Transcript Svertesopp på trefasader Lone Ross Gobakken, Ph.D. Skog og landskap Foto: Mycoteam.
Slide 1
Svertesopp på trefasader
Lone Ross Gobakken, Ph.D.
Skog og landskap
Slide 2
2
Foto: Mycoteam
Slide 3
3
3
Slide 4
Foto: Mycoteam
4
Foto: Mycoteam
Slide 5
Hva er årsaken til økt svertesoppvekst
på trefasader?
> Hypoteser:
>
>
>
>
>
>
>
Restriksjoner på type og mengde fungicider
Endringer i malingsformuleringen
Endringer i byggepraksis
Mangelfull håndverksmessig utførelse
Mangelfull vedlikehold
Dårlig trekvalitet
Klimaendring og luftforurensning
→ årsaken er en kombinasjon av flere av disse hypotesene
5
Slide 6
> Svertesoppvekst
> Overflatesopp, ”svartsopp”, kondensmugg, misfargendesopp:
Muggsopp med mørkfargede hyfer og/eller sporer
> Soppvekst krever: fuktighet, temperatur, næring/underlag og
oksygen
> En overflate er mindre mottakelig for soppvekst hvis noen av
vekstfaktorene ikke optimalt tilstede.
> Soppgrupper/slekter: Aspergillus sp., Aureobasidium pullulans,
Cladosporium sp., Hormonema sp., Ophiostoma sp., Penicillium
sp. and Phoma sp.
> Svertesoppvekst kan påvirke både den estetiske og
tekniske/funksjonelle levetiden til en trefasade
6
Foto: Mycoteam
Slide 7
Levetid
- valg og bruk av materialer i bygninger
> Levetid – tiden som bygget eller dets deler oppfyller krav til ønsket
funksjon.
> Levetiden bestemmes av den egenskapen som raskest når sin
kravgrense – kritisk egenskap.
> Holdbarhet / levetid
> Teknisk levetid (funksjonell levetid)
> Økonomisk levetid
> Estetisk levetid
7
Foto: Mycoteam
Foto: Mycoteam
Slide 8
N edb rytnin g
L evetid for bygningsm aterialer
N atu rlig
nedb rytning
K ritisk grense
A kselerert
utvikling
F orsinket
utvikling
S tanset utvikling
P åvirkning
8
Tid
Slide 9
> Faktorer som påvirker levetiden til en trefasade:
> Trevirkets egenskaper; treslag, kjerneved/
yteved, densitet, årringtetthet, kvist,
fiberretning, ekstraktstoffer
> Håndverksmessig utførelse og design
> Oppbevaring, behandling, installasjon og
vedlikehold
> Tid
> Interaksjon med andre materialer
> Trefuktighet og temperatur
> Makroklima, mesoklima og mikroklima
> Preserverende behandling; impregnering,
modifisering, overflatebehandling
9
Slide 10
> Faktorer som påvirker vekst av svertesopp på
en trefasade:
> Kunnskap opparbeidet i forskningsprosjektene:
> Svertesopp på trefasader
> Svertesopp på overflatebehandlet tre
> Kunnskap basert på tester utført i felt
> Statistiske analyser og modeller
> Tid
> Overflatebehandling
> Type
> Fysiske egenskaper til overflaten
> Tresubstrat
10
> Relativ luftfuktighet og temperatur
Slide 11
okt-2005
apr-2006
jun-2008
11
sep-2006
Acetylert furu – malt med oljemaling uten fungicid
okt-2007
Slide 12
Overflatebehandling
> Beskytte kledningsbordene mot råtesopp, svertesopp og
nedbrytning fra UV lys.
> Gi et pent utseende (glans og fargestabilitet)
> Lange vedlikeholdsintervaller
> Utjevning av fuktighetsvariasjoner
> Vanntynnbare- og løsemiddeltynnbare produkter – mange å velge
mellom!
12
Foto: Mycoteam
Slide 13
13
Al
W
A
_A l_
l/ A Ac
W c 1
Al _A
_A c 2
l/ A
W W c1
W A Al
Al l_A /Ac
_A l/
A
SA l/ Ac c 2
l_ _A
W c
A 1
W l/A
Al c 2
_
W Ac
3
W Al_
Al SA
_A l
SA SA l_A
l_ l_W l
W
Al Al
W /A
Al c 1
_A
SA c 2
l_
SA
l
SA
l
un
tr
W
Mould
growth (0-5)
(0-5)
av svertesopp
Grad
5
4
3
2
1
0
Kommersielle malingssystemer, eksponert 16 måneder
W=vanntynnet produkt, S=løsemiddeltynnet produkt, Al=alkyd, Ac=akryl
Sørkedalen
Birkenes
Slide 14
Sørkedalen
Birkenes
4
5
4,5ºC - 86% RF – 920mm
Mould growth (0-5)
Mould growth (0-5)
5
3
2
1
0
6,3ºC - 80% RF – 1500mm
4
3
2
1
0
2005-10
2006-04
2006-06
2006-09
W Al_Al/Ac 1
2006-11
2005-10
W Al_Al/Ac 2
2006-05
2006-07
2006-09
W Al/Ac
5,0
W Al_Al/Ac_Ac 1
W Al_Al/Ac_Ac 2
W Al_Ac 2
W Al_Al_Al
0,0
1
2
3
4
5
W Al_Ac 1
W Al_Ac 3
10mm
14
2006-07: W Al_Ac 2
2006-10: W Al_Ac 2
2006-10
Slide 15
5
Grad av svertesopp
growth (0-5)
Mould(0-5)
4
3
2
1
0
Standard
with
fungicide
Soft
Matt
Blank
Eksponert i 3 år
15
Air
Hydrophob
inclusion
Glossy
Hard
Standard
without
fungicide
Hard
Slide 16
Tresubstrat
> Treslag
> Egenskaper; kjerneved/yteved andel, ekstraktstoffer,
densitet, årringbredde, krymping/svelling
> Impregnering
> Kopperimpregnering, metall-fri impregnering m.fl.
> Modifisering
> Biologisk, kjemisk eller fysisk endring av
materialegenskapene uten bruk av gift
> Kan gi et produkt som er bl.a. mer dimensjonsstabilt og
har økt råtebeskyttelse
> Kjemisk modifisering – f.eks. acetylering
> Termisk modifisering – varmebehandling
> Impregneringsmodifisering – f.eks. furfurylering
16
Slide 17
> Tresubstratet har liten betydning for svertesoppveksten
når trekledningen er overflatebehandlet
> Tresubstratet har stor betydning for den totale levetiden
til trekledningen
> Må optimalisere i alle ledd for å oppnå lang holdbarhet
> Beste kombinasjon av tresubstrat og
overflatebehandling tilpasset bruksområde
17
Slide 18
> Studier av malt trekledning
> Generelt har kjerneved mindre påvekst av svertesopp
enn yteved
> Furu kjerneved, lerk kjerneved og kopperimpregnert
furu har mindre påvekst av svertesopp enn osp, eik og
furu yteved
> Modifiserte tre - generelt ikke bedre en umodifisert
mhp. svertesopp
> Varmebehandlet furu har mindre påvekst av
svertesopp enn acetylert furu og furfurylert furu
> Utlekking fra acetylert og furfurylert materiale –
vanskelig å overflatebehandle
18
Slide 19
> Studier av umalt trekledning
Foto: Mycoteam
19
Foto: Mycoteam
Slide 20
Ac
et
u
yl
er
tf
ur
u
Fu
r
lje
/k
op
pe
rim
p.
Fu
fu
rfu
ru
Ko ryle
rt
pp
fu
Va
er
ru
im
rm
p.
eb
,f
eh
ur
a
u
nd
M
et
le
al
tf
lfr
ur
ii
u
m
p.
,f
ur
u
G
ra
n
20
O
Svertesopp (0-5)
5
4
3
1 år
3 år
2
1
0
Slide 21
21
Rad 1 og 3 – eksponert 4 måneder. Rad 2 og 4 – eksponert 3 år.
Slide 22
Svertesoppvekst og trefasader i et endret
klima
“6 ℃ increase in global
temperature:
Life on Earth ends with
apocalyptic storms, flash floods,
hydrogen sulphide gas and
methane fireballs racing across
the globe with the power of
atomic bombs; only fungi
survive.“
Mark Lynas (2007), ” Six Degrees: Our Future on
a Hotter Planet”
22
Slide 23
Svertesoppvekst og trefasader i et endret
klima
> Markant endring i flere klimaparametre det siste
århundret
> Norge får et gradvis varmere og fuktigere klima
> Varmere og fuktigere klima vil sannsynligvis gi mer
svertesopp
> NB! Endringer i byggeforskrifter og introduksjon av nye
materialer for å tilfredsstille miljø-og energikrav kan gi
mer svertesoppvekst.
23
Slide 24
24
24
Slide 25
> Hus fra 1958
> Malt flere ganger med bl.a. linolje og oljemaling (siste
gang i 2002)
> Mindre svertesoppvekst foran stendere og bjelkelag gir et
karakeristisk mønster
> Benyttet termografikamera for å dokumentere
Overenstemmelse mellom områder
med mindre
svertesoppvekst og områder med
temperaturvariasjonen
i fasadens
overflate
høyere temperatur.
Økt isolasjonstykkelse i yttervegg gir lavere overflatetemperatur, lengre intervaller
med kondensering på overflaten og økt risiko for svertesoppvekst.
25
25
Photo: Precision Technic Nordic
Photo: Precision Technic Nordic
Slide 26
Hvordan oppnå holdbare trefasader?
> Definere forventning; ønsket holdbarhet, miljøprofil, estetikk og vedlikeholdsintervall
> Bruksområde; type konstruksjon og mikroklima
> Utnytte (tre)materialets og
overflatebehandlingsproduktets egenskaper
> Optimalisere kombinasjonen; tresubstrat og
overflatebehandling
> Differensiere bruk av trematerialer og
overflatebehandling
26
> Økt kunnskap om samspillet mellom sopp,
materialbruk, effekt av byggeforskrifter/praksis
og klimaendring.
Slide 27
Foto: Balsfjord,Troms
Oskar Puschmann,
Skog og landskap
Foto: Lone Ross Gobakken
27
Takk for oppmerksomheten!
Svertesopp på trefasader
Lone Ross Gobakken, Ph.D.
Skog og landskap
Slide 2
2
Foto: Mycoteam
Slide 3
3
3
Slide 4
Foto: Mycoteam
4
Foto: Mycoteam
Slide 5
Hva er årsaken til økt svertesoppvekst
på trefasader?
> Hypoteser:
>
>
>
>
>
>
>
Restriksjoner på type og mengde fungicider
Endringer i malingsformuleringen
Endringer i byggepraksis
Mangelfull håndverksmessig utførelse
Mangelfull vedlikehold
Dårlig trekvalitet
Klimaendring og luftforurensning
→ årsaken er en kombinasjon av flere av disse hypotesene
5
Slide 6
> Svertesoppvekst
> Overflatesopp, ”svartsopp”, kondensmugg, misfargendesopp:
Muggsopp med mørkfargede hyfer og/eller sporer
> Soppvekst krever: fuktighet, temperatur, næring/underlag og
oksygen
> En overflate er mindre mottakelig for soppvekst hvis noen av
vekstfaktorene ikke optimalt tilstede.
> Soppgrupper/slekter: Aspergillus sp., Aureobasidium pullulans,
Cladosporium sp., Hormonema sp., Ophiostoma sp., Penicillium
sp. and Phoma sp.
> Svertesoppvekst kan påvirke både den estetiske og
tekniske/funksjonelle levetiden til en trefasade
6
Foto: Mycoteam
Slide 7
Levetid
- valg og bruk av materialer i bygninger
> Levetid – tiden som bygget eller dets deler oppfyller krav til ønsket
funksjon.
> Levetiden bestemmes av den egenskapen som raskest når sin
kravgrense – kritisk egenskap.
> Holdbarhet / levetid
> Teknisk levetid (funksjonell levetid)
> Økonomisk levetid
> Estetisk levetid
7
Foto: Mycoteam
Foto: Mycoteam
Slide 8
N edb rytnin g
L evetid for bygningsm aterialer
N atu rlig
nedb rytning
K ritisk grense
A kselerert
utvikling
F orsinket
utvikling
S tanset utvikling
P åvirkning
8
Tid
Slide 9
> Faktorer som påvirker levetiden til en trefasade:
> Trevirkets egenskaper; treslag, kjerneved/
yteved, densitet, årringtetthet, kvist,
fiberretning, ekstraktstoffer
> Håndverksmessig utførelse og design
> Oppbevaring, behandling, installasjon og
vedlikehold
> Tid
> Interaksjon med andre materialer
> Trefuktighet og temperatur
> Makroklima, mesoklima og mikroklima
> Preserverende behandling; impregnering,
modifisering, overflatebehandling
9
Slide 10
> Faktorer som påvirker vekst av svertesopp på
en trefasade:
> Kunnskap opparbeidet i forskningsprosjektene:
> Svertesopp på trefasader
> Svertesopp på overflatebehandlet tre
> Kunnskap basert på tester utført i felt
> Statistiske analyser og modeller
> Tid
> Overflatebehandling
> Type
> Fysiske egenskaper til overflaten
> Tresubstrat
10
> Relativ luftfuktighet og temperatur
Slide 11
okt-2005
apr-2006
jun-2008
11
sep-2006
Acetylert furu – malt med oljemaling uten fungicid
okt-2007
Slide 12
Overflatebehandling
> Beskytte kledningsbordene mot råtesopp, svertesopp og
nedbrytning fra UV lys.
> Gi et pent utseende (glans og fargestabilitet)
> Lange vedlikeholdsintervaller
> Utjevning av fuktighetsvariasjoner
> Vanntynnbare- og løsemiddeltynnbare produkter – mange å velge
mellom!
12
Foto: Mycoteam
Slide 13
13
Al
W
A
_A l_
l/ A Ac
W c 1
Al _A
_A c 2
l/ A
W W c1
W A Al
Al l_A /Ac
_A l/
A
SA l/ Ac c 2
l_ _A
W c
A 1
W l/A
Al c 2
_
W Ac
3
W Al_
Al SA
_A l
SA SA l_A
l_ l_W l
W
Al Al
W /A
Al c 1
_A
SA c 2
l_
SA
l
SA
l
un
tr
W
Mould
growth (0-5)
(0-5)
av svertesopp
Grad
5
4
3
2
1
0
Kommersielle malingssystemer, eksponert 16 måneder
W=vanntynnet produkt, S=løsemiddeltynnet produkt, Al=alkyd, Ac=akryl
Sørkedalen
Birkenes
Slide 14
Sørkedalen
Birkenes
4
5
4,5ºC - 86% RF – 920mm
Mould growth (0-5)
Mould growth (0-5)
5
3
2
1
0
6,3ºC - 80% RF – 1500mm
4
3
2
1
0
2005-10
2006-04
2006-06
2006-09
W Al_Al/Ac 1
2006-11
2005-10
W Al_Al/Ac 2
2006-05
2006-07
2006-09
W Al/Ac
5,0
W Al_Al/Ac_Ac 1
W Al_Al/Ac_Ac 2
W Al_Ac 2
W Al_Al_Al
0,0
1
2
3
4
5
W Al_Ac 1
W Al_Ac 3
10mm
14
2006-07: W Al_Ac 2
2006-10: W Al_Ac 2
2006-10
Slide 15
5
Grad av svertesopp
growth (0-5)
Mould(0-5)
4
3
2
1
0
Standard
with
fungicide
Soft
Matt
Blank
Eksponert i 3 år
15
Air
Hydrophob
inclusion
Glossy
Hard
Standard
without
fungicide
Hard
Slide 16
Tresubstrat
> Treslag
> Egenskaper; kjerneved/yteved andel, ekstraktstoffer,
densitet, årringbredde, krymping/svelling
> Impregnering
> Kopperimpregnering, metall-fri impregnering m.fl.
> Modifisering
> Biologisk, kjemisk eller fysisk endring av
materialegenskapene uten bruk av gift
> Kan gi et produkt som er bl.a. mer dimensjonsstabilt og
har økt råtebeskyttelse
> Kjemisk modifisering – f.eks. acetylering
> Termisk modifisering – varmebehandling
> Impregneringsmodifisering – f.eks. furfurylering
16
Slide 17
> Tresubstratet har liten betydning for svertesoppveksten
når trekledningen er overflatebehandlet
> Tresubstratet har stor betydning for den totale levetiden
til trekledningen
> Må optimalisere i alle ledd for å oppnå lang holdbarhet
> Beste kombinasjon av tresubstrat og
overflatebehandling tilpasset bruksområde
17
Slide 18
> Studier av malt trekledning
> Generelt har kjerneved mindre påvekst av svertesopp
enn yteved
> Furu kjerneved, lerk kjerneved og kopperimpregnert
furu har mindre påvekst av svertesopp enn osp, eik og
furu yteved
> Modifiserte tre - generelt ikke bedre en umodifisert
mhp. svertesopp
> Varmebehandlet furu har mindre påvekst av
svertesopp enn acetylert furu og furfurylert furu
> Utlekking fra acetylert og furfurylert materiale –
vanskelig å overflatebehandle
18
Slide 19
> Studier av umalt trekledning
Foto: Mycoteam
19
Foto: Mycoteam
Slide 20
Ac
et
u
yl
er
tf
ur
u
Fu
r
lje
/k
op
pe
rim
p.
Fu
fu
rfu
ru
Ko ryle
rt
pp
fu
Va
er
ru
im
rm
p.
eb
,f
eh
ur
a
u
nd
M
et
le
al
tf
lfr
ur
ii
u
m
p.
,f
ur
u
G
ra
n
20
O
Svertesopp (0-5)
5
4
3
1 år
3 år
2
1
0
Slide 21
21
Rad 1 og 3 – eksponert 4 måneder. Rad 2 og 4 – eksponert 3 år.
Slide 22
Svertesoppvekst og trefasader i et endret
klima
“6 ℃ increase in global
temperature:
Life on Earth ends with
apocalyptic storms, flash floods,
hydrogen sulphide gas and
methane fireballs racing across
the globe with the power of
atomic bombs; only fungi
survive.“
Mark Lynas (2007), ” Six Degrees: Our Future on
a Hotter Planet”
22
Slide 23
Svertesoppvekst og trefasader i et endret
klima
> Markant endring i flere klimaparametre det siste
århundret
> Norge får et gradvis varmere og fuktigere klima
> Varmere og fuktigere klima vil sannsynligvis gi mer
svertesopp
> NB! Endringer i byggeforskrifter og introduksjon av nye
materialer for å tilfredsstille miljø-og energikrav kan gi
mer svertesoppvekst.
23
Slide 24
24
24
Slide 25
> Hus fra 1958
> Malt flere ganger med bl.a. linolje og oljemaling (siste
gang i 2002)
> Mindre svertesoppvekst foran stendere og bjelkelag gir et
karakeristisk mønster
> Benyttet termografikamera for å dokumentere
Overenstemmelse mellom områder
med mindre
svertesoppvekst og områder med
temperaturvariasjonen
i fasadens
overflate
høyere temperatur.
Økt isolasjonstykkelse i yttervegg gir lavere overflatetemperatur, lengre intervaller
med kondensering på overflaten og økt risiko for svertesoppvekst.
25
25
Photo: Precision Technic Nordic
Photo: Precision Technic Nordic
Slide 26
Hvordan oppnå holdbare trefasader?
> Definere forventning; ønsket holdbarhet, miljøprofil, estetikk og vedlikeholdsintervall
> Bruksområde; type konstruksjon og mikroklima
> Utnytte (tre)materialets og
overflatebehandlingsproduktets egenskaper
> Optimalisere kombinasjonen; tresubstrat og
overflatebehandling
> Differensiere bruk av trematerialer og
overflatebehandling
26
> Økt kunnskap om samspillet mellom sopp,
materialbruk, effekt av byggeforskrifter/praksis
og klimaendring.
Slide 27
Foto: Balsfjord,Troms
Oskar Puschmann,
Skog og landskap
Foto: Lone Ross Gobakken
27
Takk for oppmerksomheten!