Transcript 2009-11-08 lyd

Lyd
• Pensum:
• Lydisolerende skillevegger
• Lydisolerende etasjeskiller
• Andre områder:
• Romakustikk
• Isolering mot utendørs
støy
13.04.2015
Side 1
Lyd og lydtrykk (-styrke)
• Lyd er definert som trykkforandring (i luft)
• Trykkforandring gir bølgebevegelse mot ørets
trommehinne
• Trykkvariasjoner må være hurtige (minst 20 ganger
pr. sekund) for at øret skal oppfatte lyd
• Lydstyrke eller lydtrykket er den effektive
trykkforskjellen (i Pa) fra det normale lufttrykket
13.04.2015
Side 2
Lydtrykk i desibel, dB
• Det svakeste lydtrykket vi kan oppfatte (høregrensen) er omkring
0,00002 Pa
• Et effektivt lydtrykk på 20 Pa gir smertefornemmelser i øret
(smertegrensen)
• Ørets følsomhetsområde er meget stort, øret tåler 1 million ganger
mer lyd enn ved høregrensen
• 20 Pa / 0,00002 Pa = 1 million
• Måleenhet i Pa er derfor uhensiktsmessig
• Det brukes en logaritmisk enhet, desibel (dB), som angir et lydnivå i
forhold til lydtrykket ved høregrensen
– Høregrensen: 0 dB
– Smertegrensen: 120 dB
13.04.2015
Side 3
Eksempel lydtrykknivå
Lydkilde
Kraftig smell nær øret
Jetfly, kort avstand
Fysiologisk effekt
Smertefullt. Hørselskader
etter kort tids påvirkning
Øvre høregrense.
Smertefornemmelse i øret
Høye skrik på kort avstand
Støyende
Risiko for hørselskader ved
industrivirksomhet
langvarig påvirkning
Vanlig tale på ca. 1 m
avstand
Hvisking på ca. 1 m
avstand
Lydtrykknivå i dB
150
120
90
85
60
30
13.04.2015
Side 4
Frekvens
• Antall trykkvariasjon (svingninger) pr.
sekund kalles frekvens. Enheten for
frekvens er Hertz (Hz).
• Menneskets høreområde er fra ca. 20 Hz til
opp mot 20 000 Hz.
• Lavfrekvent lyd (langsomme
trykkvariasjoner) gir lave toner, bass
• Høyfrekvent lyd (hurtige trykkvariasjoner) gir
høye eller lyse toner, diskant
13.04.2015
Side 5
Frekvens, forts.
• Med økende alder avtar evnen å oppfatte
høye frekvenser
• Lavfrekvent lyd høres dårligere enn
høyfrekvent lyd
• Lavfrekvent lyd må derfor ha høyere
lydtrykknivå for at øret skal oppfatte lyden
• De fleste lydkilder er sammensatt av mange
frekvenser og lydtrykknivåer (frekvensbånd)
• Det er derfor vanlig å angi lydnivået som et
veid middeltall: dB(A)
13.04.2015
Side 6
Etterklangstid
• Når en lydkilde slås av, tar det tid før all lyd
dør ut
• Etterklangstiden i sekunder angir hvor lang
tid det tar før trykknivået er sunket med 60
dB
• I vanlige beboelsesrom er etterklangtiden
omkring 0,5 sekunder
• I store steinkirker eller lignende er
etterklangstiden opp til 5 –10 sekunder
13.04.2015
Side 7
Lydabsorpsjon
• Etterklangstiden er avhengig av
lydabsorpsjonsegenskapene for
overflater
• Harde glatte flater, (betongoverflater,
glass) absorberer lite lyd
• Porøse materialer (mineralull, tekstiler)
absorberer det meste av lydenergien
13.04.2015
Side 8
Lydisolasjon
• Luftlydisolasjon
– Begrensning av luftlyd som går
gjennom konstruksjonen
• Trinnlydnivå
– Begrensning av lyd som går
gjennom etasjeskiller ved
gangtrafikk
13.04.2015
Side 9
Luftlydisolasjon
• Når en lydbølge treffer en veggflate, blir noe
av lyden reflektert, og noe går gjennom
• Veggen blir satt i svingninger og fører lyden
videre
• Differansen mellom lydtrykknivå i senderrom
og mottakerrom kalles lydreduksjonstallet R’
(dB)
• R’w er veid, feltmålt lydreduksjonstall for
flere frekvensbånd
13.04.2015
Side 10
Trinnlydnivå
• Trinnlyd oppstår når gangtrafikk setter
etasjeskilleren i svingninger
• Svingninger gir lydavstråling til rommet
under
• Et spesielt hammerapparat er
internasjonalt standardisert og brukes
som lydkilde ved kontroll
• L’n,w er veid, normalisert trinnlydnivå
13.04.2015
Side 11
Viktige momenter
• Det stilles ikke krav til skillekonstruksjonene
internt i en og samme boenhet, men det
anbefales med lydisolerende tiltak
• God lydisolering med lette trekonstruksjoner
kun med dobbelte konstruksjoner
• Flytende golv gir god trinnlydisolasjon
• Flanketransmisjon har stor betydning
• Lufttetthet er svært viktig
• Vinduenes lydisolerende egenskap
avgjørende mot utendørs støy
13.04.2015
Side 12
Krav til trinnlydnivå og
luftlydreduksjon
• TEK §8-4 Lydforhold og vibrasjoner
• NS 8175 Lydforhold i bygninger, Lydklasser for
ulike bygningstyper
– Forenklet oppstilling se
http://www.norgips.no/prosjektering/brannlydkrav
13.04.2015
Side 13
Definisjoner og terminologi for
luftlydsisolasjon og trinnlydnivå
Betegnelse
Terminologi
Symbol
Enhet
Luftlydsisolasjon
Reduksjonstall (laboratorium)
R
dB
Veid reduksjonstall (laboratorium)
Rw
dB
Reduksjonstall (feltmålt)
R’
dB
Veid reduksjonstall ((feltmålt))
R’w
dB
Trinlydnivå (laboratorium)
Ln
dB
Veid trinnlydnivå (laboratorium)
Ln,w
dB
Trinnlydnivå ((feltmålt))
L’n
dB
Veid trinnlydvivå ((feltmålt))
L’n,w
dB
Trinnlydnivå
13.04.2015
Side 14
Krav luftlydisolasjon i boliger iht. NS 8175
Finn en konstruksjon i byggdetaljblad eller datablad fra
leverandør som har R’w større enn kravet
13.04.2015
Side 15
Krav trinnlydnivå boliger iht. NS 8175
Finn en konstruksjon i byggdetaljblad eller datablad fra
leverandør som har L’n,w mindre enn kravet
13.04.2015
Side 16
Produktinformasjon
•
•
•
•
www.norgips.no
www.spenncon.no
www.glava.no
...
13.04.2015
Side 17
Flanketransmisjon
• For detaljer se byggdetaljblad
524.325
Lydisolasjonsegenskaper til
lette innervegger
13.04.2015
Side 18
Byggdetaljblader
• 522.511 Lydisolerende etasjeskillere med trebjelkelag
• 522.513 Lydisolerende tunge etasjeskillere
• 524.305 Skillevegg mellom rekkehusboliger
• 524.321 Lydisolasjonsegenskaper til tunge innervegger
• 524.325 Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger
• 523.422 Lydisolasjonsegenskaper til yttervegger
13.04.2015
Side 19
Utdypende byggdetaljblader
•
•
•
•
421.402 Romakustikk og lydisolering. Grunnbegreper
421.421 Støy i rom og foran fasade. Grenseverdier for lydnivå
421.425 Isolering mot utendørs støy - Beregningsmetode
421.431 Lydisolering av gjennomføringer
13.04.2015
Side 20