Transcript Folk og språk i Europa, Arne Torp

Pensjonert professor Arne Torp
Institutt for lingvistiske og nordiske studier
Universitetet i Oslo
Folk og språk i Europa,
fra Finnmark i nord
til Frankrike i sør
og enda litt videre…
Naive spørsmål som ikke alltid
har opplagte svar
Bor det finner både i Finnmark og Finland, og er
det russ i Russland?
Bor det engler i England og frankere i Frankrike?
Hvorfor er Tyskland oppkalt etter språket?
Hvorfor heter det Hellas, men gresk, på norsk?
Hvorfor heter det Norway/Norwegen, og hvor
er/var ”Nordveien”?
Finn: et nøytralt exonym (= germansk
folkenavn brukt om samene) som ble politisk
ukorrekt
• først omtalt (som fenni) av Tacitus i Germania (98 f. Kr.)
• gno. finnar, skriðfinnar = same (jf. Snøfrid i Haralds saga)
• Bokmålsordboka:
• finn m1 (norr finnr, uvisst opph) mest dial: same fjellfreindriftssame
• finne m1
• 1 finskspråklig finlending
• 2 person fra Finland
same: et gammelt endonym (navn brukt av
folkegruppa om seg sjøl) og i dag politisk
korrekt exonym
• Norsk Ordbok 2014: same:
• frå sam sápmi, akk. og gen. sámi
• person som høyrer til eit folkeslag frå Nord-Skandinavia, Nord-Finland og
Kolahalvøya
• finn sa di allti før, og de (er) dæ som vi nu kalla same (Håløygm 1962,76)
•
•
•
•
•
Annet politisk ukorrekt exonym: lapp (jf. Norsk Ordbok 2014)
eldre nemning for same; ORDTAK
når lappen kasta kofta då kunne alt skje (Leirfjord)
Bokmålsordboka:
lapp m1 (norr fl lappir, uvisst opph) eldre betegnelse for same
terminologisk forvirring både på
germansk og finsk-ugrisk:
• germansk: finn(e)
• finsk-ugrisk: sapmi (samisk) / suomi (finsk)
• etymologiske spekulasjoner
– finn(e) kan høre sammen med verbet finne
– sapmi/suomi sannsynligvis lånt fra baltisk(!) og beslekta
med russisk zemlja = land(!)
det gammelnorske ordet for finne, var
sannsynligvis kven:
• Norsk Ordbok 2014: kven el. kvæn:
• 1. OM NORR. TILH, person frå vestfinsk folkegruppe som dreiv
med fangst og handel, serl i Norrbotten (S.NS 115)
• 2. (etterkomar etter) finsk innflyttar i Nord-Noreg på 1700- og
1800-talet
• både sjøsamane og kvenene bur fast (Sig.Esk.Geo 107)
• i norr. og (gammeleng.): Kvænir (Cwenas), jf. også Kvænland
• kanskje lå Kvænland innerst i Bottenvika (?)
Russland og England med nordiske forbindelser
Danelagen/Danelaw
Roden,
Roslagen
finsk:
Ruotsi
Emonds/Faarlund-teorien om
opphavet til moderne engelsk
•
a. ME (= Middle English) developed from OE (= Old English)
(the commonly accepted view). OE underwent many
grammatical changes, incorporated much Norse vocabulary,
and became ME.
• b. ME developed from Norse (= norrønt, gammeldansk)
(this essay’s view). Norse underwent essentially no
grammatical changes, incorporated somewhat more OE
vocabulary, and became ME.
• Joseph Emonds og Jan Terje Faarlund (2012): English as North Germanic:
Modern English is Modern Norse
Men hvor kom så gammelengelsk
(Old English / Anglo-Saxon) fra?
• Den angelsaksiske invasjonen av Storbritannia
begynte først på 400-tallet (romerne trakk seg
ut i 410)
• Her er folkegrupper (latinske navneformer)
med geografisk plassering i Europa på 400tallet:
Det ”opprinnelige” England – Angeln!
Men så var det frankerne...
• Omkring Kristi fødsel: Sentral- og VestEuropa uten frankere!
Men så kommer de for fullt:
• Frankerne dukker først opp i romerske kilder på 200-tallet
• Store norske leksikon:
• Frankere, europeisk folk i tidlig middelalder, fra 250-tallet
fellesbetegnelse for de germanske stammer som bodde utenfor
Romerrikets grenser i det nordvestlige Germania.
• Seinere oppstår det mektige Frankerriket, med sitt
høydepunkt under Karl den store (747-814)
• de vestlige frankerne ble da ”romanisert” (som seinere de
skandinaviske normannerne i Normandie), mens østfrankerne
fortsatte å snakke frankisk, dvs. germansk = gammeltysk
FRANKERE
Etter delinga i Verdun ble det slik
Tyskland heter så mangt
• Deutschland osv.: endonymet; brukt i tilpassa form i alle andre germanske
språk unntatt engelsk (+ noen østasiatiske (kinesisk: Déyìzhì, japansk:
Doitsu)
• Al(l)emania osv. : av alemanni, sørtysk (germansk) stammeforbund; enten
= ”alle menn”, altså et endonym, eller av lat. alius = annen, og i så fall et
exonym (”de andre”)
• Germania osv.: latin (av ukjent opphav (stamme i Gallia?); brukt i tilpassa
form over store deler av verden)
• Saksamaa (estisk (= finsk Saksa) og andre østersjøfinske språk); av
stammenavnet sakser (saks = sverd)
• Nemcy (polsk; lignende former i andre slaviske språk; av slavisk nemets =
”stum”, dvs. en som snakkar ubegripelig (jf. gresk barbaros)
• Vokietija (litauisk og andre baltiske språk): ukjent opphav
Hvorfor heter det Tyskland,
men ikke Engelskland?
• fordi Tyskland oppstod først i 1871!
• adjektivet tysk er derimot belagt skriftlig (i den latinske forma
theodisce) alt i 786!
• ordet for språket tysk er altså over tusen år eldre enn navnet
på landet
• urgerm. *þiudiskaz > ght. diutisc, gno. þýzkr
• adjektivet er avleda av subst. ght. diot, gno. þjóð; jf. navn som
Dietrich/Diderik (= folkets hersker)
• for å forstå hvorfor språket tysk kalles ”folkelig”, må vi tilbake
til det karolingiske riket, det gamle Frankerriket
français
deutsch / duits(ch) – Dutch…
her igjen: Europa etter 843
en norsk spesialitet: Hellas (men gresk!)
• det latinske exonymet Graecia (som også har vært gresk
endonym for et bestemt område, jf. Alemania og Saksamaa
for deler av Tyskland/tyskspråklige områder) er vanlig i Europa
• Hellas er gammelgresk endonym, nygresk Ellada
• Forma Hellas på nygresk kan språkpolitisk minne om Noreg
(eller kanskje Noregr!) for Norge
• tidligere var navnet Grekenland vanlig også i Norge, men i
1932 ble Hellas innført offisielt
• ingen andre land i verden bruker Hellas som normalform av
dette landsnavnet
• HVORFOR ER VI ANNERLEDESLAND HER (OGSÅ)?
Svaret er sjølsagt den norske språksituasjonen
• Offisiell navnekomite 1932 (Arstal-komiteen):
•
•
•
•
•
Hellas (hell’as). Ikke: Grekenland, som har vært den hittil mest brukte
form, men som er en mindre heldig overføring av tysk
Griechenland (Grekerland).
Det var først og fremst målfolket som mislikte forma Grekenland, og
Grekarland var også ei ukjent form
det samnorske kompromisset ble altså Hellas, mens adjektivet gresk er
OK!
Dermed ble det omtrent som engelsk Holland /The Netherlands : Dutch,
eller russisk Germanija : nemetskij (= Tyskland : tysk)
et framstøt fra Utenriksdepartementet i 1977 for å få Grekenland
gjeninnført, lyktes ikke
Dermed står kompromisset Hellas som det mest vellykka
samnorskvedtaket noen norsk komite har gjort!
Norge = Nordvegen – men hvorfor veg,
og ikke land eller rike?
• Navna på de skandinaviske kongerikene i vikingtida var
Danmark, Svéþiuð (= ”Sveafolket”) > Svearíki = Sverige) og
Noregr > Norríki (?) = Norge)
• i gammelnorsk var ordformene Suðrvegr, Vestrvegr og
Austrvegr godt belagt om steder utenfor Skandinavia
• Noregr ”burde” tilsvarende ha hett *Norðrvegr, men ei slik
form er ikke overlevert (bare i latinisert form Norvegia)
• dette betyr at navnet Noregr var blitt ”ugjennomsiktig” alt i
gammelnorsk
• grunnen til dette var sannsynligvis sterk ”slitasje” pga. stor
frekvens (jf. engelsk og tysk Norway / Norwegen)
Men hva og hvor var ”Nordvegen”?
• først og fremst vestlandskysten
• Norsk ordbok 2014: nordan-fjells
•
•
•
•
– (nordanfor Dovrefjell)
– vestanfor fjellområda mellom Austlandet og Vestlandet (serleg
nemningsbruk i Telemark, Hallingdal og Valdres)
gno. Norðr-Agðir = Vest-Agder (!)
Norsk Wikipedia: Nordmannsslepa er fellesnavn på de tre
hovedferdselsveiene over Hardangervidda fra Østlandet til
Hardangerdistriktet som er blitt brukt i uminnelige tider. Navnet kommer
av at de på østsiden kalte hardingene for nord-menn, dvs. menn nordfra.
Konklusjon: en østlending er altså ingen skikkelig ”gammel” nordmann!
Nordvegen går vel fra Lindesnes og til Trøndelag og kanskje videre til…?
• men når Nordvegen tar slutt, er vi tilbake i Finnmark!