Transcript Gatelangs nr. 2

Gatelangs.
Natteravnene . Gatelangs siden 1990.
Nummer 2 - juni 2010 - 9. årgang
TRYGGE
MED RADIOSAMBAND
5 GANGER
I ÅRET ER NOK
NATTERAVNENE
FYLLER 20 ÅR
3
Annonser
2 Gatelangs. 02-2010
www.natteravnene.no
Gatelangs.
ANSVARLIG REDAKTØR:
Lars Norbom
Natteravnene
[email protected] //
REDAKTØR:
Maja Sørlundsengen
[email protected]
DESIGN OG PRE-PRESS:
Vinceweb.no - Tlf 936 03 327
Per Frederiksen
TRYKK:
Zoom Grafisk, Drammen
ANNONSER:
Norske Publikasjoner as
Telefon: 22 90 71 90
BESØKSADRESSE:
Storgata 28, 0184 OSLO
www.natteravnene.no
POSTADRESSE:
Natteravnene Oslo,
Pb 9402 Grønland,
0135 OSLO //
23 00 21 20 //
[email protected] //
www.natteravnene.no //
Vårslipp
Selv om det er flere steder der Natteravnene har virksomhet året rundt, er vi betydelig flere grupper som vandrer gatelangs i sommerhalvåret. I år feirer
Natteravnene 20 år i Norge, og 1. mai gikk startskuddet for vårsesongen. I løpet av
våren har flere steder gledelig nok fått sine egne lokale natteravngrupper. Mai
måned med sine mange festdager trenger Natteravner i høy grad - men også de
lyse sommermånedene som følger. Lys og varme bringer folk ut.
«Litt er bedre enn ingenting» - et ordtak som såvisst er gjeldende for Natteravnene.
Mange tror at en natteravn er en person som har satt sitt «vanlige liv» på vent
mens de bruker hver helg i samfunnets tjeneste. Vel, noen er svært ivrige og trekker
i gul vest helg etter helg.
Men den jevne natteravn er en person som stiller opp omtrent annenhver måned. Vi
vil ikke at frivillig arbeid i Natteravnene skal misforstås som et liv uten tid til hobbyer, sosiale sammenkomster og hyggekvelder på sofaen. Vi ønsker at natteravning
skal være drevet av lyst og engasjement, og synes det er flott om man stiller opp
fem-seks kvelder i året i sin lokale gruppe.
God sommer og god vandring.
Trykksak
241
501
Zoom Grafisk, Drammen,
har rett til å benytte svanemerket
på sine trykte produkter.
www.natteravnene.no
Gatelangs. 02-2010
3
Innhold
Natteravnene fyller 20 år
5 ganger i året er nok
Ektra utfordringer - ingen hindring
Ålesund
Boller mot langing
Tema: Vold
Radiosamarbeid
Den nye slemmismen
Natteravnskolen del 3
Sortland
4 Gatelangs. 02-2010
6
7
8
9
10
15
21
28
30
32
Neste Gatelangs.
kommer i september.
www.natteravnene.no
Harstad
Ingen har gått natteravn i Harstad i vinter.
Rekrutteringen har det vært så som så med.
Harstad-ravnene består av en kjerne på 20
frivillige, men trenger mange flere for å
kunne fordele innsatsen utover de mange
helgene som kommer. Gruppen i Harstad
har begynt sine vårlige vandringer, og
håper flere lar seg inspirere til å stille opp
for nærområdet sitt.
Nesna
Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Nesna skole og
Frivillig Nesna har organisert en ny natteravnordning som skal vare fram til skoleslutt i juni og fra
august til oktober. Tjenesten er organisert fra
Frivillig sine lokaler i det gamle samvirkelaget i
Moveien. Natteravnene vil i utgangspunktet
være ute ferdag og lørdag fra kl 2100 0100. Det er foreldre fra 5 - 10 klasse som vil bidra
som natteravner.
Surnadal
Lier
Vår, sommer og varme kvelder betyr også festsesong og mye som skjer. Ungdomsrådet i
Surnadal ønsker at flere voksne vil engasjere seg
som natteravner. Tidligere har det vært prøvd å
ha natteravner hver helg i Surnadal. Men siden
dette er tidkrevende, er tanken nå å konsentrere
ordninga til å gjelde når det er større ting som
skjer i kommunen.
Hver fredag og lørdag fram til St. Hans skal
foreldre fra ungdomsskolene i Lier gjøre en
innsats for at barnas nærmiljø skal være
tryggere. I Lier er det hele 610 foreldre fra
ungdomsskolene som er satt opp som natteravn. Det utgjør en vakt per familie i løpet
av natteravnsesongen.
www.natteravnene.no
Gatelangs. 02-2010
5
Natteravnene
Natteravnene 20 år
Fredag 30. april fylte Natteravnene
«rundt år». Da var det nøyaktig 20 år
siden den aller første organiserte
nattevandringen i Norge. Takket være
alle engasjerte voksne som stiller
opp, lever natteravnvirksomheten i
beste velgående 20 år etter.
20-årsdagen ble feiret med en markering
i Natteravnenes lokaler i Oslo sentrum.
Blant gjestene var nåværende og forhenværende natteravner i alle aldre, og
Oslos ordfører, Fabian Stang. I sin gratulasjonstale takket Stang alle fremmøtte
og deres natteravn-kolleger for alle frivillige timer de nedlegger i samfunnets
tjeneste.
– Men jeg skulle egentlig ønske at
Natteravnene ikke eksisterte. Av den
årsak at det ikke var behov for dere. Men
det er det i aller høyeste grad. I mylderet av mennesker vi så ofte befinner oss
i, burde vi være snille og barmhjertige
overfor hverandre. Men det er som om
det skjer noe inni hodene våre som gjør
at vi ikke tør eller klarer. Vi går ikke bort
til den som ligger på gata, den som har
skadet seg, er full, har falt, har det
vondt. Idet vi ser mange mennesker, ser
vi ikke den enkelte. Men det gjør
Natteravnene. De går bort og hjelper.
Jeg har hørt mange eksempler på det,
og jeg har selv vært med ut om natten
Meld
adresse-
forandring
Ordfører og sporadisk natteravn Fabian Stang (til høyre.) overrakte en bok om Oslo til Natteravnene i 20årspresang. – Hele byen står i takknemlighet til Natteravnene, sa han under feiringen.
ikledd natteravn-vest. Da har man plutselig en helt annen rolle å fylle, fortalte
ordføreren.
Idé fra «søta bror»
Natt til 1. mai 1990 møtte hele 300 personer opp og gikk fra rådhuset i Oslo.
Initiativet kom fra Dag Halgard og
Gudmund Johnsen ved Oslo
Politikammers Forebyggende tjeneste.
De to hadde vinteren 1990 vært på studietur i Karlstad i Sverige, hvor de blant
annet ble presentert for prosjektet
«Nattugglorna». Prosjektet gikk ut på at
voksne, edru mennesker vandret i sentrumsgatene på kvelds- og nattetid i
helgene. Formålet skulle være å komme
volds-, rus- og skadeverksproblematikken i sentrum av Karlstad til livs.
Halgard og Johnsen brakte med seg
ideen hjem til Norge og tok initiativet til
6 Gatelangs. 02-2010
det som fikk navnet «Støttegruppe for
natteravnprosjektet». Prosjektet ble i
starten finansiert over politiets eget
budsjett. Senere tok noen av ildsjelene
bak prosjektet i Oslo initiativet til å
omdanne støttegruppen til en selvstendig, politisk og religiøst nøytral organisasjon. Dermed så Natteravnene dagens
lys.
Tett med politiet
Hensikten var å avlaste politiet økonomisk og administrativt. På samme tid ble
det opprettet natteravngrupper rundt
om i landet. Gruppene arbeidet etter de
samme prinsipper, men hadde forøvrig
ingen direkte tilknytning til hverandre.
Politiet fortsatte imidlertid å delta aktivt,
noe som blant annet kom klart til
uttrykk ved at politiavdelingssjef Dag
Halgard ble nestleder for organisasjonen i Oslo inntil 1995.
www.natteravnene.no
Fem kvelder er nok
Mange tror at det å være natteravn betyr farvel til hobbyer, sosiale sammenkomster og hyggekvelder på sofaen.
Det er ikke riktig. Å stille opp fem-seks kvelder i året er
nok og vil være av stor betydning for din lokale gruppe.
Vis engasjement for barna dine
Politiet tror det vil være nyttig f
or mange tenåringsforeldre å delta
som natteravn. Dette fordi de
Tekst: Helena Sæter
viktige turene gir et godt
innblikk i ungdomskulturen samtidig som
de kan knytte nettverk.
Gjennom å gå de viktige kveldsturene kan du være med på å
bidra til at hjemstedet ditt blir tryggere. Og ingen krever at du
skal delta hver helg året rundt - tvert i mot. Det er en utbredt
misforståelse at man må legge sitt sosiale liv på vent den tid
man er engasjert som natteravn.
– Vi i Natteravnorganisasjonen synes det er tilstrekkelig at
vandrerne er med 5 til 8 ganger i året. Mer kreves ikke for å
vise engasjement i nærmiljøet sitt. Stort sett går man en tur
fra klokken 20 til kl 24, og da er det jo mange som er våkne
likevel, sier daglig leder i Natteravnene, Lars Norbom.
Natteravnene setter stor pris på engasjerte folk som vil delta.
Men noen ganger kan det bli litt for mye av det gode.
– Noen synes det er så hyggelig å gå natteravn at de blir med
hver helg i starten. Da kan de ende med å brenne seg ut. Det
er så klart ingen ønskelig situasjon for noen parter.
Engasjement med måtehold er viktige stikkord, sier Norbom.
Stor forebyggende effekt
Det hersker liten tvil om at det er betydningsfullt for samfunnet å stille opp som natteravn. Ved Sentrum politistasjon i
Oslo roser de dette frivillige arbeidet.
– Jeg tror nesten ikke vi hadde klart oss uten alle de frivillige
som går natteravn i Oslo. Det er svært viktig å ha edru voksne
tilstede i gatene. Når 4-5 natteravner tropper opp er dette ofte
med på å legge en demper på situasjoner som er i ferd med å
utarte seg. Skulle det skje noe er Natteravnene gode vitner og
kan rapportere om hendelser, sier stasjonssjef Bjørn Åge
Hansen.
– Det er helt klart viktig
for foreldre å se hvordan
ting er ute byen, da kan de
følge opp barna sine på best
mulig måte.
På turene kan de også
knytte kontakt med
foreldrene til barnas venner.
Da får de også en bedre
oversikt over hvem barna
treffer og hva de holder
på med, sier Hansen.
Tenåringsforeldre søkes
Mange lurer sikkert på om
de passer til å være Natteravn.
Særlig ønsker man å rekruttere
foreldre som har barn på
ungdomsskolen eller i den
videregående skolen.
– De som går natteravn i dag
er helt vanlige mennesker,
ofte med barn eller barnebarn
i tenårene. Det er en fordel å
være sosial og mange er
engasjert med hobbyer i tillegg, opplyser Norbom.
Gjennom sitt arbeid i politiet har Hansen fått kjennskap til
flere episoder der Natteravnene har reddet livet til folk som
har drukket seg fra sans og samling.
Av personlige egenskaper er
det viktig å ha sunn fornuft,
og være rolig og tolerant.
Skulle det oppstå situasjoner
i nattelivet unngår Natteravnene å bruke pekefinger og moral.
– Jo fullere du blir, desto lettere offer blir du for ran, vold og
voldtekt. Særlig gjelder dette ungdom. Vi kjenner til hendelser
der Natteravnene har reddet livet til folk som har sovnet ute i
kulden eller ramlet i elva fordi de har drukket for mye, forteller
Hansen.
– Vi ønsker selvsagt de aller fleste velkommen til å delta i vårt
frivillige arbeid. Vi er prisgitt andres vilje til å bruke av sin
egen tid.
www.natteravnene.no
Gatelangs. 02-2010 7
Frivillighet
Ekstra utfordringer
I slutten av mars var 110 barn og unge
med spesielle hjelpebehov samlet på
Bjorli i Oppland til en hel uke med
spennende vinteraktiviteter. Bak
arrangementet står stiftelsen
Spenningskurset som i 18 år har jobbet for å gi deltagerne opplevelsen
av å mestre ulike vinteraktiviteter.
Aktivitetsuken gir stor glede og
unike erfaringer for både deltagere
og frivillige.
I løpet av uken som Spenningskurset varer, får barn og unge med ulike typer hjelpebehov prøvd
sine grenser både høyt og lavt. Som hjelpere og instruktører stiller studenter til frivillig – og
svært lærerikt og givende – arbeid.
Tekst: Helena S ter
Foto: Spenningsuken
Spenningskurset er en hel uke full av
kurs i forskjellige vinteraktiviteter for
barn og unge med ulike typer hjelpebehov. Deltagerne har svært variert bakgrunn som varierer fra fysiske funksjonshemminger og muliti-handicapping
til lærevansker. Dette hindrer dem uansett ikke i å få en aktiv uke med snø og
spenning. Hundespann, overnatting i
lavvo, snørafting og klatring i isberg er
sammen med ulike skiaktiviteter bare
noe av det som står på timeplanen til
disse tøffingene.
– For å få til dette programmet utdanner
vi hvert år cirka 100 studenter til å bli å
instruktører. Disse kommer fra
Høgskulen i Volda, Møre Folkehøgskule
og Stranda vidaregåande skule. I år
hadde vi til og med noen studenter fra
Vasa i Finland, forteller Mette Mjelve
som er administrativ leder for
Spenningsuken.
Fokus på muligheter
Tilbudet er for barn og ungdom fra Møre
og Romsdal og omegn. Instruktørene har
ofte toppidrettsbakgrunn og de elsker
sport og friluftsliv. Under
Spenningskurset får de i oppgave å bistå
en annen ungdom med spesielle behov
slik at også de får oppleve gleden ved
8 Gatelangs. 02-2010
– De unge instruktørene får med egne
øyne se hvordan en person med funksjonshemming vokser og utvikler seg på
grunn av deres engasjement. Det gjør
noe også med studentene som deltar.
Derfor er det så liv laga for
Spenningsuken, sier Mjelve entusiastisk.
– Dette er kjempeviktige erfaringer for
disse studentene som skal utdanne seg
til lærere innen kroppsøvingsfaget. Vårt
opplegg vekker en interesse hos dem, og
de vil ofte lære mer. Mange har senere
utdannet seg for å kunne hjelpe barn
med spesielle behov. Dette er til stor
inspirasjon for oss i Spenningsuken. Vi
føler virkelig at arbeidet vi driver med
nytter, sier Mette Mjelve.
I kursingen av de frivillige studentene
legges det sterk vekt på muligheter
fremfor begrensninger. I løpet av
Spenningsuken erfarer studentene sammen med deltakerne at alt er mulig og at
alle kan delta bare man legger til rette.
Vinn-vinn for alle
Prosjektet startet opp i 1993 basert på et
samarbeid mellom Høgskulen i Volda,
Vestnes Kommune, Møre Folkehøgskule
og ISF-Møre og Romsdal. Entusiasme,
trivsel, opplevelser og glede står i sen-
snø, natur og aktivitet. I løpet av snart
20 år har de kurset 2000 studenter.
www.natteravnene.no
Frivillighet
- ingen hindring!
trum for de aktive ildsjelene i stiftelsen.
– Deltagerne opplever glede og mestring gjennom lek, utfordringer og aktiviteter på dagtid. Kveldene fyller vi med
sang og dans. Når du ser den gleden de
viser, kjemper du for å få til arrangementet til neste år også, sier Mjelve.
–Vi går på med krum hals hvert år, selv
om vi møter utfordringer i forhold til
økonomisk støtte. Mange studenter kommer tilbake flere år på rad, det er veldig
gledelig. Årsaken er at de synes det er
kjempekjekt, og at de føler at de utvikler
seg som mennesker.
Spenningsuken lærer dem å tenke
annerledes, de ser mennesker istedenfor
www.natteravnene.no
en funksjonshemming, og da lykkes vi
med våre mål.
for deltagerne. Resultatet blir at mange
ikke får dra.
Vil rekruttere flere
Spenningskurset har de siste årene fått
bra tilgang til instruktører gjennom ulike
utdanningsinstitusjoner i Møre og
Romsdal. Likevel skulle de gjerne hatt
flere frivillige som kan bo sammen med
deltagerne og hjelpe dem med praktiske
ting som å spise og kle på seg. Dette er
fordi mange kommuner har dårlig økonomi og ikke kan sende med en assistent
– Vi trenger flere frivillige som kan hjelpe deltagerne våre slik at de får muligheten til å komme hit. Disse kan gjerne
være kommunalt ansatte eller andre
som liker å jobbe med mennesker. Reise
og opphold får de dekket av oss, opplyser Mette Mjelve.
For mer informasjon om spenningskurset
se www.spenningskurset.no
Gatelangs. 02-2010 9
Nesodden
Boller mot langing
Henrikke Pevik (15), Malin Aurora Bakken Pettersen (14), Adrian Øzkal (15) og Signe Seim (15) fra ungdomsrådet synes arbeid mot langing er viktig.
Foto: Ann-Turi Ford
En måned etter forrige «bli kjip»-kampanje på Tangenbrygga i Akershus var den røde gjengen på plass igjen for
en ny antilangingskampanje.
turen klokka sju en fredagsmorgen, sa Claudia Behrens som
hadde en trippelrolle denne dagen: som politiker, kommunens
dame i ungdomsrådsstyret og natteravn.
Tekst og foto: Ann-Turi Ford
Ifølge Sosial- og helsedirektoratet begynner den norske gjennomsnittsungdommen å drikke alkohol som 14,5 år.
Alkoholkonsumet til dagens 15-åringer tilsvarer 200 flasker øl i
året, noe som er dobbelt så mye som for ti år siden.
I røde hettegensere med påskriften «Bli kjip» stilte et nesten
fulltallig ungdomsråd, lokale politikere, russ, natteravner sammen med koordinator for samordning av lokale kriminalforebyggende tiltak Mona Abelsen, ordfører Christian Hintze Holm
og Vinmonopolets ansatte. Også NRK Østlandssendingen var
også til stede for å lage reportasje.
Temaet var altså problemet med formidling av alkohol til mindreårige og oppgaven var å få lagt en brosjyre og gjerne en
hvetebolle i hendene på de reisende. Hvert 20. minutt kommer
som kjent en stor bølge slike i morgenrushet.
Undersøkelser viser også at jentene tar innpå guttene når det
gjelder alkoholforbruk, og at mer enn 40 prosent av elever på
niende trinn, og 60 prosent på tiende trinn, har vært beruset
av alkohol.
Det er for øvrig stadig behov for flere som kan følge opp
denne problematikken i praksis på Nesodden, nemlig
Natteravner.
– Det er imponerende at nesten hele ungdomsrådet har tatt
10 Gatelangs. 02-2010
www.natteravnene.no
Tema
1
2
3
4
Vold er noe både
natteravner og folk
flest kommer i berøring
med en eller flere ganger
i løpet av livet.
Overveide eller
impulsive handlinger
som fører til skade,
smerte eller krenkelse
er for noen mennesker
den eneste uttrykksformen
å ty til. For andre er det
et utslag av for mye
rus eller et rop om hjelp.
www.natteravnene.no
Gatelangs. 02-2010 15
Tema
1
2
3
Mer politi
gir trygghet
16 Gatelangs. 02-2010
www.natteravnene.no
Tema
1
Politiets forbedrede innsats mot
gatekriminalitet i hovedstaden virker å ha en god effekt. Syv av ti
føler seg nå trygge om kvelden i
Oslo.
Det er fortsatt langt til igjen til Oslo
kan kalle seg verdens tryggeste
hovedstad, selv om det er et ønske og
mål fra både politikere og politiet.
Likevel ser det nå ut til å gå riktig vei. I
løpet av et år har andelen Oslo-innbyggere som føler seg utrygge gåt ned
fra fra 46 til 32 prosent.
– Vi har fått mer synlig politi, som har
ført til flere pågripelser. Det gir seg
utslag i at politiet tar tak i den kriminaliteten folk ser, sier han. Likevel
mener han det mange og store utfordringer å ta tak i:
2
– Først og fremst handler det om ressurser. Både departement og politi har
et holdningsproblem når det gjelder
fokuset på hverdagskriminalitet, som
gjør at det ikke bevilges nok penger til
dette formålet, sier Røsland.
Politiets arbeid for tryggere by
■
■
■
I oktober ble politiets tjenesteturnus lagt om, slik at det er mer politi ute i
gatene på kvelds- og nattetid i helgene. I 2009 var det 414 færre volds
anmeldelser sammenlignet med 2008, en nedgang på 14,3 prosent.
Flere ble bøtelagt for ordensforstyrrelse, oftest i tilknytning til rus i helgene.
163 flere ble anmeldt for ordensforstyrrelse i ruspåvirket tilstand, en økning
på 30,5 prosent fra 2008.
I januar i fjor ble det opprettet en egen innsatsgruppe for bekjempelse av ran.
Ransstatistikken for årets to første måneder viser en nedgang på 34 prosent.
Flere aksjoner mot miljøer med åpenlys narkotikaomsetning, sist i slutten av
januar da 56 personer ble tatt i Vaterlandområdet
En innsatsgruppe mot vinningskriminalitet har spesialisert seg på oppklaring
av boliginnbrudd. Så langt i år er det antall registrerte boliginnbrudd halvert
sammenlignet med samme tid i fjor.
Det er gledelige nyheter for Oslo politimester, Anstein Gjengedal:
– Jeg er veldig fornøyd med at flere er
trygge enn tidligere. Tilgjengelig og
synlig politi har gitt resultater, sier
han, og ser tilbake på et vanskelig år
med konflikter, overtidsnekt og
demonstrasjoner i politiet.
– Vi mener selv vi har fått til mye bra.
Fra oktober fikk vi mer politi på jobb i
helgene, da det er mest vold, trusselhandlinger og ran. Vi ser også en betydelig nedgang på flere kriminalitetsområder. Anmeldt vold i sentrum endte
12 prosent lavere i fjor, sammenlignet
med 2008, sier Gjengedal til
Aftenposten.
Politiet i Oslo har
87.000 utrykninger i
året.
Natteravnene i Oslo mener nederste del av Karl Johansgate er så belemret
med kriminalitet på nattestid, at de råder folk til å holde seg unna.
Fokus på hverdagskriminalitet
– Selv om man hører mye om hverdags- og gatekriminalitet, er det nok
objektivt sett riktig at byen er relativt
trygg, byrådsleder i Oslo, Stian Berger
Røsland. Han tror at den økte tryggheten har sammenheng med politiets innsats.
Spesielt tenker de på fulle menn som lett blir ofre for frekke, langfringrede folk
som tømmer lommene deres. De gir seg ut for å ville hjelpe, men de fulle mennene ender opp rundstålet. I tillegg er veien kort til opphetede konflikter, forklarer
Lars Norbom, som sammen med sine natteravn-kolleger ser slike hendelser på
nært hold hver helg:
– Nederst på Karl Johan kan det lett oppstå konflikter. Spesielt berusede unge
menn kan virke provoserende, man behøver ikke si noe, bare sende et litt nedlatende blikk, så har man det gående, sier han.
www.natteravnene.no
3
■
■
Kilde: Aftenposten
– Styr unna Karl
Johan om natten
Gatelangs. 02-2010 17
Tema
1
2
3
Griper inn mot vold
– Hvorfor begynte du å jobbe med
vold og kriminalitet?
– For å skape et hverdagsliv som er
bedre for dem som har det veldig
negativt.
gende respekt for menneskelivet.
Tekst: Vibeke Borgersen
Foto: Gunnar Mjaugedal
Du har sitter sett Ragnhild Bjørnebekk
på TV. Hun har en tendens til å bli tilkalt
og dukke opp på skjermen hver gang det
har vært gjengbråk eller andre alvorlige
voldelige hendelser blant ungdom.
Uansett hva grusomt som ha kan skjedd
sitter Ragnhild Bjørnebekk fredsommelig
og kommenterer det nøkternt og uten
store fakter.
– Kjenner du mange kriminelle ungdommer?
– For å si det på en litt annen måte så
har jeg en gang i uka en læringsgruppe
ved en ungdomsinstitusjon. De fleste er
der på tvangsvedtak, det vil si at de har
gjort alvorlige ting og har stor risiko for
å utvikle seg på en negativ måte. På
institusjonen får de ro til å gå inn i en
behandling. Dette arbeidet gir meg inn-
18 Gatelangs. 02-2010
blikk i miljøer de fleste ikke kjenner og
ikke forstår finnes i samfunnet vårt. Å
være sammen med disse ungdommene
er utrolig spennende og givelde, og en
veldig drivkraft for meg som jobber med
voldsteori og med å forklare hvorfor
noen havner på voldsarenaen. Jeg ser
forholdet mellom teori og praksis.
Dessuten har det gitt meg en grunnleg-
– Hva fikk deg så interessert i å jobbe
med voldsteori og denne type ungdom?
– Der var en lang prosess, men vendepunktet kom vel egentlig da jeg fikk
kreft første gang på begynnelsen av 90tallet. Den gangen jobbet jeg med medieforskning og hadde et prosjekt om
hvordan ulike medier påvirker barn og
unges virkelighetsforståelse. Da jeg bad
dem lage en tegning av hvordan de oppfattet det å være gammel, var det en
gruppe med gutter som gjorde meg nysgjerrig og litt skremt samtidig. De tegnet
voldtekter av gamle damer ute på gaten
og andre alvorlige voldsangrep. Hvor
hadde de fått disse tankene fra, tenkte
jeg og fant ut at de kanskje ville ha større betydning å jobbe med denne gruppen ungdom enn mer «normale», harmoniske ungdommer.
– Er du blitt frisk av kreften nå?
– Nei, jeg er syk fremdeles. Sarkom som jeg har - er kronisk. Men du kan si
at kreften bare var en medvirkende årsak
til at jeg startet opp med voldsforskning.
Jeg syntes jeg ville bruke livet til noe
www.natteravnene.no
Tema
1
2
3
d
som har med endring til det bedre å
gjøre.
–Å arbeide med ungdom er genuint
interessant. Og det gir så stor glede når
noe går bra. Som en del av terapien i
ungdomsgruppen bruker jeg mye kunst
og kultur, blant annet viser jeg en del
film. Gode filmer med innholde som treffer de trøblete sidene ved livet deres,
som gir rom til selvrefleksjon, til å ta
opp etiske dilemma, bearbeide blokkert
empati og til å lære om hva godt vennskap er. Det kan gi mulighet til plutselige
«turning points», et slags eksistensielt
møte som snur uheldig tankegang og
destruktive prosessser. Simon Birch,
Dead Man Walking, Schpaa, Zozo og barnefilmer som Heidi er filmer som gir rom
for dette.
– Veldig mange av ungdommene mine
har en tendens til å fortolke andre
fiendtlige måter, noe som for dem legaliserer og forsterker aggresjonen og de
negative handlingene de begår. En gang
ble jeg tilkalt fordi en gjenggutt med
store volds- og aggresjonsproblemer
hadde gått til angre på en ved institusjo-
www.natteravnene.no
nen. Han og jeg satte og på et rom for å
roe det ned, men han var lite villig til å
snakke eller svare på spørsmål. Plutselig
snerret han «Jeg er svart og du er
hvit!». Det var hans forklaring på problemet og uløselig i hans tankegang.
«Se her», sa jeg da, «du har mørkt hår
og jeg har sånn blanding av lyst og
mørkt Jeg har blå øyne, og du har brune,
det har barnebarna mine også. Huden
din er mørk, men se her», sa jeg og la
armen inntil hans, «min hud er ikke ås
mye lysere enn din». Det er ingen grunn
til å henge seg opp i små nyanser av forskjeller, det er bare uvesentligheter. Vi
begynte å snakke om likhetene isteden
og dermed raste hele forsvaret hans
ned. Vi fikk en veldig fin samtale og
kunne deretter begynne å bygge opp
tanker og logikk som ikke begrunnet
gjengadferd og vold.
– Hender det at du blir redd eller får
antipati når du møter unge kriminelle?
– Nei, jeg har aldri opplevd å være redd
mennesker og aldri følt antipati. Men jeg
kan føle et sterkt sine inni meg. Det gjør
meg opprørt å høre hvordan barn og
ungdom kan bli utsatt for krenkelser og
store traumatiske opplevelser i det
hjemlige miljøet sitt uten at noen har
grepet inn. Jeg sitter i en referansegruppe med Redd Barna der vi har et mottom
som heter «Vennligst forstyrr». Dette
mottoet tar sikte på å se barn som har
det vondt og å handle i forlengelse av
dette slik at barnet kommer ut av situasjonen og får mulighet til å utviklet godt
liv fri fra krenkelser, vold og overgrep.
Det er veldig viktig at noen griper tidlig
inn, da kan man hindre mange negative
løp.
– Så du har tro på at det nytter?
– Jeg har stor tro på endring og på at
det nytter. Men der det er ungdom med
store dype problemer, krever det tett
oppfølging både på det personlige og
det sosiale plan. Det er aldri for tidlig å
gå inn, men det er heller aldri for sent. I
lengden er det uansett lønnsomt å satse
mye på disse ungdommene. Det har vi
vitenskapelig dokumentasjon på.
Gjengitt med tillatelse fra Aftenposten.
Gatelangs. 02-2010 19
Tema
1
2
3
Si det. Få hjelp.
Mange som har opplevd vonde ting
synes det er vanskelig å fortelle om
det. Især hvis de vonde opplevelsene
inkluderer overgrep. Men å lette sitt
hjerte og fortelle noen om tingene
som har skjedd, er noe av det viktigste unge kan gjøre i slike situasjoner.
Det mener informasjonsansvarlig Amina
Benattou i Støttesenter mot Incest i
Oslo. Senteret startet sin virksomhet i
1986 primært på bakgrunn av ønske om
åpenhet og et terapautisk tilbud fra senterets to initiativtakere.
– Angsten for å berøre dette tabubelagte emnet syntes å farge holdninger både
i hjelpeapparatet og hos folk flest.
Muligheten til å få hjelp ble forhindret
av en slags kollektiv taushet, sier
Benattou.
Situasjonen i dag er noe bedre. Det finnes flere hjelpetilbud, og internett har
gjort det enklere å kommunisere om vanskelige emner, blant annet fordi man kan
være helt anonym. Men overgrep er og
blir et svært vanskelig emne å snakke
om. Noe av årsaken til dette er at overgriper kan være en person man har et
tillitsforhold til, for eksempel foreldre,
søsken, andre familimedlemmer, en
nabo, lærer, prest eller trener.
Mange har opplevd overgrep
En gruppe forskere ved NOVA (Norsk
Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) ønsket å se nærmere på
området «Vold og overgrep mot barn og
unge». I november 2007 kom en selvrapSteder å henvende seg til ved mistanke om overgrep eller for selv å
søke hjelp:
■ Barnevernet ■ BUP ■ Politiet
■ Støttesenter mot Incest Oslo
20 Gatelangs. 02-2010
porteringsstudie gjort blant avgangselever i videregående skolen. Der kom det
frem at 22 prosent av jentene og 8 prosent av guttene oppga at de var blitt
utsatt for et mildt seksuelt overgrep. 15
prosent av jentene og sju prosent av
guttene oppga å ha opplevd alvorlige
seksuelle krenkelser.
– Dette viser at mange opplever seksuelle krenkelser. Man er derfor ikke alene,
og skal ikke ta på seg noen form for
skyld hvis man er utsatt for et overgrep.
Å oppsøke hjelp er det beste du kan
gjøre. Mange overgrep blir aldri oppdaget. De utsatte lever derfor alene med
sin hemmelighet i mange år og får langt
flere problemer i livet enn det som
hadde vært nødvendig.
Studien viste også at majoriteten av de
seksuelle overgrepene skjer utenfor den
nære familien. Andelen som oppga en
utøver i nær familie var svært lav for
begge kjønn. Omlag halvparten av krenkelsene ble utøvd av en venn, kjæreste
eller bekjent, og omlag halvparten av
krenkelsene foregikk mellom unge hvor
begge var i tenårene.
Skoleprosjekt
– Vi mener at alle som jobber med barn,
enten det er lærere, helsesøstre, sosialarbeidere, psykologer eller førskolelærere, bør ha seksuelle overgrep på pensum. I dag fanges mange av barna ikke
opp på grunn av mangel på kompetanse
og kunnskap om seksuelle overgrep, sier
hun.
En del av senterets virksomhet er holdningsskapende arbeid og undervisning.
Målet er å gjøre det enklere å si fra hvis
man er utsatt for seksuelle overgrep
eller kjenner noen som har opplevd det.
– Ungdom skal få et verktøy til å møte
denne problematikken med gjennom
undervisning i 9. trinn. Vi søker også å
påvirke slik at de unge får kunnskap om
hvor grensene går for seksuelle overgrep og vanlig seksuell utforsking, sier
Benattou.
www.natteravnene.no
Oslo
Sikkerhet og nytte for Natteravnene:
– Gruppe 3 kom inn...
I Oslo sentrum er det mange grupper som
vandrer samtidig, og trenger en rask og enkel
måte å komme i kontakt med hverandre.
Da er radiosamband løsningen.
I en stresset situasjon tar det for lang tid å bla
frem riktig nummer på mobiltelefonen. Med radiosamband er det bare å trykke på en knapp for å
levere en rask melding til vandrekolleger som
befinner seg et annet sted. Utstyret er også utstyrt
med en nødknapp som gir beskjed inn på kontoret.
– Dette gir oss trygghet. Det går kjapt å komme i
kontakt med de andre gruppene hvis vi trenger
bistand eller høre hvor de er.
Det forklarer Aud Trondhjem, en av gruppelederne i
Oslo sentrum som utstyrer seg med radiosamband
under vandringene. Natteravnene i Oslo har hatt
radiosamband siden 2004, men har det siste året
hatt tilgang til det såkalte tetra-nettet.
– Hensikten er at alle gruppene av sikkerhetsmessige grunner skal høre hva de andre gruppene driver med og hvor de befinner seg. Forskjellen på før
og etter samband ligger i en større effektivitet i
kommunikasjonen mellom gruppene og ikke minst i
forhold til rask bistand fra bilene. Av og til trenger
vi flere til å vurdere en situasjon, forklarer
Trondhjem.
Det er VHF Communication som sponser
Natteravnene med brukerutstyr og radioterminal,
mens TC Connect subsidierer tilgang til tetranettet.
– Vi har et et eget digitalt radiosambandnett som
dekker hele Oslo og Akershus. Hvem som helst kan
selvsagt ikke bare få tilgang til nettet. Men vi har
åpnet for tilgang for Natteravnene fordi vi ønsker å
støtte deres viktige arbeid, sier Harald Bergby i TC
Connect.
Tetra-nettet isolert sett brukes ellers av kommunen, kollektivtransport, vaktselskaper, postvesenet
og ulike beredskapsavdelinger.
www.natteravnene.no
Ved hjelp av radiosamband
kan gruppeleder Aud Trondhejm
raskt komme i kontakt med de
andre natteravngruppene rundt
om i Oslo sentrum.
Gatelangs. 02-2010 21
annonse
Kryssord
MILLIONSJANSEN
VINN 5 QUICK-LODD!
Løs kryssordet - send løsningsordet (gul gate) til
[email protected]. Vi trekker ut 2 vinnere
som hver får tilsendt 5 Quick-lodd!
Løsning
01-10
Rett løsning i
forrige nummer var
«Gagner gaver
frivillig arbeid?»
Vinnere:
Anne Moen i
Levanger og Arnfinn
Hansen i Moss
Lodd er sendt!
22 Gatelangs. 02-2010
Suduko
VINN
1MILLION
KRONER!
Jackpot!
Vinn
0r 0me0r
50l.
le
e
r
hve
d
e
n
m
Bestill lodd p
www.quick?
lodd.no
eller ring
www.natteravnene.no
Oslo
Ser den virkelige verden
Som jusstudent har han travle dager
med å pugge paragrafer og studere
rettslære. Likevel tar Sander Brink
(23) seg tid til å gå natteravn. – Det
det er viktig å løfte hodet fra bøkene
en gang i blant og se hvordan verden
virkelig er, sier han.
Tekst og foto: Maja Sørlundsengen
Født av nederlandske foreldre og oppvokst i Drammen, fikk Sander som barn
allerede øynene opp for verden rundt
seg. Da han var 14 år flyttet familien til
Frankrike der han gikk han på internasjonal skole. Som 20-åring dro Sander til
Belgia for å ta et friår, men begynte å
studere juss. Så ble hjemlengselen forstor, og han flyttet tilbake til Norge.
– Tross nederlandsk statsborgerskap og
mange år i utlandet, føles Norge som
hjemlandet mitt. Det var da jeg kom tilbake hit at jeg «var hjemme igjen», forklarer han. Valget falt på Oslo og jusstudier.
Ut og se selv
Sander begynte som natteravn i Oslo i
august 2009. Han bestemte seg i sommerferien etter å ha lest om voldsepisoder og lignende hendelser i avisen. Han
ville ut å se det med egne øyne, prøve å
forstå hva som ligger bak, om det som
kommer frem i media er den hele og fulle
sannheten.
– Jeg ville ha et virkelighetsbilde av verden. Følte jeg hadde behov for å spe på
det som sies i media med egenopplevde
hendelser. Slik kan jeg bedre forholde
meg til det som kommer frem i media,
forklarer Sander.
Bredere perspektiv
Etter snart åtte måneder som vandrende
natteravn, er han mange opplevelser og
betraktninger rikere.
www.natteravnene.no
Ung natteravn. – Å være natteravn har gitt
meg aha-opplevelser og økt forståelse for
ulike sider av samfunnet vårt. Det tror jeg
kan være nyttig i jusstudiet, sier Sander
Brink.
– Jeg ser ting fra et bredere perspektiv,
noe jeg tror kan være nyttig i jusstudiet
og senere som advokat. Jeg har fått mer
sympati for rusmisbrukere, for eksempel.
Jeg har forstått at de narkomane ikke er
farlige for meg. De ser litt stusslig ut der
de henger på jernbanetorget, men de
har liksom ikke noe valg. Natteravning
har gitt meg større forståelse for den
gruppen.
– Narkomane er en situasjon de kanskje
i utgangspunktet har satt seg selv i, men
de er hjelpetrengende og vil ikke være i
den situasjonen de er. Men ungdommer
som drikker seg sanseløst fulle velger
mer bevisst å havne i en sårbar situasjon. Det var en øyeåpner å erkjenne den
forskjellen.
Viktig erfaring
Sander tar eksamen i andre avdeling på
jusstudiet i mai. Planen er å bli advokat.
Han tror at natteravning kan gi verdifull
erfaring til senere.
– Det kan kanskje få meg til å se ting på
en annen måte, slik at jeg blir mindre
kategorisk på områder som strafferett.
Gjøre meg åpen for å se begrunnelser og
forstå mer om hvorfor personer gjør
sånn og slik.
– Må delta for å påvirke
– Det er tydelig at det er noe som ikke
stemmer der ute. Det er mye kriminalitet
som «er tillatt» på grunn av lite politi
der ute. For eksempel er det veldig negativt å se tre slosskamper på samme sted
i løpet av ti minutter og når man ringer
politiet så skjer det ingenting. At man
kan stå og selge pistoler og narkotika
rundt Jernbanetorget sender helt feil
signaler. Det er nødvendig å gjøre noe,
og som Natteravn er man i alle fall ikke
likegyldig, sier han.
– Å møte jevnaldrene og kjentfolk er
bare hyggelig. Stort sett alle folk vi
møter er vennlige og åpne, og det
understreker det faktum at vi går i en
rolle. Det er ikke meg, Sander Brink, men
Natteravnene. Det har folk anerkjent og
vi nyter god respekt.
Gatelangs. 02-2010 27
kronikk
Den nye slemmis
Angrep på snillisme har lenge vært populært. Det snakkes foraktelig om å være naiv og godtroende og sy puter under armene på folk. Slike munnhell er i ferd med å bli opphøyd til sannheter. Å være dumsnill er riktignok dumt. Men det er ikke dumt
å være snill.
Nå har imidlertid snillhet blitt et skjellsord. Å vise empati er
blitt et tegn på svakhet. Det virker som om det brer seg en ny
mentalitet. Den nye slemmismen, hardheten, har kanskje sin
rot i brutale økonomiske vinder. Men den lever også sitt eget
liv, og slår inn i politikken, i offentlige systemer, administrasjon og hjelpeapparat, og blant andre med makt, og den siver
ut blant folk flest.
Den nye slemmismen viser seg på mange arenaer. Jeg noterte noen eksempler i fjor høst. Debatten om sykelønna er ett av
dem. Minst en gang i uka kommer mennesker i maktposisjoner
med utspill som handler om at sykemeldte ikke er syke, men
har dårlig moral. De framstiller det som om sykemelding er
noe man bestiller, for å slippe å jobbe.
Det brukes en Mor Nille-logikk: Vi er som folk friskere enn noen
gang. Derfor stemmer ikke sykefraværet. Det utelates at Norge
har verdens høyeste yrkesdeltagelse. Logikken tar heller ikke
høyde for strukturendringer i arbeidslivet, med færre ansatte
og tøffere krav.
Sannsynligvis strekker folk seg lenger enn noen gang for å
unngå sykemelding. Det vil alltid være noen få som utnytter
systemet. Men de er få, og de gjør noe ulovlig. Sykefraværet
har da heller ikke økt i prosent.
Det er faktisk ugreit å være syk. Den kollektive mistenkeliggjøringen en ekstra byrde på toppen. Hovedpoenget her er
imidlertid at retorikken om unnasluntring brukes som formildende grep for å dekke over slemmismen, forsøket på å skjære
i velferdsytelser. Grunnen forberedes for en politisk endring
med å angripe mennesker i sårbare situasjoner kollektivt. Det
hadde vært realt å si at Norge nå skal omprioritere, og la syke
mennesker betale mer for egen sykdom: Syke er syke, men de
må betale mer.
Utsendelsen av en hel flylast med asylsøkere er et annet
eksempel på den nye slemmismen. Det at transporten skjedde
i hemmelighet og med et stort oppbud av politi, gav inntrykk
av at det dreide seg om en gjeng kriminelle. Så viste det seg at
bare en tredjedel hadde et kriminelt rulleblad. De andre var
lovlydige asylsøkere. Men alle ble utsatt for samme type fangetransport. Enkeltmenneskene forsvant.
Dette var tydeligvis hensikten. Reaksjonene blant folk flest
28 Gatelangs. 02-2010
www.natteravnene.no
kronikk
smen
Brer det seg en ny kynisme i Norge?
En systematisert ufølsomhet overfor
mennesker i sårbare situasjoner?
Moren mener det er livsnødvendig at hun får bo i kjente og
trygge omgivelser.
I forlengelsen av denne kampen tok moren kontakt med kommunenes interesseorganisasjon KS, for å få svar på noen
spørsmål. Representanten for KS fikk nok i første omgang ikke
med seg at det var en mor som tok kontakt. For beskjeden var
klar: Foreldrene til disse barna får aldri nok, de vil aldri bli fornøyd uansett hvor mye de får.
Å motsette seg tvangsflytting er altså det samme som at
man «aldri får nok».
Tilfeldigvis har jeg nettopp fått referert en omtrent likelydende uttalelse i en annen kommune. Det høres som en strategi
for å dekke over en annen variant av den nye slemmismen, forverring av levekårene for mennesker med stort bistandsbehov.
Strategien er uangripelig. Hver gang pårørende ber om mer
bistand eller motsetter seg forsøk på administrative overgrep,
har kommunen et fasitsvar: De blir aldri fornøyd.
Felles for disse eksemplene er en omskriving av virkeligheten
for å kunne agere tøft, hardt og kynisk overfor mennesker i
sårbare situasjoner. Det skapes inntrykk av at syke er friske, at
asylsøkere er kriminelle, og at pårørende er kravstore. Da har
man samtidig blokkert for at enkeltmennesker får fortelle om
sin situasjon og ha eiendomsretten til sin virkelighet, sin diagnose, sin livshistorie.
Slemmismen sniker seg inn bakveien, og kan brukes til å forsvare hva som helst. Den pakkes inn i moderne mediehåndtering, i moralisering og i angrep, slik at vi knapt merker hva som
skjer.
blir mindre når det skapes inntrykk av at alle er kriminelle. Slik
forberedes grunnen for en annen variant av slemmismen, ved
hjelp av kollektiv og offentlig mistenkeliggjøring. I folks
bevissthet settes det gradvis likhetstegn mellom asylsøker og
kriminell.
Et tredje eksempel er notert etter en samtale med en mor med
et multifunksjonshemmet fosterbarn. Moren har i flere måneder kjempet mot et forsøk på å tvangsflytte fosterdatteren.
www.natteravnene.no
Tankeklimaet endres. Ufølsomheten sprer seg som ringer i
vann. Spørsmålet er hva dette i lengden gjør med vår kollektive bevissthet. En fordømmende, kynisk mistenksomhetskultur
er noe vi forbinder med helt andre typer regimer.
Tekst: Kari Gåsvatn, kommentator i Nationen
Gatelangs. 02-2010 29
Natteravn-skolen
1
2
3
4
FØRSTEHJELP
Kilde: Stiftelsen Norsk Luftambulanse
¥ Foto: Terje Heiestad/Norsk
De fleste vandringer som natteravn foregår helt uten dramatikk, men i enkelte tilfeller kommer vi i
kontakt med personer som trenger førstehjelp. Da føles det trygt og ansvarsfullt å være litt forbere
Gjenopplivning
Hjerte-lunge-redning (HLR) på voksne
Selv om ambulansen bare er minutter unna, er det helt avgjørende at et menneske med hjertestans får
god
hjerte-lungeredning med en gang. Sjansen for å overleve synker dramatisk for hvert minutt pasienten
Sjekk om personen reagerer på tilrop og forsiktig risting. Hvis
det ikke er noen reaksjon: Rop på hjelp!
30 Gatelangs. 02-2010
Snu personen over på ryggen og åpne luftveiene (løft haka
fram og bøy hodet lett bakover). Sjekk om personen puster
normalt - se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 sekunder. (Legg personen i sideleie bare hvis pusten fortsatt er
normal etter ett minutt. Fortsett i så fall nøye observasjon
av pusten.)
Hvis den rammede ikke puster n
og skaff hjelp. Hvis mulig, få noe
www.natteravnene.no
edt.
Natteravn-skolen
1
Sår eller kuttskader
Sår kan være så mangt; skrubbsår, bittsår, stikksår, huggsår, oppflengingssår og kuttsår. Så snart et sår har oppstått, begynner bakterier å ta seg inn i det. Derfor er ingen sårskader etter uhell rene. Tidlig
og korrekt behandling kan forebygge infeksjon og gi rask tilheling.
Hva kan du gj¿re?
Et stort eller dypt sår må ofte renses grundig og sys av lege. Er du i tvil,
kontakt lege.
■ Dekk til såret (heslt med en kompress fra førstehjelpsskrin). Såret er
lett mottakelig for smittestoffer. Unngå all unødvendig kontakt med
blod, benytt hansker.
■ Stans blødningen. Hvis såret blør, må du trykke direkte mot det blødende stedet. Løft den blødende kroppsdelen. Hold trykket til noen
kan legge på en komprimerende forbinding (trykkforbinding). Det gjør
du ved å legge for eksempel en enkeltmannspakke. Surr denne rundt
såret to ganger. Legg så på en hard, tørr gjenstand på bandasjen over
blødningspunktet og surr stramt videre rundt såret. Nå har du lagd en
trykkbandasje.
■ Hvis den skadede får tegn på sirkulasjonssvikt (rask pust, kald, blek
og klam hud, rask, svak puls), skal han/hun legges flatt på ryggen.
Hvis personen er bevisstløs, er det viktigst at du passer på å holde
luftveiene åpne. ”Redningsfolie”, bobleplast eller tepper pakkes rundt
hele pasienten for å hindre varmetap.
normalt eller slutter å puste: Ring 113
en andre til å ringe 113.
www.natteravnene.no
2
3
4
Når en person er bevisstløs
Hvis du kommer over en person som tilsynelatende sover, men som
du ikke klarer å vekke med høy prat, risting i skuldrene eller klapp på
kinnet, er personen sannsynligvis bevisstløs. Dette skyldes at de delene av menneskehjernen som styrer våkenhet (bevissthetsnivå) er satt
ut av funksjon på grunn av sykdom eller skade. Bevisstløshet er med
andre ord en alvorlig tilstand og kan i seg selv være direkte livstruende fordi man mister kontrollen over luftveiene slik at tungen, slim eller
oppkast kan stenge for fri luftpassasje. Den førstehjelpen du yter til
bevisstløse kan være livreddende.
Hva kan du gj¿re?
■ Undersøk om personen virkelig er bevisstløs - og tilkall hjelp.
■ Undersøk og etabler fri luftvei. Snu personen over på ryggen og åpne
luftveiene (løft haken frem og bøy hodet moderat bakover). Sjekk om
personen puster normalt ved se, lytte og føle etter normal pust i inntil
10 sekunder.
■ Dersom den bevisstløse puster normalt etter ett minutt, legg personen i sideleie. Snu personen på siden mens du passer på at hode,
nakke og rygg beveges mest mulig samlet. Husk å bøy hodet bakover
for å sikre fri luftvei. Trekk det øverste beinet ut for å hindre at den
bevisstløse ruller til en av sidene, og legg den øvre armens hand
under ansiktet som støtte. Fortsett nøye observasjon av pusten.
■ Dersom den bevisstløse fortsatt ikke puster, skal du starte hjerte-lungeredning (se teksten om gjenopplivning).
Start hjerte-lunge-redning med 30 brystkompresjoner. Plasser
hendene midt på brystet. Brystkompresjonene skal være 4-5
cm dype med en takt på 100 i minuttet.
2 innblåsninger skal etterfølge brystkompresjonene.
Hver innblåsning skal ta ca. ett sekund og avsluttes
når brystkassen hever seg. Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger til profesjonell hjelp
kommer.
Gatelangs. 02-2010 31
Sortland
– Ha det moro og
pass på hverandre
Jørunn Knutsen, Arne Leikslett, Ole Wallstad og Eli Dimmedal engasjerer seg i ungdom på Sortland. Nå ber de flere voksne om å melde seg til å gå Natteravn.
Foto: Johnny Myhr-Hansen.
Natteravnene på Sortland oppfordrer
foreldre i hele regionen til å engasjere seg. Samtidig oppfordrer de ungdommen til å ha det artig og passe på
hverandre.
Tekst & foto:
Johnny Myhr-Hansen, vol.no
Engasjementet og bidragene fra foreldrene sin side i det å gå Natteravn har
de siste årene gått kraftig tilbake. Det
får Natteravnene på Sortland til å rope
ut et varsel.
– Det er flott om de som er foreldre til
ungdommer på ungdomstrinnet engasjerer seg, men man trenger ikke å ha barn i
den alderen. Alle voksne kan være natteravn, sier Ole Wallstad.
Arne Leikslett forteller at det er viktig at
foreldrene kommer seg ut for å se hva
som skjer.
– Min erfaring er at mange foreldre sitter hjemme og tror de vet hva som skjer.
32 Gatelangs. 02-2010
Til det kan jeg bare si at de må komme
seg ut og se hva som virkelig skjer, sier
Leikslett. Dessverre er det slik at han er
ganske ung i Natteravn-miljøet. Det forundrer ham.
– Jeg var på en Natteravn-konferanse i
Bergen hvor over 200 Natteravner var
samlet. Jeg tror ikke jeg tar feil om snittalderen var rundt 60 år. Jeg var i alle fall
en av de yngste og det er jeg også her i
Vesterålen. Jeg har unger selv og
begynte å gå Natteravn minst tre år før
vi tenkte på å slippe vårt eldste barn ut
på byen. Jeg ser at det nytter, og oppfordrer alle foreldre til å komme og se
med egne øyne hva som skjer på byen
og være tilstede som trygge voksenpersoner i miljøet, sier Leikslett.
Samles i på Sortland
Sortlandsravnene oppfordrer foreldre
fra hele regionen til å komme til
Sortland de to nevnte dagene i mai.
Det er på Sortland det skjer, og vi ser at
ungdommer fra regionen trekker inn hit.
Det er her trykket er og det er her behovet for voksne er tilstede. Jeg vet at man
i Bø tidligere har arrangert det slik at
foreldre har tatt med seg ungdommer til
Sortland, gått Natteravn og når ungdommene var klar til å dra hjem så ble
de kjørt hjem av foreldrene. Stor tryggere enn det kan det ikke bli, sier Jørunn
Knudtsen.
Hun legger til at ordningen med ”Trygt
hjem for en 50-lapp” også vil være i
funksjon de to nevnte dagene.
Eli Dimmedal legger til slutt til at
Natteravnene ikke fungerer som politi,
men en ekstra trygghet for ungdommene og voksne ungdommene kan ta kontakt med ved behov. Hun understreker at
Natteravnene har taushetsplikt.
– Samtidig som vi ønsker foreldre velkommen til å gå Natteravn så oppfordrer
vi også ungdommen til å ha det artig. Vi
er ikke i mot at ungdom skal gå ut. Vårt
budskap er at ungdom må ta vare på
hverandre når de er ute og at de vet at
det er voksne de kan ta kontakt med og
stole på ved behov, sier Dimmedal.
www.natteravnene.no
Her finner du oss
Her finner du
Natteravnene
Benterud
Bergen
Bindal
Bjerke
Bjugn
Bjørndal
Bjørnegård
Bjørnsletta
Brekstad
Brummundal
Bryne
Budal
Buvika
Bygdøy
Bærums Verk
Ammerud
Andenes
Andøya
Arendal
Arna
Asker
Askim
Askøy
Aurland
Austevoll
Austmarka
Averøy
Balestrand
Balsfjord
Bamble
Bø
Bø i Vesterålen
Bøler
Bømlo
Bønes
Børsa
Båtsfjord
Bårkenes
Drøbak
Eide
Eidfjord
Eidskog
Ekeberg
Ellingsrud
Elnesvågen
Elverum
Fagernes
Farstad–Hurstad
Farsund
Fauske
Fetsund
Fevik
Fitjar
Fjell kommune
Flatåsen
Flekkefjord
Fosnavåg
Frakkagjerde/ Tysvær
Fredrikstad
Frogner
Frøya
Fyllingsdalen
Gamle Oslo
Gausdal
Gjerdrum
Goa
Grefsen–Kjelsås
Grimstad
Grong
Grorud
Grue
Grødem
Gulset, Skien
Hadeland
Halsnøy
Hamar
Hareid
Harstad
Haugen
Haugenstua
Haugesund
Haugåsen skole
Hauketo
Heggedal
Heimdal
Hemnes
Herre
Hillevåg
Hinna Nord
Hinna Sør
Holmestrand
Holmlia
Hommersåk
Honningsvåg
Horten
Hovden
Hovseter
Hundhammeren
Hundvåg
Hurum
Husnes
Hønefoss
Høyanger
Høybråten
Høyenhall
Ila
Janaveien Vel
Jørpeland
Karlsrud
Kattem
Kirkevoll skole
Kleive
Klepp
Klyve
Klæbu
Kløsta
Knarvik
Kolbotn
Kolstad
Kongsberg
Kongsvinger
Kragerø
Kristianlyst
Kristiansand S
Kristiansund N
Kvernevik/Sunde/Hafrsfjord
Kvinnherad
Kvæfjord
Kyrksæterøra
Lade
Lakselv
Laksevåg
Lamberseter
Landøya
Langhus
Larvik
Leirvik/Stord
Leksvika
Levanger
Li/Flaktveit/Nyborg
Lier
Lillehammer
Lillesand
Lindeberg
Lindås
Loddefjord
Lund
Lunde
Lye ungdomskule
Lyngdal
Lyngseidet
Lystad
Lørenskog
Madlamark
Marienlyst
Majorstuen
Forsetter på neste side
Natteravn–materiell til lokale grupper
Natteravnene tilbyr samtlige grupper krus, pins og vester. Alle varene er stedsnøytrale, og lokale natteravngrupper har dermed sjansen til å få fatt i materiell i små kvanta til selvkost.
Krus
Pins
Refleksvest
Fyll ut kupongen på neste side, klipp ut og send inn. Porto er allerede betalt!
Navneskilt
Her finner du oss
Mathopen
Meland
Melbu
Meldal
Melhus
Meråker
Midtstuen
Mjøndalen
Mo i Rana
Modum
Moelv
Molde
Mortensrud
Moskenes
Møsjøen
Montesorry
Myre
Namsos
Nannestad
Narvik
Nedenes
Nedre Eiker
Nes på Romerike
Nesodden
Nesttun
Nordberg
Nordby
Nord–Fron
Nord–Odal
Nordre Land
Nordtvedt
Notodden
Olsvik
Oppegård
Oppdal
Oppsal
Orkanger
Os
Ostereidet
Osterøy
Porsgrunn
Spikkestad
Spydeberg
Stavanger
Stavset
Stavsjø
Steinberg
Steinkjær
Stjørdal
Stokmarknes
Storhaug
Strand/Jørpeland
Strauda
Sund
Sunndalsøra
Surnadal
Sverresborg
Svolvær
Sykkylven
Søndre Land
Sørebygda (Sola)
Sør–Fron
Sør–Odal
Sørreisa
Sætre
Tana
Tananger
Tasta
Tiller
Time
Tjøme
Tofte/Filvet
Toppe
Torstad
Trasop–Godlia
Tromsø
Trondheim
Trosterud
Trysil
Trøgstad
Tvedestrand
Tverlandet
Radøy/Manger
Ramstad
Randaberg
Raufoss
Reipå
Rena
Rennesøy
Ringebu
Ringstabek
Risvollan/Hoeggen
Ris
Risør
Rjukan
Romolslia
Romsås
Rognan
Ruseløkka Skole
Røa
Rørvik
Røros
Røyken
Røyken/Midtbygda
Saltdal
Sandefjord
Sandnes
Sandsli
Sauda
Selbu
Selsbakk/Halset
Siggerud
Sjetnemarka
Skedsmo
Ski
Skien
Skiptvedt
Skudensehavn
Skårer
Slemmestad
Son og Omegn
Songdalene kommune
Sotra
Tveita
Tysnes
Tønsberg
Uranienborg
Ullensaker
Ulset
Ulsteinvik
Ulveset
Vardåsen
Vennesla
Verdal
Vestby
Vestby MC
Vestby Sentrum
Vestvåg
Vikhamar
Vikåsen
Vollen
Våler i Vestfold
Våk
Ølen
Østensjø
Østerås
Øraker
Ørnes
Øyer
Åfoss
Ågotnes
Åkrehamn
Ålesund
Ålgård
Åmot
Årdal
Ås
Åsnes
Løsning Sudoko
Savner du en gruppe?
Tips oss!
Kjenner du til en gruppe som ikke er på denne listen? Ta kontakt!
Ja, jeg bestiller:
____ stk krus, á kr. 70,–
Porto kommer i tillegg.
Varene sendes i
____ stk emaljepin, á kr. 10,–
____ stk navneskilt*, á kr. 5,–
____ stk refleksvest*, á kr. 150,–
postoppkrav.
* Selges bare til
registerte
natteravngrupper.
Navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Natteravnene Oslo
Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnr/–sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Navn på natteravngruppe**: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
**Gjelder bare for bestilling av refleksvest og navneskilt.
Svarsending 00900064
963100 OSLO
Gatelangs.
B–blad
Returadresse:
Natteravnene Oslo
Pb 9402 Grønland
0135 OSLO