Transcript Ingen lysbildetittel

™
Sling-Exercise Therapy
Neurac
Behandling av kroniske
muskel-skjelett lidelser
--Gitle Kirkesola
Fysioterapeut
Specialist i Manuell terapi
Idrettsfysioterapeut FFI
Instruktør S-E-T
1
Rehabiliteringsprinsipper:
Fire elementer for å re-etablere
nevromuskulær funksjon
1. Dynamisk stabilisering av de enkelte ledd
• Ko-aktivering av agonister og antagonister
2. Opptrening av de enkelte ledds sansemotorikk
3. Reaktiv nevromuskulær påvirkning
- Stimulere refleksaktivitet
- Brå forandringer av leddenes stilling
- Ustødig understøttelsesflate
4. Trening i funksjonelle bevegelsesmønstre
Lephart SM, Henry TJ in: Lephart SM, Fu FH (Eds). Proprioception and Neuromuscular
2
Control in Joint Stability p.405-413 Human Kinetics, Champaign IL, 2000
Stabilitet
Passivt kontrollsystem
Muskulært kontrollsystem
- Muskler
- Sener
- Benstrukturer
- Leddbånd
- Leddkapsler
- Intervertebraskiven
Nevralt kontrollsystem
- Sentralnervesystemet
- Perifere nerver
Panjabi 1994
3
Neutral Zone
Elastic zone
Neutral zone
4
Nevromuskulær
kontroll
- Synet
- Vestibularis
apparatet
Proprioseptive
signaler
Muskel korrigeringer for
leddkontroll og balanse
Mekanoreseptorer i:
- Muskler
- Sener
- Leddbånd
- Leddkapsler
- Hud
5
Neuromuscular
Reactivation
(Neurac)
™
6
Elementer i Neurac
• Lukket kinetisk kjede
• Ustødig understøttelsesflate
• Stor belastning / lang holdetid
• Ingen smerte
7
Toniske stabilisatorer
 Leddnær lokalisasjon
 Stort antall toniske muskelfibre
 Stort antall muskelspoler
 ‘Feedforward’ mekanisme
8
Neurac
Mulige forklaringsmodeller
• ”Program-forflytting” i sentralnervesystemet
• Motorenheter aktiveres fra en ”hvile modus”
til en aktiv tilstand
9
Toniske motorenheter
Aktiv modus (10 Hz):
lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll
Inaktiv modus (5 Hz):
lllllllllllllllll
10
Ved dysfunksjon
Aktiv modus (10 Hz):
lllllllllllllllll
Inaktiv modus (5 Hz):
lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll
?
11
Neurac
Aktiv modus (10 Hz):
lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll
Inaktiv modus (5 Hz):
lllllllllllllllll
?
12
Self-sustained firing
Plateau potential
Low-threshold motor neurons
Kiehn O, Eken T. Functional role of plateau potentials in vertebrate motor neurons.
Current Opinion in Neurobiology 1998;8:746-52
13
Smerte etter operasjon inhiberer
muskelaktivitet
Santavirta 1979
Krebs 1983
Stokes 1984
14
Eksperimentell smerte inhiberer
muskelaktivitet
Moseley 2004
Cheong 2003
Hodges 2003
Swensson 2003
Graven-Nielsen 2002
Le Pera 2001
Sohn 2000
15
Reduction of muscle activity is
centrally mediated
Cheong JY, Yoon TS, Lee SJ. Evaluations of inhibitory effect on the motor cortex by cutaneous pain via
application of capsaicin. Electromyogr Clin Neurophysiol. 2003;43(4):203-10.
Farina S, Valeriani M, Rosso T, Aglioti S, Tamburin S, Fiaschi A, Tinazzi M. Neurosci Lett.
2001;314(1-2):97-101. Transient inhibition of the human motor cortex by capsaicin-induced pain. A
study with transcranial magnetic stimulation.
Graven-Nielsen T, Lund H, Arendt-Nielsen L, Danneskiold-Samsoe B, Bliddal H. Inhibition of
maximal voluntary contraction force by experimental muscle pain: a centrally mediated
mechanism.Muscle Nerve 2002;26:708-712
Le Pera D, Graven-Nielsen T, Valeriani M, Oliviero A, Di Lazzaro V, Tonali PA,
Arendt-Nielsen L. Inhibition of motor system excitability at cortical and spinal level by tonic muscle
pain. Clin Neurophysiol. 2001;112(9):1633-41.
16
Rygg
17
Muskulær stabilisering av ryggen
Diaphragma
"Lokale" muskler
"Globale" muskler
• Rectus abdominis
• Obliquus abdominis
• Erector spinae
• Quadratus lumborum
• Transversus abdominis
• Multifidus
•
•
•
•
Psoas (dype. fibre)
Iliocost. lumb. (lumbale fibre)
Longissimus (lumbale fibre)
Quadr. lumb. (mediale fibre)
Bekkenbunnsmuskulatur
18
Moseley GL, HodgesPW, Gandevia SC.
Deep and superficial fibers of the lumbar multifidus muscle are differently
active during voluntary arm movements. Spine 2002;2:E29-E36
Tonisk
Fasisk
19
Hodges PW, Gandevia SC. Changes in intra-abdominal
pressure during postural and respiratory activation of the
human diaphragm. J Appl Physiol 2000;3:967-976.
Ved bevegelser av armene er diafragma og transversus
abdominis tonisk aktive.
Dette gir en økning av det intra-abdominale trykk.
20
Sapsford RR, Hodges PW, Richardson CA, Cooper DH,
Markwell SJ, Jull GA. Co-activation of the abdominal and
pelvic floor muscles during voluntary exercises. Neurourol
Urodyn 2001;1:31-42
Maksimal kontraksjon av bekkenbunns-muskulaturen
ved tre forskjellige liggestillinger
hos friske kvinner.
Ko-kontraksjon av den dype magemuskulaturen er en
naturlig respons.
21
Sapsford RR, Hodges PW. Contraction of the pelvic floor
muscles during abdominal maneuvers. Arch Phys Med
Rehabil 2001;8:1081-8
Kontraksjon av magemuskulaturen med tre
forskjellige intensitetsgrader hos friske kvinner.
Ko-kontraksjon av bekkenbunnsmuskulaturen
er en naturlig respons.
”Feedforward” aktivering av bekkenbunns-muskulaturen
22
Moseley GL, Hodges PW. Is variability in postural adjustments a key
to normalisation of control after symptoms have resolved?
Presented at the IFOMT congress, South Africa 2004
Metode
1) I sittende stilling beveget 16 friske frivillige hø.
arm fremover og bakover 30 ganger i henhold til
visuelle signaler.
2) Armen ble deretter beveget 70 ganger fremover
samtidig som en smertefull stimulus ble gitt ved
SIPS.
3) Bevegelsene ble så gjentatt 70 ganger uten
smertefull stimulus
23
Resultater
1) Posturale justeringer fant sted hos alle 16
forsøkspersoner når det ble gitt smertefulle
stimuli.
2) Hos 3 av personene vedvarte de posturale
justeringene etter at forsøket ble avsluttet.
Således, hos disse tre ble den posturale
responsen som var assosiert med
smertefulle stimuli vedlikeholdt, selv
etter at smerten opphørte.
24
Nakke
25
”Lokale" muskler
"Globale" muskler
• Sternocleiodomastoideus
• Scalenii
• Splenius
• Longissimus
• Iliocostalis
• Øvre trapezius
• Levator scapula
v
• Longus capitis
• Longus colli
• Multifidus
------------• Rectus capitis post. maj.
• Rectus capitis post. min.
• Obliquus capitis sup.
• Obliquus capitis inf.
26
Longus capitis
Sett forfra
Melloni JL, Dox I, Melloni HP, Melloni BJ.
Melloni’s Illustrated Review of Human
Anatomy.J.B. Lippincott Company,
27
Philadelphia 1988, p. 125
Longus colli
Sett forfra
Melloni JL, Dox I, Melloni HP, Melloni BJ. Melloni’s
Illustrated Review of Human Anatomy.J.B. Lippincott
Company, Philadelphia 1988, p. 125
28
Sub-occipitale muskler
Travel JG, Simons DG. Myofascial Pain
and Dysfunction. The Trigger Point
29
Manual.Williams & Wilkins, Baltimore
1983, p. 323
Falla D, Jull G, Dall’Alba P, et al. An electromyographic analysis of the
deep cervcal flexor muscles in performance of craniocervical flexion.
Physical Therapy 2003;10:899-906
30
Falla D, Jull G, Hodges PW. Feedforward activity of the cervical
flexor muscles during voluntary arm movements is delayed in
chronic neck pain. Exp Brain Res. 2004 Feb 5.
The results of this study confirm that the strategy
used by the central nervous system to prepare the
cervical spine for the perturbation resulting from
limb movement involves coordinated activity of
the deep and superficial muscles of the neck.
31
.. However, when people have neck pain, this
activity is delayed and the latency of the
deep cervical flexor activity indicates a
significant deficit in the automatic
feedforward control of the cervical spine.
32
33
Skulder
34
Kraft-par

35
Den scapulohumerale rytme
36
EMG surface electrodes
Polemus FASTRAK
electromagnetic motion
capture system
Ludewig PL, Cook TM. Alterations in shoulder kinematics and
associated muscle activity in people with symptoms of shoulder
impingement.. Physical Therapy 2000 3:276-291
37
Resultater (impingement vs. ikke-impingement):
• Redusert utadrotasjon av scapula i første fase (60° elevasjon)
• Forøket anteriør vipping
• Nedsatt aktivitet i serratus anterior
• Førøket aktivitet i øvre trapezius i siste fase av elevasjon
• Førøket aktivitet i nedre trapezius i fasen 60-120°
38
Resultater (impingement vs. ikke-impingement):
• Redusert utadrotasjon av scapula i første fase (60° elevasjon)
• Forøket anteriør vipping
• Nedsatt aktivitet i serratus anterior
• Førøket aktivitet i øvre trapezius i siste fase av elevasjon
• Førøket aktivitet i nedre trapezius i fasen 60-120°
39
Resultater (impingement vs. ikke-impingement):
• Redusert utadrotasjon av scapula i første fase (60° elevasjon)
• Forøket anteriør vipping
• Nedsatt aktivitet i serratus anterior
• Førøket aktivitet i øvre trapezius i siste fase av elevasjon
• Førøket aktivitet i nedre trapezius i fasen 60-120°
40
Resultater (impingement vs. ikke-impingement):
• Redusert utadrotasjon av scapula i første fase (60° elevasjon)
• Forøket anteriør vipping
• Nedsatt aktivitet i serratus anterior
• Førøket aktivitet i øvre trapezius i siste fase av elevasjon
• Førøket aktivitet i nedre trapezius i fasen 60-120°
41
Resultater (impingement vs. ikke-impingement):
• Redusert utadrotasjon av scapula i første fase (60° elevasjon)
• Forøket anteriør vipping
• Nedsatt aktivitet i serratus anterior
• Førøket aktivitet i øvre trapezius i siste fase av elevasjon
• Førøket aktivitet i nedre trapezius i fasen 60-120°
42