Transcript Den kalde krigen

Den kalde krigen
1945 - 1990
Europa i ruiner etter 2. verdenskrig
Den kalde krigen - Etterkrigstiden
• Europa lå i ruiner etter 2.verdenskrig. Maktbalansen mellom landene i
verden var forandret, og de to største verdensmaktene som stod igjen
var Sovjetunionen og USA.
• Under 2. verdenskrig hadde USA og Sovjet samarbeidet om å
bekjempe Tyskland.
• Da krigen var over dukket motsetningene mellom de to supermaktene
opp igjen.
Europa etter
2. verdenskrig
• Da andre verdenskrig var over, hadde
Sovjetunionen presset tyskerne tilbake
i Øst-Europa.
• USA og de allierte hadde presset
tyskerne tilbake fra vest.
• Partene avtalte og møtes for å avgjøre
hvordan Europas videre fremtid skulle
bli.
Jalta-konferansen
• På Jalta-konferansen i februar
1945, møttes Storbritannia, USA
og Sovjetunionen for å diskutere
veien videre etter krigen.
• De ble enige om at de skulle dele
Tyskland mellom seg i fire
okkupasjonssoner. Den fjerde
sonen skulle styres av Frankrike.
• I tillegg ble de enige om at det
skulle holdes frie valg i de landene
som ble frigjort fra Tyskland.
Jalta, Februar 1945: Churchill (GBR), Roosevelt (USA), Stalin (USSR/CCCP)
Potsdam-konferansen
• I Potsdam (Tyskland) i Juli 1945, møttes
Storbritannia, USA og Sovjetunionen
igjen.
• Det ble gjort avtale om også å dele
hovedstaden i Tyskland, Berlin inn i fire
soner.
Atlee (GBR), Truman (USA), Stalin (USSR/CCCP)
Tyskland og
Berlin delt i fire
• Seierherrene etter 2.
verdskrig delte kontrollen
over Tyskland og
hovedstaden Berlin mellom
seg.
• Siden Berlin lå i ØstTyskland og altså i Sovjetisk
sone, ble det etter hvert
opprettet flykorridorer inn
til Vest-Berlin for å få
fraktet inn varer.
Tyskland delt i to
• USA, FRA og GBR slo
etter hvert sonene sine
sammen til en sone.
• Dermed ble Tyskland delt
i to. Vest-Tyskland (BRD)
og Øst-Tyskland (DDR).
• Og Berlin delt i to. Vestog Øst-Berlin.
Trumandoktrinen (1947)
• Harry S. Truman ble ny president i USA, da Roosevelt
døde våren 1945.
• I 1947 lovet Truman hjelp og støtte til alle land som
ville forsvare seg mot kommunismen:
«Jeg går inn for at det må være USAs politikk og å støtte frie
folk i deres kamp mot væpnede minoriteter eller fremmede
makters forsøk på undertrykkelse».
Harry S. Truman
• Mange mente nå at USA hadde tatt på seg en rolle som verdenspoliti.
• Dette kalles Trumandoktrinen, og blir sett på som et skifte i
amerikansk utenrikspolitikk. Spenningen mellom USA og Sovjet økte.
Marshallhjelpen 1947
• Europa i ruiner etter krigen. Stor nød blant folk, og
landene trengte å bygges opp igjen.
• USA tilbød alle landene i Europa pengestøtte, mot
at landene åpnet for handel og økonomisk
samarbeid.
• Marshallhjelpen var for USA en måte å hjelpe
Europa med gjenoppbygging etter krigen, men også
en måte å motvirke at kommunismen skulle spre
seg til landene i Europa. Hvorfor?
• Sovjetunionen takket nei, da dette innebar at de
måte åpne for frihandel i et marked, noe som stred
mot det kommunismen stod for. De nektet også de
andre østeuropeiske landene å ta i mot hjelpen.
• Spenningen mellom USA og Sovjet økte.
Mottakere av Marshallhjelp.
Europakartet etter
2. verdenskrig
• Tre år etter krigen hadde Polen,
Tsjekkoslovakia, Ungarn,
Romania, Bulgaria fått
kommunistiske regjeringer, etter
sterkt press fra Sovjetunionen.
• De var altså under Sovjetisk
kontroll.
• Churchill uttalte at det hadde lagt
seg et «Jernteppe over Europa»
• USA fryktet at Sovjet skulle få
større innflytelse i Europa.
Todelt Europa
• Dette førte til et todelt Europa
‐ Østblokken (Kommunistisk)
‐ Vestblokken (kapitalistisk)
• USA/Vestblokken (Kapitalisme):
var opptatt av innflytelse i Europa
for at verdenshandelen skulle flyte
fritt, etter markedsøkonomisk
prinsipper.
• Sovjetunionen/Østblokken
(Kommunisme): ønsket å skaffe
seg militær og ideologisk buffer
for ikke å kunne bli angrepet på
samme måte igjen.
NATO (1949) og Warszawapakten (1955)
• NATO (North Atlantic Treaty Organization)
• USA og landene i Vest-Europa fryktet Sovjetunionen og kommunismen. I 1949
dannet derfor 12 land NATO, hvor de ble enig om at et angrep på ett av landene
skulle være et angrep på alle.
• Norge var et av landene, og ble altså medlem av NATO i 1949.
• Warszawapakten
• I 1955 dannet Sovjetunionen og de Østeuropeiske landene en tilsvarende allianse.
• Åtte land: Sovjetunionen, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania, Bulgaria, Albania
og Øst-Tyskland (DDR).
• To fiendtlige militærallianser sto klare til å angripe hverandre, hvis det
skulle bryte ut krig.
Europakartet etter 2.
verdenskrig
NATO-utvidelse
1949 - 2009
• I dag består NATO av 28 land.
• Warszawapakten ble offisielt
oppløst 1. juli 1991.
• De tidligere Warszawapaktlandene søkte og ble tatt opp
som medlemmer av NATO i
løpet av 1990- og 2000-tallet.
NATO-land i dag
Viktige hendelser under Den kalde krigen
• 1950-53 Korea-krigen
• 1953 Stalin dør. (Maktkamp mellom hans nærmeste medarbeidere. Nikita Khrusjtsjov til slutt ny leder for Sovjetunionen).
• 1961 Berlinmuren bygges.
• 1962 Cuba-krisen
• 1963-1975 Vietnam-krigen
• 1985 Mikhail Gorbatsjov blir leder for Sovjetunionen
• 1989 Berlin-muren blir revet
• 1991 Sovjetunionen blir oppløst
Korea-krigen (1950-1953)
• Japan hadde styrt Korea, men etter Japans nederlag i 2.
verdenskrig, ble det bestemt at Korea skulle få bli selvstendig
og gjennomføre valg.
• Sovjetiske tropper tok ansvaret for den nordlige delen.
Amerikanske for den sørlige.
• Istedenfor valg, innførte Sovjet et kommunistisk diktatur i nord.
• I sør støttet USA en annen diktator. Slik ble landet delt i to.
• I 1950 gikk Nord-Korea til angrep på Sør-Korea.
• Kina som ble kommunistisk i 1949, støttet Nord-Korea med
soldater.
• USA truet Kina med å bruke atomvåpen, og over hele verden
fryktet man 3. verdenskrig.
Berlinmuren bygges (1961)
• Fordi levestandarden var bedre i Vest-Tyskland, valgte
mange å flykte fra Øst-Berlin til Vest-Berlin.
• Øst-Tyskland valgte derfor i 1961 å sette opp en mur
som delte Øst-Berlin fra Vest-Berlin.
• Muren ble stående helt til 1989, og ble et symbol på
Den kalde Krigen som delte Europa i to.
Cubakrisen (1962)
• I 1959 tok Fidel Castro makten på Cuba, og erklærte
etter hvert at han var kommunist.
• Cuba inngikk derfor etter hvert et samarbeid med
Sovjetunionen.
• I 1961 prøvde USA og styrte Castro, ved å støtte et
kupp-forsøk. USA mislyktes, og Sovjetunionen lovet
full støtte til Cuba mot USA.
• I 1962 fant USA ut at Sovjet var i ferd med å installere
atomraketter på Cuba. Med disse kunne Sovjet
utslette amerikanske byer.
• USAs president Kennedy forlangte at rakettene skulle fjernes.
• Istedenfor å gå til angrep, valgte Kennedy å blokkere Cuba ved å sperre øya med krigsskip.
• Sovjetiske båter var på vei til Cuba, og verden var livredde for hva Sovjet kom til å gjøre når de ble sperret ute fra
Cuba. Ville det bli atomkrig?
• De sovjetiske båtene valgte å snu, og man unngikk dermed krig. Verden pustet lettet ut!
• Sovjet gikk deretter med på at rakettene på Cuba måtte fjernes, mot at USA lovet å ikke gå til nye angrep på
Cuba.
Vietnamkrigen (1963-1975)
• Helt siden 1800-tallet hadde Vietnam vært fransk koloni, men Japan
hadde okkupert Vietnam under 2. verdenskrig.
• En kommunistisk motstandsbevegelse ledet av Ho Chi Minh kjempet mot
Japanerne, og etter krigen ble han utropt til president i Vietnam.
• Frankrike ville ikke godta at Vietnam skulle bli selvstendige med Ho Chi
Minh som president.
• Det brøt ut krig mellom Frankrike og Ho Chi Minhs kommunistbevegelse.
• Frankrike ble i 1954 tvunget til å trekke seg ut.
• Vietnam ble delt i en nordlig og en sørlig del.
• I nord fikk Ho Chi Minh og kommunistene makten.
• I sør styrte en gruppe generaler som fikk støtte av USA som ville hindre
spredning av kommunismen.
Kommunistleder:
Ho Chi Minh
Vietnamkrigen (1963-1975)
• I Sør-Vietnam ble det dannet en kommunistisk
motstandsbevegelse kalt FNL som kjempet mot
og drev med væpnede aksjoner mot
generalene som var støttet av USA.
• USA støttet generalene i Sør-Vietnam for å
hindre at hele Vietnam skulle bli kommunistisk.
• USA sendte flere og flere soldater. På det
meste hadde USA 500.000 soldater i landet.
• Sovjetunionen og Kina som begge var
kommuniststater, støttet Nord-Vietnam med
store mengder våpen.
Vietnamkrigen (1963-1975)
• Krigen ble voldsom. USA slapp flere bomber over NordVietnam enn under hele andre verdenskrig til sammen.
• To millioner vietnamesere og 60.000 amerikanere ble drept.
• I tillegg ble naturen ødelagt fordi USA slapp tonnevis av
plantegifter over den vietnamesiske jungelen.
• Dette førte også til at menneskenes helse ble ødelagt og
mange kvinner fødte vanskapte barn.
• Motstanden mot Vietnamkrigen ble etter hvert sterk i USA,
ettersom flere og flere amerikanske gutter kom hjem i
likkister, med store skader eller som narkomane (Det var
stor tilgang på narkotika i Vietnam).
• USA prøvde derfor å overlate mer av krigføringen til
sørvietnameserne selv. Det gikk dårlig.
• I 1975 ga Sør-Vietnam opp, og Vietnam ble et kommunistisk
land. Det samme skjedde med nabolandene Kambodsja og
Laos.
• USA hadde lidd et stort nederlag.
Den kalde krigens avslutning
• Fram til 1980-årene trodde de fleste at kommunismen
skulle vare evig i Sovjetunionen og de andre
kommunistlandene.
• Men i virkeligheten var problemene store innad i Sovjetunionen:
• Økonomisk gikk det dårlig.
• Brukte 40% av sine samlede ressurser på kriger, våpenkappløp og opprustning.
• De statseide fabrikkene klarte ikke å lage det folk ville ha.
• Mangel på de mest nødvendige ting.
• Da datateknologien slo igjennom i vest i 1970 og 1980-årene, ble kommunistlandene hengende
enda mer etter.
• Natur/miljøødeleggelsene var enorme.
• Atomavfall/Tsjernobyl-ulykken.
• Folk i Sovjetunionen var derfor preget av pessimisme og liten fremtidstro.
• Mange fant derfor trøst i vodkaen, og alkoholisme ble et stort problem.
Den kalde krigens avslutning
• I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov ny leder i Sovjetunionen.
• Han var klar over mange av problemene landet slet med.
• Han satte derfor i gang reformer han kalte Glasnost og Perestrojka:
• Glasnost = Åpenhet
• Innbyggerne ble oppfordret til å si hva de ville uten frykt for å komme i fengsel.
• Altså: Større rettsikkerhet/friere massemedia/demokratisering.
• Perestrojka = Omforming/forandring
•
•
•
•
Det skulle bli slutt på at staten kontrollerte alt og alle.
Det skulle bli lov å starte egne bedrifter som selv bestemte hva de skulle produsere.
Ville bruke penger/ressurser på mer fornuftige ting enn våpenkappløp mot USA.
Ønsket også et bedre forhold til USA.
Den kalde krigens avslutning
• I 1989 signaliserte Gorbatsjov til landene i ØstEuropa at de også burde gjøre reformer og at
Sovjet ikke lenger skulle blande seg inn i politikken
til landene.
• I løpet av 1989 brøt nesten alle de kommunistiske
styrene i de østeuropeiske landene sammen.
• Høsten 1989 besøkte Gorbatsjov Øst-Tyskland og
ba ledelsen der om å reformere samfunnet.
• Dermed ble etter hvert grensene mellom Øst- og
Vest-Berlin åpnet. Berlinmuren rives.
• I 1990 blir Tyskland gjenforent.
Den kalde krigens avslutning
• Da Gorbatsjov kom til makten, het presidenten i USA
Ronald Reagan.
• Selv om Reagan og USAs forhold til Sovjetunionen var
kjølig, valgte Reagan å stole på Gorbatsjov.
• Reagan og Gorbatsjov begynte å samarbeide, og ble etter
hvert enige om å bygge ned atomvåpenlagrene.
• Sammen med Reagan klarte Gorbatsjov og avslutte den kalde krigen i løpet av 1980-årene,
men han klarte ikke å få kontroll på forholdene i Sovjetunionen.
• Forandringene han satte i gang fungerte ikke, og folk fikk det verre.
• Økende misnøye og uroligheter førte til at Sovjetunionen i 1991 gikk i oppløsning, og
statene Sovjetunionen hadde bestått av, løsrev seg og ble selvstendige.
Sovjetunionen
Selvstendige stater etter
Sovjetunionens fall:
1. Armenia,
2. Aserbajdsjan,
3. Hviterussland,
4. Estland,
5. Georgia,
6. Kasakhstan,
7. Kirgisistan,
8. Latvia,
9. Litauen,
10. Moldova,
11. Russland,
12. Tadsjikistan,
13. Turkmenistan,
14. Ukraina,
15. Usbekistan
Noen sentrale uttrykk:
• Opprustning
• Man bruker mye penger på å bygge opp våpen og militær styrke.
• Nedrustning
• Man bygger ned militæret.
• Våpenkappløp
• Konkurransen om å lage best og flest våpen.
• Terrorbalanse
• Begge parter har så mange/farlige våpen at ingen våger å gå til krig fordi man risikerer å bli
utslettet selv.
• Romkappløp
• Konkurransen om å være mest teknologisk avansert, og på den måten ha kontroll i
verdensrommet.
• Ble også en måte å vise verden hvordan eget land/ideologi var avansert og fremgangsrik.
Den kalde krigen: En kort oppsummering.
• Etter krigens slutt i 1945 ble forholdet mellom USA og Sovjetunionen så dårlig at det kunne ende i krig.
• Perioden fra 1945 – 1990 blir derfor omtalt som «en kald krig» mellom USA og Sovjetunionen. Den var «kald» fordi
USA og Sovjet aldri kriget direkte mot hverandre, men fordi man hele tiden var engstelige for at de skulle det. (En
tredje verdenskrig!)
• Det var en ideologisk maktkamp der USA (kapitalisme) og Sovjetunionen (kommunisme) ønsket å spre sine
økonomiske og politiske systemer til så mange land som mulig. Og på den måten oppnå makt og innflytelse i
verden.
• Det ble derfor et kjølig(kaldt) forhold mellom de to landene. USA og Sovjet var hele tiden redde for at den andre
parten skulle få et overtak og utvide sin makt i verden; geografisk/geopolitisk, teknologisk og militært.
• Den gjensidige frykten for at fienden skulle angripe, førte til at mistenksomhet, spionasje og våpenkappløp.
• Både USA og Sovjetunionen hadde atomvåpen, og frykten var sterk for å bli rammet av atomangrep.
• Den kalde krigen satt sitt preg på store deler av internasjonal politikk i de 45 årene den pågikk. Det ble fyrt opp
under væpnede konflikter rundt omkring i verden, ved at supermaktene tok parti med hver sin part i en nasjonal
eller regional konflikt, og støttet dem med penger og våpen.
• På 1980-tallet ble det klart at økonomien var dårlig og at tilstanden innad i Sovjetunionen hadde gått i stå. Sovjet
kunne ikke matche USAs voksende økonomi, og kunne ikke lenger delta i det militære og teknologiske kappløpet.
• Gorbatsjovs reformer og ønsker om forandring var heller ikke vellykkede, og misnøye innad i det store landet førte
til uro. I 1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning og ble til 15 selvstendige stater. Den ene av de to store
supermaktene i verden hadde gått i oppløsning, og den kalde krigen var over.
Den kalde krigen
Kapitalisme VS Kommunisme
USA
Sovjetunionen
• Demokrati (Folkestyre)
• Diktatur (Makten ligger hos én enkelt person eller hos en liten gruppe personer)
• Kapitalisme
• Kommunisme
• Private eier bedriftene
• Markedsøkonomi/Fritt marked
• Man blir belønnet etter egen
innsats i det frie marked.
• Politisk frihet
• Fri presse
• Forsikringer
– Statseide bedrifter
– Planøkonomi/Staten styrer hva som skal produseres
– Yt etter evne, få etter behov
– Ettpartisystem
– Pressesensur
– Trygdesystemer