Transcript Dag Nilsen, brannsikkerhet

BRANNSIKKERHET FOR
ELDRE HJEMMEBOENDE
Gjøvik brannvesen
Harald Jahr Aaslund
Varabrannsjef i Vestre
Toten Kommune
Dag Nilsen
Branningeniør i Gjøvik
Kommune
INNHOLD
• Presentasjon av Gjøvik brannvesen
• Byggteknisk forskrift (TEK 10), nye boliger
• Hvordan kan en øke sikkerheten i eldre
bygninger?
• Trygghetsalarmer
• Brannteori
• Hvordan forebygge mot brann
• Viktige tiltak
• Bilder
• Praktisk øvelse, slokke brann i brennbar
væske med pulverapparat.
e
d
i
ee
r
m
f
e
o
s
tr
ee
rb
y
g
g
e
n
d
e
2.2001
Brannsjef
Regional
alarmsentral110
Daglig leder
5 operatører
1 fullmektig
Leder forebyggende
Varabrannsjef
2,3 branningeniører
1 feiermester
5 feiersvenner
Leder beredskap
Lag A
Lag B
Lag C
Lag D
Brannmester + 4
Brannmester + 4
Brannmester + 4
Brannmester + 4
VARSLINGSPLAN GJØVIK BRANNVESEN
Vaktlaget
Førsteinnsats
110-sentralen
Politi
AMK
Annen bistand
Støttestyrker
Bistandskommuner
Skogbrannfly
Faste mannskap Gjøvik
IUA-SFT
Raufoss
Ringsaker
E-verk
FIG-Gjøvik
Nordre Land
Rørleggervakt
Industrivern
Søndre Land
Togledersentral
Lillehammer
RVR
Østre Toten
Hva Jobber vi i
forebyggende med?
Tilsyn i særskilte brannobjekt
Forvaltning av lover og forskrifter
Motivasjon og informasjonstiltak
Opplæring/øvelser
Bistand til byggesaks avdelingen
i kommunen
Antallet nordmenn over 80 år vil tredobles
i løpet av de neste 50 årene.
• Hva med brannsikkerheten for de som bor
hjemme?
• Det har kommet ny byggforskrift, som
bedre vil ivareta sikkerheten for eldre.
• Det finnes hjelpemidler for å oppgradere
sikkerhetsnivået i eksisterende boliger.
NYE REGLER
Byggteknisk forskrift (TEK 10)
• § 11-12. Tiltak for å påvirke rømnings- og
redningstider
• (1) I byggverk beregnet for virksomhet hvor
rømning og redning kan ta lang tid, skal det
brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige
rømningstiden. Følgende skal minst være
oppfylt:
• a) Byggverk, eller del av byggverk, i
risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal ha
automatisk brannslokkeanlegg.
Bygg som er oppført etter eldre
forskrift kan sikres med
Vanntåkeanlegg
Prisen på et vanntåkeanlegg er fra 20 – 50 tusen.
Hvordan virker et mobilt
vanntåkeanlegg
•
•
•
Vanntåke anlegg utløses automatisk ved branntilløp
(styres av en røykdetektor).
Vanntåkeanlegg er egnet i leiligheter med oppholdsrom
inntil 25m²
Vanntåkeanlegget virker slik at vann dusjes ut i bitte
små dråper som blir til damp ved brann.
Dette har to branndempende effekter:
1. Samtidig øker vannets volum voldsomt ved overgangen
til damp. Dermed fortrenges oksygen fra flammene.
2. Fordampingen stjeler varme fra flammene og kjøler
dem ned.
Bygg oppført før 2010 kan også
sikres med
Boligsprinkling
• Boligsprinkling er et godt og effektivt tiltak for å
øke brannsikkerheten i omsorgsboliger.
• Hensikten med et boligsprinkleranlegg er å
hindre overtenning i brannstartrommet
lenge nok til at alle som må rømme gjennom
rommet kan gjøre det. Deretter må hele
brannobjektet gjerne brenne ned – eller opp boligsprinklerinstallasjonen har likevel gjort
jobben sin, fordi den er et personsikkerhetstiltak
og ikke et verdisikkerhetstiltak !
Boligsprinkling redder liv og verdier
•
•
Boligsprinkler redder liv og koster ikke mer per kvadratmeter enn
vanlig parkett. Likevel velger de aller fleste av oss parketten fremfor
brannsikkerhet.
http://youtu.be/507gj_JWWSs
Trygghetsalarm
Trygghetsalarmen gjør det
mulig raskt å komme i
kontakt med en hjelper
hvis det er behov for det.
Hvis trygghetsalarm
vurderes som nødvendig,
må det søkes om
tjenesten, og kommunen
skal fatte vedtak.
Trygghetsalarm i Gjøvik
Kommune
• 730 stykker har
trygghetsalarm i
Gjøvik
• Gjøvik kommune har
planer om å
tilleggsutstyre
trygghetsalarmen med
røykvarsler, som
varsler alarmmottak
og hjemmehjelpen.
BRANNTEORI
BRANNTREKANTEN
BRANNFORLØPET
BRANNFORLØPET
OT
Temp
3-5 min
1-3 døgn
2-10 timer
1 fase
2 fase
3 fase
Start brann
Fult utviklet brann
Avtagende brann
Tid
OVERTENNING
• Flammene slår ut av
vinduet
• Temperatur i taknivå
er ca. 500-600oC
• Alt brennbart
materiale brenner
BRANNRØYK
• Røyk består av følgende:
– Branngasser: CO, CO2, ”snadder”(S, Nox, Cl,
CN, osv.)
– Faste stoffer: Karbon C, Uforbrente partikler
– Vann:
Dråpeform og damp
– Luft:
Forbrent luft og innblandet luft
• Fakta:
– Røyk er brennbar
– Røyk er ikke gjennomsiktig
– Røyk er alltid giftig
Slik dreper brannrøyk
http://www.youtube.com/watch?v=bdvxmK3hj8E&feature=player_detailpage
HVORDAN FOREBYGGE
MOT BRANN
Hvordan starter dødsbranner?
FOREBYGGENDE TILTAK
FOR EL. ANLEGG
•
•
•
•
•
•
•
•
Tørrkoking, bruk komfyrvakt/tidsbryter
Ta ut støpselet etter bruk av el. app.
Sjekk lampeskjermer etter svimerke
Unngå tildekking av lamper og ovner.
Skru av knappen på TV-apparatet
Kontroller sikringer, varmgang
Unngå for mye bruk av skjøteledninger
Ikke sett på
vaskemaskin/tørketrommel/oppvaskmaskin
på natt, eller når man er borte.
• Bruk ikke oljefylte ovner uten tilsyn
FOREBYGGENDE TILTAK
BAR ILD
• Levende lys
– Bruk ubrennbare lysestaker.
– Ikke bruk brennbare lysmannskjetter.
– Plasseres fornuftig.
– Skal ikke forlate rommet hvor det er
levende lys.
• Røyking
– Må ikke røyke på seng eller hvis man
ligger på sofaen.
FOREBYGGENDE TILTAK
PÅTENNING
• Hold orden – unngå lagring av brennbart
materiale inntil bygg.
• Plasser søppelkasser/containere bort fra
bygg.
IKKE TILRETTELEGG FOR PÅTENNING
FOREBYGGENDE TILTAK
BAR ILD
• Fyring
– Tørr ved
– God trekk
– Ikke brennbart materiale for nærme
– Behandling av aske
– Bruk gnistfanger ved åpen peis
VIKTIGE TEKNISKE TILTAK
RØYKVARSLER
• Krav til røykvarsler
– minst en pr. boenhet, skal høres godt på soverom
(BRANNVESENET ANBFALER AT ALLE SOVROM
UTSTYRES MED RØYKVARSLERE
SERIEKOBLEDE)
– monteres i taket, minst 0,5m fra vegg
– testes hver mnd.
– batteribytte hvert år
• Røykvarslerens dag, når er det?
TILLEGGSUTSTYR TIL
RØYKVARSLEREN
• Batteriboks på vegg
• Vibrator under hodeputa
• Ekstra høy lyd
KOMFYRVAKT
• Enkelt fortalt fungerer en
komfyrvakt slik: En sensor
er plassert i vifta over
komfyren. Dersom det blir
så varmt på koketoppen at
det er fare for brann, gir
sensoren beskjed til en
bryter om å skru av
strømmen til komfyren.
Dermed kan en brann
avverges. Noen
komfyrvakter kan også
slokke brann.
• Komfyrvakt er påbudt i alle
nye boliger fra 1. januar
2011.
Finnes mange typer på markedet
SLOKKEMIDLER
Eier av ethvert
brannobjektskal sørge for
at det er utplassert
hensiktsmessig og et
tilstrekkelig antall manuelt
slokkeutstyr som skal
kunne benyttes i alle rom
HÅNDSLOKKERE
• Husbrannslange
– fast tilkoblet
– lett å håndtere
• Pulver
– plasseres hensiktsmessig
– kontroll av apparatet
• kontroll hvert 5. år
• full service hvert 10. år
HÅNDSLOKKERE
• Skum
– plasseres hensiktsmessig
– bytte skumvæske hvert 5. år
• Gass CO2
– brukes lite i det private
• Frityr
– spesial slokkemiddel for frityrgryter
Noe å tenke på?
Slokkeskum erstatter ikke
påbudte slokkeutstyr,
men kan være et bra
supplement til
slokkeutstyret du har fra
før.
Noen typer slokkeskum, hentet fra nettet.
Hvor mange typer som finnes har ikke vi sjekket ut.
Les nøye på boksen hva
skummet er egnet til å
slokke.
RØMNINGSVEIER
• Det skal være minst
to alternativer
• Rømningsveiene skal
være ryddige og lett
fremkommelige
• Test alternativ
rømningsvei, kan den
brukes av deg?
VARSLING
• Sørg for at alle i huset blir varslet om
brann
• Meld fra til brannvesenet tlf: 110
– Oppgi nøyaktig adresse og kommune
• Tenk sikkerhet
– prøv å slokke
– kom ut i sikkerhet
BILDER
SJEKKLISTE FOR
HJEMMEBOENDE
Veiledning til sjekkliste.
BRANNVERN