Transcript Sosial kontroll teori videre

Problematferd i skolen – rådgivers rolle
Innhold
- teori/forståelse rundt disse problemene
- Praktiske konsekvenser ift forståelsene
- hva blir eventuelt rådgivers rolle i forhold
til disse forståelsene
Regionalavdelingen
Side 1
www.vaf.no
Teori
 Begrepsavklaringer
 problematferd i betydningen:
• tilpasningsvansker
• disiplinproblemer
• atferdsvansker
• psykososiale vansker
• emosjonelle vansker
• samhandlingsvansker
Regionalavdelingen
Side 2
www.vaf.no
Definisjon
”Atferdsproblemer i skolen er elevatferd som bryter
med skolens regler, normer og forventninger.
Atferden hemmer undervisning og
læringsaktiviteter og dermed også elevens læring
og utvikling, og den vanskeliggjør positiv
samhandling med andre”(Ogden 2002)
Regionalavdelingen
Side 3
www.vaf.no
Sammenhenger mellom atferdsproblemer og psykososial belastning
Ressurser og kompetanse
høy
lav
Høy
Regionalavdelingen
psykososial belastning
Side 4
www.vaf.no
Atferdsproblemer og sosial kompetanse
 Det synes å være en klar sammenheng mellom
atferdsproblemer og sosial kompetanse
(Lindeberg 1999)
 sosial kompetanse virker stress reduserende på
andre faktorer som kan innvirke på atferd i skolen
 sosial kompetanse er en nøkkelfaktor for å skape
en inkluderende skole
 læring av problemløsende ferdigheter (eks
mobbeforebyggende tiltak) virker forebyggende
på alvorlige atferdsproblemer
Regionalavdelingen
Side 5
www.vaf.no
Utvikling av atferdsproblemer
 utviklingen av antisosial atferd (Patterson, 92)
 grunntrening/sårbarhet
• nevrologiske, fysiologiske kjennetegn
• vanskelig temperament
• vanskelig å påvirke eller kontrollere
• motorisk uro, impulsivitet
• tilpasningsvansker
• mer aggressive enn gjennomsnitt
Regionalavdelingen
Side 6
www.vaf.no
videre
 De sosiale omgivelsenes reaksjon på atferden
• tilpasning til skolens forventninger til atferd og
arbeidsinnsats
• reaksjonene fra eleven gjør det vanskelig å
interagere positivt
• flere med lese/skrivevansker (WebsterStratton 1996)
• aversive reaksjoner fører til at de unngår
vanskelige og krevende situasjoner
• fører til mindre samhandling med medelever
og læreren
Regionalavdelingen
Side 7
www.vaf.no
videre
 Avvikende venner og ”finsliping” av antisosial atferd
• nederlag i skolen
• konfrontasjoner mellom lærere og foreldre
• barna søker kontakt med likesinnede (12-13 års
alder)
• kjennetegn ved negative holdninger til skolen og
autoriteter
Regionalavdelingen
Side 8
www.vaf.no
Videre






Karriere som antisosial voksen (ca 50%)
marginalisert i arbeids og samfunnsliv
vansker med å holde på jobb, familie
blir ofte ensomme
problemer med rusbruk
sammenbrudd i foreldrenes oppdragelsespraksis
(Patterson, 96)
 oppdragelsesferdigheter
• disiplin, tilsyn, problemløsning, involvering,
positiv forsterkning
Regionalavdelingen
Side 9
www.vaf.no
Sosial kontroll teori
(
Sampson, Laubs, 1993)
 Tar utgangspunkt i hvorfor ikke individer begår
lovbrudd
 antagelsen er at lovbrudd hemmes av sanksjoner
 sosial kontroll er en gruppes evne til å regulere
seg selv i overensstemmelse med ønskede
prinsipper og verdier, slik at normer og regler blir
effektive
Regionalavdelingen
Side 10
www.vaf.no
Sosial kontroll teori videre
 Den viktigste mekanismen er den uformelle
sosiale kontrollen
 De viktigste elementer i denne kontrollen
 Tilsyn,
 Tilknytning
 Negative konsekvenser
Regionalavdelingen
Side 11
www.vaf.no
Arbeid med disse vanskene
Faglig forståelse
Praksis
Formelle
aspekter
Regionalavdelingen
Side 12
www.vaf.no
Fra individ til systemperspektiv
 dominerende forståelse er den individuelle
problemforståelsen
• elever med spesielle behov
• tar utgangspunkt i vanskene eleven har
• opptatt av hva eleven trenger i tillegg til eller i stedet
for det andre elever får
• kompenserende undervisning
• typer aktiviteter som skal virke positivt på elevens
faglige og sosiale utvikling
• fører ofte til at systemperspektivet blir mindre tydelig
 psykologisk kunnskap viser at situasjonelle faktorer
generelt er undervurdert i forhold til all menneskelig
atferd
Regionalavdelingen
Side 13
www.vaf.no
Skolebasert forebygging
 Makrososial formel for systemisk forebygging (Elias,87)
 risiko for problematferd er en funksjon av stress og
belastning i forhold til ressurser, kompetanse og
mestring
 beskyttende forhold
• positiv oppdragelse i viktige sosialiseringsmiljøer
• tilgang på sosial støtte
• prososial tilknytning
• følelsen av å være verdsatt og verdifull
Regionalavdelingen
Side 14
www.vaf.no
Hva kjennetegner et problemforebyggende
miljø?
 forutsigbart miljø
• konsekvente reaksjoner på ønsket/uønsket atferd
 påvirkbart miljø
• unge har medbestemmelse
• trening i mekling og forhandling og kompromisser
 emosjonelt bekreftende og intellektuelt stimulerende miljø
• utfoldelse og mestring
• inkludering, støttende og bekreftende
• utfordrende
Regionalavdelingen
Side 15
www.vaf.no
Undersøkelser
 Skolebaserte programmer i forhold til
problematferd (Wilson, Lipsey 2000)
 Meta analyse 196 undersøkelser
 programmene under 20 uker, mindre enn 50 timer
 gruppe eller klassetiltak
Regionalavdelingen
Side 16
www.vaf.no
Resultater
 Resultatene ble målt på 6 variabler:
• aggressiv og forstyrrende atferd
• venner – sosiale relasjoner
• pedagogiske og skolefaglige resultater
• psykologisk tilpasning
• kunnskap og holdninger
• rusmisbruk
Regionalavdelingen
Side 17
www.vaf.no
Resultater videre
 signifikant forbedring på venner-sosiale relasjoner
 signifikant forbedring på aggressivitet og forstyrrende
atferd
 elever med høy risiko hadde størst forbedring
 ungdom med aggressivitet og forstyrrende atferd ble tatt
ut av klassen og fikk individuell oppfølging av rådgivere
hadde størst effekt
 programmer med høy kvalitet, intensitet kombinert med
kompetanse hadde størst effekt
Regionalavdelingen
Side 18
www.vaf.no
Reaksjons former som var effektive for å
korrigere problematferd (Ogden, 98)
 mest effektive
• samtale med en eller flere elever utenfor
klassesituasjonen
• rose ønsket atferd, humor, ekstra støtte
• uformelle reaksjoner ble av lærerne generelt
vurdert som mest effektive
 minst effektive
•
•
•
•
irettesettelse (mest benyttet)
pålegge ekstra arbeid
ironi
bevisst overse mindre forstyrrelser og
regelbrudd
Regionalavdelingen
Side 19
www.vaf.no
Rådgivers rolle
 Utgangspunkt (slik jeg oppfatter det)
• Rådgivere synes tradisjonelt å ha god
sosialpedagogisk kompetanse
• vet mye om de ulike utfordringer de enkelte
fagretningene stiller
• de har hatt en koordinerende rolle
• de er ofte erfarne, spesielt praktisk
• genuin interesse for å være i rollen
• mye kontakt med ungdom med ulike typer vansker
• godt nettverk utenfor skolen
• god kunnskap om hjelpeinstanser (variert)
• kjenner skolens muligheter og begrensninger
• kjenner skolens indre liv
Regionalavdelingen
Side 20
www.vaf.no
Endring i skolen
 Kontaktlærer rollen – delvis overta klassestyrer
funksjonen, men også noe av det som rådgiver
hadde tidligere
 mange kontaktlærere har kanskje ikke motivasjon
eller kompetanse til å utføre denne funksjonen?
 ansvaret i kontaktlærerrollen synes å være relativt
klart, men kvalitetskravet er mer uklart
Regionalavdelingen
Side 21
www.vaf.no
Konsekvens
 Rådgiver bør sannsynligvis være en veileder for
kontaktlærerfunksjonen i forhold til disse vanskene
 Rådgiver bør sammen med skolens ledelse være
ansvarlig for det forebyggende arbeidet i forhold denne
problematikken i skolen
 Kunnskapen som rådgiver innehar må videreformidles til
kontaktlærerne
• elevsamtaler
• teamarbeid rundt eleven
• skole/hjem samarbeid rundt disse elevene
Regionalavdelingen
Side 22
www.vaf.no
Rådgivers rolle videre
 Må ha oversikt og kunnskap om systemtiltak og
effekten av disse i skolen
 Være aktiv i å veilede lærere som er i konflikt
og/eller opplever manglende mestring i forhold til
disse elevene
 Gi råd til kontaktlærerne hvor de kan hente
kompetanse når dette søkes av den enkelte lærer
Regionalavdelingen
Side 23
www.vaf.no
Kompetansebehov ?
 Hvilken kompetanseheving behøves i veilednings
funksjonen
 hvilke kompetanseheving kreves for å drive godt
forebyggende arbeid med disse utfordringene
Regionalavdelingen
Side 24
www.vaf.no