Transcript Krøtø, Ole: Da trikken kom til Kjelsås

Da trikken kom til Kjelsås
Av Ole Krøtø
Av beretningen fra Vellets første 15 år, vil man se at de første ti
årene arbeidet man med å bedre kommunikasjonene til Kjelsås
med en hyppigere jernbaneforbindelse. I neste femårsperiode
gikk arbeidet ut på å få en bedre lokaltrafikk enn det jernbanen
kunne tilby, det være seg rutebil eller sporvogn.
Den langvarige sporvognstreiken i 1920 satte en stopper for
all forbindelse med byen, og situasjonen var faretruende. De tre
nevnte samferdselsmidler ble da etter tur grundig gjennomgått,
og hva det fra Vellets side ble ofret av tid og underhandlingskunst kan ingen forstå som ikke var med på det. Interessen for
jernbanen falt etter hvert bort. Man så at kampen var håpløs.
Med sporveissaken måtte det arbeides på lang sikt. Rutebilalternativet trådte derfor i forgrunnen.
RU T E BI L T I L K J E L S ÅS
I slutten av 1923 var Vellets styre i kontakt med to chauffører
om opprettelse av rute Oslo–Oset. I 1924 mottok vi meddelelse
fra rutebileier Reidar Arnesen om at han hadde satt opp rute
fra Ankertorget til Kjelsås. Han ba om anbefaling fra Vellet slik
at det var mulig med et statsbidrag. Nøden var avhjulpet. Etter
et par års forløp tok Vellet opp forhandlinger om nedsettelse
av takstene. Publikum fant at 80 øre fra Ankertorget til Oset
var for dyrt. Lærer Rasmus Bakke [fra Kjelsås skole og frem20
PÅ J A K T O G VA K T 4 / 2 0 0 8 – 2 9 . å r g .
tredende velmedlem. Red. anm.], fikk forhandlet prisene slik at
taksten ble 60 øre til Oset, 50 øre til lærerboligen og 40 øre til
Glads vei. Det ble også avslag for 50 reisers klippekort. Samtidig
ble rutetilbudet økt med både tidlig morgenrute og sen kveldsrute. Skjønt distriktet hadde fått et meget bedre tilbud enn det
jernbanen gav, var det ikke til å undgå at det klebet mangler ved
den.
Ø N S K E O M S P O RV E I
Fra først av agiterte først den ene og så den andre gjennom avisartikler i lokalpressen for sporvei til Kjelsås. Senere tok Kjelsås
Vel seg av saken. Så tidlig som i mars 1920 ble sekretæren pålagt
å sette seg i forbindelse med sporveisautoritetene for å bringe
på det rene hvordan saken lå
an, og om Vellet kunne foreta
seg noe for å hjelpe den frem.
I desember 1921 ble det holdt
et foredrag på Kjelsås skole av
ingeniør Carl Witt. Foredraget ga inntrykk av at saken var
i god gjenge.
I oktober 1922 ble det avholdt et fellesmøte med
Grefsen og Disen Vels styre
til drøftelse av sporveisplaner for Grefsen og Kjelsås.
Det ble opprettet en komité
med lærerne Ragnvald Storaa fra Kjelsås og Per Kleppa
fra Grefsen, og det ble forfattet utkast til en resolusjon
som skulle fremlegges på et
massemøte på Middelskolen i november, hvor direktør DarreJenssen skulle holde foredrag om Akerbanene. Resolusjonen ble
enstemmig vedtatt. 165 kvinner og menn fra distriktet deltok i
avstemmingen.
Foto: Uk jent/Historielage t
Per Anders Holstad har gitt oss tilgang til Kjelsås Vels 25-års jubileumsberetning fra 1935. Her har Ole Krøtø (1862–1951) skrevet en artikkel om hvordan trikken kom til Kjelsås. Krøtø var tannlege og en svært sentral person
på Kjelsås så lenge han levde. Han var en kraftig pådriver både for bedre
jernbaneforbindelse og for opprettelse av sporveiforbindelse til byen. Han
var også med på å få middelskole (nåværende Grefsen videregående skole)
til området. For alt dette ble han utnevnt til æresmedlem av Kjelsås Vel.
Vi gjengir Krøtøs artikkel om arbeidet med å forlenge trikken fra Storo til
Kjelsås. Den er noe forkortet og språket forsiktig modernisert.
PÅ J A K T O G VA K T 4 / 2 0 0 8 – 2 9 . å r g .
Ole Krøtø.
21
Foto: Uk jent/Historielage t
Endeholdeplassen
blir anlagt. Trikkehallen er ennå
ikke bygget. Huset
i bakgrunnen rommet Kjelsås Bakeri
og Konditori.
Grefsen, som hadde valgt en egen komité, tok nu det standpunkt å velge Storolinjen. Kjelsås hadde også valgt sin egen komité. Mandatet var å samarbeide med Grefsenkomitéen i den
utstrekning den selv fant det formålstjenlig, dog uten å være
bundet til et bestemt linjevalg. Som arbeidsutvalg for vår komité ble valgt overlærer Ragnvald Storaa og baneformann Jacob
Andresen. Disse utførte et godt arbeid, og i desember 1926 ble
oversendt alle opplysninger i sporveissaken til myndighetene.
Tiden dro imidlertid ut, men lokalkomitéene holdt seg underrettet. En ivrig mann i denne tid var hr. Koxvold fra Grefsen.
Han hang som et truende uvær over saken.
KON F L I K T
Et år senere var saken nådd så langt at Aker herredsstyre fastslo Kjelsåslinjens trace’ og besluttet innkjøp av flere eiendommer i Grefsenbakken for å sikre den nødvendige grunn. Noe
senere oppsto imidlertid uenighet om linjevalg, og det hele gikk
i stampe. Spørsmålet gjærede dog blant folket, og Kjelsås Vel
tok ny kontakt med Grefsen og Disen Vel og Vestre Grefsen
Vel. I juni 1924 sammenkalte Kjelsås Vel til nytt massemøte på
Kjelsås skole, og som innledende foredragsholder fikk man den
kjente Grefsenmann, direktør Oskar Jahnsen. Møtet var meget
godt besøkt og det ble fattet en uttalelse som ga tilslutning til
det arbeid som vellenes felleskomité hittil hadde gjort. «For
befolkningen på Kjelsås er det først og fremst om å gjøre å få
sporveien hit opp snarest mulig. Linjevalget kommer i annen
rekke». Spørsmålet om linjevalg gjaldt nemlig enten over Storo
eller over Aker sykehus til Kjelsås. [Historielaget er i besittelse
av et kart som viser det siste alternativet. Det er så stort at det
er vanskelig å gjengi, men linjen skulle passere sør for Aker sykehus, gå over tunet til Disen gård og krysse over Kjelsåsveien i
bro ved Kolderups vei, videre sørvest for de nåværende tennisbanene og inn på den nåværende trikketraseen inn til Kjelsås.
Det var tydeligvis også meningen å føre linjen fram til Brekke.
Kartet er en gave fra Truls Jahnsen. Red.anm.].
22
PÅ J A K T O G VA K T 4 / 2 0 0 8 – 2 9 . å r g .
Foto: Uk jent/Historielage t
A LT E R N AT I V E L I N J E R
Så skjedde det at Akers formannskap opprettet en ny komité for
å underhandle med AS Oslo Sporveier. Undertegnede gjorde
Kjelsås Vel oppmerksom på den besynderlige sammensetning
av komitéen. Det var fire fra Grefsen mens Kjelsås som var sterkest interessert i saken, ikke var representert overhodet. Det ble
stillet krav om at komitéen fikk slik sammensetning at Grefsen
og Kjelsås møttes på like fot. Ragnvald Storaa og Ole Larsen ble,
etter henvendelsen fra Kjelsås Vel, valgt inn i den felles komité.
Denne gjorde et stort arbeid og ble enig med AS Oslo sporveier
Arbeidsgjengen
som anlegger
trikkesporene.
PÅ J A K T O G VA K T 4 / 2 0 0 8 – 2 9 . å r g .
23
om linjen Storo–Kjelsås. Opprinnelig lå saken slik an at Grefsentrikken kun skulle forlenges til Dr. Smiths vei, og dermed
basta. Heri lå kanskje grunnen til den opprinnelige, besynderlige sammensetning av komitéen.
NESTEN I MÅL
I juni 1931 ble det opprettet kontrakt mellom AS Akerbanene
og AS Oslo Sporveier om bygging av sporveislinje til Kjelsås
skole. I glede herover besluttet Vellet å feire sin 20-årsfest
som en solgudfest med større
høytidelighet enn en vanlig gebursdag.
Under arbeidet med reguleringsplanen viste det seg imidlertid at linjeretningen innover
platået måtte forandres, noe
som førte til betydelig forsinkelse. En ytterligere forsinkelse
oppsto ved at departementet
fant – før konsesjon kunne gis
– å forelegge saken for en lang
rekke sakkyndige autoriteter.
Svarene kom etter hvert, men
Aker kommunes svar måtte
man vente lenge på, og det begynte å se mørkt ut for at saFoto:Uk jent/Historielage t
ken skulle kunne fremmes for
Stortinget før representantene gikk fra hverandre. Vellene måtte
rykke ut og purre. Lærer Gillebo fra Grefsen og baneformann
Andresen fra Kjelsås møtte hos kommunens tekniske direktør,
og formannskapet besluttet deretter å henholde seg til herredsstyrets enstemmige beslutning. Etter en ytterligere oppklaring
hos veidirektøren kunne saken i 11. time forelegges Stortinget.
Det skal sies til den av Formannskapet oppnevnte komités
ros at den hang i og ikke hvilte et øyeblikk før konsesjonen var
oppnådd. Det ble søkt foretrede for Arbeidsdepartementets sjef
og det ble fremholdt at Sporveien ikke kunne tilby forskudte24
PÅ J A K T O G VA K T 4 / 2 0 0 8 – 2 9 . å r g .
ring av kr 300 000 før Stortinget hadde sagt sitt. Igangsettelsen
av arbeidet med banen ville i ikke liten grad kunne avhjelpe arbeidsløsheten. Proposisjonen ble da utferdiget og forelagt Stortinget. En deputasjon fra velforeningene på Grefsen og Kjelsås
søkte samtidig foretrede for Stortingets vei- og jernbanekomité
og redegjorde for saken.
I MÅL
Sporveiskomitéen og velforeningenes styrer med sine utposter sto alltid parat til å forfølge saken og lede den frem når det
trengtes som mest. Hadde ikke dette vært tilfelle, ville Kjelsås i
dag ikke hatt noen sporvei. Derfor ære være alle disse menn.
Sporveien åpnet for trafikk 1. September 1934. Fra Platået til
Kjelsås føres nu kun et enkelt spor, men styret har gjort krav på
dobbelt spor helt frem, etter den ulykke som inntraff 11. februar
1935.
PÅ J A K T O G VA K T 4 / 2 0 0 8 – 2 9 . å r g .
25