Omstilling og gjennomføringskraft: Den besværlige implementeringen Kjell Arne Røvik, Universitetet i Tromsø INNOVASJONS MILJØER

Omstilling og gjennomføringskraft: Den besværlige implementeringen

Professor Kjell Arne Røvik, Universitetet i Tromsø Omstillingskonferansen 2013 – Holmenkollen Park, 25-26 september.

FRA PRAT TIL PRAKSIS: NÅR IDEER SKAL TAS INN OG TAS I BRUK

Et tema som er: VIKTIG VANSKELIG - VANSKJØTTET

HVA SKJER NÅR IDEER SKAL IMPLEMENTERES ?

 TRE ETABLERTE SCENARIER: DET OPTIMISTISKE: Rask og uproblematisk implementering - DET PESSIMISTISKE: Frastøting - DET ARTISTISKE: Frikopling (mellom prat og praksis)

TO ALTERNATIVE SCENARIER: 1.

VIRUSTEORIEN: - Når omstillingens ideer oppfører seg som virus.

2.

OVERSETTELSESTEORIEN: - Når omstillingens ideer redigeres

Virus og effekter av omstillingens ideer VIRUSTEORIEN SETTER OPP ET DIFFERENSIERT EFFEKTBEGREP: Ideer – som virus – kan ha lang inkubasjonstid.

Ideer – som virus – kan forsvinne ut igjen.

Ideer – som virus – kan mutere, inaktiveres og reaktiveres.

- Ideer – som virus – kan ha massive effekter.

OVERFØRING OG IMPLEMENTERING AV OMSTILLINGSIDEER FORSTÅTT SOM OVERSETTELSE Grunnleggende innsikt: Når ideer/oppskrifter implementeres, skjer det ikke bare noe med organisasjonen, men også med ideen.

Spørsmål: - Hvorfor blir ideer oversatt når de implementeres?

- Hvordan foregår det (finns det ”oversettelsesregler”?)

HVORFOR OVERSETTES IDEER NÅR DE IMPLEMENTERES ?

- Bevisst, rasjonell oversettelse - Oversettelse for å unngå konflikter - Ubevisst oversettelse

HVORDAN OVERSETTES OMSTILLINGENS IDEER? OVERSETTELSESREGLER Reproduserende modus: KOPIERING Modifiserende modus: TREKKE FRA, LEGGE TIL Radikalt modus: OMVANDLING

KAN INNSIKTENE OM OVERSETTELSE BRUKES TIL NOE PRAKTISK i OMSTILLINGSARBEIDET?

OM BEHOVET FOR OVERSETTELSESKOMPETANSE Translatørkompetanse: Kritisk faktor for å forstå bl.a. reformideers skjebne? Hva kan ”dårlig oversettelsesarbeid” innebære?

- Dårlig dekontekstualisering - Dårlig kontekstualisering

TRANSLATØRKOMPETANSE: Den dugende oversetter av organisasjonsideer - En kritisk suksessfaktor for å lykkes med implementering (Mislykket implementering skyldes ofte dårlig lokalt oversettelsesarbeid) - Vanskjøttet: Translatørkompetanse er i betydelig grad oversett som grunnlag for å lykkes med implementering.

(jfr. den oversette og uglesette oversetter) - En stadig viktigere kompetanse

HVORDAN LYKKES MED Å LAGE GODE LOKALE OVERSETTELSER AV OMSTILLINGENS IDEER ?

FIRE DYDER:

-

1.

KUNNSKAP

- Kunnskap om kontekster det oversettes fra

Dekontekstualiseringskompetanse Rekontekstualiseringskompetanse

- Kunnskap om kontekster det oversettes til - Sorteringskompetanse

- Konfigurasjonskompetanse

2. MOT Når oversetteren må være språksetter - Mulig ideal: etterdikteren

OVERSETTELSESDYDER (FORTS.) 3.

TÅLMODIGHET - Oversetteren som “viruspasser” 4.

STYRKE - Den mektige versus den avmektige oversetter.

Hva kan vi lære av klyngeprogrammene om samarbeid?

Olav Bardalen, Innovasjon Norge INNOVASJONS MILJØER

Hva kan vi lære av klyngeprogrammene om samarbeid?

Omstillingskonferansen 2013 Oslo, 25.-26.september 2013 Olav Bardalen, Innovasjon Norge [email protected]

Klyngeutvikling = Samarbeidsutvikling Hvordan arbeider klyngeprogrammene med å utvikle et tillitsbasert samarbeid ?

Viktige læringspunkter

Økt innovasjonsevne og konkurransekraft i regionale næringsklynger gjennom samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører Klynger i en tidlig fase 3-5 års støtte 23-25 klynger NOK 60 mill. (2013) Modne, «world class» klynger 10 års støtte 12 klynger NOK 70 milll. (2013)

NCE-støttede klynger 2013 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss NCE Oslo Cancer Cluster NCE Systems Engineering Kongsberg NCE Micro- and Nanotechnology NCE Smart Energy Systems

Arena-støttede klynger 2013 Arctic Winter Adventures Arctic Maritime Cluster Arena Smart Grid Sevices Ocean ingredients Furniture Cluster iKuben Arena Fruit Cluster Arena NOW MediArena Design Arena Maritime CleanTech West Arena Ocean of opportunities Arena Eyde Arena Usus Arena Digin Arena BioTech North Mineral cluster North Smart Water communities Arena Nxt Media Wind Cluster Norway Valdres Health cluster Arena Heidner Oslo Medtech Subsea Valley Arena Magica Electric Mobility Norway Clean Water Norway Arena Leisure Boats

Hva skal klyngeprosjektene oppnå?

• Forsterket samhandling mellom aktørene • Felles langsiktig og strategisk fokus • Økt innovasjons- og kommersialiseringsaktivitet • Bedre tilgang på relevant kompetanse • Økt synlighet og attraktivitet • Sterkere internasjonale koplinger 

Økt konkurranseevne

Klyngeutvikling = Brobygging over de 7 innovasjonsgapene 6 7

Mange grunner til at samspillet kan være svakt

• • • • • • • Manglende kjennskap til hverandre Få organiserte møteplasser Forskjellige språk Forskjellige normer og holdninger Ulike visjoner Lav tillit Svake incentiver for samarbeid

Klyngeprogrammenes hovedoppgave

Utvikling av relasjoner

Utløse konkrete felles aktiviteter som styrker bedriftenes innovasjonsevne og konkurransekraft Forsterke og utvikle koplinger mellom aktører

Utvide mulighetsrommet Utnytte eksisterende muligheter

Klyngens potensial for økt samarbeidsbasert innovasjon

Gjennomføring av prosjekter

• • Klyngeutvikling krever aktivt og dynamisk lederskap Klyngelederen har ingen instruksjonsmyndighet God fasilitering av prosessene avgjørende Nye Arena-ledere 2013 Foto: Terje Rakke

• •

Ledelse av klynger

Håndbok Obligatoriske seminar for styringsgruppene Handlings orientert Relasjons orientert Visjons basert

Styringsgruppens rolle og ansvar

Strategiutvikling Forvalte klyngens ressurser Håndtere uenighet Utvikle eksterne relasjoner

Bedriftene må ta eierskap til utviklingsprosessene

Kultur for åpen utveksling av erfaringer Foto: Terje Borud

Positiv oppmerksomhet for godt lederskap Foto: Terje Borud

Klyngeledelse på agendaen på programmenes møteplasser Foto: Terje Borud

Foto: Terje Borud Kreativt samspill

Læringspunkter

• Klyngenes evne til å utvikle og forsterke

koplinger

mellom aktørene, er viktigste forutsetning for økt innovasjonsbasert vekst • Klyngene trenger et

lederskap

som evner å skape oppslutning om og tillit til samarbeid som bærende ide • Klyngeprogrammene må ha samarbeidsutvikling som sitt sentrale bidrag til utviklingsprosessene i klyngene.

Arbeidsmodellen: roller og ansvar i omstillingsprosessens fire faser

Roald A. Johansen, Ifo INNOVASJONS MILJØER

Arbeidsmodellen: roller og ansvar i omstillings prosessens fire faser

Roald A Johansen ifo - Institutt for organisasjonsutvikling DA www.ifo.no

Omstillingsprosessen

Krise?

Potensiale?

ja nei Ned prioritering Klar Målsetting ja Tilstrekkelige ressurser?

ja nei Halleluja eller Kamp nei Frustrasjon Første skritt?

ja nei NATO Mål-reali -sering Av-klaring Strategi og forankring 3-6 mnd 6-9 mnd Gjennomføring 2 + 2 + 2 år

Nicolo Machiavelli (1469 – 1529):

”Man bør hele tiden være klar over at det ikke finnes noe som er vanskeligere å gjennomføre med hell, og farligere å realisere, enn innføring av forandringer. Den som foreslår forandringer gjør alle mennesker til sin fiende, først og fremst den som har det godt med tingenes tilstand som de er. Han får bare lunken støtte av de som vil nyte godt av de nye tilstander. At deres støtte er lunken skyldes dels frykten fra de etablerte som har det gamle regelverk på sin side, og dels den alminnelige menneskelige skepsis, som er slik at de aldri tror på det nye før det er blitt prøvd i praksis. Av dette følger at når forandringenes motstandere ser en mulighet, angriper de forandringene voldsomt, mens forsvaret fra fornyernes side blir uten slagkraft.”

Aktør Avklarings fasen

Varierende grad

Prosjekt organisasjon Kommune politikerne Kommune admin.

Varierende grad. Må ta ansv. for å vurdere resultatet Varierende grad

Nærings livet Fylkes kommunen Innovasjon Norge Omstillings styret Omstillings leder

Varierende grad ofte de som tar init. og stiller krav til resultat Vanligvis ikke engasjert Ikke etablert Ikke etablert

Planfasen

Operativ gj.føring av planfasen Ikke etablert

Gjennomførings-

Opphørt

fasen

Aktiv leder av det operative omstillingsarbeidet

Avslutnings fasen

Er oppdrags-giver. Har etabl prosjekt. Følger opp utvikl.

Bør engasjere seg, fremskaffe fakta, bidra i omstill.plan

Blir mobilisert, aktive i utvikl av omstill.plan

Begynner å lene seg litt tilbake Blir engasjert, være faglig kompetent samarb.partner, gir verktøy og ressurser Ikke etablert Er oppdragsgiver. Skal vurdere de årlige resultater og vedta videre handlingsplan Må være engasjert, ha egne prosjekt, bidra i andre prosjekt Må være engasjert. Har siste ord Må være engasjert Må være engasjert, ha egne prosjekt, bidra i andre prosjekt Vurderer årlige resultat. Ansvarlig for videre finansiering Sterk faglig kompetent samarb. partner – stiller til rådighet metoder og verktøy Må være engasjert Trukket seg tilbake Er samarbeids partner Leder det taktiske og operative omstillings-arbeidet Operativt ansvarlig oppdragsgiver Engasjert. Er gjerne PA

Hva går galt – tre scenarier

• • • Ingen plan, bare umiddelbar handling – rett over i gjennomføringsfasen – Fokus på katastrofen – – Alle mann til pumpene Fokus på å få samme virksomhet opp igjen Planlegging og utarbeidelse av plan, men ingen aktiv handling – Flink å lage planer – – Ingen som stiller krav til handling Ingen konsekvenser ved manglende resultat Fokus på etablering av ny virksomhet, ingen som ser på dagens virksomheter og hvordan utvikle disse – Det er noen som arbeider med akkvisisjon og etablering av ny virksomhet – Dagens virksomheter holder på som før – Det blir «de» og «oss andre»

Utfordringer

• • •

Hvordan sikre en tilstrekkelig god plan som er forankret?

Har vi en god nok forståelse for roller og ansvar i gjennomføringen – klarer vi å holde entusiasme, engasjement og forankring over hele perioden?

Hvordan sikrer vi at de gode erfaringer og opparbeidet kompetanse blir videreført?

Oppsummering

Fra sesjonene A, B og C

INNOVASJONS MILJØER

Helhetlig omstilling

Omstillingskonferansen 2013 Holmenkollen Park Hotell Jan G Langset, Innovasjon Norge INNOVASJONS MILJØER

Helhetlig omstilling

Omstillingskonferansen 2013, Holmenkollen Park Hotell, 25.-26. september Jan G Langset, Innovasjon Norge INNOVASJONS MILJØER

•

Arbeidsplasser!

•

Raskt!!

Historikk

1983 Buvik-utvalgets innstilling «Hvordan bevare ensidige industrisamfunn når hjørnesteinsbedriften nedlegger» 1983 Hver krisesak ble behandlet i Stortinget (Fauske, Rana, Sør-Varanger) (

Akvisisjonsstrategi – neo-klassisk lokaliseringsteori

) 1987 Egen omstillingsbevilgning på KRDs budsjett

1992 DU/SND ansvar for kvalitetssikring og oppfølging

(

Egenbasert utvikling – endogen vekstteori

) 2003 Ansvarsreformen, fylkeskommunen overtar Innovasjon Norge ansvar for oppfølging og kvalitetssikring

Innretningen av arbeidet med omstilling

• Et tydelig sysselsettingsfokus, men også oppbygging av kompetanse og nettverk samt fokus på spesielle lokale forhold • • • • Metoder og verktøy har tatt utgangspunkt i dette: Utvikling av eksisterende bedrifter Etablering av nye virksomheter – fokus på gründere og etablerere Få eksisterende virksomheter til å etablere seg i kommunen

Bakteppe - regional omstilling mot 2020

• • • • Innvandringen øker Større fokus på infrastruktur/økt mobilitet Sterkere kommunesentra Boligmarked, bomiljø, oppvekstvilkår, stedskvaliteter

www.regionalomstilling.no

Bakteppe - regional omstilling mot 2020 (forts.)

• • • • De globale økonomisk utviklingstrekk Kommunestrukturen Nye næringer – endret arbeidsliv…… Store/små omstillingsprogram

www.regionalomstilling.no

Omstillingsprogrammets oppgave

“Skal programmet definere sin oppgave til å handle kun om å fordele relativt begrensende prosjektmidler til småbedrifter eller skal programmet forstå sin rolle som element i en større samfunnsmessig omstillingsprosess, som en mer strategisk samfunnsmessig aktør?” (sitat: May-Britt Ellingsen, NORUT)

www.regionalomstilling.no

Helhetlig omstilling – en tilnærming

• • • En «metodikk» som tar større hensyn til det komplekse i omstillingen av lokalsamfunn og endringer i arbeidslivet Definerer et tydeligere samfunnsperspektiv i utformingen av et regionalt omstillingsprogram Tar hensyn til samspillet mellom næringsliv og f. eks. bomiljø, oppvekst og kultur

www.regionalomstilling.no

IN STARTET ET FORPROSJEKT

• • • Relevante faktorer for å beskrive helhetlig tilnærming til regional omstilling En metodikk som gir et bredere perspektiv på utformingen av regionale omstillingsprogram Mulige utviklere og leverandører av tjenesten

www.regionalomstilling.no

Gjennomføring av forprosjekt

• • • • Workshop Prosjektplan Prosjektgruppe Bredt sammensatt referansegruppe

www.regionalomstilling.no

Mål

Hovedprosjektet skal føre til at det er utviklet en prosess som bidrar til at «hele» lokalsamfunn gis muligheten til å bli aktive deltagere i et omstillingsprogram. IN skal ha oppdatert og tilpasset sin

oppdragsprosess

at denne tilnærmingen ivaretas. slik

www.regionalomstilling.no

Opprinnelig definisjon

“

Helhetlig omstilling

er en ekstraordinær innsats for arbeidsplassvekst i lønnsomme bedrifter, og hvor man tar reelt hensyn til andre og relevante faktorer som hemmer og fremmer denne arbeidsplassveksten i alle faser av omstillingsperioden”

Ref.: Ruderaas/ Maximite

Om forståelsen av helhetlig omstilling

Noen innspill fra referansegruppen www.regionalomstilling.no

Innspill I

• • • •

Generelt

Arbeidsplassperspektivet først, attraktivitet som støttestrategi Alt. arbeidsplasser og attraktivt bosted like viktig Nye holdninger, ny kompetanse om lokalsamfunns utvikling Styrking av handlingskapasitet

www.regionalomstilling.no

Innspill II

• • • •

Analyse/strategi

Faktorer som påvirker målet - bred aktøranalyse Kommunen som eier og leder (har det øverste ansvar for programmets innretning og måloppnåelse)!

Avgrensing av omstillingsprosessen Målemetoder

www.regionalomstilling.no

Innspill III

Attraktivitet

• • Knyttet til forhold som kan påvirkes lokalt,(…) og som påvirker flyttestrømmen til eller fra stedet Arbeidsplassvekst – nærings- og besøksattraktivitet Folketallsvekst – bostedsattraktivitet

Ref.: Vareide/Telemarksforskning

Innspill IV

Klyngeperspektivet

• • En analyse av forutsetningene for å forsterke kommunens/regionens utvikling bør ha et bredt utgangspunkt Kommunens attraktivitet som bostedskommune Kommunens muligheter til å utnytte et bredere arbeidsmarked

www.regionalomstilling.no

Innspill IV (forts.)

• • • Kommunens næringsstruktur og næringslivets oppkoplinger til regionale, nasjonale, internasjonale verdikjeder Kommunens lokale

innovasjonsinfrastruktur

: Hva tilbys næringslivet av fysiske, kompetanse- og miljøressurser (næringsområder, næringshager, konsulenttjenester, etc.) Kommunens evne til å

verdsette samfunnsentreprenører

www.regionalomstilling.no

Innspill V

• • •

Helhetlig gjennomføring

Kommunen som nøkkelaktør Kommunes planverktøy Koordinering av kommuneorganisasjon og omstillingsorganisasjon.

www.regionalomstilling.no

Mulig revidert definisjon

“

Helhetlig omstilling

eller region. er en ekstraordinær innsats for arbeidsplassvekst og positive flyttetall i en kommune I arbeidet tar man hensyn til relevante faktorer som hemmer og fremmer arbeidsplassveksten og flytting i alle faser av omstillingsperioden”

www.regionalomstilling.no

Forbedringsområder

0.

Avklarings fase •Konsekvens analysen (fylkeskommunens ansvar): Forhold som påvirker stedets attraktivitet •Vurdering av kommunens evne til å være mottaker og eier av omstillingsprogrammet •Begrunnelsen for at kommunene/ regionen gis omstillingsstatus – f. eks. både sysselsetting og attraktivitet 1 . Strategi og forankring •Kommunens ansvar og eierskap fokuseres sterkere •Kommuneplan og øvrige kommunale styringsdokumenter vektlegges sterkere og evt. andre utviklingsprogram kartlegges •Skille klart mellom utviklingsanalysen og strategiarbeid 2.Gjennom føring •Nær og tillitsfull samhandling mellom kommune og omstillingsorganisasjon (kommuneadministrasjonen sentral) •Bred mobilisering av utviklingsressurser i næringsliv og frivilling sektor •Fylkeskommunens rolle som «krevende investor» styrkes 3. Utfasing •Forberedelsen begynner tidligere, med fokus på kommunen og de andre samfunnsaktørenes evne og ferdigheter i lokalt lederskap •Erfaringer fra omstillingsarbeidet som basis for utviklingsarbeidet i kommunen

Ref.: Ruderaas/Maximite

Veien videre - hovedprosjekt

• • I nær forståelse og samarbeid med KRD, fylkes kommuner og kommuner oppdatere og tilpasse Innovasjon Norges oppdragsprosess og verktøy slik at en tilnærming mot helhetlig omstilling ivaretas Forbedringsområdene som er identifisert i forprosjektet legges til grunn

TAR GJERNE MOT SYNSPUNKTER /INNSPILL PÅ TEMAET!

TAKK FOR OPPMERKSOMHET!