Transcript Time 18 Kenozoikum

Kenozoikum
Time 18
Kenozoikum
tidligere
Holocene
1.8
5
23
34
55
65
tertiær og kvartær
nå
Holocen
Neogen
Paleogen
Alpene - Mimalaya foldes
Norskehavet dannes
Store sedimentmektigheter på
norsk sokkel
Norsk landskap skulptureres
Det sentrale tertiærbassenget
på Svalbard dannes
Modifisert fra Wicander & Monroe 2000
Historisk utvikling av tidsskalaen
http://norges.uio.no/timescale/C1_Fig2.7_Bleeker.pdf
Kenozoisk platetektonikk
Atlanterhavet åpnes
Norskehavet åpnes,
Verdenshavene blir større
India skyver opp Himalaya,
Middelhavet lukkes,
S og N Amerika forbindes
Fra Wicander & Monroe 2000
Magnetiske havbunnsanomalier
Fra Wicander & Monroe 2000
Nydannet kenozoisk havbunn
Fra Wicander & Monroe 2000
Fra Wicander & Monroe 2000
Kenozoisk orogen aktivitet
Alpine – Himalayabeltet
Fra Wicander & Monroe 2000
Sirkum Stillehavsbeltet
Alpene dannes av skyvedekker
Forløpere for orogenesen alt i mesozoikum
Hovedfase i eocen til miocen (55 til 24 Ma)
Komplisert bilde pga mange småplater
Utstrakt dekkedannelse (skyveforkastninger)
Delvis isolert ”innsjø” ga mektige evaporitter
Fra Wicander & Monroe 2000
65-55 Ma
Fra Ziegler 1988
30-24 Ma
Fra Ziegler 1988
Fra Brekke et al. 2001
Paleogeografi Mørebassenget i
tidligste kenozoikum
Fra Gjelberg et al. 2001
Avsetningsmodell for tidligkenozoiske sedimenter
i Heimdalområdet, søndre Vikinggraben
Fra Cecchi et al. 2001
Inndampet Middelhav
Opp til 2000 m evaporitter
Fra Wicander & Monroe 2000
7-5 Ma
Fra Ziegler 1988
Østafrika riften
Aktiv pågående rifting
”Triple junction”
Adengulfen fra 10 Ma
Deretter Rødehavet
Arabiske plate på veg nordover gir
Dødehavsforkastningen
Zagrosfjellkjeden
Øst-Afrika er enda i strekkfase
Fra Wicander & Monroe 2000
India skyver opp
Himalaya
India og Afrika lukker Tethys
India var i drift nordover fra tidlig-kritt
Lette kontinentale bergarter ”flyter”
istedenfor å subduseres og danner
Himalaya
India fremdeles i drift nordover (5 cm/året)
Platåbasalter ”Indian Trapps” rundt
P-T grensen  enorme forurensinger
til atmosfæren
Fra Wicander & Monroe 2000
Himalaya-dannelsen
India koliderer med Asia
Asia og India skyves sammen
Lette India forkastes under
Asia og sedimentene skarapes av
Fortsatt overskyving
Fra Wicander & Monroe 2000
Kenozoisk orogen aktivitet
Fra Wicander & Monroe 2000
Sirkum Stillehavsbeltet: Orogeneser i
Aleutene, Japan, Filipinene m.m.
I øst: Sør og nordamerika (Andes- og
Cordillera-fjellkjedene)
Komplekse
sedimentasjonsmiljø i kenozoikum
Aktiv Cordillera-mobilt belte i
vest
Vulkanisme ”innenfor”
stillehavskysten i vest
Platåbasalter og kontinentale
sedimenter i Rocky Mountains
Store sletter etter innsjø og
kontinental sedimentasjon,
deltaer i sør
Fornying av relieff og daler i
øst
Fra Wicander & Monroe 2000
Åpningen av Atlanterhavet
Anomali 31 = 67 Ma omtrent K-T grensen
Fra Wicander & Monroe 2000
Norskehavet
Spredning fra anomali 23
som er 58 Ma
Spredningsaksen har
flyttet seg
Island kom i mellomtertiær
Aktiv spredning pågår
fremdeles
Fra Talwani & Eldholm 1977
Fra Talwani & Eldholm 1977
Norges geologi
Land og kontinentalsokkel
Fra GEO 2001
Fra Worsley 1986
Store deler av Barentshavet er oppløftet
i kenozoikum
Kenozoiske sedimenter:
1. Tertiærbassenget på Svalbard
2. Langs kontinentalmarginen
3. Som tynt dekke på havbunnsbasalter
Tykk kenozoisk sediment vifte fra
kontinentalsokkelen ned mot dyphavet
karbon-perm
Sentralbassenget
Forkastningsbasseng
Tynt havbunnsdekke
Sokkelviftet
Kenozoisk foldesone langs vestre Spitsbergen
Foto A. Mørk
”Tertiær” på Spitsbergen
Forlandsundet Graben
Sentralbassenget
Fra Worsley 1986
Kenozoiske foldesone K-T grensen
”Tertiær”
Kritt
Foto A. Mørk
Kritt – tertiær i Longyearbyen
Foto A. Mørk
Tertiære kullag i nedre
tertiærsediment
Fra Dallmann 1999
Tertiære i Fuglefjellet Spitsbergen
Foto A. Mørk
Tertiære i sentralbassenget
Foto W.K. Dallmann
Fra Steel 1978
Tertiær i Forlandssundet
Fra Dallmann 1999
Yngre kenozoikum
Området løftes
Omfattende erosjon
Danner fjorder
Sedimentvifter mot dyphavet
Siste skulpturering under istidene
Glasial pågående skulptuering
Foto A. Mørk
Mot Barentshavet
Krittsediment danner spitsbergens sørligste odde
Foto A. Mørk