Transcript Delprosjekt_mat_Matsvinn_print

visste du AT
1/3 av all mat
som produseres i verden i dag
blir kastet
verdens miljøverndag
Hva vet vi om matsvinn i Norge?
Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt.
Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse i Stockholm 1972, og har formål
om å øke folks bevissthet omkring miljøspørsmål og stimulere til engasjement og
politisk handling.
Nyttbart matavfall i Norge har blitt kartlagt i en
første periode 2010/2011 i regi av ForMat-prosjektet.
Her er noe av hva vi vet om matsvinn i Norge i dag:
Reduksjon av matsvinn er tema for Verdens
Miljøverndag 5. juni 2013
Miljøbelastningen av matsvinn er stor. Foruten
sløsing med råvarer og ressurser, krever verdens
matvareproduksjon store vann- og jordressurser. På
sin vei fra jord til bord, star matvarekjeden for ca.
30 % av de globale klimagassutslippene.
I utviklingsland oppstår mesteparten av matsvinnet i
første del av matvarekjeden på grunn av manglende
lagringsmuligheter, riktig utstyr eller infrastruktur.
Samtidig kaster Norge og den rike delen av verden
mer mat enn noensinne. Her oppstår matsvinnet
hovedsakelig i siste del av kjeden, hos forbrukeren.
Matsvinn = kasting av spiselig mat
Årets kampanje ønsker å oppmuntre deg til å tenke
over hvordan dine matvalg påvirker miljøet, og
hvordan vi gjennom bevisste valg i hverdagen kan
redusere mengden spiselig mat som kastes.
visste du at?
1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir
kastet – dette utgjør ca. 1,3 milliarder tonn
1 av 7 milliarder mennesker på jorden sulter eller er
feilernærte
Hvert år kaster vi i Norge ca. 51 kilo mat per person
som kunne vært spist
Det én person kaster av mat i Norge kan brødfø ett
menneske i et fattig land
I Norge har Østfoldforskning beregnet at utslippene
av klimagasser fra produksjon av maten som kastes
hvert år, tilsvarer utslipp fra 160 000 personbiler.
De unge kaster mest
FAKTA!
Husholdningene står for over 70 % av matsvinnet.
1⁄4 av maten norske husholdninger handler inn går
rett i søppelet, halvparten av dette er fullt spiselig.
Undersøkelser viser at unge voksne (19 – 26) og
småbarnsfamilier kaster langt mer enn eldre. En
familie på 4 kaster 200 kg mat i året. Det tilsvarer
mat for ca. 16 000 kr
Totalt matsvinn i Norge i 2011
var på 377 000 tonn:
Vi kaster oftest ferske bakervarer, frisk
frukt og grønnsaker
2 000 tonn matsvinn
i grossistleddet
Frisk frukt, grønnsaker og ferske bakervarer er de
varene som det kastes mest og hyppigst av, både
hos produsent, i butikk og i husholdningene.
Vi er usikre på datomerking
Undersøkelser viser at den viktigste årsaken til
at mat blir kastet, er utgått dato. Dette kan tyde
på at mange forbrukere er usikre på forskjellen
mellom merking av mat som ≪« best før» ≫ og ≪« siste
forbruksdag».
Fra norske dagligvarer kastes det ca. 850 tonn
ferske egg hvert år som er fullt spiselige, men
som kastes på grunn av EUs regler om 28 dagers
maksimal holdbarhet for egg.
Kilde: ForMat
52 000 tonn matsvinn
hos næringsmiddelprodusentene
68 000 tonn matsvinn
i butikkleddet
255 000 tonn matsvinn
hos forbrukerne
Dette representerer en verdi på 18 - 20
milliarder kroner.
Data fra primærproduksjon og storhusholdning,
hoteller og restauranter IKKE medregnet.
Kilde: ForMat
Hva kan helseforetakene gjøre for å redusere
Helseforetakene kan kartlegge hvor og når
matsvinnet?
matsvinnet oppstår for å kunne sette inn de riktige
du kan gjøre en forskjell
Matsvinn er et stort miljøproblem, så vel
som bortkastede penger for den enkelte. Her
finner du tips til hvordan du kan redusere
matavfallet og spare miljøet:
tiltakene. Gevinsten ved å kaste mindre mat er stor,
både miljømessig og økonomisk.
NORSKE HELSEFORETAK
I helseforetakene produseres og serveres det mat
til pasienter, besøkende og til ansatte. Matsvinn
oppstår under tilberedning og ved at mat som ikke
blir spist havner i søppelkassen. En utfordring i
sykehus er blant annet å produsere og organisere
måltidene i tråd med pasienters behov for å unngå
retur av mat.
Vi har per dags dato ikke oversikt over hvor stort
matsvinnet er ved helseforetakene. Tilgjengelig data
omfatter hovedsakelig den totale mengden kjøkkenog matavfall (våtorganisk avfall) som inkluderer ikke
spiselig avfall (kaffegrut, skrell, våtservietter etc.)
og spiselig matsvinn.
Forebygging og reduksjon av matsvinn gir en
miljøgevinst ved at vi unngår miljøbelastende
produksjon av mat som ikke blir spist, i tillegg til
økonomisk gevinst ved at vare- og avfallskostnadene
blir mindre.
Delprosjekt økologisk mat
Det nasjonale Miljø- og klimaprosjektet i spesialisthelsetjenesten har iverksatt et delprosjekt for
å øke andelen økologisk og/eller kortreist mat.
Delprosjektet legger også vekt på å få oversikt over
matsvinn i sykehusene samt kartlegge tiltak for
å redusere svinn. Delprosjektet er et samarbeid
mellom spesialisthelsetjenesten, Oikos Norge og
Nofima. Ønsker ditt helseforetak å delta?
Les mer på www.grontsykehus.no
nyttige tips!
Forebygging av matsvinn
«Kast mindre mat»
En guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift,
utarbeidet av Mepex Consult på oppdrag fra Nordisk
Ministerråd. Guiden inneholder en rekke praktiske
tips til hvordan storhusholdninger kan forbygge og
redusere matsvinn.
Er et prosjekt der dagligvarebransje, næringsmiddelindustri, organisasjoner og myndigheter samarbeider
om å kartlegge og begrense matsvinnet i Norge.

Hovedmålet er å bidra til å redusere matsvinnet i
Norge med 25 % innen utgangen av 2015. Les med
om ForMat- prosjektet: www.matavfall.no
Effektivisere logistikk og bestillingsrutiner
«BEST FØR»:
Riktig behandling og oppbevaring av råvarer
og mat
Planlegge menyen slik at ferske matvarer kan
benyttes i flere ulike retter
Velge retter i tråd med sesongen
Planlegge innkjøp og meny samtidig
Lagerkontroll
Opplæring og kommunikasjon til medarbeidere
skaper motivasjon til å delta i arbeidet for å
redusere matsvinn
Guiden er tilgjengelig på ForMat sin hjemmeside
ForMat:
Merkingen antyder noe om når produsenten
mener maten er på sitt beste. Maten kan likevel
være spiselig og holde god kvalitet lenge etter
merkedatoen hvis den er lagret på riktig måte og
er godt emballert. Egg, melkeprodukter og bacon
er eksempler på mat som kan være god lenge etter
«best før» - merkingen. Bruk sansene dine. Tørrvarer
holder i mange måneder eller år.
«SISTE FORBRUKSDAG»:
Mat som er merket med «siste forbruksdag» er såkalt
lett bedervelig mat. Merkingen forteller om siste dag
produktet kan spises hvis det har blitt oppbevart
riktig i uåpnet emballasje. Eksempler på slik mat
er produkter som farseprodukter, kyllingprodukter,
pølser, fersk fisk m.v. Produktene skal ikke selges
etter merkedatoen.
Kilde: ForMat
hva kan du gjøre?
Planlegge innkjøp og handle etter behov
Sikre kvaliteten på maten ved hjemtransport og under
lagring hjemme
Forsyne deg to ganger i stedet for én (for) stor porsjon
Ta vare på restemat og lage gode restemåltider
Tømme emballasjen helt - vaske ut med olje/vann for
å bruke restene i sauser, supper, marinader, etc.
Sjekke kvaliteten før maten kastes.
Se. Lukte. Smake.
Finn tips og oppskrifter på matvett.no
Finn flere enkle tips til hvordan du kan
redusere matsvinnet i heftet «Ta vare på maten
– den er gull verdt» utarbeidet av ForMat (se
hjemmeside)
visste du at?
•
Ti prosent av klimagassutslipp i den rike delen av
verden stammer fra dyrking av mat som aldri blir spist
•
15000 liter vann brukes til å produsere 1 kg rødt kjøtt
•
1350 liter vann brukes til å produsere 1 kg hvete
•
3000 liter vann brukes til å produsere 1 kg ris
•
1000 liter vann brukes til å produsere 1 liter melk
•
Kunstig vanning for å dyrke mat som kastes vil være
nok til å dekke husholdningsbehovet på 200 liter per
dag for ni milliarder mennesker, det samme antallet
mennesker som forventes å utgjøre jordens befolkning
i 2050
Kilde: Tristram Stuart (2009):
Waste – Uncovering the Global Food Scandal
ForMat
Forebygging av
matsvinn
Grønt sykehus: De regionale helseforetakene er av
Helse- og omsorgsdepartementet bedt om å oppfylle
de nasjonale miljø- og klimamålene. Arbeidet er
organisert som et samarbeidsprosjekt (2011-2014)
mellom de regionale helseforetakene, ledet av
Helse Vest RHF.
Les mer på prosjektets hjemmeside:
www.grontsykehus.no