Transcript Jardar Sørvoll - For Velferdsstaten

Norsk boligpolitikk 1970-2012: Markedets seier,
boligpolitkkens fall eller sosialdemokratisk
pragmatisme?
Velferdskonferansen 2012
Parallellseminar C2: ”Bolig: Investeringsobjekt eller
menneskerett”?
Jardar Sørvoll, stipendiat ved NOVA og Reassess
22.05.2012, Oslo Kongress-senter, Folkets Hus
Boligpolitikken 1970-2012: Et nederlag
for sosialdemokratiet?
• Borettslagene: tanken om at ingen skulle
•
•
•
•
•
tjene på andres boligbehov
Boligskatt- og rentefradrag
Boligfinansiering: fra plan til marked
Exit Kommunal tomtepolitikk
Böstötte: Fattighjelp som viktigste virkemiddel
Nedjustering av ambisjonene
Glorifisering av fortida, svartmaling av
samtida?
•
•
•
•
Et (delvis) lukket boligmarked i Oslo
Fordeler ved eierlinja
Höyere boligdekning og höyere boligstandard
2012: ”En hel generasjon stengt ute av
boligmarkedet”?
3 tolkninger av utviklingen
• Markedets seier
• Boligpolitikkens fall
• Sosialdemokratisk pragmatisme
Norsk boligpolitikk 1970-2010.
Dokumentasjon og debatt. NOVA-rapport
16/2011
• Smakebiter: Utvalgte tema og
problemstillinger
Kapittel 3: Statlig
boligfinansiering 1970-2010
• Fra sosialdemokratiske reformambisjoner til
•
•
•
•
gradvis omlegging av Husbanken
Utjamningslånet og sosialdemokratiske
reformambisjoner på 70-tallet
Langtidsplanlegging og måltall for
boligbyggingen gradvis erstattet av et mer
markedsökonomisk perspektiv
Husbanken: fra ”boligbank til velferdsetat”.
Hvorfor: Grunnleggende enighet AP/Höyre.
Kapitttel 4: Bostøttens politikk
1970-2010
• Fra boligpolitikk til fattigdomsbekjempelse?
• Paradoks 1: Stor grad av politisk konsensus,
•
men, (kanskje med unntak av de siste 10
årene) få helhjertede tilhengere av bostötten
på Stortinget.
Paradoks 2: Fra marginalt virkemiddel til mest
sentrale instrument i den ”nye
boligpolitikken”. Men fortsatt lave overföringer
i komparativt perspektiv.
Kapittel 5: boligskatt i
boligeierlandet
• Paradoks: Vedvarende faglig kritikk mot
•
manglende beskatning 1970-2010. Likevel
har utviklingen fortsatt i samme spor/stadig
stor avstand mellom markedsverdier og
ligningstakster.
Forklaring: Interessestrukturen på
boligmarkedet, ”takseringens treghet” og
inflasjon, politisk spill og sosialdemokratenes
dilemma.
Kapittel 6: Eierlinja
• ”Eierlinjas historisk utvikling 1945-2010: Fra
•
•
•
ulike forståelser til politisk konsensus?
Bemerkelsesverdig konsensus om ”eierlinja” i
dag, spesielt i praktisk politikk. Men står
denne konsensusen for fall?
Hvorfor konsensus?
Paradoks: Eierlinja lite problematisert i norsk
boligpolitikk. Få har talt leieboernes sak.
Kapittel 7: Den ”boligsosiale
vendingen”.
• De boligsosiale virkemidlene: Fra generelle til
•
•
•
•
•
selektive støtteordninger.
Fokus på bestemte gruppers utfordringer
Staten som tilrettelegger for velfungerende
boligmarkeder
Boligpolitikken som integrert del av velferdspolitikken
og fattigdomsbekjempelsen?
Husbanken: fra allmenn boligbank til velferdsetat
Kommunen: fra tilrettelegger for allmenn boligbygging
til fokus på vanskeligstilte.
Muligheter for politisk reform,
gitt de politiske betingelsene
• Boligpolitikken preget av treghet (path-dependence)?
• De mange småeierne begrenser handlingsrommet for
•
•
•
•
politiske reformer (Eiendomsrettighetenes forrang:
byfornyelse, regulering av omsetning, boligskatt).
Skatteregimet begrenser muligheten for en större og
mer profesjonalisert leiesektor
EÖS-avtalens forbud mot statsstötte
Markedsaktörer står sterkt – må få med disse på lag?
Reformer krever bred oppslutning fra både politiskeog markedsaktörer