Transcript Tekster før og nå_Inger Skottene Møllerløkken_1

Tekster før og nå
Hvordan aktualisere
kulturhistorien i Vg2?
Emner i Vg2
•
•
•
•
•
•
•
Middelalder
Renessanse
Barokk
Rokokko
Klassisisme
Romantikk
«Kommer vi aldri til noe
aktuelt og moderne,
lærer?»
Hvordan aktualisere
kulturhistorien i Vg2?
• Hovedidé: Gjennom før-nå-tenkning
• Gjennom lange linjer
• Gjennom rollespill
Læreren – hver dag en retoriker
Damplokomotivet:
Like skremmende som en UFO
Mål i revidert læreplan
• sammenligne fortellemåter og verdier i et utvalg
samtidstekster med fortellemåter og verdier i myter
og folkediktning (kap. 4)
• beskrive hvordan ulike forestillinger om det norske
kommer til uttrykk i sentrale tekster fra slutten av
1700-tallet til 1870-årene og i et utvalg
samtidstekster (kap. 3)
• lese et utvalg sentrale norske og noen europeiske
tekster fra middelalderen til og med romantikken,
sette dem inn i en kulturhistorisk sammenheng og
kommentere form og innhold (kap. 1)
Hvorfor lese litteratur?
Spørsmål til eksamen
2013:
«Fordi det er kjekt»
Aslak Sira Myhre
Ulike svar fra
litteraturforskningen:
1) Litteratur viser
allmennmenneskelige
temaer: Aktuelle til
enhver tid
2) Litteratursosiologi:
Litteraturen speiler en
samtid og gir oss et
dypere innblikk i en
kulturhistorisk periode
Lesemåter: Ulike tradisjoner i
litteraturvitenskapen
Historiske biografisk
Nykritikken
Psykoanalytisk lesning
I dag: Ny interesse for det
biografiske
Gir litteraturen uttrykk for
evige allmenngyldige
temaer? I noen perioder
forutsetter det en tro på
en platonsk, metafysisk
verdensånd, på evige
goder, prinsipper, verdier
The seven basic plots: Why we tell
stories av Christopher Booker (2004)
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
Overcoming the monster
Rags to riches
The Quest
Voyage and return
Comedy
Tragedy
Rebirth
Gamle fortellinger i nye
forkledninger
«Mange som studerer menneskets myter og
fortellinger i et historisk perspektiv, hevder at det
eksisterer et begrenset antall av det vi kan kalle
grunnfortellinger, som fortelles gang på gang og i stadig
nye forkledninger. De opptrer i antikkens myter og
middelalderens eventyr og fram til vår egen tids
tegneserier, filmer og såpeoperaer på tv.»
Grip teksten Vg2, kap. 4 s. 160
Litteratursosiologi:
Samhället i litteraturen
Materialistisk oppfatning av litteraturen, litteraturen
endrer seg ettersom materien, historien endrer seg
«Här ligger fokus på hur skjönnlitteraturen skildrar
samhället, hur den avbildar en igenkännbar verklighet,
hur den skapar bilden av et samhället» Johan Svedjedal
Speilingsteorien: Litteraturen speiler en samtid
Begge perspektiver viktige i
undervisningen i Vg2
Tekster viser
allmenngyldige temaer
Litteratursosiologisk
speilingsteori: Tekster
speiler en samtid
• Ta utgangspunkt i egen
samtid:
• Hva vil elever lære om
vår tid om hundre år?
Yahya Hassan - dansk skandalepoet
FEM BØRN PÅ RÆKKE OG EN
FAR MED EN KØLLE
FLERGRÆDERI OG EN PØL AF
PIS
VI STIKKER SKIFTEVIS EN HÅND
FREM
FOR FORUDSIGELIGHEDENS
SKYLD
DEN DER LYD NÅR SLAGENE
RAMMER
Kjærlighet som grunntema
«Tristram og Isond»
versus
«Oktober» av Frode
Grytten
Se skjema s. 167 i Grip
teksten Vg2
Kjærlighet e luft,
og kjærlighet e vann,
kom nå og vis meg
kossen det går an.
Trekk pusten og kyss
Og kjenn ka du kan.
Ei bobla e klar,
Den e te deg.
Tar du imot,
Ja, då sveve eg!
Grip teksten Vg2 s. 425
«Såbebobler» av
Gunnar Roalkvam
Kamp, krig og brutalitet som motiv
Dødslekene
(The Hunger
Games) av
Susan Collins
Brutal dystopi:
Postapokalyptiske
Panems.
s. 440–444
• Bilde av dødslekene,
filmplakat
Dødslekene
• Kritikk av samtiden gjennom science fiction
• Kritikk av realityserier, hvor langt er vi villige til å gå
for å skape underholdning?
• Kritikk av falsk selveksponering i sosiale medier
• Allusjoner til gladiatorkamper og romertiden
• Allusjoner til gresk mytologi
• Kan sammenlignes med sensur i undertrykkende
regimer og slik vi ser preger bl.a. Holberg
• Kritikk av overvåkingssamfunnet
Dødslekene
• Interessant kjærlighetsmotiv og trekantdrama
• Svært utradisjonell kvinnelig
hovedrolleinnehaver
• De to mennene:
• Storm (Gale): Bestevenn og barndomskamerat
• Peeta: Kjemper side om side og som ofrer seg
for at hun skal komme videre. De spiller
kjærester for å tekkes publikum
Aktualisering via samtidstekster:
Intertekstualitet og allusjoner
Renessanseallusjon s. 80
Barokkallusjon s. 81
Utvikling av et moderne jeg fra
renessansen til i dag
«På mange måter kan man si at
grunnlaget for individualismen som
er karakteristisk for det moderne
mennesket ble lagt i overgangen
mellom middelalder og renessanse»
Grip teksten Vg2 s. 55
- Jobb med en oppgave over
tid, elever er interessert i synet
på et jeg
- Oppgave på Lokus: 10
perspektiver på renessansen
Talkshow med emner fra
middelalderen s. 51
1 Programledere
2 Munker
3 Innsamlere av eddadikt, (Codex
Regius)
4 Snorre Sturlason og co.
5 Frans av Assisi
6 Riddere
7 Francesco Petrarca,
Giovanni Boccaccio, Geoffrey
Chaucer
8 Arkitekter gotisk vs. gamle
romansk stilen
Forestillinger om det norske
Rollespill om den norske
nasjonens kultur og språk
• Fiktivt møte i Christiania
studentersamfunn 1840
• Wergeland, Welhaven
Henrik Steffens,
Asbjørnsen, Munch
m.fl.
• Fagstoff: kap. 3 og kap.
6
Hvordan skapes forestillingen om
det norske i dag?
• Filmer basert på historiske begivenheter, idrett
• Karl Ove Knausgård: Norge, Mitt Norge, s. 450
Knausgård om 17.mai
(...) Man skulle kunna tro att man vände sig från detta firande av
det nationella allteftersom man blev äldre och började studera
på universitetet, för var inte nationalstaten en konstruktion,
nationalism något farligt, exkluderande och högerradikalt, och 17
maj kulmen på en enda stor och närapå 100 år gammal
hjärntvättsprocess? Om nu inte ett drastiskt avståndstagande,
kunde man inte förvänta sig att studenterna åtminstone skulle
förhålla sig lika ironiska till den här dagen som till allt annat?
Men nej, ingen ironi, bara respekt (...). (Utdrag fra «Norge, mitt
Norge», publisert i Helsingborg Dagblad 17. mai 2013.)
Grip teksten Vg2 s. 450
Rolf Groven s. 138
Kabler i Hardanger 2011
Oljeferden i Hardanger 1975
Oppgave om patriotisme
Patriotisme. Hva mener du utfordrer norsk
patriotisme i dag? Sammenlikn gjerne med
patriotismen på 1800-tallet. Bruk
tekstutdragene fra Wergeland og Welhaven
(på sidene 119–122), og sammenlikn med
tekstutdraget av Thomas Hylland Eriksen
på side 123. Ta stilling og vær subjektiv.
Grip teksten s. 156
Ny variant av janteloven av
Jan Erik Vold
Amelie-loven
1 Du skal ikke tro du er noe, bare fordi du kan norsk.
2 Du skal ikke tro du er like meget som oss, bare fordi du har tatt artium.
3 Du skal ikke tro du er klokere enn oss, bare fordi du har en mastergrad.
4 Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss, bare fordi du har holdt
foredrag på Nansenskolen.
5 Du skal ikke tro du vet mer enn oss, bare fordi du er arrestert og kledd
naken av norsk politi.
6 Du skal ikke tro du er mer enn oss, bare fordi du har bodd i flere land.
7 Du skal ikke tro at du duger til noe, bare fordi du har skrevet en bok.
8 Du skal ikke le av oss, bare fordi vi sier at loven er lik for alle.
9 Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg, bare fordi folk går i fakkeltog.
10 Du skal ikke tro du kan lære oss noe.
Eventyrmotiv i ny form
«Myrsnipa» av Jan Eggum
sammenlignet med
eventyret om myrsnipa,
«Hver synes best om sine
barn»
Grip teksten Vg2 s. 375
Aktualisering
• Aktualiser gjennom før–nå–perspektivet
• Lære at mennesker har noen av de samme
utfordringer til alle tider – det allmenngyldige
• Litteraturhistorien speiler en samtid
Kanskje oppleves en del av kulturhistorien
aktuell og interessant likevel
Kilder
• Booker, Christopher: The seven basic plots, why we tell stories (2004)
• Kittang, Atle: «Tre forståingsformer i litteraturforskninga» I:
Litteraturkritiske problem. Teori og analyse. Universitetsforlaget 1975
• Svedjedal, Johan: Det litteratursociologiska perspektivet. Om en
forskningstradition og dess grundandtagen», I: (Red.) Furuland, L.
&Svedjedal, J. Litteratursociologi. Tekster om litteratur og samhälle
• Farsethås, Ane: Herfra til virkeligheten. Lesninger i 00-tallets
litteratur (Cappelen Damm 2012)
• Melberg, Arne: Selvskrevet. Om selvframstilling i litteraturen (Spartacus
2007)