Transcript Bris brosjyre

n
e
o
n
l
i
t
t
e
Si d
e
k
k
i
r
e
t
e
d
!
d
l
y
k
s
din
ET HEFTE OM OVERGREP
2
Si det til noen – det er ikke din skyld
INNLEDNING
Seksuelle overgrep er en betydelig samfunnsutfordring. BRiS ble opprettet i 2006 og er
et kompetanse- og støttesenter mot seksuelle overgrep i Buskerudregionen. Senteret har
to satsningsområder hvor det største er støttende samtaler, grupper og aktiviteter for de
utsatte og deres pårørende. En ny satsning fra vår-09, er mot ungdomsgruppa med
forebyggende og opplysende arbeid ut i skolen.
Forskning og erfaring viser at prognosen for god livskvalitet med fullført utdannelse,
jobb og familie er meget god dersom de som er utsatt for seksuelle overgrep får bistand
og oppfølging i ung alder. BRiS er til for de unge som trenger hjelp og vil tydelig
fortelle dem:
”Si det til noen – det er ikke din skyld!”
KORT OM HEFTET
Dette heftet er laget for ungdom, men kan brukes av mennesker i alle aldre.
Heftet inneholder både informasjon og tanker omkring temaet overgrep. Det er laget
for å gi unge mennesker en bedre mulighet til å kunne forstå seg selv og andre, samt
vite hvordan man skal hjelpe og hvor man kan finne støtte. Heftet inneholder både
faglitterære og skjønnlitterære tekster.
Innhold
Alle kan trenge litt hjelp 4
Om overgrep
Fest og alkohol
7
Hemmeligheten
8
Fanget i en hendelse
10
Om å være redd
Ansvarlig for heftet:
BRiS, Buskerudregionens incestsenter,
v/ daglig leder Merete Andrea Risan
[email protected]
www.brisenter.org
Frykt
11
Uthuset
12
Redaktør og forfatter:
Magnus R. Borgersen
[email protected]
Det er tanken som teller 15
Grafisk formgiver/foto:
Kolbjørn Sverre Holm
Kolbjørn Holm AS
Reklamebyrå
[email protected]
Om å hjelpe
Litt hjelp på veien
16
Diskusjonsoppgaver
18
Foto: Scandinavien Stock photo
Laget med økonomisk støtte fra
Buskerud fylkeskommune
Kontakt/kontaktinfo 14/20
BRiS - Et hefte om overgrep
"Sammen er vi ikke alene"
Kjærligheten har mange veier,
noen med tap, andre med seier.
Vi kniver og sloss,
selv om kjærligheten på tross,
skal slå leier
mellom oss.
På innsiden skal vi alle være like,
men vi er redde for det store sviket.
Et instinkt sier "vær varsom",
men med kjærligheten
skal man ikke være sparsom.
Vi må ha tro og stole på hverandre,
vi må ha tillit til andre.
Noen vil kun vårt eget beste,
og hos dem må kjærligheten få gro feste.
Dessverre er det også noen,
som lurer til seg både tilliten og troen.
De skader både store og små,
men dette må ta slutt nå!
Vi må stå sammen, jenter,
altfor mange ofre venter.
På den daglige straff de får,
handling og ord som setter dype sår.
Ting som har vanskelig for å gro,
men kan gjøres bedre med litt håp og tro.
Vi må alle ha troen på hverandre,
troen på at vi kan hjelpe oss selv og mange andre.
Vonde ting må opp og fram,
dette skal ikke være vår skam!
Husk at du er helt unik,
ingen her i verden er lik.
Ord kan trøste, ord kan drepe,
nå må vi fjerne repet,
som vi har rundt halsen vår,
nå skal det gro sår!
Dette skal ikke ties mer,
de tør ikke skade hvis andre ser.
Derfor må vi stolte stå,
her for å få folk til å forstå.
At alt til slutt må få en ende,
både for han og for henne.
Fortell din historie,
vi alle lutter øre,
for her vil vi alle høre.
Vi har ikke råd til å miste noen,
aller minst å miste troen.
Nå skal alt bli bedre,
vi er alle sammen med dere!
Av Kesia Zissis Gautun
3
4
Si det til noen – det er ikke din skyld
Alle kan trenge litt hjelp
Alle har vi noe i livene våre som vi synes er vanskelig å takle. Det kan være på skolen, på
trening eller hjemme. Det kan være noe vi angrer på, noe vi gruer oss til eller ting andre
har gjort mot oss. Felles for disse situasjonene er likevel at de ikke forsvinner uten at vi
selv tar ansvar og gjør noe med dem.
Det kan ofte hjelpe å snakke ut, kanskje med en venn eller noen i familien? Det er også
mulig å ta kontakt med noen som jobber med å hjelpe. Er det noe alvorlig som har skjedd
kan man besøke helsesøster, ringe en hjelpetelefon eller ta kontakt med et hjelpesenter.
Overgrep
Overgrep og krenkelser er uten grenser. Det skjer i alle samfunnslag, aldre og religioner.
Det rammer både enkeltmennesker, folkegrupper og hele nasjoner. De utsatte kan være
menn, kvinner og barn av ulik bakgrunn og tro. Overgrep kommer i mange ulike grader
og former. Det kan være mobbing, rasisme, trakassering, tvang, undertrykning, vold eller
voldtekt. Et overgrep setter dype spor både fysisk og psykisk. Opplevelsen skaper frykt,
skam, sinne og kan i verste fall ende med at noen tar sitt eget eller andres liv.
Seksuelle overgrep
Seksuelle overgrep er krenkelser av seksuell art. Det kan være ekle ord, fysisk maktbruk,
uønsket berøring eller svært intime handlinger. Det kan være en voksen som utnytter et
barn, en sjef eller trener som utnytter en ansatt eller spiller. Et annet aktuelt eksempel
er ungdom som blir utnyttet på fest når de har drukket.
BRiS - Et hefte om overgrep
Seksuell atferd
- utsatt for blotting.
- å bli vist pornografi.
Seksuell handling
- presset til å berøre
- å bli berørt.
5
Seksuell omgang
- presset til onani
- presset til samleie
- presset til oralsex
Voldtekt
- Seksuell omgang tiltvunget med bruk av vold, grove trusler eller andre pressmidler.
Incest
Incest er seksuelle overgrep utført av tillitspersoner i nær omgangskrets. Dette kan være
familie, venner, naboer, lærere eller andre som står den utsatte nær. Av overgrep er incest
det som blir minst omtalt og som har størst mørketall. Incest er det styggeste eksempelet
på at noen bruker sin posisjon til å utnytte andre. Incest er vanskelig å snakke om fordi
både de utsatte, overgriperne samt venner og familie hører til i den samme tillitssirkelen.
De er kjente, og det er nære forhold mellom flere av partene.
6
Si det til noen – det er ikke din skyld
EKSEMPLER PÅ NORSK LOV:
Straffeloven Paragraf 390a: Den som ved skremmende eller plagsom opptreden
eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil
straffes med bøter og fengsel inntil 2 år. (Eksempel: blotting).
Straffeloven paragraf 204a: Den som produserer, besitter eller overlater bilder
av seksuelle overgrep mot barn kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 2 år.
Et lovbrudd må besvares med en reaksjon fra samfunnet. Den strengeste
straffen vi har i Norge er 21 års fengsel. Dette gjelder også for alvorlige overgrep mot barn.
Rett og rettigheter
Overgrep er brudd på menneskers rettigheter. Allerede i FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter fra 1948, blir det slått fast at alle mennesker er født frie og med samme
menneskeverd og menneskerett. I 1989 kom en egen konvensjon som tok for seg barns
rettigheter. Barn har ikke de samme muligheter og fordeler som voksne mennesker, og de
står derfor i ekstra stor fare for å bli misbrukt og utnyttet. Barnekonvensjonen tar for seg
barns spesielle behov i forhold til beskyttelse og omsorg. I Norge er det ved siden av
menneskerettserklæringen og Barnekonvensjonen, norsk lov som bestemmer. Den forteller
oss hva vi kan og ikke kan gjøre som norske statsborgere.
Barnekonvensjonen
Ifølge barnekonvensjonen artikkel 34 påtar landene som vedtar konvensjonen
seg å beskytte barnet mot alle former for seksuell utnytting og seksuelt
misbruk.
Menneskerettserklæringen
For å få til et skikkelig vern om menneskerettighetene som kan gjelde på
tvers av landegrenser, har det etter 1948 blitt framsatt forskjellige traktater
eller konvensjoner som tar for seg ulike artikler i erklæringen og gjør dem
lovbindende.
Konvensjon: En konvensjon er en rettslig forpliktende og bindende avtale
mellom stater som tas inn i nasjonal lovgivning.
Erklæring: Kommer før konvensjoner, er handlingsplaner og dokumenter
som flere er enige om.
Normer
Tusenvis av normer er med på å forme hverdagen vår. Normer er uskrevne regler for
hvordan vi skal oppføre oss og handle i en gitt situasjon. Eksempler på dette kan
være at man alltid skal levere tilbake noe man har lånt, ikke gå midt på motorveien,
være stille i timen eller banne mindre når bestemor og bestefar er på besøk.
BRiS - Et hefte om overgrep
Fest og Alkohol
Er man påvirket av alkohol er det lettere å
gjøre noe man kommer til å angre på senere.
Vi har både på skolen og hjemme blitt lært
hva som er rett og galt, men på fest er det
mange som glemmer seg helt. Mange tar i
hverdagen valg uten å tenke seg skikkelig
om. Vi kaller dette impulshandlinger. Legger
vi alkohol og gruppepress sammen med slike
impulshandlinger, er sjansene store for at
noe kan gå skikkelig galt. Grenser flyttes for
hvert glass vi drikker, og plutselig kan en
ganske ufarlig situasjon spinne helt ut av
kontroll. Vi kan ende opp med å gjøre ting vi
angrer bittert på, og som i verste fall går
utover oss selv eller andre. Det finnes mange
historier om mennesker som har brukket både
armer, bein og rygg fordi de skulle tøffe seg
i fylla. Er det lurt å balansere på et rekkverk i
tredje etasje når en har drukket, eller kanskje
ta en svømmetur midt på natta? Overgrep
blant ungdom skjer også oftest i fylla.
Man tenker ikke klart, er lettere å lure,
dårligere til å løpe og det blir vanskeligere
å forsvare seg.
7
8
Si det til noen – det er ikke din skyld
Hemmeligheten
Iris trakk pusten dypt. Hun lente seg frem på gelenderet og kikket ned i det fossende
elvevannet. Et blankt sjokoladepapir kom drivende. Det duppet bekymringsløst nedover
før en kraftig strømvirvel tok tak i det. Iris fulgte sølvpapiret med øynene. Papiret danset
først rolig i vide sirkler rundt det mørke dragsuget. Det nærmet seg kanten, og med et
voldsomt rykk forsvant det tumlende ned i dypet. Iris så det blinke et par ganger, men så
var det borte. Iris støttet seg fremover på albuene og fulgte krusningene på overflaten
under broa. Hun kvakk til da mobilen begynte å vibrere i lomma. Hun sukket, løftet
armene fra det kalde metallrekkverket og grep om de tynnslitte reimene på den blå sekken.
Verden utenfor hadde grepet etter henne og hun måtte svare. Det var på tide å komme
seg hjem.
Hun tok av fra gangveien, krysset fotgjengerfeltet og fortsatte oppover. Hestehoven
sto i tette gule tuer langs veien. De nikket lett med hodet i den kjølige brisen i det hun
passerte, men Iris så dem ikke. Hun hadde kun øyne for den slitte gamle asfalten rett
foran seg. Hun sparket en stein, men steinen spratt ikke. Den eksploderte isteden i en
spøkelsesaktig sky av grått støv. Iris stoppet og bøyde hodet. De hvite skoene med doble
diagonale striper i rosa hadde fått seg enda et par stygge flekker. Hun sukket oppgitt og
begynte å gå igjen.
Et par beltespor løp oppover forbi de blåbærfargede postkassene på fellesstativet før
de tok inn til venstre. To gutter stod på hjørnet og snakket og lo, men da de så Iris ble
de stille.
"Hei Iris," sa den ene, og smilte litt beskjedent. Iris svarte ikke. Hun satte isteden opp
tempoet og gikk raskt forbi. Guttene forsvant snart ut av syne, og da hun gikk inn mellom
eiketrærne var hun igjen alene med tankene sine.
Den slitte grå asfalten ble til gråaktig leire og beltesporet gravde seg dypt og grådig
ned i det bløte underlaget. Iris var snart hjemme, men det hjalp lite. Ingenting hjalp.
Tankene surret i hodet som sinte veps i en varm bil. Hun knyttet fingrene til en hard liten
ball. De kunne bare smile og være hyggelige, men hun ville ikke la seg lure. Aldri mer. Hun
tråkket over beltesporet og gikk inn på gårdsplassen før hun fortsatte opp mot huset.
Gangen var et eneste stort rot og gamle ting sto hulter til bulter i alle kriker og kroker.
Iris sparket av seg skoene og fortsatte innover. Moren og lillebroren satt dypt inne i
jungelen av skrot. De tørket støv og pakket ned gamle ting i nye kasser.
"Hei jenta mi, hadde du det fint på skolen?" sa moren, reiste seg og kom mot henne.
Iris sukket oppgitt og dro på skuldrene.
"Kjedelig" svarte hun kort, før blikket igjen falt på tingene i rommet.
"De kommer fra uthuset. Vi fikk endelig revet det idag," sa moren triumferende.
"Så du ikke gravemaskinsporene nede på veien?"
Iris følte det som om en kald hånd grep hard om hjertet hennes, og greide ikke skjule
følelsen. Moren kunne ikke unngå å se at noe var galt.
"Jeg trodde du hatet det gamle grå skuret, jeg?"
Hun følte seg veldig svimmel, men hun måtte skjerpe seg nå om hun ville unngå en
hel drøss nye spørsmål.
"Jeg ble bare litt overrasket," sa hun og lurte frem et mer overbevisende smil. Moren
tok agnet og smilte forståelsesfullt tilbake. Iris var sikker på at hun hadde greid det.
Hun hadde mest lyst til å storme inn på rommet sitt og smelle igjen døra, men gikk
isteden rolig og kontrollert innover i gangen.
BRiS - Et hefte om overgrep
9
"Vent," utbrøt moren og tok to skritt til venstre. Iris snudde seg og smilte. "Jeg holdt
nesten på å glemme denne," fortsatte hun og strakk seg ned mot rotet i hjørnet. Iris
skulle til å protestere, men rakk bare se moren trekke opp noe gult og hvitstripete fra en
av pappeskene. Det falske smilet hennes gikk i tusen knas. Hun forsøkte å holde seg på
bena, men tumlet ustø mot veggen. Alle følelsene skrek inne i henne på en gang. Hun
strakk seg og krøllet fingrene hardt sammen, men hun fant ingen støtte.
Hun snublet bakover inn i jakkestativet og falt. Det rotete gulvet traff henne som en
eksplosjon av gammelt støv, og så ble alt mørkt.
Iris satt med en kopp kakao i hånda og et tykt ullteppe surret godt rundt livet. Hun
hadde besvimt, og etter et par uklare sekunder hadde hun blitt hjulpet opp på sofaen.
Hun var raskt blitt bedre, men denne gangen hadde verken et smil eller et par hvite løgner
hjulpet henne nærmere rommet sitt. Iris var nå en fange mellom myke sofaputer og
tepper. En såpeserie gikk på tv, men det var umulig å følge med. Det var ikke sola som
skinte på skjermen eller moren som bråket ute på kjøkkenet som forstyrret. Det som plaget
henne var frykten for at noen skulle finne ut hva det var som virkelig plaget henne.
"Hvordan har du det da vennen," sa moren og tittet ut fra kjøkkenet for femtiende gang.
"Bra," svarte Iris kort. Moren nikket og trakk hodet med seg tilbake inn på kjøkkenet.
Iris skjønte at spørsmålene snart ville komme. Moren måtte ane at noe var galt nå, og at
det hadde med kosetigeren å gjøre.
Iris orket ikke flere tanker, flere spørsmål og flere løgner, men minst av alt orket hun
sannheten. Iris kikket ned på tigeren hun hadde gjemt i uthuset. Den lå ved siden av
sofaen i en pose av gjennomsiktig plast. De svarte små øynene fikk henne til å føle seg
kvalm. Hun ville løpe vekk, men kroppen nektet. Hun var tom, utmattet og utslitt. Hodet
falt tungt tilbake mot putene. De søvnløse nettene hadde tatt henne igjen, og hun hadde
ikke kraft til å kjempe. Sakte gled tunge øyelokk ned over isblå øyne. Det siste Iris ønsket
før hun sovnet var å slippe drømmene, men med mørket kom bildene.
Hun så den gamle kommoden til bestefar. Hun så sykkelen, det gamle speilet og
mammas kasser med tøy. Det var likevel ikke før hun snudde seg helt at hun oppdaget to
personer ligge i en av de sammenleggbar ekstraseng.
Gutten stønnet og jenta gråt. Han fiket plutselig til henne og hun ble stille. Han smilte
bredt med hvite tenner og sa noen ord før han fortsatte å stønne. Jenta begynte å snufse,
men da han løftet hånden på ny ble hun igjen stille. Iris kjente sinnet vokse i seg.
Hvordan kunne jenta finne seg i sånt? Kunne hun ikke bare dytte ham eller slå tilbake?
Hvorfor var hun så forferdelig feig? Iris så ned. På gulvet lå nattkjolen i en tull, og ved
siden av den en tiger med sløyfe på. Så lettlurt, så dum. Iris knyttet hendene hardt
sammen og så opp. Gutten var ferdig nå. Han kysset jenta på kinnet og hvisket noe før
han gikk. Iris merket seg at han aldri snudde seg for å se tilbake. Jenta lå lenge hikstende
på den gamle senga før hun satt føttene ned på gulvet og strakk seg etter den krøllete
nattkjolen. Jenta var lys, med isblå øyne og skoene var hvite med doble diagonale striper
i rosa. Alt ble grått og uklart.
Iris var tilbake i teppet foran tven. Tårene trillet nedover kinnene hennes. Hun prøvde
å tørke dem, men de ville ikke stoppe. Hun måtte komme seg vekk før noen så henne slik.
Iris reiste seg opp og grep tak i bamsen. Plastposen knitret i det hun snek seg lynraskt
ned trappa. Hun snørte skoene stramt, lukket døra forsiktig og løp langs beltesporene
tilbake mot elva.
10
Si det til noen – det er ikke din skyld
Fanget i en hendelse
Vi er alle preget av hendelser i fortiden. Alt vi har opplevd, både det positive og det
negative er med på å gjøre oss til personen vi er i dag. Vi kan aldri gå tilbake å endre det
som har skjedd, men vi kan lære av det. Selv vonde minner kan vendes til noe positivt og
gjøre oss til bedre mennesker.
Traume
Traume oppstår når en person blir utsatt for en ubehagelig og overveldende hendelse. Det er en tilstand som
kan beskrives som en skade på forbindelsen mellom tanke og følelse.
Fobi
Fobi er et latinsk ord som betyr flukt
eller frykt. Fobi er en overdreven og
ofte sykelig frykt for bestemte
situasjoner, steder eller ting. Alvorlighetsgraden av ulike fobier kan variere
fra ubehag til lammelse eller ukontrollert panikk.
Traumer og fobier
Store ulykker er eksempler på traumatiske hendelser. Vi havner i en situasjon der vi blir
livredd og føler at vi mister kontrollen på verden rundt oss. En kollisjon, en nesten drukning, et fall fra stor høyde eller det å miste noen vi er glade i er alle opplevelser som kan
gjøre oss traumatisert. Slike skremmende hendelser kan også føre til fobier som følger oss
livet ut. Fobier er en panikkartet frykt som dukker opp i bestemte situasjoner. Frykten kan
hindre mange mennesker i å gjøre ting de egentlig har lyst til. Det kan for eksempel være
redsel for å fly, for åpne plasser eller edderkopper.
Eksempler på ulike fobier
Ablutofobi:
angst for å vaske seg eller å bade.
Achluofobi: angst for mørke
Acrofobi: angst for høyder.
Agorafobi: angst for å gå inn på
ukjente områder.
Aquafobi: angst for vann
Araknafobi: angst for edderkopper.
Coulrofobi: angst for klovner.
Klaustrofobi: angst for små rom.
Ingen ulykke
En alvorlig ulykke kan skape permanent frykt og fobier hos de som er utsatt. Dette er
også tilfelle ved overgrep. I begge situasjoner føler man seg hjelpeløs, redd og usikker.
Følelsene etter et overgrep kan sammenliknes med de man opplever etter en alvorlig
ulykke. Et overgrep er likevel ingen ulykke. En ulykke er styrt av tilfeldigheter, mens et
overgrep er styrt av en eller flere personer som aktivt manipulerer hendelsene til egen
fordel. Følelsene av å bli utsatt for et overgrep går også dypere, og spørsmålene man
stiller seg er flere og mer komplisert. Etter en ulykke forteller de fleste villig hva som
skjedde, hvor de sto og hva de så, men etter et overgrep er det mye vanskeligere å finne
noen å snakke med. En frykter å ikke bli trodd, å bli hengt ut eller at overgriper skal
hevne seg. Mange har kanskje også dårlig samvittighet for å sladre på noen man tidligere
har hatt et tillitsforhold til. Etter et overgrep kan man også utvikle fobier. Det kan være
fobier mot bestemte lukter, personer som likner på overgriper, klær, steder og annet.
Ta den tiden du trenger
Både ved ulykker og overgrep er det viktig å fortelle sannheten og søke hjelp. Vi trenger ro
til å lege de sårene som er påført oss, både utvendig og innvendig. Vi trenger noen å
snakke med. Det å dele opplevelsene med andre, kanskje til og med noen som har opplevd
det samme som oss, gjør at vi ikke lenger trenger å føle oss så alene. Etter et overgrep er
det viktig å komme seg til hektene igjen. Ta den tiden du trenger og finn hjelp til deg selv.
BRiS - Et hefte om overgrep
11
Frykt
Frykt er en følelse som hjelper oss å unngå farlige ting, men den kan også være med på
å begrense oss som mennesker. Selv om en ting virker farlig er det ikke sikkert den er så
farlig som vi tror. Vi må alle bekjempe frykten, for lar vi den få overtaket kan den fort gjøre
livet tungt og vanskelig. Fobier er eksempler på frykt som har satt seg fast i oss,
og som hindrer oss i å gjøre ting vi egentlig har lyst til. Vi tør kanskje ikke bestille den
flyturen til Syden, bade på stranda eller være med på hytta fordi vi engang så en
edderkopp der. Frykt kan komme i mange former og fasonger, og noen ganger kan vi til og
med frykte andre mennesker. Dette kan være den verste frykten å ha, fordi et menneske
er mye mer personlig og nært enn noe annet.
12
Si det til noen – det er ikke din skyld
Uthuset
Andreas satt i solsteiken foran det nymalte uthuset. Manchester United ledet ligaen med ti
poeng på Arsenal. Han smilte fornøyd, brettet avisa og la den vekk. Det var mye bra i livet
hans for tida, og det beste av alt var jenta ved siden av ham på det lodne ullteppet. Hun
hadde isblå øyne og gyllent hår. Hun lente seg mot ham og smilte, mens hånda forsiktig
gled inn i hans. Andreas smilte tilbake og lukket øynene. Tankene hans vandret til den
vårdagen for snart tre år siden. Han hadde vært på vei hjem fra trening da noen plutselig
hadde stått der foran ham på broa.
Iris sto fremoverlent og kikket ned i det fossende vannet. Det grå metallrekkverket var
iskaldt mot huden. Hun greide ikke å holde på tårene lenger. De presset seg ut og trillet
nedover kinnet før de stupte ned i den brusende elva.
Hun fulgte de svake krusningene på den urolige overflaten mens hun klemte posen hardt
mellom fingrene. Tårer var bare vann, og ingen kunne lenger skille dem fra dråpene i den
iskalde strømmen. Hun tørket ansiktet med håndbaken og lente seg fremover. Den kalde
plastikkposen gled ut mellom fingrene og plutselig duppet kosetigeren nedover elva.
Andreas hørte elva bruse lenge før han kunne se den. Han skiftet grepet på den ødelagte
sykkelen og fortsatte bortover. Sykkelkjedet hadde røket på første tråkk og nå var han
snart en halvtime forsinket til middag. Han stoppet. Det sto noen lent over rekkverket ute
på broa. Han trillet sykkelen nærmere. Det var Iris, jenta som bodde litt lenger oppe i
veien. Andreas hadde hatt et godt øye til henne lenge og merket at han ble nervøs. Sist
han hadde forsøkt å si hei var ved postkassene tidligere på dagen, og det hadde ikke gått
spesielt bra. Andreas nærmet seg forsiktig, men stoppet igjen. Gråt hun? Han kunne ikke
høre noe med elva brusende under seg, men det så nesten ut som hun sto der og snufset.
Han lente sykkelen opp mot en stolpe og gikk forsiktig bort til henne. Hun så ham ikke før
han sto ved siden av henne. Det var gråt og fortvilelse i øynene hennes. Andreas visste
ikke hva han skulle si, men ble stående. Han greide bare ikke å forlate henne der på broa,
trist og alene.
BRiS - Et hefte om overgrep
13
Vårsolen fikk verden til å glimre i hundre nyanser av gult og grønt. Sammen satt de to
foran det nybygde uthuset. Iris kunne ikke la være å tenkte på hvor heldig hun var som
hadde en så flott kjæreste. Den dagen for tre år siden hadde Andreas stoppet og stått der
med henne. Hun presset seg tettere inn i den trygge armkroken hans og tenkte tilbake.
Sammen hadde de sett vannet fosse forbi. Han hadde tilslutt fulgt henne hjem, og det var
senere den kvelden at hun endelig hadde klart å fortelle foreldrene om Sebastian og uthuset. Det hadde vært det vanskeligste hun noensinne hadde gjort, men også det beste.
De hadde forstått og støttet henne. Moren hadde tatt kontakt med det nærmeste støttesenteret. Iris hadde fått hjelp, og etterhvert begynte hun å føle seg trygg. Det ble lettere
å sove og smile, og sakte, men sikkert hadde hun blitt glad igjen. Hun gikk enda til
samtaler og var med på aktiviteter, men det var mest fordi hun likte seg på senteret og
hadde så mange gode venner der. Mesteparten av fritida brukte hun likevel sammen med
Andreas. Etter dagen på broa hadde de møttes oftere og oftere, og før noen av dem visste
ordet av det var de blitt kjærester.
Iris kjente hånden stryke henne over kinnet. Han var alltid så forsiktig. Hun smilte og lot
fingrene gli inn i hans. Han smilte tilbake. Hun tenkte på den hvite kattungen hun hadde
fått og ferien de skulle reise på. Det var knopper på krattet og hestehoven sto i tette gule
tuer langs hagegjerdet. Det var blitt vår og snart ville det komme en ny varm sommer.
14
Si det til noen – det er ikke din skyld
Har du vært utsatt for voldtekt
eller voldtektsforsøk:
- si det til noen!
Få en venn, venninne eller en i familien til å hjelpe deg.
Er du skadet så ring politiet med en gang, og de kopler deg videre i hjelpeapparatet.
Ring legevakta og dra dit snarest mulig.
Det er viktig å reise på legevakta så snart som mulig for behandling av skader, noen å
snakke med og sikring av bevis i forhold til overgriper. Ha de samme klær på og ikke dusj.
Ring Sosial vakttjeneste for å få noen å snakke med dersom du er langt unna legevakt.
Du kan snakke med fastlegen din
Fortell det til helsesøster og få litt oppfølging.
Ta kontakt med nærmeste støttesenter for samtale og bearbeiding av vonde tanker.
Har du blitt utsatt for incest eller seksuelle
overgrep over lang tid:
- si det til noen!
Få en venn, venninne eller en i familien til å snakke med og støtte deg.
Snakk med helsesøster og få litt oppfølging.
Si det til læreren eller en voksen du har tillit til.
Ring eventuelt Sosial vakttjeneste for en prat.
Ring eller dra til nærmeste støttesenter for å avtale tid til en samtale.
Det er gratis og du trenger ikke henvisning fra noen.
Se siste side for kontaktinfo og telefonnumre.
BRiS - Et hefte om overgrep
15
Det er tanken som teller
Å bli utsatt for et overgrep kan føles uvirkelig. En distanserer seg fra hendelsen, og det
likner mer en vond drøm enn virkeligheten. Lenge etter overgrepet vil sterke følelser prege
tanker og drømmer, og mange vil forsøke å fortrenge hendelsen. Det er viktig å ta et oppgjør med det som har skjedd. Det første skrittet er å innfinne seg med sannheten. En må
ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er det å gå fra
passiv mottaker til å bli en aktiv deltaker i sitt eget liv. Å gjøre dette er vanskelig, og få
greier det helt alene.
Å bære på en vond hemmelighet kan være som å bære på en tung sekk.
Den er vond og gnager når du går. Du blir sliten lenge før alle andre og når
de løper greier ikke du å følge etter.
Ta kontroll
Verden blir radikalt endret for en som har blitt utsatt for overgrep. Ting som tidligere ga
ro og trygghet, føles nå skummelt og farlig. Bagateller blir store, nesten uoverkommelige
hindringer. Mange føler seg fremmed med verden utenfor og låser seg inn på steder der de
fortsatt føler seg trygge.
Det er viktig å aktivt ta kontroll. Både en selv, familien og venner må forsøke å finne den
beste måten å gå fram på. Det å ha noe og gjøre er forferdelig viktig, så en ikke bare blir
sittende å tenke. Sammen kan det tilrettelegges og settes små mål. Et fint mål kan for
eksempel være å vende tilbake til noen hyggelige rutiner en hadde før overgrepet skjedde.
Det å komme seg ut i natur og få frisk luft er også en god måte å få fart på kropp og sjel.
Det er viktig å ta kontroll over eget liv. Legger man bare bort de vonde tankene vil de bli
liggende der i underbevisstheten og spøke for resten av livet. Søker man hjelp tidlig, vil
man raskere kunne sette sammen bitene av seg selv igjen.
Hva kan du gjøre?
Etter et overgrep er det vanskelig for familie og venner å vite hva de kan gjøre eller si for
å være til hjelp. Mange er redd for å si noe feil, bli misforstått eller gjøre vondt verre.
Dessverre er det derfor mange som trekker seg vekk, sier lite eller rett og slett velger å
late som ingenting. Andre kan igjen presse på, i den overbevisning om at dette vil hjelpe.
Det er likevel viktig å huske at alle mennesker er forskjellige, og derfor finnes det ikke
bare en fremgangsmåte som er riktig. Vis forståelse, lytt, gi plass og tid, så kanskje den
du forsøker å hjelpe forteller deg hva hun eller han trenger. Ikke vær redd for å bli avist
om du tar kontakt, men trekk deg litt forsiktig tilbake og vær tålmodig om det skulle skje.
Ikke la deg skremme bort og ikke legg for mye press på personen du forsøker å hjelpe.
Å bli avvist er ofte bare et tegn på at den du forsøker å hjelpe enda ikke er helt klar for
den hjelpen du prøver å gi. Vær litt forsiktig i ditt ordvalg, men gjør heller et par forsnakkelser enn å late som ingenting. At den du prøver å hjelpe ser at du bryr deg er det
aller viktigste. Lurer du på noe, så spør. Ta tiden til hjelp. Det at du viser oppmerksomhet
vil tilslutt gi resultater.
16
Si det til noen – det er ikke din skyld
Litt hjelp på veien
Hjelp er noe vi alle kan ha godt av en gang i blant. Med litt støtte fra andre kan vi gjøre
kjedelige ting raskere, eller vi kan lære oss noe nytt og kult vi ikke kunne fra før.
Det å få hjelp er ganske enkelt. Først må vi tørre å spørre noen, så er det bare
å vente og se hva de svarer. Hjelp kan også bli gitt, så ikke vær redd for
å tilby det om noen ser ut som de kunne trenge en vennskapelig dytt i riktig
retning. Ikke glem at det å hjelpe er å gjøre noe for andre som de setter
pris på og får dem til å føle seg bedre. Er du usikker på om du greier
å hjelpe, ta kontakt med noen som kan mer enn deg.
Støttesentre er for eksempel eksperter på overgrepsaker og sitter med
verdifull erfaring og kunnskap fra hundrevis av liknende episoder.
De kan gi deg det du trenger av hjelp, råd og informasjon.
Bokanbefalinger
Bakke, Monica: ”Det var ikke din skyld”
– enkel, forklarende om overgrep, skyld og skam.
Rygg, Eli: ”Jeg sa ikke kom inn”
– barnebok om overgrep som også passer for voksne
Haug, Jan A: ”Renselsen”
– lettlest og god roman om historien til forfatterens farmor
(incest)
Kvalheim, Grete: ”Det begynte med voldtekt
– å leve etter overgrep”.
Kvam, Marit Hoem: ”Pass deg Line”
– godt skrevet historie om en funksjonshemmet jente.
Skjelbred, Margareth: ”Gulldronning,
perledronning…(1)” og ”Andrea D (2)”
– gripende romaner med hovedpersoner i tidsriktige
historier som utsettes for incest (1) og voldtekt (2)
Van der Weele, Judith/With, Annika: ”Sommerfuglkvinnen”
– selvhjelpshefte for kvinne,
BRiS - Et hefte om overgrep
17
18
Si det til noen – det er ikke din skyld
Diskusjonsoppgaver
Eksempel 1
Miriam (15) og Jan (18) er kjærester. De har lenge snakket om å ha samleie, men Miriam
har vært litt usikker fordi hun aldri har hatt sex. Jan har hatt sex med tidligere kjærester
og vil ha sex med Miriam også. Han sier at han ikke vil være sammen med Miriam, hvis
hun ikke vil ligge med ham.
Skal Miriam ligge med Jan for å beholde ham som kjæreste?
Hvorfor/hvorfor ikke?
Eksempel 2
Ane, Grethe og Olaf har nettopp begynt i samme klasse på videregående. Det er klassefest
og de fleste drikker øl. Olaf blir dårlig, får låne ei seng og sovner. Ane og Grethe forsøker
å vekke Olaf, men han våkner ikke. Sammen drar de av ham buksa og onanerer ham uten
at han våkner.
Er dette et overgrep mot Olaf?
Eksempel 3
Benjamin (15) ser på pornofilm sammen med noen kamerater. Benjamins lillebror (7) sier
at dette har ikke han lyst til å se på. Kameratene sier alle tøffe gutter ser på pornofilm,
- lillebroren setter seg motvillig sammen med guttene og ser på resten av filmen.
Er dette et overgrep mot Benjamins lillebror?
Eksempel 4
Petter og Jonny er kjærester. På en fest gjør Jonny det slutt med Petter. Petter finner et
tomt rom i huset og gråter. Jarle – en kamerat av Jonny, trøster Petter som sovner. Petter
våkner av at Jarle har ei hånd nede i buksa hans. Petter føler hele verden raser sammen
for han. Ingen har drukket noe.
Er dette et seksuelt overgrep mot Petter?
Eksempel 5
Ann blir veldig full og sovner på fest. John kommer inn på rommet, oppdager at Ann sover
og kler av henne. Ann våkner ikke, hun bare glipper med øynene og samleie blir gjennomført. Etter noen timer våkner Ann halvnaken med en vond følelse
Er dette et overgrep?
Ann protesterte ikke mot det som skjedde
Eksempel 6
Knut (16) er åpen homofil. En klassevenninne, Siri (16) er på besøk for å lese til en prøve.
Siri tror ikke på at Knut er homse. Mens de sitter på Knuts rom tar Siri plutselig rundt
Knuts håndledd, dytter han baklengs oppi senga og legger seg over ham.
Er dette et seksuelt overgrep mot Knut?
BRiS - Et hefte om overgrep
19
Eksempel 7
Stieg (17) og Oda (16) er kjærester. De har snakket om sex og om de skal ha samleie.
De kysser, Oda lar Stieg ta på brystene sine, men sier at hun ønsker å vente med å ha sex.
Stieg sier de må fullføre når de har kommet så langt. Oda sier ja vel, og samleiet blir
gjennomført.
Er dette et seksuelt overgrep mot Oda?
Burde Stieg ha respektert Odas ønske om å vente?
Eksempel 8
Marita (15), Kamilla (16) og Fredrik har vært venner siden første klasse. Både Kamilla
og Marita liker Fredrik veldig godt og ønsker begge å ha ham som kjæreste. Jentene har
bestemt seg for å få ham til å velge hvem av dem han vil ha. De inviterer ham til en filmkveld hjemme hos Kamilla og har leid en pornofilm uten at Fredrik vet det. Jentene er
sikker på at ved hjelp av filmen og litt innsats fra dem, vil Fredrik finne ut hvem av dem
han vil ha. - Fredrik kommer, ser at jentene har veldig lite klær på seg og at pornofilmen
er i gang. Han liker ikke situasjonen og sier i fra. Jentene svarer: Er du homo Fredrik?
Er dette et overgrep?
Eksempel 9
Ben og Lisa er venner, de drar sammen på fest. På festen drikker de mye begge to. De blir
trøtte, leter etter et sted å sove, finner ei seng i huset – og har sex. Verken Lisa eller Ben
tenker på prevensjon. Dagen etter blir Lisa veldig bekymret, angrer på at hadde sex og
anmelder Ben for voldtekt.
Er dette et overgrep?
Eksempel 10
Hele 10. klasse har fest og det drikkes mye. Noen av festdeltakerne passer på å skjenke
Siw slik at hun blir ekstra full. De får henne til å kle av seg alt bortsett fra truse, ber
henne om å danse og tar bilder. Dagen etter sendes bildene til alle i klassen, i tillegg
legges bildene ut på nettet.
Er dette et overgrep mot Siw?
Eksempel 11
Aron (18) trener med håndballaget sitt hver onsdag. Lørdager eller søndager spiller laget
hans mot andre i ligaen. I det siste har treningsinnsatsen til Aron sunket, det samme har
det han presterer for laget. Treneren Ole (28) har allerede sagt at dersom han ikke bedrer
innsatsen, kommer han til å miste sin faste plass på laget. - Aron har bestemt seg for å
beholde sin plass uten å trene mer. Han klarer å komme seg inn i trenergarderoben etter
en trening, Ole er i dusjen og Aron prøver å gi oralsex til Ole.
Er dette et seksuelt overgrep mot Ole?
Disse kan hjelpe:
POLITIET
landsdekkende fellesnummer: 02800
Nærmeste politistasjon eller lensmannskontor
kan kontaktes (Søndre Buskerud politidistrikt
i Drammen: 32 80 55 00)
LEGEVAKTA / OVERGREPSSMOTTAKET
Skal finnes tilbud til overgrepsutsatte i alle
kommuner, ofte nærmeste legevakt/sykehus
(Buskerud - v/ sykehuset i Drammen:
32 26 90 00)
SOSIAL VAKTTJENESTE – BARNEVERNVAKTA,
Skal finnes et tilbud og en vakttelefon i alle
kommuner (for Nedre Buskerud – i Drammen
v/ Legevakta: 32 86 21 00)
STØTTESENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP
Finnes på dagtid i alle fylker
(BRiS – i Drammen: 32 04 58 00)
LANDSDEKKENDE DØGNÅPNE TELEFON FOR
OVERGREPSUTSATTE
Vakttelefon som betjenes fra Støttesenteret
i Vestfold: 800 57 000
HELSESØSTERTJENESTEN
Finnes på alle skoler – ring din skoles sentralbord
og be dem sette over til helsesøster
(Helsestasjon for ungdom i Drammen:
32 04 61 15 / 913 50 559)
KRISESENTER
Finnes tilbud for alle kommuner – sjekk med din kommune
(Betzy krisesenter i Drammen: 32 83 03 46)
KIRKENS SOS
Landsdekkende og døgnåpen telefon for de som trenger
noen å prate med – 815 33 300
MENTAL HELSES HJELPETELEFON
Landsdekkende og døgnåpen for de som ønsker noen
å prate med – 810 30 030
FMSO – STIFTELSEN FELLESSKAP MOT SEKSUELLE OVERGREP
Viktig nettside med landsdekkende informasjon om tilbud til utsatte
for seksuelle overgrep. Her finner du opplysninger om hjelpetilbudet
uavhengig av hvor i landet du bor. www.fmso.no