Transcript Videokonferanse Hamar 16 februar

Videobasert klasseromsforskning
Nettbasert studie i individuell
vurdering som case
av Lillian Gran
Mål
Målsetting for videokonferansen:
Hovedformålet med forskningsseminaret er å bidra med ny kunnskap som vil føre
til utvikling og kompetanse innenfor videobasert forskning i barnehage og skole.
Fordragets mål:
Deltakerne skal reflektere over hvilke roller spesielt lærere innehar og tar i
videobasert forskning med utgangspunkt i det nettbaserte kurset Individuell
vurdering ved Hil som case.
Foredragets undersøkelse
Kan videobasert forskning brukes i skoleforskning eller er ikke dette autentisk nok
til at man kan bruke det som datamateriale? Kan videoforskning gi oss tilgang til
det autentiske”
Videoforskning dreier seg om ulik grad av skuespill. Vi lever hele tiden etter
normer og regler og innretter oss etter disse, det kan med andre ord stilles
spørsmål ved hva som kan betegnes som autentisk.
Argument:
Alle mennesker spiller mer eller mindre regisserte roller, noe som innebærer at
videoforskning også viser roller i mer eller mindre grad. På tross av dette kan
videobasert forskning brukes for å belyse de ulike perspektivene man møter i
skolen.
Case: Nettbasert utdanning i individuell vurdering
•
•
•
•
•
•
6 moduler over 7 måneder
121 deltakere, lærere og skoleledere
Arbeidskrav og oppgaver etter hver modul
2 nettlærere
En tilbakemelding fra nettlærerne
Direkte kommunikasjon med deltakerne via
meldinger eller mail.
• Forum med ulike spørsmål.
• Videoforelesning og samtaler
Reflektert praksis
Etisk/politisk rettferdiggjøring
/begrunnelser for handling
P3
”PYT”
PRAKSIS
P2
P1
Praksistrekanten
(Handal og Lauvås 1991, etter Løvlie 1974)
Kunnskap
- Fra egne erfaringer
- Andres erfaringer
- Teori
Handling
Didaktisk relasjonsmodell
Formål
Deltakerne leverer en
individuell
refleksjonsoppgave ved
slutten av skoleåret og får
en tilbakemelding på egen
læring i løpet av
nettutdanningen.
Deltakerforutsetninger
Lærerne skal heve sin kompetanse i
elevvurdering og sette i gang
prosesser i egen praksis og egen skole
med tanke på å utvikle
vurderingskulturen.
Evaluering
Innhold
-Best practice oppgave:
erfaringsdeling.
- Hverandrevurdering,
kommentere de andres
vurderingspraksis
-Vurderingslogg/
Arbeidsmetoder
refleksjonsnotat over egen
praksis.
Reflekjonsoppgaver, videoforelesninger, lesekvitteringer,
-Dialog om vurdering i eget
utviklingsarbeid og utprøving ved egen skole,
team.
erfaringsdeling med de andre deltakerne.
Mål
Lærene skal lære om
elevvurdering, hvordan
dette henger sammen med
motivasjon og hvordan
benytte elevvurdering
med tanke på elevens
læringsutbytte.
Rammefaktorer
7 måneders nettkurs, noen
skoler med kun en lærer,
forpliktelse for å få kursbevis,
ingen forpliktelse ovenfor egen
skole og skoleledelse.
Nettlæreren
Nettlærerens rolle
endres, både
lærerrollen i
grunnskolen og
læreren i nettrommet.
Refleksjon
Kan videobasert forskning brukes i
skoleforskning eller er ikke dette autentisk
nok til at man kan bruke det som
datamateriale?
Roller i dagliglivet
Elevsamtalen: Ivar og Hanne
Mulige forskningsspørsmål inspirert av teoretiske
perspektiver på dialogen av Ola Johan Sjøbakken
1.Hvordan kan lærerens tolkning av egen rolle i
elevsamtalen bidra til elevens læringsutbytte øker?
2. Hvordan kan elevsamtalen bli en arena for dialog og
ikke for den forkledde monologen?
• Dialog, samtale, uforstyrret kommunikasjon samt det kontinuerlige
prinsipp (Dewey)
• Den ekte dialogen, den tekniske dialogen og den forkledde
monologen (Buber)
Ervin Goffman Vårt rollespill til daglig
•
•
•
•
•
Ny posisjon i samfunnet og en ny rolle å fremføre: får ikke noen detaljerte instrukser
om hvordan man skal oppføre seg.
En teateropptreden forutsetter et gjennomarbeidet skjema for det som skal sies i
rutinens løp. Men den veldige mengden med ”avgitte uttrykk” er ofte bestemt av noen
ganske få sceneanvisninger. Man regner med at den som skal fremføre allerede vet en
hel del om hvordan han skal arrangere stemme, ansikt og kropp.
Dagliglivets opptredener blir ikke ”spilt” i den forstand at den opptredende på forhånd
vet nøyaktig hva han skal gjøre, og at han vet hvilken virkning dette sannsynligvis får.
Det er vanlig å hevde at forskjellige sosiale grupperinger har forskjellige måter å
uttrykke kjennetegn som alder, kjønn, territorium og status på, og at disse rene
kjennetegn i et hvert tilfelle utbroderes ved et karakteristisk kulturelt mønster som
fastlegger hvordan man bør oppføre seg.
Det å være en bestemt person er altså ikke bare å være i besittelse av de
nødvendige egenskapene, men også å overholde normene for adferd og utseende
som en bestemt sosial gruppering knytter til disse egenskapene. Når vi lekende lett
gjennomfører disse normbevarende rutinene, finner det tross alt sted en opptreden, det er
bare det at de deltagende ikke har vært klar over det.
Selvfremstilling
Forskningen knyttet til ulike former for
selvfremstilling tar ofte utgangs-punkt
i Erwing Goffmans betraktninger
omkring sosiale situasjoner som
iscenesatte forestillinger der
enkeltindivider, alene eller som del av
grupper, gjør bruk av ulike virkemidler
i forsøkene på å kommunisere et
Budskap knyttet til sin person.
Ervin Goffman
• To former for kommunikasjon, den man gir og de man avgir.
• Alle opptrer på en scene, spiller en rolle. Man må tro på den rollen de
spiller slik at iaktagerne blir overbevist.
• ” Fasade er altså uttrykksmidler av en fastlagt type som bevisst eller
ubevisst tas i bruk av en person under opptredenen.”
Dramatisering.
• Hvis en persons aktiviteter skal få betydning for et annet menneske må
han fremføre denne aktiviteten
• slik at det uttrykker det han ønsker å formidle.
• Spille så overbevisende at de som hører godtar deres mening eller dom
Egenvurdering og vurdering for
læring : Hasle skole
Se spesielt på læreren og hennes fremtoning i klasserommet.
Hvilken rolle spiller hun?
Mulige forskningsspørsmål:
1.
2.
Hvordan kan elevene aktiviseres som egne ressurser ved måten
læreren inkluderer den i vurderingskulturen i klasserommet?
Hvilke pedagogiske grep kan læreren ta i klasserommet som vil bidra
til at elevenes læringsutbytte øker?
”Den oppmerksomme elev
Et annet problem har Sartre vært inne på: ”Den
oppmerksomme elev som ønsker å være
oppmerksom, som sitter med blikket festet på
læreren og ørene på stilk, sliter seg helt ut med å
spille den oppmerksomme rollen og det ender med at
han ikke lenger hører ting.” Man må velge mellom
uttrykk og handling.
Idealisering
Goffman er opptatt av idèalisert opptreden og finner flere
eksempler på sosial bevegelighet. (mobilitet) Opptreden
kan formes, gi innsikt og forventninger der den fremføres.
En annen side er at de opptredenes tilbøyelighet til å gi
iaktagerene et inntrykk som på forskjellige
måter er idealisert.
Vi er vesener med skiftende impulser, med humør og
pågangsmot som kan skifte fra minutt til minutt.
Skal vi fremføre en rolle må vi ikke tillate oss slike
svingninger. Durkheim uttrykker det slik: ” Vi lar
ikke vår høyere sosiale aktivitet ” følge i sporene til våre
kroppslige tilstander, som våre fornemmelser og
vår alminnelige kroppslige bevissthet gjør.”
Jeg spiller rollen
den
oppmerksomme elev.
Fagsamtale og muntlig vurdering
Se spesielt på elevene og deres bidrag.
Hvilke rolle spiller de?
Hvordan viser de sin muntlige kompetanse?
Påvirkes læreren av elevenes ”oppmerksomhet”?
Mulige forskningsspørsmål:
1.
2.
Hvordan vurderes elevers muntlige kompetanse i klasserommet?
Hvilke kriterier bidrar til at elevens muntlige kompetanse vurderes
mest mulig rettferdig?
Regissører i livets teater..
I dette livets teater så er det alltid noen som kan bli sett på som regissører.
Regissørene er de menneskene som i større grad har makt over andre
rundt seg, og bestemmer hva andre skal gjøre. I en klassesammenheng er
selvfølgelig læreren en viktig regissør, men det finnes også elever som
besitter makt over andre.
Klasserommet kan være som et regissert teater. Elevene utfolder seg
gjennom et system av ”roller” som tildeles gjennom usynlige sosiale
systemer.
Ulike regissører
Vurderingsfilmer
av Udir
Klasse 10 b
Blanke ark
Lærerne
Mål:
Innføring av nye
vurderingsforskrifter
og bidrag til å skape
en vurderingskultur i
Norge.
Mål:
Hvilke kriterier skal
til for å få til den
”perfekte lærer” som
bidrar ti lat den
umulig klassen
lærer.
Mål:
Mange intelligenser
og hvordan bidra til
at elevene med de
største utfordringene
lærer.
Mål:
Hvordan er en lærers
hverdag og hvordan
skal man bidra til
elevenes læring?
Mulige forskningsspørsmål:
1.
2.
Hvordan bruke video i utviklingen av lærernes kompetanse?
Hvordan kan relasjonene mellom elev og lærer bidra til økt læring
hos elevene?
Endringsmotstand
Å nei…. enda noe
nytt?????
Jeg tør ikke se
…dette blir
pinlig…
Thi hi….jeg gleder
meg…men det sier
jeg ikke til dem..
Diskuter påstanden:
I 2020 bidrar videobasert forskning til
å endre praksisen i de fleste skoler i
Norge.
SKEISERENN
Olav H. Hauge: (Frå Dropar i austavind, 1966)
Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du kan ikkje fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg,
glid ifrå deg, glid ifrå deg –
Snart er han heile runden føre.
Det kjennest litt skamfullt med det same.
Til det kjem ei merkjelig ro over deg,
kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eiga takt
og kappskrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.
Litteratur
Goffman, E. (1992), Vårt rollespill til daglig- et studie i hverdagslivets dramtatikk
Thorjussen, E. (2004), Vårt rollespill til daglig – normsosiologisk, interaksjonistisk sui generis eller
rasjonelt-aktør teoretisk? (En analytisk tilnærming til Erving Goffmans ”The Presentation of Self in
Everyday Life)