Transcript Minneord om far. Far begynte livet sitt her på Ogna for litt over 92 år

Minneord om far.
Far begynte livet sitt her på Ogna for litt over 92 år siden. Hans livskall skulle føre
han til 4 verdensdeler før han flyttet tilbake til fødeplassen sin.
Odelsgutten var det tredje barnet i rekken av fem til Mathea og Bernt Lindtjørn
Oppveksten var preget av arbeid på garden Lindtjørn og folkeskolen på Ogna.
Den store fritidsinteressen var fotball - en lidenskap som varte livet ut.
Etter folkeskolen arbeidet far på Lindtjørn med det klare mål en dag å overta driften.
Men som 16 åring ble han alvorlig syk. - Spørsmål om livets mål og mening kom
svært nært - Hvilket fundament skulle han basere livet på? Troen på Nåden og Jesus
Kristus ble hans valg og grunnvoll.
Tilbake til arbeidet på gården dukket spørsmålet om misjonskallet opp - Konflikten
med foreldrenes forventninger, Odelsretten og misjonskallet var sterkt.
En dag blir far oppringt av en eldre sambygding, som sa at han hadde noe på hjertet
han måtte formidle til far. De møtes og der sier mannen til far ”dersom Gud kaller
deg, må du ikke si nei.”
Beslutningen ble tatt. Han skulle bli misjonær. Da far fortalte dette til sine foreldre,
svarte faren at han da likegodt kunne selge garden.
Far gledet seg i alle år over at garden aldri ble solgt, og at den forble i familien.
Som 17 åring reiste han til bibelskolen på Fjellhaug for å få klarhet i sitt kall. I 1937
begynte han på misjonsskolen på Fjellhaug der han ble til 1943. Han tok gymnaset
som privatist, og begynte så på teologien som ble fullført på Menighetsfakultetet i
1948.
Under krigen var han aktiv i motstandsbevegelsen.
I løpet av Fjellhaug-tiden ble han kjent med mor, Eli Margretha Gard. De giftet seg i
1948, og fikk 4 barn.
Som nygifte reiste de til London på språkstudium som forberedelse til tjeneste i
Etiopia.
I juli 1949 reiste far og mor for første gang til Etiopia. Der fikk de sine første
arbeidsoppgaver i hovedstaden innen administrasjonen. I 1951 fikk de utfordringen til
å starte opp misjonsarbeidet i Yavello Borana. Der ble de opptatt med oppbyggingen
av helse, skole og evangeliserende arbeid. Senere grunnla han Forstanderskolen i
Dilla.
Far var leder for NLMs arbeidet i Etiopia i mange år. Etiopieren Ezra Gebre Medhin
skriver i en historiebok om Mekane Yesus Kirken at Ommund Lindtjørn, sammen
med to svenske og en amerikansk misjonær, var arkitektene bak konstitusjonen for
denne kirken som i dag teller mer enn 6 millioner medlemmer. Helt til de siste dagene
av sitt liv forundret han seg over at han fikk lov å være med på dette store
misjonsarbeidet.
I 1972 ble far rektor på Fjellhaug Bibel og Misjonsskole. Også her var misjon og
misjonærutdanningen hans viktigste virke. På Fjellhaug var han til 1986 da han gikk
av med pensjon.
Etter at far og mor ble pensjonister arbeidet de i Hong Kong, Elfenbenskysten og
han var prest for en norsk menighet i Brooklyn i New York.
Ogna var den beste plassen far kunne blitt pensjonist. Han fikk leve et langt liv, og på
Ogna fikk han delta i arbeidet med å bygge det nye bedehuset. Han var 86 år gammel
da han sluttet som formann her.
For far var tjenesten i misjonen det viktigste.
For oss barn fremstod far i dette arbeidet som en klippe, kanskje ikke alltid like
fargerik, men usvikelig, lojal til arbeidet, en menneskekjenner, og bak en fast og noen
ganger bestemt ytre, en omsorgsfull og tolerant leder med en urokkelig tro på de unge
og det gode i sine medarbeidere.
Far og mor delte alt. De gav oss barna ett godt og varmt hjem.
Far hadde ett klart og avgjort syn på livet. Det var samsvar mellom liv og lære.
Solid forplantet i sitt syn, og med den sterke formening om at vi alle må ta våre egne
valg, var tonen hjemme preget av stor åpenhet, heftige debatter hvor allting kunne
diskuteres. Han klarte på nesten en magisk måte å skille mellom råd/standpunkter og
den rett og plikt han mente sine barn hadde til å forme sine egne liv.
Jeg tror denne væremåten bidro sterkt til at hans 4 barn ville følge Jesus, og at de alle
ble glad i misjonen.
Skulle jeg summere opp det inntrykk jeg har av far, så ville det være at han var
klarsynt, hadde klare standpunkt, og viste romslighet og toleranse, hvor essensen i
livet best er beskrevet av et bibel vers far siterte en av de siste dagene han levde, og
som han ofte talte over:
Rom 1,17: For i det åpenbares Guds rettferdighet, av tro og til tro, slik det står
skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
Vi lyser fred over fars gode minne.