Transcript Preparatomtale (SPC) - Statens legemiddelverk

PREPARATOMTALE
1.
LEGEMIDLETS NAVN
Budesonid Arrow 0,125 mg/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, suspensjon
Budesonid Arrow 0,25 mg/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, suspensjon
Budesonid Arrow 0,5 mg/ml inhalasjonsvæske til nebulisator, suspensjon
2.
KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
Budesonid, henholdsvis 0,125 mg/ml; 0,25 mg/ml og 0,5 mg/ml
For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.
3.
LEGEMIDDELFORM
Inhalasjonsvæske til nebulisator.
Hvit til gråhvit suspensjon.
4.
KLINISKE OPPLYSNINGER
4.1
Indikasjoner
- Behandling av vedvarende bronkialastma når inhalasjonsaerosol eller inhalasjonspulver
ikke gir tilfredsstillende effekt eller er uegnet.
- Svært alvorlig pseudokrupp (laryngitt subglottica) der innleggelse er indisert.
4.2
Dosering og administrasjonsmåte
Dosering:
Astma
Doseres vanligvis to ganger daglig.
Ved mild til moderat, stabil astma kan dosering én gang daglig vurderes.
Startdose:
Startdosen fastsettes etter sykdommens alvorlighetsgrad og tilpasses individuelt. Følgende
doseringer foreslås, men laveste effektive dose bør alltid tilstrebes:
Barn fra 6 måneder: 0,25 - 1,0 mg daglig. Ved overgang fra orale glukokortikoider, bør en
høyere dose (inntil 2 mg) vurderes.
Voksne (inkludert eldre) og barn/unge over 12 år: 0,5 - 2 mg daglig.
I svært alvorlige tilfeller, kan dosen økes ytterligere.
Vedlikeholdsdose:
Vedlikeholdsdosen tilpasses pasientens behov og den kliniske respons av behandlingen. Når
ønsket klinisk effekt er oppnådd, bør vedlikeholdsdosen reduseres til den laveste som kreves
for kontroll av symptomene.
Barn fra 6 måneder: 0,25 mg - 1 mg daglig.
Voksne (inkludert eldre) og barn/ungdom over 12 år: 0,5 mg - 2 mg daglig. I svært alvorlige
tilfeller kan dosen økes ytterligere.
Dosering 1 gang daglig:
Dosering 1 gang daglig og en daglig vedlikeholdsdose på 0,25 mg - 1 mg bør vurderes til barn
og voksne med mild til moderat stabil astma. Daglig enkeltdosering kan gis til pasienter som
ikke blir behandlet med kortikosteroider, og til pasienter som allerede kontrollerer sin astma
med inhalasjonssteroider. Dosen kan gis om morgenen eller kvelden. Dersom astmaen
forverres, bør døgndosen økes og fordeles på to daglige doser.
Inntreden av effekt:
Bedring av astmaen kan forventes innen 3 dager etter behandlingsstart. Maksimal effekt vil
først oppnås etter 2-4 ukers behandling.
Pasienter på vedlikeholdsbehandling med orale glukokortikoider:
Astma:
Budesonid inhalasjonsvæske kan gjøre det mulig å erstatte eller betydelig redusere dosene av
orale glukokortikosteroider og fortsatt beholde kontrollen av astmaen. Når overføring fra orale
steroider til budesonid inhalasjonsvæske starte, bør pasienten være i en relativt stabil fase. En
høy dose budesonid inhalasjonsvæske gis da i kombinasjon med det orale steroidet som ble
brukt tidligere i ca. 10 dager. Etter det bør den orale dosen steroider gradvis reduseres (med
for eksempel 2,5 mg prednisolon eller tilsvarende hver måned) til det laveste mulige nivået. I
mange tilfeller er det mulig å erstatte det orale steroidet helt med Budesonid injeksjonsvæske.
For ytterligere informasjon om seponering fra kortikosteroider, se pkt. 4.4.
Ved nedtrapping av systemiske steroider, kan noen pasienter oppleve symptomer som opptrer
når steroider seponeres, f.eks. ledd- og/eller muskelsmerter, nedsatt energi, depresjon eller
nedsatt lungefunksjon. Pasientene bør rådes til å fortsette behandlingen med Budesonid
inhalasjonsvæske, men bør også undersøkes for objektive tegn på nedsatt binyrebarkfunksjon.
Ved slike symptomer bør dosen av systemisk kortikosteroid midlertidig økes, og deretter
trappes ned enda langsommere. I perioder med stress eller alvorlige astmaanfall kan pasienter
i overgangsfasen kreve systemiske kortikosteroider.
Pseudokrupp:
Hos spedbarn og barn med pseudokrupp, er den vanlige dosen 2 mg Budesonid
inhalasjonsvæske. Denne dosen gis én gang, eller som to doser på 1 mg med 30 minutters
mellomrom. Doseringen kan gjentas hver 12. time i maks. 36 timer eller til klinisk forbedring
observeres.
Administrasjonsmåte:
Brukes kun til inhalasjon.
Doseringsskjema:
Doser i mg
0,25
0,5
0,75
1,0
1,5
2,0
Mengde Budesonid inhalasjonsvæske
0,250 mg/ml
0,5 mg/ml
1 ml*
2 ml
3 ml
2 ml
3 ml
4 ml
*) Bør blandes med 0,9% NaCl-oppløsning til et totalvolum på 2 ml.
Dosedeling og blandbarhet:
Innholdet i ampullene kan deles slik at dosen kan tilpasses. Et volum tilsvarende halve
innholdet overføres til forstøverapparatet og tilsettes samme mengde 0,9% NaCl-oppløsning.
For nøyaktig tilmåling av dosen, anbefales bruk av en gradert sprøyte.
Budesonid inhalasjonsvæske kan blandes med 0,9 % natriumkloridoppløsning og med
inhalasjonsvæsker som inneholder terbutalin, salbutamol, natriumkromoglikat eller
ipratropium.
Nebulisator (forstøverapparat):
Budesonid inhalasjonsvæske administreres via en jet-nebulisator med munnstykke eller
maske. Nebulisatoren bør kobles til en luftkompressor med tilstrekkelig luftstrøm (5-8 l/min),
og fylningsvolumet bør være 2-4 ml.
Avgitt dose fra nebulisatorer kan variere fra apparat til apparat, selv om modellene ellers er
identiske.
Merk! Ultralydforstøvere er uegnet til administrasjon av Budesonid inhalasjonsvæske og
anbefales ikke.
Fremgangsmåte:
Endosebeholderen omrystes før bruk.
For å redusere risikoen for candidainfeksjon i munnhulen, bør pasienten skylle munnen med
vann etter inhalasjonen.
Dersom ansiktsmaske benyttes, bør ansiktet vaskes etter inhalasjonen for å hindre
hudirritasjon i ansiktet.
Nebulisatoren bør rengjøres nøye med såpevann etter hver bruk. Vask nebulisator og
munnstykket eller ansiktsmasken i varmt vann sammen med et mildt vaskemiddel slik det er
anvist i instruksjonsboken. Vask godt og tørk den ved å koble nebulisatoren til kompressoren,
eller til luftinntaket.
4.3
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet overfor virekstoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.
4.4
Advarsler og forsiktighetsregler
Budesonid inhalasjonsvæske er ikke indisert for behandling av akutt dyspné eller status
astmaticus. Slike tilstander bør behandles med korttidsvirkende beta-2-agonister eller andre
bronkolytika.
Pasienter som overføres fra behandling med perorale steroider til inhalasjonssteroider krever
spesiell oppfølging. Når større doser med inhalasjonssteroider settes inn i tillegg til
vedlikeholdsdoser med perorale steroider, bør pasienten være i en stabil fase. Etter ca 10 dager
starter nedtrappingen gradvis av peroral dose (f. eks. 2,5 mg prednisolon eller tilsvarende pr
måned) inntil laveste effektive dosenivå. Det kan være mulig å erstatte oral terapi fullt ut med
inhalasjonssteroider. Dersom binyrebarkfunksjonen er nedsatt, kan pasienten ha behov for
tillegg av perorale steroider i stressperioder f. eks. ved kirurgiske inngrep, infeksjoner eller
ved forverring av astmaen. Pasienter som har hatt behov for høydose kortikosteroidbehandling
eller langvarig behandling med inhalerte kortikosteroider ved høyeste doseanbefaling, kan
også ha risiko for nedsatt nyrefunksjon. Disse pasientene kan vise tegn og symptomer på
utilstrekkelig nyrefunksjon når de utsettes for store påkjenninger. Ytterligere systemisk
kortikosteroidbehandling bør vurderes i perioder med påkjenninger eller elektiv kirurgi.
Ved overførsel fra oral- til inhalasjonsterapi kan det dukke opp symptomer som har vært
maskert av systemisk steroideffekt, som f. eks. allergisk rhinitt, eksem, muskel- og
leddsmerter. Disse tilstandene bør behandles med tilleggsmedikasjon.
Ved seponering av orale steroider kan enkelte få en uspesifikk uvelsfølelse selv om
respirasjonsfunksjonen er uforandret eller kanskje forbedret. Pasientene bør likevel oppfordres
til å fortsette inhalasjonsbehandlingen og seponere orale steroider med mindre kliniske funn
tilsier noe annet, f. eks. tegn som tyder på nedsatt binyrebarkfunksjon.
Som ved annen inhalasjonsbehandling, kan paradoksal bronkospasme forekomme, manifestert
ved piping i brystet og kortpustethet etter inhalasjonen.
Paradoksal bronkospasme svarer på behandling med korttidsvirkende beta-2-agonist og bør
behandles straks. Budesonid bør seponeres umiddelbart, pasienten skal utredes og alternativ
behandling iverksettes om nødvendig.
I tilfelle av akutt dyspné på tross av godt monitorert behandling, skal en hurtigvirkende
bronkodilator anvendes og medisinsk revurdering foretas om nødvendig.
Dersom astmasymptomene ikke kan kontrolleres tilfredsstillende på tross av maksimale doser
inhalasjonssteroider, kan en behandlingskur med perorale steroider være nødvendig. I slike
tilfeller er det viktig å fortsette inhalasjonsterapien i tillegg til systemisk behandling.
Systemiske bivirkninger kan forekomme med hvilket som helst inhalert kortikosteroid,
spesielt ved høye doser brukt over lengre perioder. Det er mye mindre sannsynlig at disse
bivirkningene skjer ved inhalasjonsbehandling enn ved orale kortikosteroider.
Potensielle systemiske bivirkninger er Cushings syndrom, cushingoide symptomer,
binyrebark-suppresjon, veksthemming hos barn og ungdom, redusert bentetthet, katarakt,
glaukom og mer sjelden, ulike psykiatriske og adferdsrelaterte bivirkninger, inkludert
psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (spesielt hos
barn). Det er derfor viktig at pasienten behandles med lavest mulig dose som gir kontroll over
sykdommen.
Innflytelse på veksten
Barn som behandles med inhalasjonssteroider over lengre tid, bør jevnlig få lengdeveksten
kontrollert. Dersom veksten nedsettes, bør en nedjustering av dosene vurderes på nytt, med
mål om å redusere dosen av inhalasjonssteroider. Fordelene ved behandling med
kortikosteroider og den mulige risikoen for veksthemming bør overveies grundig. I tillegg bør
det overveies om pasienten skal utredes av spesialist med kompetanse innen lungesykdommer
hos barn.
Pasienter som i lange perioder har brukt perorale steroider, står i fare for rammes av
binyrebarksuppresjon. Det kan ta betydelig tid å gjenopprette denne funksjonen og derfor kan
pasienter som overføres fra peroral steroidbehandling til inhalasjonsterapi med Budesonid ha
nedsatt binyrebarkfunksjon i lengre tid. I slike tilfeller skal hypothalamus hypofyse binyrebark
(HPA)-aksefunksjonen overvåkes regelmessig.
Candidainfeksjon i munnhulen kan forekomme under behandling med inhalerte
kortikosterioder. Denne infeksjonen kan kreve egnet antifungal behandling, og hos noen
pasienter kan det være nødvendig å seponere behandlingen (se også pkt. 4.2).
Eksaserbasjoner av kliniske astmasymptomer kan skyldes akutte luftveisinfeksjoner og
antibiotikabehandling kan bli nødvendig. Pasientene kan trenge større doser Budesonid
inhalasjonsvæske og eventuelt en kort peroral steroidkur. En hurtigvirkende bronkodilator bør
brukes som akuttbehandling for å motvirke sterkere symptomer.
Pasienter med aktiv eller latent lungetuberkulose skal utredes nøye og ha spesialbehandling
før bruk av Budesonid inhalasjonsvæske. Likeledes skal pasienter med sopp-, virus- eller
andre luftveisinfeksjoner observeres nøye og ha ekstra tilsyn, og Budesonid skal bare gis
dersom infeksjonene behandles adekvat.
Pasienter med stor slimproduksjon i luftveiene kan ha behov for kortere kurer med peroral
steroider.
Hos pasienter med alvorlig leversvikt, kan eliminasjonen av budesonid være nedsatt og med
dertil økt systemisk tilgjengelighet. Dette kan medføre systemeffekter og derfor bør
hypothalamus hypofyse binyrebark (HPA)-aksefunksjonen undersøkes med jevne mellomrom.
Samtidig behandling med ketokonazol, HIV-proteasehemmere eller andre potente CYP3A4
inhibitorer bør unngås (se kapittel 4.5). Hvis dette ikke er mulig, bør intervallene mellom
administrasjonstidspunktene være lengst mulig.
Senere epidemiologiske undersøkelser viser en øket forekomst av pneumoni hos pasienter
med kronisk obstruktive lungesykdommer (COPD) som behandles med kortikosteroider.
Justert odds ratio er 1,7 (Ref.).
Det bør utvises forsiktighet ved forskrivning av budesonid til pasienter med luftveissykdom
som kan ha innslag av COPD.
Budesonid inhalasjonsvæske bør anvendes i en jetforstøver. Ultralydapparater er ikke egnet til
forstøving av suspensjoner og anbefales ikke til Budesonid inhalasjonsvæske.
4.5
Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon
Budesonid inhalasjonsvæske kan øke effekten av inhalerte beta-2-agonister.
Budesonid metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4. Hemmere av dette enzymet, f.eks.
ketokonazol og itrakonazol, kan derfor gi en flerfoldig økning i den systemiske eksponeringen
for budesonid, se pkt. 4.4. Siden det ikke foreligger data som underbygger et anbefalt
dosenivå, bør denne kombinasjonen helst unngås. Hvis kombinasjonen likevel må benyttes,
anbefales det at tidsrommet mellom behandlingene er så langt som mulig, og en redusering av
budesonid-dosen kan også vurderes. Begrensede data om denne interaksjonen ved høye doser
av inhalert budesonid tyder på at det kan oppstå en markert økning i plasmanivået
(gjennomsnittlig fire ganger) hvis 200 mg itrakonazol en gang daglig administreres samtidig
med inhalert budesonid (1000 μg enkeltdose).
Andre potente CYP3A4 inhibitorer som erytromycin, klaritromycin, itrakonazol, ketokonazol,
ritonavir og sakinavir vil trolig også øke plasmakonsentrasjonen av budesonid betydelig.
Cimetidin hadde en svak, men ikke klinisk signifikant effekt på leverens metabolisering av
budesonid.
Økte plasmakonsentrasjoner og økt effekt av kortikosteroider er observert hos kvinner som
også behandles med østrogener og hormonelle prevensjonsmidler, men ingen effekt er
observert med budesonid og samtidig inntak av en lavdosekombinasjon av perorale
antikonsepsjonsmidler.
Den suppressive effekten på binyrebarken er additiv hvis inhalasjonsvæsken brukes samtidig
med systemiske eller intranasale steroider.
Siden binyrebarkfunksjonen kan bli nedsatt, kan en ACTH-stimuleringstest for å påvise
hypofysesvikt vise feil resultater (lave verdier).
4.6
Fertilitet, graviditet og amming
Graviditet
Resultater fra en stor prospektiv epidemiologisk studie og verdensomspennende erfaringer
etter markedsføring viser at inhalering av budesonid under svangerskapet ikke har skadelige
effekter på fosteret/det nyfødte barnet.
Som ved andre legemidler krever administrering av budesonid under graviditet at fordelene
for moren veies opp mot risikoen for fosteret.
Amming
Budesonid går over i morsmelk. Ved terapeutiske doser av budesonid forventes det imidlertid
ingen effekter for barnet som ammes. Budesonid kan brukes under amming.
Vedlikeholdsbehandling med inhalert budesonid (200 eller 400 μg to ganger daglig) hos
astmatiske kvinner som ammet, førte til ubetydelig systemisk eksponering for budesonid hos
diende spedbarn.
I en farmakokinetisk studie var den estimerte daglige spedbarnsdosen 0,3 % av den daglige
dosen for mor for begge doseringsnivåene, og gjennomsnittlig plasmakonsentrasjon hos
spedbarn ble estimert å være 1/600-del av konsentrasjonene som ble målt i plasma hos mor,
med antatt fullstendig peroral biotilgjengelighet hos spedbarna. Budesonidkonsentrasjonen i
plasma hos spedbarna lå i alle tilfeller under kvantifiseringsgrensen.
Basert på data fra inhalert budesonid og at budesonid viser lineære PK-egenskaper innenfor de
terapeutiske doseringsintervallene etter nasal, inhalert, peroral og rektal administrasjon,
forventes eksponeringen for barn som ammes å være lav ved terapeutiske doser av budesonid.
4.7
Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner
Budesonid inhalasjonsvæske har ingen eller ubetydelig virkning på evnen til å kjøre bil eller
bruke maskiner.
4.8
Bivirkninger
Liste over bivirkninger
Følgende definisjoner gjelder for forekomsten av bivirkninger:
Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100, <1/10), mindre vanlige (≥1/1000, <1/100), sjeldne
(≥1/10 000, <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra
tilgjengelige data).
Infeksiøse og parasittære
sykdommer
Forstyrrelser i
immunsystemet
Vanlige
Orofaryngeal candidiasis
Sjeldne
Endokrine sykdommer
Sjeldne
Øyesykdommer
Psykiatriske lidelser
Ikke kjent
Sjeldne
Umiddelbare og forsinkede
overfølsomhetsreaksjoner* inkludert
utslett, kontaktdermatitt, urticaria,
anioødem og anafylaktisk reaksjon.
Tegn og symptomer på systemiske
kortikosteroideffekter, inkludert adrenal
suppresjon og vekstretardasjon**
Katarakt, glaukom
Rastløshet, nervøsitet, depresjon,,
adferdsrelaterte endringer (først og fremst
Ikke kjent
Sykdommer i
respirasjonsorganer, thorax
og mediastinum
Gastrointestinale sykdommer
Hud- og
underhudssykdommer
Sykdommer i
muskler, bindevev og
skjelett
Undersøkelser
Vanlige
Sjeldne
Vanlige
Sjeldne
Sjeldne
hos barn)
Søvnforstyrrelser, angst, psykomotorisk
aktivitet, aggresjon
Heshet, hoste, irritasjon i svelget
Bronkospasme, dysfoni
Irritasjon i slimhinnene i munnhulen,
problemer med å svelge
Bloduttredelser, hudreaksjoner, pruritus,
erytem
Vekstretardasjon
Svært
Redusert bentetthet
sjeldne
* se Beskrivelse av utvalgte bivirkninger: irritasjon i ansiktet nedenfor
** se Pediatrisk populasjon nedenfor
Beskrivelse av utvalgte bivirkninger
Irritasjon i ansiktet, som tegn på en overfølsomhetsreaksjon, har forekommet i noen tilfeller
ved bruk av nebulisator med ansiktsmaske. For å hindre irritasjon bør ansiktshuden vaskes
med vann etter bruk av ansiktsmasken.
Det er økt risiko for lungebetennelse hos pasienter med nylig diagnostisert COPD som starter
behandling med inhalerte kortikosteroider. En vektet vurdering av 8 sammenstilte kliniske
undersøkelser med 4643 COPD-pasienter behandlet med budesonid og 3643 pasienter
randomisert til ikke-ICS-behandlinger viste imidlertid ingen økt risiko for lungebetennelse.
Resultatene fra de første 7 av disse 8 undersøkelsene er publisert i en metaanalyse.
Behandling med Budesonid Arrow inhalasjonsvæske kan forårsake candidainfeksjoner i munn
og svelg. Erfaringer har vist at candidainfeksjoner forekommer sjeldnere når inhalasjonen
gjøres umiddelbart før måltid og/eller at munnen skylles etter administrasjon. I de fleste
tilfeller lar infeksjonene seg behandle med et lokalt virkende antimykotisk middel og uten at
inhalasjonsbehandlingen stoppes.
Hoste kan vanligvis unngås ved inhalasjon av en beta-2-agonist (f. eks. terbutalin) 5-10
minutter før anvendelse av Budesonid Arrow inhalasjonsvæske.
Kortikoider til inhalasjon kan gi systemiske bivirkninger, spesielt når høye doser anvendes
over lengre tid. Disse kan gi seg utslag i binyrebarksuppresjon, vekstreduksjon hos barn og
unge, nedsatt mineraltetthet i benvev, glaukom, katarakt og nedsatt forsvar mot infeksjoner.
Evnen til å motstå stress kan bli svekket. Disse bivirkningene er likevel mindre fremtredende
ved bruk av Budesonid Arrow inhalasjonsvæske sammenlignet med bruk av perorale
steroider.
Pediatrisk populasjon
På grunn av risiko for vekstretardasjon hos barn, bør veksten overvåkes som beskrevet i pkt.
4.4.
Melding av mistenkte bivirkninger
Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det
mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell
oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes
på nettsiden til Statens Legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema.
Field Cod
4.9
Overdosering
Symptomer:
Akutt overdosering med budesonid utgjør vanligvis ikke noe klinisk problem. Det eneste
symptom av betydning er midlertidig nedsettelse av binyrebarkfunksjonen.
Kronisk bruk av svært høye doser kan fremkalle suppresjon og atrofi av cortex.
Behandling:
Akutt overdosering: Det er ikke nødvendig med akutte tiltak. Behandlingen med budesonid
fortsettes med lavest mulig vedlikeholdsdose og binyrebarkfunksjonen vil gjenopprettes i
løpet av 1 – 2 dager.
Kronisk overdosering: Pasienten behandles som ved steroidavhengighet og settes på passende
vedlikeholdsdose med orale steroider, f. eks. prednisolon. Når tilstanden er stabilisert, kan
pasienten fortsette behandlingen med inhalasjon av budesonid i anbefalte doser.
5
FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER
5.1
Farmakodynamiske egenskaper
Farmakoterapeutisk gruppe: Andre midler ved obstruktiv lungesykdom, til inhalasjon.
Glukokortikoider.
ATC-kode: R03B A02
Budesonid er et glukokortikosteroid med sterk, lokal antiinflammatorisk effekt.
Virkningsmekanisme
Glukokortikoidenes eksakte virkningsmekanisme i astmabehandlingen er ikke fullstendig
kjent. Antiinflammatoriske effekter (inkludert T-celler, eosinofile celler og mastceller) som
hemming av inflammatoriske mediatorers frisettelse og hemming av cytokinmediert
immunrespons, er sannsynligvis viktig. Budesonids styrke, målt som affinitet til
glukokortikoidreseptorer, er ca 15 ganger større enn for prednisolon.
Klinisk effekt og sikkerhet
En klinisk studie med astmapasienter hvor inhalert og oralt budesonid ble sammenlignet med
placebo, viste statistisk signifikante effekter av inhalert budesonid, men ikke av oralt
budesonid. Den terapeutiske effekt av inhalert budesonid i vanlige doser, kan derfor
hovedsakelig forklares ved en direkte effekt på luftveiene.
Budesonid har vist antianafylaktisk og antiinflammatorisk effekt ved provokasjonstester hos
forsøksdyr og hos pasienter. Denne effekten manifesterte seg som redusert bronkieobstruksjon
ved både straks- og senallergisk reaksjon.
Det ble også vist at budesonid reduserer luftveienes reaktivitet overfor histamin og metakolin
hos hyperreaktive pasienter. Behandling med inhalert budesonid er brukt til effektivt å
forebygge anstrengelsesutløst astma.
Innflytelse på konsentrasjonen av plasmakortisol:
Studier med inhalert budesonid med friske frivillige har vist doserelatert effekt på plasma og
urinkortisol. Ved anbefalte doser forårsaker budesonid betydelig mindre effekt på
binyrebarkfunksjonen enn 10 mg prednisolon, som vist ved ACTH-testen. Ingen klinisk
relevante endringer i plasmakortisolverdiene, eller respons til ACTH-stimulering ble observert
når budesonid ble administrert til voksne i doser på inntil 1600 mikrog daglig i 3 måneder, og
inntil 800 mikrog til barn. Langsiktig overvåking i inntil 52 uker bekreftet at HPA-aksen ikke
ble undertrykket
Pediatrisk populasjon
Klinisk – astma
Effektiviteten av budesonid inhalasjonsvæske er blitt evaluert i et stort antall studier, og det
har vist seg at budesonid inhalasjonsvæske er effektiv både hos voksne og barn ved
medisinering én eller to ganger daglig for profylaktisk behandling av vedvarende astma. Noen
eksempler på representative studier er gitt nedenfor.
Klinisk – krupp
En rekke studier hos barn med krupp har sammenlignet budesonid inhalasjonsvæske med
placebo. Eksempler på representative studier som evaluerer bruken av budesonid ved
behandling av barn med krupp er gitt nedenfor.
Effektiviteten hos barn med mild til moderat krupp
En randomisert, dobbeltblind placebokontrollert studie med 87 barn og spedbarn (i alderen
7 måneder til 9 år) innlagt på sykehus med en klinisk diagnose av pseudokrupp ble
gjennomført for å avgjøre om budesonid inhalasjonsvæske forbedrer poengsummen for
pseudokrupp symptomer eller forkorter sykehusoppholdets varighet. En innledende dose med
budesonid inhalasjonsvæske (2 mg) eller placebo ble etterfulgt av enten budesonid 1 mg eller
placebo hver 12. time. Statistisk sett hadde budesonid inhalasjonsvæske en betydelig positive
effekt på krupp-poengsummen etter 12 og 24 timer, og etter 2 timer hos pasienter med en
innledende krupp-poengsum over 3. Det var også en reduksjon av sykehusoppholdet på 33 %.
Effektiviteten hos barn med moderat til alvorlig krupp
En randomisert, dobbeltblind placebokontrollert studie sammenlignet effektiviteten av
budesonid inhalasjonsvæske og placebo i behandlingen av krupp hos 83 spedbarn og barn (fra
6 måneder til 8 år) som ble innlagt for krupp. Pasientene fikk enten budesonid 2 mg
inhalasjonsvæske eller placebo hver 12. time i maks. 36 timer eller til utskrivelse. Den
samlede poengsummen for krupp ble vurdert etter 0, 2, 6, 12, 24, 36 og 48 timer etter den
innledende dosen. Ved 2 timer viste både budesonid inhalasjonsvæske og placebogrupper
lignende forbedring i poengsummen for krupp, uten en statistisk signifikant forskjell mellom
gruppene. Etter 6 timer var poengsummen for krupp i gruppen som fikk budesonid
inhalasjonsvæske i forhold til placebo var tilsvarende synlig etter 12 og 24 timer.
Både astmasykdommen og inhalerte glukokortikoider kan påvirke lengdeveksten. Effekten av
inhalert budesonid på lengdeveksten ble undersøkt hos 519 barn (fra 8 måneder til 9 år) i tre
prospektive, randomiserte, åpne studier. Studiene viste ingen signifikant forskjell i
lengdevekst hos barn behandlet med budesonid inhalasjonsvæske eller med konvensjonell
astmabehandling. To studier (hh.vis n = 239 og 72 pasienter) viste 7 mm og 8 mm større vekst
etter ett års behandling med budesonid inhalasjonsvæske sammenlignet med tradisjonell
astmabehandling (ikke statistisk signifikant), mens én studie (n = 208) viste en lengdevekst
som etter ett år var 8 mm mindre i gruppen med budesonid inhalasjonsvæske enn i gruppen
med konvensjonell astmabehandling (statistisk signifikant).
5.2
Farmakokinetiske egenskaper
Absorpsjon:
Hos voksne er systemisk biotilgjengelighet av budesonid etter administrasjon av
inhalasjonsvæske via en jet-nebulisator ca 15 % av nominell dose, og 40 -70 % av dosen som
pasientene har mottatt. En liten brøkdel av det systemisk tilgjengelige legemidlet kommer fra
legemiddel som svelges. Maksimal plasmakonsentrasjon etter administrasjon av en enkeltdose
på 2 mg oppnås 10 – 30 minutter etter inhalasjonsstart og er ca 4 nmol/l.Hos voksne er
systemisk biotilgjengelighet av budesonid etter administrasjon av inhalasjonsvæske via en jetnebulisator ca 15 % av deklarert dose, og 40 -70 % av dosen som pasienten har mottatt. En del
av den systemisk tilgjengelige dosen kommer fra inhalasjonsvæske som svelges. Maksimal
plasmakonsentrasjon etter administrasjon av en enkeltdose på 2 mg oppnås 10 - 30 minutter
etter inhalasjonsstart og er ca 4 nmol/l.
Distribusjon
Distribusjonsvolumet til budesonid hos voksne er omtrent 3 l/kg. Plasmaproteinbindingen er
ca 85 - 90 %.
Biotransformasjon
 90 %) first pass biotransformasjon i leveren til metabolitter
Budesonid gjennomgår uttalt ( ~
med liten glukokortikoidaktivitet. Glukokortikoidaktiviteten til hovedmetabolittene 6-hydroksybudesonid og 16--hydroksyprednisolon, er mindre enn 1 % av budesonids aktivitet.
Metabolismen av budesonid er i hovedsak kontroller av CYP3A, en underfamilie av
cytokromet P450.
Eliminasjon
Metabolittene utskilles i uendret eller konjugert form hovedsakelig via nyrene. Uendret
budesonid finnes ikke i urinen. Budesonid har en høy systemisk clearance (ca 1,2 liter/min)
hos friske voksne, og eliminasjonshalveringstiden etter intravenøs administrasjon er ca 23 timer.
Linearitet
Kinetikken av budesonid er doseavhengig ved klinisk relevante doser.
Pediatrisk populasjon
Budesonid har en systemisk clearance på ca. 0,5 l/min hos 4 til 6 år gamle astmatiske barn.
Barn har ca. 50 % høyere clearance pr. kg kroppsvekt enn voksne. Halveringstiden til
budesonid etter inhalasjon er ca. 2-3 timer hos astmatiske barn, som er omtrent det samme
som hos friske voksne.
H
systemiske tilgjengeligheten hos barn er omtrent halvparten av det so mhos friske voksne. Den
maksimale plasmakonsentrasjonen, som oppstår ca. 20 minutter etter oppstar av inhalasjonen
er omtrent 2,4 nmol/l hos 4 til 6 år gamle astmatiske barn etter en dose på 1 mg.
Eksponeringen (Cmax og AUC) av budesonid etter administrasjon av en enkeltdose på 1 mg
ved inhalasjon hos 4 til 6 år gamle barn kan sammenlignes med tilsvarende hos friske voksne
som fikk samme dose fra samme inhalasjonssystem.
5.3
Prekliniske sikkerhetsdata
Ingen prekliniske data viser tegn på fare forbundet med bruk av Budesonid inhalasjonsvæske i
terapeutiske doser. Dataene er basert på undersøkelser vedrørende kronisk toksisitet,
gentoksisitet og karsinogenitet.
Glukokortikoider inkludert budesonid, har gitt teratogene effekter hos dyr bl. a. ganespalte og
bendeformasjoner. Slike virkninger anses som usannsynlig hos mennesker ved bruk av
terapeutiske doser.
6.
FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER
6.1
Fortegnelse over hjelpestoffer
Dinatriumedetat
Natriumklorid
Polysorbat 80
Sitronsyre
Natriumsitrat
Vann til injeksjonsvæsker
6.2
Uforlikeligheter
Dette legemidlet må ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt under pkt. 6.6.
6.3
Holdbarhet
0,125 mg/ml: 2 år.
0,25 mg/ml og 0,5 mg/ml: 3 år.
Etter åpning av foliekonvolutten kan ampullene oppbevares uåpnet i tre måneder. Åpnede
ampuller bør brukes innen 12 timer.
6.4
Oppbevaringsbetingelser
Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot lys og fuktighet.
6.5
Emballasje (type og innhold)
LD polyetylenampulle som inneholder 2 ml inhalasjonsvæske.
Pakninger: Tri-laminerte foliekonvolutter med innhold av 5 (kun 0,25 mg/ml og 0,5 mg/ml)
20, 24, 40 (2 x 20, kun 0,25 mg/ml og 0,5 mg/ml) eller 60 ampuller (sett av 4, 5, 8, 10 eller 12
ampuller).
Ikke alle pakningsstørrelser vil bli markedsført.
6.6
Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering
Inhalasjonsvæske til bruk i forstøverapparat.
Væsken kan fortynnes med 0,9 % natriumkloridoppløsning eller med andre inhalasjonsvæsker
som innholder ipratropium, kromoglykat, salbutamol eller terbutalin.
Kun til engangs bruk. Ubenyttet væske kastes.
7.
INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN
Arrow Generics Limited
Whiddon Valley, Barnstaple, Devon, EX32 8NSEngland
8.
MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMRE
0,125 mg/ml: MTnr 05-3225
0,25 mg/ml: MTnr 05-3226
0,5 mg/ml: MTnr 05-3227
9.
DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/ SISTE FORNYELSE
08.03.2006/24.02.2009
10.
OPPDATERINGSDATO
31.03.2015