Transcript Demens - om kontakt og samhandling ved Kirsti Solheim

KOMMUNIKASJON &
SAMHANDLING
Demensforeningen Nordstrand/Østensjø
Mandag, 8. april 2013 fra Kl. 18.30 – 21.30
Foreleser Kirsti V. Solheim, KISO konsult, tlf.: 907 56 4 56, epost: [email protected]
Innhold:
• Generelt om kommunikasjon
• Relasjonens betydning for
kommunikasjon
• En forståelsesmodell for
samhandling …
• Noen teknikker …
• Oppsummering…
Solheim, april-13
Solheim, april-13
1
Generelt om kommunikasjon og
demensrammedes behov
* Kommunikasjon latin/communicare = å gjøre noe felles…
* Minimum èn sender og èn mottaker
* To kanaler:
- verbal:
- nonverbal:
språk
Språket var
opprinnelig ikke ment
brukt til å snakke
med…
mimikk, tonefall/stemmebruk, kroppsholdning,
bevegelser, atferd, holdninger ….
Det er ikke hva jeg gjør/sier som er
det viktige, men hvordan…!
Solheim, april-13
Personer med demenssykdom
utvikler intellektuell svikt, men
ikke nødvendigvis følelsesmessig
svikt.
OBS:
Emosjonell hukommelse
ofte godt bevart!!
Solheim, april-13
Forts.: Generelt om ….
”Fordi vi blir mer emosjonelle og mindre kognitive, er
det måten du snakker til oss, ikke hva du sier, som vi husker.
Ditt smil, din latter, din berøring er det vi har forbindelse til.
Empati heler.
Bare elsk oss som vi er. Vi er her enda, i følelser og
sjel, hvis bare noen kunne finne oss”.
(Christina Bryden)
Solheim, april-13
2
Generelt om kommunikasjon og
demensrammedes behov
* Kommunikasjon latin/communicare = å gjøre noe felles…
* Minimum èn sender og èn mottaker
* To kanaler:
- verbal:
- nonverbal:
språk
Språket var
opprinnelig ikke ment
brukt til å snakke
med…
mimikk, tonefall/stemmebruk, kroppsholdning,
bevegelser, atferd, holdninger ….
* Lytting/kommuniserer på 3 nivåer:
a) saksnivå …
b) følelsesnivå ….
c) relasjonsnivå ….
Solheim, april-13
Forts.:
Generelt om…
• Demensrammede har behov
for å sette ord på tanker og
følelser…
* Tempo
*Oppmerksomhet
* Tidsforskyvning
• Demensrammede kan ha vanskelig for
å forstå det som sies og å uttrykke seg…
(OBS.: Afasi og agnosi etc.)
• Demensrammedes utsagn og atferd
er potensielt meningsfulle…
(Eks.: Blomsterpottene)
Solheim, april-13
Innhold:
• Generelt om kommunikasjon
• Relasjonens betydning for
kommunikasjon
• En forståelsesmodell for
samhandling …
• Noen teknikker …
• Oppsummering…
Solheim, april-13
3
Relasjonens kvalitet påvirker
kommunikasjon mennesker imellom
Det er kun det enkelte
individ (personen med demens)
som er
spesialist på SEG;
mens vi andre(personal/pårørende) – kun er
spesialister på oss selv og
det generelle ……!
Det finnes: * Gode
* Nøytrale
* Smertefulle
relasjoner
Solheim, april-13
Øvelse:
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Solheim, april-13
Innhold:
• Generelt om kommunikasjon
• Relasjonens betydning for
kommunikasjon
• En forståelsesmodell for
samhandling …
• Noen teknikker …
• Oppsummering…
Solheim, april-13
4
En forståelsesmodell for samhandling
Personlighet
Personlighet
Fysisk
Fysisk
sykdom
sykdom
Symptomer
= atferd
Progresjon
Progresjon
av
av demens
demens
Hjerneorganisk
Hjerneorganisk
skade
skade
Solheim, april-13
(Engedal & Haugen, 2009 + Kitwood, 1999,
fritt brukt av K. Solheim, 2008)
SELVBILDET
Selvtillit
- å gjøre/ha….
.. å kunne skille mellom sak
og person ..?!
Margrethe Munthe …
Disiplin…
Selvfølelse
-å være…
være
Solheim, april-13
Mobbing/Giftig pedagogikk:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Erting ..
Negativ kritikk..
Straff…
Urettferdighet..
Favorisering..
Mangel på respekt…
Avvisning…
Sammenligning…
Overbeskyttelse…
Trusler…
Mangel på ros..
Bagatellisering…
•Usynliggjøring
NB.:
Selvfølelse – å være …
= nærvær = bekreftelse
Solheim, april-13
5
Forts.: En forståelsesmodell….
Personlighet
Personlighet
Fysisk
Fysisk
sykdom
sykdom
Symptomer
= atferd
Progresjon
Progresjon
av
av demens
demens
(Engedal & Haugen,
2009 + Kitwood,
1999, fritt brukt av
K. Solheim 2008)
Mestring
Mestring
Hjerneorganisk
Hjerneorganisk
skade
skade
Solheim, april-13
SELVBILDET
Selvtillit
- å gjøre/ha…
.. å kunne skille mellom
sak og person ..?!
Margrethe Munthe …
Selvfølelse
Disiplin…
-å være…
Solheim, april-13
Forts.: En forståelsesmodell….
Personlighet
Personlighet
Fysisk
Fysisk
sykdom
sykdom
Progresjon
Progresjon
av
av demens
demens
(Engedal & Haugen,
2009 + Kitwood,
1999, fritt brukt av
K. Solheim 2008)
Mestring
Mestring
Symptomer
= atferd
Hjerneorganisk
Hjerneorganisk
skade
skade
Solheim, april-13
6
Hvordan oppleves det å bli
rammet av demens?
Hvordan oppleves det ikke
lenger å mestre de mest
elementære ting?
Hvordan oppleves det opp til
flere hundre ganger pr. dag å
merke at du kommer til kort??
Manglende mestring/å komme til kort, fører til…
Solheim, april-13
Ubehagelig stress
Må …Bør eller
Burde ha gjort?!
= FY-ord
(Energitappende)
Mål:
Å forebygge ubehagelig stress
for alle parter
= å mestre i stedet
Det som skaper stress er –
kort fortalt – forskjellen
eller gapet mellom det
jeg opplever som
mine evner og det jeg tror
omgivelsene krever
av meg.
Solheim, april-13
Følelsesmessige reaksjoner
Hva mener de??
Jeg forstår
ingen ting?
Utrygghet angst
Hva skal jeg?
Hva vil de ..?
Rastløshet uro
Hvem er jeg?
Hvor er jeg?
Mål:
Irritasjon utagering
Unngå
katastrofereaksjoner!
STRESS!!
KATASTROFEREAKSJON =
PANIKK
Solheim, april-13
7
Kjennetegn:
Årsaker:
* Økt uro, vandring og
økende rastløshet ..
* Rødme, eventuell stotring
eller stamming …
* Gråt ..
* Fremmed personalet …
* Høye stemmer ….
* For mange mennesker…
* Flere snakker på en gang, - oppfatter
ikke …
* Økt irritabilitet, utviklende
hissighet …
* Andre snakker for fort, - forstår ikke
...
* Brå vekking om morgenen, eller
ettermiddagsluren …
* Aggressive utbrudd, både
verbalt og motorisk …
* Påminnelser eller situasjoner i
forbindelse med vannlating etc.
* Lite orienterende miljø, - finner ikke
fram …
* Påpeking av glemsomhet og
manglende mestring … etc.
Solheim, april-13
MÅL: Mestring!!
Når vi opplever respekt/trygghet, frigjøres energi og forsvaret
minsker.
Tidligere mestringskapasitet??
LØFT-metoden
Løsningsfokusert tilnærming i stedet
for Problemfokusert tilnærming
Let etter unntakene..!
Solheim, april-13
Å huske på - NATURLOV:
Det JEG
GIR
oppmerksomhet
VOKSER!
Atferd som gis
oppmerksomhet
gjentar seg.
Jeg kan
velge
…?!
Solheim, april-13
8
To ulver
En kveld fortalte en gammel cherokee indianer sitt barnebarn om en
kamp som foregår inne i mennesket.
Han sa:
”Min sønn, kampen mellom de to ”ulvene” foregår inne i oss alle.
Den ene er ond: Den preges av sinne, misunnelse, sjalusi, tristhet,
anger, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet,
overlegenhet og egoisme.
Den andre er god: Den preges av glede,
fred, kjærlighet, håp, klarhet, ydmykhet,
vennlighet, velvilje, empati, gjenerøsitet,
sannhet, medlidenhet og tro”.
Barnebarnet tenkte seg om noen minutter
og spurte så sin bestefar: ”Hvem av ulvene vinner?”
Den gamle cherokeeindianeren svarte:
”Den
du gir føde”.
Solheim, april-13
MÅL: Mestring!!
Når vi opplever respekt/trygghet, frigjøres energi og forsvaret
minsker.
Tidligere mestringskapasitet??
LØFT-metoden
Metafor: ”Grønne blader”
Løsningsfokusert tilnærming i stedet
for Problemfokusert tilnærming
Let etter unntakene..!
Eks.: * Gjenkjenningshukommelsen
* Prosedural hukommelse
* Emosjonell hukommelse
Solheim, april-13
Forts.: En forståelsesmodell….
Eks.:
Personlighet
Personlighet
Inkontinens/
Mestringskapasitet
Fysisk
Fysisk
sykdom
sykdom
Mestring
Mestring
Progresjon
Progresjon
av
av demens
demens
Symptomer
= atferd
Hjerneorganisk
Hjerneorganisk
skade
skade
Solheim, april-13
(Engedal & Haugen, 2009 + Kitwood, 1999, fritt
brukt av K. Solheim, 2008)
9
Forts.: En forståelsesmodell….
Fysisk
Fysisk
sykdom
sykdom
Personlighet
Personlighet
Mestring
Mestring
Symptomer
= atferd
Progresjon
Progresjon
av
av demens
demens
Stressnivået
Stressnivået
ii miljøet
miljøet
Meg
Hjerneorganisk
Hjerneorganisk
skade
skade
(Engedal & Haugen, 2009 + Kitwood, 1999, fritt
brukt av K. Solheim, 2008)
Solheim, april-13
Forts.: En forståelsesmodell …
Fysisk
Fysisk
sykdom
sykdom
Personlighet
Personlighet
Mestring
Mestring
Progresjon
Progresjon
av
av demens
demens
Symptomer
= atferd
Stressnivået
Stressnivået
ii miljøet
miljøet
Meg
Hjerneorganisk
Hjerneorganisk
skade
skade
Solheim, april-13
(Engedal & Haugen, 2009 + Kitwood, 1999, fritt
brukt av K. Solheim, 2008)
Sum litt sammen det vi nettopp
har snakket om;
Dvs.:
•Forståelsesmodellen…
•Legge til rette for mestring…
•Å være nærværende etc…
Kan jeg ha nytte av noe av dette i
MIN kommunikasjon til den
demensrammede! Evt. på hvilken
måte?
Del erfaringer og tanker.
Solheim, april-13
10
Innhold:
• Generelt om kommunikasjon
• Relasjonens betydning for
kommunikasjon
• En forståelsesmodell for
samhandling …
• Noen teknikker …
• Oppsummering…
Solheim, april-13
Dere har fått utlevert:
* ”Praktiske kommunikasjonsråd – Verbale
/ Nonverbal tips” v/ K. V. Solheim
* ”Når språket ikke er tilstrekkelig i møte
med demensrammede” v/ K. V. Solheim
Solheim, april-13
Grunnleggende..
Vår kommunikasjon til personer med
demenssykdom skal være som til folk flest.
Jeg skal møte den andre, i den grad jeg selv mestrer,
med:
* Respekt
* Ærlighet
* Innlevelse (empati)
Solheim, april-13
11
Personopplysninger
- et viktig verktøy i all samhandling med
personen med demenssykdom
Personopplysninger
Min livshistorie
GERIA
NKAH
Fylles ut av
pasienten selv, evt. i
samarbeid med
nærstående og/eller
helsearbeider.
Gjøres når diagnose
er bekreftet.
Du finner skjemaet på: www.aldringoghelse.no Utredningsverktøy Vurdering av demens Personopplysningsskjema
Solheim, april-13
5 teknikker
•
•
•
•
•
•
Jatting
Avledning
Speiling – Guiding
Erindring
Realitetsorientering
Validering
Solheim, april-13
Jatting
…..å snakke etter munnen...
• Jatting er minste motstands vei.
• Jeg møter: uærlig, uten respekt og uten innlevelse
• Bør brukes minst mulig!
Kun i nødstilfeller:
Kan benyttes, men det forutsettes at alle
andre kjente tilnærmingsmåter først er
forsøkt.
Kan brukes:
Av hensyn til medpasienter
Av hensyn til pasienten (utslitt)
Av hensyn til meg selv
DU selv må vite
hvorfor!
Solheim, april-13
12
Jatting
…..å snakke etter munnen...
• Jatting er minste motstands vei.
• Jeg møter: uærlig, uten respekt og uten innlevelse
• Bør brukes minst mulig!
Kun i nødstilfeller:
Kan benyttes, men det forutsettes at alle
andre kjente tilnærmingsmåter først er
forsøkt.
Kan brukes:
Av hensyn til medpasienter
Av hensyn til pasienten (utslitt)
Av hensyn til meg selv
DU selv må vite
hvorfor!
Solheim, april-13
Avledning
Hensikt:
Å avlede oppmerksomheten fra en uhensiktsmessig
aktivitet/tanke over til noe som er mer
hensiktsmessig
Gylden regel:
Jo mer følelsesmessig smertefull
situasjonen er for pasienten, jo mer
varsom vær med å avlede.
Bruk i stedet validering!
Solheim, april-13
Speiling - Guiding
Å være den som pasienten kan
speile seg i. Den demensrammede
ser hva hjelper gjør og gjør det
samme….(gjenkjenning).
Under stell
Under måltider
Under andre aktiviteter
Solheim, april-13
13
Erindring
Defn.:
Reminisens/Erindring er en form for minneaktivitet, det vil si gjenkallelse og
formidling av minner, erindringer.
Hensikt:
Å bevare identitet, å minnes livet på god og
vondt, for til slutt å kunne akseptere hele
livet slik det ble, og dermed kunne avslutte
livet mentalt på en god måte!
Ved demens:
Grønt blad = Gjenkjenningshukommelsen: Å minnes
tidligere øyeblikk som skaper gode følelser Her og
Nå Emosjonell hukommelse mestring og glede.
Solheim, april-13
Realitetsorientering (ROT)
Mål: Å møte pasienten der hvor han ER – og føre ham tilbake til nåtid.
Møte med respekt, innlevelse og ærlighet
Flere teknikker:
A: Demensvennlige omgivelser
(Orienteringshjelpemidler i miljøet )
Mål: Oversiktlighet og mestring!
•
•
•
•
•
•
•
•
Oversiktlig fysiske omgivelser …
Merking og skilting…
Hensyn til hørsel og støy (OBS.: TV &
radio)
Syn og belysning…
Farger og kontraster…
Tekniske hjelpemidler …
Skjerming…
Etc. ++++
N
Solheim, april-13
Realitetsorientering
Mål: Å møte den demensrammede der hvor han ER –i tid og stede - og føre
ham tilbake til nåtid. Møte med respekt, innlevelse og ærlighet.
To teknikker:
a)
Demensvennlige omgivelser
(Orienteringshjelpemidler i miljøet (Mål: Oversiktlighet og mestring)
b) 24 timer RO (orienterende holdning..)
Orientere i Her og Nå situasjoner
Korrigere feiloppfatninger
nei
Gylden regel: Jo mer smertefull situasjonen er for pasienten
følelsesmessig, jo mer varsom vær med å realitetsorientere. Bruk validering!
Solheim, april-13
14
Unngå ”Husker du…?”
En god regel:
Fortell framfor å spørre!
(Eks.: Kollega som besøkte sin tante …)
Solheim, april-13
Et tips!
Erindring/Minner (= gjenkjenningshukommelse)
+ Realitetsorientering
+ formet som et spørsmål (?)
________________________________________
= fungerer ofte meget bra!
Solheim, april-13
Validering = selvfølelsesgjødsel
Valid betyr: å gjøre gyldig (følelser)
Defn.:
ӌ respektere og akseptere personen slik han/hun
er, med sin virkelighetsopplevelse og sine følelser,
samtidig som en verken bekrefter eller avkrefter
feiloppfatninger.”
(N. Feil)
Eks.: Sv.f. ved kjøkkenbordet…..
Solheim, april-13
15
Dvs:
Å ta pasientens følelser på alvor og gå inn i dem
uten verken å avkrefte eller bekrefte den
andres opplevelse av situasjonen.
Du kan bruke/stille spørsmål med:
Hva, hvem, hvordan, hvorhen, når, hvor etc.
NB.:
Men unngå HVORFOR!!
Pasienten må da tenke og det er vanskelig pga hans
intellektuelle svikt.
Solheim, april-13
NB.:
Jo mer følelsesmessig smertefull
situasjonen er for den andre, start
med validering!
Validering er god førstehjelp!
Solheim, april-13
Historien om svigermor …
Solheim, april-13
16
Innhold:
• Generelt om kommunikasjon
• Relasjonens betydning for
kommunikasjon
• En forståelsesmodell for
samhandling …
• Noen teknikker …
• Oppsummering…
Solheim, april-13
Hovedprinsipper/Oppsumering:
* Skape helhet og mening (Fortid, Nåtid,
Framtid + JEG! = Erindringsarbeid Livshistorien)
* Bekreft den andre - Nærvær!!
(Tilstedeværelse = Selvfølelse)
Tillit!
* Tilrettelegg for mestring og
overse det som ikke mestres.
”Driter`n!”
(Bruk LØFT + ”Grønne blader”)
* Det er omgivelsene som
må tilpasse seg pasienten
og ikke omvendt.
Solheim, april-13
Til DEG:
Litt er alltid
bedre enn
ingenting!!
Takk for meg!
100% - 75% - 50% - 25% - 10% - 5% Solheim, april-13
17
Litteratur/Referanser:
1.
Berentsen, V.D. & Solheim, K.V., 2002 – 2008, Eldreomsorgens
ABC. En bedriftsintern opplæringsmodell.
Hefte: Kommunikasjon (Grunnmur)
Hefte: Validering (Reisverk)
Hefte: Realitetsorientering og Reminisens (Reisverk)
Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse, Sem.
(www.aldringoghelse.no)
2.
Eidem, M. R., 2007, Det går an! Muligheter i miljøterapi,
Forlaget Aldring og Helse, SEM
3.
Engedal K. & Haugen P.K., 2005, Lærebok Demens. Fakta og
utfordringer, Forlaget aldring og helse, SEM.
Litteratur/Referanser:
4.
Hafstad R., 2002, Funksjonsstøttende kommunikasjon med eldre
som har svake og tolkbare signaler, Kompendium serie nr. 4,
Institutt for familie og relasjonsUtvikling, Oslo.
5.
Solheim, K.V., 1996, Demensguide. Holdninger og handlinger i
demensomsorgen, Tano, Oslo.
6.
Wogn Henriksen, K., 1997, ”Siden blir det vel verre …?”
Nærbilder av personer med aldersdemens, INFO-banken, SEM
Kap. 19.
Øvelse:
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Start
18