Transcript Trond Stenhaugs PP-presentasjon fra konferansen finner

«Barn
av psykisk syke
og
rusmisbrukende foreldre»
(Modellkommuneprosjektet)
Innledning og agendagjennomgang
Trond Stenhaug
Direktør i Bufetat, Region Øst
Side 1
Bakgrunn
Barn av psykisk syke og rusmisbrukende
foreldre - modellkommuneprosjektet
• Samarbeid mellom Barne- og
Likestillingsdepartementet og Helse –og
Omsorgsdepartement
• Med bakgrunn i tre rapporter;
– Aamodt&Aamodt(2005); Tiltak for barn av psykisk syke foreldre. RBup sør/øst for
BLD
– Solbakken, B.H&Lauritzen(2006);Tilbud til barn av foreldre med
rusmiddelproblemer. SIRIUS rapport nr. 1/2006
– Solbakken, B.H.,Lauritzen, G og Lund, M.K.Ø (2005) Barn innlagt sammen med
foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer. SIRIUS rapport 5/2005
• Konklusjon;
– Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre blir ikke fanget
opp, sett eller hjulpet på en god nok måte!
– De usynlige barna
• Regjeringen ønsker å styrke innsatsen på informasjon,
kompetanseheving, utviklingsarbeid og forskning
– …på barn fra graviditet til de er voksne
– …på så vel å oppdage tidlig, forebygge, sette i verk tiltak og
behandle
Side 3
Hvorfor satse på denne gruppen barn?
• Den viktigste risikogruppen vi i
dag kjenner til. Økt sannsynlighet
for uheldig utfall ved barnets
psykologiske og/eller sosiale
utvikling
• Dersom vi kan identifisere disse
barna og familiene kan vi komme
i forkant av vanskene, og
forebygge noe av den uheldige
utviklingen.
• Er disse barna ”usynlige” og kan
vi i så fall endre sannsynligheten
for en strevsom fremtid gjennom
å ”se” dem og deres familier?
Side 4
Formålet med satsingen
• Gi barn med foreldre som har psykiske
problemer
og/eller misbruker rusmidler
oppfølging og hjelp, tilpasset deres
alder og den situasjonen de lever i
ved å:
– sørge for å styrke tverrfaglig og tverretatlig
samarbeid, så vel som innad i den enkelte
tjeneste
– se, gripe inn og sette inn gode nok tiltak
Og dermed…
• sikre barna god nok omsorg, trygghet
og utviklingsmuligheter
Side 5
Sentrale nøkkeltall
La oss merke oss følgende…
37,3% av barn i Norge lever i familier der en eller begge
foreldrene/omsorgspersonene har psykiske lidelser
65.000 barn har forelder som får behandling for sine problemer
10 % av befolkningen har en personlighetsforstyrrelse –
mange barn har en forelder med personlighetsforstyrrelse
Mer enn 15.000 barn i Norge lever i familier der mor/far er
innlagt p.g.a. psykiske lidelse
Hver 6. barn/unge lever med foreldre som ruser seg i så stor
grad at det påvirker omsorgsrollen
8 % av barna lever med foreldre som har et alvorlig
misbruksproblem
• Hver 12. kvinne i Norge utsettes for livstruende vold
• Mer enn 100 000 barn i Norge lever med vold i familien
• Barn er tilstede i 80 –95 % av alle voldstilfellene i familien
• Mer enn 50 % av menn som utøver vold mot kvinner, utøver også vold
mot barn
5 % av alle barn utsettes for gjentatte, grove seksuelle
overgrep
Side 7
Faglig fundament og perspektiv
Gruppen inneholder så mange
slags barn…
Foreldres problem
kjent
Barn med
symptomer
Barn uten
symptomer
Side 9
A; Barna viser tydelige
tegn på mistilpasning
Foreldres problem ikke
kjent
B: Barna viser tegn på mistilpasning, og
behovene kan være samme som hos
gruppe A
Man kan ende opp med å forholde seg til
barnets problem uten å se at foreldrenes
problemer er sentral årsak
C: Barna fremstår som
velfungerende eller ekstra
resurssterke og
tilpassningsdyktige
D: Barna er vanskelige å identifisere og
intervenere mot. Viktig å legge merke til
vage signaler til tross for at man kke
umiddelbart kan si hva de kommer fra.
Målet er at barn og deres familier
skal….
1. Oppdages når
de strever…
og
2. Det som er
strevsomt skal
avhjelpes
Side 10
1. Oppdagelse
Norges kommuners rutiner for å oppdage eller avdekke
belastende omsorgssituasjoner hos små barn er svært ulikt fra
kommune til kommune
Lite systematisk fokus på omsorg og omsorgssvikt i tjenester
som kommer i kontakt med familier med små barn generelt,
eller kun hos noen av tjenestene i kommunen, eller hos enkelte
fagpersoner
Erfaringer fra Modellkommuneprosjektet viser at
nødvendige forutsetninger og suksesskriterier synes å
være
• Legitimitet gjennom forankring i politisk og administrativ
ledelse
• felles kunnskap om målgruppe og tematikk,
• kjennskap til hverandres tjenester og hva den enkelte
tjeneste kan og skal gjøre,
• systematisert samarbeid på tvers av tjenester,
• et kjent tiltaksapparat slik at oppdagelse/avdekking
fører til tiltak, samt
• systematisk standardisert kartlegging som konsekvent
gjennomføres i møte med alle i målgruppen
…synes å ha bedret muligheten å oppdage
belastendeomsorgssituasjoner for små barn
Side 11
2. Å avhjelpe det som er vanskelig
må inkludere
• Universell forebygging
• Stor og uselektert gruppe. Tiltak
for å fremme velferd, og hindre at
skade oppstår
• Selektiv forebygging
• Enten foreldrene eller de som
jobber med barnet er bekymret.
Identifisere risiko på et tidig
stadie. Tiltak for utsatte grupper
• Indikativ forebygging
• Foreligger etablerte problemer.
Hindre at det blir mer alvorlig
Side 12
Nærmere om Modellkommuneforsøket
Modellkommuneforsøket 2007-2014
Utvikle gode arbeidsmodeller for tidlig identifisering og utarbeidelse
av sammenhengende tiltakskjeder for barn av psykisk syke og
rusmisbrukende foreldre (graviditet – 6 år)
Side 14
ulrika håkansson / 08.04.2015
Spørsmålsstillinger
• Hvordan forstår vi begrepet tverrsektorielle
modeller? Begrepet er i flertall, betyr det flere
modeller?
• Hvilke sektorer definerer kommunen at dere
må ha med for å dekke den langsiktige
oppfølgingen av målgruppen, evt 0-18år?
• Hva legger vi i begrepet langsiktig? Hva er
langsiktig for en baby på 3 mnd, ei jente på 5
og en gutt på 12?
Dette er spørsmål som definerer mye av
rammene for hvordan tenkemodellarbeidet videre
i deres kommuner.
Å arbeide med modell betyr at vi må jobbe på
flere nivåer. Hver kommune må derfor definere
hva en trenger på de ulike nivåene, hvordan
arbeidet på de ulike nivåene skal henge sammen
og hvem som skal delta i dette arbeidet.
Side 15
For å sikre kvalitet på tjenestene er det
nødvendig å jobbe med flere tilnærminger
og tiltak på ulike nivåer
Kilde: Sosial- og helsedirektoratet
Samfunn/system/politisk nivå
Organisasjons- og institusjonsnivå
Mikrosystem: Hjelpere/bruker
Den enkelte utøver
Barnet og familien
Side 16
Formål med modell – å ha flere ting i
hodet samtidig i utvikling av modell
• Barn/familier
– Identifisere barn og familier i risiko så tidlig som mulig
– Oftest det mest opplagte og her kommunene har jobbet mest. Det
som oppleves som mest naturlig for de ansatte i prosjektgruppene.
• Tjeneste/etat
– Tilby helhetlig, individuell, koordinert og langsiktig oppfølging av
barna og familiene
– Utfordring å se egen etat som samarbeidspartnere.
– Kompetansekartlegging og planer for de aktuelle tjenestene
– Plan for tiltaksutvikling
• Kommune
– Forankring i administrativ ledelse med involvering. Svært forskjellig
fungering i de enkelte kommunene avhengig av hvor stort fokus de
har på dette.
– Å ivareta økonomiske, juridiske og organisatoriske rammer
– Kvalitetskontroll, kvalitetssikring og utvikling på organisasjon og
institusjonsnivå samt på mikronivå ift den enkelte utøver, familie og
barn.
Side 17
Utviklingsarbeid….
• Modellkommunene er forskjellige og har kommet ulikt langt,
men vi har nå mange erfaringer som vi kan hente inspirasjon
av og dele med hverandre
• Strevsomt å utvikle forståelse for hva et helhetlig tiltakskjede
innebærer i praksis, men flere modeller begynner å ta form
Side 18
Tidspunkt Innhold
10:00Velkommen ved Regiondirektør Trond Stenhaug, Bufetat
10:30
Region Øst
Innledning til konferansen og agendagjennomgang.
10:3011:00
Forventinger til kommunenes modellutvikling v/ Direktør i
Barne, -ungdoms- og familiedirektoratet Mari Trommald.
11:0011:15
Pause.
11:1511:45
Verktøy for modellutvikling ved Deloitte
Hvordan gå frem for å systematisere de erfaringer man
allerede har, og arbeide proaktivt og systemisk i den videre
utviklingen av modellen?
11:4512:15
Kommunepresentasjon 1:
Erfaringer med å utvikle modell.
12:1512:45
Kommunepresentasjon 2:
Erfaringer med å beskrive og visualisere modell.
12:4513:45
Lunsj
13:4514:30
Modellutvikling i egen kommune
Hva er våre viktigste fokusområder fremover?
Hvordan omgjøre våre erfaringer til å beskrive eller
videreutvikle modell?
Inspirasjon til videre arbeid ved Statsråd Inga Marte
Thorkildsen
14:3015:00
15:0015:45
15:4516:00
Kulturelt innslag
Tonna Brix. Gruppens to medlemmer (rapduo) vokste opp i
belastede hjem og bruker sin erfaring til å gi kunnskap og
håp til å tro på et vendepunkt.
Tidspu Innhold
nkt
09:0009:30
God morgen, agendagjennomgang og introduksjon til
formiddagens markedsplass.
09:3012:00
Erfaringsmarketsplassen
Alle kommunene får mulighet til å høre på, og bli inspirert
av det gode arbeidet som har blitt gjort rundt om i
kommunene som har deltatt i modellkommuneforsøket.
Det legges opp til presentasjoner fra hver kommune på ca.
10 minutter.
Deltakerne blir delt inn etter kommunestørrelse.
12:0013:30
Utvidet lunsj tilrettelagt for erfaringsdeling og dialog
Det legges til rette for at kommunene arrangerer
selvstendige erfaringsutvekslingsmøter med dem man har
spesielt mye å lære av.
13:3014:30
Videre arbeid med modellutvikling i egen kommune.
Hva er de viktigste erfaringene vi har hørt fra andre
kommunene som vi kan dra nytte av?
Hva er de viktigste elementene vi må arbeide med
framover?
For at vi skal utvikle vår modell, hvordan må vi arbeide
fremover?
14:3015:00
Kommunesektorens Organisasjon (KS)
Ved Anne Jensen, spesialrådgiver helse, velferd og
barnevern
Hva kan kommune-Norge lære av modellkommunene? Hva
er kritiske elementer for å kunne spre erfaringer med resten
av kommune-Norge?
15:00
Vel hjem!
Pause
16:0017:00
Refleksjon, deling og planlegging
Vi deler tanker og refleksjoner på tvers og forbereder
morgendagen med særskilt fokus på
erfaringsmarkedsplassen. Kommunene forbereder hvilke
foredrag en skal gå på og hvilke andre kommuner en ønsker
Side 19
å lære fra.
Takk for meg og lykke til med
konferansen!
Side 20