Transcript Fjellhaug Internasjonale Høgskole

#4/2010
Fjellhaug
løssalgspris kr. 40,-
ved juletid
organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag
Leder
Global jul
av Knut Kåre Kirkholm
På Fjellhaug, som i samfunnet ellers,
snakker vi gjerne om internasjonalisering og globalisering. Her om dagen
leste jeg i Aftenposten om de såkalte
«eurostars» – mennesker som er borgere av Europa mer enn de er borgere
av et bestemt land. I EU flyter varer, tjenester og arbeidskraft på tvers av landegrensene. Det er ikke rart vi er opptatt
av internasjonalisering.
«God jul»
på mange språk
de Kersfees
Afrikaans: Gesëen
Genna
am
elk
Amharisk: M
Wa Sanah Jadidah
n
ida
Sa
h
Ida
Arabisk:
a
et Urte Berri On!
Baskisk: Zorionak
ba Barsha
Bengali: Shuvo Na
bing Chu Shen Tan
) Kung His Hsin Nien
rin
da
an
Kinesisk: (M
l
Dansk: Glædelig Ju
tmas
ris
Ch
ry
er
M
:
lsk
Enge
jól
Færøysk: Gleðilig
Finsk: Hyvaa joulua
el
Fransk: Joyeux No
i Pilluaritsi!
im
ull
Ju
k:
ds
lan
Grøn
jól
Islandsk: Gleðilig
at Hari Natal
Indonesisk: Selam
ste Natalizie
Italiensk: Buone Fe
Omedeto
edeto. Kurisumasu
Japansk: Shinnen om
tal
is novim godom
Portugisisk: Feliz Na
dnikom rozhdestva
az
pr
s
u
ay
vly
er
zd
Russisk: Po
llat
Sami: Buorrit Juov
ad
vid
Na
liz
Fe
:
sk
an
Sp
ismasi njema
Kr
na
Swahili: Kuwa
achten
ein
W
e
ch
Tysk: Fröhli
om Kristovym
stv
de
zh
Sro
k:
Ukrains
arak Ho
ub
Urdu: Naya Saal M
FJELLHAUG 4/2010
Sagt om ju
len
At det ikke
var plass
i noe herb
symbolsk
erge, var
for hva so
m skulle h
Jesus. Det
ende med
eneste ste
d
ham, var p
å korset. (W det var plass for
illiam Barc
lay)
India ville
ha sagt: «D
ere skal fin
melighetsfu
ne et hem
llt lys – de
t skal for d
tegnet.» K
ere være
ina ville sa
gt: «Dere
en påliteli
skal finne
g moralsk
lov.» Hella
«Dere ska
s ville sagt:
l finne en
filosofisk a
Men evan
nskuelse.»
geliet sier:
«Dere ska
barn.» (Sta
l finne et
nley Jones)
Julenatt er
alle tiders
vendepunkt
lighets hø
, all kjærydepunkt,
all
punkt, all ti
lbedelses m frelses utgangsidtpunkt. (u
kjent)
Julen begyn
te i Guds
hjerte, me
res først n
n fullføår den nå
r mennesk
(ukjent)
ers hjerte.
Det flotte med juleevangeliet er at
det passer inn i en slik verden også. Det
er få historier som er mer internasjonale enn julefortellingen. Jesus ble født
i Israel, i et område okkupert av romerne
og preget av en internasjonal hellenistisk
felleskultur. Vi leser om vise menn fra
øst, kanskje fra India og Iran. Og sannelig leser vi også at den lille familien ble
politiske flyktninger til Egypt i Afrika. Det
er i sannhet en internasjonal fortelling.
Som om ikke det er nok, taler Bibelen
tydelig om at dette budskapet er for alle
folkeslag. Ordet om Jesus er ikke et ord
som kun hører hjemme i snøkledde
norske bygder, akkompagnert av bjelleklangen fra høytidspyntede sleder. Det
er et ord som også hører hjemme på
tørre saltsletter i Tanzania og supermoderne storbyer i Asia.
I årets utgave av «Ved juletid» prøver
vi å ha med ekstra mye misjonsstoff. Det
gjør vi for at våre lesere skal bli minnet
om at jul er internasjonalt. Vi på Fjellhaug ønsker å stadig minne hverandre
om at det skal «lukte misjon i gangene».
Mitt håp er at vi også denne julen skal
huske at budskapet er for alle folkeslag.
√
FJELLHAUG 4/2010
Global jul
Jul i Mali
abostad
H
rstein
Foto: To
Av Gunhild, Torstein, Levi og Aron Habostad
Det er julaften morgen. Muezzinen synger sin bønn fra andre siden av gjerdet og vekker oss til
nok en dag. Mobilen ringer forholdsvis tidlig, det er en misjonærkollega: «God morgen og god jul!
Det skal skje noe i landsbyen i dag som vi må være til stede på. Problemet er at vi ikke vet når på
dagen det skjer. Kan vi ta julefeiringen i morgen kveld for sikkerhets skyld?»
Så ble det slik denne gangen. Den 24. desember ble en helt ordinær kveld. Det var litt kjipt.
Inspirasjonen i adventstiden er begrenset til
NRK sin julekalender på DVD, adventsstjerne i
vinduet, en adventskrans, et par sorter julekaker og julekalender til ungene. Det er ingen
juleutstillinger her som påvirker til kjøpefest,
og ingen funklende lys i buskene. Å hente tre
i skogen er byttet ut med å pakke det ut
fra lageret og bøye ut gren etter gren
til det står der i all sin plastglans. Det
hender vi går rundt kreasjonen og
synger, men da tenker vi litt ekstra
gjennom hva malinkéene her
ville tro om de så det.
Julegudstjenesten hjemme er byttet ut med
julefest for hele landsbyen på en av tomtene
våre juledag morgen. Juleevangeliet blir ikke
fremført av barn i kostyme, men fortelles i all
enkelhet. Og det synges ikke «Deilig er jorden»
og «Det lyser i stille grender». Solen steker i
hodene på dem som ikke får plass under teltduken. Alle setter pris på en kald brus til maten
etter møtet. Likevel kunne juleevangeliet meget
godt ha blitt dramatisert med lokale kulisser. En
gold jordhytte, esel, sauer, geiter, kyr og ingen
elektrisitet. Enkle kår slik Jesus fikk det.
Kortreist mat er populært og vi følger trenden på det lokale markedet. Men til julaften
er det store spørsmålet om vi har besøkende
Foto: Torstein Habostad
fra Norge med kjøtt i kofferten. Pinnekjøttet skal helst sette sin karakteristiske duft i
huset og minne oss om hvor vi kommer fra.
Men hva er det som gjør oss nordmenn til
lovbrytere for en gastronomisk opplevelse?
Vi må bare innrømme det, vi er bundet.
Familien føles ekstra langt borte på julekvelden og ringes når kveldsroen har senket
seg. Vi gratulerer og takker for gavene – dersom de kom fram i tide. Hvis ikke får vi en
ekstra julekveld å glede oss til.
√
Foto
:
FJELLHAUG 4/2010
Torstein
Habostad
FJELLHAUG 4/2010
Global jul
Det folk som vandrer
i mørket skal se et
Av Marit Thingbø
stort lys
Det er søndag morgen og vi er på vei til Gasaboy, en vakker datooga-landsby ved Saltsjøen.
Sjøen blinker og stråler mot oss. Tørketida er på sitt beste, og vannstanden har begynt å synke.
Som et fint «teppe av rim» ligger saltet ved sjøbredden.
Snart vil folk samle saltet i hauger og selge
det. Grovt, kramt salt. Det er fantastisk dette
som du har skapt, Herre. For lille meg er det
uforståelig. Men for deg, Herre, var det kun ett
ord, og det ble…
I dag er det er duket til gudstjeneste og dåp
i menigheten, og vi gleder oss. Mye har skjedd
etter at vi begynte arbeidet her ved sjøen. Det
var ikke få ganger det kun var oss og evangelisten som feiret gudstjeneste under «kirketreet». Ingen andre.
En søndag jeg husker veldig godt var den
gangen alle landsbyens kvinner hadde «rådsmøte» like ved. De førte sak mot en mann
som de mente hadde overkjørt en av dato-
oga-kvinnenes eldgamle skikker. Nå satt de i
møte andre dag på rad. De hadde både sovet
og spist der under trærne og i krattet. Mennene stod og satt i små grupper like ved. Det
hersket dyster, tung stemning.
Som kvinne fikk jeg lov å entre kvinnenes
domene. Jeg smatt inn under buskene og satte
meg litt på avstand der i skyggen. Det var rundt
førti kvinner samlet. Alle kledd i skinnskjørt og
skinnkast. De ellers så åpne ansiktene var i dag
mørke og lukket. De så kritisk på meg. Så, etter
et bekreftende nikk fra kvinnelederen, rakte
de ut hendene til hilsen. Jeg satt der i over en
time og lyttet til mumlingen og samtalen. De
yngste kvinnene satt sammen med meg. De var
stille. Ingen lo. Så, plutselig, reiste alle seg opp.
Jeg ble også skubbet inn i rekken. Rolig marsjerte vi over dit mennene satt. Vi satte oss inn
i skyggen av trær og busker, med litt avstand
fra mennene. Deretter ble «saken» åpnet og
det foregikk en dialog mellom mennene og
kvinnene. Tiden gikk. Jeg husket at jeg hadde
Jesus-bildene med meg i lommen. Disse små
kortene som viser bilder av Jesus og lammene.
Jesus på korset. Jesus og barna. Jesus som banker på døra… Forsiktig delte jeg ut bilder til de
som satt nær meg. Bildene vandret fort rundt.
«Hvem er dette?» Det er Jesus!
Kvinnene vandret hjem med uløst sak noen
timer senere. Noen med Jesusbilder stuk-
De som sitter i dødsskyggens land,
over dem skal lyset stråle.
Alle foto: Marit Thingbø
ket inn i skinnlommene. Et lite lys var tent i
et ellers mørkt landskap. Nå tre år senere er
det dåp i bygda. «De som sitter i dødsskyggens
land, over dem skal lyset stråle.»
Jeg vet at mamma Petro er blant dåpskandidatene i dag. Hun har møtt opp hver gang vi
har besøkt bygda. Høyreist. Kledd i perler og
skinn. Fem barn. Etter hvert forsvant perlene,
og skinnklærne. Nå har hun gått til undervisning i alle disse åra, og i dag er det hennes
dag. Jeg ber for deg, mamma Petro, at Jesus,
verdens lys, må få stråle over deg i dag og
over dagene som kommer.
Den ene etter den andre kommer de frem
og mottar dåpens bad. De kneler ned på den
støvete bakken. Vann blir helt over hodene og
Guds Ånd er så absolutt til stede.
FJELLHAUG 4/2010
«Gud velsigne Afrika, gi henne fred», synger
de på dette kontinentet. Og jeg ser for meg
de mange ansikter som i sannhet har blitt velsignet og som har funnet fred også her blant
datooga-folket.
Men jeg ser også andre ansikt. Hører andre
stemmer. På avstand, borte ved bilen står en
klynge datooga-menn. Omtullet i sine kast,
med spyd og stav i hendene beskuer de alt
som skjer under akasietreet. Undringen er så
stor. Kanskje det er deres tur neste gang det er
dåp i Gasaboy? For der lyset får stråle, ja, der
må mørket vike!
«For et barn er oss født, en sønn er oss gitt.
Herredømmet er på hans skulder, og hans
navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud,
Evig Far, Fredsfyrste.» (Jes 9,6)
√
FJELLHAUG 4/2010
Global jul
Jul i
Afrika
Av Ida Syvertsen
Jeg er elsker tradisjoner, og hjemme har vi
mange tradisjoner i jula. Det begynner med å
pynte til jul rundt første søndag i advent. Deretter er det julebakst, vi hører på julemusikk
og julestemningen begynner å senke seg over
stua…
Når så jula kommer, står juleselskapene i
kø. Familien er viktig i jula. I tillegg har jeg det
faste uttrykket: «det blir ikke jul uten snø», og
med enda mer inderlighet: «det blir ikke jul
uten ’Tre nøtter til Askepott’!»
Så er jeg altså her i Jinka, i Etiopia. Her har
jeg verken familien min, snø eller Askepott.
Dette blir nok en annerledes jul. I år tror jeg
innholdet i jula blir viktigere enn noensinne.
For jul er jo ikke bare tradisjoner og stemning.
Det handler om å feire at frelseren er født. Og
da er plutselig ikke det ytre så viktig lenger.
Jesus ble født og da kan jeg være glad hver
julekveld, uansett hvor i verden jeg er.
Det hindrer nok ikke at jeg kommer til å
savne familien min mer rundt jul enn ellers.
Likevel tror jeg det kommer til å gå bra. Jeg har
noen flotte folk rundt meg her i Jinka og vi har
et godt misjonærfellesskap.
I år får jeg virkelig oppleve en jul uten materialisme. Her i Etiopia feires ikke jul før i begynnelsen av januar, og de har heller ikke noen
utbredt tradisjon med julegaver på samme
måte som oss. Dermed kommer nok julestemningen i år først og fremst fra juleevangeliet
og fra å feire jul sammen med andre kristne.
Så selv om jeg ikke får oppleve julestemning
i butikkene, familieselskaper, snø eller til og
med Askepott tror jeg at jeg kommer til å få
en fantastisk jul. Det blir en opplevelse å feire
jul i Afrika.
√
Jeg er så glad hver julekveld.
For da ble Jesus født.
Da lyste stjernen som en sol
Og engler sang så søtt.
FJELLHAUG 4/2010
Gå varleg
fram mot
Betlehem
Gå varleg fram mot Betlehem.
Far stilt på fot når fram du kjem.
Stig inn i dette helga rom.
Kom stilt som fyrste gong du kom.
Trø varleg fram til krubba, bror.
Smyg av deg skorne for Guds Ord.
Stig fram til han med stille steg,
og vit at Barnet skapte deg.
Knel audmjukt ned i halmen, ven.
Skod inn i sjølve himmelen.
Sjå fingrane som spente ut
Og skapte himmelen. Sjå Gud.
Bøyg hovud, ven, og sjå di von.
Lyft auge, bror, og sjå Guds son.
Sjå han som bøter våre brot.
Høyr gledebod i barnegråt.
Denne vakre julesalmen skreiv presten og
bibelomsetjaren Hans Johan Sagrusten i 1995.
Eg veit han har skrive mange innhaldsrike og
vakre salmar og kvad dei seinare åra. Skal tru
om me ikkje får høyre nye dikt frå han i åra
som måtte kome?
Salmediktaren ber oss fare varleg til Betlehem i denne julehøgtida. Det er ikkje slik at
me i bokstaveleg forstand skal reise til Betlehem. Nei, han oppmodar oss til å møte barnet
i krubba i den store juleforteljinga. Denne for-
teljinga har me i Det nye testamentet. Der kan
me varleg stige inn i det helga romet og møte
Guds son som då tida var fullkomen, vart eit
menneske. Vart vår bror.
Det vesle barnet i krubba er det noko sers
med, sjølv om det ser ut som andre gutebarn.
Dette Barnet skapte deg. «Alt vart til ved han,
og utan han vart ikkje noko til av alt som har
vorte til» (Joh 1,4). Kneler du ned i halmen attmed Barnet, får du sjå inn i sjølve himmelen.
Du får møte Gud, den mektige Skaparen, han
som skapte universet, som skapte deg og meg.
Difor bør me i julehelga vere opptekne med
Jesusbarnet. Barnegråten hans kjem med gledebod om at han bøter våre brot. Krossen er
planta i krubba. Han er vår sonar som har sigra
over døden og vunne oss ei fast og sikker von,
ei von om eit evig liv i Guds nærleik.
«Lyft auge, bror, og sjå Guds son.»
Signerik julehøgtid!
√
Erik Kjebekk
FJELLHAUG 4/2010
Smil
mens du kan!
sier Frode Steen med en latter. Bak latteren og dette utsagnet ligger noen dramatiske februaruker. Etter et kappløp
mellom bakteriene og kirurgene, vant livet. Og Frode Steen er
ikke i tvil om hvem som skal ha takken og æren.
Av Knut Kåre Kirkholm
Kappløpet
I Kina?
Frodes dramatiske historie begynner onsdag
27. januar 2010. Da møtte han på Ullevål
sykehus for en rutinemessig operasjon – fjerning av en føflekk på venstre side i ansiktet.
Alt gikk som det skulle og han ble utskrevet
samme dag.
I dagene etterpå fortsatte stedet å være
hovent og sårt. Han reiste hjem til Finnøy og
det ble ikke bedre. Da lørdagen kom, sa kona
Bjørg at de måtte komme seg på sykehus for å
undersøke nærmere. På sykehuset i Stavanger
var legene bekymret, og da Frode hørte snakk
om «nekrotisk vev», forstod han at dette var
alvorlig.
Han ble lagt i kunstig koma og de neste to
ukene skulle by på et mye viktigere kappløp
enn Petter Northugs oppgjør med svenske
langrennsløpere i de canadiske skogene. Det
ble et løp mellom streptokokkbakteriene og
kirurgene. Hver dag måtte de gjøre nye inngrep og skrape bort dødt og angrepet vev.
Til slutt stoppet angrepet opp, men det satte dype spor i Frodes ansikt. Både muskler og
nerver ble ødelagt, så smilet er ikke lenger hva
det var. Heldigvis klarte de å redde synet på
det venstre øyet, selv om tårekanalen fremdeles klusser.
Før disse dramatiske ukene hadde Frode nokså nylig kommet hjem fra et besøk i Kina. Og
da legene endelig fant det forsvarlig å vekke
Frode fra kunstig koma, gikk han noen tåkete
dager i møte. Av en eller annen grunn var han
sikker på at han fremdeles var i Kina, og at
han ikke kunne komme seg derfra på grunn
av uroligheter. Selv mener han å ha sett noen
kinesiske bilder på sykehusveggen og at det er
derfor han tenkte slik.
Da Frode skulle prøve å si sine første ord
etter å ha blitt vakt opp, kom det bare ut «babbel». Kona Bjørg forstod ingenting av det han
prøvde å si. Da prøvde han seg på kinesisk, og
det viste seg å fungere bedre.
Det tok noen dager før det endelig sank inn
at han faktisk var i Norge og Stavanger. Da var
lettelsen stor, for han så ganske mørkt på den
lange flyturen hjem…
10
FJELLHAUG 4/2010
Besøk av «legen»
Et eller annet sted i dette tåkete landskapet
fikk Frode besøk av «den store legen». Han
forteller om en opplevelse av et nærvær og en
ubeskrivelig fred. I dette halvmørket, et sted
mellom våken og bevisstløs tilstand fant en
enkel, men fin samtale sted. En samtale han
«...et mye viktigere kappløp enn Petter
Northugs oppgjør med svenske langrennsløpere i de canadiske skogene.»
Foto: Knut Kåre Kirkholm
siden skrev ned med en hånd som så vidt klarte
å holde blyanten.
– Er du redd, Frode?
– Ja, jeg er jo det.
– Det trenger du ikke å være. Dette kommer
til å gå bra. Har du noensinne møtt et menneske Gud ikke er glad i?
– Nei, jeg tror ikke det.
– Det er helt riktig. Slike mennesker finnes
ikke.
– Men hva gjør du når du går rundt og hjelper folk?
– Da jobber jeg helst gjennom andre.
I ettertid er Frode svært opptatt av å understreke sannheten i disse ordene. Han fikk
virkelig erfare at Gud bruker andre når han
hjelper.
– Det var en stor opplevelse å erfare at
andre bryr seg, sier Frode. – Det meste av
livet mitt har jeg vært den som har hjulpet og
støttet andre. Denne gangen var jeg helt slått
ut og ute av stand til å gjøre noe som helst.
Og da var det fantastisk å oppleve hvordan
andre, både familie, ansatte på sykehuset og
folk rundt, stilte opp.
Både han og familien opplevde seg omslut-
tet av vennlighet, godhet og forbønn. Han
beskriver det som en medisin i seg selv.
En åpnet dør
Frodes speilbilde har forandret seg mye det
siste året, men mannen og humøret er det
samme. En slik opplevelse skaper et før og et
etter, og det er noen hinder som skal overvinnes. Men selv sier Frode at det først og fremst
er takknemlighet han kjenner på. Takknemlighet overfor legene, takknemlighet over å
ha fått noen dager til, takknemlighet over all
støtte og takknemlighet til Ham som møtte
ham og bar ham gjennom alt.
I denne perioden har han også tenkt mye
på et ord fra Bibelen. Det er løftet i Åp 3,8
om at «jeg har satt foran deg en åpnet dør».
I Kina, som ligger Frodes hjerte nært, er det
slik at døren er større jo viktigere personen
som bor bak døren er. Derfor er porten inn til
Den himmelske freds plass og keiserpalasset
gigantisk.
– Hvor stor er ikke da himmeldøren, sier
Frode videre. – Den himmelske port er så stor
at ingen mennesker kan åpne den. Men Bibelen forteller oss at porten er åpnet.
√
FJELLHAUG 4/2010
11
Amanda Engesland
fra Iveland på Agder reiste til
Kina i 1908. På jentekostskolen gjorde hun et utmerket
arbeid, men hun fikk et kort
misjonærliv. Tuberkulose
angrep henne, og hun
døde i Kina i 1915.
Jul på
Poningai
misjonsstasjon
i Laohekou, Kina,
for hundre år siden
Av Erik Kjebekk
Det nærmet seg jul 1910. På Poningai misjonsstasjon holdt de på å bygge
nytt kapell. Kapellet misjonær Seyffarth hadde fått bygd, var dårlig og
måtte rives. En håpet at det nye skulle bli ferdig til jul, men det ble ikke
ferdig, og gatekapellet som ble brukt til samtalerom med kineserne, var
for dårlig og for lite innbydende til å feire jul i. Misjonær Amanda Engesland forteller i Kineseren nr. 6 1911 at det ble bestemt å ordne til på
jentekostskolen slik at menigheten kunne feire jul der. Og så gir Amanda
en levende skildring av juleforberedelsene og selve julefeiringen:
Foto: NLM-arkivet
Straks skolen var slutt, fikk alle elevene det
travelt med å vaske og skrubbe, pusse og ordne.
Rent skulle det jo være til jul. Så klippet de juletrepynt, dekorerte med grønt rundt veggene og
hengte opp bibelsteder på kinesisk. Det ble riktig
festlig. Småbordene var pyntet med papirservietter og røde blomster. Juletreet midt på golvet.
Vi bar inn kurvene med presanger og godter og
satte dem under treet, og så var alt ferdig; men
vi måtte vente en stund på de voksne kineserne.
Skolejentene var samlet i gården. Slik kjekk en
flokk! De beste klær på, rene, glattkjemmet hår,
det sorte håret i flette nedover ryggen med røde
12
FJELLHAUG 4/2010
ullbånd omkring – som skikken er her ute. Et forventningsfullt smil lekte på alles ansikter. En kan
ikke la være å ønske at vennene hjemme måtte
se dem i slik en stund. Det er noe så håpefullt
og lyst over dem, noe som roper til en: «La ikke
deres hender synke!» – noe som gjør en så sikker på: «Der er lønn for deres arbeid.»
Om en stund var alle samlet, lamper og lys
tent. I det ytterste rommet satt de voksne
kinesere. Dørene var på vid vegg, og i det
innerste rommet var skolebarna og vi utlendinger. Evangelisten satt mellom småjentene
som en gammel bestefar. Kona hans – bibel-
kvinnen – var i strålende humør, et eneste
smil, og trippet hit og dit for å rette på et eller
annet. Eldste datter deres – lærerinnen ved
skolen her – hadde fått plass bakom døren
med naboens lille gutt på fanget.
Etter sang og tale leste elevene opp sine juletekster. De eldste begynte. De hadde lært flere
vers utenat. Så ble tekstene kortere og kortere,
men alle hadde lært noe – like til Guhwa – minste barnet – bare fire år. Hennes lille vers var:
«Gud er Kjærlighet.» Det kom så barnslig og
svakt. Alle måtte trekke på smilebåndet. Noen
lo. Riktig morsom var hun også, som hun stod
der, så bitte liten, rød drakt, hodet nesten glattbarbert og med et gravalvorlig ansikt.
Vi fikk uventet besøk av en del fine kinesiske
damer, som kom for å se, sa de. Og så gjorde de.
De så på alt; men mest overrasket syntes de å bli
da elevene begynte å synge julesanger. De satte
forundrede øyne på de små som stod der med
boken og sang. Tenk at slike små jenter virkelig
kunne forstå de vrange tegnene! Det var nok
mer enn de kunne, skjønt de var voksne og rike.
Så snart de fant anledning, kom de og kjente
på kjoletøyet vårt, spurte om det var kaldt osv.
Så var lysene brent ned, og gavene skulle
deles ut – en pakke til hver elev. Innholdet var
så noenlunde likt: et lommetørkle, en vaskeklut, et stykke såpe, en kam og tre bilder til
hver. Vi hadde strømper eller pulsvanter til
noen, men de fikk ingen kam. Så var det spiselige saker: kaker, nøtter og hver sin appelsin.
Takk! Takk! Lød det over hele linjen, og de
minste måtte brette opp trøyesnippene for å
holde fast på sine gaver. Snart var de ivrige i
ferd med å åpne pakkene, og så begynte de å
putte i munnen. Lillemor hadde fått sine saker
opp på en stol. Så stod hun en stund og så
på; men så våknet hun riktig opp, glemte alt
omkring seg og bare spiste. Det var vanskelig
nok å la være mens vi hadde andakt til slutt.
Etterpå gikk de voksne ut i gatekapellet. Der
fikk de te og kaker. Elevene var tilbake i skolen,
så på sine gaver, sang og lekte rundt juletreet
til langt på kveld.
Det Amanda Engesland her forteller ligner
mye på vår norske julefeiring. På kineserne må
den ha virket fremmed. Ikke bare julebudskapet var ukjent for dem, men også de forskjellige skikkene vi har i vår julefeiring, må de ha
undret seg storlig over.
√
FJELLHAUG 4/2010
13
«...i mennesker
Guds velbehag»
Av Sverre Bøe
K
anskje betyr det at de som får fredshilsenen er de som Gud har velbehag
i? Slik er det tolket i Bibelselskapets
utgaver fra 1978 av (den vanlige kirkebibelen): «... og fred på jorden, blant mennesker som har Guds velbehag». I nynorskutgaven
står det «som Gud har hugnad i». Bibelselskapets
nyeste utgave har byttet ut det gamle ordet «velbehag», så det nå står: «som Gud har glede i».
Andre har utfoldet ordene på ulik vis, sikkert
for å få frem den høytidelige formen hilsenen
har. E. Gunnes omskrev det vakkert slik: «Og
fred på jorden – blant alle dem som hans nåde
hviler over!» Slik står det også i den engelske
TNIV. L. Brun gjenga det med enda flere ord:
«og på jorden er det fred blant mennesker han
har kåret seg i nåde!» Ungdomsoversettelsen
fra 1959 omskrev det på en måte som passer
veldig godt med klassisk kristen lære om rettferdiggjørelsen: «... fred på jorden blant mennesker som har nåde hos Gud». Det lyder fint,
men sier ikke det veldig mye mer enn de tre
14
FJELLHAUG 4/2010
Av og til blir ord og uttrykk så kjente for oss at vi slutter å tenke
over hva de betyr. Slik er det kanskje med englenes hilsen til
gjeterne utenfor stallen i Betlehem: «Ære være Gud i det høyeste!
Og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag!» Hva betyr
egentlig de siste fire ordene her i Lukas 2,14?
korte ordene på gresk «blant mennesker velbehag» (en anthropois evdokias)?
Noen snur på setningen og sier som Nye
Levende Bibelen: «... og fred på jorden blant
dem som gjør Gud glad» (slik og i NCV på
engelsk). Da lar det seg lett misforstå i retning av at det er vi mennesker som presterer
noe som Gud etterspør fra oss. Vi skal ikke for
raskt avvise tanken, for også Peter skriver om
at vi skal bringe Gud «åndelige offer, slike som
er Gud til behag ved Jesus Kristus», 1 Pet 2,5.
Men det er neppe det som er poenget her i
hilsenen fra Gud til gjeterne utenfor stallen.
Den klassiske formuleringen i engelske bibler
gjør et poeng av at pilen går den motsatte veien, fra Gud til oss: «Good will toward men!»
Kanskje må vi leve med en kort formulering
som kan etterlate oss i en tilstand av undring.
Det er sikkert tanken bak det klassiske «i mennesker Guds velbehag» (slik de gamle kirkebiblene og Norsk Bibel). Luther oversatte også
teksten kort og tvetydig, men skrev til gjengjeld
«en halv andakt» i en merknad i margen.
Kanskje føler vi at noe går tapt når vi møter
ulike oversettelser. Det kan skape forvirring.
Men da kan vi gjerne tenke over hvilken lang
vei disse ordene har tilbakelagt siden de første
gang lød. Lukas skrev sitt evangelium på gresk.
Men gjeterne på marken snakket sannsynligvis
arameisk. Både hebraisk og arameisk er asiatiske språk, mens gresk er europeisk. Hvilket
«språk» Guds engler taler vet vi på en måte
ikke, men skulle gjeterne ha nytte av denne
hilsenen, har det vel helst skjedd på deres
morsmål. Så har Gud ledet Lukas til å gjengi
de arameiske ordene presist på gresk, og selv
Lukas’ første greske lesere følte sikkert at dette var en pussig formulering. Så har ordene en
vei å gå gjennom to tusen år og gjennom store
språkmurer frem til oss i nord. Og kanskje kan
vi si at englenes korte hilsen fra Gud har lyktes
i å tenne lys og håp om Guds nådige velbehag til uverdige gjetere i kulde og nattemørke
gjennom alle disse år.
√
FJELLHAUG 4/2010
15
Mmmmm...
skikkelig julemat, ja!
Julemat
Kokkens juleoppskrifter
Av Rolv Olav Kyrvestad
på Fjellhaug
Juleribbe
Det er lurt å beregne god tid. Vanligvis tar det ca. 2,5 time å
steke ribbe (vanlig tynnribbe). Ribba gjør seg stort sett selv,
men det er lurt å ha god tid. Ribba skal ikke stresse deg! Mitt
forslag er at du setter av tre timer.
Det finnes flere måter å få svoren sprø på. Den sikreste metoden er å først steke ribba med svoren ned i én time, og så steke
den siste 1,5 timen med svoren opp. Den siste halvtimen er det
lurt å øse innimellom for å hindre at det svir seg.
Eksamen er innlevert. Det tidlige kveldsmørket har senket seg over et hvitkledt Fjellhaug.
To fakler brenner ved inngangspartiet og lyser opp kvelden med et varmt og lunt lys.
Fra kjøkkenet brer lukta av jul seg ut til alle kriker og kroker på Fjellhaug. Det er juleavslutning.
Hvert år samler elever, studenter og ansatte
seg til et gigantisk julebord i matsalen på Fjellhaug. Store matfat bugnende av pinnekjøtt og
ribbe bæres inn. Julesanger synges, juleevangeliet leses, gjerne på flere språk, og hundrevis av ansikter lyser.
Fjellhaugs årlige juleavslutning er en lang og
populær tradisjon. Selv om lutefisken ikke lenger inviteres (den er kanskje ikke særlig savnet
uansett) er stemningen hjertelig. Bak en slik
stor begivenhet finner vi helter som kanskje
ikke alltid er like synlige.
Den viktigste av disse heltene er kokken
vår, Rolv Olav H. Kyrvestad (28). Når du leser
16
FJELLHAUG 4/2010
dette, kan du regne med at han er i gang med
å fylle ut bestillingslistene. Og når slike lister
skal fylles ut, snakker vi helst i tonn – ett tonn
pinnekjøtt og ett tonn ribbe…
Det er travelt å være kokk i førjulstida. I tillegg til skolens egen julefest, har også SI-reiser avdeling øst og NLMs hovedkontor sine
julebord på Fjellhaug. Dermed er det mye mat
som skal bestilles, lages og konsumeres.
Vi spurte Rolv Olav litt ut om hvordan jobben
hans er i slike tider. Og det er ingen hemmelighet at 8-16-skjemaet sprenges. Foran julefesten
må han stå mangfoldige timer på kjøkkenet.
Jobben begynner noen dager før selve festen.
Da må han begynne på ribba. Den skal først stå
i vann og deretter langstekes, før den endelige
innspurten kan begynne. På den måten blir svoren perfekt. Om morgenen, festdagen, må det
lages risengrynsgrøt til riskremen. Videre skal
karamellpuddinger stekes, pinnekjøttet kokes og
grønnsaker og sauser tilberedes.
Man skulle tro at en slik jobb måtte ta knekken på en stakkars kokk. Men Rolv Olav virker
heller til å glede seg. Han trives godt med jobben sin og det merker alle som smaker på maten
han lager. Og kanskje er det nettopp derfor han
trives. For så god mat får heldigvis de tilbakemeldingene kokken fortjener å høre.
√
Ingredienser
• 1 liter vann
• 1 ribbestykke (tynnribbe) på 3-5 kilo
• salt og pepper
Fremgangsmåte
• Ha rikelig med salt på ribba og la den ligge i 1-2 dager. (Dette
kan du droppe, men resultatet blir ikke halvparten så bra).
• Dersom det ikke allerede er laget ruter i svoren, lag dem med
kniv, barberblad eller tapetkniv. De kan gjerne være små (på
størrelse med en terning), da blir svoren lettere sprø.
• Ha på godt med knust, svart pepper på begge sider av rib�ben. (Du kan også bruke vanlig, kvernet pepper.)
• Forvarm ovnen til 180 grader. Hell vannet i en ildfast form.
Legg i ribbestykket med svoren ned i én time.
• Ta ut ribben etter én time. Snu stykket slik at svoren nå er
vendt opp. Ha ribbestykket inni ovnen enda én time. Pass på
at den ikke tørker ut. Er det for lite vann må du etterfylle.
• Den siste halve timen må du med jevne mellomrom ta rib�ben ut av ovnen og øse over sjyen som er i formen.
OBS: Dersom svoren ikke ser ut til å bli sprø bør du heve temperaturen til ca. 230 grader. Pass på så den ikke svir seg! Dersom
ribben, mot all formodning, ikke har sprø svor etter dette, kan
du bruke ovnens grillelement i noen minutter.
Karamellpudding
Ingredienser
• 3 dl sukker, til formen
• 6 dl kremfløte
• 3 dl melk
• 8 egg
• 1 vaniljestang
• 1 dl sukker
Fremgangsmåte
• Bruk en brødform på 1,5 eller 2 liter.
• Smelt sukkeret i en kjele og hell oppi formen (eller du kan ha
formen rett på kokeplata).
• Sukkeret må ikke brenne seg. Beveg formen slik at sukkeret
fordeler jeg jevnt utover og pass på at det kommer opp over
kantene.
• Forvarm ovnen til 125 grader.
• Ha fløte, melk og sukker i en kjele. Del vaniljestangen på langs.
Skrap ut frøene og ha alt i kjelen. Varm opp til kokepunktet og
la den få romtemperatur.
• Pisk sammen eggene og rør dem inn i fløteblandingen. Bruk
pisken til å røre godt.
• Sil blandingen gjennom en sikt (ikke strengt nødvendig). Ha
blandingen over i formen (med det smeltede sukkeret).
• Fyll vann i en langpanne. Sjekk først at vannet ikke renner
over når du setter i formen. La karamellpuddingen steke i 2-3
timer.
• Mot slutten av steketiden kan du kjenne med baksiden av en
fuktet skje om overflaten er fast. I så fall er puddingen ferdig.
• Avkjøl puddingen – gjerne til dagen etter.
• Varm en kniv under rennende varmtvann. Skjær langs kantene på formen. Velt den over på et fat. (Det enkleste er å sette
serveringsfatet på toppen - opp ned - og vende raskt rund i én
bevegelse.
FJELLHAUG 4/2010
17
Julemusikk
TOPP
5
julepl ater
Musikklassens
Spørsmål
til julekaffen
Av Bjarne Andreas Kallevåg, Jon Arild Aanestad og Sara Elise Guntveit (MB på Fjellhaug)
Bibelen
Musikklassen på Bibelskolen ble utfordret til å anmelde sine fem beste juleplater.
Etter mye latter og en noenlunde demokratisk avstemming – og noe utbuing – endte vi opp med disse fem.
Muligens er dette julegavene du har sett etter?
1.
2.
3.
4.
5.
Hvilke fire kvinner er nevnt i Jesu ættetavle?
Hva betyr Immanuel?
Hvor står det man regner som GTs første profeti om Jesus?
Hvem skrev ned Romerbrevet?
Hvem forbinder du med Amram og Jokebed?
Jul på TV
1.
2.
3.
4.
5.
Hva er det tsjekkiske navnet på Askepott i filmen «Tre nøtter til Askepott»?
Hvilket år ble denne klassiske julefilmen spilt inn?
Hvilke roller spiller Knut Risan julaften formiddag?
Hvem har skrevet «Reisen til julestjernen»?
Hva heter Roald Øyens tradisjonsrike programserie i julen?
Om julen
«Det skjedde
i de dager»
Oslo Gospel Choir med
Prinsesse Märtha Louise
og Sigvart Dagsland
(2002)
Denne juleplaten fra 2002 inneholder et unikt samarbeid mellom Sigvart Dagsland, Oslo Gospel Choir og vår egen Prinsesse
Märtha Louise. Vi får servert 9
kjente og kjære julemelodier innpakket i nye melodiske arrangementer i kjent Dagsland-stil. Oslo
Gospel Choir ligger som selve
grunnmuren i lydbildet, og harmonerer vakkert med Dagsland
og hans favorittmusikere gjennom hele plata. Og om du ikke
umiddelbart får julestemning i
stua etter de tre første sangene,
så sikrer iallfall Prinsesse Märtha
Louise dette ved å fortelle selveste juleevangeliet, slik som bare
hun kan fortelle noe. En juleplate
man ikke kan være foruten!
18
FJELLHAUG 4/2010
«Christmas»
«Peace On Earth»
«Jul i Betlehem»
«Julenatt»
Kirk Franklin
(1998)
Casting Crowns
(2008)
Carola
(1999)
Oslo Gospel Choir
(1998)
Julemusikk, anyone? Gospel,
anyone? Ja takk, begge deler!
Kirk Franklin er ikke verdens
største gospelartist for ingenting.
Når tøylene slippes løs og han får
gjøre som han vil med de gamle
julesangene, da blir resultatet slik
bare Franklin kan få til. Her finner
man både kjente og ukjente julesanger, men i ny, umiskjennelig,
gospeldrakt. Hvem har vel sagt
at julemusikk trenger å være treg
og kjedelig?
Litt smålei bestemors gamle julekassett? Fortvil ikke! Du er faktisk
sikret en solid presang, allerede
før jul! Casting Crowns’ Peace On
Earth er alt du forventer av en
Casting Crowns-plate. Den inneholder både selvskrevne låter,
og lånte låter fra den allerede
nevnte kassetten til bestemor.
Resultatet er en strålende CCplate pakket inn i flott julepapir!
Det beste av alt? Denne gaven
kan pakkes opp allerede nå!
En fantastisk jule-cd fra Carola
som gir ekstra liv til julestemningen! En cd som gir liv til gamle
slagere, og som gir deg lyst til å
stemme i. Nydelige tekster som
viser til det som virkelig er det
viktigste ved julen, fremført av
Carola med hennes fantastiske
stemme! Topp kvalitet julemusikk for enhver smak!
En god gammel slager som får
julestemningen i gang. Nydelige
julesanger fra Oslos egne stemmer av gull. Rolige, avslappende
julesanger med blant annet
klassikeren «En stjerne skinner i
natt». Fantastisk musikk en rolig
julekveld!
1.
2.
3.
4.
5.
Hva feiret man opprinnelig i Norge rundt juletider?
Når feirer den gresk-ortodokse kirken jul?
Hvor begynte tradisjonen med juletre?
Hva heter kollegaen til Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Donner og Blitzen?
Hvilket kornslag lages julenek av?
Ord og uttrykk
1.
2.
3.
4.
5.
Hva kommer ordet «advent» av?
Hva er et mentometer?
Hva betyr «veritas»?
Hvor raskt er noe når det er supersonisk?
Fullfør ordtaket: «Tomme tønner…»
Svar står på side 25.
FJELLHAUG 4/2010
19
Jule-
nøtter
Nøtt 1
1
Hvem er jeg?
Jeg er større enn Gud.
Jeg er ondere enn djevelen.
Tiggerne har meg.
De rike trenger meg.
Dersom du spiser meg, dør du.
3
Nøtt 2
Gir du meg noe å «spise» lever jeg
videre, gir du meg noe å «drikke» dør jeg.
Hvem er jeg?
Nøtt 3
5
Nøtt 4
Hvilket tall skal stå i den nederste parentesen?
2651 (4968) 2317
3218 (9160) 5942
3923 (????) 1819
Lisas mor har tre barn. Det første
kalte hun Trude og det neste Line.
Hva heter hennes tredje barn?
Nøtt 5
En mann eier et rektangulært
hus der alle hjørnene vender
mot sør. En dag kommer det
en hissig og sulten bjørn forbi.
Hvilken farge har bjørnen?
4
2
√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√√
Løsninger side 24.
Krybbelabyrint
Let på kryss og tvers, forlengs og baklengs, vannrett og loddrett. Du skal kunne finne 30 av Bibelens bøker i bokstavkaoset. Løsning side 25.
Hjelp vismennene med å finne barnet i krybba. Løsning side 24.
Laget ved hjelp av: http://puzzlemaker.discoveryeducation.com/
20
FJELLHAUG 4/2010
Bøker i Bibelen
A
L
I
A
V
Q
K
L
X
C
Y
U
I
N
I
F
A
K
A
E
M
P
N
K
P
U
N
U
Y
D
M
W
I
T
M
N
E
A
J
N
S
J
O
G
U
E
F
K
S
A
P
L
F
N
B
N
C
J
R
R
Z
U
A
S
H
K
N
A
B
E
A
E
J
G
E
K
E
H
A
E
N
G
E
E
T
A
K
S
I
V
H
O
Z
G
S
S
F
F
K
M
Y
W
M
T
H
E
A
A
S
Q
M
J
N
W
A
T
I
V
A
M
H
J
A
U
T
J
L
O
B
Q
R
A
L
J
L
L
I
Q
S
O
A
A
M
E
N
A
J
G
J
A
S
I
A
Y
M
U
M
T
Z
D
C
N
G
A
S
A
M
Q
J
E
H
A
V
M
E
C
S
E
U
R
Z
R
F
G
C
O
C
E
G
E
R
U
O
E
N
A
J
B
M
S
E
E
K
Y
A
L
H
A
F
S
R
E
H
B
E
W
D
H
P
S
S
T
B
O
J
I
L
D
E
U
R
N
M
M
A
R
K
U
S
F
I
S
C
F
Q
K
J
A
L
T
D
D
I
I
S
Z
P
M
K
L
C
E
F
B
S
E
N
N
A
H
O
J
Y
N
A
O
F
E
U
L
E
S
E
K
I
E
L
I
F
J
A
K
O
B
G
F
M
K
Q
P
N
O
M
E
L
I
F
E
B
D
X
Q
J
U
L
E
R
A
S
X
O
W
B
L
N
E
B
L
T
A
V
E
Z
W
O
W
N
J
M
J
H
E
B
R
E
E
R
B
R
E
V
E
T
I
Z
C
C
E
F
U
Z
Y
B
O
J
T
S
A
N
O
J
G
A
T
F
E
E
J
K
F
P
K
A
B
R
Q
A
O
A
O
J
Z
B
K
H
G
C
M
P
K
FJELLHAUG 4/2010
21
Bibelstudium
Med Fjellhaug gjennom
Sefanja
Vi fortsetter vår gjennomgang av «småprofetene». Denne gangen vender vi oss til profeten
Sefanja, en liten bok med tre kapitler og et ransakende budskap.
Foto: Christoffer Engström
Innledning
Sef 1,1
Som i mange av de andre bøkene i «småprofetene» får vi vite lite om profeten. Bokas aller
første ord er «Dette er Herrens ord». Da får vi
kanskje et hint om hva som er viktig. Det er
ikke profeten som person, men Herrens ord.
I Sef 1,1 får vi vite litt om Sefanjas bakgrunn
og levetid. Muligens var han av kongeætt (kong
Hiskias tipp-tipp-oldebarn), men det sies det
ikke mer om, så vi kan ikke vite sikkert.
Vel så viktig er opplysningen om at Sefanja
virket mens Josia var konge. Det kan være
utbytterikt å lese 2 Kong 21-23 og 2 Krøn 3336 for litt bakgrunnsinformasjon. Sefanja var
profet i den store kong Josias levetid. Josia var
barnebarn av Manasse, som hadde regjert i 55
år. Manasse var nok den mest ugudelige kongen i Judarikets korte historie, og det står at
han «utøste så mye uskyldig blod at han fylte
Jerusalem med det fra ende til annen» (2 Kong
21,16).
Sjansene var ikke særlig store for at Josia
skulle bli en gudfryktig konge. Historien til Josia
viser oss hvor underfullt Gud kan gripe inn og
hvor stor forandring det kan skape i en nasjon.
I denne tiden virket Sefanja. Og Sefanjas budskap bekrefter det som står i 2 Kong 23,25-26.
22
FJELLHAUG 4/2010
Leksjon 1
Sef 1,2-6
I dette kortet avsnittet roper profeten ut budskapet om en voldsom straff som skal ramme
først hele jorden (1,2), og deretter Judariket
(1,4). Åtte ganger brukes ordet «jeg» i dette
avsnittet. Det er Gud som taler og kunngjør
sin dom.
Ordbruken her er kanskje kjent for en bibelleser. Gud har nemlig tidligere uttalt noen lignende ord. I 1 Mos 6,7 og 7,4 sier Gud nesten
det samme som her. I lys av at Gud, i 1 Mos
8,21, har avgitt løfte om at han aldri mer skal
«forbanne jorden for menneskets skyld» og
aldri mer «drepe alt levende», blir ordene i
dette avsnittet sjokkerende.
Dommen rammer tre grupper mennesker
(1,5): a) de som «tilber himmelens hær», altså
driver med ren avgudsdyrkelse, b) de som tilber Herren, men samtidig holder seg til andre
guder, og c) de som har vendt Herren ryggen.
Tenk over dette
Jesus snakker om noen som sverger troskap,
ikke til Milkom, men til Mammon. Står vi i fare
for å stille oss under den dommen som forkynnes i Sef 1,2-6? Hvordan kan vi forstå forbindelsen mellom dette avsnittet og fortellingen
om syndfloden?
Leksjon 3 Sef 2,4-15
Leksjon 4
I dette avsnittet går profeten over til å tale om
«Herrens dag». På grunnteksten er avsnittets
første ord ganske enkelt «hysj!». Herrens dag
er en dag hver munn skal lukkes.
Det som skal skje på Herrens dag, beskrives
som en offerslaktning. Dagen beskrives også
som «Herrens slaktofferdag». De som skal slaktes er Jerusalems innbyggere, og vers 10-11
beskriver tilstanden i Jerusalems ulike bydeler.
I vers 14 kommer en ny beskrivelse av Herrens dag og det repeteres at dagen er nær (se
1,7). Mørke og krigsfylte ord brukes (1,15-17).
Det er ingenting som kan redde menneskene
på den dagen (1,18) og det gjelder alle mennesker og hele jorden. På Herrens dag griper
Herren inn til dom og frelse. Så langt i Sef 1 har
det vært snakk om dom. I Sef 3 kommer også
noen andre perspektiver inn i bildet.
Hvem rammes av dommen? Svaret står i
1,12. Det er de som sier i sitt hjerte: «Herren
gjør verken godt eller ondt!» Motstykket til
disse beskrives i 2,3 – mennesker som kanskje
blir skjult på Herrens vredes dag.
I dette avsnittet ropes det ut dom over en
rekke folkeslag som bodde rundt Israel. Leser
man profetbøkene i GT, blir man overrasket
over hvor mye plass som brukes på folkeslagene. Og det er nesten alltid domsord. I dette
avsnittet hører vi dommen over filistrene (vers
4-7), Moab og Ammon (vers 8-11), Etiopia
(vers 12) og Assyria (vers 13-15). Gjennom disse landene blir også de fire himmelretningene
nevnt. Filisterland var i vest, Moab og Ammon
i øst, Etiopia (Kush) i sør og Assyria i nord.
Disse domsordene representerer på den
ene siden straff over synd (vers 8, 10 og 15)
og på den andre siden et håp for Juda (vers
6-7). Og slik er det vanligvis også i de andre
profetbøkene. Denne dobbeltheten går igjen
gjennom hele GT. Også når Israelsfolket inntar landet sitt i Josvas bok, blir folkeslagene
utryddet. Også der er dette straff for synd (1
Mos 15,16 og 5 Mos 9,4-5), samtidig som det
representerer et håp for Israel.
Tenk over dette
Hvis Jerusalems «praktiske ateisme» (1,12)
var ille, hvor mye verre er ikke da holdningen
til Ninives innbyggere (2,15): «Jeg og ingen
annen!» Tanken om at «jeg» er verdens sentrum ligger kanskje ikke langt fra noen av
oss…
3,1 gir en alvorlig beskrivelse av «byen». Dette
verset kan både peke tilbake på Ninive (2,15)
og framover på Jerusalem (3,2-5). Begge deler
gjelder begge byene. Noen sider tidligere i vår
Bibel, finner vi Jona og Nahum. Begge steder
males Ninives synd ut for oss. Dermed er det
ekstra sjokkerende at Jerusalem her sidestilles
med Ninive.
I kapittel 3 spilles det på ordet «nær/midt i»
– hebraisk «qarab». Om Jerusalem sies det at
byen, i stedet for å holde seg nær til Herren,
har ugudelige høvdinger, dommere, profeter
og prester i sin midte (3,3-4). Den eneste som
er rettferdig i byens midte er Herren (3,5), et
poeng som mistes i norsk oversettelse.
Det er vanskelig helt å avgjøre hvem det
tales til i vers 6-7. Det er enten Jerusalem eller
hedningefolkene. Talen er uansett klar. Dommen kan unngås, men da må det skje en forandring i dem som hører ordet fra Gud. De må
bøye seg for det.
I vers 8 oppfordres det til å vente på Herren. Slike oppfordringer er vanlige når Gud
gir frelsesløfter. Tonen i boka er i ferd med å
forandres…
Leksjon 2
Sef 1,7-2,3
Herrens dag, en dag som er til både dom og
frelse, kalles for en «slaktofferdag». Legg
merke til hvordan dette også peker fram mot
Golgata. Den dag Herren grep inn i historien til
dom og frelse, var i sannhet en slaktofferdag.
De ugudeliges utsagn i 1,12, «Herren gjør
verken godt eller ondt», kan vi kalle «praktisk
ateisme». Man tror at Gud finnes, men man
lever som om han ikke gjør det. Angår dette
ditt liv?
Tenk over dette
Sef 3,1-8
Tenk over dette
Legg merke til vers 7. Guds ord er et ord som
alltid søker respons fra mennesker. Og på bakgrunn av den responsen kan også Gud handle
på en ny måte. Les Jona 3 for et eksempel på
nettopp dette.
Leksjon 5
Sef 3,9-20
Tonen forandrer seg ganske dramatisk i bokas
siste avsnitt, fra dom til frelsesløfter. Herrens
dag skal bli en dag til frelse, både for Jerusalem (vers 14-15) og folkeslagene (vers 9). Det
tales om nye lepper (sml. Jes 6,5).
Vi skal også legge merke til at det fremdeles spilles på uttrykket «i din midte». På den
dag skal Herren rydde bort noe fra Jerusalems
midte (vers 11), slik at det i stedet blir tilbake
et annerledes folk i byens midte (vers 12). Når
det skjer, skal også Herren være i dens midte
(vers 15). Og først da kommer det verset som
er så kjært for mange; om Herren som er i folkets midte og fryder seg og jubler over dem
(vers 17).
Til slutt i dette avsnittet sies det at det skal
komme en tid da Herren vil samle sine fra fangenskap. Dette peker fram mot Israelsfolkets
tilbakekomst fra eksil og fangenskap i Babylon.
Og merk denne begivenheten framstilles med
samme ord som Israels første utfrielse, utfrielsen fra Egypt.
Tenk over dette
Sef 3,17 brukes ofte for å understreke Herrens
ufattelige kjærlighet til oss. Men legg merke
til at det skjer ganske mye før Herrens jubel
bryter løs. Det folket som fremkaller Herrens
jubel er det folket han har fått frelse. Alternativet er at Herren fortviler over det folk som
ikke vil omvende seg (Matt 23,37).
FJELLHAUG 4/2010
23
AMOS
APOSTELGJERNINGENE
DANIEL
DOMMERNE
ESEKIEL
ESRA
ESTER
FILEMON
HABAKKUK
HAGGAI
HEBREERBREVET
HOSEA
JAKOB
JEREMIA
JESAJA
JOB
JOEL
JOHANNES
JONAS
JOSVA
KLAGESANGENE
LUKAS
MARKUS
MATTEUS
NAHUM
NEHEMJA
SAKARJA
SALMENE
SEFANJA
TITUS
side 20
Svar på
Julenøtter
Løsning på Bøker i Bibelen
Krybbelabyrint
side 21
Løsning på
side 20 og 21
Nøtt 1
Jeg er ingenting:
Ingenting er større enn Gud.
Ingenting er ondere enn djevelen.
Tiggerne har ingenting.
De rike trenger ingenting.
Dersom du spiser ingenting, dør du.
Nøtt 2
Jeg er ilden.
Nøtt 3
Lisa
Nøtt 4
Hvilket tall skal stå i den nederste parentesen?
Der skal det stå 5742. Du tar de to første
sifrene i tallet før parentesen og adderer
med de to siste sifrene i tallet etter parentesen (39+18=57) og deretter tar du de
to siste sifrene i tallet før parentesen og
adderer med de to første sifrene i tallet
etter parentesen (23+19=42).
Nøtt 5
Den er hvit. Siden alle hjørnene vender
mot sør, må huset ligge på Nordpolen. Og
der er alle bjørnene hvite.
24
FJELLHAUG 4/2010
Svar på Spørsmål til julekaffen
side 19
Bibelen
Ord og uttrykk
1.
2.
3.
4.
5.
1. Det latinske uttrykket «adventus domini»
som betyr «Herrens komme»
2. Et apparat for å måle publikums respons
3. Sannhet
4. Raskere enn lyden
5. «ramler mest»
Tamar, Rut, Urias hustru (Batseba) og Maria
Med oss er Gud
1 Mos 3,15
Tertius skrev det ned på Paulus’ diktat (Rom 16,22)
De var Moses’ foreldre.
Jul på TV
1. Popelku
2. 1973
3. Han er forteller i «Tre nøtter til Askepott»
og spiller kongen i «Reisen til julestjernen»
4. Sverre Brandt
5. Julenøtter
Om julen
1.
2.
3.
4.
5.
Midtvintersblot. En offerfest
6. januar
Tyskland
Rudolf
Havre
FJELLHAUG 4/2010
25
Rektors hjørne
Rapport fra
Cape Town
«Jeg ser stort på å få være med på dette. Fjellhaug bidrar
med mye og betyr mye. Jeg håper du ser dette og at du
vil være med oss i bønn og offer. Takk for at du er med på
å videreutvikle Fjellhaug som utdanningssenter. Stå på!
Det er bruk for deg!»
Av Hans Aage Gravaas
Disse linjer skrives fra Cape Town i SørAfrika (17.10.2010), hvor jeg sammen
med cirka 30 andre norske deltar på den
store Lausannekonferansen. 4500 delegater fra cirka 200 land er samlet til den
tredje konferansen av denne type siden
den berømte konferansen i Lausanne i
Sveits i 1974.
I kveld har det vært åpning av konferansen. Før det
store plenumsmøtet ble hele forsamlingen organisert
rundt småbord i grupper på seks personer. Jeg ble sittende
sammen med fem svært hyggelige og spennende personer.
En anglikansk prest fra Nigeria, en ung student fra Ghana,
en amerikansk asiamisjonær, lederen for finske pinseven-
ners ytremisjon, og en tredjegenerasjons japansk innvandrer til USA, som nå er misjonær i Japan. Sistnevnte var
gruppeleder og hadde for øvrig studert ved samme universitet som jeg i USA. Å høre disse dele sine livshistorier var
svært berikende. Vår livsverden kan være svært forskjellig,
men vi har likevel mye til felles. Nå skal vi lære hverandre
enda bedre å kjenne gjennom daglige gruppesamtaler hele
denne uken.
Det er viktig at vi på Fjellhaug holder oss orientert om
det som skjer på den internasjonale arena, oppretter og
videreutvikler nettverk, og blir kjent med mange nye mennesker. Kjekt er det også å bli enda bedre kjent med ledere
for ulike misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn i Norge.
For meg, som tidligere Etiopia-misjonær, var det også særlig kjekt å møte en delegasjon på 55 etiopiske kirkeledere.
Disse er frimodige og stikker ikke sitt lys under en skjeppe.
Senere på kvelden var det felles åpningssamling. Vi fikk
oppleve mye god sang og musikk, vitnesbyrd, en svært interessant film om kristendommens historie siden aposteltiden
og en presentasjon av den eventyrlige veksten i den tredje
verden. I morgen begynner bibeltimer, møter og temasamlinger. Disse holdes av folk fra mange forskjellige land. Det
blir også daglige plenumsforedrag og valgfrie seminarer om
ulike temaer. Personlig gleder jeg meg mest til et foredrag på
fredag med fokus på utviklingen i verdensmisjonen.
Disse dagene kommer til å gå fort! Jeg tviler på at det
blir særlig tid til turisme for min del. Jeg er på jobb og har
tenkt å benytte tiden godt! Men noen opplevelser fra Nelson
Mandelas og Desmond Tutus hjemland blir det nok. Jeg tror
denne konferansen vil gi meg anledning til å tenke gjennom
Fjellhaugs oppgave i den store sammenhengen. Vår oppgave
er å utdanne mennesker til viktige oppgaver i misjon, kirke,
skole og samfunn, både nasjonalt og internasjonalt. Vi er
opptatt av å gi ungdom oppdatert kunnskap på man-
ge felter og om den verden vi lever i. Vi
er også opptatt av å gi kunnskap som
er solid forankret i Den Hellige Skrift.
Jeg ser stort på å få være med på
dette. Fjellhaug bidrar med mye
og betyr mye. Jeg håper du ser
dette og at du vil være med oss
i bønn og offer. Takk for at du er
med på å videreutvikle Fjellhaug
som utdanningssenter. Stå på!
Det er bruk for deg!
«Det er viktig at vi på Fjellhaug holder oss orientert om det som skjer på den internasjonale arena, oppretter og videreutvikler nettverk, og blir kjent med mange nye
mennesker.»
Fjellhaug
organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag
#4/2010 • 81. årgang
Utgis av: Fjellhaug Skoler og Fjellhaug Elevlag
Redaktør: Knut Kåre Kirkholm
I redaksjonen: Espen Fretheim Johannesen
Utkommer: Fire ganger årlig og sendes alle interesserte.
Neste nummer kommer i begynnelsen av februar 2011.
Opplag: 12000
Grafisk utforming: Helga Ligaard, [email protected]
Trykk: Gunnarshaug AS
26
FJELLHAUG 4/2010
Fjellhaug Skoler
Bibelskolen Fjellhaug (BSK)
Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH)
Studentheim
Rektor FMH: Hans Aage Gravaas
Rektor BSK: Tor Erling Fagermoen
Adresse: Sinsenveien 15, N-0572 Oslo
Telefon: 23 23 24 00
Faks: 23 23 24 10
Epost Bibelskolen: [email protected]
Epost Misjonsskolen: [email protected]
Epost Elevlaget: [email protected]
Internett: www.fjellhaug.no
Giro: 8220 02 91987
Adresseforandringer
Hjelp oss med å holde orden på adresseforandring ved å melde den til oss
på tlf. 23 23 24 00 eller epost
[email protected]
FJELLHAUG 4/2010
27
Vil du støtte oss?
Vi ønsker å utvikle Fjellhaug Misjonshøgskole for å møte utfordringene i framtidens misjonsarbeid, både ute og hjemme. Som høgskole får vi finansiering
fra staten, men må også samle inn betydelige midler selv for å drive skolen og
utvikle oss.
AvtaleG
ir
gir deg g o
o
oversikt d
e
Fast givertjenest
d å opprette
Du kan støtte oss ve
ertjeneste til
en avtale om fast giv
prette en avtale
Fjellhaug. Ved å op
ste overføringer
(fa
med AvtaleGiro
lger du den
fra kontoen din), ve
te løsningen
enkleste og rimeligs
Fjellhaug.
både for deg selv og
• Du blir
varsle
7 dager fø t minst
r forfall.
• Din ko
nto blir a
utomatisk be
lastet ved
forfall så
du slippe
r
å betale
giroen i
banken.
• Du får
kvitte
med fork ring
larende
tekst på
kontoutskriften.
rag
Skattefrad
m
stitusjoner so
l forskningsin
ti
r
eve
or
/f
ga
r
er
fo
ift
radrag
og bedr
Det gis skattef
de personer
r
Bå
.
pe
le
0,
ko
50
gs
kr
hø
jons
eløpet er
sb
um
im
Fjellhaug Mis
in
M
nti
g for in l
efrie gaver.
gis det fradra
er
on
tak kan gi skatt
kr
00
.0
kan du altså
n over 10
0.000 kroner
25
år. Utgjør gave
du
ntil
er
en
Tj
inntekt.
rie gaver på in
ti prosent av
oner. Skattef
kr
i til00
er
.0
m
m
25
l
ko
oppti
nisasjoner
ga
or
e
få fradrag for
ig
mill
iv
til Misjonssa
til ideelle fr
l gi fast både
pe
12.000 kroner
m
se
.
ek
ag
r
efradr
Du kan fo
kole med skatt
legg til dette.
Misjonshøgs
g
au
lh
el
Fj
bandet og
Har du spørsmål om AvtaleGiro og skattefrie gaver ta kontakt med markedssjef Torleif Belck-Olsen, tlf 23 23 24 00 eller e-post: [email protected]

Fyll ut skjemaet under, underskriv, klipp ut og send det inn i lukket konvolutt til Fjellhaug Misjonshøgskole, Sinsenveien 15, 0572 OSLO.
 JA TAKK!
Jeg ønsker å betale gaven til
Fjellhaug Misjonshøgskole med AvtaleGiro
Mottaker
Mottakers konto
Beløpsgrense per trekkmåned *
Fjellhaug Skoler
8220 02 91987
...................................... kr
Jeg ønsker å støtte Fjellhaug Misjonshøgskole med kr ...............................
 Jeg ønsker å betale den 20. i hver måned
* Hvis maks. beløpsgrense ikke fylles inn, vil beløpsgrensen
bli satt til kr. 2000,- per trekkmåned
 per måned
 per kvartal
 årlig
 Eventuell annen dato: .......... (1.-25.)
  Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen
KID-nr. (fylles ut av Fjellhaug) 
Personnr. (11 siffer)/Org.nr. for firma (9 siffer)

Belast mitt kontonr.
(Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag)
Navn: ...................................................................................................................................................................................................
Adresse: ...............................................................................................................................................................................................
Postnr./-sted: .......................................................................................................................................................................................
Sted/dato: .............................................................
28
FJELLHAUG 4/2010
Underskrift: ............................................................................................