menighetsblad

3´13

Årgang 59

• Ny diakonimedarbeider: Claire er klar!

Side 3

• Er Gud mor eller far?

Side 6

• Visste du at vi eier en aldersbolig?

Side 8

Kampen menighet

• Åpent fellesskap • Levende Kristustro • Glad tjeneste

Foto: Magnus A.Thorup

Kom, bli med!

Kampenspeiderne startet det nye semesteret med kanotur på Lutsivannet. Nye speidere er velkommen!

Mer om det som skjer i kirka i høst finner du på side 13 og 14.

Guds tanker

Tekst: Silje Barkved

2 Et nytt skoleår er såvidt i gang. Det er mye som begynner nå. Mange innstiller seg på å komme i oppstartsmodus etter som merferien. Jeg har brukt deler av min sommer på noe ganske annet enn begynnelser, jeg har vært kirketjener ved begravelser i Sandnes. Jeg har observert mange gravfølger som har fulgt en av sine kjære til graven, og jeg har hørt liv som har blitt opp summert og minnet når de har nådd sin ende. Det har vært en fin sommerjobb, jeg har kommet nær det triste, men og sett hvor mye et menneske betyr og er for de rundt seg.

Jeg lærte mye, og oppdaget en del ting jeg ikke har tenkt over før. Arbeidsdagen begynte med å rydde og vaske i kapel let. Mens begravelsesbyrået pyntet med blomstene som var kommet, og la klar programheftene begynte jeg å danne meg et bilde av hvordan denne begravelsen kom til å være. Var det mange eller få blomster, hva sto på sløyfene, hvor mange pro gramark var det?

Ny begynnelse. Foto: www.stock.xchng/engelboel

Det ble tydelig for meg at i denne ufullkomne verden får noen mer oppmerksomhet enn andre. Ressursene man har tilgang til er forskjellige. Vi har forskjellig helse og funksjons nivå, vi er født på forskjellige steder med helt ulike utgangs punkt. Plutselig forsto jeg noe av poenget med begravelsesli turgien. Det ligger en dyp sannhet i nettopp dette, at det er en likhet som går igjen i seremoniene. En av begravelsesagentene sa til meg at: «Man må aldri si ’bare’ når man snakker om menneskers liv». For om man har levd stille eller stort, så har man levd. Albert Einstein skal en gang ha sagt «I want to know God’s thoughts, the rest are details». Det er et spennende sitat fra forskeren som brukte mye av sin karriere på å studere lyset. Fra å ha tenkt på slutten vil jeg gå tilbake til starten, til skapel sen, og begynne dette semesteret med et sitat fra Salme 139:

Kampen menighetsblad

I redaksjonen:

Beate Eckhoff Dagestad (redaktør,) Jon Skarpeid, Liv Ingunn Salomonsen

Grafisk produksjon:

Omega trykk - Stavanger

Kontakt:

[email protected] Tlf: 995 68 611 Lyst å bidra? Vi tar i mot idéer, stoff eller nye redaksjonsmedlemmer.

Frist for innlevering til neste nummer: 7. november «Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget. Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.

Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.

Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.

Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg, summen av dem er ufattelig!» Som en påminnelse om at vi alle er Guds barn, skapt til å leve i håpet om en evighet i Guds kjærlighet.

Ny medarbeider:

Claire er klar

Tekst & foto: Beate E. Dagestad

– Her blir det gøy å holde på. Kanskje skal jeg ta med noen bøn netyper fra England? Den nye dia konimedarbeideren i Kampen har mange idèer med fra sitt tidligere hjemland.

Claire Gouldthorp (30) flyttet til Norge for omtrent ett år siden, men har ingen problemer med norsken. – I begynnel sen ble jeg så trøtt! Jeg holdt på å sovne hos svigerforeldrene mine, ler hun, – fordi jeg anstrengte meg sånn for å forstå og følge med. I sommer har hun vært travel opptatt med å pusse opp kolonihagehytta på Ei ganes, bare et steinkast unna leiligheten i blokkene i Misjonsveien. Nå er hun klar for jobb som ligger enda nærmere! Fra august er hun i en 30% stilling som diakonimedarbeider i menigheten vår.

Prest

Claire har imidlertid langt mer å by på en grønne fingre. Hun er utdannet prest, og har jobbet i en liten bymenig het i Sheffield i tre år. – Der var det mange fattige. Folk bodde dårlig, det var stor arbeidsløs het og mange problemer, forteller hun. Men de 20 aktive kirkemedlemmene fikk til utrolige ting: barneklubb, drop in café, og to ganger i uka fullt måltid for de eldre. – Noe av det vi gjorde som jeg likte best var å lage et slags «åndelig rom», der de som gikk inn kunne gå til ulike stasjoner og se eller føle på ting, noe som stimulerte til refleksjon og ettertanke. – Jeg tenker at folk ikke er kristne først og fremst fordi de har vært overbevist av argumenter, men fordi de har kjent Gud inni seg. De har følt noe, sier Claire. – Og da må vi finne måter å hjelpe folk å kjenne Gud.

Sang

Det var United Reform Church hun jobbet for i England, et kirke samfunn som har røtter tilbake til reformasjonen. -Jeg ser at den har mye til felles med den norske luth erske kriken, sier Claire, som gleder seg til å jobbe innen kirken igjen. Hun får helt sikkert bruk for sine håndarbeidsferdigheter, og kan skje blir det både scrapbooking og decopage i menighetssalen i høst? Mye tyder på at det helt sikkert blir sang, for Claire elsker å synge. – Jeg har alltid vært med i et kor, fortel ler hun og viser opptak av glad korsang på mobilen. -Denne diri genten er fantastisk, skryter Claire. – Navnet er Val Regan, og hun kommer til Norge i høst, vi arrangerer workshop på Kampen skole 19.oktober, alle kan bli med, så følg med på oppslag!

Claire i kolonihagen

3

4

Er Gud far eller mor?

Tekst: Mette Bagge

I senere tid har det ofte kommet kritikk mot det kristne gudsbildet, der Gud kalles far, herre, konge osv. Kvinner har kritisert at mannen og mannlige egen skaper har hatt en selvfølgelig lederplass i samfunnet og også i oppfatningen av Gud. Det kan være nyttig å stille spørs mål ved «selvfølgelige» sannheter. Det er likevel ikke sikkert at løsningen er å avskaffe dem.

Det er langt fra noen selvfølge i reli gionenes verden å kunne kalle den hel lige Gud for far. Betegnelsen er sjelden i Det gamle testamentet (GT), men brukes i Det nye. Jesus kalte Gud for Far og lærte disiplene bønnen Vår Far (Fader Vår). Mange hevder at den «maskuline» Gud er en krigergud, at svært mange mennesker har vonde minner om sin jordiske far, og at ordet dermed ikke innbyr til tillit og fortrolighet. Skulle vi ikke heller kalle Gud Mor?

Nå tror jeg egentlig ikke at vi ville løse problemet med det. Mange kvinne lige guddommer i religionenes verden er grusomme og krigerske. Og de siste årene er det kommet fram at ikke bare fedre, men også mødre kan være vonde å leve sammen med.

Hvorfor alltid en mann?

I år er det 100 år siden kvinnene i Norge fikk stemmerett. Og der med var et stort skritt tatt på veien til likestilling. Dette feires over hele landet gjennom 2013. I den offentlige historieskrivingen har kvinner stort sett vært usynlige og bare sjelden hatt en fremtredende plass. Til og med gudsbildet vårt preges av det maskuline – eller? Les hva Mette Bagge skriver om dette her på siden. Bibelen har beretnin ger om mange modige menn, men også kvinner! I anledning jubileet retter vi fokus på noen av dem på de neste sidene.

stemmerettsjubileet.no

Red.

Mer historie finner du på nettsiden Bellona, eksempel på kvinnelig krigersk Gud. Foto: Architect of the Capitol /wikkicommons

Men vi kan spørre: Hva slags far er Gud? Ordet « Far» i Bibelen betegner en som har ansvar for familien, som har som oppgave å sikre barnas rett og gi dem det de trenger. Når Gud omtales som hersker og konge, var dette men neskelige uttrykk for hans storhet og makt. En konge skulle beskytter folket. I GT finner vi håpet om en fredskonge som gi folket varig fred. Jesu fortelling om den fortapte sønn i Lukasevangeliet viser Gud som en far som gir sitt barn frihet til å velge sin egen vei, og som tar imot ham når han kommer hjem etter å ha forspilt sin arv. Paulus omtaler Gud som far flere steder, f.eks i Romerbrevet 8, 15: Dere har ikke

fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper «Abba, Far!»

Men Gud skildres også med det vi kan kalle kvinnelige egenskaper. Dette er noe en er blitt mer oppmerksom på i senere år. Bibelen er rik og har mange bilder, fortellinger og uttrykk. Ikke alle ser alt, forskjellige epoker i kirkehis torien har lagt vekt på ulike sider av bibelens rike innhold. Nå er kvinne motivet i fokus. Også dette finner støtte i Bibelen. Guds «morsside» er ikke så fremtredende som farssiden, men er der tydelig: Du dro meg fram fra mors liv, du gjorde meg trygg ved hennes bryst står det i salme 22 (v.10) Her kan vi se for oss Gud som jordmor! Salme 131: Min sjel er stille og rolig som et lite barn hos sin mor . Jesaja 66, 13: Som moren trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere. Jfr salme 71,6 og 27,10 Jesus sammenliknet seg en gang med en høne som ville samle kyllingene un der vingene sine (Matteus 23,37) Disse uttrykkene kan ha vært over sett og glemt, men er nå blitt viktige. Kanskje kan vi også si at når Gud skap te mennesket i sitt bilde …til mann og kvinne , så rommer hans vesen både det vi forbinder med mannlig og kvinne-

Eksempel på kvinnelig gudsbilde fra Tyrkia.

Foto: Noumenon/wikkicommons lig. Men vi skal aldri glemme at Gud er større enn begge disse kategoriene! For mange som har hatt et dårlig forhold til sin egen menneskelige far, har det vært en trøst nettopp at Gud er en annen slags far, en som ikke svikter sitt barn.

Jesus sammelignet seg med en hønemor i Matt. 13,37. Foto hentet fra stock.xchng.

5

Kvinneskikkelser i Bibelen

Tekst: Jon Skarpeid

6

Modige, vakre, stolte og slu. Eller beskjedne, lyt tende og tjenestevillige. Bibelens kvinner finnes i alle varianter. Her er mange spennende fortel linger å ta av for den som har lyst å bli mer kjent med dem.

Debora - profet

Debora ble født rundt 1200 f.kr. Dette var i dommerti den, etter at Moses hadde brakt israelittene tilbake til Israel og før de fikk konger. Under denne tiden vendte israelittene seg vekk fra Gud, angret før de vendte seg vekk igjen. Dette gjentok seg flere ganger. De viktigste personene i perioden var dommerne, og Debora var den fjerde i rekken. Hun var en karismatisk leder og profeterte om hvordan isra elittene skulle få seier over kanaaneerne. Siden var det fred i 40 år. Mest kjent er hun for Debora-kvadet, et

Debora – medaljeportrett, Italia ca 1553

av de eldste eksemplene på hebraisk poesi. Vers 5 lyder: ”Fjellene smeltet for Herren, han fra Sinai, for Herren, Israels Gud”. Grunnleggeren av vitenskapen om hvordan stoff og væsker oppfører seg når de blir tilført kraft, viste til dette verset i Bibelen. Alt vil til slutt smelte om det tilføres tilstrekkelig kraft. Debora-nummer som brukes i denne vitenskapen, reologi, er oppkalt etter henne. Hele kvadet kan leses i kapittel 5 i Dommernes bok i Det gamle testamentet.

Ester – kastet lodd

Ester var jøde og dronning til perserkongen Xerxes (486-465 f.Kr.). En av kon gens mest betrodde, Haman, fikk ordnet et dekret om at alle jøder i riket skulle drepes og plyndres på samme dag. Faren til Ester fikk meddelt henne dette og at hun var den eneste som kunne gjøre noe. Dronning Ester gikk derfor inn til kongens indre slottsgård, vel vitende om at hun risikerte livet. For den som trådde inn i kongens indre slottsgård uten å være innkalt gjaldt døden, eller om man var heldig, kongens nåde. Kongen rettet gullsep teret sitt mot henne og ba henne ønske seg noe. Ester ønsket seg en fest med kon gen og Haman, og da fikk hun enda et ønske og ba om enda en fest. Da hun fikk sitt tredje ønske ba hun om sitt og sitt folks liv. Haman falt for eget grep, og kongen gav jødene rett til å forsvare seg om de ble angrepet. De greide seg og minne om Ester feires i den jødiske høy tiden Purim hvor hele boka som er oppkalt etter henne leses opp.

Ei jente – ‘våknet’

I Det nye testamentet får vi høre om ei jente som var svært syk og døde. Men Jesus sa at hun bare sover. ”Barnet mitt, stå opp!”, sa han. Da fikk hun livspusten tilbake. Vi får ikke vite navnet hen nes, bare at hun var den eneste datteren til Jairus, en av synagogeforstanderne. Slik er det andre ganger også. Kvinnen Jesus møtte ved brønnen var Samaritaner, men vi vet ikke navnet hen nes.

Johanna – støttespiller og disippel

Vi setter ofte likhetstegn mellom disipler og apostler, men dette er ikke opplagt. I Lukasevangeliet går det fram

Jesus vekker opp Jairus datter

at Jesus hadde kvinnelige disipler. En av disse var Jo hanna, gift med Kusa som var forvalter hos Herodes. Med det de eide hjalp hun og andre Jesus og følgesven nene. Dette fortsatte i urkir ken. Kristne sammenkomster og gudstjenester skjedde gjerne hjemme hos mer vel havende menighetslemmer, menn og kvinner, som stilte lokaler og forgårder til dispo sisjon.

Jomfru Maria – få ord

Jomfru Maria er den viktig ste kvinnen i Bibelen. Det står om henne både i evange liene og i Apostlenes gjernin ger. Vi møter henne før Jesus blir født, hun oppdrar ham, oppsøker ham under hans forkynnervirksomhet, er ved korset og ved Kristi him melfart. Selv om det står mye om henne er det nesten på fallende at hun bare er sitert ved tre anledninger. Den ene gangen er da Jesus som tolv åring kommer bort da de er i Jerusalem for å besøke tem plet. ”Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss?” Hun og Josef forstår ikke hans svar. Den andre gangen er når hun snakker til Jesus i bryllupet i Kana og ber tje nestefolkene om å gjøre det han sier. Den siste gangen som er den første kronolo gisk, er forut for fødselen. Hun forstår ikke helt Gabri els budskap, men da engelen har svart henne sier hun: ”Se, jeg er Herrens tjeneste kvinne”. Etterpå drar hun til Elisabet som skulle bli mor til døperen Johannes. Der kom Jomfru Maria med sin lovsang. Den er lengre enn de andre sitatene til sammen og begynner slik: ”Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser” (Luk 1,46-47). Kan skje kan lærdommen være at handling er viktigere enn ord og at ord skal ha mening? Vi anbefaler å lese hele Marias lovsang og sammenlikne den med Debora-kvadet. 7

Muntert bak betongen

Tekst og foto: Beate E Dagestad 8

Utenpå er det grå og kjedelig betong. En hvil ken som helst høyblokk? Langt i fra!

Presteveien nr 12 og nr 16 utgjør Menighetenes alder senter, som Kampen menig het eier sammen med 5 an dre menigheter i byen. Her bor det for tiden ca 80 eldre, i små praktiske leiligheter.

Briljant

– Det er briljant å bo her, sier Marit Prøis, som serverer nystekte vafler på sin innglas serte veranda.

– Se, dette blir som et ek stra rom, tenk, jeg fikk plass til alt jeg hadde da jeg flyttet hit for fire år siden. Hun skryter av at beboerne kan leie selskapslokale i første etasje for en rimelig penge, – der feiret jeg 80-årsdagen min, så er det to hybler, med bad og kjøkken, vi kan leie for en 50-lapp dersom vi får besøk utenbys fra. Vi skjønner raskt at dette ikke er noen hvilken som helst høyblokk. Her er mange og gode fasiliteter for den som er eldre og ikke kan stelle et stort hus selv.

– Dette er min beste venn, sier Marit og klapper på lok ket til søppelsjakten i det hun viser vei for å vise fram felles vaskerom med maskin og tørketrommel som står til disposisjon i hver etasje. De som vil kan bestille middag fra sykehjemmets kjøkken. Og i første etasje er det frisør og fotpleie.

Nyfrisert

– Det er så deilig, sier Margaret Hovland og vifter med bare tær. I stolen ved siden av sitter Laura Meling, med nyfriserte grå krøller. Latteren sitter løst hos de to damene. – Det er fantas tisk her, for det er noe å gå på hver eneste dag, skryter Margaret, hun kom flyttende for 10 måneder siden. Mens Laura har vært her lengst. Først som ansatt i 10 år, og i de siste 10 har hun bodd i en av leilighetene. Så har de jo muligens byens beste utsikt. Fra sine stuer kan de se helt til Kvitsøy, og på den andre siden til Hidlefjorden, Tau og alle fjellene.

Få menn

– Det er veldig mange høner i kurven her? For mange kanskje? Jeg spør en av de få herrene som bor i høy blokken. Kurt Sørensen, i 10.etasje, opprinnelig dansk, har bodd her i et drøyt år. -Å nei, humrer han, det kan ikke bli for mange damer. Og ingen må tro at det nød vendigvis er stille og kjedelig med tilårskomne beboere. Her er så kjekt og sosialt. Bingo for eksempel, som beboerforeningen arrangerer. Kurt er enig med Marit i at det i grunnen er opp til den enkelte, om en vil være iso lert og ensom, eller aktiv og sosial. Så forsvinner han inn i leiligheten sin for å finne fram kjole og hvitt, i kveld er det galla i losjen.

– Gir det en trygghet å bo vegg i vegg med syke hjemmet? På en måte, men beboerne i aldersboligene har ingen automatisk rett på helsehjelp derfra, de må gå gjennom vanlige offentlige kanaler. -Men vi kan være med på alle tilbudene som er der, forteller Marit. Andakt om fredagene og forskjellige underholdningsarrangement. – Om vinteren trenger vi ikke gå ut engang, legger hun til, - for det er en korri dor mellom bygningene!

Endestasjon

Det siste året har tre av Marits naboer falt fra. Og jeg spør rett ut: Opplever du dette som en endesta sjon? Marit svarer poetisk – Jeg er klar til å seile inn i forventningen. Tanken på å dø plager henne ikke for hun er trygg på at dagene hennes ble tilmålt da hun lå i sin mors liv. Marit fortsetter: – Nei, jeg synes ikke det at det bor mange eldre på samme sted preger bomiljøet. Hvis jeg får være her til jeg reiser, så er jeg heldig!

Kurt Sørensen, trives blant damene i høyblokken.

Laura Meling (t.v.) med nye krøller, og Margaret Hoveland.

Marit Prøis på nyrenovert glassveranda. Dessverre må en del av arbeidet gjøres på nytt for å få det brannsikkert.

Oppslag i heisen. Stadig noe å være med på! Ikke kjedelig! Glimt av «lavblokka» bak.

Menighetenes alderssenter

• Ligger vegg i vegg med Tasta sykehjem • 70 leiligheter på ca 64 kvm i høyblokk og lavblokk • Nedre aldersgrense er 60 år • Eies av menighetene: Kampen, Tasta, Tjensvoll, St. Johannes, St. Petri og Domkirken. Søkere fra disse prioriteres.

• Kampen menighet har for tiden to representanter i styret.

Vil du vite mer?

Se: tasta-sykehjem.no

Her ser vi til Kvitsøy. Vaktmester Norvald Berg skal pusse opp flere leiligheter.

9

SNuBLEStEIN

Tekst: Misjonshøgskolen

14 små steiner til minne om jøder som ble et offer for Holocaust un der 2.verdenskrig, felles ned i bak ken rundt om i Stavanger. En av disse snublesteinene finner du så å si rett utenfor kirkedøra.

Det er lagt ned en såkalt «snublestein» ved inngangen til alléen som leder opp til Misjonshøgskolen fra Seehusens gate, ved hovedadministrasjonen til NMS.

Den forgylte kvadratiske steinen gjel der Karl Jacques Ajzenberg, jøde med polsk-russisk bakgrunn, som arbeidet som lærer ved Misjonsskolen. Han var født i 3.5.1911, ble arrestert av norsk politi og deportert til Tyskland i 1942, men overlevde Jaworzno, en av under leirene ved Auschwitz.

Masteroppgave

Kjersti Dybvig har blant annet skrevet dette om ham i en masteroppgave ved UiS om «Folkemordet i Rogaland» (2011, s.42f): I Stavanger fikk Karl Ajzenberg jobb som språklærer på Misjonsskolen, da han behersket både spansk, tysk, fransk og hebraisk, samt litt russisk og polsk. Sommeren 1935 avtjente han verneplikten i Madlaleiren, og for å få arbeidstillatelse tok han voksendåp i St. Petri kirke i 1939 med navnet Karl Jacques Jørstad. I mai 1940 giftet han seg med en stuepike som var innlagt på Dale Asyl med tuberkulose. Hun døde i september 1941. Da krigen kom hadde han meldt seg til det Civile Luftvern og ble vaktsjef her. Men etter hvert be gynte problemene. Det startet med at svogeren meldte ham til politiet, da han mente at det måtte være noe galt med identiteten hans og innreisen til Norge. Hva som var motivene for denne an meldelsen er uklart, men det førte i hvert fall til full tilståelse fra Ajzenbergs side. Så i oktober 1940 ble han dømt til fengsel i fem måneder for å ha kommet inn i landet på falske premisser. Men, han slapp ikke ut etter fem måneder, for nå skulle identiteten hans kartleg ges av myndighetene. Han satt fengslet i Stavanger til konen døde, og ble så sendt til Oslo.

Les mer

14 snublesteiner er plassert ved syv ulike adresser i Stavanger. Senere i høst skal det være en offisiell mar kering. Prosjektet er i samarbeid med Jødisk museum i Oslo, og siden starten er snublesteinene blitt overført til andre land som Un garn, Østerrike, Belgia, Nederland, Italia, Polen, Tsjekkia og Ukraina. I 2012 var det lagt ned til sammen 31 000 minnesteiner i disse lan dene. Les mer på Stavanger kom mune sin nettside.

10

En forgylt minneplate på 10x10 cm. Du ser snublesteinen på fortauet mellom Kampen kirke og NMS. Foto Karina Sanni

SIDE Fargelegg Adam og Eva i Edens hage!

Prikk til prikk

Tegn en strek fra 1 til 2 og så videre. Hva skjuler seg her?

Fargelegg

Tegning: Asbjørn Tønnesen

Finn fem feil

De to bildene er nesten like. Finner du de fem feilene på bildet til høyre?

n e t t S P R E L L .no

– Musikkvideoer – Tegnefilmer – BARNAS-konkurranser

Søndagsskolens nettside for barn!

Tegning: Asbjørn Tønnesen 14 blader + DVD + CD = kun 365,- nr.7

Oppdrag: Umulig?

(privatabonnement hjem i posten) Gruppeabonnement kun 189,- pr barn Dagens ord: Sammen med Gud Fra CD-en Sanden Me

Propell

06 Kom til meg Jentegruppa Se nna Muren

Solist: Mathea C T: Britt-Venk M: Melinda E.

Seven Song

02 Himmel o

Solister Walderhaug T/M: Runar B Henning Kalvøy Vokalproduksjo Trommer SØNDAG SSKOLEN N Løver

Det er gull

Productions 2011

08 Skatteskrin

T/M: Tore Fra CD-en Lynor as 2 Thomassen 005

en

Manus: Od d Ketil Sæbø

ven

eline Løv , 1/0 Studios, n: Runar Bang er

ver livet

yren og Kr istian Dag Oslo

Forteller

: Harald Sto

10 God tid Anita N.

Stang

T: Karin K. M ltenberg

Gjerlaug, eland K aufman,

Gitarer Manvik O: Hildegunn Ga Kristian Kvalvaag, Bratsj: Tarjei Ny rnes Reigstad r. av komp: Tekniker (v Gjelstad Gunder sen, Make Music okal): Vegard Scho SØNDAG AS T/M: Hans In Programmer Gitar: Hans Inge F SØNDAG ge Fager ing/teknik vik agervik SSKOLEN N ORGE 2012

Rebecca Manvik

anvik og Mer ete F. Arnevå Jesus og Tomas,

Jakten på d stille stemm en en En Bestill

på www.so

SSKOLEN N

12 Aria (utdrag) Liv-Benedicte

w, ORGE 2012 Fiolin: Hallvard fra CD-en

Aria

14 Tomas sang Elias Songe Bjørneboe

Bjørneboe Sæbø te Bjør neboe neboe 2009

og barn fra Tromøya

NORGE 20 www.sonda

12 gsskolen.no

www.tarnage

ntene.no

ppdrag!

-C

Paradisbukta ndagsskolen side 2

Teknik Postpr er voice:

tudio Staffe Vegard Sch

Illustratør

ow, Make M ldts bbavis .no

15. april • 2012 ssum

Grafisk desig CD tr ykk

Kanako & Y

n: Produsent:

: Dicentia usic AS Camilla H oholm © og SØ Odd Ketil S NDAGSSKO LEN æbø LUKAS

Jakten på d stille stemmen en

SUKAI LINNEA Bestill på [email protected] eller på telefon 22 08 71 00 En Forteller v.

fra Jesu li Harald Stolten Vera Tatar Den g Rikke Fjeld J Raymond Gaus Erik Ødegaa gjet -D ilmfortell berg Tegnere: nesen, Asbjørn Tøn ansen, rd VD inger Sønda 14 blader + D ode Bestill på bar Animasjo Christoffer Alve, CirkA Film Produsen t innlesin en Arnevåg g: Merete Føy DVD-try Dicentia kking: Tegneser iemanus/ produsen Runar Bang og © Norsk PB 6552 Ettersta Søndagssk oleforbund 20 d, 0606 OSLO 11 Bestilling a v DVD: butikk@sonda gsskole.no

Bli abonnent på gsskolens barn ett hjem i pos nas@sondags skole.no

ten.

Den g ode En -DVD fra En -DVD fra NSSF S02 11 © 2011 SØNDAGSSKOLEN NORGE S0112 © 2012 MAR TIN Den gode

tarnagentene.no

Tårnagentenes eget nettsted!

11

Siden sist

8.sept ble de nye konfirmantene presentert for menigheten. Nå er de i våre bønner!

Skapelsen var tema på høstens første søndagsskole Foto: Trine Osen Lande.

12

Glimt fra Vandrernes kanotur på Lutsivannet en varm augusthelg Foto: Magnus Akre Thorup.

Torsdag 7. november kl. 19.00

«Fakkeltog for forfulgte kristne» i Stavanger

Oppmøte ved Domkirken kl. 18.45

Gjestetalere:

Dr. Jany Haddad (Syria) Knut Vollebæk

Arr: Stefanusalliansen, KiA og Åpne Dører i samarbeid med mange menigheter i Rogaland

trassig kveld i Kampen!

Død og tro kan drepe troen, men på sikt kanskje gjøre den sterkere? I sangene mine finnes det snev av håp, sier Randi Tytingvåg, som synger i kirka i september. – Hold av kvelden oppfordrer Elise Fintland i arrange mentskomiteen. – Vi har invitert to som har opplevd smertefulle tap, og de vil dele sine tanker med oss .

Randi er høygravid, men har opplevd å miste sitt ufødte barn, det var en tøff og lang prosess å bear beide. Det hun har vært gjennom har satt sitt preg på «Lights Out», hennes siste album som forøvrig har fått strålende kritikker i inn- og utland. Den andre gjesten er Terje Torkelsen. Hans sønn tok sitt eget liv, bare 23 år gammel. Siden ga Torkelsen ut boka «Sangen etter dine sko», en beretning om sorg og livstro. Overskriften for kvelden i Kampen kirke er «Trass og tro – vårt møte med motgang og prøvelser». – Det de to gjestene våre har vært gjennom er emner det egentlig har vært litt tabu å snakke om, sier Elise, men 26.september gjør vi det. I Kampen kirke kl 19.30.

Kampen misjonsforening en del av verden

Velkommen til møter tirsdager i høst: 8.okt 12.nov 10.des

Kl 11-13 i kirkestuen

Glimt fra døvesenteret i Kina.

Andakt, samtale og informasjon fra den verdensvide kirke.

Ta med mat og kopp, så spiser vi formiddagsmat sammen

Hør Randi Tytingvåg i Kampen 26.sept Foto: Marie von Krogh

13

MENIGHEtSKALENDEREN

22. september – 24. november

18.s.i treen.tiden

Søndag 22.09 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Asbjørn Salthe Og Arne Bjerkreim. Stavanger Vocal ensemble deltar. Søndagsskole Onsdag 25.09 kl. 11.00 Hyggetreff i Kirkestuen. Torsdag 26.09 kl 19.30 Menighetskveld med tema « I trass og tro». Foredrag ved Terje Torkelsen. Sang av Randi Tytingsvåg. Entre Kr. 100.

19.s.i treen.tiden

Søndag 29.09 kl. 11.00 Gudstjeneste med nattverd v/Asbjørn Salthe og Kjell Bjarne Svanes.

Søndagsskole

20.s.i treen.tiden

Søndag 06.10 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Tormod Wasbø og Kjell Bjarne Svanes.

Tirsdag 08.10 kl. 11.00 Møte i kampen misjonsforening

21.s.i treen.tiden

Søndag 13.10 kl. 11.00 Gudstjeneste med nattverd v/Asbjørn Salthe Lørdag 19.10 kl. 10.00 Sytreff i Menighetssalen

22.s.i treen.tiden

Søndag 20.10 kl. 11.00 Skaperverkets dag. Minimesse med dåp v/Anne Lise Ådnøy og Kjell Bjarne Svanes. Utdeling av 4-årsbok.

Torsdag 24.10 kl. 19.00 Menighetskveld med Geir Sverre Braut. Fri entre.

Bots-og bønnedag

Søndag 27.10 kl. 11.00 Gudstjeneste v/Asbjørn Salthe og Arne Bjerkreim. Søndagsskole.

Lørdag 02.11 kl. 10.00 Sytreff i Menighetssalen

Allehelgensdag

Søndag 03.11 kl. 11.00 Gudstjeneste med dåp og nattverd v/Asbjørn Salthe. Søndagsskole.

25.s.i treen.tiden

Søndag 10.11 kl. 11.00 Fellesgudstjeneste med Stavanger Internatio nal Church med nattverd v/Asbjørn Salthe, Vidar Bakke og Kjell Bjarne Svanes. Søndagsskole. Tirsdag 12.11 kl. 11.00 Møte i Kampen misjonsforening

26.s.i treen.tiden

Søndag 17.11 kl. 11.00 Minimesse med dåp og nattverd v/vikar. Søndagsskole.

Lørdag 23.11 kl. 10.00 Sytreff i Menighetssalen

Kristi kongedag

Søndag 24.11 kl. 10.30 Gudstjeneste med nattverd v/Asbjørn Salthe og Arne Bjerkreim. Søndagsskole.

Faste ting å være med på i høst

0-1 år Babysang

Torsdag kl 10.00-11.30

Ta med matpakke og teppe Kontakt: Beate Dagestad tlf 995 68 611 0-12 år Søndagsskole Søndag kl 11.00. Vi møtes i kirken først. Sprell levende opplegg! Du som er under 4 år tar med en voksen.

Kontakt: Beate Dagestad tlf 995 686 11 9 -18 Speider

Tirsdag kl 18.00 – 19.30

Stifinnere (fra 4.klasse) og Vandrere (fra 6.klasse) Kontakt: Aslaug E.Janssen tlf 482 79 177 0-100 Symaskinen Lørdag 10.00-13.00. Sytreff. Ta med symaskin og ditt eget syprosjekt. Vi hjelper hverandre.

Kontakt: Kristin Espeset tlf 971 52 914 60 + Åpen kirkestue Onsdag kl 11.00 Kaffe/te, enkel servering, andakt Kontakt: Marit Prøis tlf 51 53 50 53

MENIGHEtSKALENDEREN

22. september – 24. november Livets gang

Døpte

Charlotte Dybvik Apeland Olaus Dybvik Apeland Tobias Thorbjørnsen Dybdahl Aurora Hodnelid Goa Hermine Caspara Salvesen Domkirke Ellinor Bekkeheien Kaada Oliver Solberg Mia Helene Nårstad Jone Solstrand Camilla Fagerheim Annabelle Galain Astrid Havrevoll 16.06.2013 Tasta kirke 16.06.2013 Tasta kirke 16.06.2013 Stokka kirke 30.06.2013 Vardeneset kirke 30.06.2013 Kristiansand 14.07.2013 Utstein kloster 28.07.2013 Nordlyskatedralen, Alta 04.08.2013 Jørstad kyrkje 04.08.2013 Florø kirke 11.08.2013 Kampen kirke 25.08.2013 Kampen kirke 25.08.2013 Suldal kyrkje

Døde

Inge Dagsland Bjarne Selvikvåg Trygve Jensen Haldis Rage Leif Sigurd Lillesund Peder Birger Lea 30.05.2013 27.06.2013 01.07.2013 16.07.2013 27.07.2013 14.08.2013

Velkommen til spennende temakveld i Kampen kirke:

I trass og tro – vårt møte med motgang og prøvelser

torsdag 26.sept kl 19.30

Gjester: • terje torkelsen • Randi tytingvåg (sang) Entrè kr 100,-

Kontakt oss i Kampen menighet!

Ole Hellebust - daglig leder Tlf: 51 50 24 12/ 920 54 860 Epost: [email protected]

Trine Osen Lande - formann menighetsråd Tlf: 51 53 05 58/905 15 768 Epost: [email protected]

Asbjørn Salthe - sogneprest Tlf: 51 50 24 13/ 924 42 220 Epost: [email protected]

Kåre Steinnes - kantor Tlf: 51 50 24 15/ 916 84 651 Epost: [email protected]

Ivar Schmidt Johannesen - vaktmester/kirketjener Tlf : 51 50 24 17/913 28 247 Epost: [email protected]

Beate Dagestad - B&U medarbeider (deltid, vikar) Tlf: 51 50 24 14/99 56 86 11 Epost: [email protected]

Claire Gouldthorp - diakonimedarbeider Tlf: 51 50 24 16/466 28 725 Epost: [email protected] Kampen kirke Seehusensgt 47, pb 201, 4001 Stavanger. Tlf 51 50 24 10 Epost: [email protected] Nettside: www.kampenmenighet.no

15

Sytreff i Kampen!

Liker du å sy? Ta med symaskin, skjøteledning, ditt eget sy-prosjekt og matpakke.

Vi møtes lørdagene 19.okt, 2.nov og 23.nov kl 10.00-13.00

3201 07 20493

Gave til Kampen Menighet

Kampen kirke 24. oktober kl. 19.00

Er det helse i frelse? Er det frelse i helse?

”Livssyn og helse – kan det være en sammenheng?”



Foredrag ved Geir Sverre Braut Geir Sverre Braut er lege og spesialist i samfunnsmedisin. Han har bl.a. vært assisterende direktør i Statens helsetil syn, og er en populær foredragsholder.



Fri entré

Kampen Menighet Postboks 201 4001 Stavanger

3201 07 20493