Transcript Vidar Westum - Røros Kommune

Grovfôrdyrking
Mål for grovfôrprodusenten:
• Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris
• Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og
spare kraftfôr
• Potensialet for grovfôropptak
- kyr på beite 12 -14 FEm/dag
- surfôr, 10 - 11 FEm/dag
• Godt konsentrert grovfôr kan spare inntil 2, 5 kg
kraftfôr pr dag
Grovfôrdyrking 2012
Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene
• Stadig større enheter
• Mye leiejord
• Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite
vekstskifte
• Lange transportavstander på fôret
• Husdyrgjødseldeponering nært gården
• Klima endringer
- høyere temperaturer
- mer nedbør
Hvordan øke tilgangen på grovfôr?
• Leie jord av «nabo`n»
• Nydyrking
• Bedre agronomi og plantekultur på egen jord
for å oppnå større avlinger
Nydyrking i Nord-Østerdal de siste 5 år (2007-2011), dekar
2007
2008
2009
2010
2011
Sum 5 år, dekar
0430 Stor-Elvdal
0432 Rendalen
0436 Tolga
0437 Tynset
0438 Alvdal
0439 Folldal
0441 Os (Hedm.)
1640 Røros
0
0
129
283
300
109
70
90
0
368
185
383
407
168
151
40
0
0
1027
452
565
87
15
0
122
0
0
39
27
329
143
0
490
10
75
700
284
309
36
65
612
378
1416
1857
1583
1002
415
195
Antall dekar
981
1702
1702
660
1969
7458
Antall brukere
27
44
53
27
54
Grovfôravlingene
Er de store nok? - Kan de bli større?
SVAR:
NEI, de er ofte IKKE store nok og
JA, de kan bli STØRRE for de fleste!
• Situasjonen de siste årene er at en økende andel av mjølk- og
kjøttproduksjonen i Nord-Østerdal skjer på innkjøpt grovfôr fra andre områder,
jfr. høyensilasje fra Sør-Sverige!
• Arealkravet øker hos de fleste, men skyldes alene ikke en økning i
produksjonen
• Klimatiske endringer påvirker i stor grad avlingsnivået, men er dette
hovedårsaken til stadig mindre avlinger?
Klimadata for Røros 2010-2012
Vekstsesongen (mai-september)
Mai
Juni
Juli
August
Sept.
Temp. 2010
Temp. 2011
Temp. 2012
3,9
6,5
4,6
8,5
11,7
7,9
13,4
13,1
11,2
11,4
11,4
10,5
5,4
8,2
5,3
Døgngrader
1307
1558
1211
Normal 1961-90
Normal 1931-60
5,6
5,0
10,1
9,4
11,4
12,4
10,4
10,9
6,1
6,6
1335
1357
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Mai
Juni
Juli
August
Sept.
Nedbør
mm
Nedbør 2010
42
76
88
55
88
349
Nedbør 2011
51
84
133
146
64
478
Nedbør 2012
47
68
74
83
52
324
Normal 1961-90
Normal 1931-60
28
24
52
67
72
79
63
62
54
47
269
279
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Klimadata for Alvdal 2010-2012
Vekstsesongen (mai-september)
Temp. 2010
Temp. 2011
Temp. 2012
Mai
Juni
Juli
August
Sept.
5,6
7,7
6,5
10,4
12,6
9,2
14,5
14,0
12,4
12,4
12,4
11,3
6,5
9,1
6,6
Døgngrader
1514
1708
1410
Normal 1961-90
6,7
11,3
12,5
11,4
6,9
1495
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Mai
Juni
Juli
August
Sept.
Nedbør
mm
Nedbør 2010
29
118
72
90
68
377
Nedbør 2011
56
128
141
120
55
500
Nedbør 2012
47
68
74
83
52
324
Normal 1961-90
40
67
76
66
58
307
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Hvordan øke grovfôravlingene?
•
•
•
•
•
•
•
God agronomi – gi plantene en god vokseplass!
Godt plantebestand – riktig valg av vekster – bruk av dekkvekst.
Valg av høstetidspunkt
Gjødsling etter plan og norm
Kalking
Grøfting
Unngå jordpakking!
God engkultur
Sentral ting for god engkultur
1. Drenering, kalking
2. Velg riktig frøblanding
3. Sørge for et godt gjenlegg
4. Riktig gjødsling
5. Husdyrgjødsla - mengder og spredemetode
6. Høsteopplegget
• tidspunkt • ant. høstinger • siste høsting
7. Unngå jordpakking og kjøreskader
• skikkelig hjulutrustning
8. Vellykket ensilering (gjæringsprosess)
• fortørking • riktig ensileringsmiddel • riktig dosering
9. Regelmessig fornying av enga
Fornying av eng
Fornying av eng
• Enga forandrer seg over tid
• Etter 3 – 4 år med eng er det ofte
tid for å fornye eng p.g.a.:
- mye kulturgras har gått ut
- ugras og ”villgras” har kommet inn
• Konsekvens:
- Lita avling med dårlig kvalitet –
etter 4 – 5 år kanskje nedgang på 30 – 40 %
God prosedyre
• Før ompløying – brakking med glyfosat
• Jordkulturtiltak ( kalking, drenering)
• Vekstskifte med grønnfôr eller korn m.fl.
• Gjenleggsåing med eller uten dekkvekst
Gjenleggsmetoder
Vanlig gjenleggsmetoder
1. Såing uten dekkvekst
2. Såing med dekkvekst
• Korn til modning
• Grønnfôr (grønnfôrblanding,
korn til grønnfôr)
Valg av vekster
•
•
•
•
•
•
•
•
I et grovfôrdistrikt som Nord-Østerdal er valgmulighetene noe begrenset
Flerårig eng vil dominere og gode grasarter og vintersterke sorter er viktig
Bruken av arealet vil være avgjørende for valg av arter (slått, beite eller en kombi)
Mest vanlig med frøblandinger, hvor timotei og engsvingel er de to vanligste
grasartene.
Innblanding av kløver vil øke muligheten for bedre kvalitet (protein, mineraler)
Engrapp bør være med hvis arealet skal brukes til beiting
Hundegras gir muligheter for store avlinger og konkurrerer godt mot ugras
Bladfaks er en «spesial» grasart for tørkeutsatte områder
Valg av frøblandinger
•
•
•
Frø i renbestand eller blandinger leveres av FK Agri og Norgesfôr
Forholdsvis like blandinger og utvalg
Aktuelle «silo»-blandinger:
50 – 80 % timotei
Vega/Lidar, Grindstad
15 – 25 % engsvingel
Norild, Fure
10 – 15 % rødkløver
Bjursele, Reipo, Lea
•
Aktuelle kombinasjonsblandinger til slått og beite:
Samme som «silo»-blandingene, men med et innslag
av 10 – 15 % engrapp
og 5 – 10 % kvitkløver
•
Kun beite: Større andel engrapp og mindre timotei
Bruk av dekkvekst.
Hva er dekkvekst?
En vekst som ”dekker” / etablerer seg raskere enn
engvekstene (gras/kløver).
Hvorfor dekkvekst ?
• FORMÅL / FORDELER:
– Øke avlingsmengden i såingsåret.
– Raskere spiring og dekking av overflata
=> Bedre kontroll med ugraset
– Høstetidspunktet påvirker i stor grad mengde og
kvalitet.
– Øke/bedre kvaliteten på høstbeite??????
Hvorfor ikke dekkvekst?
• ULEMPER:
– Konkurrerer med engvekstene om lys, vatn og
næring => dårligere etablering av engvekstene
– Kort tid for engvekstene til å etablere seg etter
høsting av grønnfôret. Dårligere overvintring?
– Legde i kornet gir stor skader på gjenlegget
– Raigras gir god gjenvekst utover høsten. Er dette
ønskelig mht. engvekstene?
Såmengder av aktuelle dekkvekster
• Korn – bygg eller havre
• Bygg: 2-6 kg pr. dekar
• Havre: 4-8 kg pr. dekar
• Raigras
1-2 kg pr. dekar
• Fôrraps - NEI!!
Korngrønnfôr som dekkvekst
Forsøk fra 2000 hos Erling Aas-Eng
Ledd
nr
Såvare
Avling
kg ts / daa
Fôrkvalitet
FEM / pr daa
1
FK 42, uten dekkvekst ( 3 kg / daa )
354
299
2
FK 42 + 2 kg bygg / daa
782
564
3
FK 42 + 4 kg bygg / daa
824
587
4
FK 42 + 6 kg bygg / daa
809
583
5
FK 42 + 2 kg havre / daa
441
323
6
FK 42 + 4 kg havre / daa
502
408
7
FK 42 + 6 kg havre / daa
537
438
Gjennomsnitt
607
458
Norsk Landbruksrådgiving Nord-Østerdal
19
Korngrønnfôr som dekkvekst
Forsøk fra 2000 hos Erling Aas-Eng
Vekst
Kg tørrstoff pr
dekar
FEM
pr dekar
Relativ
avling
Gjenlegg uten dekkvekst
354
299
100
Gjenlegg med havre
493
390
130
Gjenlegg med bygg
805
578
193
Norsk Landbruksrådgiving Nord-Østerdal
20
Grønnfôrvekster
• Konsentrert og næringsrikt tilskuddsfôr
på ettersommeren
• Stor avling og billig fôr
• Godt fôr når melkeprisen er høy
• Muligheter for disponering av husdyrgjødsel
• God forgrødeeffekt
• Rask etablering (vinterskade på eng)
• Rundballing – vinterfôr?
Såmengder og blandinger av aktuelle grønnfôrvekster
– IKKE som dekkvekst!
• Grønnfôr, reinbestand og blandinger
– Raigras
4,0 kg / dekar
• Italiensk raigras til beite og Westerwoldsk til slått og beite.
– Fôrraps
0,8-1,0 kg / dekar
• Hovedsakelig til høstbeite eller 0-fôring.
– Fôreddik
2,0 kg / dekar
• For høstbeite ved sein såing, dvs etter 1.slått eller medio juli.
– Blandinger
• Raigras + fôrraps
• Raigras + havre
• Raigras + korn + erter
4 + 0,8-1,0 kg / dekar
4 + 10-12 kg / dekar
3 + 8 + 8 kg / dekar
Vurder høstetidspunktet !
• Tidlig høsting
• høy f.e.konsentrasjon
• høyt grovfôropptak
• lite trevler – løs mage
• mindre tørrstoffavling – krever mere areal
• dyrere grovfôr
• dårligere overvintring
• Utsatt høsting
• f.e. konsentrasjon går ned
• lavere grovfôropptak
• mere trevler (NDF)
• dårligere kvalitet
• bedre overvintring
Valg av høstetidspunkt kvalitetsutvikling på gras
Innhold i gras fra dyrka eng
Prosent av tørrstoff
Utviklingstrinn av timotei tørrstoff
Protein
Trevler
2 uker før beg. Skyting
15,1
17,5
21,3
1 uke før beg. Skyting
17,3
15,7
25,0
Begynnende skyting
19,9
13,9
27,9
1 uke etter beg. Skyting
23,0
12,0
30,2
2 uker etter beg. Skyting
26,5
10,2
31,8
Begynnende blomstring
31,1
8,2
32,7
Utvikling av timotei
Høstetid for timotei og rødkløver
Forsøksplan:
1.slått -T= høsting ved beg.skyting
S= høsting 14 dager senere
2.slått – t= høsting 7 uker e. 1.slått
m= høsting 9 uker e. 1.slått
s = høsting 11 uker e. 1.slått
Høstetid for timotei og rødkløver
Høstetids- Høstedato
Kg tørrstoff pr dekar
Punkt
1.Slått
2.Slått
1.Slått
2.Slått
Sum
Tt
Tidlig
Tidlig
452
269
721
Tm
Tidlig
Middels
420
324
744
Ts
Tidlig
Sein
437
359
796
Middel ved tidlig 1.slått ( beg. skyting ) 436
318
754
St
Sein
Tidlig
665
194
859
Sm
Sein
Middels
679
241
919
Ss
Sein
Sein
711
293
1005
685
243
928
Middel ved sein 1.slått ( 2 uker etter )
Høstetid for timotei og rødkløver
Konklusjoner
Meravling ved utsatt høstetid på 15-20 kg ts / dag
Ved høsting rundt beg. Skyting utgjør 1.slåtten 60% av
totalavlinga – 14 dager seinere utgjør den 70-75%.
Utsatt høstetid på forsommeren gir flere kg ts. Og flere
fôrenheter pr dekar – også i totalavling.
Utsatt høsting gir lavere fem konsentrasjon og mindre
protein i fôret.
Vedlikehold av enga
• Avlingsnivået går ned utover i engperioden
• Fôrkvaliteten går ned p.g.a. ugrasinnvandring
Fornying kan treneres noe ved vedlikeholdsåing
• Kulturgrasbestanden kan opprettsholdes
• Reparasjon av kjøreskader,overvintringsskader
Innsåingsalternativer:
• Kløver
• Fl.raigras
• Øvrige arter
Vedlikeholdsåing
Teknikken:
• Så tidlig om våren eller umiddelbart
etter slått
• Viktig med god jordkontakt og nok fuktighet
Utstyr:
- Einbøck ugrasharv m/såutstyr
• Harva fjerner dødt gras
• Sikrer at frøet kommer ned til jorda.
• Tromling etterpå
- Ulike typer direktesåmaskiner
Framtidig engdyrking
• Timotei, engsvingel og kløver fremdeles i blanding
• Fl. raigras ikke aktuelt i N.Ø. med dagens sorter
• Kløver viktig
• Kort engomløp – mere vekstskifte
(mindre ugras – bedre plantebestand)
• God fortørking (større kapasitet ,mindre pressaft, større
fôropptak, begrensa gjæring)
• Viktig med god ensilering
• Dyrere grovfôr
Gjødslingsstrategi
Gjødslingsstrategi til gras
• Gjødsle ut frå avlingspotensiale
• N-gjødsling som før i god eng, men unngå legde
(Få meir ung, ugrasfri eng)
• Reduser gjødslinga i ”dårleg” eng og
i gammelenga
Mer pløying, mer grønfôr
• Reduser gjødslinga i kløverrik eng
Ta vare på kløveren
• Bruk husdyrgjødsla riktig!
Bruk av husdyrgjødsel
Virkningen av husdyrgjødsel
• Best utnytting i åker i moderate mengder, 4-5 tonn/dekar
• Rask nedmolding i åker
• Gode spredeforhold viktig (nedbør, temp.,sol, vind)
• Best utnytting ved spredning tidlig i vekstsesongen
• Vassblanda gjødsel en fordel, særlig ved høg temperatur
og vind
• I eng om våren bør veksten ha starta, men graset
mindre enn 10 cm
• Etter 1. slått så raskt som mulig
• Dersom en må kjøre på eng på ettersommern så kjør rett
etter slåtten og FØR 1.september.
Husdyrgjødsel - muligheter
Påstand:
• Hvis vi optimaliserer bruken av husdyrgjødsla:
Kan areal i god næringstilstand, som årlig
gjødsles med husdyrgjødsel i stor grad
tilleggsgjødsles med bare
nitrogen og svovel
Husdyrgjødsel og N-gjødsling
Forsøksplan:
vår
2 t blautgjødsel
2 t blautgjødsel + 2 kg N
2 t blautgjødsel + 6 kg N
2 t blautgjødsel + 8 kg N
sommer
2 t blautgjødsel
2 t blautgjødsel + 2kg N
2 t blautgjødsel + 4 kg N
2 t blautgjødsel + 6 kg N
Tilført N pr dekar
4 kg
8 kg
14 kg
20 kg
Husdyrgjødsel og N-gjødsling
Resultater Kalbækken 2011
Husdyrgjødsel og N-gjødsling
Resultater Nybø 2011
Husdyrgjødsel og N-gjødsling
Sum for 3 år
A
B
C
D
Gj-snitt
Kalbækken
2009
2010
489
547
684
711
752
797
832
902
689
739
Nybø
2011
492
641
804
825
691
Gjennomsnitt
2009
2010
1377
704
1425
861
1424
1017
1523
1133
1437
929
2011
859
942
1099
1103
1000
Kalb.
509
679
784
853
706
Nybø
980
1076
1180
1253
1122
Svovelgjødsling
Svovelgjødsling og grovfôr
• Avlingsøkning
– Gjødsling med S tidlig i vekstsesongen gir god
plantevekst
• Energi og ensilering
– S øker sukkerinnholdet i gras
• Protein
– Svovel har effekt på proteinoppbyggingen i
graset
• Behov: 1 – 2 kg/daa
Ofte kalt det «glemte næringsstoff»
Tilleggsgjødsling ved bruk av
husdyrgjødsel til eng
Forsøksledd:
Alt er grunngjødslet med 2 tonn blaut storfegjødsel både vår
og etter første slåtten.
Kalksalpeter KS
Fullgj. 25-2-6
OPTI-KAS
OPTI-NS
10 kg N + 6 kg N
10 kg N + 6 kg N
10 kg N + 6 kg N
10 kg N + 6 kg N
Tilleggsgjødsling ved bruk av
husdyrgjødsel til eng
Resultater 2011: Kg tørrstoff / dekar.
KS
25-2-6
OPTI-KAS
OPTI-NS
Rye
868
949
899
948
Øien
841
965
820
963
Uten Svovel
Med Svovel
883
948
830
964
Gj.snitt 2 felt
855
958
859
956
857
957
+ 12%
GJØDSELPRISER FEBRUAR 2013
NITROGEN GJØDSEL (Alle priser gjelder ved kjøp av storsekk)
•
•
•
Varetype
OPTI-KAS 27N
OPTI-NS 27 + 4
KALKSALPETER
Salgspris pr. kg
3,03
3,13
2,76
Pris pr. kg N
11,22
11,59
17,42
• Ammoniumnitrat N-34 3,05
8,97
________________________________________________________
GJØDSELPRISER FEBRUAR 2013
FULLGJØDSEL (Alle priser gjelder ved kjøp av storsekk)
Varetype
Salgspris pr. kg
Pris pr. kg N
NPK 27-3-5 (Russisk)
3,55
13,15
Fullgj. 25-2-6
3,86
15,44
Fullgj. 22-2-12
4,23
19,23
Fullgj. 22-3-10
4,08
18,55
Fullgj. 18-3-15
4,29
23,83
Fullgj. 19-4-12
4,46
23,47
_____________________________________________________
AKTUELLE KOMBINASJONER AV
HUSDYRGJØDSEL OG HANDELSGJØDSEL 1
VÅRGJØDSLING:
2-3 tonn blautgjødsel storfe pr. dekar
+
eller
eller
eller
35 kg
35 kg
40 kg
40 kg
OPTI-NS 27 + 4S
OPTI-KAS 27N
NPK 27-3-5
fullgjødsel 25-2-6
Ca. kr 105,- pr. dekar
Ca. kr 140,- pr. dekar
Ca. kr 150,- pr. dekar
Uten bruk av husdyrgjødsel
55 kg fullgjødsel 22-2-12
55 kg fullgjødsel 22-3-10
65 kg fullgjødsel 18-3-15
Ca. kr 225,- pr. dekar
Ca. kr 220,Ca. kr 280,-
AKTUELLE KOMBINASJONER AV
HUSDYRGJØDSEL OG HANDELSGJØDSEL 2
OVERGJØDSLING ETTER 1.SLÅTT:
1,5-2,0 tonn blautgjødsel storfe pr. dekar
+
25 kg
OTI-KAS
Ca. kr 76,- pr. dekar
eller
25 kg
fullgjødsel 25-2-6
Ca. kr 102,- pr. dekar
Uten bruk av husdyrgjødsel
30-35 kg fullgjødsel 25-2-6
Ca. kr 135,- pr. dekar
KALKING
Kalking har positiv betydning:
- pH-økning => bedre utnyttelse og opptak
av næringsstoffene
- strukturforholda i jorda, virker som sement
i aggregat- og strukturbygging
Valg av dolomittkalk (6% Mg eller 12% Mg) eller
kalksteinsmjøl/grovkalk
Aktuelle leverandører i Nord-Østerdal:
Visnes kalk og Agri kalk
Grøfting – hvor & hvordan
•
«Best» økonomi i grøfting av areal med låge investeringskostnader og høg verdi på
meravlinga (grønnsaker, potet, korn, grovfôr)
•
Grøfte deler av arealet (bløthøl), for å oppnå bedre arrondering og slippe å kjøre
rundt slike flekker
•
«Leiejordsproblematikken».
10 års leieavtale er for kort for å kunne forsvare grøftekostnader som skal
fordeles over 30-40 år. Hvordan løses dette?
Grøfting
•
•
•
•
•
Normal avskrivingstid for grøfter er 30-40 år
Investeringskostnadene varierer svært mye med jordart, steininnhold, dekkmasse,
grøfteavstand og grøftemåte (Rådahlsjul, gravemaskin)
Variasjoner mellom kr 2.000 – kr 10.000 pr. dekar ved systematisk grøfting
(7-10 meter grøfteavstand)
Kostnadene må dekkes inn med økte avlinger og/eller arronderingsmessige
gevinster
Fra 2013:
Grøftetilskudd pr. dekar eller pr. meter grøft/kannal
Satser ikke bestemt ennå, men trolig ca. kr 1.000,- pr. dekar
Grøfting - lønnsomhet
Forutsetning:
Systematisk grøfting:
Avskrivingstid/varighet:
Rente
kr 6.000 pr. dekar
30 år
4%
Årlig kostnad pr. dekar:
Kr 6.000/30 + kr 6.000/2 x 0,04 = kr 320,Hvor stor avlingsøkning av gras må en ha for at grøftinga skal være lønnsom:
Pris pr. FEm
Nødvendig meravling
1,00
320 FEm/dekar
1,50
213 FEm/dekar
2,00
160 FEm/dekar
Skade på marka forårsaket av hjul
•
•
•
•
•
•
•
Spor
Skade på plantene
Jordpakking
Trekkraft og sluring (elting)
Markas bæreevne avtar når jorda er fuktig
Jordpakkinga øker når det er fuktig
Trekkrafta minker og sluringa øker når det er
fuktig
Kjell Mangerud 2005
Det er de største porene som reduseres
først
Kjell Mangerud 2005
Hva har betydning for pakkeskader på jord
I topplaget
• Lufttrykk i dekket
• Hjuldimensjon
• Fuktighet
• Antall kjøringer
• Aksellast
• Trekkraft
• Kjørehastighet
Under plogsåla
• Aksellast
• Antall kjøringer
• Fuktighet
• Hjuldimensjon
• Lufttrykk
• Kjørehastighet
Ikke noe hjul skal ha større lufttrykk enn 0,8 bar, 80 kPa, ca 11 Psi
Ingen aksel skal ha større last enn 5-6 tonn, 7-9 tonn på boggi
Er det fuktig skal det være mindre trykk og last, det samme gjelder
økologisk drift
Kjell Mangerud 2005