Transcript Gatelangs nr. 1

Gatelangs.
Natteravnene . Gatelangs siden 1990.
Nummer 1 - mars 2010 - 9. årgang
RAVNING
SOM INTEGRERING
GODHET
SOM VAREMERKE
UNGDOMSMAGNETEN
TVIBIT I TROMSØ
Annonser
2 Gatelangs. 01-2010
www.natteravnene.no
Gatelangs.
ANSVARLIG REDAKTØR:
Lars Norbom
Natteravnene
[email protected] //
REDAKTØR:
Maja Sørlundsengen
[email protected]
DESIGN OG PRE-PRESS:
Vinceweb.no - Tlf 936 03 327
Per Frederiksen
God vandring.
TRYKK:
Zoom Grafisk, Drammen
ANNONSER:
Norske Publikasjoner as
Telefon: 22 90 71 90
BESØKSADRESSE:
Storgata 28, 0184 OSLO
www.natteravnene.no
POSTADRESSE:
Natteravnene Oslo,
Pb 9402 Grønland,
0135 OSLO //
23 00 21 20 //
[email protected] //
www.natteravnene.no //
Forsidefoto: XXXXXXXXXXX
Trykksak
241
501
Zoom Grafisk, Drammen,
har rett til å benytte svanemerket
på sine trykte produkter.
www.natteravnene.no
Gatelangs. 01-2010
3
Innhold
Natteravning som integrering
Narkotika - kriminelt eller legalt?
Tvedestrand åpnet frivilligsentral
Godhet som varemerke
Kryssord
Ungdomsmagneten
Natteravnskolen, del 2
Å lære livet
6
8
10
15
22
27
30
32
Neste Gatelangs.
kommer i juni.
4 Gatelangs. 01-2010
www.natteravnene.no
Søker frivillige i Båtsfjord
Har du fire ledige timer i måneden, og ønsker å gjøre noe for lokalsamfunnet i Båtsfjord, vil Frivillighetssentralen gjerne i kontakt med deg. I
forbindelse med et informasjonsmøte i januar om narkotikaproblemet i
kommunen, var det flere som meldte seg på til Natteravnstjeneste.
Gruppen trenger imidlertid å vokse til å bli flere, så ikke nød med å ta
kontakt. Frivilligsentralen kan kontaktes på telefon 78 98 34 00.
Ålesund-ordfører
ledet ravneflokken
Ordfører Bjørn Tømmerdal gikk i spissen da rundt
30 natteravner gikk runden i Ålesund sentrum natten mellom 22. og 23. januar. Tømmerdal hadde på
forånd gått ut i media og oppfordret så mange som
mulig til å delta og lovet både pizza og kaffe.
Han var glad for at så mange hadde møtt opp:
– Jeg håper de aller fleste vil stille opp flere
ganger og ikke bare i dag. Dette er en flott måte å
vise at man bryr seg om det som skjer i Ålesund
nattestid og en fin arena og møte ungdommen
på, sier Tømmerdal.
Selv stilte han opp for å vise at byens
politikere bryr seg om de vold- og voldtektepisodene som har preget byen den siste
tiden. Han synes det er viktig at byens
befolkning nå står fram og viser hva de synes
om vold og voldtekter i Ålesund i helgene.
– Dette er vår måte å vise «muskler» på.
Byen skal være trygg for alle, sier Tømmerdal.
Ny start i Enebakk
Natteravnene i Enebakk er i gang igjen
siden fredag 5. februar. Det blir vandringer hver fredag frem til påske, og
deretter hver fredag og lørdag utover til
sommeren. Det er per i dag omlag 50
natteravner i Enebakk, men det trengs
flere synlige voksne som bryr seg.
Kontaktpersoner i Natteravnene i
Enebakk er Evy Gran og Arild Jakobsen.
De kan blant annet treffes på [email protected]
Lukt Lunta Midtnorsk Natteravnkonferanse
Lørdag 17. april er det klart for «Lukt Lunta», en konferanse for alle natteravner i
trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal. Årets konferanse har «Hvor er de voksne?» som tema. Det er Samarbeidsforumet for natteravner i Trondheim som inviterer til konferanse, og arrangørene håper temaet kan friste mange. Konferansen er
åpen for alle natteravner i Trøndelag og Møre og Romsdal, og konferansen er gratis. Bare reise og eventuell overnatting må dekkes av den enkelte deltaker. Kontakt
Marianne Bunes for mer informasjon og påmelding. Tlf. 922 83 931 / 72 84 91 91,
www.natteravnene.no
Gatelangs. 01-2010
5
Natteravning som
Å gå natteravn kan være drevet av
ulike motiver. For Nikola Sekulic er
natteravning å vise takknemlighet
overfor landet og lokalsamfunnet
som tok så godt i mot ham for 40 år
siden. For Andrei Olaru handler det
om å komme seg godt inn i det norske
samfunnet.
Tekst og foto: Maja Sørlundsengen
Andrei Olaru (21) kommer fra Romania og
har bodd i Norge i halvannet år sammen
med familien sin. Han studerer ved
Universitetet i Oslo. Annenhver helg går
han natteravn rundt i den nye hjembyen
sin - for å bli kjent med den.
– Jeg var ny i Oslo og følte trang til å bli
kjent med byen. Jeg ønsket også å treffe
flere folk og få innblikk i den norske kulturen. Derfor ble jeg natteravn, forklarer
han.
Nikola Sekulic (60) er for lengst godt
kjent i Oslo. Han kom til Norge for 40 år
6 Gatelangs. 01-2010
tilbud. Andrei hadde lenge tenkt å dra til
siden på søken etter jobb og en fremutlandet for å studere, og valgte å flytte
tidsutsikt. Det fikk han, og forteller at
etter faren sammen med moren - og kathan har hatt et bra liv i det nye hjemlanten.
det sitt. I 2003 var tiden inne for å gi noe
For Andrei bidrar natteravning også til et
tilbake.
annet viktig aspekt av inte– Jeg satt i bilen og hørte
greringen hans i det norske
tilfeldigvis at lederen for
samfunnet, nemlig å lære
Natteravnene snakke på
seg norsk.
radioen. Jeg parkerte
«Man må være
– Jeg ville lære meg språbilen og ringte til
nysgjerrig på en
Natteravnene med det
positiv måte, å ha ket så fort som mulig og bli
kjent med kulturen. Jeg
samme, sier han. Nå har
sosial energi
fant
ut at å være med i en
han gått natteravn i syv
å dele med andre.
natteravngruppe
er en god
år.
Alder spiller
sjanse til å praktisere
– Jeg går av ren og skjær
ingen rolle.»
norsk.
takknemlighet. Vi har det
Nå rusler han gatelangs i
godt i Norge, og jeg har
Oslo annenhver helg, og
blitt så glad i Oslo by. Jeg
inntrykkene er forståelig nok nye og
har adoptert den og den har adoptert
mange.
meg, skildrer han.
– Natteravning er bra for å bli kjent med
situasjoner i Oslo om natta. Det er mye
Annerledes enn hjemme
fulle folk, men det er stort sett hyggelig.
Det var Andreis far som først dro til
I hjembyen min i Romania ville det ikke
Norge etter at han fikk et fristende jobbwww.natteravnene.no
integrering
ha sett likt ut. Det er ikke kultur for å gå
ut og være fulle. Man drikker heller
hjemme. Dessuten er barene åpne til
seks om morgenen, så folk kan bli der
lengre i stedet for å måtte gå hjem klokka tre.
Han har på ingen måte latt den harde
norske vinteren hindre ham i å vandre
eller å nyte livet:
– Noe av det beste med Norge er vinteren, synes jeg. Her kan man stå på ski!
sier han med et stort smil i fjeset.
Får mye tilbake
Det var kanskje hans første befatning
med det frivillige Norge som sådde spiren til hans store engasjement. For da
Nikola kom fra tidligere Jugoslavia til
Norge, bodde han de første ukene hos
Frelsesarmeen, og er den dag i dag takknemlig for den hjelpen han fikk.
– De ga meg tak over hodet i en vanskelig situasjon. Jeg bodde med masse fulle
folk, men de var så snille mot hverandre,
www.natteravnene.no
og alt var bare hyggelig.
– Kona og jeg føler at vi er heldige i
livet. Det går bra med barna våre, vi har
jobber og Norge er et bra sted å leve. Å
drive med frivillig arbeid, er å lønne samfunnet, å gi tilbake. Det kan jo ikke være
slik at man kun hjelper til hvis man får
lønn for det. Å ta var på hverandre skal
ikke koste noe.
– Jeg har den holdningen at den som
kan bør være med å gi noe til byen sin.
Jeg mener; jeg har to ben å gå på og klarer å rusle rundt noen timer i strekk. Og
når jeg ikke skal passe barnebarna
dagen etter, så er det ikke noe som hindrer meg i å gå natteravn, sier Nikola.
Han går gjerne både fredags- og lørdagsvakt hvis barnebarna likevel ikke kan
leke med ham den helgen. Det er både
for andres del og sin egen del han går
natteravn:
– Du får en kjempegod følelse inni deg
når du står ved Østbanen og de gamle
menneskene som skal på bussen vinker
Andrei Olaru (til venstre) og Nikola
Sekulic er natteravner i Oslo, og
oppfordrer andre med utenlandsk
bakgrunn å slå følge. – Vi trenger
flere utlendinger med på laget.
Dette er en super måte å lære om
Norge på og samtidig gi noe tilbake til samfunnet, mener de.
til deg, fordi de føler seg trygge når de
ser oss. Det er hyggelig å stå der og
vinke tilbake og vite at bare dét er til
hjelp for noen.
«Yyytlendinger» ønsket
De prøver å rekruttere flere som seg selv
til natteravntjenesten.
– Hvis man sier «jææævla yyyytlending», så forstår de at det er noen likesinnede, sier Nikola lattermildt. Som
«yyyyytlendinger» selv, tror Nikola og
Andrei at det bil gagne både samfunnet
og Natteravnene at flere med utenlandsk bakgrunn går natteravn.
– Det burde være flere voksne med
utenlandsk bakgrunn som engasjerer
seg. For eksempel har asiater en helt
annen kultur hjemme enn ute blant folk.
Derfor tror jeg at foreldre til ungdom
ville hatt godt av å se hvordan ungdommer fra deres kultur oppfører seg på
byen. Jeg tror de ville fått seg en overraskelse, sier Nikola.
Gatelangs. 01-2010 7
Natteravnene
Narkotika - krimi
Bør bruk, besittelse, import og
omsetning av narkotiske stoffer være
ulovlig eller vil en avkriminalisering i
form av å redusere eller fjerne straffeforfølgelsen ha like god effekt på
bekjempelsen av misbruk?
Flere fagmiljøer tar nå til orde for avkriminalisering av narkotika. De mener det
er misbruk av strafferetten, og vil ta i
bruk andre metoder mot narkotikaen,
skriver Aftenposten. Avkriminalisering
innebærer at straffeforfølgelsen reduseres eller fjernes, men er ikke ensbetydende med legalisering. Man ønsker i
stedet at bruk og besittelse av narkotika
reguleres ved for eksempel salg via vinmonopolene eller apotekene.
Forbud og kriminalisering
Bruk, besittelse, import og omsetning av bestemte stoffer blir ulovlig.
Avkriminalisering
Straffeforfølgelsen reduseres
eller fjernes på ett eller flere forhold.
Legalisering
Et legalt marked etableres, gjerne
underlagt reguleringer.
8 Gatelangs. 01-2010
Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund
mener i følge avisen at den drastiske
satsingen på straff har vært et brutalt
og tragisk feilgrep i forhold til målet om
å bekjempe narkotikaproblemet:
Ifølge Lund har satsingen på straff hatt
svært negative konsekvenser. Den har
medført enorme kontrollutgifter som har
gått på bekostning av sosial- og helsepolitiske tiltak til forebygging og
behandling, og dessuten ført til omfattende vinningskriminalitet. Satsingen på
straff har påvirket prisnivået og dermed
lagt grunnlag for organisert kriminalitet,
nasjonalt og internasjonalt, sier han til
Aftenposten.
• I 1980 ble det anmeldt 2.000
narkotikalovbrudd, ifølge Statistisk
sentralbyrå (SSB).
• I 2009 var tallet 40.000. I 1991 sto
narkotikalovbrudd bak 21 prosent av
det totale antall straffereaksjoner. I
2008 var andelen 42 prosent.
• Rundt en tredjedel av de innsatte i
fengslene sitter der for narkotikaforbrytelser. De fleste av dem for
befatning med mindre mengder
narkotika.
Kilde: Aftenposten
Fortsatt utbredt
Flere ganger har ulike miljøer tatt til
orde for avkriminalisering av bruk og
besittelse av narkotika. Flertallet i straffelovkommisjonens siste forslag i 2002
gikk inn for det og ville i stedet satse på
sosial- og helsepolitiske tiltak. I tillegg
gikk hele kommisjonen inn for store
straffereduksjoner.
For til tross for signaler om strenge
straffer og politiforfølgelse viser undersøkelser fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) at cannabis og mari-
Mange mener at det i fremtiden vil
tvinge seg frem endringer i norsk
narkotikapolitikk, slik at bruk og
besittelse av narkotika ikke lenger
anses som kriminelt.
huana stadig er utbredt. Det fører til
avstand mellom myndighetenes og folks
rettsoppfatning.
Professor ved Institutt for kriminologi og
rettssosiologi ved Universitetet i Oslo,
Hedda Giertsen, mener det er en feilinwww.natteravnene.no
Natteravnene
nelt eller legalt?
kotika og si at man ikke synes det gjør
noe om barna dine skal begynne med
narkotika. De aller fleste er enige om at
rusmidler bør begrenses så langt som
mulig, men uenige om fremgangsmåter
og hva som bør være ulovlig og regulert.
Giertsen mener det i alle tilfeller er viktig å informere om farene ved bruk av
rusmidler, men at problematikken må
håndteres annerledes enn i dag:
– Det er ikke de dårligst stilte som skal
bære omkostningene av den strenge
kontrollpolitikken. Å kriminalisere alle
sider ved narkotikahandlinger betyr å
omgjøre et sosialt problem til et kontrollproblem og overlate det til politi og
fengsel, sier Giertsen.
Portugal først ut
Etter en lang og opphetet debatt, avkriminaliserte Portugal i 2001 bruk og
besittelse av narkotiske stoffer, inkludert heroin og kokain. Ifølge en rapport
laget av tenketanken The Cato Institute
har landet lykkes med sin strategi.
«Avkriminaliseringen i Portugal er en
suksess. Den har gjort myndighetene i
stand til å håndtere narkotikaproblemet
bedre enn mange andre vestlige land»,
sier Glenn Greenwald, forfatter av rapporten, til den britiske avisen The Times.
I rapporten heter det blant annet at
«Når folk ikke lenger frykter fengsel og
straff, er det lettere å iverksette tiltak
for dem som virkelig trenger det.»
Portugal ligger nå relativt lavt i Europa
når det gjelder unge over 15 år som har
forsøkt marihuana.
vestering å bruke økt straff i narkotikabekjempelsen.
lom myndigheter og befolkningen, sier
hun til avisen.
– Hvis vi bruker det tyngste apparatet vi
har, politi, domstol og fengsel, på handlinger som likevel begås i stor utstrekning, kan det resultere i tillitskrise mel-
Nye metoder
Mange frykter en politisk død hvis de tar
til orde for avkriminalisering. Det oppfattes som synonymt med å være for nar-
www.natteravnene.no
Antallet som rapporterer å ha prøvd narkotika noen gang i syvende til niende
klasse gikk ned fra 14,1 prosent til 10,6
prosent i perioden 2001 til 2006.
Samtidig gikk antall overdosedødsfall
ned fra ca. 400 årlig rundt årtusenskiftet
til 290 i 2006.
Gatelangs. 01-2010 9
Natteravnene
Tvedestrand
åpnet frivilligsentral
En svært så sporty Natteravn prøvde hoppskiene i den ikke altfor
store Bringsverdbakken, da Tvedestrands frivilligsentral ble offisielt
åpnet i februar. Slik gikk det.
FOTO: Anne Dehli, Tvedestrandsposten.
Tvedestrand har nå fått sin frivilligsentral. Den 6. februar
var det duket for offisiell oppstart, og En Natteravn med
hoppski på beina sørget for en spennende åpning.
Av: Anne Dehli
Verdens første hopprenn ved Kjenna sørget for spennende
underholdning. Særlig spennende var det da en av byens kjente Natteravner satte utfor. Han krasjlandet så det sang.
Lederen av sentralen, Lars Molleklev, arrangerte både hopprenn og skirenn, mens Strannakoret sang velkjente sanger.
Ordfører Jan Dukene stilte høytidelig til åpningen og hadde
laget en fin tale i forbindelse med åpningen.
– Det frivillige arbeidet har vært og er en bærebjelke i det norske samfunnet. Men den økende velferden har gjort at det er
blitt stadig vanskeligere å rekruttere nye krefter i det frivillige
arbeidet. Vi har ikke lenger tid til denne type innsats. Vi kjøper
oss ut av det. Jeg er redd for at vi mister mye hvis det frivillige
10 Gatelangs. 01-2010
arbeidet blir redusert. Hvor blir det av det sosiale? Det å gjøre
noe positivt for lokalsamfunnet sammen med andre- det å dra
i samme retning, og å føle tilhørighet, sa Dukene i sin tale.
– I Tvedestrand har vi enda mye frivillig arbeid. Vi har mange
lag og foreninger som driver frivillig innsats på alle områder.
Bare tenk dere om; sang og musikk, idrett, ungdomsarbeid på
forskjellige områder, lag og foreninger for voksne, vellag osv.
Dette er med på å knytte oss sammen og legge grunnlaget for
Tvedestrand som den kommunen vi er. Ved å åpne
Frivilligsentral tar vi et viktig skritt i å gjøre Tvedestrand til en
om mulig enda bedre kommune å bo i, fortsatte ordføreren.
– Her kan alle være med uansett alder. Man binder seg ikke til
noe fast, men en kan bidra innen det en ønsker, så mye en
ønsker. Har du litt tid til overs og ønsker å bruke den sammen
med andre, så er Frivilligsentralen plassen, forsikret han.
Det man tenker seg å drive i Tvedestrand er blant annet
besøkstjeneste, turvenner, leksehjelp, strikkekafé, hagehjelp,
småreparasjoner og snømåking.
www.natteravnene.no
Tema
1
2
3
4
Det finnes et hundretalls store og små
veldedige organisasjoner i Norge. For 80
prosent av dem er samarbeid med
næringslivet den viktigste inntektskilden
nest etter offentlig støtte. Samtidig blir
det stadig viktigere for norske bedrifter å
profilere seg som samfunnsansvarlige.
Men er engasjementet oppriktig eller er
det bare en ny måte å skaffe seg PR?
— Folk ønsker å hjelpe, og det vi kaller
«kundeopplevd godhet» er et stort konkurransefortrinn for næringslivet. Men
skal det fungere er det viktig at samarbeidet fremstår som troverdig fra begge
parter, sier Jan Olav Ryfetten. Han er
daglig leder i Stiftelsen Soria Moria, en
nøytral og uavhengig stiftelse som arbeider for bedre rammevilkår og økte inntekter til ideelle og samfunnsnyttige virksomheter.
CSR - Corporate Social Responsibility - er
stikkordet når bedriftene velger å bruke
penger på gode formål. Vi har snakket
med bedrifter, kommunikasjonseksperter
og med dem som mottar slik støtte.
Hvilke typer kampanjer blir lagt merke til
og har størst suksess? Hva får bedriftene
igjen for sine investeringer? Og hvordan
kan samspillet mellom bedrifter og organisasjoner bli enda bedre?
Godhet som varemerke
>>>
www.natteravnene.no
Gatelangs. 01-2010 15
Tema
1
2
3
4
Kan shopping red
Du har sikkert sett kampanjene i
butikken. Hvis du kjøper en spesiell
vare, støtter du samtidig en god sak.
«Kjøpsutløste donasjoner» kalles det
på fagspråket, og ekspertene tror vi
vil se stadig flere slike kampanjer.
Men noe nytt fenomen er det langt i
fra.
— Nei, historien kan føres helt tilbake til
Hjelpestikkfondet, som har delt ut millioner av kroner siden det ble stiftet i 1922.
Prinsippet er akkurat det samme i dag,
men den nye Markedsføringsloven som
trådte i kraft i sommer åpner for at slike
varer og kampanjer kan markedsføres
langt mer aktivt overfor forbrukerne, forteller Jan Olav Ryfetten i Stiftelsen Soria
Moria. Han tror både dette, tillegg til en
generell endring i folks holdninger, gjør
16 Gatelangs. 01-2010
Kjøpsutløste
donasjoner er et
voksende fenomen,
sier Jan Olav
Ryfetten i
Stiftelsen
Soria Moria.
at kjøpsutløste donasjoner vil være et
voksende fenomen: Hverdagsfilantropi
— Nordmenn er vant til at staten tar
vare på oss fra vugge til grav, og at vi
ikke trenger å ta samfunnsansvar selv.
Men dette er i ferd med å endre seg. Alle
ønsker å gjøre gode ting, og i et komplisert samfunn legger slike kampanjer til
rette for hverdagsfilantropi. Både du og
jeg ville foretrukket å kjøpe produktet
som støtter en god sak hvis det hadde
samme pris og kvalitet som konkurrenten.
De siste årene har vi sett en rekke kreative kampanjer. TORO har lansert sin fiskesuppe der én krone for hver solgte
pose går til Redningsselskapet. Unicef
og Pampers og har gått sammen om en
kampanje der bleiekjøpere støtter stivkrampevaksiner i u-land. Og under høstens Rosa Sløyfe-aksjon kunne du støtte
kampen mot brystkreft med kjøp av en
hel rekke varer i landets COOP-butikker.
Fra før kjenner vi produkter som
Pandabrød og varemerket Fairtrade. Fra
utlandet er kampanjen (RED) den mest
kjente.
Liten kjennskap
Sammen med Nielsen Norge har
Stiftelsen Soria Moria i en fersk undersøwww.natteravnene.no
Tema
1
2
3
4
Hjelpestikkene fra Nitedal har
støttet gode formål siden 1922.
Fiskesuppen som støtter
Redningsselskapet er blitt
en salgssuksess.
dde verden?
kelse kartlagt forbrukernes holdninger
til slike kjøpsutløste donasjoner. Det er
nemlig ikke bare å sette i gang en kampanje, i hvert fall ikke hvis en ønsker
utbytte i form av positiv oppmerksomhet.
— Det viser seg at forbrukerne kjenner
til svært få produkter med kjøpsutløst
donasjon, hovedsakelig fordi de ikke vet
hva det er. Uttrykket er jo ikke så lett å
forstå, men jeg tror altså bevisstheten er
økende. Og det er en del forutsetninger
som er avgjørende for å lykkes, forteller
Ryfetten:
— En må oppnå oppmerksomhet gjennom at produktet appellerer og at donasjonen går til noe som er fremme i
bevisstheten hos folk. Det er også en
fordel at støtten er målrettet, at den går
www.natteravnene.no
direkte til et tiltak eller en spesifikk ordning. Ikke minst må det være en sammenheng mellom sak og produkt. De
kampanjene der saken kan assosieres til
produktet er helt klart de som fungerer
best.
Vil ikke betale mer
Undersøkelsen viser også at selv om vi
gjerne vil hjelpe, er det grenser for hvor
mye vi vil betale. Er disse produktene
merkbart dyrere, velger vi dem bort. Vi
legger heller ikke merke til kampanjen
dersom mottakeren er for ukjent og smal
eller dersom tiltaket som får støtte blir
for upresist og generelt.
— Det er helt greit at prisen må være
noenlunde den samme. Det skal ikke
bare være forbrukeren som i praksis gir
Fairtrade-varemerket er
blitt godt kjent blant folk.
støtten, bedriften som bruker kampanjen
for å selge sin vare bør være den som gir
mest. Prosjektet bør også være forankret
i en filosofi - og ikke bare en ny type
salgsfremstøt. det må fremstå som troverdig fra begge parter, understreker
Ryfetten.
Kamp om pengene
Som leder i en stiftelse der mange av de
veldedige organisasjonene vi har i Norge
er samlet, vet han at den interne kampen
om næringslivskronene er stor:
— Større enn du tror! Organisasjonene
mistet to milliarder i året da spilleautomatene forsvant, og det merkes veldig
godt. Kreative og velfungerende samarbeid med næringslivet er avgjørende for
svært mange ideelle organisasjoner.
Gatelangs. 01-2010 17
Tema
1
2
3
4
Tok i bruk sosiale
Da Electrolux Norge lanserte sin
«Thinking of You»-pris, tok de i bruk
de nye sosiale mediene Facebook og
Twitter. Målet var å få folk til å engasjere seg aktivt i hvem som skulle
motta støtte fra elektronikkgiganten.
For «Gatebarnas Far» på Gjøvik, Jack
Fladvad, har prisen og oppmerksomheten den medførte vært gull verdt.
— Det har betydd innmari mye for oss at
et så stort firma har mulighet og lyst til
å støtte oss. Omtalen og oppmerksomheten vi får gjør at flere får lyst til å
hjelpe oss, noe som kommer veldig godt
med, sier Fladvad.
Hver torsdag i ni år
Siden 2001 har ildsjelen Jack og co. kjørt
Oppland og Hedmark rundt hver eneste
torsdag for å samle inn mat fra gavmilde
bedrifter og privatpersoner. Om kvelden
har de stilt seg opp i Gjøvik sentrum, og
delt ut mat til rusmisbrukere og andre
vanskeligstilte.
— Det eneste unntaket på disse ni årene
var en gang i vinter da det var minus 28.
Da startet ikke bussen. Det er en 82modell som har gått 1,3 millioner kilometer, så vi vil vel trenge en ny snart. Men
det er ikke til å komme fra at vi sliter
med økonomien. Bare å drive bussen
koster 90 000 i måneden, og vi har stort
sett bare utgifter og ingen inntekter. Så
vi har måttet betale mye av egen lomme
opp gjennom årene.
Profilbygging og samfunnsansvar
Derfor er det ingen tvil om at
«Gatebarnas far» var en verdig vinner
av «Thinking of You»-prisen 2009. Fra
Electrolux mottok han vaskemaskin og
tørketrommel til en verdi av 25 000 kroner, noe som gjør det enklere å kunne
18 Gatelangs. 01-2010
dele ut brukte klær i tillegg til mat.
Prisoverrekkelsen ble behørig markert
med oppslag i lokalpressen. Gjør
Electrolux dette fordi de er snille, eller
ligger det andre motiver bak?
— Det er selvsagt hyggelig å bidra til at
de som jobber for en god sak får ekstra
drahjelp. For Electrolux som en verdensledende bedrift er det viktig å synliggjøre at vi tar samfunnsansvar, og dette er
et av mange tiltak. Det er ikke den formen for PR som gir høyest avkastning i
forhold til innsatsen, men det er et
svært viktig aspekt for vår profilbygging, sier markedssjef Lene Holtan i
Electrolux.
Gjennomtenkt kampanje
«Thinking of You» ble delt ut første
gang i 2008. Tittelen er identisk med teksten du finner i logoen til Electrolux
www.natteravnene.no
Tema
1
2
3
4
medier
To priser
I år delte Electrolux ut to priser.
Gjennom en avstemning på Facebook ble
vinneren av Folkets Pris kåret. Denne
gikk til Fattighuset i Oslo, som fikk suverent flest stemmer. En fagjury valgte
Gatebarnas Far på Gjøvik som den andre
prisvinneren.
— Det var et viktig kriterie å sette fokus
på at fattigdom også finnes i distriktsNorge, selv om den kanskje er mer synlig i de store byene. Vi er i sum fornøyde
med omtalen «Thinking of You»-prisen
har fått, både i sosiale og tradisjonelle
medier, konkluderer Holtan.
Fortjener oppmerksomhet
Prisvinner Jack Fladvad har definitivt
ingen betenkeligheter med at bedrifter
skaffer seg PR på denne måten.
I forbindelse med utdelingen av Thinking of
You-prisen, hjalp markedssjef Lene Holtan
i Electrolux til med utdeling av matvarer.
Til venstre for henne står
Gatebarnas Far, Jack Fladvad.
over hele verden. Verken tittel eller tema
for prisen er tilfeldig valgt:
— Logoen vår skal signalisere at vi tar
hensyn til forbrukerne. Vi så en overføringsverdi i denne logoen og det å tenke
på andre. Dermed utviklet vi konseptet
for prisen. Kriteriene var at innsatsen
skulle være frivillig og komme andre
mennesker til gode. Første året var
temaet miljø, som jo er svært relevant
www.natteravnene.no
for en bedrift som oss, mens vi denne
gangen ville sette fokus på fattigdom i
Norge. Da går det mer
— For å skape engasjement og oppmerksomhet rundt prisen dro vi i gang en
kampanje på Facebook og Twitter, der
folk ble bedt om å nominere enkeltpersoner eller organisasjoner de mente fortjente prisen, forteller Holtan.
— Jeg er veldig glad for at de valgte
oss, og de fortjener all den omtale de
kan få. Mange vet ikke hvem vi er og hva
vi driver med, og dette gir jo omtale for
oss også. Vi er helt avhengig av gavmilde bedrifter for å kunne gjøre det vi gjør,
og jeg ville egentlig ikke hatt betenkeligheter med å ta i mot hjelp fra fra noen
som helst. Men det aller beste er langsiktige samarbeid, mener Fladvad, og
avslutter med et hjertesukk:
— At det er næringslivet som må trå til
viser at kommuner og regjering ikke gjør
nok for å hjelpe de svakeste. Mange steder, spesielt utenfor storbyene, er problemet skjult. Men behovet for slike tilbud finnes overalt - bare her var det
registrert 800 rusmisbrukere for noen få
år siden. Mange steder er behandlingstilbudet lik null, og folk blir stående på
venteliste i årevis. Når tilbudet endelig
kommer kan det være for sent.
Gatelangs. 01-2010 19
Tema
1
2
3
4
Bedriften som bryr seg
Det kan være lønnsomt for bedrifter å
fremstå som sosialt engasjerte. Men i
blant kan en spørre seg hvor dypt
engasjementet virkelig stikker. Når
det gjelder turtøyprodusenten
Stormberg, er det imidlertid liten
grunn til å tvile på at ønsket om en
bedre verden er ektefølt.
— Da jeg startet i 1998 hadde jeg et
ønske om å bidra til å gjøre verden til et
litt bedre sted, men turte ikke si det
høyt. Nå tør vi å si at vi ønsker å gjøre
en forskjell. Ofte har det en tendens til å
bli mange fine ord, men det er handling
som forandrer ting. Og vi ser at det er
lønnsomt å ta ansvar. Gode gjerninger
gir gode resultater, sier Stormberg-gründer Steinar J. Olsen.
I gode og onde dager
Bedriften har vedtektsfestet at den hvert
år gir én prosent av omsetningen til
humanitær og samfunnsnyttig virksomhet. Gjennom årene har de knyttet til
seg faste og langsiktige samarbeidspartnere som SOS-barnebyer, Wayback,
Norges Naturvernforbund og krisesentre
rundt om i Norge.
— Vi har sett etter organisasjoner som
20 Gatelangs. 01-2010
tenker slik som oss. Og med langsiktige
avtaler er vi forpliktet til å støtte dem i
både gode og onde dager, slik at dette
ikke bare blir et overskuddsfenomén. Det
høres kanskje naivt ut, men vi gir ikke
penger vekk, vi bruker penger - på å
gjøre verden rundt oss bedre. Jeg tror
flere og flere virksomheter vil tenke slik
og håper vi kan inspirere andre.
I tillegg til direkte støtte til organisasjoner, har Stormberg et sterkt miljøfokus,
blant annet gjennom egne merke- og
panteordninger på produktene. De jobber også aktivt for å bedre forholdene
på fabrikkene i Kina der Stormberg-klærne produseres.
Samtidig informerer Olsen og hans kolleger aktivt om tiltakene på egen blogg og
sosiale medier som Twitter. For
Stormberg har det vært uaktuelt på
bruke pr-penger på sponsing av for
eksempel idrett.
— Nei, jeg vil mye heller kle opp narkomane avisselgere enn snørrete toppidrettsutøvere.
Fra innsatt til ansatt
Den unike ansettelsespolitikken er også
noe Olsen gjerne trekker frem. Siden
2002 har Stormberg nemlig rekruttert
sine medarbeidere på en helt spesiell
måte:
— 25 prosent av de vi ansetter er mennesker som har hatt problemer med å
komme inn på arbeidsmarkedet. Mange
kommer hit etter fengselsopphold, noen
har fysiske eller psykiske helseplager,
mens andre er eks-narkomane eller
såkalte skoletapere. Dette har gitt oss
en lojal og stabil arbeidstokk, der få
slutter og sykefraværet er godt under
gjennomsnittet.
Indirekte effekt
Hvilken effekt har så dette sosiale engasjementet gitt for Stormberg? Olsen
mener den først og fremst merkes indirekte.
— En undersøkelse i fjor viste at tre prosent forbinder Stormberg med samfunnsengasjement. Så det blir feil å si at
vår kommersielle suksess skyldes våre
holdninger. Men jeg tror likevel det er
lønnsomt, ikke minst på grunn av effekten det gir internt. Det føles meningsfylt
å jobbe her. Og vi kan faktisk slå i bordet
når næringslivsledere sier at de ikke
kunne ha jobbet slik som oss på grunn
av lønnsomheten: For vi driver jo lønnsomt!
www.natteravnene.no
Kryssord
1
2
3
4
Strategisk samfunnsansvar
Det er flere årsaker til at næringslivet bruker penger på
veldedighet. Men både bedrifter og organisasjoner vil
tjene på å bli mere bevisste når de velger sine samarbeidspartnere.
Det mener Nils M. Apeland, kommunikasjonsrådgiver i Apeland
Informasjon og forfatter av boken «Det gode selskap omdømmebygging i praksis». Apeland er også styremedlem i
Unicef Norge og jobber som rådgiver for mange store bedrifter. Han mener mange bedrifter kunne fått mer ut av pengene
de gir til gode formål enn de gjør i dag.
— En del gir penger av ren god vilje, fordi de vil støtte et godt
formål og uten at man selv ønsker å tjene noe på det.
Julegaver og støtte i forbindelse med katastrofer, som nå på
Haiti, er gode eksempler. Andre ser det som en form for profilbygging, der en har klare markedsføringsmål med støtten. Jeg
tror dette er de to vanligste årsakene.
— I det tredje tilfellet tenker bedriftene mer strategisk, og
knytter til seg langsiktige medspillere som kan gi bedriften og
de ansatte noe tilbake. Flere burde flytte pengene over hit.
Jeg kritiserer selvsagt ikke de som gir for å gi, det må man ikke
slutte med, men det er legitimt å forvente noe tilbake. Og de
som gir med en baktanke bør gjøre en grundigere jobb. Det
handler om å tenke strategisk samtidig som en viser samfunnsansvar. De beste samarbeidene er der hvor næringslivet
og organisasjonen har felles interesser og kan identifisere seg
med hverandre, sier Apeland. Han trekker frem det langvarige
samarbeidet mellom Unicef og IKEA som et godt eksempel:
Sosiosponsing
— IKEA betaler skolegang for indiske barn, slik at de slipper å
knytte tepper. I stedet er det mødrene deres som gjør jobben.
Dette er et klassisk eksempel på at en bedrift tar strategisk
samfunnsansvar. Samarbeidet hjelper både barna, mødrene,
Unicef og IKEA.
Denne måten å bruke sponsorbudsjettene sine på kalles også
sosiosponsing. Undersøkelser viser at sosiosponsing er på
fremmarsj, og ofte på bekostning av idrettssponsing.
— Nærhet og felles interesser er stikkord. Det gir både større
troverdighet utad og virker motiverende på egne ansatte. Det
blir også vanskeligere å kritisere bedriften for at de bare gir
penger for å skaffe seg PR. Norske virksomheter har langt
www.natteravnene.no
Både næringsliv og organisasjoner må bli flinkere til å stille krav til samarbeidet, mener kommunikasjonsrådgiver Nils M. Apeland
igjen på tenking rundt dette, men vi ser at det skjer ting nå.
Bør stille krav
Apeland mener også at de frivillige organisasjonene må bli
mere bevisste når de velger sine samarbeidspartnere fra
næringslivet.
— De bør ikke være passive mottakere av næringslivspenger,
men må gå i dialog, stille krav og legge premisser for gode
samarbeid. Å velge feil samarbeidspartner er å spille hasard
med sitt eget omdømme, og kan resultere i at givere og goodwill forsvinner. Organisasjonene er fortsatt litt for snille når
det gjelder å bruke næringslivets eget språk, tror Apeland.
Han kaller slike langsiktige samarbeid for CSR-ekteskap.
— Som i et vanlig ekteskap må det være gjensidig glede,
nytte og kjærlighet for at det skal vare. Hvis begge parter jobber grundig med den strategiske dimensjonen vil de ansatte
engasjere seg og den positive effekten øke. Slikt blir det lengre og lykkeligere ekteskap av.
Gatelangs. 01-2010 21
annonse
Kryssord
MILLIONSJANSEN
VINN 5 QUICK-LODD!
Løs kryssordet - send løsningsordet (gul gate) til
[email protected]. Vi trekker ut 2 vinnere
som hver får tilsendt 5 Quick-lodd!
Løsning
04-09
Rett løsning i
forrige nummer var
«Julefast i
sømmelige former»
Vinnere:
Bente Hagen,
Oslo
og
Per Brændø
Laksevåg
Lodd er sendt!
22 Gatelangs. 01-2010
Suduko
VINN
1MILLION
KRONER!
Jackpot!
Vinn
0r 0me0r
50l.
le
e
r
hve
d
e
n
m
Bestill lodd p
www.quick?
lodd.no
eller ring
www.natteravnene.no
Tromsø
Kulturhuset Tvibit i Tromsø:
Ungdomsmagneten
De ville starte en ny type
ungdomshus som ikke handlet
om problemer og forebygging.
«Ungdom må brukes og ses på
som den ressursen de faktisk
er» mente initiativtakerne.
I dag - ti år etter oppstarten
- er kulturhuset Tvibit svært
populært blant Tromsøungdomen og et forbilde
for ungdomshus landet over.
www.natteravnene.no
Gatelangs. 01-2010 27
Tromsø
Tvibit så dagens lys i år 2000 på sterk
oppfordring fra ungdom i Tromsø
etter at Ungdommens hus «Brygga»
ble endelig nedlagt i 1994.
Tvibit, som betyr «fristed» er ikke et
ungdomshus i tradisjonell forstand, men
et kulturhus for ungdom. Nestleder på
Tvibit. Sif Vik, forklarer:
– Tvibit er et kulturhus for ungdom mellom 15 og 25 år. Vi er ikke en ungdomsklubb eller en «oppbevaringsanstalt»
der vi holder på ungdommene til de blir
voksne og «kan slippes løs». Vi på Tvibit
ser på alle ungdommer som en ressurs,
uansett bakgrunn og forutsetninger. Vi
vet at alle har noe de kan eller ønsker å
gjøre, men mangler et sted å være.
På Tvibit foregår det aktiviteter på
mange plan. Man kan få hjelp til å skrive
jobbsøknad og CV, låne telefon og PC.
Man kan låne filmutstyr gratis og redigere filmopptak. Huset har et øvingsrom
for band og en scene for skuespill og
andre typer fremføringer. I tillegg organiserer huset mange typer undervisning
og prosjekter.
Kultur og medvirkning
– Alt dette inngår i begrepet kultur, derfor er vi et kulturhus. Kultur er ikke en
aktivitet vi holder på med for å distrahere ungdommene fra rus og sex. På det
punktet er vi helt klare, fremholder Vik.
Huset er bygget på at ungdommene selv
skulle bestemme hva huset skulle inneholde, hvor det skulle ligge, hva det
skulle hete og så videre, og det er i dag
ungdommene som bestemmer den daglige aktiviteten.
– Mange tror at ungdomsmedvirkning
Tvibit-filosofien
1. Tør å gjøre det umulige mulig
2. Ikke vær redd for å mislykkes
3. Tør å gjøre en forskjell eller forandre verden
4. Glem aldri hvor du kommer fra
5. Husk å se og oppmuntre andre
28 Gatelangs. 01-2010
Kulturhuset Tvibit i Tromsø:
Ungdomsmagneten
betyr å la dem få bestemme hvilken
farge veggene skal ha, men det er misforstått. Ungdomsmedvirkning betyr at
ungdommene selv får ansvar, makt og
ressurser til å gjøre det de brenner for
på den måten de selv vil. Som regel blir
det mye bedre når de gjør det på sin
måte enn hvis de skulle gjort det slik vi
«voksne» vil.
Viktig filosofi
Tvibits varemerke er en filosofi som alle
prøver å etterleve hele tiden, og som
skaper fellesskap og stolthet. Den handler om å våge.
– Filosofien vår er så bra fordi den
egentlig er veldig universell. Den kunne
ha passet like godt til et ungdomshus
som et helseforetak eller en sparebank.
Den forteller om hvilket syn vi har på
verden og på menneskene rundt oss.
Fra tid til annen ymtes det frempå om at
kulturhuset bare har plass til ressurssterke ungdommer, men det mener Vik
er feil og misforstått.
– En del av de ungdommene som gjør
prosjekter her på Tvibit ville i andre sammenhenger ofte blitt omtalt som «ressurssvake». Men hos oss er ingen svake
eller sterke. Vi har et positivt syn på all
ungdom og fokuserer på at alle har ressurser i seg som er nyttige og verdifulle.
Å komme hit å gjøre det man har lyst til
og det man er god på, gjør den enkelte
veldig ressurssterk der og da, forklarer
hun.
Ansikt til ansikt
I tillegg til kulturaktiviteter, er Tvibit et
sted å gå for å søke hjelp og veiledning.
Det er mange valg som skal tas, mange
muligheter som kan benyttes og mange
www.natteravnene.no
Tromsø
Kulturhuset har også sin egen helsestasjon for den samme aldersgruppen. Her
kan man få gratis konsultasjon med helsesøster, lege eller psykologistudenter
uten å ha bestilt time på forhånd. I tillegg kommer byens 10.-klasser til helsestasjonen på kulturhuset for å ha seksualundervisning med medisinstudenter.
Helsestasjonen er blant de aller best
besøkte i Norge.
feller som skal unngås. Vik er fast
bestemt på at tilbud der ungdom kan
snakke ansikt til ansikt med veiledere er
nødvendig, selv om det finnes mye bra
informasjon på ungdommens eget medium, internett.
– Det er veldig ulik kompetanse blant
ungdom når det gjelder internett. Mange
har ikke tilgang, eller er ikke vant med å
bruke PC. Vi ser at gapet blir større mellom de som kan og de som ikke behersker nettmediet. Derfor er det viktig at
de i ungdomsårene kan få svar på det de
lurer på andre steder. Dessuten er det
lett å gå vill i informasjonsjungelen.
Mange vet faktisk ikke presis hva de
lurer på, og trenger en motpart til å stille de riktige spørsmålene. I tillegg trenger mange bekreftelse på at det de har
funnet på nettet er riktig, sier hun.
Populær helsestasjon
www.natteravnene.no
– Prevensjon og kjønnssykdommer er
viktige emner for denne aldersgruppen,
og et lavterskeltilbud er viktig for å ha
en god informasjonsflyt om slike emner.
Helsestasjonen her er veldig godt
besøkt. Kanskje er det fordi den ligger i
et hus de unge ellers føler seg trygge.
Den eneste begrensningen huset har er
rus. Bortsett fra forelskelse og den
slags, er det ikke tillatt med noen som
helst form for rus - der er det ingen
nåde.
– Men det er aldri noe problem.
Ungdommene er fullt klar over det, så
det er ikke noe fokusområde.
Betydningsfullt for hele byen
Tromsø er den byen her til lands med
størst andel av befolkningen under 30.
Universitet, festivaler og stor aktivitet
preger byen. Vik kan fortelle at mange
av de involverte i byens mange kulturelle aktiviteter startet med prosjekter på
Tvibit.
– Kulturhuset har stor betydning for
ungdommene som bruker det, men også
for byen generelt, foreldre og Tromsøsamfunnet. Vi får vist hvilken ressurs
ungdom er, og mange kontakter blir
skapt. Skepsisen i starten er byttet ut
med stor entusiasme, og det har etter
hvert blitt et kjent navn langt utenfor
byens grenser. Det skjer ikke sjelden at
vi får besøk av delegasjoner fra andre
byer som skal etablere ungdomshus. Det
er vi stolte av, avslutter Vik.
Sjekk ut: www.tvibit.net
Dette er Tvibit
• Kulturhus og helsestasjon for unge mellom 15 og 25 år
• Har fokus på kreativitet og skaperånd
• Drives av kultur- og idrettsavdelingen i Tromsø kommune
• Åpnet sommeren 2000
• Brukes av 1000 - 1200 ungdommer hver uke
• Mesteparten av aktivitetene i huset er prosjektbasert
Gatelangs. 01-2010 29
Natteravn-skolen
1
2
3
4
Hva skjer på en «vandring»?
En gruppe på vandring består av tre
til fem Natteravner som vandrer
rundt i nærmiljøet. Vi snakker og
hygger oss samtidig som vi er
årvåkne på ting som skjer rundt
oss. Vi er høflige og korrekte, og har
alltid tid til å prate med folk som tar
kontakt. Vi oppsøker gjerne steder
hvor vi vet det kan være urolig, men
griper aldri inn i voldssituasjoner.
Når er Natteravnene aktive?
Tidspunkt for vandring, og hvor
lenge vandringen varer, varierer fra
sted til sted. Noen steder er det
kanskje bråk når ungdomsklubber
eller restauranter stenger, andre
steder når siste buss/T-bane kommer. Politiet kjenner til tidspunkter
og steder der det er behov for voksen tilstedeværelse.
Hvem kan være natteravn?
Det stilles ingen krav til dem som
ønsker å gå natteravn ut over at de
må være myndige, og selvsagt edru
når de vandrer. Hvilken hudfarge,
religiøs overbevisning, utdannelse
eller sivil status du har, er helt
underordnet. Du trenger heller ikke
kunne karate, løpe 100m på 10 sekunder eller ha et avskrekkende ytre.
Vi setter derimot pris på at du er
flink til å lytte og sette deg inn i
andres situasjon, og at du behandler dine medmennesker med respekt
og varsomhet.
30 Gatelangs. 01-2010
Hva er Natt
Natteravnene er en humanitær
grasrotbevegelse som har som formål å forebygge vold og skadeverk. I praksis er det voksne, edru
mennesker som i organisert form
vandrer i nærmiljøet, hovedsakelig
på kvelds- og nattetid i helgene.
Natteravnenes oppgave er å være synlige og
tilgjengelige for mennesker ute i lokalmiljøet.
Virksomhetens idé er at dette i seg selv virker
dempende på vold og skadeverk.
Natteravnene fungerer som en forsterkning
av det sosiale nettverket. Edrue, voksne personer som viser omsorg og interesse representerer normalitet og stabilitet i et kanskje
urolig og ustabilt nærmiljø.
Natteravnene skal tenke klart når andres tanker har låst seg. Vi har et positivt menneskesyn, og behandler alle med respekt uten å
moralisere.
Natteravnene bistår også personer som av en
eller annen grunn ikke er i stand til å ta vare
på seg selv, dog uten å tre inn i noen
behandlerrolle. Dette skjer i hovedtrekk ved
at vi formidler kontakt til det offentlige hjelpeapparatet.
Ingen ekstra autoritet
Natteravnene har ingen autoritet utover den
alle myndige borgere har. Vi verken oppfatter oss selv eller opptrer som ordensvakter
eller 'B- politi'. Vi har ikke ønske eller bemyndigelse til å utøve noen form for myndighet.
Hvis en Natteravn-gruppe kommer ut for en
konfliktsituasjon, griper den ikke fysisk inn,
men tar kontakt med politiet. Natteravnene
holder seg så i bakgrunnen og gir bistand
hvis politiet oppfordrer til det.
Starten
Natteravnene ble startet som et prosjekt i
regi av Oslo politikammer i 1990. Prosjektet
www.natteravnene.no
Natteravn-skolen
1
2
3
4
Hvordan starte en gruppe?
Natteravnenes varemerke er
mønsterbeskyttet. Grupper som
ønsker å starte lokal virksomhet må
søke lisens hos Natteravnene i Oslo.
Lisens er gratis, men det kreves en
referanse fra politiet på stedet for å
sikre at seriøse aktører står bak
virksomheten. Natteravnene i Oslo
sentrum yter også service til oppstart og drift av lokale grupper. Ta
kontakt med oss, så hjelper vi dere i
gang.
Bli med!
teravnene?
var inspirert av «Nattuglorna»-prosjektet i
Karlstad i Sverige. I 1991 ble prosjektet
omdannet til en selvstendig organisasjon. På
samme tid ble det startet Natteravn-grupper i
andre norske byer.
Organisering
Natteravnene vil…
■ gjøre lokalmiljøets gater og områder
Natteravnenes organisasjon består i korte
trekk av daglig leder, organisasjonssekretær
og styre. Daglig leder er Lars Norbom. Han
har bakgrunn som fengselsbetjent, men har
de siste 15 årene vært ivrig natteravn og
leder for organisasjonen.
Vil du delta i givende, sosialt og
frivillig arbeid der du bor? Bli
natteravn! Kontakt Ole i
Natteravnene for mer informasjon.
Telefon: 23 00 21 20
E-post: [email protected]
Kontaktinformasjon
Har du spørsmål og kommentarer
eller ønsker å starte en gruppe, er
du velkommen til å kontakte oss.
Telefon: 23 00 21 20
E-post: [email protected]
Postadresse:
Boks 9402 Grønland
0135 Oslo
Besøksadresse:
Storgt 28, (inng. Lybekkergt)
tryggere for alle aldersgrupper
■ dempe rus-, volds- og skadeverkspro-
blemene i lokalmiljøet
■ være med å utvikle naturlig kontakt
mellom barn/unge og edru voksne
■ bevisstgjøre om at det er naturlig å
melde fra om straffbare forhold
■ utvikle tverrkulturell forståelse om
samhørighet
■ bevisstgjøre innbyggerne om at alle må
ta ansvar for samfunnet vi lever i
www.natteravnene.no
Gatelangs. 01-2010 31
Kronikk
Å lære livet
Overgangen fra grunnskolen til videregående er en sjokkartet opplevelse for mange. Man går fra en tilværelse der
man er vant til å bli passet på og fulgt opp på alle bauer
og kanter, til et liv i full frihet der ansvar spiller en stor
rolle.
Barneskolen er som en fengselslignende leir å regne. Du blir
tett fulgt opp, passet på og gitt få friheter. Og alle bryr seg.
Ungdomsskolen er noe mildere, med større friheter, men fortsatt med visse rammer og tett oppfølging. Karakterene kommer – og dermed også ansvaret. Tankene om egen læring
begynner å spire.
Videregående er enda friere. Vi er godt kjent med karakterer,
får faglærere fremfor klasseforstandere og får ta ansvar for
eget fravær og læring. Lærerne hjelper og støtter deg, men da
må du ønske det selv.
32 Gatelangs. 01-2010
Går vi enda et hakk videre til høyere utdannelse, står man bare
igjen med seg selv, pensumlitteraturen og eksamen. Ser vi et
mønster?
Etter min mening er dette en del av det atter så harde livet.
Jeg skulle, som den ferske studenten jeg er, selv ønsket oppfølging og en lærer eller mentor å forholde meg til. Men det er
ingen vits i å deppe. Vi må lære å bli selvstendige individer, og
dette er - dessverre?- en del av prosessen. Kanskje er det også
det viktigste faget vi i skolen støter på; nemlig å lære livet.
Av Tord Kroknes Berg
www.natteravnene.no
Her finner du oss
Her finner du
Natteravnene
Benterud
Bergen
Bindal
Bjerke
Bjugn
Bjørndal
Bjørnegård
Bjørnsletta
Brekstad
Brummundal
Bryne
Budal
Buvika
Bygdøy
Bærums Verk
Ammerud
Andenes
Andøya
Arendal
Arna
Asker
Askim
Askøy
Aurland
Austevoll
Austmarka
Averøy
Balestrand
Balsfjord
Bamble
Bø
Bø i Vesterålen
Bøler
Bømlo
Bønes
Børsa
Båtsfjord
Bårkenes
Drøbak
Eide
Eidfjord
Eidskog
Ekeberg
Ellingsrud
Elnesvågen
Elverum
Fagernes
Farstad–Hurstad
Farsund
Fauske
Fetsund
Fevik
Fitjar
Fjell kommune
Flatåsen
Flekkefjord
Fosnavåg
Frakkagjerde/ Tysvær
Fredrikstad
Frogner
Frøya
Fyllingsdalen
Gamle Oslo
Gausdal
Gjerdrum
Goa
Grefsen–Kjelsås
Grimstad
Grong
Grorud
Grue
Grødem
Gulset, Skien
Hadeland
Halsnøy
Hamar
Hareid
Harstad
Haugen
Haugenstua
Haugesund
Haugåsen skole
Hauketo
Heggedal
Heimdal
Hemnes
Herre
Hillevåg
Hinna Nord
Hinna Sør
Holmestrand
Holmlia
Hommersåk
Honningsvåg
Horten
Hovden
Hovseter
Hundhammeren
Hundvåg
Hurum
Husnes
Hønefoss
Høyanger
Høybråten
Høyenhall
Ila
Janaveien Vel
Jørpeland
Karlsrud
Kattem
Kirkevoll skole
Kleive
Klepp
Klyve
Klæbu
Kløsta
Knarvik
Kolbotn
Kolstad
Kongsberg
Kongsvinger
Kragerø
Kristianlyst
Kristiansand S
Kristiansund N
Kvernevik/Sunde/Hafrsfjord
Kvinnherad
Kvæfjord
Kyrksæterøra
Lade
Lakselv
Laksevåg
Lamberseter
Landøya
Langhus
Larvik
Leirvik/Stord
Leksvika
Levanger
Li/Flaktveit/Nyborg
Lier
Lillehammer
Lillesand
Lindeberg
Lindås
Loddefjord
Lund
Lunde
Lye ungdomskule
Lyngdal
Lyngseidet
Lystad
Lørenskog
Madlamark
Marienlyst
Majorstuen
Forsetter på neste side
Natteravn–materiell til lokale grupper
Natteravnene tilbyr samtlige grupper krus, pins og vester. Alle varene er stedsnøytrale, og lokale natteravngrupper har dermed sjansen til å få fatt i materiell i små kvanta til selvkost.
Krus
Pins
Refleksvest
Fyll ut kupongen på neste side, klipp ut og send inn. Porto er allerede betalt!
Navneskilt
Natteravnene
Mathopen
Meland
Melbu
Meldal
Melhus
Meråker
Midtstuen
Mjøndalen
Mo i Rana
Modum
Moelv
Molde
Mortensrud
Moskenes
Møsjøen
Montesorry
Myre
Namsos
Nannestad
Narvik
Nedenes
Nedre Eiker
Nes på Romerike
Nesodden
Nesttun
Nordberg
Nordby
Nord–Fron
Nord–Odal
Nordre Land
Nordtvedt
Notodden
Olsvik
Oppegård
Oppdal
Oppsal
Orkanger
Os
Ostereidet
Osterøy
Porsgrunn
Spikkestad
Spydeberg
Stavanger
Stavset
Stavsjø
Steinberg
Steinkjær
Stjørdal
Stokmarknes
Storhaug
Strand/Jørpeland
Strauda
Sund
Sunndalsøra
Surnadal
Sverresborg
Svolvær
Sykkylven
Søndre Land
Sørebygda (Sola)
Sør–Fron
Sør–Odal
Sørreisa
Sætre
Tana
Tananger
Tasta
Tiller
Time
Tjøme
Tofte/Filvet
Toppe
Torstad
Trasop–Godlia
Tromsø
Trondheim
Trosterud
Trysil
Trøgstad
Tvedestrand
Tverlandet
Radøy/Manger
Ramstad
Randaberg
Raufoss
Reipå
Rena
Rennesøy
Ringebu
Ringstabek
Risvollan/Hoeggen
Ris
Risør
Rjukan
Romolslia
Romsås
Rognan
Ruseløkka Skole
Røa
Rørvik
Røros
Røyken
Røyken/Midtbygda
Saltdal
Sandefjord
Sandnes
Sandsli
Sauda
Selbu
Selsbakk/Halset
Siggerud
Sjetnemarka
Skedsmo
Ski
Skien
Skiptvedt
Skudensehavn
Skårer
Slemmestad
Son og Omegn
Songdalene kommune
Sotra
Tveita
Tysnes
Tønsberg
Uranienborg
Ullensaker
Ulset
Ulsteinvik
Ulveset
Vardåsen
Vennesla
Verdal
Vestby
Vestby MC
Vestby Sentrum
Vestvåg
Vikhamar
Vikåsen
Vollen
Våler i Vestfold
Våk
Ølen
Østensjø
Østerås
Øraker
Ørnes
Øyer
Åfoss
Ågotnes
Åkrehamn
Ålesund
Ålgård
Åmot
Årdal
Ås
Åsnes
Kjenner du til en gruppe som ikke er på denne listen? Ta kontakt!
Ja, jeg bestiller:
____ stk krus, á kr. 70,–
Porto kommer i tillegg.
Varene sendes i
____ stk emaljepin, á kr. 10,–
____ stk navneskilt*, á kr. 5,–
____ stk refleksvest*, á kr. 150,–
postoppkrav.
* Selges bare til
registerte
natteravngrupper.
Navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Natteravnene Oslo
Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnr/–sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Navn på natteravngruppe**: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
**Gjelder bare for bestilling av refleksvest og navneskilt.
Svarsending 00900064
963100 OSLO
Annonser
www.natteravnene.no
Gatelangs. 01-2010
35
Gatelangs.
B–blad
5
Returadresse:
Natteravnene Oslo
Pb 9402 Grønland
0135 OSLO
36 Gatelangs. 01-2010
www.natteravnene.no