Transcript Farer ved varme arbeider - Norsk brannvernforening

BRANNVERN
ved utførelse av varme arbeider
Tilrettelagt i PowerPoint av Monica Varan og Knut Norum mai 2012
Sikkerhetsforskrift for varme arbeider
Side 16, 73 eller 133
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Varme arbeider og sertifikatplikt
Brannteori
Slokking
Ansvar
Farer ved varme arbeider
Utøvelse av varme arbeider
Konsekvenser
Varme arbeider
og sertifikatplikt
Hva er varme arbeider?
«Med varme arbeider forstås arbeider hvor det benyttes maskiner og utstyr
som genererer gnister og varme som kan føre til brann. Varme arbeider
omfatter bruk av åpen ild, varmluft, sveise-, skjære- og/eller slipeutstyr.»
•
arbeider hvor det brukes åpen ild
•
oppvarming med varmluft
•
sveising, skjæring, sliping
•
vinkelsliping
•
lodding med gass
•
tining av frosne rør
Varme arbeider og sertifikatplikt
Sertifikatplikt
To forhold avgjør om det er krav til sertifikat eller ikke:
1. Metode og utstyr
2. Type arbeidsplass
Eksempler på utstyr:
• gassbrenner med åpen flamme
• sveiseutstyr
• vinkelsliper
• vinkelkutter
• varmluftpistol
Varme arbeider og sertifikatplikt
Fast tilrettelagt arbeidsplass
En fast, spesielt tilrettelagt og brannsikker arbeidsplass har permanente
sikringstiltak som skal forhindre brann ved utførelse av varme arbeider.
Kjennetegn:
• arbeidsplassen er fri for brennbart materiale
• arbeidsplassen er avgrenset
• arbeidsplassen har tak, vegger og gulv laget av ubrennbart
materiale
• arbeidsplassen har god utlufting
• arbeidsplassen er utstyrt med nødvendig slokkeog sikkerhetsutstyr
Ikke krav til sertifikat
Varme arbeider og sertifikatplikt, side 19
Tilfeldig arbeidsplass
Alt som ikke faller inn under kravet til fast, spesielt tilrettelagt og
brannsikker arbeidsplass er en tilfeldig arbeidsplass.
Krav til sertifikat
Eksempler:
• taktekking
• rørleggerarbeid
• vedlikehold og reparasjon av
utstyr/bygning
Varme arbeider og sertifikatplikt, side 20
Hvorfor sertifikatkrav?
Innført av norske forsikringsselskaper i 2001 for å:
• redusere brannrisiko
• øke bevissthet
Erfaring etter innføring av sertifiseringsordningen:
• redusert skadeomfang
• færre og mindre branner
Varme arbeider og sertifikatplikt, side 23 og 24
Brannteori
Branntrekanten
Oksygen
Varme
Brennbart materiale
Brannteori – eksempler knyttet til Branntrekanten, side 28 og 29
Flammepunkt
Laveste temperatur et stoff må ha for å avgi tilstrekkelig
gass for å antenne med en ytre varmekilde.
Antennelsestemperatur
Flammepunkt
Laveste temperatur for at et stoff selvantenner og
fortsetter å brenne.
Antennelsestemperatur
Brannteori – flammepunkt og antennelsestemperatur, side 29
Varmespredning
Spredning av varme skjer fra et varmt område til et kaldere område.
Varme spres på tre måter:
Ledning
Stråling
Strømning
I tillegg:
Spredning av varme partikler
Brannteori – varmespredning, side 30 - 32
Ledning
Varme spres i faste
materialer.
Metaller har stor varmeledningsevne
Eksempler:
• stål- og kobberrør
• ventilasjonskanaler
Brannteori - varmespredning
Stråling
Varme spres via infrarøde
stråler fra varme til kalde
overflater.
Trenger ikke være direkte kontakt mellom varmekilden
og det brennbare materialet
Brannteori - varmspredning
Strømning
Varme gasser fra en varmekilde.
Varm luft er lettere enn kald luft.
Kalles termisk oppdrift/fri strømning.
Varmluftpistol er tvungen,
mekanisk strømning.
Brannteori - varmespredning
Spredning av varme partikler
Gnister og glør fra verktøy kan fly i luften og kan antenne brennbart materiale.
Vær obs på at kastelengden på
gnister kan være stor.
Brannteori - varmespredning
Brannspredning
Brannteori – brannspredning, del 2 side 111
Slokking
Fire metoder for å slokke brann
1.
2.
3.
4.
fjerne tilgang på oksygen
redusere temperatur
fjerne brennbart materiale
bryte kjedereaksjon
Slokking – metoder, side 37 - 39
Metode
Slokkemiddel
Virkemåte
Vann
Kjøler og kveler
Skum
Kjøler og kveler
Pulver
Kjøler, kveler og bryter kjedereaksjon
CO2
Kveler (og kjøler)
Slokking - metode
Utstyr
Sikkerhetsforskriftens krav til slokkeutstyr:
«Godkjent slokkeutstyr, minimum 2 stk. 6 kg. ABC-håndslokkeapparat eller
brannslange med diameter minimum ¾ tomme påsatt vann frem til
strålerøret, skal være plassert lett tilgjengelig på arbeidsplassen
Slokkemiddel
Klasse
Materiale
Vann
A
Faste organiske materialer
Skum
AB
Faste organiske materialer og
væsker
Pulver
ABC/BC (ABE)
Faste organiske materialer,
væsker og gass
CO2
B (BE)
Væsker
Slokking - utstyr
Kontroll, ettersyn og vedlikehold
Krav til jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold for å sikre at utstyret fungerer som det skal.
Kontroll og vedlikehold utføres av kvalifisert personell.
Slokkeutstyr
Ettersyn
Vann, skum
Minst hvert kvartal Årlig
Hvert 5. år
Pulver
Minst hvert kvartal Årlig
Hvert 10. år
CO2
Minst hvert kvartal Årlig
Hvert 10. år
Kilde: NS 3910
Slokking – kontroll, ettersyn og vedlikehold
Kontroll
Vedlikehold/service
Ettersyn og egenkontroll
Sjekkliste før slokkeutstyr medbringes:
• pil/nål i trykkindikator peker på grønt
• plombering er intakt
• apparatet er uten ytre skader
• slangen er hel
• munnstykket er ikke tilstoppet
• apparatet er kontrollert
(mindre enn et år siden forrige kontroll)
Slokking - egenkontroll
Slokking av brann fra gassbeholder
• Skru igjen ventilen om mulig.
• Alternativt slokke brannen med pulver, stenge ventil etterpå.
Dersom dette ikke går: evakuering og varsle brannvesen
Slokking av brann i klær
• Legg personen i horisontal stilling.
• Slokk brannen i klærne, fra hodet og videre nedover.
• Kjøl ned eventuelle brannskader.
Slokking – gassbrann, brann i klær
Ansvar
Hvem stiller krav?
Myndigheter –
offentlig regelverk
Forsikringsselskap –
sikkerhetsforskrifter
Ansvar – sentrale lover og forskrifter side 48 - 50
Offentlig regelverk (HMS-lovgivning)
• Lover
Eks: Brannvernloven, Arbeidsmiljøloven
• Forskrifter
Eks: Internkontrollforskriften, Forebyggendeforskriften,
Forskrift om varmt arbeid
• Veiledninger
Knyttet til forskriftene, angir akseptable løsninger
Ansvar – sentrale lover og forskrifter side 48 - 50
Arbeidsmiljøloven:
• Krav til systematisk sikkerhetsarbeid (arbeidsgiver)
• Krav til opplæring, informasjon (arbeidsgiver)
• Krav til aktiv medvirkning (arbeidstaker)
Internkontrollforskriften:
• Krav til kartlegging av farer og problemer innen HMS
• Gjennomføring av tiltak for å redusere farer og problemer
• Samordning
Brann- og eksplosjonsvernloven:
• Krav til å utvise alminnelig aktsomhet
Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn:
• Forebyggende tiltak ved utførelse av varmt arbeid
• Krav til særlig aktsomhet
Ansvar - lover og forskrifter, side 48 - 50
Forskrift om varmt arbeid:
• Krav til utstyr, sikkerhetsutstyr, arbeidsoperasjonen
• Krav til risikovurdering
• Spesielle krav: tanker, gass.
Ansvar - lover og forskrifter, side 48 - 50
Forsikringsselskap – sikkerhetsforskrifter
Sikkerhetsforskrift:
Et påbud i forsikringsavtalen om at sikrede:
• skal treffe bestemte tiltak forebygge og begrense
• inneha kvalifikasjoner og sertifikater
Sikkerhetsforskriften for varmt arbeid ligger i:
• Skadeforsikringsavtalen der bygninger og maskiner er dekket.
• Ansvarsforsikringen til den enkelte oppdragstaker.
Ansvar – forsikringsselskap og sikkerhetsforskrifter, side 51
Ansvar og straff
• Straffeansvar
Ved brudd på offentlig regelverk.
• Erstatningsansvar i og utenfor kontraktsforhold
Brudd på forsikringsavtalen (ikke fulgt
sikkerhetsforskrift):
• Avkortning, forhøyet egenandel, regress
Må være sammenheng mellom handling og skade
Ansvar – straff, side 53
Farer ved varme
arbeider
Gass
Ulykker resultat av enten feil ved utstyret eller uriktig bruk leverandørens spesifikasjoner og instrukser må følges.
Gassflasker
•
•
•
•
håndteres forsiktig
stående oppbevaring
sikret mot velting
merking av område
Farer ved varme arbeider – gass, side 55 og 56
Gasslekkasjer
•
•
•
•
skyldes oftest feil på utstyret
avdekkes ved gassmåling
lukttilsetting
tetthetsprøve med såpevann
Farer ved varme arbeider – gass, side 56
Propan
•
•
•
•
•
•
•
•
meget brann- og eksplosjonsfarlig
tyngre enn luft
tilsatt luktestoff
i væskeform på beholder
beholdere utstyrt med sikkerhetsventil
oppbevares stående
ikke utsettes for sterk varme
engangsbeholdere har buet bunn som sikkerhetsventil
Oksygen
• bidrar til sterk økning i antennelighet
• spontan antenning ved kontakt med smøremidler (fett/olje)
• arbeidstøy må aldri blåses rent med oksygen
Farer ved varme arbeider – propan og oksygen, side 57
Acetylen
•
•
•
•
svært brann- og eksplosjonsfarlig gass
tilsatt luktstoff
acetylen er oppløst i aceton på flasken
oppvarming, støt eller tilbakeslag kan føre til spalting
Spalting kjennetegnes ved lokal oppvarming på
flasken eller at gassen inneholder sot.
Ved spalting:
• steng flaskeventil
• kjøles ned umiddelbart og i minst 24 timer
• hele flasken må dekkes med vann,
punktspyling kan forverre situasjonen
Farer ved varme arbeider – acetylen, side 59
Utstyr
Utstyret kan starte brann på grunn av
gnister eller sterk varme.
•
•
•
•
•
brennere med åpen flamme
varmluft
brennere med skjermet forbrenning – varmluft
vinkelsliper og vinkelkutter
elektrisk sveising
Vurder alltid alternative, kalde metoder.
Farer ved varme arbeider – utstyr, side 60 - 63
Varme arbeider på tak
Tre metoder:
1. Åpen flamme
2. Varmluft
3. Varm asfalt
Åpen flamme
• forbrenning av gass til varming av asfalt takbelegg
• kun for nye tekkinger
• unntak:
- lag to på eksisterende tak
- tining av is/snø
- tekking på ubrennbare konstruksjoner
Se del 3, Tak, i sikkerhetsforskriften for varme arbeider
Farer ved varme arbeider – tak, side 63 - 67
Varmluft
• mer brannsikker enn åpen flamme
• forbrenningen skjer i et skjermet brennkammer
• brennbart materiale kan antenne ved
tilførsel av oksygen
Varm asfalt
• flytende oppvarmet asfaltmasse
• størst fare i selve asfaltgryta
To faremomenter:
• overkoking, antennelse av asfalt – kan føre til utkast
• personskade ved sprut av varm asfalt
• plassering av gryta
• brannsikkert underlag (kar)
Farer ved varme arbeider – tak, side 63 - 67
Skal ikke slokkes med vann
Andre farer ved taktekking
Luftet kledning
• varm luft og flammer kan komme bak kledninger
Skjulte hulrom
• hulrom, gesimser, gjennomføringer i tak
kan skjule brannbart materiale
• propan kan trekke nedover i konstruksjonen
Tidligere tekkede tak
Varmeledning
Farer ved varme arbeider – kjente farer knyttet til tekking, side 66 - 67
Varme arbeider i eller på tanker og beholdere
Varme arbeider må ikke settes i gang før det er garantert at tanken/beholderen
er rengjort og fri for brannfarlig væske, kjemikalier eller gass.
• god ventilasjon under arbeidet
• brannvakt
• entringsvakt
Eksempel på ulykker side 125 og 127
Farer ved varme arbeider – tanker og beholdere, side 67 - 68
Utførelse av
varme arbeider
Før arbeidet starter
Metode
Vurdere valg av verktøy og metode opp mot brannfaren.
Materiale
Vurdere valg av materiale opp mot metode.
Omgivelser
Vurdere tiltak for å redusere fare for brann og brannspredning i omgivelsene.
Før arbeidet starter, side 71
Kan arbeidet utføres uten bruk av varme
arbeidsmetoder?
Alternativt verktøy
•
•
•
•
•
bajonettsag
rørkutter
baufil
boltesaks
presskobling
Før arbeidet starter, side 71
Verneutstyr
Riktig arbeidstøy
Førstehjelpsutstyr
Før arbeidet starter – vernetiltak, arbeidstøy og førstehjelp, side 74 og 75
Brannvern
Kartlegging – vurdering – tiltak - dokumentasjon
Kartlegging av alle forhold som har betydning for brannsikkerheten
Eksempler:
Er det brennbare materialer i nærheten?
Er det gjennomføringer og åpninger i konstruksjonen?
Hva består konstruksjonen av?
(Hvordan skal dette kartlegges?)
Før arbeidet starter – kartlegging, side 76
En god kartlegging forutsetter samarbeid
mellom oppdragsgiver og oppdragstaker
Opplysningsplikt: Oppdragsgiver kjenner oftest til farene på
arbeidsplassen, og plikter å opplyse oppdragstaker om dette.
Undersøkelsesplikt: Oppdragstaker plikter å etterspørre opplysninger
som er relevante for arbeidet.
Oppdragstaker er den mest profesjonelle part
Før arbeidet starter - kartlegging, side 76
Kartlegging – vurdering – tiltak - dokumentasjon
Basert på resultatene fra kartleggingen skal faren for brann,
branntilløp og brannspredning vurderes.
Eksempler:
Er det stor fare for brann dersom det er avdekket brennbar isolasjon inne i
konstruksjonen? Kan dette spre seg?
Er det behov for ekstra slokkeutstyr?
Er det behov for ekstra brannvakt?
Hvor langt unna kan en gnist gi et branntilløp?
Før arbeidet starter
Kartlegging – vurdering – tiltak - dokumentasjon
Tiltakene skal redusere faren for branntilløp og begrense
en eventuell brann.
Eksempler:
Fjerne eller dekke til brennbart materiale
Rydde for skrot og støv
Tette gjennomføringer og åpninger
Fukte omgivelser om nødvendig
Ha ekstra brannvakt
Ha ekstra slokkeutstyr
Før arbeidet starter – tiltak, side 77
Kartlegging – vurdering – tiltak - dokumentasjon
Kartlegging, vurdering og tiltak skal dokumenteres i det
omfang som er nødvendig.
Forsikringsselskapenes minimumsforslag:
Instruks for utførelse
av varme arbeider, side 79
Før arbeidet starter – dokumentasjon, side 78
Instruks for utførelse av varme arbeider:
Viktige momenter:
•
•
•
•
•
•
brannvakt
slokkeutstyr
brannalarm, sprinkler
rømning
rutiner ved brann
arbeidsutstyr
Før arbeidet starter – instruks, side 79
Brannvakt
•
•
•
•
valg av brannvakt og antall
plassering
oppgaver, rutiner
tid
NB! Også viktig under utførelse av varmt arbeid
Side 87 til 89
Før arbeidet starter - brannvakt
Slokkeutstyr
• vurdering ut over sikkerhetsforskriftens minimumskrav
• tilstand og plassering
• brannslange: påsatt vann til strålerør og rullet ut
Før arbeidet starter - slokkeutstyr
Brannalarm/sprinkler
• rutiner og avtaler for utkobling og innkobling
• samarbeid mellom oppdragsgiver og oppdragstaker
Før arbeidet starter – brannalarm, sprinkler
Rutiner ved brann, rømning
• tilstrekkelige rømningsveier?
• rømningsveier frie til et sikkert sted
• varsling av brann og ulykker:
- dekning, nødnummer
- arbeidsplassens adresse
- nøyaktig plassering av arbeidssted
Før arbeidet starter – rutiner ved brann, rømning
Arbeidsutstyr
• utstyret skal være kontrollert
• utstyret skal være uten skader
• regelmessig kontroll av utstyr for brennbare gasser
• riktig bekledning i forhold til arbeidsoperasjon
• gassmåling dersom nødvendig
Før arbeidet starter – rutiner ved brann, rømning
Etter utførelse av varme arbeider
• Brannvakten skal holde vakt i minst en time etter avsluttet arbeid.
Er det behov for lengre tid?
• Kontroller mulig branntilløp, spesielt i risikoområder:
- synlig eller lukt av røyk
- glør
- unormal sterk varme
- knitring
Vær oppmerksom på varmeledning!
Etter avsluttet arbeid, side 91 og 92
Etter utførelse av varme arbeider
• Slokk brennere.
• Steng ventilene på gassflaskene.
• Utluftning før gjeninnkobling av brannalarm/sprinkler.
Skal utføres av ansvarlig person.
Etter avsluttet arbeid, side 91 og 92
Konsekvenser
Om det begynner å brenne
varsle
slokke
redde
Begrense
• Lukke vinduer, dører og luker.
• Gassflasker i nærheten må flyttes i sikkerhet.
Brann i gassflasker
• Steng ventil dersom mulig.
• Dersom stenging ikke er mulig:
evakuering og tilkalling av brannvesen.
Konsekvenser – om det begynner å brenne, side 95 -97
Etter brann og branntilløp
Ved brann eller branntilløp forårsaket av varme arbeider:
• arbeidsgiver
• politi
• arbeidstilsyn
• forsikringsselskap
Arbeidsgiver
• alle branner og tilløp rapporteres til arbeidsgiver
• iverksette brannforebyggende tiltak
• internkontroll
Etter en brann, side 99 -100
Politi
•
•
•
•
•
alle branner skal etterforskes
finne brannårsak
avdekke uaktsomhet
avhør av involverte parter
straff eller bøter ved lovbrudd
Arbeidstilsynet
• skal varsles av arbeidsgiver ved personskade
• politi og brannvesen kan vurdere varsling
Etter en brann, side 99 -100
Forsikringsselskap
• avventer politiets konklusjon
• utreder om sikkerhetsforskriften er brutt
• ved årsakssammenheng mellom brudd og brann:
- avkortning
- forhøyet egenandel
- regress
Virkelige hendelser hentet fra media
(link)
Etter en brann, side 99 -100
Brann som følge av varme arbeider, eksempler og konsekvenser side 125 - 132
Bakgrunn
Brannforløp
Etterforskning
Resultat
Side 129 - 130
Brann som følge av varme arbeider, eksempler og konsekvenser side 125 - 132