Transcript Som et ledd av forberedelsene av utskrivelsen neste

10
Som et ledd av forberedelsene av utskrivelsen neste dag, hadde Bridget en time med
ortopeden og fysioterapeuten, så Jennifer fikk litt tid for seg selv. Hun skulle møte Garrett til
lunsj.
SUV-en hans sto parkert foran huset til moren hennes da hun kom kjørende.
- Hei på deg! ropte han og smilte.
- Hei. Hun hadde lyst til å kaste seg i armene hans og klemme ham hardt, men de sto i
oppkjørselen foran morens hus i fullt dagslys. Så hun la bånd på seg.
Det samme gjorde Garrett.
Helt til de lukket døren bak seg.
Han presset henne mot døren og kysset henne hardt. – Jeg har savnet deg.
Hun nektet å erkjenne at det han sa betydde noe. – Du så meg i går kveld.
Han svarte ikke, stakk bare hendene innunder toppen hennes og kjærtegnet brystene
mens han presset hoftene mot hennes. – Det er altfor lenge.
Hun lo av den grøtete stemmen hans, men latteren gikk raskt over til stønning da
fingrene hans kjærtegnet henne på de rette stedene.
- Liker du det?
- Det vet du at jeg gjør. Hun vred på seg og presset seg mot den harde bulen i buksen
hans. Trusen hennes var allerede fuktig. Hun hadde vært ute og handlet nye truser dagen før.
Hun trengte noe mer sexy enn de kjedelige bestemortrusene hun pleide å bruke.
Han trakk toppen hennes over hodet og overøste den bare huden med kyss. – Du dufter
så deilig, som nybakte småkaker.
Han hevet brynene anerkjennende da han så den sexy, svarte push-up-bh-en som
virkelig holdt det den lovet. Da han så den matchende silketrusen med høy skjæring, smilte
han. Herlighet, det smilet kunne smelte en stein.
- Du er vakker.
Var det hun som sa det, eller var det han?
Kjærtegnene deres ble mer og mer febrilske, heftige og utålmodige. Han trengte inn i
henne, dypt, og fylte henne helt.
De klamret seg til hverandre, fast bestemt på å få øyeblikket til å vare, fast bestemt på å
tviholde på illusjonen de hadde skapt så lenge som mulig.
Hun klorte ham på ryggen, halsen, trakk ham nærmere, kunne ikke få ham nær nok.
Da han kysset henne igjen, var det grådig og intenst – og hun falt utfor stupet.
- Jennifer, stønnet han og fulgte henne i fallet. Etter noen raske, kraftige støt, nådde han
klimaks og hvilte hodet tungt på skulderen hennes. – Du er fantastisk.
Hun kysset ham lett på det mørke håret. – Det er du også.
Han løftet hodet og så henne inn i øynene. Så smilte han det vinnende smilet sitt, og hun
klarte ikke å la være å smile tilbake.
Så sto hun der, da, og gliste fjollete til mannen hun fremdeles var forent med. Mannen
hun var blitt knyttet til på en måte som var hinsides det fysiske.
De visste begge at denne dagen kom til å forandre alt, for moren hennes kom hjem i
morgen.
De kunne selvfølgelig møtes hjemme hos ham.
Men han hadde aldri invitert henne hjem.
Bodde han i en leilighet? I et hus? Bodde han alene, eller hadde han en bofelle? Hvorfor
visste hun ikke slike ting når hun følte seg så sterkt knyttet til ham?
- Hvorfor har vi aldri vært hjemme hos deg?
Gå ikke glipp av den spennende fortsettelsen av Enslig far av Janice Lynn neste uke!