EMOSJONER OG PERSONLIGHET

INNHOLD OG STIL LYKKE OG TILFREDSHET

Cato Grønnerød PSYC1204/PSY1101

EMOSJONER OG PERSONLIGHET

INNHOLD OG STIL LYKKE OG TILFREDSHET

Cato Grønnerød PSY1006/PSY1101

EMOTIONS AND PERSONALITY

CONTENT AND STYLE HAPPINESS AND SATISFACTION

Cato Grønnerød PSY2600

BEGREPER



Emosjoner

 • Overgripende begrep for atferdsmessige, uttrykksmessige, kognitive og fysiologiske endringer

Affekter (=følelser)

• Det opplevde aspektet av affekter 

Emosjonelle affekter

• De ubevisste komponentene av emosjoner

CONCEPTS



Emotions

• The umbrella term for all of the behavioral, expressive, cognitive and physiological changes that occur 

Affects (=Feelings)

• The conscious experience of an emotion 

Emotional affects

• The unconscious component of emotion

INTRODUKSJON



Emosjoner inkluderer tre komponenter

• • • Assosiert med distinkte subjektive følelser og affekter Følges av kroppslige endringer, aller mest i nervesystemet Følges av distinkte atferdstendenser, eller økning i sannsynligheten for spesielle typer atferd

INTRODUCTION



Emotions include three components

• • Associated with distinct subjective feelings or affects Accompanied by bodily changes, mostly in the nervous system • Accompanied by distinct action tendencies, or increases in probabilities of certain behaviors

INTRODUKSJON



Folk er tildels svært forskjellige når det gjelder emosjonelle reaksjoner

• • Også overfor samme hendelse Emosjoner derfor nyttige for å skille mellom personer 

Tre sentrale skiller

• • • Tilstander versus trekk Kategorisk versus dimensjonell tilnærming Emosjonelt innhold versus emosjonell stil © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

INTRODUCTION



People differ in emotional reactions

• • Even to the same event Emotions are useful in making distinctions between persons 

Three central divisions

• • Emotional States Versus Emotional Traits Categorical Versus Dimensional Approach to Emotions • Emotional Content versus Emotional Style © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

TILSTAND VERSUS TREKK



Emosjonelle tilstander

• Forbigående, avhenger mer av situasjon enn av person 

Emosjonelle trekk

• Vedvarende emosjonelle reaksjonsmønstre som en person opplever på tvers av mange situasjoner © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

STATES VERSUS TRAITS



Emotional states

• Transitory, depend more on the situation than on a specific person 

Emotional traits

• Pattern of emotional reactions that a person consistently experiences across a variety of life situations © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

KATEGORISK VERSUS DIMENSJONELL TILNÆRMING



Kategorisk tilnærming

• • Hovedfokus: å identifisere et lite antall primære og distinkte emosjoner Manglende enighet angående hvilke emosjoner som er grunnleggende • Manglende enighet kan tilskrives bruk av forskjellige kriterier for å definere en emosjon som primær © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

CATEGORICAL VERSUS DIMENSIONAL APPROACH



Categorical approach

• • • Focus on identifying a small number of primary and distinct emotions Lack of consensus about regarding which emotions are primary Lack of consensus is attributable to different criteria used for defining an emotion as primary © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

KATEGORISK VERSUS DIMENSJONELL TILNÆRMING



Dimensjonell tilnærming

• • Basert på empirisk forskning heller enn teoretiske kriterier Folk vurderer seg selv på en rekke emosjoner, så bruker man statisktiske teknikker for identifisere underliggende dimensjoner © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

CATEGORICAL VERSUS DIMENSIONAL APPROACH



Dimensional approach

• • Based on empirical research rather than theoretical criteria People rate themselves on a variety of emotions, then the researcher applies statistical techniques to identify dimensions underlying ratings © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

KATEGORISK VERSUS DIMENSJONELL TILNÆRMING



Dimensjonell tilnærming

• • Konsensus på to grunnleggende dimensjoner • Behagelig/ubehagelig • Høy/lav aktivering To dimensjonell modell foreslår at alle emosjoner kan beskrives som en kombinasjon av disse dimensjonene © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

EMOSJONSDIMENSJONER

CATEGORICAL VERSUS DIMENSIONAL APPROACH



Dimensional approach

• Consensus among researchers on two basic dimensions • • Pleasant/Unpleasant High Arousal/Low Arousal • Two-dimensional model suggests every emotion can be described as a combination of pleasantness/unpleasantness and arousal © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

INNHOLD VERSUS STIL



Emosjonelt innhold

• De spesifikke emosjoner som en person opplever 

Emosjonell stil

• Hvordan emosjonene oppleves 

Begge har trekkaktige egenskaper

• • Stabile over tid og situasjoner Utgjør meningsfulle forskjeller mellom personer 

Interaksjon mellom innhold og stil

© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

CONTENT VERSUS STYLE

 •

Emotional Content

The specific kinds of emotions that a person experiences  •

Emotional Style

How emotions are experienced  •

Both have trait-like properties

Stable over time and situations, meaningful for making distinctions between people 

Interaction of Content and Style in Emotional Life

© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

EMOSJONELT INNHOLD

 • •

Positive emosjoner: lykke

(1) Vurdering at livet er tilfredsstillende (2) Overvekt av positive emosjoner over negative emosjoner  • •

Selvrapportert lykke korrelerer med selvrapportert sosial ønskelighet

En del av det å være lykkelig er å ha positive illusjoner om seg selv, et oppblåst syn på seg selv som en god, mestrende og ønskverdig person “Optimal margin of illusion” © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

CONTENT OF EMOTIONAL LIFE



Pleasant emotions: Happiness

• • (1) Judgement that life is satisfying (2) Predominance of positive relative to negative emotions  • •

Self-report and non-self-report measures of happiness correlate with self-report scores on social desirability

Part of being happy is to have positive illusions about the self, an inflated view of the self as a good, able, desirable person “Optimal margin of illusion” © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

EMOSJONELT INNHOLD



Spørreundersøkelser av lykke og tilfredshet

• • • Predikerer aspekter vi venter skal henge sammen med å være lykkelig Mindre misbruk av andre, mindre fiendtlige, mindre syke, mer hjelpsomme, kreative, energiske og tillitsfulle enn ulykkelige Selvrapport av lykke er derfor valid og troverdig © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

CONTENT OF EMOTIONAL LIFE



Survey measures of happiness and well being predict other aspects of people’s lives we would expect to relate to being happy

• Compared to unhappy people, happy people are less abusive, less hostile, report fewer diseases, are more helpful, creative, energetic, forgiving, and trusting • Thus, self-reports of happiness are valid and trustworthy © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

EMOSJONELT INNHOLD



Hva man vet om lykkelige mennesker

• • • Ingen kjønnsforskjeller i lykke, velvære eller tilfredshet med livet • Det samme på tvers av land og kulturer Ingen aldersforkjeller i lykke • Omstendigheten som henger sammen med lykke endres med alderen Etnisk gruppetilhørighet ikke relatert til subjektivt velvære © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

CONTENT OF EMOTIONAL LIFE



What we know about happy people

• No sex difference in overall happiness, global well being, life satisfaction, and across cultures and countries • No age differences in overall happiness, although circumstances that make people happy change with age • Ethnic group membership is unrelated to subjective well-being © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

EMOSJONELT INNHOLD



Hva man vet om lykkelige mennesker

• Nasjonale forskjeller i subjektivt velvære • Folk i fattige land mer ulykkelige • • Folk i land som i mindre grad sikrer borgerne grunnleggende menneskerettigheter er mindre lykkelige Forskjeller i økonomisk utvikling mellom nasjoner kan være en viktig forskjell © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

CONTENT OF EMOTIONAL LIFE



What we know about happy people

• National differences in subjective well-being • • People in poorer countries are less happy People in countries that provide citizens fewer civil and political rights are less happy • Differences in economic development of nations may be a key source of differences in happiness of countries © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

GJØR PENGER FOLK LYKKELIGE?



Velstående land har høyere tilfredshetsnivåer enn fattige land

• Men: nasjonal velstand er koblet til mange andre variabler som påvirker tilfredshet • Helsevesen, utdanning, etc.



Forskning justerer for inntektens betydning på tilfredshet

© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

DOES MONEY MAKE PEOPLE HAPPY?



Wealthier countries have higher levels of life satisfaction than poorer countries

• But national wealth is confounded with many variables that influence well-being • Health care services, education, etc.



Researchers address confounds by looking at the relationship between income and happiness within countries

© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

GJØR PENGER FOLK LYKKELIGE?

 •

Økonomisk status predikerer tilfredshet i veldig fattige land

Men: med en gang folk har råd til å dekke grunnleggende behov, øker ikke lenger tilfredshet sammen med økonomisk status  

I nasjoner preget at overflod henger ikke økonomisk vekst og tilfredshet sammen Hvordan kan fattigdom være assosiert med mange problemer, mend inntekt ikke er relatert til lykke?

© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

DOES MONEY MAKE PEOPLE HAPPY?

 •

In very poor countries, economic status predicts happiness

However, once people can afford necessities, increasing financial status isn’t related to well-being 

Within affluent societies, economic growth is not accompanied by the rise in life satisfaction among the population



How can poverty be associated with many problems, and yet income is unrelated to happiness?

© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

GJØR PENGER FOLK LYKKELIGE?



Inntektsterskel: under denne vil folk mest sannsynslig være ulykkelige

 • Når en person kommer over terskelen vil ikke økt inntekt gir økt lykke

Slik at: fravær av helse og velstand gir lav tilfredshet, men tilstedeværelse av helse og velstand ikke nødvendigvis gir økt lykke

© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

DOES MONEY MAKE PEOPLE HAPPY?



Threshold of income, below which a person is unlikely to be happy

• Once a person is above threshold, more income doesn’t produce more happiness 

Thus, the absence of health and wealth bring misery, but the presence of health and wealth does not guarantee happiness

© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

PERSONLIGHET OG VELVÆRE



Høy ekstroversjon og lav nevrotisisme bidrar mer til lykke enn kjønn, etnisitet, alder og alle andre demografiske variabler



Indirekte modell

• Personlighet gjør at personen lager seg en spesiell livsstil, og livvstilen forårsaker emosjonelle reaksjoner 

Direkte modell

• Personlighet forårsaker emosjonelle reaksjoner © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

PERSONALITY AND WELL BEING



High extraversion and low neuroticism contribute more to happiness than gender, ethnicity, age and all other demographic characteristics



Indirect model

• Personality causes a person to create a certain lifestyle, and lifestyle causes emotion reactions 

Direct model

• Personality causes emotional reactions © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

PERSONLIGHET OG VELVÆRE

  •

Forskning på den direkte modellen

• • Ekstroversjon beste prediktor for å respondere på positiv stemningsinduksjon Nevrotisisme beste prediktor for å respondere på negativ stemningsinduksjon

Altså: lett å få en ekstrovert person i godt humør og en nevrotisk person i dårlig humør

Indikerer at personlighet har en direkte effekt på emosjoner © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

PERSONALITY AND WELL BEING



Research to assess the direct model

• Best predictor of responsiveness to positive mood induction is extraversion • Best predictor of responsiveness to negative mood induction is neuroticism 

Thus, it is easy to put an extravert into a good mood and a high neuroticism person into a bad mood

• Suggests personality had a direct effect on emotions © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

NEGATIVE EMOSJONER



Angst, negativ affekt eller nevrotisisme



Personer høye på nevrotisisme er nedstemte, følsomme, irritable, engstelige, ustabile, pessimistiske og plagede



Eysencks biologiske teori

• • Nevrotisisme har grunnlag i overaktivering i den limbiske system Det limbiske system er knyttet til emosjoner flight ”-reaksjoner og “fight © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

UNPLEASANT EMOTIONS



Anxiety, Negative Affectivity, or Neuroticism



Person high on neuroticism is moody, touchy, irritable, anxious, unstable, pessimistic, and complaining



Eysenck’s biological theory

• Neuroticism is due primarily to the tendency of the limbic system in the brain to become easily activated • Limbic system is responsible for emotion and for “fight-flight” reaction © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

NEGATIVE EMOSJONER



Eysencks biologiske teori

• Ingen direkte test, men indirekte støtte • Nevrotisisme er svært stabil over tid • • Nevrotisisme er en hoveddimensjon i personlighet Nevrotisisme viser moderat arvelighet 

Grays BIS/BAS-modell

• Behavioral Inhibition System • Tilbaketrekkingsatferd, orientert mot straff • Behavioral Activation System • Tilnærmingsatferd, orintert mot belønning © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

NEGATIVE EMOSJONER

UNPLEASANT EMOTIONS



Eysenck’s biological theory

• No direct tests of this theory, but indirect evidence supports • • • Neuroticism is highly stable over time Neuroticism is a major dimension of personality Neuroticisms shows moderate heritability © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

NEGATIVE EMOSJONER



Kognitive teorier

• • Nevrotisisme informasjon • forårsakes av en viss måte å behandle Foretrukket behandling av negativ (men ikke positiv) informasjon om seg selv (men ikke andre) Andre modeller framholder at personer med høy nevrotisisme har rikere nettverk av assosiasjoner rundt minner om negative emosjoner • Ubehagelig materiale er lettere tilgjengelig © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

UNPLEASANT EMOTIONS



Cognitive theories

• Neuroticism is caused by styles of information processing • Preferential processing of negative (but not positive) information about the self (not about others) • Related explanation holds that high neuroticism people have richer networks of association surrounding memories of negative emotion — unpleasant material is more accessible © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

NEGATIVE EMOSJONER



Nevrotisisme og helse

 • En type ubehagelig informasjon er dårlig helse • Kobling mellom nevrotisisme og selvrapporterte helseplager • Hovedkaegoriene for sykdom er ikke koblet til nevrotisisme • Men: nevrotisisme er koblet til lavere immunforsvar under stress

Matthews’ oppmerksomhetsteori

• Personer med høy nevrotisisme legger mer merke til trusler og ubehagelig informasjon i omgivelsene © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

UNPLEASANT EMOTIONS

  •

Neuroticism and health

• One type of unpleasant information is poor health — link between neuroticism and self-reported health complaints • Major diseases categories are not related to neuroticism • But neuroticism is related to diminished immune functioning during stress

Matthews’ attentional theory

High neuroticism people pay more attention to threats and unpleasant information in environments © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

DEPRESJON



Diatesestressmodellen

• Stressende livshendelser utløser depresjon hos de som har en underliggende sårbarhet , eller diatese 

Attribusjonsstil

• Deprimerte personer har en indre, stabil og global attribusjonsstil —Pessimistisk attribusjonsstil © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

DEPRESSION



Diathesis-stress model

• Stressful life event triggers depression among those with pre-existing vulnerability, or diathesis 

Explanatory style

• Depressed people maintain an internal, stable, and global explanatory style —Pessimistic explanatory style © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

DEPRESJON



Becks kognitive teori

• • En spesiell kognitiv stil gjør enkelte sårbare for depresjoner Sårbarheten ligger i et spesielle kognitive skjema, en spesiell måte å se verden på • Den kognitive triade • • • Selvet: Jeg er ikke verdt mye Verden: Verden bryr seg ikke om meg Framtiden: Jeg har ingen framtid © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

DEPRESSION



Beck’s Cognitive Theory

• • • A certain cognitive style is a pre-existing condition that makes people vulnerable to depression Vulnerability lies in the particular cognitive schema, a way of looking at world Cognitive triad • • • Self: I’m not worth much World: The world doesn’t care about me Future: There is no future for me © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

TYPE A-PERSONLIGHET

   •

Syndrom eller trekkgruppe

Måloppnåelse (achievement strivings), utålmodighet, konkurranseinnstilling, fiendtlighet

Prediktor for hjerteproblemer

 •

Fiendtlighet viktigste prediktor

Tendens til å reagere på hverdagsfrustrasjoner med sinne og aggresjon, å bli lett irritert, og å være uhøflig, kritisk, antagonistisk og lite samrabeidsvillig i daglige interaksjoner •

Fiendtlighet i Big Five

Lav medmenneskelighet, høy nevrotisisme

TYPE A PERSONALITY



Syndrome or a cluster of traits

• Achievement strivings, impatience, competitiveness, hostility 

Predictor of heart disease



Hostility the main predictor

• Tendency to respond to everyday frustrations with anger and aggression, to become easily irritated, to act in a rude, critical, antagonistic, uncooperative manner in everyday interaction 

Hostility in Big Five

• Low agreeableness, high neuroticism

EMOSJONELL STIL



Affektintensitet som emosjonell stil

• • • Personer med høy affektintensitet opplever emosjoner svært sterkt og er emosjonelt reaktive og variable Personer med lav affektintensitet opplever milde emosjoner med bare gradvise endringer og små reaksjoner Tidlige studier • Affektintensitet ble vurdert med daglige registreringer © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

STYLE OF EMOTIONAL LIFE



Affect intensity as an emotional style

• • • High affect intensity people experience emotions strongly and are emotionally reactive and variable Low affect intensity people experience emotions only mildly and only gradual fluctuations and minor reactions In early studies, affect intensity was assessed using a daily experiential sampling technique © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

EMOSJONELL STIL



Studier av affektintensitet

• • Affect Intensity Measure (AIM) • Spørreskjema som gir mulighet for rask vurdering av emosjonell stil når det gjelder intensitet Personer med høy affektintensitet viser større grad av humørsvingninger og raskere svingninger over tid • Affektintensitet har sammenheng med personlighetstrekk som høyt aktivitetsnivå, omgjengelighet, å være lett aktiverbar, høy på ekstroversion og nevrotisisme © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

STYLE OF EMOTIONAL LIFE



Research findings on affect intensity

• • Affect Intensity Measure (AIM): Questionnaire measure that allows quick assessment of emotional style in terms of intensity • High affect intensity people display greater mood variability or more frequent fluctuations in emotional life over time Affect intensity relates to personality dimensions of high activity level, sociability, arousability, high extraversion, high neuroticism © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

SAMSPILL MELLOM STIL OG INNHOLD



Hedonisk balanse mellom positive og negative emosjoner representerer emosjonelt innhold



Affektintensitet representerer emosjonell stil



Hedonisk balanse og affektintensitet er urelaterte

• Interaksjonen gir typer emosjonelle liv som karakterisrerer forskjellige personligheter © 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

INTERACTION OF CONTENT AND STYLE



Hedonic balance between positive and negative emotions represents the content of emotional life



Affect intensity represents the style of emotional life



Hedonic balance and affect intensity are unrelated to each other and interact to produce specific types of emotional lives that characterize different personalities

© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

SAMSPILL MELLOM STIL OG INNHOLD

© 2008 The McGraw-Hill Companies, Inc. All rights reserved.

INTERACTION OF CONTENT AND STYLE