Transcript Last ned rapporten her!

Helsedirektoratet
Rapport
November 2013
HELSEDIREKTORATET
RAPPORTERING PÅ
KOMMUNALT RUSARBEID 2012
HELSEDIREKTORATET
RAPPORTERING PÅ KOMMUNALT RUSARBEID 2012
Rambøll
Besøksadr.: Hoffsveien 4
Postboks 427
Skøyen
0213 Oslo
T +47 2252 5903
F +47 2273 2701
: www.ramboll-management.no
RAPPORTERING PÅ KOMMUNALT RUSARBEID 2012
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
1.1
2.
2.1
2.2
2.3
2.4
3.
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
4.
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
5.
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
5.9
5.10
5.11
5.12
5.13
6.
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
7.
7.1
7.2
7.3
7.4
7.5
7.6
7.7
7.8
7.9
7.10
7.11
7.12
Innledning
Leserveiledning
Sammendrag
Metodisk gjennomføring
Nasjonale funn
Tilskudd til kommunalt rusarbeid
Fylke og kommunestørrelse
Bakgrunn
Nasjonale satsninger på rusfeltet
Sentrale fokusområder innen rusarbeidet
Kommunalt rusarbeid
Rollefordeling tilknyttet kommunalt rusarbeid
Statistikk om russituasjonen i Norge
Metodisk gjennomføring
Utarbeidelse av rapporteringsskjema
Datainnsamling
Antall besvarelser
Metodiske utfordringer
Kvalitetssikring
Nasjonale tall
Totalt antall årsverk
Årsverk til ulike tjenester/tiltak
Årsverk etter ansattes utdanning
Kartlegging av personer med rusmiddelproblemer
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Overdosestrategi
Brukermedvirkning
Samhandling
Kompetanseheving
Private og frivillige aktører
Organisering
Hemmer eller fremmer organiseringen kvaliteten i
rusarbeidet i kommunen?
Utfordringer
Tilskudd til kommunalt rusarbeid
Tilskuddsmidler
Totalt antall årsverk finansiert av tilskuddsmidler
Årsverk til ulike tjenester/tiltak
Årsverk etter ansattes utdanning
Individuell plan
Tall fordelt på fylke og kommunestørrelse
Antall årsverk innen kommunalt rusarbeid
Årsverk fordelt på tjenester/tiltak
Årsverk fordelt etter ansattes utdanning
Kartlegging av personer med rusmiddelproblemer
Rusmiddelpolitikk handlingsplan
Brukerundersøkelser
Individuell plan
Overdosestrategi
Samhandling
Kompetanseheving
Kjøp av tjenester fra private aktører
Organisering av tjenestene til personer med
rusmiddelproblemer
1
2
3
3
3
6
6
7
7
9
11
13
13
15
15
15
16
17
17
20
21
22
25
28
31
32
34
36
40
40
41
44
47
48
49
49
50
51
52
53
54
57
60
63
68
70
72
75
75
76
78
80
RAPPORTERING PÅ KOMMUNALT RUSARBEID 2012
OVERSIKT OVER TABELLER
Tabell 4.1 Oversikt over utvalg, antall besvarelser og fordeling av besvarelser
........................................................................................................... 16
Tabell 5.1: Totalt antall årsverk rettet mot personer med rusmiddelproblemer
........................................................................................................... 21
Tabell 5.2: Totalt antall årsverk rettet mot personer med rusproblemer fordelt
på kommuner med og uten tilskudd. ........................................................ 21
Tabell 5.3: Årsverk fordelt på tjenester/tiltak. 2010-2012 ........................... 22
Tabell 5.4: Årsverk fordelt på tjenester/tiltak. Kommuner med og uten
tilskudd. 2010-2012. .............................................................................. 23
Tabell 5.5: Innrapporterte årsverk fordelt etter utdanning: Antall årsverk,
prosentandel av innrapporterte årsverk, antall årsverk per 1000 innbyggere.
2011-2012. ........................................................................................... 25
Tabell 5.6: Innrapporterte årsverk fordelt etter utdanning. Antall årsverk,
prosent av årsverk. Kommuner med og uten tilskudd, 2012. ....................... 27
Tabell 5.7: Hvor mange personer ble registrert? 2010-2012. ....................... 30
Tabell 5.8: Anslag på hvor mange personer med rusmiddelproblemer i
kommunen som har behov for kommunale tjenester, gjennomsnitt per
kommune, antall årsverk per 1000 innbyggere. 2010-2012......................... 31
Tabell 5.9: Har kommunen utarbeidet en overdosestrategi (overdose inngår i
en annen strategi)? Kommuner med og uten tilskudd, 2012. ....................... 33
Tabell 5.10: Har kommunen en oversikt over antall overdoser (fatale og/eller
ikke fatale) i løpet av et år? Kommuner med og uten tilskudd, 2012, (n = 402)
........................................................................................................... 33
Tabell 5.11: Vurdering av samhandling. Gjennomsnitt og standardavvik, fordelt
kom kommuner med og uten tilskudd. ..................................................... 37
Tabell 5.12: Vurdering av veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Gjennomsnitt
og standardavvik, fordelt på kommuner med og uten tilskudd, 2012. ........... 37
Tabell 5.13: Gjennomsnittlig syn på om organiseringen hemmer eller fremmer
kvaliteten på rusarbeidet fordelt på hvilken organisering kommunene har.
2012. ................................................................................................... 45
Tabell 5.14 Gjennomsnittlig vurdering av om organiseringen hemmer eller
fremmer kvaliteten på rusarbeidet fordelt på om kommunen har organisert
rusarbeidet i eller utenfor NAV. 2012........................................................ 46
Tabell 6.1 Tilskuddsmidler til årsverk........................................................ 49
Tabell 6.2 Tilskuddsmidler til andre formål enn årsverk. ............................. 49
Tabell 6.3 Totalt antall årsverk i tilskuddskommuner og andel årsverk finansiert
av tilskuddsmidler. ................................................................................. 49
Tabell 6.4 Totalt antall årsverk finansiert av tilskudd fordelt på tjenester. 20102012. ................................................................................................... 50
Tabell 6.5 Totalt antall årsverk finansiert av tilskudd fordelt etter utdannelse,
prosentandel. 2011-2012........................................................................ 51
Tabell 6.6 Antall årsverk totalt i tilskuddskommuner og andelen årsverk
finansiert av tilskuddsmidler, fordelt på utdanning. 2011-2012. ................... 51
Tabell 6.7 Antall brukere som har benyttet tjenester/tiltakene som er finansiert
av tilskuddsmidler og andel brukere som har fått utarbeidet individuell plan
finansiert av tilskuddsmidler. 2010-2012. ................................................ 52
Tabell 7.1: Oversikt over antall årsverk totalt og prosentandel årsverk fordelt
over fylker i 2010-2012. ......................................................................... 54
Tabell 7.2: Fylkesvis oversikt over antall årsverk per 1000 innbygger og
prosentandel årsverk av totalt innrapporterte årsverk. 2010-2012. .............. 55
Tabell 7.3 Oversikt over antall årsverk fordelt etter kommunestørrelse i 2012.
........................................................................................................... 56
Tabell 7.4: Oversikt over antall årsverk per 1000 innbygger og prosentandel
årsverk av totalt innrapporterte årsverk. Kommunestørrelse. 2010-2012. ..... 56
RAPPORTERING PÅ KOMMUNALT RUSARBEID 2012
Tabell 7.5 Anslag over hvor mange personer med rusmiddelproblemer i
kommunen som har behov for kommunale tjenester, fordelt etter fylke. 20102012. ................................................................................................... 66
Tabell 7.6: Anslag over hvor mange personer med rusmiddelproblemer i
kommunen som har behov for kommunale tjenester, fordelt etter
kommunestørrelse. 2010-2012. ............................................................... 67
Tabell 7.7: Oversikt over antall personer som fikk tverrfaglig spesialisert
behandling eller sto på venteliste i. Fordelt på fylke. 2012 .......................... 68
Tabell 7.8 Oversikt over anslag av hvor mange tjenestemottakere med
rusmiddelproblemer som har fått utarbeidet individuell plan. Fylkesvis. 2012.
........................................................................................................... 74
1
1.
INNLEDNING
Rambøll har på oppdrag for Helsedirektoratet gjennomført prosjektet «Kvalitetssikring,
sammenstilling og analyse av data fra kommunenes rapportering på kommunalt rusarbeid» for
virksomhetsåret 2012.
Rapporteringen på kommunalt rusarbeid skal gi helsemyndighetene systematisk kunnskap om
kommunenes innsats på rusfeltet, blant annet ved å synliggjøre årsverksinnsatsen på feltet.
Rapporteringene skal foregå over flere år, slik at en skal kunne følge utviklingen innenfor
rusarbeidet i kommunene. Rapporteringen for 2012 er den tredje rapporteringen av denne typen
på kommunalt rusarbeid. Tall for 2012 sees i denne rapporten opp mot tall for 2011 og 2010.
Helsemyndighetene vil benytte statistikken som grunnlag for analyse, planlegging og styring på
rusfeltet. I tillegg vil statistikken utgjøre et grunnlag for å vurdere om nasjonale mål på rusfeltet
oppnås.
Rapporteringen på kommunalt rusarbeid er todelt. Den ene delen av rapporteringen samler
informasjon fra landets kommuner med det formål å kartlegge kommunenes samlede innsats på
rusfeltet. Alle landets kommuner har blitt oppfordret til å levere rapportering. Den andre delen
utgjør rapportering på tilskuddsmidler til kommunalt rusarbeid under kapittel 763 post 61.
Kommuner som har mottatt statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid for 2012 rapporterer i denne
delen på hvordan de har benyttet tilskuddsmidlene. Kommuner som har mottatt tilskuddsmidler
har vært pliktige til å rapportere, både på kommunens samlede innsats på rusfeltet og på bruken
av tilskuddsmidlene. Samlet leverte 377 kommuner rapportering for 2012.1
Tilskuddsordningen til kommunalt rusarbeid forvaltes av Helsedirektoratet, og har erstattet
tidligere tilskuddsordninger som STYRK, LAR, LAV og KTP. Formålet med tilskuddsordningen har
vært å øke kapasiteten i kommunenes rusarbeid, slik at personer med rusmiddelproblemer får et
tjenestetilbud som er helhetlig, tilgjengelig, samordnet og individuelt tilpasset. Bedre kapasitet i
de kommunale tjenestene er nødvendig som grunnlag for å utvikle god kvalitet og kompetanse i
tilbudene som ytes 2. 2012 var det siste året kommunene fikk tilskudd til kommunalt rusarbeid i
form av øremerkede midler. Fra og med 2013 inngår tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammene
til kommunene.
Datainnsamlingen for kommunenes rusarbeid i 2012 er hentet inn i tidsrommet januar - april
2013, via det elektroniske datainnsamlingsverktøyet Rambøll Results. Dette er andre gang
datainnsamlingen for kommunalt rusarbeid har foregått elektronisk. Kommune har i stor grad
benyttet anslag for innrapportering av sine årsverk fordi det har vist seg å være utfordrende å
fremskaffe nøyaktige tall. Dette skyldes blant annet at det i mange kommuner er stor overlapp
mellom ulike tjenesteområder, samt at mange personer som arbeider med personer med
rusmiddelproblemer også arbeider med andre brukergrupper. Det innebærer at alle tall som
presenteres i rapporten må leses med forsiktighet, og at tallene presentert i første rekke er ment
å gi et oversiktsbilde over det kommunale rusfeltet.
1
Bydeler og byomfattende tiltak i Oslo og Bergen er medregnet i Oslo og Bergen kommune.
2
http://helsedirektoratet.no/tilskudd/Sider/kommunalt-rusarbeid-2012.aspx
2
1.1
Leserveiledning
Rapporten har følgende struktur:
I kapittel 2 gis et sammendrag av hovedresultatene fra rapporteringen.
I kapittel 3 gis en kort status på rusfeltet, herunder sentrale utviklingstrekk på rusfeltet og
rollefordeling tilknyttet kommunalt rusarbeid.
I kapittel 4 beskrives den metodiske gjennomføringen av rapporteringen. Her redegjøres for alle
faser i datainnsamlingen, inkludert kvalitetssikring av datamaterialet og perspektiver rundt
kvaliteten på datamaterialet.
I kapittel 5 presenteres resultater fra kommunenes rapportering på den samlede innsatsen på
rusfeltet. Ettersom ikke alle kommuner har levert rapportering på kommunalt rusarbeid for 2012,
er det foretatt estimeringer av årsverk for kommuner som ikke har rapportert. Dette er for å
kunne presentere nasjonale tall på årsverksinnsatsen i kommunene. Tallene for 2012 ses i
sammenheng med tall fra 2010 og 2011. Videre i kapittelet presenteres resultater på nasjonalt
nivå knyttet til blant annet antall personer med rusmiddelproblemer, samhandling og
organisering av rusarbeidet.
I kapittel 6 presenteres resultater fra kommunenes rapportering på tilskuddsmidler til
kommunalt rusarbeid finansiert over kapittel 763 post 61. Rapporteringen baseres på
innrapporterte tall fra 346 kommuner som mottok tilskudd til kommunalt rusarbeid i 2012, enten
til kommunen alene eller som vertskommune for interkommunalt samarbeid.
I kapittel 7 fremstilles kommunenes rapportering på den samlede innsatsen på rusfeltet fordelt
på fylke og kommunestørrelse. Tallene for 2012 ses i sammenheng med tall fra 2011 og 2010.
Gjennomgående i rapporten omtales kommuner som mottok tilskudd til kommunalt rusarbeid i
2012 som «tilskuddskommuner», mens kommuner som ikke mottok tilskudd omtales som
«kommuner uten tilskudd».
3
2.
SAMMENDRAG
Rambøll har på oppdrag for Helsedirektoratet gjennomført prosjektet «Kvalitetssikring,
sammenstilling og analyse av data fra kommunenes rapportering på kommunalt rusarbeid» for
virksomhetsåret 2012. Rapporteringen på kommunalt rusarbeid skal gi helsemyndighetene
systematisk kunnskap om kommunenes innsats på rusfeltet, blant annet ved å synliggjøre
årsverksinnsatsen på feltet. Rapporteringene skal foregå over flere år, slik at en skal kunne følge
utviklingen innenfor rusarbeidet i kommunene. Rapporteringen for 2012 er den tredje
rapporteringen av denne typen på kommunalt rusarbeid. Tall for 2012 sees i denne rapporten
opp mot tall for 2011 og 2010.
Rapporteringen på kommunalt rusarbeid har vært todelt.
I den ene delen av rapporteringen innhentes informasjon fra landets kommuner med det
formål å kartlegge kommunenes totale innsats på rusfeltet. Samtlige kommuner oppfordres
til å rapportere på dette.
I den andre delen av rapporteringen innhentes informasjon fra kommuner som har mottatt
tilskudd til kommunalt rusarbeid under kapittel 763 post 61 vedrørende bruken av
tilskuddsmidlene.
Kommuner som har mottatt tilskuddsmidler har vært pliktige til å rapportere, mens
rapporteringen har vært frivillig for kommuner som ikke har mottatt tilskudd.
I dette sammendraget presenteres i korte trekk hovedfunnene fra rapporteringen.
2.1
Metodisk gjennomføring
Innrapporterte tall og data for 2012 ble hentet inn i tidsrommet januar – mars 2013, via det
elektroniske datainnsamlingsverktøyet Rambøll Results. Helsedirektoratet, Fylkesmannen ved
rusrådgivere og Rambøll har samarbeidet om å innhente rapporteringer fra kommunene.
Samlet har 402 kommuner, bydeler og byomfattende tiltak i Oslo og Bergen rapport på
rusarbeidet. Data fra bydeler og tiltak er aggregert opp til kommunenivå på spørsmål hvor dette
har vært metodisk gjennomførbart.3 Dersom bydeler og byomfattende tiltak i Oslo og Bergen slås
sammen til én besvarelse fra henholdsvis Oslo og Bergen kommune, har 377 kommuner deltatt i
rapporteringen. Dette gir en svarprosent på 88,1 prosent.
Rambøll har gjennomført en omfattende kvalitetssikring av de innrapporterte dataene, blant
annet i form av veiledning til utfylling av skjemaet på telefon og e-post, og oppfølgende
telefonintervjuer med rapporteringsansvarlige i 42 tilfeldig valgte kommuner i etterkant. Det ble
også gjennomført telefonintervjuer med rusrådgiver hos Fylkesmannen i samtlige fylker 4, for å
kvalitetssikre de innrapporterte dataene. Gjennom kvalitetssikringsprosessen kom det frem at
kommunene i 2012 har rapportert et mer realistisk antall årsverk sammenlignet med de to
foregående årenes rapportering. Kommunene har hatt fokus på å skille årsverk til rusarbeid fra
årsverk til psykisk helsearbeid, samt inkludert årsverk fra flere ulike tjenester som arbeider med
rus. Antall årsverk representerer likevel i stor grad anslag, fordi det er mange personer som
benytter en liten andel av sin stilling på rusarbeid. Det er derfor noe usikkerhet knyttet til tallene
som presenteres i denne rapporten.
2.2
Nasjonale funn
Årsverk rettet mot kommunalt rusarbeid
Blant kommunene som rapporterte, ble rapportert om totalt 4055 årsverk rettet mot tjenester til
personer med rusmiddelproblemer i 2012. Ekstrapolerte tall tilsier at det er totalt 4123 årsverk
tilknyttet rusfeltet i Norge. Dette tilsvarer et snitt på 9,6 årsverk per kommune og 0,83 årsverk
per 1000 innbyggere. Kommuner som har mottatt tilskudd har nært dobbelt så mange årsverk
per 1000 innbyggere enn hva kommuner som ikke har mottatt tilskudd har. Denne andelen har
vært stabil de siste tre årene.
3
Det tilsier i praksis at rapportering fra bydeler og tiltak i Oslo er slått sammen til Oslo kommune, og rapporteringer fra bydeler og
tiltak i Bergen er slått sammen til Bergen kommune. Enkelte kommuner har levert rapportering for to kommuner samlet; Hemne og
Snillfjord, og Oppdal og Rennebu. Der det har vært mulig er disse kommunene talt separat.
4
Med unntak av Nord-Trøndelag fylke, hvor rusrådgiver var i permisjon.
4
Klart flest av årsverkene til kommunalt rusarbeid blir benyttet til oppfølgingstjenester i boliger
(30 prosent), etterfulgt av ruskonsulenttjenester (22 prosent), mens færrest årsverk ble benyttet
til lavterskeltjenester (5 prosent), og nest færrest årsverk til oppsøkende/ambulante
tjenester/tiltak (7 prosent). Kommuner uten tilskuddsmidler har litt mindre prosentandel årsverk
tilknyttet oppfølgingstjenester i bolig og litt høyere prosentandel tilknyttet arbeids- og
aktivitetsrettede tiltak, sammenlignet med kommuner som mottok tilskudd. Gjennom intervjuer
med rusrådgiverne ved Fylkesmannen kom det frem at kommunene generelt anses å være flinke
til å tilpasse sitt tjenestetilbud til behovet blant innbyggerne, og at det er størst behov for de
tjenestene som det er flest årsverk til.
Det er flest årsverk som utføres av personer som har «helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten
videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid» (37,6 prosent), etterfulgt av personer som
har «helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i rus og/eller psykisk
helsearbeid» (26,5 prosent). Imidlertid er det en større andel av årsverkene i kommuner uten
tilskudd som utføres av personer med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid (46,7
prosent), sammenlignet med kommuner som har mottatt tilskudd (25,8 prosent). Slik har det
vært tidligere også. Samlet utføres 64,1 prosent av årsverkene rettet mot kommunalt rusarbeid
av personer med helse/sosialfaglig høgskoleutdanning. Ufaglært personell utgjør omtrent 10
prosent av kommunenes årsverk rettet mot personer med rusmiddelproblemer. Det er svært liten
andel av de totale årsverkene som utgjør leger og psykologer. Det ser ut til å være lite utvikling
fra tidligere års rapporteringer når det gjelder utdanningsnivået blant de som arbeider med rus i
kommunene.
Sammenlignet med rapporteringen for 2011, har tilskuddskommuner relativt lik prosentandel av
årsverkene utført med personell med høgskoleutdanning innen helse-/sosialfag, mens denne
andelen har økt blant kommuner som ikke har mottatt tilskudd.
Kartlegging av personer med rusmiddelproblemer
Rapporteringen viser at 36 prosent av kommunene har foretatt en kartlegging av antall personer
som grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester, mens 60 prosent av
kommunene ikke har kartlagt dette. Det er en større andel tilskuddskommuner som har foretatt
en kartlegging (39 prosent) sammenlignet med kommuner uten tilskudd (22 prosent). Funnene
tyder på en positiv utvikling fra tidligere år, men på grunn av at færre kommuner har rapportert i
2012 enn i 2011 må resultatene tolkes med forsiktighet.
For rapporteringen i 2012 oppga 145 kommuner at de har foretatt en kartlegging av personer
som grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester. Blant disse kommunene
har 52 prosent kun kartlagt deler av brukergruppen, mens 41 prosent har kartlagt hele
brukergruppen. De 145 kommunene som har kartlagt brukergruppen registrerte totalt 14 070
personer med rusmiddelproblemer.
Det anslås å være totalt 51196 personer med rusmiddelproblemer med behov for kommunale
tjenester i de kommunene og bydelene som deltok i rapporteringen. Det er viktig å presisere at
tallene er basert på kommunenes og bydelenes anslag. I gjennomsnitt utgjør dette 127,3
personer med rusmiddelproblemer per kommune og videre 9,7 personer per 1000 innbyggere.
Dette tilsvarer omkring 52419 personer med rusmiddelproblemer i landet som helhet.
Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan
Samlet har 78 prosent av kommunene utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan
som beskriver tiltak og målsetninger for det kommunale rusarbeidet. Det er en høyere andel
kommuner med tilskudd som har utarbeidet en slik plan (80 prosent), sammenlignet med
kommuner uten tilskudd (66 prosent). Blant kommunene som ikke har en rusmiddelpolitisk
handlingsplan, ser det ut til at flertallet planlegger å utarbeide en slik plan (21 prosent). De fleste
kommunene (77 prosent) som har utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan oppgir
at planen vil revideres hvert 4. år.
Overdosestrategi
De fleste kommunene (80 prosent) har ikke utarbeidet en overdosestrategi. Totalt har 8
kommuner (2 prosent) utviklet en egen overdosestrategi. Det er ytterligere 16 kommuner (4
prosent) som har kommunale strategier hvor overdoser inngår. Ytterligere 10 kommuner (2
prosent) har oppgitt at de planlegger en overdosestrategi. De er i hovedsak tilskuddskommuner.
Samlet sett har 35 prosent av kommunene oppgitt at de har oversikt over overdoser i
kommunen. Deriblant har 23 prosent oppgitt at de har oversikt over alle overdoser, mens 12
5
prosent har oppgitt at de delvis har oversikt over antall overdoser. Flertallet har oppgitt at
kommunen ikke har oversikt over overdoser (45 prosent), eller at de ikke vet dette (19 prosent).
Brukerundersøkelser
Det blir i relativt liten grad gjennomført brukerundersøkelser rettet mot brukere av tjenester
innenfor kommunalt rusarbeid. Samlet har 62 prosent av kommunene ikke har gjennomført
brukerundersøkelser. Blant de som har gjennomført brukerundersøkelser, har 20 prosent av
kommunene gjennomført brukerundersøkelser i forbindelse med ett eller flere tiltak/tjenester,
mens 5 prosent har gjennomført brukerundersøkelser i hele kommunen. I tillegg til dette har 11
prosent av kommunene planlagt å gjennomføre brukerundersøkelser i fremtiden.
Det er en noe høyere andel tilskuddskommuner som har gjennomført brukerundersøkelser, enten
i forbindelse med ett eller flere tiltak/tjenester eller hele kommunen, sammenlignet med
kommuner som ikke mottok tilskudd. Disse tallene ser ikke ut til å ha endret seg siden 2011.
Individuell plan
Flertallet av kommunene har skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan til personer med
rusmiddelproblemer (74 prosent). Det er en høyere andel tilskuddskommuner som har slike
skriftlige rutiner (76 prosent), sammenlignet med kommuner uten tilskudd (66 prosent).
Sammenlignet med 2011, ser det ut til å ha vært en økning i andelen kommuner som har
skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan (fra 66 prosent i 2011).
Samlet sett ble det rapportert om at det var utarbeidet 6639 individuelle planer for
tjenestemottakere med rusmiddelproblemer (n= 402). Dette tilsvarer i gjennomsnitt 17 personer
per kommune. Disse tallene samsvarer godt med tall fra rapporteringen i 2011.
Samhandling
Flertallet av kommunene beskriver samhandlingen i kommunen om personer med
rusmiddelproblemer som god (58 prosent). 23 prosent av kommunene vurderer samhandlingen
om personer med rusmiddelproblemer som verken god eller dårlig. Kun 5 prosent av kommunene
vurderer samhandlingen som mindre god eller dårlig. Gjennomsnittlig vurdering er 3,8 på en
skala fra 1 til 5, hvor 1 tilsvarer «dårlig» og 5 tilsvarer «svært god». Det er ingen forskjeller
mellom kommuner med og uten tilskudd.
Om lag halvparten (51 prosent) av kommunene har oppgitt at de i noen grad får tilstrekkelig
veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Totalt har 28 prosent oppgitt at de i stor eller svært stor
grad får veiledning, mens 15 prosent har oppgitt at de i liten eller svært liten grad får
tilstrekkelig veiledning. Gjennomsnittlig vurdering er 3,1 på en skala fra 1 til 5, hvor 1 tilsvarer «i
svært liten grad» og 5 tilsvarer «i svært stor grad». Det er ingen forskjeller mellom kommuner
med og uten tilskudd når det gjelder deres vurdering av spesialisthelsetjenestens veiledning.
Kompetanseheving
39 prosent av kommunene har utarbeidet en plan for kompetanseheving blant personell som
arbeider med personer med rusmiddelproblemer, mens 18 prosent planlegger en satsning på
kompetanseheving. Det er en større andel kommuner som har mottatt tilskudd som har
utarbeidet en plan for kompetanseheving (41 prosent) sammenlignet med kommuner uten
tilskudd (26 prosent). Det er også en større andel kommuner med tilskudd som planlegger en
satsning på kompetanseheving (19 prosent) enn kommuner uten tilskudd (13 prosent).
Private aktører
Det er en omtrent like stor andel av kommunene som har benyttet seg av tjenester fra private
aktører eller andre (46 prosent), og som ikke har det (47 prosent). Totalt har kommunene kjøpt
tjenester av private aktører eller andre for 357 mill. kr. Dette utgjør et gjennomsnitt på 1,9 mill
kr. per kommune. I hovedsak gjelder dette kjøp av omsorgs- og/eller behandlingsplasser fra
private aktører.
Organisering av rusarbeidet
Som tidligere år, viser rapporteringen at det er stor variasjon i hvordan kommunene har valgt å
organisere rusarbeidet. Det som forekommer i flest kommuner (31 prosent), er at rusarbeidet er
fordelt på flere enheter/tjenester, og kan ikke sies å være organisert i en egen enhet. Det er
også en stor andel kommunene som har valgt å organisere rusarbeidet i en egen enhet/tjeneste
for både rusarbeid og psykisk helsearbeid (27 prosent). Videre har 6 prosent av kommunene en
6
egen enhet kun for rusarbeid. For øvrig er det 23 prosent som har organisert rusarbeidet i en
egen enhet/tjeneste, samtidig som det utføres rusarbeid ved andre enheter/tjenester i
kommunen.
Utfordringer i kommunalt rusarbeid
Det er flest kommuner som opplever utfordringer knyttet til boligrelaterte tjenester (63 prosent),
manglende ressurser (46 prosent) og samarbeids-/samhandlingsutfordringer (42 prosent).
2.3
Tilskudd til kommunalt rusarbeid
I 2012 mottok 346 kommuner statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid. Totalt disponerte
kommunene om lag 488 mill kr. i tilskuddsmidler, medregnet overførte midler fra 2011. En del
kommuner har overført tilskuddsmidler tildelt for 2012 til 2013. Når disse er trukket fra,
disponerte kommunene om lag 422 mill kr. i 2012.
Tilskuddsmidlene bidro til å finansiere 866 årsverk til kommunalt rusarbeid. Dette tilsvarer 22
prosent av de totalt årsverkene i kommunalt rusarbeid.
Av årsverkene finansiert over tilskuddsordningen går flest årsverk til tiltak rettet mot ungdom og
unge voksne (20 prosent) og arbeids- og aktivitetsrettede tiltak (20 prosent). Tilskuddsmidlene
finansierte 69 prosent av det totale antallet årsverk til lavterskel helsetjenester, og 46 prosent av
årsverkene til arbeids- og aktivitetsrettede tiltak.
2.4
Fylke og kommunestørrelse
I kapittel 7 i rapporten presenteres resultater fra rapporteringen fordelt på fylker og
kommunestørrelse. I dette sammendraget vises det kun til de mest sentrale forskjellene.
Det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder antall årsverk rettet mot kommunalt
rusarbeid. Av det totale antallet årsverk har Oslo, Rogaland og Hordaland størst prosentvise
andel med henholdsvis 19,7, 9,9 og 9,2 prosent. Sogn og Fjordane, Finnmark og Nord-Trøndelag
har færrest andel årsverk med henholdsvis 1,4, 2,2 og 2,2 prosent.
Det er flest årsverk til kommunalt rusarbeid i de største kommunene, med over 50 000
innbyggere. Dette gjelder også i forhold til innbyggertall (antall årsverk per 1000 innbyggere).
Det er størst andel kommuner som har kartlagt antallet personer med rusmiddelproblemer blant
kommunene i Rogaland (78 prosent).
Det er størst andel kommuner som har utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan i
Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag (over 90 prosent).
I Sør-Trøndelag (100 prosent), Hedmark (91 prosent) og Telemark (89 prosent) har størst
prosentandel av kommunene en skriftlig rutine for arbeid med individuell plan. Det er størst
andel kommuner som har skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan blant kommuner med
mellom 20 000 og 50 000 innbyggere (87 prosent).
7
3.
BAKGRUNN
3.1
Nasjonale satsninger på rusfeltet
Forebygging og tiltak rettet mot rusmiddelproblemer er et politisk prioritert satsingsområde. Fra
Prop. 1 S (2013-2014) fremgår det at regjeringen ønsker å føre en helhetlig rusmiddelpolitikk der
forebygging og tidlig innsats står sentralt, i tillegg til at samhandlingen mellom de ulike nivåene i
tjenestene skal bedres. Det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom, og sikre
et likeverdig tilbud til hele befolkningen.
3.1.1 Stortingsmelding på rusfeltet
I 2011 kom det for første gang en egen stortingsmelding for rusfeltet; Meld. St. 30 (2011-2012)
Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Alkohol - narkotika – doping. I stortingsmeldingen
vektlegges følgende hovedområder:
Forebygging og tidlig innsats
Samhandling – tjenester som jobber sammen
Økt kompetanse og bedre kvalitet
Hjelp til tungt avhengige – redusere overdosedødsfall
Innsats for pårørende og mot passiv drikking
Sentralt i stortingsmeldingen er behovet for bedre samhandling, kontinuitet og helhet i de ulike
tjenestene. Meldingen fokuserer også på virkemidler for å øke kvalitet og kompetanse. I tillegg
fokuserer meldingen på å redusere tilgjengeligheten til og etterspørselen etter rusmidler.
3.1.2 Reformer og handlingsplaner
Forebygging og behandling av rusproblemer har vært et tema i en rekke handlingsplaner de
seneste årene, sist i Opptrappingsplanen for rusfeltet for 2007-2012.5
Gjennom blant annet Opptrappingsplanen og Rusreformen (2004) er det rettet fokus og tiltak
mot å møte sentrale utfordringer i rusarbeidet. Bakgrunnen for planene er blant annet at det
lenge har vært et stigende alkoholforbruk i Norge, samt en jevn økning i bruk av
sentralstimulerende midler. 6
I Opptrappingsplanen beskrives fem hovedmålsettinger som skal legge til rette for et bedre
tjenestetilbud til personer med rusmiddelproblemer. Ambisjonen er å bidra til at rusarbeidet skal
preges av følgende punkter:
1.
2.
3.
4.
5.
Et tydelig folkehelseperspektiv
Bedre kvalitet og økt kompetanse
Mer tilgjengelige tjenester
Mer forpliktende samhandling
Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende
Et tydelig folkehelseperspektiv viser til at det må forebygges mer og bedre. Dette gjelder både
bruken av narkotika og alkohol. Videre er det et mål at forebyggingen er tilpasset kjønn, etnisk
bakgrunn og spesielt utsatte grupper. På systemnivå skal Norge være aktiv deltaker,
samarbeidspartner og pådriver i internasjonale prosesser både på alkohol- og narkotikafeltet.
Bedre kvalitet og økt kompetanse viser til at kvaliteten og kompetansen på rusfeltet må utvides.
Det er behov for å styrke rusmiddelforskning og undervisning, og for å sikre at kunnskap blir
gjort kjent og tatt i bruk. Videre må de som jobber i rusfeltet få bedre kompetanse, og det må
rekrutteres mer personell og arbeides systematisk for å bedre kvaliteten i tjenestene. I tillegg
vises det til et behov for bedre dokumentasjon og kvalitetssikret statistikk.
Mer tilgjengelig tjenester og økt sosial inkludering peker på behovet for å ha hjelp raskt og enkelt
tilgjengelig på alle nivåer. Dette innebærer å øke antall behandlingsplasser på alle nivåer. Videre
må oppfølging, rehabilitering og inkludering integreres i den enkeltes behandlingsopplegg.
5 Helse- og omsorgsdepartementet 2007: Opptrappingsplanen for rusfeltet 2007-2010. Tilgjengelig på:
http://www.regjeringen.no/Upload/HOD/Dokumenter%20FHA/Opptr.plan.pdf
6
http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/opptrappingsplanen-for-rusfeltet/Publikasjoner/opptrappingsplanen-for-rusfeltet.pdf
8
Forpliktende samhandling må oppstå på både individ- og systemnivå. I den sammenheng vises
det til at særlig barn og unge må få bedre systemer for samordning av sitt samlede
tjenestetilbud.
Økt brukerinnflytelse og bedre ivaretakelse av barn og pårørende innebærer at brukere må få økt
innflytelse over eget tjenestetilbud, samt at barn og pårørende til personer med
rusmiddelproblemer blir bedre ivaretatt. I den sammenheng er det særlig viktig å ha fokus på
bedre oppfølging og hjelp til barn og søsken av personer med rusmiddelproblemer.
Brukererfaringer blir her viktig i det systematiske kvalitetsarbeidet, slik at brukere i større grad
får anledning til å påvirke organiseringen av tjenestene og politikkutformingen på feltet.
Under hvert av disse målene er det en rekke delmål som munner ut i til sammen 147 konkrete
tiltak som skal iverksettes i løpet av planperioden. En oppsummering av opptrappingsplanens mål
og virkemidler fra 2012 viser at nær samtlige av de 147 tiltakene var gjennomført eller igangsatt
per 2012, og at mange av delmålene i planen var helt eller delvis oppnådd.7
Opptrappingsplanen for rusfeltet ble avsluttet i 2012 og avløses av strategier på områder der det
er behov for forsterket innsats: Folkehelse, overdose, kompetanse og implementering av rus og
psykisk helse i samhandlingsreformen.8 Folkehelsestrategien går fram av Meld. St. 34 (20122013). Som ledd i oppfølgingen av stortingsmeldingen vil regjeringen videreutvikle resultatmål
og indikatorer for å følge opp målene for folkehelsepolitikken.
I tidligere rapporter, blant annet fra Riksrevisjonen9, har det blitt skissert en rekke sentrale
utfordringer ved tjenestetilbudet til personer med rusmiddelproblemer. Det er vist til utfordringer
knyttet til samordning av tjenester til personer i denne gruppen med sammensatte behov, og det
er blitt pekt på mangler og variasjoner i kvalitet med hensyn til ulike forhold ved tjenestetilbudet
til personer med rusmiddelproblemer.
Professor Thomas Clausen ved Universitetet i Oslo og SERAF, peker på noen konsekvenser som
Rusreformen har for rusbehandlingen.10 Én av de positive konsekvensene er at
kommunehelsetjenesten og primærhelsetjenesten er mer involvert enn tidligere. Man ser også et
økt fokus på medikamenter i behandlingen. Clausen peker også på at reformen har gitt «høyere
status» for pasientene i og med at den retter fokus på dette området. På den andre siden er det
fortsatt lang ventetid og tidvis mangelfull samhandling mellom kommunene og
spesialisthelsetjenestene. Clausen identifiserer fire problemområder; et fragmentert
tiltaksapparat; manglende helhet i tilbud for individer i krise; farlig brukeratferd; lite samhandling
mellom ulike nivå i tjenestene. 11 Et annet viktig poeng hos Clausen er at det tar tid å bygge
kompetanse på rusfeltet, blant annet fordi dette er et sammensatt og komplekst område. God
behandling krever høy kompetanse og erfaring.
Rapport fra Statens helsetilsyn viser at det er store variasjoner og mangler i tjenestetilbudet til
personer med rusproblemer. For eksempel er det en stor utfordring at de enkelte tjenesteytere
ikke samhandler godt nok. Denne utfordringen gjelder både innad og mellom nivåene. 12
3.1.2.1
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen ble iverksatt 1.januar 2012. Dette er en reform for økt satsing på
helsefremmende og forebyggende arbeid, og helsetjenester skal bygges rundt pasientens
behov.13 Bakgrunnen for Samhandlingsreformen hviler på en erkjennelse av at samhandling
mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har vært
mangelfull, og at personer med rusmiddelproblemer vurderes å være en av gruppene som vil ha
store fordeler av en styrket samhandling.14 Hovedutfordringen kan forstås å være at mange
virksomheter og ansatte med ulik organisatorisk tilknytning og faglig kompetanse må arbeide
sammen for å gi nødvendig hjelp til målgruppen.
7 Helsedirektoratet, IS-1999 Rapport Opptrappingsplanen for rusfeltet. Resultat og virkemidler,
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/opptrappingsplanen-for-rusfeltet/Publikasjoner/opptrappingsplanen-for-rusfeltet.pdf
8 http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2013-2014/prop-1-s-20132014.html?id=739786
9 Riksrevisjonen (2004-2005): Riksrevisjonens undersøkelse av styring og oppfølging av tiltak for rusmiddelmisbrukere. Dokument
nr.3:12.
10 http://www.fagligforum.no/files/Fagligforum/RUSDOKUMENTASJON/201318-EBOK-1-Clausen.pdf
11 Ibid.
12
Meld.St.30 (2011-2012) En helhetlig rusmiddelpolitikk. Side 22.
13 http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2012-2013/prop-1-s-20122013.html?id=702113
14 Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
9
Opptrappingsplanen for rusfeltet er tverrdepartemental og har understreket behovet for en
helhetlig og samlet innsats fra flere sektorer og aktører for å kunne nå oppsatte mål. Rusarbeidet
må derfor ses i sammenheng med Samhandlingsreformen, St.meld. nr. 47 (2008–2009).15 Målet
med samhandlingsreformen er å sikre en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet:
«Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom
for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og
rasjonell måte».
Regjeringens viktigste strategier for å nå målet er: 16
Satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, samt habilitering og rehabilitering,
som skal gi økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten.
Økt brukerinnflytelse som skal bidra til bedre kvalitet på tjenestene og økt opplevelse av
mestring hos den enkelte.
Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp skal gi mer helhetlige og
koordinerte tjenester til brukere og pasienter.
En større del av helsetjenestene skal ytes i kommunene, forutsatt at kvaliteten er like
god eller bedre og at det er kostnadseffektivt. Dette skal gi dempet vekst i bruk av
spesialisthelsetjenester.
Reformen legger således opp til et fokus på lokalbaserte tiltak, forebygging, tidlig intervensjon,
lavterskeltilbud og pasientens/brukerens mestring av eget liv. Dette innebærer blant annet at
kommunene vil få en styrket rolle og nye oppgaver gjennom samhandlingsreformen. Et førende
prinsipp for reformen er å desentralisere det man kan, og sentralisere det man må. Samtidig er
likeverdighet og balanse mellom spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten i
kommunene en forutsetning for en vellykket samhandlingsreform.
3.2
Sentrale fokusområder innen rusarbeidet
3.2.1 Overdosestrategi
En ny femårig nasjonal strategi (2013-2018) tar sikte på å redusere overdosedødsfall.17 Med
bakgrunn i stortingsmeldingen Se meg! (2011-2012) har regjeringen gitt Helsedirektoratet i
oppdrag å utarbeide strategien og tiltakene som skal redusere overdosene i Norge.
Fra stortingsmeldingen Se meg! trekkes følgende områder frem som spesielt viktige:
Ansvar for videreutvikling og koordinering av hjelpetiltakene og tydelig ansvarsplassering
ved risiko for overdosedødsfall
Videreutvikle kompetanse blant særlig berørt personell som ambulanse- og
legevaktpersonell
Forebygge overdose etter utskrivning fra institusjon
Nødvendig informasjon og involvering fra pårørende
Påvirke brukerkultur (redusere injisering) og videreutvikle livreddende tiltak
SERAF (2011) tar utgangspunkt i fem europeiske byer og analyserer hvordan byene arbeider
med overdoseproblematikken. I rapporten konkluderes det med at en koordinert innsats fra
sosiale institusjoner, politi og helsemyndigheter er av stor betydning.18 I Norge dør 250 personer
av overdoser hvert år, noe som gjør at Norge er et av landene i Europa med flest
narkotikadødsfall. I 2011 døde 294 personer av overdose.19
3.2.2 Brukermedvirkning
Brukermedvirkning vil si å sette brukerens behov i sentrum. Brukere har rett til å medvirke,
samtidig som brukermedvirkning har en egenverdi, en terapeutisk verdi og er et virkemiddel for
15
16
17
18
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-47-2008-2009-/2.html?id=567203
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-16-20102011/3.html?id=639799
http://www.helsedirektoratet.no/psykisk-helse-og-rus/Sider/arbeidet-med-nasjonal-overdosestrategi-er-i-gang.aspx
http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2011/open-drug-scenes-and-overdose-
mortality-what-to-do.html
19
http://ssb.no/helse/statistikker/dodsarsak
10
å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Målet er god brukermedvirkning på individnivå,
systemnivå og politisk nivå. 20 Under delmålet om å styrke brukerens medvirkning beskrives
tiltak som både retter seg mot pårørende og brukere, og derfor omtales også begge deler under.
Både tiltak og tilbud til pårørende i spesialisthelsetjenesten
og selvhjelpstilbud generelt er kartlagt, og resultatene fra selvhjelpskartleggingen
viser at det finnes 499 selvhjelpsgrupper på rusfeltet.
Selvhjelp Norge er knyttet til rusfeltet, og følger opp kartleggingen med informasjon og
opplæring. Det er gitt tilskudd til flere pårørendesentre, herunder seks nye fra 2008. Et annet
virkemiddel har vært å gi veiledning til pårørende om arbeidstakers rett til individuell
tilrettelegging av arbeidssituasjonen. AKAN har på oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet en
brosjyre om tilrettelegging for pårørende til rusmiddelavhengige. Det har vært behov for å styrke
brukerorganisasjonene, slik at flere representanter kan få mulighet til å medvirke i ulike
instanser. Helsedirektoratet har derfor økt tilskuddene til brukerorganisasjoner i planperioden. I
tillegg er det iverksatt tiltak for at brukermedvirkning skal brukes mer systematisk i
kvalitetsarbeidet. Det kreves brukermedvirkning i alle tilskuddsordninger og Fylkesmennene og
Kompetansesentrene har i oppdrag å bidra til økt brukermedvirkning.
3.2.3 Individuell Plan
Offentlige instanser har en lovpålagt plikt til å utarbeide Individuell Plan (IP). Personer som over
lengre tid får hjelp fra flere hold i hjelpeapparatet (f.eks. fra fastlege, NAV og
ruspoliklinikk/psykiatrisk poliklinikk) har krav på å få utarbeidet en individuell plan, hvis personen
selv ønsker det. Hensikten med en slik plan er å sikre personen et helhetlig, tverrfaglig og
koordinert tilbud. En individuell plan vil være svært aktuelt å utarbeide for personer med
rusmiddelproblemer. Kommunen eller NAV har ansvaret for å utarbeide planen sammen med
personen selv og koordinere arbeidet hvis personen trenger hjelp fra både kommunen/NAV og
spesialisthelsetjenesten.21
3.2.4 Samhandling
Det er en forventning om tett samspill mellom nivåene tuftet på det lovfestede ansvaret som
både kommunene og spesialisthelsetjenestene har. I Helse- og omsorgstjenesteloven er det stilt
krav om at kommuner og helseforetak skal inngå avtaler om samarbeid om en rekke oppgaver,
blant annet om retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering,
rehabilitering og lærings- og mestringstilbud. Avtalene legger til rette for helhetlige og individuelt
tilpassede behandlingskjeder. Forpliktende samarbeid innebærer at kommunene med
kompetanse og støtte fra spesialisthelsetjenesten skal kunne gi bedre oppfølging og håndtere
flere situasjoner selv. Et ønsket resultat er også færre henvisninger og at kvaliteten på
henvisningene styrkes. 22 Helsedirektoratet slår også fast at samarbeidet må omfatte
spesialisthelsetjenesten, NAV og andre aktuelle tjenesteytere. Et bredt anlagt samarbeid på tvers
av forvaltningsgrenser og på tvers av faggrupper blir derfor en vesentlig dimensjon i kommunens
arbeid.23
3.2.5 Kompetanseheving
En sentral utfordring i samhandlingsreformen er å styrke kompetansen i kommunene. Rusfeltet
er et sammensatt område som krever solid og tverrfaglig kompetanse og erfaring. Det er flere
regionale og nasjonale kompetansesentre som retter seg inn mot forebygging og
kompetanseutvikling i tjenestene. De sju regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål
(KoRus) skal bistå kommunene og spesialisthelsetjenesten med kompetanseutvikling samt
fagutvikling i rusforebyggende arbeid. De bidrar med kunnskapsstøtte til tjenestene, og i
samarbeid med Fylkesmannen iverksetter de ulike kompetanseutviklingstiltak og bidrar til at
kommunene tar i bruk kunnskap som er basert på forskning og god praksis. Sentrene ivaretar
også forskning og utvikling.24 En evaluering i 2011 som det vises til i regjeringens
stortingsmelding Se meg!, viser at sentrene er en viktig kompetansestøtte, spesielt for
kommunene. Så vel kommunene som de øvrige samarbeidspartnerne, uttrykker stor grad av
tilfredshet ved virksomheten. Evalueringen peker på at forskningsinnsatsen varierer, og at den i
hovedsak har vært knyttet til sentrenes spisskompetanseområder. Sentrene og Fylkesmannen
har oversikt over eksisterende kompetanse og kompetansebehov i kommunene og
utdanningstilbud i sin region. Det er etablert arenaer hvor kommunene og andre deler av
fagfeltet møtes for å utvikle kompetanse, utveksle erfaringer og bygge nettverk.
20
http://www.helsedirektoratet.no/psykisk-helse-og-rus/brukere-og-parorende/brukermedvirkning/Sider/default.aspx
21
http://helsenorge.no/Rettigheter/Sider/Individuell-plan.aspx
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-30-20112012.html?id=686014
22
23
24
http://www.helsedirektoratet.no/psykisk-helse-og-rus/psykisk-helsearbeid/samhandling/Sider/default.aspx
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-30-20112012.html?id=686014
11
Også opptrappingsplanene har hatt til hensikt å styrke kvaliteten på tjenestene. Der er i
planperioden iverksatt en rekke tiltak for å øke kompetanse og kvalitet i rusarbeidet. Ett av
fokusområdene har vært å etablere et rusmiddelforskningsprogram som ved Senter for rus- og
avhengighetsforskning (SERAF). Videre har det også vært et mål om å styrke videre- og
etterutdanningstilbudet, rusrådgivere ved fylkesmannsembetene og utarbeidelse og
implementering av faglige retningslinjer og veiledere.
Helsedirektoratet ønsker å stimulere til kompetanseutvikling i det lokale rusmiddelarbeidet, og
utlyser høsten 2013 at de skal dele ut 9 millioner kroner til personell som ønsker å ta videre- og
etterutdanning i det lokale rus- og psykiskhelsearbeidet. Både kommunale etater,
kriminalomsorg, politi, stiftelser, private bedrifter og organisasjoner kan søke om tilskudd. Det
kan søkes om tilskudd til videre- og etterutdanning som er relevant for personellgrupper som helt
eller delvis har rusfeltet som arbeidsområde. Det kan også søkes tilskudd til spesialisering for
aktuelle personellgrupper.25
3.3
Kommunalt rusarbeid
3.3.1
Innhold og oppgaver
Kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid.26 Kommunene har
ansvar for å gi personer med rusmiddelproblemer et helhetlig tilbud, der de får tilbud om den
hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for. I tillegg omfatter rusarbeid i kommunene
forebygging, diagnostisering, funksjonsvurdering, tidlig hjelp og behandling, rehabilitering,
oppfølging, psykososial støtte og veiledning.27
Kommunenes innsats på rusområdet må ses i sammenheng med Samhandlingsreformen, Helseog Omsorgsplan 2015, Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012)28,
fattigdomssatsningen, kvalifiseringsprogrammet i NAV, boligsosialt arbeid, barnevernsarbeid,
psykisk helsearbeid og pleie- og omsorgstjenestene, samt innsatsen innen folkehelse- og
forebygging.
Kommunenes ansvar ovenfor personer med rusmiddelproblemer er hjemlet i Helse- og
omsorgstjenesteloven (2012). Gjennom denne loven har kommunen ansvar for å sikre at
personer med rusmiddelproblemer mottar ordinære helsetjenester.29 Loven er en sammenslåing
av tidligere lov om sosiale tjenester og tidligere lov om helsetjenesten i kommunene.30 Gjennom
Folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar 2012, har kommunene fått en mer tydelig plikt til å
ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem.
Ansvaret for ivaretakelsen av personer med rusmiddelproblemers rettigheter er etter rusreformen
i 2004 delt mellom kommunene- og spesialisthelsetjenesten. Kommunens ansvar i rusarbeidet
omfatter blant annet helsetjenester, boligsosialt arbeid, sosial eller arbeidsrettet aktivisering,
arbeid med individuell plan, og ellers generell oppfølging og veiledning 31. Fastleger er den
sentrale henvisningsinstans til behandling, som ivaretas av spesialisthelsetjenesten. Likevel skal
hovedtyngden av tjenester til personer med rusmiddelproblemer inngå i ordinære tjenester og
finansieres over rammen til kommunene.32
Til tross for at personer med rusmiddelproblemer har definerte rettigheter som skal ivaretas av
kommunen, er det vanskelig å definere hva kommunalt rusarbeidet konkret innebærer.
Kommunene må ta hensyn til at det kan være store variasjoner i den enkeltes
rusmiddelproblemer, mestrings- og funksjonsnivå. Noen benytter rusmidler i perioder, andre har
et mer langvarig rusmiddelbruk og kan ha omfattende helsemessige og sosiale vansker, og behov
for bredt sammensatte tjenester. Hva kommunalt rusarbeid innebærer, er dermed avhengig av
en rekke kontekstuelle faktorer som er spesifikke for den enkelte kommune.
25
http://www.helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Sider/millioner-til-kompetanseutvikling-i-lokalt-rusmiddelarbeid.aspx
26 http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2012-2013/prop-1-s-20122013.html?id=702113
27 Medl. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse og omsorgsplan (2011-2015).
28 http://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/kommuner/tilskudd_til_kommunalt_rusarbeid_for_2011_771094
29 http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/nl-20110624-030.html#1-1
30 http://helsedirektoratet.no/lover-regler/helse-og-omsorgstjenesteloven/Sider/default.aspx
31 Helse- og omsorgsdepartementet: ”Kommunalt rusarbeid”. Tilgjengelig på:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/helse-_og_omsorgstjenester_i_kommunene/Kommunaltrusarbeid.html?id=443433
32 St.prp.nr.1 (2007-2008): s.290.
12
3.3.2
Utvikling av kommunale tilskuddsordninger
Sett opp imot bakgrunnen fra Rusreformen 2004 og Opptrappingsplanen for rusfeltet 2007-2012,
er det fire tilskuddsordninger som har siktet på å stimulere til et bedre tjenestetilbud til
rusmiddelavhengige på kommunalt nivå:
1.
2.
3.
4.
STYRK
Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
Forsøk med bruk av tillitspersoner og koordinering av psykososialt arbeid (KTP)
Lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, herunder tannhelsetjenester (LAV)
Beskrivelse og evaluering av tilskuddsordningene er nærmere redegjort for i Rambølls rapporter
”Evaluering av statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid” (STYRK og LAR-tilskuddet)33,
”Følgeevaluering av koordinerende tillitspersonforsøket”34 (KTP-tilskuddet), samt SINTEFs rapport
”Lavterskel helsetiltak for rusmiddelmisbrukere”35 (LAV-tilskuddet).
Fra 2010 ble de fire ovennevnte tilskuddsordningene samlet innunder én felles kommunal
tilskuddsordning under Kapittel 763 post 61 (For beskrivelse og evaluering av denne
tilskuddsordningene, se Rambøll og Iris sin rapport: ”Evaluering av tilskudd til kommunalt
rusarbeid”, Delrapport 1, 2012). Innretningen av tilskuddsordningen legger til rette for at
kommunene kan få økonomisk støtte til ulike oppfølgingstjenester, aktivitets-/arbeidsrettede
tiltak, pårørendearbeid, psykisk og somatisk helsehjelp, tiltak rettet mot mennesker med
samtidige rusmiddelproblemer og psykiske problemer/lidelser, lokalmedisinske sentra,
kartlegging og vurdering av videre hjelpe- og behandlingstilbud mv. Utvikling av ulike akuttilbud
som tverrfaglige ambulante/oppsøkende team, rusakutt for voksne og/eller akuttmottak for unge
omfattes også av ordningen.
I denne tilskuddsordningen endres innretningen fra metodeutvikling til kapasitetsbygging i de
kommunale tjenestene overfor personer med rusmiddelproblemer.36 Kapasitet kan defineres som
”evnen til å produsere eller yte”.37 Med en slik forståelse av begrepet vil en kapasitetsøkning
medføre ethvert tiltak som styrker evnen til å yte de relevante tjenestene. Dette kan potensielt
sett inkludere både en utvidelse av antall personer som jobber i det kommunale rusarbeidet, eller
en effektivisering av de ressursene som allerede anvendes i rusarbeidet. Dette skal bidra til å
sikre et helhetlig, tilgjengelig, samordnet og individuelt tilpasset behandlingstilbud. Kvalitet i
tilbudet som ytes har i større grad vært i fokus tidligere, men har fått en mer sekundær rolle.
I beskrivelsen av tilskuddet for 2011 fremkommer endringen i fokus fra metodeutvikling
eksplisitt: ”Tilskuddet skal bidra til en reell utvidelse av kapasiteten i det samlede kommunale
rusarbeidet”. Videre står det i utlysningen av tilskudd 2011 at kriterier for måloppnåelse baseres
på:
1. Antall årsverk totalt i kommunen rettet mot tjenester til personer med
rusmiddelproblemer
2. Antall årsverk finansiert av tilskuddsmidlene
3. Antall årsverk fordelt etter utdanning finansiert av tilskuddsmidlene
4. Tiltak/tjenester finansiert over ordningen som er forankret i kommunal rusmiddelpolitisk
handlingsplan eller annet relevant planverk
5. Antall brukere som benytter tjenesten/tiltaket
6. Andel brukere i tjenesten/tiltaket som har fått utarbeidet individuell plan (IP)
7. Grad av brukermedvirkning, herunder brukertilfredshet
Sett opp i mot begrepsforståelsen av ”kapasitet” baserer disse kriteriene for måloppnåelse seg
hovedsakelig mot enten en utvidelse av personalressursene i det kommunale rusarbeidet, eller
en effektivisering av de ressursene som allerede anvendes i ru arbeidet.
33 http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00292/Evaluering_av_statl_292839a.pdf
34
35
http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00316/Delrapport_2___Till_316229a.pdf
http://www.sintef.no/upload/Helse/Psykisk%20helse/Pdf-
filer/SINTEF_Rapport_%20A4638_Lavterskel_helsetiltak_for_rusmiddelavhengige.pdf
36
Se kunngjøringsteksten her: ”Tilskudd for kommunalt rusarbeid for 2010”: tilgjengelig på:
http://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/kommuner/tilskudd_til_kommunalt_rusarbeid_for_2010_645624
37
http://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/kommuner/tilskudd_til_kommunalt_rusarbeid_for_2010_645624
13
3.3.3 Rusmiddelpolitiske handlingsplaner
Ansvaret for det rusforebyggende arbeidet er i stor grad lagt til kommunene. Etter alkoholloven
er kommunene pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan, og de oppfordres til å
utarbeide en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som også omfatter andre rusmidler. Planen
bør omfatte alle kommunens rusmiddelpolitiske virkemidler, fra universelle
forebyggingsstrategier som skjenkepolitikken, til behandling for personer med rusproblemer. En
SIRUS-rapport slår fast at rusmiddelpolitiske handlingsplaner er gode hjelpemidler for
administrasjonen, men de er ofte ikke tilstrekkelig forankret i politisk ledelse i kommunen. 38 Den
rusmiddelpolitiske handlingsplanen omfatter i hovedsak alkohol og narkotika. Det er også
utfordringer knyttet til bruk av dopingmidler og vanedannende legemidler.
3.3.4 Mottak av statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid
Siden tilskuddsordningen til kommunalt rusarbeid ble opprettet, har stadig flere kommuner søkt
om og mottatt tilskudd. I 2006 mottok omtrent 50 kommuner tilskudd, mens det i 2012 var 346
kommuner som mottok tilskudd. Tilskuddsbeløpet har også økt i perioden, og var på 414 mill kr i
2012.39 Kommunene søker hovedsakelig tilskudd til nye ruskonsulenter, bo/oppfølgingstjenester, aktivitets- og arbeidstiltak, lavterskel helsetiltak, tiltak for tidlig
intervensjon overfor unge i risiko, og tiltak for fritid med bistand.
Fra og med 2013 ble de tidligere tilskuddsmidlene til rusarbeid innlemmet i rammene til
kommunene. I 2013 hadde kommunene mulighet for å søke om tilskuddsmidler til utvikling og
utprøving av samhandlingsmodeller på rusfeltet. Formålet med denne tilskuddsordningen er å
bidra til å utvikle modeller for samhandling som skal sikre at personer med rusmiddelproblemer
får helhetlige, fleksible og individuelt tilpassede behandlings- og oppfølgingstjenester.40
3.4
Rollefordeling tilknyttet kommunalt rusarbeid
En viktig aktør i kommunalt rusarbeid, utover Helse- og omsorgsdepartementet,
Helsedirektoratet og kommunene, er fylkesmannen som i henhold til regjeringens instruks for
fylkesmannsembetene er tillagt oppgaven å veilede og bistå kommunene i de samfunnsoppgaver
de er pålagt. I lys av opptrappingsplanen har alle fylkesmannsembeter opprettet en rusrådgiver
fra 2008 som i dag vurderer alle innkomne søknader om tilskudd til kommunalt rusarbeid, henter
inn regnskap og er behjelpelig med å få innhentet rapportering fra kommunene, samt andre
oppgaver tilknyttet forvalting av tilskuddsordningen. Videre er det rusrådgivers oppgave å etterse
at kommunene forvalter tilskuddet i tråd med regelverket.41
I søknadsprosessen tillegges kommunene spesifikke krav, hvorav formål med tilskuddet,
prosjektbeskrivelse, samt søknadsbeløp og budsjett fremlegges. Det gis tilskudd opp til 550.000
per årsverk for det kommunale rusarbeidet. I en eventuell prioriteringssituasjon vil store byer og
randkommuner stå først i køen, deretter prosjekter som kan vise til samarbeid på tvers av
kommunene.42 At storbyene prioriteres, blir sett som fordelaktig da tall fra SSB viser at
eksempelvis Oslo skiller seg fra mindre kommuner når det gjelder antall brukere, og omfanget av
behov for rusarbeid.43 Søknadene som sendes fylkesmannen i februar blir videre vurdert og
behandlet på fylkesnivå, før det videresendes en innstilling til Helsedirektoratet, som drøftes
mellom sistnevnte og fylkesmannen.44
3.5
Statistikk om russituasjonen i Norge
I Opptrappingsplanen for rusfeltet innebar delmål 2.4 å bedre dokumentasjon og statistikk på
rusfeltet. Dette hadde bakgrunn i at det fantes lite systematisk informasjon om både tjenestene
og om personer med rusmiddelproblemer. Rapporteringene på kommunalt rusarbeid som nå er
gjennomført fra 2010 er ett av flere datagrunnlag som bidrar til mer kunnskap om rusfeltet i
Norge. Rapporteringen vil også bidra til å tallfeste og gjøre mål 2 i opptrappingsplanen om bedre
kvalitet og økt kompetanse i kommunene kvantifiserbart.
38
39
http://www.sirus.no/filestore/Automatisk_opprettede_filer/sirusrap.2.11.pdf
Over statsbudsjettet kapittel 763 post 61 (Helse-og Omsorgsdepartementet)
40
Helsedirektoratet, http://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/Sider/utvikling-og-utproving-av-samhandlingsmodeller-parusfeltet.aspx
41
42
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2009-2010/prop-1-s-20092010/5/7/4.html?id=580366
http://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/kommuner/tilskudd_til_kommunalt_rusarbeid_for_2011_771094
43
Tilgjengelig på:
http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?Productid=00.00&PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selectta
ble/MenuSelP.asp&SubjectCode=00
44
http://www.fylkesmannen.no/Regelverk_rus_2011_pzoRE.pdf.file
14
Anslag over antall stordrikkere på landsbasis er usikre og varierer fra 66 500 til 377 000,
avhengig av målemetode.45 Hvert år får rundt 800 000 personer utlevert vanedannende
legemidler som de fleste bruker i kortere perioder. Mellom 78 000 og 120 000 menn i alderen
15–79 år og mellom 42 000 og 73 000 kvinner oppgir å ha brukt et narkotisk stoff i løpet av ett
år. Mellom 10 000 og 18 000 har brukt heroin. Beregninger tyder på at rundt 8000 personer
injiserer, hovedsakelig heroin. Data fra befolkningsundersøkelser viser at Norge ligger lavt i bruk
av cannabis, kokain, heroin og ecstasy, sammenliknet med andre land. De senere årene har det
vært en stor økning i tilgjengelighet og bruk av amfetamin og særlig metamfetamin i Norge. Det
er en noe større andel som har erfaring med disse stoffene i Norge enn i en del andre land.46
I følge de landsdekkende ungdomsundersøkelsene fra SIRUS har det store flertallet, omtrent
80 prosent, i aldersgruppen 15-20 år drukket alkohol siste år. Det har ikke vært store endringer
i denne andelen i perioden 1995-2008. I Norge har alkoholkonsumet økt mest blant
middelaldrende kvinner og menn over 50 år de siste årene. Norske kvinners økende
alkoholkonsum gir særlig grunn til bekymring, selv om få land har færre avholdende kvinner enn
Norge. Kvinner utgjør ca. 30 prosent av alle som er i behandling for rusproblemer. Rusavhengige
er overrepresentert i grupper med kort utdanning og lav inntekt, og rusproblemer fører derfor til
at mange faller ut av arbeidslivet.47
De siste årene har det også blitt utviklet et verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge
omfang og karakter av rusmiddelbruk blant voksne over 18 år i sin kommune, BrukerPlan. Mange
kommuner i Helse Vest har gjennom flere år benyttet BrukerPlan, og har konkludert med at dette
er et egnet verktøy for kartlegging. Resultatene er blitt benyttet inn i kommunenes arbeid og
utforming av tjenestene. Verktøyet skal tilbys gratis til alle norske kommuner innen høsten
2013.48 Dette bidrar for det første til økt kunnskap om russituasjonen i Norge. For det andre kan
det bidra til at kommunene får et mer realistisk bilde av behovet for tjenester blant personer med
rusmiddelproblemer i egen kommune, slik at rusarbeidet prioriteres og videreutvikles.49 Tall fra
BrukerPlan i 2012 viser at om lag 30 000 personer over 18 år mottar kommunale tjenester som
følge av rusproblemer.
45
http://www.sirus.no/filestore/Automatisk_opprettede_filer/sirusrap.4.10.pdf
46
http://www.regjeringen.no/pages/37924944/PDFS/STM201120120030000DDDPDFS.pdf
http://www.regjeringen.no/pages/37924944/PDFS/STM201120120030000DDDPDFS.pdf
47
48
49
Helsedirektoratet, http://www.helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Sider/kartlegger-rusmiddelmisbruk-i-kommuner.aspx
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/prop/2013-2014/prop-1-s-20132014.html?id=739786
15
4.
METODISK GJENNOMFØRING
Rapporteringen for 2012 var tredje gang kommunene deltok i en egen rapportering for
kommunalt rusarbeid. Kommunene ble bedt om å rapportere på totalinnsatsen innen kommunalt
rusarbeid, og på bruken av statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid. Kommunalt rusarbeid er i
undersøkelsen definert som: «tidlig intervensjon, rehabilitering, behandling, herunder henvisning
til spesialisthelsetjenesten, og oppfølging før, under og etter behandling».
Formålet med rapporteringen er å få systematisk kunnskap om kommunenes innsats på rusfeltet.
Ettersom det hittil har blitt samlet inn data i 2010, 2011 og 2012, er det også mulig å følge med
på utviklingen i rusarbeidet fra 2010-2012.
Rapporteringsskjemaet inneholdt to deler.
Rapporteringsskjema del 1: Omhandler kommunens samlede innsats i rusarbeidet og
skulle fylles ut av både kommuner som mottok tilskudd til kommunalt rusarbeid i 2010
og av kommuner som ikke mottok tilskudd.
Rapporteringsskjema del 2: Omhandler kommunens bruk av øremerkede tilskudd til
kommunalt rusarbeid kap 763 post 61 og skulle kun fylles ut av kommuner som har
mottatt tilskudd.
Samtlige kommuner i Norge ble oppfordret til å gjennomføre rapporteringen, mens kun
kommuner som har mottatt tilskudd har vært pliktige til å rapportere.
I dette kapittelet beskriver vi nærmere den metodiske gjennomføringen av rapporteringen.
4.1
Utarbeidelse av rapporteringsskjema
I forbindelse med rapporteringen for 2012 ble det tatt utgangspunkt i rapporteringsskjemaet for
2011. Det ble gjort få endringer i de eksisterende spørsmålene, men det ble lagt til enkelte
tilleggsspørsmål som Helsedirektoratet ønsket kunnskap om.
Rapporteringsskjemaet er utformet i det elektroniske verktøyet Rambøll Results. Utformingen av
spørreskjema i denne elektroniske løsningen er utformet slik at der det er hensiktsmessig er
respondentens svar nødt til å samsvare med tidligere oppgitt svar for at respondenten skal kunne
komme videre i skjema. Det er også lagt til en funksjon som gjør at respondentene må besvare
foregående spørsmål for å komme videre i skjemaet, hvilket påser at alle spørsmål besvares.
4.2
Datainnsamling
Samtlige kommuner i landet ble oppfordret til å rapportere på russituasjonen i kommunen, mens
kommunene som har mottatt statlig tilskudd til kommunalt rusarbeid for 2012 er pliktet til å
rapportere på bruken av disse midlene. Rambøll og Fylkesmannen ved rusrådgivere har
samarbeidet om å innhente rapporteringer fra kommunene.
I det følgende presenteres de ulike rollene ovennevnte aktører har hatt i innsamlingen av data.
• Utarbeidelse av
rapporteringsskjema
Fylkesmannen
• Oppfordret kommunene til å
levere rapportering
•Innsamling av
rapporteringsskjema fra
kommunene
• Kvalitetsikring av data
Helsedirektoratet
• Utarbeidelse av
rapporteringsskjema
• Utsendelse av elektronisk
spørreskjema
• Teknisk og faglig support
• Oppfordret kommunene til å
besvare
• Kvalitetssikring av innrapporterte
data
Rambøll
16
Helsedirektoratet samarbeidet med Rambøll om å utbedre spørreskjemaet både med hensyn til
hjelpetekst, spørsmålsformuleringer og svaralternativer. I skjemaet benyttet i rapporteringen for
2012 hadde Helsedirektoratet ønske om å legge til enkelte nye spørsmål.
Rusrådgiverne hos Fylkesmannen hadde ansvar for at samtlige kommuner som mottok
tilskudd til kommunalt rusarbeid i 2012 leverte rapportering. I tillegg oppfordret de øvrige
kommuner til å rapportere. Rusrådgiverne hadde også ansvar for å kontrollere etter beste evne
at de innrapporterte data var korrekte, og å følge opp eventuelle feilrapporteringer fra kommuner
i respektive fylker. Rusrådgiverne hadde også ansvaret for å godkjenne kommunenes
rapporteringer når disse var ferdigstilt.
Rambøll sto for utsendelse av e-post med påloggingsinformasjon til elektronisk
rapporteringsskjema til samtlige av landets kommuner. Rambøll samarbeidet med rusrådgiverne
for å oppfordre kommuner til å levere inn rapporteringer. Videre bistod Rambøll kommunene med
telefonsupport ved faglige og tekniske spørsmål. Når kommunene hadde levert rapportering, og
rusrådgivere hadde godkjent dem, arbeidet Rambøll videre med kvalitetssikring.
Som del av kvalitetssikringen foretok Rambøll intervjuer med rusrådgivere i hvert fylke med
unntak av Nord-Trøndelag50. Det ble også gjennomført intervjuer med representanter fra 42
kommuner. Hensikten med intervjuene var å øke forståelsen rundt forhold ved rapporteringen,
herunder i hvilken grad kommunene evnet å rapportere nøyaktig på forhold i kommunen.
4.3
Antall besvarelser
Rapporteringsskjemaet ble sendt ut 10. januar 2013, med rapporteringsfrist 1. mars 2013. Som
tidligere år, viste det seg å være krevende for mange kommuner og levere rapporteringen innen
førstnevnte frist. De siste rapportene ble levert i første halvdel av april.
Samlet har 402 kommuner, bydeler og byomfattende tiltak i Oslo og Bergen rapportert på deres
rusarbeid. Til sammenligning rapporterte henholdsvis 379 og 432 kommuner, bydeler og tiltak i
2010 og 2011. En oversikt over fordelingen av besvarelsene i årets rapportering er vist i tabellen
under: 51
Tabell 4.1 Oversikt over utvalg, antall besvarelser og fordeling av besvarelser
Type
Kommuner/bydeler/tiltak i alt
Kommuner/bydeler/tiltak som har rapportert inn:
- Bydeler som har rapportert
- Tiltak som har rapportert
- Antall kommuner som har rapportert i alt
Antall
455
402
23
6
373
Presisering
8 i Bergen, 15 i Oslo
4 i Bergen, 2 i Oslo
Der det har latt seg gjøre, er besvarelser fra bydeler og tiltak aggregert opp til kommunenivå.
Dette gjelder hovedsakelig innrapportering av årsverk og fordeling av årsverk. Det tilsier i praksis
at rapportering fra bydeler og tiltak i Oslo er slått sammen til Oslo kommune, og rapporteringer
fra bydeler og tiltak i Bergen er slått sammen til Bergen kommune.
Som tabell 4.1 viser er det ikke er alle kommuner som har rapportert inn tall for 2012. Samlet
mangler rapporteringer fra 51 kommuner i 2012. To kommuner har kun rapportert delvis. Disse
to kommunene utelates fra analysene som ikke omhandler nasjonale tall. For å kunne gjøre en
beregning av nasjonale tall har Rambøll foretatt beregninger av årsverk i de kommunene som
ikke har rapportert på bakgrunn av de innrapporterte tallene. Dette er gjort for at tallene som
presenteres kan ses å representere alle kommuner i Norge. Estimeringen er i hovedsak foretatt
på de variabler som omhandler kommunenes årsverk. Dette er gjort ved å tildele kommuner som
50
Ved fylkesmannen i Nord-Trøndelag ble stillingen som rusrådgiver ivaretatt av rådgiver for psykisk helse, da rusrådgiver hadde
permisjon. Vedkommende ønsket ikke å delta på intervju.
51
Re kommune i Vestfold har rapportert kun for et interkommunalt tiltak og ikke for årsverk generelt i kommunen. Re er
likevel registrert som en kommune og talt med siden det ble vurdert som mest oversiktlig å knytte tiltaket til en kommune.
Kommunene Hemne og Snillfjord, og Oppdal og Rennebu har rapportert samlet. Kommunene som har rapportert samlet er
behandlet som én kommune.
17
ikke har rapportert forventede verdier ut i fra et gjennomsnitt av hva lignende kommuner har
rapportert inn for 2012. 52
I de tilfeller hvor tallene er ekstrapolert og aggregert, opereres det med n = 428 for 2012. I de
tilfeller hvor ekstrapolering og aggregering ikke er foretatt, opereres det med n = 402, altså data
fra de kommuner/bydeler/tiltak som har rapportert inn samlet.
I utregningen av antall årsverk per 1 000 innbyggere i 2012 har Rambøll benyttet folketall fra
SSB publisert 1. januar 2012, mens i utregningen av antall årsverk per 1 000 innbygger i 2010
og 2011 er det benyttet folketall fra SSB publisert 1. januar 2010 og 1. januar 2011. Denne
fremgangsmåten for utregning av årsverk per 1 000 innbygger ble valgt etter å ha konferert med
SSB.
4.4
Metodiske utfordringer
Rambøll har hatt kontakt med rapporteringsansvarlige i kommuner, bydeler og tiltak underveis i
rapporteringsperioden. Gjennom denne kontakten har vi avdekket enkelte forhold som gjør at
datamaterialet som rapporteringen bygger på må tolkes med noe forsiktighet. I likhet med
tidligere år, er utfordringene hovedsakelig knyttet til å oppgi eksakt antall årsverk.
Rapporteringsansvarlige i kommunene viser til at innrapporterte årsverk i stor grad dreier seg om
anslag fremfor nøyaktig antall. Dette oppgis særlig å skyldes følgende forhold:
Mange ansatte bruker andeler av arbeidstiden på ulike oppgaver som både er rettet mot
rusarbeid og andre tjenesteområder, og har ikke oversikt over hvor stor andel av ulike
stillinger som går til rusarbeid.
Mange kommuner har organisert rusarbeidet på flere tjenester/enheter i kommunen. Det kan
være noe ulik praksis blant rapporteringsansvarlige når det gjelder hvilke typer stillinger som
er medregnet. For eksempel har enkelte kommuner oppgitt et anslag på hvor mange årsverk
i kommunens hjemmetjeneste som er i kontakt med personer med rusmiddelproblemer,
mens andre ikke har talt med disse stillingene.
Tidligere år har det også kommet frem at det å skille årsverk til rusarbeid har vært vanskelig å
skille fra årsverk til psykisk helsearbeid. I rapporteringen for 2012 har kommunene i hovedsak
klart å skille dette, slik at det kun er rapportert om årsverk til rusarbeid.
4.5
Kvalitetssikring
I forkant av utsendelse av rapporteringsskjema for 2011, gjennomførte Rambøll en omfattende
kvalitetssikringsprosess, som redegjøres for i dette avsnittet. De samme forholdene er videre ført
i forbindelse med rapporteringen i 2012, etter at spørreskjema og datakvalitet ble vurdert som
betydelig forbedret siden 2010.
Det ble lagt inn kontrollfunksjoner i spørreskjemaet som skulle beskytte mot inkonsekvent
rapportering på årsverk.
Rambøll har tilbudt en supportfunksjon for rusrådgivere og kommuner som har hatt spørsmål
vedrørende rapporteringen.
Ved ferdigstilt rapportering hadde rusrådgiverne oppgaven med å godkjenne kommunenes
rapporteringer i respektive fylker.
Det er foretatt analyser av ekstremverdier og outliers. I tilfeller der Rambøll gjennom
analyser oppdaget uregelmessigheter i datasettet ble gjeldende kommuner kontaktet for å
avdekke hvorvidt det var forekommet feil i rapporteringen.
Videre er det foretatt intervjuer med 42 kommuner og rusrådgiverne i 18 fylker for å øke
kunnskapen om ulike forhold ved rapporteringen.
I det følgende vil de ulike delene av kvalitetssikringsprosessen presenteres nærmere.
4.5.1
Kontrollfunksjoner i spørreskjema
I forkant av rapporteringen for 2011 ble det i spørreskjemaet lagt inn funksjoner som påså at
antall totalt antall innrapporterte tall samsvarte med antall årsverk fordelt på tjenester/tiltak og
antall årsverk fordelt på utdanning. Det ble lagt inn en funksjon om gjorde at kommunene måtte
besvare foregående spørsmål for å komme videre i skjemaet. Dette er videreført i
rapporteringsskjemaet for 2012.
52
Tallene er predikert ut i fra kommuner med lignende egenskaper som befolkningsstørrelse, sentralitet og om kommunen
har mottatt tilskudd eller ikke.
18
4.5.2
Support og godkjenning av besvarelser
Rambøll har under rapporteringsperioden arbeidet for til en hver tid å være tilgjengelige på
telefon og e-post for eventuelle spørsmål om forhold ved rapporteringen. Denne tilgjengeligheten
har hyppig blitt benyttet av både respondentene og rusrådgiverne, og kommunene har gitt
inntrykk av å verdsette muligheten for å få hjelp til besvarelsen.
Når kommunene hadde levert rapporteringen hadde rusrådgivere ansvar for å undersøke
hvorvidt rapporteringen så ut til å samsvare med eksisterende kunnskap om forhold i
kommunene. I tilfeller der det ble antatt at det var forekommet feilrapporteringer ble gjeldende
kommuner kontaktet for å rette opp eventuelle feil.
Etter rusrådgivere hadde godkjent kommunenes rapporteringer tok Rambøll kontakt med
kommuner i tilfeller der det ble funnet uregelmessigheter i datasettet med den hensikt å
korrigere eventuelle feilrapporteringer. Dette dreide seg i hovedsak om der det var gjort tydelig
feilrapporteringer, da det tatt i betraktning usikkerheten knyttet til datamateriale ble vurdert som
uhensiktsmessig ressursallokering å følge opp tilfeller der det ikke var tydelige feilrapporteringer.
4.5.3
Intervjuer med rapporteringsansvarlige i kommunene
Det ble gjennomført 42 intervjuer med ulike kommuner. Intervjuene fokuserte blant annet på å
avdekke hvorvidt det hadde vært utfordrende å skille mellom årsverk innen psykisk helsearbeid
og rusarbeid, hvorvidt årsverk både fra NAV og kommunetjeneste var inkludert i rapporteringen,
og hvorvidt det var rapportert riktig med hensyn til interkommunale samarbeid.
Gjennom intervjuene viste det seg at kommunene er blitt mer bevisste på at de kun skal
medregne årsverk til rusarbeid, og ikke psykisk helsearbeid. Kommunene har generelt også
rapportert om stillinger i både NAV og kommunetjenesten. Det ser også ut til at kommunene har
rapportert riktig hva gjelder interkommunalt samarbeid. Det vil si at det kun er vertskommuner
for interkommunalt samarbeid som har rapportert på tilskuddsmidlene, men at kommuner som
er med i samarbeidet har rapportert om innsatsen i egen kommune.
Konklusjonen fra intervjuene med rapporteringsansvarlige i kommunene tyder på at
datakvaliteten for rapporteringen i 2012 er bedre enn de to foregående rapporteringene. Dette
har sannsynligvis sammenheng med at det i mange kommuner er de samme personene som har
rapportert alle tre år, og at de har fått bedre forståelse for hvordan rapporteringen skal gjøres.
4.5.4
Intervjuer med rusrådgivere
Som en del av kvalitetssikringen av de innrapporterte dataene ble det gjennomført et
telefonintervju med rusrådgiver hos Fylkesmannen i samtlige fylker. Disse intervjuene hadde til
hensikt å undersøke kvaliteten på rapporteringen fra kommunene i de ulike fylkene, blant annet
ved å stille spørsmål rundt:
Hvorvidt rusrådgiverne vurderte at totalt antall innrapporterte årsverk i fylke så ut til å
stemme.
Hvorvidt rusrådgiverne vurderte at tjenester/tiltak det var innrapportert flest årsverk under i
fylke så ut til å stemme.
Hvorvidt rusrådgiverne vurderte at utdanningskategorier det var innrapportert flest årsverk
under i fylke så ut til å stemme.
Hvorvidt innrapportert organisering av rusarbeidet så ut til å stemme.
Hvilke utfordringer rusrådgiverne opplevde at kommunene i fylket har knyttet til rus.
Halvparten av rusrådgiveren (9 av 17) vurderer datakvaliteten som god, mens halvparten (8 av
17) vurder denne som mindre god eller midt på treet. De fleste rusrådgiverne peker på at
kvaliteten i rapporteringen varierer mellom kommunene. Generelt sett er de middels fornøyde
med datakvaliteten og at de antar at dataene har en viss feilmargin. Videre er det et generelt
inntrykk at rapporteringens kvalitet er personavhengig (ut ifra hvilken enhet som har ansvaret
for rapporteringen) og at de som rapporterer tolker spørsmålene ulikt (f.eks. hva man legger i
beregning/fordeling av antall årsverk innenfor ulike tjenester).
Imidlertid er det også ett generelt inntrykk blant rusrådgiverne at rapporteringen er blitt bedre
enn i fjor og rusrådgiverne har fått færre henvendelser fra kommunene angående rapporteringen
19
i år vs. i fjor. Generelt sett stoler rusrådgiverne på kommunenes rapportering og at
rapporteringen på årsverk til en viss grad gjenspeiler virkeligheten.
De fleste rusrådgiverne (16 av 17) mener rapporteringen på antall årsverk finansiert av
tilskuddsmidler stemmer overens med deres inntrykk av virkeligheten. Noen av disse er
imidlertid usikre på i hvilken grad rapporteringen på kommunenes totale årsverk stemmer.
Et flertall av rusrådgiverne (13 av 16) vurderer at kommunenes innrapportering av årsverk
fordelt på ulike tjenester stemmer til en viss grad overens med virkeligheten. Det er flest årsverk
rapportert i tilknytning til oppfølgingstjenester. Rusrådgiverne vurderer dette til å stemme og
begrunner dette med de politiske føringene om å ruste opp dette området.
20
5.
NASJONALE TALL
I dette kapittelet presenteres samlede innrapporterte tall fra kommunene og bydelene som deltok
i rapporteringen. Dette gjelder det samlede antallet årsverk rettet mot kommunalt rusarbeid,
antall årsverk fordelt på ulike typer tjenester, og hvilken utdanning personellet har. Tall for 2012
sammenlignes med tall fra de to tidligere gjennomførte rapporteringene, i 2011 og 2010. Tallene
om antall årsverk er ekstrapolerte og representerer samtlige kommuner i Norge. 53
Videre presenteres kommunenes rapportering på forhold av mer kvalitativ karakter. Dette gjelder
i hvilken utstrekning kommunene har gjennomført kartlegginger av antall personer som grunnet
sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester, hvor omfattende kartleggingene var
og antall personer med rusmiddelproblemer i kommunene. Videre presenteres tall knyttet til
rusmiddelpolitiske handlingsplaner, forhold ved kommunenes organisering, samt kjøp av
tjenester fra private aktører. Også her ses resultatene for 2012 opp mot resultater fra 2011 og
2010.
Rambøll vil minne om at tallmaterialet er preget av noe usikkerhet, ettersom de fleste
innrapporterte tall er basert på anslag fra kommunene av varierende presisjonsnivå.
Overordnet viser dette kapittelet følgende hovedfunn:

Det er innrapportert totalt 4123 årsverk i tilknytning til kommunalt rusarbeid i 2012. Dette er
en økning på omkring 90 årsverk fra 2011.

Det er flest årsverk tilknyttet oppfølgingstjenester i bolig (30 prosent) og
ruskonsulenttjenester (22 årsverk).

Det er flest årsverk som utføres av personer med helse/sosialfaglig høgskoleutdanning (64
prosent). Omtrent 10 prosent av årsverkene blir utført av ufaglært personell.

Et mindretall (36 prosent) av kommunene har foretatt en kartlegging av antall personer som
grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester. Av kommunene som har
kartlagt antall personer med rusmiddelproblemer, oppgir at de har registrert 14 070
personer. Dette tilsvarer 6,3 personer per 1000 innbyggere.

78 prosent av kommunene har utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som
beskriver tiltak og målsettinger for det kommunale rusarbeidet.

Noen få kommuner har utarbeidet en overdosestrategi, men flertallet av kommunene (80
prosent) har ikke utarbeidet en slik strategi.

Det er i relativt liten grad gjennomført brukerundersøkelser rettet mot brukere av tjenester
innenfor kommunalt rusarbeid. 62 prosent av kommunene har ikke gjennomført slike
undersøkelser.

74 prosent av kommunene har skriftlige rutiner for arbeidet mer individuell plan.

Et flertall av kommunene beskriver samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer i
kommunen som god. Gjennomsnittlig vurdering er 3,8 på en skala fra 1 til 5, hvor 1 er
«dårlig» og 5 er «svært god».

De fleste kommunene opplever at de «i noen grad» opplever å få tilstrekkelig veiledning fra
spesialisthelsetjenesten. Gjennomsnittlig vurdering er 3,1 ut ifra en skala fra 1 til 5, hvor 1 er
«i svært liten grad» og 5 er «i svært stor grad».

Det er stor variasjon når det gjelder hvordan kommunene har organisert rusarbeidet. Det er
fortsatt flest kommuner (31 prosent) som har fordelt rusarbeidet på flere enheter/tjenester.

Om lag halvparten (46 prosent) av kommunene har kjøpt tjenester av private aktører eller
andre til oppfølging/bemanning av personer med rusmiddelproblemer. Samlet har
kommunene kjøpt tjenester fra private aktører og andre for totalt 357 mill. kr.
53
Dette innebærer at det er blitt estimert et antall årsverk tilknyttet rusfeltet i de kommunene som ikke har rapportert inn.
21
5.1
Totalt antall årsverk
I tabellen nedenfor fremkommer en oversikt over det totalet antallet årsverk i kommunene, samt
antall årsverk fordelt på kommuner med og uten tilskudd. Tabellen synliggjør også
gjennomsnittlig antall årsverk i kommunene og antall årsverk per 1 000 innbyggere, og viser
utviklingen fra 2010 til 2012, ekstrapolerte tall.
Tabell 5.1: Totalt antall årsverk rettet mot personer med rusmiddelproblemer
Samlet
2012
2011
2010
Antall årsverk
Gjennomsnitt per kommune
4123
9,6
4033
9,4
3700
8,1
Antall årsverk per 1000 innbyggere
n
0,82
428
0,81
429
0,75
430
Figur 5.8 viser at det ble rapportert om totalt 4123 årsverk rettet mot tjenester til personer med
rusmiddelproblemer i 2012. Dette tilsvarer et snitt på 9,63 årsverk per kommune og 0,83 årsverk
per 1000 innbyggere. Dette innebærer en økning fra 4033 årsverk i 2011, og 3700 årsverk i
2010.
Nedenfor er årsverkene fordelt etter kommuner som har mottatt tilskudd og kommuner som ikke
har mottatt tilskudd.
Tabell 5.2: Totalt antall årsverk rettet mot personer med rusproblemer fordelt på kommuner med og
uten tilskudd.
Tilskuddskommuner
2012
2011
2010
Antall årsverk
3972
3838
3311
Gjennomsnitt per kommune
12,5
12,8
14,6
Antall årsverk per 1000 innbyggere
0,85
0,85
0,78
96 %
95 %
89 %
Prosentandel av innrapporterte årsverk
n
Kommuner uten tilskudd
Antall årsverk
Gjennomsnitt per kommune
318
2012
300
2011
151
227
2010
195
389
1,4
1,5
1,9
Antall årsverk per 1000 innbyggere
0,47
0,43
0,47
Prosentandel av innrapporterte årsverk
4%
5%
11 %
n
110
129
203
Tabell 5.2 viser at flertallet av årsverkene ytes i kommuner med tilskudd. Kommuner som har
mottatt tilskudd har nært dobbelt så mange årsverk per 1000 innbyggere enn hva kommuner
som ikke har mottatt tilskudd har. Denne andelen har vært relativt stabil de siste tre årene.
22
5.2
Årsverk til ulike tjenester/tiltak
I rapporteringen ble kommunene bedt om å fordele det totale antallet årsverk rettet mot
kommunalt rusarbeid på følgende tjenesteområder:
Tjenesteområder:
Oppfølgingstjenester i bolig - Gjelder oppfølgingstjenester/hjemmetjenester i egen bolig og i
kommunale bo- og omsorgstilbud med fast bemanning, herunder heldøgnstilbud. Tiltak rettet
spesielt mot unge i aldersgruppen 15-25 år registreres ikke her.
Lavterskel helsetjenester - Gjelder lavterskel helsetiltak med et klart helse/ skadereduserende
formål, f. eks prøvetaking, vaksinasjon, sprøyteutdeling, sårstell, ernæringstiltak mv.
Lavterskeltilbud som varmestuer, kaféer og møtesteder uten helsetilbud skal ikke tas med her,
men under Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak. Tiltak rettet spesielt mot unge i aldersgruppen 1525 år registreres under tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne.
Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak - Gjelder årsverk for kommunalt ansatte som
tilrettelegger for, og yter kommunale arbeids- og/eller aktivitetstiltak, møtesteder/kaféer, fritidsog kulturtiltak, lavterskeltiltak mv. Tiltak rettet spesielt mot unge i aldersgruppen 15-25 år
registreres under tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne.
Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak - Gjelder tiltak som ambulante/tverrfaglige team,
utekontakt og annen type oppsøkende arbeid. Oppfølgingstjenester/ hjemmetjenester i bolig skal
ikke registreres her, men under spm. 2. Tiltak rettet spesielt mot unge i aldersgruppen 15-25 år
registreres under tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne.
Tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne - Her menes tiltak rettet spesielt mot
personer i alderen 15-25 år som oppsøkende virksomhet, arbeids- og/eller aktivitetstiltak, tidlig
intervensjonstiltak for unge i risiko evt. andre tiltak som kan defineres nærmere i
kommentarfeltet.
Ruskonsulenttjenester - Gjelder generelle ruskonsulenttjenester som råd og veiledning,
kartlegging, støttesamtaler, ansvarsgrupper, koordineringsoppgaver, henvisning til behandling i
spesialisthelsetjenesten, oppfølging før, under og etter behandling og/eller fengselsopphold mv.
Tiltak rettet spesielt mot unge i aldersgruppen 15-25 år registreres under tjenester/tiltak rettet
mot ungdom og unge voksne.
Andre typer tjenester - Gjelder tjenester som ikke er nevnt ovenfor.
I tabellen nedenfor fremstilles antall årsverk fordelt etter tjenesteområder i landets kommuner
for de tre rapporteringsårene 2010-2012. Tabellen inneholder estimerte verdier for de
kommunen som ikke har rapportert de respektive årene. 54
Tabell 5.3: Årsverk fordelt på tjenester/tiltak. 2010-2012
Tjenester/tiltak
Oppfølgingstjenester i
bolig
Ruskonsulenttjenester
Tjenester/tiltak rettet
mot ungdom og unge
voksne
Andre typer tjenester
Arbeids- og
aktivitetsrettede tiltak
Oppsøkende/
ambulante
tjenester/tiltak
Lavterskel
helsetjenester
Totalt
Antall årsverk
Prosentandel av
innrapporterte årsverk
2012
2011
2010
Antall årsverk per 1000
innbyggere
2012
2011
2010
2012
2011
2010
1226
1145
1181
30 %
28 %
31 %
0,25
0,23
0,24
897
912
878
22 %
23 %
23 %
0,18
0,19
0,18
616
577
451
15 %
14 %
12 %
0,12
0,12
0,09
506
508
412
12 %
13 %
11 %
0,10
0,10
0,08
392
438
390
10 %
11 %
10 %
0,08
0,09
0,08
276
247
281
7%
6%
7%
0,06
0,05
0,06
203
197
183
5%
5%
5%
0,04
0,04
0,04
4115
4025
3775
100 %
100 %
100 %
0,83
0,82
0,78
Tabell 5.3 viser at klart flest av årsverkene til kommunalt rusarbeid blir benyttet til
oppfølgingstjenester i boliger (30 prosent) i 2012, etterfulgt av ruskonsulenttjenester (22
prosent), mens færrest årsverk ble benyttet til lavterskeltjenester (5 prosent), og nest færrest
54
De estimerte verdiene gjør at totalsummen av antall årsverk i tabell 5.3 ikke stemmer overens med tallene i tabell 5.1. Dette
skyldes at innenfor hver av de ulike tjenestekategoriene vil summen av estimerte verdiene avvike noe fra summen av de estimerte
verdiene for de totale årsverkene samlet sett i tabell 5.1. Det er totalsummen av antall årsverk tabell 5.1 som må anses som de
korrekte.
23
årsverk til oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak (7 prosent). Denne fordelingen har vært
relativt stabil for de tre rapporteringsårene. Dette blir illustrert med følgende figur.
Figur 5.1: Utvikling av årsverk innen ulike tjenester. Prosent av totalt antall årsverk. 2010-2012.
5%
5%
5%
Lavterskel helsetjenester
7%
6%
7%
Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak
10%
11%
10%
Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak
11%
13%
12%
Andre typer tjenester
12%
Tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne
14%
15%
23%
23%
22%
Ruskonsulenttjenester
31%
28%
30%
Oppfølgingstjenester i bolig
0%
2010
5%
10%
15%
2011
2012
20%
25%
30%
35%
Figur 5.1 viser at det er relativt lik prosentandel årsverk tilknyttet de ulike tjenestene/tiltakene i
de tre rapporteringsårene. I midlertid har prosentandel årsverk tilknyttet tjenester/tiltak rettet
mot ungdom og unge økt fra 12 til 15 prosent av totalt antall årsverk tilknyttet kommunenes
rusarbeid.
5.2.1
Årsverk fordelt på tjenester i tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd.
I de to følgende tabellene fremstilles forskjeller mellom kommuner med og kommuner uten
tilskudd når det gjelder hvilke tjenester kommunene benytter sine årsverk til kommunalt
rusarbeid til i 2012.55
Tabell 5.4: Årsverk fordelt på tjenester/tiltak. Kommuner med og uten tilskudd. 2010-2012.
Oppfølgingstjenester i bolig
Tilskuddskommuner
Kommuner uten tilskudd
Antall årsverk
2012
2011
2010
Antall årsverk
2012
2011
2010
1194
1098
1058
33
47
78
Ruskonsulenttjenester
864
866
783
34
46
69
Tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne
593
546
397
23
31
38
Andre typer tjenester
495
502
385
11
6
19
Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak
372
407
339
20
31
33
Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak
265
236
220
12
11
47
Lavterskel helsetjenester
190
183
157
13
14
17
3971
3838
3339
144
187
301
Totalt
Figur 5.2: Andel årsverk fordelt på tjenester/tiltak. 2010-2012.
Prosentandel
Antall årsverk per 1000
innbyggere
2012
2011
2010
2012
2011
2010
Oppfølgingstjenester i bolig
30 %
28 %
31 %
0,25
0,23
0,24
Ruskonsulenttjenester
22 %
23 %
23 %
0,18
0,19
0,18
Tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge
voksne
Andre typer tjenester
15 %
14 %
12 %
0,12
0,12
0,09
12 %
13 %
11 %
0,10
0,10
0,08
Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak
10 %
11 %
10 %
0,08
0,09
0,08
Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak
7%
6%
7%
0,06
0,05
0,06
Lavterskel helsetjenester
5%
5%
5%
0,04
0,04
0,04
55
Tabell 5.4 inneholder estimerte verdier for de kommunene som ikke har rapporter. I likhet med tabell 5.3, er det også her avvik
mellom totalsummen av årsverk fra tabell 5.1.
24
Kommuner med tilskudd i 2012 har flest årsverk tilknyttet oppfølgingstjenester i bolig (30
prosent). Fordelingen av årsverk over tjenester/tiltak er lik fordelingen blant alle kommuner. Når
det gjelder kommuner uten tilskudd er årsverkene innen rusfeltet fordelt litt forskjellig. Disse
kommunene har litt mindre prosentandel årsverk tilknyttet oppfølgingstjenester i bolig og litt
høyere prosentandel tilknyttet arbeids- og aktivitetsrettede tiltak, sammenlignet med fordelingen
blant kommuner som mottar tilskudd.
Følgende to figurer viser prosentfordelingen av totalt antall årsverk fordelt på ulike tjenester fra
2010 til 2012. Figur 5.3 vister prosentfordelingen blant tilskuddskommune. Figur 5.4 viser
prosentfordelingen blant kommuner uten tilskudd.
Figur 5.3: Prosentfordeling av årsverk tilknyttet ulike tjenester. Tilskuddskommuner, 2010-2012.
5%
5%
5%
7%
6%
7%
Lavterskel helsetjenester
Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak
10%
11%
9%
12%
13%
12%
12%
14%
15%
Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak
Andre typer tjenester
Tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne
23%
23%
22%
Ruskonsulenttjenester
32%
29%
30%
Oppfølgingstjenester i bolig
0%
Tilskuddskommuner 2010
5%
10%
Tilskuddskommuner 2011
15%
20%
25%
30%
35%
Tilskuddskommuner 2012
Figuren viser at det er en relativt stabil fordeling av årsverk på de ulike tjenestene/tiltakene
innen kommunalt rusarbeid blant tilskuddskommunene i de tre rapporteringsårene.
Figur 5.4: Prosentfordeling av årsverk tilknyttet ulike tjenester. Kommuner uten tilskudd, 2010-2012.
6%
Lavterskel helsetjenester
Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak
6%
8%
9%
16%
8%
11%
Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak
14%
Andre typer tjenester
4%
17%
6%
7%
12%
Tjenester/tiltak rettet mot ungdom og unge voksne
16%
16%
23%
25%
23%
26%
23%
23%
Ruskonsulenttjenester
Oppfølgingstjenester i bolig
0%
Kommuner uten tilskudd 2010
5%
10%
Kommmuner uten tilskudd 2011
15%
20%
25%
30%
Kommuner uten tilskudd 2012
Figuren viser at det er noe mer variert rapportering for 2010 til 2012 når det gjelder fordeling av
årsverk blant kommuner uten tilskudd. Blant annet ble det rapportert at 16 prosent årsverk
tilknyttet «oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak» i 2010, mens henholdsvis 6 og 8 prosent i
2011 og 2012 i kommuner uten tilskudd.
25
5.3
Årsverk etter ansattes utdanning
Kommunene ble bedt om å oppgi hvilken utdanning personell som arbeider med kommunalt
rusarbeid har. Følgende utdanningskategorier ble benyttet i 2012:
Utdanningskategorier:
Ufaglært personell
Faglig relevant videregående opplæring
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid
Annen relevant høgskoleutdanning
Relevant universitetsutdanning (utenom psykologer og leger)
Psykologer
Leger
Annen utdanning
I neste tabell presenteres innrapporterte årsverk i 2011-2012 rettet mot rusarbeid fordelt etter
disse utdanningskategoriene.56 57
Tabell 5.5: Innrapporterte årsverk fordelt etter utdanning: Antall årsverk, prosentandel av
innrapporterte årsverk, antall årsverk per 1000 innbyggere. 2011-2012.
Tjenester/tiltak
Prosentandel av
innrapporterte
årsverk
Antall årsverk
Antall årsverk per
1000 innbyggere
2012
2011
2012
2011
2012
2011
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten
videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid
1546
1596
38 %
40 %
0,31
0,32
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med
videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid
1088
972
26 %
24 %
0,22
0,2
Faglig relevant videregående opplæring
589
540
14 %
13 %
0,12
0,11
Ufaglært personell
398
406
10 %
10 %
0,08
0,08
Annen relevant høgskoleutdanning
239
239
6%
6%
0,05
0,05
Relevant universitetsutdanning (utenom
psykologer og leger)
102
136
2%
3%
0,02
0,03
Annen utdanning
100
98
2%
2%
0,02
0,02
32
23
1%
1%
0,01
0
Leger
Psykologer
Totalt
14
10
0%
0%
0
0
4107
4018
100 %
100 %
0,82
0,82
Tabell 5.5 viser at det i 2012 er flest årsverk som utføres av personer som har «helse/sosialfaglig
høgskoleutdanning uten videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid» (37,6 prosent),
etterfulgt av personer som har «helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i rus
og/eller psykisk helsearbeid» (26,5 prosent) Samlet utføres 64,1 prosent av årsverkene rettet
mot kommunalt rusarbeid av personer med helse/sosialfaglig høgskoleutdanning. Tabellen viser
videre at ufaglært personell utgjør omtrent 10 prosent av kommunenes årsverk rettet mot
personer med rusmiddelproblemer. Det er svært liten andel av de totale årsverkene som utgjør
leger og psykologer.
Følgende figur illustrerer utviklingen i innrapporterte årsverk fordelt etter utdanning fra 2011 til
2012.
56
Data fra 2010 er ikke sammenlignbare med data fra 2011 og 2012 med hensyn til begrepsekvivalens. I 2010 ble fordelte
kommunene årsverkene på andre utdanningskategorier enn i 2011 og 2012. Derfor er ikke 2010-tall rapportert her.
57
Tabellen inneholder estimerte verdier for de kommunene som ikke har rapportert de respektive rapporteringsårene. De estimerte
verdiene medfører at de totale årsverkene ikke stemmer overens med hva som fremkommer av tabell 5.1. Dette skyldes at summen
av de estimerte verdiene innenfor de ulike utdanningskategoriene avviker noe fra summen av de estimerte verdiene for de totale
årsverkene i tabell 5.1.
26
Figur 5.5: Prosentfordeling av årsverk etter utdanning. 2011-2012.
Psykologer
0%
0%
Leger
1%
1%
Annen utdanning
2%
2%
Relevant universitetsutdanning
3%
2%
6%
6%
Annen relevant høgskoleutdanning
10%
10%
Ufaglært personell
13%
14%
Faglig relevant videregående opplæring
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i
rus og/eller psykisk helsearbeid
24%
26%
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i
rus og/eller psykisk helsearbeid
40%
38%
0%
2011
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
45%
2012
Figur 5.5 viser at kommunene samlet har økt sin prosentvise andel årsverk med
helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning innen rus og/eller psykisk helsearbeid
fra 2011 til 2012. Økningen er på 3 prosentpoeng. Figuren viser videre at kommunene samlet
har en relativt stabil prosentandel årsverk som utføres av ufaglært personell på omkring 10
prosent i de tre rapporteringsårene.
Sammenlignet med rapporteringen fra 2011, har det ikke vært store endringer. Også i de
tidligere rapporteringene kom det fram det at omlag 10 prosent av årsverkene ble utført av
ufaglært personell, og at omkring 60 prosent ble utført av personell med helse/sosialfaglig
høgskoleutdanning (med eller uten videreutdanning innen rus og/eller psykisk helsearbeid).
27
5.3.1
Årsverk etter utdanning i tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd.
I følgende tabell presenteres forskjeller mellom kommuner med og uten tilskudd når det gjelder
utdanningen til personellet som utfører årsverkene i 2012.
Tabell 5.6: Innrapporterte årsverk fordelt etter utdanning. Antall årsverk, prosent av årsverk. Kommuner
med og uten tilskudd, 2012.
Tilskuddskommune
(n=320)
Antall
Prosentandel
årsverk
av
innrapporter
te årsverk
2012
Kommuner uten
tilskudd (n=108)
Antall
Prosentan
årsverk
del av
innrapport
erte
årsverk
45
33,4 %
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten
videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid
1500
37,8 %
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med
videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid
1024
25,8 %
64
46,7 %
Faglig relevant videregående opplæring
578
14,6 %
11
8,3 %
Ufaglært personell
394
9,9 %
4
2,9 %
Annen relevant høgskoleutdanning
236
5,9 %
3
1,8 %
Relevant universitetsutdanning (utenom psykologer
og leger)
Annen utdanning
101
2,5 %
2
1,1 %
100
2,5 %
0
0,1 %
Leger
24
0,6 %
8
5,5 %
Psykologer
14
0,3 %
0
0,1 %
3971
100 %
136
100 %
Totalt
n=428
Tabell 5.6 viser at det både i kommuner med og uten tilskudd er flest årsverk utført av personer
med helse/sosialfaglig høgskoleutdanning i 2012. Imidlertid er det en større andel av årsverkene
i kommuner uten tilskudd som utføres av personer med videreutdanning i rus og/eller psykisk
helsearbeid (46,7 prosent), sammenlignet med kommuner som har mottatt tilskudd (25,8
prosent). Slik har det vært tidligere også.
Følgende to figurer viser prosentfordelingen av totalt antall årsverk fordelt på utdanningstyper fra
2011 til 2012. Figur 5.6 viser prosentfordelingen blant tilskuddskommune. Figur 5.7 viser
prosentfordelingen blant kommuner uten tilskudd.
Figur 5.6: Prosentfordeling av totale årsverk fordelt på utdanning i tilskuddskommuner. 2011-2012.
Psykologer
0%
0%
Leger
0%
1%
Annen utdanning
3%
3%
Relevant universitetsutdanning
3%
3%
6%
6%
Annen relevant høgskoleutdanning
10%
10%
Ufaglært personell
13%
15%
Faglig relevant videregående opplæring
24%
26%
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med…
40%
38%
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten…
0%
5%
10%
2011
15%
2012
20%
25%
30%
35%
40%
45%
28
Figur 5.7: Prosentfordeling av totale årsverk fordelt på utdanning i kommuner uten tilskudd. 2011-2012.
0%
0%
Psykologer
3%
Leger
6%
0%
0%
Annen utdanning
1%
1%
Relevant universitetsutdanning
Annen relevant høgskoleutdanning
2%
Ufaglært personell
3%
7%
7%
Faglig relevant videregående opplæring
8%
14%
38%
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i…
30%
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i…
0%
2011
5%
47%
33%
10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50%
2012
Sammenlignet med rapporteringen de to foregående årene, har tilskuddskommuner relativt lik
prosentandel av årsverkene utført med personell med høgskoleutdanning innen helse-/sosialfag,
mens prosentandelen av årsverk som utføres av personell med helse-/sosialfaglig
høgskoleutdanning (med og uten videreutdanning) har økt blant kommuner som ikke har mottatt
tilskudd.
Videre i dette kapittelet vil rapportering fra bydeler og tiltak presenteres på lik linje med
rapportering fra kommuner, ettersom det ikke har vært mulig å aggregere svarene til kommunalt
nivå grunnet at spørsmålene har vært av kvalitativ karakter. 58 Ut ifra samme årsak vil
rapporteringer fra kommuner som har levert en felles rapportering behandles som én besvarelse.
5.4
Kartlegging av personer med rusmiddelproblemer
Kommunene ble bedt om å oppgi hvorvidt de har foretatt en kartlegging av antall personer som
grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester eller ikke. I figuren nedenfor
vises prosentandelen kommuner som per 2011 og 2012 har kartlagt dette. Figuren under viser
kommunene samlet, samt forskjeller mellom tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd. 59
58
Det er totalt 402 kommuner og bydeler som har gjennomført rapportering i 2013 for 2012. Dette inkluderer 23 bydeler i
Bergen (8) og Oslo (15) og 6 tiltak i Bergen (4) og Oslo (2).
59
Data fra 2010 er ikke sammenlignbare med data fra 2011 og 2012 og blir derfor ikke rapportert her.
29
Figur 5.8: Har kommunen foretatt en kartlegging av antall personer som grunnet sitt rusmiddelproblem
har behov for kommunale tjenester? 2011-2012
0%
10%
11%
2011
9%
2012
11%
2011
11%
20%
30%
40%
50%
60%
5%
70%
80%
90%
62%
100%
2%
Kommuner uten
tilskudd
Tilskuddskommuner
Samlet
2012
20%
20%
22%
24%
2012
7%
7%
2011
7%
7% 1%
4%
64%
6%
5%
4%
2%
59%
2%
58%
2%
79%
83%
Brukerundersøkelse/r er under planlegging
Ja, i forbindelse med ett eller flere tiltak/tjenester
Ja, i hele kommunen
Nei
4%
3%
Vet ikke
Det fremkommer av Figur 5.8 at 25 prosent av kommunene har foretatt en kartlegging i en eller
annen form av antall personer som grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale
tjenester. Sammenlignet med resultatene fra rapporteringen i 2011, er det ikke en stor økning i
prosentandel kommuner som har foretatt kartlegging av antall personer med
rusmiddelproblemer.
Likevel har majoriteten av kommunene (62 prosent) ikke gjennomført kartlegging av personer
med rusmiddelproblemer i kommunen i 2012. Dette gjelder både tilskuddskommuner og
kommuner uten tilskudd. Det er imidlertid en høyere andel tilskuddskommuner som har foretatt
en kartlegging (28 prosent) sammenlignet med kommuner uten tilskudd (11 prosent).
En analyse av respondentenes kommentarer til dette spørsmålet tyder på at respondentene
forstår omfanget av en «kartlegging» på to ulike måter:
Kartlegging av rusmiddelproblemer og/eller tjenestebehov blant personer med
rusmiddelproblemer som tjenesteapparatet er i kontakt med
Kartlegging av antall innbyggere i kommunen som har behov for tjenester som følge av
rusmiddelproblem, både brukere som tjenesteapparatet allerede er i kontakt med og andre
med mulig rusmiddelproblem
Sistnevnte er mer omfattende enn førstnevnte, og kan fange opp brukere som kommunen
foreløpig ikke er i kontakt med. Knyttet til sistnevnte type kartlegging, nevner enkelte kommuner
utfordringer. Det ble nevnt tilfeller hvor ansatte i kommunen har en oppfatning av at en
innbygger sliter med rusmiddelproblemer, men hvor personen selv ikke vil vedgå det. En annen
kommune trakk frem at de har flere, spredte rusmiljøer, som i stor grad er lukkede miljøer som
holdes skjult for omgivelsene. Dette gjør det vanskelig å få oversikt over problemomfanget.
Kommunen har en oppfatning av at dette særlig gjelder bruk av alkohol og vanedannende
medikamenter.
Blant kommunene som har gjennomført en kartlegging, trakk flere frem at de har gjennomført
denne i forbindelse med utarbeidelse av helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplaner og/eller
annet kommunalt planarbeid. En del små kommuner trakk frem at de ikke har gjennomført noen
kartlegging, men at de likevel opplever å ha oversikt over alle personer med rusmiddelproblemer
i kommunen. Dette er først og fremst fordi det er relativt få innbyggere i disse kommunene, og i
tillegg som følge av tett samarbeid med ulike tjenester i kommunen.
30
Når det gjelder kartleggingsverktøy, nevnte flere kommuner at de nylig har tatt i bruk
BrukerPlan, eller at de skal ta i bruk dette kartleggingsverktøyet i løpet av året. BrukerPlan
baserer seg på å kartlegge «innbyggere i kommunen som blir vurdert av en eller flere
kommunale instanser til å ha et rusmiddelmisbruk»60. Resultatene fra kartleggingene
dokumenterer og synliggjør omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruket i kommunen,
samtidig som det gir et bilde av hvilke tilbud rusmiddelmisbrukere får per dags dato og forventet
etterspørsel etter tjenester.
Blant de 36 prosent av kommunene (145 kommuner) som har foretatt en kartlegging av
personer som grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester i 2012, har 52
prosent kun kartlagt deler av brukergruppen, mens 41 prosent har kartlagt hele brukergruppen.
De resterende 7 prosent av kommunene har oppgitt at de ikke vet hvorvidt hele eller kun deler
av brukergruppen ble omfattet av kartleggingen. Andelen kommuner som har kartlagt hele
brukergruppen var noe høyere i 2011. Disse variasjonene antar vi at skyldes at det var flere
kommuner som leverte rapportering i 2011 enn i 2012, og at noen av disse har kartlagt hele
brukergruppen, snarere enn en reell endring.
Kommentarer fra kommunene som kun har kartlagt deler av brukergruppen, viser at dette
primært gjelder tre ulike typer grupper:
Brukere som omfattes av bestemte prosjekter, som for eksempel Bokart (kartlegging av
boligsituasjon).
Brukere i bestemte aldersgrupper, som for eksempel elever i ungdoms- og/eller videregående
skole, eller unge mellom 15 og 25 år. Enkelte kommuner har deltatt i undersøkelser som
Ungdata eller HUNT hvor bruk av rusmidler utgjør en del av undersøkelsen.
Brukere av ulike tjenester, som eksempelvis brukere i NAV, barneverntjenesten,
hjemmetjenesten, psykisk helsetjeneste.
5.4.1
Antall personer med rusmiddelproblemer
Kommunene som har kartlagt antall personer med rusmiddelproblemer ble bedt om å oppgi hvor
mange som ble registrert. Dette fremkommer av tabellen nedenfor.
Tabell 5.7: Hvor mange personer ble registrert? 2010-2012.
Colum
n1
2012
2011
2010
Antall
kommuner
145
143
125
Antall personer
14 070
14 316
12 829
Gjennomsnitt per
kommune
97
100
103
Antall personer per
1000 innbyggere
6,3
7,6
5,6
I de 145 kommunene som har kartlagt antall personer med rusmiddelproblemer i kommunen i
2012, ble registrerte totalt 14 070 personer. Dette utgjør et gjennomsnitt på 97 personer med
rusmiddelproblemer per kommune. Beregnet ut ifra innbyggertallet i disse kommunene, utgjør
det i gjennomsnitt 6,3 personer med rusmiddelproblemer per 1 000 innbyggere. Tilsvarende tall
for 2011 viste at 14 316 personer ble kartlagt i de 143 kommunene som kartla dette. Dette
tilsvarte 7,6 personer per 1000 innbyggere. I 2010 ble der rapportert om at 12829 personer i
125 kommuner, noe som tilsvarer 5,6 personer per 1000 innbyggere.
Det er noe usikkerhet knyttet til disse tallene fordi mange av kommunene har oppgitt et anslag
på antall personer som ble registrert. Dette skyldes ulike årsaker. Enkelte var ikke ferdige med
kartleggingen på rapporteringstidspunktet. Andre hadde slått sammen antall personer fra ulike
datasystemer, slik at enkelte personer kan være talt flere ganger.
Ettersom kun 36 prosent av kommunene har kartlagt antallet personer som har behov for
kommunale tjenester som følge av sitt rusmiddelbruk, samt at over halvparten av disse kun har
kartlagt deler av brukergruppen, ble samtlige kommuner bedt om å gi et anslag over antall
personer med rusmiddelproblemer som har behov for kommunale tjenester i sin kommune. Dette
tallmaterialet gir en grov oversikt over det totale antallet personer med rusmiddelproblemer i
kommunene. Antallet personer er basert på anslag fra kommunene som har rapportert, og
ekstrapolert til nasjonalt nivå. Ettersom tallene er basert på anslag, må de tolkes med
forsiktighet.
60
Stavanger universitetssykehus, http://www.sus.no/omoss/avdelinger/regionalt-kompetansesenter-for-
rusmiddelforskning/Documents/Brukerplan/Brukerplan%20for%20nett.pdf
31
Tabell 5.8: Anslag på hvor mange personer med rusmiddelproblemer i kommunen som har behov for
kommunale tjenester, gjennomsnitt per kommune, antall årsverk per 1000 innbyggere. 2010-2012.
Column1
2012
2011
2010
Antall
kommuner
Antall personer
389
420
226
51 215
46 820
28 553
Gjennomsnitt
per
kommune
127
127
127
Antall personer per 1000
innbyggere
11
10
9
Tabell 5.8 viser at anslaget over hvor mange personer med rusmiddelproblemer i kommunene
har økt fra 9 personer per 1000 innbyggere til 11 personer per 1000 innbyggere fra 2010 til
2012.
Ekstrapolerte tall tilsier at det i 2012 er om lag 52 415 personer med rusmiddelproblemer med
behov for kommunale tjenester i Norge. I gjennomsnitt utgjør dette 123 personer med
rusmiddelproblemer per kommune og videre 11 personer per 1000 innbyggere.
Det er viktig å presisere at tallene er basert på kommunenes og bydelenes anslag, og at det
derfor er knyttet noe usikkerhet til tallene. Kommunene har benyttet ulik metodikk for å anslå
det totale antallet personer i kommunen med behov for tjenester grunnet rusmiddelproblemer.
Enkelte kommuner har oppgitt samme antall personer som ble registrert i kartleggingen. Det er
mulig at det reelle antallet personer er høyere i disse kommunene. Andre kommuner har tatt
utgangspunkt i antall registrerte brukere, og lagt til noen flere personer, basert på en antagelse
om at de ikke er i kontakt med alle med rusmiddelproblemer i kommunen. Tall fra 2011 og 2010
er også usikre, og det er ikke grunnlag for å si noe om hvorvidt antallet personer med behov for
kommunale tjenester som følge av rusmiddelproblemer har endret seg fra 2010 til 2012.
Tall fra Norsk pasientregister (NPR) forteller at 27 399 personer ble behandlet innen
tverrfaglig spesialisert rusbehandling i 2012. Sett opp mot anslaget over det totale antallet
personer som har behov for kommunale tjenester som følge av rusmiddelproblemer,
tilsvarer dette 52 prosent. Videre kommer det frem av NPR at totalt 2402 personer er
ventende til tverrfaglig spesialisert rusbehandling ved utgangen av 2012. Dette tilsvarer 5
prosent av kommunens anslag av personer som har behov for kommunale tjenester.
5.5
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Helsemyndighetene anbefaler kommunene å utarbeide rusmiddelpolitiske handlingsplaner, med
konkrete målsetninger og tiltak for det kommunale rusarbeidet. Kommunene kan få bistand til å
utforme slike fra de regionale kompetansesentrene på rusfeltet. Kommunene ble i rapporteringen
bedt om å oppgi hvorvidt de har utarbeidet en rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det var også
mulig å oppgi at de planlegger å utarbeide en slik plan. Figuren nedenfor viser andelen
kommuner som har utviklet en rusmiddelpolitisk handlingsplan.
32
Figur 5.9: Har kommunen utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan som beskriver tiltak og
målsettinger for det kommunale rusarbeidet? 2012
100%
90%
80%
78%
80%
68%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
8%
10%
7%
13%
13%
13%
18%
1%
1%
2%
0%
Ja
Samlet (n = 402)
Nei
Tilskuddskommuner (n = 346)
Under planlegging
Vet ikke
Kommuner uten tilskudd (n = 56)
Det fremkommer av Figur 5.9 at 78 prosent av kommunene har utarbeidet en helhetlig
rusmiddelpolitisk handlingsplan som beskriver tiltak og målsetninger for det kommunale
rusarbeidet. Det er en høyere andel kommuner med tilskudd som har utarbeidet en slik plan (80
prosent), sammenlignet med kommuner uten tilskudd (68 prosent). I tillegg til at 78 prosent av
kommunene har utviklet en rusmiddelpolitisk handlingsplan, har 14 prosent av kommunene en
slik plan under planlegging.
Et flertall (77 prosent) av kommunene som har utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk
handlingsplan oppgir at planen vil revideres hvert 4. år. Svært få kommuner reviderer den
helhetlige rusmiddelpolitiske handlingsplanen sjeldnere enn hvert 4. år, og det er få kommuner
som oppgir at de ikke har planlagt å revidere planen. Det er marginale forskjeller mellom
kommuner med tilskudd og kommuner uten tilskudd når det gjelder hvor ofte den helhetlige
rusmiddelpolitiske handlingsplanen revideres.
De 31 kommunene (8 prosent) som oppga at de ikke har en helhetlig rusmiddelpolitisk
handlingsplan ble stilt spørsmål om det kommunale rusarbeidet er forankret i en annen type
kommunal plan. Blant disse har 12 kommuner forankret rusarbeidet i en annen kommunal plan.
Dette er blant annet Pleie- og omsorgsplan, Boligsosial handlingsplan, Plan for psykisk helse eller
Alkoholpolitisk plan. Videre har 7 kommuner en kommunal plan som omfatter rusarbeidet under
planlegging, mens 11 kommuner ikke har forankret rusarbeidet i noen kommunal plan.
5.6
Overdosestrategi
I 2012 satte regjeringen fokus på overdoser, ved å innføre en ny femårig nasjonal strategi mot
overdose.61 Formålet er å redusere det relativt høye antallet personer som dør av overdoser i
Norge. I rapporteringen for 2012 ble kommunene for første gang bedt om å oppgi hvorvidt de
har utarbeidet en overdosestrategi. De ble bedt om å oppgi hvorvidt de har utarbeidet en egen
overdosestrategi, eller om overdoser inngår i en annen kommunal strategi. Det var også mulig å
oppgi at en overdosestrategi er under planlegging. I tabellen nedenfor fremkommer en oversikt
over kommunenes svar, fordelt på kommunene samlet sett, samt forskjeller mellom
tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd.
61
Helse- og omsorgsdepartementet, http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/aktuelt/nyheter/2012/ny-nasjonal-strategi-mot-
overdose.html?id=686767
33
Tabell 5.9: Har kommunen utarbeidet en overdosestrategi (overdose inngår i en annen strategi)?
Kommuner med og uten tilskudd, 2012.
2012
Nei
Ja, overdoser inngår i en eller
flere kommunale strategier
Ja, vi har en egen
overdosestrategi
En overdosestrategi er under
planlegging
Vet ikke
Totalt
Samlet
(n = 402)
Antall Prosentandel
323
80 %
16
4%
Tilskuddskommuner
(n = 346)
Antall
Prosentandel
278
80 %
15
4%
Kommuner uten
tilskudd
(n = 56)
Antall
Prosentandel
45
80 %
1
2%
8
2%
7
2%
1
2%
10
2%
9
3%
1
2%
45
402
11 %
100 %
37
326
11 %
100 %
8
76
14 %
100 %
n=402
Som det fremkommer av tabellen, har 80 prosent av kommunene oppgitt at de ikke har
utarbeidet en overdosestrategi. Totalt har 8 kommuner (2 prosent) utviklet en egen
overdosestrategi, mens ytterligere 16 kommuner (4 prosent) har kommunale strategier hvor
overdoser inngår. Ytterligere 10 kommuner (2 prosent) har oppgitt at de planlegger en
overdosestrategi. Arbeidet med overdosestrategier ser i all hovedsak ut til å foregå i
tilskuddskommuner.
Kommunene ble også bedt om å oppgi hvorvidt de har oversikt over antall overdoser i
kommunen, uavhengig av hvorvidt de har noen strategi knyttet til overdoser.
Tabell 5.10: Har kommunen en oversikt over antall overdoser (fatale og/eller ikke fatale) i løpet av et
år? Kommuner med og uten tilskudd, 2012, (n = 402)
2012
Samlet
(n = 402)
Antall
Ja, vi har delvis oversikt over
antall overdoser
Ja, vi har oversikt over alle
overdoser
Nei
Vet ikke
Totalt
Tilskuddskommuner
(n = 346)
Antall
Prosentandel
25 %
86
Ikke tilskuddskommuner
(n = 56)
Antall
Prosentandel
14 %
8
94
Prosent
-andel
23 %
48
12 %
42
12 %
6
11 %
182
78
402
45 %
19 %
100 %
150
68
346
43 %
20 %
100 %
32
10
56
57 %
18 %
100 %
n=402
Som Tabell 5.10 viser, har 45 prosent av kommunene oppgitt at de ikke har oversikt over antall
overdoser. Det er også 19 prosent som ikke vet hvorvidt kommunen har oversikt over dette.
Samlet sett har 35 prosent av kommunene oppgitt at de har oversikt over overdoser i
kommunen. Deriblant har 23 prosent oppgitt at de har oversikt over alle overdoser, mens 12
prosent har oppgitt at de delvis har oversikt over antall overdoser.
Ser vi på forskjeller mellom tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd, viser analysene at
en noe høyere andel tilskuddskommuner har delvis oversikt over antall overdoser i kommunen
(25 prosent) enn blant kommuner som ikke mottok tilskudd (14 prosent). For øvrig er det små
forskjeller.
34
Kommunene som oppga at de har enten har delvis oversikt over antall overdoser eller oversikt
over alle overdoser i kommunen, ble bedt om å beskrive hvordan de har fått denne oversikten.
De fleste kommunene får oversikt over overdosetilfeller gjennom løpende samarbeid og
informasjonsutveksling med andre aktører. Kommunene har trukket frem følgende aktører som
sentrale i å holde oversikt over overdoser:





Kommunale aktører
o Kommunal legevakt
o Fastlege
o Ruskonsulenter
o Hjemmetjenesten
Sykehus
o Ambulansetjenesten/AMK
Politi
Pårørende
Bruker selv, dersom brukeren overlevde
Flere kommuner oppga også at det har vært få overdoser i kommunen, og at det derfor er enkelt
å holde oversikt over de få tilfellene som har forekommet.
En kommune oppga at de har kartlagt antall overdoser systematisk i forbindelse med utvikling av
rusmiddelpolitisk handlingsplan. Dette ble gjort gjennom samtaler med alt relevant
helsepersonell i kommunen og øvrige instanser som politi, NAV samt brukerorganisasjoner.
En nabokommune til Oslo oppga at dersom en av kommunens innbyggere tar overdose i Oslo, får
de beskjed om dette gjennom et etablert varslingssystem. I Oslo er Velferdsetaten en sentral
aktør, sammen med politiet, når det gjelder å avdekke overdoser.
Brukermedvirkning
Kommunene ble bedt om å oppgi hvorvidt de har gjennomført brukerundersøkelser blant brukere
av tjenester innen kommunalt rusarbeid. 62
Figur 5.10: Har kommunen gjennomført brukerundersøkelser rettet mot brukerne av tjenester innenfor
kommunalt rusarbeid? 2011-2012.
0%
10%
2012
5
2011
4
20%
30%
20
40%
50%
60%
11
70%
80%
90%
62
100%
2
Samlet
Tilskuddskommuner
Kommuner uten
tilskudd
5.7
2012
6
2011
5
2012
4
2011 1
20
10
22
24
7
7
64
11
2
59
11
2
83
2
7
79
4
7
64
3
Ja, i hele kommunen
Ja, i forbindelse med ett eller fler tiltak
Er under planlegging
Nei
Vet ikke
Figur 5.10 viser at det i relativt liten grad blir gjennomført brukerundersøkelser rettet mot
brukere av tjenester innenfor kommunalt rusarbeid. Samlet har 62 prosent oppgitt at de ikke har
gjennomført brukerundersøkelser. Blant de som har gjennomført dette, eller planlegger det, har
20 prosent av kommunene gjennomført brukerundersøkelser i forbindelse med ett eller flere
tiltak/tjenester, mens 5 prosent har gjennomført brukerundersøkelser i hele kommunen. I tillegg
62
Data for 2010 er ikke sammenlignbare med 2011 og 2012.
35
til dette har 11 prosent av kommunene planlagt å gjennomføre brukerundersøkelser i fremtiden.
Sammenlignet med tall fra 2011, tyder det på at disse resultatene ikke har endret seg.
Figuren synliggjør også at det er en noe høyere andel tilskuddskommuner som har gjennomført
brukerundersøkelser, enten i forbindelse med ett eller flere tiltak/tjenester eller i hele
kommunen, sammenlignet med kommuner uten tilskudd.
Blant de som har gjennomført brukerundersøkelser blant brukere av ett eller flere tiltak, viser
kommentarene at dette enten gjelder særskilte grupper blant personer med rusmiddelproblemer,
som eksempelvis LAR-brukere. Enkelte har også gjennomført brukerundersøkelser blant alle
brukere i spesifikke tjenester, som eksempelvis rus- og psykisk helsetjeneste. Enkelte kommuner
har presisert at brukerundersøkelser er gjennomført blant brukere av tjenester som personer
med rusmiddelproblemer benytter seg av, men at de ikke har sett på resultatene spesifikt for
denne gruppen. Det varierer hvorvidt kommunene har benyttet kvantitativ (spørreskjema) eller
kvalitativ (intervju) metodikk i undersøkelsene.
Individuell plan
I rapporteringen ble kommunene bedt om å oppgi hvorvidt kommunen har skriftlige rutiner for
arbeidet med individuell plan til personer med rusmiddelproblemer.
Figur 5.11: Har kommunen skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan til personer med
rusmiddelproblemer? 2011-2012.
0%
10%
20%
30%
40%
2012
50%
60%
70%
80%
90%
100%
22
4
Samlet
74
Tilskuddskommuner
2011
Kommuner uten
tilskudd
5.7.1
67
29
2012
75
2011
2011
21
73
2012
4
3
25
70
2
25
48
44
Ja
Nei
5
9
Vet ikke
Flertallet av kommunene har skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan til personer med
rusmiddelproblemer (74 prosent). Det er en noe høyere andel tilskuddskommuner som har slike
skriftlige rutiner (75 prosent), sammenlignet med kommuner uten tilskudd (70 prosent). Samlet
sett oppgir 22 prosent av kommunene at det ikke foreligger skriftlige rutiner for arbeidet med
individuell plan til personer med rusmiddelproblemer. Det ser ikke ut til å være store forskjeller
mellom kommuner med og uten tilskudd på dette området.
Sammenlignet med 2011, ser det ut til å ha vært en økning i andelen kommuner som har rutiner
for arbeidet med individuell plan til denne brukergruppen. I 2011 hadde 66 prosent av
kommunene rutiner for dette, med henholdsvis 73 og 48 prosent blant kommuner med og uten
tilskudd. Dette tyder på at det særlig har skjedd en positiv utvikling på dette feltet, og særlig
blant kommuner uten tilskudd.
En gjennomgang av kommunenes kommentarer til spørsmålet, viser at de fleste kommuner har
felles overordnede rutiner for individuell plan på tvers av tjenester, som dermed også omfatter
personer med rusmiddelproblemer. Det er ikke egne rutiner for arbeidet med individuell plan for
personer med rusmiddelproblemer. Videre tyder det på at enkelte kommuner har mistolket
spørsmålet, og oppgitt at de ikke har skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan til
36
personer med rusmiddelproblemer, samtidig som de oppgir at de har overordnede rutiner for
arbeidet med individuell plan blant alle brukergrupper. Den reelle andelen kommuner som har
skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan kan dermed være høyere enn 74 prosent.
Kommunene ble også bedt om å anslå antall tjenestemottakere med rusmiddelproblemer som
har fått utarbeidet individuell plan. Samlet sett ble det rapportert om at det var utarbeidet 6639
individuelle planer for tjenestemottakere med rusmiddelproblemer i 2012 (n= 402). Dette
tilsvarer 17 personer per kommune. Disse tallene samsvarer godt med tall fra rapporteringen i
2011.63 Enkelte kommuner har måttet oppgi et anslag på dette, enten fordi de ikke har oversikt
over årsaken til at personer har individuell plan, eller fordi de ikke har talt med brukere med
individuell plan i alle tjenesteområder i kommunen. Dette medfører at det er noe usikkerhet
knyttet til tallene.
En gjennomgang av kommentarer i spørreskjemaet viser at flere kommuner har oppgitt at de
tilbyr individuell plan til personer med rusmiddelproblemer som de opplever at kan ha nytte av
individuell plan, men at mange ikke ønsker individuell plan. Det kommer ikke frem noen entydige
årsaksforklaringer på hvorfor personer med rusmiddelproblemer ikke ønsker individuell plan.
Enkelte kommuner oppga at de arbeider etter prinsippene i arbeidet med individuell plan selv om
brukeren ikke har ønsket individuell plan, slik at brukeren har en tverrfaglig ansvarsgruppe rundt
seg og får individuell oppfølging av en koordinator.
5.8
Samhandling
I rapporteringsskjemaet ble kommunene bedt om å vurdere kvaliteten på samhandlingen om
personer med rusmiddelproblemer i kommunen. Svarene for kommunene samlet presenteres i
Figur 5.12.
Figur 5.12: Hvordan vil du beskrive samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer i kommunen?
2012 (n = 402)
100%
80%
58%
60%
40%
23%
20%
12%
5%
0%
1%
Dårlig
Vet ikke
0%
Svært god
God
Verken god eller
dårlig
Mindre god
Figur 5.12 viser at flertallet av kommunene beskriver samhandlingen om personer med
rusmiddelproblemer som god (58 prosent) eller svært god (12 prosent). 23 prosent av
kommunene vurderer samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer som verken god
eller dårlig. Kun 5 prosent av kommunene vurderer samhandlingen som mindre god, og 0
prosent vurderer den som dårlig.
I tabellen under vises gjennomsnittlig vurdering av samhandlingen om personer med
rusmiddelproblemer i kommunene, på en skala fra 1 til 5, hvor 1 tilsvarer «Dårlig» og 5 tilsvarer
«Svært god». Her fremkommer også forskjeller mellom kommuner med og uten tilskudd.
63
I 2011 oppga 432 kommuner totalt 7256 personer med rusmiddelproblemer som har fått utarbeidet individuell plan. Dette utgjør et
gjennomsnitt på 17 personer per kommune.
37
Tabell 5.11: Vurdering av samhandling. Gjennomsnitt og standardavvik, fordelt kom kommuner med og
uten tilskudd.
2012
Samlet
Gjennomsnitt
Standardavvik
n
Tilskuddskommuner
3,8
0,72
346
3,8
0,74
402
Kommuner
uten tilskudd
3,6
0,84
56
Samlet har kommunene vurdert samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer i
kommunen til et gjennomsnitt på 3,8 på en 5-punkts skala. Det er ingen forskjeller mellom
tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd når det gjelder hvordan samhandlingen
vurderes.
Fra og med 2013 kan kommunene søke egne midler til utprøving av samhandlingsmodeller på
rusfeltet. Det er bevilget 50 mill. kroner til dette i 2013. Tilskuddsordningen skal bidra til å
utvikle modeller for samhandling som skal sikre personer med rusmiddelproblemer helhetlige,
fleksible og individuelt tilpassede behandlings- og oppfølgingstjenester64.
Kommunene ble også bedt om å vurdere hvorvidt de får tilstrekkelig veiledning fra
spesialisthelsetjenesten.
Figur 5.13: I hvilken grad opplever du at kommunen får tilstrekkelig veiledning fra
spesialisthelsetjenesten? 2012 (n = 402 )
60%
51%
50%
40%
30%
25%
20%
12%
10%
5%
3%
4%
I svært stor grad
Vet ikke
0%
I svært liten grad
I liten grad
I noen grad
I stor grad
Om lag halvparten (51 prosent) av kommunene har oppgitt at de i noen grad får tilstrekkelig
veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Totalt har 28 prosent oppgitt at de i stor eller svært stor
grad får veiledning, mens 15 prosent har oppgitt at de i liten eller svært liten grad får
tilstrekkelig veiledning.
I tabellen under vises kommunenes gjennomsnittlige vurdering av hvorvidt de får tilstrekkelig
veiledning fra spesialisthelsetjenesten, på en skala fra 1 til 5, hvor 1 tilsvarer «I svært liten
grad» og 5 tilsvarer «I svært stor grad». Resultatene er fordelt på kommuner med og uten
tilskudd.
Tabell 5.12: Vurdering av veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Gjennomsnitt og standardavvik, fordelt
på kommuner med og uten tilskudd, 2012.
Samlet
Gjennomsnitt
Standardavvik
3,1
,83
Tilskuddskommuner
3,1
,83
n
402
346
64
Kommuner
uten tilskudd
3,1
,85
56
Helsedirektoratet, <http://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/Sider/utvikling-og-utproving-av-samhandlingsmodeller-pa-
rusfeltet.aspx>
38
Kommunenes vurdering av hvorvidt de får tilstrekkelig veiledning fra spesialisthelsetjenesten er
3,1 på en skala fra 1 til 5. Det er ingen forskjeller mellom kommuner som mottok tilskudd og
kommuner som ikke mottok tilskudd til kommunalt rusarbeid i 2012 når det gjelder deres
vurdering av spesialisthelsetjenestens veiledning.
En gjennomgang av kommunenes kommentarer viser at kommunene omhandler følgende
områder:
Ambulerende virksomhet – Enkelte kommuner har behov for mer ambulerende bistand fra
rusmiddelpoliklinikken
Kjennskap til kommunenes rusarbeid – Enkelte kommuner opplever manglende
kjennskap i spesialisthelsetjenesten til hvordan kommunene arbeider med rus
Veiledning – Enkelte kommuner har erfart at avdelinger i spesialisthelsetjenesten ikke vil gi
veiledning grunnet kapasitetshensyn. Flere oppgir at det særlig er behov for veiledning i
enkeltsaker, og særlig for pasienter med samtidige ruslidelser og psykiske lidelser. Noen
kommuner oppgir at de selv ikke etterspør veiledning så ofte som de kunne hatt behov for
det.
Kapasitetsproblemer i spesialisthelsetjenesten
Lite tilgjengelige
Helhetlig behandlingsforløp – Noen kommuner opplever å ikke bli inkludert tidlig nok i
brukers behandlingsforløp
Kommuner som har vurdert veiledningen fra spesialisthelsetjenesten som tilstrekkelig pekte på
følgende punkter:
Faste møtepunkter – Det er etablert faste møtepunkter mellom rustjenesten i kommunen
og spesialisthelsetjenesten. For eksempel fast møte en gang i måneden på Bergensklinikkene.
Enkelte kommuner oppgir at det er faste møter mellom psykisk helsetjeneste i kommunen og
DPS, hvor rusrelaterte problemstillinger også kan tas opp.
Faste veiledningstider – I en kommune trekkes det frem at rustjenesten får fast veiledning
fra spesialisthelsetjenesten hver måned. De opplever det også som relativt enkelt å ringe
psykiatrisk ungdomsteam og poliklinikk for rus og avhengighet for å be om hjelp ved behov.
Ambulerende virksomhet – I en kommune er en psykolog fra spesialisthelsetjenesten til
stede i kommunen en dag per uke for å være lett tilgjengelighet for brukere, samt gi
veiledning til kommunalt personell
For første gang ble kommunene i 2012 bedt om å ta stilling til i hvilken grad de klarer å gi et
godt tilbud til pasienter som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten. Kommunenes svar
presenteres samlet i figuren nedenfor.
Figur 5.14: I hvilken grad vurderer dere at dere klarer å gi et godt tilbud til pasienter som skrives ut fra
spesialisthelsetjenesten? (n = 402)
60%
51%
50%
40%
35%
30%
20%
8%
10%
2%
0%
4%
0%
I svært liten grad
I liten grad
I noen grad
I stor grad
I svært stor grad
Vet ikke
39
Som det fremkommer av Figur 5.14, har 50 prosent av kommunene oppgitt at de i noen grad
klarer å gi et tilstrekkelig tilbud til pasienter som skrives ut av spesialisthelsetjenesten, mens 37
prosent har oppgitt at de i stor grad klarer dette.
I følgende tabell vises gjennomsnittsskåre for hvordan kommunene vurderer at de selv kan gi et
godt tilbud til pasienter som skrives ut av spesialisthelsetjenesten, ut i fra en skala fra 1 til 5,
hvor 1 tilsvarer «i svært liten grad» og 5 «i svært stor grad».
Samlet
Gjennomsnitt
Standardavvik
3,3
,65
Tilskuddskommuner
3,3
,66
n
402
346
Kommuner uten
tilskudd
3,2
,60
56
Av tabellen fremkommer det at det ikke er store forskjeller mellom tilskuddskommuner og
kommuner som ikke har mottatt tilskudd når det gjelder hvorvidt de vurderer å være i stand til å
gi et godt tilbud til personer med rusmiddelproblemer etter at de blir skrevet ut av
spesialisthelsetjenesten.
Ny folkehelselov trådte i kraft 1.1.2012. Denne loven legger sterk vekt på forebygging av
helseutfordringer i befolkningen, herunder forebygging av rusmiddelbruk. Kommunene ble i
rapporteringen for 2012 bedt om å ta stilling til hvorvidt de får anledning til å drive mer
forebyggende arbeid etter at den nye folkehelseloven ble innført.
Figur 5.15: Får kommunen anledning til å drive mer forebyggende rusarbeid enn tidligere etter innføring
av ny folkehelselov 1.1.2012? 2012 (n=402)
65%
65%
64%
Vi driver omtrent like mye forebyggende rusarbeid
som tidligere
23%
24%
18%
Ja, vi driver mer med forebyggende rusarbeid enn før
9%
8%
Vet ikke
3%
3%
4%
Nei, vi driver mindre med forebyggende rusarbeid enn
før
0%
Samlet (n = 402)
14%
10%
Tilskuddskommuner (n = 346)
20%
30%
40%
50%
60%
70%
Kommuner uten tilskudd (n = 56)
Flertallet av kommunene (65 prosent) har oppgitt at de driver omtrent like mye forebyggende
rusarbeid som tidligere, etter at ny Folkehelselov ble innført 1.1.2012. Dette gjelder både
kommuner med og uten tilskudd. Vi ser også at 23 prosent av kommunene har oppgitt at de
driver mer forebyggende rusarbeid enn før. Det er en større andel tilskuddskommuner som driver
mer forebyggende arbeid enn før (24 prosent) sammenlignet med kommuner uten tilskudd (18
prosent).
40
5.9
Kompetanseheving
Kommunene ble bedt om å oppgi hvorvidt de har utarbeidet en plan for kompetanseheving blant
personell som arbeider med personer med rusmiddelproblemer.
Figur 5.16 Har kommunen utarbeidet en plan for kompetanseheving blant personell som arbeider med
personer med rusmiddelproblemer. 2012 (n=402).
39%
36%
Nei
Ja
26%
En satsning på kompetanseheving er under planlegging
13%
39%
41%
18%
19%
4%
4%
7%
Vet ikke
0%
Samlet (n = 402)
54%
10%
Tilskuddskommuner (n = 326)
20%
30%
40%
50%
60%
Kommuner uten tilskudd (n = 76)
Samlet sett har 39 prosent av kommunene utarbeidet en plan for kompetanseheving blant
personell som arbeider med personer med rusmiddelproblemer. Det er en like stor andel, 39
prosent, som har oppgitt at de ikke har en kompetansehevingsplan. Imidlertid har 18 prosent av
kommunene oppgitt at kommunen planlegger en satsning på kompetanseheving.
Figuren viser at det er en større andel tilskuddskommuner som har utarbeidet en plan for
kompetanseheving (41 prosent) sammenlignet med kommuner uten tilskudd (26 prosent). Det er
også en større andel tilskuddskommuner som planlegger en satsning på kompetanseheving (19
prosent) enn kommuner uten tilskudd (13 prosent).
5.10 Private og frivillige aktører
Kommunen har anledning til å benytte private og frivillige aktører for å kunne tilby personer med
rusmiddelproblemer bedre tjenester enn hva kommunen selv kan tilby. I figur 5.9 fremkommer
det hvor stor andel av kommunene som har benyttet seg av tilbud fra private og/eller frivillige
aktører.
Figur 5.17: Har kommunen de siste år kjøp tjenester av private aktører eller andre (for eksempel andre
kommuner) til oppfølging/behandling av personer med rusmiddelproblemer? 2012 (n = 402).
70%
59%
60%
50%
46%
49%
47%
45%
40%
29%
30%
20%
13%
7%
10%
6%
0%
Ja
Samlet (n = 402)
Nei
Tilskuddskommuner (n = 346)
Vet ikke
Kommuner uten tilskudd (n = 56)
41
46 prosent av kommunene (n = 186) har oppgitt at de har kjøpt tjenester av private aktører eller
andre til oppfølging/behandling av personer med rusmiddelproblemer. Det er en omtrent like stor
andel kommuner (47 prosent) som ikke har kjøpt tjenester fra andre aktører. Figuren viser at en
større andel tilskuddskommuner har kjøpt tjenester av private aktører eller andre (49 prosent)
sammenlignet med kommuner uten tilskudd (29 prosent).
Kommunene har i hovedsak oppgitt at de har kjøpt omsorgstilbud eller behandlingstilbud av
private aktører, i mangel av kommunale tilbud. Mange har oppgitt at de har benyttet slike plasser
mens brukeren har stått på venteliste i TSB. En del har også oppgitt at de har benyttet slike
plasser som etterverntilbud. En del kommuner har også benyttet seg av lavterskeltilbudene «Inn
på tunet» og «Grønn omsorg». Enkelte kommuner har også kjøpt plasser for oppfølging av
innsatte i fengsel. En del kommuner har oppgitt at de har benyttet tilbud fra frivillige aktører som
eksempelvis Blå Kors, Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon.
Samlet har kommunene oppgitt å ha kjøpt tjenester fra private aktører og andre for totalt 357
mill. kr. Dette utgjør et gjennomsnitt på 1,9 mill. kr. per kommune.
5.11 Organisering
Kommunene har også rapportert på hvordan de har organisert rusarbeidet i sin kommune.
Kommunene kunne velge mellom følgende former for organisering:
Organisert i en egen enhet/tjeneste for rusrelatert arbeid
Organisert i en egen enhet for både rusarbeid og psykisk helsearbeid
Organisert i en egen enhet, men det utføres også rusrelatert arbeid ved andre enheter
Rusarbeidet er fordelt på flere enheter og kan ikke sies å være organisert i en egen enhet
Annen organisering
Vet ikke
De to foregående rapporteringene har vist at det er store variasjoner mellom kommunene når
det gjelder organisering. I Figur 5.18 fremkommer det hvordan kommunene svarte i 2011 og
2012.65
Figur 5.18: Oversikt over hvordan de ulike kommunene har valgt å organisere rusarbeidet i kommunen i
2011 og 2012.
Rusarbeidet er fordelt på flere enheter/tjenester, og kan
ikke sies å være organisert i en egen enhet
33%
31%
Det kommunale rusarbeidet er organisert i en egen
enhet/tjeneste for både rusarbeid og psykisk
helsearbeid
Rusarbeidet er organisert i en egen enhet/tjeneste, men
det utføres også rusarbeid ved andre enheter/tjenester i
kommunen
24%
27%
26%
23%
13%
12%
Annen organisering
Det kommunale rusarbeidet er organisert i en egen
enhet/tjeneste for rusrelatert arbeid
3%
6%
1%
1%
Vet ikke
0%
2011
65
10%
20%
30%
2012
I 2010 var det kun to svaralternativer på dette spørsmålet: «Integrerte tjenester», hvor det ikke er etablert en egen enhet for
kommunalt rusarbeid, og «egen enhet/tjeneste». I 2010 svarte oppga 28 prosent av de som svarte på dette spørsmålet at de
organisert rusarbeidet i egen enhet/tjeneste, mens 71 prosent oppga at de organiserte rusarbeidet i integrerte tjenester.
40%
42
Som figuren over viser, er det stor variasjon i hvordan kommunene har valgt å organisere
rusarbeidet. Det som forekommer i flest kommuner (31 prosent) i 2012, er at rusarbeidet er
fordelt på flere enheter/tjenester, og kan ikke sies å være organisert i en egen enhet. Det er
også en stor andel kommunene som har valgt å organisere rusarbeidet i en egen enhet/tjeneste
for både rusarbeid og psykisk helsearbeid (27 prosent). Videre har 6 prosent av kommunene en
egen enhet kun for rusarbeid. For øvrig er det 23 prosent som har organisert rusarbeidet i en
egen enhet/tjeneste, samtidig som det utføres rusarbeid ved andre enheter/tjenester i
kommunen.
Sammenlignet med 201166, er det en noe høyere andel kommuner som har en egen enhet for
rusrelatert arbeid i 2012 (6 prosent mot 3 prosent) eller både rusarbeid og psykisk helsearbeid
(27 prosent mot 24 prosent). Det er også færre kommuner som har oppgitt at rusarbeidet er
fordelt på flere enheter/tjenester, og kan ikke sies å være organisert i en egen enhet (50 prosent
i 2011, 31 prosent i 2012). Ifølge rusrådgiverne i flere fylker er det en tendens til at rusarbeidet
organiseres i egne enheter, enten kun for rusarbeid eller sammen med psykisk helse.
Følgende figur viser fordelingene av hvordan tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd har
valgt å organisere rusarbeidet i kommunen i 2011 og 2012.
Figur 5.19: Oversikt over hvordan kommunen har organisert rusarbeidet. Tilskuddskommuner og
kommuner uten tilskudd. 2011 og 2012.
11%
Annen organisering
12%
12%
17%
Rusarbeidet er fordelt på flere enheter/tjenester, og
kan ikke sies å være organisert i en egen enhet
46%
50%
28%
27%
13%
12%
Rusarbeidet er organisert i en egen enhet/tjeneste,
men det utføres også rusarbeid ved andre
enheter/tjenester i kommunen
Det kommunale rusarbeidet er organisert i en egen
enhet/tjeneste for både rusarbeid og psykisk
helsearbeid
16%
25%
31%
25%
28%
26%
4%
2%
7%
4%
Det kommunale rusarbeidet er organisert i en egen
enhet/tjeneste for rusrelatert arbeid
2%
2%
1%
1%
Vet ikke
0%
10%
20%
30%
Kommuner uten tilskudd 2012
Kommuner uten tilskudd 2011
Tilskuddskommuner 2012
Tilskuddskommuner 2011
40%
50%
60%
Figur 5.19 viser at det er en høyere andel tilskuddskommuner som har organisert rusarbeidet i
en egen enhet sammenlignet med kommuner som ikke mottok tilskudd. Dette gjelder både de
som har organisert rusarbeidet i en egen enhet kun for rusrelatert arbeid, de som har organisert
rusarbeidet i en egen enhet for rusarbeid og psykisk helsearbeid, og de som har organisert
rusarbeidet i en egen enhet, men hvor også andre enheter/tjenester utfører rusrelatert arbeid.
Det fremkommer også at en høyere andel kommuner som ikke mottok tilskudd (46 prosent) har
fordelt rusarbeidet på flere enheter/tjenester, og ikke organisert i en egen enhet, sammenlignet
med tilskuddskommuner (28 prosent) i 2012.
66
Data for 2010 er ikke sammenlignbare, da spørsmålsformuleringen var annerledes.
43
I tidligere rapporteringer har vi sett at NAV er en sentral aktør innen rusarbeidet i mange
kommuner, hvor enkelte kommuner har valgt å organisere rustjenestene i sin helhet i NAV eller
både i NAV og i andre tjenester. Som figuren under viser, er NAV fortsatt en sentral aktør innen
rusarbeidet i mange kommuner i 2012.
Figur 5.20 Oversikt over om rusarbeidet i kommunen er organisert i eller utenfor NAV eller begge deler.
2011-2012.
39%
37%
Både i og utenfor NAV
29%
Utenfor NAV
33%
31%
I NAV
28%
1%
1%
Vet ikke
0%
5%
10%
15%
20%
2011
25%
30%
35%
40%
45%
2012
Det fremgår av Figur 5.20 at i et lite flertall av kommunene er rusarbeidet organisert både i og
utenfor NAV (37 prosent) i 2012. Det er også en stor andel kommuner som har organisert
rusarbeidet utenfor NAV (33 prosent). Denne prosentandelen har økt med 4 prosentpoeng fra
2011 til 2012.67 Fortsatt er det en relativt stor andel som har organisert rusarbeidet i NAV (28
prosent).
Videre er fordelingen mellom tilskuddskommuner og kommuner uten tilskudd når det gjelder om
rusarbeidet er organisert i samspill med NAV fremstilt i følgende figur.
Figur 5.21: Oversikt over hvordan kommunene har organisert rusarbeidet i forhold til NAV. 2011-2012.
Både i og utenfor NAV
57%
55%
34%
33%
18%
19%
Utenfor NAV
32%
21%
23%
I NAV
29%
36%
34%
4%
3%
1%
0%
Vet ikke
0%
10%
20%
30%
40%
Kommuner uten tilskudd 2012
Kommuner uten tilskudd 2011
Tilskuddskommuner 2012
Tilskuddskommuner 2011
50%
60%
Figur 5.21 synliggjør noen sentrale forskjeller mellom tilskuddskommuner og kommuner uten
tilskudd. Blant tilskuddskommunene er det en større andel kommuner som har organisert
rusarbeidet utenfor NAV (37 prosent), sammenlignet med kommuner uten tilskudd (18 prosent).
Blant kommuner uten tilskudd, har over halvparten (57 prosent) av kommunene organisert
rusarbeidet både i og utenfor NAV.
67
Data fra 2010 er ikke sammenlignbare med data fra 2011 og 2012, ettersom svarkategoriene ikke er de samme. Imidlertid oppga
48 prosent av kommunene i 2010 at de hadde organisert rusarbeidet i sin helhet i NAV og 49 prosent utenfor NAV.
44
Sammenlignet med tall fra 2011, ser det ut til at det er en tendens til at flere kommuner velger å
organisere rusarbeidet utenfor NAV. I 2011 hadde 31 prosent organisert rusarbeidet i NAV (mot
28 prosent i 2012) og 29 prosent hadde organisert det utenfor NAV (mot 33 prosent i 2012).
Denne tendensen bekreftes også i kvalitative intervjuer med rusrådgivere. Rusrådgiverne kjenner
også til at flere kommuner planlegger å legge rusarbeidet til andre tjenester enn NAV i nær
fremtid. Rusrådgiverne i flere fylker viser til en tendens til at flere kommuner organiserer
rustjenestene sammen med psykisk helse. Dette anses som positivt, begrunnet med at det vil
bidra til mer integrerte behandlings- og samhandlingsmodeller mellom ulike kommunale
tjenester.
Blant kommuner som har organisert rusarbeidet både i og utenfor NAV, pekte rusrådgiverne på
en tendens til at ruskonsulent(er) er ansatt i NAV, mens øvrige tjenester er organisert i andre
kommunale tjenester utenfor NAV.
5.12 Hemmer eller fremmer organiseringen kvaliteten i rusarbeidet i kommunen?
For første gang ble kommunene i 2012 bedt om å ta stilling til hvorvidt deres organisering av
rusarbeidet fremmer eller hemmer kvaliteten på tilbudet som gis. Resultatene fremkommer av
figuren nedenfor.
Figur 5.22: I hvilken grad vil du si at kommunens organisering fremmer eller hemmer kvaliteten på det
tilbudet som gis? 2012.
70%
60%
54%
58%
50%
40%
39%
32%
30%
29% 27%
20%
9%
10%
9%
16%
13%
7%
6%
0%
Fremmer
Samlet (n = 402)
Verken fremmer eller
hemmer
Tilskuddskommuner (n = 346)
Hemmer
Vet ikke
Kommuner uten tilskudd (n = 56)
Noe over halvparten av kommunene har oppgitt at organiseringen på rusarbeidet fremmer det
tilbudet som personer med rusmiddelproblemer får (54 prosent). Her er det imidlertid en
markant forskjell mellom kommuner med og uten tilskudd. Blant tilskuddskommunene har 58
prosent oppgitt at organiseringen fremmer kvaliteten på tilbudet, mens det kun er 32 prosent av
kommunene uten tilskudd som har oppgitt det samme. Samlet er det kun 9 prosent av
kommunene som oppgir at organiseringen hemmer kvaliteten på arbeidet. Blant kommuner uten
tilskudd har 13 prosent oppgitt at organiseringen hemmer kvaliteten. 29 prosent har oppgitt at
organiseringen verken fremmer eller hemmer kvaliteten på tilbudet. Det er imidlertid en høyere
andel kommuner uten tilskudd (39 prosent) enn med tilskudd (27 prosent) som har oppgitt
dette.
I den følgende tabellen vises gjennomsnittlig vurdering av hvorvidt kommunene mener
organiseringen hemmer eller fremmer kvaliteten på rusarbeidet i forhold til hvilken organisering
av rusarbeidet kommunen har. Tabellen viser også gjennomsnittskåre ut i fra en skala fra 1 til 3,
hvor 1 tilsvarer «hemmer»- og 3 tilsvarer «fremmer» rusarbeidet.
45
Tabell 5.13: Gjennomsnittlig syn på om organiseringen hemmer eller fremmer kvaliteten på rusarbeidet
fordelt på hvilken organisering kommunene har. 2012.
2012
Organisering i egen enhet/tjeneste for rusrelatert
arbeid
Organisering i egen enhet/tjeneste for både
rusarbeid og psykisk helsearbeid
Rusarbeidet er fordelt på flere enheter/tjenester
Rusarbeidet er organisert i egen enhet/tjeneste,
men det utføres også rusrelatert arbeid ved andre
enheter/tjenester
Annen organisering
Totalt
N
Gjennomsnitt
(1-3)
Standardavvik
25
2,4
0,7
110
2,7
0,5
93
2,2
0,7
124
2,4
0,7
47
2,5
0,6
399
2,5
0,7
Av Tabell 5.13 fremkommer det at kommuner som har organisert rusarbeidet i egen
enhet/tjeneste for både rusarbeid og psykisk helsearbeid i størst grad mener organiseringen
fremmer kvaliteten på rusarbeidet. 78 prosent av kommunene som har en slik organisering,
uttrykker dette, noe som gir en gjennomsnittskåre på 2,7 ut ifra en skala fra 1 til 3. Kommuner
som har fordelt rusarbeidet på flere enheter/tjenester har den laveste gjennomsnittverdien
tilsvarende 2,2, sammenlignet med kommuner som har organisert rusarbeidet på en annen
måte. Dette illustreres også med følgende figur.
Figur 5.23 Prosentfordeling av syn på om organiseringen hemmer eller fremmer kvaliteten på
rusarbeidet? 2012.
Totalt
55%
Annen organisering
55%
Rusarbeidet er organisert i egen enhet/tjeneste, men det
utføres også rusrelatert arbeid ved andre enheter/tjenester
56%
Rusarbeidet er fordelt på flere enheter/tjenester
9%
52%
16%
18%
56%
0%
6%
36%
78%
Organisering i egen enhet/tjeneste for rusrelatert arbeid
10%
38%
32%
Organisering i egen enhet/tjeneste for både rusarbeid og
psykisk helsearbeid
Fremmer
36%
20%
Verken hemmer eller fremmer
36%
32%
40%
Hemmer
60%
12%
80%
100%
46
I følgende figur presenteres prosentfordelingen av hvorvidt kommunene mener organiseringen
hemmer eller fremmer kvaliteten på rusarbeidet i forhold til hvorvidt kommunene har organisert
rusarbeidet i tilknytning til NAV eller ikke.
Figur 5.24 Prosentfordeling av syn på om organiseringen hemmer eller fremmer kvaliteten på
rusarbeidet fordelt på om kommunen har organisert rusarbeidet i eller utenfor NAV. 2012.
Totalt
55%
Utenfor NAV
36%
72%
Både i og utenfor NAV
20%
43%
I NAV
10%
20%
Fremmer
8%
47%
50%
0%
10%
11%
39%
30%
40%
50%
Verken hemmer eller fremmer
60%
70%
11%
80%
90%
100%
Hemmer
Figuren viser at en større andel kommuner som har organisert rusarbeidet utenfor NAV vurderer
at organiseringen fremmer rusarbeidet i kommunen (72 prosent) sammenlignet med kommuner
som har organisert rusarbeidet i enten NAV (50 prosent) eller både i og utenfor NAV (43
prosent). Dette kan gi en pekepinn på hva kommunene selv oppfatter som en god organisering,
men gir ingen klare indikasjoner på hvilken type organisering av rusarbeidet som gir best kvalitet
på tjenestene.
I tabellen nedenfor vies gjennomsnittlig vurdering av om organiseringen fremmer eller hemmer
kvaliteten på rusarbeidet etter hvordan kommunen har organisert rusarbeidet i forhold til NAV.
Tabellen gir det samme bilde som figuren over.
Tabell 5.14 Gjennomsnittlig vurdering av om organiseringen hemmer eller fremmer kvaliteten på
rusarbeidet fordelt på om kommunen har organisert rusarbeidet i eller utenfor NAV. 2012.
2012
I NAV
Både i og utenfor NAV
Utenfor NAV
Totalt
Gjennomsnitt (1-3)
Standardavvik
2,4
2,3
2,6
2,5
0,7
0,7
0,6
0,7
47
5.13 Utfordringer
I undersøkelsen ble kommunen spurt om hva de anser som de viktigste utfordringene for
rusarbeid i kommunen når det gjelder fag, brukere, organisering, lovverk og lignende. Det ble
utviklet lukkede svarkategorier basert på analyser fra tilsvarende spørsmål med åpent
kommentarfelt i 2011. I følgende figur vises prosentfordelingen av kommunenes svar i 2012
rapporteringen. Vi gjør oppmerksom på at det var mulig å krysse av for flere utfordringer. Dette
medfører at de samlede prosentandelene overstiger 100 prosent.
Figur 5.25 Oversikt over hva kommunen har rapportert inn som de viktigste utfordringene knyttet til
kommunalt rusarbeid. 2012.
Usikkerhet knyttet til lovverk
Samarbeid mellom kommunen og NAV
Mangel på kompetanse
Annet
Ansvars- og rollefordeling i kommunen
Kartlegging av brukergruppen/ å nå frem til
brukergruppen
Samarbeids-/ samhandlingsutfordringer
Manglende ressurser
Boligrelaterte tjenester
0%
10%
Kommuner uten tilskudd
20%
30%
Tilskuddskommuner
40%
50%
60%
70%
Samlet
Av figuren fremkommer det at flest kommuner vurderer boligrelaterte tjenester som den
viktigste utfordringen i kommunalt rusarbeid (63 prosent). Denne andelen er høyere blant
tilskuddskommuner (65 prosent) enn blant kommuner uten tilskudd (45 prosent). Videre oppgir
kommunene at det er utfordringer knyttet til manglende ressurser (46 prosent) og at det er
samarbeids-/samhandlingsutfordringer knyttet til kommunalt rusarbeid (42 prosent). Det er
imidlertid en mindre andel kommuner uten tilskudd som har oppgitt at de har utfordringer
knyttet til samarbeid/samhandling (25 prosent) enn blant tilskuddskommunene (45 prosent).
Tabellen synliggjør også at en større andel kommuner uten tilskudd har oppgitt at mangel på
kompetanse er en utfordring (29 prosent) enn tilskuddskommuner (9 prosent).
48
6.
TILSKUDD TIL KOMMUNALT RUSARBEID
I dette kapitlet fremstilles kommunenes rapportering på tilskudd til kommunalt rusarbeid
finansiert over kapittel 763 post 61. Vi vil i dette kapitlet se nærmere på hvor mange årsverk
tilskuddsmidlene har resultert i, hvilke tjenester de benyttes til, samt hvilken utdanning
personellet som arbeider i stillingene finansiert av tilskudd har.
Videre vil antall brukere som har benyttet tjenester finansiert over tilskuddsordningen
presenteres. Det vil og ses nærmere på hvor mange brukere som har fått utarbeidet individuell
plan, og hvorvidt det er gjennomført brukerundersøkelser i tjenestene/tiltakene finansiert over
tilskuddsordningen.
Samlet sett mottok 319 kommuner tilskudd til kommunen eller i forbindelse med et
interkommunalt samarbeid. Dette er basert på en aggregering av bydeler og byomfattende tiltak
i Oslo og Bergen til kommunenivå. Av de 319 kommunene som har mottatt tilskudd, har 17
kommuner mottatt tilskudd gjennom interkommunale samarbeid, uten å være vertskommune.
Disse kommunene er ikke rapporteringspliktige, og har heller ikke rapportert på
tilskuddsmidlene. De er imidlertid regnet med i det samlede antallet tilskuddskommuner,
ettersom de deler tilskuddsmidlene med andre kommuner i respektive interkommunale
samarbeid. Vertskommuner for respektive interkommunale samarbeid har levert rapportering.
Det opereres derfor med n =319 i dette kapitlet.
Innledningsvis vil vi kort skissere noen overordnede funn fra dette kapitlet.

Kommunene disponerte totalt 493 327 830 kroner i tilskudd til kommunalt rusarbeid i 2012.

Årsverkene finansiert av tilskuddsmidler utgjør 22 prosent av det totale antallet årsverk rettet
mot personer med rusmiddelproblemer.

Den største andelen av årsverk finansiert med tilskuddsmidler går til tjenester rettet mot
barn og unge og arbeids og aktivitetsrettede tiltak. 40 prosent av årsverkene finansiert med
tilskuddsmidler arbeider innenfor disse tjenestene.

Tilskuddsmidlene finansierer størst prosentandel av årsverkene til lavterskel helsetjenester
(69 prosent) og arbeids- og aktivitetsrettede tiltak (46 prosent).

Den største andelen av årsverk finansiert av tilskuddsmidler utføres av personer med
helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid
(40 prosent) etterfulgt av personer med helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med
videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid (40 prosent).

Blant tilskuddskommunene er det rapporter totalt 24 294 brukere som har benyttet
tjenester/tiltak finansiert over tilskuddsordningen i 2012. 10 prosent av disse har fått
utarbeidet individuell plan.

65 prosent av tilskuddskommunene har forankret tjenestene finansiert over
tilskuddsordningen i en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan. 12 prosent har forankret
dem i et annet kommunalt planverk.

Det er i relativt liten grad blitt gjennomført brukerundersøkelser rettet mot brukere av
tjenester innenfor kommunalt rusarbeid finansiert over tilskuddsordningen. Kun 8 prosent av
tilskuddskommunene har gjennomført en slik undersøkelse.
I det følgende gir vi en nærmere presentasjon av disse funnene.
49
6.1
Tilskuddsmidler
I 2012 ble det satt av 414 mill. kr. til fordeling av tilskudd til kommunalt rusarbeid over
statsbudsjettet Kap. 763 post 61. I følgende tabell presenteres det kommunene har rapportert
inn som disponible tilskuddsmidler for 2010-2012 til årsverk rettet mot rusarbeid.
Tabell 6.1 Tilskuddsmidler til årsverk.
Tilskudd som går til årsverk gjeldende år
Tilskudd overført fra foregående går til
årsverk
Tilskudd som overføres til kommende år
Disponibelt tilskuddsbeløp til årsverk
for gjeldene år
2010
290 623 000
66 594 000
2011
375 342 000
97 076 000
2012
384 069 000
109 259 000
*
117 564 000
66 175 000
355 287 000
354 854 000
493 328 000
Note: 2012 N=319, 2011 N=302, 2010 N= 258. * Ble ikke rapportert i 2010.
Tabell 6.1 viser at kommunene rapporterer om å ha mottatt kr. 384 069 000 i tilskudd til årsverk
rettet mot kommunalt rusarbeid i 2012. Sett sammen med tilskuddsmidler overført fra 2011 (kr.
109 259 000) tilsier dette et disponibelt beløp på kr. 493 328 000 til kommunalt rusarbeid i
2012. Samtidig viser tabellen at ikke samtlige midler ble benyttet i 2012. Kommunene har
informert fylkesmannen om at de totalt sett vil overføre kr. 65 905 000 til 2013. I 2012 er det
derfor blitt benyttet kr. 427 152 000 til kommunalt rusarbeid. Sammenlignet med foregående år,
har kommunenes disponible tilskuddsbeløp til årsverk økt frem til 2012.
Tabell 6.2 Tilskuddsmidler til andre formål enn årsverk.
Tilskudd for gjeldende år til andre formål enn
årsverk
Tilskudd overført fra foregående til andre formål
enn årsverk
Tilskudd som skal overføres til kommende år
som skal gå til andre formål enn årsverk
Disponibelt tilskuddsbeløp for gjeldende år
til andre formål enn årsverk
2011
6 146 500
2012
6 755 000
785 000
3 645 000
1 313 940
4 048 000
5 617 560
10 398 000
Tabell 6.2 viser at kommunene samlet sett har mottatt kr. 6 755 000 i tilskudd til andre formål
enn årsverk i 2012. Det er overført kr. 3 645 000 fra 2011 til andre formål enn årsverk i 2012.
Kr. 4 048 000 er overført til 2013. 68
6.2
Totalt antall årsverk finansiert av tilskuddsmidler
I følgende tabell presenteres totalt antall årsverk i tilskuddskommuner, samt andelen årsverk
finansiert av tilskuddsmidler.
Tabell 6.3 Totalt antall årsverk i tilskuddskommuner og andel årsverk finansiert av tilskuddsmidler.
Årsverk i tilskuddskommuner
Totalt antall årsverk i tilskuddskommunene
Gjennomsnitt antall årsverk per kommune
Totalt antall årsverk finansiert av
tilskuddsmidler
Gjennomsnittlig antall årsverk per kommune
Prosentandel av årsverk finansiert av
tilskuddsmidler
2010
3547,5
9,4
599
2011
3838
13
853
2012
3963,6
12,5
866
2,3
17 %
2,7
22 %
2,7
22 %
Note: 2012 N=319, 2011 N=302, 2010 N= 258.
Av de totalt 3963,6 årsverkene i tilskuddskommunene er 866 årsverk finansiert av
tilskuddsmidler. Dette utgjør omtrent 22 prosent av det totale antallet årsverk. I gjennomsnitt
har tilskuddskommunene 2,7 årsverk finansiert av tilskuddsmidler. Dette gjennomsnittet er likt
med rapporteringen for 2011, hvor det ble rapportert 852,6 årsverk finansiert av tilskuddsmidler
i kommunene som mottok tilskudd. I 2010 rapporterte tilskuddskommunene om et gjennomsnitt
på 2,3 årsverk finansiert av tilskuddsmidler. Totalt finansierte tilskuddsmidlene 598,8 årsverk i
2010.
68
Data fra 2010 er ikke gjengitt grunnet usikkerhet i rapporteringen.
50
6.3
Årsverk til ulike tjenester/tiltak
I tabellen nedenfor presenteres en oversikt over hvilke typer tjenester tilskuddsmidlene har blitt
benyttet til å skaffe personell til. Tabellen viser også hvor stor prosentandel av tilskuddsmidlene
som er benyttet til personell innen de ulike tjenestene.
Tabell 6.4 Totalt antall årsverk finansiert av tilskudd fordelt på tjenester. 2010-2012.
Tjenester/tiltak rettet mot barn og
unge
Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak
Ruskonsulenttjenester
2010
Antall Prosentandel
104
17 %
134
114
Lavterskel helsetjenester
Oppfølgingstjenester i bolig
Andre typer tjenester
Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak
Totalt
N
2011
Antall Prosentandel
176
21 %
22 %
19 %
91
56
62
40
599
258
15
9
10
7
100
166
128
%
%
%
%
%
2012
Antall Prosentandel
175
20 %
20 %
16 %
137
90
93
57
848
302
15
11
11
7
100
172
154
%
%
%
%
%
20 %
18 %
131
85
84
65
866
319
15
10
10
8
100
Som Tabell 6.4 viser, er det benyttet mest tilskuddsmidler til å finansiere årsverk til
tjenester/tiltak rettet mot barn og unge (20 prosent) og arbeids og arbeidsrettede tiltak (20
prosent). I kapittel 5 så vi at det samlet sett er flest årsverk til oppfølging i bolig i kommunene
og ruskonsulenttjenester.
Videre fremstilles hvor stor andel av de totale årsverkene kommunene har disponibelt innen de
ulike tjenestene som er finansiert av tilskuddsmidler i figuren under.
Figur 6.1: Prosentandel tilskuddsfinansierte årsverk i de ulike tjenestene/tiltakene. Tilskuddskommuner.
2010-2012.
18%
Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak
24%
25%
16%
19%
17%
Andre typer tjenester
5%
8%
7%
Oppfølgingstjenester i bolig
58%
Lavterskel helsetjenester
69%
75%
15%
15%
18%
Ruskonsulenttjenester
40%
41%
46%
Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak
26%
32%
30%
Tjenester/tiltak rettet mot barn og unge
0%
20%
2010
2011
40%
60%
80%
100%
2012
Figur 6.1 viser at tilskuddsmidlene i 2012 er benyttet til å finansiere størst andel av
lavterskeltjenestene sammenlignet med andre tjenester/tiltak. 69 prosent av de totale
årsverkene i lavterskeltjenestene er finansiert med tilskuddsmidler i 2012. I 2011 ble 75 prosent
av årsverkene i lavterskeltjenestene finansiert av tilskuddsmidlene. Tilskuddsmidlene finansierte
også en relativt stor andel av årsverkene knyttet til arbeids- og aktivitetsrettede tiltak (46
prosent) i 2012. Denne prosentandelen har økt med 6 prosentpoeng siden 2010.
Samlet sett er det flest årsverk til oppfølgingstjeneste i bolig i tilskuddskommunene. Av disse
årsverkene er 7 prosent finansiert med tilskuddsmidler i 2012. Dette indikerer at kommunene
selv i stor grad finansierer denne tjenesten selv.
%
%
%
%
%
51
6.4
Årsverk etter ansattes utdanning
I dette avsnittet presenteres kommunenes rapportering på hvilke utdanning personellet i
stillinger finansiert med tilskuddsmidler har.69
Tabell 6.5 Totalt antall årsverk finansiert av tilskudd fordelt etter utdannelse, prosentandel. 2011-2012.
2011
2012
Antall
Prosent andel
Antall
Prosent andel
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten
videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid
366
43 %
350
40 %
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med
videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid
232
27 %
262
30 %
Faglig relevant videregående opplæring
71
8%
84
10 %
Annen relevant høgskoleutdanning
70
8%
39
8%
5%
66
Relevant universitetsutdanning (utenom
psykologer og leger)
Ufaglært personell
40
5%
38
4%
34
4%
23
5
3%
24
3%
1%
5
1%
5
1%
4
0%
848
100 %
866
100 %
Annen utdanning
Leger
Psykologer
Totalt
Tabell 6.5 viser at 40 prosent av årsverkene som er finansiert med tilskuddsmidler er bemannet
av personell med helse/sosialfaglig bakgrunn uten videreutdanning i rus og/eller psykisk
helsearbeid. Videre er 30 prosent av årsverkene som er finansiert med tilskuddsmidler bemannet
med personell med helse/sosialfaglig bakgrunn med videreutdanning i rus og/eller psykisk
helsearbeid. Dette er en økning med 3 prosentpoeng fra 2011. Det er også 10 prosent som har
faglig relevant videregående opplæring i 2012, dette er også en økning, og henholdsvis 8 og 5
prosent som har relevant høgskoleutdanning eller universitetsutdanning.
I følgende tabell presenteres antall årsverk i tilskuddskommuner, totalt antall årsverk finansiert
av tilskuddsmidler, samt hvor stor prosentandel av årsverkene innen de ulike utdanningene som
er finansiert av tilskuddsmidler. Dette bidrar til å synliggjøre hvilken kompetanse kommunene
har skaffet seg ved bruk av tilskuddsmidlene.
Tabell 6.6 Antall årsverk totalt i tilskuddskommuner og andelen årsverk finansiert av tilskuddsmidler,
fordelt på utdanning. 2011-2012.
Totalt antall årsverk i
tilskuddskommunene
Årsverk finansieret av
tilskuddsmidler
2011
2012
2011
2012
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning
uten videreutdanning i rus og/eller
psykisk helsearbeid
1538
1498
366
350
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning
med videreutdanning i rus og/eller
psykisk helsearbeid
903
1022
232
262
Faglig relevant videregående
opplæring
515
577
71
84
Ufaglært personell
226
393
70
34
Annen relevant høgskoleutdanning
134
236
39
66
Relevant universitetsutdanning
(utenom psykologer og leger)
393
101
38
40
Annen utdanning
97
100
23
24
Leger
18
24
5
5
Psykologer
10
14
5
4
3833
3963
848
866
Totalt
69
Data fra 2010 er ikke sammenlignbare med data fra 2011 og 2012 med hensyn til begrepsekvivalens.
52
Tabell 6.6 viser at tilskuddsmidlene har blitt benyttet til å skaffe varierende form av kompetanse.
Den viser også eksempler på at kommunene har skaffet seg kompetanse ved bruk av
tilskuddsmidlene som de ellers ikke har i særlig grad. For eksempel er 4 av de 14 årsverkene
med psykologiutdannelse kommunene har til rådighet, finansiert av tilskuddsmidler. Tabellen
synliggjør også at ufaglært personell hovedsakelig arbeider i stillinger som ikke er finansiert av
tilskuddsmidler i 2012. I 2011 var denne andelen høyere. 31 prosent av årsverk bemannet av
ufaglærte var finansiert av tilskuddsmidler i 2011. Dette fremkommer også av figuren nedenfor.
Følgende figur viser prosentandelen av årsverk finansiert av tilskuddsmidler av totale årsverk
fordelt på utdannelse.
Figur 6.2 Prosentfordeling av årsverk finansiert av tilskuddsmidler fordelt på utdannelse. 2011-2012.
29%
Psykologer
21%
Leger
28%
24%
24%
Annen utdanning
Relevant universitetsutdanning (utenom psykologer og leger)
40%
10%
28%
29%
Annen relevant høgskoleutdanning
9%
Ufaglært personell
31%
15%
14%
Faglig relevant videregående opplæring
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i
rus og/eller psykisk helsearbeid
26%
26%
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i
rus og/eller psykisk helsearbeid
23%
24%
0%
2012
6.5
50%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
2011
Individuell plan
I dette delkapitlet presenteres antall brukere som har benyttet tjenestene/tiltakene som er
finansiert av tilskuddsmidler og andel brukere som har fått utarbeidet individuell plan (IP)
finansiert over tilskuddsordningen.
Tabell 6.7 Antall brukere som har benyttet tjenester/tiltakene som er finansiert av tilskuddsmidler og
andel brukere som har fått utarbeidet individuell plan finansiert av tilskuddsmidler. 2010-2012.
2012
2011
2010
Antall brukere som
har benyttet
tjenester finansiert
av tilskuddsmidler
Antall brukere som
har fått utarbeidet
IP
Prosentandel av
brukere som har
fått utarbeidet IP
24 294
23 289
23 792
2 421
2 197
2 498
10 %
9%
10 %
Tabell 6.7 viser at tilskuddskommune har rapportert om at totalt 24 294 brukere har benyttet
tjenester/tiltak finansiert over tilskuddsordningen i 2012. Videre kommer det frem av tabellen at
2 421 brukere av tjenester finansiert over tilskuddsordningen har fått utarbeidet individuell plan.
Dette utgjør 10 prosent av antallet brukere som har benyttet tjenester finansiert av
tilskuddsmidler. Tall fra 2011 og 2010 viser at andelen brukere av tjenester/tiltak som er
finansiert av tilskuddsmidler som har fått utarbeidet individuell plan er stabil på om lag 10
prosent.
53
7.
TALL FORDELT PÅ FYLKE OG KOMMUNESTØRRELSE
I dette kapitlet presenteres kommunenes rapportering på årsverk rettet mot rusarbeid fordelt på
fylkesnivå og kommunestørrelse. Kategoriseringen av kommunestørrelse er basert på
innbyggertallet i kommunene70. Hensikten med en slik presentasjon er å vise variasjon i
rusarbeidet i fylkene, samt å fremvise variasjon i rusarbeidet i kommuner med ulike størrelse.
Videre presenteres forskjeller mellom kommunene med hensyn til fylke og kommunestørrelse når
det gjelder antall personer med rusmiddelproblemer, hvorvidt kommunene har en
rusmiddelpolitisk handlingsplan, hvorvidt de har gjennomført brukerundersøkelser, arbeid med
individuell plan, vurdering av samhandling og kompetanse, kjøp av tjenester fra private aktører,
samt variasjon i organiseringen av tjenestene.
I dette kapittelet, presenteres ekstrapolerte tall på antall årsverk, i likhet med i de øvrige
kapitlene som omhandler årsverk. Når det gjelder resultater som ikke omhandler årsverk,
presenteres innrapporterte tall. Tall fra 2010 til 2012 vil bli presentert samlet hvor kommunene
har rapportert inn informasjon alle tre år. I hovedsak blir 2012-tall kommentert.
Før vi går videre vil vi kort skissere noen av de overordnede funnene fra dette kapitlet:

Det er flest årsverk per 1000 innbyggere innen kommunalt rusarbeid i fylkene Oslo (1,32),
Finnmark (1,21) og Telemark (1,21).

Kommuner over 50 000 innbyggere har høyest prosentandel av de totalt innrapporterte
årsverkene. Disse kommunene har også den største andel årsverk per 1000 innbyggere.

Det er noe variasjon mellom fylkene når det gjelder hvordan årsverkene er fordelt på
tjenester innenfor kommunalt rusarbeid. Rogaland, Troms og Aust-Agder er de fylkene som
har høyes prosentandel årsverk tilknyttet oppfølgingstjenester i bolig.

Det er noe variasjon mellom fylkene når det gjelder hva slags type utdannelse de har til
rådighet i det kommunale rusarbeidet. Oslo, Buskerud og Finnmark er de fylkene som har
høyest prosentandel årsverk utført av ufaglært personell. Troms, Nordland og Østfold er blant
de fylkene hvor høyest prosentandel av årsverkene er utført av personell med
helse/sosialfaglig utdannelse med videregående opplæring.

Det er størst andel kommuner som har kartlagt antallet personer med rusmiddelproblemer
blant kommunene i Rogaland (78 prosent).

Det er størst andel kommuner som har utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk
handlingsplan i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag (over 90 prosent).

Det er ingen sentrale forskjeller mellom fylkene når det gjelder andelen kommuner som har
gjennomført brukerundersøkelser blant personer med rusmiddelproblemer.

I Sør-Trøndelag (100 prosent), Hedmark (91 prosent) og Telemark (89 prosent) har størst
prosentandel av kommunene en skriftlig rutine for arbeid med individuell plan. Det er størst
andel kommuner som har skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan blant kommuner
med mellom 20 000 og 50 000 innbyggere (87 prosent).

Det er små forskjeller mellom kommuner i ulike fylker når det gjelder vurderingen av
samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer i kommunen.
70
Følgende kategorisering er benyttet: Kommuner med under 2 000 innbyggere, kommuner med mellom 2 000 og 4 999
innbyggere, kommuner med mellom 5 000 og 9 999 innbyggere, kommuner med mellom 10 000 og 19 999 innbyggere,
kommuner med mellom 20 000 og 50 000 innbyggere og kommuner med over 50 000 innbyggere.
54
7.1
Antall årsverk innen kommunalt rusarbeid
I dette avsnittet presenteres antall årsverk totalt innen kommunalt rusarbeid fordelt etter fylke
og kommunestørrelse. Tabellene nedenfor gir oversikt over det totale antallet årsverk i de ulike
fylkene, gjennomsnittlig årsverk per kommune, antall årsverk per 1000 innbyggere, samt hvor
stor prosentandel av årsverkene til kommunalt rusarbeid som finnes i de ulike fylkene.
Fylkesvis
Tabell 7.1: Oversikt over antall årsverk totalt og prosentandel årsverk fordelt over fylker i 2010-2012.
Antall
Fylke
Gjennomsnitt per kommune
2010
2011
2012
2010
2011
2012
238
239
301
10,8
10,9
13, 7
76
101
112
5,1
6,8
7,4
Buskerud
167
182
187
7,9
8,7
8,9
Finnmark
73
73
90
3,8
3,8
4,7
Hedmark
112
121
120
5,1
5,5
5,5
Hordaland
332
471
378
7,7
10,7
11,4
Møre og Romsdal
Nordland
166
192
148
198
143
222
4,6
4,4
4,1
4,5
4,0
5,1
65
88
79
91
89
111
2,7
3,4
3,3
3,5
3,7
4,3
Oslo
794
811
812
46,7
47,7
47,8
Rogaland
372
400
410
14,3
14,8
15,7
49
56
57
1,8
2,2
2,2
Sør-Trøndelag
235
260
257
9,8
9,6
11,2
Telemark
161
168
181
8,9
9,3
10,0
Troms
144
161
136
5,5
6,4
5,5
Vest- Agder
131
139
147
8,7
9,3
9,8
Vestfold
135
142
166
9,6
10,1
11,9
Akershus
Aust-Agder
Nord-Trøndelag
Oppland
Song og Fjordane
Østfold
169
198
202
9,38
11,1
11,2
Totalt
3700
4033
4123
8,11
9,4
9,6
430
429
428
430
429
428
N
Note: I Oslo og Hordaland er bydeler og byomfattende tiltak aggregert til kommunenivå.
I neste tabell vises en oversikt over hvor mange årsverk per 1000 innbyggere innen kommunalt
rusarbeid og prosentandel årsverk av totalt innrapportert årsverk i de ulike fylkene.
55
Tabell 7.2: Fylkesvis oversikt over antall årsverk per 1000 innbygger og prosentandel årsverk av totalt
innrapporterte årsverk. 2010-2012.
Antall årsverk per 1000 innbyggere
Fylke
Prosentandel av totalt innrapporterte
årsverk
2010
2011
2012
2010
2011
2012
Akershus
0,44
0,44
0,54
6,4 %
5,9 %
7,3 %
Aust-Agder
0,69
0,92
1,00
2,0 %
2,5 %
2,7 %
Buskerud
0,61
0,66
0,70
4,5 %
4,5 %
4,5 %
Finnmark
0,99
0,99
1,21
2,0 %
1,8 %
2,2 %
Hedmark
0,59
0,63
0,62
3,0 %
3,0 %
2,9 %
Hordaland
0,68
0,96
0,77
9,0 %
11,7 %
9,2 %
Møre og Romsdal
0,64
0,57
0,55
4,5 %
3,7 %
3,5 %
Nordland
0,81
0,83
0,94
5,2 %
4,9 %
5,4 %
Nord-Trøndelag
0,49
0,60
0,66
1,8 %
2,0 %
2,2 %
Oppland
0,47
0,49
0,59
2,4 %
2,2 %
2,7 %
Oslo
1,32
1,35
1,32
21,5 %
20,1 %
19,7 %
Rogaland
0,85
0,92
0,92
10,1 %
9,9 %
9,9 %
Song og Fjordane
0,45
0,52
0,52
1,3 %
1,4 %
1,4 %
0,6
0,66
0,86
6,4 %
6,4 %
6,2 %
Telemark
0,95
0,99
1,06
4,3 %
4,2 %
4,4 %
Troms
0,91
1,01
0,86
3,9 %
4,0 %
3,3 %
Vest- Agder
0,76
0,81
0,84
3,5 %
3,4 %
3,6 %
Vestfold
0,58
0,61
0,70
3,7 %
3,5 %
4,0 %
Østfold
0,62
0,72
0,73
4,6 %
4,9 %
4,9 %
Totalt
0,75
0,81
0,82
100 %
100 %
100 %
Sør-Trøndelag
Tabell 7.1 og Tabell 7.2 viser hvordan de innrapporterte årsverk fordeler seg over fylker. Av
Tabell 7.2 fremkommer det at Oslo har den største prosentvise andelen av årsverkene til
kommunalt rusarbeid (19,7 prosent), etterfulgt av Rogaland (9,9 prosent) og Hordaland (9,2
prosent) i 2012. Nord-Trøndelag (2,2 prosent), Finnmark (2,2 prosent) og Sogn og Fjordane (1,9
prosent) har den minste prosentvise andelen av det totale antallet årsverk. Finnmark har
imidlertid et antall årsverk per 1000 innbyggere som ligger over gjennomsnittet med 1,21
årsverk per 1000 innbyggere.
Når vi ser på antall årsverk per 1000 innbyggere i Tabell 7.2, er det flest årsverk i forhold til
innbyggertall i Oslo (1,32), Finnmark (1,21) og Telemark (1,06), mens det er færreste årsverk i
forhold til innbyggertall i Sogn og Fjordane (0,52), Akershus (0,54) og Møre og Romsdal (0,55) i
2012. Dette fremkommer også av Figur 7.1.
56
Figur 7.1: Antall årsverk per 1000 innbyggere. Fylkesvis fordeling. 2010-2012.
1,60
1,32
1,40
1,21
1,20
1,06
1
0,94
1,00
0,80
0,7
0,66
0,62
0,60
0,20
0,55
0,54
0,99
0,92
0,40
0,66
0,96
0,63
0,69
0,61
0,86
0,86
0,99
0,59
0,68
0,59 1,35
0,64
0,81
0,49
0,82
1,32
0,85
1,01
0,99
0,52
0,49
0,47
0,73
0,52
0,92
0,60
0,84
0,7
0,83
0,57
0,44
0,44
0,92
0,77
0,45
0,81
0,66
0,60
0,61
0,95
0,91
0,76
0,58
0,72
0,62
0,81
0,75
-
2010
2011
2012
Kommunestørrelse
I neste tabell fremstilles det totale antall årsverk rettet mot tjenester til personer med
rusmiddelproblemer, fordelt på kommunestørrelse.
Tabell 7.3 Oversikt over antall årsverk fordelt etter kommunestørrelse i 2012.
Antall årsverk
Gjennomsnitt
Kommunestørrelse
Under 2 000
2 000 - 4 999
5 000 - 9 999
10 000 - 19 999
20 000 - 50 000
Over 50 000
2010
89
278
364
475
731
1763
2011
89
285
404
555
825
1878
2012
90
268
451
652
859
1804
2010
0,9
2,1
4,1
8,2
19,2
125,9
2011
0,9
2,1
4,5
9,3
21,0
134,2
2012
0,9
2,0
5,0
11,0
22,0
128,8
Totalt
N
3700
430
4033
429
4123
428
8,1
8,8
9,6
Note: I Oslo og Hordaland er bydeler og byomfattende tiltak aggregert til kommunenivå.
Tabell 7.4: Oversikt over antall årsverk per 1000 innbygger og prosentandel årsverk av totalt
innrapporterte årsverk. Kommunestørrelse. 2010-2012.
Kommunestørrelse
Under 2 000
2 000 - 4 999
5 000 - 9 999
10 000 - 19 999
20 000 - 50 000
Over 50 000
Totalt
Prosentandel av totalt antall
årsverk
2010
2011
2012
2%
2%
2%
8
10
13
20
48
%
%
%
%
%
100 %
7
10
14
20
47
%
%
%
%
%
100 %
6
11
16
21
44
Antall årsverk per 1000
innbyggere
2010
2011
2012
0,75
0,75
0,75
%
%
%
%
%
0,64
0,59
0,58
0,62
0,90
0,65
0,65
0,68
0,70
0,96
0,61
0,73
0,79
0,73
0,92
100 %
0,72
0,81
0,82
Note: I Oslo og Hordaland er bydeler og byomfattende tiltak aggregert til kommunenivå.
Tabell 7.4 viser at kommuner med over 50 000 innbyggere har den største prosentvise andelen
av årsverkene til kommunalt rusarbeid (44 %). De største kommunene har også den høyeste
andel årsverk per 1000 innbyggere (0,99). Kommuner med mellom 2 000 og 5 000 innbyggere
har færrest antall årsverk per 1 000 innbygger (0,63). Dette fremgår også av Figur 7.2.
57
Figur 7.2: Antall årsverk per 1000 innbyggere. Kommunestørrelse. 2010-2012.
1,6
1,4
1,2
1
0,8
0,9
0,75
0,72
0,64
0,59
0,6
0,4
0,62
0,58
0,96
0,75
0,65
0,7
0,68
0,65
0,79
0,2
0,75
0,61
Under 2 000
2 000 - 4 999
0,73
0,79
0,73
0,92
0,81
0
5 000 - 9 999 10 000 - 19 999 20 000 - 50 000
2010
2011
Over 50 000
Totalt
2012
Figur 7.2 viser at kommuner under 5000 innbyggere har hatt et relativt stabilt antall årsverk til kommunalt
rusarbeid per 1000 innbyggere i løpet av de tre rapporteringsårene. Blant kommuner med mellom 5000 og
50 000 innbyggere viser figuren at disse har økt antall årsverk til kommunalt rusarbeid i perioden 2010 til
2012.
7.2
Årsverk fordelt på tjenester/tiltak
I dette avsnittet ser vi nærmere på forskjeller mellom fylkene og mellom kommuner med ulik
størrelse når det gjelder hvilke tjenester årsverkene går til. Dette kan gi et bilde på hvorvidt de
ulike fylkene har satset på å bygge opp særskilte tjenester.
Som vi så i forrige avsnitt, var det samlet sett flest årsverk rettet mot personer med
rusmiddelproblemer i Oslo, Rogaland og Hordaland. Oslo og Hordaland er også de mest
befolkningsrike fylkene i Norge, med landets to største byer.
I kapittel 5 så vi at de totale årsverkene rettet mot kommunalt rusarbeid fordelte seg over ulike
tjenester på følgende måte (fra flest til færrest):
Oppfølgingstjenester i bolig (30 prosent)
Ruskonsulenter (22 prosent)
Tjenester/tiltak rette mot ungdom og unge voksene (15 prosent)
Andre typer tjenester (12 prosent)
Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak (10 prosent)
Oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak (7 prosent)
Lavterskel helsetjenester (5 prosent)
Ser vi videre på fordelingen av årsverk på tjenester i de ulike fylkene, finner vi noe variasjon i
hvordan årsverkene fordeler seg over tjenester. Påfølgende figur viser prosentfordelingen av
årsverk over de ulike tjenestene fordelt over fylker.
Oslo
SørRogaland Hordaland Akershus Trøndelag Nordland Østfold Buskerud Telemark Vestfold
VestAgder
Møre og
Romsdal
Troms
Hedmark
AustAgder
NordSong og
Oppland Trøndelag Finnmark Fjordane
Figur 7.3 Prosentfordeling av årsverk over ulike tjenester. Fylkesvis, 2010-2012.
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
23%
21%
7%
7%
8%
10%
5%
8%
13%
18%
10%
34%
6%
6%
13%
32%
20%
14%
7%
5% 5%
16%
18%
27%
14%
11%
10%
11%
11%
33%
21%
13%
13%
6%
14%
1%
19%
16%
17%
16%
10%
11%
12%
23%
16%
16%
15%
9%
9%
11%
14%
28%
19%
12%
3%
13%
10%
29%
23%
13%
17%
4%
7%
7%
34%
22%
12%
17%
2% 3%
10%
25%
21%
15%
15%
12%
6%
6%
42%
18%
17%
8%
8%
4% 3%
40%
23%
15%
12%
6% 5%0%
29%
24%
13%
21%
7%
5% 2%
36%
17%
21%
11%
4% 5% 5%
37%
18%
22%
11%
3%2% 8%
37%
19%
15%
9%
9%
5%
6%
42%
23%
15%
4%
11%
4% 2%
42%
19%
14%
10%
6% 3% 7%
44%
18%
12%
11%
5% 3%
8%
26%
26%
16%
12%
5% 5%
10%
25%
25%
21%
12%
5% 4%
9%
27%
23%
21%
13%
5% 3%
8%
25%
27%
17%
6%
10%
4%
11%
23%
29%
17%
8%
10%
4%
9%
20%
34%
17%
8%
13%
4% 4%
37%
20%
16%
11%
8%
5% 2%
36%
22%
17%
10%
5%
7% 2%
43%
20%
10%
13%
5% 4% 6%
37%
16%
9%
15%
8%
6%
9%
34%
18%
9%
12%
11%
7%
10%
38%
15%
6%
17%
12%
5%
7%
27%
20%
17%
8%
5%
8%
16%
23%
22%
12%
9%
8%
9%
17%
28%
25%
14%
9%
10%
7%
6%
27%
21%
19%
12%
13%
3% 5%
29%
24%
18%
11%
12%
3% 3%
28%
27%
16%
10%
10%
3% 6%
37%
17%
14%
9%
12%
4%
7%
35%
19%
14%
11%
9%
6%
6%
42%
14%
12%
13%
12%
5% 2%
35%
20%
6%
13%
3% 5%
18%
35%
21%
8%
11%
3% 4%
19%
36%
19%
7%
11%
2% 4%
21%
36%
18%
18%
10%
7%
7%
4%
35%
19%
15%
9%
10%
5%
8%
32%
24%
12%
4%
15%
4%
9%
21%
27%
16%
10%
8%
5%
13%
19%
27%
13%
16%
6%
6%
13%
20%
23%
10%
18%
10%
5%
13%
48%
15%
17%
6% 3% 3% 8%
48%
13%
15%
8% 2% 5%
9%
45%
14%
11%
7% 2% 6%
15%
16%
28%
14%
7%
5%
4%
25%
16%
28%
15%
8%
5%
4%
25%
25%
33%
11%
6%
5% 3%
17%
0%
10%
29%
22%
20%
30%
11%
58
13%
40%
50%
14%
21%
60%
70%
80%
90%
Oppfølgingstjenester i bolig
Ruskonsulenter
Tjenester/tiltak rettet mot barn og unge
Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak
Oppsøkende ambulante team
Lavterskel helsetjenester
Andre typer tjenester
100%
59
Når det gjelder «oppfølgingstjenester i bolig», som er den tjenesten med flest tilknyttede årsverk
i landet som helhet i 2012, er det størst prosentandel årsverk tilknyttet denne tjenesten i fylkene
Rogaland (48 prosent), Troms (42 prosent) og Aust-Agder (42 prosent), sammenlignet med de
øvrige fylkene. Oslo (16 prosent), Nord-Trøndelag (19 prosent) og Hordaland (21 prosent) har
lavest prosentandel av sine årsverk tilknyttet denne tjenesten. Oslo og Hordaland er to av de tre
fylkene som har flest årsverk totalt. I disse fylkene er den høyeste prosentvise andelen av
årsverkene ruskonsulenter, med henholdsvis 28 og 27 prosent.
Når det gjelder tjenestene «oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak» og «lavterskel
helsetjenester», som er de tjenestene med færrest tilknyttede årsverk, er prosentandelen relativt
lik i samtlige fylker i 2012. Imidlertid har Nordland (11 prosent) og Buskerud (8 prosent) litt
høyere prosentandel årsverk tilknyttet lavterskel helsetjenester, enn de øvrige fylkene. Østfold
(13 prosent) og Nordland (12 prosent) har noe høyere prosentandel tilknyttet
oppsøkende/ambulante tjenester/tiltak, sammenlignet med resten av fylkene.
Kommunestørrelse
Analyser av årsverk fordelt på tjenester/tiltak etter kommunestørrelse, viser at kommuner med
mindre enn 10 000 innbyggere har større prosentandel av årsverkene tilknyttet ruskonsulenter
og tiltak og tjenester rette mot barn og unge enn kommuner med mer enn 10 000 innbyggere i
2012. Kommuner over 5 000 innbyggere har flest årsverk tilknyttet oppfølgingstjenester i bolig,
sammenlignet med andre tjenester/tiltak.
Figur 7.4 viser prosentfordeling av årsverk over de ulike tjenestene fordelt etter
kommunestørrelse i de tre rapporteringsårene 2010-2012.
60
Over 50 000
2012
5 000 - 9 999 10 000 - 19 999 20 000 - 50 000
2012
2 000 - 4 999
2012
Under 2 000
Figur 7.4 Prosentfordeling av årsverk over ulike tjenester etter kommunestørrelse. 2010-2012.
2012
15%
2011
16%
27%
2011
28%
2010
24%
14%
23%
12%
31%
2011
2012
29%
2011
30%
2010
31%
2012
20%
2010
26%
2011
26%
19%
2010
24%
2010
20%
0%
17%
30%
10%
18%
26%
20%
30%
40%
50%
60%
5%
8%
4%
8%
6%
6%
17%
5%
6%
15%
6%
9%
8%
80%
Oppfølgingstjenester i bolig
Ruskonsulenter
Tjenester/tiltak rettet mot barn og unge
Arbeids- og aktivitetsrettede tiltak
Oppsøkende ambulante team
Lavterskel helsetjenester
8%
6%
5%
10%
10%
6%
6%
10%
6%
13%
70%
7%
11%
13%
17%
6%
6% 3% 5%
17%
18%
10%
5% 3% 5%
15%
17%
34%
23%
14%
13%
17%
27%
13%
16%
18%
4%
10%
11%
14%
9%
11%
13%
18%
22%
21%
9%
17%
24%
5%
11%
13%
13%
14%
7%
5%
12%
23%
29%
5% 5%
10%
16%
21%
33%
2011
15%
19%
19%
11%
11%
18%
5%
8%
15%
37%
18%
8%
15%
23%
5% 4%
12%
11%
18%
32%
2010
8%
26%
38%
8%
8%
9%
90%
4%
100%
Andre typer tjenester
7.3
Årsverk fordelt etter ansattes utdanning
Videre ser vi nærmere på utdannelsen til kommunalt ansatte som arbeider innenfor rusfeltet
fordelt etter fylke og kommunestørrelse.
Som vi så i kapittel 5, kan antall årsverk innenfor de ulike utdanningskategoriene i 2012 rangeres
på følgende måte, sett hele landet under ett:
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning uten videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid
(37,6 prosent)
Helse/sosialfaglig høgskoleutdanning med videreutdanning i rus og/eller psykisk helsearbeid
(26,5 prosent)
Faglig relevant videregående opplæring (14,3 prosent)
Ufaglært personell (9,7 prosent)
Annen relevant høgskoleutdanning (5,8 prosent)
Annen relevant universitetsutdanning (2,5 prosent)
Annen utdanning (2,4 prosent)
Leger og psykologer (1 prosent)
Ser vi nærmere på de ulike fylkene, identifisere vi noen forskjeller når det gjelder prosentandel
av årsverk fordelt på utdanningskategorier. Disse forskjellene presenteres i følgende figur
sammen med fordelingen i 2011.71
71
Data fra 2010 er ikke sammenlignbare med data fra 2011 og 2012 med hensyn til begrepsekvivalens. I 2010 ble kommunene bedt
om å fordele årsverkene på andre utdannelseskategorier enn i 2011 og 2012.
61
NordSong og
Oppland Trøndelag Finnmark Fjordane
AustAgder
2012
Hedmark
2012
Troms
2012
Møre og
Romsdal
2012
40
2011
40
34
VestAgder
2012
40
34
2012
Oslo
2012
SørRogaland Hordaland Akershus Trøndelag Nordland Østfold Buskerud Telemark Vestfold
Figur 7.5: Prosentfordeling av årsverk fordelt etter utdannelse. Fylkesvis, 2011-2012.
43
2011
24
41
2012
29
29
2011
16
11
27
2011
16
15
31
2012
43
2011
44
2012
2011
24
36
2012
2011
2012
2011
2011
47
2012
2011
2012
2011
2011
2012
33
0%
10%
30%
40%
6
11
7
7
1
12
4
5
5
12
15
14
18
6
11
18
6
80%
3 2
10
7
17
21
5
4
7
70%
7
7
11
60%
5 111
7
10
50%
5 1 4
15
10
19
20%
2
5
26
20
11
18
11
18
2
3 21 2
4
10
20
6
3 313
14
19
32
2011
15
24
44
2
2 2 11
27
41
3 3
8
24
56
2012
7
15
53
11
16
25
37
9
21
23
39
4
8
40
46
10
10
40
2012
4 11
11
32
28
7
5
13
37
24
3 12
9
19
43
5
25
22
39
31
21 3
4
26
15
34
4
9
11
7
6
4
18
16
12
5
8
26
21
6
9
31
41
2012
8
7
30
2011
4 2
9
16
38
37
21
10
15
35
11
1
5
14
43
2011
4
4
23
26
33
9
3
23
41
2011
2 11
27
22
30
7
23
33
26
2011
4
26
33
212
4 2 11
2
12
24
29
2011
9
31
6
7
31
40
21
5 12 21
18
45
2011
8
11
34
37
31 4
14
25
40
5
8
18
36
2012
5
3
4
4
6
2
7
2
7
6
5 11
7
90%
Uten videreutdanning
Med videreutdanning
Videregående opplæring
Ufaglært personell
Relevant høgskoleutdanning
Relevant universitetsutdanning
Annen utdanning
Leger
Psykologer
1
1 5
100%
62
Når det gjelder årsverk bemannet med ufaglært personell i 2012, er det høyest andel årsverk
utført av ufaglært personell i Oslo (18 prosent), Buskerud (16 prosent) og Finnmark (14
prosent). De fylkene som har lavest prosentandel årsverk utført av ufaglært personell er Oppland
(2 prosent), Østfold (3 prosent) og Aust-Agder (3 prosent) i 2012.
Videre har Troms (41 prosent) Nordland (40 prosent) og Østfold (37 prosent) noe høyre
prosentandel årsverk med helse/sosialfaglig utdannelse med videreutdanning innen rus og/eller
psykisk helsearbeid i 2012. Telemark (16 prosent), Oslo (20 prosent) og Rogaland (20 prosent)
har lavest prosentandel årsverk utført av personell med helse/sosialfaglig utdanning med
videreutdanning innen rus og/eller psykisk helsearbeid.
Figuren viser også at i de fleste fylker har kommunene økt sin prosentandel årsverk med
helse/sosialfaglig utdannelse med videreutdanning innen rus og/eller psykisk helsearbeid fra
2011 til 2012.
Kommunestørrelse
Analyser av årsverk fordelt etter ansattes utdanning i kommuner med ulike størrelse viser at
kommuner over 50 000 innbyggere har høyest prosentandel av årsverkene utført av ufaglært
personell, sammenlignet med mindre kommuner i 2012. En stor andel av disse er i Oslo. Det er
ingen forskjell mellom store og små kommuner i når det gjelder prosentandel årsverk utført av
personell med helse-/sosialfaglig høgskoleutdanning. For samtlige kommuner ligger dette
omkring 65 prosent av de totale årsverkene. Videre utgjør leger 5 prosent av de totale
årsverkene i kommuner under 5000 innbyggere, mens i større kommuner utgjør legene omtrent
null prosent av de totale årsverkene.
Følgende figur viser prosentfordeling av årsverk etter utdanning fordelt på kommunestørrelse i de
tre rapporteringsårene 2011-2012.
Over 50 000
20 000 - 50
000
2012
2012
Under 2 000 2 000 - 4 999 5 000 - 9 999
2012
10 000 - 19
999
Figur 7.6 Prosentfordeling av årsverk etter utdanning fordelt på kommunestørrelse. 2011-2012.
41%
2011
20%
39%
23%
34%
2011
18%
27%
34%
32%
15%
6%
8% 1% 2%
9%
5% 1% 2% 1%
32%
35%
16%
2011
32%
37%
13%
2012
31%
0%
10%
13%
9%
20%
30%
40%
50%
6%
13%
60%
70%
7%
5%
14%
31%
3%
7% 1% 2%1%
2012
36%
4% 4%
2%
5%
32%
35%
6% 4%
7%
15%
27%
3% 1%
17%
2011
2011
6% 4%
7%
13%
30%
40%
5% 2% 3%
12%
24%
38%
2012
14%
13%
31%
44%
2011
11%
6%
5%
5% 1% 1%4%
6% 2% 2%2%
3%
9%
6%
8% 1% 1% 5%
80%
90%
Helse/sosialfalig utanndelse uten videreutdaning
Helse/sosialfaglig utdannelse med vidreutdaning
Faglig relevant videregående opplæring
Ufaglært personell
Annen relevant høgskoleutdaning
Annen relevant universitetsutdaning
Annen utdaning
Leger
1% 5%
100%
63
7.4
Kartlegging av personer med rusmiddelproblemer
I kapittel 5 så vi at 36 prosent av kommunene har foretatt en kartlegging av antall personer som
grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester.
Analyser av forskjeller mellom fylker, viser at det er størst andel kommuner som har foretatt en
kartlegging i fylkene Rogaland (78 prosent), Oslo (65 prosent) og Hedmark (51 prosent) i 2012.
Det er minst andel kommuner som har kartlagt denne brukergruppen i Vest-Agder (7 prosent),
Aust-Agder (13 prosent) og Nord-Trøndelag (16 prosent).
Følgende tabell illustrerer prosentfordelingen av kommuner som har foretatt kartlegging av antall
personer som grunnet sitt rusmiddelproblem har behov for kommunale tjenester i de ulike
fylkene i 2010 til 2012.
64
Figur 7.7 Prosentandel av kommuner som har gjennomført kartlegging av personer med rusproblemer
fordelt på fylker. 2010-2012.
Vestfold
VestAgder
Troms
SørSogn og
Telemark Trøndelag Fjordane Rogaland Østfold
Oslo
Nord- Møre og
Oppland Nordland Trøndelag Romsdal Hordaland Hedmark Finnmark Buskerud
AustAgder
Akershus
0%
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
10%
20%
30%
40%
50%
60%
24%
70%
80%
90%
100%
76%
33%
67%
19%
21%
14%
13%
24%
24%
26%
26%
26%
18%
81%
65%
86%
87%
14%
76%
76%
74%
74%
74%
82%
36%
36%
41%
64%
64%
59%
52%
48%
38%
50%
51%
12%
14%
34%
59%
41%
31%
36%
66%
52%
79%
83%
79%
78%
75%
65%
87%
75%
60%
21%
17%
16%
22%
22%
30%
13%
25%
35%
3%
12%
5%
3%
5%
59%
5%
6%
6%
6%
35%
71%
65%
23%
29%
36%
64%
56%
44%
39%
61%
79%
72%
78%
17%
28%
22%
12%
4%
88%
29%
27%
29%
32%
39%
71%
73%
71%
63%
5%
61%
50%
50%
33%
61%
44%
6%
56%
32%
28%
63%
68%
46%
40%
5%
4%
55%
53%
20%
7%
7%
7%
73%
7%
87%
29%
71%
21%
58%
36%
21%
57%
Ja
Nei
Vet ikke
7%
65
Kommunestørrelse
Når det gjelder kommunestørrelse er det kommuner som har mer enn 50 000 innbyggere hvor
flest har gjennomført en kartlegging av antall personer som grunnet sitt rusmiddelproblem har
behov for kommunale tjenester i 2012. Blant disse kommunene rapporterer omtrent halvparten å
ha gjennomført en slik kartlegging. Dette fremgår av følgende tabell.
Over 50 000
2012
10 000 - 19 999 20 000 - 50 000
2012
5 000 - 9 999
2012
2 000 - 4 999
2012
Under 2 000
Figur 7.8: Prosentandel av kommunene som har gjennomført kartlegging av personer med
rusmiddelproblemer. Kommunestørrelse. 2010-2012.
2012
33%
67%
2011
50%
2010
49%
38%
49%
26%
2011
2%
72%
24%
2010
13%
3%
74%
21%
3%
79%
2012
44%
54%
2%
2011
44%
54%
2%
2010
48%
52%
40%
2011
57%
45%
2010
2%
52%
44%
2%
56%
38%
61%
1%
2011
29%
67%
3%
2010
28%
70%
2%
21%
2011
72%
17%
2010
81%
19%
0%
10%
7%
2%
77%
20%
30%
40%
Ja
50%
Nei
60%
5%
70%
80%
90%
100%
Vet ikke
Anslag over hvor mange personer med rusmiddelproblemer i kommunene
I rapporteringen ble kommunene bedt om å gi et anslag på hvor mange personer med
rusmiddelproblemer som har behov for kommunale tjenester, uavhengig om de hadde foretatt en
kartlegging eller ikke. I de neste tabellene viser vi denne rapporteringen fordelt etter fylke og
etter kommunestørrelse for rapporteringsårene 2010 til 2012. Det er viktig å presisere at disse
tallen er et anslag foretatt av rapporteringsansvarlige i de ulike kommunene, og tallene må
derfor tolkes med forsiktighet.
66
Tabell 7.5 Anslag over hvor mange personer med rusmiddelproblemer i kommunen som har behov for
kommunale tjenester, fordelt etter fylke. 2010-2012.
Antall personer
Gjennomsnitt
Antall personer per 1000
innbyggere
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
Akershus
3585
3122
2050
163
148
171
6
6
5
AustAgder
Buskerud
810
755
719
54
53
76
7
7
10
5003
4791
1870
238
292
143
19
19
8
Finnmark
1004
962
540
53
51
41
14
13
11
Hedmark
1523
1615
915
69
73
70
8
8
9
Hordaland
5812
3653
1410
176
73
128
12
8
17
Møre og
Romsdal
2131
1900
2687
59
53
178
8
8
8
Nordland
5129
4573
1215
223
104
71
22
20
17
NordTrøndelag
1269
1231
1400
29
51
78
6
9
18
Oppland
1413
1544
1313
54
59
65
8
8
8
Oslo
7264
4397
3207
559
338
641
12
9
7
Østfold
2383
2184
1268
132
121
158
9
8
9
Rogaland
2604
2979
146
100
110
36
6
6
4
Sogn og
Fjordane
528
566
381
20
22
21
5
5
5
SørTrøndelag
4738
4714
4349
190
204
362
16
16
19
Telemark
1863
1643
893
104
91
99
11
10
10
Troms
1204
1708
298
48
68
24
8
13
6
774
701
1550
52
46
250
4
13
15
VestAgder
Vestfold
Total
3378
3782
1765
241
270
196
14
17
18
52415
46820
41891
127
127
127
11
10
9
Tabell 7.5 viser at det samlet sett anslås å være flest personer med rusmiddelproblemer i Oslo
(7264), etterfulgt av Hordaland (5635) i 2012. I forhold til innbyggertall, er det flest personer
med rusmiddelproblemer i Nordland (23,2 personer per 1000 innbyggere) etterfulgt av Buskerud
(19 personer per 1000 innbyggere). Følgende figur illustrerer prosentfordelingen av anslag over
antall personer med rusmiddelproblemer i de ulike fylkene.
Figur 7.9: Prosentfordeling av anslag over personer med rusmiddelproblemer. 2010-2012.
16
14
12
10
8
6
4
2
-
14
11
10
10
77
5
10
10
8
8
1010
9
9
6
222
4
122 233 3
44
6
55
233 3
333
3
2010
2011
2012
1
8
6
5
111
2
44
4
4
1 2 1 2
Figuren viser at Oslo, Hordaland, Nordland og Buskerud er blant de fylkene som har høyest
prosentandel personer med rusmiddelproblemer
4
67
Kommunestørrelse
Tabell 7.6 viser at det samlet sett er anslått å være flest personer med rusmiddelproblemer i
kommuner med over 50 000 innbyggere. Det er også i de største kommunene at det anslås å
være flest personer med rusmiddelproblemer sett i forhold til innbyggertall (12,7 personer per
1000 innbyggere).
Tabell 7.6: Anslag over hvor mange personer med rusmiddelproblemer i kommunen som har behov for
kommunale tjenester, fordelt etter kommunestørrelse. 2010-2012.
Kommunestørrelse
Antall personer
2012
2011
Under 2 000
1126
2 000 - 4 999
3409
5 000 - 9 999
10 000 - 19 999
Gjennomsnitt
Antall personer med
rusmiddelproblemer per
1000 innbyggere
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
1005
504
12
11
11
12
9
4
3282
1529
26
25
23
10
8
4
4906
4875
2210
55
55
54
9
8
4
6747
6094
2935
114
104
113
8
7
4
20 000 - 50 000
13140
12931
8696
337
333
300
11
10
8
Over 50 000
23095
18647
26017
1777
1159
1734
13
14
14
Totalt
52415
46820
41891
127
127
127
11
10
9
n = 402 medregnet bydeler og tiltak i Oslo og Bergen. Når disse er aggregert til kommunenivå er n = 375 som vist i tabellen.
I følgende figur illustreres prosentfordelingen av anslag over antall personer med
rusmiddelproblemer fordelt etter kommunestørrelse.
Figur 7.10: Prosentfordeling av anslag over hvor mange personer med rusmiddelproblemer.
Kommunestørrelse. 2010-2012.
70%
60%
62%
50%
52%
44%
40%
40%
30%
28%
20%
21%
10%
13% 13%
10% 9%
1% 2% 2%
4% 7% 7%
5%
Under 2 000
2 000 - 4 999
5 000 - 9 999
7%
0%
2010
10 000 - 19 999
2011
20 000 - 50 000
Over 50 000
2012
Figuren viser at kommuner med over 50 000 innbyggere har høyest prosentandel personer med
rusmiddelproblemer. Dette gjelder for alle de tre rapporteringsårene. Ser vi på antall personer
per 1000 innbygger, indikerer også disse tallene at store kommuner har høyere antall personer
med rusmiddelproblemer enn mindre kommuner.
Det må her presiseres at de innrapporterte tallene er svært usikre i og med at dette er tall som
er anslått med varierende presisjonsnivå.
68
7.4.1
Antall personer som har fått tverrfaglig spesialisert behandling i 2012
Kommunenes anslag på antall personer med rusmiddelproblemer i 2012 ses i det følgende opp
mot antallet personer i de ulike fylkene som fikk tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og
antall personer som sto på venteliste til slik behandling i 2012. Dette fremkommer av tabellen
nedenfor.
Tabell 7.7: Oversikt over antall personer som fikk tverrfaglig spesialisert behandling eller sto på
venteliste i. Fordelt på fylke. 2012
2012
Anslag på antall
personer med
rusmiddelproblemer
Behandlede
pasienter
2012*
Prosentandel
behandlede
personer av
anslag på
totalt antall
personer med
rusmiddelproblemer
Venteliste
pasienter
2012*
3585
810
2785
78 %
160
4%
901
111 %
129
16 %
Buskerud
Finnmark
5003
1107
22 %
142
3%
1004
237
24 %
44
4%
Hedmark
1523
1000
66 %
81
5%
Hordaland
5812
2613
45 %
233
4%
Møre og
Romsdal
Nord-Trøndelag
2131
808
38 %
98
5%
5129
670
13 %
33
1%
Nordland
1269
625
49 %
108
9%
Oppland
1413
648
46 %
50
4%
Oslo
7264
4276
59 %
286
4%
Østfold
2383
2263
95 %
107
4%
Rogaland
2604
2813
108 %
212
8%
Akershus
Aust-Agder
Prosentandel
personer på
venteliste av
anslag av
personer med
rusmiddelproblemer
Sogn og
Fjordane
Sør-Trøndelag
528
93
18 %
32
6%
4738
1372
29 %
130
3%
Telemark
1863
1472
79 %
140
8%
Troms
1204
727
60 %
60
5%
774
1848
239 %
230
30 %
3378
2169
64 %
108
3%
52415
28427
54 %
2383
5%
Vest-Agder
Vestfold
Total
Note: *Data fra Norsk pasientregister tilgjengeliggjort av Helsedirektoratet.
Som det fremkommer av tabellen, er det stor variasjon mellom fylkene når det gjelder hvor
mange pasienter som har vært til behandling i TSB og hvor mange personer kommunene har
anslått at har behov for kommunale tjenester som følge av rusmiddelproblemer. I fylkene VestAgder, Aust-Agder og Rogaland fikk flere pasienter behandling enn det totale antallet personer
som kommunene har anslått.
7.5
Rusmiddelpolitikk handlingsplan
I kapittel 5 så vi at 78 prosent av kommunene på landsbasis har utviklet en helhetlig
rusmiddelpolitisk handlingsplan, mens 13,4 prosent har en slik plan under planlegging.
69
Figur 7.11: Prosentandel kommuner innenfor fylkene som har utarbeidet en helhetlig rusmiddelpolitisk
handlingsplan. 2010-2012.
Vestfold
VestAgder
Troms
SørSogn og
Telemark Trøndelag Fjordane Rogaland
Østfold
Oslo
Nord- Møre og
Oppland Nordland Trøndelag Romsdal Hordaland Hedmark Finnmark Buskerud
AustAgder
Akershus
0%
10%
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
Ja
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
94%
6%
81%
81%
19%
10%
57%
50%
36%
43%
7%
10%
7%
93%
7%
82%
18%
65%
35%
5%
79%
74%
58%
53%
25%
30%
91%
100%
77%
77%
71%
74%
14%
9%
23%
12%
17%
14%
9% 3%
6% 4%
3% 9%
8%
21%
4%
13%
5%
26%
15%
24%
27%
8% 3%
17%
12%
21%
4%
5%
15%
6% 6%
90%
88%
92%
79%
83%
95%
74%
61%
62%
83%
63%
80%
88%
100%
94%
64%
62%
61%
67%
64%
11%
8%
78%
84%
75%
89%
88%
86%
94%
94%
78%
83%
68%
56%
64%
12%
14%
87%
73%
67%
86%
64%
15%
79%
Nei
16%
26%
12%
5%
18%
9%
6%
36%
38%
28%
29%
4%
28%
4%
17%
16%
8%
17%
4% 8%
12%
4% 5% 5%
6%
6%
5%
17%
6%
11%
27%
5%
32%
23%
6% 7%
14%
13%
33%
14%
14%
7%
7%
7%
7%
En heletlig rusmiddelpolitisk handlingsplan er under planlegging
Vet ikke
70
Figur 7.11 viser forskjeller mellom fylker når det gjelder prosentandel kommuner som har
utviklet en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan.72 Figuren viser at det er størst prosentandel
av kommunene i fylkene Nord-Trøndelag (95 prosent), Sør-Trøndelag (94 prosent) og bydeler i
Oslo (94 prosent) som har utviklet rusmiddelpolitisk handlingsplan i 2012. Det er lavest
prosentandel kommuner i fylkene Finnmark (53 prosent), Østfold (61 prosent) og Nordland (62
prosent) som har gjort dette. I Østfold er det imidlertid en relativt stor andel av kommunene (28
prosent) som har en slik handlingsplan under planlegging.
Analyser av forskjeller med hensyn til kommunestørrelse viser at det er høyest andel av de
største kommunene, med over 50 000 innbyggere som har utviklet rusmiddelpolitisk
handlingsplan (93 prosent) og lavest andel blant de minste kommunene, med under 2000
innbyggere (60 prosent). Blant de mellomstore kommunene er det relativt små forskjeller, rundt
80 prosent.
7.6
Brukerundersøkelser
I kapittel 5 så vi at 62 prosent av kommunene på landsbasis ikke har gjennomført
brukerundersøkelser rettet mot brukere av tjenester innenfor kommunalt rusarbeid. I alt var det
11 prosent av kommunen oppga at de har en plan om å gjennomføre slike brukerundersøkelser. I
det følgende beskrives den fylkesvise variasjonen når det gjelder prosentandel av kommuner
som har gjennomført slike brukerundersøkelser. 73
Figur 7.12 (på neste side) viser at det er relativt små forskjeller mellom de ulike fylkene når det
gjelder hvorvidt kommunene har gjennomført brukerundersøkelser. I de fleste fylker har flertallet
av kommunene oppgitt at de ikke har gjennomført brukerundersøkelser i 2012. I Vestfold (42,9
prosent) og Vest-Agder (53,3 prosent) har et lite flertall av kommunene gjennomført
brukerundersøkelser i forbindelse med ett eller flere tiltak/tjenester i 2012. Finnmark og Sogn og
Fjordane er de fylkene hvor høyest prosentandel av kommunene planlegger å gjennomføre en
brukerundersøkelse.
Når det gjelder variasjon mellom kommunestørrelse og om de har gjennomført en
brukerundersøkelse, er det små forskjeller mellom store og mindre kommuner. Blant kommuner
med over 20 000 innbyggere, har over halvparten enten gjennomført brukerundersøkelser i hele
kommunen, i forbindelse med ett eller flere tiltak eller så er en brukerundersøkelse under
planlegging. Det er høyere prosentandel av kommuner med over 50 000 innbyggere som har
gjennomført brukerundersøkelse i helekommunen (20 prosent), sammenlignet med mindre
kommuner. Blant kommunene under 5000 innbyggere er det 70 prosent av kommunene som
ikke har gjennomført en brukerundersøkelse.
72
I 2010 ble ikke kommunen sprut om de hadde en rusmiddelpolitisk handlingsplan under utvikling.
73
I 2010 var svaralternativene på spørsmålet om kommunene har gjennomført brukerundersøkelser ulike svaralternativene i 2011 og
2012. Derfor er ikke 2010 resultatene presentert her.
71
Figur 7.12: Prosentandel av kommunene som har gjennomført brukerundersøkelser rettet mot brukere
av kommunale tjenester innen rusarbeidet. Fylkesvis. 2011-2012.
Akershus
AustAgder
2011
2011
10%
7%
2011
10%
2012
2012
4%
16%
2011
4%
2011 2%
17%
Østfold
SørSogn og
Telemark Trøndelag Fjordane Rogaland
Troms
6%
VestAgder
2012
2011
2011
46%
7%
5%
13%
71%
10%
65%
71%
6%
53%
50%
17%
8%
22%
21%
64%
8%
9%
61%
4%
75%
19%
4%
65%
31%
11%
22%
4%
17%
8%
9%
13%
61%
6%
11%
4%
65%
28%
2011
6%
78%
12%
12%
2%
70%
31%
2012
4%
71%
35%
2011
3%
75%
24%
9%
7%
68%
20%
2012
72%
11%
61%
8%
76%
9%
4%
77%
13%
2012
2012
9%
16%
6%
2012
40%
8%
13%
8%
2012
17%
13%
2012
64%
79%
8%
6%
2011
5%
8%
21%
2011
64%
78%
13%
2012
2011
9%
26%
19%
2011
71%
17%
5%
59%
58%
26%
3%
5%
79%
23%
2011
5%
73%
27%
9%
2012
7%
24%
2012
100%
50%
18%
6%
90%
48%
11%
2011
80%
43%
21%
11%
2012
70%
29%
21%
4%
60%
14%
24%
2011
50%
10%
19%
13%
2011
2011
40%
21%
2012
2012
30%
33%
14%
2012
2012
20%
10%
2012
Vestfold
Oslo
2011
NordMøre og
Oppland Nordland Trøndelag Romsdal Hordaland Hedmark Finnmark Buskerud
0%
13%
60%
53%
43%
43%
Ja, i hele kommunen
Brukerundersøkelse under planlegging
Vet ikke
5%
7%
7%
40%
43%
14%
7%
36%
7%
Ja, i forbindelse med ett eller flere tiltak/tjenester
Nei
72
7.7
Individuell plan
I kapittel 5 så vi at omtrent 75 prosent av kommunen har skriftlige rutiner for arbeidet med
individuell plan til personer med rusmiddelproblemer. Analyser av forskjeller mellom fylker viser
at det er variasjon mellom de ulike fylkene når det gjelder om de har skriftlige rutiner for
individuell plan i 2012. I Sør-Trøndelag (100 prosent), Hedmark (91 prosent) og Telemark (89
prosent) har størst prosentandel av kommunene en skriftlig rutine for arbeid med individuell
plan. Nordland (57 prosent), Vestfold (64 prosent) og Møre og Romsdal (64 prosent) er de
fylkene hvor lavest andel av kommunene oppgir å ha slike skriftlige rutiner.
Figur 7.13 (på neste side) viser prosentvis fordeling av kommuner som har skriftlige rutiner for
arbeidet med individuell plan til personer med rusmiddelproblemer etter fylke i de tre
rapporteringsårene 2010-2012.
Av figuren fremkommer det at kommuner med under 2000 innbyggere har lavest andel med
skriftlige rutiner for arbeidet med individuell plan i 2012. Blant kommuner med over 5000
innbyggere har mellom 70 og 80 prosent en slik skriftlig rutine. Det er blant kommuner mellom
20 000 og 50 000 innbyggere vi finner størst prosentandel som har skriftlige rutiner for arbeid
med individuell plan. Blant disse kommunene har 87 prosent en slik rutine.
73
Akershus
AustAgder
Møre og NordBuskerud Finnmark Hedmark Hordaland Romsdal Trøndelag Nordland Oppland
Oslo
Sogn og
SørØstfold Rogaland Fjordane Trøndelag Telemark
Troms
VestAgder
Vestfold
Figur 7.13 Oversikt over prosentandel av kommunene som har skriftlige rutinger for individuell plan.
Fylkesvis. 2010-2012.
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
2 012
2 011
2 010
74%
22%
64%
4%
7%
29%
86%
14%
67%
60%
27%
40%
7%
80%
20%
73%
23%
52%
5%
8%
25%
6%
11%
11%
6%
22%
6%
40%
68%
89%
83%
72%
100%
86%
88%
9%
77%
19%
63%
64%
4%
4%
4%
33%
32%
74%
76%
83%
83%
88%
26%
24%
13%
4%
17%
13%
50%
50%
77%
71%
24%
24%
5%
88%
12%
65%
30%
46%
5%
54%
67%
57%
56%
61%
68%
63%
58%
64%
59%
62%
33%
35%
29%
39%
26%
38%
42%
24%
38%
34%
8%
5%
5%
12%
3%
3%
88%
69%
12%
12%
6%
9%
19%
77%
17%
91%
64%
68%
77%
79%
74%
84%
76%
76%
67%
64%
36%
27%
18%
16%
21%
16%
36%
76%
71%
82%
10%
20%
6%
5%
5%
24%
18%
33%
36%
50%
0%
5%
12%
30%
40%
Ja
Nei
6%
14%
24%
24%
5%
18%
50%
Vet ikke
60%
70%
80%
90%
100%
74
Samlet har de 402 kommunene (medregnet bydeler og tiltak) som rapporterte i 2012 oppgitt at
de har utarbeidet 6639 individuelle planer for tjenestemottakere med rusmiddelproblemer. I det
følgende viser vi fordelingen av disse etter de ulike fylkene i 2012.
Tabell 7.8 Oversikt over anslag av hvor mange tjenestemottakere med rusmiddelproblemer som har fått
utarbeidet individuell plan. Fylkesvis. 2012.
2012
N
Antall personer
som har IP
Gjennomsnitt
per kommune
Akershus
21
402
19,1
Prosentandel av
personer med
rusmiddelproblemer som
har IP
11 %
Aust-Agder
15
157
10,5
19 %
Buskerud
19
261
13,7
5%
Finnmark
17
158
9,3
16 %
Hedmark
22
299
13,6
20 %
Hordaland
35
517
14,8
9%
Møre og Romsdal
25
416
16,6
23 %
Nord-Trøndelag
20
237
11,9
20 %
Nordland
37
227
6,1
5%
Oppland
20
285
14,3
22 %
Oslo
17
894
52,6
12 %
Østfold
18
535
29,7
22 %
Rogaland
23
505
22,0
20 %
Sogn og Fjordane
26
115
4,4
22 %
Sør-Trøndelag
18
519
28,8
11 %
Telemark
18
220
12,2
12 %
Troms
22
289
13,1
25 %
Vest-Agder
15
420
28,0
54 %
Vestfold
14
183
13,1
5%
402
6639
16,5
13 %
Total
n = 402
Tabell 7.8 viser en oversikt over anslag av hvor mange tjenestemottakere med
rusmiddelproblemer som har fått utarbeidet individuell plan fordelt etter fylke. I tillegg viser
tabellen gjennomsnitt antall personer som har fått utarbeid individuell plan per kommune og
prosentandel av det totale anslaget som kommunene har rapport inn som personer med
rusmiddelproblemer som har behov for kommunale tjenester.
Av tabellen fremkommer det at det er utarbeidet flest individuelle planer i bydelene i Oslo (894),
hvilket utgjør et snitt på 52,6 individuelle planer per bydel/tiltak. Videre har kommuner i fylkene
Østfold (29,7), Sør-Trøndelag (28,8) og Vest-Agder (28,0) et høyere gjennomsnitt per kommune
når det gjelder hvor mange tjenestemottakere som har fått utarbeidet individuell plan,
sammenlignet med de øvrige fylkene.
Ser vi på prosentandelen av personer med rusmiddelproblemer som har fått utarbeidet en
individuell plan, er det store forskjeller mellom fylkene. I Vest-Agder har 54 prosent av personer
med rusmiddelproblemer fått utviklet en individuell plan. Dette er den høyeste prosentandelen
blant samtlige fylker. I Vestfold, Buskerud og Nordland har kun 5 prosent av personer med
rusmiddelproblemer fått utviklet individuell plan.
75
7.8
Overdosestrategi
I rapporteringen for 2012 ble kommunene for første gang bedt om å oppgi hvorvidt de har
utarbeidet en overdosestrategi. Vi så i kapittel 5 at kun 2 prosent av kommunene har utviklet en
egen overdosestrategi, mens 4 prosent av kommunene har andre strategier som omhandler
overdoser.
Figur 7.14: Har kommunen utarbeidet en overdosestrategi? Fylkesvis. 2012.
0%
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Oslo
Østfold
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
95%
93%
16%
9%
4%
6%
6%
4%
4% 4%
6% 6%
79%
88%
82%
60%
72%
100%
76%
85%
9%
24%
100%
5%
7%
5%
12%
5%
14%
20%
24%
3%
53%
83%
96%
85%
83%
83%
77%
7%
7%
3%
90%
5%
80%
79%
22%
15%
12%
6%
6% 6%
4% 4%
6%
11%
6%
18%
13%
14%
Ja, vi har en egen overdosestrategi
Ja, overdoser inngår i en eller flere kommunale strategier
Nei
En overdosestrategi er under planlegging
Vet ikke
Figur 7.14 viser at det er små variasjoner mellom fylkene når det gjelder å ha utviklet en
overdosestrategi. Buskerud er det fylket hvor flest kommuner har en egen overdosestrategi (16
prosent). I Oslo inngår overdosestrategien i en eller flere kommunale strategier. Ingen av
kommunene i Akershus, Aust-Agder, Finnmark, Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland, Oppland,
Telemark eller Troms har en overdosestrategi eller en slik strategi under planlegging.
Analyser av kommuner med ulik størrelse viser også til liten variasjon. Det er relativt små
forskjeller mellom de minste og de største kommunene i om de har utviklet en overdosestrategi,
skjønt en tendens til at kommuner med over 50 000 innbyggere har utviklet en slik plan i større
grad enn kommuner med mindre enn 50 000 innbyggere.
7.9
Samhandling
I kapittel 5 så vi at kommunene samlet sett i 2012 vurderte samhandlingen om personer med
rusmiddelproblemer til 3,8 på en skala fra 1 til 5, hvor 1 tilsvarer «dårlig» og 5 tilsvarer «svært
god». Landsgjennomsnittet var også 3,8 i 2011. 74 Figuren under viser den fylkesvise
gjennomsnittlige vurderingen av samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer i
kommunene.
74
I dataene fra 2010 er svarkategoriene forskjellig fra 2011 og 2012 og muliggjør derfor ikke sammenligning.
76
Figur 7.15: Gjennomsnittlig tilfredshet med samhandlingen om personer med rusmiddelproblemer i
kommunen? Fylkesvis. 2011-2012.
,0
,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
4,0
4,5
3,8
3,7
3,9
Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
3,5
5,0
4,1
3,8
3,9
3,7
Hedmark
3,7
Hordaland
3,7
3,7
4
3,5
3,6
3,7
3,8
3,6
3,6
3,7
3,5
3,9
3,9
3,6
3,9
3,7
3,8
3,9
3,8
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Oslo
Østfold
Rogaland
Sogn og Fjordane
4,3
4,1
4,0
4,2
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
3,7
3,2
3,9
3,8
Vest-Agder
3,4
Vestfold
3,6
3,8
3,8
Totalt
2012
2011
Figur 7.15 viser at vurderingen av samhandling på fylkesnivå generelt samsvarer godt med
landsgjennomsnittet. De fylkene hvor kommunene har vurdert samhandlingen som best i 2012,
er Sør-Trøndelag (4,3) og Telemark (4,0), mens kommuner i fylkene Vestfold (3,4) og Møre og
Romsdal (3,5) er de med lavest gjennomsnittlig vurdering av samhandling i kommunene.
Analyser av forskjeller mellom kommune med ulike størrelse viser at det ikke er noen vesentlige
forskjeller når det gjelder hvordan kommunene vurderer samhandlingen om personer med
rusmiddelproblemer.
7.10 Kompetanseheving
Kommunene er blitt bedt om å oppgi hvorvidt det eksisterer en plan for kompetanseheving for
personell som arbeider med personer med rusmiddelproblemer.
Samlet sett så vi i kapittel 5 at det er omtrent like stor andel kommuner som har utviklet planer
for kompetanseheving blant personell som arbeider med personer med rusmiddelproblemer (39
prosent) som antall kommuner som ikke har denne typen planer (39 prosent) i 2012. Følgende
tabell viser prosentandel av kommunene som har en plan for kompetanseheving i de ulike
fylkene. 75
75
I 2010 var ikke «En satsning på kompetanseheving er under planlegging» et svaralternativ for kommunene. I 2010 hadde
kommunene mulighet til å svare «Ja», «Nei» og «Vet ikke» på spørsmålet om kommunen har en egen kompetanseplan for personell
som arbeider med rusmiddelproblemer. Likevel er 2010 tall presentert sammen med 2011 og 2012 tall, ettersom det er mulig å
sammenligne andelen som har en slik kompetanseplan i det gjeldende året.
77
Figur 7.16: Har kommunene en egen kompetanseplan for personell som arbeider med personer med
rusmiddelproblemer. Fylkesvis. 2010-2012.
Østfold
Vestfold
VestAgder
Troms
SørSogn og
Telemark Trøndelag Fjordane Rogaland
Oslo
NordMøre og
Oppland Trøndelag Nordland Romsdal Hordaland Hedmark Finnmark Buskerud
AustAgder
Akershus
0%
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
2012
2011
2010
10%
20%
30%
40%
50%
60%
48%
70%
80%
29%
90%
14%
62%
24%
24%
10%
70%
33%
13%
47%
57%
43%
7%
86%
21%
18%
37%
41%
24%
24%
100%
10%
5%
6%
7%
7%
11%
32%
41%
76%
24%
32%
26%
36%
27%
47%
37%
21%
6%
11%
11%
63%
14%
50%
23%
41%
14%
9%
5%
14%
7%
81%
37%
27%
9%
40%
19%
21%
24%
76%
44%
8%
34%
40%
9%
8%
9%
7%
47%
7%
86%
30%
27%
19%
29%
51%
41%
13%
87%
11%
53%
46%
37%
42%
13%
25%
2%
75%
45%
17%
25%
21%
25%
5%
8%
54%
8%
92%
65%
24%
53%
24%
65%
29%
39%
44%
18%
26%
8%
13%
12%
6%
6%
35%
44%
87%
35%
23%
21%
39%
50%
29%
12%
4%
84%
56%
27%
18%
45%
59%
35%
50%
44%
39%
9%
12%
23%
20%
26%
13%
27%
11%
22%
39%
17%
40%
Ja
6%
5%
12%
53%
47%
60%
29%
36%
27%
44%
44%
36%
17%
55%
64%
56%
74%
33%
29%
21%
21%
4%
6%
9%
6%
39%
36%
36%
72%
22%
19%
En satsning på kompetanseheving er under planlegging
33%
38%
64%
Nei
Vet ikke
7%
7%
7%
78
Figur 7.16 viser forskjeller mellom fylker når det gjelder å ha en egen kompetanseplan for
personell som arbeider med personer med rusmiddelproblemer. Figuren viser at det i 2012 er
flest bydeler i Oslo (65 prosent) og kommuner i Sør-Trøndelag (56 prosent) og Nord-Trøndelag
(53 prosent) som har utviklet en plan for kompetanseheving blant personell som arbeider med
personer med rusmiddelproblemer. Det er færrest kommuner som oppgir at de har utviklet en
plan for kompetanseheving i fylkene Vest-Agder (13 prosent) og Finnmark (24 prosent). Det er
en tendens til at det blir en høyere prosentandel kommuner innenfor fylkene som har en egen
kompetanseplan for personell som arbeider med personer med rusmiddelproblemer.
Analyser av forskjeller med hensyn til kommunestørrelse viser en tendens til at andelen
kommuner som har en plan for kompetanseheving øker med kommunestørrelse. Blant
kommuner med over 50 000 innbyggere har 65 prosent utviklet en plan for kompetanseheving,
mens blant de minste kommunene (med under 2000 innbyggere) har 23 prosent utviklet en plan
for kompetanseheving i 2012.
7.11 Kjøp av tjenester fra private aktører
Tidligere i rapporten er det blitt presentert at i underkant av 50 prosent har kjøpt tjenester fra
private aktører eller andre til oppfølging/behandling av personer med rusmiddelproblemer. På
dette området er det relativt store forskjeller mellom fylkene.
Følgende figur viser fylkesvise forskjeller når det gjelder kjøp av tjenester av private aktører eller
andre til oppfølging/behandling av personer med rusmiddelproblemer.
Figur 7.17 viser at det stor variasjon mellom fylkene når det gjelder den prosentvise fordelingen
av kommuner som har kjøpt tjenester av private aktører eller andre til oppfølging/behandling av
personer med rusmiddelproblemer. I 2012 er det flest kommuner som har kjøpt tjenester av
private aktører eller andre i Akershus (86 prosent), Oslo (77 prosent) og Buskerud (74 prosent),
mens det er færrest kommuner i Sogn og Fjordane (15 prosent) og Finnmark (18 prosent) som
har kjøpt denne type tjenester.
79
Figur 7.17: Prosentfordeling av kommuner innenfor fylkene som har kjøpt tjenester av private aktører
eller andre til oppfølging av personer med rusmiddelproblemer. 2010-2012.
Vestfold
VestAgder
Troms
SørSogn og
Telemark Trøndelag Fjordane Rogaland Østfold
Oslo
Nord- Møre og
Oppland Nordland Trøndelag Romsdal Hordaland Hedmark Finnmark Buskerud
AustAgder
Akershus
0%
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
2010
2011
2012
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
82%
100%
12%
6%
10%
10%
5%
90%
86%
57%
57%
43%
43%
40%
60%
71%
65%
74%
29%
29%
16%
21%
26%
18%
11%
5%
11%
18%
74%
63%
65%
50%
50%
36%
59%
50%
56%
55%
51%
48%
53%
48%
5%
9%
41%
44%
40%
5%
34%
45%
14%
7%
3%
44%
32%
63%
67%
58%
74%
29%
25%
32%
22%
17%
22%
29%
25%
20%
8%
8%
11%
4%
10%
5%
8%
8%
5%
18%
73%
73%
63%
67%
40%
55%
82%
71%
77%
79%
29%
24%
21%
56%
44%
22%
67%
11%
79%
80%
21%
20%
70%
30%
20%
76%
38%
4%
48%
15%
14%
85%
29%
23%
22%
71%
77%
78%
61%
56%
50%
33%
32%
50%
16%
6%
12%
79%
24%
23%
5%
76%
73%
5%
73%
80%
73%
27%
6%
43%
50%
64%
23%
50%
43%
Ja
Nei
14%
27%
Vet ikke
7%
13%
7%
80
Kommunestørrelse
Analyser av forskjeller mellom kommuner med ulik størrelse viser også til en variasjon. Blant de
minste kommunene (under 2000 innbyggere) har 14 prosent kjøpt tjenester av private aktører
eller andre, mens blant de største kommunene har mer enn tre fjerdedeler kjøpt tjenester fra
private aktører eller andre (89 prosent blant kommuner med mellom 20 000 og 50 000
innbyggere og 77 prosent blant kommuner over 50 000 innbyggere). Dette er tilsvarende med
hva kommunen rapporterte i 2011.
Følgende figur viser prosentandel kommuner som har kjøpt tjenester av private aktører eller
andre fordelt etter kommunestørrelse.
5 000 - 9 999 10 000 - 19 999 20 000 - 50 000 Over 50 000
2012
2 000 - 4 999
2012
Under 2 000
Figur 7.18: Prosentandel som har kjøpt tjenester av private aktører eller andre. Kommunestørrelse.
2010-2012.
2012
14%
2011
15%
77%
2011
19%
80%
2010
17%
82%
2012
4%
13%
89%
2011
87%
2010
87%
2012
8%
24%
59%
14%
51%
29%
57%
29%
69%
7%
16%
57%
10%
10%
52%
20%
0%
12%
40%
27%
2010
13%
36%
24%
2010
20%
2%
13%
47%
50%
2011
4%
24%
52%
2010
30%
0%
22%
40%
2011
5%
25%
63%
2012
3%
13%
76%
2010
5%
8%
71%
2011
3%
36%
40%
Ja
50%
Nei
60%
70%
80%
90%
100%
Vet ikke
7.12 Organisering av tjenestene til personer med rusmiddelproblemer
I det følgende presenterer vi hvordan kommunene har valgt å organisere tjenestene til personer
med rusmiddelproblemer i de ulike fylkene.
På landsbasis viser rapporteringen at det er noe variasjon i hvordan kommunene har organisert
rusarbeidet. Høyest prosentandel (31 prosent) av kommunene har organisert rusarbeidet i flere
enheter/tjenester og kan ikke sies å være organisert i en egen enhet, og det er en liten
prosentandel (6 prosent) som har organisert rusarbeidet i en egen enhet/tjeneste.
Figur 7.19 (på neste side) illustrerer hvordan kommunene har organisert rusarbeidet i
kommunen i de ulike fylkene. Figuren viser at det er noe variasjon i hvordan kommunene i de
ulike fylkene har organisert rusarbeidet i kommunen. I Nord-Trøndelag (58 prosent), Vestfold (57
prosent) og Østfold (44 prosent) har flest kommuner organisert rusarbeidet i en egen
enhet/tjeneste for både rusarbeid og psykisk helsearbeid. I Oslo (53 prosent) og Telemark (56
prosent) har flest bydeler/kommuner organisert rusarbeidet i flere enheter/tjenester og kan ikke
sies å være organisert i en egen enhet. I Vest-Agder (47 prosent) og Sør-Trøndelag (44 prosent)
har flertallet av kommunene organisert rusarbeidet i en egen enhet/tjeneste, men hvor det også
utføres rusarbeid ved andre enheter/tjenester i kommunen.
81
Figur 7.19: Hvordan kommunes arbeid med personer med rusmiddelproblemer er organisert. Fylkesvis.
2011-2012.
2012
10%
20%
5%
2011
10%
2011
14%
6%
2012
6%
5%
2011
5%
29%
14%
2012
8%
12%
2011
9%
35%
12%
24%
45%
12%
11%
16%
13%
16%
26%
17%
29%
19%
29%
20%
40%
20%
17%
24%
53%
12%
41%
41%
28%
4%
4%
26%
12%
2011
4%
2012
6%
17%
6%
2011
6%
23%
23%
7%
28%
13%
40%
47%
43%
5%
12%
27%
21%
29%
Egen enhet for rusrelatert arbeid
Egen enhet for både rusarbeid og psykisk helsearbeid
Egen enhet, men det utføres også rusarbeid ved andre enheter
Fordelt på flere enheter
Annen organisering
Vet ikke
4%
13%
20%
57%
6%
18%
47%
2012
6%
23%
24%
7%
18%
56%
28%
27%
20%
17%
23%
17%
27%
2011
18%
17%
27%
28%
2012
19%
44%
22%
17%
33%
33%
17%
9%
32%
23%
13%
13%
44%
28%
19%
9%
2012
17%
28%
28%
2012
6%
11%
50%
2011
4%
11%
58%
44%
2012
8%
32%
15%
8%
3%
13%
44%
15%
2011
9%
48%
25%
2011
SørTrøndela Sogn og
Troms Telemark
g
Fjordane Rogaland Østfold
40%
34%
12%
2011
29%
32%
17%
5%
36%
16%
5%
2012
16%
36%
42%
2011
18%
26%
32%
2011
2011
24%
29%
58%
2012
21%
24%
34%
2011 2%
14%
16%
21%
2012
19%
27%
50%
7%
2012
11%
12%
100%
5%
36%
35%
14%
90%
19%
13%
42%
2011
80%
24%
7%
23%
2012 3%
2011
70%
20%
37%
2012
60%
29%
27%
2011
2012
50%
33%
11%
2011
2012
40%
24%
13%
2012
30%
33%
2012
VestVestfold Agder
Oslo
NordAustTrøndela Møre og Hordalan
Oppland Nordland
Hedmark FinnmarkBuskerud Agder Akershus
g
Romsdal
d
0%
20%
7%
21%
7%
7%
7%
82
Når det gjelder hvordan kommuner med ulik størrelse har organisert rusarbeidet i kommunen, er
det ingen bemerkelsesverdige forskjeller mellom store og små kommuner. Det er heller ingen
vesentlige forskjeller mellom store og små kommuner når det gjelder om kommunene har
organisert rusarbeidet i eller uten for NAV, skjønt at det er en lite tendens til at kommuner med
mer enn 10 000 innbyggere har organisert rusarbeidet utenfor NAV, sammenlignet med
kommuner med mindre enn 10 000 innbyggere.
Organisering i forbindelse med NAV
I det følgende beskriver vi variasjonene i hvordan kommunene har organisert rusarbeidet i
kommunen i forbindelse med NAV. På landsbasis så vi i kapittel 5 at det en relativt jevn fordeling
når det gjelder om kommunene har organisert rusarbeidet i NAV (28 prosent), utenfor NAV (33
prosent) eller både i og utenfor NAV (37 prosent). Sammenlignet med tidligere år har
prosentandelen av kommune som har organisert rusarbeidet i NAV gått noe ned. I 2011 hadde
31 prosent av kommunene organisert rusarbeidet i NAV.
Figur 7.20 (på neste side) viser at det er noe variasjon blant kommuner tilknyttet ulike fylker når
det gjelder hvordan de har organisert rusarbeidet i tilknytning til NAV. Tabellen viser at det kun
er et fåtall av kommunene i Nord-Trøndelag og Aust-Agder som har organisert rusarbeidet i NAV.
I Oslo og Sogn og Fjordane har imidlertid en større prosentandel av kommunene som har
organisert rusarbeidet i NAV.
83
Vestfold
VestAgder
2011
Troms
2011
2011
17%
28%
56%
2012
17%
28%
56%
14%
2012
14%
50%
29%
7%
47%
27%
40%
33%
36%
2012
32%
41%
2011
32%
28%
39%
2011
58%
8%
2012
58%
12%
24%
44%
38%
2012
39%
Møre og NordBuskerud Finnmark Hedmark Hordaland Romsdal Trøndelag Nordland Oppland
AustAgder
2011
2011
2012
28%
6%
47%
21%
41%
13%
67%
20%
17%
50%
49%
5%
32%
57%
8%
31%
2012
32%
2011
32%
13%
56%
20%
40%
2012
59%
32%
24%
2011
47%
29%
47%
41%
2012
47%
37%
7%
21%
36%
57%
40%
47%
43%
48%
24%
0%
12%
42%
13%
2012
3%
45%
23%
21%
2012
57%
14%
18%
2011
48%
6%
41%
2012
48%
12%
34%
2011
10%
52%
20%
I NAV
5%
42%
63%
2011
2%
32%
50%
5%
2012
35%
12%
30%
2011
25%
33%
59%
2012
2012
26%
38%
2011
2011
31%
32%
30%
2012
33%
44%
2011
2011
14%
23%
33%
2012
8%
46%
45%
2012
7%
27%
27%
24%
2011
7%
71%
2012
Akershus
Oslo
2011
Sogn og
SørØstfold Rogaland Fjordane Trøndelag Telemark
Figur 7.20: Hvor i kommunen er arbeidet med personer med rusmiddelproblemer hovedsakelig
organisert? 2011-2012.
40%
Utenfor NAV
24%
60%
Både i og utenfor NAV
80%
Vet ikke
100%
1
ERROR! UNKNOWN DOCUMENT PROPERTY NAME. 1
[Error! Unknown document property name. Title]