Transcript Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk

Driftsøkonomien i
landbruket
- status og utviklingstrekk I
Trøndelag
Innlegg på økonomiseminar for landbruket 18.04-2013 Inger Murvold Knutsen
Tema
• Status og utviklingstrekk i Trøndelag
– Totaløkonomien for brukerfamiliene
– Driftsøkonomien i ulike produksjoner
– Familiens arbeidsfortjeneste
•
•
•
•
Melkeproduksjon Trøndelag og landet
Sammenlikning høygruppe og lavgruppe melk
Utvikling store melkebruk
Ammeku Trøndelag og landet
Budsjettnemnda
2012
•
•
•
•
•
•
•
47 % av matforbruket av varer fra norsk jordbruk
40% korrigert for import av fôr
Lavest på over 20 år (1989/1990)
Korn og storfekjøtt størst nedgang
Ambisjoner nasjonalt + 20% innen 2030
Ambisjoner Trøndelag +30% innen 2030
Lønnsomhet viktig for økt matproduksjon og for
rekruttering til bondeyrket
Omfang og kilder
• Driftsregnskap fra 857 yrkesdrevne bruk for
landet i 2011 (standard dekningsbidrag ca. kr 75 000)
–
–
–
–
–
–
–
128 i Trøndelag
Herav 66 med melk
13 med ammeku
13 med sau
15 med korn
12 med korn/ svin
11 samdrifter i Midt-Norge
Nettoinntekt
Landbruk
Jordbruk
Skogbruk
Tilleggsnæring
Annen næring
Næringsinntekter
Nettoinntekt jordbruksfamilien
Lønnsinntekter
Pensjoner/ sykepenger Netto kapitalinntekter
Familiens arbeidsfortjeneste
Driftsoverskudd
- Beregnet renter av jordbruksaktiva
(kapitalavkastn.)
= Familiens arbeidsfortjeneste
Rentefot 2009 - 2011: 3%
Rentefot 2008: 6%
•
Benytter 3 mnd risikofri NIBOR-rente
TRØNDELAG 2011 - driftsgranskingene
• Familiens arbeidsfortjeneste i gjennomsnitt kr 194 830 per årsverk (1845
timer)
• Økning på kr 6 955 i forhold til 2010 .
Indeks for utvikling i byggekostnader
sammenliknet med ulike produkter og
innsatsfaktorer
Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk (1845 timer)
Melkeproduksjon – driftsoverskudd og
nettoinntekt (66 bruk)
Melkebruk snitt Trøndelag og snitt landet
Trøndelag (66 bruk)
Landet (313 bruk)
•
•
•
•
•
•
•
• 335 daa, leid 137
• 22,2 årskyr
332 daa, leid 124
24,2 årskyr
Kvote 165 tonn, 95%
Storfekjøtt 6100 kg +
Arbeid 3760 t, 820 leid
Dr.oversk. JB 415 000
Fam. arbeidsfortjeneste
per åv. 190 000
• Kvote 152 tonn, 94%
•
•
•
•
Storfekjøtt 6100 kg
Arbeid 3585 t, 850 leid
`Dr.oversk JB 390 000
Fam. Arbeidsfortjeneste
per årsv. 195 000
(Jæren 236 000 og 32 årskyr)
Høy –og lavgruppe driftsoverskudd
Lavgruppe
I hele tusen
2005
Lønnsinntekt
244
247
235
132
175
143
Nettoinntekt
Driftsoverskudd
jordbruk
530
652
554
602
703
746
210
261
242
416
461
525
Renteutgifter
Familiens
arbeidsfortjeneste
per årsverk
41
100
72
28
44
42
Gjeld
Netto mek.kost,kr /daa
2008
Høygruppe
2011
2005
2008
2011
127
291
1 970
1 073
821
510
Spesialundersøkelse store melkebruk
• Er det størrelsen som teller?
• Totalt 42 melkebruk per år fra 2006 til 2011
– Store melkebruk snitt 47 -50 årskyr (13 - 9 bruk i
perioden)
– Samdrifter snitt 39 - 43 årskyr i perioden
– Sammenligningsbruk snitt 24 -25 årskyr i
perioden
Lønnsevne per time
Nettoinvestering melkebruk, snitt
Høy –og lavgruppe nettoinvestering
Korn og svin – driftsoverskudd og nettoinntekt
(12 bruk)
Nettoinvestering korn og svin
Korn – driftsoverskudd og
nettoinntekt
Nettoinvestering korn
Sau – driftsoverskudd og nettoinntekt
Nettoinvestering sau
Ammeku – driftsoverskudd og
nettoinntekt
Ammeku- storfekjøttpeoduksjon
Trøndelag
Antall bruk
Kalvinger
Kjøtt kg
Driftsov. J
Fam. kr /åv
Arbeid timer
Gjeld
2011
13
31
8160
245’
205’
2130
1700’
2010
14
31
8700
220’
171’
2092
1425’
Landet
Antall bruk
Kalvinger
Kjøtt kg
Driftsov.J
Fam. kr /åv
Arbeid timer
Gjeld
2011
53
23
6850
136’
134’
1954
1600’
2010
51
24
7400
148’
148’
1942
1525’
Ammeku - nettoinvestering
Kommentarer
• . Gruppa «Store mjølkebruk» har mye bundet
kapital og endringer i rentekravet vil derfor gi
store utslag i lønnsevne.
• Produksjonsinntektene økte mer enn
kostnadene mens arbeidsforbruket gikk noe
ned.
• «Store mjølkebruk» var antall undersøkte
bruk kun på 10 bruk i 2009 og 9 bruk i 2010
og 2011, slik at resultatene statistisk sett er
usikre.
Utvikling store melkebruk
• Indikasjon på at gruppa «Store mjølkebruk» har fått betydelig
økning i lønnsevne i 2009 og 2010 i forhold til perioden 20062008.
• Samtidig illustrerer resultatene noe av den økte risikoen som
følger med økt produksjonsomfang og økt kapitalbinding.
• Store utslag på endring av rente på kapitalavkastning fra 6% til
3%
• Variasjonen i lønnsevne mellom de enkelte bruk i gruppen store
mjølkebruk ble betydelig mindre i 2009 og 2010 i forhold til
perioden 2006-2008.
• Nedgang i lønnsevne fra 2010 til 2011. Høye nettoinvesteringer
på driftsbygninger i 2011 hvor timeforbruk på nyanlegg økte
mye. Det forklarer nedgangen i lønnsevne per time.