Transcript Oppgaveteknikk

Hvilken vei går båten?
Hva er det viktigste jeg skal si i
dag?
• Unngå løse:
• ”På den ene side på den annen side”
drøftelser
• ”Trekker i den ene retning trekker i den andre
retning” drøftelser
• ”Etter en helhetsvurdering har jeg kommet til
at”…
Idealet - dommerrollen
• Partene har sett momenter som trekker i ulik
retning…
• …så ulik retning at de er usikre på hva
konklusjonen er.
• De er uinteressert i dommerens mening –
dommerens ”helhetsvurdering”
• De vil ha en objektiv rettslig begrunnelse for
hva som alt i alt er mest tungtveiende –
rettslig sett.
Båten går rett frem – hele tiden
Oppgaveteknikk
Førsteamanuensis Tarjei Bekkedal
Senter for europarett
Mitt idealoppsett
1. (Krav / påstand / spørsmål)
(Hovedregel)
2. Hjemmel / rettslig grunnlag. Kort
3. Rettslig problemstilling – og evnt presisering. Kort
4. Drøftelse av problemstilling. Hoveddel.
5. Konklusjon på problemstilling. Kort/entydig
(- neste problemstilling)
6. Konklusjon på spørsmål
Hjemmel
(Ikke referer faktum – gå rett på sak)
• Man drøfter normalt ikke hva som er riktig
hjemmel
• Ikke sitér unødig mye lovtekst – men det
springende / essensielle
• Legger ofte grunnlag for problemstillingen
Problemstillingen
• er den juridiske presiseringen av spørsmålet –
vår diagnose
• vanligste feil: kravet kalles problemstilling
• generelt: legalitet og humanitet. Det lukkede
og det åpne. Hva er vi enige om / hva er vi
uenig om
Eksempel fkjl 27 – mulige
problemstillinger:
(Typisk feil: for generelt – ”er det reklamert i tide”)
…når Marte oppdaget burde oppdaget
mangelen (er et annet spm enn;)
…om Marte har reklamert innen rimelig tid
…om det har gått mer enn to år (typisk
konstatering)
…om tingen er ment å vare vesentlig lenger enn
to år (kan ofte droppes)
Om å være klinisk (teknikk)
• Jeg refererer aldri faktum før jeg starter
• Jeg referer aldri anførsler
• Jeg setter aldri opp hvem som er parter, men
integrerer det i problemstillingen.
• Jeg er så kort om jussen og formalitetene som
mulig
Sensorer skal også hjem og se på
TV
• Jeg refererer aldri faktum før jeg starter
• Jeg referer aldri anførsler
• Jeg setter aldri opp hvem som er parter, men
integrerer det i problemstillingen.
• Jeg er så kort om jussen og formalitetene som
mulig
Brunost, te og treski, Rt 2008 s.
1089
«EMDs dom i von Hannoversaka og deretter
Høgsteretts dom i Big Brothersaka har premissar
som kan synest å gå langt i å gi vern mot bruk av
bilete og tekst som gjeld privatlivet. Det er då
nødvendig å sjå litt på kva som var det faktiske
grunnlaget for dommane.»
Hva blir man testet i?
•
•
•
•
•
•
Finne frem i jussen
Dimensjonering!
(1) hva skal ikke behandles ?
(2) hva skal konstateres ?
(3) hva skal problematiseres ?
(4) hva skal behandles samlet eller hver for
hver for seg?
• Nå er vi oppe på C
Drøftelsen
Hva testes man i?
• A: Svært selvstendig og god besvarelse
• B: Selvstendig og god besvarelse
• C: God besvarelse
Man må vise analytiske evner
- bestemmelsens hensyn, formål rettslige
plassering – kommer tilbake til dette
- aktiv bruk av faktum og kilder– kommer
tilbake til dette
Praktikum er praktisk (1)
• La faktum styre tilnærmingen, ikke boka eller
loven
• eks 1: dødsleiet
• eks 2: avtaleloven § 36
Praktikum er praktisk (2)
Bruk av rettspraksis:
• Enten: som kort presisering av
problemstillingen (generelle rettssetninger)
før drøftelsen tar til.
– eks: heving, mangel, reklamasjon
• Eller: når man har drøftet eget faktum så langt
det går og bruker faktumsammenlikning el. for
å kalibrere tvil
• Typisk ustilig: Masse om praksis før drøftelsen
av eget faktum tar til
Slutninger fra rettspraksis
• 1. uttalt rettssetning – «ratio decidendi»
• 2. (konstruert rettssetning)
• 3. faktumsammenlikning – likt skal behandles
likt
Praktikum er praktisk (3)
• Ikke teoretisér in abstracto.
• Skal du bruke teori så gjør det for å
underbygge et poeng i din praktiske drøftelse.
Subsidiære drøftelser
• Ikke hokus pokus
- om konklusjonen på en betingelse er usikker
så drøft subsidiært
- om faktum mangler en avgjørende
opplysning så drøft under ulike forutsetninger
Menneskets beste venn
«Hver nordmann lufter hunden 5
minutter hver dag» (SSB)
Noen avanserte temaer
…eller hva det egentlig dreier seg om
Hevingsdrøftelsen
•
•
•
•
•
Bestilt toaletter til restaurant.
Skal «helt sikkert være ferdig» 1 februar
Flisleverandør brenner
15 dager forsinket
Får ikke åpnet 1. februar
Lovtolking v. kategorisering
• Rettsteorien dere leser handler om lovtolking –
rettskildefaktorer
• De er opptatt av motstrid, og det er spennende,
men det oppstår nesten aldri
• Bøker i hvert fag generaliserer – de kategoriserer
ikke enkelttilfeller
• På kurs lærer dere å finne momenter, men vi
rekker sjelden å drøfte vekten av dem.
• Mao: Ingen lærer dere det dere skal gjøre på
eksamen.
• Det vanskelige sjelden å tolke loven, men
anvende det generelle (loven) på det partikulære
(faktum)
Typisk C
•
•
•
•
•
På den ene side … trekker i retning av…
På den annen side …trekker i retning av …
På den ene side …. trekker i retning av
På den annen side … trekker i retning av
Etter en helhetsvurdering, med mest vekt på
x, har jeg kommet til at …
• Hva mangler? En rettslig begrunnelse
• Hva skal til for å gi en rettslig begrunnelse? En
synlig metode
Fra C til A: 3 sentrale teknikker:
• Formålsargumentasjon
• Systemargumentasjon
• Paradigmeargumentasjon
Om formålsargumentasjon: The
Dorian christmas tree
Hva er rettsanvendelse?
Justification
Begrunnelse
instantiation
rettsregel
gjennomføring
(for å hjelpe
mannen i gata)
faktum
Eksempel 1: Videospillerdommen –
alminnelig god vare
”Kjøpsloven som utfyllende lov regulerer ikke
uttrykkelig det foreliggende mangelsspørsmål.
Kjøpsloven § 17 (2) (a), som er den mest
nærliggende av kjøpslovens bestemmelser,
omhandler neppe et tilfelle som det foreliggende.
… Men det er på det rene at kjøpsloven ikke gir
en uttømmende definisjon av mangelsbegrepet,
som derfor i dette tilfelle må bestemmes ut fra en
tolkning av kjøpsloven § 34 (1) jf § 30 (1)
sammenholdt med rettspraksis, alminnelige
rettsgrunnsetninger og teori.”
Fra rettskilder til fots
Begrunnelse
lovregel
Man har krav
på det man
med rimelighet kan
forvente
En haug med
paragrafer
faktum
Brukt ting
er litt
sjaber
Eksempel 2: Arveloven § 61.2
• Disposisjon i testament til føremon for nokon
som vitnet er i teneste hos på testasjonstida,
er ugyldig. (…) Disposisjonen er likevel gyldig
når tilknytinga er fjern og truleg ikkje har hatt
noko å seie for innhaldet i testamentet.
Rt. 2010 s. 691
«Bestemmelsen i § 61 andre ledd tredje punktum
fremstår ikke som gjennomarbeidet, og ved tolkingen
av den må man etter min mening stille seg noe fritt i
forhold til ordlyden. Formålet er å sikre at
testamentariske bestemmelser som reelt er i orden,
ikke blir underkjent på grunn av
inhabilitetsbestemmelser som rekker for langt. vilkår.
Det sentrale må være om det kan utelukkes at vitnets
tilknytning til den som er tilgodesett, kan ha virket inn
på testamentets innhold.»
Eksempel 3: relativ reklm.frist i
forbrukerforhold
begrunnelse
-innrettelse
-bevishensyn
lovregel
rimelig tid – forbrukere har minst
2 mnd
faktum
gått 3
mnd
-[forbrukervern]
• Mothensyn: Økonomisk tap – brutal regel.
Fra C til A: 3 sentrale teknikker:
• Formålsargumentasjon
• Systemargumentasjon
• Paradigmeargumentasjon
Systemargumentasjon:
ekteskapsloven § 46:
• «En avtale mellom ektefeller etter reglene i §§
42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft
hvis den vil virke urimelig overfor en av
partene.»
• Avtalen vil typisk gjøre unntak fra
likedelingsregelen, slik at ektefellene
oppretter særeie.
Rt. 1999 s. 718 systemargumentasjon
• Ekteskapslovens lempingsbestemmelse tolkes
i lys av avtaleloven 36.
• Benchmarken for hva som er urimelig er hva
partene reelt sett eier – ikke hva de ville
kommet ut med etter ekteskapslovens
hovedregel om likedeling.
Fra C til A: 3 sentrale teknikker:
•
•
•
•
Formålsargumentasjon
Systemargumentasjon
Paradigmeargumentasjon
Fortellingsperspektiv – sammenhengen
mellom alle momentene
Paradigmeargumentasjon
• Det vanligste i jus…
• … i retorikk…
• …og i livet generelt
• Tenk 2 ting:
• 1 Hva er alle enige i? Deretter sammenlikne
• 2 Hva er en god generell regel?
Hvilken dom?
• https://www.google.no/maps/place/Sannerga
ta+13,+0557+Oslo/@59.9286103,10.7629372,
3a,90y,124.99h,102.07t/data=!3m4!1e1!3m2!
1s0GkTSJ7hEWFIdLNer_YUQ!2e0!4m2!3m1!1s0x46416e6a2bd67aff:0
xa6f52b92a652181f!6m1!1e1
Samme paradigme?
Kanskje bygge platting?
Drøftelsen – oppsummering
• Det er her du kvitterer ut faktum.
• Du må vise hvilken rettslig vekt de faktiske
momentene har innbyrdes, i relasjon til den
rettslige problemstillingen, og i relasjon til
andre kilder og NB ikke bare hvilken retning de
trekker.
Huskeregler
•
•
•
•
Relatere momentet til det rettslige grunnlaget
Relatere til bakenforliggende hensyn/formål
Sammenlikne med rettspraksis
Bryne momenter mot hverandre direkte, eller
ved å oppstille et utgangspunkt som man
tester om holder
• Tenk: Fordi
• Tenk: Er dette bare en fornuftig mening, eller
et rettslig forankret standpunkt
Konklusjonen
• Du må konkludere entydig både i forhold til
problemstillingen og i forhold til spørsmålet i
oppgaven.
• Du kan gi utrykk for om en løsning er klar eller
ei (og bør gjøre det hvis du sikter mot A)
• Vi drøfter aldri videre etter konklusjonen