Transcript Konjunkturbarometeret i Rogaland september 2014

Konjunkturbarometeret i stikkord:
• UTFLATING/NEDGANG I ETTERSPØRSEL FRA NORSK SOKKEL GJØR AT
ØKONOMIEN I ROGALAND FLATER UT PÅ ET HØYT AKTIVITETSNIVÅ;
96 % AV VIRKSOMHETENE MELDER OM UENDRET ELLER BEDRET
TILGANG PÅ ARBEIDSKRAFT SISTE HALVÅR.
• TIL TROSS FOR MYE SNAKK OM KRISE I OLJENÆRINGEN, HAR
SYSSELSETTINGEN I PETROLEUMSRELATERTE VIRKSOMHETER I
ROGALAND ØKT MED 309 PERSONER VÅREN 2014. SYSSELSETTINGEN
ØKTE MED 383 PERSONER PÅ NORD- OG SØR-JÆREN, MEN SANK MED
TIL SAMMEN 74 PERSONER I ØVRIGE DELER AV FYLKET.
• DET HAR VÆRT FALL I SYSSELSETTING RELATERT TIL BYGGING OG
MODIFIKASJON AV PLATTFORMER/LANDANLEGG, MEN VEKST INNEN
SUBSEA OG BORING, HVORAV EN DEL ER EKSPORTRELATERT.
• DET FORVENTES AT SYSSELSETTINGEN I ROGALAND ØKER MED
MINDRE ENN 1 % ETT ÅR FRAM, NOE SOM UTGJØR I UNDERKANT AV
2 500 SYSSELSATTE.
• HALVPARTEN AV ALLE VIRKSOMHETENE I ROGALAND MENER
UTENLANDSK KONKURRANSE BIDRAR TIL REDUSERT AKTIVITET.
• PETROLEUMSLEVERANDØRNÆRINGEN I ROGALAND HAR LAV
EKSPORTANDEL, MEN HAR LIKEVEL NESTEN 6 000 ANSATTE RETTET
MOT EKSPORT. DET BØR JOBBES MÅLRETTET FOR Å ØKE EKSPORTEN.
Konjunkturbarometeret for Rogaland juni 2014 bygger på:
• Elektronisk survey med svar fra 694 virksomheter som til sammen
representerer 34 % av all landbasert sysselsetting i fylket.
• Registeranalyse av sysselsettingsutvikling fra des. 2013 til mai/juni 2014
for alle 1 467 petroleumsrelaterte virksomheter i Rogaland.
KONJUNKTURBAROMETER FOR ROGALAND SEPTEMBER 2014
Innholdsfortegnelse:
1) Data og metode
2) Utvikling i norsk og internasjonal økonomi
3) Utvikling i etterspørselen fra norsk sokkel og fra utenlandsk
petroleumsvirksomhet
4) Spesialtema: Sysselsettingsutvikling des. 2013 – mai/juni 2014
for alle 1 467 petroleumsrelaterte virksomheter i Rogaland
5) Utviklingen i arbeidsmarkedet i Rogaland (utarbeidet av NAV
Rogaland v/Gustav Svane)
6) Overordnet konjunkturanalyse for Rogaland basert på
Bedriftsundersøkelsen juni 2014
7) Næringsanalyse for Rogaland basert på Bedriftsundersøkelsen
juni 2014
Konjunkturbarometeret ønsker å rette en takk til alle som tok seg tid til
å svare på Bedriftsundersøkelsen
Konjunkturbarometeret august 2014
er utarbeidet av IRIS ved Atle
Blomgren, Anne Marthe Harstad,
Stian Brosvik Bayer og Randi
Austnes-Underhaug,
med
førstnevnte som prosjektleder.
Kapitlet om arbeidsmarkedet er
utarbeidet av NAV Rogaland
v/Gustav Svane.
Styringsgruppen har bestått av
Ola Saua Førland
(Greater Stavanger)
Kyrre M. Knudsen
(Sparebank 1 SR-Bank)
Hallvard Ween
(NHO Rogaland)
Gustav Svane
(NAV Rogaland)
Kari Jøsendal
(Rogaland fylkeskommune)
Øystein Langholm Hansen
(LO Rogaland)
Marit Karlsen Brandal
(Innovasjon Norge Rogaland)
Rogaland har de siste årene hatt sterk vekst
som følge av stadig tiltakende etterspørsel fra
norsk sokkel. Økt aktivitetsnivå i oljerelaterte
bedrifter har medført økning i sysselsetting og
investeringer, som i sin tur øker etterspørselen
etter varer og tjenester fra andre næringer. Det
sorte gull i Nordsjøen har med andre ord vært
en sterk vekstmotor for langt flere
virksomheter enn de innenfor olje og gass. Da
kan noen og en hver bli bekymret når
avisoverskriftene etter tur varsler om
nedbemanning og forestående krise i
petroleumsnæringen. Hvem blir direkte
rammet av lavere aktivitetsnivå i næringen, og i
hvor
stort
omfang?
Hvordan
ser
framtidsutsiktene ut for regionens øvrige
næringer? Konjunkturbarometeret har valgt
petroleumsnæringen som spesialtema i
høstens utgave for å få svar på hva som
egentlig skjer i næringen, som i flere år har
vært en viktig motor for regionens hoteller,
butikker, byggfirma og mange flere.
Bedriftsundersøkelsen gjennomført i juni (med
svar fra 694 virksomheter, som til sammen
representerer 34 % av alle sysselsatte i
Rogaland)
og
registeranalysen
av
sysselsettingsutviklingen våren 2014 for alle
petroleumsrelaterte virksomheter i Rogaland,
viser at veksten i Rogaland nå er i ferd med å
flate ut.
Til tross for at veksten flater ut, er
aktivitetsnivået i fylket fremdeles skyhøyt!
Etterspørselen fra norsk sokkel er fremdeles
rekordhøy, og Rogaland er sterkt posisjonert
innen segment som i langt mindre grad
rammes av nedgang/utflating (Subsea, Rigg,
Boring/Brønn og Operatørselskap). I tillegg er
det god økonomi blant både husholdninger og
offentlig sektor, noe som gir seg utslag i høy
aktivitet innen Bygg og anlegg, Varehandel og
store deler av Tjenesteytende sektor.
Tradisjonell industri, det vil si industri som ikke
er petroleumsrelatert, venter stort sett stabil
utvikling. Helse, utdanning og offentlig
administrasjon (Offentlig sektor), har et stabilt
høyt aktivitetsnivå. Det ser altså ut til at
Rogaland, som resten av landet, vil oppleve
svakere
vekstimpulser
fra
petroleumsnæringen. Selv med fortsatt vekst
fra andre næringer vil den økonomiske veksten
derfor bli lavere enn det vi har sett tidligere.
Styringsgruppen for
Konjunkturbarometeret
1) OMFATTENDE BEDRIFTSUNDERSØKELSE OG REGISTERANALYSE SOM
GRUNNLAG FOR BAROMETERET
Omfattende bedriftsundersøkelse
gjennomført i juni
Det ble i juni sendt ut en elektronisk
survey som ble besvart av 694
virksomheter, inkludert de aller fleste
større virksomhetene i fylket. Disse
694 virksomhetene representerer 34
% av samlet antall sysselsatte med
arbeidssted i fylket (offshoreansatte
unntas).
Figur 1: Sysselsatte i Rogaland i virksomheter som har svart på survey sammenlignet med totalt
antall sysselsatte, fordelt på region. Kilde: IRIS
Figur 2: Sysselsatte i Rogaland i virksomheter som har svart på survey sammenlignet med totalt
antall sysselsatte, fordelt på hovednæring. Kilde: IRIS
Av respondentene var 354 lokalisert
på Nord-Jæren, 92 på Sør-Jæren, 123
på Haugalandet, 51 i Ryfylke, 27 i
Dalane.
Figurene som illustrerer resultatene
fra bedriftsundersøkelsen er i
avsnittene «Overordnet analyse av
utviklingen i økonomien i Rogaland»
og «Næringsanalyser» vektet i forhold
til respondentens andel av total
sysselsetting i henholdsvis regionen
og næringen den tilhører. Dermed får
svaret fra hver enkelt betydning ut fra
virksomhetens relative størrelse.
Merk ellers at de to avsnittene nevnt
ovenfor har faktabokser som blant
annet viser de største virksomhetene i
den aktuelle inndeling. Dette betyr at
det ikke er noe samsvar mellom
virksomhetene som vises i boksen og
viksomhetene som faktisk har svart
på Bedriftsundersøkelsen, hvor alle
svar er behandlet konfidensielt.
Registeranalyse av utviklingen i
sysselsettingen våren 2014
IRIS og Menon besitter en nasjonal
populasjon over virksomheter –
uavhengig av næring - som i all
hovedsak leverer varer eller tjenester
spesialtilpasset
petroleumsvirksomheten.
Leverandører
av
ordinære varer og tjenester, som
blant annet transport, IT, kraft og
hotell, tas ikke med.
Figur 3: Sysselsatte [Ansatte] i Rogaland i 1 467 virksomheter som i all hovedsak leverer
varer/tjenester spesialtilpasset petroleumsvirksomheten, juni 2014. Kilde: IRIS
-5-
For de 1 467 petroleums-relaterte
virksomhetene i Rogaland som har
vært aktive siden 2010 er det hentet
ut tall for antall ansatte ved de 4 siste
årsskiftene og per juni 2014. Disse
tallene er også brukt til å beregne
«petroleumsandel» i fylkets regioner
og næringer.
2A) INTERNASJONAL ØKONOMI: SVAK BEDRING MEN FORTSATT USIKKERHET
Det går framover i verdens største økonomier, men i et svært forsiktig tempo. Mens USA nesten er tilbake til
trendvekst i BNP som før finanskrisen, ser vi i figuren nedenfor at Euroområdet fortsatt har en lengre vei å gå. Det går
imidlertid i riktig retning, noe som er positivt for Norge med tanke på eksport av både tradisjonelle varer og råvarer.
USA – ARBEIDSLEDIGHETEN BETYDELIG REDUSERT
Private husholdninger har bidratt til den senere tids bedring i USAs økonomi. Husholdningene opplever bedret
gjeldsevne som sammen med redusert arbeidsledighet genererer økt etterspørsel. Som figuren over arbeidsledighet
i utvalgte land viser, har ledigheten i USA gått ned fra 9,6 % (i 2010) til i overkant av 6 %. Skiferoljerevolusjonen har i
følge Nordea bidratt til reduksjon i oljeimport fra 60 % av totalt forbruk i 2005, til 30 % i 2013. Den kraftige økningen
i oljeprisen de siste årene, har gjort at det først nå er lønnsomt å hente ut skiferoljen, som er en relativ dyr
forretning. Økt selvforsyningsgrad i USA til tross, Norge og andre oljeeksportører nyter fortsatt godt av en høy
oljepris på verdensmarkedet.
EU – TILTAK FOR Å HINDRE NY RESESJON
Det siste året har man smått om senn sett positive effekter av den kraftige hestekuren EU ble satt på i kjølvannet av
finanskrisen. Selv om forskjellene internt er store, har veksten i unionens BNP samlet sett vært positiv i perioden.
Viktige handelspartnere til Norge, som Tyskland og Storbritannia, er sentrale drivkrefter i den sammenheng. Det er
allikevel langt frem før man når en produksjon på samme nivå som før finanskrisen. Arbeidsledigheten er fortsatt
svært høy. I EU frykter man at prisfall, hvor konsumenter utsetter kjøp i påvente av ytterligere prisfall, vil sende
økonomien i resesjon på nytt. Sentralbanken tok derfor en historisk beslutning i juni, og innførte negativ
innskuddsrente. Bankene, som til nå i stor grad har foretrukket å holde på pengene fremfor å låne dem ut, må nå
betale for sine innskudd. Dette vil gi insentiv til å øke utlån og kunne bidra til å sette fart på økonomien. Tall
offentliggjort i august viser at den økonomiske veksten i Euroområdet har vært uendret i april til og med juni
sammenlignet med årets tre første måneder. Tyskland har i perioden hatt negativ vekst for første gang på over et år.
Den senere tids sanksjoner mot Russland i forbindelse med uro i Ukraina kan ha bidratt til økt usikkerhet i EU, og
ventes også legge en demper på den økonomiske veksten framover. KINA – AVTAKENDE VEKST
Kina befinner seg i en periode preget av omstrukturering og avtakende økonomisk vekst. Der den store drivkraften
for landets vekst tidligere har vært eksport, søker man nå å hente mer fra privat konsum i hjemmemarkedet. Blant
myndighetenes tiltak for å opprettholde vekst, er økt satsing på infrastruktur samt skattelettelser for næringslivet. I
etterkant av finanskrisen reagerte de kinesiske myndighetene raskt med ulike tiltak. Dette har bidratt til en
utlånsvekst som stadig fortsetter. En svekkelse i den kinesiske økonomien, med fall i eiendomspriser og økt
mislighold på lån, vil medføre drastisk reduksjon i Kinas etterspørsel etter råvarer og varer. Påfølgende fall i
råvarepriser vil påvirke Norge og flere andre råvareeksporterende land. Det er stor uenighet om hvorvidt Kina står
overfor en kredittboble. Nylig publiserte tall om den kinesiske industriproduksjonen bidrar til å svekke
sannsynligheten for en kollaps.
Figur 4: Arbeidsledighet i prosent av total arbeidsstyrke for utvalgte land. Kilde: IMF og IRIS
Figur 5: Utvikling brutto nasjonalprodukt USA og Euroområdet i nominelle US dollars. Kilde: Verdensbanken og IRIS
-6-
2B) NORSK ØKONOMI: SVEKKET OLJEMOTOR, HVA SKJER?
Norsk økonomi er for tiden preget av lavere veksttakt enn det vi har hatt tidligere. Mens norsk fastlandsøkonomi
vokste med 3,4 % i 2012, var veksten kun 2 % i 2013. Utviklingen så langt i år viser kraftigere vekst enn ventet. I en tid
hvor etterspørselsveksten fra norsk petroleumsindustri avtar, vil det imidlertid være overraskende om veksten i 2014
er særlig høyere enn i fjor. SVEKKELSE I NORGES STØRSTE MOTOR FOR ØKONOMISK VEKST
Etterspørselen fra eksportmarkedene har den siste tiden økt, mens veksten i oljeleverandørnæringen har vært
avtakende. Årsaken er lavere etterspørselsvekst fra norsk petroleumsindustri samt tiltakende konkurranse fra
utenlandske aktører. Norges Banks regionale nettverk ventet i juni at vekstimpulsene fra petroleumsvirksomheten vil
avta i tiden framover. Figuren nedenfor viser årsvekst for 2010 - 2013 og for 2014 i viktige etterspørselskomponenter
for Norge. Den illustrerer at petroleumsvirksomheten – som fortsatt vil ligge på et høyt nivå - ikke vil gi et like stort
bidrag til økonomisk vekst i 2014 som i årene 2010-13. De viktigste impulsene for vekst i norsk økonomi forventes nå
å komme fra privat konsum, foretaksinvesteringer og eksport.
EKSPORTSEKTOR AVHENGIG AV BEDRING I EU
Økt etterspørsel fra eksportmarkedene er gode nyheter i en tid med svakere vekstimpulser fra oljenæringen. En
svekket krone, som gjør at utlendinger får flere norske varer for pengene, har gitt god uttelling for norsk økonomi. En
svak, positiv utvikling i EU i årets første måneder bidro også positivt for norsk eksport. Det er imidlertid større
usikkerhet rundt hvor robust økonomien er, etter at det i august ble klart at veksten har vært uendret den siste
tiden. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) understreker viktigheten for Norge av økonomisk bedring i EU. Deres
oversikt over Norges viktigste handelspartnere og varegrupper viser at av total eksport i 2013, var over 80 % til EU,
resten i hovedsak til Asia og USA med flere. Over 50 % av norsk eksport i 2013 bestod av brenselsstoffer (inkl. råolje,
naturgass), elektrisk strøm med mer. Olje er med andre ord en betydelig eksportvare for Norge.
VENDEPUNKT FOR PETROLEUMSNÆRINGEN
Så er det også «oljå» som er spesialtema i denne utgaven av Konjunkturbarometeret. Avisoverskriftene den siste
tiden har vært mange, de fleste av det pessimistiske slaget. Investeringstellingen som SSB offentliggjorde på
forsommeren, viser en reduksjon i oljerelaterte investeringer i 2015. I tillegg taper norske aktører markedsandeler
internasjonalt; vi er blitt like dyre som vi er flinke. Selv for den mest optimistiske nordmann og rogalending; vi står
overfor et vendepunkt med nye utfordringer. Konjunkturbarometeret har sett nærmere på SSBs investeringstelling,
hvilke typer investeringer den består av og hvem den i størst grad ventes å påvirke. I tillegg har over 600 bedrifter,
kommuner og andre organisasjoner har svart på spørsmål om utvikling og forventninger for viktige nøkkeltall som
sysselsetting, investeringsnivå og lønnsomhet. Svarene er grunnlaget for en temperaturmåling av de rogalandske
næringer og regioner.
Reduserte vekstimpulser fra oljenæringen til tross, aktivitetsnivået i «oljå» er fortsatt skyhøyt. Det er utsikter til drift
på norsk sokkel i mange år framover.
Figur 6: Årsvekst i prosent i utvalgte etterspørselskomponenter 2010-13 og 2014. Kilde: SSB og Norges Bank
-7-
3A) LAVERE ETTERSPØRSEL FRA NORSK SOKKEL, MEN FREMDELES HØYT NIVÅ
SSBs siste investeringstelling for
norsk sokkel indikerer fall i
investeringene
i
2015.
Flere
eksperter har påpekt at maitallene
ikke er fasiten for året. Den store
jokeren er når arbeidet med Johan
Sverdrup vil ta til. Figuren viser at
reduksjonen rammer de forskjellige
etterspørselskomponentene ulikt:
Innen Driftskostnader, Leting og
Produksjonsboring både for felt i drift
og feltutbygging, ventes det at
etterspørselen i 2015 kun blir
marginalt lavere enn i 2014 (samlet
nivå på 163 mrd i 2015). Dette er
aktiviteter som er viktige for
Rogaland, spesielt på Nord- og SørJæren.
Når det gjelder investeringer til
Rørtransport,
Landanlegg
og
Nedstengning
ventes
uendret
etterspørsel.
Innen varer og tjenester til
feltutbygging ventes et fall fra 62
mrd. i 2014 til kun 38 mrd. i 2015,
men SSB påpeker at det i 2015 kan
komme noe mer aktivitet relatert til
Johan Sverdrup. Redusert aktivitet
innen feltutbygging vil ramme
petroleumsnæringen i Rogaland, og
spesielt
aktiviteten
på
Figur 7: Påløpte og anslåtte investerings- og driftskostnader norsk sokkel. Kilder: SSB mai 2014 da
for investeringer og OD januar 2014 for driftskostnader
Haugalandet.
«SSBs tall i går [12. juni] er ikke fasiten på hva som
kommer til å skje i 2015. Vanligvis avviker disse
maitallene en del med det som blir sluttresultat»
Erik Wærness, sjefsøkonom i Statoil (DN, 14. juni
2014).
«OD venter lavere investeringer framover enn hva
våre prognoser ved årsskiftet tilsa. Når det gjelder
driftskostnader, er vi usikre på hvordan Statoils
planlagte effektiviseringer innen vedlikehold og
driftsmodifikasjon vil slå ut. Uansett er vår
januarprognose for driftskostnadene noe
konservativ. Erfaringen er at vedlikeholdsbehovet
undervurderes, og vi har ikke korrigert for dette.»
Jan Bygdevoll, Direktør prognoser, analyse og data,
OD
-8-
Innen varer og tjenester til
investeringer
i
felt
i
drift
(«vedlikeholdog
modifikasjonsmarkedet») ventes det
et fall fra 45 mrd. i 2014 til kun 31
mrd. i 2015. Fallet i tjenestekjøp vil
ramme leverandørnæringen i fylket
spesielt hardt da dette er en veldig
arbeidsintensiv aktivitet.
3B) EKSPORTVIRKSOMHET: ROGALANDS OLJELEVERANDØRER HAR SIN TYNGDE
MOT NORSK SOKKEL, MEN OVER 5 500 ANSATTE RELATERT TIL EKSPORT
Aktiviteten
i
Rogalands
petroleumsnæring
drives
ikke
utelukkende av aktivitetene på norsk
sokkel. Petroleumsvirksomhet i utlandet
driver
også
næringen,
gjennom
oljeselskap i regionen som drifter felt i
utlandet, samt leverandørnæringens
leveranse av varer og tjenester til felt i
utlandet.
Det globale markedet, i likhet med det
norske,
påvirkes
negativt
av
oljeselskapenes
økte
krav
til
Figur 8: Globale drifts- og investeringskostnader relatert til petroleumsvirksomhet, nivå fordelt
kapitaldisiplin
og
lønnsomhet
i
på on- og offshore og gjennomsnittlig årlig vekstrate (CAGR), 2008 – 2018. Kilde: Rystad
Energy, november 2013
prosjekter. Det globale markedet er
imidlertid enormt, som figuren fra Rystad
Energy viser. I 2014 anslås markedet å
være på i underkant av 7 000 mrd norske
kroner (ca. 1 000 mrd. USD). Dette gir
store
muligheter
for
norske
leverandørbedrifter. Bedriftene har i
mange år benyttet seg av muligheten til
å selge teknologien sin utenlands, og
verdien av eksporten anslås å være i
underkant av 200 mrd. årlig (Rystad
Energy og Menon Business Economics).
Figuren over eksportandel fordelt på
ulike regioner i Norge, viser at
Haugesund og Stord har desidert lavest
andel, på 12 %. Deretter følger
Stavangerregionen, inklusiv Sør Jæren,
med 16 %. Agderfylkene derimot, har
høyest eksportandel på 65 %. Siden
Stavanger-regionen har landets største
petroleumsnæring målt i antall ansatte,
har regionen sammen med Haugesund
og Stord imidlertid nesten like mange
ansatte rettet mot eksportmarkedet som
det Agder har.
Figur 9: Ansatte i petroleumsrettet leverandørindustri (dvs. petroleumssysselsetting minus
ansatte i operatørselskap) fordelt på eksport og hjemmemarked for Norges viktigste
petroleumsregioner. Kilde: Rystad Energy, oktober 2013
«Det krever mye forarbeid å komme inn på
eksportmarkedene. Det er ikke bare å «svitsje over»
når etterspørselen fra norsk sokkel svinger ned.»
-9-
Norsk sokkel vil være en viktig drivkraft i
mange tiår framover. Det vil allikevel
være
viktig
for
Rogalands
leverandørnæring å rette seg mot
eksportmarkedene i større grad, for slik å
være mindre sårbar for svingninger i
etterspørselen fra norsk sokkel. En slik
orientering vil imidlertid kreve mye
innsats fra både virksomhetene selv og
fra det offentlige virkemiddelapparatet.
4) SYSSELSETTINGSUTVIKLING VÅREN 2014 I PETROLEUMRELATERTE
VIRKSOMHETER I ROGALAND: SAMLET SETT NOE VEKST
Vi skal her se på utviklingen i
sysselsettingen i alle virksomheter i
Rogaland – uavhengig av næring som
leverer
varer/tjenester
spesialtilpasset
petroleumsvirksomhetens behov. Vi tar ikke med
øvrige tjenester som leverandører av
hotell, transport, revisjon og IT.
Den
siste
tiden
har
flere
avisoverskrifter
meldt
om
nedbemanning i flere selskaper. I
motsetning til hva man derfor skulle
tro,
har
sysselsettingen
i
petroleumsrelaterte virksomheter i
Rogaland vokst med 309 personer
(0,6 %) våren 2014. Veksten er
imidlertid langt lavere enn de
foregående årene, og det er
betydelige forskjeller mellom de ulike
segmentene:
Figur 10: Ansatte i virksomheter i Rogaland som i all hovedsak leverer varer eller tjenester spesialtilpasset
petroleumsvirksomhetens behov fordelt etter verdikjede, nivå per mai/juni 2014 og vekst desember 2013
– juni 2014. Kilde: IRIS bedriftspopulasjon
Figur 11: Ansatte i virksomheter i Rogaland som i all hovedsak leverer varer eller tjenester spesialtilpasset
petroleumsvirksomhetens behov fordelt etter region, nivå per mai/juni 2014 og vekst siste halvår. Kilde:
IRIS
Petroleumsrelatert sysselsetting på Nord- og Sør-Jæren
vokste våren 2014 med 383 personer, mens det var
nedgang på 28 personer på Haugalandet, 18 i Ryfylke og
28 i Dalane. Nedgangen på Haugalandet ble dempet av
regionens subseavirksomhet.
- 10 -
Veksten har vært størst innen
leveranser til Subsea og til
Offshorefartøy og borerigger, og
skyldes i stor grad at enkelte
virksomheter
lykkes
godt
i
eksportmarkedene. Det har vært
nedgang i arbeid knyttet til
Plattformer og landanlegg. I følge
Ståle Kyllingstad i IKM-gruppen
skyldes dette kutt i investeringene på
norsk sokkel, og at stadig mer arbeid
går til utenlandske leverandører.
Nord- og Sør-Jæren har betydelig
aktivitet innen Subsea, Rigg og
Boring/Brønn, og har således hatt
vekst i sysselsettingen. I fylkets
øvrige regioner har det derimot vært
nedgang. Nedgangen på Haugalandet
skyldes regionens tyngde innen
Plattformer og landanlegg. I Dalane
har det vært noe nedgang i
sysselsetting
hos
mindre
leverandører som Aggreko Helleland,
og Maritime Construction Solutions. I
Ryfylke
skyldes
nedgangen
nedbemanning hos stålverket Scana
Steel på Jørpeland.
Dersom sysselsettingsveksten siste
halvår fordeles på aktiviteter, ser vi
sterkest vekst hos selskaper knyttet
til Riggdrift og Produkt/System (i stor
grad subsea- og borerelaterte
produkt/system). Merk at mye av
veksten
innen
Produkt/System
skyldes eksport av bore- og
subsearelatert teknologi.
I motsatt ende ser vi sterkest
nedgang innenfor Bemanning, med
selskaper som primært driver med
utleie av personell (-7 %). Merk ellers
noe nedgang innen Forskning som
følge av nedleggelsen av SINTEFs
Stavangerkontor.
Figur 12: Ansatte i virksomheter i Rogaland som i all hovedsak leverer varer eller tjenester spesialtilpasset
petroleumsvirksomhetens behov fordelt etter aktivitet, nivå per mai/juni 2014 og vekst siste halvår. Kilde:
IRIS
Bedriftsundersøkelsen
bekrefter
tallene
i
figurene
over.
Virksomhetene vurderer Eksport,
Leting, Boring/brønn og Subsea som
de viktigste positive bidragsyterne for
framtidsutsiktene.
Konkurranse fra utlandet vurderes å
ha størst negativ effekt. Tett opp til
halvparten av de spurte oppgir at
konkurranse fra utlandet bidrar
negativt.
Figur 13: Årsaker til forventninger om utvikling i sysselsetting, investeringer, lønnsomhet og omsetning ett
år fram i tid for virksomheter med minst 49 % andel av omsetning knyttet til petroleum. Kilde:
Bedriftsundersøkelsen
«Vi har ansatt 50 nye bare i år, og budsjetterer
med vekst på 20 % til neste år. Men vi er unike
ved at vi har så mye eksport. Generelt sett er
det nok en viss nedkjøling i markedet akkurat
nå. Det er absolutt ingen krise, men mange
selskap hadde nok planlagt for en vekst som de
nå ikke får.» Inge Brigt Aarbakke,
- 11 -
I slutten av juni ble det kjent at
Kværner Verdal hadde fått kontrakt
på bygging av to stålunderstell til
Johan Sverdrup-plattformene. Skåret
i gleden var at Kværner også
annonserte at store deler av selve
produksjonen skulle gjøres i utlandet
og at de således nå ville bli et rent
sammenstillingsverft.
Dette
innebærer mindre oppdrag fra
leverandørindustrien i Rogaland enn
om alt arbeidet skulle utføres i
Norge.
5) FORTSATT BRA ARBEIDSMARKED I ROGALAND (utarbeidet av NAV Rogaland)
Det siste året har arbeidsledigheten i Rogaland økt med 12 %. Ledigheten er høyest på Haugalandet.
Rogaland har fortsatt landets laveste arbeidsledighet
I juli var det registrert 5 396 personer
helt ledige i Rogaland, noe som
tilsvarer 2,1 % av arbeidsstyrken.
Dette er 12 % høyere sammenlignet
med tallene
for juli 2013.
«Arbeidsledigheten er imidlertid blitt
litt redusert siden i vinter», forteller
Truls Nordahl, fylkesdirektør hos NAV
Rogaland.
Figur 14: Utvikling i antall arbeidsledige i Rogaland juli 2013 – juli 2014. Kilde: NAV Rogaland
I perioden januar til juli 2014 ble det
registrert 11 645 ledige stillinger i
Rogaland, en nedgang på 11 %
sammenlignet med samme periode i
fjor. Det er store variasjoner mellom
næringsgruppene. Innen helse og
sosial er det i perioden januar til juli
utlyst totalt 3 239 stillinger, en
økning på 10 % sammenlignet med
samme periode i fjor. Om lag
halvparten av utlysningene er etter
sykepleiere. Størst nedgang i utlyste
stillinger har det vært for ingeniør- og
ikt-fag. Innen denne bransjen har det
vært en reduksjon på 38 %.
Haugalandet
har
høyest
arbeidsledighet i fylket, om lag 1 % poeng høyere enn de øvrige
regionene.
Samtlige byer i Rogaland har noe
høyere arbeidsledighet i juli 2014 enn
for et år siden. Per dags dato er
andelen helt ledige på 1,7 % i
Stavanger, 2,5 % i Sandnes og 2,3 % i
Egersund. På Karmøy og Haugesund
er 3,1 % av arbeidsstyrken helt
ledige.
Figur 15: Arbeidsledighet per juli 2014 for regioner i Rogaland. Kilde: NAV Rogaland
- 12 -
Den største prosentvise økningen i
arbeidsledigheten har Sandnes med
en oppgang på 19 % sammenlignet
med juli 2013. Suldal og Finnøy har
per i dag den laveste andelen helt
ledige i Rogaland.
Størst absolutt oppgang i arbeidsledigheten det siste har det vært innen ingeniør- og ikt-fag med en økning på 120
personer. «Det er imidlertid viktig å understreke at arbeidsledigheten innen denne næringsgruppen fortsatt er meget
lav, og at i 2012 og 2013 var etterspørselen etter ingeniører til olje og gassektoren og leverandørindustrien
ekstraordinær stor», forklarer Truls Nordahl. «De fleste som blir arbeidsledige innen denne sektoren ikke blir gående
arbeidsledige lenge», sier Truls Nordahl.
I Rogaland er 687 personer innen bygg og anlegg helt ledige, en oppgang på 9 % sammenlignet med juli 2013. Det er
verdt å merke seg at det er veldig stor forskjell i arbeidsledigheten innen byggsektoren kontra anleggsektoren.
Anlegg har nesten ingen arbeidsledige, og bedriftsundersøkelsen til NAV Rogaland våren 2014 viser også at det er
meget stor etterspørsel etter betongarbeidere og annet fagpersonell. Innen byggsektoren er det et stort antall
østeuropeiske statsborgere som er helt ledige. «Disse har ofte lite eller ingen utdannelse, og dårlige
norskkunnskaper. Innen anlegg er det omtrent ingen arbeidsledige med utenlandsk statsborgerskap», forklarer
Gustav Svane, rådgiver hos NAV Rogaland.
I helse og sosialsektoren er det stor etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft. I NAV sin bedriftsundersøkelse
tidligere i vår meldte respondentene i denne næringsgruppen om et samlet behov for 775 nye ansatte. Størst var
etterspørselen etter sykepleiere. Undersøkelsen viste et behov for i underkant av 300 sykepleiere. Samtidig er det
bare 25 helt ledige sykepleiere i hele Rogaland. Sasha Elvik hos NAV Eures i Rogaland forteller at det for tiden satses
mye for å rekruttere utenlandsk kvalifisert arbeidskraft til helse og sosialsektoren. «De siste årene har det i hovedsak
vært ingeniører vi har rekruttert for bedrifter innen olje og gassektoren, mens nå er det størst etterspørsel etter
sykepleiere og annet fagpersonell innen helse og sosial og reiseliv,» forteller hun.
Figur 16: Endring i antall ledige i Rogaland juli 2013 til juli 2014 fordelt på yrke. Kilde: NAV Rogaland
- 13 -
6) OVERORDNET ANALYSE AV UTVIKLINGEN I ØKONOMIEN I ROGALAND:
AKTIVITETEN FLATER UT PÅ ET HØYT NIVÅ;
STABIL OG VARIERT ETTERSPØRSEL, MEN TILTAKENDE KONKURRANSE FRA UTLANDET
Bedriftsundersøkelsen for juni
indikerer at veksten i Rogaland er
på vei ned. Figuren viser andel
virksomheter som venter økning
minus andelen som venter
nedgang
for
Omsetning,
Investeringer, Sysselsetting og
Lønnsomhet.
Oversikten
går
tilbake
til
2004,
da
Konjunkturbarometeret
startet
med undersøkelsen. Vi ser at
forventningene er lavere enn hva
de var for et halvt år siden.
Reduksjonene i indeksen er særlig
store
for
Lønnsomhet
og
Sysselsetting, mens Investeringer
kun er marginalt ned.
Figur 17: Andel virksomheter som venter økning i faktoren minus andel som venter nedgang, 2004
– juni 2014. Kilde: Bedriftsundersøkelsen
Figur 18: Tilgangen på arbeidskraft sammenlignet med for 1 år siden. Kilde: Bedriftsundersøkelsen
- 14 -
At veksten er på vei ned,
bekreftes av virksomhetenes
vurdering av arbeidsmarkedet. Tre
av 10 virksomheter mener at
tilgangen på arbeidskraft har
bedret seg det siste halvåret. Det
eneste
området
hvor
det
fremdeles er utfordrende i noen
grad, er tilgangen på fagarbeidere.
I følge bedriftsundersøkelsen har
det kun vært marginal vekst i
sysselsettingen siste halvår. Ett år
fram ventes fortsatt lav vekst,
samlet sett kun 0,8 %. Dette vil
utgjøre en årlig sysselsettingsvekst
på i underkant av 2 500 for fylket
samlet sett.
Med enkelte unntak venter de
fleste næringer tilnærmet uendret
vekst i sysselsettingen. Innen
Kraftforsyning
skal
vi
i
næringsanalysen se at er det er
selskapenes aktiviteter innenfor
telekommunikasjon som først og
fremst
bidrar
til
økt
sysselsettingsvekst.
En undersøkelse av hva som driver
virksomhetenes forventninger (se
figur
under),
viser
at
virksomhetene forventer jevn og
Figur 19: Utvikling i sysselsetting siste halvår og 1 år fram i tid fordelt på hovednæring;
god etterspørsel fra de fleste
virksomhetens samlede anslag på sysselsettingsutvikling 1 år fram i tid, juni 2014. Kilde:
markedene.
Bedriftsundersøkelsen.
Det som bidrar mest til å redusere
virksomhetenes forventinger, er
imidlertid
konkurranse
fra
utlandet. Halvparten av alle de
694
virksomhetene
i
Bedriftsundersøkelsen påpeker at
konkurranse fra utlandet bidrar til
å
redusere
aktiviteten.
Figur 20: Årsaker til forventninger om utvikling i sysselsetting, investeringer, lønnsomhet og omsetning 1 år fram i tid for virksomheter med
minst 49 % andel av omsetning knyttet til petroleum. Kilde: Bedriftsundersøkelsen
- 15 -
SYSSELSETTINGSVEKST KUN PÅ NORD- OG SØR-JÆREN, NOE FALL I SYSSELSETTINGEN I RYFYLKE
Bedriftsundersøkelsen viser at
veksten i sysselsetting siste halvår
har vært konsentrert om Nord- og
Sør-Jæren.
Ett år fram i tid ventes fortsatt
vekst på Nord- og Sør-Jæren,
nullvekst på Haugalandet og i
Dalane, men noe nedgang i
Ryfylke.
Figur 21: Utvikling i sysselsetting siste halvår og 1 år fram i tid, fordelt på region, juni 2014. Kilde:
Bedriftsundersøkelsen
Nord-Jæren hadde 147 668 sysselsatte per 4. kvartal 2013 (SSB)
«Petroleumsandel»:
+ Offshoreansatte:
(IRIS)
(IRIS)
Sør-Jæren hadde 27 082 sysselsatte per 4. kvartal 2013 (SSB)
«Petroleumsandel»:
+ Offshoreansatte:
- 16 -
Veksten på Nord- Jæren skyldes at
denne
regionens
petroleumsvirksomhet er sterk
innen
de
segmentene
av
petroleumsvirksomheten
som
fremdeles
har
vekst
Operatørselskap,
Subsea,
Subsurface/Boring/Brønn
og
Riggdrift.
(IRIS)
(IRIS)
På Sør-Jæren finner vi flere av
underleverandørene til selskaper
blant annet på Nord-Jæren. Ett av
selskapene som har hatt sterkest
vekst siden årsskiftet, er Aarbakke
Innovation. Selskapet er en spinoff fra maskineringsbedriften
Aarbakke,
og
skal
yte
ingeniørtjenester
relatert
til
subseaog
brønntjenester.
Selskapet startet med 7 ansatte
ved årsskiftet 2013/2014, og er nå
allerede oppe i 28, og planlegger å
være 50 ved årsskiftet.
Haugalandet hadde 46 735 sysselsatte per 4. kvartal 2013 (SSB)
«Petroleumsandel»:
(IRIS)
+ Offshoreansatte:
(IRIS)
På Haugalandet har det vært
uendret sysselsetting siste halvår,
og det ventes fortsatt uendret
sysselsetting framover. Det har
vært flat utvikling innen regionens
tradisjonelle industri. Det har vært
vekst
innen
regionens
subseavirksomhet (som består av
aktører som DeepOcean, Reach
Subsea og Technip), men dette har
ikke vært nok til å veie opp for
nedgang
innen
regionens
petroleumsvirksomhet rettet mot
nybygg og vedlikehold. Fallet
innen nybygg og vedlikehold har
også hatt en negativ effekt på
regionens
tjenesteytende
virksomhet.
Den
negative
sysselsettingsutviklingen i Ryfylke skyldes i stor
grad nedgang i tradisjonell
tungindustri, spesielt den negative
utviklingen ved stålverket Scana
Steel på Jørpeland.
Ryfylke hadde 13 269 sysselsatte per 4. kvartal 2013 (SSB)
«Petroleumsandel»:
+ Offshoreansatte:
(IRIS)
Dalane hadde 10 496 sysselsatte per 4. kvartal 2013 (SSB)
«Petroleumsandel»:
+ Offshoreansatte:
- 17 -
(IRIS)
(IRIS)
Dalane er preget av Industri og
bergverk, og påvirkes ikke av
konjunkturene
i
petroleumssektoren så mye som
de andre regionene i fylket.
Regionens
store
petroleumsvirksomhet,
Aker
Solutions Egersund, er ellers tungt
inne i det fremdeles voksende
subseamarkedet.
UENDRETE INVESTERINGER, TIL TROSS FOR NEDGANG INNEN OLJE OG GASS
Bedriftsundersøkelsen viser at til
tross for lavere investeringer fra
Oljeselskapene, har det samlet
sett vært uendrete investeringer
siste halvår. Det ventes uendrete
investeringer også ett år fram.
Investeringsveksten trekkes opp
av investeringer innen
Kraftforsyning (inkl. bredbånd),
Varehandel og tradisjonell industri
innenfor Industri og bergverk.
Figur 22: Utvikling i investeringer siste halvår og 1 år fram i tid, fordelt på næring, juni 2014. Kilde:
Bedriftsundersøkelsen
SAMLET SETT FORVENTNINGER OM STABIL LØNNSOMHETSUTVIKLING,
MED UNNTAK AV PRIMÆRNÆRINGENE
Bedriftsundersøkelsen viser at det
samlet sett har vært uendret
lønnsomhetsutvikling i fylket siste
halvår. Det har imidlertid vært
negativ
utvikling
innen
Primærnæringene, Utvinning av
olje og gass, Bygg og anlegg og
Tjenesteyting.
Ett år fram i tid ventes det samlet
sett
noe
bedre
lønnsomhetsutvikling. Det er kun
Primærnæringene som venter
svakere lønnsomhet.
Figur 23: Utvikling i lønnsomhet siste halvår og 1 år fram i tid, fordelt på næring, juni 2014. Kilde:
Bedriftsundersøkelsen
- 18 -
Kverneland fabrikk investerer i kapasitets- og produktivitetsvekst
Kverneland fabrikk på Klepp er et av industrilokomotivene i Rogaland som i
bedriftsundersøkelsen har meldt om økte investeringer siste halvår.
Investeringene i konsernet Kverneland Group har økt med totalt over 250 millioner fordelt på
de to siste årene. En stor del av investeringene er gjort nettopp på fabrikken på Klepp.
Av plogene som produseres på Kverneland, er det kun 1,5 % som selges i Norge. Resten
eksporteres til over 70 land. De viktigste markedene er Frankrike, Polen, Tyskland og
Storbritannia, samt Russland og sentrale deler av Øst-Europa. I tillegg til plogproduksjon,
leverer Kverneland Group også annet utstyr, innenfor jordarbeiding, såing, gjødsling,
sprøyting og gresshåndtering. Gruppen har fabrikker både i Frankrike, Tyskland, Danmark,
Nederland og Italia. På fabrikken på Klepp jobber det for tiden om lag 550 ansatte, som
utgjør om lag 20 % av konsernets totale arbeidsstokk.
Ingvald Løyning, konsernsjef i Kverneland Group, forklarer at det er investert i økt
automatisering, kapasitet og produktivitet ved fabrikken på Klepp. I tillegg kommer økt
kostnadsnivå knyttet til forskning og utvikling. «Vi har i mange år kjørt på full kapasitet i
lokalene på Klepp. Investeringer som er gjort den siste tiden, samt reduksjon av
flaskehalser, har allerede hatt effekt på omsetningen», sier Løyning. «Målet vårt med
investeringene er å øke mulig kapasitet med opptil 60 % fram til 2018, om markedet er
med oss».
Den norske kronesvekkelsen det siste året bidratt positivt for Kverneland. Viktigst av alt er
imidlertid bondens inntektsutvikling, som produktpriser og størrelse på avlinger. Sammen
med muligheter for finansiering, legger dette grunnlag for bondens investeringsevne – og vilje. Svingninger i blant annet kornog melkepriser samt størrelsen på avlinger påvirker derfor Kvernelands aktivitetsnivå. Fabrikken på Klepp har den siste tiden
fått merke uroen i Ukraina. «Utviklingen har vært helt i tråd med det vi fryktet i vinter. Vi har opplevd mer enn halvering i salg
til Ukraina og 30 % nedgang i Russland», avslutter Løyning.
Alle bilder: Kverneland Group
- 19 -
7) NÆRINGSANALYSER
I seksjonen om sysselsetting i petroleumsrelaterte virksomheter i Rogaland så vi på utviklingen på tvers av næringer.
Her inkluderte vi virksomheter med petroleumsrelatert aktivitet fra Bygg og anlegg, Industri, Varehandel,
Tjenesteyting og til og med Helse, utdanning og offentlig administrasjon. I denne seksjonen derimot, ser vi nærmere
på utviklingen i hver enkelt av de ulike næringene. For hver av næringene angir vi samtidig deres
«petroleumsandel», altså andel virksomheter i den enkelte næring som har petroleumsrelatert aktivitet. Dette for å
illustrere bredden i petroleumsrelaterte aktiviteter i Rogaland.
Primærnæringene i fylket består
av
virksomheter
innenfor
landbruk, gartneri, fiske og
oppdrett. Primærnæringene i
Rogaland har sitt absolutte
tyngdepunkt på Sør-Jæren, men er
også store i Ryfylke og på
Haugalandet.
Figur 24: Utvikling i sysselsetting siste halvår og 1 år fram per juni 2014, Primærnæringene i
Rogaland. Kilde: Bedriftsundersøkelsen
Primærnæringene i Rogaland: 6 055 sysselsatte 4. kvartal 2013 (SSB)
«Petroleumsandel»:
01 Jordbruk og tjenester, 02 Skogbruk og tjenester, 03 Fiske, fangst og akvakultur
“Landbruket i Rogaland genererer, direkte og
indirekte, 14 500 sysselsatte i fylket. Lavere
investeringsvilje i landbruket vil ramme alle som
leverer varer og tjenester til landbruket.” Olav
Sande, Rogaland bondelag
- 20 -
Bedriftsundersøkelsen indikerer at
Primærnæringene i fylket har hatt
nedgang i både sysselsetting,
investeringer og lønnsomhet siste
halvår. Nedgangen er i all
hovedsak knyttet til landbruket,
mens utviklingen innen oppdrett
og gartneri har vært bedre.
Næringen venter fortsatt nedgang
ett år fram.
Rogaland er spesielt sterk innen
landbruk og står for: 10 % av alt
jordbruksareal, 18 % av alle
melkekyr, 28 % av alle slaktegriser,
19 % av alle slaktekyllinger, 85 %
av all tomatproduksjon og 32 % av
all agurkproduksjon (NILF, 2012).
Østlandsforskning
anslår
verdiskapingen fra fylkets landbruk
og landbruksindustri til 3 mrd.
I følge organisasjonssjef Olav
Sande i Rogaland bondelag skyldes
den negative utviklingen i stor grad
usikkerhet
om
framtidige
rammevilkår: Vil importvernet bli
redusert? Vil det bli økt fokus på
store bruk?
Han legger til behov for store
innkjøp av fôr som følge av en svak
gressavling i 2013, presset
lønnsomheten
i
landbruket.
GODT MARKED FOR LOKALPRODUSERTE GRØNNSAKER
Veksthusnæringen er spesielt sterk i Rogaland, med 537 årsverk og en verdiskaping på
118,2 mill., og et tyngdepunkt i Finnøy, Klepp og Hå kommune (NILF, 2012).
Miljøgartneriet er lokalisert på Kviamarka i Hå kommune, og er med sine 77 000 m2 et av
Nordens største gartneri. Herfra dyrkes tomater, spisspaprika og snackpaprika som sendes til hele landet. Gartneriet utvider stadig
sin produktportefølje, og utfordrer norske ganer med sterkere chili og jalapenôs.
Kåre Wiig, hovedaksjonær i gartneriet, mener at nettopp lokaliseringen på Kviamarka gjør gartneriet bedre rustet i konkurransen
om kundene. Området huser nemlig et svært miljø- og kostnadsbesparende samarbeid med Tine. «Vi får all CO2 fra Tine. Den
inngår i fotosyntesen hos plantene våre», forklarer Wiig. I tillegg kjøper Miljøgartneriet spillvann fra Tine, som med en
temperatur på 55 grader brukes i 320 km med varmerør i hele miljøgartneriet. Når varmen er tatt ut fra vannet, sendes det tilbake
til Tine, som bruker det på ny i sine varmepumper. Samarbeidet er svært verdifullt både for Tine og Miljøgartneriet. «Kviamarka
er et spennende område, med stort potensial for flere aktører i næringsmiddelindustrien. Vi alene klarer ikke utnytte energien til
Tine og andre aktører, dermed kan området være et nyttig sted også for flere enn de som allerede er etablert her. Hvis man som
bedrift kan redusere kostnadene gjennom bruk av spillvarme, er man naturlig nok bedre rustet i møte med konkurrentene, spesielt
utenlandske aktører».
Wiig forteller at nordmenn i stadig større grad synes å foretrekke norskprodusert mat, og er derfor positiv med tanke på framtiden.
«Vi merker selvsagt konkurranse fra gartnerier i utlandet, men mener våre produkter er vel så gode. Det er viktig at norske
gartnerier demmer opp for utenlandsk konkurranse nettopp gjennom å levere gode merkevarer.» Wiig mener at salget på
vinterstid, hvor norske varer har høyere pris enn ellers, vitner om at nordmenn tar seg råd til kortreist mat. Han er likevel klar på at
næringen ikke ville overlevd uten tollbarrieren på norskproduserte varer, og mener tollsatsene nå er på et minimumsnivå.
«Dersom myndighetene begynner å røre på tollsatsene, tolker jeg det dithen at man ønsker å sanere en hel næring», avslutter
Wiig.
- 21 -
2) KRAFTFORSYNING: STERK VEKST, PRIMÆRT SOM FØLGE AV BREDBÅNDSVIRKSOMHET
Bedriftsundersøkelsen viser at
Kraftnæringen samlet har hatt
vekst
i
sysselsetting
og
lønnsomhet,
og
uendret
investeringsnivå siste halvår. Ett år
fram ventes vekst både når det
gjelder
sysselsetting
og
investeringer.
Enkelte
av
virksomhetene innenfor næringen
opererer også innenfor bredbånd
og telekommunikasjon, og det er i
hovedsak denne virksomheten
som driver veksten.
Figur 25: Utvikling i sysselsetting siste halvår og 1 år fram per juni 2014, Kraftforsyning (inkl.
bredbåndsvirksomhet) i Rogaland. Kilde: Bedriftsundersøkelsen
Kraftnæringen er jevnt fordelt
utover fylket. Blant annet har den
en betydelig tilstedeværelse i
Ryfylke, hvor 22 % av alle
sysselsatte i næringen har bosted.
Kraftnæringen i Rogaland: 1 079 sysselsatte 4. kvartal 2013 (SSB)
«Petroleumsandel»:
Næringen omfatter: 35 Kraftforsyning
- 22 -
(IRIS)
Flere av aktørene i kraftnæringen
tilbyr også tjenester innenfor
telekommunikasjon. Lyse, Klepp
energi og Haugaland kraft tilbyr
Altibox- produkter til både privatog
bedriftskunder
via
fiberteknologi. Lysekonsernet har
videreutviklet sin sterke posisjon
innen
energi
og
telekommunikasjon til å utvikle
konseptet smarthusteknologi. Via
fiberen gir de kundene nye
muligheter, blant annet til å
kontrollere
strømforbruk
og
alarmsystem. Konsernet satser
også innen velferdsteknologi, som
vil bidra til at blant annet eldre kan
bo trygt og godt i sitt eget hjem
lengre enn i dag.
3) UTVINNING AV OLJE OG GASS: REDUSERT SYSSELSETTING INNEN OLJESERVICE; STABILT HOS OLJESELSKAPENE
Næringen Olje og gass består av
oljeselskaper og selskaper innen
oljeservice.
Til
sammen
sysselsetter næringen over 25 000
personer i Rogaland, og da er ikke
offshoreansatte
inkludert.
Bedriftsundersøkelsen viser at
sysselsettingen har vært uendret
det siste halve året, men at det har
vært nedgang i investeringer og
lønnsomhet.
I året som kommer venter
virksomhetene marginal nedgang i
sysselsetting. Videre forventes det
fortsatt nedgang i investeringene,
mens lønnsomheten er ventet å
Figur 26: Utvikling i sysselsetting siste halvår og 1 år fram per juni 2014, Utvinning av olje og gass i
være tilnærmet uendret.
Rogaland. Kilde: Bedriftsundersøkelsen.
Det er oljeselskapene som melder
om nedgang i investeringer, da de
nå holder igjen på pengebruken.
Når det gjelder sysselsetting
forventer virksomhetene stort sett
at denne vil være stabil framover.
Oljeselskap i Rogaland: 11 460 sysselsatte 4. kvartal 2013 (SSB)
Næringen omfatter:
06 Utvinning av råolje og naturgass
«Petroleumsandel»:
(IRIS)
Nedgangen i lønnsomhet skyldes i
all hovedsak virksomheter innen
oljeservice, som nå opplever et
sterkt
kostnadspress.
Virksomhetene venter nedgang i
sysselsettingen framover, og da
særlig innen Plattformbygging og
vedlikehold. I segmentene Subsea
og Boring/Brønn ventes derimot
vekst. Merk at rekruttering av
offshoreansatte med bosted i
fylket vil komme i tillegg.
Oljeservice i Rogaland: 13 591 sysselsatte 4. kvartal 2013 (SSB)
Næringen omfatter:
tilknyttet utvinning
naturgass
09.1 Tjenester
av råolje og
«Petroleumsandel»:
- 23 -
Innen oljeservice er det vekst i
investeringene i vekstsegment som
Subsea
og
Subsurface/Boring/Brønn,
men
nedgang for virksomheter innen
Plattformbygging og vedlikehold.
(IRIS)
4) INDUSTRI OG BERGVERK: GOD UTVIKLING; VEKST I INVESTERINGENE HOS INDUSTRILOKOMOTIVENE
Industri og bergverk kan deles inn i
verftsindustri og vedlikehold,
mekanisk industri,
næringsmiddelindustri og øvrig
industri og bergverk. Næringen har
det siste halvåret hatt vekst i
sysselsetting og investeringer.
Flere av fylkets industrilokomotiv
meldte om økte investeringer.
Ett år fram ventes noe nedgang i
sysselsettingen, uendrete
investeringer og noe bedre
lønnsomhet.
Figur 27: Utvikling i sysselsetting siste halvår og 1 år fram per juni 2014, Industri og bergverk i Rogaland Kilder:
Bedriftsundersøkelsen
Verftsindustri og vedlikehold i Rogaland: 7 562 sysselsatte 4. kvartal 2013
«Petroleumsandel»:
(IRIS)
Næringen omfatter: 30 Transportmiddelind., 33 Maskinreparasjon og – installasjon
Mekanisk industri i Rogaland: 8 035 sysselsatte 4. kvartal 2013 (SSB)
«Petroleumsandel»:
(IRIS)
Næringen omfatter: 25 Metallvareindustri, 26 Data- og elektronisk industri, 27
Elektroteknisk industri, 28 Maskinindustri, 29 Motorkjøretøyindustri
- 24 -
Verftsindustri og vedlikehold har
hatt noe vekst i sysselsettingen,
samt i investeringer og omsetning
siste halvår. Næringen påvirkes av
lavere investeringer fra
oljeselskapene, og forventer
nedgang for samtlige nøkkeltall ett
år fram.
Innen mekanisk industri var det
solid vekst i sysselsetting, samt
omsetnings- og investeringsvekst.
Det er virksomheter med
leveranse av spesialprodukter til
petroleumsnæringen som oppga
vekst i sysselsettingen, mens
tradisjonell industri har hatt
uendret nivå på sysselsettingen.
Ett år fram i tid venter næringen
samlet noe vekst i investeringsnivå
og sysselsetting, og god vekst i
omsetning og lønnsomhet.
Næringsmiddelindustrien i Rogaland: 4 805 sysselsatte 4. kvartal 2013
«Petroleumsandel»:
(IRIS)
Virksomheter innen
næringsmiddelindustrien har hatt
stabilt nivå på sysselsetting og
lønnsomhet, noe økning i
investeringene og god
omsetningsvekst for siste halvår.
Framover ventes noe nedgang i
sysselsetting og lønnsomhet, og
samtidig fortsatt vekst i
omsetning.
Næringen omfatter: 10 Næringsmiddelind., 11 Drikkevareind.
Øvrig industri og bergverk i Rogaland: 6 963 sysselsatte 4. kvartal 2013
«Petroleumsandel»:
Næringen omfatter: 05 Bryting av steinkull og brunkull; 07 Bryting av metallholdig malm;
08 Bryting og bergverksdrift ellers; 13 Tekstilindustri; 14 Bekledningsindustri; 15 Lærog lærvareindustri; 16 Trelast- og trevareindustri; 17 Papir- og papirvareindustri; 18
Trykking, grafisk industri; 19 Petroleums- og kullvareindustri; 20 Kjemisk industri; 21
Farmasøytisk industri; 22 Gummivare- og plastindustri; 23 Mineralproduktindustri; 24
Metallindustri; 31 Møbelindustri; 32 Annen industri
- 25 -
Innen øvrig industri og bergverk
var det noe nedgang i sysselsetting
og samtidig vekst i omsetning og
lønnsomhet det siste halvåret.
Virksomhetene venter samme
utvikling ett år fram. Nedgangen i
sysselsetting den siste tiden har i
hovedsak skjedd i
byggevareindustrien og innen
grafisk industri. Innen
metallindustri har det vært fall i
sysselsettingen ved stålverket på
Jørpeland, men uendret
sysselsetting ved
hjørnesteinsbedriftene Hydro
Aluminium Karmøy og Eramet
Sauda.
Westcontrol i næringsområdet Nordmarka på Tau med leveranser til både offshore, maritim, forsvar og
forbrukerelektronikk
Dypt nede i en oljebrønn, høytflyvende i et helikopter, eller kanskje i musikkanlegget
hjemme i din egen stue? Elektronikkbaserte løsninger utviklet og produsert av
Westcontrol finner stadig nye bruksområder. Westcontrol, som har utvikling og
produksjon både i Egersund og ved hovedkontoret på Tau, satser for tiden stort i et
krevende marked.
Leif Petter Skår, drifts- og økonomisjef i bedriften, omtaler Westcontrol som et systemhus hvor kunden
kan få hjelp til utvikling, modifiseringer, endringer, tilpasninger og industrialisering på ett og samme
sted. Bedriften har en eksportandel på 30 % og 25 % av omsetningen kommer fra salg av
petroleumstilpassede løsninger og produkter. For øvrig finnes Westcontrols produkter i blant annet
fôringssystemer til fiskeoppdrett, styresystemer til landbruksmaskiner, kommunikasjonsutstyr både
innenfor luftfart og til Forsvaret.
I Rogaland sysselsetter Westcontrol totalt
130
personer,
hvorav 80
arbeider
i
produksjonen eller hovedkontoret på Tau.
De resterende 50 arbeider på fabrikken i
Egersund, som har en klar hovedvekt på
produksjon til maritim sektor.
Den siste tiden har Westcontrol foretatt
betydelige investeringer på Tau, både i
produksjonsutstyr og produksjonslokaler.
«Vi har investert i en helautomatisk
høyhastighetslinje, selektiv lodding og
røntgen inspeksjonsutstyr. Dette for å øke
kapasiteten og samtidig sørge for at vi er
konkurransedyktige også på større volum»
forklarer Skår.
Produksjonsarealet ble i vinter doblet da en ny produksjonshall på 1 700 kvm stod klar. I følge Skår er utbyggingen på Tau gjort
for å få plass til det nye utstyret, samt til videre ekspansjon. Stadig økende konkurranse fra utenlandske aktører bidrar til å
skjerpe Westcontrol, som har langt høyere kostnadsnivå
enn mange av konkurrentene. «Vi prøver å tenke mest
mulig automatisk produksjon» sier Skår. Han forteller
videre at deres kompetanse ses på som en nøkkelfaktor. «I
tillegg har vi en fordel gjennom nærhet til markedet. Dette
er viktig for kundene våre, med tanke på tettere
kommunikasjon
og
fleksibilitet».
Skår
tror
petroleumstilpassede varer fortsatt vil være en viktig del av
Westcontrols aktiviteter, men at bedriftens framtidige vekst
også vil komme fra andre områder.
Alle bilder: West Control
- 26 -
5) BYGG OG ANLEGG: PREGET AV STOR BOLIGBYGGING OG STORE OFFENTLIGE ANLEGGSPROSJEKT
Bedriftsundersøkelsen viser at
Bygg og anlegg siste halvåret har
hatt tilnærmet uendret nivå på
sysselsetting, en del mindre
virksomheter melder om vekst,
men de store aktørene melder
generelt om uendret sysselsetting.
Framover ventes noe vekst i
sysselsettingen
òg
bedret
lønnsomhet.
Bygg og anlegg er en stor næring
med nesten 20 000 sysselsatte,
som er spredt jevnt utover de ulike
regionene i fylket.
Figur 28: Utvikling i sysselsetting siste halvår og 1 år fram per juni 2014, Bygg og anlegg i Rogaland Kilder:
Bedriftsundersøkelsen
Bygg og anlegg i Rogaland: 19 748 sysselsatte 4. kvartal 2013 (SSB)
«Petroleumsandel»:
(IRIS)
41 Oppføring av bygninger, 42 Anleggsvirksomhet, 43 Spes. bygge- og anleggsvirksomhet
En viktig kilde til vekst er
boligbygging. I den senere tid har
flere banker senket renten på
boliglån.
Sammenholdt
med
fortsatt
positiv
utvikling
i
inntektsnivå og befolkningsvekst,
vil dette i framtiden kunne påvirke
boligprisene oppover. Økt prisnivå
i markedet for bruktboliger kan i
sin tur medføre økt aktivitet i
markedet for nybygg, og således
forklare økt optimisme i næringen.
Figuren viser at antall fullførte
boliger i Rogaland i 2012 og 2013
var nært opptil det høye nivået før
finanskrisen inntraff. Per juni 2014
er antall fullførte boliger i overkant
av 2 000. Dersom dette nivået
fortsetter ut året, vil 2014 bli et
toppår i perioden. Figuren viser
også at fullføring av boliger i stor
grad
samsvarer
med
befolkningsveksten.
En annen viktig kilde til
forventninger om vekst, er bygging
av ny infrastruktur. Det er for tiden
flere store anleggsprosjekt i fylket,
spesielt Ryfast og Rogfast. I
førstnevnte prosjekt har både små
og store entreprenører i Rogaland
kjempet om kontraktene, som er
tildelt både lokale, nasjonale og
utenlandske virksomheter.
Figur 29: Fullførte boliger og årlig befolkningsvekst i Rogaland. Kilde: SSB
- 27 -
6) VAREHANDEL: VEKST I VAREHANDEL INDIKERER GOD ØKONOMI I HUSHOLDNINGENE
Bedriftsundersøkelsen viser at
Varehandel siste halvår har hatt
vekst
i både
sysselsetting,
investeringer og lønnsomhet.
Framover
ventes
uendret
sysselsetting, men fortsatt vekst i
investeringer og marginal vekst i
lønnsomhet.
Figur 30: Utvikling i sysselsetting siste halvår og 1 år fram per juni 2014, Varehandel i Rogaland
Kilder: Bedriftsundersøkelsen
Varehandel i Rogaland: 30 282 sysselsatte 4. kvartal 2013 (SSB)
«Petroleumsandel»:
(IRIS)
45 Handel og reparasjon av motorvogner, 46 Agentur- og engroshandel, 47 Detaljhandel
Kvadrat kjøpesenter er landets
femte største, målt i omsetning
per 1 halvår 2014. Senteret hadde
en bruttoomsetning per 1 halvår
på 1 042 millioner, som er en vekst
på under 1 % fra samme periode i
fjor, da omsetningen var på 1 035
millioner.
Den lave veksten
trenger
ikke
bety
at
rogalendingene snur på kronen,
men snarere indikere vekst i noen
av de stadig flere konkurrentene til
kjøpesentre; nemlig netthandel,
sentrumshandel og økt pengebruk
ved utenlandsreiser. Ferske tall fra
SSB
viser
da
også
en
omsetningsøkning på landsbasis
fra mai til juni for de fleste
bransjer, og det er lite som tilsier
at utviklingen er annerledes for
Rogaland.
Varehandelen er en stor næring
med over 30 000 sysselsatte,
hvorav over halvparten er
lokalisert
på
Nord-Jæren.
Næringen
inneholder
både
detaljist- og engrossalg med
husholdningene som sluttbruker,
og salg med næringslivet som
sluttbruker
(eksempelvis
engroshandel
av
utstyr
til
petroleumsnæringen).
En god indikator på aktiviteten i
Varehandel, er salg av nye
personbiler. Vi ser her at det per
juli i år var solgt 7 823 nye
personbiler i Rogaland, mot 7 278 i
samme periode i fjor.
Figur 31: Salg av nye personbiler i fylkene med størst bilsalg, per juli 2013 og 2014. Kilde: OVF
- 28 -
7) TJENESTEYTING: JEVNT OVER STABIL AKTIVITET INNEN TJENESTEYTING
Tjenesteyting kan deles inn i
teknisk-, forretningsmessig- og
personlig
tjenesteyting,
transport og lagring samt hotell
og restaurant. Merk at siden en
og samme virksomhet ofte
leverer tjenester til både
husholdninger og næringslivet,
er det ingen klare skiller mellom
forretningsmessig og personlig
tjenesteyting.
Figur 32: Utvikling i sysselsetting siste halvår og 1 år fram per juni 2014, Tjenesteyting i Rogaland
Kilder: Bedriftsundersøkelsen
Teknisk tjenesteyting i Rogaland: 14 671 sysselsatte 4. kvartal 2013 (SSB)
«Petroleumsandel»:
Næringen omfatter: 71 Arkitekter og tekniske konsulenter; 72 Forskning og
utviklingsarbeid; 74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet; 78
Arbeidskrafttjenester
«Leiemarkedet preges av avtakende etterspørsel
i firmamarkedet som følge av kutt i oljesektoren.
Tidligere har vi merket kuttene fra Statoil og
ringvirkningene det ga. Nå ser vi
ettervirkningene fra underleverandørene.»
Eiendomsmegler 1 Boligutleie (aftenbladet.no
05.08.14)
- 29 -
Bedriftsundersøkelsen indikerer
at næringen samlet sett har hatt
tilnærmet uendret sysselsetting
siste halvår. Ett år fram i tid
ventes
noe
vekst
i
sysselsettingen.
Teknisk
tjenesteyting
samt
transport og lagring er de i
næringen som har høyest andel
av tjenester spesialtilpasset
petroleums-næringens behov.
Dette fordi teknisk tjenesteyting
inkluderer utleie av arbeidskraft,
mens transport og lagring
inkluderer
offshorerederiene,
aktører innen rørtransport og
forsyningsbaser.
Innen Teknisk tjenesteyting var
det noe nedgang i sysselsetting,
investeringer og lønnsomhet
som følge av mindre utleie av
personell
til
petroleumssektoren. Dette ble
bekreftet
av
NHOs
Bemanningsbarometer som viste
at det i første kvartal var et fall
på 14,3 % i Rogalands
bemanningsbransje.
Virksomhetene
oppga
forventninger
om
fortsatt
nedgang ett år fram.
En bieffekt av fallet i utleie av
personell, er mindre press på
leieprisene i den sentrale
Stavangerregionen.
Transport og lagring i Rogaland: 13 267 sysselsatte 4. kvartal 2013 (SSB)
«Petroleumsandel:
(IRIS)
Innen transport og lagring var det
vekst
i
sysselsetting
og
investeringer,
samt
lavere
lønnsomhet. Respondentene innen
landbasert transport viser til
utfordringer med ulovlig kabotasje,
hvor utenlandske aktører kjører
varetransport mellom innenlandske
destinasjoner i Norge utover den
ene uken som er tillatt etter at man
ankommer landet med gods. De
utenlandske aktørene har generelt
et lavere kostnadsnivå, og ulovlig
kabotasje bidrar til et prisnivå
innenlandske aktører opplever som
kunstig lave.
Ett år fram forventer næringen
vekst,
både
i
sysselsetting,
investeringer og lønnsomhet.
En
relativt
høy
andel
petroleumsrelatert aktivitet bidrar
Næringen omfatter: 36 Vannforsyning, 37 Håndtering av avløpsvann, 38 Avfallshåndtering, 39 positivt for næringens utvikling.
Miljørydding og miljørensing, 49 Landtransport og rørtransport, 50 Sjøfart, 51 Lufttransport, Aktiviteten er i stor grad rettet mot
52 Transporttjenester og lagring, 53 Post og distribusjonsvirksomhet
relativt stabile markeder som
løpende drift, forsyningsvirksomhet
og subsea (offshorerederiene leier
ut fartøy til subseavirksomhet). Det
mer
vanlig
at
Forretningsmessig tjenesteyting i Rogaland: 21 159 sysselsatte 4. kvartal 2013 er
subseaentreprenørene som før
hadde egne fartøy, nå i større grad
leier fra offshorerederier. Dermed
bidrar vekst innenfor subsea positivt
i transportnæringen.
«Petroleumsandel»:
(IRIS)
Næringen omfatter: 61 Telekommunikasjon, 62 IT-tjenester, 63 Informasjonstjenester, 64
Finansieringsvirksomhet,
65
Forsikring
og
pensjonskasser,
66
Finans-,
forsikringshjelpetjenester, 68 Omsetning og drift av fast eiendom, 69 Juridisk og
regnskapsmessig tjenesteyting, 70 Hovedkontortjenester, administrativ rådgivning, 73
Reklamevirksomhet og markedsundersøkelser, 77 Utleie- og leasingvirksomhet, 80
Vakttjeneste og etterforsking, 81 Tjenester tilknyttet eiendomsdrift, 82 Forretningsm.
tjenesteyt. ellers
- 30 -
Forretningsmessig
tjenesteyting
omfatter en rekke ulike aktiviteter
innenfor
alt
fra
finansieringsvirksomhet
til
vakttjenester. Næringen er relativt
stor i Rogaland, med over 21 000
sysselsatte. 72 % av disse er
lokalisert på Nord-Jæren, og en
betydelig andel leverer enten
direkte eller indirekte tjenester til
petroleumsrelaterte virksomheter.
Virksomhetene som svarte på
bedriftsundersøkelsen oppga noe
nedgang
i
sysselsetting
og
lønnsomhet siste halvår, og mens
omsetning og lønnsomhet oppgis å
være stabil. Framtidsutsiktene synes
å være lysere, da det ventes vekst
både i sysselsetting og omsetning.
Hotell og restaurant i Rogaland: 7 520 sysselsatte 4. kvartal 2013 (SSB)
«Petroleumsandel»:
(IRIS)
Hotell og restaurant i Rogaland er
en næring som betjener både
husholdninger og næringslivet.
Blant annet drives kantiner for
regionens
petroleumsrelaterte
næringsliv både på land (onshore)
og offshore. Flere av respondentene
påpeker viktigheten av høy aktivitet
innen olje og gass.
Næringen nyter godt av fylkets
festivaler,
det
være
seg
Ryfylkedagene i Sand, Sildajazz og
Filmfestival i Haugesund og Gladmat
og ONS i Stavanger.
Næringen omfatter: 55 overnattingsvirksomhet, 56 serveringsvirksomhet
I bedriftsundersøkelsen oppgir 80 %
av
virksomhetene
uendret
sysselsetting det siste halvåret.
Virksomheter som melder om
oppgang i sysselsetting, befinner seg
på Nord Jæren og Haugalandet. Det
er også i nevnte regioner, samt
Ryfylke, at virksomheter melder om
økt investeringsnivå. Flere av
hotellene melder at redusert
aktivitetsnivå
hos
petroleumsvirksomheter generelt
sett påvirker negativt, både for
utviklingen den siste tiden og
forventningene ett år fram i tid.
Overnattingstall fra SSB viser at
Rogaland så langt i år har hatt noe
færre overnattinger enn på samme
periode i fjor. Dette skyldes
utelukkende
noe
fall
i
forretningsreisende
(Yrke
og
Kurs/konferanse). Innen Ferie/fritidsegmentet har det vært tilnærmet
stabilt.
Figur 33: Overnatting på overnattingsbedrifter per juni i kategoriene Yrke, Ferie/fritid og
Kurs/konferanse. Kilder: SSB og IRIS.
Hotellnæringen i Stavanger har hatt
flere gode år, og var i fjor på topp på
listen
over
losjiinntekt
per
tilgjengelige rom, på 741 kroner. Til
sammenligning hadde Oslo 625
kroner.
I løpet av 2014 vil kapasiteten i
Stavanger øke med over 600 rom i
form av to nye hoteller. Scandic
Stavanger City åpnet i april, og
Clarion Hotel Energy i august. Økt
overnattingskapasitet vil sammen
med
normalisering
i
petroleumsnæringen
kunne
redusere
lønnsomheten
i
hotellbransjen framover.
- 31 -
Personlig tjenesteyting i Rogaland: 9 071 sysselsatte 4. kvartal 2013 (SSB)
«Petroleumsandel»:
(IRIS)
58 Forlagsvirksomhet; 59 Film- og TV-prod., musikkutgivelse; 60 Radio- og
fjernsynskringkasting; 79 Reisebyråer og reisearrangører; 90 Kunstnerisk virks. og
underholdning; 91 Bibliotek, muséer o.a. kulturvirksomhet; 92 Lotteri og totalisatorspill; 93
Sports- og fritidsaktiviteter; 94 Aktiviteter i medlemsorganisasjoner; 95 Reparasjon av
varer til personlig bruk; 96 Annen personlig tjenesteyting; 97 Lønnet arbeid i private
husholdninger
- 32 -
Personlig tjenesteyting sysselsetter
i overkant av 9 000 ansatte.
Virksomhetene i næringen driver
med vidt forskjellige aktiviteter.
Blant aktiviteter som sport og
fritid, underholdning og reiseliv
finner vi kanskje overraskende
Roxar, et teknologiselskap med
leveranser innen olje og gass.
Årsaken er at deres aktivitet
innenfor software defineres som
forlagsvirksomhet. Det bidrar til at
næringen har petroleumsrelaterte
tjenester.
Næringen har siste halvår hatt
stabil sysselsetting siste halvår, og
samtidig nedgang i investeringer.
Ett år fram venter virksomhetene
fortsatt stabil sysselsetting og økte
investeringer.
Kongeparken ved Ålgård i Gjesdal kommune har blitt en betydelig aktør med aktiviteter på et
300 mål stort område og 231 000 besøkende i 2013. Første halvår i år hadde parken en økning i
besøkstall på 17 % sammenlignet med samme periode i fjor. Lekemester Håkon Lund kan
fortelle at parken i juli opprettholdt besøkstallene fra rekordmåneden i fjor juli, noe han er
svært fornøyd med. «Den største konkurrenten vår når det blir varmt i været, er jærstrendene. Det fine været i år vil nok ha en
positiv effekt for oss på lengre sikt, og medføre at flere nordmenn satser på norgesferie til neste år», mener Lund. For det er
nettopp nordmenn som er parkens målgruppe, og utgjør nesten 90 % av de besøkende.
Lund er av den oppfatning at reiselivet er en av de næringene i Rogaland med det største vekstpotensialet, og investerer heretter.
Lund og Kongeparken er tydelig på at de jobber mot det norske markedet, med landsdekkende markedsføring av regionen for 15
millioner kroner bare i år. Det investeres stadig i nye opplevelser for barna. Parken investerte i fjor i en vannrenne-berg-ogdalbane for 30 millioner kroner, og i investerer i år i Gråtasslandet som åpnet i sommer. I årene som følger, skal det investeres
ytterligere for å skape det nye landet til traktoren, til sammen mellom 30 og 50 millioner kroner.
Lekemesteren er også opptatt av reisemål for utenlandske turister, som Kjerag og Prekestolen. Han framholder de to som en
spydspiss for det internasjonale markedet, som sammen med bruk av gode transportmuligheter til og innad i regionen har
potensial for langt flere utenlandske besøkende. «Kjerag og Prekestolen har gjort en fantastisk jobb med å kommersialisere og
tilrettelegge for besøksvekst, noe vi også har sett utslaget av i sommer».
«Vi er en tirsdag til torsdag – region og er nødt til å få balanse i regionen gjennom å utnytte potensialet i blant annet
infrastruktur og hotellkapasitet i helgene. Her er det mye å hente», avslutter Lund.
- 33 -
8) HELSE, UNDERVISNING OG OFFENTLIG ADMINISTRASJON: STABILT HØY AKTIVITET
Bedriftsundersøkelsen
indikerer at Utdanning, helse
og offentlig administrasjon i
fylket har noe vekst i
sysselsettingen siste halvår.
Veksten er i stor grad knyttet
til Helse Vest.
Det ventes vekst på tilnærmet
samme nivå 1 år fram i tid.
Utdanning, helse og offentlig
administrasjon vokser mer enn
gjennomsnittet for samtlige
næringer i Rogaland.
Figur 34: Utvikling i sysselsetting siste halvår og 1 år fram per juni 2014, Helse, undervisning
og offentlig administrasjon i Rogaland. Kilde: Bedriftsundersøkelsen
Helse, utdanning og offentlig administrasjon i Rogaland: 69 982 sysselsatte 4.
kvartal 2013 (SSB)
«Petroleumsandel»:
(IRIS)
Næringen omfatter: 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring; 85 Undervisning; 87 Pleie og omsorg
i institusjon; 88 Omsorg uten botilbud, barnehager mv.
- 34 -
Helse, utdanning og offentlig
administrasjon består av
fylkets kommuner,
fylkeskommune og
utdanningsinstitusjoner,
helseforetak og andre
offentlige organ. Næringen
sysselsetter i underkant av
70 000 ansatte, og er dermed
den største næringen i fylket.
TRAVLE TIDER I TIME KOMMUNE
Time kommune er én av kommunene som i bedriftsundersøkelsen har hatt økning i
sysselsetting og investeringer. Veksten henger sammen med en betydelig vekst i
folketallet de siste årene, en utvikling Time deler med flere andre kommuner i fylket.
Kommunen gikk fra en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på litt under 2 % i
perioden 2000 til 2011, til en vekst på 4 % i 2012 og i underkant av 3 % i 2013.
Befolkningsveksten og forventninger om hvordan denne vil utvikle seg framover, er
svært viktig for en kommune, da den legger føring for hvilke tjenester som må oppskaleres, og utvikling i både inntekts- og
utgiftsnivå. «Generelt skyldes veksten innflytting, og da i stor grad familier med små barn. En del flytter nok fra
Stavanger/Sandnes for å finne billigere bolig og mer grøntareal», mener økonomisjef i kommunen, Aud Steinsland, om de siste
årenes sterke befolkningsvekst. Det er ikke bare småbarnsfamilier som trekker til billigere jord på Jæren, også næringslivet har
blomstret de siste årene. Økonomimagasinet Kapital kåret Bryne til Norges næringsby i 2012, blant annet for sin evne til å
omstille seg, og å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Næringsområdet Hålandsmarka sør for Bryne huser blant annet
industribedrifter og aktører innenfor varehandel og bygg og anlegg.
Vekst i både innbyggere og arbeidsplasser innebærer travlere tider for kommunen. «Generelt sett er det høy aktivitet, spesielt når
det gjelder behandling av byggesaksplaner og reguleringsplaner» sier Steinsland. Hun har ikke så langt sett noen effekt av
redusert aktivitetsnivå i oljenæringen. «Her vil nok mulige effekter ha et etterslep, vi tror jo at det på sikt kan medføre at folk
eksempelvis velger å sette flytteplaner på vent».
Økonomisjefen er positiv til at folk velger seg Time kommune for å bo og arbeide, men legger ikke skjul på at sterk
befolkningsvekst setter kommunens økonomi på prøve. «Den største utfordringen er ikke økningen i driftskostnader, men store
investeringer i blant annet skolebygg og barnehager». I årene framover skal det investeres i ny barnehage samt utviding og
rehabilitering av eldre. Det skal også investeres i næringsområde på Svertingstad utenfor Bryne. Alt dette er for å kunne ønske
velkommen til enda flere nye innbyggere og bedrifter.
- 35 -