Transcript Korttids dynamisk psykoterapi

Selfcompassion
Dobbelkompetanseprosjektsamling
Solstrand, 15-16 november 07
v/ Psykolog Elisabeth Schanche
Fenomenet selvmedfølelse
 Utspring
i en omsorgsgivende holdning:
Forståelse, mildhet, aksept og tilgivelse &
felles menneskelighet
 Selvmedfølelse
vs. Selvtillit
Perspektiv på fenomenene
selvforakt og selvkritikk
 Lang
skriftlig og billedlig tradisjon
fremstiller melankoli; tidvis
fokus på selvkritiske holdninger
som del av den subjektive
melankolske tilstand
 Freud:
Har i ”Mourning and Melancholia” i
1917 en innovativ vektlegging av
melankolikerens selvkritiske holdninger
Selvforakt og selvkritikk som sentral faktor i
utviklingen og opprettholdelsen av en rekke
psykiske vansker og tilstander











Stemningslidelser
Sosial angst
PTSD
Selvskading
Suicid
Alkoholisme
Psykotisk stemmehøring
Affektregulering
Personlighetsforstyrrelser
Interpersonlige vansker
Referanser: Se Gilbert, 2004
HOW THE SENSE OF SELF IS DEVELOPED
NOW LOOK WHAT YOU’VE DONE!!!
Leigh McCullough: Affektfobi
 Medfødte
positive affekter
assosieres med hemmende
affekter som motiverer til
unngåelse
Konflikttriangelet
Forsvar
Selvbeskyttende
strategier
Angst/Ubehag
SELF
Skam, skyld, frykt
& smerte
Adaptive følelser
Nærhet, ømhet, glede &
interesse omkring seg selv
AFFEKTFOBI
Som derfor unngås
eller uttrykkes
defensivt
Angst, skam, skyld, smerte
SELF
Adaptiv affekt
Leigh McCullough:
Affektfobibehandling
Nærme seg positive følelser rettet
mot seg selv (eksponering)

Når vi oppøver nye minner, lærer nye ideer eller
atferd, endres aktiveringsmønstre i hjernen. Nye
forbindelser mellom nevroner dannes,
reseptorer endrer sin sensitivitet (LeDoux, 2002)

McCullough: Gradvis eksponering –
Grad av aktivering innenfor pasienten
toleransevindu
Målsetning:
Ny
læring
PROSJEKTMEDARBEIDERE
 Geir
Høstmark Nielsen, UIB
 Leigh McCullough, Harvard Medical
School; Modum Bad
 Arnstein Mykletun, Hemil
 Jakob Valen, NTNU
 Asle Hoffart, Modum Bad
 Hal Sexton, UIT
 Tore Stiles, NTNU
 Studenter ved UIB
Fase I: Opplæring av
psykologistudenter til reliable
brukere av Achievement of
Therapeutic Objectives Scale
 33
studenter fra profesjonsstudiet
gjennomgikk et 15 timers opplæringskurs
og ble deretter testet opp mot
ekspertkodere i bruk av ATOS
Studentenes reliabilitetsnivå (ICC) da de kodet seks versus
en ATOS subskala per 10 minutters videosegment
______________________________________________________________________
Seks subskalaer
En subskala per
per videosegment
per videosegment
_______________________________________________________________
Subskala
ICC
95% CI
ICC
95% CI
______________________________________________________________________
Insikt
.73
.68 – .77
.90
.86 – .95
Motivasjon
.64
.59 – .69
.89
.85 – .93
Affekt eksponering
.76
.72 – .80
.90
.88 – .92
Affekt uttrykk
.75
.71 – .79
.93
.90 – .95
Inhibisjon
.71
.67 – .75
.76
.69 – .84
Selvrepresentasjon
.66
.56 – .77
.95
.69 – .97
Gjennomsnitt
.71
.68 – .73
.89
.87 – .91
______________________________________________________________________
 The
Effects of Varying Amounts of Training
on the Reliability of Graduate Students’
Rating of Complex Clinical Phenomena
Fase II: Koding av seks av Leigh
McCulloughs behandlingsforløp








Høy grad av selvkritikk og manglende
selvmedfølelse var hovedfokus
Felles diagnostisk akse I: depressiv lidelse
2 forløp: stor grad av endring
2 forløp: middels grad av endring
2 forløp: lav grad av endring
Pasientens selvrepresentasjoner registrert med
ATOS
Endringer registrert via SCID og GAF
Tre første, tre siste samt hver tredje time av
hvert forløp kodet med ATOS
 Teoriforankret
problemstilling:
Er grad av affektopplevelse (eksponering)
relatert til endringer i selvrepresentasjon?
 Er sammenhengen direkte eller gjennom
andre faktorer, som regulering av ubehag?
 Analysemetode: Mixed models
 Foreløpige funn:
Affektopplevelse
Selvrepresentasjon
t = 2,45 ved en lag – p. 0,015
t = 3,54 ved to lags - p. 0,001
Affektopplevelse
Selvrepresentasjon
t = 7,29 ved en lag - p. 0,00
t = 8,09 ved to lags - p. 0,00
Affektopplevelse
Ikke signifikant
sammenheng
Inhibisjon
Selvrepresentasjon
Ikke signifikant sammenheng
,men trend: p. 0,12,
t = 1,94 ved to lag
 Andre
planlagte analyser:
 Sammenheng mellom selvrepresentasjon
og affekt avhengig av grad av ubehag
knyttet til affektopplevelsen (ratiovariabel)?
Fase III
 Undersøke
samme problemstillinger i et
større materiale ved NTNU

Randomized, Controlled Trial of the Effectiveness of ShortTerm Dynamic Psychotherapy and Cognitive Therapy for
Cluster C Personality Disorders
Martin Svartberg, M.D., Ph.D., Tore C. Stiles, Ph.D., and Michael
H. Seltzer, Ph.D

OBJECTIVE: This study compared the effectiveness of short-term dynamic psychotherapy and
cognitive therapy for outpatients with cluster C personality disorders.

METHOD: Patients (N=50) who met the criteria for one or more cluster C personality disorders
and not for any other personality disorders were randomly assigned to receive 40 weekly sessions
of short-term dynamic psychotherapy or cognitive therapy. The most common axis I disorders in
the patient group were anxiety and depression diagnoses. Therapists were experienced, full-time
clinicians and were receiving manual-guided supervision. Outcome variables included symptom
distress, interpersonal problems, and core personality pathology. Measures were administered
repeatedly during and after treatment, and change was assessed longitudinally by means of
growth modeling procedures.

RESULTS: The overall patient group showed, on average, statistically significant improvements
on all measures during treatment and also during a 2-year follow-up period. Significant changes in
symptom distress after treatment were found for the group of patients who received short-term
dynamic psychotherapy but not for the cognitive therapy patients. Despite these differences in
intragroup changes, no statistically significant differences between the short-term dynamic
psychotherapy group and cognitive therapy group were found on any measure for any time period.
Two years after treatment, 54% of the short-term dynamic psychotherapy patients and 42% of the
cognitive therapy patients had recovered symptomatically, whereas approximately 40% of the
patients in both groups had recovered in terms of interpersonal problems and personality
functioning.

CONCLUSIONS: Both short-term dynamic psychotherapy and cognitive therapy have a place in
the treatment of patients with cluster C personality disorders. However, factors other than
treatment modality may discriminate better between successful and poor outcomes. Such factors
should be explored in future studies