Transcript Det moderne prosjektet

Sigrun E. S. Eckhoff
TVS 2009
DET MODERNE PROSJEKTET – 1
1600- 1950
SIGRUN ECKHOFF TVS REV
2010
1
• Bjarne Melgaard (1997): Uten tittel
2
NB NB NB
•Denne PP er skrive på
nynorsk .
3
DMP og framskritt
• Trua på at menneska kan
forbetre verda er drivkraft i
det moderne prosjektet.
• Platons 4 dyder: Visdom, mot, måtehald,
rettferdigheit. Kyrkja la til 3: Tru, håp og
kjærleik.
4
Mål for undervisninga:
er at ”elevene skal kunne
-drøfte det moderne prosjektet
slik det uttrykkes i tekster av
sentrale forfattere fra
opplysningstiden via realismen
til i dag (Læreplanmål)”
5
Definisjon
• Utviklinga som har ført fram til vårt moderne
samfunn, frå ca 1500, men særleg frå 1700- og
framover
•
I litteraturen gjeld det særleg dette framover:
1. Vegen mot eit friare samfunn – tru på framskritt –tru på
fornuft, tru på opplysing, tru på det frie mennesket (kamp
for fridom, oppgjer mot autoritetar, ny grunnlov i fleire land,
stemmerett/demokrati)
2. Kvinnerolla i endring
3. Arbeidaren, eit produkt av det moderne samfunnet
4.
(industriell revolusjon, nye hjelpemiddel,)
Å vere moderne er å følgje med tida
6
Grei definisjon DMP
• Eit begrep for samfunnsutviklinga og
tankesettet som har ført fram til vårt moderne
samfunn gjennom dei siste 400 åra. Tanken
har vore å utvikle samfunnet til det betre. Ein
optimistisk grunntanke som bygger på trua
om fornuft, framskritt, opplysing, likeverd og
likestilling. Menneska kan utvikle verda til
ein god stad for alle.
7
-Framsteg og fornuft
-Menneskerettar
-Indirekte kritikk
-1700-talet: Nye idear
-1800-talet: Tru på framsteg
-1900-talet: Spørsmål om moral
8
Renessanse og humanisme (1)
• I middelalderen: kirken dominerte kulturlivet i
Europa
• Mennesket forsto seg selv ut fra et religiøst
grunnsyn – den enkelte var en brikke i Guds
plan for menneskeheten
• Eiendom: Grunn til rikdom. Godseierne var få
og rike. Kirken eide svært mye. Eiendom og
privilegier gikk i arv. Som ved fødsel – livet ut.
9
Renessanse og humanisme (2)
• Etter hvert vokste handelsborgerskap fram
• Ny pengeøkonomi og handelsvirksomhet
• Utveksling av tanker om mennesket og
samfunnet
• Folk begynte å søke andre svar på livets store
spørsmål, enn religiøse (Kleivane 2006:51)
• Mange mener disse tingene var grunnlaget for
utviklingen av renessanse og humanisme i
Europa.
10
Renessanse og humanisme (3)
• Det som ble ”gjenfødt” var antikkens
menneskeideal, og en litteratur og filosofi fra
DE GRESKE BYSTATENE 500 F.Kr.
• Grekerne idealiserte menneskene i seg selv.
(Ikke Gud som skaper, lovgiver og dommer)
• Nå: Tvil om at kirken var den eneste legitime
formidler av sannhet.
• Tiltro til at mennesket kunne tenke uavhengig
av kristne læresetninger, økte.
11
1500-1600 tallets vitenskap
• Copernikus viste at sola var sentrum av
universet, og Kepler beregnet planetenes
baner rundt sola (heliosentrisk verdensbilde)
• Galileo Galilei og kikkertene viste at universet
er uendelig – ikke at jorden er sentrum i
universet (geosentrisk verdensbilde).
Inkvisisjonen tvang GG til å tie.
12
Renessansedikter
• William Shakespear (1564-1616) viktig fordi
han fokuserte på mennesket, ikke på
menneskets forhold til Gud.
13
Humanisme
• En ny vitenskap, uavhengig av kirken, framstår.
Med renessansen kom mennesket i sentrum –
humanismen framsto i språk og litteratur
(mennesket i sentrum). Mennesket som
enkeltindivid ble tidens hovedidé. Når kirkens
geosentriske verdensbilde (at jorden var
universets sentrum) måtte vike for Kopernikus- og
Newtons heliosentriske verdensbilde (at jorda går
rundt sola i bane), så får vitenskap, kunnskap og
fornuft et oppsving.
14
Humanisme
• Bidragsytere:
• Réné Descartes : ”Jeg tenker, altså er jeg”. ”Der er
grunn til å tvile på alt”.
• Jean Jacques Rousseau:
Folkesuverenitetsprinsippet. Han mente
menneskene måtte la egoistiske behov måtte vike
for fellesskapet. Boka Emile: Naturlig
oppdragelse. I følge boka Samfunnspakten har
folket rett til å skifte sin regjering. Han forbereder
Den franske revolusjon.
15
Framsteg og fornuft: 1600-1700-talet
Trua på framsteg og at verda går framover fekk
for alvor tak frå slutten av 1600-talet
Dei moderne vs. dei gamle.
Dei moderne: kunnskapen aukar, ein må sjå kritisk på det
gamle og avsløre fordommar og nedarva løgner
Ideen om framsteg får større kraft utover 1700-talet.
Samanheng med:
ny naturvitskap og teknologi, urbanisering
Industrialisering, Europa og Norge
begynnande kapitalistisk økonomi – frå bondesamfunn
til rikare industri
mindre makt til kyrkja og religionen og
fleire kan delta i samfunnsdebatten
 Tillit til
framsteg
fornufta, søkjing etter sanning, tru på endring og
16
Menneskerettar
Filosofen John Locke er ein viktig forløpar for det moderne
prosjektet . Han meiner at våre idear og kunnskap kjem frå
erfaring gjennom sansane (empirisme)
Fremjar tankar om folkestyre og naturrett. Understrekar
likerettstanken. Statens viktigaste oppgåve er å sikre
rettane til den einskilde.
Også viktig er:
Den amerikanske sjølvstendeerklæringa frå 1776
Menneskerettserklæringa frå den franske revolusjon i
1789 (Menneska blir fødde frie, dei er frie og har like
rettar).
Alt dette er heilt nytt – det er moderne – og viktige steg i ”Det
moderne prosjektet”.
17
Litt mer om John Locke
• Mente at erfaring er den eneste kilde til
kunnskap. (Empirisme) Han kjempet for
frihet, toleranse, naturrett. Kjent for
folkesuverenitetsprinsippet (folkestyre). Han
skiller seg ut fra Rousseau og Kant ved at han
mener at kvinners underordning under menn,
ikke er naturlig, fornuftig eller gudgitt.
•
18
John Stuart Mill
• Fremmet tanken om likestilling for kvinner,
utdanning og stemmerett for begge kjønn.
•
19
1700-tallet
• Opplysningstid. Industriell og politisk revolusjon etter hvert i
Frankrike (1789) og USA (1776). Menneskerettigheter i lands
grunnlover, demokrati,
•
• Francis Bacon: ”Kunnskap er makt”.
• Voltaire: Maktfordelingsprinsipp og samfunnskritikk. Forbereder
veien fram til Den franske revolusjon.
•
• Jonatan Swift: Gullivers travels. Om småfolk som lurte kjempene.
Fantasiland som parodierte samtiden (skjult kritikk mot samfunnet).
•
• Daniel Dufoe: Robinson Crusoe (og afrikaneren Fredag).
Reiseskildring og vennskap.
20
Jonathan Swift og Daniel Defoe
Begge skreiv oppdikta reiseskildringar, der
hovudpersonane kjem til mange slags
fantasiland. Landa har samfunnssystem og
skikkar ein kan kjenne seg att i.
Systema blir latterleggjort og parodiert
Defoe viser korleis ein kan sleppe unna
framsteget og samfunnet – Robinson Crusoe
strandar på ei aude øy og blir der i mange år.
21
Desse må du vite noko om
• René Descartes (15961650) (Jeg tenker, altså er
jeg) – der er grunn til å tvile
på alt.
• To slags eksistenser: fysisk
og andeleg(sjeleleg)
• Francois Voltaire (16941778)
• Kritiserte Frankrike før
revolusjonen for
maktmisbruk, hykleri,
dobbelmoral, urett
• Bok: Candide 1759
• Jean Jacques Rousseau
(1712-1778)
• Jorda bør delast av alle
• Negativt syn på vitskapen
– det beste var
naturtilværet som
menneska hadde forlatt
• Allmennvilje: Individuelle
hensyn må vike for
fellesskapet
• Folkesuverenitetsprinsipp
22
Indirekte kritikk
På 1700-talet var det mange stader streng sensur. Kritikk
måtte vere indirekte og skjult som i Holbergs komediar.
Samfunnssatire.
Ludvig Holberg (1684-1754):
Veldig produktiv innanfor mange sjangrar, og skriv
m.a. om likerett, og toleranse. Skriv til lesaren.
Inviterer til debatt. Lykkast godt i komediane.
Kritikken ofte skjult, som f.eks. i Niels Klims
underjordiske reise (1741) Idealsamfunnet (Potu) har
religionsfridom og ytringsfridom, boka er skriven på
dansk.
23
Litt mer om Holberg
• Holberg ville forbedre samfunnet på flere måter. Gjennom sine
komedier kritiserte han i skjul samfunnet ved å påvise overtro ( i
Jeppe på bierget), kunnskapsløshet (Mor Nille i Erasmus Montanus),
selvgodhet (baronen i Jeppe, og Erasmus i Erasmus Montanus),
urettferdighet i et klassesamfunn (ridefogd og bøndene), latskap
(Jeppe). Han skrev også Niels Klims reiser som beskriver en
fantasireise til landet Potu (omskriving av Utopia). Der er det
ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling. (Kritiserte pietismen –
statsreligion i Norge-Danmark)
•
• Holberg skrev også over 500 essays: Argumenterende tekster der
han forsøker å begrunne folks syn på ting, og presenterer egne
oppfatninger. Han henvendte seg direkte til leseren og inviterte til
debatt.
•
24
1800-talet: Tru på framsteg
Henrik Wergeland (1808-1845)
Folkeopplysar (For almuen, For arbeiderklassen), skreiv i
tidsskrift, oppteken av religionsspørsmål,
jødeparagrafen i Grunnlova og argumenterte for
tale- og trykkefridomen. Nasjonalist og
internasjonalist. Oppteken av dei fattige.
Realisme
Spesielt i realismen og naturalismen på slutten
av 1800-talet kom det moderne prosjektet
tydeleg til syne – vil gi eit bilete av røyndomen.
Ein skulle lufte ut gamle tankar. Litteraturen skulle føre til
endring. Middelet for å nå målet var detaljrike skildringar av
samfunnet. ”Setje problem under debatt”. Kritikken meir
direkte, i aviser, tidsskrift, klubbar og foreiningar
25
Henrik Wergeland
• HW var en framskrittets mann, en folkeopplyser.
Mente at religion og framskritt kunne forenes.
Opptatt av de svake og fattige i samfunnet,
bønder og arbeidere. Ville at flere skulle få
stemmerett i Nprge. Ville fjerne jødeparagrafen i
grunnloven. Skrev i For Almuen og For
Arbeiderklassen. (Folkeopplysningsskrifter om
råd og vink)
• Han var både nasjonalist som ville bygge landet,
men også internasjonalist og ville knytte bånd
over landegrenser.
26
Kjelder
• Andersen, Per. 2008. Modernisme. Kunnskapsforlaget
• Andresen Øyvind, m.fl 2007. Signatur, allmennfaglig
påbygging, Samlaget
• Brumo, John. 2005. Norsk litterær modernisme,
Fagbokforlaget.
• Dahl m.fl, 2008. Grip teksten, vg3, Aschehoug,
• Eckhoff, Sigrun red. 2008. Norskprotokollen, 3aab TVS,
• Fidjestøl m.fl. 1994. Norsk litteratur i tusen år,
LNU/Cappelen
• Kolberg Jansen m.fl. 2008. Tema, vg3, Samlaget
27
Kjelder fortsatt
• Kleivane, Elise m.fl 2006. Nøkler til norsk.
Basis 2, NKI-forlaget
• Rasi, Umberto M, ”Adventist education and
the challenge of Postmodernism”, Adventist
Education, 01/2009
• Røskeland m.fl. 2008. Panorama, vg3,
Gyldendal
28
Det moderne prosjekt
•3. klasse
- gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og
internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i
dag
29
Kjente namn
Camilla Collett
Émile Zola
Ein forløpar for det moderne.
Skreiv bøker om kvinna si
rolle i samfunnet og er med
på å tydeleggjere uheldige
tilhøve – Amtmandens døtre
• Fransk, ein av teoretikarane
bak naturalismen.
• Plasserer romanpersonar i
situasjonar og studerer
korleis det går – som eit
vitskapeleg forsøk
Amalie Skram
Problematiserer korleis verdiar
som menneska har fått under
oppdraginga, skaper problem
for både menn og kvinner når
dei skal leve i lag –
Hellemyrsfolket , Constanse
Ring
30
Bjørnstjerne Bjørnson
• Skreiv først bondefortellingane (Synnøve
Solbakken, En glad gutt) med miljøskildringar
der han ville styrke bøndenes sjølvtillit og ville
utdanne folket. (Dannelsesroman)
• Skreiv seinare om urett i samfunnet.(En
fallitt). I ”Hanskedebatten” arbeidde han for at
menn og kvinner skulle likestillast i moralske
tilhøve.
31
Dannelsesroman – å gjøre betre
• Forfattarane ville gjøre
folk betre.
• Platons 4 kardinaldydar
• Hovudpersonen skal
kanskje ut på ei
danningsreise (Niels Klims reiser)
• Etter 1900 skriv fleire
forfattarar lange,
realistiske skildringar der
ein kan følge
personar/slekter over
lang tid.
• Utviklingsroman: Set opp eit
ideal for korleis menneska skal leve.
(Bjørnson ville i Bondefortellingane
gjøre bøndene til betre og danna
menneske).
32
Camilla Collett
• Skreiv Amtmannens døtre, den første
tendensromanen i Norge.
• Arbeidde for kvinners likestilling og
sjølvstende. Særleg i høve til ekteskap og
sjølvstendig økonomi. (Henrik Wergelands
syster).
•
33
DMP og realismen
• Georg Brandes tankar om ”Å sette problemer
under debatt”, blei eit logo for å setje søkelys
på samfunnsproblema i samtida, for å endre
på tinga til det betre. Framskritt blir oppnådd
ved at forfattarar skildrar samfunnsproblem i
bøkene sine og debattinnlegg i avisene. Da
trur dei at meiningar vil endrast.
34
Ibsen, Kielland og Lie
• Ibsen: Et dukkehjem (kvinnesyn), En
folkefiende (sanning/lureri), Brand (kritikk mot
presteskap og religion), Villanden (fars synder
skadar barna). Kielland skreiv om kvinnesak,
fattigdom, klassesamfunn (Skipper Worse),
skolesystemet (Gift). Jonas Lie: Livsslaven
(fattige kår, lav status, graviditet, sjølvmord)
35
Søren Kierkegaard
• Dansk prest, eksistensialist som meinte at
mennesket måtte sjølv ta ansvar for korleis det
gjekk i livet.
• Viktig for DMP: Ein kan påvirke si eiga lykke
ved dei vala ein tek.
•
36
1900-talet: Spørsmål om moral
(gamle og nye verdiar brytest)
– Det moderne prosjektet fekk tilbakeslag på 1900-talet
• To verdskrigar gjorde noko med
framtidsoptimismen
• Ny teknologi kunne óg brukast negativt
• Freud og psykoanalysen sår tvil om fornufta har
herredømme over umedvitne krefter
• Forfattarane hentar stoff frå det nye samfunnet
• Omfattande, lange bøker
37
Kjente forfattarar
• Knut Hamsun (1859-1952)
• Sigrid Undset (1882-1949)
•
•
Kritisk til det nye samfunnet. Han
utleverer pådrivarane i eit moderne
samfunn. Nasjonsbygging med
vrangsida ut. Vil ha eit idealsamfunn.
Bonden står på. (Markens grøde.)
Landstrykere, August, Men livet varer
er satire over menneskeleg
forfengelegheit og dårskap over den
tida August er eit uttrykk for.
• Olav Duun (1876-1939) Skriv om
•
•
•
Samfunnskritiske bøker om kvinners
stilling, (Jenny,) og middelalderromanar
som tar opp rett/galt, plikt/kjærleik (
Kristin Lavransdatter)
• Johan Falkberget (1879-1967)
skriv om arbeidarane sine kår i
Rørostraktene (Den fjerde nattevakt,
Christianus Sextus) og kvinners liv, slit
og urett som blir gjort. (Nattens brød)
bønder, fiskarsamfunn. Rett og galt.
Juvikfolke (slektsroman)
Trilogien om ondskapens problem:
Medmenneske, Ragnhild, Siste leveår.
(Mennesket og maktene.)
38
Meir om Hamsun
• Oppteken av menneskets psyke, særleg
enkeltmennesket og fremmedgjøring i
samfunnet. (Sult)
• Klassedeling, men meiner nok at personar frå
ulike samfunnslag ikke kunne gifte seg med
kverandre. (Pan)
39
Picasso: Pikene fra Avignon (1907)
40
Definisjon på modernismen
”Betegnelse på den bølge av avantgarde
stilarter i kunst, arkitektur, litteratur og
musikk som har preget vestlig kultur fra
tidlig på 1900 tallet og fremover.”
I Noreg frå ca 1950
41
Modernisme i Norge og Europa




Modernisme i Norge
Tendensar allereide med Obstfelder og Hamsun på 1800-tallet.
Kom til Norge på 1900-tallet, men mest etter 2.verdskrigen.
Nye medier.
 Aviser, ukeblad, radio, grammofon og film.

 Modernisme i Europa
 ”Stream of consciousness”.
 Ein teknikk der inntrykk, kjensler og medvit blir skildra.
 Kjente forfattarar:
 James Joyce, Marcel Proust, Virginia Woolf og Franz Kafka.
 Eit moderne samfunn med byliv og industri.
 Mennesket sine tankar og kjensler blir skildra i kunst, musikk og
litteratur.
42
Postmodernisme
• Omgrepet signaliserer
eit brot frå
modernismen, men óg
kontinuitet.
• Nokon meiner at det
framadretta i
modernismen har
stoppa opp. (Brumo
2005). Det blir verre å
fornye seg (Samuel
Beckett og John Cage).
• Ein er meir forsont med
samfunnets- og
kulturens endringar.
• Trua på vitskapen er
undergravd på fleire
område og relativisert.
Wittgenstein (språkspill)
og Kuhn
(paradigmeskifte)
meiner ting skjer i
bølger.
43
Postmoderne kunst
• Kunsten skulle ikkje vere universal og tidlaus,
men ufullkommen, folkeleg, tilgjengeleg,
kortliva, lokal og midlertidig
• Eit vesentleg kjennetekn er at forskjellen
mellom kunst og populærkultur forsvinn.
44
Postmodernisme forts.
• Ein reaksjon mot
modernisme samstundes
som ein blir meir radikal i
einskilde aspekt.
• Mennesket kan finne
absolutt, truverdig
sanning
• Kunnskap blir konstruert
av individet, ikkje
oppdaga av det.
• Etikk blir avgjort av tid og
stad – det som er godteke
av samfunnet
• Skeptisisme, ironi,
relativisme, makt,
sanning, identitet.
• Oppteken av miljø,
personleg fridom, likskap
og rettar
• Kjelde: Humberto M. Rasi
2009.
45
Mediarevolusjon – del av det moderne
•
Film, radio og grammofon endra kulturbiletet
heilt
• Vekka stor oppsikt, og representerte noko
heilt nytt.
• Musikk som kom frå den reine lufta var
mystisk og uforståeleg for folk flest

Virka lite på litteraturen  folk begynte å lese
meir

Kommunikasjonen mellom byar blei takka
vere media bare betre og betre, og debattar
om ulike emne blei sett i gang igjen, også
innanfor litteraturen
46
Kulturkamp 1
• Nye idear:
• Psykoanalysen – Sigmund Freud
• Det klasselause samfunn – Karl Marx
• Utvikling ved naturleg utval – Charles Darwin
• Det moderne prosjektet: trur på at å avdekke ting er
bra, så kan ein etterpå overvinne problema. Dette gjeld
overtru, fordommar, hykleri, til dømes
• Fornufta skal vere det som ber ein framover
47
Kulturkamp 2
Kulturradikale
Kulturkonservative
• Samfunnsengasjerte
• Kritiske til autoritært,
klassedelt samfunn
• Mot kyrkja og krd
• Liberal seksuell moral
• ”Mot dag” – studentorg og
blad
• Det radikale 3-kløver:
Sigurd Hoel, Arnulf
Øverland, Helge Krogh
• Kristent og moralsk
menneskesyn
• Samfunnet skulle ha reglar
og normer inkl sexmoral
• Sentrale personar:
• Sigrid Undset
• Ronald Fangen, Sigurd
Christiansen, Ole Hallesby,
Eivind Berggrav
48
Spørsmål i tida
Arnulf Øverland: oppfordra
til kamp, samhald og
motstand mot
undertrykkjande regime.
Kritiserte religiøse
autoritetar.
Kraftig debatt om moral
måtte vere grunngitt i
religiøse dogme eller ei.
Er moral nedlagd i
menneska frå naturen si
side?
Vitskapen kan ikkje gi svar
på alt, fornufta treng ein
overordna moral, og
menneska har rett til ”liv,
fridom og strev etter lykke”
Både Øverland, Duun,
Dostojevskij og andre
tematiserte slike spørsmål.
49
Krim: Ein moderne sjanger
– Krimsjangeren dyrkar det fornuftige og logiske resonnementet
• Eit typisk uttrykk for det moderne prosjektet
• Tilliten til fornufta er enorm i sjangeren, etterforskingsmetoden
minnar litt om vitskaplege metodar
• Berømte etterforskarar: Sherlock Holmes og Hercules Poirot
– Utvikling i sjangeren: Sjå eigen PP om krim i Norskprotokollen
• 1930-talet: Brotsverk blir forklart ut frå psykologi
• 1970-talet: Brotsverk blir forklart ut frå den sosiale bakgrunnen
50
1980 til i dag
Moderne liv, men usikker
framtid
• George Orwell: boka 1984
• ”Storebror ser deg”,
styresmaktene kan sjå alt
borgarane gjer. Menneska i
boka hans har ikkje dei
framtidsvisjonane som folk
hadde på 1700-talet.
Lever vi eit betre liv enn før??
• Dag Solstad skriv om korleis
det er å vere menneske i
dag.
• Korleis har kvinnene det i
dag? Barna? Mennene? Er
det betre enn for 200 år
sidan??
• Frigjering, sosialisme. Blei
stoda betre i verda etter
Hiroshimabomba?
51
Kjelder
• Andersen, Per. 2008. Modernisme. Kunnskapsforlaget
• Andresen Øyvind, m.fl 2007. Signatur, allmennfaglig
påbygging, Samlaget
• Brumo, John. 2005. Norsk litterær modernisme,
Fagbokforlaget.
• Dahl m.fl, 2008. Grip teksten, vg3, Aschehoug,
• Eckhoff, Sigrun red. 2008. Norskprotokollen, 3aab TVS,
• Fidjestøl m.fl. 1994. Norsk litteratur i tusen år,
LNU/Cappelen
• Kolberg Jansen m.fl. 2008. Tema, vg3, Samlaget
52
Kjelder 2
• Kleivane, Elise m.fl 2006. Nøkler til norsk.
Basis 2, NKI-forlaget
• Rasi, Umberto M, ”Adventist education and
the challenge of Postmodernism”, Adventist
Education, 01/2009
• Røskeland m.fl. 2008. Panorama, vg3,
Gyldendal
53