Transcript Hva skjer med BA-avfallet etter at det har forlatt

Hva skjer med
BA-avfallet etter
at det har
forlatt
byggeplassen?
Johs. Bjørndal,
redaktør Kretsløpet
Hva snakker vi om?
Total mengde 1,6 millioner tonn, 18% av landets avfallsgenerering.
Pålitelige tall?
• Mengdetallene er basert på sluttrapporter fra
BA-aktiviteter.
• Tall for behandling basert opplysninger fra "et
utvalg av avfallsinnsamlerne i Norge".
• Det siste er tvilsomme opplysninger, etter som
BA-avfall stort sett ikke behandles som egen
fraksjon, men sammen med annet
kontaineravfall.
Trefraksjon, 225.000 tonn
• Mer enn 90.000 tonn
fra nybygging, burde
være rent.
• Biobrenselanleggene
har dårlige erfaringer.
• Få norske anlegg
kan/vil ta imot
fraksjonen.
• Hoper seg opp om
sommeren.
• Brannfare.
Trefraksjonen, forts
• Det meste går til Sverige,
ikke minst fra Vestlandet.
• Negativ verdi, prisen
dekker ikke kverning og
transport
• Bedre sortering.
• Flere norske anlegg med
tilstrekkelig rensing.
Impregnert trevirke
• Ombruk forbudt.
• Sterkt negativ verdi.
• Skaper problemer for
hele trefraksjonen.
• Går til SAKAB eller Solør
Bioenergi.
• Vil etter hvert gå til
norske
forbrenningsanlegg.
Gips, ca 60.000 tonn
• Sterkt uønsket på deponier
og i forbrenningsanlegg.
• Kildesortering ekstremt
viktig.
• Mye gips i blandet BA-avfall.
Gipsgjenvinning
God, men kostbar
gjenvinningsordning.
Bare 2-3% forurensning
aksepteres
Får tak i rundt 30% av
generert mengde
Blir til nye plater en mil
unna
Jern og metall, ca 70.000 tonn
• Positiv verdi
• Effektiv gjenvinning
• Jern til Mo i Rana,
Tyrkia
• Andre metaller ofte
til Kina
Jern og metall
Lett å sortere ut – også fra
slagg.
Papp og papir, 22.000 tonn
• Liten del av BA-avfallet.
• Positiv verdi.
• Innarbeidet
materialgjenvinning.
• Mesteparten
eksporteres
• Peterson Ranheim
produserer fortsatt
Blandet restavfall, 285.000 tonn
• Blandes med annet
avfall.
• Lite av verdi å få ut.
• Lite å tjene på
videre sortering.
• Sentralsortering
fungerer så langt
dårlig.
Restavfall, forts.
• Mer enn 90% kvernes til
brensel.
• Forbrennes i Norge og
Sverige.
• En god del balles og blir
"vinterbrensel".
• Lavere behandlingspris
forsvarer denne
kostnaden.
Farlig avfall, 27.000 tonn
Sterkt økende mengder.
Uavklart eller kostbar
disponering.
Vanskeliggjør gjenvinning.
Regelverket må avklares.
Vil ende i
forbrenningsanleggene?
Tegl og betong, 640.000 tonn
•
•
•
•
Mobile knuseverk
Bør ha minst 5000 tonn
Økende ombruk på stedet
Best egnet som
forsterkningslag i vei
• Økende aksept
• Har tatt lang tid
• Fortsatt en del "enkle"
løsninger rundt om i
landet
Forurenset betong, 20.000 tonn
• Betongavfall fra 1940-80
• 50 mg PCB/kg = Farlig avfall
• Ethvert innhold gir
restriksjoner
• Byggherre må dokumentere
renhet
• Varierende praksis
• Hvor blir det av veilederen?
Ragn Sells, Skårer
Avd. leder Ole E. Paulsen
Totalt 125.000 tonn
35.000 tonn trevirke, kvernes og
sendes til Sverige og Halden
35.000 tonn blandet avfall. Mer enn
90% brensel, til anlegg i Norge og
Sverige
Sliter med gips i brenselfraksjonen
Nye farlig avfall-fraksjoner skaper
bry
Har trøbbel med å bli kvitt haugen i
bakgrunnen
Norsk Gjenvinning, Molde
Avd.leder Ann-Helen Kvammen
Nedstrømsløsninger håndteres av
Norsk Gjenvinning Avfallshandel
Alt trevirke kvernes og går til Sverige
Gips deponeres ved Vestnes
Renovasjon (privat deponi).
Brenselfraksjon til Hamar eller
Sverige
Utvider pga økende mengder BAavfall