Transcript Saksframlegg - Tingvoll vidaregåande skole

Møteinnkalling
Utval:
Møtestad:
Dato:
Tid:
Regional- og næringsutvalet
Høgskulen i Volda, Kårstadhuset 1.etg., møterom Kårstad 100
25.04.12
09.30
Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunhild Dahle, tlf 71 25 81 73 / 47 63 38 10,
som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling.
Program: Synfaring 24. og 25. april
24. april
Oppmøtestad: Jets Vacuum AS, Myravegen 1
11.00
Velkommen til Hareid kommune v/ordførar Anders Riise
Presentasjon av næringsforumet v/dagleg leiar Rakel Dyrhaug
Status og utfordringar for næringslivet v/styreleiar i Hareid
næringsforum v/ Ottar Håkonsholm
Synfaring og orientering om Jets Vacuum AS v/styreleiar Kåre
Audun Haddal
13.00
Avreise
13.45
Lunch Runde Miljøsenter
14.15
Velkommen til Herøy kommune v/ordførar Arnulf Goksøyr
Orientering om miljøteknologi og miljøovervaking som strategi
for næringsutvikling v/ direktør Nils Roar Hareide Runde
Miljøsenter
16.15
Avreise til Ulstein
18.00
Middag på Quality hotell Ulstein
Overnatting
25. april
kl. 09.30
Møte i regional- og næringsutvalet
Kårstadhuset, møterom 100, Høgskulen i Volda
kl. 11.30
Velkommen til Volda kommune v/ordførar Arild Iversen
Orientering om samarbeid mellom Høgskulen og næringslivet
v/ rektor Per Halse
Side 1
kl. 13.00
Orientering om Søre Sunnmøre Kulturnæringshage
v/ dagleg leiar Martin Folldal
Felles orientering med kulturutvalet
Berte Kanutte-huset, møterom 220
kl. 13.30
Felles lunch med kulturutvalet i kantina ved Høgskulen
kl. 14.10
Orientering om SIVA , næringshageprogram
og inkubatorprogram
v/prosjektleiar Frank Sandnes
Kårstadhuset, møterom 100
kl. 15.00
Offisiell opning av Sunnmøre Kulturnæringshage
Felles med kulturutvalet
Storgata 8
Vedlagt følgjer:
Sakshefte RN-utvalet 2012: RN-20/12 – 35/12
Protokoll frå møte den 06.03.12
Med helsing
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Side 2
Saksnr
Innhold
RN-20/12
Fordeling av kommunale og regionale næringsfond
2012
Søknader om tilskot til fysisk infrastruktur prioriteringar
Søknader til Bulyst 2012 - prioritering
Søknad om tilskot til 2. og 3. driftsår av prosjektet
Sunndal 2013
Nesset som vekstkommune - søknad om tilskot til
tredje år av prosjektet
Fræna kommune - "I e frening i!" Søknad om tilskot
frå dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551.60
Prototypefondet ved høgskulane i Møre og Romsdal
BREIBAND FASE VIII 2012
Klage frå Brisk kompetansesenter AS - avslag på
søknad om regionale utviklingsmidlar
Framtidig rekruttering av ny arbeidskraft til
næringslivet i Møre og Romsdal
Høyringssvar - forslag om endring av
strukturkvoteordninga for konvensjonelle
havfiskefartøy
Regionalt forskningsfond Midt-Norge - årsrapport
2011
Status virkemiddelbruk pr mars 2012
Administrative vedtak frå 01.01.12 - 10.04.12
Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars
2012
Månadsmelding frå NAV, mars 2012
RN-21/12
RN-22/12
RN-23/12
RN-24/12
RN-25/12
RN-26/12
RN-27/12
RN-28/12
RN-29/12
RN-30/12
RN-31/12
RN-32/12
RN-33/12
RN-34/12
RN-35/12
Uoff
Side 3
saksframlegg
Dato:
29.03.2012
Referanse:
18751/2012
Vår saksbehandlar:
Eivind Vartdal Ryste
Saksnr
Utval
Møtedato
RN-20/12
Regional- og næringsutvalet
25.04.2012
Fordeling av kommunale og regionale næringsfond 2012
Bakgrunn
I Handlingsprogram verdiskaping for 2012 er det sett av kr. 26 510 000,- til
kommunale og regionale næringsfond. Dette er i samsvar med føringar i
tildelingsbrev frå Kommunal- og regionaldepartementet (KRD).
Løyvinga til kommunale næringsfond er ein del av dei regionale utviklingsmidlane
frå Statsbudsjettet sitt kap. 551 post 60, og er omfatta av retningslinene for desse.
I tillegg har fylkeskommunen eigne retningsliner for kommunale næringsfond,
vedtekne av Nærings- og miljøutvalet 11.03.2003.
Høve til å dele ut næringsfond utanfor det distriktspolitiske virkeområdet
I tildelingsbrevet for kap. 551.60 frå Kommunal- og regionaldepartementet er det
opna for å tildele kommunalt næringsfond også til kommunar utanfor det
distriktspolitiske virkeområdet. I Møre og Romsdal gjeld dette Giske, Ålesund, Sula,
Skodje, Ørskog og Molde. Desse kommunane vil ikkje kunne bruke fondet til
investeringsstøtte eller fysiske tilretteleggande tiltak.
Administrasjonen vil som følgje av dette legge fram forslag om å endre
retningslinene for kommunale næringsfond slik at dei opnar for tildeling av
næringsfond også utanfor det distriktspolitiske virkeområdet. Deretter vil vi drøfte
alternativ for tildeling av kommunale næringsfond i Møre og Romsdal 2012:
Alternativ 1: Tildeling til kommunar innanfor det distriktspolitiske virkeområdet.
Alternativ 2: Tildeling til alle kommunar uavhengig av distrikt-status.
Vurdering
Retningslinene seier i punkt tre at fordelinga mellom kommunane tek utgangspunkt
i eit sett indeksar med grunnlag i statistiske data om demografi, arbeidsmarknad og
sentralitet. Ein del av totalbeløpet skal likevel avsetjast til skjønsmessige
justeringar. Store kraftfondsinntekter skal gje trekk i tildeling av kommunale
næringsfond.
Objektive tildelingskriterium
1. Det distriktspolitiske verkeområdet: I alternativ 1 er det krav om at
kommunane ligg innanfor det distriktspolitiske virkeområdet for å få tildelt
næringsfond. I alternativ 2 er det sett vekk frå dette kriteriet.
Side 4
Side 2
2. Kraftfond: I tillegg er det i retningslinene til fylket, punkt 4, sett ei grense
for kor store kraftfondsinntekter kommunen kan ha før desse inntektene blir
motrekna tildelinga til næringsfond. Kommunane Ørsta (kr. 1,4 mill.),
Norddal (kr. 2,7 mill.), Rauma (kr. 1,5 mill.), Nesset (kr. 7,7 mill.), Sunndal
(kr. 3,0 mill.), Surnadal (kr. 4,7 mill.) og Rindal (kr. 1,3 mill.), hadde i 2011
så store årlege kraftinntekter at dei ikkje blir tildelt midlar. I tillegg har
administrasjonen gjort ei motrekning av Aukra kommune. Dette på grunn av
dei store årlege inntektene frå eigedomsskatt, og at Aukra kommune vedtok
å etablere eit eige næringsfond i 2010, der det var sett av 5 millionar i
fondskapital. Kommunal- og regionaldepartementet har òg lagt tilsvarande
vurderingar til grunn når tilskotet til Møre og Romsdal vart utrekna.
3. Demografiske indeksar
a. Endring i folketal siste 10 år
b. Andel innbyggarar over 67 år siste år
c. Andel kvinner 20-39 år siste år
4. Arbeidsmarknadsindeksar
a. Endring i sysselsetting siste 5 år
b. Arbeidsløyse
5. Sentralitetsindeksar
a. NIBR 11
b. Folketettleik
c. Reiseavstand til regionsenter
Skjønnsmessige tildelingskriterium
Ved den skjønnsmessige vurdering kan ein både redusere og auke den tildelinga
som kjem fram etter dei objektive kriteria. I retningslinene er det lagt opp til
skjønnsmessige vurderingar etter fem punkt:
1. Strategiplaner
Kommunen sin bruk av næringsfondet må vere i samsvar med politisk forankra
strategiar for næringsutvikling.
2. Rapporteringskrav
Rapporteringa frå kommunane gjekk i år til fylkeskommunen via
rapporteringssystemet Rapp.13.50. Regional- og næringsavdelinga har gått
gjennom rapportane, og skal rapportere vidare til Kommunal- og
Regionaldepartementet, som deretter vil ta stikkprøver. Kommunane vil ikkje få
utbetalt nye midlar til næringsfond før dei har rapportert for føregåande år. Viss
rapporten viser bruk i strid med retningslinene, vil avkorting av årets tildeling bli
vurdert.
3. Fondsakkumulering
Etter retningslinene skal vi vurdere å redusere tildelinga dersom ein kommune over
tid, og utan forankring i langsiktige planar bygg opp midlar på fondet.
Rapporteringa for 2011 viser at kommunane Ulstein, Sykkylven og Fræna har beløp
tilsvarande over 75 % av tildelinga i 2011 ståande på fondet. Årets tildeling er difor
skjønsmessig redusert for desse kommunane.
4. Satsingsområde i Fylkesplan eller Handlingsprogram verdiskaping
Det er opna for å gjere særlege tildelingar til utvalde geografiske område, dersom
det er avgjerande for å nå regionale mål innan utvalde bransjar eller å sikre
Side 5
Side 3
utjamning. Det er ikkje foreslått slike tildelingar i 2012.
5. Andre vurderingar
a. Kommunesamanslåing
Kommunane Tustna og Aure vart slått saman til Aure kommune frå 01.01.06, og
tilsvarande vart Frei og Kristiansund slått saman frå 01.01.08. I tråd med det som
ellers er vanleg i slike saker, legg fylket til grunn ein praksis der kommunane ikkje
taper tilskot som følgje av kommunesamanslåinga i 10 år etter samanslåinga.
b. Ekstra tildeling til Gjemnes kommune.
Gjemnes kommune er i ein utfordrande situasjon etter nedlegginga av Tine sitt
anlegg på Høgset. Kommunen har anslått at dei mister totalt 60 arbeidsplassar på
direkte og indirekte på grunn av nedlegginga. For å hjelpe ein omstillingsprosess
har kommunen bedt om auka næringsfondtildeling i 2012. Administrasjonen går inn
for å oppfylle det ønsket.
c. Regionalt næringsfond
Kommunane Kristiansund og Averøy vert tildelt kr. 475 000,- til felles regionalt
næringsfond. Ein føreset at dei to kommunane i tillegg går inn i det regionale
fondet med minst 50 % av sine ordinære næringsfond.
Drøfting av geografisk virkeområde
Vi har brukt dei same tildelingskriteria på to alternativ:
Alternativ 1: Tildeling til kommunar innanfor det distriktspolitiske virkeområdet.
Alternativ 2: Tildeling til alle kommunar uavhengig av distrikt-status.
Fordelinga på dei to alternativa blir slik:
Side 6
Side 4
Alternativ 2
Alternativ 1
Kommune
Molde
Tildeling 2012
0
Kristiansund
Ålesund
1 195 000
0
Kommune
Molde
Tildeling 2012
663 000
Kristiansund
Ålesund
1 030 000
645 000
Vanylven
1 410 000
Vanylven
Sande
1 250 000
Sande
1 011 000
1 000 000
Herøy
815 000
560 000
Herøy
Ulstein
700 000
Ulstein
Hareid
1 030 000
1 160 000
Hareid
842 000
120 000
Volda
93 000
Ørsta
0
Ørsta
0
Ørskog
0
Ørskog
Norddal
0
Norddal
0
Stranda
1 245 000
Stranda
1 017 000
Stordal
1 600 000
Stordal
1 313 000
Volda
830 000
Sykkylven
700 000
0
Skodje
700 000
Sula
0
Sula
855 000
Giske
0
Giske
757 000
Sykkylven
Skodje
Haram
Vestnes
880 000
1 100 000
Haram
1 300 000
Vestnes
Rauma
0
Rauma
Nesset
0
Nesset
Midsund
1 360 000
Midsund
Sandøy
1 440 000
Sandøy
Aukra
0
Fræna
920 000
Eide
1 135 000
Averøy
960 000
890 000
1 060 000
0
0
Aukra
1 110 000
1 180 000
0
Fræna
735 000
Eide
930 000
Averøy
785 000
Gjemnes
1 400 000
Gjemnes
Tingvoll
1 450 000
Tingvoll
1 185 000
Sunndal
0
Sunndal
0
0
Surnadal
0
Rindal
0
Rindal
0
Halsa
1 500 000
Halsa
1 240 000
1 400 000
Smøla
1 137 000
1 640 000
Aure
1 392 000
Surnadal
Smøla
Aure
Sum
26 035 000
Sum
1 400 000
26 035 000
Alternativ 1 betyr ei tildeling etter same modell som tidlegare år. Det betyr at
ramma blir fordelt på kommunar innanfor det distriktspolitiske virkeområdet som
ikkje har store kraftinntekter. I alternativ 2 er det sett vekk frå det distriktspolitiske
virkeområdet slik at det berre er kraftkommunar som er haldne utanfor.
Alt. 1 er ei vidareføring av tidlegare praksis, og tilgodeser dei kommunane som har
størst utfordringar når det gjeld næringsaktivitet og folketalsutvikling. Vi brukar
pengane på dei komunane som treng det mest. Det er også desse kommunane som
brukar mest ressursar på arbeid med næringsutvikling og nyskaping, og har stor
nytte av kommunalt næringsfond.
Side 7
Side 5
Alt. 2 gjev fleire kommunar eit dedikert verkty for å drive utviklingsarbeid.
Kommunane utanfor distriktsområdet har mange nyetableringar som kan ha nytte
av støtte frå næringsfondet.
Fordeling på fleire kommunar gjev litt mindre pengar på alle. Distriktskommunar
som til dømes Smøla, Vanylven, Sande, Tingvoll og Aure vil alle få tildelt om lag
kr. 250 000,- mindre i høve til alternativ 1. Samstundes får kommunane utanfor
distrikt relativt små rammer. Det spørs om kr. 650 000,- kvar til Molde og Ålesund
er nok til å gje effektar på næringsutvikling, innovasjon og nyskaping. Forvaltning
av næringsfondet vil også medføre kostnader for kommunane. Det kan difor
diskuterast kor stor effekten av tildeling av næringsfond til kommunar utanfor det
distriktspolitiske virkeområdet vil vere.
Konklusjonen er at regional- og næringsavdelinga rår til at kommunale næringsfond
2012 blir tildelt kommunar innanfor det distriktspolitiske virkeområdet etter
gjeldande kriterie (alternativ 1)
Forslag til vedtak:
1. Møre og Romsdal fylkeskommune sine retningsliner for kommunale
næringsfond vert endra slik at dei opnar for å tildele næringsfond til
kommunar utanfor det distriktspolitiske virkeområdet. Punkt 2 i
retningslinene vert endra til: Kommunale næringsfond skal nyttast til å
styrke nyskaping, innovasjon, og næringsutvikling i kommunar i Møre og
Romsdal.
2. Kommunane Kristiansund og Averøy vert tildelt kr. 475 000,- til felles
regionalt næringsfond. Ein føreset at dei to kommunane i tillegg går inn i det
regionale fondet med minst 50 % av sine ordinære næringsfond.
3. Kommunale næringsfond i Møre og Romsdal 2012 vert fordelt slik:
Side 8
Side 6
Kommune
Tildeling 2012
Molde
0
Kristiansund
1 195 000
Ålesund
0
Vanylven
1 410 000
Sande
1 250 000
Herøy
1 000 000
Ulstein
700 000
Hareid
1 030 000
Volda
120 000
Ørsta
0
Ørskog
0
Norddal
0
Stranda
1 245 000
Stordal
1 600 000
Sykkylven
880 000
Skodje
0
Sula
0
Giske
0
Haram
1 100 000
Vestnes
1 300 000
Rauma
0
Nesset
0
Midsund
1 360 000
Sandøy
1 440 000
Aukra
0
Fræna
920 000
Eide
1 135 000
Averøy
960 000
Gjemnes
1 400 000
Tingvoll
1 450 000
Sunndal
0
Surnadal
0
Rindal
0
Halsa
1 500 000
Smøla
1 400 000
Aure
1 640 000
Sum
26 035 000
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
--- Slutt på innstilling---
Side 9
Sentralitet
(NIBR 11)
Folketetthet
Reisetid til
regionsenter (kan
være i annet fylke)
Sum første
fordeling etter
indeks
Motregna kraftfond
Motregna DU-sone
Sum sluttfordeling
etter indeks
67 183
94 056
77 260
67 183
94 056
80 619
50 387
117 570
57 105
77 260
73 901
33 591
43 669
137 724
53 746
63 824
63 824
73 901
83 978
97 415
87 337
90 697
60 464
47 028
50 387
73 901
87 337
50 387
40 310
67 183
94 056
53 746
33 591
36 640
71 455
39 885
56 538
45 191
52 195
35 694
96 821
42 372
46 773
50 231
33 913
48 410
123 339
79 852
37 674
150 694
84 745
61 669
113 241
58 947
193 642
67 826
38 728
169 861
90 487
135 889
41 113
32 274
64 547
104 389
34 765
54 241
33 288
33 288
29 417
158 117
158 117
54 997
33 288
33 288
38 331
38 331
29 417
158 117
70 274
158 117
33 288
29 417
29 417
29 417
33 288
33 288
70 274
33 288
158 117
158 117
33 288
33 288
33 288
33 288
33 288
158 117
70 274
70 274
97 303
8 698
6 107
6 107
61 070
21 979
8 381
7 591
10 077
38 445
47 267
36 692
61 070
61 070
61 070
26 910
17 558
6 107
6 107
17 730
32 882
61 070
61 070
29 100
9 483
10 933
23 789
26 981
19 210
61 070
61 070
61 070
61 070
61 070
0
0
0
109 124
54 562
54 562
0
27 281
0
0
72 749
163 686
163 686
109 124
100 030
54 562
54 562
36 375
90 937
118 217
163 686
81 843
118 217
218 248
90 937
45 468
54 562
63 656
63 656
90 937
0
0
54 562
486 768
542 451
474 170
974 734
790 134
598 682
447 851
618 574
529 382
591 521
610 003
942 893
804 549
964 748
658 116
513 611
627 723
555 757
653 965
777 044
846 135
939 252
815 958
866 948
702 445
610 957
681 916
575 566
666 438
870 279
761 020
678 419
726 623
486 768
542 451
474 170
841 482
790 134
598 682
447 851
618 574
72 175
0
610 003
0
747 311
964 748
587 502
513 611
627 723
555 757
653 965
777 044
0
0
815 958
866 948
702 445
610 957
681 916
575 566
666 438
870 279
0
0
0
0
542 451
0
841 482
790 134
598 682
447 851
618 574
72 175
0
0
0
747 311
964 748
587 502
0
0
0
653 965
777 044
0
0
815 958
866 948
0
610 957
681 916
575 566
666 438
870 279
0
0
0
0
903 479
0
1 401 531
1 316 007
997 135
745 918
1 030 267
120 211
0
0
0
1 244 684
1 606 836
978 514
0
0
0
1 089 211
1 294 205
0
0
1 359 018
1 443 946
0
1 017 580
1 135 765
958 634
1 109 986
1 449 492
0
0
0
1571
1573
1576
15
Halsa
Smøla
Aure
M & R SUM
IV
IV
IV
141 457
141 457
141 457
5 092 446
173 099
133 683
147 028
3 819 335
92 217
87 766
82 643
2 546 223
77 432
80 577
81 329
2 546 223
73 901
67 183
60 464
2 546 223
43 761
33 073
75 347
2 546 223
158 117
158 117
33 288
2 546 223
61 070
61 070
61 070
1 273 112
90 937
911 990
911 990
911 990
1 518 965
72 749
835 674
835 674
835 674
1 391 857
127 311
809 936
809 936
809 936
1 348 990
2 546 223 25 462 230 19 258 057 15 287 580 25 462 230
Diff:
6 204 173 10 174 650
Side 10
levert
290 000
levert
Ikke levert
levert
levert
levert
15 000
-65 000
levert
levert
levert
-50000
-100000
levert
levert
levert
levert
levert
levert
levert
levert
levert
levert
-100 000
levert
levert
levert
0
0
-250 000
TIL SKJØNNSFORDELING:
REST
290 014
290 000
820 014
570 014
2 756
0
1 193 479
0
1 416 531
1 251 007
997 135
695 918
1 030 267
120 211
0
0
0
1 244 684
1 606 836
878 514
0
0
0
1 089 211
1 294 205
0
0
1 359 018
1 443 946
0
917 580
1 135 765
958 634
1 400 000
1 449 492
0
0
0
0
1 195 000
0
1 410 000
1 250 000
1 000 000
700 000
1 030 000
120 000
0
0
0
1 245 000
1 600 000
880 000
0
0
0
1 100 000
1 300 000
0
0
1 360 000
1 440 000
0
920 000
1 135 000
960 000
1 400 000
1 450 000
0
0
0
1 518 965
1 391 857
1 638 990
26 032 244
1 500 000
1 400 000
1 640 000
26 035 000
% av tildelt beløp
Endring i andel
sysselsatte
65 512
64 435
58 107
86 907
81 078
65 789
66 933
61 846
63 711
66 071
65 751
72 204
72 234
69 406
65 531
62 103
60 277
63 516
68 797
74 161
75 808
75 536
74 860
76 152
67 403
66 450
63 707
75 939
69 908
74 542
74 233
78 175
79 804
Endelig tildeling,
avrunda
Arbeidsledighet
62 297
61 693
56 604
84 457
80 552
65 320
51 266
61 871
66 295
69 420
66 291
82 704
81 190
72 659
62 440
47 051
58 828
56 349
69 648
64 990
78 666
78 015
76 795
79 774
71 391
58 741
59 269
66 564
69 582
84 644
75 620
75 600
87 013
Endelig tildeling
ikke avrunda
Andel kvinner 20-39
år
71 693
69 961
65 333
209 882
113 144
75 362
61 235
68 366
81 666
104 941
73 514
196 152
122 559
91 852
94 862
59 966
62 558
63 891
86 460
101 393
108 888
183 705
89 122
97 961
66 788
77 376
79 426
83 953
154 895
127 782
139 922
163 333
117 581
Andre
skjønnsvurderinger
Andel befolking >67
år
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
141 457
Fondsakkumulering
Endring i folketall
U
III
U
III
III
III
II
II
III
III
U
III
III
III
II
U
U
U
III
III
III
III
III
III
U
II
III
III
III
III
III
IV
IV
Årsrapportering per
25.02.2010
Basisløyving
Molde
Kristiansund
Ålesund
Vanylven
Sande
Herøy
Ulstein
Hareid
Volda
Ørsta
Ørskog
Norddal
Stranda
Stordal
Sykkylven
Skodje
Sula
Giske
Haram
Vestnes
Rauma
Nesset
Midsund
Sandøy
Aukra
Fræna
Eide
Averøy
Gjemnes
Tingvoll
Sunndal
Surnadal
Rindal
Distriktspolverkem.
sone
1502
1503
1504
1511
1514
1515
1516
1517
1519
1520
1523
1524
1525
1526
1528
1529
1531
1532
1534
1535
1539
1543
1545
1546
1547
1548
1551
1554
1557
1560
1563
1566
1567
Trekk alle
kommuner pga rest
finansiering
reg.fond
Fordeling etter skjønn
Fordeling av næringsfond 2012 etter indeks - alt. 1 distriktskommuner
Molde
Kristiansund
Ålesund
Vanylven
Sande
Herøy
Ulstein
Hareid
Volda
Ørsta
Ørskog
Norddal
Stranda
Stordal
Sykkylven
Skodje
Sula
Giske
Haram
Vestnes
Rauma
Nesset
Midsund
Sandøy
Aukra
Fræna
Eide
Averøy
Gjemnes
Tingvoll
Sunndal
Surnadal
Rindal
Halsa
Smøla
Aure
0,00
Sentralitet
(NIBR 11)
Folketetthet
Reisetid til
regionsenter (kan
være i annet fylke)
Sum første
fordeling etter
indeks
Motregna kraftfond
Motregna DU-sone
Sum sluttfordeling
etter indeks
66 633
93 286
76 628
66 633
93 286
79 960
49 975
116 608
56 638
76 628
73 296
33 317
43 312
136 598
53 306
63 301
63 301
73 296
83 291
96 618
86 623
89 955
59 970
46 643
49 975
73 296
86 623
49 975
39 980
66 633
93 286
53 306
33 317
36 340
70 870
39 559
56 075
44 821
51 768
35 402
96 029
42 026
46 391
49 820
33 635
48 014
122 330
79 199
37 365
149 461
84 052
61 165
112 315
58 465
192 058
67 271
38 412
168 472
89 747
134 777
40 777
32 010
64 019
103 535
34 481
53 798
33 015
33 015
29 176
156 823
156 823
54 547
33 015
33 015
38 018
38 018
29 176
156 823
69 699
156 823
33 015
29 176
29 176
29 176
33 015
33 015
69 699
33 015
156 823
156 823
33 015
33 015
33 015
33 015
33 015
156 823
69 699
69 699
96 507
8 626
6 057
6 057
60 570
21 799
8 313
7 529
9 994
38 130
46 881
36 392
60 570
60 570
60 570
26 690
17 414
6 057
6 057
17 585
32 613
60 570
60 570
28 862
9 406
10 843
23 595
26 760
19 053
60 570
60 570
60 570
60 570
60 570
0
0
0
108 231
54 116
54 116
0
27 058
0
0
72 154
162 347
162 347
108 231
99 212
54 116
54 116
36 077
90 193
117 250
162 347
81 173
117 250
216 462
90 193
45 096
54 116
63 135
63 135
90 193
0
0
54 116
482 786
538 013
470 291
966 761
783 671
593 785
444 187
613 515
525 052
586 682
605 013
935 180
797 968
956 856
652 733
509 409
622 588
551 211
648 615
770 688
839 213
931 569
809 283
859 857
696 699
605 959
676 338
570 858
660 987
863 160
754 795
672 870
720 679
482 786
538 013
470 291
833 509
783 671
593 785
444 187
613 515
67 845
0
605 013
0
740 730
956 856
582 119
509 409
622 588
551 211
648 615
770 688
0
0
809 283
859 857
696 699
605 959
676 338
570 858
660 987
863 160
0
0
0
482 786
538 013
470 291
833 509
783 671
593 785
444 187
613 515
67 845
0
605 013
0
740 730
956 856
582 119
509 409
622 588
551 211
648 615
770 688
0
0
809 283
859 857
0
605 959
676 338
570 858
660 987
863 160
0
0
0
662 696
738 504
645 545
1 144 116
1 075 706
815 059
609 714
842 141
93 127
0
830 472
0
1 016 763
1 313 429
799 045
699 241
854 596
756 620
890 322
1 057 884
0
0
1 110 863
1 180 282
0
831 770
928 375
783 588
907 304
1 184 816
0
0
0
1571
1573
1576
15
Halsa
Smøla
Aure
M & R SUM
IV
IV
IV
140 300
140 300
140 300
5 050 790
171 683
132 590
145 825
3 788 093
91 463
87 048
81 967
2 525 395
76 799
79 918
80 663
2 525 395
73 296
66 633
59 970
2 525 395
43 403
32 802
74 731
2 525 395
156 823
156 823
33 015
2 525 395
60 570
60 570
60 570
1 262 698
90 193
904 530
904 530
904 530
1 241 603
72 154
828 838
828 838
828 838
1 137 705
126 270
803 311
803 311
803 311
1 102 665
2 525 395 25 253 950 19 094 651 18 397 952 25 253 950
Diff:
6 159 299
6 855 998
Side 11
levert
290 000
levert
Ikke levert
levert
levert
levert
15 000
-65 000
levert
levert
levert
-50000
-100000
levert
levert
levert
levert
levert
levert
levert
levert
levert
levert
-100 000
levert
levert
levert
0
0
-250 000
TIL SKJØNNSFORDELING:
REST
492 696
290 000
1 022 696
772 696
8 354
662 696
1 028 504
645 545
1 159 116
1 010 706
815 059
559 714
842 141
93 127
0
830 472
0
1 016 763
1 313 429
699 045
699 241
854 596
756 620
890 322
1 057 884
0
0
1 110 863
1 180 282
0
731 770
928 375
783 588
1 400 000
1 184 816
0
0
0
663 000
1 030 000
645 000
1 160 000
1 011 000
815 000
560 000
842 000
93 000
0
830 000
0
1 017 000
1 313 000
700 000
700 000
855 000
757 000
890 000
1 060 000
0
0
1 110 000
1 180 000
0
735 000
930 000
785 000
1 400 000
1 185 000
0
0
0
1 241 603
1 137 705
1 392 665
26 026 646
1 240 000
1 137 000
1 392 000
26 035 000
% av tildelt beløp
Endring i andel
sysselsatte
64 976
63 908
57 632
86 196
80 414
65 251
66 385
61 340
63 190
65 531
65 213
71 613
71 644
68 838
64 995
61 595
59 784
62 996
68 234
73 555
75 188
74 918
74 247
75 529
66 852
65 906
63 186
75 318
69 337
73 932
73 626
77 535
79 152
Endelig tildeling,
avrunda
Arbeidsledighet
61 788
61 188
56 141
83 766
79 893
64 786
50 847
61 365
65 752
68 852
65 748
82 028
80 525
72 065
61 929
46 666
58 346
55 888
69 079
64 458
78 023
77 377
76 166
79 122
70 807
58 261
58 784
66 020
69 013
83 952
75 001
74 981
86 301
Endelig tildeling
ikke avrunda
Andel kvinner 20-39
år
71 107
69 389
64 799
208 166
112 219
74 745
60 734
67 806
80 998
104 083
72 913
194 547
121 557
91 101
94 086
59 476
62 046
63 369
85 753
100 563
107 998
182 202
88 393
97 160
66 242
76 743
78 776
83 266
153 628
126 737
138 777
161 997
116 619
Andre
skjønnsvurderinger
Andel befolking >67
år
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
140 300
Fondsakkumulering
Endring i folketall
ii
III
ii
III
III
III
II
II
III
III
ii
III
III
III
II
ii
ii
ii
III
III
III
III
III
III
U
II
III
III
III
III
III
IV
IV
Årsrapportering per
25.02.2010
Basisløyving
Molde
Kristiansund
Ålesund
Vanylven
Sande
Herøy
Ulstein
Hareid
Volda
Ørsta
Ørskog
Norddal
Stranda
Stordal
Sykkylven
Skodje
Sula
Giske
Haram
Vestnes
Rauma
Nesset
Midsund
Sandøy
Aukra
Fræna
Eide
Averøy
Gjemnes
Tingvoll
Sunndal
Surnadal
Rindal
Distriktspolverkem.
sone
1502
1503
1504
1511
1514
1515
1516
1517
1519
1520
1523
1524
1525
1526
1528
1529
1531
1532
1534
1535
1539
1543
1545
1546
1547
1548
1551
1554
1557
1560
1563
1566
1567
Trekk alle
kommuner pga rest
finansiering
reg.fond
Fordeling etter skjønn
Fordeling av næringsfond 2012 etter indeks - alt. 2 alle kommunar
Molde
Kristiansund
Ålesund
Vanylven
Sande
Herøy
Ulstein
Hareid
Volda
Ørsta
Ørskog
Norddal
Stranda
Stordal
Sykkylven
Skodje
Sula
Giske
Haram
Vestnes
Rauma
Nesset
Midsund
Sandøy
Aukra
Fræna
Eide
Averøy
Gjemnes
Tingvoll
Sunndal
Surnadal
Rindal
Halsa
Smøla
Aure
0,00
saksframlegg
Dato:
11.04.2012
Referanse:
Vår saksbehandlar:
20662/2012
Arne-Dag Gjærde
Saksnr
Utval
Møtedato
RN-21/12
Regional- og næringsutvalet
25.04.2012
Søknader om tilskot til fysisk infrastruktur - prioriteringar
Bakgrunn
Regional og næringsutvalet vedtok i møtet 7. februar Handlingsplan 2012 for
Handlingsprogram Verdiskaping. Gjennom Handlingsplanen er og budsjett for bruk
av dei regionale utviklingsmidlane fastsett mellom dei ulike satsingane.
Tilskot til fysisk infrastruktur ligg i resultatmål 1 i Handlingsprogrammet:
“Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling—“. Det er sett av 6 mill.kr.
her til denne satsinga.
Tidlegare år har gjennomsnittleg bruk av løyving til fysisk infrastruktur (vassverk,
næringsareal og kaier) vore på ca 6,5 mill kr pr år. Løyvingane har såleis vore
tilpassa behovet.
Så langt i 2012 ligg det no føre søknader på 29,1 mill. kr. I tillegg er ein gjort kjent
med frå Sandøy kommune at det før sommaren vil komme ein søknad på kr 4,4
mill.kr til forlenging av industrikaia på Steinhamn. Kaia har tidlegare fått tilskot frå
kap. 551 post 60. Etterspurnaden er såleis langt større enn dei rammene som er
tilgjengelege.
Vurdering
Ei oversikt over søknadane viser følgjande:
Mottakar
Prosjekt
Kristiansund og Nordmøre Havn IKS
Verke-
Omsøkt tilskot
område
Kostnad
Utviding av kai i Vikan Hamn i Smøla kommune
4
12 052 000
5 986 000
Tilskot
50
%
Averøy kommune
Vassleidning Kårvåg
3
2 049 333
512 333
25
Vestre Haram vasslag BA
Utskifting av eternittleidning
3
930 200
186 040
20
Stemmedalen Vasslag BA
Vassbeh.anlegg, utsleppsleidning, høgdebasseng, utskifting av eternittleidning
3
19 820 000
4 950 000
25
Sande kommune
Utviding av behandlingsanlegg Bergsnev vassverk, sjøleidning Åram-Larsnes
3
13 300 000
6 650 000
50
Fræna kommune
Vassleidning Jendem
2
4 360 000
870 000
20
Tingvoll kommune
utvikling av Saghøgda industriområde
3
19 800 000
9 900 000
50
Sandøy kommune 1)
Utviding av industrikai på Steinshamn
3
8 800 000
4 400 000
50
81 111 533 33 454 373
Vanleg stønadssats for vassverk har tidlegare vore 20-25% av tilskotsgrunnlaget. I
særlege høve kan ein gi 40% i sone 2 og 3 og inntil 50% i sone 4 for dei
distriktispolitiske verkemidla. Ei føresetnad for tilskot har alltid vore at verknadane
av investeringa utan tilskot har gitt urimelege årsavgifter for vassverket sine
abonnentar: personar og industriverksemd.
For kaier har stønadssatsen gjennomsnittleg vore høgare, men aldri over 50%.
Side 12
Side 2
I vedlegg til saka ligg saksdokument som detaljert viser omfang og vurderingar av
kvar søknad.
Når det gjeld saka frå Tingvoll kommune, er denne motteke 10.4.12 og gjeld ei
stegvis utvikling av industriområdet frå 2012 til 2022. (For 2012 er det tenkt
gjennomført styrking av strømtilførsel og breiband til ein kostnad på kr 835.000.-.)
Vi vil rå til at denne blir vurdert saman med søknaden frå Sandøy kommune til
hausten. Da har ein og oversikt over mulege budsjettkorrigeringar.
Forslag til vedtak:
1. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kr 1 796 000.- frå dei
regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60 i statsbudsjettet, til
Kristiansund og Nordmøre Hamn IKS til utviding av industrikaia i Vikan
hamn. Tilskotet utgjer inntil 15 % av kostnaden.
Vedtaket er gjort på vilkår av at prosjektet blir fullfinansiert og gjennomført
etter planen, samt at det blir inngått tinglyste avtalar mellom Kristiansund
og Nordmøre hamn IKS og dei private grunneigarane som sikrar at kaia kan
nyttast av alle brukarar innan industriområdet og elles i kommunen.
2. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kr 205 000.- frå dei regionale
utviklingsmidlane, kap. 551 post 60 i statsbudsjettet til Averøy kommune til
ny vassleidning i Kårvåg. Tilskotet utgjer inntil 10 % av kostnaden.
Vedtaket er gjort på vilkår av at prosjektet blir fullfinansiert og gjennomført
etter planen. Grunnrettar og rett til leggje og vedlikehalde leidningar må
vere tinglyste.
3. Med bakgrunn i reduserte rammer og nivået på vassgebyret er det ikkje
grunnlag for å gi tilskot til den omsøkte utskiftinga av eksisterande
eternittleidning frå Søvik barnehage til industriområdet på Søvikneset.
4. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kr 1 980 000,- frå dei
regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60 i statsbudsjettet, til
Stemmedalen Vasslag BA til oppgradering av eksisterande
vassbehandlingsanlegg med tilhøyrande utsleppsleidning, SD-anlegg, nytt
høgdebasseng og ustkifting av 1,4 km eternittleidning. Tilskotet utgjer inntil
10 % av kostnaden.
Vedtaket er gjort på vilkår av at prosjektet blir fullfinansiert og gjennomført
etter planen. Det er vidare ein føresetnad at utbyggingsplanane er godkjent
av Mattilsynet, og at det ligg føre utsleppsøyve for utsleppsledningen.
Grunnrettar og rett til å leggje og vedlikehalde leidningar må vere tinglyste.
5. Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kr 1 330 000,- frå dei
regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60 i statsbudsjettet til Sande
kommune til utviding av Bergsnev vassverk. Tilskotet utgjer inntil 10 % av
kostnaden.
Side 13
Side 3
Vedtaket er gjort på vilkår av at prosjektet blir fullfinansiert og gjennomført
etter planen. Grunnrettar og rett til leggje og vedlikehalde leidningar må
vere tinglyste.
6.
Med bakgrunn i reduserte rammer og nivået på vassgebyret avslår ein
søknaden frå Fræna kommune om tilskot til vassleidning på Jendem.
7.
Søknaden frå Tingvoll kommune om grunnlagsinvesteringar på Saghøgda
industriområde, vert å vurdere til hausten saman med andre aktuelle
søknader.
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Side 14
SØKNADER I SAK OM TILSKOT TIL FYSISK INFRASTRUKTUR
Kristiansund og Nordmøre Hamn IKS - Søknad om tilskot frå
statsbudsjettet kap. 551 post 60 til utviding av industrikaia i Vikan
hamn i Smøla kommune
Kristiansund og Nordmøre Hamn IKS (KNH) søkjer om tilskot til utviding av eksisterande
industrikai i Vikan i Smøla kommune. Det blir søkt om kr 5 986 000, som utgjer 50 % av
kostnadene.
KNH er eit interkommunalt selskap som omfattar alle nordmørskommunane med unntak
av Eide og Rindal, samt kommunane Hemne og Hitra i Sør Trøndelag. Selskapet, som
vart stifta 18. desember 2003, ivaretek dei oppgåvene som er lagt til kommunane etter
hamnelova, og har som mål og oppnå eit konkurransedyktig og kostnadseffektivt
hamnetilbod i regionen gjennom samordning og effektivisering av den offentlege
hamneverksemda.
KNH har inngått ein disposisjonsavtale med Smøla kommune som omfattar dei
kommunale hamnene. Dette inneber at KNH ivaretek kommunen sitt ansvar for
planlegging, utbygging og drift av kaier og andre hamneanlegg.
Folketalsutvikling og sysselsetjing
Smøla kommune hadde per 1. januar 2012 2137 innbyggjarar. Dei siste 10 åra har
folketalet blitt redusert med 11,2 %, medan folketalet i fylket i same periode har auka
med 4,1 %. Av dei 16 kommunane som hadde nedgang i folketalet i same periode, var
det berre Sande kommune som hadde større nedgang. Dei siste åra har folketalet vore
relativt stabilt på grunn av arbeidsinnvandring frå utlandet. Arbeidsplassdekkinga var i
2010 på 96,1 %.
Næringslivet
Smøla kommune har dei siste 20 åra hatt den same utviklinga som elles i samfunnet
med sterk nedgang i talet på sysselsette innan primærnæringane og tilsvarande sterk
auke innan offentleg og privat tenesteyting. Primærnæringane er likevel svært viktige
næringar. I 2011 var 22 % av sysselsettinga knytt til jordbruk og fiske, medan
gjennomsnittet for fylket var 4,9 %.
Fiskeri- og havbruksnæringa utgjer om lag 14 % av sysselsetjinga. Ein stor del av
industrien er også sjøretta, og omfattar fleire bedrifter innan fiskeforedling, mekanisk
industri og produksjon av fiskebåtar og servicebåtar til havbruksnæringa. Til saman er
om lag 22 % av sysselsetjinga direkte knytt til dei maritime næringane. I tillegg er det ei
rekkje bedrifter som leverer tenester til dei marine næringane, til dømes skipselektro,
skipsutstyr, transport og proviant.
Turistnæringa har dei seinare vore i sterk vekst i kommunen. I tilknyting til fleire av dei
statlege fiskerihamnene, mellom anna Veiholmen (Været), Dyrnesvågen og Steinsøya, er
det utleigehytter, robuer, gjestebrygger og reiselivsbedrifter som tilbyr ulike former for
Side 15
sjøretta frilufts- og kulturaktivtetear. Desse hamnene har i dag ikkje næringsmessig
verdi for fiskerinæringa utover å vere liggjehamner for fiskeflåten.
Fiskeflåten
I Fiskeridirektoratet sitt register er det registrert 64 fiskefarty i Smøla kommune.
Fiskeflåten består i hovudsak av sjarkar og mindre kystfarty, men det er også fleire
havgåande farty som står for størstedelen av fangsten og gir grunnlag for
heilårsarbeidsplassar. På Nordmøre er det registrert 16 havgåande farty. Av desse er 4
farty heimehøyrande i Smøla kommune, 11 farty i Averøy kommune og 1 farty i
Kristiansund kommune.
Totalt registrert fangst i 2010 var 22 397 tonn for fiskefarty heimehøyrande i Smøla
kommune. Dette utgjer ein fangstverdi på 96,7 mill. kr. Berre kommunane Ålesund,
Hareid, Herøy og Fræna hadde i 2010 større fangst.
I 2011 var det i Smøla kommune registrert 78 fiskarar som har fiske som hovudyrke, og
24 personar som har fiske som biyrke. Målt etter talet på fiskarar er kommunen på
sjuande plass i Møre og Romsdal, og nest størst på Nordmøre etter Averøy kommune,
som hadde 110 heilårsfiskarar.
Habruksnæringa
Smøla kommune er ein stor havbrukskommune med 14 matfiskkonsesjonar (laks) av
totalt 110 konsesjonar i Møre og Romsdal. Dei største oppdrettsaktørane i landet, Marine
Harvest Norway og Salmar Farming, driv moderne oppdrett frå oppdrettsflåtar. Ca. 20
personar i kommunen er direkte tilsette i havbruksnæringa på heilsårsbasis.
Fiskeindustrien
I kommunen er det 2 større fiskeforedlingsbedrifter og ei bedrift som driv med krabbeog skjelproduksjon. Til saman har bedriftene ca. 50 tilsette.
Veidholmen Fisk, som produserer klippfisk av torsk og sei, er lokalisert i Veiholmen hamn
og disponerer eiga kai. Råstoffet kjem i hovudsak inn som frosen fisk, og blir levert med
båt eller bil. Mesteparten av produksjonen blir eksportert og blir transportert med bil til
Ålesund eller Vikan hamn for vidare utskiping over kai. Veiholmen Fisk har også eit
ferskfiskmottak i Nordvika.
Atlantic Dawn Seafoods er eit ferskfiskmottak lokalisert i Vikan hamn med direkte
tilkomst til kommunale kaier. Bedrifta tek imot pelagisk fisk (sild, makrell, lodde) og sei,
som blir frose som rundfisk eller filet og skipa ut med frysebåtar over kommual kai.
Partsrederiet Hopmark har 2 havgåande fiskefarty. Det eine fartyet kombinerer tråling
med kvalfangst (vågekval), og i Vikan hamn har rederiet mottak for foredling, pakking og
frysing av kvalkjøt som blir skipa ut over kai.
Kaitilbodet
Det offentlege kaitilbodet er knytt til 4 hamner: Vikan, Veiholmen, Nerdvika,
Dyrnesvågen og Steinsøya. For 2011 har KNH registrert følgjande skipsanløp og
godsmengder som vart lasta/lossa over kaiene:
Side 16
Kai
Vikan, trafikkai
Vikan, industrikai
Nerdvika
Veiholmen
Dyrnesvågen
Steinsøya
Totalt
Skipsanløp
(stk)
88
214
26
1
4
2
335
Gods (tonn)
Lossa
Lasta
3 616
10 064
16 554
19 088
2 892
1 508
43 658
3 875
14 539
Veiholmen, Dyrnesvågen og Steinsøya har almenningskaier med lengde 15 m. Ingen av
desse hamnene er eigna for store fiskefarty og store gods-, fryse- og containerskip på
grunn av korte kailengder, grunt hamnebasseng med avgrensa storleik og manglande
areal i bakkant av kaiene til mellomlagring, omlasting og transport av gods.
Nerdvika kai blir i hovudsak nytta til lossing av sand/grus og asfalt og større
industrigods. Over dei 2 kaiene i Vikan hamn blir det i all hovudsak skipa fisk, men
trafikkaia blir også i nokon grad nytta til lossing av sand/grus og anløp av større
godsskip. Mellom anna blir kaia nytta til lossing av store modular i samband med
ubygging og drift av Smøla vindpark. Hamna har gode tilhøve med omsyn til innsegling
og djupne, god vegtilkomst og nok areal til lagring og handtering av gods. I tilknyting til
kaiene er det regulert og delvis opparbeidd eit større industriområde, og området har
elles langsiktig arealtilgang.
Statlege tilskotsrdningar for kaier
Det er etablert statlege tilskotsordningar for kommunale fiskerikaier, industrikaier og
trafikkaier (godskaier). Fiskerikaier kan få tilskot frå statsbudsjettet kapittel 1062
Kystverket post 60, medan industrikaier og trafikkaier kan få tilskot frå statsbudsjettet
kapittel 551 post 60 Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling.
Kommunale industrikaier er kaier som nyttast av bedrifter som har behov for direkte
sjøtilknyting for å unngå omlasting av varer, medan trafikkaiene er knutepunkt for
transport av gods til/frå bedrifter innan heile kommunen eller fleire kommunar.
Trafikkaiene kan vere utrusta med ulike terminalfunsjonar, til dømes utstyr for
godshandtering, lagerbygg, bunkring, fryselager og straumuttak til frysecontainerar.
Fiskerihamner er hamner som er tilrettelagt for ein eller fleire av følgjande funksjonar:
Mottak av fisk, fiskeforedling, forskjellige former for service og liggjeplass for fiskefarty.
Mange hamner har fleire funksjonar samtidig, og kan såleis karakteriserast som
fleirbrukshamner. Samlokalisering kan gi grunnlag for meir rasjonell drift, betre
transport- og servicetilbod, styrka konkurranseevne og auka næringsaktivitet.
Vikan hamn
Vedlagte flyfoto i målestokk 1:2 000 (vedlegg 1) viser hamneorådet med tilhøyrande
kaier, vegsystem, bygningar og tomteareal. Området er omfatta av reguleringsplan for
Vikan industriområde (vedlegg 2).
Side 17
Det regulerte området er totalt på ca. 70 da landareal. Av dette arealet utgjer
byggeområde til industri- og fiskeriføremål ca. 50 da. Øvrig areal er regulert til offentleg
trafikkområde (kai, hamneområde, køyreveg og parkeringsplass) og felles (privat)
parkeringsplass. Tomteområda nærast sjøen (på nordsida av køyrevegen) er avsett til
fiskeriretta verksemd med behov for nærleik til kai, medan områda mot sør er avsett til
industri som er mindre avhengig av avstand til kai.
I tilknyting til industriområdet er det bygt 2 kommunale kaier, som ligg ca. 105 m frå
kvarandre. Mellom kaiene er det ei privat kai. I bakkant av den vestre kaia er det
opparbeidd eit areal på ca. 2 da, som blir nytta til containerterminal og mellomlagring og
handtering av gods som blir last/lossa over kaia.
Kaia mot vest har ei lengd på ca. 60 m. Første etappe av denne kaia (40 m) vart bygt i
1991 og fekk 50 % tilskot frå Kystverket. Det vart samtidig lagt vassleidning fram til
kaia, og 700 m kommunal veg vart opprusta. I 1994 vart kaia forlengja med 20 m mot
vest. Desse investeringane vart finansiert med 50 % tilskot frå statsbudsjettet kap. 550
post 60.4 (no kap. 551 post 60). Kaia mot aust, som har ei lengd på ca. 45 m, vart bygt i
2002. I samband med kaiutbygginga vart det bygt 330 m veg (ringveg) og vass- og
avløpsleidningar fram til kaia. Kommunen fekk 40 % tilskot frå statsbudsjettet kap. 551
post 60 til investeringane.
Det er i dag etablert 2 bedrifter på området: Atlantic Dawn Seafoods og Partrederiet
Hopmark. Begge bedriftene har behov for direkte mottak av råvarer og utskiping av
ferdigvarer over kai, og er derfor lokalisert nær kaia mot aust.
Kaia mot vest har i hovudsak funksjon som trafikkai for generell godstransport innan
industriområdet, men tener også som trafikkai for heile kommunen, særleg knytt til
skiping av containerar og større einingslaster. Kaia mot aust har i hovudsak funksjon
som industrikai for dei etablerte bedriftene.
Hamna blir også nytta som liggjehamn for den havgåande delen av fiskeflåten, og begge
kaiene blir nytta som servicekaier for fiskefarty.
Søknaden
Behov for forlenging av eksisterande kai
Det er i dag eit problem for Atlantic Dawn Seafoods at industrikaia ikkje er lengre enn 45
m. Dette medfører at det er umogleg å ha 2 skip liggjande til kai samtidig, og ved til
dømes utskiping av ferdigprodukt er det derfor ofte nødvendig å nytte trafikkaia, noko
som er lite rasjonelt. Bedrifta har også planar om å utvide produksjonskapasiteten, og
dette vil sjølvsagt forsterke problemet. Kaia kan heller ikkje nyttast av store fryseskip på
grunn av avgrensa djupne og vanskelege manøvreringstilhøve.
Partrederiet Hopmark disponerer eiga kai, men denne kaia kan ikkje nyttast når
industrikaia er i bruk i samband med aktiviteten ved Atlantic Dawn Seafoods. Farty som
ligg til kai må då forhalast frå den private kaia til trafikkaia. Begge bedriftene ønskjer
såleis å forlengje kaia med 75 m, slik at kaia får ei total lengd på 120 m. Dette vil
tilfredsstille behovet for begge bedriftene.
Side 18
Plangrunnlag
I kommunen sin strategiske næringsplan for perioden 2011-2023 er betre hamnetilhøve
og opparbeiding av næringsareal peika ut som viktige føresetnader for utvikling av
næringslivet i kommunen, særleg med omsyn til å skape nye arbeidsplassar innan fiske
og fiskeforedling. I planen er det peika på at det er nødvendig å utvide kaikapasiteten i
Vkan hamn.
Vikan hamn er omfatta av reguleringsplan for Vikan industriområde, som er vedteken av
Smøla kommunestyre 27.3.2001.
Tekniske planar
KNH har utarbeidd eit forprosjekt for utviding av industrikaia i Vikan hamn.
Konsulentfirmaet Norconsult AS har utarbeidd planteikningar som viser ei forlenging av
kaia med 75 m mot vest (vedlegg 3).
Kaia er planlagt utført som ei tradisjonell platekai i betong fundamentert på utstøypte
stålrørspelar og plasstøpte bjelkar, frontdragar/skjørt for fendring og forankring i
bakfylling med ein kombinasjon av friksjonsplate og betongvegg. Ein del av kaiplata, 2
modular på 15 x 4 m, er tenkt utført i stål i staden for betong. Årsaka er at dette vil gi
reduserte byggekostnader.
Kaia er dimensjonert med utgangspunkt i gjeldande standarder for industrikaier med
omsyn til påkjenning frå skip og trafikklast (40 kN/m2 jamt fordelt last, 700 kN punktlast
og 500 kN pullertlast). Kailengda gir plass til 2 skip med lengde inntil 80 m (fryseskip,
containerskip, større fraktefarty). Ved kaia sin vestende er det også plass til mindre
fiskefarty.
Breidda på kaiplata er 8 m. Mellom kaia og produksjonslokala til Atlantic Dawn Seafoods
og Partrederiet Hopmark er det eit bakareal som er regulert til offentleg trafikkområde.
Dette arealet sikrar nødvendig plass til handtering av gods som blir last/lossa over kaia,
og sikrar offenleg tilgang til kaia.
Kostnader og finansiering
Med bakgrunn i forprosjektet er byggekostnaden for kaia kalkulert til kr 12 052 000
ekskl. mva. Kostnadene er kalkulert med utgangspunkt i ei detaljert masseoppstilling og
erfaringsprisar for samanliknbare kaiprosjekt som er utført dei siste 5 åra. Samanstilt i
hovudpostar kan kostnadsoverslaget setjast opp slik:
Kostnader
(kr)
Kostnadselement
1.
Grunnarbeid (utgraving for fundament, fjellbolter, riving av eks. trekai)
790 000
2.
Plastring av fylling
263 000
3.
Pilarar (stålrør, undervassarbeid, fjellbolter, diverse)
1 077 000
4.
Betongarbeid (forskaling, armering og utstøyping av pilarar, dekke mv.)
5 402 000
5.
Diverse utstyr (fenderar, leiderar, pullertar, mv.)
600 000
6.
Diverse tillegg for forskalingsdetaljar, innstøyping, mv.
393 000
7.
Diverse og uføresett
787 000
Side 19
8.
Rigg
1 357 000
Sum entreprisekostnad for betongdelen av kaia
9.
10 669 000
Stålmodular
1 400 000
10. Tilpassing av stålmodular for fendring mv.
200 000
11. Prosjektering og byggeleiing
1 040 000
Sum ekskl. mva
13 309 000
I søknaden er det lagt opp til følgjande finanisering:
Finansieringskjelde
Beløp
(kr)
% av
kostnad
Lån
6 654 500
50
Tilskot frå kap. 551 post 60
6 654 500
50
Sum
13 309 000
100
Styret i KNH vedtok under sak nr. 31/11 å forlengje eksisterande kai innanfor ei
kostnadsramme på 12,5 mill. kr. Vedtaket er fatta under føresetnad av at Møre og
Romsdal fylkeskommune gir eit tilskot på minimum 35 % av byggekostnaden. Av
selskapsavtalen og vedtektene til KNH går det fram at hamnerådet må fatte endeleg
vedtak om utbygging og finansiering.
Av saksinnstillinga går det elles fram at inntektene i samband med drifta av dei
eksisterande kaiene var ca. kr 400 000 i 2010 (kai- og varevederlag). Desse intektene er
for låge til å dekkje byggekostnaden utan statstilskot og medfinansiering frå Smøla
kommune eller brukarane av kaia.
Framdrift
I søknaden er planlagt byggestart oppgitt til 1. august 2012. Det er rekna med ei
byggetid på 5 månader, slik at kaia skal vere ferdigstilt innan utgangen av 2012.
Eigedomstilhøve
Vedlegg 4 gir ei oversikt over grunneigarane innanfor det arealet som er omfatta av
reguleringsplanen for Vikan industriområde. Kommunen eig kaiene, det opparbeidde
arealet bak trafikkaia og tilkomstvegane til kaiene med unntak av den delen av
vegsystemet som ligg mellom industrikaia/den private kaia og Atlantic Dawn Seafood og
Partserederiet Hopmark.
Vurdering
Prosjektet kjem i fylkesplan 2009-2012, Handlingsprogram Verdiskaping – Handlingsplan
2012 inn under resultatmål 1: Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som
følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege
aktørar. Under dette resultatmålet kan det gjevast tilskot frå kap. 551 post 60 til fysisk
infrastruktur, herunder private og kommunale vassverk og kommunale kaier og
næringsareal.
Side 20
Forlenginga av kaia er av stor verdi for dei 2 etablerte bedriftene i Vikan industriområde,
både med omsyn til betring av dagens situasjon og som grunnlag for realisering av
Atlantc Dawn Seafoods sine planar om å utvide produksjonskapasiteten. Dagens
industrikai er for kort til å ta imot 2 skip samtidig, og trafikkaia kan ikkje nyttast av store
fryseskip på grunn av avgrensa djupne og vanskelege manøvreringstilhøve. Dette er til
sterk hinder for bedriftene, som av økonomiske og logistikkmessige årsaker er avhengig
av effektiv skiping av råvarer og ferdigprodukt over kai.
Vikan hamn har status som hovudhamn i Smøla kommune, og er den einaste hamna i
kommunen som har gode nok hamneforhold til å ta imot større skip. Kaiutbygginga vil gi
fiskeflåten, fiskeindustrien og anna næringsliv med behov for sjøretta transport eit langt
betre og meir fleksibelt kaitilbod. Transport av meir gods over kai gir betre
konkurransevilkår og grunnlag for auka aktivitet innan fiskerinæringa, fiskeindustrien og
bedrifter som leverer tenester til desse næringane. I tilknyting til hamneområdet er det
også store, regulerte tomtereserver som raskt kan opparbeidast, og kaiutbygginga aukar
sjansen for nyetableringar i området. Dei næringsmessige verknadene av utbygginga er
av ein slik karakter at det bør gjevast tilskot.
Det kan ikkje gjevast tilskot til prosjekt som gir ei eller fleire identifiserte bedrifter ein
ekslusiv rett til infrastrukturtiltak, både med omsyn til eigedomstilhøve, innretning og
bruk. KNH må sikrast varige rettar til bruk av kaia, slik at ho kan nyttast av almenta og
nye brukarar.
Averøy kommune - Søknad om tilskot frå statsbudsjettet kap. 551
post 60 til vassleidning i Kårvåg
Averøy kommune søkjer om kr 512 333 i tilskot til ny vassleidning i Kårvåg.
Vassleidningen skal erstatte eksisterande leidning av eternitt, som er av dårleg kvalitet.
Tilskotet utgjer 25 % av kostnaden.
Vassforsyninga i kommunen
Averøy kommune har ca. 5 587 innbyggjarar (SSB, 1. januar 2012). Vassforsyninga er
dekt av 1 kommunalt og 3 private vassverk, som etter vassverkregisteret til Mattilsynet
forsyner til saman 5 685 personar. Avviket i forhold til folketalet i kommunen skuldast at
eitt eller fleire av vassverka har oppgitt for høge tal i vassverkregisteret. Tabellen
nedanfor viser nokre nøkkeldata for vassverka.
Vassverk
Folland
Nordre Averøy
Indre Averøy
Hoel
Eigarskap
Personar Vassbehandling
K
P
X
2 190
Sil + klor + UV
X
2 025
Membranfilter + UV + vannglass
X
1 000
Membranfilter + UV + vannglass
X
465
Felling på marmorfilter + UV
5 680
Vasskjelde
Innsjø
Elv
X
X
X
X
Folland vassverk
Vassverket forsyner ca. 880 husstandar, 115 hytter, offentlege institusjonar og ei rekkje
service- og næringsverksemder i den vestlege og nordvestlege delen av kommunen.
Side 21
Vasskjelda er Vassdalsvatnet, som ligg på kote 354. Kjelda har god kapasitet og god
råvasskvalitet. Inntaket er på 13 meters djupne i vatnet. Frå vasskjelda blir vatnet
gravitert til eit behandlingsanlegg på Folland, der vatnet blir silt gjennom trykksil og
desinfisert med klor og UV-stråling (to hygieniske barrierar).
Det er bygt eit basseng på Hendvarden (1 000 m3) for å sikre vassleveransen til
fiskeforedlingsbedriftene og busetnaden i den nordlege delen av forsyningsområdet. Det
er elles 2 mindre pumpestasjonar som forsyner høgtliggjande delar av
forsyningsområdet. Leidningsnettet består av 52 km PVC-rør, 36 km PE-rør og 1,3 km
med eternittrør. Eternittleidningane har kort restlevetid på grunn av utløysing av kalsium
frå sementen i rørveggen. Dette gir sterkt redusert rørstyrke og hyppige leidningsbrot.
I 2007 vart det bygt ein leidning mellom Folland vassverk og Nordre Averøy vassverk,
som sikrar vassleveransen mellom dei to vassverka i ein krisesituasjon med utfall av
kjelde eller vassbehandlingsanlegg.
Tilskot som tidlegare er gitt til vassforsyning
Møre og Romsdal fylkeskommune har etter 1997 gitt Averøy kommune følgjande tilskot
til vassverkutbygging frå statsbudsjettet kap. 551 post 60:
Tilsegn
nr.
Tilskot
(kr)
Prosjekt
2008-180 Utskifting av eternittleidningar i Kårvåg sentrum
2010-23
Utskifting/oppdimensjonering av eternittleidningar i Kårvåg
2010-148 Oppgradering av behandlingsanlegg for Folland vassverk
%
tilskot
1 062 000
25
312 500
25
1 175 000
25
2 549 500
Omsøkt utbygging
Tilskotssøknaden gjeld utskifting av ca. 445 m hovudleidning av eternitt med dimensjon
DN 250. Leidningen har dei siste åra hatt ei rekkje brot, og skal erstattast med PEleidning med dimensjon DN 315. Utskiftinga vil gi vesentleg betre forsyningstryggleik for
store delar av forsyningsområdet til vassverket, herunder fiskeindustrien.
Vassverket er godkjent av Mattilsynet.
Kostnader og framdrift
Utbygginga vart starta opp i november 2011, og er planlagt avslutta i mai 2012. Det er
rekna med følgjande kostnader, som er basert på tilbodsprisar og inngåtte kontraktar:
Kostnadselement
1. Entreprisekostnad
2. Byggeleiing
Kostnader
(kr)
1 662 030
66 000
3. Prosjektering
135 000
4. Diverse, reserve og uføresett
186 303
Sum ekskl. mva.
2 049 333
Finansieringsplan
I søknaden har kommunen lagt opp til følgjande finansiering:
Side 22
Finansieringskjelde
Lån/eigenkapital
Tilskot frå kap. 551 post 60
Sum
Beløp
(kr)
1 537 000
512 333
2 049 333
% av
kostnad
75
25
100
Vassgebyr
Årsgebyret er kr 4.530 ekskl. mva. for ein gjennomsnittsbustad med 120 m2 bruksareal.
Gjennomsnittet for alle kommunane i fylket var til samanlikning kr 2 832 i 2011. Dei tre
kommunane som hadde høgst gebyr i 2011 var Gjemnes, Haram og Averøy med
høvesvis kr 5 832, kr 4 670 og kr 4 530.
Vurdering
Prosjektet kjem i fylkesplan 2009-2012, Handlingsprogram Verdiskaping – Handlingsplan
2012 inn under resultatmål 1: Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som
følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege
aktørar. Under dette resultatmålet kan det gjevast tilskot frå kap. 551 post 60 til fysisk
infrastruktur, herunder private og kommunale vassverk og kommunale kaier og
næringsareal.
Storleiken på vassavgifta (årsgebyret) og framtidig investeringsbehov med tilhøyrande
verknad på gebyrutviklinga blir lagt til grunn for fastsetjing av tilskotsprosenten. Det blir
normalt berre gitt tilskot dersom årsgebyret er vesentleg høgare enn gjennomsnittet for
kommunale vassverk i fylket. I tillegg blir det også lagt vekt på den samfunnsmessige
verknaden av prosjektet, dvs. storleiken på vassverket, behov for betre vasskvalitet og
sikrare vassleveranse til næringsmiddelindustrien og anna næringsliv, helseinstitusjonar
og skolar m.v.
Maksimal støttesats er i utgangspunktet 25 % av kostnadsoverslaget, men det kan i
særlege høve bli gitt inntil 40 % i område 2 og 3 og 50 % i sone 4 for dei
distriktspolitiske verkemidla. Averøy kommune ligg i sone 3.
Ei tilfredsstillande vassforsyning med omsyn til kvalitet, mengde og leveringstryggleik er
ein føresetnad for å kunne oppretthalde viktige samfunnsfunksjonar. Den omsøkte
investeringa er nødvendig for å sikre vassleveransen til 880 husstandar, ei rekkje
offentlege verksemder og 6 fiskeforedlingsbedrifter med til saman ca. 180 tilsette. Desse
bedriftene har behov for store mengder vatn og sikker vassleveranse både med omsyn til
kvalitet og regularitet. Averøy er den klart største fiskeindustrikommunen på Nordmøre,
og er også blant dei største i Møre og Romsdal målt både etter omsetning og talet på
tilsette/bedrifter. I kommunen er det elles eit samansett marint næringsmiljø som leverer
tenester til den lokale fiskeindustrien, fiskeriflåten og havbruksselskapa. Talet på
sysselsette i desse bedriftene er vanskeleg å kvantifisere, men det dreier som om i
storleiksorden 300 arbeidsplassar.
Vestre Haram vasslag BA - Søknad om kr 186 000 i tilskot til
utskifting av eternittleidning frå Søvik barnehage til
industriområdet på Søvikneset
X-NOTAT 551.60 OG TILTAKSFONDET
./.
Søknaden er datert 5.1.2012 og har saksnummer 2010/1622.
Side 23
Innleiing
Generelt om vassforsyninga i Haram kommune
Haram kommune har 8 965 innbyggjarar (SSB, 1. januar 2012). Vassforsyninga i kommunen blir dekt
av
1 interkommunalt, 2 kommunale og 7 andelsvassverk, som forsyner til saman ca. 8 200 personar.
Eitt kommunalt og 2 private vassverk, som forsyner til saman 1 740 personar, kjøper vatn frå Sandøy
og Haram interkommunale vassverk (SaHara). SaHara leverer også vatn til Sandøy kommunale
vassverk, som forsyner ca. 1 300 personar. Tabellen nedanfor og vedlagt oversiktskart i M 1:100 000,
henta frå kommunedelplan for vassforsyning, gir oversikt over vassverka.
Eigarskap
Vassverk
K
Brattvåg
4)
Fjørtoft
Grytastranda
1) 4)
Haram
5)
Hellestranda
4)
Hildre
Rogne
4)
SaHara
Vatne
Vestre Haram
P
X
X
X
X
X
X
X
2 660
125
700
1 360
100
250
120
2)
X
X
X
Vasskjelde
Personar Vassbehandling
1 800
1 100
Ozon/biofilter + UV + vannglass
Sil + UV + vannglass
Sil + UV
Sil + UV + vannglass
Sil + UV + vannglass
Sil + UV + vannglass
Sil + UV + vannglass
Sil + UV + vannglass
UV + fell. på sand-/marmorfilter
Innsjø
X
X
X
X
X
X
3)
Elv
Grunnv.
X
X
X
X
1) Omfattar andelsvassverk på øyane som er overtekne av kommunen (Flem, Longva, Kjærstad,
Austnes)
2) Interkommunalt vassverk som er grossistleverandør av vatn til vassverk i Sandøy og Haram
3) Store Hestevatnet er vasskjelde for SaHara og Brattvåg vassverk, Urkedalsvatnet er kjelde for
Grytastranda vassverk og Ulvestadvatnet er kjelde for Vatne vassverk
4) Kjøper vatn frå SaHara
5) Kjøper vatn frå Vatne vassverk
SaHara har kapasitet til å forsyne Sandøy kommune og heile Haram kommune med unntak av
forsyningsområdet til Brattvåg vassverk, Grytastranda vassverk og Vatne vassverk.
Tidlegare gitte tilskot til vassverkutbygging i Haram kommune
Møre og Romsdal fylkeskommune har etter 1997 gitt følgjande tilskot til vassverkutbygging i Haram
kommune frå kap. 551 post 60 og det fylkeskommunale tiltaksfondet (tilsegn nr. 2005-019):
Tilskot
(kr)
%
tilskot
4 068 000
20
Grytastranda vassverk A/L. Utskifting av eternittleidningar
240 000
20
2004-023
Grytastranda vassverk A/L. Utskifting av eternittleidningar
400 000
20
2005-019
Grytastranda vassverk A/L. Utskifting av eternittleidningar
160 000
20
2006-042
Grytastranda vassverk A/L. Utskifting av eternittleidningar
140 000
20
Tilsegn nr.
Prosjekt
2003-020
Vatne kommunale vassverk. Utbygging av vassverket
2003-023
Side 24
1)
2007-120
Grytastranda vassverk A/L. Utskifting av eternittleidningar
200 000
20
2008-033
Vestre Haram vasslag BA. Utskifting av eternittleidningar i Søvik
og leidning Søvik - Hamnsund for samankopling med Grytastranda v.v.
518 000
20
2008-088
Vestre Haram vasslag BA. Sjøleidning mellom Søvikneset og Terøya
170 000
20
2008-187
Grytastranda vassverk A/L. Utskifting av eternittleidning på Gjerset
200 000
20
2008-212
Grytastranda vassverk A/L. Leidning for samankopling med Vestre
Haram vasslag BA
120 000
20
2009-204
Grytastranda vassverk A/L. Utskifting/oppdimensjonering av
eternittleidning på Krogset
200 000
20
2009-205
Grytastranda vassverk A/L. Utskifting/oppdimensjonering av
eternittleidning på Årset
150 000
20
2010-022
Vestre Haram Vasslag BA. Utskifting av eternittleidningar i
Søvik/Gamlem
118 000
20
2011-019
Vestre Haram Vasslag BA. Utskifting av eternittleidning frå
Gamlemsbakken til Gamlemshaugen
244 900
20
145 200
20
2011-129 Vestre Haram Vasslag BA. Utskifting av eternittleidning i
Søvik Aust
7 074 100
1) Ny inntaksleidning i Ulvestadvatnet, nedføringsleidning frå vatnet, behandlingsanlegg med integrert
basseng, veg
til behandlingsanlegget, ventilhus Gjerdbakken, utskifting av leidning til Gjerdbakken, oppgradering
av høgdebasseng Vatnedalen og Mulen, pumpestasjon Vatneeidet
Vestre Haram vasslag har motteke til saman kr 1 196 100 i tilskot til 5 ulike prosjekt i perioden
2008-2011.
Vestre Haram Vasslag
Vestre Haram vasslag forsyner 400 husstandar, offentlege institusjonar og ei rekkje bedrifter på
strekninga Søvik-Gamlem. Bedriftene på Søvikneset og Terøya har til saman ca. 1 500
arbeidsplassar. I periodar med stor aktivitet i verftsindustrien kan talet på arbeidsplassar auke til opptil
2 500 når ein reknar med innleigd arbeidskraft. Vedlagte oversiktskart i M 1:100 000 viser
forsyningsområdet til vassverket.
Vasskjelda er Gamlemselva, som har god fysisk og kjemisk vasskvalitet med unntak av låg pH og
periodevis noko høg farge. Vasskjelda har for dårleg kapasitet i periodar med minimumsavrenning,
som oppstår i samband med frost og lengre periodar utan nedbør.
Frå vasskjelda blir vatnet gravitert til eit behandlingsanlegg der vatnet blir desinfisert ved UV-stråling.
Innhaldet av partiklar og farge i vatnet blir redusert ved tilsetjing av fellingskjemikalie (jarnklorid) og
filtrering gjennom 2-media filter (sand og marmor), som også gir pH-justering av vatnet. Frå
behandlingsanlegget blir vatnet gravitert (pumping ved høgt trykkfall over filter) inn på eit
3
høgdebasseng med volum 250 m og derifrå ut på forsyningsnettet. Det er 4 mindre pumpestasjonar
som forsyner høgtliggjande delar av forsyningsområdet.
Leidningsnettet består av 2,1 km eternittrør, 0,8 km støypejarnsrør, 0,5 km PE-rør og 12,4 km PVCrør. Eternittleidningane har kort restlevetid på grunn av utløysing av kalsium frå rørveggen. Dette gir
sterkt redusert rørstyrke og hyppige leidningsbrot på desse røra.
I 2009 vart leidningsnettet til Vestre Haram vasslag kopla saman med leidningsnettet til Grytastranda
vassverk. I periodar med stort industriforbruk er vassverket heilt avhengig av suppleringsvatn frå
Side 25
Grytastranda vassverk. Ordinært forbruk er 5-7 l/s om dagen og ca. 2 l/s om natta. Ved stort
vassbehov for industrien aukar forbruket til det dobbelte.
Søknaden
Kva søknaden omfattar
Søknaden gjeld utskifting av ca. 400 m med DN 150 eternittleidning med PVC-rør med dimensjon DN
160 i Søvik. Leidningsstrekket er vist på plankart vedlagt søknaden.
Prosjektet sett i plansamanheng
Det omsøkte prosjektet gjeld utskifting av eksisterande leidning, og alternative traséar er såleis ikkje
aktuelle. Vassverket er godkjent av Mattilsynet.
Utbygginga er i samsvar med kommunen sin kommunedelplan for vassforsyning, som legg opp til at
Vestre Haram vassverk skal forsynast frå Urkedalsvatnet, som er vasskjelde for Grytastranda
vassverk. I planen er det elles lagt opp til at Vestre Haram på lengre sikt skal koplast saman med
leidningsnettet til Haram kommunale vassverk, slik at det også er mogleg å levere vatn frå SaHara
(reserveforsyning).
Det står enno igjen ein del investeringar på leidningsnettet til Grytastranda vassverk før Vestre Haram
vassverk fullt ut kan forsynast frå Urkedalsvatnet. Grytastranda vassverk har ved fleire høve fått tilskot
til utskifting og oppdimensjonering av eksisterande eternittleidningar frå behandlingsanlegget på
Grytastranda vestover mot Hamnsund, seinast i 2009. For å oppnå tilstrekkeleg kapasitet til å levere
nok vatn på permanent basis til Vestre Haram vassverk, må Grytastranda vassverk skifte ut og
oppdimensjonere ca. 2 km med eternittleidning mot Hamnsund, byggje ny inntaksleidning og dam i
Urkedalsvatnet og auke kapasiteten på eksisterande behandlingsanlegg.
Kostnader og framdrift
Prosjektet er kostnadsrekna til kr 930 200 ekskl. mva. Eg har ingen merknader til kostnadsoverslaget,
som er basert på erfaringsprisar frå tilsvarande prosjekt som vassverket har gjennomført nyleg.
Utbygginga er planlagt oppstarta våren 2012 og ferdigstilt i løpet av året.
Finansieringsplan
Det er rekna med følgjande finansieringsplan.
Finansieringskjelde
Eigenkapital
Tilskot frå kap. 551 post 60
Sum
Beløp
(kr)
744 200
186 000
930 200
% av
kostnad
80
20
100
Vassgebyr
Årsgebyret for bustader er kr 3 100 ekskl. mva. Gjennomsnittet for dei kommunane vassverka i
2
fylket var til samanlikning kr 2 832 i 2011 for ein gjennomsnittsbustad med 120 m bruksareal. Dei
tre kommunane som hadde høgst gebyr i 2011 var Gjemnes, Haram og Averøy med høvesvis kr
5 832,
kr 4 670 og kr 4 530.
Vurdering
Prosjektet kjem i fylkesplan 2009-2012, Handlingsprogram Verdiskaping – Handlingsplan 2012 inn
under resultatmål 1: Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som følgje av samordna
verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege aktørar. Under dette resultatmålet
Side 26
kan det gjevast tilskot frå kap. 551 post 60 til fysisk infrastruktur, herunder private og kommunale
vassverk og kommunale kaier og næringsareal.
Storleiken på vassavgifta (årsgebyret) og framtidig investeringsbehov med tilhøyrande verknad på
gebyrutviklinga blir lagt til grunn for fastsetjing av tilskotsprosenten. Det blir normalt berre gitt tilskot
dersom årsgebyret er vesentleg høgare enn gjennomsnittet for kommunale vassverk i fylket. I tillegg
blir det også lagt vekt på den samfunnsmessige verknaden av prosjektet, dvs. storleiken på
vassverket, behov for betre vasskvalitet og sikrare vassleveranse til næringsmiddelindustrien og anna
næringsliv, helseinstitusjonar og skolar m.v.
Maksimal støttesats er i utgangspunktet 25 % av kostnadsoverslaget, men det kan i særlege høve bli
gitt inntil 40 % i område 2 og 3 og 50 % i sone 4 for dei distriktspolitiske verkemidla. Fræna kommune
ligg i sone 2.
Det er tidlegare gitt tilskot til samankoplingsleidning mot Grytastranda vassverk, ny sjøleidning til
Terøya, utskifting av eternittleidningar i Søvik/Gamlem og utskifting av eternittleidning frå
Gamlemsbakken til Gamlemshaugen. Tilskota er gitt med bakgrunn i storleiken på vassgebyret,
behovet for å sikre vassforsyninga til bedriftene i området, prioritering av utskifting av eternittleidningar
og oppfølging av Haram kommune sin kommunedelplan for vassforsyning.
På Søvikneset og på Terøya er det ei rekkje større bedrifter innan mekanisk industri, bygging og
vedlikehald av skip og service retta mot fiskeflåten, mellom anna Aker Yards, Aker Yards Elektro,
Søviknes Verft, Odin, Nogva Motorfabrikk og Mørenot. Det har vore ein sterkt vekst i talet på
arbeidsplassar og bedrifter i dette området dei siste åra, også innan næringsmiddelproduksjon. Eit
døme på dette er Pharma Marine. Bedriftene har behov for store mengder vatn og sikker leveranse
både med omsyn til kvalitet og regularitet, og den omsøkte utskiftinga av eksisterande eternittleidning
vil gi bedriftene og andre abonnentar ein betre forsyningstryggleik.
Vestre Haram Vasslag har eit årsgebyr som er marginalt høgare enn gjennomsnittet for dei
kommunale vassverka. Av naudsynte investeringar i nær framtid står det att utskifting av ca. 1,7 km
med eternittleidningar. Denne investeringa kan finansierast utan høgding av vassgebyret, og
vassverket har tidlegare fått fleire tilskot til vassverkutbygging som har medverka til å halde gebyret på
eit akseptabelt nivå.
Gjennomsnittleg årleg løyving frå kap. 551 post 60 til fysisk infrastruktur (vassverk, næringareal og
kaier) har vore ca. 6,5 mill. kr i perioden 2007-2011. Løyvingane har i alle desse åra vore godt tilpassa
behovet, men i 2012 ligg det alt føre søknader om til saman 19,2 mill. kr. I tillegg har Sandøy
kommune gitt melding om at det før sommaren vil komme ein søknad om ca. 4,4 mill. kr i tilskot til
forlenging av industrikaia i Steinshamn. Kaia har tidlegare fått tilskot frå kap. 551 post 60.
Etterspurnaden er såleis langt høgare enn rammene, som for 2012 er på 6,0 mill. kr.
Konklusjon
Med bakgrunn i reduserte rammer og nivået på vassgebyret er det ikkje grunnlag for å gi tilskot til den
omsøkte utskiftinga av eksisterande eternittleidning frå Søvik barnehage til industriområdet på
Søvikneset.
Stemmedal Vasslag AL - Søknad om tilskot frå statsbudsjettet
kap. 551 post 60 til oppgradering av eksisterande
vassbehandlingsanlegg med tilhøyrande utsleppsleidning, SDanlegg, nytt høgdebasseng og utskifting av 1,4 km eternittleidning
Stemmedal vasslag BA søkjer om kr 4 950 000 i tilskot til nemnde utbyggingstiltak.
Tilskotet utgjer 25 % av kostnadene.
Side 27
Bakgrunn
Stemmedal vasslag AL har fått pålegg frå Mattilsynet om å byggje nytt høgdebasseng og
oppgradere eksisterande vassbehandlingsanlegg innan utgangen av 2012.
Drikkevassforskrifta krev at vasskjelde og vassbehandling til saman skal utgjere 2
hygieniske barrierar som sikrar at drikkevatnet ikkje inneheld stoff som kan medføre
sjukdom/helseskade. Den bakteriologiske kvaliteten på råvatnet er ikkje tilfredsstillande,
og det er såleis nødvendig med to barrierar i behandlingsanlegget, som i dag har berre
ein barriere (desinfeksjon). I tillegg har råvatnet for høg farge, slik at det må byggjast
inn eit fargefjerningstrinn. Kravet om bygging av høgdebasseng er grunngitt med
behovet for å sikre leveranse av drikkevatn ved leidningsbrot eller brot i leveransen frå
behandlingsanlegget.
Eternittleidningen er ein hovudleidning som utgjer eit svært sårbart element i
vassforsyningssystemet. Leidningen har sterkt redusert styrke på grunn av utløysing av
kalsium frå rørveggen, og dei siste åra har dette medført hyppige leidningsbrot. Ved
leidningsbrot vil alle eller store delar av abonnentane til vassverket miste vatnet.
Vassforsyninga i kommunen
Herøy kommune har 8 736 innbyggjarar (SSB, 1. januar 2012). Vassforsyninga i
kommunen blir dekt av 7 andelsvassverk, som forsyner til saman 7 745 personer. Den
resterande delen av busetnaden blir forsynt med drikkevatn frå enkeltbrønnar eller
fellesanlegg som forsyner mindre enn 50 personar eller 20 husstandar, dvs. anlegg som
ikkje er godkjennings- eller registreringspliktige etter drikkevassforskrifta. Tabellen
nedanfor gir oversikt over vassverka.
Vassverk
Herøy Vasslag
Kvalsvikøy vassverk
Leikanger vassverk 1)
Moltustranda vassverk
Nerlandsøy vassverk
Runde vassverk
Stemmedal Vasslag
Person
ar
4 600
230
480
500
560
80
1 295
Vassbehandling
Klor + UV + vannglass
Ingen
UV-stråling + marmorfilter/CO2
UV-stråling
UV-stråling
Ingen
UV-stråling + marmorfilter/CO2
Vasskjelde
Innsjø
Grunnv.
X
X
X
X
X
X
X
1) Kjøper vatn frå Stemmedal Vasslag
Stemmedal Vasslag
Stemmedal vasslag forsyner 400 husstandar, 6 hytter, sjukeheim, 2 barneskolar og
næringsverksemder, herunder eit stort industri- og serviceområde i Dragsund og Herøy
Næringspark i Tjørvåg. I tillegg leverer vassverket drikkevatn til Leikanger vassverk som
forsyner 190 husstandar og 24 hytter. Til saman leverer Stemmedal Vasslag og
Leikanger vassverk drikkevatn til ca. 1 800 personar.
Vasskjelda er Stemmedalsvatnet, som har god kapasitet, men dårleg vasskvalitet både
med omsyn til farge og bakteriologi. Frå kjelda, som ligg på kote 89, blir vatnet gravitert
ned til behandlingsanlegget på kote 13. Her blir vatnet silt gjennom trykksil, desinfisert
ved UV-stråling og pH-justert og karbonatisert ved tilsetjing av CO2 og filtrering gjennom
marmorfilter. Frå behandlingsanlegget blir drikkevatnet gravitert direkte ut på
forsyningsnettet (vasstrykket blir ikkje brote gjennom anlegget). Ved straumbrot kan
vassleveransen oppretthaldast ved hjelp av nødstraumsaggregat.
Leidningsnettet til Stemmedal Vasslag består av 6 km med eternittrør, 8 km PVC-rør og
1 km PE-rør. Plastrøra er av god kvalitet. Det er ingen pumpestasjonar eller
Side 28
høgdebasseng på nettet. Det kan leverast reduserte mengder vatn (krisevatn) frå Herøy
Vasslag til delar av forsyningsområdet ved rørbrot på hovudleidningar eller svikt i
vassbehandlingsanlegget.
Leidningsnettet til Leikanger vassverk består av 9 km PVC-rør av god kvalitet. I enden av
forsyningsnettet er det eit høgdebasseng (120 m3), som i inntil 2 timar kan forsyne
abonnentane ved brot på overføringsleidningen frå Stemmedal Vasslag. Det er ingen
pumpestasjonar på forsyningsnettet med unntak av ein mindre stasjon, som forsyner
nokre få bustader.
Tilskot som tidlegare er gitt til vassforsyning i Herøy kommune
Møre og Romsdal fylkeskommune har i perioden 1995-2009 gitt til saman 8,4 mill. kr i
tilskot til Herøy Vasslag frå statsbudsjettet kap. 551 post 60. I denne perioden er det
ikkje gitt tilskot til dei andre vassverka i kommunen.
Herøy Vasslag er det klart største vassverket i kommunen, og forsyner i tillegg til
husstandar ei rekkje offentlege og private verksemder på Bergsøya, Leinøya og Remøya.
Størstedelen av fiske- og næringsmiddelindustrien i kommunen får vatn frå vassverket,
mellom anna bedriftene som er lokalisert på Mjølstadneset og i Fosnavåg.
På Bergsøya var det i 1999 stor merksemd knytt til sjukdomsutbrot på grunn av
salmonella som vart tilført drikkevatnet frå innkopling av udesinfisert vatn frå ei
krisevasskjelde. Ca. 100 menneske vart sjuke, og fiskeforedlingsindustrien vart påført
store økonomiske tap på grunn av produksjonsstans. Denne hendinga sette forgang i
opprustinga av vassverket, som i perioden 2000-2011 investerte ca. 52 mill. kr i
behandlingsanlegg, høgdebasseng og leidningar. Samtidig rusta vassverket opp
driftsorganisasjonen, og har i dag gode system for kvalitetssikring av drifta. Dei tilskota
vassverket har motteke frå fylkeskommunen har hatt stor verdi med omsyn til realisering
av utbygginga, og har også medverka til å halde vassgebyret på eit akspetabelt nivå.
Omsøkt utbygging
Konsulentfirmaet Norconsult AS har utarbeidd eit skisseprosjekt som omtalar ulike
prosessløysingar og kostnader for oppgradering av behandlingsanlegget. Med bakgrunn i
skisseprosjektet vil vassverket byggje eit fellingsanlegg for fargefjerning, skifte ut
marmorfiltera/doseringa av CO2 med ei enklare og rimelegare løysing basert på pHjustering med dosering av vannglass, samt skifte ut eksisterande UV-anlegg som har for
liten kapasitet.
Fellingsanlegget vil bli bygt inn i eit påbygg, medan anna prosessutstyr vil bli plassert i
eksisterande bygg. Fellingsanlegget medfører behov for reingjering av sandfilter ved
tilbakespyling med vatn. Spylevatnet består av slam og kjemikalierestar som ikkje kan
sleppast direkte ut i næraste bekk. Sidan det heller ikkje er avløpsleidningar i området,
må det derfor byggjast ei ca. 1,8 km lang utsleppsleidning til sjøen.
Det er planlagt å byggje eit prefabrikkert basseng i GUP med volum 400 m3 inntil det
eksisterande bassenget i forsyningsområdet til Leikanger vassverk. Bassenget har
følgjande funksjonar: Utjamning av forbrukstoppar, sikre vassleveransen ved
leidningsbrot på overføringsleidningen frå behandlingsanlegget og dekkje behovet for
sløkkevatn ved brann.
SD-anlegget (Sentral Driftskontroll) omfattar driftssentral i behandlingsanlegget og
utestasjonar for høgdebasseng, pumpestasjonar og kummar med vassmålarar. Anlegget
gir grunnlag for fjernovervaking av vasskvalitet og vassmengde, og vil gi rask og
automatisk varsling av vaktmannskap ved svikt i vassleveransen.
Side 29
Kostnader, framdrift og finansiering
Med utgangspunkt i skisseprosjektet og erfaringsprisar for tilsvarande anlegg er det
kalkulert med følgjande kostnader:
Kostnader
(kr)
Kostnadselement
1.
Utskfting av ca. 1,4 km eternittleidning 3 180 000
2.
Oppgradering av behandlingsanlegget
10 180 000
3.
Utsleppsleidning
2 960 000
4.
Høgdebasseng
3 200 000
5.
SD-anlegg
300 000
Sum ekskl. mva.
19 820 000
I søknaden har vassverket lagt opp til følgjande finansiering:
Finansieringskjelde
Lån
Tilskot frå kap. 551 post 60
Sum
Beløp
(kr)
14 870 000
4 950 000
19 820 000
% av
kostnad
75
25
100
Detaljplanar og tilbodsgrunnlag skal utarbeidast i første halvår 2012. Utbygginga er
planlagt å starte opp hausten 2012, og det er rekna med at behandlingsanlegget vil bli
sett i drift våren 2013. Utbygginga av behandlingsanlegget vil bli gjennomført slik at
vassproduksjonen frå det gamle behandlingsanlegget blir oppretthalden i byggetida.
Vassgebyr
Konsulentfirmaet sb VA-consult AS har utarbeidd ein plan for nødvendige tiltak i perioden
2012-2015 for å betre forsyningstryggleiken og heve standarden på vassverket til eit
tilfredsstillande nivå. I tillegg til dei omsøkte tiltaka omfattar opprustingsplanen følgjande
tiltak: Opprusting av driftsorganisasjonen, utarbeiding av leidningskart, beredskapsplan
og driftsplanar og planmessig utskifting av eternittleidningar.
Med bakgrunn i planen er det utarbeidd ein prognose for nødvendig høgding av
vassgebyret, som i dag er kr 3 200 ekskl. mva for bustader. Under føresetnad av at det
blir gitt 25 % tilskot som omsøkt, er det kalkulert med at gebyret må aukast til kr 5 010
ekskl. mva.
Utrekninga føreset også at Stemmedal Vasslag fusjonerer med Leikanger vassverk. Det
er oppretta eit interimstyre, som består av styremedlemmar i vassverka. Interimstyret
legg opp til å kalle inn til stiftingsmøte for det nye selskapet i april 2012. Spørsmålet om
fusjonering er behandla og godkjent av årsmøta i begge vassverka.
Vurdering
Prosjektet kjem i fylkesplan 2009-2012, Handlingsprogram Verdiskaping – Handlingsplan
2012 inn under resultatmål 1: Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som
følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege
aktørar. Under dette resultatmålet kan det gjevast tilskot frå kap. 551 post 60 til fysisk
infrastruktur, herunder private og kommunale vassverk og kommunale kaier og
næringsareal.
Side 30
For vassverk er det storleiken på vassavgifta (årsgebyret) og framtidig investeringsbehov
med tilhøyrande verknad på gebyrutviklinga som blir lagt til grunn for fastsetjing av
storleiken på eit eventuelt tilskot. Det blir normalt berre gitt tilskot dersom årsgebyret er
vesentleg høgare enn gjennomsnittet for dei kommunale vassverka i fylket. I tillegg blir
det også lagt vekt på den samfunnsmessige verknaden av prosjektet, dvs. storleiken på
vassverket, behov for betre vasskvalitet og sikrare vassleveranse til
næringsmiddelindustrien og anna næringsliv, helseinstitusjonar og skolar mv. Maksimal
støttesats er i utgangspunktet 25 % av kostnadsoverslaget, men det kan i særlege høve
bli gitt inntil 40 % i sone 2 og 3 og 50 % i sone 4 for dei distriktspolitiske verkemidla.
Herøy kommune ligg i sone 3, og Stemmedal vasslag har eit årsgebyr på kr 3 200 ekskl.
mva for bustader. Dei omsøkte utbyggingstiltaka vil, sjølv med 25 % tilskot, auke til ca.
kr 5 100. Det gjennomsnittlege vassgebyret i 2011 for kommunane i Møre og Romsdal er
til samanlikning kr 2 832 for ein gjennomsnittsbustad med 120 m2 bruksareal. Dei tre
kommunane som hadde høgst gebyr i 2011 var Gjemnes, Haram og Averøy med
høvesvis kr 5 832, kr 4 670 og kr 4 530.
Sande kommune - Søknad om tilskot fra statsbudsjettet kap. 551
post 60 til utbygging av Bergsnev vassverk
Sande kommune søkjer om kr 6 650 000 i tilskot til utviding av Bergsnev vassverk.
Tilskotet utgjer 50 % av kostnaden.
Vassforsyninga i kommunen
Sande kommune har 2 597 innbyggjarar (SSB, 1. januar 2012). Vassforsyninga i
kommunen blir dekt av 4 kommunale vassverk, som etter vassverkregisteret til
Mattilsynet forsyner til saman ca. 2 025 personar. Den resterande delen av busetnaden
er forsynt frå enkeltbrønnar eller ikkje godkjenningspliktige vassverk, som forsyner
mindre enn 20 husstandar/50 personar. Vedlagte oversiktskart gir ei oversikt over
forsyningsområda til dei 4 vassverka.
Vassverk
Personar Vassbehandling
Vasskjelde
Bergsnev
Gjerdsvika
Gursken
Morkavatn
725
260
420
620
Sandvikvatnet
Sædalsvatnet 1)
Sæssvatnet
Morkavatnet
Sil + UV
Sil + UV
Koagulering/direktefiltrering + UV +
soda
Sil + membranfilter + vannglass
1) Uttak frå turbinleidning frå Sædalsvatnet
Sande kommune gjennomførte på 1990-talet fleire store og kostnadskrevjande
vassverkutbyggingar, som omfatta mellom anna sanering av dårlege vasskjelder på
Kvamsøya, Sandsøya og Hakallestranda, overtaking av 4 private vassverk og bygging av
vassbehandlingsanlegg. Utbygginga vart gjennomført som eit ledd i ein samla strategi for
å motverke tilbakegang i folketalet i kommunen på 1980-talet. Eit av dei viktigaste
tiltaka var å betre vassforsyninga for å leggje til rette for nye arbeidsplassar innan
fiskeforedlingsindustrien og annan vasskrevjande industri.
Av store utbyggingstiltak seinare kan følgjande nemnast: Forlenging av leidningsnettet til
Gursken vassverk mot Gjerdsvika inklusiv høgdebasseng og pumpestasjon i 2006.
Bakgrunnen for utbygginga var at Tussa Energi nyttar Sædalsvatnet til kraftproduksjon,
og ved behov for vedlikehald på turbinleidningen eller kraftstasjonen vil Gjerdsvika
vassverk oppleve lengre periodar med stans i vasstilførselen.
Side 31
Ei ny nedføringsleidning frå Sædalsvatnet er i dag under utbygging, slik at Gjerdsvika
vassverk ikkje må stanse vassproduksjonen i samband med at turbinleidningen blir teke
ut av drift. Då behandlingsanlegget til Gursken vassverk i periodar har for liten kapasitet
til å dekkje vassbehovet, ønskjer kommunen å byggje eit nytt behandlingsanlegg i
Gjerdsvika som kan forsyne både Gjerdsvika og Gursken vassforsyningsområde.
Sæssvatnet vil då få status som reservevasskjelde eller krisevasskjelde.
Behandlingsanlegget er i kommunen sin økonomiplan føresett bygt i 2014-2015.
Tilskot som tidlegare er gitt til vassforsyning
Møre og Romsdal fylkeskommune har etter 1997 gitt følgjande tilskot til
vassverkutbygging i Sande kommune frå statsbudsjettet kap. 551 post 60:
Tilskot
(kr)
%
tilskot
1998-220091 Utbyggingstiltak Morkavatn vassverk, 1. byggesteg
2 600 000
50
2006-046
Overføringsleidning Morkavatn-Gjerdsvika, høgdebass. og pumpest.
1 154 000
20
2007-113
Utskifting av eternittleidningar Morkavatn og Gjerdsvika
195 000
25
2011-274
Ny nedførigsleidning frå Sædalsvatnet til høgdebasseng i Gjerdsvika
400 000
25
Tilsegn nr.
Prosjekt
4 349 000
Omsøkt utbygging
Kommunen har i dag problem med å levere nok vatn med tilfredsstillande kvalitet frå
behandlingsanlegget til Morkavatn vassverk (vassområde Larsnes). Råvatnet frå
vasskjelda Morkavatnet har for høg farge, og behandlingsanlegget har derfor eit
fargefjerningstrinn basert på membranfilterering. Anlegget har sidan kort tid etter at det
vart satt i drift i 2000 hatt redusert kapasitet på grunn av beleggdanning på
membranane, og for å kompensere for dette har det vore nødvendig å supplere med
råvatn som har passert utanom membranane. Dette har medført at vatn som blir levert
til abonnentane, har mykje høgare fargetal enn det som er tillate etter
drikkevassforskrifta.
I staden for å gjennomføre kostbare investeringar i behandligsanlegget ved å ta i bruk
andre metodar for fargefjerning, ønskjer kommunen å knyte Larsnes til Bergsnev
vassområde. Denne løysinga har ei rekkje fordelar: 1) Sandvikvatnet er ei langt betre
vasskjelde med omsyn til farge og kapasitet, 2) eit behandlingsanlegg i staden for to, 3)
mindre omfattande vassbehandling og enklare drift, 4) Morkavatnet kan fungere som
krisevasskjelde dersom Sandvikvatnett fell ut (Larsnes vassområde har i dag ikkje
krisevasskjelde). Dette medfører behov for følgjande nyanlegg:




Ombygging av Bergsnev vassbehandlingsanlegg
Ny overføringsleidning frå Åram til Larsnes, ca. 4,2 km sjøleidning og ca. 1,1 km
landleidning
Tre pumpestasjonar
Oppdimensjonering av nokre leidningsstrekk på Larsnes
Ombygging av Bergsnev vassbehandlingsanlegg omfatter kapasitetsauke og eit nytt
desinfeksjonstrinn (UV-behandling) for å bygge inn 2 hygieniske barrierar i
behandlingsanlegget.
Utbygginga av vassverket er godkjent av Mattilsynet (plangodkjenning), som er
godkjenningsmynde etter drikkevassforskrifta.
Side 32
Kostnader og framdrift
Utbygginga er planlagt oppstarta i januar 2012 og avslutta i oktober 2012. Det er rekna
med følgjande kostnader:
Kostnadselement
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Ombygging av Bergsnev vassverk
Sjøleidning Åram-Larsnes, 4,2 km
Pumpestasjonar Sætrevika, Kobbevik, Larsnes
Landleidning Åram, 1,4 km
Landleidning Larsnes, 0,3 km
Rigg, administrasjon, prosjektering
Reserve
Sum ekskl. mva.
Kostnader
(kr)
1 400 000
3 500 000
1 200 000
2 800 000
600 000
1 900 000
1 900 000
13 300 000
Finansiering
I søknaden har kommunen lagt opp til følgjande finansiering:
Finansieringskjelde
Lån
Tilskot frå kap. 551 post 60
Sum ekskl. mva.
Beløp
(kr)
6 650 000
6 650 000
13 300 000
% av
kostnad
50
50
100
Vassgebyr
Årsgebyret for bustader er kr 3 870 ekskl. mva for ein gjennomsnittsbustad med 120 m2
bruksareal. Gjennomsnittet for alle kommunane i fylket var til samanlikning kr 2 832 i
2011. Dei tre kommunane som hadde høgst gebyr i 2011 var Gjemnes, Haram og Averøy
med høvesvis kr 5 832, kr 4 670 og kr 4 530.
Kommunen har rekna ut korleis kostnadene for utbygginga av Bergsnev vassverk vil slå
ut på vassgebyret. Utan statstilskot vil årsgebyret auke til kr 4 886 i 2014.
Vurdering
Prosjektet kjem i fylkesplan 2009-2012, Handlingsprogram Verdiskaping – Handlingsplan
2012 inn under resultatmål 1: Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som
følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege
aktørar. Under dette resultatmålet kan det gjevast tilskot frå kap. 551 post 60 til fysisk
infrastruktur, herunder private og kommunale vassverk og kommunale kaier og
næringsareal.
Storleiken på vassavgifta (årsgebyret) og framtidig investeringsbehov med tilhøyrande
verknad på gebyrutviklinga blir lagt til grunn for fastsetjing av tilskotsprosenten. Det blir
normalt berre gitt tilskot dersom årsgebyret er vesentleg høgare enn gjennomsnittet for
kommunale vassverk i fylket. I tillegg blir det også lagt vekt på den samfunnsmessige
verknaden av prosjektet, dvs. storleiken på vassverket, behov for betre vasskvalitet og
sikrare vassleveranse til næringsmiddelindustrien og anna næringsliv, helseinstitusjonar
og skolar m.v.
Side 33
Maksimal støttesats er i utgangspunktet 25 % av kostnadsoverslaget, men det kan i
særlege høve bli gitt inntil 40 % i område 2 og 3 og 50 % i sone 4 for dei
distriktspolitiske verkemidla. Sande kommune ligg i sone 3.
Fræna kommune – Søknad om tilskot frå statsbudsjettet kap. 551
post 60 til vassleidning på Jendem
Fræna kommune søkjer om kr 870 000 i tilskot til ny vassleidning på Jendem.
Vassleidningen skal erstatte eksisterande eternittleidning, som er av dårleg kvalitet og
har for liten kapasitet. Tilskotet utgjer 20 % av kostnaden.
Vassforsyninga i kommunen
Fræna kommune har ca. 9 340 innbyggjarar (SSB, 1. januar 2012). Vassforsyninga blir
dekt av 1 kommunalt og 3 private vassverk, som forsyner til saman 8 975 personar.
Den resterande delen av innbyggjarane blir forsynt med drikkevatn frå enkeltbrønnar
eller fellesanlegg som forsyner mindre enn 50 personar eller 20 husstandar, dvs. anlegg
som ikkje er godkjennings- eller registreringspliktige etter drikkevassforskrifta. Tabellen
nedanfor viser nokre nøkkeldata for vassverka.
Eigarskap
Vassverk
K
Fræna kommunale
P
X
Personar
8 305
Myrbostad
X
90
Skotheimsvik
X
100
Sylteosen
X
480
Vasskjelde
Vassbehandling
Sandfilter + klor + vannglass
Sil + UV
Innsjø
Elv
X
X
Gr.v.
X
-
X
Sil + klor
X
Fræna kommunale vassverk
Fræna kommunale vassverk nyttar Herskarvatnet/Trollvatnet som vasskjelde. Råvatnet
blir filtrert gjennom sandfilter, pH justert med vannglass og desinfisert med klor. I tillegg
kjøper kommunen vatn frå Eide vassverk BA.
Kommunen har i mange år drive med planmessig og omfattande utskifting av eternittrør,
som er utsette for hyppige leidningsbrot på grunn av redusert rørstyrke som skuldast
utluting av kalsium frå rørveggen. Etter omsøkte utbygging gjenstår berre 3-4 km med
eternittrør.
Tilskot som tidlegare er gitt til vassforsyning
Møre og Romsdal fylkeskommune har etter 1997 gitt Fræna kommune følgjande tilskot til
vassverkutbygging frå statsbudsjettet kap. 551 post 60 og det fylkeskommunale
tiltaksfondet (tilsegn nr. 2005-053):
Tilsegn
nr.
Tilskot
(kr)
Prosjekt
%
tilskot
1997-018
Utbygging av 2. etappe av hovudvassverket
930 000
30
1998-007
Utbygging av 3. etappe av hovudvassverket
1 800 000
25
2001-012
Leidning Stavika – Skjæret
2003-088
2005-036
696 000
20
1. etappe av vassforsyninga frå Trolldalsvatnet i Eide
1)
1 800 000
20
2. etappe av vassforsyninga frå Trolldalsvatnet i Eide
1)
2 172 000
11
Side 34
2005-053
Leidning Harøysundet - Indre Harøy/Skjæret
620 000
20
2008-047
Utskifting av eternittleidningar på Jendem og Skarset - Hustad
1 690 000
20
2009-081
Høgdebasseng Malmefjorden. Vassleidning og veg fram til bassenget
960 000
20
2009-095
Utskifting/oppdimensjonering av eternittleidningar på Jendem og Bergset
440 000
20
2010-103
Utskifting/oppdimensjonering av eternittleidning på Jendem
330 000
20
2010-128
Utskifting/oppdimensjonering av hovudvassleidning på Bergset
210 000
20
11 648 000
1) Gjeld samarbeidsløysing for forsyning av landanlegget for gass frå Ormen Lange-feltet til Nyhamna i Aukra
kommune, samt forsyning av delar av Fræna kommune og Aukra kommune frå Eide vassverk BA.
Omsøkt utbygging
Tilskotssøknaden gjeld bygging av ca. 1 920 m med PVC-leidning med dimensjon
DN 225/160. Leidningen skal erstatte eksisterande hovudleidning av eternitt, som dei
siste åra har hatt ei rekkje brot.
I tillegg til at eternittleidningen må skiftast ut på grunn av kort restlevetid, er det
nødvendig å oppdimensjonere leidningen for å dekkje behovet for brannvatn og
framføring av vatn til eit nytt industriområde på Jendem.
Utbygginga er i samsvar med kommunen sin hovudplan for vassforsyning, og vassverket
er godkjent av Mattilsynet.
Kostnader og framdrift
Utbygginga er planlagt oppstarta i april 2012 og avslutta i juli 2013. Det er rekna med
følgjande kostnader:
Kostnader
(kr)
1 260 000
1 950 000
300 000
120 000
720 000
4 350 000
Kostnadselement
1.
2.
3.
4.
5.
Leidning i gangveg, 870 m
Leidning utanfor veg, 1 050 m
6 kummar
Omlegging av stikkleidningar
Planlegging og reserve
Sum ekskl. mva.
I søknaden har kommunen lagt opp til følgjande finansiering:
Finansieringskjelde
Lån
Tilskot frå kap. 551 post 60
Sum
Beløp
(kr)
3 480 000
870 000
000
4 350 000
% av
kostnad
80
20
100
Vassgebyr
Årsgebyret for bustader er kr 2 936 ekskl. mva for ein gjennomsnittsbustad med 120 m2
bruksareal. Gjennomsnittet for alle kommunane i fylket var til samanlikning
Side 35
kr 2 832 i 2011. Dei tre kommunane som hadde høgst gebyr i 2011 var Gjemnes, Haram
og Averøy med høvesvis kr 5 832, kr 4 670 og kr 4 530.
I søknaden blir det opplyst at det i kommunen sitt forslag til hovudplan for vassforsyning
er lagt inn investeringar for 40 mill. kr dei neste 4 åra, og at dette vil medføre at
årsgebyret må aukast til kr 3 600 ekskl. mva. Hovudplanen har ikkje vore lagt fram for
politisk behandling.
Vurdering
Prosjektet kjem i fylkesplan 2009-2012, Handlingsprogram Verdiskaping – Handlingsplan
2012 inn under resultatmål 1: Næringslivet skal ha gode rammevilkår for utvikling, som
følgje av samordna verkemiddelbruk og god dialog med lokale, regionale og statlege
aktørar. Under dette resultatmålet kan det gjevast tilskot frå kap. 551 post 60 til fysisk
infrastruktur, herunder private og kommunale vassverk og kommunale kaier og
næringsareal.
Storleiken på vassavgifta (årsgebyret) og framtidig investeringsbehov med tilhøyrande
verknad på gebyrutviklinga blir lagt til grunn for fastsetjing av tilskotsprosenten. Det blir
normalt berre gitt tilskot dersom årsgebyret er vesentleg høgare enn gjennomsnittet for
kommunale vassverk i fylket. I tillegg blir det også lagt vekt på den samfunnsmessige
verknaden av prosjektet, dvs. storleiken på vassverket, behov for betre vasskvalitet og
sikrare vassleveranse til næringsmiddelindustrien og anna næringsliv, helseinstitusjonar
og skolar m.v.
Maksimal støttesats er i utgangspunktet 25 % av kostnadsoverslaget, men det kan i
særlege høve bli gitt inntil 40 % i område 2 og 3 og 50 % i sone 4 for dei
distriktspolitiske verkemidla. Fræna kommune ligg i sone 2.
Årsgebyret er om lag på nivå med gjennomsnittet for dei kommunale vassverka, og sjølv
med ei forventa høgding dei næraste åra er det ikkje grunn til å tru at gebyrnivået vil bli
vesentleg høgare enn for andre kommunale vassverk i fylket. Kommunen har også
tidlegare fått ei rekkje tilskot til vassverkutbygging som har medverka til å halde gebyret
på eit akseptabelt nivå.
Gjennomsnittleg årleg løyving frå kap. 551 post 60 til fysisk infrastruktur (vassverk,
næringareal og kaier) har vore ca. 6,5 mill. kr i perioden 2007-2011. Løyvingane har i
alle desse åra vore godt tilpassa behovet, men i 2012 ligg det alt føre søknader om til
saman 19,2 mill. kr. I tillegg har Sandøy kommune gitt melding om at det før sommaren
vil komme ein søknad om ca. 4,4 mill. kr i tilskot til forlenging av industrikaia i
Steinsham. Kaia har tidlegare har fått tilskot frå kap. 551 post 60. Etterspurnaden er
såleis langt høgare enn rammene, som for 2012 er på 6,0 mill. kr.
Konklusjon
Med bakgrunn i reduserte rammer og nivået på vassgebyret er det ikkje grunnlag for å gi
tilskot til den omsøkte vassleidningen på Jendem.
Side 36
saksframlegg
Dato:
12.04.2012
Referanse:
21101/2012
Vår saksbehandlar:
Ingerd Husøy Høknes
Saksnr
Utval
Møtedato
RN-22/12
Regional- og næringsutvalet
25.04.2012
Søknader til Bulyst 2012 - prioritering
Bakgrunn
Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) lyste i januar ut inntil 32 mill. kr. til
prosjekt som kan skape bulyst i distriktskommunar. Gjennom å finansiere
pilotprosjekt ønskjer KRD å utvikle ny kunnskap om korleis distriktskommunar kan
verte meir attraktive for busetjing.
Følgjande tema vert prioriterte i utvalet av pilotprosjekt for 2012:
- Inkludering av innvandrarar og andre tilflyttarar i distriktsområde.
- Utviklingsprosjekt retta mot ungdom.
- Tilflyttingsprosjekt.
Kommuner og lokalsamfunn med særlige utfordringar knytta til folketalsutvikling og
næringsstruktur skal prioriterast.
KRD kan finansiere inntil 50% av kostnadene i eit prosjekt.
I brev datert den 3. januar 2012 har regional- og næringsavdelinga i Møre og
Romsdal fylkeskommune informert om ordninga. Fristen for å søkje var sett til 5.
mars 2012. Søknadene skulle leggast inn gjennom www.regionalforvaltning.no.
Fylkeskommunen skal vurdere og prioritere søknadene i forhold til regionale
styringsdokument. Det ligg ingen krav til fylkeskommunal finansiering, men KRD
peikar i utlysingsbrevet på at dei fleste bulystprosjekt vil ha behov for det. Det er
forventa at fylkeskommunen skal følgje opp prosjekta som får støtte i sitt fylke.
Pilotprosjekta bør vere av eit slikt omfang at dei kan gje målbare effektar, både
lokalt og regionalt. Læringa av prosjekta skal vere overførbare til andre regionar.
Det er vidare viktig at prosjekta er nyskapande, er godt forankra og med presise og
realistiske mål for gjennomføringa.
Konferansar, kunstnerisk veksemd og fysiske investeringar får ikkje støtte. Det
same gjeld ordinær bedriftsstøtte og støtte til faste driftskostnader.
Det er motteke 13 søknader innan fristen.
Side 37
Side 2
Indre Nordmøre- Et godt sted å leve og bo for alle!
Søkjar:
Profero AS
Søkt:
600 000 (50%)
Prosjektkostnad:
1 200 000
Fylkeskommunal del:
0
Regionen har ei negativ utvikling når det gjeld busetjing og kompetanseutvikling.
For å snu denne trenden vil ein gjennom dette prosjektet styrke arbeidet med
integrering og inkludering av innvandrar og andre tilflyttarar til regionen. Målet er å
bli best på å ønske velkommen, synliggjere og tilrettelegge muligheter, informere,
undervise og inkludere, slik at flest mulig trives, og ønsker å bo, arbeide og leve i
regionen. Slik håpar ein å snu den negative befolknings- og kompetanseutviklinga i
vår region , og skape vekst og utvikling.
Målgruppe:
Innvandrarar, tilflyttarar og lokalbefolkninga.
Vurdering:
Prosjektet er i tråd med prioriteringane for Bulyst 2012, både
når det gjeld tema og målgruppe. Søknaden gjer god greie for
konkrete aktivitetar , prosjektorganisering og effektmål.
Målgruppene er i tråd med prioriterte grupper. Dei fem
kommunene i prosjektet, Tingvoll, Sunndal, Surnadal, Rindal
og Halsa ligg alle i distriktssone 3 og 4. Vi ser det slik at denne
regionen treng eit løft for å styrke føresetnadene for busetjing
og næringsutvikling.
Sunnmøre i framtida Skoleprosjekt
Søkjar:
Sunnmøre i framtida c/o Ålesund kunnskapspark
Søkt:
600 000 (75%)
Prosjektkostnad:
800 000
Fylkeskommunal del:
0
Prosjektet Sunnmøre i Framtida er eit regionalt utviklingsprosjekt som skal bidra til
å utvikle Sunnmøre som ein berekraftig bu- og marknadsregion. Målet med
prosjektet det er søkt om er å bygge felles historie slik at dei unge kan vere stolte
av identiteten sin slik at dei ønskjer å bu i regionen som vaksne. Prosjektet er lagt
opp som eit skuleprosjekt retta mot alle 8. klassingar i 17 sunnmørskommuner.
Målgruppe:
Ungdom
Vurdering:
Søknaden gjeld eit delprosjekt. Bulystprosjekta skal i størst
mogleg grad vere hovudprosjekt. Søknaden viser ikkje til
konkrete tiltak for gjennomføringa, og det det er vanskeleg å
spore nyskaping i måten prosjektet er lagt opp på. Omfanget
og innhaldet har liten overføringsverdi for andre regionar.
Side 38
Side 3
Verdsarvbustaden, delprosjekt i Framtidens bygder
Søkjar:
Møre og Romsdal arkitektforening
Søkt:
500 000 (34,5%)
Prosjektkostnad:
1 450 000
Fylkeskommunal del:
0
Vi skal leve, arbeide og bygge berekraftig i heile landet. Nye bygg og bustadar med
lågt energiforbruk både i bygge- og driftsfasen skal, ikkje berre realiserast i dei
største byområda (jfr. ”Fremtidens Byer” og ”Future Buildt”). Berekraftig
stadsutvikling må ha grunnlag i lokalsamfunna sin vilje til å utvikle sine eigne
samfunn i berekraftig retning.
Initiativtakarane ynskjer at det blir prosjektert og bygt eit fleksibelt butilbod i
Norddal. Med fleksibelt meiner vi ein eller fleire husvære som skal vere ledige for
tilflyttarar som ynskjer å busetje seg i bygda for ei lengre eller kortare ”prøvetid”.
Utvikling av eit bustadprosjekt for lokalsamfunnet Norddal (Dalsbygda) i Norddal
kommune med stor vekt på sjølve prosessen, bruk av tre, lågt energiforbruk og
lokal medverknad og læringsarena for dei involverte fagfolka i form av "hybrid"
mellom arkitektkonkurranse (evt parallelle oppdrag) og kurs i prosjektering av bygg
med lågt energiforbruk og klimagassutslepp både i produksjons- og driftsfasen.
Målgruppe:
Lokalbefolkning, både fastbuande og potensielle tilflyttarar.
Vurdering:
Å bruke berekraft og arkitektur som verkemiddel for bulyst er
positivt. Prøvebustader er prøvd ut andre stader.
Nyteninga i prosjektet hevdast å vere kombinasjonen av
arkitetkonkurranse og kurs i berekraftige bygg. Det er gjort
lite greie for korleis dette skal gjennomførast og kva det er
som gjer dette nyskapande.
Målgruppa er generell og er ikkje spesielt retta mot dei
prioriterte gruppene i Bulyst for 2012.
Nærings- og miljøutvalet løyvde i 2011 kr. 150 000,- frå
Tiltaksfondet til BB2012 og prosjektet Verdsarvbustaden.
Ny giv for Gjemnes Ytre
Søkjar:
Gjemnes Ytre
Søkt:
300 000 (50%)
Prosjektkostnad:
600 000
Fylkeskommunal del:
0
Søknaden gjeld eit pilotprosjekt for videreføring av det tidligere
bygdemobiliseringsprosjektet Gjemnes Ytre. Målet med prosjektet er å auke
busetjinga og redusere fråflytting gjennom å legge til rette for boligbygging.
Side 39
Side 4
Målgruppe:
Folk som tenkjer å flytte til eller frå Gjemnes.
Vurdering:
Vi ser ikkje at denne søknaden kan reknast som eit
pilotprosjekt, viser nytenking eller har overføringsverdi til
andre. Søknaden gjeld prosjektleiarstilling, noko som er lågt
prioritert som tiltak i Bulyst. Målgruppa for søknaden ligg ikkje
spesielt innafor prioriterte grupper.
Alle skal med! For mangfold og inkludering på Sunnmøre
Søkjar:
Sunnmøre regionråd IKS
Søkt:
500 000 (100%)
Prosjektkostnad:
500 000
Fylkeskommunal del:
0
Behovet for arbeidskraft i industrien har ført til stor arbeidsinnvandring, spesielt av
unge menn frå Aust-Europa. Dette fører til overtal av menn i regionen. Det er
utfordrande å skape arbeidsplassar som gjer at heile familiar velgjer å flytte til
Sunnmøre. Det manglar i dag gode modellar og kommunale ressursar for å sikre
god integrasjon. Prosjektet har som mål å prøve ut og etablere gode modellar for
integrering av innflyttarar til Sunnmøre og auke Sunnmørskommunane sin
attraktivitet gjennom god inkludering.
Målgruppe:
Innvandrarar og tilflyttarar
Vurdering:
Aktivitetane i prosjektet rettar seg mykje mot kartlegging,
gjennomføring av konferanse og evaluering. Liten grad av
konkrete tiltak og aktivitet rettar seg mot målgruppa. Det er
søkt om 100% finansiering gjennom Bulyst.
StudiebygdA-Kompetanse- og kulturklynga på Møre
Søkjar:
Volda kommune
Søkt:
797 375 (50%)
Prosjektkostnad:
2 742 125
Fylkeskommunal del: 150 000
Bakgrunnen for prosjektet er tredelt. Søknaden til høgskolen i Volda er sviktande.
Det er vanskar med å rekruttere kompetent arbeidskraft og det er stor
arbeidsinnvandring i regionen. Prosjektet søkjer å stimulere til rekruttering og
busetjing i regionen gjennom tre definerte arbeidsområde:
Digital integrasjon, sosial integrasjon og entreprenørskap.
Målgruppe:
Studentar, ungdom, innflyttarar med høg kompetanse og
innvandrarfamiliar.
Side 40
Side 5
Vurdering:
Søknaden er veldig omfattande, og tek føre seg mange ulike
områder og målgrupper. Målgruppene er i tråd med prioriterte
grupper for Bulyst 2012. Tiltaka er konkrete, men vi stiller
spørsmål om digital og sosial integrasjon slik det er framstilt
er sterke nok verkemiddel til å få ønska effekt, spesielt sidan
målgruppene er mange og med ulike behov. Tiltaket kalla
entreprenørskap dokumenterar lite konkret.Prosjektet ville
styrka seg med ei meir spissa tilnærming til færre
satsingsområde.
Kulturhistorie som identitetsskapar
Søkjar:
Norddal kommune
Søkt:
2 750 000 (50%)
Prosjektkostnad:
5 500 000
Fylkeskommunal del: 300 000
Målsetjinga er å ta vare på og gjere den verdifulle kulturarven i kommunen kjend
og tilgjengeleg slik at det kan gje grunnlag for trivsel, oppleving og verdiskaping.
Målgruppe:
Innbyggjarane i Norddal og turistar.
Vurdering:
Søknaden har gjort god greie for delmål, aktivitetar og
resultatmål.
Prosjektet ser ut til i stor grad å ha systematisering av
dokumentasjon og samarbeid mellom ulike aktørar som fokus.
Vi lurer på om kjennskap og tilgjenge til kunnskap om
kulturarven er eit effektivt verkemiddel for auka Bulyst,
spesielt med tanke på målgruppene Bulystsatsinga har fokus
på. Prosjektet rettar seg ikkje spesielt mot desse gruppene.
Søknad om midlar frå Bolyst 2012, bu på toppen av Skolten
Søkjar:
Innfjorden Bygdalag
Søkt:
250 000 (50%)
Prosjektkostnad:
500 000
Fylkeskommunal del:
0
Prosjektet er ei vidareføring av eit bygdeutviklingsprosjekt som vaks ut frå behovet
om å oppretthalde grunnleggjande tilbod i bygda. Det er behov for eit spenstig om
samlande prosjekt som set bygda på kartet. Målet for prosjektet er å få bygd ei bu
på toppen av Skolten (1060 moh).
Målgruppe:
Innbyggjarane i Innfjorden.
Side 41
Side 6
Vurdering:
Søknaden om støtte til fysiske investering ligg ikkje under det
ein kan søke om i Bulystprosjekt.
Karriere Møre og Romsdal
Søkjar:
Møreforskning AS
Søkt:
1 635 000 (55%)
Prosjektkostnad:
2 980 000
Fylkeskommunal del: 780 000
Møre og Romsdal har utfordring i å rekruttere kompetent arbeidskraft. Det er behov
for ei betre karriererettleiing i både skulen og arbeidslivet generelt. Målet for
prosjektet er å setje i verk prosessar og samle kunnskap som skal leggje
grunnlaget for å etablere ein framtidsretta og innovativ karrieresentermodell i Møre
og Romsdal. Eit sentralt element er dokumentasjon gjennom forskings- og
utviklingsarbeid knytt til prosjektet.
Målgruppe:
Ungdom, innvandrarar, kvinner.
Vurdering:
Det er etablert mange karrieresenter rundt om i landet. Tiltaka
i prosjektet skal dokumentere og leggje grunnlaget for
etablering av karrieresenter. I og med at det ikkje kjem fram
av søknaden korleis dette karrieresenteret skil seg ut frå
andre, er det vanskeleg å sjå på dette som eit pilotprosjekt
med nyskaping og overføringsverdi, og som kan bidra til auka
bulyst.
Bolyst 2012, inkludering og intergering av innvandrarar
Søkjar:
Herøy Kommune
Søkt:
1 900 000 (49.7%)
Prosjektkostnad:
3 820 000
Fylkeskommunal del: 900 000
Herøy kommune har hatt ein positiv folketalsvekst siste åra, mykje på grunn av
stor arbeidsinnvandring. Kommunen har store utfordringar i forhold til å legge til
rette for at tilflyttararane, særleg dei frå utlandet, skal verte inkluderte og
integrerte i lokalsamfunnet på ein positiv måte. Prosjektet skal bidra til å gjere
distriktskommunane meir attraktive for busetjing ved hjelp av auka kompetanse på
praktiske tiltak for auka integrering og inkludering i lokalsamfunna. I
oppstartsfasen vil prosjektet konsentrere innsatsen mot Herøy og bedrifta Marine
Harvest (Herøy).
Målgruppe:
Tilflyttarar og innvandrarar.
Vurdering:
Det vert lagt vekt på praktiske tiltak for auka integrering og
inkludering gjennom samarbeid med Marine Harvest som har
16 ulike nasjonalitetar og halve arbeidsstokken frå utlandet.
Side 42
Side 7
Eit slik konkret prosjekt gjer at målgruppene vert direkte
involverte. Effekten av prosjektet er målbar og har
overføringsverdi.
Eit attraktivt øysamfunn
Søkjar:
Nordøyhallen
Søkt:
900 000 (46%)
Prosjektkostnad:
1 960 000
Fylkeskommunal del:
0
Målet med prosjektet er å skape engasjement kring dei mogelegheitene som kjem
som følge av Nordøyvegen. Sette i verk heilt konkrete tiltak som skal styrke øyane
innan tilflytting. I tillegg er målet å skape eit unikt folkehelseområde som skal
skape trivsel og nye møteplassar. Det skal også gi auka læring i skulen. Gjennom
bevisst mediabruk skal dette styrke omdømmet til øyane.
Målgruppe:
Alle som bur eller tenkjer å flytte til området.
Vurdering:
Det er positivt at kommunen er føre var og førebur seg på ein
situasjon som kan få store konsekvensar for mobiliteten av
folk til og frå kommunen. Dette er ei problemstilling som gjeld
svært mange mindre samfunn etter som tunnelar og bruer
vert bygd. Søknaden gjeld i stor grad utbygging av fysiske
strukturar, noko som ikkje vert støtta av Bulyst-midlar. Lepsøy
bygdeutval fekk pengar til eit prosjekt med same målsetjing i
fjor haust.
Bulyst- og integreringsprosjekt i Hareid
Søkjar:
Hareid kommune
Søkt:
850 000 (50%)
Prosjektkostnad:
1 700 000
Fylkeskommunal del:
0
Prosjektet skal utvikle nye tiltak og møteplassar for innvandrarar gjennom
prosessar med brei involvering slik at prosessane vert ein del av måloppnåinga.
Betre intergrering på arbeidsplassen og eit meir inkluderande kulturliv er to av
områda det skal satsast på.
Målgruppe:
Innvandrarar, ungdom og tilflyttarar.
Vurdering:
Søknaden er generell og beskriv få eller ingen konkrete tiltak
for korleis oppnå målet om integrering og inkludering. Det
Side 43
Side 8
kjem ikkje fram moment som gjer at dette kan sjåast på som
eit pilotprosjekt med nyskapande tiltak med overføringsverdi.
Innstilling til vedtak:
Det er høge krav til kva som kvalifiserar til eit Bulystprosjekt. Framfor alt skal det
vere pilotprosjekt med grad av nyskaping og overføringsverdi til andre aktørar. Av
dei 12 søknadene som er vurderte er det få som har desse kvalitetane. Dei fleste
søknadene er for generelle og greier i liten grad å spesifisere tydeleg nok for
prosjekta sine, spesielt når det gjeld tiltak.
Vi har prioritert prosjekta slik:
Prosjekta som bør innstillast:
Herøy kommune, Bolyst 2012, inkludering og integrering av innvandrarar.
Søknaden legg vekt på å gjennomføre praktiske tiltak på ein konkret arbeidplass
som har svært mange arbeidsinnvandrarar fra mange nasjonar. I tillegg til dette vil
prosjektet søke å finne betre løysingar for dei offentlege tenestene, samt å utvikle
rutiner og verktøy for å kunne setje i verk planmessige tiltak.
Søknaden “Alle skal med! For mangfold og inkludering på Sunnmøre” har same
problemstillinga, og gjeld for alle sunnmørskommunane. Vi meiner Herøy
kommune sitt prosjekt har større grad av nytenking og tek føre seg ei konkret
utfordring som gjeld akkurat denne kommunen i stor grad. Vi trur det vert enklare
å lykkast med eit prosjekt som er avgrensa til ein kommune i høve til å kunne måle
resultat og ha overføringsverdi. Samarbeid med næringslivet gjennom konkrete
tiltak ser vi på som ein stor styrke i dette prosjektet.
Profero AS, Indre Nordmøre - Et godt sted å leve og bo for alle!
Søknaden er godt gjennomarbeida, legg vekt på og viser til mange ulike akitivitetar
som ein strategi for å nå målet. En viser eit mangfald av konkrete tiltak, både i
forprosjekt og hovudprosjekt. Mange av tiltaka er konkrete aktivitetar som
involverar både målgruppa og innbyggjarar, organisasjonar og næringsliv.
Søknader som har gode kvalitetar, men bør bearbeidast:
StudiebygdA-Kompetanse- og kulturklynga på Møre.
Det er viktig å få i gang ein prosess med fokus på studentane og
kompetansearbeidsplassar i Volda. Dei mindre høgskulane har i dag problem med å
trekkje til seg studentar, og det er utfordrande å gje dei tilbod som gjer at dei vert
buande etter endt utdanning. Mangel på kompetansearbeidsplassar er ein årsak til
det. Prosjektet har etter vårt skjønn for mange målgrupper med for ulike behov til
Side 44
Side 9
at tiltaka kan treffe alle og bør derfor spisse seg på Volda og konseptet
StudiebygdA, med studentane og kompetansearbeidsplassar i fokus.
Karriere Møre og Romsdal
Vi ser behovet for betre karriererettleiing, spesielt blant unge. Dette er eit
ambisiøst prosjekt som skal resultere i ein karrieresentermodell. Vi er litt i tvil om
omfanget av prosjektet står i høve til behov og effekt.
Søknadene vi meiner ikkje er gode nok:
Sunnmøre i framtida Skoleprosjekt
Alle skal med! For mangfold og inkludering på Sunnmøre
Verdsarvbustaden, delprosjekt i Framtidens bygder.
Bulyst- og intergreringsprosjekt i Hareid.
Søknadene fell utanfor Bulyst sine kriteriar.
Søknad om midlar frå Bolyst 2012, bu på toppen av Skolten
Kulturhistorie som identitetsskapar
Ny giv for Gjemnes Ytre.
Eit attraktivt øysamfunn
Forslag til vedtak:
Regional- og næringsutvalet rår til at søknadane frå Herøy kommune og Profero AS
får tildelt støtte frå Kommunal- og regionaldepartementet si bulystsatsing 2012.
Regional- og næringsutvalet vil behandle eventuelle søknader om økonomisk støtte
frå fylkeskommunen etter at departementet har gjort sitt vedtak.
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Side 45
SØKNADSBESKRIVELSAR
MED TIDS- OG
ØKONOMIPLANER
Side 46
KARRIERE MØRE OG ROMSDAL
Kort beskrivelse
Prosjektet skal legge grunnlaget
for etablering
av ein karrieresentermodell
i fylket som er
framtidsretta
og innovativ,
der hovudtilnærrninga
er samordning
av
karrierettleiingstenester,
kompetanse
- og rekrutteringsbehov
i regionen skal sjåast i
samanheng.
Karrieresentra
skal vere for innbyggjarane
og arbeidslivet
i fylket, med
særleg fokus på ungdom, kvinner og innvandrarar.
Målet er å redusere utflytting,
auke
tilflytting
og dra betre nytte av kompetansen
som finst i regionen.
Prosjektbeskrivelse
I mange
kommunar
når det gjeld
i Møre og Romsdal
rekruttering
kompetanseheving
vidaregåande
kvinner,
opplæring
system
tilseier
tilflyttinga
at det må setjast
nødvendig
å etablere
innvandrarar
kvinner
i fylket.
særleg
overfor
system
Hovudmålet
grunnlag
for prosjektet
er å setje
aktørar
og tiltak,
gjennom
med tanke
utflyttinga
i verk
samanhengen
i regionen.
og samle
på at kunnskapen
og erfaringane
kunnskap
som
til at
som skal vere
og innovativ
fokus
på kompetanse-
som samordnar
element
til prosjektet.
er det
til fylket.
ein framtidsretta
Eit sentralt
knytt
minst
og som medverkar
eller kjem tilbake
ein karrieresentermodell
og utviklingsarbeid
er å drive god
Ikkje
måte gjer at kompetansen
prosessar
skal
frå og aukar
og innvandrarar.
i Møre og Romsdal,
kan etablere
vil auke bulysta
forskings-
av
og manglar
for at Møre og Romsdal
Å ha eit betre og meir målretta
og etablere
har stor utflytting
lågt på likestilling
grep i denne
kvinner
vert verande
i fylket.
rekrutteringsbehov
i verk tiltak
Eit viktig
ungdom,
for at Møre og Romsdal
karrieresentermodell
skårar
som reduserer
i arbeidslivet
med høg kompetanse
både i grunnskulen,
Møre og Romsdal
som på best mogleg
har kan nyttast
utfordringar
med høg kompetanse.
arbeidsmarknad,
til kommunane
karriererettleiing,
og næringslivet
og det er behov for nytenking,
arbeidsmarknad,
for kvinner
ein meir attraktiv
sektor
for karriererettleiing
og i vaksenopplæringa.
arbeidsplassar
Denne situasjonen
verte
av arbeidskraft,
og betre
har ein mannsdominert
attraktive
har offentleg
mange
er dokumentasjon
FoU-elementet
frå forprosjektet
og
relevante
er også viktig
skal ha overføringsverdi
til
andre fylke og internasjonalt.
Kartleggings-
og utviklingsarbeid
seg meir konkret
til hovudaktivitetane
Å dokumentere
kompetanse
og kartlegge
og rekruttering
Mobiliseringsprosessar
Nærstudie
manglande
aktivitetane
er godt forankra
lønsamt
i fylket
knyter
knytte
til karriererettleiing,
aktørar
som har særlege
kommune
skal danne
Prosjektet
aktivt,
mot sentrale
(Vestnes
karrieresentermodell
utfordringar
med utflytting
og
kan vere aktuell).
grunnlag
for etablering
av ein framtidsretta
og
i Møre og Romsdal.
i regionale
for verdiskaping
Handlingsprogramma
i prosjektet
i Møre og Romsdal
innovativ
handlingsprogram
innsatsfaktorane
som er:
behov og utfordringar
retta
av ein kommune
tilflytting
Dei nemnde
som er dei sentrale
legg vekt
og framtidsretta
planar,
er sentrale
på å medverke
næringsliv
der handlingsprogram
i Fylkesplan
2009-2012,
til å oppretthalde
i Møre og Romsdal,
Side 47
for kompetanse
og
Møre og Romsdal.
og vidareutvikle
eit
og på å medverke
til
i fylket.
sektor
næringsliv
og offentleg
Prosjektet
er eit samarbeid
etableringa
av karrieresenter,
næringsliv,
fylkesmannen,
KS og NHO) viktige
vil
(jf ovanfor)
aktørane
nemnde
for dei andre
vil vere med
i fylkeskommunen
og tilsette
ved Møreforsking
representantar
(t.d.
og organisasjonar
LO/Fagforbundet,
regionråd,
medan
i arbeidsgruppa,
er oppe og går, er kommunar,
og når karrieresentra
Forskarar
mot
fram
og kunnskapsbygging
med mobilisering
utdanningsinstitusjonar
ungdomsorganisasjonar,
samarbeidspartar.
AS og Møre og Romsdal
Møreforsking
mellom
Men i arbeidet
fylkeskommune.
i
til kompetansearbeidskraft
og gi tilgang
for innbyggjarane
kompetanseutvikling
vere med i ei referansegruppe.
i
og institusjonar
og organisasjonar
og
med kompetansebygging
og i arbeidet
i karriererettleiing,
som er sentrale
offentlege
i regionen,
og innvandrarar
kvinner
i Møre og Romsdal
næringsliv
og privat
verksemder
fylket
er ungdom,
for prosjektet
Målgruppene
rekruttering.
vil vere nært
av prosjektet
Resultat
for ein meir samordna
grunnlag
å danne
både i andre
særleg
samsvar
og betre
mellom
kvinner
hos ungdommar,
auka samarbeid
med ulike arbeidsmarknadsaktørar,
(har vi studiar
auka fokus
lærdom
og kunne
i
i arbeidslivet
utdanningsinstitusjonar
si rolle - Er denne
(auka
og forvaltning).
planlegging
og utdanningstiltak/rekrutteringstiltak
av yrkes-
på skulerådgjevarane
til nytte
karrieresenter
arbeidskraftbehov
som kan gi
).
som seier noe om slike koblingar
om bruk av denne
nye tankar
i offentleg
og partnarskap
på samordning
auka fokus
som vil ha meirverdi
og innvandrarar
med andre
auka bulyst
og som slik vil
fylkeskommunar
betre samarbeid
fokus på governance
grad er
som i større
hos innbyggjarane.
og kompetanse
auka bulyst,
målgruppene
og internasjonalt.
regionar
fylke,
karriererettleiing
betre
regionen
blant
og samfunnsutviklingsbehov
og kompetansebygging
kunnskap-
dokumentasjon,
nyttast
sitt forløp.
i regionen.
av auka bulysta
i form
kunne gi effekt
karriererettleiingsmodell
arbeids-
med brukar-,
og samsvarar
tilpassa
prosessen
og innvandrarar.
kvinner
ungdom,
i
tek utgangspunkt
utifrå
og rekrutteringsbehov
på kompetanse-
fokus
betre og meir målretta
som ikkje
planlegging,
og innhald
ein
til:
medverke
vil prosjektet
Konkret
kan etablere
ein kommunikativ
Gjennom
og vert justert
i Møre og Romsdal,
om situasjonen
kunnskap
i fylket.
Både prosess
mønster.
i ferdige
tek utgangspunkt
til at Møre og Romsdal
opp til ei situasjonstilpassa
legg prosjektet
planleggingsstrategi
i verk
som er å setje
til hovudformålet
karrieresentermodell
og innovativ
framtidsretta
knytt
som skal medverke
kunnskap
og samle
prosessar
er god nok eller om vi bør tenke
tenesta?
for arbeidslivet
og om korleis
for å auke kunnskapen
ulike foretak
kan samarbeide
om karriererettleiing/rekrutteringsstrategiar
med eit
i eigen
organisasjon.
auka kunnskap
handelsmarked
(kven
og politikkutforming
er morgendagens
Prosjektet
utdanning/livslang
om relasjonen
skal starte
i eit regionalt,
læring,
nasjonalt
arbeidsmarknad,
og internasjonalt
arbeidar).
i august
2012 og avsluttast
i 1. april
Side 48
2014.
perspektiv
Tidsplan
Oppstart:
August 2012
Kartlegging/situasjonsanalyse/dokumentasjon:
Dialogmøte:
Våren-hausten
2013
Nærstudie av ein kommune:
Våren -hausten
Formidling,
publisering
og spreiing:
Hausten
Prosjektslutt:
1. april 2014
Hausten
2012-Våren
2013
2013-Våren
2013
2014
Budsjettplan
Budsiettoost
2012
Lønskostnader
M te i arbeids
ru
a referanse
ru
Ut ifter i tilkn tin
SUM
2 690 0001
1 500 000
5 000
10 000
25 000
65 000
120 000
150 000
150 000
til dialo m te
Sluttsum:
2014
620 000
a
Reisekostnader
2013
650 000
1 725 000
570 000
20 000 I
2 980 0001
605 000
Finansierin
Finansierin
$ ost
Kommunal- ore
20121
ionalde artementet
Ei enfinansierinM
fylkeskommune
Ei enfinansierinandre
re oRomsdal
samarbeids
artar
Sluttsum:
2013
2014
SUM
330 000
1 000 000
200 000
400 000
180 000 ;
780 000
120 000 I
320 000
125 000 I
565 000
650 000
Side 49
1 720 000
305 000
s lan
610 000
1 635 000
2 980 000
SUNNMØRE I FRAMTIDA-SKOLEPROSJEKT
Kort beskrivelse
Skoleprosjekt
med konkurranser
og premier som skal gjøre skoleelever
bevisste på hvor
de bor, og bevisste på at de selv er med å skape sin egen framtid i en spennende
region
med store muligheter.
Samarbeid
med Sunnmøre Regionråd og evt. Høgskolen i Volda og
Sunnmørsposten.
Prosjektbeskrivelse
Sunnmøre
er en region
slekt har gjerne
med enorme
der skoleungdom
kan få jobbe
Mulighetsrommet
er stort:
Dramatisk
historie:
Mørejarier
og Gange
og selvstendige
Innovativt
muligheter
ikke nok kjennskap
med Sunnmøre
Rolv. Bysamfunn
småbønder.
og stort
mangfold,
til disse mulighetene.
og sunnmørsk
og bybrann.
Nøysomhet
men vår oppvoksende
Vi tenker
oss en verktøykasse
næringsliv.
Sildefiske
og konfeksjon.
Småindustri
og samhold.
næringsliv
Fiskeeksport
og båtbygging,
klynger.
Innovasjon
Driftige
sunnmøringer
Strategisk,
møbler
og nyskaping.
handlekraftig,
smart,
selv. Myten om sunnmøringen:
og mat. Offshoreindustri
Internasjonalt.
utholdende,
Spikrer
Sterke
og maritime/marine
merkevarer.
raus, nøysom
du en sunnmøring
når det trengs,
på flate
tro på seg
låveveggen,
vokser
han og blir feit.
Spennende
Lyntog
prosjekter
til Ålesund,
Miljøsenter,
Spektakulær
by. Verdensarv.
Sivert
Nynorskfestivalen.
Sunnmøres
2022,
Rolls Royce kompetansesenter,
Runde
Geiranger.
Attraktive
fjell og fjord
og hav.
kultur
Ivar Aasen.
Vi ønsker
alpint
natur
Norges vakreste
Særegen
Stranda
vei-/broprosjekter.
Aarflot.
Aafk.
Innotown.
framtidsperspektiver.
Herøyspelet.
Sommerfesten
på Giske.
Vinnerkultur.
å lage en Differensiert
historie
ID-huset.
og posisjon
og tilpasset
skolepakke
med undervisning
i det norske
samfunnet.
Næringsliv
Internasjonalisering
og lokalt
om
og
særpreg.
Eksempel:
Tegnekonkurranse.
Hvordan
oppfatter
du Sunnmøre,
og hvordan
skal Sunnmøre
være i
framtida?
Norsk stil- eller essaykonkurranse:
Hva mener
du er viktigst
en god plass å bo?
Side 50
for at Sunnmøre
skal være
- Fotokonkurranse.
Slik ser Sunnmøre
ut for meg. Presentasjoner
i Sunnmørsposten.
Tidsplan
Våren 2012: Utvikling av verktøykasse,
Høsten 2012: Presentasjon
for skolene
Januar 2013: Ferdig produkt
videreutvikling
av Sunnmørsfilmen
Budsjettplan
Budsjettpost
2012
2013
2014
SUM
Egeninnsats
200 000
200 0001
Materiale verktøykasse
100 000
100 000
100 000
100 000
Utvikling av verktøykasse
100 000
Videreutvikling
300 000
100 0001
300 000
Premier, ekskursjoner
for skoleklasser
mm
av Sunnmørsfilmen
Sluttsum:
800 000
800 000
Finansieringsplan
Finansieringspost
2012
2013
2014
SUM
Kommunal- og regionaldepartementet
600 000
600 000
Sunnmøre i framtida
og Sunnmøre regionråd
200 000
200 000
Sluttsum:
800 000
800 000
Side 51
VERDSARVBUSTADEN,
DELPROSJEKT
I FRAMTIDENS
BYGDER
Bakgrunn
Ideen har utspring i eit samarbeid
mellom prosjektet
"Verdsarv og bygdeutvikling"
på
Norddal prestegard
i nær tilknyting
til Verdsarvadministrasjonen
og The Happy End
Norddal (THE) sjå http://www.norddal.com/,
og BB2012 / Møre og Romsdal
Arkitektforening.
http://www.arkitektur.no/?nid=183233
Samarbeidet
vart etablert
Prestegard 25.06.
i kjølvatnet
av eit "OUTOFTOWN"
seminar
på Norddal
BB2012 var eit prosjekt som som Møre og Romsdal arkitetkforening
gjennomførte
våren
2010 i samarbeid
med mellom andre Fylkesrnannen
i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal
fylkeskommune,
Ecobox og Trefokus.
(Sluttrapport
for BB2012 sjå vedlegg 2).
Arbeidet med finansiering
starta opp i august 2010, og prosjektideen
var teke med som
aktuelt delprosjekt
i Framtidens
bygder, som Ecobox saman med Trefokus og
Miljøstiftelsen
Zero fekk bulystmidlar
til i 2011. Av delprosjekta
så langt er dette etter
det vi er kjent med det som er kome lengst i planlegging
og innhald, og det einaste som
har planar om arkitekttevling.
Kombinansjonen
mellom tevling og kompetansegjevande
kurs er ei nyskaping som det vil vere interessant
å få prøvd ut.
Tilknyttinga
til Framtidens
bygder har medført
tilfører prosjektet
ressusrsar,
men er avhengig
hovudmålsetting.
utvida fokus og høgare ambisjonsnivå.
Fb
av gode pilotprosjekt
for å lukkast med si
Prosjektmål
HOVUDMÅL:
Initiativtakarane
ynskjer at det blir prosjektert
og bygt eit fleksibelt
butilbod i Norddal.
Med fleksibelt
meiner vi ein eller fleire husvære som skal vere ledige for tilflyttarar
som
ynskjer å busetje seg i bygda for ei lengre eller kortare "prøvetid".
Overordna mål:
Skape bustader som oppfyller
draumen om det berekraftige
livet på bygda.
Tilføre menneskelege
ressursar (for vidareføring
av levande bygd)
Styrke lokalt entreprenørskap
og leveranse (så langt mogeleg ved bruk av
lokale og regionale -ressursar)
Avverje eventuelle
konfliktar
(kollisjon
mellom fritidsbruk/heilårsbusetjing)
Følgje opp verdsarvsstatusen
gjennom nyskaping
på ideen om berekraft/samspel
mellom -menneske/natur.
- Finne konstruktive
løysingar på bruk av unyttbar jord
Prøve ut, profilere og vidareføre
berekraftige
løysingar.
Forankring
Vestnorske
Fjordlandskap
har oppnådd verdsarvstatus
pga naturverdiar,
men utveljinga
har lagt vekt på det samspelet
mennesket
har utvist med naturen her frå tidlege tider.
Styrking og vidareføring
av livskraftig
busetnad der desse verdiane er overordna
vil
styrkje verneverdiane,
og gi eit berekraftig
utviklingsalternativ
for å føre verdsarven
og
landskapsvernet
vidare.
Fokuset i verdsarvsområdet
bør ligge i grøne verdiar, frå ideologi til fysiske utføringar,
og
vere føredøme for både andre verdsarvsområde
og andre område som tenkjer nyskaping
på naturarv.
Side 52
"I verdsarvområdet
Vestnorsk
fjordlandskap
er det eit overordna
mål å sikre både naturog kulturverdiane.
Området inneheld også busettingsområde,
og det er viktig at
forvaltninga
gjev gode vilkår for framhald av busetting og næringsverksemd,
utan at
dette svekker verneverdiane."
http://www.verdensarv.com/default.asp?lang
= no&id =2&mnu =2
"Det aktive jordbruket
i randsonene
til verneområdet
har beiterettar
inne i
verneområdet.
Store område innanfor vernegrensene
blir i dag skjøtta av beitedyr frå
husdyrhaldet
i randsonene.
Aktiv jordbruksdrift
i randsonene
til verneområdet,
som gjev
aktiv beitedrift
inn i verneområdet,
er heilt avgjerande
for å oppfylle føremålet
med
opprettinga
av landskapsvernområdet.
(Forvaltningsplanen
delområde
Geirangerfjorden,
side 30, http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=1552&amid=2411403
)
Aktivt jordbruk
er og avhengig av levande bygder. Norddal er ei levande bygd med sterkt
lokalt engasjement
for å halde liv i staden, til dømes gjennom
næringssamansluttinga
'The Happy end" . THE inneheld 15 små verksemder
(heimehøyrande
i bygda på 150
innbyggarar),
alle bygde på lokale råvarer og ressursar.
Det framtidige
berekraftige
Norge må vere budd på ein meir allsidig og mangfoldig
bruk
og skjøtsel av naturressursane
etter kvart som vår avhengighet
av olje og
gassinntektene
vil gå ned. Situasjonen
når det gjeld global matforsyning
tilseier og at vi
ikkje i som no i større og større grad skal vere avhengig av billig import. Dette er
realiterar som kjem i tillegg til ynskja om å oppretthalde
folketal og aktivite i dag av
omsyn til natur- og kulturverdiane
i Verdsarv- området Vestnorskd
fjordlandskap.
Prosjektorganisering
10. februar
Etter drøfting
2012 vart det halde eit konstituerande
kom ein fram
til flg samansetting
møte i Norddal
av styringsgruppe
kommunehus,
Valldal.
og utval:
STYRINGSGRUPPE:
Norddal Kommune:
Bjørn Inge Ruset, Ordførar
Fjordhagen
(Næringshagen
i Norddal kommune):
Toralv Klokkehaug.
Vara: Terese
Jemtegård
Moen
Stiftinga Geirangerfjorden
Verdsarv:
Katrin Blomvik, vara: Merete Løvoll Rønneberg
Tredrivernettverket
i Møre og Romsdal : Etter eigen avklaring.
Stiftinga Paktarstova:
Ingvild Hansen Nystad.
Møre og Romsdal Arkitektforening:
Helge Aarset - Leiar i styringsgruppa.
Magne Bergseth - Prosjektleiar.
ARBEIDSUTVAL:
Martin Nystad, Stiftinga
Paktarstova/THE
Toralv Klokkehaug,
Fjordhagen.
Magne Bergseth, MAF (prosjektleiar)
FAGUTVAL:
For førebuing av arkitektevling
eller paralelle oppdrag
prekvalifisering
etc.
Aslaug Marit øyehaug,
(NIL Møregruppa)
Mari Klauset Hagen (NLA i Møre og Romsdal fylke)
Helge Aarset og Magne Bergseth (MAF).
Iden
om fagutval
forhold til økonomi
kom opp i samband
og effektiv drift.
med drøftinga
Side 53
og kurs:
av storleik
Form,
program,
på styringsgruppa
i
Prosjektleiinga
i Framtidens
Bygder (NAL v/Ecobox)
har ikkje avklara om dei vil sitje i
styringsguppe
eller andre utval. Det er i alle høve ynskjeleg
at fagutvalet
jobbar tett opp
mot Ecobox. Det same gjeld sjølvsagt Trefokus og Zero.
Samarbeidspartnere
Møre og Romsdal arkitektforening
(Prosjekteigar)
Norddal kommune
Møre og Romsdal Fylkeskommune
og Fylkesmannen
i Møre og Romsdal
(gjennom Tredrivernettverket,
sjå vedlegg 3)
Stiftinga Paktarstova,
Norddal og The Happy End.
Stiftinga Geirangerfjorden
Verdsarv.
NLA (Norske Landskapsarkiteters
forening)
Møregruppa
NIL (Norske Interiørarkitekters
og møbeldesigneres
forening)
Møregruppa.
Ecobox,
Trefokus
og Zero gjennom
Andre som det kan vere naturleg
Framtidens
å trekkje
bygder.
inn (jamfør
prosjektskissa)
Aktiviteter
Prosjektide,
(gjennomført
arbeid med finanisiering,
i stor grad)
"modning"
10.02. Formelt oppstartstmøte
(gjennomført)
•
Etablering av styringsgruppe,
arbeidsgruppe
27-28.03
Deltaking
Framtidens
bygder.
i og presentasjon
og tilknytting
byger
og fagutval.
av prosjektet
på Nasjonalt
PARALLELLE PROSESSAR VÅREN 2012:
(Konkretisering
med utgangspunkt
i prosjektbeskrivelsen
Utarbeiding
av revidert budsjett
(prosjektleiar/arbeidsutval/styreleiar)
til Framtidens
oppstartseminar
frå 2010
for
side 7-10)
og finansieringsplan
Førebu og gjennomføre
verkstad
med inviterte ressurssar (primo mai) med føremål å få
fram ei avgrensa analyse av premissar for framtidig
berekraftig
utvikling
av bygda sin
busetnad og forankre denne forståelsen
i det lokale miljøet. Verkstaden
skal ha ei
profesjonell
leiing og innleiarar
med fagleg tyngde.
Verkstaden
skal setje søkelys på korleis vi skal kunne oppfylle prosjektmålet
"draumen
om det berekraftige
livet på bygda". Vi koblar her preferansar
frå potensielle
tilflyttarar
med lokalt eksisterande
miljø.
Andre aktuelle emne: Naturforhold,
geologi, rasfare, ressursar,
kulturlandskap,
næringsgrunnlag,
aktuelle byggetomtar
utfrå eigedomsforhold
og naturlege
begrensingar,
forholdet
til dyrka mark og naturgjevne
grenser.
Kunne levere interessante
"funn" for ein langt vidare krets enn Dalsbygda og Møre og
Romsdal gjennom "verdsarvbustaden".
Vi ønskjer difor å kvalitetetssikre
arbeidet vårt
med faglege støttespelarar,
forsking og dokumentasjon.
Norsk Senter for Bygdeforsking
og Møreforsking
er interesserte
og interessante
bidragsytarar
i forhold til innspel, foredrag og ballkasting
undervegs.
I tillegg vil vi gjerne
nytte dokumentarfilmskaparar
Evald Otterstad og Inger Anna Krohn Nydahl (Aminda
Produksjonar)
til å dokumentere
verkstaden/seminaret.
Nemnde institusjonar
er drivne på nettopp ulike vinklingar
innanfor bygdeutvikling.
Dette
vil vere empiri- samlande arbeid som etter intensjonane
vil leggje grunnlag for ei vidare
Side 54
følgeforsking
og dokumentarfilmatisering.
- Førebu og gjennomføre
utvelging
av deltakarar
til kurs og tevling, og konkretisere
program der røynsle frå verkstaden
vert ein viktig premiss. Milepælar i denne prosessen.
Utlysing primo Mai. Påmeldingsfrist
innan utgangen av mai og utvelging
innan midten av
juni. Oppneming
av jury i samarbeid
med NAL (konkurranseserkretariatet)
Førebu og gjennomføre
samling
med kurs og oppstart
- Innlevering
innan
over nyttår 2013)
15.10.
Evaluering
- Førebu og arbeide
med finansiering
innan
av tevling
i veke 26.
1.12. Avslutingssamling
for fase 3 (jamfør
desember
2012 (evt
prosjektskissa)
Målgrupper
Lokalbefolkning,
både fastbuande
og potensielle tilflyttarar,
andre som har tilknyting
til
bygda som "aktive" eigarar og brukarar av fritidsbustader.
Med "aktive"
meiner vi her
folk som under opphald tek del i bygda sitt sosiale liv, kulturellet
tilskipingar
som til
dømes dei årlege midtsommardagane
i regi av The Happy End og liknande.
Lokalt næringsliv,
både etablerte
verte insprierte
av prosessen.
og framtidige
entreprenørforetak
og grunderar
som kan
Fagmiljø jamfør utsnitt av prosjektbeskrivensen:
Planleggingsog prosjekteringsprosessen
skal gå føre seg i eit samspel mellom
lokalsamfunnet/lokalsamfunna
i Norddal, lokale næringar/entreprenør,
potensielle
tilflyttarar,
ei tverrfagleg
gruppe av arkitekt,
interiørarkitekt
og landskapsarkitekt
(i tråd
med føresetnadane
i BB2012).
Følgeforsking
er ønskjeleg,
medieprofilering
er sjølvsagt.
Etter utarbeidd skisseprosjekt
skal forslaga presenterast
breiare for aktuelle lokale og
regionale foretak på entreprenør
og leverandørsida,
i ein dialogfase der foretaka vert
utfordra til å kome med innspel til vidare prosjektering
for å optimalisere
byggemetode
og skape grunnlag for nytenking
og innovasjon
på leverandørsida.
Prosjektet
vil så langt
vi kan sjå ha gode føresetnader
som føredøme.
Resultat
Auka forståing for kor viktig hovudmåla
og bakgrunnen
for prosjektet
som
som er tufta på orverordna
mål om at vi skal byggje og bo berekraftig
i heile landet.
- Gjennom god presentasjon
og framstilling
av ide og føremål spesielt for denne bygda
og denne bygda sine spesielle utfordringar
- Gode prosessar og kvalitet på tilkalla ressursar (faglege innleiarar
og utvalde motiverte
deltakarar
i kurs og arkitekttevling.
- Produkt (idear til bygningar
og innreiding)
som kan vere framtidsretta
ikkje berre her
men og andre stader.
Effekter
Fleire får opp augene for kor viktig det er å løfte blikke og sjå framover
når det gjeld
korleis eit berekraftig
framtidssamfunn
i Norge må utvkile seg. Ikkje minst gjeld dette
dette barn og ungdom og framtidige
generasjonar.
Prosjektet
inspirasjon
er ikkje berre eit "innlegg
for korleis ein kan tenkje
i debatten"
om dette, men skal syne veg og vere til
om kva som nå ligge til grunn av innsats: Kreativitet
Side 55
til nyskaping i skjeringspunktet
mellom nedarva tradisjonsboren kunnskap (som på
mange område er i ferd med å gå tapt om vi ikkje held det ved like) og ny teknologi og
dei muligheitene som dette gir.
Geog rafi
1524-Norddal
Tidsplan
Prosjektide-modning-finansiering-organisering
Viktige milepælar (jamfør aktivitetar
Lokalt verkstad: Primo Mai 2012
Program og utveljing av deltakarar
oppført under spesifikasjon):
i kurs og tevling:
Konferanse kurs for utvalde deltakarar
Innlevering av tevlingsutkast
innan 10. oktober.
(Pågår)
innan 15. juni
Veke 26 (slutten av juni)
eller deltakargruppene
sine resultat
Evaluering innan 1. desember.
Avsluttande samling på slutten av året eller begynnelsen av 2013.
Oppsummering
vidare..
og presentasjon
ferdig innan mars-april
2013. Førebuing av vegen
Budsjettplan
Budsjettpost2012
Sum for aktiviteten
SUM
jfr. vedlegg 3
Sluttsum:
1 450 000
1 450 000
1 450 000
1 450 000
Finansieringsplan
Finansieringspost
2012
2013
2014
SUM
Eigeninnsats og annan jfr vedl 3
950 000
950 000
Kommunal- og regionaldepartementet1
500 000
500 000
Sluttsum:
1 450 000
1 450 000
Side 56
NY GIV
FOR GJEM NES YTRE
Kort beskrivelse
En prosjektleder
samfunnsutvikling
konteinerhavn
i halv stilling i ett år for å utrede boligbehov
i ytre Gjemnes
etter at KRIFAST er nedbetalt og ved eventuell
etablering
gitt forventa
av
Prosjektbeskrivelse
Søknaden
gjelder
et pilotprosjekt
bygdemobiliseringsprosjektet
kretser
i ytre Gjemnes
Mye av planene
er blitt
fra 2008
prosjektperioden,
prosjektet
en ny utvikling
bli nedlagt
i juni
tilbake
i 2008.
Det arbeides
2012.
Dermed
med etalering
Nå regner
med et mer utviklet
overfor
en dramatisk
med bygdemobilisering
prosjekt
pilotprosjekt
akkurat
er tenkt
avviklet
senere.
over ett år.
SUM
Budsjettpost20122013
000
205 0001
25 000
35 000
60 0001
115 000
160 000
275 0001
20 000
15 000
35 0001
15 000
10 000
25 0001
00055
Kontorhold
Lønn inkl sosiale kostnader
Møter i prosjektstyret
etc
Sluttsum:
325
000
konteinerhavn
275 000
Finansieringsplan
Side 57
utvikling
600 000 I
midt i
på Høgset,
framover.
i en eller annen
med konteinerhavna.
Budsjettplan
Dugnader, folkemøter150
har det skjedd
nå. Det kan bli aktuelt
Tidsplan
Reiser, kontorrekvisita,
vi med at
av en gigantisk
om hva det blir til, særlig
å nøye oss med et kortvarig
Pilotprosjektet
KRIFAST-
vår, TINEs produksjonsanlegg
står bygda
at vi kan fortsette
stor usikkerhet
tidligere.
ting i løpet av
ville være
Slik gikk det ikke.
forlenget.
vil hjørnesteinsbedriften
er det ønskelig
Men det hersker
derfor
at KRIFAST-sambandet
ville forsvinne
i løpet av ett års tid. Men i løpet av de siste 4 årene
i bygda:
bygda vår. Samtidig
også uventede
ble nedlagt.
og bompengeperioden
stenger
førte til at tre
på en måte som ikke har skjedd
men det skjedde
i 2008 var det forventet
ble utvidet
bomstasjonen
Derfor
sammensveiset
slik at bomstasjonen
av det tidligere
Ytre. Bygdemobiliseringsprosjektet
ble gjennomført,
bl.a. at skolen
På søknadstidspunktet
nedbetalt
for videreføring
Gjemnes
form.
Vi ønsker
å komme
1
2014SUM
Finansieringspost20122013
Kommunal- og regionaldepartementet
130 000170
Egenandel
195 000
Sluttsum:
325
000
000
105 000
275
000
Side 58
300 0001
300 000 I
1
600
000
KULTURHISTORIE
SOM IDENTITETSSKAPAR
Bakgrunn
I Norddal kommune
sin samfunnsdelplan
er det å snu folketalsutviklinga
ei av
hovudutfordringane.
Planen har seks hovudmålsettingar
der Natur - Kultur - Helse
(NaKuHel) er eitt. Det er utarbeidd
eigen NaKuHel-plan
der kulturhistorie
er eitt av ni
delmål.
Kommunen
er den femte største i fylket i areal (941 km2), og 80 % av arealet er
"bunde" i form av ulike former for vern: Nasjonalpark,
landskapsvernområde,
verdsarv.
Dette seier litt om naturkvalitetane
i området som er av internasjonal
og nasjonal verdi.
Kommunen
er ein av dei minste når det kjem til folketal. Det har vore ein jamn nedgang,
og det er behov for eit positivt fokus som dei fleste kan støtte opp om.
Kulturhistoria
er rik, og på mange område unik, og berre for å kome med nokre døme så
har ein Tafjordulykka,
Heilag-Olav
tradisjonar,
freda husmannsplass
med komplett
innbo
og unik dokumentasjon
av kvinnehistorie,
setersoger,
jakt- og fangstanlegg,
sterke
båttradisjonar,
tradisjonsrik
prestegard
og gruvedrift.
Slik kan ein halde fram.
Prosjektmål
Hovudmålet
betre kjent
er å ta vare på den rike kulturarven
og tilgjengeleg
for flest muleg.
i kommunen,
og gjere
kulturverdiane
Delmål
Utarbeide kulturminneplan
der prosessen med brei involvering
vil skape engasjement
og eigarskap.
Utvikle samarbeidsform
mellom ulike kulturvernaktørar
i kommunen;
Stiftinga
Geirangerfjord
Verdsarv,
Stiftinga
Severinbrauta,
Stiftinga
Paktarstova,
Stiftinga
Notanaustet,
Norddal Sogelag og andre frivillige.
Etablere prøveprosjekt
saman med Sunnmøre Museum der ein gjennom ein
samarbeidsavtale
får nytte deira kompetanse
til å utvikle området.
Etablere samarbeid
med reiselivsnæringa
og andre ved å utvikle "pakkar" for
tilreisande.
- Knyte lokal pilegrimsled
til den Nasjonale leden på Dovre i samarbeid
med Rauma,
Dovre, Lesja kommune
og Nasjonal pilegrimssenter.
Alle delmåla
er veldig
konkrete
og målbare.
Målsettingane
fell godt inn under dei statlege målsettingane
om å legge til rette for at
kommunar
vert meir attraktive
å bu i og flytte til. Gjennomføring
av prosjektet
vil kunne
ha stor overføringsverdi
til andre små kommunar
som ikkje har eigne museum.
Når det gjeld aktuelle tema for 2012 så går dette saman som hand i hanske. Dette
prosjektet
vil skape breitt engasjement
og involvere innvandrarar
og andre tilflyttarar.
Det vil skape nye relasjonar,
og ein vil få kjennskap til kommunen
på ein annleis måte.
Barn og unge vil bli involvert
i prosessen, og dei vil vere viktige bidragsytarar
både når
det gjeld å kome med innspel til vegen vidare, registrering
og formidling.
Prosjektet vil
vere med å bevisstgjere
ev nye innbyggjarar
om kva verdiar og kulturary
ein har, og
området vil bli meir interessant.
Forankring
Kommuneplanen
sin samfunnsdel
2007-2018
skisserer seks hovudmål
der kommunal
identitet og og NaKuHel (natur - kultur - helse) er to av desse. Vi vil legge til rette for at
Side 59
både folk med røter i kommunen
Inkludering
og identitetsskaping
og innflyttarar
finn det meiningsfullt
er to andre nøkkelfaktaror.
å bo i kommunen.
Kommunen
har utarbeidd
ein NaKuHel-plan
der kulturarven
er eitt av ni delmål.
NaKuHel-visjonen
baserer seg på aktiv bruk av element frå natur, kultur og helse.
Norddal kommune
har mange fortrinn
på alle desse områda, og ønskjer å bli ein
føregangskommune
på dette feltet. Kulturarven
spelar ei viktig rolle i dette.
Fylkesplanen
2009-2012
har kultur som eitt av tre fansesaker.
Kulturminne
er her
sentralt når det gjeld å byggje identitet,
skape attraktivitet
og gje grunnlag for
næringsutvikling.
Kommunen
har hatt møte med Fylkeskulturavdelinga
når det gjeld
utvikling
på dette området.
I tillegg er det dialog med dei om utarbeiding
av
kulturminneplan
og det å vere med i prosess saman med nokre andre kommunar
for å
utvikle kompetansemodell
på dette området.
Styret i Sunnmøre
ha overføringsverdi
Museum er positive til å utvikle ein samarbeidsmodell
som vil kunne
til andre kommunar.
Det har vore fleire møte om dette.
Det har vore fleire møte med lokale samarbeidspartar,
Alle er innstilt på å kome i gang her.
dvs, alle stiftingane,
og sogelag.
Prosjektorganisering
Prosjekteigar:
Rådmann Stig Holmstrøm
Prosjektleiar:
Ikkje tilsett (førebels Aud Lindis ødegaard)
Styringsgruppe:
Repr. frå Norddal kommune,
Stiftinga Geirangerfjord
Verdsarv,
Stiftingane
Severinbrauta,
Paktarstova
og Notanaustet,
Sunnmøre
Museum og Norddal
Sogelag.
Prosjektleiar
skal rekrutterast,
og ein vil då søkje etter ein person som har kulturhistorisk
kompetanse,
og personlege
eigenskapar
som gjer at ein ser heilskap, fremjar samarbeid,
er målretta og strukturert
samt greier å skape engasjement
ute i bygdene.
Samarbeidspartnere
Sunnmøre Museum
Møre og Romsdal Fylke
Stiftinga Geirangerfjord
Stiftinga Notanaustet
Stiftinga Severinbrauta
Stiftinga Paktarstova
Norddal Sogelag
Grunneigarar
Andre frivillige
Verdsarsv
Alle samarbeidspartane
vil bidra med stor grad av arbeidsinnsats.
Litt økonomisk støtte vil ein kunne medrekne.
Ein har søkt Riksantikvaren
for å kome i gang med kulturminneregistering
som vil vere bakteppet
for
kulturminneplanen.
om 100.000
Aktiviteter
Aktivitet
Aktivitet
Aktivitet
Aktivitiet
1 - Tilsette prosjektleiar
i 100 % stilling i 3 år for å sirke framdrift.
2 - Utvikle samarbeidsarena
for alle kulturvernaktørane
i kommunen.
3 - Utvikle samarbeid
med reiselivet og arbeide fram ulike "pakkar.
4 - Inngå samarbeidsavtale
med Sunnmøre Museum og hente ut kompetanse
Side 60
kr
som kjem kommunen
til gode.
Aktivitet
5 - Dokumentere
og formidle både materielle og immaterielle
Aktivitet
6 - Skilte og informere
om utvalte kulturminne.
Aktivitet
7 - Få til lokal kompetanseheving
på kulturvernområdet.
kulturminne.
Målgrupper
Innbyggjarane
i Norddal.
Barn, ungdom og pensjonistar
dei som tidlegare er opplista.
Turistar
og besøkande
er viktige
grupper
å engasjere
i dette
arbeidet
i tillegg
til
i Norddal.
Innbyggjarane
skal involverast
i å utvikle og synleggjere
kulturarven
inn i framtida.
må gjerast ein stor involveringsjobb
både når det gjeld informasjonsinnsamling,
dokumentering,
formidling
m.v.
Turistar og besøkande skal kunne gå på spennande
og fjerne fortid gjennom
ulike formidlingsopplegg.
oppdagingsreiser
i Norddal
Det
si nære
På grunn av klima og natur er her over 1000 campingvogner
som er fast stasjonert
og
rundt 300 hytter. Mange "bur" her store delar av sommarhalvåret.
Ved å skape nye
fritidstilbod
får ein folk meir aktive, engasjerte
og det genererer
bedre folkehelse.
Resultat
Aktivitet
1 - Prosjektleiar
over 3 år har gitt kontinuitet
og god framdrift
på heile
prosjektet.
Aktivitet
2 - Det er etablert samarbeidsforum
og utvikla gode former for samhandling
som har generert nye tiltak, vidareutvikling
dg framtidstru.
Aktivitet
3 - økonomisk
utnytting
og berekraftig
bruk av kulturarven
har gitt nye
reiselivstilbod.
Aktivitet
4 - Det er inngått samarbeidsavtale
med Sunnmøre
Museum, og ein får utført
prioriterte
oppgåver der det er behov for spesielle kompetanse.
Aktivitet
5 - Ein har fått utarbeidd
kulturminneplan,
og gjort prioriteringar
for framtida.
Det er gjort eit grundig kartleggingsarbeid
av både materielle
og immaterielle
kulturminne
som vert tilgjengeleggjort
på ulike og frarntidsretta
rnåtar.
Aktivivitet
6 - Ein har fått opp fleire skilt og informasjonspunkt
knytt til utvalte
kulturminne.
Aktivitet
7 - Ein har fått lokal kompetanseheving
på kulturvernområdet
og står betre
rusta til å gje kulturvernet
den plassen det skal ha i kommunen.
Effekter
Ein vil få synleggjort
kulturarven
på ein heilt ny måte.
Fokuset som blir sett på dette området vil skape engasjement
og bevisstheit
om
kulturarven.
Ein får sikra viktig dokumentasjon
for framtida,
og gjort den tilgjengeleg
på ulikt vis.
Det blir meir interessant
å opphalde seg i kommunen
både for tilreisande
og fastbuande.
Den kritiske faktoren vil vere å få på plass ein ressurs som kan styre dette arbeidet i rett
retninga. Utan denne ressursen er det uråd å få sett naudsynt fokus på prosjektet
over
tid, og ein får ikkje ønske framdrift
og kontinuitet.
For alle samarbeidspartane
er det
også viktig at dette punktet kjem på plass for at ein skal behalde det frivillige
engasjementet
og stimulere
til vidareutvikling.
Geografi
1524-Norddal
Side 61
Tidsplan
Aktivitet
1 - Prosjektleiar
- vil gå over 3 år - 2012 - 2015 med utlysing
snarast råd.
Aktivitet
2 - Samarbeidsarena
- kontinuereleg
men mest fokus i
2012/2013.
Aktivitet
3 - Samarbeid
med reiselivet.
Kontinuerleg,
men mest fokus
2013/2014.
Aktivitet
4 - Samarbeidsavtale
Sunnmøre Museum - avtale inngåast i
2012 med prioriterte
tiltak dei komande åra.
Aktivitet
5 - Dokumentere
og formidle.
Dokumentere
fokus i
2012/2013,
formidlingsarbeid
2014/2015.
Aktivitiet
6 - Skilt og informasjon
- 2013/2014.
Aktivitet
7 - Lokal kompetanseheving
- kontinuerleg.
Budsjettpost
Dokumentere kulturminneplan
250 000
250 000
250 000
Prosjektleiing
900 000
900 0001
900 000
2 700 000
80 000
270 0001!
270 000
620 000
180 000
70 000
430 000
200 000
200 000
600 000 ,
200 000
400 000
1 890 000
5 500 000
3 år
Samarbeid med reiselivet
Samarbeidsarena for
kulturvernaktørane
i
kommunen
180 000
Samarbeidsavtale
Sunnmøre Museum
Skilting / informasjon
750 0001
Skilting og informasjon
Sluttsum:
Finansieringspost
20121
1Kommunal- og regionaldepartementet
Norddal kommune
2013
2 750 000
150 000
- midlar til registrering
Møre og Romsdal Fylkeskommune
, Stiftinga Geirangerfjord
Verdsarv
Sluttsum:
SUM
2 750 000
I Eigeninnsats
I Riksantikvaren
2014
150 000
150 000
450 000
600 000
600 000
1 750 000
100 000
100 000
100 000
100 000
100 000
300 000
50 000
50 000
50 000
150 000
3 700 000
900 000
900 000
5 500 000
Side 62
StudiebygdA
— KOMPETANSE-
OG KULTURKLYNGA
PÅ MØRE
Bakgrunn
Søre Sunnmøre gjennomgår
store endringar
i bu- og arbeidsmarknad
og med kulturelle
og sosiale utfordringar
som følgje av Eiksundsambandet
opna i 2008 og Kvivsvegen
i
2012. Frå å vere ein bu- og arbeidsmarknad
på under 20.000 er Volda midtpunkt
i ein
region med over 60.000 innbyggarar
i 2013. Vi vil spesielt peike på tre store utfordringar
for regionen og kommunen:
Sviktande
rekruttering
av studentar
til dei studietilboda
ved Høgskulen i Volda som
skal kvalifisere
personale til velferdssamfunnet
sine yrke, til liks med mange andre
høgskular i distrikta.
Gransking som snart blir publisert viser at 80 % av kandidatar
som
er rekruttert
frå fylket høgskulen er lokalisert i er i arbeid i fylket 5 år etter fullført
utdanning.
Tilsvarande
gjeld for 50 % av dei som blir rekruttert
utanfor fylket, dvs, at
studentar som t.d. studerer i Bergen i liten grad kjem tilbake til fødefylket.
Dette gjeld
alle lærarutdanningar,
sosialarbeidarutdanningar
og sjukepleiarutdanningar
på
Vestlandet.
Dette betyr at det er svært viktig å ha høg kvalitet i utdanning,
eit godt
studentmiljø
og stor vekt på rekruttering
av fulltidsstudentar
for at m.a. kommunane
i
regionen skal kunne rekruttere
kvalifisert
personale. Vi vil vidareutvikle
Volda og
regionen som StudiebygdA
med godt omdømme
og brei og god rekruttering.
Rekrutteringsutfordringar
til kompetansearbeidsplassar.
Ved Høgskulen i Volda er 40
% av fagpersonalet
i dag over 55 år. Tilsvarande
gjeld nøkkelpersonell
ved mange
offentlege
og private institusjonar.
Regionen må gjerast meir attraktiv
for velkvalifisert
ungdom og unge familiar og det må leggast til rette for at alle i eit hushald kan få arbeid,
butilhøve,
kulturelle
tilbod og sosial integrasjon
som gjer at dei finn Volda og regionen
interessant
som bu- og arbeidsstad
slik at dei vert verande.
Svært stor innvandring
dei siste 4 åra, spesielt frå Polen, Estland og Litauen. I
perioden 2007 til 2010 har Søre Sunnmøre med ca. 40.000 innbyggarar
teke mot over
2.200 innvandrarar
netto. I stor grad gjeld dette kvalifiserte
arbeidarar
med og utan
familie spesielt frå Polen, Estland og Litauen. Desse er i særleg grad knytt til dei marine
og maritime
næringane
spesielt i Ulstein og Herøy. Tilsvarande
har kommunane
i
regionen teke i mot mange kvoteflyktningar.
Mange av dei høgt kvalifiserte
og viktige for
vidare utvikling
av industri og anna verksemd
og det er viktig for regionen at familiar og
enkeltpersonar
finn seg til rette gjennom utdanningstiltak,
kulturell og sosial integrasjon
m.m.
Høgskulen i Volda er ein svært viktig "stolpe og berebjelke"
for busetnad og næringsliv
i
denne regionen ,som omfattar
begge fylka Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Vi ser
at ressurssterk
ungdom i stadig aukande grad søker seg til dei større byane for å
studere. Det er eit viktig mål for regionen og landet at vi skal ha ein attraktiv
høgskule i
Volda som rekrutterer
godt. Høgskulen representerer
høgkompetansearbeidsplassar
som
er avgjerande
viktig samla sett for regionen for å ha ei komplementerande
kompetansemiljø
og arbeidstilbod
i eit elles tungt og mannsdominert
maritimt
næringsliv.
Dei næraste åra vil vi få eit generasjonsskifte
ved Høgskulen,
i det mange av
arbeidstakarane
nærmar seg pensjonsalder.
Kampen om dei gode lærekreftene
må
vinnast om Høgskulen i Volda skal halde posisjonen og Volda vidareutviklast
som
studiestad.
Regionen har difor sterk trong om å oppretthalde
både det faglege
utdanningstilbodet
og det ungdommelege
og urbane miljøet ved studiestaden.
Prosjektmål
Hovedmål:
"StudiebygdA
- Kompetanseog kulturklynga
på Møre" skal rekruttere
og utvikle
kompetanse,
og bygge kulturell og sosial integrasjon
i heile regionen spesielt for
studentar,
innflyttarar
og innvandrarar.
Prosjektet skal medverke til å styrke regionen si
berekraft.
Delmål:
a. Digital integrasjon.
Etablere sams digital informasjonsplattform
for heile regionen på
Side 63
norsk og engelsk og spesielt tilrettelagt
for behova til studentar,
innflyttarar
og
innvandrarar.
Fullt operativ
1.1.2014.
Sosial integrasjon.
Samordna
med digital integrasjon
systematisere
og vidareutvikle
kulturelle og sosiale tilbod som samfunnsdagar,
festivalar,
kulturtilbod,
arbeid i lag og
organisasjonar
m.m. som møtestad mellom alle grupper i samfunnet.
Fullt operativ
1.1.2014.
Entreprenørskap.
Systematisk
hjelp til sjølvhjelp og tilrettelegging
for
studentar/kandidatar,
innflyttarar,
innvandrarar
og fastbuande
i bedriftsutvikling,
tilrettelegging
for utdanningsog arbeidslivkarrere
— livslang utdanning.
Fullt operativ
1.1.2014.
Forankring
Som vertskommune
for Høgskulen i Volda og som eit sentralt punkt i den nye regionen,
tek Volda kommune
på seg oppgåva som koordinator
for StudiebygdA
i tett samarbeid
med Høgskulen i Volda,Studenttinget
i Volda, Studentsamskipnaden
for Sunnmøre,
dei
andre kommunane
i regionen, fylkeskommunen,
næringsliv,
private og offentlege
institusjonar
og frivillige
lag og organisasjonar.
Ein vesentleg del av prosjektet
vert å
utvikle og forankre aktivitetar
slik at dei vert sjølvgåande
og sjølvfinansierande
når
prosjektperioden
er over.
Volda kommune:
I samfunnsdelen
av kommuneplan
(1996-2008)
har Volda kommune
som nokre av sine
hovudmål for næringsutvikling
sagt at kommunen
skal:
"utvikle Volda som studiestad
med eit allsidig kulturtilbod,friluftsliv
og positive
nærmiljø. Stimulere
til betre kontakt mellom lokalsamfunn
og studentmiljø."
"Stimulere
til samarbeid
mellom offentleg og privat sektor for å utvikle vekstpotensiala
som ligg i skjeringspunkta
mellom ulike miljø i Volda."
"Profilere og marknadsføre
Volda som eit attraktivt
regionsenter
på visse felt."
Kommuneplanen
er i startfasen
av ei rullering.
Hovedmåla ovanfor vil med bakgrunn i
dagens og komande utfordringar
verte endå meir aktualisert
i komande kommuneplan.
Dette vil verte operasjonalisert
gjennom organisert
partnarskap.
Høgskulen i Volda:
Høgskulestyret
vedtok i 2010 ein strategiplan
for Høgskulen i Volda sitt arbeid fram mot
2020. Vi trekker fram nokre punkt frå strategiplanen.
Det heiter m.a. at i 2020 skal
Høgskulen i Volda vere:
Ein viktig samarbeidspartnar
i regional utvikling
Ein institusjon
med eit levande, attraktivt
og godt studiemiljø
og med tett kontakt
mellom lærar og student og mellom studentar
HVO skal oppretthalde
og utvikle eit godt, inkluderande
og oversiktleg
studiemiljø
i nært
samarbeid
med studentorganisasjonar,
studentsamskipnad
og lokalsamfunnet
HVO skal samarbeide
aktivt med offentlege
verksemder
og næringsliv
HVO skal styrkje den regionale og nasjonale rolla som kunnskapsaktør
og utviklar av
kompetanse
Satse sterkare på kompetansebygging
og rekruttering
av fagfolk
Studentsamskipnaden
for Sunnmøre:
Sfs arbeider etter følgjande visjon "SfS skal ha det beste studentmiljøet"
og eit av
hovedmåla er;
SfS skal sette studenten
i første rekke og tilby tenester og produkt av høg kvalitet og
dermed bidra til å gjere høgskulane
på Sunnmøre attraktive
for studentane.
Studenttinget
i Volda:
Studenttinget
har som eit hovedmål å opprette eit forum for samarbeid
og utvikling
mellom kommunen,leiinga
ved Høgskulen i Volda, Studentsamskipnaden
for Sunnmøre
og Studenttinget
i Volda. StudiebygdAprosjektet
vil vere eit godt tiltak nettopp for å
styrke og utvikle samarbeidet
mellom desse partane.
Regionen:
Kommunane
i Søre Sunnmøre
regionråd
vil mest truleg
Side 64
gå inn i nye Sunnmøre
regionråd
i løpet av 2012- 2013. Samstundes
vil rådmannsgruppa
på Søre Sunnmøre fortsette
samarbeidet
og med mange konkrete samarbeidsprosjekt
mellom kommunane.
I
framtidsanalysen
for Sunnmøre som samarbeidet
i Sunnmøre
regionråd vil bygge på er
det lagt stor vekt på utdanningstiltak,
kompetansebygging,
kompetanseretta
til flytting
og integrasjon
av innvandrarar
og klart i samsvar med mål og strategiar
her.
Fylkesplan Møre og Romsdal 2009-2012:
Handlingsprogram
verdiskaping.
Handlingsplan
2011 Partnarskap
for verdiskaping:
I kap.1 Analyse står det å lese at: "Ei sentral utfordring
framover
for det nyskapande
og
kompetansekrevjande
næringslivet,
og for Møre og Romsdal som samfunn er
rekrutteringsutfordringa
— konkurransen
om dei beste hovuda."
I kap.2 Forventningar
til staten: "Å bygge sterke kunnskapsinstitusjonar
i nærleik og
nært samspel med innovative
næringsmiljø
er samfunnsøkonomisk
effektiv ressursbruk.
Møre og Romsdal forventar
å ta del i den veksten som universitetsog høgskolesektoren
blir tildelt."
I kap. 4 Handlingsplan
2011 punkt 4.2.1.: "Møre og Romsdal fylkeskommune
sine
tilretteleggande
verkemidlar
omfattar
støtte til tiltak som skal legge til rette for
næringsutvikling
og attraktive
lokalsamfunn.
Døme på støtteformål
er forsking og
utvikling,
næringshagar
og kunnskapsparkar,hoppid.no,
reiseliv, tilrettelegging
langs
nasjonale turistvegar,
tilflytting
og rekruttering,
utvikling
av tettstader,
omstillingskommunar,
utvikling
av vassforsyninga,
kaier og næringsareal."
Lokale og regionale aktørar:
Prosjektet er godt forankra
politisk gjennom at formannskapet
i Volda har vore
styringsgruppe
i forprosjektet.
I tillegg har vi hatt ei prosjektgruppe
med representantar
frå; Møre og Romsdal fylke, Høgskulen i Volda, Studenttinget
i Volda,
Studentsamskipnaden
i Volda, privat næringsliv,
frivilligsentralen
og Volda kommune.
Det har vore 5 ulike arbeidsgrupper
som har gjeve innpel på kva tiltak ein ønsker å få
starte opp gjennom dette pilotprosjektet.
Arbeidsgruppene
har hatt medlemer
frå
nabokommunar,
privat næringsliv,
frivillige lag og organisasjonar,utelivsbransjen,
ungdomsrådet,Volda
vidaregåande
skule, Høgskulen i Volda, Studenttinget
i Volda,
Studentsamskipnaden
for Sunnmøre,
Sunnmøre Kulturnæringshage
AS, Møreforsking
AS,
Helse Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylke. I oppstartsmøte
var ein representant
for
Møre og Romsdal fylke også til stades.
Distriktssenteret:
Vi har fått råd og vegleiing frå Distriktssenteret
Prosjektorganisering
Prosjektet vert organisert
med ei styringsgruppe
og tre referansegrupper.
Dei tre
referansegruppene
vert relatert til kvar av dei tre omsøkte aktivitetane.
Styringsgruppa
har ei blanding av folk frå det offentlege,
private og frivillige.
Den har
representasjon
frå nabokommunar
og fylkeskommunen.
Styringsgruppa
vil rapportere
til Volda kommunestyre
som formell eigar av prosjektet.
Prosjektet skal leiast av ein prosjektleiar.
Denne stillinga vert å lyse ut. I utlysinga vil vi
vektlegge
kompetanse
på prosjektleiing,
evne til å få til samhandling,
engasjement
for
oppdraget,
vere resultatorientert
og ha relevant utdanning
på høgare nivå.
Sjå vedlegg nr 1.
Samarbeidspartnere
Møre og Romsdal fylke, nabokommunar,
privat næringsliv,
frivillige
lag og
organisasjonar,
frivilligsentralen,
ungdomsråd,
Høgskulen i Volda, Studenttinget
i Volda,
Studentsamskipnaden
for Sunnmøre,
Sunnmøre Kulturnæringshage
AS er alle viktige
samarbeidspartnarar.
Alle tilfører prosjektet
viktig kompetanse.
Samarbeidspartnarane
bidreg i stor grad med arbeidstimar
inn i prosjektet,
men enkelte
av dei også med kroner.
I tillegg vil vi gjennom dei ulike tiltaka, som t.d ved innhenting
av informasjon
til bruk på
Side 65
ha endå fleire
nettportalen
t.d Helse Møre og Romsdal
kontaktpersonar
m.fleire.
som t.d. frå andre
offenlige
institusjonar
som
Aktiviteter
(arbeidstittel)
Eiksundregionen.no
Kommunikasjonskanalen
Digital integrasjon.
offentleg sektor og frivillige
næringslivet,
skal synleggjere
Eiksundregionen.no
og ønske om å etablere seg i regionen
tilflytting
i regionen vår, stimulere
organisasjonar
den
om kulturtilbod,
av og informasjon
vår. Regionen manglar sams forum for formidling
og ikkje minst
service- og handelstilbod
lag og organisasjonar,
store mengda frivillige
bustader til sals og til leige m.m. Gjennom svært opne og
ledige stillingar,
næringsliv,
apps tilpassa behova til ulike grupper som studentar,
heimesider,
tilrettelagde
av
m.m. og aktiv innsamling
innvandrargrupper
og moglege innflyttarar,
innflyttarar
vere første staden alle nyttar for å få
skal «Eiksundregionen.no»
informasjon,
og anna. Gjennom m.a.
om arbeidsliv
om regionen, om kulturhendingar,
informasjon
skal denne portalen vere svært aktiv, den skal vere
aktiv bruk av studentoppgåver
og spesielle
og så langt som mogleg også med apps tilpassa minoritetar
tospråkleg
Det skal vere ein portal for sosial kontakt både for breie
som studentgrupper.
målgrupper
vil
og interaktiv
tilgjengeleg
Ved å gjere informasjonen
og smale grupper og interesser.
bebuarar
og dei som er her som midlertidige
vi få auka bulyst både for fastbuande
å flytte heim.
i tillegg til dei som vurderer
innflyttarar
o.I.), innvandrarar,
(studentar
byttedagar,
kulturdagar,
Regionen har ei stor mengde festivalar,
Sosial integrasjon.
m.m. men som i liten grad rekk utover relativt smale
kulturarrangement
som ikkje passar alle, som
på tidspunkt
Ofte er slike arrangement
interessegrupper.
Gjennom å gjere desse
er heime på juleferie.
i Volda når studentane
skibyttedagar
verdiane i regionen synleg gjennom ei sams rxettbasert plattform,
kulturelle
eksisterande
og opne for nye grupper. Vidare vil ein legge til rette for nye
vil ein auke tilgangen
i Volda» verte eit spesielt tilrettelagt
Til dømes kan «samfunnsdagane
arrangement.
lag og organisasjonar,
frivillige
der dei blir kjend med næringsliv,
tiltak for nye studentar,
og for
for innflyttarar
og regionen. Tilbodet kan og bør også vidareutviklast
kommunane
og
på våren, der næringsliv
kan spesielle arbeidslivsdagar
Tilsvarande
innvandrarar.
og andre
seg og kvar det er mogeleg for studentar
presenterer
offentlege verksemder
ynskjer vi å fremje integrasjon
eit stategisk tiltak.Såleis
aktuelle grupper å få arbeid,vere
i regionen.
i kultur og samfunnslivet
og innvandrarar
av studentar,innflyttarar
innan fleire
Høgskulen i Volda er eit nasjonalt tyngdepunkt
Entreprenørskapsarbeid.
Få av dei som blir utdanna
og animasjon.
som til dømes dokumentarfilm
kulturnæringar
til trass for at
i Volda vel likevel å busette seg på Sunnmøre
innan kulturnæringane
vil
Kulturnæringshage
med Sunnmøre
I samarbeid
mange av dei startar eiga verksemd.
i
legge til rette for at fleire skal kunne etablere sine verksemder
prosjektet
StudiebygdA
i England, der
frå Huddersfield
Vi ynskjer å sjå om erfaringane
vår bu- og arbeidsregion.
av
har lukkast med å få mange etableringar
ein gjennom målretta arbeid mot studentane
til vår region.
til regionen, kan overførast
og tilflytting
kulturnæringsverksemder
med Høgskulen i
vil gjennom faste opplegg i samarbeid
Sunnmøre Kulturnæringshage
som
særleg i høve til den marknaden
Volda syne korleis ein kan etablere eiga verksemd,
klynga i regionen. Konkret vil ein til dømes kjøre
opnar seg inn mot den maritime
og før praksis, samt tilpasse
på Høgskulen ved semesterstart
opplegg i regi av hoppid.no
som eit fast
ein variant av «Idea Mining» som syner seg svært velukka i Huddersfield
ved
og griinderfangst
med ei satsing på entreprenørskap
opplegg i kombinasjon
Høgskulen i Volda.
Målgrupper
Medan søkinga er
For tida har Høgskulen i Volda i alt ca 3500 studentar.
* Studentar.
til
rekrutteringa
er
kulturfag,
god både regionalt og nasjonalt til medie- og
problematisk.
sosialarbeidar
og
sine yrke som lærar, førskulelærar
velferdssamfunnet
I
Effektmål:
til desse utdanningane.
å auke søkjarmengda
Det er ei viktig målsetjing
(1,3 i 2011).
pr studieplass
2015 skal Høgskulen i Volda ha to primærsøkjarar
Side 66
Samstundes
er det ei klar målsetting
at talet på heiltidsstudentar
i Volda skal auke.
Studentane
vil verte involvert
i arbeidsgruppene
og er også representert
i
styringsgruppa.
* Ungdom i regionen.
Gjennom målretta tiltak å gjere dei som veks opp i regionen
betre kjent med kva heile regionen tilbyr av utdanning,
studentmiljø
og arbeid, i så vel
offentleg som i privat sektor. Målet er å auke talet regionale studentar
ved høgskulane i
fylket og å få ein større del som flyttar ut for utdanning,
arbeidslivserfaring
m.m. å kome
tilbake til regionen. Resultatmål:
innan utgangen av 2014 skal regionen ha balanse i
innanlandsk
inn- og utflytting.
Ungdomen frå regionen vil verte involvert
i arbeidsgruppe,
Digital integrasjon
og Sosial
integrasjon.
* Innflyttarar
med høg kompetanse.
Regionen treng fleire med høg kompetanse
til
næringslivet,
til Høgskulen i Volda, til sjukehuset
og til anna offentleg verksemd.
Aktiv
karriererettleiing
og formidling
med vekt på samanheng
mellom bu- , arbeids- og sosiale
forhold for heile familien er naudsynt for få fleire til å velje regionen vår. Resultatmål:
Innan utgangen av 2014 skal talet med høgre UH-utdanning
i regionen auke med 30 %
samanlikna
med 2010.
Innflyttarar
med høg kompetanse
vil verte involvert
i arbeidsgruppe,
Digital integrasjon
og Sosial integrasjon.
Innvandrarfamilier.
Regionen er avhengig av innvandring
for å kunne stette behova for
arbeidskraft,
men det er ein lei tendens til at innvandrarar
ikkje i tilstrekkeleg
grad vert
integrert.
Dette gjeld spesielt språkmeistring,
deltaking
i frivillig arbeid og med å få seg
arbeid . Sosial integrasjon
og karrieretilrettelegging
for spesielt kvalifiserte
familiar er
fokus her. Resultatmål:
Stabilisering
av talet innvandrarar
i regionen, spesielt familiar.
Innvandrarfamilier
vil verte involvert
i arbeidsgruppe,
Digital integrasjon
og Sosial
integrasjon.
Vi har sett at aktivitetane
vi arbeider med litt tilpassing vil fungere godt for alle desse
målgruppene.
Resultat
Sjå vedlegg
nr. 2
Effekter
Sjå vedlegg
nr 3.
Geografi
1443-Eid,
1444-Hornindal,
1449-Stryn,
1511-Vanylven,
1514-Sande,
Ulstein, 1517-Hareid,
1519-Volda,
1520-ørsta,
1525-Stranda
Side 67
1515-Herøy,
1516-
Budsjettplan
Budsjettpost
20121
2013
2x50%stillingsressurs
75%stillingsressurs
243 750
Analyse/evaluering
Bistand til tilrettelegging
og utgreiing
50 000
Designkostnad
Husleige
1SUM
650 000 I
650 000
487 500 I
731 250
300 000
300 000
100 000
150 000
250 000 I
250 000
52 000 I
78 000
26 000
Ide og gründerfangst
200 000
300 000
Karrierehjelp
100 000
150 000 I
Kontordrift,møter,reiser
30 000
50 0001
80 000
Kontordrift,reiser,møter
50 000
150 000 I
200 000
325 000
650 000 I
975 000
Lønnskostnadar
prosjektleiar
Reiser, møter nettportalarbeidet
500 000
I
250 000
20 000
20 000
Samfunnsdagane
150 000
150 000
300 000
Sceneteknikk
400 000 i
400 000
800 000
200 000
200 000
3 889 500
15 484 250
lyd,lys
Teknisk tilrettelegging,tilpassing
av apps
Sluttsum:
1 594 750
Finansieringsplan
Finansieringspost
2012
Kommunal og regionaldepartementet
2013
SUM
797 375
1 944 750
2 742 125
50 000
100 000
150 000
Volda kommune
197 375
619 750
817 125
Nabokommunene
25 000
75 000
100 000
Næringslivet
175 000
400 000
575 000
Høgskulen i Volda
125 000
300 000
425 000
50 000
150 000
200 000
25 000
50 000
75 000
150 000
250 000
400 000
3 889 500
5 484 250
Møre og Romsdal fylke
Studentsamskipnaden
Studenttinget
for Sunnmøre
i Volda
Sunnmøre Kulturnæringshage
AS
Side 68
,
BU PÅ TOPPEN
AV SKOLTEN
Vi har mange innflyttarar
i bygda vår. Det er eit resultat av at vi har starta
bygdeutvikling
og fekk midlar til dette i 2009. Bakgrunnen
for oppstarten
av prosjektet
var at vi såg at for å oppretthalde
grunnleggande
tilbod i bygda, måtte vi ha fleire
innbyggarar.
Trenden har no snudd, og dei siste åra har barnetala gått oppover. Vi har bygd
ungdomsbustadar
( 9 leiligheter)
som allereie er selt, og skal starte på eit nytt bygg no i
2012.
Vi treng eit spenstig prosjekt som kan vere med å sette bygda vår på kartet, samt at vi
får eit nytt fellesprosjekt
å samle oss om.
Prosjektmål
Målet for prosjektet
er å få bygd ei bu på toppen av Skolten (1060 moh). Dette
prosjektet
vil skape mange gode effektar trur vi.
Ei bu der fjellfolk kan ta inn, og få le for vær og vind.
Ein stad der ein kan få fantastiske
opplevingar
- solnedgang
og soloppgang,
med
utsyn over alle fjella, fjordane,
forbi Molde by og heilt ut til storhavet!
Ein perfekt stad for toppmøter
- næringsliv,
lag og foreningar.
Prosessen fram til bygget står ferdig vil dra med mange i arbeidet,
og føre til
samhold og fellesskapsfølelse
blant alle som deltek, uansett antal timar.
Forankring
Rauma Kommune har som visjon å bli "Verdens beste kommune
for naturglade
menneske".
I Innfjorden
har vi tatt til oss denne visjonen,
og vi har veldig bra tradisjonar
for
friluftsliv.
godt utbygd stinettverk,
lagt inn på Romsdal.com
Opne hytter i fjellet - totalt 5 - som er drive av "For Fattig og Rik" og Voll fjellstyre
Dette vil bli eit trekkplaster
til fjells i nærområdet
til Innfjorden
også. Åndalsnes er
"hovudkvarteret"
til Norsk Fjellfestival,
og Skolten er turmål kvart år under festivalen.
Opp til 250 menneske har vore på toppen samtidig for å få med seg BASE-hoppinga.
Hopparane fortel og forklarar
litt om sporten sin før dei vinkar og flyg avgårde ned mot
fjorden. Vi andre må berre ta beina fatt på nedovertur.
Prosjektorganisering
Innfjorden
Bygdalag vil stå som ansvarleg søkar og organisator
av prosjektet.
Vi har mange lag og foreiningar
her i bygda som er støttespelarar.
Samarbeidspartnere
Naturlege samarbeidspartnerar
vil vere:
Idrettslaget
Møsbrømnasin
( Lokalhistorisk
foreining)
World Base Race ( Selskap som arrangerer
Rauma Kommune
Dugnadsånda
er stor her i Innfjorden,
delta i prosjektet.
konkurransen)
og vi ser ingen
Side 69
problem
med å få samla folk til å
Aktiviteter
Aktiviteten
i prosjektet
vil først å fremst finnast i prosjektperioden
- men når den er
avslutta, vil denne bua på linje med dei andre opne hyttene i området vårt innby til
"eigenaktivitet",
både organsiert
og spontant.
Målgrupper
Alle som bur i byda, samt turfolk frå andre stader i kommunen,
fylket og landet vårt.
Rauma kommune
er mykje profilert i media og presse, akkurat på dette med natur og
turmuligheter.
Vi trur at dette prosjektet
vil få merksemd
også, i og med at det er eit ledd i ein større
samanheng,
som nemnt tidlegare:
"Verdens beste kommune
for naturglade
menneske"
- Fjellfestival
Bygdeutviklingsprosjekt
- Bygd i vekst - stor dugnadsånd.
Resultat
Aktivitetane
som er beskreve tidlegare i søknaden vil føre til at fleire brukar området
turmål. Det er allereie eit mykje brukt område, frå trimturar,
historiske
vandringar,
World Base Race og mål for "vanlege" turgåarar.
Unge og innflyttarar
opplever å bli tatt med på prosjektet,
og blir inkluderte
i
lokalsamfunnet.
som
Effekter
Effekten her vi vere at vi får enda eit supplement
til å nå visjonen kommunen
har sett
seg som langsiktig
mål.
Vi trur at dei som er med på prosjektet
får lære om organisering,
vil føle samhald, og få
ei felleskapskjensle
og eigarkjensle
til prosjektet.
Dette igjen vil knytte dei til staden dei
bur, og føre til auka trivsel.
Geografi
1539-Rauma
Tidsplan
2012: Oppstart
arbeid.
mht søknader
2013:
Sjølve
prosjektet
2014:
Vi ferdigstiller
og planlegging,
prisundersøkingar,
organisering
av
blir gjennomført
og innviar
prosjektet
Budsjettplan
Budsjettpost
Bygging
2012
av bu
Opprydding,
avslutning
Planlegging,
søknadar
2014
2013
300 000
av prosjekt
300 000
100 000
om byggeløyve
Sluttsum:
SUM
100 000
100 000
100 000
300
Side 70
000
100
000
500 000
Finansieringsplan
Finansieringspost
KommunalEigeninnsats/
2012
og regionaldepartementet1
Dugnad
50 000150
50 000
Sluttsum:
2013
100 000
00050
150 000
300
Side 71
000
2014
000
50 000
100 000
SUM
250 000
250 000 I
500 000
I
KARRIERE
— MØRE OG ROMSDAL
Kort beskrivelse
Prosjektet skal legge grunnlaget
for etablering
av ein karrieresentermodell
i fylket som
er framtidsretta
og innovativ,
der hovudtilnærminga
er samordning
av
karrierettleiingstenester,
kompetanse
- og rekrutteringsbehov
i regionen skal sjåast i
samanheng.
Karrieresentra
skal vere for innbyggjarane
og arbeidslivet
i fylket, med
særleg fokus på ungdom, kvinner og innvandrarar.
Målet er å redusere utflytting,
auke
tilflytting
og dra betre nytte av kompetansen
som finst i regionen.
Prosjektbeskrivelse
I mange kommunar
i Møre og Romsdal har offentleg sektor og næringslivet
utfordringar
når det gjeld rekruttering
av arbeidskraft,
og det er behov for nytenking,
kompetanseheving
og betre system for karriererettleiing
både i grunnskulen,
vidaregåande
opplæring
og i vaksenopplæringa.
Møre og Romsdal har stor utflytting
av
kvinner, har ein mannsdominert
arbeidsmarknad,
skårar lågt på likestilling
og manglar
attraktive
arbeidsplassar
for kvinner med høg kompetanse.
Denne situasjonen
tilseier at det må setjast i verk tiltak for at Møre og Romsdal skal
verte ein meir attraktiv
arbeidsmarknad,
som reduserer utflyttinga
frå og aukar
tilflyttinga
til kommunane
i fylket. Eit viktig grep i denne samanhengen
er å drive god
karriererettleiing,
særleg overfor ungdom, kvinner og innvandrarar.
Ikkje minst er det
nødvendig å etablere system som på best mogleg måte gjer at kompetansen
som
innvandrarar
har kan nyttast i arbeidslivet
i Møre og Romsdal, og som medverkar
til at
kvinner med høg kompetanse
vert verande eller kjem tilbake til fylket.
Hovudmålet
for prosjektet
er å setje i verk prosessar og samle kunnskap som skal vere
grunnlag for at Møre og Romsdal kan etablere ein framtidsretta
og innovativ
karrieresentermodell
i fylket. Å ha eit betre og meir målretta fokus på kompetanseog
rekrutteringsbehov
og etablere ein karrieresentermodell
som samordnar
mange
relevante aktørar og tiltak, vil auke bulysta i regionen. Eit sentralt element er
dokumentasjon
gjennom forskingsog utviklingsarbeid
knytt til prosjektet.
FoUelementet
er også viktig med tanke på at kunnskapen
og erfaringane
frå forprosjektet
skal ha overføringsverdi
til andre fylke og internasjonalt.
Kartleggingsog utviklingsarbeid
som er dei sentrale innsatsfaktorane
i prosjektet
knyter seg meir konkret til hovudaktivitetane
som er:
Å dokumentere
og kartlegge
behov og utfordringar
knytte til karriererettleiing,
kompetanse
og rekruttering
i Møre og Romsdal
Mobiliseringsprosessar
retta mot sentrale aktørar
Nærstudie av ein kommune
i fylket som har særlege utfordringar
med utflytting
og
manglande tilflytting
(Vestnes kommune
kan vere aktuell).
Dei nemnde aktivitetane
skal danne grunnlag for etablering
av ein framtidsretta
og
innovativ karrieresentermodell
i Møre og Romsdal.
Prosjektet
er godt forankra
i regionale planar, der handlingsprogram
for kompetanse
og
handlingsprogram
for verdiskaping
er sentrale i Fylkesplan 2009-2012,
Møre og
Romsdal. Handlingsprogramma
legg vekt på å medverke til å oppretthalde
og
vidareutvikle
eit aktivt, lønsamt og framtidsretta
næringsliv
i Møre og Romsdal, og på å
medverke til kompetanseutvikling
for innbyggjarane
og gi tilgang til
kompetansearbeidskraft
i næringsliv
og offentleg sektor i fylket.
Prosjektet
er eit samarbeid
mellom Møreforsking
fylkeskommune.
Men i arbeidet med mobilisering
AS og Møre og Romsdal
og kunnskapsbygging
fram
Side 72
mot
etableringa
av karrieresenter,
og når karrieresentra
er oppe og går, er kommunar,
næringsliv,
fylkesmannen,
utdanningsinstitusjonar
og organisasjonar
(t.d.
ungdomsorganisasjonar,
regionråd,
LO/Fagforbundet,
KS og NHO) viktige
samarbeidspartar.
Forskarar ved Møreforsking
og tilsette i fylkeskommunen
vil vere
med i arbeidsgruppa,
medan representantar
for dei andre nemnde aktørane (jf
ovanfor) vil vere med i ei referansegruppe.
Målgruppene
for prosjektet
er ungdom, kvinner og innvandrarar
i regionen, offentlege
verksemder
og privat næringsliv
i Møre og Romsdal og organisasjonar
og institusjonar
fylket som er sentrale i karriererettleiing,
og i arbeidet med kompetansebygging
og
rekruttering.
i
Resultat av prosjektet
vil vere nært knytt til hovudformålet
som er å setje i verk
prosessar og samle kunnskap som skal medverke til at Møre og Romsdal kan etablere
ein framtidsretta
og innovativ
karrieresentermodell
i fylket. Gjennom ein kommunikativ
planleggingsstrategi
legg prosjektet
opp til ei situasjonstilpassa
planlegging,
som ikkje
tek utgangspunkt
i ferdige mønster. Både prosess og innhald tek utgangspunkt
i
kunnskap om situasjonen
i Møre og Romsdal, og vert justert utifrå prosessen sitt
forløp. Konkret vil prosjektet
medverke til:
betre og meir målretta fokus på kompetanseog rekrutteringsbehov
blant
målgruppene
ungdom, kvinner og innvandrarar.
å danne grunnlag for ein meir samordna karriererettleiingsmodell
som i større grad er
tilpassa og samsvarar
med brukar-, arbeids- og samfunnsutviklingsbehov
og som slik
vil kunne gi effekt i form av auka bulysta i regionen.
dokumentasjon,
kunnskapog kompetansebygging
som vil ha meirverdi
og kunne
nyttast både i andre fylke, regionar og internasjonalt.
betre karriererettleiing
og betre samsvar mellom arbeidskraftbehov
i arbeidslivet
i
regionen og kompetanse
hos innbyggjarane.
auka bulyst, særleg hos ungdommar,
kvinner og innvandrarar
betre samarbeid
med andre fylkeskommunar
auka samarbeid
med ulike arbeidsmarknadsaktørar,
utdanningsinstitusjonar
(auka
fokus på governance
og partnarskap
i offentleg planlegging
og forvaltning).
auka fokus på samordning
av yrkes- og utdanningstiltakkekrutteringstiltak
som kan
gi auka bulyst (har vi studiar som seier noe om slike koblingar
).
auka fokus på skulerådgjevarane
si rolle - Er denne er god nok eller om vi bør tenke
nye tankar om bruk av denne tenesta?
lærdom til nytte for arbeidslivet
og om korleis ulike foretak kan samarbeide
med eit
karrieresenter
for å auke kunnskapen
om karriererettleiing/rekrutteringsstrategiar
i
eigen organisasjon.
auka kunnskap om relasjonen
utdanning/livslang
læring, arbeidsmarknad,
handelsmarked
og politikkutforming
i eit regionalt,
nasjonalt og internasjonalt
perspektiv
(kven er morgendagens
arbeidar).
Prosjektet
skal starte
i august
2012 og avsluttast
i 1. april 2014.
Side 73
Tidsplan
Oppstart:
August 2012
Kartlegging/situasjonsanalyse/dokumentasjon:
Dialogmøte:
Våren-hausten
2013
Nærstudie av ein kommune:
Våren -hausten
Formidling,
publisering
og spreiing:
Hausten
Prosjektslutt:
1. april 2014
Hausten
2012-Våren
2013
2013-Våren
2013
2014
Budsjettplan
Budsjettpost
2012
Lønskostnader
620 000 ; 1 500 000
Møte i arbeidsgruppa,
referansegruppa
Reisekostnader
Utgifter i tilknyting
2014
2013
570 000
2 690 000
5 000
10 000
5 000
20 000
25 000
65 000
30 000
120 000
til dialogmøte
Sluttsum:
SUM
150 000
650 000
1 725 000
150 000
605 000
2 980 000
Finansieringsplan
Finansieringspost
2012
2013
Kommunal- og regionaldepartementet
330 000
1 000 000
Eigenfinansiering
fylkeskommune
Møre og Romsdal
200 000
Eigenfinansiering
andre samarbeidspartar
Sluttsum:
2014
SUM
305 0001
635 000
400 000
180 000
780 000
120 000
320 000
125 000
565 000
650 000
1 720 000
610 000
I 2 980 000
Side 74
INKLUDERING
OG INTEGRERING
AV INNVANDRAR
Folketalet i Herøy kommunen
auka frå 8383 i 2009,
Mykje av dette skuldast arbeidsinnvandring.
I HAREID
til 8533
i 2010 og til 8728
i 2011.
Marine Harvest (Herøy) har ca 180 tilsette der ca halvparten
kjem frå utlandet.
Bedrifta
har tilsette frå 16 ulike nasjonalitetar.
Bedrifta har utfordringar
i forhold til busetjing,
språkopplæring,
kulturforståing,
skaffe arbeid til partneren,
kultur/fritid
m.m. for sine
tilsette.
Prosjektmål
Hovudmål:
Prosjektet
skal bidra til å gjere distriktskommunane
meir attraktive
for
busetjing ved hjelp av auka kompetanse
på praktiske tiltak for auka integrering
og
inkludering
i lokalsamfunna.
I oppstartsfasen
vil prosjektet
konsentrere
innsatsen mot
Herøy og bedrifta Marine Harvest (Herøy).
Delmål:
Inkludering
og integrering
av innvandrarar
og andre tilflyttarar.
Prosjektet
skal bidra
til at området innan 2015 har eit omdøme for å gjere eit godt arbeid for å inkludere og
integrere innvandrarar
og andre tilflyttarar.
Innvandrarar
og andre tilflyttarar
etablerer
seg og vert buande i kommunane.
Nye løysingar for offentlege
tenestefunksjonar.
Prosjektet
skal bidra til at offentlege
instansar utviklar nye og betre løysingar for tenestene sine og styrkar vertskapsrolla
si
i samarbeid
med med leiinga i bedriftene,
den enkelte tilsette og familien og frivillige
lag og organisasjonar.
Utvikle rutiner og verktøy.
Prosjektet
skal utvikle rutiner og verktøy for å sette i verk
konkrete planmessige
tiltak, m.a. utvikling
av handlingsplanar.
Forankring
I styringsgruppa
for forprosjektet
var det med representantar
frå Herøy kommune,
Møre og Romsdal fylkeskommune,
fylkesmannen
i Møre og Romsdal og NHO i Møre og
Romsdal.
I K-sak 162/10 vedtok Herøy kommunestyre
å arbeide for at det vert etablert eit
senter for inkludering
og mangfald i Herøy.
Søre Sunnmøre
regionråd
har gjort vedtak om å støtte planane.
ÅRU (Ålesundsregionens
utviklingsselskap)
har gjort vedtak om å støtte planane.
I foresightanalysen
"Sunnmøre
i framtida"
er etablering
av eit regionalt senter for
mangfald og inkludering
ei prioritert
og aktuell oppgåver.
http://www.sunnmoreiframtida.no/default.aspx?menu=257&id=871
Forprosjektrapporten
Regionalt senter for inkludering
og mangfald er presentert
for
fylkesutvalet
i Møre og Romsdal.
Representantar
frå Herøy kommune,
Møreforsking
og Høgskulen i Volda har diskutert
korleis ein kan samarbeide
dersom det vert etablert eit slikt kompetansesenter
i Herøy.
Kompetansesenteret
skal omsette teori til praktisk handling.
Prosjektorganisering
Det skal tilsettast
prosjektleiar
i 100 % stilling i 3 år. I oppstarten
vert det teke sikte på
å gå inn i 1 større bedrifter
i Herøy som har konkrete utfordringar
i forhold til
busetjing/inkludering/integrering
av innvandrarar
og andre tilflyttarar.
Styringsgruppe:
Det vert oppretta ei styringsgruppe
frå Møre og Romsdal fylkeskommune,
kommunane,
for prosjektet
med representantar
NHO, LO og lokalt næringsliv.
Side 75
Det vert oppretta arbeidsgrupper
Arbeidsgruppe:
ved leiing og tillitsvalde
bedrifta er representert
representert.
i forhold til det enkelte
og der også kommunen
prosjektet
er
der
Samarbeidspartnere
med Marine Harvest, Herøy Næringsforum,
i samarbeid
Herøy kommune
Høgskolen i Volda, NHO og LO.
Romsdal fylkeskommune,
Møre og
Aktiviteter
Prosjektleiaren
innvandrarane,
lokalsamfunnet.
for
representantar
bedrifta,
med kommunen,
skal samarbeide
i
og integrering
om tiltak for inkludering
lag og organisasjonar
Målgrupper
Målgruppene
Prosjektleiaren
innvandrarane,
lokalsamfunnet
vil vere kommunen,
bedrifta,
innvandrarane,
lag og organisasjonar.
for
representantar
bedrifta,
med kommunen,
skal samarbeide
i
og integrering
om tiltak for inkludering
lag og organisasjonar
Resultat
Bulyst: Positiv folketalsutvikling.
Auke i tilflytting
og integrering:
Inkludering
og reduksjon
i utflytting
frå kommunen.
Effekter
skal føre til auka bulyst og trivsel for innvandrarar
og integrering
Tiltaka for inkludering
Auka bulyst
og mindre utflytting.
Dette vil føre til auka tilflytting
og andre tilflyttarar.
vil også føre til færre sosiale og
og andre tilflyttarar
og trivsel for innvandrarar
problem og
- altså færre samfunnsmessige
problem, mindre kriminalitet,
psykososiale
hjelpeappartatet.
oppgåver for det offentlege
Geografi
1515-Herøy
Side 76
Budsjettplan
1
Budsjettpost
2013
2012
870 000
2 610 000
100 000
50 000
250 000
320 000
320 000
320 000
960 000
1 290 00
0
1 290 00
0
1 240 00
0
3 820 00
0
2012
20132014
870 000
Marknadsføring
100 000
Prosjektleiing/prosjektansva
Sluttsum:
SUM
870 000
Løn og kontotrutgifter
m.m.
2014
I
Finansieringsplan
Finansieringspost
SUM
Kommunal- og regionaldepartementet
670 000
670 000
560 000
1 900 000
Møre og Romsdal fylke
300 000
300 000
300 000
900 000
Herøy kommune
320 000
320 000
380 000
1 020 000
1 290 000
1 290 000
1 240 000
3 820 000
Sluttsum:
Side 77
EIT ATTRAKTIVT
ØYSAMFUNN
Haramsøy og Longva er 2 av Nordøyane. Ved bygging av Nordøyvegen,
vil alle dei 5
Nordøyane bli knytt saman, og dei vil få fastlandssamband.
Næringslivet
er sterkt på øyane, men merkar sentraliseringspresset.
Behovet for
kompetanse
er stort. Folketalet
har vore svakt fallande, og særleg er det
ungdomsgruppa
18-30 år som er borte. Dette vil vi ta tak i. Eit forprosjekt
omkring
Nordøyvegen,
og omdømmebygging
gjennom eit folkehelse,
lærings - og kulturområde
kring Nordøyhallen
og Haramsøy skule vil vere våre tiltak.
Vi ynskjer å vere godt førebudde
på det som ventar oss av utfordringar
og
mogelegheiter
ved eit slik fastlandssamband.
Vi må gripe mogelegheitene
når vi får
dei! Då er det viktig at ting er planlagt.
Ei breidt samansett
prosjektgruppe
vil jobbe
med dette.
Området kring Nordøyhallen
og Haramsøy skule skal utviklast
offentlege
og lag/organisasjonar
på øyane.
Sjå desse lenkane:
http ://www.youtu
be.com/watch?v=CISQemaxlE8&featu
http://hanofk.no/filer/2012/presentasjon.pdf
i samarbeid
med
re= player_embedded
Prosjektmål
Prosjektet
har 2 hovudmål:
1. Skape engasjement
kring dei mogelegheitene
som kjem som følge av Nordøyvegen.
Sette i verk heilt konkrete tiltak som skal styrke øyane innan - tilflytting
næringsutvikling
turisme
utvikling
av kultur - og fritidsaktivitetar
spesielt retta mot ungdom (13-30 år)
nye samarbeidsarenaer
2. Skape eit unikt folkehelseområde
som skal skape trivsel og nye møteplassar.
skal også gi auka læring i skulen. Gjennom bevisst mediabruk
skal dette styrke
omdømmet
til øyane.
Det
Forankring
Delprosjekt
1:
Haram kommune
er tungt inne i Nordøyvegen,
og har hatt den som topp prioritet i ei
årrekkje.
No ynskjer vi å sjå nærmare på kva som må på plass etter at vegen er bygd.
Delprosjekt
2:
Kunnskapsløftet
har fokus på ulike læringsstilar.
Det er det vi legg opp til i arbeidet
med å utvikle ute-læringa.
Haram kommune
sin plan for fysisk aktivitet
legg opp til at det skal utviklast
attraktive
uteområder
kring ungdomsskulane
i kommune.
Det er også sterkt fokus på at områda
skal vere såkalla folkehelseområdet,
slik at alle kan ha glede av områda. Nordøyhallen
er leigd av kommunen.
Målet er mest mogeleg allsidig aktivitet
knytt til hallen.
Området det er snakk om er regulert til idrett - og kulturaktivitetar.
Prosjektorganisering
Delprosjekt
1:
Side 78
Nordøyhallen
vil ta initiativ til prosjektet.
Vi vil søkje å få sett saman
med brei bakgrunn
både i form av kompetanse
og alder.
ei prosjektgruppe
Delprosjekt
2:
Kenneth Ulla vil vere prosjektleiar.
Han er rektor ved Haramsøy skule, og han sit i
styret i Nordøyhallen.
Han har også leiarerfaring
frå næringslivet.
Ellers vil
porsjektgruppa
bestå av foreldrerepresentantar,
ungdommar/elevar
og representantar
frå andre lag/organisasjonar.
Samarbeidspartnere
Haram kommune
- gjennom
Haramsøy skule. Kommunen
er også sterkt inne i arbeidet
med Nordøyvegen.
Det norske hageselskapet
- gratis konsulentteneste
Rolls Royce Marine - både som bidragsytar
av kunnskap og økonomi inn i Nordøyhallen,
og som partnar med Haramsøy skule i arbeidet med Lektor2.
Det vil også verte søkt om spelemidlar
og andre sponsormidlar
til prosjekta.
Aktiviteter
Delprosjekt
1:
- få på plass ei prosjektgruppe
- leige inn ekstern hjelp i oppstarten
- utarbeidet
ein konkret framdriftsplan
som skal innehalde tiltak som skal
gjennomførast
i perioden fram til Nordøyvegen
er på plass. Tiltaka skal kome innan
områda:
- tilflytting
næringsutvikling
- turisme
- utvikling av kultur - og fritidsaktivitetar
spesielt retta mot ungdom (13-30 år)
nye samarbeidsarenaer
Delprosjekt
2:
sette ned ei prosjektgruppe
utvikle konkrete aktivitetar/møteplassar
omtale
med fokus
på trivsel,
læring
og positiv
Målgrupper
Målgruppene
er mange:
- skape trivsel for dei som allereie bur på øyane
- gjere det attraktivt
og spennande
for utflytta øyingar å flytte tilbake
- gjere det attraktivt
for andre tilflyttarar
- ha eit ekstra fokus på barn og unge sin oppvekst,
utvikling
og læring
Resultat
Delprosjekt
1:
Resultat:
- talet på arbeidsplassar
på øyane har auka
- fleire arbeidsplassar
innan turisme
vi har fått eit endå meir allsidig tilbod av kultur - og fritidsaktivitetar
- vi har fått utvikla nye samarbeidsarenaer
og møteplassar,
særleg retta
ungdom, men også for eldre.
Side 79
inn mot
Effekter
- auka tilfytting
i perioden fram mot ferdigstilling
av Nordøyvegen.
Primært auke i
fastbuande
mellom 18 og 30 år.
- fleire finn aktivitetar
som dei likar, og som dei kan trivast med.
folket på øyane skal vere bevisst kva som gjer øyane til ein positiv stad og bu
- fleire medieoppslag
med positiv vinkling på Nordøyane
- auka verdiskaping
i lokalsamfunnet
gjennom auka turisme
Vi er avhebgige av å kome opp med innovative
og spennande
tiltak innan dei 2
delmåla. Vi må våge å tenkje stort samstundes
som vi har realisme i det vi sett i verk.
Nokre tiltak skal vere langsiktige,
medan andre skal vere raske og sette i verk, slik at
dei kan skape entusiasme.
Geog rafi
1534-Haram
Tidsplan
Delprosjekt
1:
August 2012: prosjektgruppa
skal vere etablert
Oktober 2012: folkemøte
med ekstern hjelp inn mot prosjektstyring
omdømmebygging.
Idedugnad,
kva er det viktig å ta tak i?
November 2012: Utarbeide
prioritert
tiltaksliste.
Minimum 2 nye tiltak skal setjast ut i livet pr halvår i perioda januar
ferdigstilling
av Nordøyvegen
Oktober 2013: Nytt folkemøte.
Informasjon
og korrigering
av kurs.
og
2013
-
Delprosjekt
2:
April 2012: utarbeiding
av skisser av folkehelseområdet
med fokus på aktivitet,
og læring.
Mai 2012: prioritert
liste over kva aktivitetar
som skal setjast i verk
Juni 2012: bygginga av området tek til.
Juni 2012: Energikamp
for elevar i Haram vert gjennomført
September
2012: Ungdomsarenaen
er klar til bruk
Oktober 2013: Området skal vere ferdig. Besøk av internasjonale
skular.
Heile tida ha fokus på positiv omtale/omdømmebygging
Budsjettplan
Budsjettpost
Gjennomføring
2012
av tiltak
200 000
Innleige av ekstern hjelp
Marknadsføring
Opparbeiding
av folkehelseområdet
Prosjektleiing
Utvikle ungdomsarena
Sluttsum:
2013
300 000
2014
150 000
SUM
650 0001
100 000
150 0001
50 000
100 000
300 000
400 000
50 000
50 000
150 000
100 000
850 000
950 000
Side 80
700 000
10 000
110 000 I
250 000
160 000
1 960 0001
trivsel
Finansieringsplan
Finansieringspost
2012
2013
Kommunal- og regionaldepartementet
900 000
Eigeninnsats
250 000
300 000
50 000
600 000
250 000
250 000
100 000
Ekstern sponsing
SUM
900 000
Spelemidlar
Kommunal stønad
2014
60 000
Sluttsum:
Side 81
100 000
50 000 I
110 000
Hareid kommune
Søknad om tilskot til gjennomføring
av bulystintegreringsprosjekt
i Hareid
Hovudmål
for prosjektet
tilflytting
og
er at Hareid
som ein ressurs
kommune skal bruke arbeidet
og bygge på det kommunen
er god til.
med
Hareid kommune arbeider heilskapleg, konkret og målretta med temaet
integrering og inkludering av tilflyttarar.
Dette er eit prosjekt som vil ha positive
effektar for lokalsamfunnet
som heilskap, i tillegg til meir stabil arbeidskraft og
meir stabilt bustadmiljø.
Integrering og inkludering av arbeldsinnvandrarar/innvandrarar
til Hareid er eit
viktig felt i utviklinga av kommunen i åra framover. Ein stor del av folkeveksten i
Hareid er knytt til innvandring.
Mellom flyktningane har Hareid ein stor andel
einslege mindreårige,
noko sorn krev ekstra innretta tiltak for å lukkast med
integreringa.
Hareid har også ein relativ stor andel einslege mødre, som krev
tilsvarande
oppfølging
for å legge til rette for deltaking
i arbeidsliv
og
organisasjonsliv.
Det er ei prioritert oppgåve å få fleire innvandrarar til å busette seg meir varig i
kommunen. For å lykkast er det heilt avgjerande at desse vert integrert i
lokalmiljøet, gjennom språkopplæring,
skule, barnehage, arbeid og fritidstilbod.
Hareid kommune
arbeider
med feire strategiar
og tiltak for å møte desse
utfordringane.
1.Namn
på prosjektet:
Hareid kommune
-auka
2.3uridisk
av prosjektet:
eigar
bulyst via inkludering
og trivsel
Hareid kommune
3. Søknadsbeløp:
Kr. 850.000
Side 82
Gjennomføringsperiode:
Frå 01.09.2012
- 01.09.2014
Kontaktperson:
Oddbjørn Grimstad, kommunalsjef
kultur og samfunnsutvikling
Signe Rønnestad Kanstad, leiar plan- og utviklingsavdelinga
Prosjektleiing:
Formannskapet
næringsavdeling
styringsgruppe.
Plan- og utviklingsavdeling,
Kulturog Hareid Næringsforum er med i arbeidsgruppe.
Kort omtale
og
av prosjektet:
Målsetjing:
Synleggjere
innbyggjarar
at Hareid kommune
er stolte av.
Inkludering,
trivsel
og stoltheit
er ei internasjonal
skal utviklast
kommune
gjennom
som alle
nye tiltak og møteplassar
for innvandrarar og andre tilflyttarar.
Prosessane for å utvikle dette er viktig,
med brei involvering med flest mogleg deltakarar, slik at prosessane blir ein
viktig del av måloppnåinga.
Gjennomføring
informere
av omdømeanalyse
for å auke stoltheita
og deretter
og identiteten
eit profileringsarbeid
for å
blant befolkninga.
For nye innbyggjarar,
flyktningar kan det vere vanskeleg å få seg jobb; vi vil
utvikle gode løysingar slik at det vert lettare for bedriftene å ta imot nye
medarbeidarar tilspråktrening
og jobb. For arbeidsinnvandrarar
treng ein legge
betre til rette for at dei skal inkluderast i det kulturelle lags- og idrettslivet,
med
sikte på trivsel,
bli-lyst,
Nye innbyggjarar
og fast busetjing.
er ein viktig
ressurs for kommunen,
uansett
kvar dei kjem frå,
og det er viktig med eit sosialt nettverk; her har frivillig sektor ei viktig rolle, og
vi ynskjer samarbeid med lag/foreiningar
for å utvikle gode rutinar for å møte og
inkludere dei nye som kjem til kommunen, og bruke deira ressursar.
Spesielt flyktningar
Hareid kommune
inkludering
når dei kjem til kommunen.
har mange einslege mindreårige
flyktningar,
og gjennom
betre
vil vi også betre folkehelsa.
Målgruppe
Flyktningar,
er i ein sårbar livssituasjon
for prosjektet:
ungdom
og tilflyttarar
generelt.
2
Side 83
9.Korleis
involvere
målgruppene
i prosjektet?
Målgruppene skal delta i ulike prosessar for utvikling av nye tiltak i lag med
andre innbyggjarar.
Ein skal arbeide med omdømeundersøking
og
profileringsarbeid.
Næringslivet
og lag/organisasjonar
Kva er hovudmål
Auka tilflytting
trivsel.
blir invitert
ev delmål
og bulyst/bli-lyst
til møter for å finne nye løysingar.
for prosjektet?
for alle gjennom
satsing på inkludering
og
Delmål: Inkludering,
trivsel og auka stoltheit gjennom utviklingsprosessar
for å
skape nye møteplassar, utvikle diverse prosjekt og nye metodar for inkludering i
næringsliv og organisasjonsliv.
Alt skal bidra til betre folkehelse
Måla forankra
for alle innbyggjarane
i lokaletregionale
Møre og Romsdal fylke sitt regionale
i kommunen.
styringsdokument
utviklingsprogram.
Forankra i Hareid kommune sin kommuneplan,
der det m.a. er sett fokus "våre
nye landsmenn" og behovet for utarbeiding av ein integreringsplan.
Bulystprosjektet vil kunne vere eit viktig innspel til ein slik plan.
Kva resultatindikatorar
Antal
har prosjekt
prosessar
med innbyggjardeltaking,
Omdømeanalyse
før og etter prosjektet.
Måle auke i tal flyktningar
for måloppnåing?
som får jobb i næringslivet.
Måle kor mange innbyggjarar/lag
og organisasjonar
som er med på
utviklingsprosessane.
Læringseffekt
Erfaringar
flyktningar
for andre
med prosessane,
prosjekt?
praktisk
integreringsarbeid,
gode metodar
for
inn i jobb og lag/foreiningar.
Kvar vil prosjektet
ha effekt?
Lokalt, regionalt
3
Side 84
Vidareføring
av erfaringane
etter
prosjektets
slutt
Vi planlegg vide utviklingsprosessar,
med brei deltaking. Den erfaring desse
prosessane gir kan brukast i nye prosjekt. Metodikken og modellane skal brukast
vidare i samband med arbeidet med næringsliv/lag/frivillige.
Kva effektar
skal prosjektet
føre til?
Stabilisere og auke folketalet i kommunen. Inkludere nye innbyggjarar
auka trivsel. Skape medvit om Hareid som ein internasjonal
kommune.
og skape
Gjere Hareid meir attraktiv som bustadkommune
og etableringsstad
for bedrifter.
Synleggjere og ta i bruk det store mangfaldet av ressursar som våre
innbyggjarar
har.
Gjere Hareid meir attraktivt
Betring av folkehelsa.
Budsjett
som reisemål.
med kostnadsoverslag
og finansieringsplan
Kostnadsoverslag
Kostnad
Budsjett
Prosessar for utvikling av møtestadar i sentrum
Utvikle og gjennomføre bulyst-aktivitetar som fremjar bruken av
møteplassane med inkludering som hovudmål
100.000
200.000
Omdømeanalysar og gjennomføring av profileringstiltak
Ressursforutvikling av opplegg for kopling mellom næringsliv og
flyktn inga r
300.000
100.000
Ressurs for utvikling av modellar for inkludering av nye innbyggjarar i
eit folkehelseperspektiv, med særleg vekt på flyktningar si deltaking i
arbeidsliv, på arrangement og i lag/foreiningar
Prosjektleiing 50% stilling i 2 år inkl. sos. utgifter
Kontorhald, administrasjon, reiser m.v.
200.000
600.000
200.000
1.700.000
Sum
Finansieringsplan:
Kroner
Finansiering
Bulyst-midlar —tilskot frå stat og fylke
850.000
Kommunal deltaking:
Prosjektleiing
Kontorhald
- Adm.kostnader
800.000
Tilskot frå næringslivet
Sum
50.000
1.700.000
4
Side 85
Framdriftsplan
Bulyst
2012
2013
2014
-..._
Aktivitetar
Hareid kommune —deltaking i
prosjektet/organisering og
gjennomføring
Prosessar med
innbyggardeltaking
Omdørneanalyse
Profileringsarbeid
Språktrening framandspråklege
Knutepunkt mot næringsliv
2.halvår
x
1.halvår
x
2.halvår
x
_1,halvår
x
2,halvår
x
,
Inkludering arbeidsinnvandrarar
Folkehelsearbeid
Ein tek atterhald
om moglege justeringar
av framdriftsplanen
ved oppstart
av
prosjektet.
Vi vonar søknaden kan imøtekomast
på dette grunnlag,
for mogleg utfyllande opplysningar om prosjektet.
men ta gjerne
kontakt
Med helsing
t
åent Arild Grytten
Rådmann
Oddbjørn Grimstad,
Kommunalsjef
kultur
samfunnsutvikling
og
Vedlegg
5
Side 86
saksframlegg
Dato:
29.03.2012
Referanse:
18798/2012
Vår saksbehandlar:
Eivind Vartdal Ryste
Saksnr
Utval
Møtedato
RN-23/12
Regional- og næringsutvalet
25.04.2012
Søknad om tilskot til 2. og 3. driftsår av prosjektet Sunndal
2013
Bakgrunn
Nærings- og miljøutvalet gjorde 5. mai 2010 følgjande vedtak:
Nærings- og miljøutvalet løyver Sunndal kommune kr. 1 000 000,- til første år av
omstillingsprosjektet ”Sunndal 2013 – samhandling for arbeidsplasser”. Ein tek
sikte på tilsvarande årlege løyvingar gjennom ein 4-årig prosjektperiode 2010 –
2013.
Det var i vedtaket sett krav om årleg rapportering og søknad. Prosjektet kom i
gang hausten 2010, og har såleis operert i snart to år. Sunndal kommune har no
sendt rapport for arbeidet så langt, og søker om tilskot til 2. og 3. år (2011-2012)
av prosjektet Sunndal 2013.
Mål for Sunndal 2013
Målet for Sunndal 2013 er å skape nye og sikre eksisterende arbeidsplassar basert
på regionen sine konkurransemessige fortrinn. Regionen skal bli meir attraktiv, og
mindre avhengig av Hydro.
For å nå overordna mål skal prosjektet konsentrere seg om tre innsatsområde:
1. Konkrete tiltak for nye arbeidsplassar der Sunndal har særlege fortrinn innan
kompetanse og ressursar
a. Industrirelatert verksemd inkl bygg og anlegg. Mål om 75 nye
arbeidsplassar
b. Verksemd innan akvakultur. Mål om 50 nye arbeidsplassar
2. Konkrete tiltak for nye arbeidsplassar innan sørvis- og tenestenæringar,
både i offentleg og privat sektor. Mål om 25 nye arbeidsplassar
3. Generelle tiltak som skal styrke grunnlaget for vekst i sysselsetjinga på kort
og lang sikt – mobilisering, løpande arbeid med næringsutvikling
(hoppid.no)
Sunndal Næringsselskap AS (SUNS) står for prosjektleiinga.
Kostnader og finansiering
Sunndal 2013 har ein årleg kostnad på kr. 2 500 000,-. Av dette er kr. 700 000,prosjektleiing og drift, medan kr. 1 800 000,- er tiltaksmidlar som skal brukast til å
støtte enkeltprosjekt innan satsingsområda.
Side 87
Side 2
Kommunen vedtok 24.03.2010 å bidra med kr. 1 200 000,- årleg frå næringsfondet
til prosjektet, lokalt næringsliv skyt inn kr. 300 000,-, medan Møre og Romsdal
fylkeskommune vert søkt om kr. 1 000 000,- årleg i prosjektperioden på 4 år.
Resultat så langt
Sunndal 2013 evaluerer kvart år sine eigne resultat ved å sjå på ulike
måleindikatorar. Følgjande oversikt er datert 13. februar 2012:
Prosjektet har bidrege til fleire nyetableringar og til å skape nye arbeidsplassar,
men så langt viser tala nedgang i både sysselsetjing og folketal i Sunndal
kommune. Sunndal kommune har også hatt nedgang i Telemarksforsking sin
rangering av attraktive og næringsvenlege kommunar.
Vurdering
I vedtaket frå 05.05.2010 har fylkeskommunen i praksis gitt tilsagn om årlege
løyvingar så lenge Sunndal 2013 kjem i gang, og gjennomfører prosjektet etter
planen og dei vilkår som er gitt. Sunndal 2013 er godt i gang, og prosjektleiinga blir
systematisk utført av Sunndal Næringsselskap (SUNS).
Bakgrunnen for prosjektet var stenginga av produksjonslina Su3 på
aluminiumsverket, og dei følgjene det fekk for tilsette på verket, lokale
underleverandørar og Sunndal som samfunn. I mellomtida har Hydro starta opp att
Su3, og situasjonen er normalisert. Sunndal 2013 har likevel gode grunnar for å
halde fram utviklingsarbeidet. Det er eit viktig mål å gjere næringslivet mindre
avhengig av Hydro. Mykje av arbeidet er konsentrert om å finne nye marknader og
nye forretningsområde for bedrifter som tradisjonelt har vore heilt avhengige av
Hydro. Dessutan har Sunndal naturlege fortrinn i form av høgkompetent
arbeidskraft innan industri og oppdrett, tilgang på fjernvarme og aktive
forretningsutviklarar.
Side 88
Side 3
Sidan starten av Sunndal 2013 har også industriinkubatoren Piff Sunndal starta
opp, med støtte frå fylkeskommunen og SIVA, og Aura næringshage er tatt opp i
det nye næringshageprogrammet. Dermed har Sunndal sterke miljø som sikrar
kontinuitet i det utviklingsarbeidet som vert sett i gang i Sunndal 2013.
Resultata så langt er at prosjektet har bidratt til å skape nye arbeidsplassar.
Sunndal 2013 er halvegs i prosjektperioden også halvegs til målet om å skape 150
arbeidsplassar. Dette er åleine ikkje er nok til å snu negativ folketalsutvikling og
sysselsetjing, men det er uansett for tidleg for tidleg å måle direkte effektar av
arbeidet. Målet må vere at prosjektet kan skape smitteeffektar som kan løfte heile
Sunndals-samfunnet.
Forslag til vedtak:
Regional- og næringsutvalet tildeler Sunndal kommune kr. 2 000 000,- frå dei
regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60, til år 2 og 3 av prosjektet Sunndal
2013.
Løyvinga er gjort på vilkår av at prosjekt blir fullfinansiert og gjennomført etter
planen. Sunndal kommune må rapportere og søke på nytt for finansiering av 4. og
siste år av prosjektet.
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Side 89
saksframlegg
Dato:
27.03.2012
Referanse:
17865/2012
Vår saksbehandlar:
Eivind Vartdal Ryste
Saksnr
Utval
Møtedato
RN-24/12
Regional- og næringsutvalet
25.04.2012
Nesset som vekstkommune - søknad om tilskot til tredje år av
prosjektet
Bakgrunn
Nærings- og miljøutvalet gjorde 17.11.2008 følgjande vedtak:
”Nærings- og miljøutvalet løyver Nesset kommune inntil kr. 1 500 000,- frå
Tiltaksfondet for å iverksette vekst-programmet slik det er skissert i søknad frå
kommunen. Ein tek sikte på tilsvarande løyvingar for åra 2010-2011, slik at
prosjektperioden vert 3 år.”
Nesset kommune sitt Vekstkommuneprogram kom i gang hausten 2009. Næringsog miljøutvalet gjorde 26.10.2011 vedtak om å tildele kr. 1.5 mill i støtte til andre
prosjektår. No søkjer Nesset kommune om kr. 1.5 mill til tredje og siste prosjektår,
slik det er intensjonar om i vedtaket av 17.11.2008. I mellomtida gjorde RN-utvalet
07.02.2012 vedtak om å støtte Nesset kommune med 2 mill slik at
prosjektperioden kan forlengast fram til ut 2013.
Oppsummert vil Nesset kommune med dette motta til saman kr. 6.5 mill frå dei
regionale utviklingsmidlane til prosjektet Nesset som vekstkommune i perioden
2009-2013. Totale kostnader i same periode er budsjettert til om lag 10 millionar.
Nesset som vekstkommune er altså finansiert med 65 % tilskot frå
fylkeskommunen.
Resultat så langt i prosjektet
Følgjande er saksa frå prosjektet sin årsrapport for 2011:
ABS – kommune:
Innen strategien ABS kommune og økt bosetting, har vi etablert flere prosjekter. Vi
har tatt initiativ og fått etablert et samarbeid med Molderegionen for å markedsføre
aksen Molde – Nesset som en bo og arbeids region. For mange tilflyttere er dette
svært aktuelt, de ønsker å ha muligheter innen jobb, men de ønsker å bo i
distriktene.
Reiseliv:
Reiselivssatsningen preges fortsatt av mange mindre aktiviteter, men vi jobber for
å få disse organisert under en paraply med en klar målsetting om å utvikle
Side 90
Side 2
kommunen til en god reiselivsdestinasjon. Det er etablert samarbeid med
Molderegionen om utvikling av Cruisehavn i Eresfjord. Det er etablert samarbeid
med Sunndal om et felles prosjekt rundt Aursjøveien.
Industri og nyskaping:
SMB utviklingsprogram er et omfattende prosjekt. Flere bedrifter går over i
hovedprosjekt i andre kvartal, og her har vi tatt initiativ til et samarbeid med
Sunndal kommune, og fått de til å starte tilsvarende program i sin kommune. Et
samarbeid om bedriftsutvikling kan bidra til at flere bedrifter finner samme eller
finner samarbeidsformer som gjør de sterkere i konkurransen om oppdragene.
Konkret i prosjektet arbeides det med følgende:
Forstudie:
- Sørvisprosjekt i samarbeid med handelsforeningen i Eidsvåg
- Aursjøveiprosjektet nytt samarbeidsprosjekt med Sunndal kommune
- Innflytterprosjekt i samarbeid med Molderegionen og Molde kommune
Forprosjekt:
- Sentrumsutvikling i Eidsvåg
- SMB Utviklingsprogram m/ 10 bedrifter
- Folkehøyskole i Eresfjord
- Bistand ved etablering av privat boligområde i Eresfjord
Hovedprosjekt:
- Folk i alle hus
- Ny vei til Mardalsfossen, (reiselivsprodukt)
- Nesset på kartet, (reiselivsprosjekt)
- Skiltplan for Nesset, (reiselivsprosjekt)
- Nesset prestegård, (et reiselivsprodukt) samarbeid med Nesset kommune
- Sykkelprosjektet Oppdal – Åndalsnes
Avsluttende prosjekter i 2011
-
Reiselivsplan
Eresfjord Nasjonalparkinformasjon
Turistinformasjon Eidsvåg (permanent etablert)
Undersøkelse om behov for leiligheter – oppfølging av dette.
Mål, aktivitetar og budsjett i tredje prosjektår
Nesset som vekstkommune har sett seg som mål å bidra til:
1. 60 nye innbyggjarar
2. 100 nye arbeidsplassar
For å nå måla vil Nesset som vekstkommune i tredje prosjektår halde fram med
satsingane:
1. ABS-kommune
a. Sentrumsutvikling Eidsvåg
Side 91
Side 3
b. Folk i alle hus
c. Tilflyttingsprosjekt i samarbeid med Molderegionen
2. Reiseliv
a. Mardalsfossen
b. Aursjøveiprosjektet
c. Sykkelprosjektet
d. Nesset på kartet
e. Skiltplan for Nesset
f. Besøkssenter i Eresfjord
g. Cruiseanløp Eresfjord
3. Industri og nyskaping
a. SMB Utviklingsprogram.
b. Folkehøyskole i Eresfjord
Arbeidet vil ha følgjande budsjett:
Prosjektleiar og prosjektmedarbeidar, administrasjon
1 380 000,-
Utviklingspott
935 000,Sum
Finansieringsplan:
Møre og Romsdal fylkeskommune
2 315 000,-
1 500 000,-
Nesset kommune, kraftfondet
265 000,-
Nesset Sparebank
100 000,-
Nesset Næringshage (RDA-midlar)
350 000,-
Nesset kommune Utviklingsfondet
100 000,Sum
2 315 000,-
Vurdering
Nesset kommune scorar dårleg på dei fleste demografiske indikatorar. Nedgang i
folketalet, forgubbing og lågt utdanningsnivå og høg utpendling gjev utfordringar.
Prosjektet Nesset som vekstkommune har sett seg ambisiøse mål om å snu denne
trenden.
Dei første to åra har Nesset som vekstkommune sett i gang tiltak for å gjere Nesset
meir attraktiv som bukommune. Det verkar fornuftig, for Nesset ligg i
pendlaravstand frå attraktive arbeidsmarknader som Molde og Sunndalsøra..
Samstundes er det satsa på reiselivstiltak for å utnytte Nesset sine naturgitte
fortrinn i vill og vakker natur. Satsinga på industri og nyskaping har hatt mindre
fokus så langt, men er no i gang med prosjektet SMB Utvikling, som er eit
utviklingstilbod for bedriftene i Nesset.
Side 92
Side 4
Førebels er det vanskeleg å måle effektar av prosjektarbeidet, men ein har sett ein
del konkrete resultat i dei einskilde tiltaka. Det er til dømes omsetjing av småbruk,
bygging av leiligheter i sentrum og reiselivstiltak som veg til Mardøla. Mykje er
forstudiearbeid, og det tek tid før ein kan sjå effektar på folketal og arbeidsplassar.
Ved utgangen av 2011 hadde Nesset 3 004 innbyggjarar, 16 fleire enn året før. Det
er likevel 70 færre enn då prosjektet starta opp i 2009.
Nesset kommune har tre fond til utviklingsføremål i kommunen. Mardølafondet har i
følgje kommunen ein fondskapital på 28 millionar ståande, Kraftfondet var i 2011
på 335 000,- og kommunen disponerer også eit Utviklingsfond for indre delar av
kommunen. Det er viktig at Nesset kommune ser desse virkemidlane i samanheng
med prosjektet Nesset som vekstkommune, slik at ein kan få mest mogleg ut av
både fond og prosjektmidlar.
Nesset kommune må sørge for at heile kommuneorganisasjonen arbeider
utviklingsretta. Utviklingsarbeidet i Nesset skal ikkje isolerast til prosjektet Nesset
som vekstkommune, men vere integrert all verksemd utført av Nesset kommune.
I samsvar med nærings- og miljøutvalet sitt vedtak 17.11.2008, legg
administrasjonen fram følgjande:
Forslag til vedtak
Regonal- og næringsutvalet løyver inntil kr. 1 500 000,-, maksimalt 65 % av
godkjent kostnadsoverslag, frå dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60, til
tredje år av Nesset kommune sitt prosjekt “Nesset som vekstkommune”.
Vedtaket er gjort på vilkår av at prosjektet blir fullfinansiert og gjennomført etter
planen. Nesset kommune skal ved avslutning av prosjektperioden hausten 2012
rapportere om resultat og vurdere effektar av arbeidet. Nesset kommune skal
bruke sine fondsvirkemiddel slik at ein støttar opp om tiltaka i prosjektet.
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Side 93
Side 1 av 2
Fra: [email protected][[email protected]]
Dato: 07.03.2012 20:50:37
Til: [email protected][[email protected]]
Tittel: Svar på skjemaet Søknadsskjema til regionale utviklingsmidlar
Søknadsskjema til regionale utviklingsmidlar
Prosjektnamn
Prosjekteigar
Adresse
Gate/vei/bygg
Postnummer
Poststad
Namn kontaktperson
Telefon
E-post
Prosjektstart
Prosjektslutt
Søknadsbeløp
Prosjektets
totalkostnad
Kontonummer
Organisasjonsnummer
Satsningsområde og
målgrupper
Aktuelle
satsingsområde i
Fylkesplan og
Handlingsplan for
Verdiskaping
Målgruppe
Bakgrunn, effektmål
og resultatmål
Bakgrunn for
organisering av
prosjektet
Effektmål
Nesset som vekstkommune
Nesset kommune
Kommunehuset
6460
Eidsvåg
John Helge Frøystad
92423668
[email protected]
28.08.09
31.12.13
1.500.000
6.945.000 for de 3 første årene
4106 05 00590
864 981 062
Denne rapporten kommer i all hovedsak til å omhandle Vekstkommuneprogramrnet
som et prosjekt, og punktvis enkeltprosjekt i programmet under de aktuelle
innsatsområdene og resultatmålene i den Fylkeskommunale handlingsplan. Innholdet
og status i de enkelte aktivitetene i Vekstkommuneprogrammet, ligger vedlagt som
eget dokument. Vekstkommuneprogrammet må sees som et verktøy med begrenset
ansvar i forhold til den totale utviklingen i kommuen. Programmet er satt sammen
basert på at det er flere aktører, deriblant Nesset Næringshage som har et
hovedansvar for industri og nyskapning, Landbrukskontoret for landbruk og
skogbruk, Nesset kraft for energi og Vekstkommuneprogrammet med hoveansvar
for ABS kommune og reiseliv. Etter vår tolkning foreligger det 3
hovedsatsningsområder i Fylkesplan: 1. Verdiskapning, 2. Kultur og 3. Kompetanse.
Innsatsområde verdiskapning: Resultatmål 2: Følgende tiltak er iverksatt: Tettstedsutvikling i Eidsvåg - Samarbeid med lokale utviklere for etablering av
boligfelt i Eresfjord - Undersøkelse om behov for leiligheter i Eidsvåg - Folk i alle
hus, prosjekt for å øke bosettingen på freflyttede småbruk og økt bolyst i bygdene Folkehøyskole i Eresfjord - Nesset på kartet - bolyst og bosetting - Stiprosjektet
- bolyst, bosetting og turisme Resultatmål 3: Følgende tiltak er iverksatt: - SMB
Utviklingsprogram for omstilling og videre utvikling av det etablerte næringslivet i
kommunen. Resultatmål 7: Følgende tiltak er iverksatt: - Ny vei til Mardalsfossen,
grunnleggende infrastruktur for videreutviling av turisme og utvikling av lokale
aktivitetstilbydere - Nesset prestegård, rnålrettet og strategisk utnyttelse av
lokalene I tillegg vil det også være noen aktiviteter som kan komme under
satsningsområde kultur.
Overordnet mål for prosjektet er arbeidsplasser og innflytting.Målgruppa for
prosjektet er tredelt: 1. Dagen innbyggerne og nye innflyttere 2. Virksomhetene i
kommunen 3. Kommunen som organisasjon Gruppe 1.Programmet har flere
prosjekter som retter seg direkte mot bolyst, aktiviteter, mosjon for dagens
innbyggere og mot potensielle nyinflyttere. Det er viktig å tilrettelegge for holdene
slik at dagens innbyggere finner stedet fordelaktig og attraktivt, og derved
opprettholde innbyggertallet. Samtidig er dagens innbyggere den beste
makredføringskanalen for å få nye innbyggere. Gruppe2. Det er viktig å beholdet og
videreutvikle næringslivet for å ha en viss balanse i bo og næring strukturen.
Innbyggerne er avhengig av servicenæringen og arbeidsplasser og virksomhetene
er avhengig av arbeidskraft. Gruppe 3. Kommunen skal yte service til innbyggerne,
og det koster.
Kommuen er i en vanskelig situasjon med fraflytting og tap av arbeidsplasser.
Prosjektet er in vitamininnsprøytning for å motivere både næringsliv, organisasjoner
og private til felles innsats for vekst. Prosjektet eies av Kommunestyret og har en
administrajson på to personer. Styret er sammen satt av representanter fra
kommunen, fylkeskommunen, Innovasjon norge og styret i næringshagen.
Gruppe 1: Ved å arbeide med omdømmebygging og motivasjon vil flere finnen
kommunen interessant og spennende. Dette gjelder både dagens innbyggere og nye
potensielle innflyttere. Ved å arbeide for fysiske endringer som sentrumsutvikling,
leieligheter, boligfelt, stier og veier, vil det bli synlig at det er mulig å få til noe i
Nesset. Dette gir motivasjon til å fortsatt bo og arbeide for vekst i kommune, og
beholde troen på at dette er en komrnue innen i en postiv endring. Gruppe 2. Gi
varig stimuli for videre arbeid for vekst gjennom å bidra med å innføre kompetanse
file://\\ephpdfOl\PdfConvertDocProcessingDirectory\EPHORTE\435547.HTML
Side 94
08.03.2012
Side 2 av 2
på planlegging, rnarkedstenkning,
samarbeid og etablere arenaer for kunnskap og
ideutveksling. Bidra til økt inntjening som igjen kan bidra til utvikling og et styrket
næringsliv.
Gruppe 3. økonomiskt ved å snu den negative trenden med fraflytting
- opprettholde rammeoverføringer.
Innføre andre og bedre rutiner for målrettet
arbeidsmetoder
og samarbeid mellom privat og kommune.
Bidra til å skape 100 nye arbeidsplasser
Snu den negative trenden med fraflytting 60 nye innbyggere.
Resultatmål
Framdriftsplan,
budsjett og
finansiering
Fremdriftsplan
aktivitetar
med
Folk i alle hus
SMB Utviklingsprogram
Sentrumsutvikling
Folkehøyskole i Eresfjord
Serviceprosjekt
Handelsbedrifter
Ny vei til Mardalsfossen
Innflytterprosjekt
Cruisedestinasjon
Eresfjord
Sykkel (Oppdal - Andalsnes)
Reiselivsrelaterte
aktiviteter
Budsjett
Utviklingsaktiviteter
Drift administrasjon
Sum:
Finansiering
M og R Fylkeskommune
Nesset Kommune, kraftfondet
Nesset Sparebank
Nesset Næringshage (RDA midler)
Nesset kommuen, Utviklingsfondet
Sum:
Last opp eventuelle
yedlegg
Vedtatt handlingsplan
AArsrapport
2010
2011
2010
2011
2012
2010
2011
2011
2009
2009
i kommunen
2013
2013
2014+ +
2013
2012
2012
2014
2013
2012
2013
935 000
1 340 000
0
1 500 0000
265 000
100 000
350 000
100 000
0
VKP perioden
2012 og 2013 versjon
Vekstkommuneprogrammet
2011 versjon
1.0.docx
2.0.doc
(See attached file: soknad.html)(See attached file:
VedtatthandlingsplanVKPperioden2012og2013versjon1.0.docx)
(See attached file:
AArsrapportVekstkommuneprogrammet2011versjon2.0.doc)
fileiffiephpdfOlTdfConvertDocProcessingDirectory\EPHORTE\435547.HTML
Side 95
08.03.2012
Vedtatt handlingsplaner for perioden 2012 og 2013, v 1.0
1NNSATSOMRÅDER
Vi har fortsatt fokus på de tre parameterne vi hele tiden har jobbet mot.
ABS kommune
Reiseliv
Industri og nystapning
HOVEDMÅLSETTINGER
I PRIORITERTREKKEFØLGE
60 nye innbyggere
50 nye arbeidsplasser
DELMÅL:1VERKSATTEPROSJEKTERSOMMÅAVSLUTTES
de inu
SMB Utyiklingsprogram.
skapning.
Målet er 40 nye arbeidsplasser
Gjennomføres fase 2 innen april 2012. Målet er å få med 5 bedrifter til hovedprosjekt.
Gjennomføre hovedprosjekt innen utgangen av 2013
Prosjektet bør ha prioritet 1.
Kjøres videre og avsluttes fra VKP innen utgangen av 2013.
Folkehøyskole
i Eresfjord.
Målet er 10 nye arbeidsplasser, samt tilflytting til kommunen.
Gjennomføre forprosjekt innen april 2013. Målet er godkjennelse av folkehøyskole.
Etablere og overføre prosjektet til en stiftelse eller organisasjon innen utgangen av
2013, for videre etablering av en skole.
Prosjektet bør ha prioritet 1.
Forprosjekt gjennomføres med forankring i VKP og overføres til andre interessentgrupper ved
etablering av stiftelse innen utgangen av 2013. Ved avslag på søknad legges prosjektet ned.
Side 96
Vedtatt handlingsplaner for perioden 2012 og 2013, v 1.0
Satsningsomn.
le: ABS ko.::
Sentrumsutvikling Eidsvåg: Målet er skapet et moderne og attraktivt sentrum som
representerer kommunens identitet. Det skal bidra til å trekke næringsliv og nye innbyggere til
kommunen.
Reguleringsplan sentrumsområdet gjennomføres innen utgangen av 2012
Strandpromenade med fokus på sjøfronten, gjennomføres i 2013
Nærmiljøanlegg med eks. sandvolleybane, gjennomføres i 2013
Grøntanlegg med sitte plasser for rekreasjon og sosialt møtested gjennomføres i 2013
Prosjektet bør ha prioritet 1.
Dette prosjektet blir vi ikke ferdig med, men vi jobber så langt vi kan i samarbeid med
tettsteds utviklingsprogrammet til Møre og Romsdal Fylkeskommune. Deretter overføres
ansvar for videre utvikling til Nesset kommune
Folk i alle hus: Målet er å omsette 10 fraflyttede småbruk, og skaffe kommunen 40 nye
innbyggere.
Omsetting av 10 småbruk skal være gjennomført innen utgangen av 2012.
Prosjektet avsluttes mai 2013, men vi bør være forberedt på at det kommer noen i
etterkant, og etablere apparat og system for håndtering av disse.
Prosjektet bør ha prioritet 2.
Dette er selvgående, og kjøres videre og avsluttes fra VKP innen utgangen av 2013.
Tilflyttingsprosjekt i samarbeid med Molderegionen. Målsetting: 40 nye innbyggere
Forankre og etablere prosjektet gjennom ROR, innen juni 2012
Besluttet og eventuelt inngå avtale med Placement, innen juni 2012
Etablere prosjektplan med tydelige mål, aktiviteter og ressurser, innen august 2012
Prosjektet bør ha prioritet 1.
Tenkt prosjekt vil ikke bli avsluttet innen utgangen av 2013. Prosjektet anbefales allikevel
gjennomført og følges opp av VKP ut 2013. Dette er et prosjekt som kan ha svært positive
synergieffekter utover kommunen, et regionalt "signalprosjekt". Prosjektet bør forankres og
overføres til Nesset kommune for videre oppfølging innen utgangen av 2013.
2
Side 97
Vedtatt handlingsplaner for perioden 2012 og 2013, v 1.0
Satsnings
de: Reiseliv
Mardalsfossen: Målet er å tilrettelegge adkomsten til attraksjonen slik at denne kan
markedsføres som et fyrtårn innen reiselivssatsningen i regionen.
Fase 1 med vei opp til overgang til elv, avsluttet september 2011
Fase 2 med bro og sti opp til fossen, ferdig juli 2012
Prosjektet bør ha prioritet 1. Dette er et signalprosjekt med ytterligere potensial for utvikling.
Kjøres videre og avsluttes fra VKP innen utgangen av 2012.
Aursjoveiprosjektet: Målet er å videreutvikle aktørene langs traseen, og brande
"Aursjøveien" som et kvalitetsprodukt.
-
Prosjektet er enda ikke etablert.
Studietur til Røros for å kartlegge hva de har gjort for å få til et samarbeid,
gjennomføres innen juni 2012.
Etablere forprosjekt innen sept 2012
Prosjektet bør ha prioritet 3. Et svært utsikkert prosjekt mht effekt og måloppnåelse, og
prosjektet er enda i forstudie.
Et tenkt prosjekt vil ikke bli avsluttet innen utgangen av 2013, prosjektet bør vurderes mht
ressurser til å følges opp fremdrift og utvikling, etter utgangen av 2013.
Sykkelprosjektet: Tilrettelegge og rnarkedsføre en sykkeltrase for økt sykkelturisme i
regionen.
Prosjektet skal gjennomføre merking av traseen etter nærmere avtale med SV i 2012,
samt merking på privat grunn.
Markedsmateriale og profil skal være ferdig i 2013.
Ny visningstur i 2013
Prosjektet avsluttes innen august 2013
Prosjektet bør ha prioritet 2.
Dette gir begrenset gevinst, men er allerede godt i gang. Det bør videreføres og avsluttes fra
VKP innen utgangen av 2013.
3
Side 98
Vedtatt handlingsplaner for perioden 2012 og 2013, v LO
Nesset på kartet: Målet er å tilrettelegge minst 25 turstier i kommunen, ryddet og merket.
Samt utarbeide kart for tur, jakt og fiskeområdene i kommunen.
Legge til rette for det gjenstående antall stier innen utgangen av 2012
Utarbeide nytt kart for jakt og fiske, gjennomføres i 2012
Utarbeide nytt oversiktskart for kommunen gjennomføres innen juni 2013
Legge ut nye turer på www.morotur.no
Prosjektet bør ha prioritet 1.
Viktig tiltak mht bolyst og folkehelse. Prosjektet er godt i gang og bør avsluttes innen
utgangen av 2013. Oppfølging og koordinering av vedlikehold av "stinettverket" bør overføre
til kommunen. Dette er en begrenset ressursmessig oppgave.
Skiltplan for Nesset: Målet er å få opp en plan for skilting av samtlige attraksjoner i
kommunen.
Illustrasjon og målinger ferdigstilles innen mai 2012
PG fremlegger ferdig skiltplan innen august 2012
Arbeide med godkjennelse av skiltplan hos SV fortløpende.
Prosjektet bør ha prioritet 2.
Dette er et kulturelt interessant prosjekt, men begrenset potensial mht å trekke turister.
Gjennomføringen krever godkjennelse fra SV, og det er nærliggende å tro at ansvar for
oppfølging av SV må overføres til kommunen i løpet av 2013.
Besøkssenter i Eresfjord: Målet er å etablere et nasjonalparksenter
Arbeidet med videreutvikling av besøkssenter til Nasjonalparksenter, starter i 2012.
Planer og aktiviteter for utvikling, fremlegges SG innen juni 2013.
Prosjektet bør ha prioritet 3. Prosjektet er formelt avsluttet.
Lokale aktører og kommunen har god kommunikasjon med iNasjonalparker, og om det skal
foretas en videreutvikling til Nasjonalparksenter, er dette en prosess som medfører også
utbygging av boligmasse. Dette vil være et nytt prosjekt.
VKP fortsetter som sekretær for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen må organisere seg på første
møte.
4
Side 99
Vedtatt handlingsplaner for perioden 2012 og 2013, v 1.0
Cruiseanløp Eresfjord: Målet er å etablere så gode produkter at vi får faste seilinger til
Eresfjord fra og med 2014.
-
4 turer for cruiseturister for salg i 2013, gjennomføres innen 1 mars 2012
Etablere 4 nye turer for salg til 2014, gjennomføres innen utgangen av 2012
Etablere salgsmateriale og arena for turister på Nausteområdet innen sesongen 2013
Prosjektet bør ha prioritet 1.
Svært viktig for utvikling av turismen i regionen, turene må etableres 2 år før de kan selges
inn til Cruiseselskaper. Første salgsfremstøt vil være i år for 2013. Utfordringen er lokal
koordinering av turene etter av VKP er avsluttet innen 2013. Her må vi finne en løsning.
Generelle aktiviteter: som ikke avsluttes, vi driver dette til og med 2013 og det innebærer:
Turistinfo
Brosjyrer
Infotavler
Webside
Souvernirer
Generell markedsføring
Prosjektet må ha prioritet 1.
Arbeidet bør videreføres til utgangen av 2013. Her er det mange aktiviteter som må følges
opp videre, og dette må det finnes en løsning på.
Nesset prestegård: Vårt engasjement er foremelt avsluttet, og det er ansatt ressurser til å
drive denne.
Aktiviteten bør ikke prioriteres særlig, da det er tilstrekkelig ressurser til å videreføre arbeidet.
5
Side 100
Vedtatt handlingsplaner for perioden 2012 og 2013, v 1.0
Priori
Prosjekter under arbeid må avsluttes
Nye prosjekter vurderes ut fra flere kriterier:
Bidrar de til prosjektets måloppnåelse
Rekker vi å lande prosjektet innen 2013
Pågående prosjekter med prioriteringer og forventet tidsforbruk basert på erfaringfra 2011.
John
John
HPia
Prio
Oppgaver
HPia
2013
2012
Reiseliv
Mardalsfossen
1
120
60
Aursjøveiprosjektet
3
40
150
20
80
Nesset på kartet
1
100
20
Skiltplan for Nesset
2
80
20
Nesset prestegård
3
15
15
Besøkssenter i Eresfjord
2
Reiselivssplan
1
40
500
40
500
1
20
150
20
100
Sykkelprosjektet
2
50
Reiselivslaget
1
Cruisedestinasjon
Eresfjord
40
300
300
SUM ANTALL TIMER
270
1355
120
1035
ABS Kommune
Sentrumsutvikling
Eidsvåg
Folk i alle hus
Innflytterprosjekt,
250
250
2
50
40
1
100
1
400
samarbeid med Molde /
Placement
Boligpolitisk
1
plan, nye prosjekt
SUM ANTALL TIMER
800
40
100
40
400
40
790
40
Industri og Nyskapning
Folkehøyskole i Eresfjord
1
60
SMB Utvikling, samarbeid med Sunndal
1
100
30
40
SUM ANTALL TIMER
160
0
70
0
SUM ANTALL TIMER
1230
1395
980
1075
6
Side 101
Vedtatt handlingsplaner for perioden 2012 og 2013, v 1.0
FORSLAGTIL PRIORITERING
PRI 1. ABS KOMMUNE, 70 % ressursinnsats
Sentrumsutvikling i Eidsvåg
Tilflyttingsprosjekt med Molderegionen / Placement
Rullering av Boligpolitisk handlingsplan, prioritere tiltak i samarbeid med NK
Prioritering og oppstart av 2 nye prosjekter i 2012
Prioritering og oppstart av 2? nye prosjekter i 2013
PRI 2. ABS KOMMUNE
1. Folk i alle hus
—
fullføres og avsluttes.
PRI 1. REISELIV 100 % ressursinnsats
1.
2.
3.
4.
5.
Mardalsfossen
Cruisedestinasjon Eresfjord
Nesset på kartet
Jobbe for å finne en løsning for oppfølging og organisering av arbeidet etter VKP.
Rullering av reiselivsplan i samarbeid med reiselivslaget innen juli 2012.
Prioritering og oppstart av 2 nye prosjekter i 2012
Prioritering og oppstart av 2? nye prosjekter i 2013
6. Reiselivslaget 20%
PRI 2. REISELIV
I.
2.
3.
4.
5.
Skiltplan for Nesset - prioriteres hvis kapasitet
Sykkelprosjektet —prioriteres hvis kapasitet
Nesset prestegård —ikke prioritert
Nasjonalparksenter i Eresfiord —ikke prioritert
Aursjøveiprosjektet —bør ikke startes
PRI 1. INDUSTRI OG NYSKAPNING, 30 % ressursinnsats
I. SMB —utviklingsprogram
2. Folkehøyskole i Eresfjord
7
Side 102
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Frøystad og Pia Nordli
Årsrapport
"Nesset
22.02.2012
som vekstkommune"
Opplysninger om statusrapporten:
Denne statusrapporten vil inneholde en generell del om driftsåret 2011 med årsregnskap for perioden 1.1.2011
til 31.12.2011Itillegg
vil det være en prosjektrapportering med utviklingskostnader for samme periode. Under
hvert prosjekt har vi også lagt inn antall timer administrasjon, som prosjektledelse.
Del to av rapporten er en verbal beskrivelse av aktiviteten i de enkelte prosjektene hva vi har utført og hva som
forventes utført det kommende året.
Rapport del 1:
Generell informasjon perioden: 1.1.2011 - 31.12.2011
Prosjektet har på dette tidspunkt vært etablert i ca 2 år og 4 måneder.
Selv om vi nå har jobbet i neste to og et halvt år er det fortsatt en del prosjekt under etablering og flere
prosjekter er i en innledende fase. Dette kommer av at det med tiden dukker opp interessante ideer som vi
velger å kjøre videre, selv om tilgangen ikke er for stor. Vi har også flere prosjekter som er i
gjennomføringsfasen, og noen som er avsluttet.
Programmet har gjennomført en programstatusevaluering i samarbeid med Innovasjon Norge, med påfølgende
styre- og strategisamling for både styret, formannskap og administrasjon. Dette for å synliggjøre ansvar, velge
videre strategi og sette nye målsettinger. Samtidig fikk vi gjennomført en god prosess rundt avgrensninger mot
Næringshagen og Kommuneadministrasjonen,
i satsningsområder med delt ansvar. Dette bidrar til bedre og
mer effektiv ressursutnyttelse.
Programmets satsningsområder
er nå følgende:
ABS kommune —bosetting (i samarbeid med kommunen)
Reiseliv
Industri og nyetablering
(i samarbeid med NNH som har hovedansvaret)
Konkret i prosjektet arbeides det med følgende:
Forstudie:
Serviseprosjekt i samarbeid med handelsforeningen
Aursjøveiprosjektet
Innflytterprosjekt
nytt samarbeidsprosjekt
i Eidsvåg
med Sunndal kommune
i samarbeid med Molderegionen
og Molde kommune
Forprosjekt:
Sentrumsutvikling i Eidsvåg
SMB Utviklingsprogram m/ 10 bedrifter
Folkehøyskole i Eresfjord
Etablering av privat boligområde i Eresfjord (Bistand fra vår side)
Hovedprosjekt:
Folk i alle hus
1
Side 103
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Frøystad og Pia Nordli
22.02.2012
Ny vei til Mardalsfossen, (reiselivsprodukt)
Nesset på kartet, (reiselivsprosjekt)
Skiltplan for Nesset, (reiselivsprosjekt)
Nesset prestegård, (et reiselivsprodukt)
Sykkelprosjektet
samarbeid med Nesset kommune
Oppdal —Andalsnes
Avsluttende prosjekter i 2011
Reiselivsplan
Eresfjord Nasjonalparkinformasjon
Turistinformasjon
Eidsvåg (permanent etablert)
Undersøkelse om behov for leiligheter —oppfølging av dette.
Generelt ser vi det hensiktsmessig med større grad av samarbeid over kommunegrensene
satsningsområder, og dette vil vi fortsette med.
innen flere
Reiseliv:
Reiselivssatsningen preges fortsatt av mange mindre aktiviteter, men vi jobber for å få disse organisert under
en paraply med en klar målsetting om å utvikle kommunen til en god reiselivsdestinasjon. Det er etablert
samarbeid med Molderegionen om utvikling av Cruisehavn i Eresfjord. Det er etablert samarbeid med Sunndal
om et felles prosjekt rundt Aursjøveien.
ABS —kommune:
Innen strategien ABS kommune og økt bosetting, har vi etablert flere prosjekter. Vi har tatt initiativ og fått
etablert et samarbeid med Molderegionen for å markedsføre aksen Molde —Nesset som en bo og arbeids
region. For mange tilflyttere er dette svært aktuelt, de ønsker å ha muligheter innen jobb, men de ønsker å bo i
distriktene.
Industri og nyskaping:
SMB utviklingsprogram er et omfattende prosjekt. Flere bedrifter går over i hovedprosjekt i andre kvartal, og
her har vi tatt initiativ til et samarbeid med Sunndal kommune, og fått de til å starte tilsvarende program i sin
kommune. Et samarbeid om bedriftsutvikling kan bidra til at flere bedrifter finner samme eller finner
samarbeidsformer som gjør de sterkere i konkurransen om oppdragene. Vi opplever at både store norske
selskaper og store svenske selskaper spiser markedsandeler i vårt distrikt.
Programmet videreføres tom 31.12.2013
Programmet har nå fått etablert ny finansiering frem til og med 31.12.2013.
Med bakgrunn i dette har styret behandlet og vedtatt en ny handlingsplan for prosjektet for de kommende to
årene.
ABS
kommune og reiseliv
Med bakgrunn i at vi har under 2 år igjen av prosjektet har vi valgt å spisse innsatsen ytterligere for å få optimal
uttelling og oppnå resultater. Styret har vedtatt av VKP skal fokusere på innsatsområdene ABS kommune og
Reiseliv.
Innen innsatsområdet industri og nyskapning skal vi gjennomføre de prosjektene vi har startet og mulig delta
på andre prosjekter etter initiativ fra NNH, som får hovedansvar for dette området.
—
2
Side 104
22.02.2012
Velestkommuneprogrammet
John Helge Froystad og Pia Nordli
Regnskap
2011
Ansvar:
6020 Vekstkommune
Funksjon:
325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR NÆRINGSLIVET
10100
Fastlønn
10509
Anna lønn/trekkpliktig
10803
Møtegodtgjøring
10804
Tapt arbeidsfortjeneste
10900
Pensjon KLP - øvrige
10901
Arb.g.bet. forsikringer
10990
Arbeidsgiveravgift
10991
Arbeidsgiveravgift
11000
11002
11150
Mat-/drikkevarer
godtgjøring
folkevalgte
folkevalgte
Regnskap
Buds(end)
Avvik(per.)
2011
2011
0
821 877,97
855 000,00
33 122,03
14 000,00
16 000,00
2 000,00
257,00
12 000,00
11 743,00
3 108,18
6 000,00
2 891,82
128 309,47
114 000,00
-14 309,47
1 561,07
2 000,00
438,93
120 565,26
131 000,00
10 434,74
12 464,95
16 000,00
3 535,05
Kontormateriell
2 010,24
2 000,00
-10,24
Faglitteratur/tidsskrift/aviser
1 618,11
2 000,00
381,89
778,00
3 000,00
2 222,00
- øvrige
av påløpte feriepenger
11151
Bevertning kurs/opplæring
142,70
4 000,00
3 857,30
11207
Overnatting
875,60
0,00
-875,60
m.v.
11208
Frikjøp av folkevalgte
11302
Telefon/telefax
11303
Datakommunikasjon
11403
Representasjon
11501
Kursutgifter
11600
Skyssgodtgjøring
11601
Kost/diett
11705
Reiseutgifter
11709
Anna transport/drift
11902
Husleie, lokalleie M/MVA
11959
12000
12002
14290
0,00
-2 953,00
14 000,00
-5 856,45
7 470,00
12 000,00
4 530,00
725,00
6 000,00
5 275,00
6 558,33
12 000,00
5 441,67
6 274,50
10 000,00
3 725,50
793,00
2 000,00
1 207,00
5 951,61
10 000,00
4 048,39
482,00
1 000,00
518,00
89 433,36
100 000,00
10 566,64
Diverse avgifter/gebyrer/lisenser
3 735,00
0,00
-3 735,00
Inventar/utstyr/maskiner
7 662,00
0,00
-7 662,00
Kontormaskiner/data-/programvare
3 735,00
23 000,00
19 265,00
Merverdiavgift
egne transportmidl
2 953,00
19 856,45
drift
36 290,96
17 000,00
-19 290,96
SUM
1 299 488,76
1 370 000,00
70 511,24
14701
Tilskudd til næringsformål
1 083 425,89
945 000,00
-138 425,89
16900
Fordelte utgifter
17902
Internsalg (må føres mot 12902)
18300
Overf. fra fylkeskommuner
18900
Overf. fra andre (private)
19501
Bruk av Kraftfondet
Sum funksjon:
-102 934,00
0,00
102 934,00
0,00
-100 000,00
-100 000,00
-1 544 005,00
-1 500 000,00
44 005,00
-463 202,00
-450 000,00
13 202,00
-272 773,65
-265 000,00
7 773,65
0,00
0,00
0,00
325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR
NÆRINGSLIVET
Regnskapet er satt opp eks. detaljerte utviklingskostnader.
Det kommer under. Videre er
det etter tidligere samtaler, vurdert slik at utviklingskostnadene
kommer etter hvert, og
budsjettet må sees over en 3 års periode. Derfor er utviklingskostnadene
større i 2011
enn det som er budsjetter
med årlig, kr 945.000, men godt innenfor total ramme.
3
Side 105
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Froystad og Pia Nordli
PROSJEKTREGNSKAP
22.02.2012
PR. 31.12.2011
Prosjekt:
192101 Folk i alle hus (vekstkommune)
Funksjon:
325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR NÆRINGSLIVET
10300
Ekstrahjelp
10400
Overtid
10900
Pensjon KLP - øvrige
11 917,94
10 816,37
76 291,35
444,54
10990
Arbeidsgiveravgift
10991
Arbeidsgiveravgift
11150
Mat-/drikkevarer
av påløpte feriepenger
1 353,67
185,00
11300
Frankering, frimerker
11401
Annonser/reklame/informasjon
1 175,00
63 000,00
11501
Kursutgifter
4 842,59
11600
Skyssgodtgjøring
3 273,75
11601
Kost/diett
5,00
11705
Reiseutgifter
11709
Anna transport/drift
14290
Merverdiavgift
440,74
egne transportmidl
101,00
drift
16900
Fordelte utgifter1
17000
Refusjon fra staten
16 012,67
-132 859,62
-57 000,00
Sum funksjon: 325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR
NÆRINGSLIVET
Prosjektledelse
Møter PG 10 møter a 1,5 timer, snitt 2 personer:
Prosjekt:
192102 Sentrumsutvikling (vekstkommune)
Funksjon:
325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR NÆRINGSLIVET
10803
Møtegodtgjøring
10804
Tapt arbeidsfortjeneste
10990
Arbeidsgiveravgift
0,00
31 000,00
12 000,00
folkevalgte
1 941,00
folkevalgte
5 940,38
901,02
10991
Arbeidsgiveravgift
11300
Frankering, frimerker
11401
Annonser/reklame/informasjon
av påløpte feriepenger
97,35
12,22
5 093,00
11600
Skyssgodtgjøring
2 184,24
11951
Tinglysningsgebyr/dokumentavgift
3 096,00
11959
Diverse avgifter/gebyrer/lisenser
12701
Konsulenttjenester
89 657,60
14290
Merverdiavgift
23 756,31
16900
Fordelte utgifter2
262,40
drift
-132 941,52
Sum funksjon: 325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR
NÆRINGSLIVET
Prosjektledelse
0,00
71 800,00
Merk at prosjektet har prosjektfinansiering, men dette er trukket ut med kr. 57.000.
Prosj ektet er en del av tettstedsutviklingsprogrammet til M&R Fylkeskomrnune. Foreløpig finansiering fra
M&R Fylkeskommune er bokført på 2010.
2
4
Side 106
22.02.2012
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Frøystad og Pia Nordli
Prosjekt:
192105 Mardalsfossen (vekstkommune)
Funksjon:
285 TJENESTERUTENFOR ORD.KOMM. ANSVARSOMRÅDE
11150
Mat-/drikkevarer
217,48
11600
Skyssgodtgjøring
824,90
11601
Kost/diett
175,00
12300
Vedlikehold
374 937,50
av bygg og anlegg
12701
Konsulenttjenester
15500
Avsetning til bundne fond 3
18300
Overf. fra fylkeskommuner
22 400,00
177 445,12
(Spillemidler)
-576 000,00
Sum funksjon: 285 TJENESTERUTENFOR ORD.KOMM.
ANSVARSOMRÅDE
PG møter —5 møter a 1,5 time, 4 personer a kr. 400
Prosjekt:192106
Funksjon:325
0,00
95 400,00
12 000,00
Prosjektledelse
Nesset på kartet (vekstkommune)
TILRETTELEGGING/BISTAND FOR NÆRINGSLIVET
11000Kontormateriell
1 276,80
11150Mat-/drikkevarer
1 457,77
kurs/opplæring
156,49
11401Annonser/reklame/informasjon
16 125,00
12002Kontormaskiner/data-/programvare
14 750,40
11151Bevertning
14290Merverdiavgift
16900Fordelte
18300Overf.
8 038,05
drift
-21 804,51
utgifter
fra fylkeskommuner
-20 000,00
4
Sum funksjon: 325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR
NÆRINGSLIVET
Prosjekt:192107
Funksjon:325
0,00
24 000,00
Prosjektledelse
Besøkssenter Eresfjord (vekstkommune)
TILRETTELEGGING/BISTAND FOR NÆRINGSLIVET
11151Bevertning
16900Fordelte
kurs/opplæring
500,00
utgifter
-500,00
Sum funksjon: 325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR
NÆRINGSLIVET
Prosjektledelse
0,00
10 400,00
Prosjektet er finansiert med spillemidler og skal i den videre prosessen ikke belastes
Vekstkommuneprogrammet.
4 Prosjektets finansiering er ikke prosjektfinansiering men midler som skal tilgodeses idrettsslagene i
kommunen. Dette kommer på 2012.
5
Side 107
22.02.2012
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Frøystad og Pia Nordli
Prosjekt:
Funksjon:
192108 Turistinfo (vekstkommune)
325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR NÆRINGSLIVET
42 258,43
10103
Vikar vakanse
10900
Pensjon KLP - øvrige
10901
Arb.g.bet. forsikringer
10990
Arbeidsgiveravgift
10991
Arbeidsgiveravgift
11900
Husleie, lokalleie U/MVA
16900
Fordelte utgifter
19501
3 131,72
298,32
- øvrige
5 802,23
638,41
av påløpte feriepenger
17 000,00
-29 023,11
Bruk av Kraftfondet
-40 106,00
5
Sum funksjon: 325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR
NÆRINGSLIVET
Prosjekt:
192109 SMB Utviklingsprogram (vekstkommune)
Funksjon:
325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR NÆRINGSLIVET
11150
0,00
100 000,00
Prosjektledelse reiselivslaget
390,00
Mat-/drikkevarer
11151
Bevertning kurs/opplæring
3 594,00
11401
Annonser/reklame/informasjon
3 202,50
12701
Konsulenttjenester
14290
Merverdiavgift
drift
138 400,63
16900
Fordelte utgifter 6
-695 987,13
550 400,00
Sum funksjon: 325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR
NÆRINGSLIVET
0,00
Prosjektledelse:
54 800,00
Prosjekt:
192110 PLP Styreseminar (vekstkommune)
Funksjon:
325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR NÆRINGSLIVET
11151
Bevertning kurs/opplæring
37 030,00
11500
Foreleser/kursholder
26 624,00
14290
Merverdiavgift
16900
(ikke oppg.pliktig)
drift
6 656,00
Fordelte utgifter 7
-70 310,00
Sum funksjon: 325 TILRETTELEGGING/BISTAND FOR
NÆRINGSLIVET
0,00
Prosjektledelse
Prosjekt:
4 000,00
Andre prosjekt, kun adm. tid a kr 400 pr time, John H
Bratt arrangement
20 000,00
Sykkelprosjektet
45 000,00
(samarbeid 4 kommuner)
Boligpolitisk
plan og tiltak
36 800,00
Boligprosjekt
i Eresfjord
7 200,00
Folkehøyskole i Eresfjord
45 000,00
Aursjøveiprosjektet
11 200,00
s
Prosjektet har prosjektfinansiering og dette er trukket fra på fordelte utgifter.
Prosjektet har prosjektfinansiering gjennom IN, dette kommer i fradrag i 2012.
' Prosjektet har prosjektfinansiering gjennom IN, dette kommer i fradrag i 2012
6
6
Side 108
Velestkommuneprogrammet
John Helge Froystad og Pia Nordli
22.02.2012
Fordeling av tidsforbruk i prosent.
John Helge —Prosjektleder
Prosjektarbeid
Administrativt
57%
og styrearbeid
43%
PIA —reiselivskonsulent
Prosjektarbeid
Administrativt
40%
og styrearbeid
60%
Rapport del 2
Beskrivelseav de enkelte prosjektene med status pr 31.12.2011
Prosjekt:
Dato:
Prosjektleder:
Prioritet
Sentrumsprosjektet, tettstedutviklingsprogram Eidsvåg
03.02.2012
John Helge Frøystad
1
Beskrivelse:
Målet med prosjektet er forankret i Strategisk Næringsplan og ABS kommune.
Forstudiet er ikke kommet noe særlig i gang. Dette skyldes kapasiteten hos planavdelingen i Nesset
kommunen. Organiseringen av prosjektet er endret til en viss grad —VKP har fått fremdriftsansvar og
skal nå lede prosjektet.
Mål for 2011.
Reguleringsplanarbeidet er optimistisk planlagt gjennomført i 2011
Prosjektering av sentrumsområdet i samarbeid med tettstedsutviklingsprogrammet
til Møre
og Romsdal Fylkeskommune, er planlagt gjennomført i 2011
Kontakt med utbyggere for utvikling av leiligheter i sentrum skal etableres i 2011
Etablering av strandpromenade ved sjøfronten er et enkelt tiltak som skal prioriteres i 2011.
Men dette avhenger av fremdriften på pkt 1 og 2.
Hva har vi utført.
Det er besluttet leverandør av reguleringsplanarbeidet.
Vekstkommuneprogrammet
har fått fremdriftsansvar for prosjektet
Det er kartlagt utredningsområde med bakgrunn i stedets beliggenhet og geologiske forhold.
Eventuelle forsinkelser:
1.
Reguleringsplanarbeidet
liger over et år etter plan.
7
Side 109
22.02.2012
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Frøystad og Pia Nordli
Mål for 2012.
Reguleringsplan sentrumsområdet
gjennomføres innen utgangen av 2012
Prosjektering av sentrumsområdene
innen utgangen av 2012
Mål for 2013
Strandpromenade
med fokus på sjøfronten, gjennomføres i 2013
Nærmiljøanlegg med eks. sandvolleybane, gjennomføres i 2013
Grøntanlegg med sitte plasser for rekreasjon og sosialt møtested gjennomføres i 2013
Prosjekt:
Dato:
Prosjektleder:
Prioritet
Sykkelprosjektet Oppdal - Åndalsnes
03.02.2012
Aktivum Midtnorge og Vesktkommuneprogrammet
2
Beskrivelse:
Prosjektet har vært en del utsatt pga skiftende ledelse hos Aktivum Midtnorge. Men traseen er
tracket og lagt ut på egnede nettsider, samt er det etablert markedsstrategi som må forankres hos
enkeltaktørene langs traseen.
Mål for 2011.
Sykle traseen og tracke sporene for å kunne markedsføre produktet
Avklare skilting og trase med Statens Vegvesen
Kartlegge grunneierforhold og inngå eventuelle avtaler.
Kartlegge "risikobildet" i samarbeid med Statens Vegvesen
Skilte trase
Markedsføre sykkeltraseen på regionale og nasjonale nettsteder.
Hva har vi utført.
Grunneieravtaler er på plass
Traseen er tracket med GPS
Markedsstrategiarbeidet er sta rtet
Avklart trase med Statens Vegvesen
Eventuelle forsinkelser:
Leder for prosjektet skiftet igjen.
Vanskelig å komme i dialog med Statens vegvesen om prioriteringer
Mål for 2012.
Skilting av trase og
Markedsføre sykkeltraseen på regionale og nasjonale nettsteder.
Ny visningstur med presse.
Avslutte prosjektet
8
Side 110
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Frøystad og Pia Nordli
Prosjekt:
Dato:
Prosjektleder:
Prioritet
22.02.2012
Folkehøyskole i Eresfjord
03.02.2012
Vekstkommuneprogrammet
1
Beskrivelse:
Målet med prosjektet er økt sysselsetting
folkehøyskole er kommet fra Senterpartiet
Vekstkommuneprogrammet fikk i mandat
økonomiske, bygningsmessige muligheten
eventuelle drivere.
og bosetting i Eresfjord, og ideen om etablering av
og forankret i Formannskapet.
fra formannskapet, å utrede gjennom et forstudie, de
for en eventuell etablering i eksisterende lokaler i tillegg til
Mål for 2011
Vi skal gjenskape energien i prosjektet og i PG,ved å forankre prosjektet inn mot en
økofilosofisk retning.
Formannskapet gir Vekstkommuneprogrammet og PG ytterligere tid til å arbeide for å finne
en driver til en folkehøyskole i Eresfjord.
Vi skal ha på plass en interessent for å drive en folkehøyskole basert i ønsket retning fra
lokale ressurspersoner.
Etablere samarbeid med sentrale aktører, for å kartlegge investeringsomfang ved bruk av
eksisterende lokaler. Basert på dette, vurdere mulighet for etablering mht økonomi.
Beslutte prosjektets overgang til forprosjekt, eller avvikling.
Hva har vi utført.
Avsluttet og ferdigstilt forstudiet
Prosjektet har tilnærmet finansiert opp forprosjektet (en søknad mangler svar).
Utarbeidet en konseptbeskrivelse
Forankret prosjektet lokalt og etablert en lokal prosjektgruppe
Besluttet å videreføres arbeidet i et forprosjekt.
Eventuelle forsinkelser:
Beslutningsprosesser i forhold til finansiering av forprosjekt
Mal for 2012.
Starte og gjennomføre forprosjekt
Ansette leie kompetanse/kunnskap til å gjennomføre forprosjektet.
Kartlegge investeringsbehov og driftsform
Samle kunnskap, data og annet bakgrunnsmateriale, etablere søknad til departementet
etablering av folkehøyskole.
9
Side 111
om
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Frøystad og Pia Nordli
Prosjekt:
Dato:
Prosjektleder:
Prioritet
22.02.2012
Mardalsfossen
03.02.2012
John Helge Frøystad
1
Beskrivelse:
Målet med prosjektet er å omsette Nessets fortrinn innen kultur, tradisjoner og naturopplevelser til
lønnsom forretningsdrift.
Etablere en ny og bedre vei på motsatt side av dagens sti, med bro over elven og sti videre opp til
Mardalsfossen.
Prosjektet er søkt finansiert gjennom spillemidler og lokale fondsmidler, i tillegg har Dovrefjellrådet
gått inn med midler, og har dette prosjektet som et av sine fyrtårn innen satsningen på turisme i
nasjonalparker.
Mål for 2011
Fullfinansiere del 1 av prosjektet forventes avsluttet innen utgangen av 2011
Utforming av informasjonsstasjoner forventes utført innen utgangen av 2011
Detaljprosjektering av trase og arbeidet med å tilrettelegge turvei i forventes startet i 2011
(under forutsetning av godkjenning)
Ny befaring med Fylkesmannens Miljøavdeling, grunneier, Allskog, Kommunen gjennomføres
i juni 2011
Hva har vi utført.
Prosjektets fase 1 er fullfinansiert
Prosjektets fase 2 er finansiert under forutsetning at vi får spillemidler også for fase 2
Godkjennelse fra fylkesmannen er på plass. Trase og planer er godkjent
Vi har utarbeidet ca 1200 meter fysisk turvei.
Eventuelle forsinkelser:
Ingen forsinkelser
Mål for 2012
Bro og sti opp til fossen skal være ferdig til 20 juni 2012.
Informasjonstavler skal være på plass innen utgangen av juni 2012
Prosjektet avsluttes i 2012
10
Side 112
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Froystad og Pia Nordli
Prosjekt:
Prosjekt "Folk i alle Hus"
Dato:
Prosjektleder:
Prioritet
03.02.2012
John Helge Frøystad
2
22.02.2012
Beskrivelse:
Målet med prosjektet er økt bosetting gjennom fraflyttede småbruk, samt etablering av flere
arbeidsplasser gjennom økt tilflytting.
Vi har kartlagt de fraflyttede småbrukene - som det er ca 100 stykker av i Nesset. Målet er å få
bosetting i minst 10% av brukene. Prosjektet er tenkt som en pilot for Nesset, og et produkt (basert
på opparbeidelse av erfaring og kompetanse gjennom piloten) for andre kommuner i regionen i
samme situasjon.
Vi har arbeidet oss gjennom samtlige bygder og har til nå solgt 6 småbruk gjennom prosjektet.
Utfordringen er at flere er solgt til fritidsboliger, og det gagner ikke prosjektets målsetting om
tilflytting. Men det bidrar til å opprettholde kulturen og vedlikeholde det vi anser for å ha en viss
historisk verdi for kommunen og bygdene.
Mye av arbeidet er nå utført, men oppfølging gjenstår.
Mål for 2011
Alle eiere av småbruk skal være kontaktet gjennom brev og telefon i løpet av 2011 og første
halvår 2012.
Følge opp de som "sitter på gjerdet" og har utfordringer med å ta en beslutning
Bistå eventuelle andre aktører som ønsker å gjennomføre tilsvarende prosjekt i sine
kommuner.
Løpende henvendelser —oppfølging.
Hva har vi utført.
Skrevet brev til alle eiere av småbruk i de bygdene vi har jobbet oss gjennom
Fulgt opp med telefonsamtale med eierne som er tilskrevet
Bistått eierne med markedsføring av småbrukene, blant annet på www.finn.no, og
www.gårdsbruk.no
Vi har solgt 6 småbruk
Vi har fått inn 4 nye som ligger for salg, samtidig jobber vi pt med 2 til.
Vi har markedsført prosjektet for andre kommuner og interessenter, i håp om at flere fatter
interessen og starter tilsvarende prosjekt.
Eventuelle forsinkelser:
1. Ingen særlige forsinkelser.
Mål for 2012.
Alle eiere skal være kontaktet
Omsetting av 10 småbruk skal være gjennomført innen utgangen av 2012.
11
Side 113
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Frøystad og Pia Nordli
Prosjekt:
Dato:
Prosjektleder:
Prioritet
22.02.2012
Prosjekt "SMB utviklingsprosjekt"
03.02.2012
John Helge Frøystad
1
Beskrivelse:
Målet med prosjektet er å styrke eksisterende næringsliv og gjennom dette bidra til utvikling av flere
arbeidsplasser. Prosjekt er i samarbeid med Innovasjon Norge.
Parallelt har vi tatt initiativ til et samarbeid med Sunndal kommune som etter anbefaling fra oss har
startet et tilsvarende program. Fellessamlinger i programmet - skal bidra til å øke samarbeidet
mellom de lokale bedriftene i kommunene, for å gjøre de bedre rustet til større oppdrag, samt øke
potensialet for samkjørte tjenester og dermed økt inntjening.
Mål for 2011
Tilskrive tilbydere av konsulenttjenester og beslutte aktør, 2011
Oppstart av forprosjekt høsten 2011
Kartlegge og oppsummere videre fremdrift, og hvilke bedrifter som bør være med i en fase 2
av prosjektet. Min 5 bedrifter for å kjøre prosjekt.
Vurdere samarbeid med Sunndal, som starter SMB prosjekt over sommeren.
Hva har vi utført denne perioden.
Aktør er besluttet
Gjennomført forstudie med 17 virksomheter
Gjennomført forprosjekt med 9 virksomheter (pågår)
Besluttet gjennomført hovedprosjekt med 5 virksomheter
Etablert samarbeid med Sunndal, som nå kjører samme prosjekt
Eventuelle forsinkelser:
Mål for 2012
Avslutte forprosjektet med de 9 virksomhetene som er med
Starte hovedprosjekt med minimum 5 virksomheter i 2012.
Avslutte VKP sitt engasjement i prosjektet 2013.
12
Side 114
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Frøystad og Pia Nordli
Prosjekt:
Dato:
Prosjektleder:
Prioritet
22.02.2012
Nesset Reiselivslag
08.02.2012
Pia Nordli
1
Beskrivelse:
Nesset Reiselivslag
Pia jobber i ca 20 prosent stilling for Nesset Reiselivslag, som sekretær med tilhørende aktiviteter
inkl, ansvar og oppfølging av økonomi, for reiselivslaget.
I denne stillingen faller også mange av de aktivitetene som er viktig for reiselivssatsningen i Nesset.
Et nært samarbeid med Reiselivslaget og Destinasjon Molde og Romsdal er viktig og nødvendig.
Samarbeid med reiselivslaget er viktig for å oppnå riktig forankring og medvirkning i prosessen fra
reiselivsnæringen i kommunen. Samarbeid med Destinasjon Molde og Romsdal er viktige mht. felles
markedsføring og profilering av kommunens attraksjoner gjennom et større markedsføringsapparat.
Websiden for reiselivet i Nesset, www.visitnesset.no,
samkjøres med Destinasjon Molde og Romsdal
og nabokommunene. Websiden er dynamisk og reiselivskonsulenten har egen innlogging og
brukernavn gjennom Destinasjon Molde og Romsdal, og er ansvarlig for det meste av oppdatering på
siden.
Vi trykket også opp brosjyren som ble utarbeidet i 2010, med litt forandringer og oppdateringer.
Dette var en etterlengtet oppgradering av informasjon fra de gamle brosjyrene, og resultatet ble
svært bra. Brosjyren fås på alle offentlige steder i Nesset samt hos turistkontoret i Molde og Sunndal.
Vi fikk støtte fra kommunens kraftfond på kr 30 000,- til finansiering av identiske brosjyrestativ med
logo "Jeg velger meg Nesset" som ble plassert rundt på servicesteder i kommunen slik at turistene
finner den informasjonen de trenger over alt.
Nesset Reiselivslag besluttet å fornye informasjonstavlene på Tjellekleiva og Eidsøra, og disse var
ferdigstilt i juni 2011. Dette er moderne tavler i glass og stål, med lett utskiftbar tekst. Tavlene er
relativt kostbare, men reiselivslaget fikk fullfinansiert begge tavlene gjennom kommunens kraftfond.
Det er jobbet videre for fornyelse av flere tavler, samt etablering av flere på kommunegrensene eller
andre steder hvor det naturlig bør være informasjen om kommunens severdigheter. Det ble i
etterkant besluttet at tavlen på Tjelle er for liten og bør flyttes, og ny større tavle skal på plass der
innen mai 2012. Rasteplassen på Tjelle skal også utbedres mtp. bord og benker. Nesset Reiselivslag
vil derfor i 2012 søke om ytterligere midler til å realisere den helhetlige planen for informasjonstavler
i kommunen, som i tillegg til endringen på Tjellekleiva vil innebære ytterligere to nye
informasjonstavler.
Det har lenge vært diskutert om det skal produseres souvernirer for salg til turister. Dette for å skape
merinntekter for Reiselivslaget, samt bidra for noe mer markedsføring av kommunen som turistmål.
Her har det vært mye intern debatt i Reiselivslaget om hva slags souvernirer vi vil ha.
Reiselivskonsulenten har innhentet forslag og tilbud på en rekke souvernirer, men det er ikke blitt
enighet om hva slags souvernirer vi ønsker. I mellomtiden har vi fått en utfordring om å lage en
oppgave til Gr0ndercamp 2012, og har levert et oppdrag som går på å komme med forslag på et par
souvernirer som kan produseres i stort opplag og selges til overkommelig pris.
Turistinformasjon i Eidsvåg har vært gjenstand for noe debatt over en tid, spesielt med tanke på en
permanent løsning. Løsningen for 2011 ble at vi etablerte turistinformasjon i de gamle lokalene
13
Side 115
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Frøystad og Pia Nordli
22.02.2012
Nesset Dataconsulting midt i Eidsvåg sentrum, og var bemannet fra 16. juni til 20. august 2011 av tre
skolelever. Reisekonsulenten hadde øverste ansvar og stilte opp ved sykdom eller annet frafall. Det
ble arrangert visningstur for ansatte ved turistinformasjonene i Nesset og Sunndal, slik at de som
jobber er oppdatert på attraksjonene som finnes. Det var en dagstur med buss fra Sunndal til Nesset
over Aursjøvegen. Totalt sett ble besøket nesten firedoblet fra året før, med ca 850 besøkende
innom på disse ukene. Det ser vi på som stor suksess. Tilbakemeldingen fra både lokalbefolkning og
turister var utelukkende positiv, og målet var å beholde lokalene til en permanent turistinformasjon.
Leieutgiftene er imidlertid så høye at reiselivslaget ikke kan stå for denne kostnaden på egenhånd, og
er derfor nødt til å dele lokaler med en annen bedrift, fortrinnsvis en reiselivsbedrift. Pr. desember
2011 har dette ikke løst seg, og et nytt forslag til permanent løsning forelå. Pr. 1. februar 2012 er det
derfor besluttet at turistinformasjon i Eidsvåg vil fra sesongen 2012 ha lokasjon inne på Vertshuset
Bjørnson, med samme åpningstid som vertshuset (åpner for turister kl 10), og har åpent også i helg.
Vi vil på samme måte som tidligere år søke kommunens kraftfond for finansiering av bemanning i
turistsesongen. Vi ser på dette som en veldig god løsning som også kan bestå i framtida etter at
Vekstkommuneprogrammet
er over.
Prosjekt:
Dato:
Prosjektleder:
Prioritet
Aursjøvegprosjektet
08.02.2012
Pia Nordli
3
Prosjektet ble i startfasen kjørt av Aktivum Midt-Norge, men VKP har tatt over prosjektledelsen etter
at daglig leder i Aktivum sluttet og Sunndalsverten ble sykemeldt. Fremdriften i prosjektet har derfor
blitt satt tilbake noe, men vi håper å få startet forstudiet i løpet av mars 2012.
Målet med prosjektet er å stimulere reiselivsnæringen for økt aktivitet med utgangspunkt i
Aursjøveien som turistmå I.
Mål for 2011
1. Planlagt konferanse
—
for reiselivsnæringen til høsten.
Hva har vi utført i perioden.
Prosjektet er revitalisert etter en tid.
Arrangert konferanse for reiselivsnæringen 23.09.11
Etablert prosjektplan i samarbeid med Aktivum Midt-Norge
Presentert prosjektplan i styret for Næringshagesamarbeidet Nesset-Sunndal 21.12.11
Eventuelle forsinkelser:
Studietur til Røros i januar 2012 er utsatt på ubestemt tid.
Mål for 2012
Overlate ansvaret for videre oppfølging av prosjektet til Aktivum Midtnorge.
Avslutte prosjektet fra VKP sin side, men åpen for samarbeid med Aktivum Midtnorge.
14
Side 116
Velestkommuneprogrammet
John Helge Froystad og Pia Nordli
22.02.2012
Prosjekt:
Dato:
Eresfjord Nasjonalparkinfo
08.02.2012
Prosjektleder:
Prioritet
Pia Nordli
3
Mål for 2011
Finansiering av prosjektet vil være på plass i løpet av 2011.
Besøkssenteret er planlagt åpnet 1 juli (avhenger av midler til gjennomføring)
Hva har vi utført i perioden.
Prosjektet er finansiert.
Nasjonalparkinfo er på plass på Coop Eresfjord.
Utstilling av en utstoppet jervefamilie på plass i juli 2011.
Mål for 2012
1. VKP er sekretær for arbeidsgruppen, prosjektet har en lav prioritering fra vår side. Dette
kommer andre prosjekter med større potensial til gode.
Prosjekt:
Dato:
Prosjektleder:
Prioritet
Markedsføring og info av Nesset som reiselivsprodukt.
08.02.2012
Pia Nordli
2
Markedsføring er viktig, og målet her er profilering av kommunens attraksjoner lokalt og regionalt, til
et bredt publikum gjennom aktuelle medium. lhht. Reiselivsplanen tiltak 1.1 skal det gjøres en rekke
aktiviteter for å bedre informasjonen og tilgangen på denne til turistene, og her har arbeidet kommet
langt på vei med ny hjemmeside, nye infotavler, brosjyrer, brosjyrestativ og turistinformasjon.
Tiltak
Tradisjonell media
Vi var i 2011 med på å utarbeide informasjon til 3 bilag i året i Avisa Romsdal i samarbeid med
Destinasjon Molde og Romsdal. Vår/Sommer, høst og vinter. Dette gir oss muligheten til å profilere
enkeltattraksjoner og opplevelser i kommunen helt gratis. Vi omtaler aktivitetstilbudet innenfor alle
årstider, som er viktig for en kommune som har et mangfold av tilbud hele året.
Nye medium
Å være synlig i de nye sosiale mediene er viktig, særlig for det yngre publikum. Vi oppretter grupper
av interessenter blant annet på Facebook, for å informere om hva som skjer og hva som kommer til å
skje i kommunen.
Det er etablert egne grupper for Nesset Prestegard og Nesset Reiselivslag.
Mål for 2012
1. Markedsføringskampanje
kommunen.
/ omdømmebygging gjennom å synliggjøre de aktivitetene som er i
15
Side 117
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Frøystad og Pia Nordli
Prosjekt:
Dato:
Prosjektleder:
Prioritet
22.02.2012
Nesset på kartet
08.02.2012
Pia Nordli
1
Prosjektet er et samarbeid med alle bygdene i kommunen, gjennom idrettslag og bygdalag.
Målet er at prosjektet skal stimulere til økt bolyst og aktivitet blant innbyggerne ved å tilrettelegge
turmål og turstier på en god måte. Like viktig er det å tilrettelegge området med god merking og
enkelt fremkommelighet for tilreisende, slik at de opplever Nesset som turistvennlig.
Mål for 2011
24. og 25. juni arrangerer Fylkeskommunen en konkurranse i forbindelse med lanseringen av
www.morotur.no hvor vi er med —målet er å få lest mulig med ut på tur. 10 arrangører får
10 000,- hver i premie.
Alternativ finansiering er kartlagt og det arbeides parallelt med dette.
Merking av samtlige traseer vil skje i 2011 under forutsetning av finansiering.
Arbeidet med nytt kart for jakt og fiske vil bli påbegynt i samarbeid med Nesset Fjellstyre og
andre aktuelle samarbeidspartnere.
Hva har vi utført i perioden.
Det er inngått samarbeid med Møre og Romsdal Fylkeskommune og nettstedet
www.morotur.no,
for markedsføring av turene i området, samt på kartløsningen som er
gratis for brukerne. Utarbeidelse av et eget turkart er nedprioritert, og når det finnes et godt
verktøy på nettet velger vi heller å prioritere midlene til skilting og merking.
Det ble søkt om midler til finansiering av skilting av traseene gjennom Gjensidigefondet og
Fylkeskommunen. Her fikk vi dessverre avslag.
Det ble i juni arrangert ei turhelg i forbindelse med lanseringen av www.morotur.no
hvor
Nesset kunne skilte med hele 5 turer av ulik vanskelighetsgrad, og til sammen ca 200
deltakere ble med oss på tur den helga. Det resulterte i en premie på kr 20 000,- til
prosjektet. Premiepengene skal gå til merking og skilting, og alle bygdalag/idrettslag i
kommunen kan søke prosjektet om finansiering på inntil kr 4000,Det er pr. 31.01.12 tracket 24 fotturer, 6 skiturer og 2 sykkelturer med GPS.Disse er lagt ut
på morotur.no, og kan lastes ned derfra for interesserte.
Mål for 2012
Etablerer nytt kart for jakt og fiske vil bli påbegynt i samarbeid med Nesset Fjellstyre og
andre aktuelle samarbeidspartnere.
Starte arbeidet med nytt oversiktskart for kommunen i samarbeid med Nesset Reiselivslag og
andre aktuelle samarbeidspartnere.
Legge ut turer kontinuerlig på www.morotur.no
16
Side 118
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Frøystad og Pia Nordli
Prosjekt:
Skiltplan for Nesset
Dato:
Prosjektleder:
Prioritet
08.02.2012
Pia Nordli
2
22.02.2012
Skilting til de ulike attraksjonene og severdighetene i kommunen har vært gjenstand for debatt i
lengre tid, og det ble derfor besluttet i november 2011 at reiselivskonsulenten skal utarbeide et
forslag til komplett skiltplan for kommunen og overlevere denne til Statens Vegvesen.
Hva har vi utført i perioden.
Oppstartsmøte i prosjektgruppa avholdt 18.11.11.
Bildemateriale fra viktige knutepunkter i kommunen er innhentet/under
ferdig.
innhenting. Ikke helt
Mål for 2012
Bildemateriale ferdigstilles.
Prosjektgruppa fremstiller ferdig prosjektplan
Prosjekt:
Dato:
Prosjektleder:
Prioritet
Cruiseanløp Eresfjord (Nytt prosjekt)
08.02.2012
Pia Nordli
1
Initiativet om cruisehavn i Eresfjord kom fra Molde og Romsdal Havn IKSog Eresfjord skal inngå som
én av deres tre cruisehavner i regionen. Nesset ønsker å satse på reiseliv og turisme, derfor er dette
helt i tråd med våre interesser.
Reiselivskonsulenten skal beskrive i detalj de produktene vi ønsker at turistene skal få oppleve hos
oss, og skal utarbeide forslag på 4 ulike attraksjoner som skal selges inn til cruiseselskapene for mulig
faste seilinger fra 2014. Det satses på prøveseilinger fra 2013. Produktene skal så selges på
cruisemarkedet av Cruisedestinasjon Molde og Åndalsnes.
Hva har vi utført i perioden.
1. Kartlegging av ulike produkter/aktiviteter
som kan tilbys cruiseturistene
Mål for 2012
Innhenting av priser hos de ulike leverandørene, produktene detaljbeskrives
Etablere 4 turer for salg allerede første kvartal 2012
Etablere 4 nye turer for salg innen utgangen av 2012
Innsalg av Eresfjord som cruisedestinasjon gjennom Destinasjon Molde og Romsdal
Vi skal ha prøveseiling i 2013.
17
Side 119
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Frøystad og Pia Nordli
Prosjekt:
Dato:
Prosjektleder:
Prioritet
22.02.2012
Nesset Prestegard for Næringslivet
08.02.2012
Pia Nordli
3
Det er investert betydelige midler i renovering av Nesset Prestegard og Fjøsen. En viktig oppgave
fremover blir nå å markedsføre og selge dette til det lokale og regionale næringslivet. Fjøsen er et
flott sted for dagskonferanser, og dette ønsker vi å vise frem. Dette er et samarbeid mellom
Romsdalsmuseet og Nesset kommune (VKP).
Hva har skjedd...
Beslutning om å aktivt selge Nesset Prestegard også mot næringslivet.
Utarbeidelse av ulike produktark som er sendt ut til ca 50 bedrifter i regionen
Invitasjon til næringslivsdag/visning 28.02.12 er sendt ut til næringslivet i Nesset, Sunndal,
Molde, Rauma, Gjemnes og Fræna.
Hva skjer i løpet av 2012
1. VKP avslutter prosjektet med bakgrunn av at det er ansatt en person til å arbeide med drift
og salg av Nesset Prestegård.
Avsluttede prosjekter
Prosjekt:
Dato:
Prosjektleder:
Prosjekt "Bratt Arra ngement"
30.04.2011
John Helge Frøystad
Beskrivelse:
Prosjektet er i samarbeid med Eikesdalsdagene, Eidsvågdagene og Rausanddagene. Det er et ønske
om videreutvikling av dagens arrangement, men utfordringen er ressurser. Målet med prosjektet er å
få mer aktivitet, gjennom økt profesjonalisering av festivaler og arrangement.
Mål for 2011
Arbeide for fullfinansiering av et treårig prosjekt, innen utgangen av 2011
Beslutte videre fremdrift ut fra status på finansiering i August.
Organiseres prosjektet iht plandokument.
Hva har vi utført.
Manglende finansiering medfører at vi avvikler.
Mål for 2012
18
Side 120
Vekstkommuneprogrammet
John Helge Froystad og Pia Nordli
22.02.2012
Vedtatt handlingsplan for 2012 og 2013
VKP har til sammen 200% stillingsressurser.
PRI 1. ABS KOMMUNE, 70 % ressursinnsats
Sentrumsutvikling
i Eidsvåg
Tilflyttingsprosjekt
med Molderegionen / Placement
Rullering av Boligpolitisk handlingsplan, prioritere tiltak i samarbeid med NK
Prioritering og oppstart av 2 nye prosjekter i 2012
Prioritering og oppstart av 2? nye prosjekter i 2013
PRI 2. ABS KOMMUNE
1.
Folk i alle hus —fullføres og avsluttes.
PRI 1. REISELIV100 % ressursinnsats
1. Mardalsfossen
2.
Cruisedestinasjon Eresfjord
3.
Nesset på kartet
4. Jobbe for å finne en løsning for oppfølging og organisering av arbeidet etter VKP.
5.
Rullering av reiselivsplan i samarbeid med reiselivslaget innen juli 2012.
Prioritering og oppstart av 2 nye prosjekter i 2012
Prioritering og oppstart av 2? nye prosjekter i 2013
6.
Reiselivslaget 20%
PRI 2. REISELIV
Skiltplan for Nlesset
Sykkelprosjektet
Nesset prestegård
Nasjonalparksenter i Eresfjord
Aursjøveiprosjektet
PRI 1. INDUSTRI OG NYSKAPNING, 30 % ressursinnsats
SMB —utviklingsprogram
Folkehøyskole i Eresfjord
19
Side 121
saksframlegg
Dato:
Referanse:
12.04.2012
20907/2012
Vår saksbehandlar:
Eivind Vartdal Ryste
Saksnr
Utval
Møtedato
RN-25/12
Regional- og næringsutvalet
25.04.2012
Fræna kommune - "I e frening i!" Søknad om tilskot frå dei
regionale utviklingsmidlane, kap. 551.60
Bakgrunn
Fræna kommune søkte om støtte frå Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)
sin bolystsatsing i 2011. Då nærings- og miljøutvalet behandla bolystsakene 03.
mai 2011 vart søknaden framheva som ein av fem søknader som utvalet meinte
departementet burde støtte. Utvalet vedtok også å gå inn med 500 000,- frå dei
regionale utviklingsmidlane dersom KRD innvilga omsøkt beløp. Seinare vedtok
KRD å avslå søknaden frå Fræna kommune, og tilsagnet frå 551.60 fall dermed
bort.
Fræna kommune har arbeidd vidare med prosjektsøknaden, og har i starten av
mars sendt inn søknad om tilskot på kr. 900 000,- frå fylkeskommunen sine
regionale utviklingsmidlar, kap. 551 post 60.
Fræna









kommune har sett opp følgjande mål for arbeidet:
Forsterke og synliggjøre at vi er en attraktiv bo-kommune
Bli god på involvering/inkludering (næringsliv, skole, kommune, innbyggere)
Forsterke samarbeid mellom skole og næringslivet i Fræna
Få ungdom til å flytte hjem igjen
Skape nytt omdømme
Skape positive holdninger til Fræna
Bedre alders- og kjønnsfordeling
Fremme gründervirksomhet
Bedre kvinnerekruttering generelt og landbruket spesielt
Målgruppene er dei som veks opp i Fræna, dei som bur der og dei som ynskjer å
busette seg der.
Aktivitetar i prosjektet:
 Kartlegging: Kva vert gjort i Fræna for å bygge identitet? Korleis jobbar
Fræna med å være ein attraktiv bo- og arbeidskommune? Kva gjer Fræna så
attraktivt at folk vel å pendle?
 Bygge identitet tidleg hos freningane: Bruke lokalhistorie aktivt i skulen.
 Gründercamp for alle 9- klassinger. Kursing av lærarane.
 Møteplassar for unge i Fræna.
 Næringslivet: Skape arena for dei mellom 25 og 45.
 Facebook som møteplass for utflytta freningar og for nye freningar
 Skape tettere bånd til ungdomsrådet i Fræna
 Finne Fræna ambassadører i studentbyane. Etablere samlingskveld for
utflytta freninger.
Side 122
Side 2






Innflytterkontor (info, kart, gave, avis, kurv etc).
Etablere kystkulturuke.
Innflyttar- og utflyttardagar.
Frænakonferansen.
Arbeide for å etablere Timekspress Kristiansund – Molde via Bud.
Samarbeide med omkringliggande kommunar ang. næringsareal,
kollektivtilbod og offentlege tenester.
Organisering:
Fræna kommune er prosjekteigar, medan prosjektleiinga er lagt til Fræna
Næringsforum. Det skal settast ned ei styringsgruppe med representantar frå
kommune, næringsliv, skule og frivilleg sektor.
Budsjett:
Kartlegging, spørjeundersøking
Ambassadørarbeid i studentbyane
Marknadsføring
Utflyttardag
Innflyttarkontor
Samarbeid skule + næringsliv
Sentrumsaktivitet utflyttardag
Sum
Finansieringsplan:
Fræna kommune
Lokalt næringsliv
Møre og Romsdal fylkeskommune
Anna finansiering
Sum
Kr.
Kr.
Kr.
Kr.
Kr.
Kr.
Kr.
Kr. 1
Kr.
Kr.
Kr.
Kr.
Kr. 1
170
165
500
210
180
450
160
835
500
300
900
135
835
000,000,000,000,000,000,000,000,-
000,000,000,000,000,-
Vurdering
Fræna kommune har vekst i folketalet. Per 01.01.2012 var det 9 484 registrerte
“freningar”, som er ein auke på 547 personar frå eit folketal på 8 937 i 2002.
Fræna er ein bukommune, der ein stor del av innbyggjarane pendlar til arbeid i
andre kommunar. Fylkesstatistikken 2011 viser at 2 200 personar pendlar ut av
Fræna på jobb kvar dag, over 1 400 av desse til Molde. Det viser at Fræna er ein
attraktiv kommune å bu i, med relativt korte avstandar til arbeidsmarknaden og
lågare bustadprisar enn nabokommunen Molde.
Fræna kommune vil gjerne vekse og utvikle seg vidare. “I e frening i!” har fokus på
ungdom sin oppfatning og stoltheit av heimstaden. Ved å få lokalhistorie inn i
skulen, styrke samarbeid mellom lokalt næringsliv og skule, og å samle studerande
freningar skal Fræna sin identitet og omdømme styrkast. Fræna Næringsforum som
prosjektleiar kan bidra til å sikre samarbeid mellom kommunen og næringslivet.
Dei planlagde tiltaka er ikkje nyskapande. Det har vore gjort tilsvarande arbeid i til
dømes Rauma og Sunndal. Tiltaka kan ha effekt for Fræna, men det er tvilsamt om
dette prosjektet vil gi ny kunnskap som kan kome andre til gode. Ein del av tiltaka
er arrangement, som utflyttardag, innflyttardag og sentrumsaktivitetar knytt til det.
Slike tiltak ser vi fleire av rundt om kring, og gjennomføringa av dette bør
kommune og næringsliv klare utan fylkeskommunal støtte. Også gründercamp er
eit velprøvd tiltak som bør finansierast lokalt.
Side 123
Side 3
Kommunen har vedteke ein eigenandel på 500 000,- og det lokale næringslivet skal
bidra med kr. 300 000,-. Samstundes veit vi at Fræna over fleire år har hatt
ståande store beløp på det kommunale næringsfondet. Ved utgangen av 2011 stod
det att kr. 775 000,-, og for 2012 har administrasjonen innstilt på kr. 920 000,- i
påfyll til det kommunale næringsfondet. Fræna kommune bør difor ha rom for å
auke den kommunale finansieringsandelen ved å bruke meir av næringsfondet.
Fræna kommune har jobba vidare med søknaden på grunnlag av det positive
signalet fylkeskommunen gav då Nærings- og miljøutvalet prioriterte prosjektet i
behandlinga av Bulyst 2011. Regional- og næringsavdelinga har også følgt opp og
gjeve støtte til dei andre prosjekta som vart prioriterte i Bulyst 2011. Dei føringane
dette gjev er hovudgrunnen til at administrasjonen gjer framlegg om å støtte “I e
frening i!” trass i at tiltaka ikkje er særleg nyskapande. Med auka lokal finansiering
bør prosjektet kunne gjennomførast også med mindre fylkeskommunal støtte enn
omsøkt.
Det er ei utfordring å måle dei direkte effektane av denne typen arbeid. Vi vil difor
utfordre Fræna kommune til å vurdere resultat og effektar både undervegs og ved
avslutning av prosjektet.
Etter ei samla vurdering har administrasjonen følgjande:
Forslag til vedtak:
Regional- og næringsutvalet løyver eit tilskot på inntil kr. 300 000,-, maksimalt
17 % av kostnadsoverslag, frå dei regionale utviklingsmidlane, kap. 551 post 60, til
Fræna kommune og prosjektet “I e frening i!”.
Vedtaket er gjort på vilkår av at prosjektet blir fullfinansiert. Fræna kommune skal
årleg rapportere til fylkeskommunen om resultat og effektar av prosjektet.
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Side 124
Søknadsskjema for Bolyst
1. Hva er navnet på prosjektet?
”I e Frening i!”
2. Hvem er juridisk eier av prosjektet?
Fræna kommune
3. Søknadsbeløp:
Kr. 900.000
4. Når skal prosjektet gjennomføres (fra – til)?
3 år fra 2012 - 2014
5. Hvem er kontaktperson(er)?
Navn, adresse, telefonnummer og e-post.
Ann Helen Rødal Dalheim, Fræna Næringsforum,
mob: 90014142, e-post: [email protected]
Geir Tore Vestad, Rådmannskontoret,
Tlf:71268110, e-post:
[email protected]
Prosjektgruppe: 3 personer (AH, GT, RH)
Arbeidsgruppe: 5 personer (AH, GT, RH, AHH)
Styringsgruppe: 4-5 personer (næring, politiker,
kommunal, frivillig, skole)
Referansegruppe: 4 -5 personer
6. Prosjekt- og/eller arbeidsgruppe(r)
Gi en kort oversikt over organiseringen av
prosjektet.
Fræna er en bo-kommune og dette ønsker vi å se
nærmere på. Vi trenger kunnskap for å forstå hva
dette betyr for kommunen. Hvorfor er det slik,
hvordan forsterke denne posisjonen og hvordan
kjenner de som vokser opp i Fræna til dette
fenomenet.
7. Gi en kort omtale av prosjektet. Maks 250
ord. Forsøk å være så operativ som mulig. Jfr
også punkt om gjennomføringsevne i
utlysningsteksten.
Faktorer vi har i dag som er betydningsfulle:
Bo-kommune
Full barnehage dekning i Fræna
Skoletilbud, tom videregående skole
Nærhet til høyskole
Nærhet til attraktive jobber for 2
Natur og ekstrem natur
Godet forankret sentrumsutvikling
Ressurssterkt næringsliv
Vi ønsker å søke kunnskap om kommunen:
1. Hva gjøres i Fræna for å bygge identitet?
2. Hvordan jobber Fræna med å være en
attraktiv bo- og arbeidskommune?
3. Finnes det lokalhistorie i skolen i Fræna?
4. Hva gjør Fræna så attraktivt at folk
velger å pendle?
Vi ønsker å bygge identitet tidlig hos freningene
som vokser opp her:
1. Lokalhistorie i skolen vil være viktig –
1
Side 125
2.
knytte sammen kommune/skole/lokale
historikere
Gründercamp for alle 9- klassinger er
utrolig viktig. Kursing av lærerne
gjennomføres våren 2012.
Møteplasser for unge i Fræna
1. Næringslivet: Skape arena for de mellom
25 og 45
2. Facebook som møteplass for utflytta
freninger
3. Facebook for nye Freninger som har
flyttet til Fræna eller som jobber i Fræna
4. Skape tettere bånd til ungdomsrådet i
Fræna
5. Finne Fræna ambassadører. Lage en
hjemkomst kveld hvor man samler
utflytta freninger. I ettertid kan vi koble
inn TIBE PR noen timer for å kunne bruke
ambassadørene positivt.
Hvordan tar vi imot våre nye freninger- tilflyttere?
1. Innflytterkontor (info, kart, gave, avis,
kurv etc)
8. Hvem er målgrupper for prosjektet?
De som vokser opp i Fræna, de som bor/etablert
her, og de som ønsker å bosette/etablere seg her
9. Hvordan skal målgruppen(e)
informeres/involveres i prosjektet?
Identifisering av målgruppene. Deretter skal vi
gjennomføre spørreundersøkelse for å kartlegge
viktige satsingsområder for å gjøre Fræna til en
attraktiv kommune å bo/etablere seg i og flytte
tilbake til.
Ulike virkemiddel for å informere, motivere og
involvere; eks. årlige innflytterdag og
utflytterdag, bruk av sosiale media til å holde
kontakt og motivere, etablere innflytterkontor for
raskt å kunne skape første kontaktpunkt, skape
attraktivt miljø og arena for unge arbeidstakere
og kompetansebedrifter; næringshage.
Mål

Forsterke og synliggjøre at vi er en attraktiv
bo-kommune

Bli god på involvering/inkludering (næringsliv,
skole, kommune, innbyggere)

Forsterke samarbeid mellom skole og
næringslivet i Fræna

Få ungdom til å flytte hjem igjen

Skape nytt omdømme

Skape positive holdninger til Fræna

Bedre alders- og kjønnsfordeling

Fremme gründervirksomhet

Bedre kvinnerekruttering generelt og
landbruket spesielt
Delmål
I) TimeEkspress Kristiansund – via Bud –
Molde. Samarbeid med Kristiansund,
Averøy, Eide på bussavganger på å
få til dette.
II) Samarbeid med nærliggende kommuner
ang næringsareal, kollektive tilbud,
offentlige tjenester
10. Hva er mål og eventuelt delmål for
prosjektet?
2
Side 126
Vill, Våge Vinne – utviklingsplan for Romsdal
11. Hvordan er målene forankret i
lokale/regionale styringsdokumenter?
Handlingsplan og økonomiplana 2011 - 2014
Strategisk Næringsplan for Fræna 2010 - 2021
En ”Frænaambassadør” i hver studentby
12. Hva slags resultatindikatorer har prosjektet
for måloppnåelse?
Beskriv hvordan dere skal arbeide for å finne ut
om dere når målene i prosjektet?
Etablere Facebook-gruppe for utflytta freninger
Etablere Facebook-gruppe for innflytta freninger
Oppretting av innflytterkontor
Innflytter dag 2 ganger i årets
Utflytterdag 1 gang i året
Betre kjønnsbalansen til 93/100 i
prosjektperioden
Flere/nye studieretningslinjer som samsvarer med
etterspørselen i næringslivet i regionen
Arena for unge i arbeidslivet
Fræna konferanse
Kystkulturuke – fra høyfjell til storhav
Vi skal aktivt bruke sosiale medier for å få de
innspillene vi trenger fra våre målgrupper. Vi skal
jobbe tett opp mot TIBE PR som også skal
gjennomføre en undersøkelse for oss som vil gi
oss de indikatorene vi trenger for å stimulere
prosjektledelsen og målgruppene for å finne
svarene som vil gi oss resultatene til slutt.
Bolystundersøkelsen mot utflytta Freninger
mellom 20 og 40 år.
13. Beskriv kort hva dere tror vil ha størst
læringseffekt for andre prosjekter/kommuner.
Arena for unge engasjerte arbeidstakere
Involvering og samarbeid mellom skole og
næringslivet
a) helt lokal effekt X
14. Hvor geografisk konsentrert vil prosjektet
ha effekt? (sett kryss)
b) effekten kommer i flere kommuner i regionen
X
c) effekten kommer i hele fylket X
d) effekten kommer i eget fylke og i andre fylker
e) effekten kommer i eget fylke, samt i andre
fylker og/eller utenfor Norge
15. Gi en kort omtale over hvordan arbeidet
eventuelt er tenkt sluttført/videreført etter
prosjektets slutt. Maks 250 ord.
Vi ønsker å forankre prosjektet i hodene til de
som vokser opp i Fræna. Vi ønsker at mer historie
om Fræna skal inngå i skoleplanen helt ned i
3
Side 127
grunnskolen.
Arenaene skal leve videre. Unge engasjerte skal
komme sammen og bli bedre kjent og de skal
sammen drive næringen i Fræna opp og frem.
Skolene og næringsliv jobbere tettere sammen.
Nye studieretningslinjer utarbeides i takt med
tiden og næringen i Fræna og den øvrige
regionen.
Fræna Næringsforum tar prosjektet videre og
utvikler nye prosjekt som et resultat av dette
prosjektet.
Vi ønsker å forankre prosjektet i de frivillige lag –
foreninger i Fræna. De er en viktig faktor for at
mennesker har ulike tilbud innenfor idretten,
kultur mm. De gode oppvekst- vilkårene starter
allerede i barneårene. Gode tilbud innenfor
breddeinteressen er veldig viktig.
Ei viktig oppgave for prosjektet er å sørge for at
alle tiltakene som blir oppstartet blir en naturlig
del av aktiviteten i etablerte strukturer, eks. lagog foreninger, det kommunale apparatet og
næringsforeningen.
16. Hvilke effekter av prosjektet ser dere for
dere at prosjektet skal føre til?
Gi gjerne egne beskrivelser av effekter, og
begrunn hvordan prosjektet kan føre til disse.
Eksempler på effekter kan være:
a) Stabilisere eller øke befolkningen
b) Styrke, sikre eller etablere
arbeidsplasser
c) Opprettholde/videreutvikle eksisterende
virksomhet eller bidra til nyetableringer
d) Økt innovasjon eller innovasjonsevne
e) Økt kompetanse (både realkompetanse
og formalkompetanse) for målgruppen
f) Økt tilgjengelighet (bedre veier, havner,
andre transporttiltak og bredbånd)
g) Styrke regionale sentra
h) Å gjøre stedet/kommunen/området mer
attraktivt som bosted eller
lokaliseringsvalg for bedrifter?
i) Å gjøre stedet/kommunen/området mer
attraktivt som reisemål
a)
Synliggjøre Fræna til en attraktiv
bokommune i Molderegionen
b)
Stabilisere og øke befolkningen
c)
Økt rekruttering til næringslivet i Fræna
d)
Bidra til at Freninger blir gode Frænaambassadører på arbeidsplassen, heime
og ute
e)
Sørge for god integrasjon av alle som
bosetter seg i Fræna ved å utarbeide
innflytter pakker som er skreddersydd for
stedet
f)
Bedre kjønnsbalansen med flere synlige
og økt tiltak for å skaffe kvinnelige
arbeidsplasser
g)
Styrke, sikre og etablere arbeidsplasser i
industrien, og i særlig grad at ungdom og
kvinner satser på landbruksnæringen
h)
Opprettholde og videreutvikle
eksisterende virksomheter og bidra til
nyetableringer
i)
Bedre omdømmet for kommunen
Vi har tror på at nye arena/møteplasser hvor
næringen, skolene og unge mennesker møter
hverandre kan være suksessfaktorer. På disse
møteplassene kan man finne de viktige
indikatorer på hvor man som kommune er
sterke/svak. Disse tre gruppene er Fræna
kommune sin fremtid og egne ambassadører på i
skolen, på jobben og hjemme.
4
Side 128
Vår oppgave er å finne de rette indikatorene som
skal gi oss de riktige svarene i en
spørreundersøkelse. Vi skal bruke «I e frening» til
et verktøy som skal bidra til å synliggjøre hva vi
som kommune, skole og næring ønsker å oppnå i
felleskap for å bli den mest attraktive
bokommunen i Molderegionen.
I tillegg til dette skjemaet, må søkere legge ved:
- Budsjett med kostnadsoverslag
- Finansieringsplan
- Framdriftsplan og milepælsplan
- Rapport fra evt. forprosjekt i tilknytning til omsøkt prosjekt
5
Side 129
Budsjett og kostnadsoverslag
Grunnlag: 3-årig prosjekt med egen prosjektleder i full stilling.
Utgiftspost
Kartlegging,
spørreundersøkelse
Reise, delprosjekt 2
Markedsføring
Arrangere Utflytterdag
Innflytterkontor
Samarbeid skole +næringsliv
Sentrums aktivitet
Samlet overslag
Utregningsgrunnlag
kr. 170.000
kr. 165.000
kr. 500.000
3 x kr. 60.000
3 x kr. 60.000
3 x kr. 150.000
3 x 53.000 kr. 160.000
Beløp
Kr.
170.000
Kr. 165.000
Kr. 500.000
Kr. 210.000
Kr. 180.000
Kr. 450.000
Kr. 160.000
Kr. 1.835.000
Finansieringsplan
Finansieringskilder
Fræna kommune, Bolystmidler
Lokalt næringsliv
Møre og Romsdal fylke
Egen finansiering
Samlet finansiering
Beløp
Kr. 500.000
Kr. 300.000
Kr. 900.000
Kr. 135.000
Kr. 1.835.000
6
Side 130
saksframlegg
Dato:
27.02.2012
Referanse:
11304/2012
Vår saksbehandlar:
Anne Marte Ostad
Saksnr
Utval
Møtedato
RN-26/12
Regional- og næringsutvalet
25.04.2012
Prototypefondet ved høgskulane i Møre og Romsdal
Høgskulen i Ålesund v/ førsteamanuensis Øyvind Strand søkte 31.01.2012 Møre og
Romsdal fylkeskommune om at Prototypefondet blir fylt opp med kr 200.000.
Bakgrunn
Fylkeskommunen løyvde kr 300 000 til etablering av Prototypefondet i 2009.
Formålet med denne ordninga var å gje studentbedrifter høve til å søkje om å få
dekt kostnadane ved utvikling av prototypar. Det blei sett ei øvre grense på kr
30.000 for kvar studentbedrift.
I 2011 vart det løyvd kr 127 972 til i alt ni ulike prosjekt (sjå vedlegg).
Ved utløpet av 2011 sto det ein rest på kr 61 817.
Fondet har støtta i alt 9 studentprosjekt i 2011. Midlane har gitt studentane større
handlingsrom i entreprenørskapsprosjekta sine.
Fleire av aktørane og bedriftene har gått vidare og er i ulike etableringsfasar. Den
som har kome lengst er bedrifta Innomarin AS (tørrfisksnacks), som vil lansere sitt
første produkt på marknaden frå plassen sin i studentinkubatoren ved Ålesund
Kunnskapspark i mars 2012. Andre døme på elevbedrifter er Rotraplex, SPS (sykkel
på sekk) og Multin.
Det er gitt ei nærare skildring av prosjekta i vedlegget.
Vurdering
Prototypefondet er eit viktig virkemiddel for å fremme innovasjon ved Høgskulane i
fylket. Fondet gir mulegheit til å vidareutvikle og kommersialisere konkrete
forretningsidear, som dei elles ikkje hadde hatt ressursar til å realisere.
Side 131
Side 2
Forslag til vedtak:
Møre og Romsdal fylkeskommune løyver kr 200.000 til Prototypefondet i 2012
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Side 132
Side 133
Side 134
saksframlegg
Dato:
26.03.2012
Referanse:
17579/2012
Vår saksbehandlar:
Roar Neergaard
Saksnr
Utval
Møtedato
RN-27/12
Regional- og næringsutvalet
25.04.2012
BREIBAND FASE VIII 2012
Bakgrunn
Regjeringa løyver i år 123,55 millionar til fylkeskommunane, og har sidan 2006
løyvd meir enn ein milliard kroner til breibandsformål.
- Tilgang til breiband med høg kapasitet er naudsynt i heile landet for at alle skal
kunne ta del i samfunnsutviklinga og for å sikre vekst i næringslivet.
Sjølv om 99,7 % av befolkninga i Noreg bur i område med tilbod om breiband i
dag, har mange stader behov for “breiare” breiband. Regjeringa har difor satsa på å
stimulera til utbygging i område der det ikkje er kommersielt lønsamt å byggje ut.
Betre og raskare breiband er naudsynt for at bedrifter skal kunne etablere seg eller
utvikle seg. Breiband er god samfunnsøkonomi og heilt avgjerande for å møte
framtidige behov innan skule, helse og næringsliv, og for å hindre digitale
klasseskiljer.
- Utbygging av breiband er viktig for at folk skal kunne busetje seg der dei sjølve
ønskjer.
Område som ikkje har tilbod om breiband vil framleis bli prioritert, men midlane vil
og blir nytta til å auke kapasiteten på nettet. I fylke der ein har oppnådd full
breibandsdekning med god nok kapasitet, kan fylket nytte midlane til anna
infrastruktur og næringstiltak etter avtale med Kommunal- og
regionaldepartementet.
Møre og Romsdal er løyvd 11,38 millionar til breiband og anna infrastruktur i 2012.
Regional- og næringsavdelinga har informert kommunane om årets løyving til
breibandutbygging. Det blir gitt inntil 50 % støtte til breibandsprosjekter.
Søknadene blir behandla samla straks fristen går ut. Unytta midlar kan nyttast til
anna infrastruktur.
Forslag til vedtak:
Regional- og næringsutvalet gjer regional- og næringsavdelinga fullmakt til å
behandla søknader til breibandsmidlane for 2012.
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Side 135
saksframlegg
Dato:
27.03.2012
Referanse:
17799/2012
Vår saksbehandlar:
Eivind Vartdal Ryste
Saksnr
Utval
Møtedato
RN-28/12
Regional- og næringsutvalet
Fylkesutvalet
25.04.2012
21.05.2012
Klage frå Brisk kompetansesenter AS - avslag på søknad om
regionale utviklingsmidlar
Bakgrunn
Brisk kompetansesenter AS er i følgje www.brisk.no ei kvalifiseringsbedrift som
leverer tenester innan avklaring, kvalifisering og formidling av menneske. Bedrifta
har 110 tilsette, og er eigd av Møre og Romsdal fylkeskommune (31,25 %),
Ålesund kommune (31,25 %), Landsforeningen for hjerte og lungesyke (18,75 %),
Møre og Romsdal fylkeslag av Norges Handikapforbund (18,65 %) og Norges
Handikapforbund (0,1 %).
I samband med regional- og næringsavdelinga sin utlysing av midlar til styrking av
gründerfylket Møre og Romsdal, søkte Brisk kompetansesenter om eit tilskot på
kr. 1 125 000,-. Søknaden vart gjeven avslag då regional- og næringsutvalet
behandla søknaden i sak 91/11 på møtet 21.11.2011. Avslaget vart grunngjeve
med at aktivitetane det vart søkt støtte til låg utanfor satsingsområde gitt i
utlysinga. Avslagsbrev vart sendt ut 21.12.2011.
5. januar 2012 har Brisk kompetansesenter skrive ein klage på dette vedtaket.
Fylkesutvalet er klageinstans. Regional- og næringsutvalet skal uttale seg om saka
før den blir sendt vidare.
Vurdering
I utlysing av midlar til styrking av gründerfylket inviterte vi kommunar,
næringsforeningar, bransjeorganisasjonar og andre til å søkje støtte til prosjekt
innan:
 Mobilisering av lokale etablerarar
 Utvikling av lokale mentorordningar
 Samarbeid skule og næringsliv
 Møteplassar mellom nyetablerarar og lokalt næringsliv
 Knoppskyting (utvikling av nye idèar frå etablert næringsliv)
Utlysinga har sin bakgrunn i resultatmål 3 i handlingsprogram verdiskaping, der det
heiter at Møre og Romsdal skal ha auka innovasjonstakt og fleire nyetableringar
med auka overlevingsgrad, samanlikna med nivået i 2008.
Side 136
Side 2
Innhald i søknad
Av søknaden frå 30.09.2011 går det fram at Brisk Kompetansesenter AS sitt mål
med tiltaket er å bygge opp eit opplæringstilbod som skal gi deltakarane god
kjennskap til industriell bakeriproduksjon. Deltakarane skal få kompetanse innan
matproduksjon for allergikarar, stordriftsproduksjon av matvarer og
kvalitetssikring.
I budsjettet er det ført opp kostnader på kr. 795 000,- til innkjøp av utstyr
(steikeovn, eltemaskin mv), kr. 975 000,- til innleige av instruktør og kr. 105 000,i driftskostnader, til saman kr. 1 875 000,-. Av dette blir det søkt om
kr. 1 125 000,- i tilskot, medan skal Brisk dekkje kr. 750 000,-.
Grunngjeving for avslag
I avslagsbrevet av 21.12.2011 har regional- og næringsavdelinga grunngjeve
klagen med at innkjøp av utstyr til å styrke fagbrevopplæring i bakeriproduksjon
ikkje er innanfor satsingsområdet som var gitt i utlysinga av midlar.
Innhald i klagen
I klagen av 5. januar 2012 skriv Brisk at grunngjevinga for avslaget er feil, då
eventuelle prosjektmidlar ikkje skal nyttast til å kjøpe inn utstyr, men til å leige inn
ekstra instruktørar som skal gje deltakarane fagleg og teoretisk opplæring. I tillegg
skal prosjektmidlane gå til å dekkje innkjøp av arbeidstøy og nødvendig individuelt
utstyr til den enkelte deltakar. Dei ber på det grunnlaget om ei ny vurdering av
søknaden.
Konklusjon
Regional- og næringsavdelinga står fast på at den aktiviteten Brisk søkjer støtte til
fell utanfor dei satsingsområda som er nemnt i utlysinga om styrking av
gründerfylket. Uansett om det gjeld innkjøp av utstyr eller innleige av instruktørar,
er dette eit tiltak som vi ikkje kan sjå vil gje auka innovasjonstakt og fleire
nyetableringar, slik målet med utlysinga var. Dessutan er dette aktivitetar som må
seiast å vere ein del av ordinær drift for Brisk kompetansesenter, og dei regionale
utviklingsmidlane kan ikkje nyttast til ordinære driftskostnader eller driftsretta
investeringar. Vi vil difor rå til at regional- og næringsutvalet sender saka vidare til
Fylkesutvalet med følgjande uttale:
Forslag til uttale
Regional- og næringsutvalet står fast på vedtak om avslag på søknad frå Brisk
kompetansesenter om regionale utviklingsmidlar til bakerifagopplæring (sak RN
91/11-A). Klagen vert sendt vidare til Fylkesutvalet for endeleg avgjerdsle.
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Side 137
saksframlegg
Dato:
29.03.2012
Referanse:
18681/2012
Vår saksbehandlar:
Anne Marte Ostad
Saksnr
Utval
Møtedato
RN-29/12
Regional- og næringsutvalet
Fylkesutvalet
25.04.2012
21.05.2012
Framtidig rekruttering av ny arbeidskraft til næringslivet i
Møre og Romsdal
Bakgrunn
Styret i Gottlieb Moes Studiefond søkte 26.09.2011 om kr 350.000 frå dei regionale
utviklingsmidlane til utredningsprosjektet “Framtidig rekruttering av ny arbeidskraft
til næringslivet i Møre og Romsdal”. Prosjektet skal utførast i samarbeid med
Møreforsking Molde/Volda, og er forventa å starte opp primo 2012.
Kapitalbehovet utgjer kr 525.000 kvart år (tilsvarande eit årsverk) over to år. Det
er Gottlieb Moes Studiefond som vil stå ansvarleg for finansieringa av prosjektet.
Det er ikkje gitt nokon meir spesifisert økonomiplan eller budsjett for prosjektet.
Møre og Romsdal fylkeskommune avslo søknaden 17.01.2012. Grunngjevinga for
dette var at vi, ut frå dei opplysningane som var gitt, ikkje kunne sjå at prosjektet
sto i høve til dei gjeldande retningslinjene frå KRD om midlar til regional utvikling
og gjeldande handlingsplan for verdiskaping.
I brev av 10. februar 2012 har styret i Gottlieb Moes studiefond skrive ein klage på
dette vedtaket (vedlegg). Vi mottok også ei revidert prosjektbeskriving med større
vekt på målsetningar for utgreiinga (vedlegg). Fylkesutvalet er klageinstans.
Regional- og næringsutvalet skal uttale seg om saka før den blir sendt vidare.
I den reviderte planen skisserast følgjande målsettingar for prosjektet:
Det skal utarbeidast ein analyse av føresetnadene for framtidige rekrutterings
kompetansebehov. Spørsmålet om framtidige endringar i næringslivets kunnskapsog kompetansebehov er m.a. viktig for utvikling av utdanningstilbod retta mot
næringslivet. Tunge rekrutteringsproblem kan medføre at enkelte deler av
industrien velger å flytte sin totale virksomhet eller produksjon eller deler av denne
til utlandet, noe som kan skade deler av industrien i fylket.
Prosjektet vil spesielt vurdere spørsmålet knytt til opplæring av
arbeidsinnvandrarar. Dersom arbeidsinnvandringa utviklar seg henimot fast
busetnad, vil krava til integrasjonstiltak og assimilering auke. Kvalitet og omfang vil
Side 138
Side 2
utgjere ein viktig konkurransefaktor når det gjeld spørsmålet om tilgang til
arbeidskraft frå utlandet og ikkje minst spørsmålet om fast busetnad i fylket.
Prosjektarbeidet skal innehalde informasjon om rekrutteringsforholda innanfor
kompetanseområde der import av arbeidskraft er mest aktuelle. Dette gjeld spesielt
arbeidskraft med høgare utdanning eller med ein bestemt kompetansebakgrunn.
Prosjektet vil gi ein vurdering av strategiar og retningsliner som kan bidra til å
skape eit godt grunnlag for ei nødvendig arbeidsinnvandring.
Prosjektet berører også problemet med underskot på kvinner i fruktbar alder.
Vurdering
“Framtidig rekruttering av ny arbeidskraft til næringslivet i Møre og Romsdal”
trekkjer fram arbeidsinnvandring som ei nødvendig løysing på
rekrutteringsproblemet som sannsynligvis vil oppstå i framtida. Dette er eit tema
som allereie er godt dokumentert i t.d. “Arbeidsbehov i Møre og Romsdal” v/
Båtnes og Tangen (Møreforsking Volda) og “Bedriftsundersøkinga 2011” i Møre og
Romsdal, som vart gjort av NAV. Utgreiingsprosjektet byggjer vidare på desse
problema som allereie er avdekka/forska på, og vil søkje etter svar på nokre av dei
mest sentrale problemstillingane, som er kjende.
Det finst allereie kunnskap om temaet frå liknande studiar. Problemstillinga er difor
kjent og godt belyst tidlegare. Dei regionale utviklingsmidlane skal støtte prosjekt
som kan vise til resultat på kort sikt og samfunnsmessige effektar på lengre sikt.
Dette skal konkretiserast og søknaden skal gjere greie for korleis ein måler dette.
Målsettingane i prosjektet “Framtidig rekruttering av ny arbeidskraft til næringslivet
i Møre og Romsdal” framstår som lite konkrete og avgrensa. Vi kan ikkje sjå at
dette prosjektet vil kunne løyse problem som verksemder i Møre og Romsdal vil
komme til å få med omsyn til rekruttering. Vi meiner det nå er viktigare å nytte
regionale utviklingsmidlar til konkrete utviklingsprosjekt innanfor dette området.
Forslag til vedtak:
Møre og Romsdal fylkeskommune står fast ved avslag på søknaden om regionale
utviklingsmidlar til prosjektet “Framtidig rekruttering av ny arbeidskraft til
næringslivet i Møre og Romsdal”.
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146
Side 147
Side 148
Side 149
Side 150
Side 151
Side 152
Side 153
saksframlegg
Dato:
10.04.2012
Referanse:
20469/2012
Vår saksbehandlar:
Lisbeth Nervik
Saksnr
Utval
Møtedato
RN-30/12
Regional- og næringsutvalet
Fylkesrådmannens tilråding
Fylkesutvalet
25.04.2012
21.05.2012
Høyringssvar - forslag om endring av strukturkvoteordninga
for konvensjonelle havfiskefartøy
Bakgrunn
Fiskeri- og kystdepartementet legg i dette høyringsnotatet fram forslag om å auke
kvotetaka for torsk og hyse i strukturordninga for konvensjonelle havfiskefartøy frå
3 til 5. Høyringsinstansane vert også bedne om å vurdere ei avgrensa heving av
kvotetaka for torsk og hyse frå 3 til 4.
Fartøygruppa som vert omtalt som den konvensjonelle havfiskeflåten er dei fartøy
som er tildelt deltakaradgang etter forskrift om adgang til å delta i fiske til
kystfartøygruppa (deltakerforskriften) §§ 8-9. Deltakaradgangen gjev adgang til å
fiske torsk, hyse, sei, brosme, lange (kvitlange og blålange), blåkveite, uer og
steinbit med havfiskefartøy som fisker med anna reiskap enn trål og not.
Fartøygruppa nyttar oftast autoline som reiskap (også omtalt som autolinegruppa
eller banklinegruppa). Den konvensjonelle havfiskeflåten består i dag av 35 fartøy,
herav 18 heimehøyrande i Møre og Romsdal, 15 i Sogn og Fjordane og to i
Finnmark.
Strukturpolitikken ligg i dag fast, men innanfor desse rammene er det ei
kontinuerleg trong for å tilpasse kapasitet og legge til rette for effektivisering og
lønsemd i fiskeflåten i takt med produktivitetsutviklinga i samfunnet for øvrig.
Departementet vurderer derfor forslaget til justering i strukturordninga når den
økonomiske situasjonen taler sterkt for dette, og forslaget har brei støtte i næringa.
Tildeling av strukturkvote for eit fartøy inneber at fartøyet får løyve til å slå saman
fleire fiskekvotar, og slik auke driftsgrunnlaget sitt. I havfiskeflåten er det fastsatt
strukturkvoteordningar for fartøy som har torsketrålløyve, ringnotløyve, seitrålløyve, pelagisk trålløyve og Nordsjøtrålløyve, og for fartøy som har adgang til å
delta i reketrålfiske ved Grønland og fartøy som har adgang til å delta i gruppa for
havfiskefartøy som fisker med konvensjonelle reiskap jf. Forskrift om
strukturkvoteordninga mv. for havfiskeflåten § 1.
Hovudvilkåra for å tildele strukturkvote er at eitt eller fleire fartøy vert meldt ut av
registeret over fiskefartøy og deretter kondemnert. Dersom vilkåra er oppfylt kan
eit igjenverande fartøy tildelast kvoten til det fartøy som vert teke ut av fiske. Det
er denne kvoten som er “strukturkvoten”. Strukturkvoten kan også delast på fleire
Side 154
Side 2
igjenverande fartøy. Strukturkvoten vert i nokre tilfelle avkorta, og den
kvoteandelen som vert frigjeve vert fordelt på alle igjenverande fartøy i gruppa.
Ei utfordring for dei konvensjonelle havfiskefartøya er at dei fleste fartøya er
fullstrukturerte, og dette hindrar vidare bruk av strukturordninga. Dette betyr i
praksis at rederia er avskore frå å bruke ordninga som instrument for å styrke
lønsemda.
Departementet vurderer at det bør gjerast ei justering i strukturkvoteordninga for
den konvensjonelle havfiskeflåten, innanfor rammene av dagens strukturpolitikk.
Det følgjer av strukturkvoteforskrifta § 13 andre ledd at det ikkje kan tildelast meir
enn 3 kvotefaktorar av torsk og hyse og to kvotefaktorar av sei, inkludert dei eigne
kvotane til fartøyet, for fiske med eitt fartøy i den konvensjonelle havfiskeflåten.
Fiskeri- og kystdepartementet føreslår i dette høyringsnotatet at kvotetaka vert
heva frå 3 til 5 for torsk og hyse for denne gruppa.
Departementet legg i tillegg til grunn at forslaget vil gje meir strukturering i den
konvensjonelle havfiskeflåten, der ein av konsekvensane vil vere at det vert færre
fartøy i drift i gruppa.
Dei økonomiske og administrative konsekvensane av forslaget til departementet
vert vurdert som minimale for forvaltinga.
Bruken av strukturordninga er frivillig, og departementet meiner det er opp til
rederia til å vurdere lønsemd og finansiering.
Forslag til forskriftsendring – forskrift av 4. mars 2005 nr. 193 om
strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten:
§ 12 tredje ledd skal lyde:
“Det kan ikke tildeles mer enn 5 kvotefaktorer av torsk og hyse og 2 kvotefaktorer
av sei, inkludert fartøyets egen kvote, for fiske med ett fartøy.”
Vurdering
Den norske fiskeflåten har dei siste tiåra gjennomgått store endringar. På bakgrunn
av faktorar som den generelle produktivitetsveksten i samfunnet, utviklinga av
alternative arbeidsplassar mv. har antal fiskarar og fartøy gått betydeleg ned. Dette
er ei utvikling som starta lenge før det vart innført adgangsavgrensingar og
strukturordningar i den norske fiskeflåten.
Nedgangen er ein naturleg konsekvens av at også fiskerinæringa må ha same
effektivitetsutvikling som andre sektorar for å tiltrekke seg kapital og arbeidskraft.
Gitt konstante prisar og relativt stabile prisar må det fiskast eit større kvantum fisk
per fiskar for at inntekta til fiskaren skal halde tritt med reallønsutviklinga i
samfunnet. Med avgrensa ressursgrunnlag vert løysinga enten å subsidiere næringa
eller å redusere antal aktørar.
Overkapasitet i fiskeflåten inneber at det er bunde opp større ressursar i fiskeria
enn kva som er nødvendig i forhold til fangstnivået. Subsidiar er eit verkemiddel
som i all hovudsak er fasa ut av norske fiskerier. Kapasitetutfordringane har derfor
vorte møtt med tiltak for å redusere antal fiskefartøy. Dette har bidrege til å
tilpasse fangstkapasiteten til ressursgrunnlaget og auka lønsemd til dei gjenverande
aktørane i fiskeria.
Side 155
Side 3
Bakgrunnen for forslaget til departementet er at lønsemda i den konvensjonelle
havfiskeflåten har vore svak dei siste åra, og har den klart lågaste driftsmarginen
blant fartøygruppene i havfiskeflåten både i 2009 og 2010. Gjennomsnittleg
driftsmargin for havfiskeflåten var 20,3 % i 2010, mot 7 % for den konvensjonelle
havfiskeflåten. Dette har blant anna samanheng med låge fiskeprisar på lange og
brosme og høge driftsutgifter. Det har til dømes vore ei tre-dobling av prisane på
agn dei siste 4-5 åra.
Torsk, hyse, lange, brosme og sei er dei viktigaste fiskeslaga for dei konvensjonelle
havfiskefartøya. I 2010 stod torsk og hyse for til saman 56 % av inntektene. Torsk
aleine utgjorde 32 %. Dette er noko lågare enn andre fartøysgrupper der torsk
utgjer opp mot 60 % av inntekta. Konvensjonelle havfiskefartøy har derfor i mindre
grad enn andre fartøy nytt godt av den gode ressurssituasjonen på torsk. Den
negative situasjonen for gruppa har vorte forsterka av den avgrensa moglegheita til
inntening på andre fiskeartar for fartøya. Blant anna har fjernfiskeativitetet på
lange og brosme vore nedadgåande av ulike årsaker dei siste åra.
Det er også eit poeng i denne samanhengen at forvaltinga ikkje bør stimulere til for
stor auke i fiskepresset på artar der bestandssituasjonen er svak eller det
vitskaplege grunnlaget er usikkert. Lange har til dømes vore på raudlista, men har
sidan 2010 vore karegorisert som livskraftig.
Norges Fiskarlag og Fiskebåtredernes forbund (som representerer fiskarane og
rederia) har gjentekne gonger gått inn for at kvotetaka på torsk og hyse i den
konvensjonelle havfiskeflåten vert heva får 3 til 5. Dei har i tillegg til dei omtala
årsakene peika på at den svake lønsemda reduserer moglegheita for å modernisere
og fornye fartøygruppa. Her kan nemnast at gjennomsnittsalderen på dei
konvensjonelle havfiskefartøya er 20 år, og at det kun er bygd to nye båtar dei
siste åtte åra.
For å legge til rette for ein breiare diskusjon på forslaget til departementet opnar
høyringa også for å gje innspel til om det er hensiktsmessig å heve kvotetaka til 4 i
staden for 5. Ei slik tilnærming vil gje ei noko meir varsam strukturering, og det har
vore hevda at dette kan bidra til å halde kvoteprisane nede.
Som tidlegare nemnd er det ei utfordring for dei konvensjonelle havfiskefartøya at
dei fleste fartøya i dag er fullstrukturerte etter dagens ordning, og at rederia derfor
har små moglegheiter til å styrke driftsgrunnlaget og fangstinntektene sine på
andre måtar enn ei endring i strukturkvoteordninga. Tilbakemelding frå delar av
næringa er at kvotetaket bør hevast til minimum 5, men mange rederi ynskjer også
eit kvotetak på 6. Å heve kvotetaket frå 3 til 4 vert derfor vurdert som lite
hensiktsmessig, medan eit kvotetak på 6 er for lite forankra i næringa. I forhold til
kvoteprisar vert det også vurdert at eit kvotetak på 4 kan føre til auka prisar, då
færre rederi ynskjer å selje kvotane sine medan etterspurnaden etter “ein ekstra
kvote” vil vere stor.
Sidan bruken av strukturordninga er frivillig, og departementet meiner det er opp
til rederia å vurdere lønsemd og finansiering i verksemda vert det vurdert som
hensiktsmessig å auke kvotetaket til 5 slik som også Norges Fiskarlag og
Fiskebåtredernes forbund har gått inn for.
Forslag til vedtak:
Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til at kvotetaket for torsk og hyse i den
konvensjonelle havfiskeflåten vert heva frå 3 til 5.
Side 156
Side 4
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Side 157
saksframlegg
Dato:
Referanse:
11.04.2012
20539/2012
Vår saksbehandlar:
Gøril Groven
Saksnr
Utval
Møtedato
RN-31/12
Regional- og næringsutvalet
Fylkesrådmannens tilråding
Fylkesutvalet
25.04.2012
21.05.2012
Regionalt forskningsfond Midt-Norge - årsrapport 2011
Bakgrunn
Regionalt forskningsfond Midt-Norge (RFF Midt-Norge) vart etablert i 2010, og
omfattar fylka Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Sidan starten
har fondet gjennomført tre utlysingar, og tildelt 64,5 millionar kroner fordelt på 66
ulike forskingsprosjekt.
Vurdering
Årsrapporten gjer greie for aktivitetar, utlysningar, tildelingar, økonomi og
prosjektresultat i RFF Midt-Norge i kalenderåret 2011. Frå start i 2010 til utgangen
av 2011 har RFF Midt-Norge:





Lyst ut midlar innan alle dei fem innsatsområda (Marin, Maritim, Verdikjede
mat, Fornybar energi og miljøteknologi, Offentlig sektor)
Behandla 146 søknadar med samla søknadssum på 146 millionar kroner
Gitt kroner 46 484 000 i støtte til 51 ulike forskingsprosjekt
Sett i gang flest prosjekt innan innsatsområda verdikjede mat (16 prosjekt),
marin sektor (14 prosjekt), offentleg sektor (9 prosjekt) og maritim sektor
(7 prosjekt), færrast innan Fornybar energi og miljøteknologi (5 prosjekt).
Erfart at kvalifiseringsstøtta er populær (35 prosjekt), og at RFF Midt-Norge
har ein klar næringsretta profil med mange bedriftsprosjekt (14 stk.). I
porteføljen var det to institusjonsprosjekt ved årsskiftet.
Statistikk frå databasane til Norges Forskningsråd viser at 36% av søkjarane til RFF
Midt-Norge ikkje tidlegare har vore registrert som søkjarar hos Norges
Forskningsråd. Dette kan tyde på at det regionale forskingsfondet lukkast med å
mobilisere nye aktørar til forskingsarbeid.
I 2011 har RFF Midt-Norge samarbeidd med fondsregionane Vestlandet og NordNorge om ei felles utlysing av forskingsmidlar innan “Ny teknologi innan
akvakulturnæringane”, og eit tilsvarande samarbeid med Innlandet og Nord-Norge
om felles utlysing av midlar innan samiske forskingsspørsmål er forventa i 2012.
Tildelinga som blei gjort på bakgrunn av dei søknadane som kom inn til
søknadsfristen i oktober 2011, skjedde i januar 2012, og er difor ikkje omtala i
årsrapporten for 2011. I årsrapporten vil ein heller ikkje finne informasjon som
viser aktivitet eller tildeling sett i forhold til dei tre deltagande fylka. Om vi ser på
Side 158
Side 2
tala frå sist tildeling, viser dei at 35% av den totale løyvinga på 22,3 millionar
kroner gjekk til prosjekter frå Møre og Romsdal, 39% til prosjekter frå Sør- og
Nord-Trøndelag, mens 26% gjekk til felles prosjekt der Møre og Romsdal er med i
samarbeidet. Av totalt 25 prosjekt som fekk støtte etter søknadsrunden oktober
2011, er 13 prosjekt frå Møre og Romsdal (fem innan Marin, fire innan Maritim, tre
innan Verdikjede mat og eitt innan Fornybar energi og miljøteknologi).
Forslag til vedtak:
Fylkesutvalet i Møre og Romsdal tek Årsrapport for Regionalt forskningsfond MidtNorge 2011 til vitande.
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Vedlegg
1 Årsrapport 2011 for Regionalt forskningsfond Midt-Norge
Side 159
Regionalt Forskningsfond Midt Norge –
årsrapport 2011
Godkjent av styret for Regionalt forskningsfond Midt-Norge 28.3.2012
1
Side 160
Innhold
1 Innledning ............................................................................................................................................. 3
1.1 Kort om Regionalt Forskningsfond Midt-Norge ............................................................................ 3
1.2 Regionale kjennetegn .................................................................................................................... 3
1.3 Mål og måloppnåelse .................................................................................................................... 4
1.4 Regionale utfordringer .................................................................................................................. 5
1.5 Hovedinnretning på fondets arbeid i 2011 og bestillingsbrevets føringer ................................... 5
1.6 Hovedresultater............................................................................................................................. 6
2. Aktiviteter i perioden .......................................................................................................................... 7
2.1 Styrets arbeid ................................................................................................................................ 7
2.2 Styret ............................................................................................................................................. 7
2.3 Informasjonsaktiviteter ................................................................................................................. 8
2.4 Tiltak for å nå spesielle målgrupper .............................................................................................. 9
2.5 Fagpaneler – både nasjonale og regionale .................................................................................... 9
2.6 Utlysninger i 2011 og respons på disse ....................................................................................... 10
2.6.2 Fellesutlysning av regionale bedriftsprosjekt innen marin sektor. Søknadsfrist 12. oktober
2011. .............................................................................................................................................. 11
2.6.3 Utlysning av regionale offentlige prosjekt og kvalifiseringsprosjekter. Søknadsfrist 18. april
2012. .............................................................................................................................................. 11
2.7 Tildelinger i 2011 ......................................................................................................................... 12
2.7.1 Tildeling 26/27. januar 2011................................................................................................. 12
2.7.2 Tildeling 16. november 2011. ............................................................................................... 14
2.7.3 Samlet prosjektportefølje pr 31.12.2011 ............................................................................. 14
2.8 Samfinansiering med andre fondsregioner og 15%-potten ........................................................ 16
2.9 Rekruttering til andre virkemidler ............................................................................................... 16
3. Økonomi ............................................................................................................................................ 17
3.1 Bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet ................................................................................ 18
3.2 Administrasjonskostnader ........................................................................................................... 18
3.3 Sum tildelinger ............................................................................................................................ 18
3.3.1 Tilsagnsmottakere ................................................................................................................ 18
3.4 Overføringer ................................................................................................................................ 19
3.5 Frie midler framover.................................................................................................................... 19
4. Resultatrapportering ......................................................................................................................... 19
4.1 Indikatorer knytta til tildelingene................................................................................................ 19
4.2 Formidlingsresultater .................................................................................................................. 19
4.3 Rekruttering til andre virkemidler (Kap 2.8) ............................................................................... 19
4.4 Ny virksomhet (innovasjon)......................................................................................................... 19
4.5 Oppsummering i forhold til hovedmål ........................................................................................ 19
2
Side 161
1 Innledning
Ordningen med regionale forskningsfond ble innført i 2010 som del av forvaltningsreformen
og kom da inn som en ny oppgave for fylkeskommune.
I den skisserte modellen var det forutsatt at ordningen skulle omfatte samarbeid mellom flere
fylker og fylkeskommunene ble bedt om å organisere sin fond ut fra dette. Resultatet ble 7
fondsregioner.
Regionalt forskningsfond Midt-Norge består av fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og
Nord-Trøndelag.
1.1 Kort om Regionalt Forskningsfond Midt-Norge
For perioden 2010 til og med 2011 var Sør-Trøndelag vertsfylke for Regionalt forskningsfond
Midt-Norge. Sekretariatslederen har vært fra vertsfylket, styrelederen fra Møre og Romsdal
og nestleder fra Nord-Trøndelag. Denne modellen videreføres i perioden fra 2012 til og med
2013 etter vedtak i fylkene i desember 2011.
Sekretariatet i Regionalt forskningsfond Midt-Norge har i 2011 disponert 2.5 stillinger og har
bestått av følgende personer:




Lars E. Onsøyen, sekretariatsleder
Inger Marie Holst, Sør-Trøndelag fylkeskommune (permisjon fra november 2011,
vikar er Susanna Winzenburg)
Gøril Groven, Møre og Romsdal fylkeskommune
Arild Egge, Nord-Trøndelag fylkeskommune
Forskningsrådets regionale representanter i regionen, Lars André Dahle (Trøndelag) og
Arthur Almestad (Møre og Romsdal), har vært en sentral ressurs i fondsarbeidet både når
det gjelder det løpende arbeidet og fondets utlysninger. Sekretariat og de regionale
representantene arbeider tett, men de regionale representantene har kun en rådgivende
funksjon.
1.2 Regionale kjennetegn
Regionalt forskningsfond Midt-Norge kjennetegnes ved at vi har meget sterke miljøer innen
de satsningsområdene som er prioritert i handlingsplan og utlysning. Innenfor områdene
marin sektor, maritim sektor, fornybar energi og miljøteknologi og verdikjede mat, har vi
ledende næringsmiljø og FoU-miljøer innen fondsgrensene. Samtidig preges Midt-Norge
også av mindre, så vel som spredte, nærings- og FoU-miljøer som er av stor betydning for
regionen. Næringsliv og offentlig sektor i regionen har varierende grad av FoU-erfaring.
3
Side 162
1.3 Mål og måloppnåelse
Mål
Måloppnåelse/indikator
Styrke forskning for
regional innovasjon og
regional utvikling.
Det er i 2011 bevilget 46,5 mill. kroner til forskningsprosjekter innen
viktige områder for vår region. Dette representerer et samlet omfang av
forskning på om lag 140 mill. kroner for regionen – eller en addisjonalitet
på om lag 2, dvs. 1 krone fra fondet generer ytterligere 2 kr til forskning.
Fondet har bidratt til å sette forskningsdrevet regional innovasjon og
utvikling på agendaen hos offentlig sektor, næringsliv og FoUinstitusjoner i regionen.
Mobilisere til økt FoUinnsats i regionen.
En FoU-omsetning på 140 mill. som ikke ville blitt realisert uten Regionalt
forskningsfond Midt-Norge.
36 % av søkerne til fondet er bedrifter/aktører som tidligere ikke har søkt
forskningsmidler fra Forskningsrådet (NIFU-rapport 1/2012).
Bidra til økt
forskningskvalitet og
utvikling av gode og
konkurransedyktige FoUmiljøer i regionen
Initiert institusjonsprosjekter innen tre områder for å bygge opp
kompetanse i FoU-miljøene som er viktige for næringsliv og offentlig
sektor. Herunder lagt til rette for samarbeidsprosjekter på tvers av
fylker/fagmiljø.
Støttet flere prosjekter med mål om å bygge fagmiljø innen aktuelle
områder.
Sikring av kvalitetsmessig gode prosjekt gjennom bruk av ekspertpaneler
(både regionalt og i regi av Norges forskningsråd).
Skape utviklings- og
læringsarenaer der
regionale erfaringer kan
drøftes i relasjon til
nasjonal og internasjonal
kunnskap og aktiviteter
Sekretariatet har deltatt aktivt på ”Læringsarena” der sekretariatene og
NFR møtes både for erfaringsutveksling og kunnskapsoppbygging.
Sørge for tett samspill
mellom aktiviteter i
regionene og deres
relasjoner til andre
nasjonale og
internasjonale
programmer
Gjennomført møter med VRI-Trøndelag, VRI-Møre og Romsdal,
fylkeskommunene og Innovasjon Norge for å bidra til å utnytte de
samlede virkemidlene på en god måte.
Tilbakemeldinger fra evalueringsprosjektet gjennomført av NIFU er også
en læringsarena. Også styret for Regionalt forskningsfond Midt-Norge
ble involvert i evalueringsprosjektet i 2011.
Forskningsrådets regionale representanter har bidratt til koordinering i
forhold til nasjonale og internasjonale program.
Koordinering av søknader bl.a. opp mot SkatteFUNN, herunder krav om
utnyttelse av SkatteFUNN i bedriftsprosjekter.
De regionale panelene gir de regionale aktørene i Innovasjon Norge,
Fylkesmann og fagfolkene i fylkeskommunene oversikt over RFFporteføljen.
Aktører fra Innovasjon Norge, Fylkesmann, KS og fylkeskommunens
fagfolk har bidratt med innspill til utlysningene og det er gjennomført
møter med bedriftsmiljøer og FoU-miljøer i forkant av utlysningene.
4
Side 163
1.4 Regionale utfordringer
Etter 1.5 års drift av fondet ser vi at det fortsatt er noen viktige utfordringer som det holdes
sterkt fokus på.
Regionen består i hovedsak av små- og mellomstore bedrifter. Selv om fondet allerede har
bidratt til at bedrifter som tidligere ikke har søkt forskningsmidler gjør det – vil dette fortsatt
være en problemstilling vi vil ha sterkt fokus på. Det ligger klare muligheter her gjennom en
sterkere og mer systematisk samhandling med næringsklynger og VRI-prosjektene som
pågår i regionen.
Med unntak av Trondheimsmiljøet, har regionen relativt små og spredte FoU-miljø. Det vil
fortsatt være en utfordring å få større bredde i deltakelsen fra de mindre FoU-miljøene.
Det synes som det er en noe ulik tradisjon i fylkene for å ta i bruk forskning som virkemiddel i
utviklingsarbeidet. Erfaringene fondet har etter første periode viser dette bl.a. gjennom en
noe ujevn søknadsinngang fra fylkene. Bedriftene i Nord-Trøndelag skiller seg ut med få
søknader, og har et potensial for å engasjere seg mer i forhold til å søke Regionalt
forskningsfond Midt-Norge.
1.5 Hovedinnretning på fondets arbeid i 2011 og bestillingsbrevets føringer
Den første utlysningen fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge (2010) gikk relativt bredt ut
både i tematikk og prosjekttyper. Bak dette lå noen prinsipielle vurderinger: Ønsket om å
mobilisere til forskningsprosjekter innen alle innsatsområdene, og ønsket om bedriftsnære
prosjekter. Med bakgrunn i resultatene fra søknadsbehandlingen 26/27. januar valgte styret å
gå bredt ut tematisk også i utlysningene i 2011.
Regionalt forskningsfond Midt-Norges bestillingsbrev og handlingsplan løfter frem fem ulike
satsningsområder for fondets utlysninger i 2010 og 2011. I tråd med prinsippene nevnt over,
lyste derfor fondet ut midler innen alle fem områder også i 2011;





Maritim sektor
Marin sektor
Fornybar energi og miljøteknologi
Verdikjede mat (grønn og blå)
Innovasjon i offentlig sektor
Spissingen av utlysningene i 2011 ble gjort ut fra en analyse av den prosjektporteføljen som
fondet satt igjen med etter behandlingen av søknadene fra utlysningen i 2010. Styret var
opptatt av at fondet etter utlysninger og søknadsbehandling i 2010/2011 skulle dekke opp
bestillingene som lå i bestillingsbrevet i perioden. Det vises her for øvrig til kapittel 2.6 og 2.7.
Når det gjelder utlysningen på verdikjede mat valgte styret å lyse ut midler til
institusjonsprosjekter i stedet for bedriftsprosjekter. Dette ut fra en vurdering av at potensialet
for å få opp bedriftsprosjekter innen verdikjedemat ble ansett som begrenset.
Institusjonsprosjekter som kan bidra til økt kompetanse og større bevissthet om
forskningsutfordringer innen dette området kan på sikt gi grunnlag for bedriftsprosjekter i
senere utlysninger.
5
Side 164
Med erfaring fra utlysningen i 2010 innen innovasjon i offentlig sektor vedtok styret å bidra
med midler for å legge til rette for et systematisk arbeid i kommunene med tanke på å få fram
gode søknader til framtidige utlysninger.
Nærmere beskrivelse av utlysningens prosjekttyper innenfor hvert satsningsområde, finnes i
avsnitt 2.5.
1.6 Hovedresultater
I 2011 har fondet behandlet 146 søknader og med en samlet søknadssum på 146 mill.
kroner. Dette gjelder både utlysningen fra 2010 og deler av utlysningen fra 2011.
Det er bevilget kroner 46 484 000 til forskningsprosjekter i regionen i 2011. Konkret er det
igangsatt 51 prosjekter med støtte fra fondet; 35 kvalifiseringsprosjekter, 14
bedriftsprosjekter og 2 institusjonsprosjekter.
Det er noe ujevn fordeling av de innvilgede søknadene mellom innsatsområdene i
bestillingsbrevet. Flest prosjekter faller inn under satsingene på verdikjede mat (16) og marin
sektor (14). Færrest prosjekt er det innen fornybar energi og miljøteknologi (5). Denne
fordelingen gjenspeiles også i søknadsinngangen.
Det er i 2011 lyst ut nye forskningsmidler innen alle 5 tema i bestillingsbrevet. Fondet mottok
her 58 søknader.
Regionalt Forskningsfond Midt-Norge har i 2011 utviklet samarbeidet med andre
fondsregioner. Det har i 2011 vært en fellesutlysning sammen med fondsregionene
Vestlandet og Nord-Norge der det kom inn til sammen 11 søknader. I tillegg har vårt fond
hatt et samarbeid med fondsregionene Nord-Norge og Innlandet om en fellesutlysning innen
samiske forskningsspørsmål. Denne forventes lagt ut i 2012.
Fondet har gjennom sin virksomhet bidratt til å mobilisere nye aktører/søkere inn mot
forskningsarbeid. Hele 36 % av våre søkere har ikke tidligere søkt forskningsmidler fra
Forskningsrådet.
23 av våre prosjekter er bevilget til bedrifter og 28 er bevilget til FOU-institusjoner.
6
Side 165
2. Aktiviteter i perioden
2.1 Styrets arbeid
Det er i 2011 gjennomført 4 styremøter
Sted
Stjørdal
Stjørdal
Molde
Dato
26.-27. januar
4. mars
25. mai
Trondheim
16. november
Hovedtema
Behandling av søknader utlysning 2010
Behandling/vedtak av utlysningsplan 2011
Behandling/vedtak av utlysningtekst/rammer for
bedriftsprosjekt, institusjonsprosjekt og
kvalifiseringsstøttestøtte
Behandling av kvalifiseringsstøttesøknader 2011 og
ulysningstekst/rammer offentlig sektor
I tillegg er to saker behandlet på epost mellom møtene.
Av spesielle saker som er behandlet av styret i 2011 kan nevnes fellesutlysninger knytta til
15%-midlene og regionens arbeid med kompetansemegling.
I ett av styremøtene er det gitt presentasjon til styret fra regionens FoU-miljø, på samme
måte som det ble gjort i 2010.
Flere av styrets medlemmer deltok på den nasjonale årskonferansen for regionale
forskningsfond som ble avholdt i Bergen 22.-23. mars. Styreleder fra Regionalt
forskningsfond Midt-Norge holdt innlegg under konferansen.
Styret fikk i møtet 16. november en presentasjon av de foreløpige resultatene fra det
nasjonale evalueringsprosjektet, gjennomført av NIFU.
2.2 Styret
Styret for Regionalt forskningsfond Midt-Norge har i 2011 bestått av følgene:
Styreverv
Navn
Stilling
Oppnevnt av
Styreleder
Bergljot Landstad
Regional og næringssjef Møre og Romsdal fk
Møre og Romsdal fk.
Nestleder
Ingvild Kjerkol
Fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fk
Nord-Trøndelag fk.
Styrerepr.
Ida Munkeby
Fylkesdirektør Sør-Trøndelag fk
Sør-Trøndelag fk.
Kristian Hveem
Prof. NTNU, HUNT.
Nord-Trøndelag fk.
Morten Midjo
Adm.dir. Teeness ASA
Sør-Trøndelag fk.
Svein Atle Roseth
Fylkesvaraordfører Møre og Romsdal
Møre og Romsdal fk.
Arnt E. Tjønna
PhD.-forsker NTNU
Sametinget
Marit Rolseth*
Konsernsjef Tommen Gram gruppen
Forskningsrådet
Harald Nordal
CEO Hypertermics Holding AS
Forskningsrådet
7
Side 166
Vara
Jenny Fjellheim
Fagkonsulent Stiftelsen Rørosmuseet
Sametinget
Iren M. S. Stoknes
R&D Manager EPAX AS
Forskningsrådet
Svein Larsen
daglig leder, PRONEO
Forskningsrådet
Anne Marit
Fylkesråd for utdanning i Nord-Trøndelag
Nord-Trøndelag fk.
Mevassvik
fylkeskommune
Randi Segtnan.
Kommunalsjef oppvekst Verdal kommune
Nord-Trøndelag fk.
Berit Rian
Adm. direktør Næringsforeningen i Trondheim
Sør-Trøndelag fk.
Gleny Louise Foslie
Fagsjef næring og nyskaping, Sør-Trøndelag
Sør-Trøndelag fk.
fylkeskommune
Ole Helge Haugen
Fylkesplansjef, Møre og Romsdal fylkeskommune
Møre og Romsdal fk.
Gunn Berit Gjerde
Fylkestinget, Møre og Romsdal
Møre og Romsdal fk.
*Marit Rolseth gikk ut av styret høsten 2011 og ble erstattet av sin vara Iren Stoknes for resten av perioden.
2.3 Informasjonsaktiviteter
Det er i 2011 gjennomført flere informasjonsaktiviteter som ledd i fondets aktivitet;

Ordinær opplysningsvirksomhet om fondet overfor søkere/søknadsgrupper. Slike
møter etterspørres av aktuelle søkere ifbm utlysningene. Her kan nevnes møter
med alle høgskolene i regionen.

Fire annonserte informasjonsmøter i forbindelse med utlysningen med
søknadsfrist 12. oktober.

Avisannonser og e-post i forbindelse med utlysning av midler.

Deltakelse på Trøndelagsmøtet 10. og 11. januar 2011 med tema forskning.
Sekretariatet bidro her med et innlegg på en egen parallellsesjon om virkemidler
for FoU.

Det arbeides kontinuerlig med oppdatering av nettsiden. Dette gjelder spesielt i
forbindelse med utlysningene.

Fagpersoner i fylkeskommunene er brukt til å markedsføre/spre kunnskap om
utlysningene.
8
Side 167
2.4 Tiltak for å nå spesielle målgrupper
Styret vedtok på sitt møte 25. mai å sette inn en ekstrainnsats rettet mot temaet innovasjon i
offentlig sektor. Fondet ønsket å bidra til å stimulere til flere søknader fra blant annet
kommunene i forbindelse med fremtidige utlysninger.
Med bakgrunn i de positive erfaringene en kan vise til gjennom arbeidet med
kompetansemekling i VRI Trøndelag og VRI Møre og Romsdal ønsket styret å prøve ut
denne arbeidsmåten overfor målgruppen offentlig sektor. Arbeidet skulle utføres i samråd
med den enkelte fylkeskommune. I Nord-Trøndelag ble det høsten 2011 iverksatt et eget
prosjekt i regi av KS (Kompetansekopler i offentlig sektor). Møre og Romsdal ønsket å utvide
de etablerte ordningene i VRI Møre og Romsdal, og etablerte i 2011 en ordning for VRI
offentlig sektor. I Sør-Trøndelag har man valgt å løfte oppmerksomheten og kunnskapen om
området gjennom å sette temaet på dagsorden på relevante arenaer. Det at de tre fylkene
har valgt ulike innfallsvinkler til dette er i seg selv spennende med tanke på hvordan slike
tiltak bør/kan gjennomføres.
I forkant av høstens utlysning innenfor temaet innovasjon i offentlig sektor ble det som
forberedelse til denne utlysningen gjennomført møter/prosesser opp mot aktuelle målgrupper
i regionen, der målet var å framskaffe kunnskap om forskningsbehov og utfordringer i
sektoren. Foreløpige resultater fra institusjonsprosjektet innen offentlig sektor (innvilget av
Regionalt forskningsfond Midt-Norge i januar 2011) ble også brukt aktivt som grunnlag for
utlysningen. Gjennom dette håper man å treffe målgruppen tematisk med utlysningen.
2.5 Fagpaneler – både nasjonale og regionale
Regionalt Forskningsfond Midt-Norge benytter eksterne fagpaneler som en del av
saksvurderingene.
I bedriftsprosjekter og institusjonsprosjekter benyttes Norges Forskningsråds fagpaneler til å
vurdere de forsknings- og innovasjonsfaglige aspektene av søknadene, mens sekretariatet
vurderer søknadenes regionale relevans, samt i hvilken grad søknadene har relevans i
forhold til utlysningen.
Når det gjelder søknader om kvalifiseringsstøtte har Regionalt Forskningsfond Midt-Norge
valgt å etablere regionale fagpaneler bestående av relevante eksperter/fagfolk fra Innovasjon
Norge, fylkeskommunen og fylkesmannen i de tre fylkene. De som velges ut til å delta i dette
arbeidet må tilfredsstille samme krav som de nasjonale fagpanelene bl.a. med hensyn til
taushetsplikt.
Fondet har i hovedsak god erfaring med denne arbeidsmåten – både når det gjelder de
nasjonale- og de regionale fagpanelene. Dette gjelder ikke minst kvaliteten på vurderingene.
Det kan imidlertid være noen utfordringer med å koordinere vurderingene fra de nasjonale
fagpanelene med våre interne tidsfrister, da arbeidet i de nasjonale fagpanelene ofte må
koordineres med søknadsbehandling i forbindelse med andre utlysninger, både fra andre
regionale fond og fra Norges forskningsråds egne utlysninger.
Når det gjelder arbeidet i de regionale fagpanelene har fondet god kontroll på dette, da dette
arbeidet gjennomføres ved å samle alle ekspertene en dag – der alle innledningsvis gis en
felles informasjon og deretter arbeider med søknadene under ledelse av en representant for
fondssekretariatet. En erfaring vi har, er at det kan være en utfordring at fagpanelene ikke
9
Side 168
har hatt tilgang på søknadene før de møtes på paneldagen. Som ledd i en enda bedre
prosess rundt dette, vurderer derfor sekretariatet å sende søknadene til paneldeltakerne på
forhånd.
2.6 Utlysninger i 2011 og respons på disse
Regionalt Forskningsfond Midt Norge hadde i 2011 tre utlysninger;
2.6.1 Utlysning av bedriftsprosjekter, kvalifiseringsprosjekter og institusjonsprosjekter
innen bedriftsrettede tema. Søknadsfrist 12. oktober 2011.
For at bedrifter og FoU-miljø skulle få god tid til å arbeide med søknader, ble denne
utlysningen annonsert allerede i juni på fondets nettsider. I forbindelse med utlysningen
arbeidet sekretariatet også aktivt med å spre forhåndsinformasjon om utlysningen bl.a.
gjennom eposter til aktuelle målgrupper.
Det ble utlyst i alt 24 mill. kroner fordelt på følgende tema:
Tabell 1: Prosjekttyper, utlyste midler og mottatte søknader – bedriftsrettede tema.
Utlysningsområde/tema
Fornybar energi og
miljøteknologi
Bølge- og tidevannskraft
Bioenergi
Vannrenseteknologi
Maritime fremdriftssystemer
Verdikjede mat
Lokal matproduksjon basert
på lokale ressurser
Marin sektor
Fiskeri- og
havbruksteknologi
Fiskeriteknologi
Bærekraftig utnyttelse av
marine ressurser
Maritim sektor
Krevende maritime
operasjoner
SUM antall søknader
SUM utlyste midler
Kvalifiserings
prosjekter
4
Bedrifts
prosjekter
3
X
X
X
X
X
16
X
9
Institusjons
prosjekter
Motatte
søknader
7
7
X
23
9
X
X
X
X
8
X
2
X
37
4 mill
14
15 mill
18
10
7
5 mill
58
24 mill
Som det framgår av tabell 1 mottok sekretariatet i alt 58 søknader på utlysningen; 37
kvalifiseringsstøttesøknader og 14 søknader om bedriftsprosjekt og 7 søknader om
institusjonsprosjekt.
Til sammen hadde disse prosjektene et budsjett på kr 149 199 000, og samlet omsøkt beløp
var kr 73 765 000.
I styremøte 16. november behandlet styret søknader om kvalifiseringsstøtte innenfor
rammen på 4 mill. kroner. I dette møtet innvilget styret i alt 10 søknader innenfor et samlet
støttebeløp på kr 4.170.000.
10
Side 169
2.6.2 Fellesutlysning av regionale bedriftsprosjekt innen marin sektor. Søknadsfrist 12.
oktober 2011.
Denne utlysningen var knyttet til 15%-midlene, der fondsregion Midt Norge sammen med
fondsregion Nord Norge og fondsregion Vestlandet laget en fellesutlysning innen marin
sektor. Det ble utlyst i alt 8 mill. kroner innenfor temaet:
Ny teknologi i akvakulturnæringa.
Også denne utlysningen ble annonsert allerede i juni på nettsidene og i forbindelse med
dette arbeidet sekretariatet aktivt med å spre forhåndsinformasjon om utlysningen bl.a.
gjennom eposter til aktuelle målgrupper.
I alt mottok de tre fondsregionene 11 søknader i forbindelse med fellesutlysningen. Til
sammen hadde disse prosjektene et budsjett på kr 68.901.000, og samlet omsøkt beløp var
kr 24.385.000. 6 av søknadene ble avvist i forvurderingen i hovedsak fordi søkerne ikke
hadde fulgt den oppsatte malen.
Beslutning på søknader til fellesutlysningen vil foreligge våren 2012.
2.6.3 Utlysning av regionale offentlige prosjekt og kvalifiseringsprosjekter.
Søknadsfrist 18. april 2012.
I forkant av denne utlysningen hadde sekretariatet møter/dialog med KS, fylkesmennen og
fylkeskommunene for å innhente kunnskap om aktuelle utlysningstema.
Foreløpige resultater fra institusjonsprosjektet innen offentlig sektor (innvilget av Regionalt
forskningsfond Midt-Norge i januar 2011) ble også brukt aktivt som grunnlag for utlysningen.
(sekretariatsleder, styrets nestleder og Norges forskningsråds regionale representanter
deltar i prosjektets styringsgruppe).
Utlysningen er i tråd med utlysningsplanen vedtatt i mars 2011. Utlysningen ble
forhåndsannonsert i november på nettsidene, og selve utlysningsteksten ble lagt ut medio
desember. Også her arbeidet sekretariatet aktivt med å spre informasjon om utlysningen
bl.a. gjennom eposter til aktuelle målgrupper.
Det ble utlyst i alt 8 mill. kroner fordelt på følgende tema:
Tabell 2: Prosjekttyper, utlyste midler og mottatte søknader – offentlig rettede tema.
Utlysningsområde/tema
Folkehelse
Kommunale/regionale
samarbeidsmodeller
Forskning for innovasjon i
offentlig sektor
SUM utlyste midler
Kvalifiserings
prosjekt
Innovasjons
prosjekt i offentlig
sektor
X
X
X
3 mill
5 mill
Denne utlysningen ligger altså ute når denne årsrapporten avlegges. Det vises for øvrig til
pkt. 2.3 som omhandler tiltak for å nå spesielle målgrupper.
11
Side 170
2.7 Tildelinger i 2011
Styret for regionalt Forskningsfond Midt-Norge har bevilget midler til forskningsprosjekter i to
møter i 2011.
2.7.1 Tildeling 26./27. januar 2011.
På styremøte 26./27. januar 2011 behandlet styret søknader som kom inn på fondets
utlysning med frist 13. oktober 2010. Det var utlyst i alt 40 mill. kroner og fondet mottok i alt
109 søknader. Av disse var 69 søknader om midler til kvalifiseringsstøtteprosjekter, 30 til
bedriftsprosjekter og 10 institusjonsprosjekter. Sammenlignet med andre fondsregioner kom
det inn flest søknader som svar på en enkelt utlysning til fondet i Midt-Norge.
De 109 søknadene representerte et samlet totalbudsjett på om lag 282 mill. kroner og samlet
søknadssum til fondet var ca. 121 mill. kroner.
Tabellene 3-7 (under) viser hvordan dette var fordelt på fondets satsingsområder,
prosjekttyper, antall innvilgede søknader og støtte fra fondet.
Tabell 3: Fornybar energi og miljøteknologi
Fornybar energi og
miljøteknologi
SUM utlyste midler
SUM antall søknader (20)
SUM innvilgede søknader
SUM bevilgninger
Kvalifiserings
Prosjekt
6 mill*
11
4
1 175 000
Regionale
bedriftsprosjekt
6 mill
7
0
0
Regionale
institusjonsprosjekt
7 mill
2
1
7 000 000
*Kvalifiseringsstøttepotten på kr 6 mill var felles for alle de fire næringsrettede utlysningsområdene
Tabell 4: Verdikjede mat
Verdikjede mat
SUM utlyste midler
SUM antall søknader (23)
SUM innvilgede søknader
SUM bevilgninger
Kvalifiserings
Prosjekt
6 mill*
15
5
1 721 000
Regionale
bedriftsprosjekt
6 mill
8
6
7 468 000
Regionale
institusjonsprosjekt
Regionale
bedriftsprosjekt
6 mill
11
5
8 352 000
Regionale
institusjonsprosjekt
Tabell 5: Marin sektor
Marin sektor
SUM
SUM
SUM
SUM
utlyste midler
antall søknader (24)
innvilgede søknader
bevilgninger
Kvalifiserings
Prosjekt
6 mill*
13
6
2 416 000
12
Side 171
Tabell 6: Maritim sektor
Maritim sektor
Kvalifiserings
Prosjekt
SUM utlyste midler
SUM antall søknader (12)
SUM innvilgede søknader
SUM bevilgninger
6 mill*
8
2
740 000
Regionale
bedriftsprosjekt
6 mill
4
3
10 952
Regionale
institusjonsprosjekt
Tabell 7: Innovasjon i offentlig sektor
Innovasjon i offentlig sektor
SUM
SUM
SUM
SUM
Kvalifiserings
Prosjekt
utlyste midler
antall søknader (30)
innvilgede søknader
bevilgninger
Regionale
offentlige
prosjekt
2 mill
22
8
1 490 000
Regionale
institusjonsprosjekt
1 mill
8
1
1 000 000
Tabell 8: Innvilgede søknader og innvilget støtte – tema og prosjekttyper 26./27. januar
2011
Innsatsområde/
Prosjekttype
Fornybar energi/
Miljøteknologi
Verdikjede mat
Marin sektor
Maritim sektor
Innovasjon i offentlig
sektor
SUM prosjekt/
Bevilgninger
Kvalifiserings
prosjekt
Regionale
bedriftsprosjekt
4
5
6
2
8
6
5
3
25
14
Regionale
institusjonsprosjekt
1
SUM
prosjekt
pr
område
5
SUM
innsats
område
(kr)
8 175 000
1
11
11
5
9
9 189 000
10 768 000
11 692 000
2 490 000
2
41
42 314 000
Samlet bevilget styret i første tildelingsrunde overkant av 42 mill. kroner til 41 prosjekter.
Samlet budsjett for de innvilgede prosjektene var ca 130 mill., noe som betyr en
addisjonalitet på 2.1, dvs at når fondet bevilget 1 krone – så utløser dette forskning for
ytterligere i overkant av 2 kr.
Som nevnt innledningsvis var det utlyst 40 millioner kroner gjennom denne utlysningen. Når
styret likevel bevilget 42 mill. kroner var dette med grunnlag i at det i søknadsporteføljen var
flere gode søknader som styret å ønsket å støtte. Midler til regionen gjennom 15%-midlene
for 2011 ga det økonomiske grunnlaget for dette.
13
Side 172
2.7.2 Tildeling 16. november 2011.
På styremøte 16. november 2011 behandlet styret søknader om kvalifiseringsstøtte som kom
inn på fondets utlysning med frist 12. oktober 2011. Det var utlyst i alt 4 mill. kroner og
fondet mottok i alt 37 søknader om kvalifiseringsstøtte.
De 37 søknadene representerte et samlet totalbudsjett på om lag 35 mill. kroner og samlet
søknadssum til fondet var ca. 15 mill. kroner.
I styremøtet innvilget styret 10 prosjekter innenfor en økonomisk ramme på kr 4.170.000.
Tabell 8 viser hvordan dette var fordelt på fondets satsingsområder, antall innvilgede
søknader og støtte fra fondet.
Tabell 9: Innvilgede søknader og innvilget støtte – kvalifiseringsstøtte bedriftsrettede
tema.
Utlysningsområde/tema
Fornybar energi og
miljøteknologi
Verdikjede mat
Marin sektor
Maritim sektor
SUM antall søknader
Kvalifiserings
prosjekt
4
Innvilgede
søknader
0
16
9
8
37
5
3
2
10
Innvilget
støtte
0
1 995 000
1 325 000
850 000
4 170 000
Med bakgrunn i at det i søknadsporteføljen om kvalifiseringsstøtte var flere gode søknader
enn de som kunne innvilges innenfor den økonomiske rammen som lå i utlysningsplanen,
fikk sekretariatet i samme møte i oppdrag å lage en utvidet innstilling innenfor en utvidet
ramme på 3 mill. kroner. Styret ba om at en slik innstilling skulle legges fram for styret i
januar 2012 sammen med innstillingen på bedrifts-/institusjonsprosjektene.
2.7.3 Samlet prosjektportefølje pr 31.12.2011
Tabellen under vise den samlede porteføljen i fondet pr. 31.12. 2011.
Tabell 10: Samlet portefølje pr. 31.12.2011 fordelt på innsatsområde og prosjekttyper
Innsatsområde/
Prosjekttype
Fornybar energi/
Miljøteknologi
Verdikjede mat
Marin sektor
Maritim sektor
Innovasjon i offentlig sektor
SUM prosjekt/
Bevilgninger
Kvalifiserings
prosjekt
Bedrifts
prosjekt
4
10
9
4
8
35
Institusjons
prosjekt
1
SUM
prosjekt
pr
område
5
SUM
innsats
område
(kr)
8 175 000
1
2
16
14
7
9
51
11 184 000
12.093 000
12 542 000
2 490 000
46 484 000
6
5
3
14
Av tabellen ser vi at samla forbruk på prosjekter i fondet så langt er ca. 46.5 mill. kroner, og
at det til sammen er finansiert 51 prosjekter ved utgangen av året. Av dette er 35
kvalifiseringsprosjekter, 14 bedriftsprosjekter og 2 institusjonsprosjekter.
14
Side 173
Som vi ser er det en nok så jevn fordeling av midler på de bedriftsrettede innsatsområdene.
Forbruket innen fornybar energi og miljøteknologi er noe lavere og innholder ett prosjekt
(institusjonsprosjekt) som alene representerer en bevilgning på kr 7 mill. Det er innen marin
sektor og verdikjede mat det er flest prosjekter.
Det lave forbruket på innovasjon i offentlig sektor forklares med at det der har vært bare en
utlysning og at denne var av begrenset til 3 millioner kroner.
Tabell 11: Antall prosjekt og innvilget beløp fordelt på type virksomhet
Type virksomhet
Antall innvilgede
søknader
Innvilget beløp
Næringsliv
23
29 869 000
UoH-sektor
14
5 605 000
Instituttsektor
14
11 010 000
SUM
51
46 484 000
Tabell 11 viser prosjektporteføljen pr. 31.12.2011 fordelt etter tilsagnsmottakerkategoriene
universitets- og høgskolesektor, instituttsektor og næringsliv.
Tabellen viser at flest prosjekt og mest forskningsmidler har gått til bedriftene – dette er i tråd
med det en kunne forvente etter utlysningsprofilen for de to utlysningene dette gjelder.
Samtidig ser vi at instituttsektoren har fått tildelt dobbelt så mye som universitets- og
høgskolesektoren.
Tabell 12: Prosjekter etter samarbeidsrelasjon pr 31.12.2011*
Antall
prosjekt
%-vis
Aktører fra bare ett fondsfylke
21
41
Aktører fra minst to fondsfylker
18
35
Aktører fra tre fylker
4
8
Prosjekter der miljø utenfor regionen er involvert
17
33
Prosjekter der utenlandske aktører er involvert
4
8
Samarbeidsrelasjon
*denne tabellen vil ikke summere seg til 100%
En gjennomgang av prosjektporteføljen viser at 21 av de 51 prosjektene gjennomføres av
bedrifter/FoU-miljø i bare ett av fylkene. (41%)
18 prosjekter, eller 35% av prosjektene involverer aktører i to eller flere fylker. Av disse er 4
prosjekter et samarbeid mellom aktører i alle de tre fondsfylkene.
Relativt mange prosjekter involverer bedrifts- eller forskningsmiljø utenfor fondsregionen.
Dette gjelder 17 prosjekter eller 33% (her er regionale avdelingskontorer av bedrifter med
hovedadresse andre steder i Norge involvert). 4 av disse prosjektene har samarbeid med
aktører utenfor landet.
15
Side 174
2.8 Samfinansiering med andre fondsregioner og 15%-potten
Fondet fikk i 2011 en forespørsel fra Regionalt forskningsfond Vestlandet om å
samfinansiere et prosjekt innen marin sektor. Bakgrunnen for dette var fondsregion
Vestlandet hadde fått inn en søknad som også inkluderte en bedriftsaktør fra vår
fondsregion. Styret bevilget som en følge av dette kr 750.000 til dette prosjektet.
På samme måte gikk det høsten 2011 en tilsvarende forespørsel til Vestlandsfondet om
samfinansiering av et prosjekt som Regionalt forskningsfond Midt-Norge tidligere hadde
innvilget (Power up), men hvor det nå var kommet inn nye bedriftsaktører, herav en aktør fra
Vestlandet. Dette resulterte i en bevilgning på kr 585.000 fra Vestlandsfondet til dette
prosjektet.
Som nevnt i kapittel 2.5.2 hadde fondet i 2011 en fellesutlysning på 15%-midlene sammen
med Vestlandsfondet og Nord-Norge-fondet innen temaet ”Ny teknologi i akvakulturnæringa”.
De tre fondsregionene samarbeidet om det felles innholdet i utlysningen som bedriftene
måtte forholde seg til, men søkerne ble bedt om å sende sine søknader til det fond de
geografisk hørte hjemme i. Søknadene ble høsten 2011 vurdert av ekspertpaneler i Norges
Forskningsråd, og de tre sekretariatene har samarbeidet i det videre vurderingsarbeidet. Det
er oppnevnt et felles styringsorgan for tildeling av midler til slike prosjekt der en representant
for styret i hver av de tre deltakende fondene deltar.
Gjennom 15%-midlene er det i 2011 også arbeidet med en fellesutlysning under temaet
”Samiske forskningsinteresser og –behov”. Samarbeidende fondsregioner her er Midt-Norge,
Nord-Norge og Innlandet. Det er utarbeidet en skisse til utlysningstekst, men det er enighet
mellom de tre fondsregionene og Norges Forskningsråd om at denne utlysningen bør
spisses og gjøres mer målrettet før den legges ut. Det vil bli sendt en revidert søknad om en
slik fellesutlysning til Norges Forskningsråd våren 2012 og målet er å legge ut en utlysning i
løpet av 2012.
2.9 Rekruttering til andre virkemidler
Regionalt Forskningsfond Midt-Norge har en ambisjon om å rekruttere aktuelle prosjekter
også til andre virkemidler. Ikke alle søknadene som kommer inn til fondet tilfredsstiller
kravene til et forskningsprosjekt, men kan likevel ha høy kvalitet og stort utviklingspotensiale.
De økonomiske rammene for fondet kan også være en begrensning for å innvilge gode
prosjekter som med større økonomiske rammer ville kunne innvilges.
Regionalt Forskningsfond Midt-Norge har ikke etablert faste rutiner eller prosedyrer rundt
dette, men i enkelte tilfeller er det tatt kontakt/ført dialog rundt dette med tanke mulig
finansiering i andre systemer. I slike tilfeller er det tatt kontakt med søker for å få en formell
tillatelse til overføring av den aktuelle søknaden.
Fondet har konkret etablert slike kontakter med Innovasjon Norge, VRI Trøndelag/VRI Møre
og Romsdal, Norges Forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Dette
har i noen tilfeller ført til at prosjekter som er søkt i fondet har fått alternativ finansiering.
Et annet aspekt av dette, er at fondet for å utnytte rammene på best mulig måte har etablert
en praksis med å finansiere maksimalt 32% av budsjettene i bedriftsprosjektene.
Begrunnelsen for dette er at de fleste av bedriftene har rettigheter knytta til SkatteFUNNordningen og at vår praksis på dette området da vil gi bedriftene et sterkt incentiv til å søke
om midler fra denne ordingen. I denne sammenheng har fondet god dialog med både
Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd både på generell basis, men også i enkeltsaker.
16
Side 175
3. Økonomi
Resultat Regionalt forskningsfond Midt-Norge 2011
Inntekter
Øremerkede tilskudd Kunnskapsdepartementet
Merverdiavgiftskompensasjon driftsregnskap høy sats
Merverdiavgiftskompensasjon driftsregnskap lav sats
Renter bankinnskudd
Sum inntekter
24 959 000,00
14 594,55
1 254,29
1 516 681,70
26 491 530,54
Utgifter
Kontorrekvisita
Bevertning
Annonser
Kursavgifter/etterutdanning
Reiseutgifter ikke opp
Leie av lokaler
Kopiering/trykking uten
Kjøp fra andre fylkeskommuner
Driftstilskudd forskningsprosjekter
Utgiftskonto drift mva. høy sats
Utgiftskonto drift mva. lav sats
Sum kostnader
360,00
28 017,37
47 095,20
6 830,00
1 014,63
19 670,31
588,90
1 319 283,59
12 817 500,00
14 594,55
1 254,29
14 256 208,84
Regnskapsmessig mindreforbruk
12 235 321,70
Kommentarer til fondsregionens resultatregnskap:
1)
Posten ”Kjøp fra andre fylkeskommuner” representerer refusjon av utgifter til de tre fylkeskommunene som
deltar i samarbeidet om Regionalt forskningsfond Midt-Norge. Kroner 1 050 000,- gjelder lønn til
sekretariatsmedlemmer ansatt i de tre fylkeskommunene. Andre utlegg fylkeskommunene har hatt på vegne av
fondsregionen er blant annet annonsering og reiseutgifter.
2)
En feil i regnskapsførselen førte til at fondsregionen feilaktig fikk kompensert merverdiavgift på til sammen kroner
15 848,84. Beløpet tilbakeføres, og tilsvarende beløp er dermed også utgiftsført.
17
Side 176
Balanse Regionalt forskningsfond Midt-Norge per 31.12.2011
Eiendeler
Bankinnskudd
Krav mva.-kompensasjon
Debitorer
Sum eiendeler
48 172 592
-30 725
-8 369 739
39 772 128
Egenkapital og gjeld
Overskudd 2011
Overskudd 2010
Sum egenkapital
Sum gjeld
Sum egenkapital og gjeld
-12 235 321
-27 536 807
-39 772 128
0
-39 772 128
3.1 Bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet
Regionalt forskningsfond Midt-Norge mottok i 2011 en bevilgning på kroner 24 959 000,- fra
Kunnskapsdepartementet.
3.2 Administrasjonskostnader
Regionalt forskningsfond Midt-Norge hadde i 2010 driftsutgifter på kr 1 422 860,-. Dette
tilsvarer 5,7 % av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet, som i 2011 var kroner
24 959 000. Kunnskapsdepartementets øvre grense for fondsregionenes
administrasjonskostnader var for 2011 10 %.
Det gjøres oppmerksom på at sekretariatsleders lønn og sosiale kostnader i 2011 ikke ble
belastet Regionalt forskningsfond Midt-Norge, men er dekket av vertsfylket – Sør-Trøndelag
fylkeskommune. Vertsfylkets lønnsrelaterte kostnad for sekretariatsleder har vært kroner
804 278. Summen av dette og fondsregionens administrasjonskostnader er kroner
2 227 138, og utgjør 8,9 % av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.
3.3 Sum tildelinger
Regionalt forskningsfond Midt-Norge tildelte i 2011 kroner 46 484 000,- til
forskningsprosjekter. En mer detaljert oversikt over tildelingene finnes i kapittel 2.7.
3.3.1 Tilsagnsmottakere
Når mottaker av tilsagn (prosjektansvarlig) legges til grunn, fordeler midlene Regionalt
forskningsfond Midt-Norge tildelte i 2011 seg slik:
Næringsliv: 29 869 000,- (64 %)
UoH-sektor:
5 605 000,- (12 %)
Instituttsektor: 11 010 000,- (24 %)
18
Side 177
3.4 Overføringer
Beløpet Regionalt forskningsfond Midt-Norge disponerer per 31.12.2011, det vil si kr 48 172
592,- overføres til 2012.
3.5 Frie midler framover
Regionalt forskningsfond Midt-Norge har kroner 5 595 628 i frie midler per 31.12.2011.
Beslutninger om tildeling av støtte til søknader (utlyst med søknadsfrist 12.10.2011) var ikke
ferdigstilt per 31.12.2011.
4. Resultatrapportering
I henhold til retningslinjer for regionale forskningsfond fastsatt av Kunnskapsdepartementet
23.10.2009 skal det utarbeides felles prosedyrer for og krav til årsrapportering og bruk av
tekniske løsninger til rapportering. Den tekniske løsningen for rapportering fra prosjektene
ble ikke satt i funksjon i tide til å innhente rapportering fra prosjektene for 2011. Noen
rapporteringsdata er derfor utelatt fra årsrapporten for 2011.
4.1 Indikatorer knytta til tildelingene
Tabell 11 viser:

Antall bedrifter/offenlige virksomheter som har fått støtte

Antall FoU-institusjoner som har fått støtte
4.2 Formidlingsresultater
Det er ikke innhentet data for prosjektenes formidling i 2011 innen 31.12.2011. Data fra
prosjektene for 2011 vil imidlertid bli innhentet i 2012, i forbindelse med årsrapportering fra
prosjektene.
4.3 Rekruttering til andre virkemidler (Kap 2.8)
Ingen prosjekter støttet av Regionalt forskningsfond Midt-Norge er formelt avsluttet innen
31.12.2011. Eventuell videreføring av disse prosjektene gjennom andre virkemidler vil først
bli registrert ved avslutning av prosjektet. Det er derfor ikke aktuelt å rapportere på dette
punktet ved utgangen av 2011.
Rekruttering til andre virkemidler er ellers omtalt i kapittel 2.9.
4.4 Ny virksomhet (innovasjon)
Det er ikke innhentet data for prosjektenes generering av ny virksomhet i 2011 innen
31.12.2011. Data fra prosjektene for 2011 vil imidlertid bli innhentet i 2012, i forbindelse med
årsrapportering fra prosjektene.
4.5 Oppsummering i forhold til hovedmål
Se kap.1.3
19
Side 178
saksframlegg
Dato:
Referanse:
11.04.2012
20648/2012
Vår saksbehandlar:
Gunhild Dahle
Saksnr
Utval
Møtedato
RN-32/12
Regional- og næringsutvalet
25.04.2012
Status virkemiddelbruk pr mars 2012
Bakgrunn
RN-utvalet gjorde følgjande vedtak 7. februar 2012, RN-sak 1/12:
Møre og Romsdal fylkeskommune godkjenner Handlingsprogram
Verdiskaping – Handlingsplan 2012 slik det no er lagt fram, med opning for
mindre justeringar i økonomiske rammer. Eventuelt endra fordeling som
følgje av halvårsvurderinga skal vedtakast av Regional- og næringsutvalet.
Møre og Romsdal fylkeskommune har forvaltningsansvar for regionale
utviklingsmidlar fordelt over statsbudsjettet på kap 551 post 60. Ramma i 2012 er
kr 125.740.000. Overføringar av ubrukte midlar frå tidligare år er
kr 5.900.000,-.
Av årets ramme vert kr 60.000.000,- overført til Innovasjon Norge.
Overføring til kommunane til kommunale næringsfond er kr 26.510.000,-.
Regional- og næringsavdelinga forvaltar sjølv kr 45.150.000,- av kap 551 post 60
midlar.
I tillegg forvaltar regional- og næringsavdelinga fylkeskommunale midlar gjennom
Tiltaksfondet. Ramma for 2012 er kr 9 727 000,-.
Vurdering
Handlingsplan Verdiskaping 2012 er styringsverktøy for fordeling og bruk av
virkemidlane. Stramme rammer gjer at administrasjonen ønskjer å leggje fram ei
oversikt til politikarane på kvart møte. Oversikta skal vise forbruk og disponible
midlar på dei enkelte innsatsområda.
Rapport
Rapporten viser den totale ramma for 2012 fordelt etter innsatsområde, tilsagn
som er gitt i perioden frå 01.01 – 28.03.12 og saldo til disposisjon fordelt etter
innsatsområde. For meir informasjon om fordeling innanfor det enkelte
innsatsområde viser vi til vedlagte oversikt ”Fordeling av årets ramme”.
Side 179
Side 2
Bruk av 551.60 pr. innsatsområde
Innsatsområdet
01. Fysisk infrastruktur, Internasjonalt arbeid,
lokal samfunnsutvikling
Budsjett 2012
tilsagn 2012
Saldo 2012
6 000 000
-
6 000 000
02. Tettstader, busetting, lokalisering
11 000 000
-
11 000 000
03.Kunnskapsparker/næringhager, Hoppid.no,
10 350 000
-
10 350 000
04. VRI
1 000 000
1 000 000
-
05.Bedre konkurransevilkår for industrien,
Oppfølging FoU strategi
1 000 000
-
1 000 000
-
-
-
8 500 000
2 400 000
6 100 000
08. KIFT
-
-
-
09. Statlege arbeidsplassar lokalisert i M&R
-
-
-
10. Landbruk
-
-
-
4 300 000
-
4 300 000
500 000
-
500 000
2 500 000
250 000
2 250 000
-
-
-
45 150 000
3 650 000
41 500 000
06.Petroleum
07. Tilrettelegging regional utvikling
Natur,kultur,reiseliv
11. Fiskeri og havbruk - prosjekter
12. Kraftforsyning
13. Klimagassutslepp - reduksjon
14. FoU Strategi
Sum 551.60
Bruk av Tiltaksfondet pr. innsatsområde
Innsatsområdet
02. Tettstader, busetting, lokalisering
Budsjett 2012
tilsagn 2012
4 500 000
-
Saldo 2012
4 500 000
06.Petroleum
1 000 000
-
1 000 000
07. Tilretteleggeing regional utvikling
Natur,kultur,reiseliv
3 000 000
1 537 500
1 462 500
11. Fiskeri og havbruk - prosjekter
1 227 000
1 000 000
227 000
9 727 000
2 537 500
7 189 500
SUM tiltakfondet
Forslag til vedtak:
RN-utvalet tek saka til vitande
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Side 180
Fordeling av årets ramme
Resultatområde
1
1
1
SUM
2
2
2
2
2
SUM
3
3
3
3
SUM
4
SUM
5
5
SUM
6
SUM
7
7
SUM
8
SUM
9
SUM
10
SUM
11
SUM
12
SUM
13
SUM
14
SUM
Tekst
Fysisk infrastruktur
Internasjonalt: Statmos, Effichensea, Interreg
Internasjonalt kommuner
Tiltaksfond
Omstilling i kommuner
LUK
Byutvikling
Foresight
Tettstadprogrammet
1 000
1 500
2 000
4 500
Kunnskapsparker / næringshager
Entreprenørskapsprogrammet Hoppid
Økonomisk avklaring Hoppid
Entreprenørskapsutlysing
VRI
Bedra konkurransevilkår for industrien
Oppfølging FoU-strategi
Petroleum
Tilrettelegging regionalutvikling Natur kultur reiseliv
Kultur/ næring
1 000
1 000
3 000
3 000
551.60
5 600
300
100
6 000
2 500
4 000
1 000
3 500
11 000
4 350
2 000
2 000
2 000
10 350
1 000
1 000
500
500
1 000
5 000
3 500
8 500
KIFT
Statlege arbeidsplassar lokalisert i M&R
Landbruk
Fiskeri og havbruk - prosjekt
1 227
1 227
-
4 300
4 300
500
500
2 500
2 500
9 727
45 150
Kraftforsyning
Klimagassutslepp - reduksjon
FoU-strategi
Sum RN
13.04.2012
16:39
Side 181
saksframlegg
Dato:
30.03.2012
Referanse:
18995/2012
Vår saksbehandlar:
Gunhild Dahle
Saksnr
Utval
Møtedato
RN-33/12
Regional- og næringsutvalet
25.04.2012
Administrative vedtak frå 01.01.12 - 10.04.12
Regionale utviklingsmidlar (LUK), kap 552 post 62
Tilsegn 0006-12 – Trollheimen Næringssørvis AS, Rindal
GDA
Prosjektet er ein felles marknadsføring kor det skal lagast ein presentasjonsfilm av
næringslivet i regionen. Filmen skal marknadsføre næringslivet på Indre Nordmøre.
Tilsegn om tilskot inntil kr 30.000,- til ”Marknadsføring av regionen”
Tiltaksfondet og Regionale utviklingsmidlar, kap 551 post 60
Tilsegn 0009-12 - Siv.ing Per G. Stoknes, Forskingsleder ved Lindum AS
Ketil Stoknes, Regnskapsservice v sik.øk Gunnar Gundersen, Ålesund
BE
Gjennom prosjektet ønskjer ein å hente inn informasjon om råstoffgrunnlag for
biogassproduksjon. Materialet vil bli vurdert i forhold til biogassproduksjon,
videreforedling av gassen og biorest, samt til marknadsvurderingar.
Tilsegn om tilskot inntil kr 100.000,- til ”Råstoff for biogassproduksjon på
Sunnmøre”
Tilsegn 0022-12 – Vest-Norsk Filmsenter
AMO
Prosjektet er eit pilottiltak med mål om å skape dialog med tidligare studentar på
Høgskulen i Volda. Arrangørane skal gi informasjon, motivasjon og eit
rådgivingsopplegg til dei som ønskjer å få seg arbeid eller etablere eigen verksemd
i regionen.
Tilsegn om tilskot inntil kr 87.500,- til ”Muligheitsprosjektet Søre Sunnmøre”
Tilsegn 0013-12 – Tensa AS, Kristiansund
BE
Formålet med forprosjektet er å etablere ein oppsporingseinhet for potensielt
lønsamme energiutbyggingsprosjekt i regionen.
Tilsegn om tilskot inntil kr 150.000,- til ”Renkraft Møre og Romsdal”
Forslag til vedtak:
RN-utvalet tek orienteringa til vitande
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Side 182
saksframlegg
Dato:
10.04.2012
Referanse:
20325/2012
Vår saksbehandlar:
Lisbeth Nervik
Saksnr.
Utval
Møtedato
RN-34/12
Regional- og næringsutvalet
25.04.2012
Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2012
Akvakulturforvalting:
Vedtak fatta etter akvakulturlova
Løyve
8
Avslag
2
Akvakultursøknader under behandling
Laks og aure i sjø
24
laks og aure på land (landbasert)
9
Andre arter i sjø – (torsk =5, Kveite = 1)
6
Andre arter på land (torsk ++)
2
Skaldyr
0
Havbeite
0
Lakselus status
Lakselus er ein naturleg parasitt på laksefisk i saltvatn, og er funne i alle
havområder på den nordlege halvkule. Lakselus er den vanlegaste
parasitten på oppdrettslaks, og ei stor utfordring for oppdrettsnæringa.
Omfanget har auka mykje i takt med veksten i oppdrettsnæringa. Meir
oppdrettslaks betyr fleire “vertar” som lusa kan feste seg på, og fleire lus
som spreiar seg vidare.
Medisinen ein har mot lakselus verkar ikkje like effektivt lenger, fordi lusa
har vorte meir motstandsdyktig (reistent). Det gjer det vanskeleg å
bekjempe parasitten og halde nivået lågt i oppdrettsanlegga. Tiltak som er
satt i gang og som har hatt god effekt er samordna avlusingar i større
områder, og bruk av heildekkande presenning i avlusingane.
Side 183
Side 2
Ut frå lusestatstikken om Møre og Romsdal:
Møre og Romsdal
2009
Noreg
2010
2011
Kjelde: www.lusedata.no
Side 184
Side 3
Status resistent lakselus
Resistens mot lakseluspreparat er fortsatt en stor utfordring for næringen.
Fiskehelsetenesta har derfor ei særleg merksemd på behandling mot
lakselus som reduserer ytterlegare utvikling av resistens.
Resistent lakselus er først og fremst eit problem i Nordland (sør for Bodø),
Nord-Trøndelag og Sunnhordland. For Trøndelag og Møre og Romsdal er det
varierande resistens. Det er tilbakegåande resistens i sør, auking i midt og
mogleg ei lita forbetring i nord (kjelde: Mattilsynet).
Orientering om endring i regelverk
Som ein del av oppfølginga av strategien til regjeringa for ei miljømessig
berekraftig havbruksnæring vert det frå 1. januar 2013 innført eit tak på
maksimalt 200 000 laks per merd i Norge. Hensikta er å redusere
konsekvensen av totalhavari (rømming). Endringa betyr også at notarealet
per lokalitet aukar, og at bedriftene må utvide anlegga og dermed krev
tilgang til større areal enn før. Fylkeskommunane er oppfordra til å
prioritere mindre omfattande søknader som kjem inn som følgje av denne
regelendringa.
Marknad:
Dei største sjømatmarknadane, etter verdi.
Volum i 1 000 tonn og verdi i mrd. NOK.
Totalt
EU
Russland
Frankrike
Polen
Danmark
Tyskland
Sverige
Januar – mars 2012
Volum
Verdi
647
13,228
311
7,312
125
1,779
38
1,173
36
0,845
37
0,782
34
0,678
21
0,636
Januar – mars 2011
Volum
Verdi
659
13,828
317
8,060
90
1,403
32
1,243
35
1,002
54
1,043
41
0,721
18
0,577
Norsk eksport av laks omrekna til rund vekt.
Volum i 1 000 tonn og verdi i mrd. NOK.
Totalt
EU
Frankrike
Russland
Polen
Danmark
Sverige
Januar – mars 2012
Volum
Verdi
259
6,782
167
4,229
35
0,889
36
0,868
29
0,682
18
0,412
11
0,329
Side 185
Januar – mars 2011
Volum
Verdi
202
7,463
134
4,879
29
1,053
22
0,761
23
0,819
16
0,571
8
0,322
Side 4
Norsk eksport av klippfisk.
Volum i 1 000 tonn og verdi i mrd. NOK. Pris som NOK/kg
Totalt
Brasil
EU
Portugal
Januar – mars 2012
Volum
Verdi
Pris
23,7
0,902
38,02
10,3
0,414
40,24
5,9
0,251
42,73
4,8
0,203
42,74
Januar - mars 2011
Volum
Verdi
Pris
26,8
0,981
36,56
11,4
0,439
38,60
6,8
0,310
45,29
5,6
0,258
46,28
Kommentarar
Verdien og mengda av den samla eksporten av sjømat frå Norge til og med
mars har gått ned samanlikna med same periode i 2011. Den totale
lakseeksporten gjekk opp med 56 960 tonn for perioden januar til mars,
samtidig gjekk verdien ned med 681 million kroner.
Den totale mengda og verdien av eksport av klippfisk har til no i år gått
ned. Det har vore ein nedgong i alle dei store marknadane både i pris og
volum.
Forslag til vedtak:
Regional- og næringsutvalet tek rapporten til orientering.
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Side 186
saksframlegg
Dato:
30.03.2012
Referanse:
18988/2012
Vår saksbehandlar:
Gunhild Dahle
Saksnr
Utval
Møtedato
RN-35/12
Regional- og næringsutvalet
25.04.2012
Månadsmelding frå NAV, mars 2012
Vedlagt følgjer månadsmelding for arbeidsmarknaden i Møre og Romsdal for mars
2012.
Forslag til vedtak:
Regional- og næringsutvalet tek orienteringa til vitande.
Bergljot Landstad
regional- og næringssjef
Side 187
NAV MØRE OG ROMSDAL
                                                                                     
                                                 
Post- og besøksadresse:
Storgata 12-14 // 6413 Molde
www.nav.no
Til: Regional- og næringsavdelinga i Møre og Romsdal
Regional- og næringsavdelinga i
Møre og Romsdal vil gjerne ha
denne oversikten, sammen med
pressemelding, i elektronisk form.
Send til [email protected], merk
meldingen med ”Regional- og
næringsavdelinga”.
Frå: NAV Møre og Romsdal
Dato: 29.03.2012
SAK: Månadsrapport/sak nr. ____________
Vedlagt følgjer månadsrapport for arbeidsmarknaden i Møre og Romsdal for mars 2012.
Arbeidsløysa blant ungdom i fylket
Arbeidsløysa blant ungdom under 25 år var som følgjer ved utgangen av mars 2012:
Prosentvis endring fra
Endr. ift samme
forrige mnd
mnd i fjor (12 mnd)
Mars 2012
Arbeidssøkerstatus hovedgruppe
Aldersgruppe
1 Helt ledige
19 år og under
1 Helt ledige
19 år og under
1 Helt ledige
20-24 år
1 Helt ledige
20-24 år
Kjønn Beholdning Sum
Kvinner
28
Menn
61
89
Kvinner
146
Menn
274
420
509
509
Kvinner under 25 år totalt
Menn under 25 år totalt
Med vennleg helsing
Ola Gausland, e.f.
Side 188
kjønn
-31,7 %
-1,6 %
0,0 %
-0,4 %
totalt
-13,6 %
-0,2 %
-2,9 %
-7,0 %
-0,6 %
kjønn
-41,7 %
-14,1 %
-6,4 %
-16,2 %
totalt
-25,2 %
-13,0 %
-15,4 %
-14,7 %
-15,8 %
Nr.: 03 / 2012
29. mars 2012
600 færre ledige det siste året
Når vi tar hensyn til normale sesongsvingninger er antall helt ledige blitt redusert med nesten 400 bare siden
årsskiftet, noe som er en rask reduksjon. Selv om vi fortsatt har et stykke igjen til nivået med rundt 1600
ledige som vi hadde før finanskrisen, er også dagens nivå slik at det for mange arbeidsgivere blir
vanskeligere å rekruttere den ønskede arbeidskraften..
I mars 2012 er det 2 685 personer helt uten arbeid i Møre og Romsdal. Dette tilsvarer 2,0 prosent av
arbeidsstyrken og er en reduksjon i arbeidsledigheten på 18,2 prosent fra samme måned i fjor.
I mars 2012 er 910 personer i ulike arbeidsmarkedstiltak, 84 flere enn i februar, og 167 flere en i mars 2011. Til
sammen gir dette en brutto arbeidsledighet på 3 595 personer i fylket. Ledigheten i Møre og Romsdal er nå 1,6
prosent for kvinner og 2,3 prosent for menn.
I landet er det 67 669 helt ledige. Dette er 2,6 prosent av arbeidsstyrken, og en nedgang på 8,8 prosent
sammenlignet med samme periode i fjor
Ledighet fordelt på alder og kjønn
Figuren under viser antall ledige i en alder og kjønnsgruppe sammenlignet med antall ledige i samme gruppe
året før. Vi ser av figuren at det har vært størst reduksjon i antall ledige blant menn mellom 40 og 60 år, der
ledigheten i løpet av det siste året har falt fra 784 til 552. Målt i prosent er det blant de yngste kvinnene antall
ledige er mest redusert det siste året, fra 48 til 28 ledige, mens blant de yngste mennene finner vi bare et mindre
fall i ledigheten. Vær oppmerksom på at søylene for de yngste og eldste aldersgruppene inneholder færre år enn
søylene for aldersgruppene mellom 30 og 60 år.
Utvikling i ledighet det siste året i Møre og Romsdal, fordelt på
alder og kjønn
500
450
400
350
300
mar.11
250
200
150
100
mar.12
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
Menn
Kvinner
50
0
19 år 19 år 20- 20- 25- 25- 30- 30- 40- 40- 50- 50- 60 år 60 år
og
og 24 år 24 år 29 år 29 år 39 år 39 år 49 år 49 år 59 år 59 år og
og
under under
over over
NAV MØRE OG ROMSDAL
                                                                                                                              
Post- og besøksadresse: Storgata 12-14 // 6413 Molde
Tlf: 70320900 // Faks: 70320901
www.nav.no
Kontaktperson: Fylkesdirektør Stein Veland, tlf 930 33 656
Neste publisering av statistikk om arbeidsmarkedet: 26.04.2012
Ved publikasjon av tall fra denne pressemeldingen skal NAV Møre og Romsdal
oppgis som kilde.
Side 189
Antall helt ledige –
Mars 2012
Fylke
01 Østfold
02 Akershus
03 Oslo
04 Hedmark
05 Oppland
06 Buskerud
07 Vestfold
08 Telemark
09 Aust-Agder
10 Vest-Agder
11 Rogaland
12 Hordaland
14 Sogn og
Fjordane
15 Møre og Romsdal
16 Sør-Trøndelag
17 Nord-Trøndelag
18 Nordland
19 Troms
20 Finnmark
99 Ikke i et
fylkesdistrikt
Riket
Menn
Kvinner
Sum
I prosent av
arbeidsstyrken
Endring siste
måned
Endring
siste år
2786
3726
6258
1670
1406
2025
2180
1980
1069
1603
2623
3325
1864
2906
4639
909
843
1530
1574
1107
688
960
1935
2278
4650
6632
10897
2579
2249
3555
3754
3087
1757
2563
4558
5603
3,4
2,3
3,2
2,7
2,3
2,6
3,1
3,6
3,2
2,9
1,9
2,2
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
-10
-15
112
-150
-122
-263
-153
-116
-90
-6
-146
-355
-466
-472
-815
-257
-184
-230
-328
100
-198
-9
-601
-908
676
1671
2188
1043
2200
1322
795
414
1014
1485
717
1243
635
343
1090
2685
3673
1760
3443
1957
1138
1,9
2,0
2,4
2,6
2,9
2,4
3,0
%
%
%
%
%
%
%
17
-130
-150
21
-83
-38
-158
-164
-599
-1 027
-77
-100
-78
-111
22
40568
17
27101
39
67669
2,6 %
-8
-1 843
3
-6 521
Side 190
Antall helt ledige –
Mars 2012
Kommune
Menn
Kvinner
Sum
1502 Molde
1504 Ålesund
1505 Kristiansund
1511 Vanylven
1514 Sande
1515 Herøy
1516 Ulstein
1517 Hareid
1519 Volda
1520 Ørsta
1523 Ørskog
1524 Norddal
1525 Stranda
1526 Stordal
1528 Sykkylven
1529 Skodje
1531 Sula
1532 Giske
1534 Haram
1535 Vestnes
1539 Rauma
1543 Nesset
1545 Midsund
1546 Sandøy
1547 Aukra
1548 Fræna
1551 Eide
1554 Averøy
1557 Gjemnes
1560 Tingvoll
1563 Sunndal
1566 Surnadal
1567 Rindal
1571 Halsa
1573 Smøla
1576 Aure
Justering*
Sum
156
305
202
20
19
45
43
58
48
63
16
6
24
8
30
24
49
48
46
39
67
27
12
11
54
27
24
2
18
74
26
5
11
12
19
33
1 671
79
182
132
11
12
33
34
50
22
47
13
5
13
6
28
14
29
28
33
19
34
11
5
3
8
40
18
20
3
6
27
21
6
6
7
9
1 014
235
487
334
31
31
78
77
108
70
110
29
11
37
14
58
38
78
76
79
58
101
38
17
3
19
94
45
44
5
24
101
47
5
17
18
26
42
2 685
I prosent av
arbeidsstyrken
1,7
2,0
2,7
1,8
2,3
1,8
1,9
4,1
1,6
2,1
2,5
1,2
1,5
2,6
1,4
1,7
1,8
2,0
1,7
1,7
2,6
2,4
1,7
0,4
1,1
1,9
2,5
1,6
0,4
1,6
2,7
1,6
0,5
2,1
1,7
1,5
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
2,01 %
Endring
siste mnd
Endring
siste år
-24
-47
-10
1
-7
-1
18
27
-9
7
3
10
-1
-10
-5
-5
-6
-10
11
-8
6
-3
-4
-22
-6
-2
-11
1
-7
-3
-3
-6
-1
-5
2
-130
-57
-101
-17
-2
-11
-31
24
20
-10
-28
-1
3
-9
-10
-4
-2
-35
-50
-67
-26
-12
-2
-17
-5
-6
3
-3
-17
-10
-70
-13
-8
-9
-17
1
-599
* Personer bosatt i kommuner utenfor Møre og Romsdal men som er registrert ved NAV i Møre og Romsdal.
Side 191