Samarbeidet med veilederkorpset

Download Report

Transcript Samarbeidet med veilederkorpset

Anne
Elisabeth
Frode
Beate og
Eli på
veiledningsoppdrag,to
kommuner,
seks skoler.
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
Praksiseksempel- samarbeid med veilederkorpset
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
-Kommune i Nord-Troms, ca 2200 innbyggere
- 3 skoler, ca 240 elever
- 3 barnehager
- Debatt om skolestruktur
- Organisasjons- og ståstedsanalyse
- SWOT-analyse
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
Veiledere og veivisere
-Positivt og engasjert
veilederteam som «ser» oss
-faglig oppdatert og
mangfoldig kompetanse
-helhetsforståelse
(systemforståelse)
- Kunnskap om
endringstrategier/prosesser
-Oversikt og tilgang til
verktøy, maler, planer
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
•
•
•
Samtaler
Drøftinger
Kritiske spørsmål
•
Tilgang til verktøy, maler,
planer
•
•
•
Forelesninger (samlingene)
Skolevandring
Endringsledelse
•
Påfyll av kompetanse,
oppdatert kunnskap
(pedagogikk,
organisasjonsutvikling og
ledelsesteorier)
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
• Mangfoldig erfaringsdeling
- Utviklingsplaner og satsingsområder
Eksempler:
• Skolenes milepælplaner
• Klasseledelse
• Sosial kompetanse- kjennetegn på godt læringsmiljø
• Grunnmuren: Hensikt, Visjon, Verdier og Mål
• Timeplanarbeid- tidsressurs fordeling
• Endringshuset; ledelse av forandring og fornyelse
• Plan for språkstimulering- lese og skriveopplæring
• Skoleutviklingsplan og kompetanseplan (Nesset)
• Ekstern skolevurdering
• Skolevandring
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
Evaluering av samarbeidet med veilederkorpset
Positivt:
-Mer bevisst om hva som fremmer og hemmer utvikling, ryddighet og struktur i
utviklingsarbeid og utarbeiding av konkrete tiltak- evaluering av egen praksis
-Skoleeiers rolle er blitt mer synlig
- Våre 3 skoler er kommet nærmere hverandre for å drøfte innholdet i kåfjordskolen,
samarbeid med Skjervøy kommune som har skapt fagnettverk i N-Troms
Utfordringer:
-
Tidsstyring
Manglende engasjement fra skoleeier (politisk nivå)
Opplevd skolestrukturdebatt som forstyrrende
Tiltak:
-
Kåfjordsskolen skal dele med hverandre det vi har utarbeidet, maler, planer osv
En kåfjordsskole- drøftinger :hva skal være felles/ ulikt?
Utarbeide Strategiplan/ kvalitetsplan for kåfjordsskolen
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
• Ekstern skolevurdering
• Positivt å få en bekreftelse på at vi gjør mye bra, -skolene i Kåfjord er
gode! - spesielt positivt å få tilbakemeldinger om at foreldrene er fornøyde
med skolens arbeid
• Positivt å få konkrete tilbakemeldinger på utviklingspotensialet der vi bør
bli bedre
• Utfordringer:
• Implementering av utviklingsarbeidet i hele personalet
GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE
Veien videre
3-årsperspektiv
( ny skolestruktur vedtatt, bygging av felles ungdomsskole)
Kvalitetsplan ( som signaliserer det vi vil med skolen)
-Visjon for kåfjordsskolen- (fokus på faglig kvalitet og trivsel)
-Kjennetegn på hva som er kåfjordsskolen
Rolle- og forventningsavklaringer: skoleeier (politikere og adm nivå), rektorer,
øvrige ansatte, foreldre, elever
SKOLEEIERS KVALITETSPLAN
som skal bidra til mestring og læring i grunnskolen
Tiltak for å oppnå kvalitet:
Visjon for Kåfjordsskolen
Dette vektlegges i
Kåfjordsskolen
kvalitet
kompetanse
omdømme
Kvalitet betyr:
-kartlegge kompetanse på
de enkelte skoler
- kompetansen skal være
kåfjord sin, og ikke den
enkeltes skole
- Tidlig tverrfaglig innsats nettverksbygging
Kjennetegn på kvalitet:
gode overganger
( tidlig informasjon,
involvering)
trivsel
resultat
skole som gir tidlig
tilbakemelding til
foreldre (undre eller
bekymre)
Kompetanse betyr:
-erfaringsdeling
-foreldreskole
Kjennetegn:
Omdømmebygging betyr:
-lojalitet til det som er
bestemt
-foreldresamarbeid
-markedsføring via
hjemmesia
- opprettholde vårt gode
rykte
Kjennetegn:
Styringskort for skolene i Kåfjord
Kåfjordskolen
Resultat
2010
Tjenester / brukere
Øke deltakelse i foreldreundersøkelse
Dokumentasjon av faglig kartlegging
Antall overgangsmøter barnehage/skole
Nasjonale prøver:
Lesing 5. trinn mestringsnivå 1
Lesing 5. trinn mestringsnivå 2
Lesing 5. trinn, mestringsnivå 3
Regning 5. trinn mestringsnivå 1
Regning 5. trinn mestringsnivå 2
Regning 5. trinn, mestringsnivå 3
Engelsk 5. trinn, mestringsnivå 1
Engelsk 5 trinn mestringsnivå2
Engeslk 5.trinn mestringsnivå 3
Grunnskolepoeng
Trivsel på SFO
Andel elever med spes.undv
Mål
2012
Mål
2013
Mål
2014
(overordnet mål for tjenester?)
13.36 %
25
35
50
95 % 100 % 100 % 100 %
2
2
2
2
37,5
29,2
33,3
30
35
35
54,2
45
29,2
16,6
39,1
47,8
13
39,5
4
15,20 %
35
20
30
50
20
39,6
4,2
15 %
25
40
35
30
40
30
25
50
25
39,8
4,4
14 %
20
40
40
25
45
30
20
55
25
4
4,5
12 %
4,8
3,7
100 %
8,1
4,9
3,9
100 %
7,5
5
4
100 %
7
5,2
4,2
100 %
6,5
0%
0%
0%
0%
Organisasjon
Samarbeid og trivsel med kollegaer
Faglig og personlig utvikling
Andel gjennomførte medarbeidersamtaler
Sykefravær
Økonomi
Budsjettavvik
Mål
2015
Veien er lagt, vi vil møte utfordringer med konkrete tiltak
HELHETLIG ORGANISASJONSENDRING
- skoleeiernivå og skolenivå
Landet
er annleis
der du har budd
vandra
sveitta
frose
sett sola
dale stige
kverve og komma att
landet er annleis
når du veit
her er
røter
Forfedrar
Nils Aslak Valkeapaa (23.03.43-26.11.01)