Transcript Time 10 kaledonidene og devon

Kaledonidene og devon
Time 10
Klassiske
typeområder
Fra Levin 1978
Devon i Wales
og Sør-England
Fra Ziegler 1988
Kaledonsk fjellkjededannelse
og tiden etter
I løpet av ordovicium samlet det seg store
sedimentmektigheter i kollisjonsområdet mellom Baltica
og Laurentsia som nå begynte å nærme seg hverandre
I løpet av silurtiden kolliderte Laurentsia med Baltica og
dannet Laurasia
I løpet av devontiden minsket havområdet mellom
Laurasia og Gondwanaland
Fjellkjedebygging langs østsiden av Laurasia
Kontinentenes vandring
fra kambrium til devon
Fra NGF Norges geologi in prep.
Mellomdevon
Tidligkarbon
Fra Wicander & Monroe 2000
Kaledonidene
størst aktivitet i silur
Grønland - Skandinavia kollisjonen
Norge - Sverige har skyvedekker
Skjøvet mot øst
Grønland har skyvedekker
Skjøvet mot vest
Fra Hurst et al. 1985
Kaledonidene
hadde utstrakt
vulkanisme med
ofiolittdannelse
Fra Furnes et al. 1985
Ofiolittkompleks – fossil havbunn
Fragmenter av havbunnskorpe
som ble skjøvet på land
under fjellkjededannelse
Disse ble dannet på overgangen
mellom kambrium og ordovicium
Fra NGF Norges geologi in prep.
Leka (N-Trøndelag)
Mantelbergarter,
Peridotitt – jordas vanligste bergart.
Rød jernforvitringshud på svart bergart
Fra NGF Norges geologi in prep.
Eklogitt,
høytrykksbergart fra dypet
Seinordoviciske
batolitt intrusjoner
Skyvedekker,
hvordan dannes de?
Fra Erdmann 1896
Utvikling av
kaledonske
skyvedekker
gjennom hele
underpaleozoikum
Fra Ramsay et al. 1985
Skyvedekkene
blotter vestre
gneisområde
Deretter dannes
devonbassengene
Fra Chauvet & Seranne 1994
Gneis, metamorfiserte og knadde
bergarter
Fra Paleontologisk Museum, Oslo
Norges
geologiske
undersøkelses
bergrunnskart
over Norge
Malmforekomster,
særlig sulfider, finnes
langs skyvedekkene 
I dag skjer mineralisering
på midthavsryggene hos
”black smokers”
Bergensbuene
Fra NGF Norges geologi in prep.
Fra Wenneberg 1998 på WWW
Sandsteiner avsettes foran kaledonidene i
Oslofeltet
Skien
Ringerike
Holmestrand
Toten
Asker
Hadeland
Brumunddalen
Malmøya
Helgøya
Fra Mørk 1978
Ringerikegruppen
Røde sandsteiner - Kolsås
Foto A. Mørk
Trondheimsfeltet
metamorfe grønnsteiner
Putelava i Korsvika
Fra A. Krill, NTNU 2005
Faunaprovinser
Hovingruppens sedimenter i Trøndelag som er fra
tidligordovicium har brachiopoder, trilobitter og
konodonter av nordafrikansk type
I silur får vi kosmopolitt fossilsamfunn  Iapetus er blitt
et felleshav
Kaledonidene
Like høye (minst) som Himalaya, høyest i tidligdevon
Dype røtter (100 -150 km) ned i mantelen
Tidlig devon  strekkprosesser og skyveflak glir noe tilbake
Ekstensjonssoner
Fjellkjeden eroderes  devonavsetningene
Norske
devonbasseng
Røragen
Trondheims-leia
Vestlandets devonfelter
Hornelen
Solund
Kvamshesten
Håstein
Fra Skjeseth 1974
Devonfeltene dannes som følge av ny
utvidelse etter overskyvningene:
forkastningsbetingete sen-orogene basseng
Fra Steel et al. 1985
70 x 25 km
25 000 m tykkelse
Alluviale vifter
Vifte-delta
avsetninger
Fra Steel et al. 1985
Oppovergrovende
sekvenser
5-25 og 100-200 m
Vifteprogradering
Bassenggulvinnsynkning
Fra Steel et al. 1985
Hornelen devonfelt
Fra Folkestad & Steel 2001
25 x 6 km
5000-6000 km thick
Lignende sediment og avsetningstype
som Hornelen
Fra Steel et al. 1985
Fra Steel et al. 1985
Mulige
avsetningsmodeller
Fra Steel et al. 1985
Trondheimsleia med devonsediment
Fra Steel et al. 1985
Trondheimsleia med devonsediment
Fra Seranne 1992
Smøla
Aktiv forkastningssedimentasjon
Fra Steel et al. 1985
Hitra
Alluviale viftesedimenter
Avsatt i en lokal
graben
Fra Steel et al. 1985
Fosen
Alluvialevifter
fulgt av
forgrenete og
deretter meandrerende
elver
Fra Steel et al. 1985
Røragen
6 x 2 km
1200 m kgl og sst
Sørover migrerende facies
Fra Steel et al. 1985
Devonavsetningene
avsetningsmodell
Fra Steel et al. 1985
Vestre gneisområde med devonbassengene
Fra Seranne 1992
Erosjon av kontinentene
Høydeområdene av Laurasia (som ligger ved ekvator)
eroderes sterkt:
Gir Old Red Sandtones i Europa,
mest fluviale sedimenter
og
Catskill deltaet i USA
Sloss-sekvenser
Tippecanoe-sjøen trekker
seg tilbake fra kratonet til
de mobile beltene i
tidligdevon.
Grensen mellom sekvensene
er en omfattende
ikke-konformitet
Fra Wicander & Monroe 2000
Kaskaskia-sekvensen
begynner med en omfattende
transgresjon.
Også her er basal kvartssand
avsatt over hele kratonet
(resyklert).
Kildeområder oppløftet og
Tippecanoe erodert.
Deretter karbonatsedimentasjon
i store områder, vanskelig å
skille fra underliggende.
Fra Wicander & Monroe 2000
Nordamerika i
devon
Rev og evaporitter i
Williston Basin
Fjellkjededannelse:
Caledon omfatter:
Acadian
Ellesmerian
Antler
I sendevon førte de
nye høylandene til utstrakt
sedimenatasjon av
organisk rik skifer
Fra Wicander & Monroe 2000
Western Canada
Devonian Reef
Complex
Barriererev beskytter innlandet
Og fører til evaporittdannelse
Store oljeforekomster
Fra Wicander & Monroe 2000
Old red sandstones
Fra Wicander & Monroe 2000
Fra Ziegler 1988
Fra Ziegler 1988
Fra Ziegler 1988
Fra Dallmann 1999
Fra Worsley 1986
Bjørnøya
Med sendevonske kullag
Foto A. Mørk
Devon på Bjørnøya
”verdens eldste” drevne kull
Foto A. Mørk
”Red beds” Hornsund sør på
Svalbard
Fra Worsley 1986
Red beds fra Svalbard
Fra Worsley 1986