Transcript Fjellhaug Blad 04-2008 Ved juletid

FJELLHAUG
ved juletid
organ for fjellhaug skoler og
fjellhaug elevlag nr. 4 • 2008 • 79. årg.
Fjellhaug ved juletid
Dette bladet er en kombinasjon av bladet FJELLHAUG og VED JULETID
FJELLHAUG kommer ut fire ganger i året og er
et meldingsblad for Fjellhaug Skoler. Det er gratis!
Dersom du ønsker det tilsendt for å følge med på
det som skjer i Fjellhaug Bibelskole og Fjellhaug
Misjonshøgskole, så send oss navn og adresse og
du vil være blant de 12500 som regelmessig mottar
bladet.
I år kommer ikke juleheftet Ved Juletid ut som
tidligere. Men dette nummeret tar hånd om det slik
at alle våre mottakere av FJELLHAUG får dette kombinerte bladet. Vi har økt opplaget litt slik at også de
som ikke har FJELLHAUG skal kunne få dette som
julehefte gjennom kretskontorene, gratis.
Det er Fjellhaug Elevlag og Fjellhaug Skoler som
også nå står som utgivere. Med bladet følger en
giro som du kan benytte til å gi en gave til Fjellhaug
Skoler. Oppgir du personnummer på giroen, kan du
gi skattefri gave til Fjellhaug Misjonshøgskole opp til
10% av inntekten din. Setter du ikke på personnummer, går gaven til Fjellhaug Bibelskole.
Det viser seg at tiden før jul er tidspunktet der
mange setter av og sender skattefri gave til Fjellhaug
Misjonshøgskole. Vi er helt avhengige av disse
gavene for å kunne drive og det er spennende ved
årsavslutningen om vi kommer i mål i forhold til
budsjett. Se forøvrig søylene bakerst i bladet hvor
langt vi er kommet når dette bladet går i trykken. Det
gjør ikke noe om vi sprenger søylene i år da vi ligger
på etterskudd likviditetsmessig.
Nå ønsker vi deg en velsignet jul og håper noe
av stoffet her kan berike deg. Vi takker også for all
støtte og oppfølging fra den
enkelte av våre venner i hele landet.
I redaksjonen:
Kay Granli (Fjellhaug Skoler) og Sakarias
Ingolfsson, M5 (Fjellhaug Elevlag)
Forsidebildet er det som ble brukt på
Ved Juletid i 1968, altså for 40 år siden.
Artikkelen av Øivind Andersen og diktet
av Trvgve Bjerkrheim sto også i det
nummeret.
Fjellhaug
Utgis av: Fjellhaug Skoler og Fjellhaug Elevlag
Redaktør: Kay Granli
Utkommer: Fire ganger årlig og sendes alle
interesserte. Neste nr kommer i mars -09
Opplag: 15500
Grafisk utforming: Helga Ligaard, [email protected]
Trykk: Allservice AS
Fjellhaug skoler
Bibelskole (BSK), Misjonshøgskole (FMH), Studentheim
Rektor FMH: Hans Aage Gravaas
Rektor BSK: Tor Erling Fagermoen
Adresse: Sinsenveien 15, N-0572 Oslo
Telefon: 23 23 24 00
Faks: 23 23 24 10
E-post: [email protected]
E-post Elevlaget: [email protected]
Internett: www.fjellhaug.no
Giro: 8220 02 91987
NR 4 • 2008
I mennesker
Guds velbehag
AV ØIVIND ANDERSEN
Og straks var det hos engelen
en himmelsk hærskare,
som lovet Gud og sa:
Ære være Gud i det høyeste,
og fred på jorden,
i mennesker hans velbehag!
Med Jesus er Guds velhet – for all vår synd! Og
behag kommet til menhan kan ta bort det som
neskene, ja mer: i menskiller oss fra Gud. Nettneskene. Det forkynner
opp dette har han da også
juleevangeliet oss som et
gjort. (Kolos. 2,14.)
budskap fra Gud selv.
Budskapet om Guds
Velbehag – hva betyr
velbehag i Jesus Kristus,
Luk. 2,13-14
det? Det er et gammelt ord
er budskap om et stort
som vi ikke bruker lenger,
plassbytte, der Guds sønn
og som de fleste ikke helt forstår betydningen av. Men kom i vårt sted og ble behandlet som om han var oss
det gir på en sterk måte uttrykk for kjærlighet og vil- for at vi skal få komme i hans sted og bli behandlet
jebeslutning. Til en sammenligning kan vi henvise til: som om vi var ham. Han tok straffen – vi får freden.
«Han forutbestemte oss i kjærlighet til å få barnekår Han tok dommen – vi blir rettferdiggjort. Han ble forhos seg ved Jesus Kristus efter sin viljes frie råd.» Efes. latt av sin himmelske Far – vi skal aldri bli latt alene.
1,5. Og denne forutbestemmelse gjelder hele mennes- Han døde – vi skal leve.
keslekten og virkeliggjøres på hvert eneste menneske
Det første – det at han tok vår plass, er skjedd
som tror på Jesus. Det gjør juleevangeliet klart for oss. for hele menneskeheten. Det andre – det at vi får
Hva innebærer dette Guds velbehag for oss? For være i hans plass, det skjer når vi omvender oss til
det første forenes Gud og menneskeslekten i Jesu ham og tror på ham. Men retten til å tro, selve Guds
person. Da synden kom inn i verden, ble det et uopp- velbehag, gjelder hele menneskeheten.
rettelig skille mellom Gud og mennesket. Veien til
Derfor betyr Guds velbehag i menneskene at
Paradiset ble stengt. Og senere taler Guds ord me- hver og én som tror på Jesus som sin frelser i ordets
get alvorlig til oss om at våre synder har satt skille mest egentlige forstand, gjør Guds vilje.
mellom oss og ham. Dette skille har vi ingen evne
Straks det er tale om «å gjøre Guds vilje», er vi tileller makt til å overvinne. Det går ingen vei fra oss bøyelige til å tenke lov, bud, forbud og lovgjerninger.
til Gud. Men i Jesu person er dette skillet opphevet. Men etter loven makter vi aldri å gjøre Guds vilje slik
Her er Gud selv blitt menneske. Derfor heter det ved at Gud kan få velbehag i oss. Nei, det var nettopp derJesu fødsel: «Se, en jomfru skal bli fruktsommelig for Gud sendte sin egen sønn i vårt sted. Men den som
og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er vender om og tror på Jesus som sin frelser, han gjør
utlagt: Gud med oss.» (Matt. 1,23.)
Guds vilje. «Dette er min Faders vilje at I skal tro på
Med dette kommer vi til den store kjensgjerning i den han har utsendt.» sier Jesus.
Guds velbehag. Jesu gjerninger er på én og samme
La dette være – som det også i sannhet er – Guds
tid både Guds gjerninger og menneskeslektens gjer- himmelbudskap til deg i denne julehelg! Du har rett
ninger. Ja, vi kan si det enda nøyere: Jesu gjerninger til å tro på Jesus. Du har syndenes forlatelse og evig
er på én og samme tid Guds gjerninger og dine og liv, du som tror på Jesus. Hør bare hva Peter forkynmine gjerninger. Alt dette som Jesus har gjort, har ner i Kornelius hus: «Han – Jesus – gir alle profetene
Gud gjort. Men alt det som Jesus har gjort, har også det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndu og jeg gjort. Det er et menneske som har gjort det denes forlatelse ved hans navn.» (Ap.gj. 10,43.) Dette
i vårt sted, som vår representant – og dette mennes- kommer av at ved troen på Jesus er vi kommet inn i
ket er Guds egen Sønn.
det Guds velbehag som han ga menneskeslekten i sin
Sønn. Den som tror, er forutbestemt i kjærlighet til
I sannhet ser vi her hva Guds velbehag betyr! Her barnekår hos Gud etter hans viljes frie råd.
er én som kan bære ansvaret for alle våre handlinI sannhet har vi grunn til å takke og juble: I menger, for alle våre forsømmelser, for all vår ulydig- nesker Guds velbehag! ♥
NR 4 • 2008
Av Gunnar Elstad
Jeg kommer ikke fra noen
stor familie. Jeg hadde far,
mor og en søster. Da far
døde da jeg var 21 år, var
det mor og jeg som feiret
jul. Etter at mor døde da
jeg var 32, reiste jeg 75
mil for å feire jul sammen
med min søster og hennes
familie de første årene.
Men så begynte et spørsmål å melde seg. Var det
flukt å reise til min søster?
Ville jeg ikke orke en julaften alene?
De spørsmålene måtte jeg finne svaret på.
Den tredje julen sa jeg nei takk til å reise
til min søster. Jeg bestemte meg for at nå
ville jeg være alene julaften.
Jeg innrømmer at etter hvert som julaften nærmet seg, ble jeg mer og mer spent
på hvordan dette ville gå.
Vennene mine og familien var også
spent – for ikke å si bekymret. Mange av
dem hadde vanskelig for å skjønne at jeg
NR 4 • 2008
gjorde et slikt valg. Men de respekterte
det. Egentlig var det godt at det var noen
som brydde seg. Da visste jeg at det var
noen som tenkte på meg.
Det var viktig for meg at julaften ble en
«normal» julaften. Jeg hadde kjøpt inn et
par gode bøker. Jeg fulgte vanlig rutine
med å gå rundt med julehilsener på julaften
formiddag. Jeg var i den vanlige kirken på
gudstjeneste om ettermiddagen. Julemiddagen var den gamle tradisjonelle. Julens
budskap fikk en sentral og stor plass.
Det ble en veldig fin kveld. Jeg slappet av, koste meg – og var takknemlig og
forundret over at det gikk an å ha det så
bra alene på en julekveld. Så visste jeg jo
at resten av julen kom til å bli langt mer
sosial.
Et viktig moment til at det var så bra,
var nok at jeg selv hadde valgt å være alene. Den ensomheten vi velger selv, er som
regel god. Den ensomheten vi blir påtvunget, er som regel ikke god...
Det er noe spesielt med julen. Det formidles liksom så entydig at julen er en god tid,
at det er familiens høytid, at det er en tid for
gjestfrihet, hyggelig samvær, lys og glede.
Jo mer juleromantikken framheves, jo
større blir kontrasten for dem som føler at
de ikke har noen å være sammen med. Det
er faktisk noe ubarmhjertig over de store
festdagene i kalenderåret. Ingen andre dager kan ensomheten føles så sterkt som
når dagliglivet liksom stopper opp, når
alle søker inn i sin nære familie- eller vennekrets, og når en blir etterlatt og overlatt
til seg selv.
Det var et lite sjokk for meg da jeg en
gang i studietiden satt på det som da var
Indremisjonskafeen. En av mine venner
som var mer sosialetisk interessert enn jeg
på den tiden, begynte å snakke om hvor
tøft det var at slike kafeer var stengt på
julaften og på juledagene. Når slike kafeer
stengte, var det jo mange som ikke hadde
noe sted de kunne gå for å få en god middag. Julen ble dermed ikke en høytid da
de følte at de ble lukket inn, men de ble
tvert imot lukket ut. Personalet som fikk
fri, fikk nok oppleve en hyggelig julehøytid sammen med familien sin. De som ikke
hadde noe familie, ble derimot overlatt til
seg selv og hadde ikke noe sted de kunne
gå til. Det hadde jeg aldri tenkt på før.
Det er vel ca 40 år siden den samtalen.
Men jeg husker den ennå. Når vi tenner
våre julelys, er det mange som føler at
mørket blir enda tettere.
Julen er en tid for minner. Vi husker kanskje ikke så mye fra vår fjerne fortid. Men
FOTO fra filmen «Hjemme alene» gjengitt med tillatelse.
Alene
på julaften
FOTO Sakarias Ingolfsson
Den ensomheten vi velger selv, er som regel god.
Den ensomheten vi blir påtvunget, er som regel ikke god...
sjansen er stor for at vi har en del minner
fra diverse juler.
For noen har julen aldri vært noen god
høytid. Da kunne far og mor være stuptrette fordi de hadde jobbet i posten eller på
blomsterforretning og opplevd julerush helt
til kirkeklokkene begynte å ringe. Eller det
var tiden da alkoholen fløt enda rikeligere
og barna mistet kontakt med foreldrene
sine. Eller kanskje ble det så mye stillstand
at en fikk tid til å ta opp igjen gamle krangler og konflikter. Kanskje føles det bedre
å sitte alene en julaften enn å kjenne spenninger og konflikter i en familie.
Men for ganske mange har julen vært
en god tid. En kan se tilbake på mennesker en var glad i og som betydde mye for
en. En ser tilbake på en tid med julestemning og julefred, god nærhet og god stemning. Gode minner som fyller en. Men i
dag er ikke de samme menneskene der. I
dag er en ikke sammen med noen en kan
dele disse gamle, gode minnene med. Så
blir en kanskje litt ensom selv om en er
sammen med andre mennesker.
I julen lengter vi ikke bare etter noen
å dele nåtiden med, men vi savner også
noen å dele fortiden med.
Jeg merker at jeg mer og mer kommer
inn i «mimre-alderen». Var det ikke slik,
da, at når det var barneprogram i radioen
på julaften, så fikk en ofte glimt inn på et
sykehus der det var barn som ikke kunne
komme hjem til jul? Så fikk vi som lyttet
en sjanse til å synes synd på våre jevnaldrende og senke oss ned i litt julemedlidenhet før vi hengav oss til julegaver,
julemiddag og julekos.
Etter hvert har jeg tenkt at det kanskje
ikke er de som er på sykehus som har det
vanskeligst på julekvelden. På en del sykehus markeres i alle fall dagen med god
mat og kanskje også litt juleprogram. En
del av dem som ligger på sykehus, vet
også at det er noen som savner dem og
husker på dem.
Kanskje er det verst for dem som føler
at det er vanskelig å si hvem som er deres
«nærmeste», som aldri får noen invitasjon
til å være sammen med noen, og som slett
ikke er så sikre på at noen savner dem og
tenker på dem.
Ettersom vi blir eldre, er det flere og flere
av våre nærmeste som blir borte. Jeg glemmer ikke en dame langt oppe i årene som
for noen år siden sto på en blomsterforretning og bestilte det hun kalte «en aller siste
hilsen til sin aller siste venninne».
Jo eldre vi blir, jo færre jevnaldrende
er det å være sammen med. Det kan føles
både merkelig, tankevekkende og ensomt.
Det er ikke så lett for yngre å leve seg inn
i dette.
Jeg brukte i forbifarten ordene «synes
synd på». Egentlig liker vi ikke at noen
synes synd på oss. Det føles så lett litt
ovenfra og ned. Det føles ydmykende. Vi
blir så små og så verdiløse.
At noen tenker på oss og husker på oss,
det er godt. At noen synes synd på, – nei,
det er ikke godt.
Hvem er det, mon tro, du og jeg skulle
ha husket på og tenkt på denne julen, uten
at det får preg av at vi «synes synd på»?
Julen er en høytid da tankene våre skal
gå litt utover vår egen familie og de aller
nærmeste vennene våre.
Dersom det er mest sannsynlig at du blir
alene julaften, kan du jo i god tid tenke på
hvordan du kan få denne dagen og kvelden til å bli hyggeligst mulig for deg. Unn
deg noe godt. Våg å skap litt høytid selv
om du er alene. Ta fram julepynten, tenn
noen lys, finn noe godt lesestoff, eller se
om det er noe hyggelig i radio eller tv. La
juleevangeliet få bringe litt ekstra lys over
kvelden.
Skulle det også renne et par tårer, gjør
ikke det noe. Noe har betydd så mye at
det er vel verdt å sørge over at det ikke er
der lenger. ♥
NR 4 • 2008
Jomfrusønnen
Av Egil Sjaastad
Den Hellige Ånd
skal komme over deg,
og Den Høyestes kraft
skal overskygge deg.
Derfor skal også det
hellige som blir født,
kalles Guds Sønn.
NR 4 • 2008
maleri av carl bloch
Grundtvig om Betlehem: Hvor David gikk og voktet får / som salvet drott i unge år, / der åpenbarer Herren nå / hva David kun i ånden så.
Jesu komme til
jorden var unik fordi
han er unik og kom
for å gjøre noe unikt.
Det vil vi her se nærmere på ut fra juletekstene.
Takk, Matteus og Lukas!
Det er evangelistene Matteus og Lukas
som har beskrevet hvordan det gikk til da
Guds Sønn kom til jorden. Unnfanget ved
Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria.
Disse to leddene i vår trosbekjennelse er
utfoldet for oss av Matteus og Lukas (Matt
1 og Luk 1-2). Med enkle streker skisser
de opp for oss hvordan hverdagsmennesker uten politisk makt ble involvert i Guds
store frelsesplan.
Lukas og Matteus understreker hele
tiden at denne frelsesplanen både er forutbestemt og forutsagt. Ingenting skjer på
slump. Gud selv er den store aktør. Igjen
og igjen trekker de linjen tilbake til profetiene. Alt dette skjedde for at det skulle bli
oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten… (Matt 1,22)
«Faktum est!»
Det skjedde på et bestemt sted, til en bestemt tid, i forbindelse med en bestemt
storpolitisk begivenhet. Og det skjedde i
de dager... På latin heter det: Faktum est!
Det kristne budskapet dreier seg dypest
sett om begivenheter som er skjedd på historiens arena, løfter som er oppfylt, store
ting som Herren har gjort. Kristendom er
ikke først og fremst et livssyn, men begivenheter, fakta, med frelsende betydning
som angår alle
Hvorfor Davids by, Betlehem?
Det store «treet», kongene i Davidsslekten, var hogd ned. I denne ætten skulle et
«nyskudd» skyte fram. Det hadde Jesaja
spådd: Men en kvist skal skyte fram av
Isais stubb… (Jes 11,1). Isai var far til David. Jesus var av Davids hus og ætt. Han
var Messias, Davidssønnen, den nye David (Esek 34:23).
Betlehem var Davids by. På samme sted
hvor David ble født, i Betlehem, skulle
Messias bli født (Mi 5,1: Se Matt 2,1; Luk
2,1). Begivenheten ble bekreftet av profetordet og profetordet av begivenheten!
Men Jesus hadde en langt høyere kongelig verdighet. Han var frelseskongen
som skulle fødes av en jomfru og være
veldig Gud, evig far og fredsfyrste (Jes
7,14 og 9,6). Han er Kristus, Herren, sa
englene. Kristus er gresk for det hebraiske
Messias.
Englenes viktige rolle
Troen på at det finnes engler, har blomstret
opp i vår kultur. Men englenes nære forhold til Guds frelsesplan i Kristus, hører
vi mindre om. Bibelen legger vekten der.
●Det var engelen Gabriel som sa til Maria: Den Hellige Ånd skal komme over
deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige
som blir født, kalles Guds Sønn (Luk
1,35).
●Det var en Herrens engel som sa til
Josef: Mens han nå tenkte på dette, se,
da viste en Herrens engel seg for ham
i en drøm og sa: Josef, Davids sønn!
Frykt ikke for å ta Maria, din hustru,
hjem til deg. For det som er unnfanget i
henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal
føde en sønn, og du skal gi ham navnet
NR 4 • 2008
To gravide møtes
Og det skjedde at da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang barnet i hennes liv.
Elisabet ble fylt med Den Hellige Ånd. Hun ropte med høy røst og sa:
Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv!
Hvordan kan dette hende meg at min Herres mor kommer til meg?
For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang barnet i mitt liv av fryd!
Salig er hun som trodde! For fullbyrdet skal det bli som er sagt henne av Herren.
(Luk 1,39-45)
Jesus, for han skal frelse sitt folk fra
deres synder (Matt 1,20-21).
●Det var en Herrens engel som også forklarte begivenheten for gjeterne utenfor
Betlehem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for
alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids
stad (Luk 2,10-11).
●Det var en hærskare av engler som
stemte i den første julesangen, en sang
full av fryd. De gir Gud alene æren, ikke
mennesker. Og de plasserer Jesusbarnet
i den store frelsesplanen for verden.
Ære være Gud i det høyeste, og fred
på jorden, i mennesker Guds velbehag
(Luk 2,14).
Takk, Johannes!
Det er apostelen Johannes som fører i
pennen den dypeste innsikten i julens
mysterium. Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en
herlighet som den en enbåren Sønn har
fra sin Far, full av nåde og sannhet (Joh
1,14). Slik Gud tok bolig i møteteltet i
ørkenen, tok han nå bolig midt iblant oss
– i Jesusbarnet. Han er både Gud og menneske, og skal for alltid være det.
Ambrosius’ respons
I de første hundreårene kjempet den kristne kirke for å fastholde julens mysterium.
De visste at Jesus måtte være den han var
NR 4 • 2008
for å gjøre det han gjorde. Han var både
Gud og menneske i én og samme person.
Det er et mysterium som vi bøyer oss i ærbødighet for. Han måtte være den inkarnerte Guds Sønn.
Utan synd han boren er
som all synd for verdi ber.
Han er både Gud og mann,
alle folk han frelsa kan.
Adressaten er syndere
Det viktigste med Guds frelsesplan er tilgivelsen. Den gis av ren nåde. Juleevangeliets adressat er syndere, det skal navnet Jesus for alltid minne oss om. Barnet
fikk navnet Jesus for han skal frelse sitt
folk fra deres synder (Matt 1,21). Og heldigvis: Navnet Jesus blekner aldri. Freden englene sang om, dreier seg først og
fremst om en fred med Gud som vi kan få
del i allerede her på jorden. Nå har selve
soloppgangen fra det høye gjestet oss, den
bringer tilgivelse for syndene. (Luk 1,7778) Når Gud selv i Kristus har tilgitt meg,
kan ingen anklage og fordømme meg.
(Rom 8,33-34).
Jomfrufødselen
Læren om at Jesus ble født av en jomfru,
hører sammen med fire viktige lærepunkt
om Jesu person:
●læren om at Jesus var sann Gud fra evighet (Jesu preeksistens)
●læren om at Gud ble menneske (inkarnasjonen)
●læren om Kristi to naturer. Han var fullt
og helt Gud og fullt og helt menneske.
●læren om Jesu syndfrihet. Han var både
uten gjerningssynd og uten arvesynd.
Alt dette står sentralt i Bibelen når Jesus
forkynnes som vår frelser og Herre.
«Trefoldig jomfruelighet»?
Den romersk-katolske kirke taler om Marias «trefoldige jomfruelighet»:
a) Jesu unnfangelse i hennes liv skjedde
uten jordisk far og virket ved Den Hellige Ånd. Guds Sønn ble menneske
uten å opphøre å være Gud.
b)Jesu underfulle fødsel skjedde uten at
Marias jomfruhinne ble brutt. Maria
var altså jomfru, rent biologisk, også
etter fødselen.
c) Maria er evig jomfru. Hun hadde ikke
noe senere ekteskapelig samliv, og hun
fødte ikke flere ganger.
Punktene b og c er uten basis i Skriften
og kan ikke forenes med Skriften. (Matt
1,25; Mark 1,31-32; 6,3; Matt 13,55-56;
Joh 7,3-5; Gal 1,19). Her har tradisjonene
om Maria fått styre kirkens læreutvikling.
Men vi skal som evangeliske kristne frimodig holde fram tekstene om jomfru
Maria og glede oss over hennes unike rolle i frelseshistorien. Det gjør vi hver gang
vi bekjenner: Unnfanget ved Den Hellige
Ånd, født av jomfru Maria. Derfor kan
vi også, som hennes slektning Elisabeth,
gjerne synge om henne! ♥
Elisabeths
jubelsang
Velsignet er du, Maria,
ja, la meg få rope det ut:
Velsignet blant alle kvinner
er du av den levende Gud.
Velsignet er barnet du bærer!
Kom, la oss nå juble i lag!
Guds løftesønn i ditt morsliv
er emnet for gleden i dag.
Jeg merker i dine øyne
en takk og en undring stor.
Nå synger jeg, fylt av Ånden:
Du bærer Guds sønn til vår jord.
Ja, salig er du, Maria,
som trodde Guds løftesord,
av nåde Guds tjenerinne,
Maria, min Herres mor!
Et budskap til alle slekter
lå gjemt i din hilsens lyd.
For barnet er synderes frelser,
og hjertene svarer med fryd.
Egil Sjaastad
maleri av carl bloch
NR 4 • 2008
Gi meg
Nipe krismasi!
AV Kay Granli
Vi sitter i andre etasje i
Schwensensgate i Oslo.
Jeg ble møtt på fortauet da
jeg kom, ble hilst på kiswahili og geleidet opp i stua.
Praten er i gang før vi har
fått baken ned i stolen.
Jeg har gjort en avtale med Jon og Kjellaug
Jøssang om en prat for å lage et stykke til
bladet. Men mama (Kjellaug) er på byen, så
det blir mannfolkprat og mannfolkkaffe (Jon
har kjøpt boller og kaffen er på termos!)
Han er blitt informert om mine hensikter
på forhånd, og jeg må skynde meg å finne
blokk og penn! Noen papirer har han rasket sammen sier han, som litt bakgrunn.
Det er blant annet traktater fra arbeidet i
Voi i Kenya, Scripture Mission.
– Jeg tenkte det måtte passe, sier han og
fortsetter: – Du vet, ikke alle hadde flust til
livets opphold i Afrika, og like før jul opplevde vi stadig noen som ba: «Nipe krismasi», «gi meg jul» eller «la meg få noe til jul».
Dette førte til at jeg fikk ideen om denne
juletraktaten: Hva er jul? (Krismasi ni nini?)
Når de ba på denne måten forventet de
en gave av noe slag. Jeg hadde ikke noe
problem med å forstå det, og vi prøvde å
hjelpe også. Men hva er jul?
«Mens jeg skrev
tenkte jeg: Å, om jeg
ved denne traktaten
kunne få «gi noen jul»
gjennom Guds ord!»
► På sitt lille kontor i hjemmet i Oslo sitter
Jon og oversetter en del av traktatene fra
kiswahili til engelsk. På forespørsel fra land
i Østen trykkes det nye opplag til utdeling.
Foto: Kay Granli
10
NR 4 • 2008
Når vi noen ganger skal forklare hva
noe betyr i Guds ord, kan vi bruke en del
tid på å forklare hva det ikke betyr. Det
er ofte klargjørende. Så kan vi komme til
hva ordets betydning egentlig er. Jeg hadde fått en ide og måtte i gang med å forfatte en juletraktat. Mens jeg skrev tenkte
jeg: Å, om jeg ved denne traktaten kunne
få «gi noen jul» gjennom Guds ord!
Jon sitter med et eksemplar i handa som
er slitt i bretten etter mange år. Den ble
laget i 1973, og så fortsetter han:
– Først svarer traktaten på hva julen ikke
er. Julen er ikke nye klær, god mat, mange
gaver eller penger og eiendom. Så fortsetter den med at det er noe spesielt som skjer,
noe nytt, «i dag er det født dere en frelser
i Davids by, han er Kristus, Herren». Guds
Sønn, født i Betlehem. Og englene sang til
Guds ære om fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.
Jesus kom for å frelse syndere, bli dømt
i stedet for oss, oppreist fra de døde til liv
for oss, for at hver den som tror på ham
ikke skal fortapes, men ha evig liv.
Hyrdene gikk for å se ham. Du kan få se
ham også. Du kan be: Kjære Jesus, kom
inn i mitt hjerte. Bli min Frelser fra i dag
av og i all tid!
Jon vifter med traktaten igjen. – Dette
er innholdet i traktaten, ser du, og den ble
trykket i 5000 eksemplarer.
jul!
Julaften det året, etter at vi hadde spist
vår julemat, gikk vi ned til jernbanestasjonen i Voi for å være der med en stor eske
med disse traktatene når toget tøffet inn
fra Mombasa. Toget skulle stå i 20 minutter og vi delte ut. Mange ville ha med seg,
også til familie og venner. Noen skulle videre til Nairobi, andre til Kisumu, flere til
både Uganda og Rwanda. Esken ble tømt,
og vi hadde fått gi Guds ord videre denne
julaften til mange som ikke hadde så mye å
lese på fra før. Da toget startet opp vinket vi
farvel og hilste med Guds velsignelse over
reisen med toget og livet videre.
Vi hadde med dette fått dele julens inn-
▼ Kjellaug og Jon Jøssang i stua si.
Bilder og gjenstander på veggene
vitner om mange opplevelser og minner
fra Afrika, som f.eks. dette skjoldet.►
Foto: Kay Granli
hold på en kort og enkel måte, det var
kjekt. Disse menneskene så vi aldri mer,
men kanskje vi får møte noen igjen i himmelen som fikk sitt første møte med Jesus
på denne lille papirlappen!
Historien om traktaten er ferdig, det blir
stille i stua. Jeg må tilbake til Fjellhaug,
vi drikker ut kaffen og jeg forbereder meg
til å ta farvel med Jon. Jeg lover å komme
tilbake neste dag for å ta et bilde av både
han og mama Kjellaug. Når jeg ser meg
omkring vitner bilder og gjenstander på
veggene om mange opplevelser og minner
fra Afrika, og ideen min om å få en skik-
kelig jakthistorie ble det ikke noe av. Det
ble i stedet en historie om å fiske, fiske
mennesker for Guds rike.
I det jeg skal gå sier Jon: – Nå er det
med oss som med Jeremia, vet du, da han
satt i fengsel, vi er forhindret, vi kan ikke
gå, vi er blitt for gamle. Men Jeremia sa
til Baruk, men gå du og les opp for folket
Herrens ord som du har skrevet etter min
diktat…Og Baruk gikk… Nå må unge
Baruker fra Norge, Afrika, Asia og ellers
gå dit der ingen har hørt og lese opp og
forkynne for dem de gode nyhetene om
Jesus, da blir det jul i hjertet! Et rikere liv
finnes ikke! ♥
NR 4 • 2008
11
Jesus
døde
for deg
Av Karsten Valen
Det såkalte spottekrusifikset fra et skolerom
på Palatin-høyden i Roma
fra 200-tallet. Der er det
med grove streker risset inn
på veggen et bilde av en korsfestet mann med eselhhode
og en ungdom med en hånd
i været – og så er det krotet ned
på gresk: «Alexamenos tilber gud».
12
NR 4 • 2008
«Men vi forkynner
en korsfestet
Kristus. For jøder
er dette anstøtelig
og for hedninger
uforstand...»
Det er ganske uforståelig
at de første kristne skulle
tilbe en korsfestet person.
Korsfestelse var en så grusom henrettelsesmåte at
den ikke var tillatt for fulle
romerske borgere. Den var
forbeholdt de verste banditter og opprørere som i
tillegg til smerte også fikk
vanæren over seg.
Det er med full dekning i disse realiteter
apostelen Paulus skriver: «Men vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette
anstøtelig og for hedninger uforstand...» 1
Kor 1,23
Dette holdt seg i den første kirkes historie. Det viser det såkalte spottekrusifikset
fra et skolerom på Palatin-høyden i Roma
fra 200-tallet. Der er det med grove streker
risset inn på veggen et bilde av en korsfestet mann med eselhhode og en ungdom
med en hånd i været – og så er det krotet
ned på gresk: «Alexamenos tilber gud».
Men i et tilstøtende rom står det: «Alexamenos er trofast», skrevet med en annen
hånd. Kanskje er det hans eget svar.
Paulus slo heller ikke av på budskapet
i møte med jøder og hedninger som ikke
kunne akseptere denne tilbedelsen: «Jeg
hadde bestemt at jeg ikke ville vite av noe
annet hos dere en Jesus Kristus og han
korsfestet» 1 Kor 2,2.
For å begripe hvorfor de var så påståelige
når de holdt fast på en korsfestet mann, må
vi tilbake til Det gamle testamente. Der har
vi tre nivåer som gir oss innsikt i saken:
Det første er at Gud er en Gud som bryr
seg om sine skapninger. I den ondskapen
som er så alt for tydelig omkring oss, sier
han at vi må stå ansvarlige. Det må holdes
et oppgjør der vår skyld blir betalt.
Det andre er at Gud lot ofringene gjelde
som et slikt oppgjør. De som ville ha samfunn med Gud kom med et lyteløst lam
eller et annet offerdyr til Herrens tempel.
Der la de hendene på hodet og symbolsk
markerte at skylden ble overført til dyret.
Så måtte det late livet. Det kunne sikkert
svi å ta et flott dyr og la det dø på denne
måten. Men det var likevel bare et dyr.
Det tredje nivået i Det gamle testamente er at det i profetien pekes på en person
som er kalt Herrens tjener. Han er beskrevet både i profetiske og kongelige ordelag
– og det er en tjener som Herren har behag
i. Men det helt særegne er at tjeneren også
beskrives som et offer som må dø for folkets synder. Det kjente kapittelet i Jes 53
taler klart om dette.
Da Jesus kom, ble det klart at han var
tjeneren som Jes 53 taler om. Det er faktisk slik at dette kapittelet ble en nøkkel
for å kunne forstå Jesu død. Han ble «Guds
lam som bærer verdens synd», for å bruke
Johannes Døperens ord, Joh 1:29. Han ble
gjort til syndoffer i stedet for oss, minner
Paulus om i 2 Kor 5,21. Å gå bort fra å
forkynne en korsfestet Kristus vil være å
ta kjernen bort fra vår kristne tro.
Men ved å holde fast på at Jesus døde
som et offer for våre synder har vi grunnlaget for resten i den kristne tro.
●Vi har fri adgang til Gud i bønn og tilbedelse fordi synden er fjernet
●Vi er i Guds gode omsorg og fellesskap
●Vi har fått et nytt liv
●Vi har et løfte om et evig liv
Slik kan vi fortsette å nevne alt det Gud i
Jesus Kristus har åpnet opp for oss.
Hvordan kan vi få del i dette? En må vel
omvende seg! Det er riktig, men omvendelsen betyr ikke å begynne med spesielle
åndelige ting og å avstå fra en del ting
som ikke er så bra.
Omvendelsen er kort sagt todelt:
●Du er kjenner og innrømmer at du står
på feil side i forhold til Guds krav. Du
ber om tilgivelse.
●Du tar din tilflukt til Jesus Kristus og
ber om at han må gjelde som sonoffer
også for deg, slik jeg har lagt det fram
her. Da gjelder løftet at «hver den som
påkaller Herrens navn, skal bli frelst».
Rom 10,13
Da kan vel noen oppleve gode følelser,
glede og jubel, trygghet og ro. Andre har
det mer på det jevne. Ja, tvil og usikkerhet kan også bryte på. For de fleste av oss
gjelder det at vi har til ulike tider vært
innom alle disse varierende følelsene. Vi
er mennesker og da er ikke livet alltid så
enkelt.
Likevel har vi et ankerfeste. Det er godt
uttrykket i en salme av Hans Adolph Brorsen. I salmen «Den tro som Jesus favner»
heter det i et av versene om denne troen:
Den kan vel også slukkes
i hjertet ganske ut
når viljen den forrykkes
og virker fra sin Gud.
Men vil det svake sinn
sin Jesus ikke slippe
så står den som en klippe
mot opprørt hav og vind. ♥
NR 4 • 2008
13
Julefeiring
Søndagsskolebarna synger under julegudstjenesten.
Av Gunn Andersson
Gode venner foran granen i kirka.
Fra julefesten til NLMs ansatte i Darkhan.
i landet med
den blå himmelen
«Ariun shøn, anirgui shøn...»
(Stille natt, hellige natt...)
Glade røster fyller Bayariin Medees forsamlingslokale med sang. Kirken er uvanlig befolket denne dagen. Både vanlige
kirkegjengere og en del kirkefremmede
har møtt fram til julegudstjeneste. I dag
får de høre budskapet om Ham som kom
til jord for 2000 år siden, som byttet himmelens rikdom med jordisk fattigdom, for
at vi kunne bli rike gjennom Ham.
Julespill, sang av søndagsskolebarn,
dåp og nattverd hører med. Og til slutt enkel bevertning.
14
NR 4 • 2008
Slik husker jeg julegudstjenestene fra
Darkhan. Tre år har vi feiret julehøytiden
der sammen med våre mongolske venner. Siden julaften eller 1. juledag ikke er
noen offentlig fridag, feiret vi som regel
julegudstjeneste lørdag eller søndag i tida
rundt den 25. desember.
Og kirkelokalet var pyntet med juletre,
glitter og stas. Mye mer glitter og stas enn
vi norske liker. Det var ikke alltid vi så
plastgranen som skjulte seg bak pynten.
Men treet måtte være der. Mongelene er
g
I dag er det født dere en Frelser.
Kaffekos på julaften.
Familien Andersson.
nemlig vant til pyntet tre på denne årstiden, da de har overtatt «nyttårsgranen» fra
Sovjetstatens nyttårsfeiring.
«Julebord» med NLMs ansatte
Som en god bedrift har vi tradisjonen tro
alltid en julefest med de ansatte på NLMs
kontorer. De fleste av de mongolske som
har arbeidet i bistandsprosjektene er ikke
kristne, og de kaller derfor gjerne festen
for nyttårsfest. Arbeiderne har også stått
for mye av innholdet på festen. Da har det
vært ekstra viktig for oss å bidra med noen
kristne julesanger og en kort andakt eller
hilsen, for å peke på julens budskap for
arbeiderne våre.
Julegudstjeneste med noe attåt?
Om ikke lenge får vi for femte gang feire
denne høytiden i Mongolia. Men nå har vi
flyttet til Khovd helt vest i landet. Og hvordan julehøytiden foregår her, vet vi enda ikke
så mye om. Vi regner med at vi sammen med
forsamlingen Bayariin Medee skal feire julegudstjeneste med mye sang, preken, julespill
og annet. Kanskje blir det også her bevertning, noe som gir en ekstra anledning til å
invitere nye med seg til gudstjeneste.
Ingen andre norske
Vi er den eneste familien fra NLM som
blir her under julehøytiden. Resten av staben har ferie. Hvordan juleuka skal tilbringes, blir derfor mye opp til oss selv. Selv om
savn etter familie i Norge og Sverige alltid
melder seg under høytiden, gleder vi oss til å
feire jul her igjen etter to år på hjemmeopphold, da det er i Mongolia vi har skapt våre
egne tradisjoner som familie.
Vi regner med å feire julaften etter norsk-
svensk tradisjon hjemme med barna. 1.
juledags morgen vil Bertil og jeg igjen feire
«julotte», med levende lys, julepreken og
julesalmer. Så håper vi å invitere mongolske
venner på besøk med norsk-svensk julemat.
Vi har også tanker om å invitere forsamlingen til oss i løpet av julen.
Så ber vi om en velsignet julehøytid
for våre mongolske venner. Kanskje noen
flere i løpet av høytiden kan bli rike i Ham
som ble fattig i vårt sted. ♥
NR 4 • 2008
15
Av Kristoffer Ueland
Kristoffer Ueland er 23 år
gammel og går andre klasse
på Fjellhaug Misjonshøgskole. Han har tenkt seg å
gjennomføre B.Th før han
går over til andre saker.
Bakgrunnen før jeg ble en kristen var at
jeg vokste opp på Jørpeland i Ryfylke.
I familien ble det en skilsmisse som førte til at jeg som 13-åring flyttet til Sandnes sammen med min mor. Det førte til at
jeg ga blaffen i skolen og begynte tidlig
å drikke, så jeg gikk ikke i noe kristelig
16
NR 4 • 2008
Omvendel
lag. Da jeg var 20 år og læretiden min som
betongarbeider gikk mot slutten, fant jeg
ut at dette ikke var noe jeg ville jobbe videre med. Jeg syntes det ble for tungt med
jobben da jeg i tillegg spilte fotball nesten
hver dag i en klubb. Så jeg bestemte meg
for å slutte til sommeren da jeg hadde tatt
fagbrevet. Men jeg hadde ikke funnet ut
hva jeg skulle søke på, og jeg visste ikke
helt hva jeg ville.
Jeg lot tiden gå og tenkte kanskje å ta et
år på en idrettslinje på en folkehøyskole.
Jeg kom sent ut med søkingen og kom
ikke inn, tiden gikk etter ferien og jeg
gjorde ingen ting.
Noen i familien på min fars side anbe-
falte meg å gå på Fjelltun bibelskole, men
det var vel helst det siste jeg ville. Det lå
et slags anstøt i det for meg og jeg tenkte
på hva kameratene mine kom til å si. Bibelskolen reiste til Israel i en måneds tid.
Dit ville jeg ikke bli med siden jeg var
midt inne i fotballsesongen. Men etter Israelsturen ble det til at jeg begynte å tenke
at det kanskje i det minste var noen pene
damer der, tenkte ikke så mye på det med
å bli en kristen.
Da jeg begynte på bibelskolen fikk jeg
høre at Jesus hadde gjort alt for oss, vi
skulle ikke gjøre noe.
Det var bra tenkte jeg, at jeg ikke skulle
gjøre noe, men så hørte jeg også at noen
Men jeg blir alltid hos deg,
du har grepet min høyre hånd.
Du leder meg ved ditt råd,
og deretter tar du meg opp i herlighet.
Sal. 73, 23-24
lsen
av lærerne sa: Du må omvende deg.
Dette syntes jeg hørtes motstridende ut.
Først at Jesus har gjort alt og at jeg ikke
skal gjøre noe, så i andre omgang at jeg
skulle omvende meg, som om jeg skulle
gjøre noe selv. Så da gikk jeg i gang med å
skulle omvende meg, det innebar å ta seg
sammen og slutte å synde helt, bli skikkelig. Det førte til at egenrettferdigheten tok
overhånd, jeg vokste meg stolt over min
egen menneskelige forbedring, min egenrettferdighet. Men så skjedde det kveld etter kveld at jeg hadde dårlig samvittighet
på grunn av ting som jeg gjorde og sa. Jeg
prøvde selv å si minst mulig stygt, men
likevel så jeg at jeg sa onde ting og jeg
fikk dårlig samvittighet. Jeg skjønte ikke
da at det var synden og at det var Herren
som holdt på med å overbevise meg om
synd. Så selv om jeg hadde levd et åpenbart syndig liv tidligere, så måtte Herren
overbevise også meg om synd.
Så skjedde det en dag at jeg så at helst
hvert eneste ord jeg sa var ondt, det førte til
at jeg gav opp å grunnlegge min egen rettferdighet, jeg mistet troen på meg selv, at
jeg selv kunne være eller gjøre noe til min
egen frelse. Men jeg fikk det ikke i orden
med det samme. Det gikk antagligvis noen
dager før jeg en kveld leste i et lite traktat
som heter «Kraften av Lammets blod».
Det jeg husker fra dette traktatet var
først dette: Egenrettferdigheten og egenkjærligheten er det seigeste ugresset som
finnes. Da jeg leste det rammet lovens ord
meg i hjertet noe veldig, som et stikk, det
var som om hjertet gråt. Jeg som i tiden
før akkurat selv hadde prøvd på å være/
bli rettferdig, altså egenrettferdig. Men så
i slutten på traktatet leste jeg rett før jeg
sovnet at: Jesu, hans Sønns blod renser
oss fra all synd. Da kom Jesus selv til meg
gjennom det ordet og frigjorde samvittigheten min og jeg fikk en enorm fred inne
i hjertet mitt.
Det er nok den det står om i Fil. 4, 7:
Guds fred, som overgår all forstand, skal
bevare deres hjerter og deres tanker i
Kristus Jesus.
Denne Guds egen fred som går over all
forstand kan ikke forklares, men bare erfares.
Jeg som hadde prøvd å grunnlegge min
egenrettferdighet fikk nå all min trøst i
Kristi rettferdighet alene, hadde mistet
troen på meg selv og fikk troen på Jesus
som en gave av nåde.
Jeg fikk bli virkelig fri fra syndens makt
og skyld. Når jeg hadde opplevd dette, da
skjønte jeg hva Trygve Bjerkrheim for-
midler i sangboksangen på nr. 288: Takk at
du tok mine byrder, Eit høgfjell av skuld
og av skam. Du bar det på skuldrene dine,
Du skuldlause sonofferlam.
Jeg ser også i ettertid at i Jer 31, 18 blir
det sagt: Omvend meg du, så blir jeg omvendt! Du er jo Herren min Gud. Altså det
er Jesus som må gripe inn og omvende oss
ved å skape et nytt hjerte.
Jeg ser også i ettertid at jeg tidligere
hadde mitt hjerte i fotballen. Hadde ikke
Jesus grepet inn så hadde det ført meg til
fortapelsen selv om det ikke er galt i seg
selv å spille fotball, tvertimot.
Problemet var at fotballen var det største for meg: for hvor din skatt er, der vil
også ditt hjerte være (Matt 6, 21). Fotballen var størst for meg, nummer én i livet.
Men da Jesus kom inn ble fotballen, som
er timelig, svært liten i forhold til Jesus,
som er evig.
Hvor har du din skatt? Elsker du Jesus?
Hva er størst for deg? Det som er størst for
en, bruker en jo mye tid på. Det som betyr
noe for en, det snakker en mye om. Hva
snakker du om?
Da Jesus kom inn i hjertet fikk jeg også
en enorm glede over frelsen fra fortapelsen. Før når det var jul, så var det mat,
gaver og drikking som var det største i julen, men nå ble Jesus den største gleden i
mitt liv og ikke formene rundt juletiden.
Når han åpenbarte seg for meg fikk jeg bli
personlig kjent med han og leve i samfunn
med ham. Det er jo det som er det evige
livet at vi kjenner Jesus og ikke bare vet
hvem han er (Joh 17, 3).
Jeg vil avslutte med to vers som jeg
også kan si som mitt vitnesbyrd, Sal. 73,
23-24: Men jeg blir alltid hos deg, du har
grepet min høyre hånd. Du leder meg ved
ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet. ♥
NR 4 • 2008
17
Julegavetips
fra Lunde Forlag
– I år har Lunde Forlag mange gode julegavetips, forteller
forlagets markedssjef, Elise Haugland – og lar Lunde-kolleger
anbefale hver sin bok.
– Historisk bibelatlas er en ressursbok for alle
som er interessert i bibelhistorie, geografi og arkeologi, sier forlagsredaktør Asbjørn Bjornes.
– Atlaset er gjennomillustrert med førsteklasses detaljerte kart, bilder og rekonstruksjonstegninger. Boka er også velegnet som gavebok,
mener han.
Produksjonsleder Reidun Lindheim anbefaler
andaktsboken Trygg i dag av Asbjørn Kvalbein.
– Det er en gave som passer for både unge
og eldre. Andaktene er korte og lettleste, men
inneholder gode og aktuelle poeng til åndelig
påfyll, forteller Lindheim.
Redaksjonssjef Katrine Masvie tipser om Søker:
Gud av Johanna Hundvin Almelid.
– Hva vet du om alternativ åndelighet? Hva
vet du om ideologiene bak forskjellige alternative behandlingsformer, som akupunktur og
soneterapi, for eksempel? Er svaret: ’Egentlig
18
NR 4 • 2008
ganske lite’, bør du virkelig lese denne boken.
Her får du innblikk i hva som rører seg på alternativmarkedet, og nødvendig informasjon
om hvordan en kristen bør forholde seg til denne
virkeligheten. Les boken, bli gjerne skremt – og
lær! sier Masvie.
Forlagsredaktør Jostein H. Sandsmark vil løfte
fram Vitne av Immaculèe Ilibagiza.
– Vitne er en helt spesiell bok med en ekstraordinær historie fra virkeligheten: I tre måneder i 1994 gjemmer 22-åringen Ilibagiza og sju
andre kvinner seg på et bittelite bad mens dødsskvadroner leter etter dem under folkemordet
i Rwanda. Der på badet får Ilibagiza et svært
nært forhold til Gud. Og etter folkemordet provoserer hun med å tilgi dem som har drept familien hennes. Det er en gripende bok om menneskets mørkeste og lyseste sider, en fortelling
som er blitt en internasjonal bestselger – og
som jeg håper at også mange i Norge vil lese,
sier Sandsmark.
– Vi i Lunde må også få takke NLM-misjonærene Mjølhus i Øst-Afrika for å ha tipset oss
om den engelskspråklige utgaven. Uten det tipset hadde vi nok ikke fått rettighetene til å utgi
boken på norsk, legger han til. ♥
og Lynor Gospelhouse
Snart er det jul, og julegaver er en viktig tradisjon,
og en stor glede for stor og små! Vi i Lynor Gospelhouse
har flere gode julegavetips på musikk-siden! Se her:
Anne Vadas jule-cd er kritiker-rost: 6-er på
terningen i Vårt Land og trønderavisa og en
sterk 5-er i VG! «Hvis sangene kommer ut
i en form som gjør at jeg ser julebudkskapet i nytt lys, fortjener plata toppkarakter.
Det gjør Anne Vada, jeg kan høre at hun
vil dypere ned og lenger inn i julekrybben.
Sacral Jul forsterker mysteriet rundt himmelkongen som ble født i en stall...» sier
Øyvind Woie i Vårt Land! Dette er dypt
religiøse julesanger, behandlet på en måte
du kanskje aldri har hørt før!
Evie Tornquist er kanskje den største kristne artisten i Skandinavia noensinne. Her er
for første gang hennes beste og mest kjente
juleanger på cd! 5-er i Vårt Land: «De 13
sangene står himmelstøtt mer enn 30 år etter» skriver Øivind Woie i avisen. Her finner du «Glade jul», «Nå tennes tusen julelys», «Stilla Natt», «Julens klockor ring»,
for å nevne noen få! Anbefales sterkt!
«Er det fortsatt twistposer under julegranen? Med 30 låter er denne dobbelt-cd-en
en slik godtepose i blankt papir. Platen
får høy score for å dokumentere bedehustradisjonens julemusikk fra 1967 til i
dag.» Vårt Land. Dette er en flott gave til
dine venner og din familie!
En annen opplagt julegave er jubileums-cd-en til Rune Larsen som er
helt ny denne høsten! Den og mye
annet av både kristen musikk og
gaveartikler med et kristent budskap vil du finne på Lynors nettside www.lynor.no. ♥
NR 4 • 2008
19
Julenøtter
Svarene står på side 26.
Geografi
11. I hvilken verdensdel ligger Jemen?
12. Hva heter hovedstaden i Zambia?
13. Gjennom hvilke land renner elven Rhinen?
14. Hvor høyt er fjellet K2?
15. Hva heter myntenheten i Moldova?
16. Hvilke land grenser til Bhutan?
17. Hvor er Paramaribo hovedstad?
18. Hva heter hovedstaden i Angola?
19. Hva er det tredje største havet i verden?
10. Når har Australia nasjonaldag?
Sport
11. Hvilket fotballag spiller hjemme
kampene sine på Kingston
Communications Stadium?
12. Hvor mange OL-gull tok Vegard
Ulvang?
13. Hvilken idrett er Martin Røymark
kjent fra?
14. Hvem vant US Open-finalen for kvinner i 2008?
15. Hvem vant 100 meter-finalen for kvinner under OL i 2008?
16. Hvor mange ganger har Viking blitt seriemestere?
17. Hvem gikk på det norske herrestafettlaget i langrenn
under OL på Lillehammer i 1994?
18. Når ble Norges Skøyteforbund stiftet?
19. Hvem var Norges Seilforbunds første formann?
10. Hvem er tidenes yngste OL-vinner i kunstløp for kvinner?
Lett blanding
11. Hvilket søskenpar har prydet hver
sin norske pengeseddel?
12. Hva døde filosofen Sokrates av?
13. Hva er den vanligste sykdommen
som behandles kirurgisk i den vestlige verden?
14. Hva er vinkelsummen av en åttekant?
15. En variant av dansen vals er nært knyttet til en by. Hvilken?
16. Hvilken designer innførte knekorte skjørt på 1920-tallet?
17. Hva het Ludvig 15.s berømte elskerinne, som har fått en
dameveske oppkalt etter seg?
18. Hvem skrev operaen «Figaros bryllup»?
19. Hvem komponerte operaen «Carmen»?
10. Hva har alm, ask, bjørk, eik, osp og rogn til felles?
11. Hvilken by ble av Edvard Munch beskrevet som «Perlen blant
kystbyene»?
12. Hvem skrev melodien til Norges nasjonalsang?
13. Hvem utga sitt debutverk under pseudonymet Brynjolf Bjarme?
14. Hvilken kunstretning representerte Salvador Dalí?
15. Hva har Ivar, Billy og Stompa til felles?
20
NR 4 • 2008
Film og musikk
11. Hvem spilte den mannlige hovedrollen i filmen
«Fjols til fjells» fra 1957?
12. Hvilken musikkform var sangeren Mahalia Jackson en av de
fremste representantene for?
13. Hvilken Michael Jackson-plate
har ligget på førsteplass ved
inngangen og utgangen av
samme år?
14. Når fant den første Oscar
utdelingen sted?
15. Hvem spiller den kvinnelige hovedrollen I filmen
«Mamma Mia» fra 2008?
16. Hva er det opprinnelige navnet til Sir Elton John?
17. Hva het debut-singelen til The Beatles?
18. Hvem har stemmen til Sid i den norske versjonen
av filmen «Istid»?
19. Hva het «The Dark Knigth»-stjernen som døde
tidligere i år?
10. Hva var Marlon Brandos mest kjente filmrolle?
Historie
11. Ved hvilken festning falt Karl 12. i 1718?
12. Hva kalles den styreformen som var vanlig i
Europa frem til den franske revolusjonen, med en
sterk og uinnskrenket fyrstemakt?
13. Når fikk norske kvinner stemmerett ved stortingsvalg?
14. Hva het den første norske kongen som kunne
lese og skrive?
15. Hva het kongen som ble kronet i Trondheim 7.
september i 1818?
16. Hvor lenge var Olav V konge av Norge?
17. Hva het den mest kjente mongolske erobreren på
1200-tallet?
18. Hvilken europeisk stat var den første til å innføre
demokrati?
19. John Wilkes Booth ble verdenskjent for det han
gjorde 14. april 1865. Hva?
10. Hvilken berømt familie ble først begravet i 1998,
80 år etter sin død?
11. Hvilken fransk konge var kjent som «solkongen»?
12. Hvilket beryktet fengsel ble stormet 14. juli 1789?
13. Fra 1513 til 1972 hadde de danske kongene bare
to ulike navn. Hvilke?
14. Hvem kronet seg selv til fransk keiser i 1804?
15. Hvem regjerte i England i 1558-1603?
Barnekryss
Nedenfor står 20 ord som handler om jul.
Sett ordene inn på riktig plass i kryssordet.
Løsningen finner du på side 24.
3 bokstaver
Jul
Lys
6 bokstaver
Advent
Nøtter
4 bokstaver
Gave
7 bokstaver
Juletre
Mandler
Røkelse
Stjerne
5 bokstaver
Engel
Hyrde
Jesus
Maria
Ribbe
Stall
9 bokstaver
Evangelie
10 bokstaver
Pepperkake
Pinnekjøtt
8 bokstaver
Marsipan
Reinsdyr
NR 4 • 2008
21
22
NR 4 • 2008
Løsning kommer i Fjellhaugbladet 1-09
AV jorunn sjaastad
Sitat: Gerd Grønvold Saue
Julekryss
Japansk kryssord
AV Margrethe Alnes Ingolfsson
Nedenfor ser du et japansk kryssord.
Målet med et slikt kryssord er å finne et
skjult bilde ved å fargelegge de rette rutene.
Utenfor den venstre og øverste kanten av rutenettet finner du et sett med tall. Disse tallene markerer rutene som skal fargelegges, i felt av sammenliggende ruter. Skulle det f.eks stå 5 - 3 - 5 betyr det at først skal et felt med fem sammenliggende
ruter fargelegges, så tre og til slutt fem igjen. Feltene må skilles med minst en tom rute. Tallene ved venstre kant stemmer
med tallene ovenfor rutenettet. Å løse kryssordet krever logikk, ikke regneferdigheter.
Hint: Strek over tallene når du har fargelagt vedkommende felt. Marker tomme ruter med et punkt.
Løsningen står på side 24.
Eksempel på løsning:
NR 4 • 2008
23
Gaveoversikt pr 30.9.2008
SKATTEFRIE GAVER
GAVER
Løsninger på kryssord
Barnekryss
Japansk kryssord
24
NR 4 • 2008
våren 2009
Fjellhaug-kalender
6. januar
7. januar
Uke 3-7
Uke 5-7
6. februar
Uke 8
Uke 10
Uke 12
20. - 22. mars
30. mars - 30. april
3. april - 14. april
15. april
27. april - 10. mai
20. - 24. mai
30. mai
12. juni
20. - 21. juni
Semesterstart
Forelesning om Brandtzæg. Åpen for alle
BTT har praksis i Etiopia
BM har praksis i Indonesia
M3 inviterer til restaurantkveld
Bibelskolen har vinterferie
BIF har praksis i Østerrike
Møteuke ved C. Westman
Bli-kjent-helg for potensielle nye studenter
M3 har praksis på misjonsfelt
Påskeferie
Søknadsfrist for Misjonshøyskolen
BSS har praksis i Slovakia
Misjonshøyskolen reiser på turné
Skoleavslutning for Bibelskolen
Siste skoledag for Misjonshøyskolen
Jubilantstevnet
25. - 29. juni Frelsesarméen overnatter på Fjellhaug
Uke 31 Deltakere i Norway-cup overnatter på Fjellhaug
Uke 32 Misjonærkurs
15. august Skolestart

NR 4 • 2008
25
26
NR 4 • 2008
Geografi
01. Asia
02. Lusaka
03. Sveits, Liechtenstein, Østerrike,
000Frankrike, Tyskland og Nederland
04. 8611 m.o.h.
05. Leu
06. India og Kina
07. Surinam
08. Luanda
09. Indiahavet
10. 26. januar
Sport
01. Hull city AFC
02. Tre OL-gull
03. Ishockey
04. Serena Williams
05. Shelly-Ann Fraser
06. Åtte ganger
07. Sture Sivertsen, Vegard Ulvang,
00 Thomas Alsgaard og Bjørn Dæhlie
08. 27. februar 1893
09. H. M. Kronprins Harald
10. Tara Lipinski
Lett blanding
01. Henrik Wergeland og Camilla Collett
02. Gift
03. Blindtarmbetennelse
04. 1080
05. Wien
06. Coco Chanel
07. Madame de Pompadour
08. Wolfgang Amadeus Mozart
09. George Bizet
10. De er alle løvtrær som vokser vilt i Norge
11. Kragerø
12. Rikard Nordraak
13. Henrik Ibsen
14. Surrealismen
15. De er møbler
Svar på julenøtter
Film og musikk
01. Leif Juster
02. Gospel
03. Thriller
04. 16. mai 1929
05. Meryl Streep
06. Reginald Kenneth Dwight
07. «Love Me Do»
08. Dagfinn Lyngbø
09. Heath Ledger
10. Rollen som Don Vito Corleone i
00 filmen «Gudfaren» fra 1972
Historie
01. Fredriksten festning
02. Enevelde
03. 1913
04. Olav Kyrre
05. Kong Karl Johan
06. I 33 år (1957-1991)
07. Djengis Khan
08. Athen (Hellas)
09. Drapet på Abraham Lincoln
10. Den russiske tsarfamilien
11. Ludvig 14.
12. Bastillen
13. Christian og Frederik
14. Napoleon Bonaparte
15. Elisabeth 1
At Gud var blitt menneske hadde aldriskjedd før
og vil aldriskje igjen!
Hapax!
TIL D
EG
D
Av Hans Aage Gravaas
et nærmet seg jul. Andreklassingen i Trøndelag hadde vært på skolen. «Hva har dere
lært på skolen i dag,» spør mor forsiktig. Veslejenta
fortalte oppløftet om ei dame som skulle ha barn:
«Mamma, hu derre jomfru Maria som fikk ein liten
ein i fjor, hu ska sainnjelig ha ein liten ein i år å hu!»
Det er ikke lett å tilegne seg ny kunnskap. Det
ukjente forklares ved hjelp av det kjente. Stort sett
går dette bra. De fleste mennesker har et velutviklet
begrepsapparat som sammen med rike personlige erfaringer fanger opp det meste. Problematisk blir det
derimot når vi skal beskrive noe radikalt nytt! Kan det
helt uvanlige beskrives ved hjelp av det vanlige?
Ja, på sett og vis gjorde veslejenta en helt naturlig
kobling. Jesu fødsel var i høy grad vanlig. Jesus kom
inn i vår verden som «kjøtt og blod» på samme måte
som oss. Samtidig var det noe uvanlig ved han. Han
ble menneske samtidig som han fortsatt var Gud! At
Gud var blitt menneske hadde aldri skjedd før og vil
aldri skje igjen! Det skjedde «én gang», eller «hapax»,
som det uttrykkes på gresk.
Juleevangeliet er unikt. Ingen engangsbegivenhet i
historien har fått større følger. I en bortgjemt stall i
Betlehem skjer det noe som sprenger lokale, nasjonale og kulturelle grenser. En internasjonal begivenhet som kanskje i vår tid ville vært å finne på alle TVkanaler og på alle nettsider? «Eder er i dag en frelser
født!» Ingen nyhet kan konkurrere med denne!
Jeg husker godt en bibelskoletime i Etiopia. Vi snakket om ordet nåde. Jeg spurte klassen: «Tsegga malet
min malet new?» «Hva er nåde?» Jeg fikk mange svar.
Jeg kom på innsiden av et nokså imponerende fromhetsliv. «Nei, nei, nei»… måtte jeg si. Jeg tok av meg klokka
og la den på pulten til Askaletch. Hvis du får denne av
meg uten å betale en eneste santim, hva ville du kalt det,
spurte jeg henne. Du skulle sett smilet. «Sitåta!» «Det er
en gave!» «Betaler du for en gave?» fortsatte jeg forsiktig. «Ai, netsa new!» fortsatte hun. «Nei, den er fri!» En
tid senere møtte jeg Askaletch igjen. Hun reiste seg opp
på et vitnemøte og vitnet frimodig om gaven i Kristus
Jesus. Hun hadde skjønt poenget. I dag er hun, så vidt jeg
vet, fortsatt evangelist i Geresse distrikt.
Gud har gitt oss en julegave. Den har han gitt oss én
gang for alle. «Hapax!» Et nydelig ord…♥
NR 4 • 2008
27
Retur: Fjellhaug skoler, Sinsenveien 15, N-0572 Oslo
Hjelp oss med å holde orden på adresseforandring ved å melde den til oss på tlf: 23 23 24 06, eller [email protected]
Ved varig adresseforandring vennligst returner bladet med påført ny adresse.
Atter
er
det
jul på jord
Atter er det jul på jord, –
englesong og himmelord.
Atter skin Guds stjerna ned,
helsar oss med bod om fred.
Atter lyder engle-kvad, –
song som gjer all verdi glad.
Ifrå æva tonar no
guddoms-ord og gledebod.
Atter er det jul ein gong, –
atter lyder englars song.
Høyr det klåre himmel-kvad!
Høyr – og du vert sæl og glad!
Me med hyrdingar vil gå,
dit me Frelsaren fær sjå.
Enno lyser stjerna stor,
enno eig me livsens ord.
T.B.
28
NR 4 • 2008