Transcript Møteinnkalling

Møteinnkalling
Utvalg:
Kjerringøy kommunedelsutvalg
Møtested:
Zahlfjøsen
Dato:
04.04.2013
19:30
Tidspunkt:
Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50 12, e-post:
[email protected] så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel.
Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling.
Dagsorden
Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 28.02.2013.
Side1
Saksliste
Saksnr
Innhold
PS
Oversendelse av søknad fra Gildeskål Forskningsstasjon AS på lokaliteten
Hallsteinhamn
PS
Referatsaker
RS
Boligpolitisk arbeidsplan 20113
Bodø, 2. april 2013
Leder
Geir Eide
Ole Martin Bendiksen
sekretær
Side2
Samfunnskontoret
Gildeskål Forskningsstasjon
Dato: ........................................................ 04.03.2013
Saksbehandler: ................................. Yngve Fløttkjær
Telefon direkte: ....................................... 75 55 48 11
Deres ref.: .................................................................
Løpenr.: .................................................. 15132/2013
Saksnr./vår ref.: ....................................... 2010/12031
Arkivkode: ........................................................... U40
Øya
8140 INNDYR
Oversendelse av søknad fra Gildeskål Forskningsstasjon AS på
lokaliteten Hallsteinhamn
Vedlagt følger søknad fra Gildeskål Forskningsstasjon AS på lokaliteten Hallsteinhamn ved
Mistfjorden.
Det foreligger en godkjent tillatelse på lokaliteten Hallsteinhamn på en produksjon på 2.500 tonn.
Søknaden ligger innenfor en plan avklart område avsatt til akvakultur. Dette gjelder både anlegget
og selve fortøyningene.
Søknaden er lagt ut til offentlig ettersyn til 5. april. Frist for tilbakemelding på søknaden settes
derfor til samme dato, 5. april. Dersom fristen ikke kan overholdes, vennligst ta kontakt med
undertegnede. Innspill sendes til Samfunnskontoret v/Yngve Fløttkjær som koordinerer den
kommunale behandlingen.
Med hilsen
Yngve Fløttkjær
Fagkonsulent jordbruk
Kopi til:
Kjerringøy lokalutvalg
Nordland Fylkes Fiskarlag
Byplankontoret
Kulturkontoret
Postboks 319
Postboks 103
8001
8001
BODØ
BODØ
Samfunnskontoret
Postadresse:
Postboks 319, 8001 BODØ
Besøksadresse:
Prinsens gate 113 A
Telefoner:
Sentralbord:
Ekspedisjon:
Telefax:
75 55 50 00
75 55 50 00
Elektroniske adresser:
[email protected]
[email protected]
www.bodo.kommune.no
Side3
Orgnr.:
972 418 013
Bankkonto:
4500 55 00080
Bokmål
Søknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg
Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)1). Soknadsskjemaet er felles for akvakultur.
mattilsyn-, miljø-, vassdrags- og kystforvaltningen. Med unntak av havbeite. som har eget skjema. gjelder skjemaet for alle typer akvakultur i
landbaserte anlegg. Ferdig utfylt skjema sendes fylkeskommunen i det fylket det sokes i (Addresse se veileder) Soker har ansvar for å påse at
fullstendige opplysninger er gitt. Opplysingene kreves med hjemmel i akvakultur-. mat-, forurensnings-. naturvern-. frilufls- og vannressursog havne- og farvannsloven. Opplysninger som omfattes av forvaltningslovens § 13, er unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens § 5a.
Ufullstendige søknader vil forsinke søknadsprosessen. og kan bli retuntert til sokeren. Til rettledning ved utfylling viscs til veileder. Med
sikte på å redusere bedriftenes skjemavelde. kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret §§ 5 og 6.
helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysningcr om
eventuell samordning kan fas ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon 75 00 75 00. eller hos Fiskeridirektoratet på telefon 03495..
1 Generelle opplysninger
1.1 Søker:
GildeskålForskningsstasjon
as
1.1.1Telefonnummer
1.1.2Mobiltelefon
75758000
1.1.4Postadresse
1.1.3Faks
75757631
97100839
1.1.5E-postadresse
Ø a, 8140Innd r
pos
1.1.6Organbasjons
ellerpersonnr.
ifas.no
950912278
1.2 Ansvarlig for oppfølging av ssknaden (kontaktperson):
KjellLorentsen
1.2.1Telefonnummer
1.2.2Mobiltelefon
1.2.3 E-postadresse
[email protected]
91122688
1.3 Søknaden gjelder lokalitet i
1.3.1Fiskeridirektoratets
region
1.3.2Fylke
1.3.3Kommune
Nordland
Nordland
1.3.4Lokalltetsnavn
Bodø
1.3.5 Geografiske
koordinater
Hallsteinhamn
N 67 ° 26 , 526 '
Ø 14 ° 42 , 777 '
2. Planstatus og arealbruk
2.1. Planstatus og vemetiltak:
Er søknaden i stridmed vedtatte arealplaner eIkerplan- og bygningsloven?
DJa
Er søknaden i stridmed vedtatte vemetiltak et er naturvemloven?
DOJa
Er søknaden i stridmed vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven?
DJa
t
1$1Nei
Z Nei
Nei
0 Foreliggerkke plan
0 Foreligger kke
0 Foreligger ikke
2.2.
realbruk — areal interesser
(Hvis behov bruk pkt 5 eller pkt 6)
Behovet for søknaden:
Økt MTB på lokalitetetter konsesjonstildelingsamt større avstand mellom lok.
Annen bruk/andreinteresseri området: Fritidsfiske
Alternativbruk av området:
Fritidsfske
Vemeinteresser ut over pkt. 2.1:
Ingen kjente.
2.3. Konsekvensutredning
Mener søker at søknadentrenger konsekvensutredningetter plan- og bygningsloven?
2.4. Supplerende opplysninger
Side4
DJa ISI Nei
3 Søknaden gjelder
3.1
Klarering
av ny lokalitet
3.2
(NårdetHdce
er tillatelsertil akvakulturpålokalitelenperI dag).
Søknadomnytillatetsetil akvakulturellernylokalitetforvissetypertillatelser,
jf. veleder
Omsøkt størrelse•
Endring
Lok nr
Tillatelsesnr(e):
3120
Tillatelsesnummer(e):
dersom det/de er tildelt,jf veileder NG 16. NG 20. NG 57.NG 15
Closed Fish Cage
Endringen gjelder Settfierekryssomnødvendig
Areatbruk/utvidelse
Biornasse:
Økning: 1560 (tonn)
eller
Søker andre samlokalisering på lokaliteten?
1:1Ja
Totalt etter endring: 3120 tonn
O Nei
o
Hvis ja, oppgi navn på søker
Se også pkt 6.1.8
Annen størrelse økning.
(tonn)
Totalt etter endringTillatelse til ny innehaver på lokaliteten
Endringav art
Annet
Spesifiser
3.3 Art
3.3.1
[81Laks,erretog regnbueerret(detrnåogsåkryssesav
jgj
Kommersiell
matfisk
Forskning
Fiskepark
fomvklet)
:
3.3.2 0
Annenfiskeart
Undervisning
OPP9iart
Voningsfonntel
navn:
StamfiskpStaktemerd Latinsk
0
0
3.3.3 0
Annenakvakulturart
OPP9sart
Latinsk
navn:
3.4 Type akvakulturtillatelse
12]
Setbfisk
Matfisk
o
Stamfisk
Stalctemerd
(proctuksjonsionn,
settfierekryssomnødvendig)
Tidligekvsstedier
avbletdyr,
krepsogpigghuder
Senerekvsstadier
avkrepsdyr,bletdyrogpigghuder
Annet,eks.manntalliangstbasert
Spesifiser
3.5 Tilleggsopplysninger
dersom søknaden
gjelder matfisk av laks, ørret eller regnbueørret:
3.5.2 Gjelderlokalltetsklarer
annenregionenntildelt
3.5.1 Disponible
lokalketer
Lok.nr30857
Lok.navn: LeirvikNord
Ja
Lok.nr.:
11116
Lok.navn:
langholmen
Lok.nr.:
13290
Lok.nr,:
Stivika
Loknr.:11122
Loknavn:RøssøyNord
Loknr.:11125
Loknavn:RøssøyVest
Loknr.:22995
Loknavn:Oldervika
ZNer
Hvisja, er detsøktdispensasion
I egenhenvendelse
?
Ja
ONel
3.6 Supplerende
opplysninger
Side5
k
Hensyn til
folkehelse, smittevern, dyrehelse, miljø, ferdsel og sikkerhet til sjøs
4.
4.1 Hensyn til folkehelse,
ekstern forurensning
Avstandtil utslippfrakloakk,industri(eksisterende
ellerticIllgere
virksomhet),
landbruko.l.innenfor5 km.
Ingenkjenteutslippinnen5kmradius.
4.2 Hensyn til smittevern
og dyrehelse
4.2-1 Akvakulturrelaterte
virksomheter
ellerlakseførende
vassdragi nærområdet
m.m.innenfor5 km:
Stedsnavnogtypevirksomhet(er)
i lakseførende
vassdrag
Ingeninnenfor5 kmradius
4.2_2 Driftsform:
Konevnsjonell
driftmedutsettavsmoltogdriftframtil slakting.
4.3 Hensyn til miljø
4.3.2Forventetfbrforbrukitonn:
4.3.1Arligplanlagtproduksjon:
3000
2500
4.3.3 Miljøfilstand
I sjø:
I ferskvann:
Klassifisering
av miljøkvalitet
i ferskvann
B-undersøkelse
(Iht.NS9410),
tilstandsklasse:1
0
Ja
0
Miljøundersøkelse:
Undersøkelse
avbiologiskmangfold
mm:
Nei
1:1 Ja
C-undersøkelse
(Iht NS9410):
D Nei
Ja
D
Nei
Alternativmiljeundersøkelse.
Ja
O Nei
4.3.5 Salinitet(vedutslippti sjø):
Maks:
96.
4.3.4 Strømmåling
Vannutskiffingsstrøm:
Spredningsstrøm:
Bunnstrøm:
m
Dybde:
Sevedlagtlokalitetsundersøkelse.
Min:
Dybde:
Tidspunkt
Tidspunkt:
4.4 Hensyn til ferdsel og sikkerhet
til sjøs
4.4.2Rutegående
trafikki området.(oppginavnpåoperatør)
4.4.1Minsteavstandtil trafikkertfarled/areal:
meter
4.4.4Anleggetslokalisering
i forholdtil sektorerfrafyrog
4.4.3Sjekabler,vann-,avleps-ogandrerørledninger(oppginavnpaeier)
lykter:
Hvit
Rød
4.5 Supplerende
opplysninger
Det er utarbeidet lokalitetsundersøkelse som vedle
5. Supplerende
es søknaden.
opplysninger
Side6
o
o
Grønn
Ingen
4.
.
111G‘Il
6.1 Til alle søknader
6.1.1 13 Kvittering for betalt gebyr
U
(Jf pkt. 3.1 og 3.2)
6.1.2 Ej Strømmåling
6.1.3 KartutsnItt og anleggsskisse
(Til alle søknader som medfører ny eller endret arealbruk)
O
Sjøkart (M = 1 : 50 000)
•
11W
Kystsoneplankart
Annen akvakulturrelaterte
virksomheter mm
Annen akvakutturrelaterte
virksomheter m.m
Kabler, vannledninger 0.1.i
området
Kabler, vannledninger 0.1.i
området
Terskler med mer
Anlegget avmerket
Kart i N-5 serie,evt Olex, C-Map
eller lignende
(M = 1 : 5 000)
Anlegget med
fortøyningssystem og
koordinatfestede ytterpunkt
Oppdatert kystkontur
Anlegget avmerket.
Plassering av strømmåler
Utslipp fra kloakk, landbruk
industri og lignende
Kabler . vannledninger og
rørledninger i området
Evt. flåter og landbase
o
Anleggsskisse (ca M = 1 : 1 000)
Anlegget (inkl. flåter)
Gangbroer
Fortøyningssystem med festepunkter (bolt, lodd el.
anker)
Flomlys/produksjonslys
Flytekrager
Andre flytende installasjoner
Markenngslys eller lyspunkt på anlegget
6.1.4
Undervannstopografi
6.1.5 2 Beredskapsplan (jf. Mattilsynets etableringsforskrtft)
jf veileder pkt 2 3
6.1.6 0 Konsekvensutredning
6.1.7 D Spesielt vedlegg ved store lokaliteter
6.1.8 D Samtykkeerklæring.
Til alle søknader hvor annen innehaver har tillatelse på
lokaliteten.
6.1.9 D IK-system(jf. Mattilsynets etableringsforskrift)
6.2. Når søknaden
gjelder akvakultur
av fisk
6.2.1 Miljøtilstand:
Unntak : Endringer som gjelder annet enn biomasse (jf 3.2)
I ferskvann
I sjø
B-undersøkelse[5]
Miljøundersøkelse
Undersøkelse av biologiske mangfoldet
m.m.
C-undersøkelse
Atternativmiljaundersøkelse:
6.2.2 0 Tilsagn om akvakulturtillatelse
Til noen søknader om lokalitet hvor tillatelsesnummer ikke
er tildelt
Kan bare gjelde laks mv.
6.2.3. D
AktIvitetsbeskrIvelse til søknad om stamfisk
for laks, ørret og regnbueørret
6.3 Andre vedlegg
spesifiseres
Inndyr den 30 april 2012
o 4
11.1.<
(Sokers underskrift)
Side7
Samlerapport for oppdrettslokaliteten
Hallsteinhamn i Mistfjorden
Bodø kommune
Argus-rapport nr. 271-04-12
gus Miljø as
Bodø
Side8
REFERANSESIDE
Tittel
Offentlig tilgjengelig:
Samlerapport for oppdrettslokaliteten
Hallsteinhamn, Bodø kommune
Argusrapport
nr.:
ja
271 04 12
-
Antall sider:
Dato:
25.04.12
40
Forfattere:
-
Prosjektansvarlig (sign.)
Geir Helland (2012)
Ketil Olsen (2007)
Geir Helland
Oppdragsgiver:
Gildeskål Forsknin sstas'on AS
Sammendrag:
Gildeskål Forskningsstasjon AS ønsker å etablere et matfiskanlegg for laks ved
Hallsteinhamn
i Mictflorden, Bodo kommune med MTR p
120 tonn. Denne
samlerapporten er ment å være et grunnlag for å vurdere lokaliteten med hensyn på
oppdrett av laks ut fra miljømessige forhold. Rapporten har som mål å beskrive
miljøforholdene ved lokaliteten før den tas i bruk, og være sammenligningsgrunnlag for
oppfølgende undersøkelser ved lokaliteten.
Målinger av salinitet og bunnstrøm ble gjort i mars 2012. Resten av dataene er hentet
fra Argus-rapport nr. 162-09-07 «Resipientundersøkelse av oppdrettslokaliteten
Hallsteinhamn i Mistfjorden» (Olsen, 2007). Lokaliteten har ikke vært i bruk.
Resipientundersøkelsen fra 2007 (01sen, 2007) viser at lokaliteten har god
resipientkapasitet. «Sedimentundersøkelsen viser at lokaliteten ikke er påvirket av
sedimentert organisk materiale. Både vannutskiftingsstrømmen og spredingsstrømmen
gjør at partikulære avfallspartiklerfra oppdrettsproduksjonen trolig vilfå god spredning
før de sedimenterer. Lokaliteten ligger i et terreng som har skrånende bunn ned til
fjorddyp i Mistflorden på om lag 140 meter. Lokaliteten ligger åpent til, og det er god
dybde mellom anlegget og bunnen under anlegget. I følge NS 9410 MOM B —
undersøkelsenfår lokaliteten beste tilstand 1.»
Salinitetsmålingene og de gode målingene av bunnstrømmen i mars 2012 bygger opp
under konklusjonen fra 2007.
Undersøkelsen viser at lokaliteten ikke er belastet av naturlig sedimentert organisk
materiale ved prøvetidspunktet og at lokaliteten trolig har god resipientkapasitet. I følge
de krav som er satt i NS 9410 må det tas en ny undersøkelse innen to år etter anlegget er
satt i drift for å følge den miljømessige utviklingen ved lokaliteten.
2
•-
411.
Side9
.46
Forord
Samlerapporten er laget på oppdrag fra Gildeskål Forskningsstasjon AS. Rapporten kan
brukes som en del av grunnlagsmaterialet til søknad om tillatelse til å drive
fiskeoppdrettsvirksomhet (laks) ved lokaliteten Hallsteinhamn, Bodø kommune.
Resipientundersøkelsen ble i 2007 utarbeidet av Ketil Olsen. Kristin Birkeli, Bjørn Engen
og Ketil Olsen foretok feltarbeidet den gang.
Samlerapporten (en sammenfatning av resipientundersøkelsen og nye data innhentet i
2012) er utarbeidet av Geir Helland. Jens Kristensen, Marianne Larsen og Geir Helland
foretok feltarbeidet i 2012.
Bodø, den 25. april 2012
Geir Helland
Argus Miljø AS
3
Side10
0-
Innhold
1
INNLEDNING OG BAKGRUNN
5
2
LOKALITET —OG ANLEGGSBESKRIVELSE
6
3
METODEBESKRIVELSE
7
4
5
3.1
Feltarbeid
8
3.2
Bunnprøver
9
3.3
Strømmåling
9
3.4
Bunntopografi
10
3.5
Hydrografi
10
RESULTATER
11
4.1
Bunnprøver
11
4.2
Strømmåling
14
4.3
Hydrografi
15
15
VURDERING AV LOKALITETEN
REFERANSELISTE
17
VEDLEGGSOVERSIKT
18
4
111
Side11
1
Innledning og bakgrunn
Forurensningsmyndighetene har satt grenseverdier for miljøkvalitet i kystfarvann blant
annet i SFT's veiledning "Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann" (Molvær
et al, 1997). Miljøets tålegrense for utslipp fra oppdrettsvirksomhet styres hovedsakelig
av hvor store mengder av sedimentert organisk stoff i form av partikler fra fårspill og
ekskrementer resipienten klarer å omsette før alt oksygenet i bunnvannet blir forbrukt i
nedbrytingsprosessen. Hvis tilførselen av nytt oksygen er mindre enn det forbrukte, vil
man etter hvert gå fra aerob (oksygenkrevende) til anaerob (ikke oksygenkrevende)
nedbryting med dannelse av metan- og hydrogensulfidgass. Metangassen er ikke
vannløselig og kan observeres som bobler i vannet. Hydrogensulfidgassen løser seg i
vann og er svært giftig for omgivelsene. Den kan bli transportert fra bunnsedimentet opp i
de øvre vannlagene sammen med metanboblene. Det kan medføre stress, med
medfølgende nedsatt vekst og økt mottakelighet for sykdom, eller i verste fall dødelighet
hos oppdrettsfisk.
Alle oppdrettslokaliteter i sjø er pålagt å følge et oppfølgingsprogram i driftsfasen med
frekvens og omfang i henhold til kriterier gitt i NS 9410. Kravet om dette kom i
"Fellesinstruks om forvaltning av reglene om miljøundersøkelser og overvåkning i drifts
og tildelingsforskriftene", SFT, 25. mai 2005 og ble gjentatt i rundskrivet "Angående
endringer av krav til miljøundersøkelser m.m" fra Fiskeridirektoratet region Nordland,
mai 2006.
MOM B —undersøkelsen er en del av undersøkelsesprogrammet, og undersøkelsesfrekvensen er avhengig av belastningen på lokaliteten (lokalitetstilstanden) og er
beskrevet i NS 9410. Undersøkelsen har som formål å beskrive miljøforholdene på
lokaliteten slik de er på nåværende tidspunkt og som en referanse til senere oppfølgende
undersøkelser. Både middeltilstanden og tilstanden under de forskjellige delene av
anlegget blir kartlagt. Undersøkelsen gjøres for å sikre at lokalitetene kan brukes over
lengre tid med gode levevilkår for fisken i anleggene og uten uakseptabel påvirkning av
områdene omkring.
Gildeskål Forskningsstasjon AS ønsker å etablere et matfiskanlegg for laks ved
Hallsteinhamn, i Mistfjorden, Bodø Kommune. Argus Miljø AS er i den anledning
engasjert til å utføre en resipientundersøkelse på lokaliteten. Lokaliteten har ikke vært i
bruk tidligere.
5
Side12
2
Lokalitet —og anleggsbeskrivelse
Lokaliteten Hallsteinhamn har senterkoordinatene GPS N67°26.526 ø 14°42.777, datum
WGS84/EUREF89. Den ligger over det dypeste (ca. 145 m) området i innløpet av
Mistfjorden (figur nr. 1), atskilt av en ca 40 m dyp terskel fra Landegodefiord og
Karlsøyfjorden med dybder over 500 meter. Lokaliteten ligger åpent til med dybder fra ca
120 til 140 m under anlegget.
Anlegget skal ligge plassert i nordvestlig —sørøstlig retning tvers over bukta (figur nr. 2).
Ankerfestenes ytterpunkter er gitt med koordinater i figur nr. 2. Anleggets senterpunkt og
hjømer er angitt i vedlegg nr. 26. Anlegget skal bestå av 20 merder å 90 m omkrets.
Anlegget ønskes omsøkt for produksjon med MTB på 3120 tonn.
Ohwer
11. ••
1.11.
•ffila
Seima
».«
033
15,11113
ax
cm.
Olex
Figur nr. 1. Tredimensjonalt Olex-kart. Dybdeforholdene under anlegget ved Hallsteinhamn.
Lilla pil viser retning mot nord. Se også vedlegg nr. 24 —25.
6
Side13
Dimoa
Twor 1414
3D
-
H4t I
Ilma
Dmitt
1-250
nmao
astor -I
,
,
1...
‘,.,,,
1.j
-'-'l.
"-‘‘
' '
24
- ,-.
--\.
...-,
..
.--,r-,,,_,J
`J-
-„,..,
1„,
›E'
it
',,
'
'
N 67 26 5116
1442 150
N 67 26 560
E 1442160
N6726
26*if
42563
r, -,
'
-
-- -- -
'
-'-
534
E 1442660
\
>167 26 42
E 1443 5/2
N 6
449
443 565
•
N 67
E 1442
f‘
36
'
966726361.
614
Festwainatten
N 67 26 305
DobioiaBor
1
2
5
:13D
20
50 ; 100
g5B5w4IL&4IIJK4.‘4444
Notlarke
A
Tai
'
B
ordit
a-laget(5.«.
col «itt
nosoom
3.5~/28,
Lekaket
35.
20ffi
10.
Heyre ilsolcoopp
oodrer anot
Olex
Figur nr. 2. Oversikt over merdenes plassering ved lokaliteten med ankerfestene tegnet inn.
Ankerfestenes ytterpunkter er gitt med koordinater i kartet. Figuren viser 10 meters
dybdekvoter. Lilla pil viser retning mot nord.
3
Metodebeskrivelse
Denne resipientundersøkelsen tar utgangspunkt i en sedimentundersøkelse (MOM B —
undersøkelse) som undersøker miljøtilstanden til sedimentet på lokalitetene med hensyn
til organisk belastning. Dette gjøres ved visuelle-/kjemosensoriske undersøkelser av
generelle tilstandsparametere og en kvantitativ og semikvalitativ bunndyrsundersøkelse.
Metoden for MOM B - undersøkelsen er beskrevet i NS 9410 utviklet på bakgrunn av
overvåkningsprogrammet MOM (Modellering —Overvåkning —Maffiskanlegg) - Ervik et
al. 1995, Hansen et al. 1997, Hansen et al. 2001.
Resipientundersøkelsen består videre av strømmålinger og en topografisk kartlegging av
sjøbunnen under og i nærheten av den planlagte lokaliteten. Dette for å gi inntrykk av
lokalitetens evne til å spre avfallsstoffene fra oppdrettsproduksjonen og lokalitetens
tilgang på nytt oksygenrikt vann. Det sistnevnte er viktig både for oppdrettsfiskens
respirasjon og sedimentets evne til å omsette organisk stoff.
Det er også tatt en hydrografisk profil, for å gjøre salinitetsmålinger ved lokaliteten.
Undersøkelsen gjøres for å sikre at lokalitetene kan brukes over lengre tid med gode
levevilkår for fisken i anleggene og uten uakseptabel påvirkning av områdene omkring.
Den danner også grunnlag for sammenligninger ved senere miljøundersøkelser.
7
Side14
3.1
Feltarbeid
Feltarbeidet ble utført i henhold til NS 9422. "Retningslinjer for sedimentprøvetaking i
marine områder" (1998). Oversikt med dyp og posisjoner på CTD stasjon, grabbstasjoner
og strømmålinger, framgår av tabell nr. 1 og figur nr. 3.
Tabell nr. 1. Kartkoordinater for plassering av strømmålere og grabbprøvetakingsstasjoner.
Nord
Strømmålere
Vannutskiftin
S rednin
Bunn
Grabbstas'oner
1
2
3
4
5
elaim
Nfråelmer
1.~
1
I
m
14 42 907
14 42 907
14 42 907
5
35
136
26 485
26 455
26 420
26 446
26 393
26 530
26 546
26 471
26 529
26 531
26 476
14 42 746
15 42 969
15 42 688
15 42 810
15 42 881
15 43 061
15 43 259
15 43 131
15 42 719
15 42 577
14 42 907
122
129
88
114
82
141
142
133
140
133
137
•• •
le
D
67 26 476
67 26 476
67 26 476
67
67
67
67
67
67
67
67
67
67
67
7
8
9
10
CTD/Salinitet
Øst
swas
re..•
• 159.21,
wel
•
..•
••
Figur nr. 3. Oversikt over plasseringen av grabbstasjoner og strommålere ved lokaliteten
Hallsteinhamn. Røde kryss (1-10) = grabbprovetakingsstasjoner. Rode flagg = plasseringen
av strømmålere og CTD stasjon. Grent rektangel symboliserer anlegget og lilla pil peker mot
nord.
8
Side15
3.2
Bunnprøver
Det ble tatt bunnprøver fra 10 prøvetakingsstasjoner med en Van Veen-grabb med åpning
på 250 cm2. De ble tatt 13. august 2007. Hver prøve ble undersøkt med hensyn på tre
parametere i henhold til NS 9410 (MOM B —undersøkelse).
Gruppe I (Faunaundersøkelse): Levende bunndyr som var større enn 1 mm ble talt og
identifisert. Dyr i mer enn halvparten av prøvene regnes som akseptabelt (A).
Prøvene ble siktet gjennom en sikt med åpning 1 mm og undersøkt.
Gruppe II (Kjemisk undersøkelse): Målinger av pH/Eh i de 1-2 øverste cm av
sedimentet. Målingene ble gjort ved å åpne en luke i grabben, og ved å plassere
elektroder i sedimentet. Eh ble avlest når Eh hadde en drift mindre enn 0,2 mV/s. Til
måling av pH/Eh er det benyttet henholdvis en WTW pH - Elektrode Sen Tix 41 /
Schott Platina Elektrode BlueLine 31 RX, kombinasjonselektrode som tar høyde for
korreksjon av halvcellepotensialet.
Gruppe III (Sensorisk undersøkelse): Sedimenttilstanden omfatter forekomster av
gassbobler, farge lukt, sedimentets konsistens, grabbvolum og slamtykkelse.
Alle bunnprøvene, samt lokalitetens tilstand ble vurdert i henhold til kriterier gitt i NS
9410.
3.3
Strømmåling
Argus Miljø AS har registrert strømdata på tre forskjellige dyp. Målerne på 5 og 35
meters dyp stod fra 30. juli til 13. august 2007. Strømmålerne har registreringer hvert 30
minutt. Den ene måleren ble festet 5 meter under overflaten, i halvparten av antatt
merdedyp, for å måle vannutskiftingsstrømmen. Den andre måleren ble festet på 35 meter
for å måle lokalitetens spredningsstrøm. Måleren som ble benyttet var en MINI Current
Meter modell SD-6000. Strømmåleren har en rotor som måler strømhastigheten og et ror
som orienterer måleren med strømretningen. Måleren har en innstilling som gjør at den
registrerer en gjennomsnittlig strømhastighet, og den dominerende strømretningen, for
hvert 30. minutt i løpet av måleperioden. Måleren har en terskelverdi på I cm/s
vannstrøm. Det vil si at data fra strømhastigheter lavere enn dette ikke kan registreres.
Målinger under denne strømstyrken vil bli satt til 1,0 cm/s i strømdataene. Ved vannstrøm
lavere enn 1 cm/s vil heller ikke roret endre retningen på måleren. Det gjør at
retningsangivelsen på målingene er mindre pålitelige når vannstrømmen er svak og har
lange perioder med strømhastigtieter under terskelverdien.
Bunnstrømmen
Strømmåleren
på 136 meter
ble målt fra 23. februar
til 1. april 2012.
som ble brukt var en Aanderaa Instruments
Recording Current
Meter 11 (RCM11). Dette måleinstrumentet
består av en trykktett sylinder som
9
Side16
inneholder batteri, datalogger og datalagringsenhet.
datalagringsenhet
Sensorene som er tilknyttet
via datalogger er montert på lokket til sylinderen. Instrumentet
er robust og tåler måledybder
på opptil 2000 meter.
Strømmåleren
er en
dopplersensor som registrerer endringer i frekvens på utsendt lyd (dopplerskift)
som reflekteres av partikler som beveger seg med strømmen.
Det ble gjort en registrering
av strømstyrke
og - retning hvert 10. minutt.
Strømstyrken oppgis med en oppløsning på 0,1 cm/s, sikkerhetsmarginen
cm/s. Måledataene
er hentet inn i regneark der beskrivende
strømretningsfordeling,
er 0,15
statistikk
som
gjennomsnittlig og maksimal strømhastighet er beskrevet
i diagrammer.
Det bemerkes at MINI Current Meter modell SD-6000 målerne regnes for å være
mer konservative i målingene enn Aanderaa Instruments Recording Current Meter
11 (RCM11) (se side 9 og 10 i Johnsen og Tveranger, 2002). Dette er nok med og
forklarer noe av de resultatene vi ser i tabell nr. 4.
3.4
Bunntopografi
For å gi et inntrykk av topografien på sjøbunnen er det loddet opp på lokaliteten og
nærområdene rundt med software Olex (versjon 6.10, OLEX AS, Trondheim).
Dataprogrammet integrerer målinger fra et ekkolodd og Global Position System (GPS) på
et digitalt sjøkart (Sjøkartverket). Oppmålingen ble gjort 13. august 2007.
Rapporten inneholder også utsnitt av sjøkart, kart fra kartserie M711 og kart fra
økonomisk kartserie. Se vedlegg nr. 1-3.
3.5
Hydrografi
For prøvetaking av de hydrografiske data (vertikalprofiler) ble det brukt en Gytre mini
CTD - SD204. Denne måler trykk (dyp), salinitet (0/00), temperatur (C) og oksygen
(mg/1 og metning). Målingen ble tatt 23. februar 2012. Tabell nr. 1 og figur nr. 3 viser
dybde og posisjon for CTD målingen.
10
Side17
•
4
4.1
Resultater
Bunnprøver
Karakteristikk av provene
Det ble tatt grabbprøver fra 10 prøvetakingsstasjoner ved lokaliteten. Sedimentet bestod
av sand/silt og var lys grå farge av farge, mykt av konsistens og uten lukt. Ved stasjon nr.
1, 3 og 7 fikk vi for lite i grabben (noen få sandkorn) til å måle pH/Eh, samt registere
gruppe 3 parametre. Dette kan tilskrives bratt terreng eller steinete bunn som gjør det
vanskelig å få noe i grabben. Spesifikke detaljer av sedimentprøvene er gitt i tabell nr. 2
og 3 og figur nr. 4.
GruppeI: Faunaundersøkelse
Det ble registrert noe fauna i prøve 2, 4, 5, 6, 8, 9 og 10 (tabell nr. 3). Ved alle stasjonene
ble det registrert en del små og tynne grå rørbyggende børstemark (Polychaeta indet),
flest på stasjon 2, 6, 8 og 9 med ca 15 —20 stk i hver. På stasjon nr. 2, 5, 8, 9 og 10 ble det
i hver prøve registrert ca 3 - 4 stk av mangebørstemarken Maldane sarsi. Ved stasjon nr.
2 og 6 fikk vi opp henholdsvis 1 og 2 stk slangestjerner (Ophiuroidea). Både i prøve nr. 4
og 5 fikk vi opp et individ av mangebørstemarkfamilien Nereidae. Ved stasjon nr. 4, 8, 9
og 10 ble det registrert 1 stk av mangebørstemarken Pectinaria koreni og ved stasjon nr.
5, 1 stk gullmus Aphrodita aculeata. 70 % av alle grabbskuddene, inneholdt fauna og
indeksen for gruppe I er 0,3, og gir lokaliteten tilstand A i følge NS 9410 (tabell nr. 3).
GruppeII: Kjemiskundersøkelse—pH/Eh
Det ble målt pH/Eh på 7 stasjoner (tabell nr. 3). Prøvene generelt kvalifiserer til beste
tilstand 1. Indeksen for prøvene totalt i gruppe II er 0,8 (tabell nr. 3), og får i følge NS
9410, beste tilstand 1.
GruppeIII:Sensoriskundersøkelse- sedimenttilstand
Prøvene viser i følge prøveskjema ikke tegn til belastning. Indeksen for korrigert sum av
prøvene totalt i gruppe III er 0,46 (tabell nr. 3), og får i følge prøveskjema NS 9410, beste
tilstand 1.
GruppeII —og III - parametere:Tilstand
Indeks fra gruppe II —og III - parametere er 0,58 (Tabell nr. 3), og får i følge NS 9410,
beste tilstand 1 (tabell nr. 3).
11
Side18
•
Lokalitetens tilstand
Basert på resultatene av faunaundersøkelsen (gruppe I) og tilstand gruppe (gruppe II - III)
får lokaliteten i følge NS 9410, beste tilstand 1. Lokaliteten er i samsvar med en MOM B
—undersøkelse, ikke påvirket av sedimentert organisk materiale.
Tabell nr. 2. PRØVESKJEMA for grabbprover hentet ved Hallsteinhamn.
Prevetakingssted:
Dyp (meter)
Antall forsøk på prøvetaking
Primærsediment:
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
122
129
88
114
82
141
142
133
140
133
2
1
2
1
1
1
2
1
1
1
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
20
20
10
Skjellsand
Sand / Silt
Leire
Mudder
Fjellbunn
Steinbunn
Pigghuder, antall
1
2
Krepsdyr, antall
Bløtdyr, antall
Mark, antall (ca)
25
Dyr fra anleggsinstallasjon
Malacoseros fuliginosa
For/fekalier
Beggiatoa
12
Side19
10
15
15
Tabell nr. 3. PRØVESKJEMA for grabbprever hentet ved Hallsteinhamn.
Gr.
1
Parameter
Dyr
Prøvenr.
Peena
Ja = 0 Nei = 1
1
2
3
4
s
6
7
8
9
10
1
0
1
0
0
0
1
0
0
0
Tilstandgruppe1
11
Indeks
A
pH
verdi
7,94
7,49
7,5
7,6
7,45
7,51
7,6
Eh
verdi
-1,7
45,7
7,2
-19,4
-61,8
6,2
-8,4
Ph/Eh
Tillegg D
1
1
1
1
2
1
I
1
1
1
1
2
1
1
Tilstandprøve
Tlistandgruppeil
1
Buffertemp: 14,5°C Sjøvannstemp:
pH sjø: 7,1
Gassbobler
0,3
0,8
13,0°C Sedimenttemp: 9,6°C
Eh sjø: 142,7
Ja = 4 Nei = 0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Lys/grå = 0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2
2
Farge
Brun/sor t= 2
Ingen = 0
Lukt
Noe = 2
Sterk = 4
Fast = 0
Konsistens
0
0
Myk = 2
2
0
2
2
2
Les = 4
III
Grabb-
< 1/4 = 0
volum
1/4 - 3/4 = 1
0
0
0 - 2 em = 0
på
2 - 8 cm = 1
0
1
2
> 3/4 = 2
Tykkelse
0
1
1
2
2
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum
0
4
0
4
2
3
0
3
4
I
Korrigert sum
0
0,88
0
0,88
0,44
0,66
0
0,66
0,88
0,22
Tilstandprøve
I
1
1
1
1
1
1
1
1
1
slamlag
> 8 cm=2
0,46
I
TilstandgruppelIl
Middelverdi gruppe II & III
0
0,94
0
0,94
0,72
0,83
0
0,83
0,94
0,61
Tilstand prøve
I
1
1
1
1
1
1
1
I
1
Tilstand gruppe II & III
I
LOKALITETENS T1LSTAND
1
13
Side20
0,58
»''
Figur nr. 4. Status til de enkelte prevetakingsstasjonene. Middelverdiene til gruppe Il og III
parameterne er skrevet inn ved hver stasjon. De nummererte rede kryssene markerer
grabbstasjonene.
4.2
Strømmåling
I vannutskiftningslaget (5 m) ble det målt en gjennomsnittshastighet på 2,9 cm/sek og
hovedretning i sørlig retning.
I spredningslaget (35 m) ble det målt god vannstrøm på 2,9 cm/sek i gjennomsnitt med
hovedretning i sørøstlig retning.
Bunnstrømmen (136 m) målt også god vannstrøm med et snitt på 6,8 cm/sek og
hovedretning i øst-sørøstlig retning.
Se tabell nr. 4 og vedlegg nr. 4-23 for øvrige data.
Tabell nr. 4. Stremmålinger ved Hallsteinhamn.
Periode
Vannutskiftnin
S rednin
Bunn
Max
cm/sek
13,6
17,2
50,2
Min
cm/sek
1
1
0
Varians
cm/sek 2
6,372
8,018
37
Middel
cm/sek
2,9
2,9
6,8
14
Side21
Dyp
m
5
35
136
Retning
ader
195
120-135
90-120
Til
Fra
13.08.07 30.07.07
13.08.07 30.07.07
01.04.12 23.02.12
4.3
Hydrografi
Hydrografiprofilen tatt ved Hallsteinhamn vises i figur nr. 5. Legg merke til
«sprangsjiktet» på 53-55 meter.
name haltstem230212 SD2
Inteival 1 seconds
Measurement senes number. 2
SD204. Senal No 455. AP977.95
Data displayed from 17 30 58 - 23 Feb-12 (No 88) To 17 43 20 23 Feb-12 (No 830)
6 0 Temperature(`C)
55
50
45
40
0
5
10 15
Up-castselected
34 0 Sa5n6y96.
20
25
313 35
40
45
50
55
60
65
70
75
80
85
90
95
100 105 110 115 120 125 130 135
Meters
20
25
30
40
45
50
55
60
65
70
75
80
85
90
95
100 105 110 115 120 125 130 135
33 8
33 6
33 4
33 2
33 0
32 8
32 6
0
5
10
15
35
Figur nr. 5. Temperatur og saltholdighet i forhold til dybde ved provepunktet.
5
Vurdering av lokaliteten
Det planlagte anlegget ved Hallsteinhamn skal ha en omsøkt produksjonsstørrelse med
MTB på 3120 tonn. Sedimentundersøkelsen gir lokaliteten beste tilstand 1, i henhold til
de kriterier gitt i "Miljøovervåking av marine matfiskanlegg" (NS 9410). Dette tilsier at
lokaliteten ikke er påvirket av sedimentert organisk materiale. Det ble registrert fauna på
70 % av stasjonene og gruppe I (fauna) far beste tilstand A. Det ble heller ikke registrert
individer av mangebørstemarkene Capitella capitata eller Malacoreros fuliginosa som
kan være indikatorer på anoksiske forhold ved bunnen.
Vannutskiftingsstrømmen var 2,9 cm/sek i gjennomsnitt med høyere strømtopper og vil
tilføre
fisken
i
oppdrettsanlegget
tilstrekkelig
nytt
og
oksygenrikt
vann.
Spredningsstrømmen var god med 2,9 cm/sek i gjennomsnitt. I henhold til beregninger
utført av Velvin (1999) vil utslippene fra oppdrettsvirksomhet på en lokalitet med avstand
20 meter mellom merdebunn og sjøbunn, og strømhastigbet <3 cm/sek, være meget
følsom for utslipp. Det vil miljømessig medføre at både oksygen- og ammoniumbalansen
lett kan bli påvirket. Lokaliteten Hallsteinhamn har imidlertid mye lengre avstand mellom
merdebunn og sjøbunn enn 20 meter, og avstanden fra merdebunn ned til sjøbunnen vil
15
Side22
variere fra om lag 100 til over 120 meter. I tillegg viste dataene fra målingene at
spredningsstrømmen har sterke strømtopper med maksimumsregistrering 17,2 cm/sek.
Dette vil bidra til betydelig bedre spredning av avfallspartikler enn eksemplet til Velvin
(1999). Bunnstrømmen hadde usedvanlig gode målinger. Dette kan skyldes at måleren
stod ute så lenge at den fanget opp ekstra store strømtopper.
Lokaliteten ligger åpent til uten forstyrrende rygger eller terskler som kan lage
bakevjevirkninger på strømmen. Dette vil til sammen bidra til at biologisk materiale ikke
vil akkumuleres, men vil spres utover et større område. Dette er gunstig med tanke på en
aerob nedbryting av biologisk materiale.
Undersøkelsen viser at lokaliteten ikke er belastet av naturlig sedimentert organisk
materiale ved prøvetidspunktet og at lokaliteten trolig har god resipientkapasitet. I følge
de krav som er satt i NS 9410 må det taes en ny undersøkelse innen to år etter anlegget er
satt i drift for å følge den miljømessige utviklingen ved lokaliteten.
16
Side23
Referanseliste
Ervik, A., P.K. Hansen, J. Aure, P. Johannessen, T. Jahnsen og M. Schaaning 1995.
Brukerveiledning og miljøstandarder for overvåkningsprogrammet i oppdrett. MOM
(Modellering —Overvåkning —Matfiskanlegg). Havforskningsinstituttet. Fisken og
havet, nr. 12. 32 s.
Hansen, P.K., A. Ervik, J. Aure, P. Johannessen, T. Jahnsen, A. Stigebrandt og M.
Schanning 1997. MOM (Modellering —Overvåkning —Matfiskanlegg). Konsept og
revidert utgave av overvåkningsprogrammet 1997. Havforskningsinstituttet. Fisken og
havet, nr. 5. 55 s.
Johnsen, Geir Helge og Tveranger, Bjarte, 2002. Strømmålinger samt kombinert MOM B
og MOM C-resipientundersøkelse av Kassosen, Bømlo kommune, våren 2002.
Rådgivende Biologer AS. Rapport nr. 589, ISBN 82-7658-379-2, 39 s.
Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., 1997.
Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning. SFT-rapport nr.
TA-1467/1997. 36 s.
Norges Standardiseringsforbund. 2000. Miljøovervåking av marine matfiskanlegg. I.
utgave. NS 9410.
Norges
Standardiseringsforbund.
1998.
Vannundersøkelse.
Retningslinjer
for
sedimentprøvetaking i marine områder. 1. utgave. NS 9422.
Olsen, K. 2007. Resipientundersøkelse
av oppdrettslokaliteten
Mistfjorden, Bodø kommune. Argus —rapport nr. 162-09-07. 31 s.
17
Side24
Hallsteinhamn i
Vedleggsoversikt
Vedlegg nr. 1-3. Kartutsnitt over lokalitetsområdet
19
Vedlegg nr. 4-23. Strømmåledata
22
Vedlegg nr. 24-25. Olex-kart
33
Vedlegg nr. 26. Tillatelse til endring av lokalitet 29396 —Hallsteinhamn
18
Side25
35
,
,
i
i Ai.
M
.,
tlits u;%)~,
v
11' ,
i
30
11.7
34
.r ;
217,
\.
i
,\ ....,.
.70
.,,
"\` s
•.,
---
a •
.7.T
4.
...'".
...'
11.1
_
fr
G
sie
145
S
91,
i
XS
12
3
1.1'&"
.12,3
-25
. ..!
‘"?.rtniti
II7
4"48 -
73
Yea33,1ktikum
PEZ/JASSk:a>".
ri
Ns".
I
-
-
34
if4lråk
,e
.1•
- •
•••
- -
.S.crslyart,,im
-
~
3A'
.',4°
.
irf
-
3
e
so
%.
68.
1.16
43.
71
n
•
14
Vedlegg nr. 1. Kart fra kartserie "Den norske kyst" FRA LANDEGODE TIL
KJERRINGØYOG LEINES.Kartnr. 66. LokalitetenHallsteinhamn er tegnetinn som sorte
linjersomviserfortoyningenetil anlegget.
19
Side26
Kvnnnholmen
.
.
Abakken
•
n
7$•
,
Keannholmaksla
Festvåg
_..
"
.1"
. •#k
n:r
5remnestinderi
fl
r -
d..
724.
KoWen
••
•
1k
5k,c1t,•
Mjekivass.8. • t •
,
•
, •
. NoneAat.fgrin/
.."(-) '
;.1
,
: . ,_
,
187
.,1?8
Side27
—
...',---) -
,f62
Vedlegg nr. 2. Kart fra kartserie M711 - Bodo. Kart nr. 2029-1V. Lokaliteten Hallsteinhamn
er tegnet inn som sorte linjer som viser fortoyningene til anlegget.
20
,!•'..'-
•
•
7
1
Vedlegg nr. 3. Kart fra økonomisk kartserie. Lokaliteten Hallsteinhamn er tegnet inn med
merder og sorte linjer som viser fortoyningene til anlegget.
21
Side28
CURRENTSPEED i DIRECTIONMATRIX
File name:Vannutskiftingssrem.SD6
Ref.number:836
Series number 4
Intetvaltime: 30 Minutes
Numberof measurementsin dataset: 673
Data displayedfrom: 17:04- 30.Jul-07 To: 17:04- 13.Aug-07
Neumannparameter
Averagespeed:
0
15
30
45
60
75
90
105
120
135
150
165
180
195
210
225
240
255
270
285
300
315
330
345
Sum's
3
4
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
6
4
3
68 154
36
34
33
8
19
15
3
15
15
3
15
10
1
12
19
12
8
23
2
2
1
0
0
1
0
0
0
0
0
0
0
26.6 40.9 10.1
Rest speed:
Rest direction:
5
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Current spood groups
6
8
10
15
25
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
50
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
75
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Total now
100 Sum% m*.M2 %
0
0.0
0 0.0
0
0.0
0 0.0
0
0.0
0 0.0
0
0.0
0 0.0
0
0.0
0 0.0
0
0.0
0 0.0
0
0.0
0 0.0
0
0.0
0 0.0
0
0.1
173 0.5
0
0.0
0 0.0
0
0.0
0 0.0
0
0.0
0 0.0
0
0
3
3
5
0
0
0
0
29
8
2
1
1
7
1
0
0
0
0
7.3
23
3
1
1
0
1
0
0
0
0
0
4.3
26
4
0
0
0
4
0
0
0
0
0
5.5
7
4
0
0
0
1
0
0
0
0
0
2.4
10
5
0
0
0
0
0
0
0
0
0
3.0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0.0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0.0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0.0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0.0
3.6
2254 i 6.4 '
52.5 20030 56.9
14.7 5450 15.5
5.9 1238 3.5
5.2 1116 3.2
4.0
706 2.0
8.3 2988 8.5
5.1 1163 3.3
0.4
68 0.2
0.1
40 0.1
0.0
0 0.0
0.0
0 0.0
Vedlegg nr. 4. Vannutskiftningsstrom
(5 m). Matrise med strombastigheter
plottet mot
stromretninger.
Stromretningene
er fordelt på 15° sektorer. Under matrisen vises den
prosentvise fordelingen av de registrerte strombastigheter
på målingene. Til hoyre for
matrisen vises den prosentvise fordelingen av vannstrom i de ulike 15° sektorer og en
utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passere gjennom et tenkt
vindu på lx1 m i den aktuelle stromretningen.
22
Side29
CURRENTSPEED
Filo norno:Vonmesk6ingsororn:S06
Rof. nuntor 836
Intervaltirno:33 Minutes
Sekoo numbor 4
Numborof mturouremontsii data sot: 673
Doto dispioyed kom: 17:04 - 331u1-07 To: 1704 - 13.Aug-07
14.0 Cunent speed
(crnis)
13,5
139
12,5
12,0
11,5
11,0
10,5
109
95
99
8,5
8,0
7,5
10
o,s
op
5,5
59
47
4,0
3,5
30
2,5
2,0
1,5
p
0,5
04
2
3
7
10
11
12
13
14
Daye
Vedlegg nr. 5. Vannutskiftningsstrom (5 m). Linjediagram som viser stromhastigheter i
måleperioden.
CURRENTSPEED BARCHART
Fila nomo: Vonnutakillingeorom.566
Rof. numbor 626
Sorios number 4
11111Willtime:
33 Mifilitts
Numborof rnoasuremantsin dota set 673
Data disployad from:17:04 - 33.JulD7 To: 1704 - 13.Aug-07
2110
kfNunor
of measuraments
270
280
250
240
230
220
210
200
199
180
170
180
150
140
190
1311
110
100
110
80
70
oo
93
40
70
20
10
0.1
1-9
3.4
4-5
59
0.0
8-10
1015
1925
2950
93-75
75-193
cmlo
Vedlegg nr. 6. Vannutskiftningsstrem (5 m). Figuren viser hvordan stromhastighetenes (uten
hensyn til retning) fordeler seg i lopet av en måleperiode.
23
Side30
CURREKE DIRECHON BAR CHART
Ret number 636
File name: Vannutskiftingssrent SC6
Intenral time: 30 Minutes
Series nurnber 4
Number of measurements in data set: 673
To: 17:04 - 13Aug-07
Data displayed from: 17:04 • 31Jul-07
380 -
Number of measurements
340
320
300
280
280
240
220
2•3
180
180
140
120
loo
ao
so
413
20
0
15
30
45
80
75
50
105
120
135
150
185
150
195
210
225
240
255
270
285
300
315
330
345
Deg
Vedlegg nr. 7. Vannutskiftningsstrøm (5 m). Figuren viser hvordan strømretningene fordeler
seg i løpet av en måleperiode.
CURRENT VELOCITY DISTRIBU11011 D1AGRAM
Ref. number 1336
File name: Vannutskiftingssrem.S136
Interval time: 30 Minutes
Series number 4
Number of measurements in data set: 673
To: 17:04 - 13.Aug-07
Data displayed from: 17:04 - 31Jul-07
Mean velocity (cm/s)
per 15 deg sector
Maximum velocity (cm/s)
per 15 deg sector
Vedlegg nr. 8. Vannutskiftningsstrom (5 m). Venstre kurve viser den maksimale
stromhastighet som er målt i hver 15 graders sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve
viser hvilke middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor.
24
Side31
1111CK
DIAGRAM
Fdenans: VannutskilingswamS1:6
Rot nuniber036
Soriesnerabor4
Intsraltinw 30 kfinutas
14Panbor
ofmeesusineras indeta sat 673
Daladisphyld iont 17114- 33~
Tw 17114- 13.~07
Cannt
(calls)
5»
1
2
4
5
I
7
I
10
11
12
13
14
Days
Vedlegg nr. 9. Vannutskiftningsstrøm (5 m). Stikkdiagram som viser hastighet og retning på
enkeitmålinger i måleperioden. Diagrammet gir et godt inntrykk av hvordan stremvektoren
i en lokasjon forandrer seg i måleperioden.
PROGRESSNE
VECTOR
Fis nannrVanvisidlingamm.306
Fintnumber636
Sonsenumbm4
Intendtins 30 kfinut«
144nber
ntnasounrnantsinditaent 673
Dalsfeenispdiont 17134- 30.10107 To:1764 13^1.417
NIIMA111111pantnatar
0.W/9
Aninwpspneet2.9 cn*
N
Restspent 26 cvnis
Rattanctiore212dan
4
-a
4
4
-to
41
42
43
45
48
47
411
411
.11
.15
-15
-24
.35
41
-77
45
44
42
40
444
-2
11
2
4
11
I
111 12
14
111 111 392721
31311
31) 323,1
1153140
4244
hunE
Vediegg nr. 10. Vannutskiftningsstrem (5 m). Det progressive vektordiagrammet viser hvor
langt og hvordan en tenkt merket vannpartikkel som befinner seg i strømmålerens posisjon
ved målestart vil drive av sted fra dag til dag. (Kryssene i diagrammet viser beregnet
posisjon fra startpunkt ved hvert døgnskifte).
25
Side32
TEMPERATORE
File neme:Vannutikiejnesenern.SC6
Ret.numbet1%6
Seriesnumber.4
Interat eme: Mmules
Numberofmessumatedsin dele tret; 613
Detedisplayedtrom:11114• 30...1u1.07To:li:04 • larearepOT
Temperature
(`D)
14.4
10,2
10.0
149
1421
149
14,2
14,0
13,8
1321
13,4
133
13,0
12,8
123
11.4
12.2
119
31,11
119
119
11,2
11,0
tOre
Ittet
toe
141
4
•1
41
44
$4
-
Days
Vedlegg nr. 11. Temperatur t5 meterslaget i måleperioden.
26
II
Side33
CURRENTSPEED DIRECTIONMATRIX
Ref. number 900
File name: Spredningsstrem.S06
Intenraltime: 30 Minutes
Series number 4
Numberof measurements in data set: 673
Data displayed from:17:02 - 30.Jul-07 To: 17:02 - 13.Aug-07
0
15
30
45
60
75
90
105
120
135
150
165
180
195
210
225
240
255
270
285
300
315
330
345
Sum%
3
1
4
5
2
7
9
8
4
6
1
2
5
5
5
1
13
8
7
11
10
8
30 14
17 13
8
18
16
20
9
9
14 12
10 11
7
7
4
20
17 17
14 11
7
18
2
11
7
8
40.7 29.4
4
0
1
0
3
2
0
2
3
2
1
1
1
1
5
4
2
3
1
3
1
1
1
1
1
5.9
5
0
0
1
0
2
1
1
0
5
0
0
3
2
4
3
3
5
1
0
3
5
0
0
0
5.8
Cutient speed groups
10 15 25
8
6
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1
0
0
0
2
0
0
0
0
0
0
0
0
0
2
1
0
0
1
1
0
0
2
0
2
2
1
4
1
3
2
0
9
6
4
1
2
5
2
4
3
0
0
0
1
0
0
1
0
0
1
0
0
0
1
2
0
0
1
0
2
0
1
1
2
1
0
0
3
6
1
0
0
2
5
1
0
0
0
3
3
0
0
1
9
2
0
0
0
1
3
0
0
0
0
0
0
1
0
4
2
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
7.4 2.7 3.4 0.4
42
50
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0.0
75
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0.0
Total flow
100 Sum% ma.'m= %
194 0.6
1.3
0
324 0.9
1.6
0
774 2.2
3.0
0
443 1.3
1.9
0
731 2.1
1.5
0
598 1.7
1.9
0
2.2 1228 3.6
0
5.2 2531 7.3
0
6.7 4406 12.8
0
5.2 3290 95
0
6.8 1181 3.4
0
5.3 1282 3.7
0
4.8 1130 3.3
0
7.1 1796 5.2
0
4.5 1699 4.9
0
6.1 2344 6.8
0
5.5 2250 6.5
0
3.3 1213 35
0
5.8 2131 6.2
0
6.2 1652 4.8
0
4.6 1073 3.1
0
4.9 1501 4.3
0
324 0.9
2.1
0
432 1.3
2.4
0
0.0
plottet mot
(35 m). Matrise med strømhastigheter
Vedlegg nr. 12. Spredningsstrøm
er fordelt på 15° sektorer. Under matrisen vises den
Strømretningene
strømretninger.
på målingene. Til høyre for
prosentvise fordelingen av de registrerte strømhastigheter
matrisen vises den prosentvise fordelingen av vannstrem i de ulike 15° sektorer og en
utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passere gjennom et tenkt
vindu på lx1 m i den aktuelle strømretningen.
27
Side34
CURRENTSPEED
File neme:Spredningsensm.SD6
R. nurnbm.930
Senesnumber4
Intervaltime:30 Minutes
Numbercimeasuerreits in dela set:673
DotaRsplayedtront 17:02- 31Jul-07 To:17:02-13.Aue-07
uko Conentepeed(unle)
2
4
10
11
12
13
14
Daya
Vedlegg nr. 13. Spredningsstrom (35 m). Linjediagram som viser stromhastigheter i
måleperioden.
CURRENTSPEEDDAR CHART
Fie neme:Spesdnius4nm.S06
Ret nurnber900
Sedesmanber4
Interni time:Xl ihnutes
Nornbet meastremontsm dateut: 673
Dela froplued iont 17112- Xl..hotW To:1702 - 13.Aug-07
aeo
Numberofmeausernues
2e0
240
290
220
210
200
190
110
170
109
121
140
193
120
110
100
eo
eo
70
eo
eo
40
311
20
10
0
0.1
4.5
54
541
510
1015
15-25
2540
50-75
75-100
anis
Vedlegg nr. 14. Spredningsstrom (35 m). Figuren viser hvordan stromhastighetene (uten
hensyn til retning) fordeler seg i lopet av en måleperiode.
28
Side35
CURRENTD1RECTIONBARCHART
Ref nurnber903
namerSpredningsetrentS06
Intervaltime:30 Minutes
Senesnumber4
Numberofmeasurementsin dataset:673
Data displayedfrom 17:02• 31.11.1107To 17:02- 13.Aug-07
Numberofmeasurements
46
48
44
42
40
38
X
34
32
30
28
26
24
22
20
te
te
14
12
10
8
6
4
2
0
15
30
45
130
90
75
120
105
135
165
150
160
195
210
225
240
255
270
265
300
315
930
245
Deg
Vedlegg nr. 15. Spredningsstrom (35 m). Figuren viser hvordan stremretningene fordeler seg
i lopet av en måleperiode.
CURRENTVELOCITYDISTRIBUTIONDIAGRAN
Ref number903
Filename:SpredrangssInsmSC6
Intervaltime:33 Mmutes
Senesnumber4
indtdaset:673
Numberofmeasurements
Datacispleyedfmrn:1702 - 30,1u107 To 1702 1lAug-07
2
4
I
6
10 ,12
14
16
Meanvelocity(cm/s)
per15 degsector
Maximumvelocity(cmis)
per15 degsector
Vedlegg nr. 16. Spredningsstrom (35 m). Venstre kurve viser den maksimale stromhastighet
som er målt i hver 15 graders sektor i lopet av måleperioden. Hoyre kurve viser hvilke
middelhastigheter som er blitt målt i hver sektor.
29
Side36
STICII DIAGRAM
File name: Spredningesnm.S06
Ref. number 900
Sefieo number 4
Intenal time: 30 Minunts
Mener of meastnments in date set. 673
Data tfisplayedtrom 1762 - 30.~7
7o: 17:02 - 13Aug-07
Cumm send (cm/s)
20.0
19.0
10.0
377
ap
40,0
45,0
-2073
2
7
3
9
10
11
12
13
14
Days
Vedlegg nr. 17. Spredningsstrem (35 m). Stikkdiagram som viser hastighet og retning på
enkeitmålinger i måleperioden. Diagrammet gir et godt inntrykk av hvordan strømvektoren
i en lokasjon forandrer seg i måleperioden.
PROGRESSIVEVECTOR
Fie nams:SpinsingsnemS06
Ref.number900
Senesnurnber4
Intervaltirne:30 Minutes
tlurnberrimeastrementsin dele set:873
Datadisplayedfrom 1702 - 3E..1u$07To. 1702 - 13.Aug.07
Netuntnnperarneter0.298
Ateragesperer29 er"
Restspen 0.8 crare
Restdreetion:184 deg.
krnN
4
-10
-2
-1
0
1
3
3
4
$
8
7
8
9
10
11
12
13
14
15
113
17
111
19
20
21
km E
Vedlegg nr. 18. Spredningsstrøm (35 m). Det progressive vektordiagrammet viser hvor langt
og hvordan en tenkt merket vannpartikkel som befinner seg i strømmålerens posisjon ved
målestart vil drive av sted fra dag til dag. (Kryssene i diagrammet viser beregnet posisjon fra
startpunkt ved hvert døgnskifte).
30
Side37
TEMPERATIME
name: Spredningsstrom.S06
Ret nurnber 900
Senes number 4
Interyal tirne: 30 Minules
Number of rneasurements m data set: 673
Data displayed trorn: 17122 - 30.Jul-07
To: 17:62 - 13Aug-07
Temperatunt (1C)
9,4
112
84
8,8
8,6
8,4
83
8,0
74
74
7,4
7,2
7,0
84
6,6
13,4
6,2
sp
sp
2
5
10
11
12
13
14
Days
Vedlegg nr. 19. Vanntemperatur på 35 m i måleperioden.
Strømhastigheter (cm/s)
1400
1200
1000
800
600
• Antall målinger
400
200
0
C)
Q!'
C)
ti
C)
cb,
C)
35
C)
C)
C)
‘)
Vedlegg nr. 20. Bunnstrøm (136 m). Figuren viser hvordan strømhastighetene (uten hensyn
til retning) fordeler seg i løpet av en måleperiode.
31
Side38
Strømretning
1200 1000
800 -t
600
• Antall målinger
400
200
0
N
N
N
4)
N
1`.,
t)
,
"1,
,
?,
"›1:*
Vedlegg nr. 21. Bunnstrom (136 m). Figuren %iserhvordan stromretningene fordeler seg i
lopet av en måleperiode.
Strørnhastighet: Distribusjonsdiagram
gjennomsnittshastighet.
1-15
3313-q-5-5()I?
1639-45
316-330, 10 ck
' 46-60
301-315,
/
61-75
e I.
\ 76-90
286-3001,
, 91-105
271-2850,4_41#712"
."7",W
256-270
-;106-120
/ \
241-255\
,/121-135
>,226-240K
'
>136-150
211Mier
—Gjennomsnittlig
strømhastighet (cm/s)
"i41-U-0165
181-195
Vedlegg nr. 22. Bunnstrom (136 m). Diagrammet viser den gjennomsnittlige
stromhastigheten som er målt i hver 15 graders sektor i lopet av måleperioden.
32
Side39
Strømhastighet: Distribusjonsdiagram
makshastighet.
331.3536601-15 199 45
316-330
301-315
286-300
46-60
61-75
76-90
40
2Q.7.
t
271-285
-Makshastighet
91-105
256-270 \
241-255 s
226-240
(cm/s)
106-120
121-135
136-150
2111.3g
61W65
181-195
Vedlegg nr. 23. Bunnstrøm (136 m). Diagrammet viser den maksimale strømhastigheten som
er målt i hver 15 graders sektor i løpet av måleperioden.
f••••••••
Two.
•
••
30
•
Ilr•
2411315,1,” .. •••••,38814.1121111
alt.ye
3.41 .,11a2e•11111a.
aej..
161
1114
1 11...3.• • ••1
•• ••¢771.
/18
*11111111
,12.57•81/8
.42•11•11
• wIalt •• ••
etle,..."*•11 110
r:•••••• ••
OLa.
letb••
.m.r•
••• ••
W•
.14 511.1198•••
.9•21,1
•• •
I•12.11,9
:••• •••:
•
•••1».r.tsz,1.•••
•
W11**B.,»:
)1r : •• s••• • • •
-
.1 .••••
1• , ••
dlua
••
1111
••
3.8•11.7.11.•
•
au.s1"..n...,5
erli•s
.
1•111/2117a i I, ig
•'
.
,
,
•• ••• •
)
':::::.,::::11.8
•:•••
.10 .8.2”
- •
•>•••.,171.11117..» .::
•11.»a
•••• ••11.,
111.113 C.: sa 8,o,
• ••
Q,92.re
-.
t".
•• r..
,a • •
, -y
•
,
/
,
11.•.••
0,14~I
K....d111~111~
ro~
I Cti
IS
•••
•
l•
2.117,
wo
I
rumew
Azaw»
10.
0..11
rel.ne14••••
•••••
0Iex
Vedlegg nr. 24. Olex kartplott. Dybdene i tall. Lokaliteten Hallsteinhamn er markert som et
grønt rektangel. Lilla pil viser retning mot nord.
33
Side40
Tone
31.1
Olow
.114
reer
-
1/~keee
Pe_
tde
•••.•Hitfl
i3W1
ès 11.
Olex
Vedlegg nr. 25. Olex kartplott. Bokser. De røde rutene er de sikre måledata som det
topografiske kartet er beregnet ut fra. Lokaliteten Hallsteinhamner markert som et gront
rektangel. Lilla pil viser retning mot nord.
34
Side41
Vedlegg nr. 26. Kystverket Nordland. Tillatelse til endring av lokalitet 29396 —
Hallsteinhamn. Havne- og farvannsloven § 27 1. ledd, tiltaksforskriften. Bodo kommune —
Nordland fylke. Vedlegget på seks sider inneholder blant annet koordinater for
senterpunktet til anlegget og hjornepunktene samt godkjent fortoyningskart fra Kystverket.
KYSTVERKET
NORDLAND
AS
Gildeskilforskningsstasjon
KjellLorentsen
pb.401
8001 Bod•
Addynr
423.8
Vårref
08100257-6
Dents
Dato
5.10.2010
Sakababandiar
Steinar Randby
tilendringavlokalleet29396- Hallskinhamn
TIllatelse
Havne-og farvannslown 271.ledd,littaksforskriften
tylke
BoditkommuneNordland
datert27.09.2010ogseknadom
fylkeskanmune
fraNordiand
Vtvisertiloversendelse
av an forlokaliteten.
endring
Bakgrunn
etter
skalbehandiesavflefe stedigemynctigheter
omakvakulturanlegg
Søknader
ogKystverket
fykeskommunen
Mattilsynet
regelverkfylkesmannen,
forskjelkge
senderutettsandetvedtaketter
vedatfylkeskommunen
ersamordnet
Saksbehandlingen
sakenetteregetregelvedc.
harbehandlet
atdeandresektonnyndighetene
biirni sendtNordland
etterhavne-ogfarvannsioven
fraKystverket
Dettevedtaket
fk
behandlingen
foretsamtetvedtak.Densamordnede
somgrunntag
fylkeskommune
m.v.
underpunktom"Klage"
omdettenedenfor
se nærmere
forkiagefristen,
betydning
Beskrivelmavsaken
Gildeskilforskningsstasjon
for
avtokaktet
tliendring
AShersektomtillatekse
i Bodekommune.
akvakulturanlegg
er
navnogbeliggenhet
Lokalitetens
(WGS84Euref89)
meddesimalminutter
koordinat
Geografiske
Lokalitet
N6728.526Ø1442.777(midtpunkt)
Halksteinhamn
N6726.491Ø1443.252
N6728.519Ø1443.259
N6726.557Ø 1442.339
N67 28.533Ø 1442 334
KYSTVERKETNORDLANO- PL.AN-OG KYSTFORVALTNINGSAVOEUNGEN
4~0iit.
Senoarpootstrommt.
poilbolo
1502.
6025 ALESUND
Beselmad,
Finniesvian 14. 11.4.4E1.1"0
81nw.111150~1~
og spost bes 445.~44
.47 07847
TWIon.
Telseaka. .17 70 23 10
ce
Inlernme
E•4041
Ilertgiro
Teliplon_ .47 07147
Org 14r1414445x *47 75 07 41 57
bi Kyahetlat 404 til w0e5ne økM arduillparson
35
4
Side42
wara1cyetw ki t no
po~lwiduielno
7812405 067116
W/ 570 921 007
Oppdretter har selv oppgitt hjørnekoordinatene for anlegget i fiere runder. Disse
stemmer ikke overens med den skissen av anlegget som er vedlagt søknaden.
Kystverket har derfor beregnet koordinatene ut fra skissen som foreligger og som er
vedlagt denne tfflatelsen etter havne- og farvannsloven. Vi ber om at de ovenstående
koordinatene benyttes Iendelig
Knyttettil søknaden foreliggerdet to uttalelser Team Bodø gir etter vurderingsamtykketil
at anlegget godkjennessom omsekt. Nordland fylkesfiskartaggår imot at søknaden
innvitges.Ingen av hønngsinstansenehar merknader knyttetopp til havne- og
farvannsmessigeforholdog uttalelseneer derfor ikke tatt med i Kystverketsdrefting av
saken
TrItaketer i overensstemmelsemed gjeldende arealplan for Bodø kommune.
Kystverketer ikke kjent med øvrige uttalelseri saken sornhar betydningfor vurderingen
etter havne- og farvannsloven
Aktuelle besternmelsor
Tiltaket faller inn under havne- og farvannsloven§ 27 første ledd, som lyder.
"Bygging,graving. utfyllingog andre tiftaksom kan påvirke sikkerheteneller
fremkommeligheteni kommunenssjøområde. krever bilatelseav kommunenhvor
trItaketskal settes i ver* Som tritakregnes tri a. fortøyningsinstallasjonerkaier.
brygger broer. luftspenn.utdypning,dumping akvakulturenlegg.oppleg av fartøy.
lyskilder,kabier og rør ( ...)."
Tittaketfaller også inn under forskrift3. desember 2009 nr. 1449 om tiltak som krever
bllatelsefra Kystverket§ 1 bokstav a. som lyder:
Traigende tittakkan ikke iverksettesuten tritatelsefra Kystverket uten hensyn til
hvor tittaketskal iverksettes.
akvakutturanlegg
(.
r
Søknaden skal derforavgjøres av Kystverket.
I vurderingenav om tillatelseskal gis. skal det legges vekt på havne- og farvannslovens
formål som fremgår av § 1.
loven skal legge til rette for god fremkommelighet.trygg ferd.selog forsvarligbruk
og forvaltningav farvanneti samsvar med allmenne hensyn og hensynet ti
hskerreneog andre nieringer
Loven skal viderelegge til rette for effektivog sikker havnevirksomhetsom ledd
sjetransportog kombinene transportersamt for effektivog konkunansedyktig
sjetransportav personer og gods innenfornasionale og internasjonale
transportnettverkMed hjemmel i havne- og farvannsloven§ 29 kan det stillesvilkårtil en tillatetse I § 29
heter det blant annet
Ved fastsettelsenav vilkåri enkeltvedtaketter dette kapitletskal det legges vektpå
hensynet til god fremkommelighetog trygg ferdsel i farvannet hensynet ti andre
næringer. samt hensynet trlliv og helse, mdjøog matenelle verdier ( .)."
Sale 2
36
Side43
Tillatelsetil tiltak etter havne- og farvannsloven§ 27 kan for øvrig ikke gis i stnd med
vedtatte arealplaner etter plan- og bygningslovenuten at vedkommende plan- og
bygningsmyndighethar gitt dispensasjon,jf havne- og farvannsloven§ 32 annet ledd
Vurdaring av saken
Ved vurderingom en skal gi tillatelsetil omsøkte anlegg, må en vele de ulike hensyn i
saken opp mot formålet med de ulike bestemmelsene i havne- og farvannsloven
Ingen høhngsparterhar merknader knyttettil saken som vil ha betydningfor vurderingen
etter havne- og farvannsloven.
Det bemerkes at anlegget ved en framtedigbyggingav bru over ftordenmå vike plass for
antegget av shk
Anleggetsgodkjente hjemekoordinatertilsvareranlegget shirdet var skissertved tillatelsen
for torsk i 2008 Dersom anlegget får en annen arealbruk enn dette når det etabieres
torskeanleggmå dette omsøkes på nytt etter havne- og farvannsloven
Det prestseresat fortøyrungs-og opphalerblåsersom kommer ut i ferdselsområderskal
trekkes inn til den flytende delen av anlegget, jfr vilkår4 nedenfor I tillegg viser vi til vilkår
5. der endringer i kravene til merking og belysrungav akvakulturanleggfremgår.
Etter Kystverketsvurdenng vil den omsøkte lokalitetenikke ha vesentlig negativ betydning
for ferdselen i området
På grunnlagav overnevnte drøftingfattes følgende
Vedtak
Med hitimmel i havntr- og farvannsloven § 27 forsta tedd, JL forskrtft 3. desember
2009 nr. 1449 om tittak som krever tillatelse av Kystvarket § 1, gis det tillatelse til
saknad om andring av lokalftetsn Hallsteinhamn I Bods kommune I samsvar med
vadlagt. stempled. kart.
Vilkår
Med hjemmel i havne- og farvannsloven§ 29 gis Ntatelsen på følgende vilkår:
1 Tittaketskal utføres som beskrevet i tillatelsenog vist i vedlagte tegning og kartutsnitt
Det må ikke foretas endringer uten at dette på forhånd er godkjentav Kystverket
Begrunnelse.Endringerkan medføre annen virkrungi farvannet enn det som er vurdert
forbindelsemed tillatelsen.
2. Eventuetterstatrungsansvarsom følge av tiltaket påhvilertittakshaveren
Begrunnelse:Det er tatakshaverensom får fordeten av fillatelsen. Skulle tiltaket føre til
skade, er det naturligat tiltakshaverenbaererutgiftene
3 Ttltakshaverskal sende inn melding vedlagt kart der tittaketer nøyaktig inntegnet med
posisjoneroppgitti WGS 84/Euref 89, bl Efs/ Statens Kartverk Sjø, Postboks80, 4001
Stavanger. umiddelbartetter at tiltaket er ferdigstilt Tiltaket kan ikke tas i bruk før slik
meldinger sendt Kopi av meldingen skal sambdig sendes KystverketNordland.
Begrunnelse.Ferdsels- og sikkerhetsmestugehensynfor de sjøfarende. for ajourholdog
oppdateringav sjekartene og kunngjøringi "Etterretningerfor sjefarende".
Side 3
37
Side44
4 Anlegget må forankrestlortøyes forsvarkg slik at det ikke driver av og blir til fare for den
alminnelige ferdsel Anleggets forteyningsblaser/opphalerblåser eller lignende skal være
trukket nærmest mulig inn til anlegget Forankringstauene skal være nedsenket.
Begrunnelse. Ferdsels- og sikkerhetsmessige hensyn
5. Merking skal skje i samsvar med forskrift av 15.01 1993 nr. 82 om lokalisering, utforming
og tekniske krav til fyrlys. sjømerker og farvannsslult som skal regulere ferdselen §14, og
veileder til denne. Merking og belysning av anlegget skal skje i henhold til vedlagte tegning
Vi gjør oppmerksom på at §14 er endret fra og med 1. februar 2008 De nye reglene finner
k
74
du pa Kystverkets intemettstder på h iNrviw k
Begrunnelse Ferdsels- og stkkerhetsmessige hensyn
6 Tiltakshaver skal serge fOr at alle elementer som løsner fra akvakulturanlegget. herunder
foranknngstau som flyter opp. omgeende bkr festet forsvarkg pa rikug plass elier fjernet.
Dersom det ikke lar seg gjøre å feste eller flerne lese og/elier drivende elementer
omgående, skal bltakshaver omgående melde fra til NAVCO telefonvakt tlf 22 42 23 31
(vakt heie degnet)
Begrunnetse Ferdsels- og sikkerhetsrnesstge hensyn
7. Ved hett eller delvis opphør av produksjonen skal bltakshaver foreta opprydding av
innretninger og utstyr på lokallteten og tilstøtende sjøområder Installasjoner kan kun
oppbevares på lokaldeten i den grad det skjer som ledd i driften Ved permanent opphør av
drift pa en lokaktet skal det serges for fullstendig opprydding. herunder fierning av
installasjoner over og under vann. Fullstenclig opprydding skal være fullfert senest innen
maneder etter oppher Melding om dette skal sendes Kystverket Nordland.
Begrunnelse Ferdsels- og sikkerketsmessige hensyn
8 Ved utlegging av anker skal eksisterende installasjoner som for eksempel kabler, rør
eller ledninger sikres. for eksempel ved at dykkere deltar ved utleggIngen Eiere av aktuelte
Installasjoner skal varsles og gis mulighet til å delta ved utlegging av anlegget
Begrunnelse Unngå skade på eksisterende installasjoner
9 Dersom aniegget ved etabiering får andre hjemekoordinater enn de som er forutsatt i
denne tillatelsen skal chsse sendes inn slik at man kan gjøre ny vurdering av lokalisehngen
av anlegget etter havne- og farvannsloven
Begrunnelse Ferdsels- og stkkerhetsmessige hensyn
Sede4
38
Side45
•
Det gjøres for øvrig oppmerksompå at havne- og farvannsloven § 26 stillerntermere krav
til tiltaketsom tiltakshaverselv har ansvaret for å oppfylle. Bestemmelsen lyder
'§ 26. A/mkmelige krev til tittek
Tetak som krever tillatelse etter dette kapittelet,skal planlegges,
glennomføres, drives og vedIkeholdes sIik at hensynet til god fremkommelighetog
bygg ferdsel i farvannet samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier,
btir ivaretatt på en forsvarbgmåte.
Departementet kan i forskriftfastsette nesrmerekrav til planlegging,
gjennomføring,drift og vedlikeholdav tiltak.
Departementet kan i forskriftgi regler om minste bbatteavstand i heyde,
bredde eller dybde for tiltak som kan innskrenkefadedene.'
I henholdhavne- og farvannsloven§ 31 faller tillatelsen bort hvis arbeidet med tiltaket kke
er sett i gang senest tre år etter at tillatelsenble gitt. Det samme gjelder hvis arbeidet med
tiltaket blir innstitti mer enn to år. Kystverketkan forlenge fristen ån gang med inntiltre år.
Klage mv.
Dette er et enkettvedtaksom kan piklages av søker og andre med rettsligklageinteresse
innen 3 - tre - uker etter at samlet vedtak fra Nordland fylkeskommuneer kommet frem.
Søker eller andre med rettsligklageinteresse står imidlertidfritttil å klage på Kystverkets
vedtak før fylkeskommunenhar sendt ut det samlede vedtaket. Se vedlagte Onentering om
Mageadgan9.
Klageadgangen må vasrebenyttetfør seksmål om gyldighetenav vedtaket eller krav om
erstatningsom følge av vedtaket reises,jf. forvaltningsloven§ 27b. Seksmål kan iikevel
reises når det er gått seks måneder fra klage ferste gang ble framsatt, og det ikke skyides
forsemmeIse fra klagerens side at klageinstansensavgjørelse ikke foreligger.
Det understrekesat det ved avgjørelsen kun er tatt hensyn til reglene i havne- og
farvannslovenog ikke annet lov- og regelverk. For eksempel må tiltakshaverselv avklare
forholdettil bestemmelsene I plan- og bygningslovenmed kommunen, og forholdettil
kulturminnelovgivningenmed vedkommende fylkeskommuneisjerfartsmuseum.
Havne- og farvannstovenregulerer ikke nabo- eller eiendomsforhold,og rffisseforholdene
er kke vurdert I saken. Søkeren er selv ansvartigfor å innhente nødvendig samtykke fra
grunneiere og andre rettighetshavere. Kystverkethar ikke ansvar for å følge opp dette.
Privatrettsligetvister mellom partene avgjøres enten gjennom avtale eller på andre måter,
for eksempel av domstolene.
Med hilsen
Steinar Randby
fungerende avdelingssjef
Dokumentet er elektroniskgodkjent
Kopi
Vedegg:
Nordlandfylkeskomrnme/ EasabethKadsen/ Fyikeshuset/130445Bode
Siempietkart
Otiontssingom Idageedgeng
39
.1
Side46
Ai-ne..crsivAn‘r
,st4,.1/4-;"
Derana
Tirer
late
3D
• fla
Sleptinek
Buan Suler
23:5221
250 aeter
N 67 26 560
E 14 42 160
6449
4 43 565
N 67
E 1442
Fedivaegnakkerr
1462
Dyfidelcoter
Sartvalg
Plotterlag
1
s Effi
2
E-.71="1
20
50
100
Td1
Itaratays
B
votto4-teget(tata
etti nett
Side47
wargarge.
Scrweed14r Loluditex
35m
10.
Herynt neteelowgp eadtar nive
Olex
Internkontroll
akvakultur
IK-AKVAog IK-HMS
Sist oppdatert - Juni 2011
4
Side48
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
1.Internkontroll HMS/AKVA —Formål i lov ivnin
§1 i IK-akva-forskriften - formålsparagrafen:
"Sikre systematisk gjennomføring av tiltak for å oppffile akvakulturlovgivningen"
§1 i IK-HMS-forskriften - formålsparagrafen:
"Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremme et
forbedringsarbeid i virksomhetene innen
arbeidsmiljø og sikkerhet
- forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester
vern av det ytre miljo mot forurensning
og en bedre behandling av avfall
slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen
oppnås."
2. Aktuelle lover o forskrifter mht. IK AKVA o IK HMS
Formålet er at alle ansatte skal vite hvor de finner lover og forskrifter for akvakultur.
Det skal oppbevares lett tilgjengelig perm på hver lokalitet som inneholder de viktigste lover
og forskrifter for vår virksomhet.Lovgivningen inkl dets forskrifter finnes dessuten på
Fiskeridirektoratets hjemmside www.fiskeridir.no eller på www.lovdata.no ,som
fiskeridirektoratets hjemmeside har linker til.
Viktige lover og forskrifter som skal være tilgjengelige :
Akvakulturloven
Loven om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)
Dyrevelferdsloven
Forskrift om drift av akvakulturanlegg (driftsforskriften)
Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg
Forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret
Forskrift om krav til teknisk standard for anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet
(NYTEK)
Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging
og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr
Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen
Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter
(internkontrollforskriften)
Side49
gri
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
3.Hovedformål for GIFAS's arbeid med internkontroll
IK-AKVA:
"Hensikten med internkontroll, her IK-AKVA, er gjennom oppfølging av gjeldende lovverk å
oppnå tilfredsstillende matøygghet, dyrevelferd, smittevern samt sikkerhet mot romming
samtidig som dette skal bidra til lønnsom drift innenfor rammene av miljømessig bærekraft."
IK-HMS:
"Hensikten med GIFAS' hms-arbeid er å unngå ulykker, yrkessykdom og skader på miljø.
Samtidig skal arbeidet gi god trivsel på arbeidsplassen og bidra til lønnsomhet og styrking av
næringas omdomme".
3
Side50
Internkontroll akvakultur
Gildeskal Forsknin sstas'on as
4. Innhold i IK-AKVA/IK-HMS
Generelle prosedyrer
-
GIFAS IK AKVA målsetting
1K ansvarsfordeling
Avvikshåndtering (HMS + Akva)
Prosedyren "G1FAS IK AKVA målsetting" omfatter også krav til revisjon.
Romming/romningssikring
Risikoanalyse rømming
Tiltak mot rømming
Tiltak ved rømming
Generell håndtering av nøter
Kontroll av nøter før utsett
Daglig ettersyn av anlegg og utstyr i sjø
Inspeksjon av utstyr og anlegg i sjø
Kontroll og vedlikehold fortøyninger
Avviksrapportering
Dette er de viktigste enkeltprosedyrene, men vi har også andre prosedyrer for
driftsoperasjoner som beskriver sikkerhetsmessige forhold det skal tas hensyn til for å unngå
rømming. Det gjelder smoltutsett, levering av slaktefisk etc. Dette er for øvrig også tatt med i
beredskapsplan.
Dokumentasjon:
Sertifikater/servicekort på nøter
Oversikt over merder med tilhørende notnr
Logg for gjennomført inspeksjon, rep./vedlikehold/utskiftning
merder/merdanlegg
Avviksrapporter
av fortøyninger og
Smittevern, mattrygghet og dyrevelferd
Risikoanalyse biologi
Smittehygieniske/dyrevernmessige
tiltak for å hindre akutt sjukdomsutbrot (del av
beredskapsplan)
Lusetelling
Avlusing
Håndtering av massedødelighet (del av beredskapsplan)
Dødfiskhåndtering
Måling og vurdering av miljøparametre
Analyse av fremmedstoffer i slaktefisk
4
Side51
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas.on as
I tillegg har vi bekreftelser fra fôrleverandør på kvalitetskrav til innhold i fôr mht. bruk av
GMO, fremmedstoffer i råvarer etc.
Dokumentasjon:
Analyserapporter
Sporbarhetsskjema
Altinn- rapporter på dødfisk og lusetelling
Egne logger på lusetelling
Rapporter fra tilsynsveterinær
Månedsrapporter
Helse, miljø og sikkerhet
Risikoanalyse HMS
Sikker adferd generelt
Sikker adferd risikooperasjoner
Merking og bruk av kjemikalier
Avviksrapportering
Krav til bruk av sikkerhetsutstyr
Hygiene
Vernerunder generelt
Vernerunde landbase Sund
Vernerunde landbase Nordvågen
Vernerunde Langholmen
Vernerunde Oldervika
Vernerunde Stivika
Vernerunder katamaraner
Dokumentasjon:
-
Vernerunderapporter
Avviksrapporter
Logg br-uk av kjemikalier
5. Prosed rer o eksem ler å dokumentas'on
I det videre er nevnte prosedyrer under pkt.3 tatt med, sammen med eksepler på loggskjema,
rapporter etc.
5
Side52
Gildeskål Forsknin sstas"on as
Internkontroll akvakultur
Kap. 9
Internkontroll
Prosedyre:
GIFAS's IK Akva målsetting
Ekstern målgruppe:
Forsikring, miljømyndigheter, inspeksjonsorgan
Gj.føringsansvarlig:
Alle
Prosedyreansvarlig:
Ronald Jergensen
Tlf. 97 10 08 39
ronald.jorgensenggifas.no
Godkjent dato:
11.01.08
Filnavn og —bane:
.../kvalitet/HMS/GIFAS
Sist revidert dato: 10.03.11
IK Akva målsetting
Formål
Hensikten med internkontroll, her IK-AKVA, er gjennom oppfølging av gjeldende lovverk å
oppnå tilfredsstillende mattrygghet, dyrevelferd, smittevern samt sikkerhet mot rømming
samtidig som dette skal bidra til lønnsom drift innenfor rammene av miljømessig bærekraft.
Mattrygghet
GIFAS ønsker gjennom sin FoU-virksomhet å bidra til økt forståelse av effekter av råvarer i
fiskeffir på sluttproduktet og skape grunnlag for videre ernæringsmessige studier på laks som
menneskeføde.
GIFAS skal gjennomføre analyser av mulige fremmedstoffer i slaktefisk som bidrar til å gi
tilfredsstillende grunnlag for å kunne gå god for at den trygg å spise. Analysene er beskrevet i
egen prosedyre "Analyse av fisk for salgsformål". Analysene omfatter utvalgte tungmetaller,
dioksiner, dioksinlignende PCB samt en gruppe pesticider.
er
kunder
at fi.sk
fra %.are
irygg
a
spise.
Dyrevelferd
GIFAS skal ha et tilsyn og kontinuerlig oppfølging av driften av FoU-prosjektene som gir
fisken gode forhold for vekst og trivsel slik at unødig stress som kan bidra til sykdomsutbrudd
, økt dødelighet og dårlig vekst unngås.
Det skal gjennomføres målinger av miljøparametre for å ha oversikt over og kunne
dokumentere status på viktige miljøparametre i anleggene for så langt som mulig å sikre
6
Side53
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
fisken tilfredsstillende leveforhold, samt tilpasse fbring og gjennomføring av øvrige
driftsoperasjoner.
Operasjoner med håndtering av fisk skal vurderes spesielt med tanke på størst mulig
reduksjon stresspåvirkning under gjennomføring. Avlysing eller utsetting av operasjoner vil i
noen tilfeller være nødvendig.
.11al.seningti
bhlrar
u kunne sikre k(nuinuerlig
til
vek.,11(n.hohl
ltflt
phie
wressniva
befine1Ner
/ Q i ti.kcii
0,2;repelerharhel
i ulle ,fiu..,Hkene .,(un
i xonnuenligninger.
Smittevern
For GIFAS vil sykdomsutbrudd ramme ekstra hardt fordi risiko for økonomisk og faglig verdi
av pågående FoU-prosjekt kommer i tillegg til risiko for verdi av fisken i seg selv. Vi skal
derfor ha stor oppmerksomhet rundt endringer i fiskeatferd eller avvik vi måtte observere.
Ved minste tvil tas det kontakt med tilsynsveterinær (Eirik Monssen tlf. 75 76 63 05/ 951
63 361) for vurdering av ekstra besøk og eventuelle tiltak. Se beredskapsplan for nærmere
detaljer.
GIFAS vaskerså langt som mulig nøter selv og bidrar dermed ikke til økt smitterisiko
gjennom transport av skitne nøter til notvaskeri.
bindre
konsekven,
(),L,(Ie•mmi
HIJI iiiiili
1()1
cIii likevel
(),L,
kulle (),np.,1o. redu. ere
(1111L',1,W
sci)lit
Rømningssikring
Rømming er uheldig for våre omgivelser, representerer tapt verdi og ikke minst anseelse og
skaper i tillegg usikkerhet rundt FoU-arbeidet. Sikkerhet mot rømming kan aldri bli 100%,
men oppfølging av teknisk standard og kontinuerlig oppmerksomhet mht. sikkerhet i
operasjonelt arbeid er et godt grunnlag for å unngå dette.
Beredskapsplan beskriver gjennom prosedyrer viktige operasjoner for å unngå rømming, samt
tiltak dersom rømming likevel skulle oppstå. For GIFAS er det en del forhold som betraktes
som viktige i dette arbeidet:
Alle nøter skal overgås før utsett/skifte uansett om de er godkjent fra bøteri/verksted
Vi skal ha størrelse på merder og nøter som vi til enhver tid skal kunne håndtere med
eget utstyr
Vi har eget personell for inspeksjonsdykking av bla. nøter i sjø
Se prosedyrer i beredskapsplan for nærmere detaljer.
ti
(1111111‹L'a
ronnunuL
7
Side54
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Revisjon av IK Akva-system
Revisjon av IK Akva-systemet skal foretas èn gang pr år og skal være gjennomført innen
påske. Revisjonen skal kontrollere:
Mulige endringer i lovverk som omfatter IK AKVA
Eksisterende prosedyrer og dokumentasjon i forhold evt. endringer i lovverk
Samsvar mellom krav/målsettinger og faktisk utførelse
Det utarbeides en kort rapport som oppsummerer hva revisjonsarbeidet har kommet fram til i
kontrollene og forslag til endringer mht. både eksterne krav i lovverk og interne krav som
revisjonen mener bør tilfredsstilles. Ronald har ansvaret for gjennomføring av revisjon av IK
Akva-systemet.
8
Side55
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Kap. 9.1
Internkontroll
Prosedyre:
IK ansvarsfordeling
Ekstern målgruppe:
Forsikring, miljømyndigheter, inspeksjonsorgan
Gj.føringsansvarlig:
Daglig leder
Prosedyreansvarlig:
Ronald Jørgensen
Tlf. 97 10 08 39
[email protected]
Godkjent dato:
11.01.08
Sist revidert dato: 10.03.11
Filnavn og —bane:
.../kvalitet/HMS/IK
ansvarsfordeling
Formål internkontroll (1K)
Sikre systematisk gjennomgang av tiltak for å oppfylle akvakulturlovgivningen samt generell
lovgivning gitt av internkontrollforskriften.
Hvor finnes lover og forskrifter?
Lover og forskrifter finnes på Fiskeridirektoratets hjemmeside www.fikeridir.no
som fiskeridirektoratets hjemmeside har linker til.
eller på
www.loydata.no
Daglig leder storskala og daglig leder småskala (Roy og Ronald)
har sammen ansvar for:
at det kan avsettes ressurser til arbeidet med internkontroll
at det gjennomføres orienteringer og kurs for opplæring innen IK
å bidra i arbeidet med å utvikle og vedlikeholde bedriftens IK-systemer
samarbeider med verneleder i vernerunder
Daglig leder storskala (Roy)
har ansvaret for:
-
det sikkerhetsmessige på storskalaanleggene
at praktiske forbedringstiltak blir gjennomført
9
Side56
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Daglig leder småskala (Ronald)
har ansvaret for
kvalitetssikringssystemet, utvikling og revisjon
det sikkerhetsmessige på småskalaanleggene
at praktiske forbedringstiltak blir gjennomført
Arbeidsleder småskala (Edvard)
har ansvaret for
-
faglig innhold, utvikling og revisjon av system for smittevern, mattrygghet og
dyrevelferd
Verneleder
skal gjennomføre
-
vernerunder i hht. inteme prosedyrer for dette
gjennomgang av oppfølging av loggføring i hht. driftsforskriften
Vemeleders runder skal gjennomgås i felles møte på lokalitet og det tillegges stor vekt at rundene skal
bære preg av samtale mellom vemeleder og driftsleder og de øvrige på lokaliteten. Det utarbeides en
summarisk rapport som tar for seg de tiltak som er funnet nødvendig å få gjennomført for å forbedre
helse- , miljø- og sikkerhetsmessige forhold.
Alle
Alle har rett og plikt til å bidra i arbeidet med å utvikle, oppfylle og vedlikeholde bedriftens IKsystemer.
10
Side57
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Risikoanalyser
Høy sannsynlighet for totalhavari med høy rømningsgrad på berorte enheter
Alvorlighetsgrader
Middels sannsynlighet for skade som kan gl rømming spestelt med tilleggsmomenter som bidrar negathrt
Lav sannsynlighet for umiddelbar rømming, men tilleggsmomenter kan øke risikoen
Sviktintensitet
Forventet tidsperiode mellom hver filsvarende hendelse
RØMMING
Hvordenhindre
Ite ' ni
e?
Generelt
Generelt:
GIFAS har utdannet
for å kunne
egne arbeidsdykkere
utføre
inspeksjoner
ete.
for rømming
og
reparasjoner
"Tiltak
mot rømming"
"Tiltak
ved rømming"
Brukermanual
Feil på nøterved
5 år
innkjøp/service
Riving ved notoperasjoner
med kran
10 år
Kontroll
av nøter før alle utsett
Kontroll
i s ømedd
Lav hastighet
10fteører
Fordele
Nødrep.
på kranbevegelser
I sjø evt. ved dykkere
Ekstra oppmerksomhet
oppdages
kraft på not ved løfting
Ekstra oppmerksomhet
Forsterkning
"Generell
det til:
nøter
håndtering
av nøter"
"Kontroll
av nøter før utsett"
slik at skade
"Notskift
storskalamerder"
slik at skade
"Notskift
kker før utsett
på dyptråder
henvises
prosedyrene:
tidlig.
Nødreparasjon
på not
av not (dobbeltlin)
ved
kryss dyptau/blytau
Revning
av sying ved notskift
15 år
Sette låsestikk
Ekstra oppmerksomhet
o
Gnagskader
mot merdkrage
innretning/objekt
Propellskade
2 år
eller
ved overflate
Forsterkning
overflate
fra eget fartøy
5 år
med trålposehn
på utsatte
Oppmerksomhet
fartøyets
ved
10 år
fra brønnbåt
Avtale
til strømforhold
påvirkning
og
med propell-
Opplining
med brønnbåt
vind/bølger.
5 år
Forsterkning
overflate.
Brann i flåte
nært opptil
kan skade notposer
b
nin
faller
inn
merder
ved at deler
ved trålposelin
av
20 år
Kontroll
el.anlegg
av avlusnings-
10 år
Følge brukermanual
5 år
Illstrekkelig
Nødre
i sjø"
Nødre
Fellingstillatelse
plattform,
propell
fast i
.
av skadet
Daghg ettersyn,
ved
plattformer.
"Smoltutsett"
område.
dersom
propell
fast i
"Levering
av slaktefisk"
.
med nødrep.
når det er nødvendig
BrannsluknMgsutstyr.
Nødrep.
Not
"Risikovurdering
brann på flåte
mht
rømming"
skap etc.
til presenning
Beredskap
mht. dykking
for
inspeksjon
og
evt. Nødrep.
presenning.
fra notladd
avstand
Opphalertau
ytterrrin
Brudd/knekk
I av anlegg og utstyr
merd
Skade ved håndtering
Gnagskade
kontrol
område.
dersom
Dykkerassistanse
Selskremmere.
Brannsikfing/-varshng
av skadet
Opplining
notlin.
Predatorskade
"Daglig
med nødrep.
Dykkerassistanse
notlin.
ankomstrute
ut fra strom,
storskalamerder"
.
lokaliteter
strøm
Propellskade
a es tidli
Daglig ettersyn,
15 år
i flytekrage
fra notøre
strammes
til lodd
htt og ut mot
på merd på utsatte
Sikre overensstemmelse
Nødrep.
Skifte
I sjø evt. ved dykkere
not.
lok.
mellom
Ha tilstrekkelig
merdstyrke
og lokalitetsklasse
styrke
Innfestning
av merdtau
Fase ut merder
Ettersyn
av rammetau
Ettersyn
ankerliner
Innfestningav
Innfestning
iht. manual
og -komponente
sikkerhetsmargMer
i
i merd og lokalitetsklasse
Flytte merder
belastning
hvis nødv.
til lokalitet
med lavere
Sertifikater
på merder.
Brukerhåndbok
merder.
Brukerhåndbok
fortøyning.
Beregning
av krefter
fra fårautomat
på
merdring.
(øke sikkerhetsmargin)
not i merd iht. manual
av fBrautomater
Drift/vedlikehold
iht. manua
av merd og not iht.
manual
Benytte
rammefortøyning
sikkerhet
Ittskiftning
av tau med skade i ramme
og fortøynin
Gnagskade
på not ved merdring
5 år
Glatte
kantede
Fremmed
fartøy
merd eller anlegg
kolliderer
med
15 år
.
Bruke forsterkning
på utsatte
med høy
i antall ankediner
av not (trålposelin)
lokaliteter
utstikkende
deler
I sjø evt. ved dykkere
stoppeklosser
bidrar til å redusere
konsekv.
på merd f.eks
til klamre
Tdfredsstillende
merking
i hht. gjeldende
regler
Ekstra lyssetting/merking
med høy trafikk
Nødrep.
Trålposelinet
med lys
Beredskap
mht. dykking
for
nødrep.
Kravtil
merkingfra
Kystverket
på lokaliteter
i nærheten.
11
Side58
Gildeskål Forsknin sstas.on as
Internkontroll akvakultur
Beredskapsplaner
Kap. 3.7
Prosedyre:
Tiltak mot rømming
Ekstern målgruppe:
Forsikring, miljøvernmyndighet, Fiskeridir.,
samarbeidende matfiskanlegg i regionen
Gj.føringsansvarlig:
Dagleg leiar, lokalitetsansvarleg, ansette
Prosedyreansvarlig:
Edvard Kjørsvik
mob: 908 47 727
Tlf: 75758000
e-post: [email protected]
Godkjent dato:
10.03.01
Sist revidert dato:
Filnavn og -bane:
h:a )3.7 Tiltak
mot Rommin
10.03.11
.doc
Formål
Hindre rømm ing av fisk
G'ennomførin
Etters n da li drift
Den daglige driften på hvert anlegg skal omfatte inspeksjon av enkeltmerdene i anlegget med
tanke på mulige skader av nøter og merder. Anna utstyr/installasjoner som kan gje skade på
nøter og merd skal og inspiseres. Skader på not og merd skal utbedres så snart som mogleg,
seinast før anlegget forlates for dagen. Er det utstyr/innstalasjonar som har laga skader skal
nødvendige forbetringar gjennomføras for å forhindre nye skader.
Fårin smen de/a
etitt
Hringsmengde og appetitt registreres daglig. Unormal nedgang i fiiring skal vurderes og
danne grunnlag for nærmere inspeksjon av den/de aktuelle merd(ene).
Innieø
av nøter/kontroll av noter
Maskinsydde poser skal overgås spesielt nøye og ekstra sikringsstikk slås mellom side og
bunn over bunn- og hovedtelne og evt. andre områder der notpanel er skjøtet sammen.
12
Side59
Internkontroll akvakultur
Nothåndterin
Gildeskål Forsknin sstas'on as
i merd v/notskift slakteleverin
sorterin
etc
All handtering av nøter i merd må foregå med tanke på sikkerhet mot skader på not. Kreftene
i nøtene ved haling øker med kvadratet av hastighetsøkning. Dette betyr at dersom man haler
opp nota dobbelt så fort, så øker krafta posen blir utsatt for med det 4-dobbelte. All maskinell
haling av nøter skal derfor foretas så langt som mulig rolig og uten rykk.
Farto ferdsel i merdanle
et
Svært mange tilfeller av skader på not er påført av propell, egne så vel som innleide
brønnbåter e.l.
Det er derfor avgjørende å være klar over strømretning og -styrke ved båtferdsel i
merdanlegget og dette tas hensyn til når man skal legge til ei merd og når man skal forlate.
Når innleide fartøyer skal inn til anlegget ved sortering, slakteuttak eller annet skal den
ansvarlige for operasjonen på merdanlegget være i kontakt med det aktuelle fartøyet. Via
mobiltelefon eller VHF skal det avklares ut fra bl.a. strømforholdene hvordan fartøyet trygt
kan komme inntil anlegget og den aktuelle merd. Det skal også avklares før fartøyet slippes
den sikreste ferdselen ut av anlegget. Ved slipp av fortøyningar frå stålanlegg skal desse
samlas på den sida der baugen på båten blir lagt, slik at desse kjem lengst mogleg vekk frå
propellen.
Re istrerin
av muli e redatorer
Enkelte predatorer kan lage hull i nøter som gir rømming. Dette gjelder spesielt oter og ulike
selarter. Ved høy opptreden av disse predatorene ved eller i merdanlegget skal merdene
inspiseres ekstra med tanke på eventuelle hull i posene. Sjekk daglig at selskremmer og
fuglenett fungerer.
Andre tiltak av predatorkontroll diskuteres og gjennomføres ved behov.
Uvær
I uvær kan deler av notlinet ved hovedtelne sette seg fast i klammer og fotplate eller andre
enkeltkomponenter på merd og gi gnag- eller rivningsskade. Det kan også være påført
tilsvarende skade av andre årsaker. Etter uvær skal derfor den daglige inspeksjonen omfatte
ettersyn av dette.
Overvåkingsfiske
Det avtales med lokale fiskere (sjå beredskap rømming) at de kan fiske rundt anlegget i
aktuelle perioder dersom de melder fra om fangst av oppdrettsfisk.
Dersom det kjem inn melding frå lokale fiskarar om at dei har fått oppdrettsfisk, skal
driftsleiarane ha beskjed om dette. Om det er mogleg skal den fanga fisken bli inspisert av ein
av driftsleiarane eller andre frå bedrifta, og bilete bør bli tatt for dokumentasjon. Er storleiken
til fisken slik at det kan vere mogleg at den kjem frå eit av anlegga til GIFAS må det ved hjelp
13
Side60
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
av kamera, dykkere eller opplining av not bli sjekka for hull i notposane. Andre
oppdrettsanlegg skal og varslas slik at dei har kan setje i gang med nødvendige tiltak.
Til 'en eli uts
r
Driftslederne sørger for at det er undervannskamera og sjøkikkert tilgjengelig og i
tilfredsstillende stand. Dette er viktig utstyr for inspeksjon og spesielt ved rømming eller
mistanke om rømming.
På Sund oppbevares garn med ulike maskevidde for eget overvåkingsfiske og evt.
gjenfangstfiske.
14
Side61
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Kap. 3.7
Beredskapsplaner
Prosedyre:
Tiltak ved rømming
Ekstern målgruppe:
Forsikring, Fylkesmannens miljøvernavdeling,
Fiskeri- direktoratet, samarbeidende matfiskanlegg i
regionen
Gj.føringsansvarlig:
Driftsledere
Prosedyreansvarlig:
Arnt Ove Olaisen
Tlf.arb 75 75 68 00, mob.tlf. 97 16 51 99
E-post: arnt.ove.olaisenggifas.no
Godkjent dato:
10.03.01
Filnavn og -bane:
Kap.3.7 Tiltak ved rømming
Sist revidert (dato):
10.03.11
Gjennomføring
Strakstiltak
Dersom rømming oppdages må det umiddelbart settes i gang undersøkelser for å finne årsak
og for å forhindre/begrense ytterligere rømming. Aktuelle tiltak er eksempelvis:
sy igjen hull
skifte not
reparere merd
og/eller andre tiltak ut fra årsak til rømming.
Det settes ut garn rundt anlegget for gjenfangst. Det er gjenfangstplikt inntil 500 meter frå
kvar produksjonsenhet. Fiskeridirektoratet kan utvide området for gjennfangst. Aktuelle
fiskere er:
Kjell Kristiansen
Knut Johansen
Trygve Hansen
909 24 740 / 757 57 456
901 66 724 / 757 58 642
992 34 814 / 757 57 490
Varsling
Så snart som mulig etter strakstiltak er utført skal daglig leder varsles om rømmingen. Daglig
leder har ansvaret for at det blir sendt melding til Fiskeridirektoratet, og evt. andre instanser.
15
Side62
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas.on as
Fiskeridirektoratet har utarbeidet eget skjema som skal benyttes ved melding til dem. Dette
finnes på deres internettside
www.fiskeridir.no
Fiskeridirektoratet har i tillegg utarbeidet en veileder for beredskap mht. rømming.
Varsling skal skje senest 1-2 timer etter at rømming er oppdaget.
All melding skal gjøres på fastsatt skjema som sendes til Fiskeridirektoratet
pr e- post ([email protected])
pr faks (55 23 82 76)
eller
Dette skjemaet finnes på Fiskeridirektoratets hjemmesider,
http://www.fiskeridir.no/akvakultur/skjema/roemming.
I tillegg kan oppdretter melde til døgnåpen telefonvakt på telefon nr 03415 og få logget
meldingen. Dette fritar likevel ikke for kravet om straks å sende skriftlig melding.
Leder på det aktuelle anlegget har ansvaret for å dokumentere rømningsårsak og -hendelse
gjennom skriftlig redegjørelse (avviksrapport) og bilder/filmopptak. Avviksrapporten skal
beskrive hendelsen slik at rapporten kan benyttes som grunnlag for vurdering av eventuelle
tiltak.
Etter at rapportering av rømningstilfellet er foretatt kaller daglig leder driftlederne og/eller
deres stedfortredere inn til et møte der rømningen diskuteres ut fra vurdering og beslutning
om langsiktige tiltak for å forhindre gjentakelse. Driftslederne har ansvaret for å etterspørre
og benytte innspill fra øvrige ansatte til bruk i denne avvikshåndteringen. Det skal skrives
referat fra møtet slik at alle ansatte får god kjennskap til de beslutninger som er tatt.
16
Side63
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Kap. 7.6
Nothåndtering
Prosedyre:
Generell håndtering av nøter
Ekstern målgruppe:
Forsikring, miljømynd. , inspeksjonsorgan
Gj.føringsansvarlig:
Driftsledere
Prosedyreansvarlig:
Ronald Jørgensen
Tlf.arb 75 75 80 00, Mob. 97 10 08 39
E-post: ronald.jorgensenggifas.no
Godkjent dato:
05.12.05
Filnavn og -bane:
Ka
7.6 Generell
Sist revidert (dato):
håndterin
a
10.03.11
noter.doc
Formål
Sikre totaloppfølging av nøter for økt levetid og tilfredsstillende sikkerhet og gjennom dette
bidra til å hindre rømming av fisk.
Nøter på GIFAS
Nøtene til storskala på utsatte lokaliteter skal ha forsterkning mot gnagskader ved overflata
ved bruk av trålposelin på utsiden av hovednot. Forsterkningen skal gå fra ca. 30 cm over
hovedtelne til ca.lm under hovedtelne. Videre skal det være dobbelt notlin ved overgang
notside og bunn i knutepunkt mellom bunntau og sidetau eller i ett hele veien rundt.
Lagring
Nøter skal lagres slik at nedbør og sollys i minst mulig grad påvirker styrke. Nøter skal derfor
helst lagres i lagerbygning. Dersom dette ikke er mulig, skal nøter lagres enten i storsekk eller
notkasser. Ved bruk av storsekk skal det brukes paller eller tilsvarende som underlag. Det
benyttes om nødvendig presenning for å beskytte nøter mot sollys og nedbør.
Vasking av nøter/notskift
Nøter vaskes enten i trommelvasker på land eller ved hjelp av notspyler mens de står i sjø.
Ved kontroll av begroing, gjøres det en vurdering av hvordan vasking skal gjennomføres.
Dersom begroing ikke går dypere enn 5-6 m vil spyling være mest naturlig. Dersom begroing
går dypere og midlertidig opplining for spyling lengre ned på nota ikke er mulig, skiftes nota
ut og vaskes i trommel på land. Se egne prosedyrer:
"Ukentlig inspeksjon av anlegg og utstyr i sjø"
"Notskifi stormerder"
"Notskifi småmerder"
17
Side64
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Kontroll av notposer for bruk
Nøter skal alltid kontrolleres før de settes i sjøen. Dette gjelder også når nøtene kommer fra
notbøteri, dvs, enten er ny eller er kontrollert, reparert eller modifisert. Nøter som er over ett
år gamle skal strekktestes som en del av kontroll før utsett. Se prosedyrene:
"Kontroll av noter før utsett".
"Styrkjetest av noter"
"Reparasjon, boting og utskifiing av notlin".
Logg
Hver not skal ha sin identitet gjennom et eget 1D-merke.
Det skal ved mottak av ny pose etableres et notkort(fra leverandør) for den aktuelle posen som
viser 1D, nottype, omkrets, dybde, produsent, prodduksjonsdato og —år.Ved enhver endring
av en nots status skal dette loggføres i dette notkortet. Dette betyr ved notskifte,
vasking/spyling, kontroll før utsett, strekktesting og reparasjoner.
18
Side65
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas.on as
Kap. 7.8
Kontroll og bruk av tekniske anlegg og utstyr
Prosedyre:
Kontroll av nøter
Ekstern målgruppe:
Forsikring, miljømynd.
Gj.føringsansvarlig:
Prosedyreansvarlig:
Driftsledere
Arnt Ove Olaisen
Tlf.arb 97 16 51 99, Tlf.priv. 75 75 90 16
E-post: arnt.ove.olaisenggifas.no
Godkjent dato:
29.08.02
Filnavn og bane:
Ka
-
Sist revidert: 10.03.11
7.8 Kontroll av noter.doc
Formål
Sikre at nøter som skal settes i sjøen er i tilfredsstillende stand og har en styrke i linet som er
over gjeldende regler.
Forarbeid
Posen kommer enten fra notleverandør eller fra anleggets notvasker. Ved kontroll av poser
som ikke har gyldig notkort må det være en sakkyndig tilstede slik at nytt notkort kan skrives
ut. Hvis posen kommer fra notvasker, må den greies først. Dette foregår ved hjelp av
bedriftens lastebil med krane. Posen greies ved at man finner ett punkt i øvertelna på posen
der dyptråen er rett. Man følger øvertelnen rundt til man har fått alle øyene tredd på
krankroken. Det settes lastestropp rundt midten og rundt blytelnen i bunnen av posen slik at
man klarer å løfte posen fra bakken og opp på lasteplanet.
Overgang av posen
Til dette arbeidet trengs det 2-3 personer hvorav en må en ha sertifikat på lastebil krane.
Posen som skal overgås kjøres til egnet sted for overgang. Posen legges ut ved hjelp av
lastebilkrane, der bunnen og blyet legges ned først og posen strekkes utover slik at den ligger
som en pøIse utover marken. Man begynner med en dyptråd og strekker posen utover ved
hjelp av håndkraft.
På hver av dyptrådene settes det lodd tau med minimum 16 mm tykkelse. Tauene festes til
notøre på blytelnen med ett dobbelt flaggstikk, og oppe i øvertelnen med
pålestikk.Loddtauene må være 4 m lengre enn dyptråden, slik at man har en ende på 2 m i
hver side.
19
Side66
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Når første loddtau er festet til det første øyet både på blytelne og øvertelne starter man å dra
linet mellom blyterne og øvertene. De som skal gå over posen plasserer seg slik at 1 står ved
øvertlnen, en ved blytelnen og øvrige plasserer seg med passe avstand på midten av noten.
Notlinet dras så mot en mens man ser etter hull/slitt notlin. Hvis noten ikke er helt ny skal det
brukes strekktester på notlinet for å kontrollere at styrken er innenfor gjeldende regler( se
egen prosedyre) Hvis det oppdages hull skal disse sys. Ved store hull eller områder med
slitt/skadet lin bør en klippe bort hele området å sy inn nytt notlin.
Sammenføyningen mellom bunn/side/blytelne må sjekkes ekstra nøye, spesielt i hjørnene
siden det er der det er størst belastning (bruk strekktester). Det samme gjelder for hovedtelne
og dyptråder. NB. Alle reperasjoner må kontrolleres av en sakkyndig person.
Når hele posen er overgått ( man er kommet tilbake til første dyptråd ) går man over bunnen
til posen. Dette foregår på samme måte som sidene men den som står nederst i spissen av
posen må bla saktere en den som står øverst p.g.a. utformingen av bunnen. Her må man
sjekke linet i dødfisktrakten og ringen i bunnen veldig nøye siden det er stor slitasje pga
dødfiskhåven.
Når hele posen er overgått skal tau til dødfisk håv settes på. Dette gjøres ved at en av de som
er med på å gå over posen kryper inn i posen ved øvertelnen . Han har med seg et tau av
minimum 14 mm tykkelse som han tar med seg og kryper ned i bunnen av posen. Når han er
kommet til bunnen av posen trer han tauet gjennom ringen og tauet knytes fast rundt
bunnringen av på utsiden av posen. Den som er inne i posen kryper så ut og tauet kappes og
knytes fast til overtelnen. Notposen heises så opp etter øvertelnen og det settes stropp rundt
midten av nota og rundt blytelnen. Noten heises opp i en not kasse der øvertelnen blir
liggende nederst og ring med dødfisktau i bunnen av posen blir liggende øverst i notkassen.
Posen må være godkjent av sakkyndig person for den perioden den skal stå i sjø, og nytt
notkort må være utstedt.
Nødvendig utstyr
Nålog tråd. Velges etter not størrelse.( Smolt eller stormasket not ).
Lodd tau av minimum 16 mm tykkelse.
Død fisk tau av minimum 14 mm tykkelse.
Strekktester m/prosedyre
Ekstra notlin for å reparere store hull
20
Side67
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Egersund SERVICEKORT
r
Prod
Senriceortfrefr:
NotID or:
KUNDE/ EITIL
Dke
116
Godlgrirr
FV
NOT
Opprumrhe
Enktiuarrehe
-u-
Trådsv
Dyth*
Maxiesterrekt (3W
\
r
Vask
Deuturtuertue
dato:
oupreguertur
dato:.
:
Maskelaaning
lioNauuke
anikreu
0
Mottatt
dato:
0
Utlevert
dato:
dato:
_
STYRKETEST
NOTLIN
121styrketem er utfertttl min
styrbetest er utrurt to brudd
Nytt notlits•
Test av:
Hoppenen
Y'1
kg
Min kniv":
1
5
Sider, i vanntinjen
Sider, fordelt
Butta, fordelt
h>.
nradawdri
•• kkatimaxtkrar
3i'
7,
-3 ,--
kg
.2
4
Test 1
Snitt test:
kg
kil
kg
3
kg
ka
--_.- 3 <,
-7.);1
nodual saa wkwanialer
pradheerr 111/
tif Inadakkakr ande, ar $ katkok Ia 1bau iliS 9413 r.q7.8 iabeil I 3
1.43KKER
Antall
Test 7
Teat 3
kg
S
kg .
ka_.
3_-;
3 :
kg
kg
3
kg
,:,,
,),•:)
krav i NS 9415 tabell 13
(0.~...2,,
- kg
kg
'›
cs
-.5 . -,,-
ki
:`>.
ki
-
.--,i
--') ,:"
kg
13
-...-'
Sjekket 1 kammentarer
Lakkeav/ toppum
lonketiogabekkerv/ bovedtau
Laddbiduir v/ burmtau
TAU dlamømtekk
ToittOmr.
Hovedtau:
Gi.
Sjekket / koenmeotantr
0 L.
3
Bunatau:
Sidebur
Aot
oat
ICryastur
D1MENSJONER
Sjekket / kommattarer
DIMENSJONER
OmkretskoauttUen
Maskedarrelse
Dybde sider boppen., kuntr.
Hovsystem
Sjeidcet/ kammentarte
&_.k
RAPPORT/ KOMMENTAR
SERVICE
NOTKORT
Tolfredstillerkravi NS 9415
Kaaseres
Nodrt
NB, Notpmen rr Mavindirn of mpann as ralri fraa. Dør ton aikkwl
appost fri
siader reder trompart. lakakmasOg
ikkr amra for silalul
anirrso
ted derfor kawroltry pown enmettairdet araes fiat dra
Dato / kontrollutfortav:
torayes teams:
Notkort gjekleri
mod
-
larn,
e*.
I
rartm«kar
Dato / Keotrollansvartig
ir
f
21
Side68
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Kap. 8.3.4
Kontroll og vedlikehold sjøanlegg
Prosedyre:
Daglig ettersyn av anlegg og utstyr i sjø
Ekstern målgruppe:
Forsikring, miljømyndigheter, inspeksjonsorgan
Gj.føringsansvarlig:
Daglig leder storskala/småskala
Prosedyreansvarlig:
Roy Arne Eilertsen
Tlf. 952 88 191
E-post roy.arne.efiertsenggifas.no
Godkjent dato:
28.05.93
Filnavn og -bane:
ka
Sist revidert dato:
.8.3.4 ins )eks'on
a
anleu
o
10.03.11
ustNr i s'o.doe
Formål
Sikre verdier av fisk og utstyr, samt oppdage feil og skader før omfanget kan medføre
ødeleggelse og gjennom dette bidra til å hindre rømming av fisk.
Giennomføring
Daglig ettersyn - generelt
Det daglige ettersynet er et oppmerksomhetskrav i forhold til sikkerhet for anlegg og fisk.
Kontrollene utføres så langt som mulig i forbindelse med øvrige daglige oppgaver. Ettersynet
signeres i dagrapporter. Dersom det observeres avvik utbedres disse dersom det er mulig og
noteres i dagrapport. Dersom avviket er av en karakter som har gjentatt seg eller har en
alvorlighetsgrad som gjør at øvrige ansatte bør ha ekstra oppmerksomhet eller være gjenstand
for omfattende endringer og beslutninger, vurderes avviksrapport skrevet for videre
behandling.
Daglig ettersyn skal dessuten utføres før og etter uvær.
Daglig ettersyn fisk
Omfatter oppmerksomhet rundt appetitt og adferd. Dersom fåropptak eller adferd generelt
avviker fra tidligere, skal dette vies ekstra oppmerksomhet rundt mulige årsaker og om det
skal gjøres tiltak. Dette tas opp med daglig leder storskala.
Daglig ettersyn plastringanlegg
Se etter mulige løse eller slakke innfestningstau og loddtau.
Se etter mulige løse eller slakke knuter i nedtamper (mellom merdring og hovedtelne).
Se etter om hoppenett henger slik det skal og så langt som værforhold tillater er uten hull,
spesielt nær vannflata.
22
Side69
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Se etter at det ikke er slakke i innfestningsbolter til ffiringsautomater og klammer rundt
merdrørene.
Se etter evt. fuglenett om dette henger slik det skal og ikke fanger fisk pga. slakke.
Daglig ettersyn stålanlegg (storskala og småskala)
Se etter mulige løse eller skadede fortøyningsinnfestninger (sjakler, mutre, splinter,kauser)
Se etter løse eller slakke nedtamper (mellom merdkrage og hovedtelne)
Se etter mulige løse loddtau
Se etter om hoppenett henger slik det skal og så langt som værforhold tillater er uten hull,
spesielt nær vannflata.
Se etter evt. fuglenett om dette henger slik det skal og ikke fanger fisk pga. slakke.
Daglig ettersyn plattformer
Se etter eventuelle forskyvninger i orienteringen av plattform i forhold til merdanlegg og
omgivelser som kan tyde på endringer eller skader på fortøyning.
23
Side70
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas.on as
Kap. 8.3.4
Kontroll og vedlikehold sjøanlegg
Prosedyre:
Inspeksjon av anlegg og utstyr i sjø
Ekstern målgruppe:
Forsikring, miljømyndigheter, inspeksjonsorgan
Gj.føringsansvarlig:
Driftsleder
Prosedyreansvarlig:
Roy Arne Eilertsen
Tlf. 952 88 191
E-post roy.arne.eilertsenggifas.no
Godkjent dato:
28.05.93
Filnavn og —bane:
/kvalitet/ 8 LokAnleggBaserUtstyr
Sist revidert dato:
10.03.11
Formål
Sikre tilfredsstillende vanngjennomstrømning for fisken. Oppdage feil og skader før
omfanget kan medføre ødeleggelse og gjennom dette bidra til å hindre rømming av fisk.
Giennomføring
Kontrollen gjennomføres i hht. krav i brukermanual og i tillegg før og etter uvær.
Neter
Kontroll utføres i hht. brukermanual for nøter. Manual med sjekkliste for ettersyn/kontroll
finnes i loggperm for det aktuelle anlegg og lokalitet.
I samme operasjon vurderes begroing på nota. Dra i notlinet og kjenn på tyngda. Se på
mengde begroing de øverste meterne. Dersom det er kommet mer slye og spesielt blåskjell,
slik at nota kjennes tyngre enn tidligere, sjekk med kamera eller med dykking hvor dypt
begroingen er. Fiskens appetitt ut fra fôringsstyrke kan gi en indikasjon på vannkvaliteten.
Vurdèr forstyrke sammen med oksygennivåer og visuell kontroll om spyling eller evt. skifte
av not/nøter skal iverksettes.
Husk å føre inn i logg etter utført kontroll og eller reparasjoner som er utført.
Plastmerder, stålmerdanlegg (storskala og småskala)
Kontrollen utføres i hht. brukermanual for merder. Manual med sjekkliste for ettersyn/kontroll
finnes i loggperm for det aktuelle anlegg og lokalitet.
Husk å føre inn i logg etter utført kontroll og eller reparasjoner som er utført.
24
Side71
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Plattformer
Kontroller fortøyningspunktene oppe på hvert hjørne av plattformen. Se etter om kjetting,
sjakkel og låsebolter er utsatt for gnag eller slitasje. Se etter gnag eller slitasje på
slanger/kabler som går til omkringliggende anlegg, spesielt i området ut fra plattform å i sjø.
Kontroller at alle luker til skottrom kan lukkes forsvarlig. NB det skal aldri stå gjenstander
oppå eller så nært at ikke lukene kan åpnes/lukkes.
Husk å føre inn i logg etter utført kontroll og eller reparasjoner som er utført.
25
Side72
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Kap. 8.3.4
Kontroll og vedlikehold sjøanlegg
Prosedyre:
Kontroll og vedlikehold av fortøyninger
Ekstern målgruppe:
Forsikring, miljømyndigheter, inspeksjonsorgan
Gj.føringsansvarlig:
Driftsleder
Prosedyreansvarlig:
Roy Arne Eilertsen
Tlf. 952 88 191
E-post [email protected]
Godkjent dato:
28.05.93
Filnavn og -bane:
Ka ).8.3.4 Kontroll
Sist revidert dato:
o
vedlikehold
av fortovnin
10.03.08
er.doc
Formål
Sikre verdier i fisk og utstyr mot skader og gjennom dette bidra til å hindre rømming av fisk.
Gjennomføring
Generelt
Brukermanual for fortøyninger er bestemmende for gjennomføring av inspeksjoner.
Plattformfortøyning kontrolleres mellom hver andre generasjon mht. innløp i plattform. Øvrig
del mot anker ikke mer enn 10 år etter utlegg av ny kjetting.
Kjetting, sjakkel og koblingsring som er slitt mer enn 10% av godstykkelsen må skiftes ut.
Fortøyningstau som har gnagskade eller er svekket av sollys må skiftes ut.
Rammefortøyning
Alle koblingspunktene heises opp til overflaten og kontrolleres. Koblingsring, sjakler, og
kjetting i punktet sjekkes for slitasje og slitte deler skiftes ut. Rammetau mellom
koblingspunktene og merdtau sjekkes og skiftes hvis det avdekkes skade/slitasje. Sjekk bøyer
og innfesting av disse.
Sjakkel settes med bolt gjennom kjetting og bogen i sjakkelet mot kausa.
Fortøyningsstrekk til anker og landfeste (både merdanlegg og plattformer)
Ta tak i opphaler og heis opp anker i båten. Det skal ikkje vere stålsplint i sjakkelet mellom
opphalartau og blåsa festa til dette. Sjekk sjakler, kjetting og strekket inn mot koblingspunkt.
Bytt ut det som trengs.
På landfeste kontrolleres fjellbolt sjakkel og kjetting for skade eller slitasje. Følg strekket ut
til koblingspunkt her også. Sjekk klumplodd og slitasje av disse.
,
Husk å før i logg utført kontroll, eller utskifting og reparasjoner som er gjort.
26
Side73
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas.on as
Kap. 9.2
Avvikshåndtering
Prosedyre:
Avviksrapportering
Ekstern målgruppe:
Forsikring, miljømyndigheter, inspeksjonsorgan
Gj.føringsansvarlig:
Systemansvarlig kvalitet
Prosedyreansvarlig:
Ronald Jørgensen
Tlf. 97 10 08 39
[email protected]
Godkjent dato:
11.01.08
Filnavn og —bane:
.../kvalitet/HMS/Kap.
Sist revidert dato: 10.03.11
9.2 Avviksrapportering
Formål
Skaffe oversikt over de avvik som inntreffer og på grunnlag av disse tilrettelegge for
forbedringer for å minimalisere omfanget og bidra til at samme avvik ikke gjentar seg eller får
redusert konsekvens.
Gjennomføring
Avviksrapport skal skrives ved:
Personskader
Uhell der personskader med påfølgende legebesøk lett kunne ha oppstått
Tap og skade på utstyr der dette representerer en verdi på over 5000,- kr.
Andre avvik som representerer mulighet for tap av verdi f.eks. avvik ved
fôrleveranser.
Avdekkelse av manglende oppfølging av myndighetskrav gitt av lover og forskrifter
innen akvakultur.
Skjema for føring av avviksrapport skal være utplassert på hver lokalitet og lett tilgjengelig
Daglig leder har ansvaret for at uutfylte skjema til enhver tid er på plass og at de øvrige
ansatte vet hvor disse finnes. Observatør av avvik har ansvaret for at skjemaet blir fyllt ut og
levert til daglig leder enten pr papir, fax eller pr fil.
Når avviksrapportene er skrevet skal de leveres inn til aktuell daglig leder. Aktuell daglig
leder signerer på mottatt rapport nederst på skjemaet og vurderer tiltak, kortsiktige så vel som
evt. langsiktige. Daglig leder informerer verneleder om avvik som hører under HMS.
I disse tilfellene tar verneombud og aktuell daglig leder beslutning om tiltak. Daglig leder har
imidlertid hovedansvaret og det viktigste er at tiltak blir bestemt og faktisk utført.
Det er viktig å fastslå at nødvendige praktiske tiltak i noen tilfeller, , f.eks personskade og
alvorlig skade på anlegg og utstyr må avgjøres umiddelbart av de tilstedeværende som
observerer/opplever avviket. I slike tilfeller er nødvendige tiltak selvfølgelig viktigere enn
skriftlig rapportering. Varsle tilgjengelig personell når dette føles nødvendig.
27
Side74
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Avviksrapportene (kopi) lagres i egen perm på hver lokalitet.
28
Side75
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Sjekldiste, inspeksjon og vedlikeholdsplan - fortøyninger
Vedlikehold
Instinspek.
3.mnd
etter
Mst.
Adi
inspek
Annet
Dato:
Gelder
"ranterk
Ramme
Hanefot
Fort.line
Komp.-ID
Kommentarer
Etterstramming
Fiber som stikker
ut av tau
løs taukonstruksjon
Slakke
løse
i spleiser
kauser
Løse ender
Merker
etter
klemskader
Kutt eller merker
etter
Skadet
fiber
Skadde
eller pulveriserte
Rester
etter
skadde
Smelteskader
Flekker
endring
fiber
fiber
i overflatestruktur
fra friks"on
mellom
kordeller
i skjøtepunkter
fra korrosjon,
Innfestin
slitas'e
eller merkbar
malin
, for eksempel
o
li nende.
flytering
roin
ettl
Rarnme
Hanefot
Fort.line
Kommentwer
Rarnme
Hanefot
FortIine
Kommentarer
Brekkasje
Korrosjon
Mekanisk
slitasje
med skade
i galvanisering
Deformasbner
Begroing
Sjalder
Ekekkasje
Korros'on
Mekanisk
Splint
slitas"e
med skade
i
alvaniserin
intakt
Deformas"oner
Begroin
Kobli
Ramme
Kommentater
Ramme
Kommentarer
Brekkasje
Mekanisk
slitasje
med skade
i alvaniserin
Deformasjoner
Begroin
BeYer
Deformas"oner
fra for eksempel
Slitasje
innfestning
Slitas'e
fittin
neddykkin
er
Begroing
Anker
Ankerets
innretning
Fort.line
Kommentarer
Fort.line
Kommentarer
i bunnmasse
SIttasje
Deformasjon
Endrin
av posisjon
ØYebolt
Slitasje
og deformasjon
Brekkasje
i ber
Brekkasje
i bolt
runn
29
Side76
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Sjekkliste,inspeksjonog vedlikeholdsplan - merder
Ettersyn
I nst.inspek.
Reparasjon
Ekstra
Merd nr(prod.nr)
Noomas-ID
(evt.)
Dato:
Sign.:
Gjelder:
Sjekkpunkter
Flyterør
Klammer
Stolper
OK
Ikke OK
Tiltak nødv?
Kommentarer
- skader og slitasje
- skader
- skader
Rekkverk
- skader
Stoppere
- antall
Gangbaner
- innfestning
Bunnring
- innfestning
Vi benytter
ikke bunnring
Bunnring
- innfestningsstropp
Vi benytter
ikke bunnring
Bunnring
- oppheng
Vi benytter
ikke bunnring
, gnag på not
Haneføtter
- 8-tallsfester,
I nnfestning
av not i flyterør
I nnfestning
av øvertelne
Fuglenett
- belastnin
knuter,
slitasje,
(intakt?,
forspennin
skadet?)
i elender
å elenderlist/-stolper
Vi ben
Predatornot
Ferringsautomater
Fortøynin
-skade/slitas'e,
av båt til merder
belastnin
- belastning
er ikke
redatornot
på merd
på merd
30
Side77
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Sjekkliste, inspeksjonog vedlikeholdsplan - nøter
Etters n
Instins
ek. Re aras'on D kk
Not nr.
Annet
Gjelder:
Si n.:
Ukentlige sjekkpunkter
To
Dato:
OK
Ikke OK
"filtak nødv?
Kommentarer
tau, hovedtau, s nh del sidetau
Notlin (synli del)
Innfestnin sløkke (til "nertam " inkl.knute
To
løkke (til elender) inkl.knute
Halvårlige sjekkpunkter (not på land eller s ekk ved dykking)
Sidetau, bunntau, ma eband, kr sstau
Notlin ( na
hull, annen skade)
Bunnløkke - skade, overbelastnin
Senterlodd/uts
ilin
lodd -skade/uts ilin
Dødfiskhåv - lasserin
31
Side78
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Kap. 7.9
Produksjonskontroll
Prosedyre:
Uttak av prøvefisk for analyse av fremmedstoffer
Ekstern målgruppe:
Kunder, eksportører og samarbeidspartnere
Gj.føringsansvarlig:
Driftsleder
Prosedyreansvarlig:
Ronald Jorgensen
Tlf.arb 75 75 80 00, mob.tlf. 97 10 08 39
E-post: [email protected]
Godkjent dato:
30.10.08
Filnavn og -bane:
\dokumenter\kvalitet\driffifood
safety\analyse av laks mht
tungmetaller dioksiner og dioksinlignende PCB
Sist revidert (dato):
Formål
Kvalitetssikre at fisk som går til salg som matfisk tilfredsstiller gjeldende myndighetskrav
mht.
1.
Tungmetaller
Bly
Kadmium
Kvikksølv
2.
Dioksiner
Polychlorerte dibenzo-p-dioksin (PCDD)
Polychlorerte dibenzofuran (PCDF)
3.
Dioksinlignende PCB
Non-orto PCB
Mono-orto PCB
Uttak av fiske røver
Antall prøver som skal analyseres bestemmes ut fra antall fôrregimer som er kjørt på den
aktuelle fiskegruppen som skal slaktes. Er det kjørt èn og samme fôrregime på fisken tas det
ut fisk for èn analyse.
Det tas ut 5 fisker for hver analyse som skal foretas. Fisken kan hentes fra ei og samme merd
for hver analyse som ønskes tatt. Har man kjørt 2 fôrregimer (2 grupper) med 4 merder i hver
gruppe, tar man ut 5 fisker fra ei merd i begge gruppene.
32
Side79
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Fisken kan sendes i form av frosne skinnfrie filèter eller frosne kvernede samleprøver. Ved
innsending av hele filèter vil analyselaboratoriet ta betalt for bearbeidelse av prøver med
kverning. Det enkleste er å kverne den ene filèten fra hver av de 5 fiskene og så kverne dette
sammen og ta ut minimum 300 gram for analyse. Kverneprøven overføres til prøvebeger og
merkes i hht. merdnummer eller annen identitetsmerking. Man kan gjerne bruke 6 prøvebeger
med 50 gram i hver. Dette gir en sikkerhet for analyselab. Til å gjenta analyse dersom enkelte
resultater ønskes sterkere bekreftelse av. Oppbevaring av reserveprøver må avtales med
analyselab. Inntil videre benyttes AnalyCen , Moss. Ta kontakt med lab.ingeniør Karin
Danielsen dir.tlf.nr. 69 27 98 17.
Anal seresultater
Grenseverdier er i hht. EU's direktiver, oppgitt av Norsk Institutt for Ernæring og
Sjømatsforskning (NIFES) pr oktober 2008.
Tungmetallene i analysen er oppgitt i milligram pr kg (mg/kg).
Bly, Pb
Kadmium, Cd
Kvikksølv, Hg
0,20 mg/kg
0,05 mg/kg
0,50 mg/kg
For dioksiner vil analysene inneholde en rekke parametre. Disse er summert ut fra en vekting
av hver enkelt parameter på bakgrunn av dennes giftighetsgrad. Summen er oppgitt som
WHO TEQ og er det som oppdretteren trenger å betrakte og sammenligne med tilhørende
grenseverdi. WHO TEQ spesifiseres ut fra om den inneholder kun dioksiner eller dioksiner +
dioksinligende PCB. Dersom det kun er dioksiner står det typisk WHO TEQ (PCDD/F) med
tilhørende verdi.
For dioksinlignende PCB står det typisk WHO TEQ (PCB) eller WHO TEQ (non-orto og
mono-orto PCB).
Andre steder er disse 2 parametrene summert og da må også grenseverdiene summeres.
Grenseverdier for disse er:
Dioksiner
Dioksinligende PCB
WHO TEQ (PCDD/F)
WHO TEQ (PCB)
4 ng TEQ/kg
4 ng TEQ/kg
Dersom disse 2 stoffgruppene er summert i analysen, er grenseverdien 8 ng TEQ/kg.
33
Side80
Gildeskål Forsknin sstas.on as
Internkontroll akvakultur
AnalyCen
Analyserapport
1Aoes
Rapportudertay
SaltenAquaAS
JanetteFestvåg
SakenAquahwea as
8140 Inndyr
Lab.w.
Kundenuniner
Pnwetype
aidwastert loboratorium
Reportismedby
AcemitedLaboratzwy
Side 1 (2)
N0E002315-07
8184413-1162345
Nawingsmiddel
Att.lanotte
Tatt ut
Prewemottatt
klar
Merket
17.09.2037
03.10.2007
24.10_2007
Merd 109
Paramoter
Resuhat
Enhet
Måtau.
2,3,7,8-TCDF.
1,2,3,7,8-PaCDP.
2.3,4,7,8-PaCDF,
1,2,3,4,7,8-fitCDF.
1,2,3,6,7,8-H*C0F.
2,3,4,6,7,8-HxCDF.
1,2,3,7.13,941xCDF.
1,2,3,4,6.7,844pCDF.
1,2,3,4,7,8,9-HpCDF.
OCDF.
2.3,7,11-TCDO.
1,2,3,7,8-PeCDO.
1,2,3,4,7,844aCDO.
1.2.3.6,7,8-14xCDO.
12,3,7,8.9-HaCCO.
1,2,3,4,6,7,8-14pCDO.
OCDO.
WHO TEO (upper-bound.onlyPCDO/F).
WHO TE0(mIddlo-bound,onlyPCCO/F).
WHO TEO flower-bound,onlyPCDD/F)
PC8-81
PC8-77
PCB-123
PC8-118
PC8-114
PC8-105
PC8-126
PCB-167
PC8-156
PC8-157
PC8-169
PCB-189
WHO TEO (upper-bound,onlyPCI3).
ArsenAs
KadmiurnCd
2.1
0.26
0.52
<0.05
0.05
0.07
<0.05
<0.1
<0.1
<0.3
0.08
0.10
<0.05
0.10
<0.05
<0.1
0.35
0.711
0.711
0.711
1.0
32
290
2200
44
790
12
150
220
49
2.6
18
1.74
1.6
<0.01
^949
n9A9
n9A9
n9A9
i
i
i
t
*
å
i
:
*
*
a
*
t
i
t
*
*
*
t
*
*
*
i
i
t
t
a
t
i
t
*
a
og
ForkiwIngkJlorkortelsene
a
n9A-9
^9,1c9
ngnig
nalk9
n9A9
n9A9
n9A9
n9A9
n9A9
n51/1e0
n9A9
n9A9
n9A9
n"
n9A9
n9A9
n9A9
n9A9
n9A9
n9A9
n9A9
n9A9
n9A9
n9A9
n9A9
n9A9
n9A9
n9A9
n9A9
rn9A9
m9A9
10 %
20 %
10 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
40 %
20 %
20 %
10 %
10 %
10 %
10 %
10 %
10 %
10 %
10 %
10 %
10 %
10 %
10 %
10 %
10 %
10 %
t 15 %
t 20 %
Ref/Metode basertpå
EPA1613, mod DIOX.OA.01
EPA1613.mod DIOX.0&01
EPA1613, mod DIOX.0A.01
EPA1613,mod DIOX.0A.01
EPA1613. mod DIOX.0A.01
EPA1613, mod CHOLOA.01
EPA1613, mod Dt0X_OA.01
EPA 1613, mod DIOLOA.01
EPA 1613, mod 040X-0A.01
EPA 1613, mod DIOX.0A.01
EPA 1613. mod DIOLOA.01
EPA 1613,mod DIOX.0A.01
EPA1613, mod DIOX.0A.01
EPA 1613,mod 010X.0A.01
EPA1613, mod DIOX.0A.01
EPA 1613, mod DIOX.OA.01
EPA1613, mod DIOX.0A.01
EPA 1613. mod DIOX.0A.01
EPA 1613, mod Dt0X.0A.01
EPA1613. mod D10%.0A.01
EPA 1668 mod
EPA 1668 mod
EPA 1668 mod
EPA 1668 mod
EPA1668 mod
EPA 1668 mod
EPA 1668 mod
EPA 1668 mod
EPA 1668 mod
EPA 1668 mod
EPA1668 mod
EPA 1668 mod
EPA 1668,mod DIOX.0A.03
NMKL161mod; 1CP-M5
NMK1.161mod; 1CP4.ilS
Lab
L
L
L
L
I.
L
L
L
L
L
L
L
I.
L
L
L
L
L
L
L
I.
I
I
I.
I
t.
I.
t.
I.
I
L
l
I
L
L
belisk1en,
34
Side81
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
a
AnalyCen
Analyserapport
Moss
Rapport ution tim
akkteditert ktboratodurn
Report insuedby
Accrectnedlaboratory
Lob.nr.
Kundonummor
Provotypo
Paramotor
Rosultat
<0.02
<0.020
ti
Sids 2 (2)
NOE00231S-07
8184413-1162345
Naoringerniddol
Att...1anotte
elY Pb
KvIldrioNHg
All
Enhot
Målou.
Ref/Motodo boaortpå
m9/1c9
m9/1(9
* 20 %
* 30 %
NMK1161 mod; ICP.MS
NMICL170 mod.; AFS (ka111)
Lab
L
L
ICarinDaniolson+47 69279817
Lib. -
35
Side82
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
PRODUCT SPECIFICATION
Stmoe
astoo ans enry
Nanmat date<s)
ca
Salmo Soat
Wen 4344
28 -29 10 08
Fokeerclten N950
THE SMOLT PLANT
Plars
lIceros
Ftm stock
Semnaer srars
Sue
adcmaaso dii.
acc-sasto
Saies etarboo
NSD-3
Samc limos
2an.ars 2301
13 09.2035
niont
THEFARM
-
lam
G1FAS
Odmv-sa L2szrote1
SA:ndastimden Gtchnkis
lmtl
rei
NG 15 15.20
10
Cace
Cape Senety (speoM 21 4
Farm
r.t#
Vetennary
i.rca,
libC111141,
SIRIVallen
dela
18
1D2038
FEED OUALITY DECLARATION
Faadln
od
Fan
Pnlat ain
OndSon namo
-1
am
is
1111M1
No - Aul 2037
Ass 2007
• Nor 2007
Nor
7 - Maf 2001
Mat Old
IlesMar
FkoMa,
emMaa•
13.cAlar
escler
Bonas
35
5
7
10
12
12
CP1C75-100
CPK 200
CPK 503
to« FM
Lats FM
DosE
Ada
Asta
Ada
Asta
Asta
Ada
P
to
ont
40
so
40
40
40
4372::
Dosiann sam
Presoln
43 - 47
42 . 46
39 - 43
34 - 36
31 • 15
35 - 40
on IS
Fd
22 - 21
24 - 711
21 - 32
33 - 37
/
35- 39
21 - 32
FISH TREATMENTS
Tmatment
eleen
Deloos
•
LATEST FISHMEAT OUALITY ANALYSIS
Dato
09 2005
Fat sraynd
VO,NID310,in,
Cane
Parted
20 03 - 04 124203724 05 - 30 11
7
Fat
17 3
aver
of tentmonl
Smsects
Samme
Traansont
Sx,114od
Soca twad
Autho14s1 vmedna
LeOcte aa
Incte n
rasults from 5 fish
Asta m
75
Colso 1s
77 4
Laberst
latora as
i, accateamo oal14511,32 CcacsSt,sostirnencomos
NOC usng surnotar .5463 Dittd
GFAS Onso I ati annoomg crtemcals Cr, nelS bsi ta. reg17posson v.an- lsoang sysan at san
ø •
rms csool anle
I •'
soa
I 1
•
36
Side83
I
Risikoanalyser
loJtumluaatu
l
Sist oppdatert 04.mar.11
,p,
SMITTEVERN,MATTRYGGHET
DYREVELFERD,
- redusere
Generelt
som kan:
Sykdornsutbrudd
for andre fiskegrupper
krav tIl god vekst, helse og trivsel.
som tilfredsstIller
om sykdom
Ved mistanke
trafikk
kanalisere
til lokaliteter
gjennom
separate
landbaser,
avliving
så langt som mulig.
sjølokaliteter
mellom
og opprettholde
Måle og vurdere
vannkvalitetsparametre
Fjerne sylmere,
sårfisk slik at rislko for bakterieroppbygging
god vanngjennomstrømning
av svi mere
i samarbeid
biologi
4nilmitm
i sjø"
av anlegg og utstyr
"Inspeksjon
medisinering,
driftstiltak,
nedslakting
."Dødfiskhåndtering",
av laksefisk"
med
og Mattilsynet
tilsynsveterinær
etc.)
som kan:
Høye lastall
- øke stress og redusere
- redusere
Beredskapsplan
"Avliving
og -skifte
notrengjøring
og sette i verk tiltak
(Analyser,
biologi
og fjerning/
av dødfisk
Begroingskontroll,
Beslutte
reduseres
Beredskapsplan
for å
"
akutt sjukdomsutbrot
enn nødvendig
evt. Ikke ha mer fisk på lokaliteten
Fokus på opptak
Så liten trafikk
hindre
etc.)
nedslakting
nødbase.
sorn Ikke
i seg selv.
fra annet enn fisken
kan forklares
bølger
av veterinær.
Helsekontroller
fisk som yter dårlig eller har adferd
tiltak
"Smittehygieniske/dyrevernmessige
eller avliving/ensilering
Ta ut ved slakting
som glr lIte stress for fisken.
i merdene
av nøter som gir god plass for flsk også i sterk strøm/rnye
God utspilIng
- øke dødelighet
- ødelegge
sørge for forhold
Sørge for en vannkvalitet
fiskevelferd
velferd
regelverk
i hht. gjeldende
og rapportere
Registrere
samt avluse når det er nødvendig
Avluse
- bidra til å trigge annen sykdom
- ske smittepress
på villfisk
og andre
egne lokaliteter
mellom
Samordning
nærliggende
Varsling/samordning
, Plan for forebygging
"Lustel ling" , "Avlusing"
allmenntilstand
bekjempelse
av lakselus
Prosedyrene
over beskriver
og
hvilke vurderinger
som skal gjøres og er ikke kun metodebeskrivelse
selskap
mht. operasjoner.
anlegg.
Predatorstress
og -skader
Felling
Bruke skremselsinnretninger
Broke fysiske
skade på fisk og reduserer
som hindrer
hindre
Ha plan for teknisk
Unngå sykdom
Massedød
Kontroll
iht.regelverk
i srnoltanlegg
av smolt
og si nei til smolt med utilfredsstillende
kvalitet
Stress/dødelighet
ved giftalge-
vannkvalitet
Holde større predatorer
unna
til godkjent
info-system
oppblornstring
Pumping
og vurdere
Beredskapsplan
"Handtering
av smolt
"Kontroll
mottak.
og -skifte
- Langholmen
biologi
Beredskapsplan
utarb.)
(under
i smoltanlegg"
av anlegg og utstyr
"Inspeksjon
av fisk"
av massedød/masseavliving
i sjø"
Gildeskål
- Langholmen
biologi
når nødvendig:
eller ferskvann
"Samarbeid
ved større operasjoner
- gift-
algeoppblomstring"
av merder
tiltak
Forsknin
fåring
- Redusere/kutte
Vurdere
følge nøye med
på langholmen"
"Vern av fisk i srnåskalaforsøk
risikonivå
tiltak
av dypvann
- Borttauing
f6ring,
Redusere/kutte
og lagring,
via forsikringsselskapenes
Velge forberedende
Stress ved høy vanntemp.
der dette
av opptak,
notrengjøring
Begroingskontroll,
Være informert
foring
Redusere/kutte
håndtering
kverning/ensilering
evt. avliving,
samt transport
Bidra til tilfredsstillende
med tillatelse
er nødvendig
stress på fisk
som ved giftalgeoppblomstring
oksygennivå.
Stress/dødelighet
ved forurensing
Beredskapsplan
Bruk av lenser
f6ring
Redusere/kutte
f.eks olje ved bruk av
Overflateforurensing
Strømsetting
horisontalt
eller vertikalt
For høyt nivå av fremmedstoffer
i slaktefisk
ut til kunde
Analysere
fisk i god tid før slakting
slaktelevering
nærmere
"Samarbeid
"Bere
lenser
slik at
i verste fall kan stoppes
Tiltak i samarbeid
med Mattilsynet
- forurensing"
"Analyse
av fremmedstoffer
sstas'on
i slaktefisk"
for
undersøkelse
"Generell
Avkreve
- Langholmen
biologi
ved større operasjoner
ning av drift av oljeflak"
sikkerhet
fra fårleverandører
mht fôr
Statements
dloksiner,
Side84
håndtering
av nøter"
ang. bruk av GMO, sikkerhet
dioksinlignende
PCB og tun
mot
metaller
as
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Kap. 3.7
Beredskapsplaner
Prosedyre:
Smittehygieniske/dyrevernmessige
sjukdomsutbrot.
Ekstern målgruppe:
Fiskeridir., Mattilsynet, veterinærtjeneste,
matfiskanlegg i regionen
Gj.føringsansvarlig:
Dagleg leiar
Prosedyreansvarlig:
Edvard Kjørsvik
tlf arbeid: 757 58 600 mob: 908 47 727
e-post: [email protected]
Godkjent dato:
Filnavn og -bane:
10.03.08
tiltak for å hindre akutt
Sist revidert (dato):
andre
10.03.11
Kap.3.7 Smittehygieniske-dyrevernmessige tiltak 19.jan2010
Generelt
Det er ikkje ønskjeleg å komme i ein situasjon med sjukdom i anlegget. Difor er det viktig at
førebyggjande arbeidet for å hindre at fisken blir smitta med sjukdom, er i fokus heile tida.
Observasjonsansvar
Alle som arbeider i operasjoner med eller i nærhet av fisk har et ansvar for å melde fra om
uvanlig atferd hos fisken, høyere dødelighet eller andre forhold som man mener kan indikere
at noe ikke normalt med fisken. Dette skal meldes til driftsleder eller i driftsleders fravær til
daglig leder. Det er bedre å melde fra for ofte enn for få ganger dersom man mener noe er
unormalt.
Hindre smitte
For å unngå sjukdom i anlegget er det viktig å jobbe for at miljøet til fisken er best mogleg, og
jobbe for å hindre at smitte kjem inn i anlegget. Den daglege drifta (drift og kapittel 3; adm,
prosedyrer kap 7;) skal gjennomføras med tanke på å optimalisere livsmiljøet til fisken og
hindre smitte å komme inn i anlegget.
Mistanke om sykdom
Ved mistanke om sykdom skal det aktuelle anlegget så raskt som mulig få kontrollert fisken
av veterinærtjenesta, Labora, ved Eirik Monsen tlf, 755 66 305 / 951 63 361. Det vurderes
hvilke oppfølgende tiltak som skal settes i verk, herunder prøvetaking og analyser,
38
Side85
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas.on as
forsiktighetstiltak, medisinering, varsling til Mattilsynet og andre oppdrettsselskap med tanke
på å:
minimalisere videre utbrudd av sykdom i eget anlegg og i omkringliggende anlegg
redusere konsekvensen dersom sykdom bryter ut
Ved mistanke om sjukdom før det er bekrefta at det verkeleg er sjukdom, skal vi sjølv sette i
verk tiltak som går på å avgrense smitterisikoen til andre anlegg. Blant anna bør det vurderas:
besøkskontroll (kven, når og er det naudsynt i ein situasjon der
det er mistanke om sjukdom?)
nytte fleire landbasar (minimalisere smittepresset)
minimalisere flyt av folk og utstyr mellom lokalitetar
Sykdomsutbrudd
Ved sykdomsutbrudd skal vi framlegge skriftlig hendelsesforløp og observasjoner som gjort
av oss og tilsynsveterinær fra mistanke om sjukdom til utbrudd. Mattilsynet vil ved
smittsomme sykdommer avgjøre hvilke tiltak som skal settes i verk. Vi skal imidlertid være
med å bidra så langt som mulig slik at tiltakene totalt blir best mulig mht. å redusere
konsekvensene i eget anlegg og redusere mulighet for spredning av smitte til andre anlegg
Under sammenslutningen Salten Aqua har vi tilgjengelig brønnbåt og slakteri for transport og
slakting av syk fisk når dette er aktuelt. De enkelte anleggene inngår i en solidarisk praksis
der vi prioriterer kapasitet hos brønnbåt og slakteri foran kommersiell slakting for å sikre en
best mulig håndtering av situasjonen og i hht. evt. pålegg. Det er også inngått en avtale med
Hordafår for transport, lagring og prosessering av dødfisk.
Dersom en situasjon med økt dødelighet med mistanke om sykdom eller faktisk sykdom der
transport av syk eller død fisk vurderes som sannsynlig, skal det tidlig tas kontakt med Salten
Aqua as og med Havtrans as, Herøy, for å forberede en mulig prioritert transport.
For transport og mottak av død fisk kontaktes også Hordaffir as. Denne kontakten gjøres så
tidlig at nødvendig operasjon kan planlegges godt med tanke på effektivitet og smittevern.
Aktuelle tlf.nr er:
Salten Aqua as ved Geir Wenberg: 90 59 52 08
Havtrans as kontor Herøy ved Arnt Erling Paulsen 75 05 85 06
B/B Havtrans (brønnbåt): 97 17 71 15
B/B Færøy (brønnbåy): 91 34 58 01
Hordafôr as: 56 18 18 50
39
Side86
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Ved sykdomsutbrudd skal det vies økt fokus på dødfiskopptak og fierne og avlive svimere av
hensyn til hhv. smittevern og dyrevelferd (unngå unødig lidelse). Prosedyren "Avliving av
laksefisk" beskriver avlivingsmetodikker.
Vasskvalitet
Kontroll av vasskvalitet blir gjort gjennom miljømålingane (prosedyre: Miljoparametre) og
observasjonar gjennom den daglege røktinga.
Viktige moment her er at det ikkje er meir fisk i merda enn kva som er mogleg, i henhold til
forskrifter, vassgjennomstrauming på lokalitete, notstorleik( lintjukkleik, mauskevidde etc)
groe på posane etc. Alt dette er moment som skal vere tatt omsyt til før det blir prekært. Har
det blitt prekært må strakstiltak settas
inn. Dette kan vere ting som straumsetting, spyling av nøter/skifte av nøter, flytting av merder
(større avstand mellom dei, betre vassutskifting) splitting av fisk( mindre biomasse per eining)
etc.
Er det oppdaga sjukdom skal det ut i frå ein dyrevernmessigt ståstad bli vurdert kva som er
best for fisken. Dette må diskuteras i samband med veterinærmyndighetene (tilsynsveterinær
og Mattilsynet). Det dyrevernemssige aspektet er dels tatt med i akvakulturforskrifta
Ulike tiltak som kan vere aktuelle å diskutere er :
Drifttekniske lausningar som gjer at fisken vil få eit betre miljø
Medisinering
Nedslakting
Varsling til Mattilsynet
I hht. Akvakulturdriftforskriften §13,5.1edd skal Mattilsynet varsles umiddelbart ved
uavklart forøket dødelighet
grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, eller
andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken,
herunder om sykdom, skade eller svikt.
Vesentlig forøket dødelighet defineres til daglig dødelighet som overstiger 0,25% av antall
fisk i èn eller flere merdenheter.
40
Side87
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Kapittel 7.1
Overvåking av produksjonsmiljø
Prosedyre:
Lusetelling
Ekstern målgruppe:
Myndigheter, samarbeidspartnere
Gj.føringsansvarlig:
Daglig leder storskala, daglig leder småskala
Prosedyreansvarlig:
Edvard Kjørsvik
Tlf 90 84 77 27
E-post. [email protected]
Godkjent dato:
17.09.1993
Filnavn og -bane:
.../kvalitet/drift/Kap.7.1
Sist revidert (dato):
21.06.2010
Lusetelling i hht. disp.jan10
Formål
Ha oversikt over lusestatus i anlegget, holde nivået på et forsvarlig nivå mht. dyrevelferd, drift
og prosjekter og gjennom tilfredsstilling av myndighetskrav holde smittepress på omgivelsene
på et akseptabelt og lavt nivå.
Forskrift o dis ensas'on
Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg beskriver de til enhver tid gjeldende krav.
Forskriften finnes på: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090818-1095.html
Krav til telling, behandling og evaluering/rapportering er beskrevet i detalj i forskriften. Det
kan også følge krav i lokalitetsgodkjenning og i pålegg gitt av Mattilsynet som påvirker dette.
Når det gjelder krav til telling, opptaksmetodikk (av fisk) og antall merder det skal telles fra
har vi etter søknad fått en dipensasjon. Gjennomføring beskrevet i denne prosedyren er derfor
annerledes enn forskriften på dette punktet.
Tellekrav mht. h
i het
Når sjøtemperaturen er lik eller over 10 °C skal forekomst av lakselus hos laksefisk
undersøkes og journalføres minst hver 7. dag.
41
Side88
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Når sjøtemperaturen er under 10 °C skal forekomst av lakselus hos laksefisk undersøkes og
journalføres minst hver 14. dag.
Tellekravmht.antallemerdenheteri anle et
Tellekrav storskala:
1 merd telles pr 8 stk 15x15m merder i stålanlegg (systemfarm)
1 merd telles pr 4 stk 60m plastringmerder
Utvalgte merder spres i anleggets lengde slik at anleggets totalstatus framkommer
Det varieres mellom hver telling hvilke merder det telles fra innen merdgruppene
Tellekrav småskala (5x5m merder):
2 merder telles pr 16 merder (som utgjør 2 tellinger pr ca. 2000 fisk i snitt)
Det varieres mellom hver telling hvilke merder det telles fra
Kravtil o takmetodikk
Storskala:
Fisken lokkes opp med får og tas opp med langskaftet håv.
Småskala
Nøter lines opp til fisk kan tas ut med håv.
Giennomforing
Nødvendig utstyr:
Bedøvelse, bedøvelseskar, vedlikeholdskar og oppvåkningskar.
Håv
Sikkerhetsnett
Registreringsskjema og skrivesaker
Luseplansje med de forskjellige stadier ( gjelder de som er usikker på inndeling av stadier på
lusa )
42
Side89
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Avkastnot ( Brukes dersom det er vanskelig å få tak i fisk )
Det trengs 2 personer til å utføre lusetellingen.
På skjema noteres merdnr. og dato. Sikkerhetsnett spennes opp på merden som fisken skal
telles fra på en slik måte at det ikke er mulig å miste fisk på havet. Det øses vann i
bedøvelsesstamp, vedlikeholdsstamp og oppvåkningsstamp. Størrelsen på disse varierer etter
fiskestørrelse.
Det helles bedøvelse i bedøvelsesstamp og vedlikeholdsstamp ( se egen prosedyre for
bedøving av fisk ) . Fisken fôres opp slik at den kan fanges i håv og legges i bedøvelses
stamp. Det tas alternativt avkast med avkastnot hvis det er vanskelig å fôre fisken opp. Når
fisken er tilstrekkelig bedøvd legges den i vedlikeholdsstamp.
Ta ikke opp mer fisk i stampen en man klarer å telle etter hvert. Max 2 —3 stk i vedlikeholdsstampen. En person foretar tellingen ved å se på fisken. Start fremme på hodet og jobb deg
bakover til sporen. Det er som regel mest lus på hodet og rundt finnene. Den andre personen
noterer på skjema .
Inndeling av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er :
Voksen hunnlus
Bevegelige stadier (voksne hannlus, preadulte og adulte lus)
Fastsittende stadier
Sikre registreringer av skottelus (Caligus elongatus),spesielt
seg.
voksen hunnlus spesifiseres for
Er man i tvil, benyttes plansje med de forskjellige stadier.
Bruk ikke mer enn 30 sek til 1 min pr fisk. Når man er ferdig med å telle lus på fisken legges
den i oppvåkningskaret. Når fisken er begynt å våkne til liv igjen slippes den tilbake i merden.
Rapportering
Det føres logg over alle tellinger som gjennomføres. Detaljene om dette finnes i forskriften
under Vedlegg 1. Lusestatus skal rapporteres i Altinn innen gjeldende frist som pr. dato er
den 7. hver måned.
43
Side90
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Kap. 7.5
Levendefiskhåndtering
Prosedyre:
Avlusing
Ekstern målgruppe:
Myndigheter, forsikring, samarbeidspartnere
Gj.foringsansvarlig:
Daglig leder storskala og daglig leder småskala
Prosedyreansvarlig:
Ronald Jørgensen
Tlf. 97 10 08 39
E-post: ronald.jorgensenggifas.no
Godkj ent dato:
01.04.08
Filnavn og -bane:
oemcom
Sist revidert (dato): 18.10.2010
uter\felles\kvalitetssikrincAkvalitet\drift\avlusin
.doc
Formål
Minimalisere skadevirkninger av lus på fisk i anlegget og til omkringliggende miljø (villfisk
og andre anlegg). Redusere mulighetene for at lus svekker fisken almenntilstand som kan kan
trigge annen sykdomstilstand.
Generelt
Behandling skal vurderes i samråd med tilsynsveterinær og det vurderes i det enkelte tilfellet
om det skal kjøres en resistenstest (bio-assay) for om mulig avdekke hvilket middel som
egner seg best på den/de aktuelle lokaliteten(e). Resistenstest må gjennomføres i tilstrekkelig
tid før behandling slik at testen i seg ikke tidsmessig utsetter behandling unødig.
Tilsynsveterinær ordner med resept for innkjøp av behandlingsmiddel. Tilsynsveterinæren
benyttes dessuten til evaluering av behandlingseffekten. For detaljer se forskriften som finnes
i htt ://www.lovdata.no/c Yi-wift/Idles9doc=/sf/sf/sf-20090818-1095.html
Krav til behandlingsperiode
Kravet i forskriftens §5er at behandling skal være avsluttet senest 14 dager etter overskridelse
av tiltaksgrense er registrert. Hvis grense overskrides, skal det umiddelbart tas kontakt med
veterinær for utstedelse av resept slik at bestilling av middel så langt som mulig kan foretas
samme dag. Middel forventes å ankomme innen 3 dager etter avgjørende telling.
Kapasitet på presenning/skjørt skal være slik at vi kan gjennomføre avlusing på minimum 1/4
av anlegget på en lokalitet hver dag. Avlusing skal dermed kunne utføres innen en arbeidsuke
med èn dags margin og slik at det ikke blir noen pause i behandling over helg.
44
Side91
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Krav til behandlingsmetodikk
Forskriftens §7 sier at vi skal kunne dokumentere at fisken eksponeres for terapeutisk dose i
hele behandlingstida og stiller krav til presenning/skjørt. For behandling viser vi til punktet
"Gjennomføring" i denne prosedyren samt de anbefalinger som følger av brukerveiledning til
behandlingsmiddel, anbefalinger fra tilsynsveterinær og evt. pålegg fra Mattilsynet.
Samordning mht. egne lokaliteter
Gjelder for oss spesielt lokalitetene i Morsdalsfjorden. Disse lokalitetene ligger i et strømbilde
der det i og nært overflata er et strømtrykk ut fjorden, dvs, i nordlig retning. Dersom det er
fisk på 2 eller flere lokaliteter her som skal avluses, skal det dersom samme behnadling
benyttes, avluses fra sør og nordover. Leirvik skal altså avluses før Oldervika/Stivika, og
Oldervika/Stivika før Sundsodden. Stivika og Oldervika ligger på tvers overfor hverandre i
fjorden og rekkefølgen mellom disse 2 lokalitetene skulle ut fra et strømbilde på langs av
fjorden ikke være kritisk. Her må imidlertid tilsynsveterinærs anbefalinger og innspill fra
Mattilsynet samt evt. pålegg fra Mattilsynet være avgjørende.
Dersom det benyttes ulik behandling, dvs, både slice og badbehandling må det vurderes å
slice aktuell lokalitet først og lokalitet med badbehandling etterpå fordi det tar noe tid for slice
å gi avlusingseffekt.
Generelt må dette uansett vurderes i lys av lusstatus på lokalitetene. En rask økning i antall lus
på èrl lokalitet kan medføre at behandling må starte opp raskt og i annen rekkefølge enn nevnt
ovenfor. Dette diskuteres med tilsynsveterinær. Mattilsynet vil også kunne gi råd og eventuelt
pålegg dersom det oppstår spesielle situasjoner.
Lokalitetene Langholmen og Røssøy Nord vurderes ikke i dag å ha innvirkning på
lokalitetene i Morsdalsfjorden og heller ikke innbyrdes.
Samordning mht. andre oppdrettsbedrifter
Lokaliteten på Røssøy Nord har en svært dominerende strøm mot nord. Dette gjelder hele
området i ytre Gildeskål som bla. omfatter Marine Harvest's anlegg ved Hustad og nord av
Fleina. Selv om avstand til disse anleggene i nordvestlige deler av Gildeskål er relativt stor, er
det naturlig å varsle om lustall som gir grunn til å forvente at avlusing kan bli nødvendig.
Dersom avlusing er nødvendig i begge selskap, er det å anbefale at avlusing gjøres på Røssøy
Nord først. Som ved koordinering internt, må anbefalinger fra tilsynsveterinær og Mattilsynet
og evt. pålegg fra Mattilsynet være avgjørende.
Klargioring
Badbehandling
Vanligst for fisk som er større enn 1,5-2 kg.
Utstyr som trenges ved badbehandling:
båt m/kran, avlusingskjørt
avlusingsmiddel
45
Side92
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
stamp for utblanding av avlusningsmiddel
ekstra lodd med tau i
evt. ekstra bemanning
beskyttelsesutsyr ihht. produkdatablad
skjørt/presenning
utstyr for måling og tilsetting av oksygen
Velg tidspunkt for gjennomføring ut fra når den tidevannsbaserte strømmen av vann er lavest,
som regel ved full flo eller ved full fjære. Ansvarlig må sjekke hvor mye middel (eksempelvis
Betamax/Alfamax) som trengs og sørge for at dette er tilgjengelig (bestille eller sjekke
datostempling på middel) før avlusning iverksettes. Mengde middel beregnes ved å beregne
volum i behandlingsenhet * oppgitt konsentrasjon av middel.
Behandling med luseffir (slice)
På fisk som er mindre enn 1,5 kg, vurders bruk av lusefår i stedet for badbehandling. Beregn
biomassen som skal behandles ved oppstarttidspunkt og tidspunkt avslutting av behandlingen
(1 ukes varighet). Finn middelbiomassen og beregn mengde slice som behøves ut fra at fisken
skal tildeles 0,5 % av biomassen daglig i 7 dager:
Gjennomsnittlig biomasse (kg) * (0,5/100) * 7 = nødvendig mengde slice for
behandlingen.
Lag en tabell for hvordan utfôringen av slice skal fordels i perioden på hver enhet ut fra
økningen av biomasse i merdene gjennom behandlingsperioden. Bestill fbret.
Giennomføring
Badbehandling med skjørt (midlertidig fram til 31.12.2010)
Notposen lines opp slik at skjørtet blir minst 2 m dypere enn blytelna på nota. Skjørtet heises
av båten ved merda. Endene på skjørtet trekkes i motsatt retning rundt merden til merden er
lukket. Avlusningsmiddelet blandes med sjøvann i en stamp og spres ved hjelp av bøtter i
størst mulig del av merdarealet.
Tiden registreres ved oppstart av behandlingen og skjørtet holdes lukket i henhold til
anbefalingene som følger avlusningsmiddelet.
Fisken og merden følges nøye for registrering av virkning av stoffet (hoderisting) samt
overvåkning av strømforhold og fiskens trivsel; fare for oksygensvikt i merden. Utstyr for
måling av oksygen skal benyttes. 6 mg/1 er tommelfingerregel på et nedre nivå der
aktsomheten må være svært høy.
Ved strøm som reduserer volumet i merden vesentlig eller registrering av oppførsel hos fisken
som indikerer lavt oksygennivå i merden, må skjørtet fjernes umiddelbart. Slik adferd er
høyere gjellelokkbevegelse som kan medføre at fisken ved å pumpe større mengder vann forbi
gejllene tar opp mer av kjemikaliet og kan ra overdose.
Etter endt behandling fjernes skjørtet ved å dra endene av skjørtet tilbake til utgangsposisjon
og skjørtet heises opp i båten.
46
Side93
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Badbehandling med omsluttende presenning (senest fra 01.01.2011)
Gjennonføringstidspunkt på dagen må vurderes i forhold til de gjeldende strømforhold på
lokaliteten. Ekstra sikkerhetsutstyr som lodd og bøyler for å hindre kollaps av presenning må
være lett tilgjengelig og klargjort. Det skal utvises stor oppmerksomhet på fiskens adferd og
oksygennivå ved lukket behandlingsvolum.
Notpose lines opp til passende dybde for presenning.
Utstyr for måling og tilsetting av oksygen henges ut i merd i hht. brukermanual.
Presenning installeres under not i hht. brukermanual.
Øvrig gjennomføring av selve avlusing følger prinsippene for badbehandling i skjørt og
brukerveiledning som følger resept og anbefalinger fra leverandør/produsent og
tilsynsveterinær, samt eventuelle pålegg fra Mattilsynet.
Behandling med lusefår (slice)
Rirmengden beregnet for hver enhet. ved bruk av egne stamper/bøtter og øsekar. Etter endt
kur vaskes utstyret som har vært i kontakt med slice. Under utfbring er det viktig å ha vinden i
ryggen og ikke utsette seg selv eller andre for støv fra ftiret. Riret skal tildeles størst mulig
areal av merden hvor det er fisk, men ikke i ytterkant av merden hvis det medfører fare for at
ftir driver ut av merden. Får så raskt som fisken klarer å spise slik at ftiret blir tilgjengelig for
all fisk i merden. Viktig at også de minste fiskene får god tilgang på lusfiket da disse normalt
har høyest tetthet av lus.
Generelt for behandlingsmetodene
Ved behandling skal effekten av denne vurderes i hht. forskriftens §8. Dette tilsier at
tilsynsveterinær sammen med oss skal gjøre nødvendige tellinger/undersøkelser og lage en
rapport på dette.
Ved mangelfull effekt eller mistanke om resistens skal Mattilsynet varsles straks. I samråd
med tilsynsveterinær og Mattilsynet og i hht. evt. pålegg fra Mattilsynet skal det vurderes
hvilke tiltak som skal settes i verk, herunder ny behandling, endring av behandlingsmiddel
eller andre tiltak.
47
Side94
Gildeskål Forsknin sstas 'on as
Internkontroll akvakultur
Kap. 3.7
Beredskapsplaner
Prosedyre:
Handtering av massedød/masseavliving av fisk
Ekstern målgruppe:
Forsikring, miljø- og veterinærmyndigheter, samarbeidende
matfiskanlegg i regionen, transportør og mottaksanlegg av
daudfisk/ensilasje
Gj.føringsansvarlig:
Prosedyreansvarlig:
Daglege leiarar
Edvard Kjørsvik
Mob: 908 47 727
e-post: [email protected]
Godkjent dato:
10.03.08
Filnavn:
Kap.3.7. Handtering av massedød og masseavliving 10.mar.11
Hensikt:
Sist revidert (dato):
10.mar.2011
Fjerne daudfisk så rask og effektivt at risiko for forureining og
smittespreiing er på eit minimum. Avliving av syk fisk som av
smittemessige eller tilstandsmessige grunner ikke kan transporteres til
sanitærslakting.
Gjennomføring
Mattilsynet skal ha melding så snart "vesentleg forøket dødelighet" er observert. Vesentlig
forøket dødelighet defineres til daglig dødelighet som overstiger 0,25% av antall fisk i èn eller
flere merdenheter. Veterinær/fiskehelsetjeneste skal kontaktas for å fastsetje dødsårsak og
avklare eventuelle avgrensingar eller spesielle tiltak som kan ha innverknad på korleis vidare
handtering av daudfisken blir gjort.
Er det ikkje blitt lagt spesielle føringar på behandlinga av daudfisken skal handteringa
gjennomføras jamfør prosedyre (sjå Kap 7.4: Dødfiskhåndtering.doc). Er mengda av daudfisk
større enn kva som kan handteras gjennom normale rutinar må eksterne aktørar trekkjast inn.
Massedød: Oppsamling og transport
GIFAS har avtale med Hordafôr mht. transport, lagring og prosessering av dødfisk. Transport
kan foregå med bil eller båt. Dette gjelder også massedød.
Som buffer har GIFAS 8 stk konteinarar a 1000 liter (plassert i Nordvågen) pluss eit lager av
maursyre (Sund) for selv kunne ta unna ensilasje ved en viss forøket dødelighet. Kapasiteten
til å produsere ensilasje ( kverning av fisk ) er ivaretatt av dei Flygt kvernene som vi
disponerar i dag ( 4stk).
48
Side95
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
Dersom dødeligheten overstiger ei mengde (massedød) som gjør transport med bil blir
uhensiktsmessig må brønnbåt med spesielt tilpasset utstyr for kverning/ensilering leies inn til
oppdraget. Brønnbåt skal ha tilgjengelig utstyr for å pumpe opp fisk frå botn av nøter. Bruk av
slikt utstyr må avklarast ved første kontakt, spesielt med tanke på hvilken dybde det er snakk
om å hente dødfisk opp frå, og mengde dødfisk.
Dersom det er nødvendig leier vi inn luftkompressor og benytter egen spiralslange og
lufttilførselsslange for å bringe dødfisk opp til overflata, for avsiling av vann og
ombordlasting.
Under sammenslutningen Salten Aqua har vi tilgjengelig brønnbåt og slakteri for transport og
slakting av syk fisk samt opptak og transport av død fisk når dette er aktuelt. De enkelte
anleggene inngår i en solidarisk praksis der vi prioriterer kapasitet hos brønnbåt og slakteri
foran kommersiell slakting for å sikre en best mulig håndtering av situasjonen og i hht. evt.
pålegg.
Dersom en situasjon med økt dødelighet med mistanke om sykdom eller faktisk sykdom der
transport av syk eller død fisk vurderes som sannsynlig, skal det tidlig tas kontakt med Salten
Aqua as og med Havtrans as, Herøy, for å forberede en mulig prioritert transport. For
forberedelse til mottak og evt. transport kontaktes også Hordafôr. . Denne kontakten gjøres så
tidlig at nødvendig operasjon kan planlegges godt med tanke på effektivitet og smittevern.
Aktuelle tlf.nr er:
Salten Aqua as ved Geir Wenberg: 90 59 52 08
Havtrans as kontor Herøy ved Arnt Erling Paulsen 75 05 85 06
B/B Havtrans (brønnbåt): 97 17 71 15
B/B Færøy (brønnbåt): 91 34 58 01
Hordaffir as: 56 18 18 50
Masseavliving: Avliving og transport
Ved sykdom som gjør det nødvendig å avlive og kverne/ensilere fisk i anlegget, dvs, der
sanitærslakting på slakteri ikke tillates, for eksempel ved Pankreas Desease, må brønnbåt med
tilpasset utstyr for bedøvelse med påfølgende kverning/ensilering tilkalles.
Havtrans as og Hordaffir as er også her aktuelle transportører og Hordafôr as aktuell mottaker
av dødfisken.
Det er avgjørande i alle tilfeller ved massedød/masseavliving at brønnbåt blir kontakta tidlig
for å forberede et mulig oppdrag sjølv om man ikkje er helt sikker på om ein slik transport blir
nødvendig.
Fisk som kreves avlivet ved sjøanlegget, avlives med overdose av godkjent bedøvelsesmiddel
(f.eks benzokain) eller bedøves med strøm eller annen godkjent metode før
kverning/ensilering
49
Side96
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Smittehygieniske tiltak
Smittevernmessige tiltak skal heile tida bli vurdert i samråd med
veterinær/fiskehelsetenesta/Mattilsynet
for å minimere risikoen for spreiing av smitte.
Ved store mengder daudfisk der det kan vere fare for forureining og smitte bør det diskuteras
om det er hensiktsmessig å kun nytte ein landbase for kvar lokalitet.
Det er og viktig å ha full besøkskontroll i situasjonar som denne.
Alt utstyr som er nytta til handtering av daud fisk skal bli vaska og desinfisert etter bruk, slik
at smitte ikkje blir spreidd til andre delar av anlegget eller andre anlegg(sjå kap 9.3: Vask
Desinfeksjon.doc).
Ved store mengder daud fisk i anlegget, der ein ikkje klarar å handtere daudfisken utan
ekstern hjelp, må det vurderas tiltak for å forhindre at det ikkje forringar miljøet til resten av
fisken. Det må i ein slik situasjon bli vurdert om det er hensiktsmessig å flytte/slepe vekk
merda med daudfisk, eller dei andre forsøkseiningane.
Andre tiltak for å hindre ei eventuell smitte må og vurderast (sjå kap 3.7:
Smittehygieniske/dyrevernmessige
tiltak for å hindre akutt sjukdomsutbrot).
Varsling til Mattilsynet
I hht. Akvakulturdriftforskriften
§13,5.1edd skal Mattilsynet varsles umiddelbart ved
uavklart forøket dødelighet
grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, eller
andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken,
herunder om sykdom, skade eller svikt.
Vesentlig forøket dødelighet defineres til daglig dødelighet som overstiger 0,25% av antall
fisk i èn eller flere merdenheter.
50
Side97
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Kap. 7.4
Dødfiskhåndtering
Prosedyre:
Dødfiskopptak stormerder
Ekstern målgruppe:
Oppdragsgivere, samarbeidspartnere, miljøvernmyndigheter, forsikring.
Gj.føringsansvarlig:
Røktere
Prosedyreansvarlig:
Arnt Ove Olaisen
Tlf.arb 97 16 51 99, Tlf.privat 75 75 90 16, mob.tlf. 97 16 51 99
E-post: [email protected]
Godkjent dato:
24.09.93
Filnavn og -bane:
oemcorn
Sist endret (dato):
uter\felles \ksalitet\drift\Dodfisko
01.04.08
tak
Formål
Minimalisere smitterisiko og få mest mulig fersk dødfisk.
Gjennomføring
Merdene må sjekkes for dødfisk hver dag i sommerhalvåret, og annen hver dag i
vinterhalvåret.
Dødfiskopptaket bør skje på slutten av dagen når det meste av fôring er unnagjort. Dette for å
stresse fisken minst mulig under ffiring.
Dødfiskopptaket skjer ved at man trekker opp dødfiskhåven som ligger på bunn av notposen i
en trakt. Det er ett tau for å trekke opp håven og ett for å trekke den ned. Når man har fått opp
håven til overflaten tar man ut eventuell dødfisk. Deretter fester man håven i gelenderet så
drar man i nedhalertauet slik at bunnen av notposen hever seg min.2-3 m. Dette gjøres for å
f:jerne dødfisk som har kommet seg i trakta under håven. Bunnen holdes oppe i noen minutter
før håven slippes og draes ned i trakta.
I enkelte merder er det bare ett opphalertau. På disse går det et tau videre fra håven og
igjennom bunnen av notposen. I enden av dette tauet er det festet et lodd og lengden på dette
tauet er noen meter kortere enn dybden på selve posen. Dette fører til at når håven er kommet
opp til overflaten, er også bunnen på posen hevet seg og dødfisk siger ut av trakta. Man kan
bruke spill eller kran til å dra opp dødfiskhåven på denne typen opphalere. Vær oppmerksom
på at
håven kan sitte noe fast slik at man ikke river opp notlinet i trakta ved bruk av vinsj/spill.
Hvis man har mistanke til håven sitter fast kan prøve å gi noe belastning for så å slippe ned og
dra opp på nytt til håven slipper taket i notlinet. Sjekk med kamera! Hvis dette ikke hjelper,
skal daglig leder varsles med tanke på å få løs håven vha. dykkere.
51
Side98
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas.on as
Kapittel 7.1
Overvåking av produksjonsmiljø
Prosedyre:
Måling og vurdering av miljøparametre
Ekstern målgruppe:
Myndigheter, samrbeidspartnere
Gj.føringsansvarlig:
Alle
Prosedyreansvarlig:
Ronald Jørgensen
Tlf arb. 75 75 80 00, mob. 97 10 08 39
E-post. Ronald.jorgensenggifas.no
Godkj ent dato:
17.09.93
Filnavn og -bane:
....kvalitet\drift\miljøparametre
Sist revidert (dato):
10.03.11
Formål
Ha oversikt over og kunne dokumentere status på viktige miljøparametre i anleggene for så
langt som mulig å sikre fisken tilfredsstillende leveforhold, samt tilpasse fbring og
gjennomføring av øvrige driftsoperasjoner.
Kontinurli
målin
Temperatur i sjø
Måles minst på lm, 3m og 5m dyp på minst ett sted i anlegget. Dersom det er grunn til å
forvente vesentlige forskjeller i temperatur horisontalt, må flere målesteder vurderes.
Prosjektbehov kan også kreve ytterligere målesteder og —dybder.
Dersom temp. på noen dybde overstiger 13 gr.C, skal temp. og oksygen vurderes sammen for
å avgjøre tiltak mht. evt. redusert f6ring og hvordan øvrige driftsoperasjoner skal håndteres
med tanke på å minimalisere stress på fisken.
Salinitet
Måles på 3 m minst ett sted i anlegget. Saliniteten i våre anlegg forventes ikke å gi verdier
som direkte innvirker negativt på dyrevelferden. Den innvirker imidlertid på nivået på 100%
oksygenmetning og må derfor vurderes mht. oksygenverdier. Disse variasjonene er ikke store,
men kan være avgjørende ved lavt oksygenmetningsnivå som vi definerer som under 70%.
Oksygen
Måles med fastinstallert utstyr på lo- og le-sider av merder i forhold til hovedretning(er) på
strøm slik at man i tilfredsstillende grad får verdi på innkommende uforstyrret sjøvann
(referanserverdi) og verdi på vann som har gått gjennom merd. Ved lave verdier eller redusert
ffiropptak bør håndholdt utstyr benyttes også inni merd for å sammenligne med fastmontert
utstyr og for å gi mer informasjon om forhold i enkeltmerder.
52
Side99
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Oksygen måles i utgangspunktet på 3m dyp, men måledybden må vurderes etter notdybde,
fiskestørrelse, fôringssystem og ffiringsregime. Redusert måltidsfrekvens og/eller redusert
metningsnivå relatert til appetitt i gir ofte økt aktivitet i øvre del av vannsøyla mellom
måltidene. Fôring til nært full metning og høy måltidsfrekvens kan gi en større spredning i
fisketetthet over tilgjengelig notdybde i tilsvarende periode.
Oksygenet vi måler er oppløst oksygengass i sjøvann og vanlig fysisk benevnelse er milligram
oppløst oksygengass pr liter sjøvann, mg/l. Også benyttet er jimo1/1eller j.INI(mikromolar).
For å få verdi i mg/1, må verdien i Knol/ldeles på 31,25.
For fisk i sjø er metningsnivået av oppløst oksygen i % av maksimalnivå (100%) avgjørende
og ikke nivået av oksygen i mg/1 i seg selv. Dette kommer av at det er differansen mellom
faktisk nivå og 100% metningsnivå som utgjør tilgjengelig oksygen for fisken. Det er en uttalt
tommelfingerregel at oksygenmetningen ikke bør under 70% av fullt mettet nivå ved
gjeldende temp. og salinitet for at fisken skal ha tilfredsstillende spise- og vekstpotensiale.
Vi har derfor valgt 70% metning som grense for når vi skal begynne å vurdere tiltak.
Oks
eno
løseli het i s'øvann (dvs. 100% metnin snivå) i m 1
Salinitet
Temperatur
sjøvann
ppt
0
5
10
15
20
15
13,2
11,6
10,3
9,2
8,3
20
12,7
11,2
9,9
8,9
8,1
25
12,3
10,8
9,6
8,6
7,8
30
11,9
10,5
9,3
8,4
7,6
35
11,5
10,1
9,0
8,1
7,4
Kilde: Unisense, funnet på web-siden til Aanderaa Data Instruments,
www.aadi.no
70% oksygenmetning blir dermed:
Salinitet
Temperatur
sjøvann
ppt
0
5
10
15
20
15
9,2
8,1
7,2
6,4
5,8
20
8,9
7,8
6,9
6,2
5,7
25
8,6
7,6
6,7
6
5,5
30
8,3
7,4
6,5
5,9
5,3
35
8,1
7,1
6,3
5,7
5,2
53
Side100
Internkontroll akvakultur
Gildeskål Forsknin sstas.on as
Siktedyp
Siktedyp måles når dette er nødvendig ved f.eks våroppblomstring av brunalger eller når sjøen
av ulike grunner observeres å gi redusert siktedyp. Siktedyp på mindre enn 5m skal medføre
aktsomhetskrav mht. fiskeatferd og fôring og det må søkes å finne årsak til reduksjonen.
Analyser skal vurderes gjennomført.
54
Side101
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Internkontroll akvakultur
55
Side102
Beredskapsplan
biologi
• •
Sist oppdatert Juni 2011
I
Side103
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Beredska s lan biolo i
Beredskapsplaner —Gildeskål Forskningsstasjon as (GIFAS)
Grunnlaget for beredskapsplaner er gitt av §7 i "Forskrift om drift av akvakulturanlegg".
Denne paragrafen tar opp følgende punkter mht. biologi:
Håndtering av smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner for å redusere faren for
sykdomsutbrudd og dødelighet.
Håndtering av sykdom og dødelighet dersom dette oppstår.
Beskrivelse av mulige tiltak for å hindre og evt. håndtere dødelige alge- og
manetforekomster, skadelig vanntemp. og akutt forurensing
Opp gjennom selskapets historie er det utarbeidet prosedyrer for en god del av det som går
under begrepet Beredskapsplaner. Enkelte av disse prosedyrene er utarbeidet med tanke på
samarbeid mellom oppdrettsselskapene i Gildeskål ved uønskede hendelser. Risikoanalyse
biologi er i hovedsak vår oppsummering av risikoforhold innenfor temaet. Denne er tatt med
her for å gi en oversikt.
Prosedyrer for å ivareta smittehygieniske og dyrevelferdsmessige tiltak
Smittehygieniske/dyrevernmessige tiltak for å hindre akutt sjukdomsutbrot
Håndtering av massedød av fisk
Kommunikasjon ved uønskede hendelser (Forurensing, giftalgeoppblomstring,
sykdom, brann og havari.)
Beregning av drift av oljefiak
Samarbeid ved større operasjoner - forurensing
Samarbeid ved større operasjoner - giftalgeoppblomstring
Samarbeid ved større operasjoner —havari/fare for havari, brann
Prosedyrer for systemoppfølging
Revisjon av beredskapsplan
2
Side104
I ø .
S
Risikoanalyser
UVI
Sist oppdatert 04.mar.11
DYREVELFERD,
SMITIEVERN,MATTRYGGHET
Sykdomsutbrudd
som kan:
0101q
Generelt sørge for forhold som gir lite stress for fisken.
- redusere fiskevelferd
Sørge for en vannkvalitet
i merdene som tilfredsstiller
krav til god vekst, helse og trivsel,
- øke dødelighet
God utspiling av neter som gir god plass for fisk også i sterk strøm/mye
- ødelegge for andre fiskegrupper
Helsekontroller
bølger
"Smittehygieniske/dyrevemmessige
fisk som yter dårlig eller har adferd som ikke
kan forklares fra annet enn fisken i seg selv.
hindre akutt sjukdomsutbrot
tiltak for å
i
"
Beredskapsplan biologi
nedslakting etc.)
av veterinær.
Ved mistanke om sykdom kanalisere trafikk til lokaliteter
nødbase.
Så liten trafikk mellom sjølokaliteter
Ta ut ved slakting eller avliving/ensilenng
gjennom separate landbaser, evt. Ikke ha mer fisk på lokaliteten enn nødvendig
Fokus på opptak av dødfisk og fjerning/
avliving av svimere
så langt som mulig.
Måle og vurdere vannkvalitetsparametre
og opprettholde
Fjerne svimere, sårfisk slik at risiko for bakterieroppbygging
god vanngjennomstrømning
Beredskapsplan biologi v "Dødfiskhåndtering",
Begroingskontroll,
notrengjøring og -skifte
"Avliving av laksefisk"
Beslutte og sette i verk tiltak i samarbeid med
reduseres
tilsynsveterinær
og Mattilsynet
(Analyser, driftstiltak,
nedslaktin
"Inspeksjon av anlegg og utstyr i sjø"
medisinering,
etc.)
Høye lustall som kan:
- øke stress og redusere velferd
RegIstrere og rapportere I hht. gjeldende regelverk samt avluse når det er nødvendlg
Avluse
"LustellIng" , "Avlusing",
Plan for forebygging og
bekjempelse av lakselus
- redusere allmenntilstand
- bidra til å trigge annen sykdom
Samordning mellom egne lokaliteter
Prosedyrene over beskriver hvilke vurderinger
- øke smittepress på villfisk og andre
Varsling/samordnIng
som skal gjøres og er ikke kun metodebeskrivelse
nærliggende selskap
mht. operasjoner.
anlegg.
Predatorstress og -skader
Bruke skremselsInnretninger
Felling iht.regelverk
Bruke fysIske hIndre som hIndrer skade på flsk og reduserer stress på fIsk
er nødvendig
Unngå sykdom
Massedød
Kontroll av smolt I smoltanlegg og si nei til smolt med utilfredsstIllende
Bidra til tilfredsstillende
vannkvalltet
kvalItet
med tillatelse der dette
"Vern av fisk i småskalaforsøk på Langholmen"
Ha plan for teknisk håndte ring av opptak,
Beredskapsplan biologi
evt. avtiving, kveming/ensilering
"Handtering av massedød/masseavliving
og lagring,
Langholmen
av fisk"
samt transport til godkjent mottak.
"Kontroll av smolt i smoltanlegg" (under utarb.)
Begroingskontroll,
"Inspeksjon av anlegg og utstyr i sjø"
notrengjøring
og -skifte
Holde større predatorer unna
Stress/dødelighet
ved giftalge-
Redusere/kutte
Være informert via forsikringsselskapenes
føring
Beredskapsplan biologi - Langholmen
info-system og vurdere risikonivå
oppblomstring
Velge forberedende
tiltak når nødvendig:
- Pumping av dypvann eller ferskvann
"Samarbeid ved større operasjoner - giftalgeoppblomstring"
lgigapilD
- Borttauing av merder
- Redusere/kutte
Stress ved høy vanntemp.
Redusere/kutte
fåring, følge nøye med
f6rin
Vurdere tiltak som ved giftalgeoppblomstnng
oksygennivå.
Stress/dødelighet
ved forurensing
Redusere/kutte
Bruk av lenser
fåring
Overflateforurensing
f.eks olje ved bruk av
Strømsetting horisontalt
Beredskapsplan biologi - langholmen
eller vertikalt
UtU1S.101
"Samarbeid ved større operasjoner - forurensing"
"Beregning av drift av oljeflak"
lenser
For høyt nivå av fremmedstoffer
Analysere fisk i god tid før slakting slik at
i slaktefisk ut til kunde
slaktelevering
Tiltak i samarbeid med Mattilsynet
"Analyse av fremmedstoffer
i slaktefisk"
i verste fall kan stoppes for
UO.SVJSS
nærmere undersøkelse
"Generell håndtering av nøter"
SV
Avkreve sikkerhet fra fårleverandører
mht f6r
Statements ang. bruk av GMO, sikkerhet mot
dioksiner, dioksinlignende
Side105
PCBog tungmetaller
Beredska s lan biolo i
Gildeskål Forsknin sstas.on as
Kap. 3.7
Beredskapsplaner
Prosedyre:
Smittehygieniske/dyrevernmessige tiltak for å hindre akutt
sjukdomsutbrot.
Ekstern målgruppe:
Fiskeridir., Mattilsynet, veterinærtjeneste, andre
matfiskanlegg i regionen
Gj.føringsansvarlig:
Dagleg leiar
Prosedyreansvarlig:
Edvard Kjørsvik
tlf arbeid: 757 58 600 mob: 908 47 727
e-post: [email protected]
Godkjent dato:
Filnavn og -bane:
10.03.08
Sist revidert (dato):
Kap.3.7 Smittehygieniske-dyrevernmessige
10.03.11
tiltak 06.jul.2011
Generelt
Det er ikkje ønskjeleg å komme i ein situasjon med sjukdom i anlegget. Difor er det viktig at
førebyggjande arbeidet for å hindre at fisken blir smitta med sjukdom, er i fokus heile tida.
Observasjonsansvar
Alle som arbeider i operasjoner med eller i nærhet av fisk har et ansvar for å melde fra om
uvanlig atferd hos fisken, høyere dødelighet eller andre forhold som man mener kan indikere
at noe ikke normalt med fisken. Dette skal meldes til driftsleder eller i driftsleders fravær til
daglig leder. Det er bedre å melde fra for ofte enn for få ganger dersom man mener noe er
unormalt.
Hindre smitte
For å unngå sjukdom i anlegget er det viktig å jobbe for at miljøet til fisken er best mogleg, og
jobbe for å hindre at smitte kjem inn i anlegget. Den daglege drifta (drift og kapittel 3; adm,
prosedyrer kap 7;) skal gjennomføras med tanke på å optimalisere livsmiljøet til fisken og
hindre smitte å komme inn i anlegget.
Mistanke om sykdom
Ved mistanke om sykdom skal det aktuelle anlegget så raskt som mulig få kontrollert fisken
av veterinærtjenesta, Labora, ved Eirik Monsen tlf, 755 66 305 / 951 63 361. Det vurderes
hvilke oppfølgende tiltak som skal settes i verk, herunder prøvetaking og analyser,
forsiktighetstiltak, medisinering, varsling til Mattilsynet og andre oppdrettsselskap med tanke
på å:
minimalisere videre utbrudd av sykdom i eget anlegg og i omkringliggende anlegg
redusere konsekvensen dersom sykdom bryter ut
4
Side106
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Beredska s lan biolo i
Ved mistanke om sjukdom før det er bekrefta at det verkeleg er sjukdom, skal vi sjølv sette i
verk tiltak som går på å avgrense smitterisikoen til andre anlegg. Blant anna bør det vurderas:
besøkskontroll (kven, når og er det naudsynt i ein situasjon der
det er mistanke om sjukdom?)
nytte fleire landbasar (minimalisere smittepresset)
minimalisere flyt av folk og utstyr mellom lokalitetar
Sykdomsutbrudd
Ved sykdomsutbrudd skal vi framlegge skriftlig hendelsesforløp og observasjoner som gjort
av oss og tilsynsveterinær fra mistanke om sjukdom til utbrudd. Mattilsynet vil ved
smittsomme sykdommer avgjøre hvilke tiltak som skal settes i verk. Vi skal imidlertid være
med å bidra så langt som mulig slik at tiltakene totalt blir best mulig mht. å redusere
konsekvensene i eget anlegg og redusere mulighet for spredning av smitte til andre anlegg
Under sammenslutningen Salten Aqua har vi tilgjengelig brønnbåt og slakteri for transport og
slakting av syk fisk når dette er aktuelt. De enkelte anleggene inngår i en solidarisk praksis
der vi prioriterer kapasitet hos brønnbåt og slakteri foran kommersiell slakting for å sikre en
best mulig håndtering av situasjonen og i hht. evt. pålegg. Det er også inngått en avtale med
Hordaffir for transport, lagring og prosessering av dødfisk.
Dersom en situasjon med økt dødelighet med mistanke om sykdom eller faktisk sykdom der
transport av syk eller død fisk vurderes som sannsynlig, skal det tidlig tas kontakt med Salten
Aqua as og med Havtrans as, Herøy, for å forberede en mulig prioritert transport.
For transport og mottak av død fisk kontaktes også Hordaf6r as. Denne kontakten gjøres så
tidlig at nødvendig operasjon kan planlegges godt med tanke på effektivitet og smittevern.
Aktuelle tlf.nr er:
-
-
Salten Aqua as ved Geir Wenberg: 90 59 52 08
Havtrans as kontor Herøy ved Arnt Erling Paulsen 75 05 85 06
B/B Havtrans (brønnbåt): 97 17 71 15
B/B Færøy (brønnbåy): 91 34 58 01
Hordaf6r as: 56 18 18 50
Ved sykdomsutbrudd skal det vies økt fokus på dødfiskopptak og fjerne og avlive svimere av
hensyn til hhv. smittevern og dyrevelferd (unngå unødig lidelse). Prosedyren "Avliving av
laksefisk" beskriver avlivingsmetodikker.
Vasskvalitet
Kontroll av vasskvalitet blir gjort gjennom miljømålingane (prosedyre: Miljøparametre) og
observasjonar gjennom den daglege røktinga.
Viktige moment her er at det ikkje er meir fisk i merda enn kva som er mogleg, i henhold til
forskrifter, vassgjennomstrauming på lokalitete, notstorleik( lintjukkleik, mauskevidde etc)
groe på posane etc. Alt dette er moment som skal vere tatt omsyt til før det blir prekært. Har
det blitt prekært må strakstiltak settas
5
Side107
Gildeskål Forsknin sstas.on as
Beredska s lan biolo i
inn. Dette kan vere ting som straumsetting, spyling av nøter/skifte av nøter, flytting av merder
(større avstand mellom dei, betre vassutskifting) splitting av fisk( mindre biomasse per
eining) etc.
Er det oppdaga sjukdom skal det ut i frå ein dyrevernmessigt ståstad bli vurdert kva som er
best for fisken. Dette må diskuteras i samband med veterinærmyndighetene (tilsynsveterinær
og Mattilsynet). Det dyrevernemssige aspektet er dels tatt med i akvakulturforskrifta
Ulike tiltak som kan vere aktuelle å diskutere er :
Drifttekniske lausningar som gjer at fisken vil få eit betre miljø
Medisinering
Nedslakting
Varsling til Mattilsynet
I hht. Akvakulturdriftforskriften §13,5.1edd skal Mattilsynet varsles umiddelbart ved
uavklart forøket dødelighet
grunn til mistanke om sykdom på liste 1, 2 eller 3, eller
andre forhold som har medført vesentlig velferdsmessige konsekvenser for fisken,
herunder om sykdom, skade eller svikt.
Vesentlig forøket dødelighet defineres til daglig dødelighet som overstiger 0,25% av antall
fisk i èn eller flere merdenheter.
6
Side108
Beredska s lan biolo i
Gildeskål Forsknin sstas.on as
Kap. 3.7
Beredskapsplaner
Prosedyre:
Handtering av massedød/masseavliving av fisk
Ekstern målgruppe:
Forsikring, miljø- og veterinærmyndigheter, samarbeidende
matfiskanlegg i regionen, transportør og mottaksanlegg av
daudfisklensilasje
Gj.føringsansva rlig: Daglege leiarar
Prosedyreansvarlig: Edvard Kjørsvik
Mob: 908 47 727
e-post: [email protected]
Godkjent dato:
10.03.08
Filnavn:
Kap.3.7. Handtering av massedød og masseavliving 10.mar.11
Hensikt:
Sist revidert (dato):
10.mar.2011
Fjerne daudfisk så rask og effektivt at risiko for forureining og
smittespreiing er på eit minimum. Avliving av syk fisk som av
smittemessige eller tilstandsmessige grunner ikke kan transporteres til
sanitærslakting.
Gjennomføring:
Mattilsynet skal ha melding så snart -vesentlegforoket dødelighet- er observert. Vesentlig
forøket dødelighet defineres til daglig dødelighet som overstiger 0,25% av antall fisk i èn eller
flere merdenheter. Veterinær/fiskehelsetjeneste skal kontaktas for å fastsetje dødsårsak og
avklare eventuelle avgrensingar eller spesielle tiltak som kan ha innverknad på korleis vidare
handtering av daudfisken blir gjort.
Er det ikkje blitt lagt spesielle føringar på behandlinga av daudfisken skal handteringa
gjennomføras jamfør prosedyre (sjå Kap 7.4: Dødfiskhåndlering.doc). Er mengda av daudfisk
større enn kva som kan handteras gjennom normale rutinar må eksterne aktørar trekkjast inn.
Massedød: Oppsamling og transport
GIFAS har avtale med Hordafår mht. transport, lagring og prosessering av dødfisk. Transport
kan foregå med bil eller båt. Dette gjelder også massedød.
Som buffer har GIFAS 8 stk konteinarar a 1000 liter (plassert i Nordvågen) pluss eit lager av
maursyre (Sund) for selv kunne ta unna ensilasje ved en viss forøket dødelighet. Kapasiteten
til å produsere ensilasje ( kverning av fisk ) er ivaretatt av dei Flygt kvernene som vi
disponerar i dag ( 4stk).
Dersom dødeligheten overstiger ei mengde (massedød) som gjør transport med bil blir
uhensiktsmessig må brønnbåt med spesielt tilpasset utstyr for kverning/ensilering leies inn til
oppdraget. Brønnbåt skal ha tilgjengelig utstyr for å pumpe opp fisk frå botn av nøter. Bruk av
7
Side109
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Beredska s lan biolo i
slikt utstyr må avklarast ved første kontakt, spesielt med tanke på hvilken dybde det er snakk
om å hente dødfisk opp frå, og mengde dødfisk.
Dersom det er nødvendig leier vi inn luftkompressor og benytter egen spiralslange og
lufttilførselsslange for å bringe dødfisk opp til overflata, for avsiling av vann og
ombordlasting.
Under sammenslutningen Salten Aqua har vi tilgjengelig brønnbåt og slakteri for transport og
slakting av syk fisk samt opptak og transport av død fisk når dette er aktuelt. De enkelte
anleggene inngår i en solidarisk praksis der vi prioriterer kapasitet hos brønnbåt og slakteri
foran kommersiell slakting for å sikre en best mulig håndtering av situasjonen og i hht. evt.
pålegg.
Dersom en situasjon med økt dødelighet med mistanke om sykdom eller faktisk sykdom der
transport av syk eller død fisk vurderes som sannsynlig, skal det tidlig tas kontakt med Salten
Aqua as og med Havtrans as, Herøy, for å forberede en mulig prioritert transport. For
forberedelse til mottak og evt. transport kontaktes også Hordafôr. . Denne kontakten gjøres så
tidlig at nødvendig operasjon kan planlegges godt med tanke på effektivitet og smittevern.
Aktuelle tlf.nr er:
Salten Aqua as ved Geir Wenberg: 90 59 52 08
Havtrans as kontor Herøy ved Arnt Erling Paulsen 75 05 85 06
B/B Havtrans (brønnbåt): 97 17 71 15
B/B Færøy (brønnbåt): 91 34 58 01
Hordaffir as: 56 18 18 50
Masseavliving: Avliving og transport
Ved sykdom som gjør det nødvendig å avlive og kverne/ensilere fisk i anlegget, dvs, der
sanitærslakting på slakteri ikke tillates, for eksempel ved Pankreas Desease, må brønnbåt med
tilpasset utstyr for bedøvelse med påfølgende kverning/ensilering tilkalles.
Havtrans as og Hordaffir as er også her aktuelle transportører og Hordaffir as aktuell mottaker
av dødfisken.
Det er avgjørande i alle tilfeller ved massedød/masseavliving at brønnbåt blir kontakta tidlig
for å forberede et mulig oppdrag sjølv om man ikkje er helt sikker på om ein slik transport blir
nødvendig.
Fisk som kreves avlivet ved sjøanlegget, avlives med overdose av godkjent bedøvelsesmiddel
(f.eks benzokain) eller bedøves med strøm eller annen godkjent metode før
kverning/ensilering
8
Side110
Beredska s lan biolo i
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Kap. 3.7
Beredskapsplaner
Prosedyre:
Kommunikasjon ved uønskede situasjoner
Ekstern målgruppe:
Forsikring, miljøvernmynd. , samarbeidende
Gj.føringsansvarlig:
Daglig leder
Prosedyreansvarlig:
Ronald Jørgensen
Tlf.arb 75 75 80 00, Mob.tlf. 97 10 08 39
E-post ronald.jorgensenggifas.no
Godkjent dato:
20.10.00
Filnavn og - bane:
\kvalitet\adm\Kap.3.7 kommunikasjon uønskede hendelser
Sist revidert (dato):
06.07.11
G'ennomforin
Definisjon uønskede situasjoner
Med uønskede situasjoner menes det i denne sammenhengen situasjoner som direkte eller
indirekte kan tenkes å få en negativ konsekvens for eget og andres anlegg og biomasse innen
Gildeskål. De viktigste situasjonene er forurensing, giftalgeoppblomstring, sykdom, brann og
havari.
Forurensing
Den mest sannsynlige forurensingstypen er oljeutslipp fra skipstrafikk eller oljevirksomhet.
Gildeskål kommune vil varsles dersom en akutt forurensingssituasjon oppstår og vil ta
kontakt med de som kan bli berørt av av forurensingen.
Dersom oppdrettsselskapene varsles om et forurensingstilfelle, skal det umiddelbart etableres
kontakt mellom selskapene (kontaktgruppe). Kontakten skal foregå på ledernivå. Dersom ikke
daglig leder, bestyrer e.1. lignende er tilstede, skal hans/hennes stedfortreder i denne type
situasjoner stå for denne kontakten. Se liste med personer på slutten av denne prosedyren.
Det er viktig at kommunikasjonen fram mot beslutning foregår raskt fordi tiden før tiltak er
iverksatt er avgjørende for hindre fiskedød i mange forurensingstilfeller.
Enhver forurensingssituasjon er unik. Før tiltak iverksettes skal kontaktgruppen skaffe seg
oversikt over forurensingens omfang og egenart. Forhold som bør avklares er.
Forurensingstype, omfang og egenskaper
Sted og tidspunkt for oppdagelsen av forurensingen
Kontinuerlig eller tidsavgjenset utslipp
Bølge-,vind og strømforhold
9
Side111
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Beredska s lan biolo i
Sannsynlig driftsretning (se egen prosedyre)
Eventuelle tiltak
Giftalgeoppblomstring
Algeoppblomstring kan inntreffe akutt eller blomstre opp over noe tid. Akutte tilfeller kan
skyldes drift pga. strøm og vind av "flak" med oppkonsentrerte alger.
Dersom ett eller fiere av oppdrettsselskapene får melding om algeflak skal det umiddelbart
etableres kontakt. Kontaktgruppen vurderer forhold som:
Sted og tidspunkt for oppdagelsen av algeflaket
Mulig type med tilhørende konsekvenser for fisk i anleggene
Bølge-,vind og strømforhold
Sannsynlig driftsretning
Eventuelle tiltak
Ved de vanlige oppblomstringene på vår og sommer skal de øvrige selskapene varsles dersom
siktedyp er mindre enn 7m. Det skal ta tas vannprøver som sendes til nærmere analyse hos
Oceanor.
Sykdom
Ved mistanke om sykdom skal det aktuelle anlegget etter egne rutiner og så raskt som mulig
få sjekket fisken av veterinær, Janette Festvåg, tlf 90 05 81 25. De andre selskapene i
regionen skal dessuten varsles for vurdering av årvåkenhet og forsiktighetstiltak mht. mulig
smittespredning.
Kontaktgruppen vurderer forhold som
Symptomer
Mulig årsak
Mulige tiltak for begrensing av risiko for spredning
Havari/farefor havari
Dersom uvær eller andre uhell har satt eller sannsynligvis kommer til å sette installasjoner i
fare, kan gjeldende selskap kontakte de øvrige selskapene for vurdering av assistanse.
Kontaktgruppen vurderer forhold som
Kategori og omfang av faresituasjon
Mulige konsekvenser
Mulige tiltak og organisering av disse
10
Side112
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Beredska s lan biolo i
Kontaktgruppen
GIFAS
Ronald Jørgensen
Mob. 97 10 08 39
Roy Arne Eilertsen
Mob. 95 28 81 91
Edvard Kjørsvik
Mob. 90 84 77 27
For kontakt med de øvrige selskapene i kommunen:
Marine Harvest avd. Gildeskål:
Kontor Hustad
Anders Laugsand mob
Petter J.Pedersen
75 75 98 80
90 10 01 07
41 51 86 45
Nova Sea (NordArnøy)
Kontor Lovund
75 09 19 00
Codfarmers
Kontor Ertenvåg
Tore Laugsand mob
75 75 64 44
99 25 45 61
11
Side113
Gildeskål Forsknin sstas.on as
Beredska s lan biolo i
Kap. 3.7
Beredskapsplaner
Prosedyre:
Samarbeid ved større operasjoner - forurensing
Ekstern målgruppe:
Forsikring, miljøvernmynd., samarbeidende matfiskanlegg i regionen, Kystverket
Gj.føringsansvarlig:
Prosedyreansvarlig:
Daglig leder
Ronald Jørgensen
Tlf.
97 10 08 39
E-post arb. ronald.jorgensenggifas.no
Godkjent dato:
23.10.00
Filnavn og -bane:
Ka 3.7 Forurens.doc
Sist revidert (dato):
06.07.11
Wennomførin
Generelt
Større operasjoner der stor innsats kreves både menneskelig og mht. utstyr som tas i bruk må
vurderes i hvert enkelt tilfelle. En situasjon som har oppstått trenger ikke nødvendigvis
innsats fra flere av selskapene. Det beste er om hvert enkelt selskap håndterer situasjonen
selv, men poenget er at dersom situasjonen gjør det nødvendig med et samarbeid, så skal vi
være forberedt til dette.
Forurensing
Kontaktgruppa trer sammen og vurderer
Forurensingstype, omfang og egenskaper
Sted og tidspunkt for oppdagelsen av forurensingen
Kontinuerlig eller tidsavgenset utslipp
Bølge, vind og strømforhold
Sannsynlig driftsretning (se egen prosedyre)
Eventuelle tiltak
Tiltak i denne forbindelsen er i hovedsak
- bruk av lenser mot oljeutslipp og evt. andre kjemikalier som flyter oppå vannflaten.
- strømsetting horisontalt eller vertikalt med bruk av pumper.
Dersom kontaktgruppa bestemmer seg for å ta i bruk lenser for å sikre anlegg skal det først
avklares hvem som har det operative ansvar for det anlegget som skal beskyttes.
12
Side114
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Beredska s lan biolo i
Deretter må det avklares hvilke fartøyer som skal delta og hvem som har ansvaret på disse.
Operativt ansvarlig person, (0A), leder gjennomføringen av operasjonen. OA må derfor
befinne seg omord i ett av de deltakende fartøyene og må dessuten være inneforstått med
bruken av det utstyret som skal benyttes.
OA har ansvaret for at deltakende fartøyer loggfører den aktivitet som foregår i operasjonen.
Dette er viktig for erstatningsbehandling i etterkant og for å kunne dra nytte av erfaringene.
Kontaktgruppa velger èn person som står for kontakt utad med miljøvernmyndigheter, media
osv.
Dersom operasjonen utvides slik at utstyr og fartøy fra beredskapslager til Kystverket (Bodø
og/eller Sandnessjøen) vakttelefon 33 03 48 00 (akutt olje og kjemikalieforureining) trer inn,
overføres operativt ansvar over til annen privat beredskap ("forurensende selskap") eller til
statlig organ. OA vil da være operativt kontakt for utenforstående ansvarlig operasjonsleder.
På grunnlag av kontaktgruppas håndtering og logg fra selve operasjonen utarbeider
kontaktgruppa en enkel rapport for hendelsen til videre bruk.
13
Side115
Beredska s lan biolo i
Gildeskål Forsknin sstas.on as
Kap. 3.7
Beredskapsplaner
Prosedyre:
Samarbeid ved større operasjoner
giftalgeoppblomstring
Ekstern målgruppe:
Forsikring, miljøvernmynd. , samarbeidende
anlegg i regionen
Gj.føringsa nsvarlig: Daglig leder
Prosedyreansvarlig: Ronald Jorgensen
Tlf.
E-post
97 10 08 39
ronald.jorgensenggifas.no
Godkjent dato:
23.10.00
Sist revidert (dato):
Filnavn og -bane:
tia 3.7 OPniftaloer.doc
06.07.11
Giftalgeoppblomstring
Giftalger kan deles inn i 2 hovedgrupper mht. til mulig tiltak. Den ene gruppen opptrer i
brakkvannsområder, dvs, i nærheten av store ferskvannskilder som elver og kraftverkutløp.
Den andre typen trives best i vanlig stabilt salt sjøvann. Den sistnevnte gruppen er klart størst
og mest vanlig selv om enkelte av algetypene kan opptre både i brakt og salt sjøvann.
Vassprøver skal bli tatt og sendes inn til Fugro Oceanor (tlf 73 545 200). Skjema for
vassprøver og framgangsmåte ligg på
http://fiskeridir.no/fiskeridir/fiskeridirektorates beredskapsportal/vannproevetaking_iakutte
ituasjoner
s
Ved akutt situasjon med giftalger trer kontaktgruppen sammen og vurderer:
Sted og tidspunkt for oppdagelsen av algeflaket
Mulig type med tilhørende konsekvenser for fisk i anleggene
Bølge-,vind og strømforhold
Sannsynlig driftsretning
Eventuelle tiltak
Mulige tiltak
Pumping av dypvann
Borttauing av merder
Straumsetting ved hjelp av propellstraum
Pumping av dypvann kan være effektivt mot brakkvannsalger og for å redusere
konsentrasjonen av alger i merdene. Ved å nytte skjørt i samband med pumping av djupvatn
14
Side116
Beredska s lan biolo i
Gildeskal Forsknin sstas'on as
vil effekta av pumpinga bli betre ( forutsetning av at det er fritt for skadelege algar på det
aktuelle pumpedjupet).
(Kommentar: Dersom partnene fmner at pumpesystem for dypvannspumping er interessant,
bør slikt utstyr være en del av beredskapslageret. Vi må da gjøre et arbeid på design av slikt
utstyr til vårt formål)
Pumping av dypvann
Dersom situasjonen gjør at &I av partene ønsker å ta i bruk pumpeutstyr for å få ned
konsentrasjonen av alger, må bruk av utstyr først varsles til de øvrige partene i kontaktgruppa.
Dersom assistanse fra noen av de øvrige ønskes, avklares dette i kontaktgruppa.
Gjeldende anlegg leder operasjonen. Bruk av utstyr gjennomføres etter egne prosedyrer.
(Kommentar: Utstyret er ikke innkjøpt og beslutning angående dette og prosedyrer må evt.
komme på et senere tidspunkt.)
Borttauing av merder til nodlokalitet
Borttauing av merder er en svært omfattende operasjon og i mange tilfeller i praksis umulig.
Det kan imidlertid i enkelte tilfeller være hensiktsmessig med små fisk, få merder i anlegget
og flyttbare merder.
En beslutning om borttauing av merder må godkjennes av veterinærmyndighetene,
Mattilsynet i Bodø, tlf. 75 56 68 10.
Det må før et slikt tiltak påbegynnes og forespørres Mattilsynet være avklart hvilken
nødlokalitet som ønskes benyttet. De øvrige i kontaktgruppa må godkjenne bruk av utstyr på
beredskapslager.
Ved ønske om assistanse er det anlegget som skal flytte merder som leder operasjonen.
Skadelege maneter (lenkjemaneter)
Ved registrering av lenkjemanetar skal andre anlegg bli informert slik at dei er oppmerksame
og kan setje i gang nødvendige tilltak.
Ulike tilltak er mogleg for å prøve å forhindre at desse manetane forvoldar skade på fisken.
Desse tilltaka er det same som for å hindre skadelege algar, med eit unntak. Bruk av finmaska
nøter (brislingnot) for å halde manetane vekke frå merdene. Vede bruk av denne metoden må
ein vere spesielt oppmerksam slik at ein ikkje splittar opp manetane i mindre bitar som går
gjennom nota og inn i oppdrettseininga. Kva som er den beste metodikken må bli vurdert i
kvart tilfelle.
15
Side117
Beredska s lan biolo i
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Kap. 3.7
Beredskapsplaner
Prosedyre:
Samarbeid ved større operasjoner - Havari/fare for
havari/brann
Ekstern målgruppe:
Forsikring, samarbeidende matfiskanlegg i regionen
Gj.føringsansvarlig:
Prosedyreansvarlig:
Daglig leder
Ronald Jorgensen
Tlf.
97 10 08 39
E-post
[email protected]
Godkjent dato:
23.10.00
Filnavn og -bane:
ka
Sist revidert (dato):
06.07.11
3.7 ha ariBrann.doc
G'ennomførin
Havarilfare for havari
Når det gjelder havari eller fare for havari er de mulige situasjonene som kan oppstå så vidt
forskjellige at vurdering av mulige tiltak må tas opp for seg og bli vurdert av kontaktgruppa.
Dersom ett av selskapene ønsker å sette i verk tiltak som berører bruk av utstyr på
beredskapslager og/eller gjør det nødvendig med en operasjon der samarbeid mellom partene
er hensiktsmessig avklares dette i kontaktgruppa. Det berørte selskapet leder en evt.
samarbeidsoperasjon.
Brann
Brann kan oppstå i fartøyer, bygninger på landbaser og på forankrede sjøinstallasjoner. Brann
er en svært akutt situasjon som fordrer tilsvarende rask reaksjon for å begrense skadeomfang
maksimalt. Det er derfor helt avgjørende at hvert av selskapene har slokningsutstyr og
hjelpeutstyr for umiddelbar igangsetting av slokking.
Brann varsles til brannvesenets nødtelefon tlf.nr.1 10. Husk å gi opplysninger i denne
rekkefølgen:
Navn, adresse og kommune
Telefonnummer du ringer fra
Beskrivelse av situasjonen
Ved brann er det ikke hensiktsmessig at kontaktgruppa trer sammen (telefonisk) ved behov
for assistanse. Berørt selskap tar kontakt med nærmeste selskaps kontor og ber om assistanse.
Det er viktig at situasjonen forklares og at det avgjøres nøyaktig hvilken form for assistanse,
hvor og hvem som leder operasjonen og hvordan denne kontaktes.
16
Side118
«
Gildeskål Forsknin sstas'on as
Beredska s lan biolo i
Kap. 3.7
Beredskapsplaner
Prosedyre:
Beregning av drift av oljeflak
Ekstern målgruppe:
Forsikring, øvrige matfiskanlegg i risikosone
Gj,føringsansvarlig:
Prosedyreansvarlig:
Daglig ledere
Ronald Jørgensen
97 10 08 39
Tlf.
E-post arb. ronald.jorgensenggifas.no
Godkjent dato:
25.10.00
Filnavn og - bane:
/kvalitetladm/Kap.3.7 BeregnDriftOljeflak
Sist revidert (dato):
06.07.11
Generelt
Drift av oljeflak eller flytende forurensning er bestemt av strøm og vind.
Strømmen varierer sterkt fra sted til sted og i tid. Stedsvariasjon skyldes i hovedsak
innvirkning av kyststrøm, innvirkning fra ferskvannstilrenning (elver) og topografiske
forhold. Tidsmessig variasjon relateres til tidevannsforhold.
Dersom melding om forurensing kommer, skal kontaktgruppa tre sammen telefonisk. Èn av
de momenter som skal vurderes er drift av forurensing for å kunne avgjøre hvilken risiko som
foreligger mht. eksisterende oppdrettsanlegg.
Beregning av drift
Skaff kjennskap til faktisk lokalisering av forurensning.
Vurder vindstyrke og -retning i området. Skaff om nødvendig til veie informasjon fra egne
fartøyer som inspiserer forurensningen.
Ut fra utarbeidet strømkart vurderes hvilken strømhastighet og -retning vi må regne med i
aktuelt område.
Bevegelsen til forurensningen er gitt av en retnings- og hastighetsmessig summasjon av vind
og strøm. Vinden gir en overflatestrøm som er ca. 0,4 % av vindhastigheten. Det er denne
overflatestrømmen som benyttes videre i beregningen. Se skisse neste side.
17
Side119
Beredska s lan biolo i
Gildeskal Forsknin sstas'on as
Vind
__---7
Streiril
indstrømhast.
Strømhast.
,
,
,
,
,
Resultant
Resultanten finnes ved en enkel trigonometrisk beregning der strømhastighetsvektor og
vindhastighetsvektor dekomponeres langs nord-sør-akse og øst-vest-akse. Dette gjøres enkelt
på et millimeterpapir.
Se skisseframstilling neste side.
Lages på et ruteark eller en sirkel med vinkelrett aksekors der aksene krysser i senter av
sirkelen.
Merk av himmelretningene som vist i skissen.
Merk av strømretning og -hastighet, i skisse vist med S. Hastighet angis ved lengden på pila,
f.eks. 0,1m/s =1cm. Dette tilpasses etter papiret og de faktiske forhold.
Merk av vindstrøm på samme måte.
Merk komponentene langs nord-sør-aksen og vest-øst-aksen for strøm (Sns og Søv)og
vindstrøm (Vns og Vøv) som vist i skissen.
Summer lengden på komponentene langs aksene; Sns+Vns =Rns og Søv+Vøv=Røv.
18
Side120
Beredska s lan biolo i
GildesM1 Forsknin sstas'on as
Resultanten R finnes ved å strekke horisontal linje ut fra Rns og vertikal linje fra Røv.
Krysningspunktet angir enden av resultanten R som vist i skissen. Forurensningens
driftsretning finnes grafisk i skissen og hastigheten i denne retningen ut fra lengden på
resultanten.
Husk at strøm og vindstrøm kan utligne hverandre ved at den ene går vestover og den andre
østover eller tilsvarende for nord og sør. Dersom strøm og vindstrøm ikke er i samme 90
graders sektor i retningssirkelen i skissen, må den ene retningen defmeres som negativt med
samme tallstørrelse.
Rns
Sns
Vns
Røv
1
1
1
1
_
19
Side121
Gildeskål Forsknin sstas.on as
Beredska s lan biolo i
Kap. 3.7
Beredskapsplaner
Prosedyre:
Revisjon av beredskapsplan
Ekstern målgruppe:
Forsikring, samarbeidende matfiskanlegg i regionen
Gj.føringsansvarlig:
Prosedyreansvarlig:
Kvalitetsleder
Ronald Jørgensen
Tlf.
97 10 08 39
E-post
ronald.jorgensenggifas.no
Godkjent dato:
25.10.00
Filnavn og -bane:
tia
Sist revidert (dato):
3.7 Rev is'onsberedska
06.07.11
.doc
G'ennomførin
Beredskapsplanen må enkelt kunne revideres raskt dersom det oppstår endringer som har
betydning for utføring av de oppgaver planen beskriver. Dette kan f.eks. være detaljer i
forhold til personer i kontaktgruppa som skiftes ut eller hele prosedyrer på bruk av utstyr som
må endres.
Beredskapsplanen skal fysisk i form bestå av et hefte med prosedyrene der løsark enkelt
skiftes ut etter revisjoner. I tillegg skal alle anleggene ha planen på PC.
Beredskapsplanen skal revideres ved behov, men minst èri gang pr. år.
Alle samarbeidende selskaper har ansvar for å melde fra ved endringer som berører deres
personer i kontaktgruppa. Endring skrives i aktuell prosedyre og sendes pr. e-post til kontoret
og til de øvrige anleggene.
For å arbeide effektivt tar vi utgangspunkt i å gjennomføre det meste av revisjonsarbeid
gjennom kommunikasjon via e-post.
20
Side122
PS13/11Referatsaker
Side123
Saksframlegg / referatsak
Dato
18.03.2013
Løpenr
19260/2013
Arkivsaksnr
Arkiv
2013/1936
Samfunnskontoret
Saksnummer Utvalg
Møtedato
13/2
Kjerringøy kommunedelsutvalg
04.04.2013
Saltstraumen kommunedelsutvalg
08.04.2013
Eldrerådet
08.04.2013
Skjerstad kommunedelsutvalg
08.04.2013
Tverlandet kommunedelsutvalg
09.04.2013
Ruspolitisk råd
09.04.2013
Råd for funksjonshemmede
09.04.2013
Komitè for levekår
11.04.2013
Komite for plan, næring og miljø
11.04.2013
Boligpolitisk arbeidsplan 2013
Sammendrag
I denne saken presenteres boligpolitisk arbeidsplan 2013 for ivaretakelse av partnerskapsavtalen
mellom Bodø kommune og Husbanken. Arbeidsplanen viser at det både pågår og er planlagt en
rekke tiltak som bidrar til å øke boligpolitisk kompetanse og aktivitet i kommunen, herunder
utviklingsarbeid og fremskaffelse av nye boliger for personer med ulike utfordringer på
boligmarkedet. Arbeidsplanen viser kommunens samlede aktiviteter på boligområdet og skal gi
grunnlag for Husbanken til å prioritere Bodø kommune med tanke på kompetansetilskuddet,
søknader om startlån, tilskuddsmidler og grunnlån.
Saksopplysninger
Bystyret i Bodø kommune vedtok i PS 11/2 av 17.02.11 at kommunen skulle inngå
partnerskapsavtale med Husbanken region Bodø for perioden 2011-2015. Partnerskapsavtalen har
som formål å etablere et forpliktende og langsiktig samarbeid mellom Bodø kommune og
Husbanken slik at kommunens boligpolitiske målsettinger kan nås. Avtalen innebærer at Bodø
kommune skal utarbeide årlige boligpolitiske arbeidsplaner for partnerskapsavtalen med konkrete
tiltak for å nå formålet med avtalen. Kommunens årlige arbeidsplan skal gi grunnlag for å prioritere
kommunen i forhold til kompetansetilskuddet, søknader om startlån, tilskuddsmidler og grunnlån.
Kommunen har i tillegg løpende dialog med Husbanken vedrørende pågående og planlagte
aktiviteter som kan ha betydning for Husbanken prioriteringer og planlegging av rammer for ulike
virkemidler.
Arbeidsplanen viser at det er vedtatt og planlagt nytilfang av til sammen 90-100 kommunalt
disponible boliger for personer med ulike utfordringer. I tillegg pågår det flere utviklingsprosjekter
og tiltak som både tar sikte på å fremskaffe boliger og bidra til bedre utnyttelse av eksisterende
Side124
boligpolitiske virkemidler og ressurser som sikrer vanskeligstilte på boligmarkedet og bidrar til
bedre generell boligutvikling i Bodø.
Kommunen skal også utarbeide halvårige rapporter om fremdrift og ressursbruk jf. aktivitetene i
arbeidsplanen. Videre skal Husbankens regionale ledelse og representanter for kommunen møtes
minst to ganger årlig for gjennomgang av halvårige rapporter om planlagte aktiviteter, ressursbruk
og finansielle rammer.
I forbindelse med inngått partnerskapsavtale har rådmann nedsatt ”nettverksgruppe for
boligpolitiske spørsmål” og det er ansatt prosjektleder for ivaretakelse av avtalen for to år fra
oktober 2011. Nettverksgruppen består av representanter fra OK, HO, teknisk, boligkontoret og
Husbanken, samt prosjektleder og prosjektmedarbeider fra samfunnskontoret. Gruppen skal bidra til
økt samordning av boligpolitiske spørsmål i Bodø Kommune og sikre gjennomføring av
partnerskapsavtalen med Husbanken, herunder utarbeidelse av årlige boligpolitiske arbeidsplaner.
Erfaringer fra pågående boligpolitisk arbeid danner grunnlag for boligpolitisk handlingsplan med
planlagt vedtaksdato i bystyret 31.okt. 2013.
Vurderinger
Den boligpolitiske arbeidsplanen vurderes som et viktig dokument både for gjennomføring av
partnerskapsavtalen og for koordinering av kommunens samlede boligpolitiske arbeid. Utarbeidelse
av planen medfører bred involvering, noe som vurderes å bidra til økt innsikt og forståelse for
helheten i det boligpolitiske arbeidet. Boligpolitisk arbeidsplan, halvårige rapporter til Husbanken,
halvårige evalueringsmøter mellom partene og løpende kontakt mellom partene i enkeltsaker
vurderes som godt grunnlag for å jobbe strukturert mot partnerskapsavtalens målsetting om å
utvikle et forpliktende og langvarig samarbeid.
Konklusjon
Boligpolitisk arbeidsplan for 2013 tas til orientering.
Rolf Kåre Jensen
rådmann
Kyrre Dahl
leder samfunnskontoret
Saksbehandler: Daniel Wie Sandbakk
Trykte vedlegg:
Vedlegg
1 Boligpolitisk arbeidsplan 2013 - Bodø kommune
Side125
Boligpolitisk arbeidsplan 2013
for ivaretakelse av partnerskapsavtale mellom
Bodø kommune og Husbanken regionkontor Bodø
Bodø kommune og Husbanken inngikk 2011 partnerskapsavtale med formål å utvikle langsiktig og forpliktende samarbeid slik at
kommunens boligpolitiske målsettinger kan nås. I partnerskapsperioden skal Bodø kommune utarbeide årlige boligpolitiske
arbeidsplaner som skisserer planlagte aktiviteter basert på avtalens samarbeidsområder. Arbeidsplanen danner grunnlag for
Husbankens prioritering av kommunen i vedrørende kompetansetilskuddet, søknader om startlån, tilskuddsmidler og grunnlån.
Partene er enige om å samarbeide om følgende områder:
Økt boligpolitisk kompetanse
K1 Kompetanseheving innen organisering/forvaltning av boligpolitikken skal sikre eierskap og forankring politisk og
administrativt.
K2 Kompetanseheving på alle nivå i kommunen innen fagområdene boligsosialt arbeid, universell utforming og
miljøvennlige byggeprosesser.
K3 Kompetanseheving i brukermedvirkning for å sikre gode prosesser i utvikling av nye botilbud/bomiljø for utsatte
grupper.
Økt boligpolitisk aktivitet
A1 Utarbeide årlige boligpolitiske arbeidsplaner med konkrete tiltak for å nå formålet i avtalen
A2 Arbeide for etablering av boligpolitisk handlingsplan, og for å integrere denne i kommunens øvrige planverk.
A3 Gjennom tverrfaglig samarbeid, sikre og utvikle de boligsosiale virkemidlene slik at flest mulig kan få eie egne boliger
tilpasset egne behov, jf fordelene ved å eie egen bolig sammenliknet med å leie.
A4 Sikre og utvikle boligsosiale virkemidler
A5 Bygge og finansiere kommunalt disponible utleieboliger, herunder boliger til pleie- og omsorgsformål og bofellesskap
for personer og husholdninger som ikke kan eller ønsker å eie egen bolig.
A6 Arbeide aktivt med å øke antall universelt utformede boliger slik at flere som ønsker det kan fortsette å bo i egen bolig
i høy alder, eller når funksjonsevnen reduseres som følge av sykdom/funksjonsnedsettelse.
A7 Samarbeide aktivt med å utvikle nye boligområder der det skal legges vekt på effektiv arealbruk og bygging av boliger
med lavt energibruk.
Tabell som følger viser planlagte aktiviteter for 2013 som underbygge partnerskapsavtalen. Kolonne til høyre lister hvilke
samarbeidsområder de enkelte aktivitetene vurderes å omfatte.
Prosjekt/tiltak/
Finansiering
Kommentar
Oppfølgning
SamarbeidsKommunen Husbanken
Andre
aktivitet
områder
Ansvar
Samarbeid
Boligpolitisk utviklingsarbeid
1.
2.
3.
Prosjektleder Drift
for
ivaretakelse
av
partnerskapsavtalen.
Nettverksgruppe for
boligpolitiske
spørsmål
(NEBOS)
Utarbeide
boligpolitisk
handlingsplan (BPHP)
1,5mill
over to år.
Kompetansetilskudd
innvilget for perioden okt
2011 – nov 2013. Formål er
å ivareta kommunens
oppfølging av
partnerskapsavtalen.
Gruppen har følgende
mandat fra rådmann:
1. Bidra til økt
samordning av
boligpolitiske spørsmål
i Bodø kommune
2. Sikre gjennomføring av
partnerskapsavtalen
med Husbanken.
Skal inneholde mål,
strategier og prioriterte
tiltak knyttet til:
1. Generell bolig- og
områdeutvikling
2. Boligsosiale
utfordringer.
Milepæler:
Status april
Høring aug-sept
Vedtak 31.okt 2013
Prosjektleder
partnerskapsavtalen
Samfunnskontoret
Prosjektleder
partnerskapsavtalen
- OK
- HO
- TA
- Boligk.
- Samf.k
- Husb.
Prosjektleder
partnerskapsavtalen.
NEBOS
Kommunens
avdelinger
Husbanken
Alle
Husbanken
Alle
Husbanken
Alle
Ønsker å
tilknytte
brukerpanel
Private,
offentlige og
frivillige
aktører.
1
Boligpolitisk arbeidsplan 2013 for ivaretakelse av partnerskapsavtalen mellom Bodø kommune og Husbanken
Side126
Prosjekt/tiltak/
Finansiering
Kommunen Husbanken
aktivitet
Søkt
4. Booppfølging Drift
boligsosialt
-prosjekt for
kompetanse
utsatt
tilskudd på
ungdom
1.1mill over
(BOP)
to år.
(Uavklart
søktnad pr.
1.mars)
5.
Prosjekt
Drift
«boligsosial
samhandlings
arena i
Bodø»
Søkt
boligsosialt
kompetanse
tilskuddpå
1.1mill for
fullføring
av
prosjektperi
ode på to
år.
(Uavklart
søknad pr.
1.mars)
Kommentar
Andre
Søkt
midler
til drift
av Bodø
Foyergje
nnom
BLD og
FMN.
Oppfølgning
Ansvar
Barnevernet
Kompetansetilskudd
innvilget til april 2013, søkt
om forlengelse ytterligere
Ulike
to år med justerte delmål.
virksomheter
i OK, HS og
Hovedmål:
TA.
«I prosjektet skal det prøves
ut, dokumenteres og
formidles kunnskap om
virksomme
tilnærmingsformer, metoder
og samarbeidsformer slik at
ungdom får mulighet tíl å
utvikle en god bokarriere.»
Formål:
Prosjektleder
1. I prosjektperioden –
og prosjektbidra til at
medarbeider
partnerskapsavtalens
partnerskapsboligsosiale
avtalen.
samarbeidsområder
K2, K3, A3, A4, A5 og NEBOS
A6 følges opp.
HO
2. I prosjektperioden –
OK
bidra med
TA
dokumentasjon og
Eiendomsk
analyser av igangsatte
boligsosiale prosjekter
«oversiktstabell
boligsosiale tiltak» som
erfaringsgrunnlag for
utarbeidelse av
strategiske valg
kommunen tar for å
ivareta boligsosiale
utfordringer gjennom
boligpolitisk
handlingsplan.
3. I prosjektperioden –
bidra med erfaringer,
kompetanse og
kreativitet for å
utarbeide gode
strategier, virksomme
metoder og tiltak for
ivaretakelse av
boligsosiale
utfordringer.
4. Som sluttprodukt –
bidra til at kommunen
har et sett med
utprøvde og
dokumenterte
strategier, metoder og
tiltak for å ivareta
boligsosial
utfordringer.
Samarbeid
Husbanken
FMN
Bodø
ungdomsråd
Husbanken
Samarbeidsområder
K1, K2, K3
A3, A4, A5
K2, K3
A1, A2, A3,
A4, A5, A6
2
Boligpolitisk arbeidsplan 2013 for ivaretakelse av partnerskapsavtalen mellom Bodø kommune og Husbanken
Side127
Prosjekt/tiltak/
aktivitet
6. Kommuneplanens
arealdel
7.
Finansiering
Kommunen Husbanken
Kommentar
Andre
Planlagt ferdigstilt sommer
2014. Viktig virkemiddel
for styring av
boligutviklingen i Bodø
kommune. Arbeidet er
samkjørt med utarbeidelse
av boligpolitisk
handlingsplan.
Kommuneplanens
samfunnsdel
8.
Utviklingsprosjekt
«på leit»
Kompetan
setilskudd
administre
res via
Narvik
Kommune
9.
Prosjektleder
oppstart ny
bolig for
bruker med
spesielle
utfordringer.
Uavklart
søknad
boligs.
Kompe.tils
kudd pr.
1.mars
10. Prosjektleder
utarbeide
plan oppstart
utleieboliger
med
omsorgsbase
(Hålogalands
gt. 131)
Uavklart
søknad
boligs.
Kompe.tils
kudd pr.
1.mars
Planlagt ferdigstilt des
2013. Sentralt dokument for
strategisk planlegging av
boligutviklingen i Bodø
kommune. Arbeidet er
samkjørt med utarbeidelse
av boligpolitisk
handlingsplan.
Prosjekt i regi av
Husbanken
Formål: Metode-utvikling
og erfarings-utveksling
mellom deltakende
kommuner.
Oppfølgning
Ansvar
Byplank.
Kommunens
avdelinger
Samfunnsk.
Kommunens
avdelinger
Barnevernet,
Boligkontoret
NEBOS
HO-avd
Behov for metode- og
organisasjonsutvikling for å
ivareta ny type
boligivaretakelse av bruker
med spesielle utfordringer.
Målrettet kompetanse- og
metodeutvikling vurderes
nyttig både for kommunen
og for andre kommuner
som vurderer å opprette
tilsvarende tiltak i egen regi
i stedet for å kjøpe tjenesten
utenfor kommunen.
Jf. tiltak nr. 18
Behov for metode- og
organisasjonsutvikling i
forkant av oppstart nytt
botilbud som kommunen
ikke har tilsvarende av i
dag. Målrettet kompetanseog metodeutvikling
vurderes nyttg både for
kommunen og for andre
kommuner som vurderer å
opprette tilsvarende tiltak.
HO-avd
Samarbeid
Bodøs
befolkning,
private,
offentlige og
frivillige
aktører.
Bodøs
befolkning,
private,
offentlige ot
frivillige
aktører.
Husbanken
Lenvik,
Narvik og
Hamarøy
kommune.
Samarbeidsområder
K1, K2, K3..
A7, men også
A3, A5 og
A6.
Arealdisponer
ing og
bestemmelser
i arealdelen
viktig
virkemiddel
for realisering
av boligsosial
boligbygging.
K1
A3-A7.
K1, K2, K3
A3, A4, A5.
Husbanken
Husbanken
Jf. tiltak nr. 17
3
Boligpolitisk arbeidsplan 2013 for ivaretakelse av partnerskapsavtalen mellom Bodø kommune og Husbanken
Side128
Prosjekt/tiltak/
Finansiering
Kommunen Husbanken
aktivitet
11. Videreutvikle
system for
behovsoversikt og
admin av
kommunalt
disponible
utleieboliger.
Kommentar
Andre
12. Tilpasning av
retningslinjer
for startlån
Det pågår prosess for
videreutvikling av system
for behovsoversikt og
administrasjon av boliger,
boliger, herunder skal en
videreutvikle system for å
se boligsosiale virkemidler i
sammenheng
Formål:
- Bedre behovsoversikt
som muliggjør
langsiktig planlegging
av boligtiltak for
vanskeligstilte.
- Bedre ivaretakelse av
eksisterende
boligmasse som sikrer
bedre sirkulasjon og
gode overganger til eid
eller leid bolig for den
enkelte kommunale
leietaker.
Boligkontoret har utarbeidet
tilpassede retningslinjer for
startlån som er til politisk
behandling i mars.
Formål:
- Målrettet bruk av
startlån til
primærmålgruppen.
- For 2013 er fokus å
innarbeide nye
retningslinjer og samle
erfaringer.
Oppfølgning
Ansvar
Samarbeid
Boligkontoret Husbanken
Tildelingsk.
NAV
Barnevernet
Flyktn.k.
Samf.k.
Boligkontoret Husbanken
Samarbeidsområder
K2, K3
A3, A4, A5,
A6, A7
K1, K2
A3, A4
Kommunalt disponible boliger til ulike formål
13. 45-50
utleieboliger
med
kommunal
tildelingsrett.
14. Bodø Foyer
Ca. 20mill Søkt
(søker
midler
1.april 13) til drift
av Bodø
Foyergje
nnom
BLD og
FMN
Husleie Ca.1,8mill
ut over
(invilget
husleie- 2012)
inntekt
fra
beboere
dekkes
av
kommun
en.
I dialog med BBL om
oppføring av 45-50 boliger
med kommunal
tildelingsrett.
 Ila 2014
 Leie-eie
 Gunstig husleie
 Fokus på godt bomiljø.
 Balansere kommunens
portefølje av disponible
utleieboliger.
10 boliger for unge i
sårbare overgangsfaser
planlagt etablert i
tilknytning til Rønvik
familiesenter, med oppstart
sept 2013.
 Boligene leies av privat
aktør for framleie.
 Knytte og samkjøre
eksisterende
oppfølgingsressursen
til oppfølging av den
enkelte.
Boligk.
BBL
Husbanken
A3, A4, A5
NEBOS
Barnevernet
Husbanken
K3
FMN
A4, A5
NAV
Bodø
Boligkont.
ungdomsråd
Utekontakten Kolstad eiend
Flyktningek. Bodø
Rådm.ledergr næringsforum
Karrieresent.
Fylkesskolesj
/Ny Giv
4
Boligpolitisk arbeidsplan 2013 for ivaretakelse av partnerskapsavtalen mellom Bodø kommune og Husbanken
Side129
Prosjekt/tiltak/
aktivitet
15. Boligrigg
primært for
flyktningformål.
Finansiering
16. «Bolig nu» midlertidig
bolig
2,9mill
over to
år.
17. Utleieboliger
med
omsorgsbase
(Hålogalands
gata 131)
18. Døgnbemann
et botilbud
for en person.
19. Småhus for
vanskeligstilt
Kommunen Husbanken
Kommentar
Andre
Ca 5 mill
0,6mill
Søkt
FMN
om tilsk
57,4 mill 22,4 mill
Totalkost Inv.stilsk
nad ca.
for 1 plass
3mill.
Mulig
søknad
tilskudd
utleiebolig
er
20. Boliger for
unge med
bistandsbehov
Tiltak
under
planlegging.
Aktuelt
med bruk
av ulike
økonom.
virkemidl.
21. Sølvsuper
helse- og
velferdssenter
305 mill
65mill
20 bomoduler primært for
bosetting av enslige
flyktninger.
 Rigg med midlertidig
perspektiv på 10 år.
Forslag til nytt midlertidig
boligtilbud med 7 plasser i
kommunal regi jf. lov om
sosiale tjenester i NAV §27.
er til utarbeiding med
forventet politisk
behandling i april.
Oppfølgning
Ansvar
OK-avd.
Samarbeidsområder
A5
Eiendomsk.
Boligkontoret
HO-avd.
FMN
K2
A4, A5
Husbanken
K1, K2, K3
A4, A5, A6
HO-avd.
Husbanken
K1, K2
A5
Boligkont.
Husbanken
K2, K3
A3, A4, A5
Husbanken
BBL
Foreldregr.
K2, K3
A3, A4, A5,
A6.
Husbanken
K2, K3
A5, A6
Boligkontor
NAV Bodø
Samfunnsk.
Bodø erfart kraftig økning i
bruk av midlertidig botilbud
og ønsker å etablere
kvalitativt bedre tilbud enn
private tilbud i hospits,
camping etc, som i større
grad underbygger fokus på
etablering av varig botilbud
for den enkelte.
Tilskudd til utleiebolig for HO-avdeling
vanskeligstilte innvilget
Eiendomsk.
2011/2012.
Jf. tiltak nr. 10
HO-avd. Planlegger nytt
døgnbemannet botilbud for
enkeltbruker. Jf. tiltak nr. 9
Det jobbes med etablering
av 1-3 småhus for
vanskeligstilte som har
utfordringer med å fungere i
boformer sammen med
andre. Mål om at beboer
skal kunne kjøpe sin bolig
på sikt (leie-eie)
HO-avd. samarbeider med
BBL og foreldregruppe for
hjemmeboende unge
funksjonshemmede med
bistandsbehov for
etablering av boliger med
type omsorgsbase. Ulike
alternativer for finansiering,
økonomiske virkemidler og
organisering kan være
aktuelt. Forslag til prosess
er til politisk behandling i
bystyret i mars.
Investerings-tilskudd fra
Husbanken innvilget.
Samarbeid
Privat aktør
Eiendomsk.
HO-avd.
HO-avd.
Eiendomsk.
Samfunnsk.
HO-avd
Eiendomsk
5
Boligpolitisk arbeidsplan 2013 for ivaretakelse av partnerskapsavtalen mellom Bodø kommune og Husbanken
Side130
Prosjekt/tiltak/
aktivitet
Finansiering
Kommunen Husbanken
Kommentar
Andre
Oppfølgning
Ansvar
Samarbeid
Samarbeidsområder
Andre aktiviteter, prosjekter og tiltak
22. Dialogmøte
med
boligbransjen
«God boligutvikling i
Bodø»
23. Deltakelse
seminarer
24. Gjennomføre
jevnlige
møter med
aktuelle
instanser i
kommunen
og eksternt
25. Universell
Utforming –
Kompetanseprogrammet.
26. Bodøs
distriktsområder.
27. Evalueringsmøter
partnerskapsavtalen
Det planlegges dialogmøte
med boligbransjen og andre
aktører ila vår 2013.
Vurderes som viktig bidrag
for innspill til arbeid med
kommuneplan og
boligpolitisk handlingsplan
vedrørende rammevilkår for
bransje, virkemiddelbruk,
forhold som påvirker
boligutviklingen m.m.
Ulike representanter fra
kommunen vil delta på
ulike seminarer og kurs
med boligtema gjennom
året både som deltakere og
innledere.
Hensikt:
- Informere om pågående
arbeid på boligområdet.
- Avdekke behov og
virkemidler.
- Invitere til innspill og
deltakelse.
- Skape engasjement.
Gjennomføring av
Universell Utforming –
Kompetanse-programmet
skal vurderes inkludert som
tiltak skissert i boligpolitisk
handlingsplan.
www.uukurs.be.no/ er et
opplærings-program for
politikere og ansatte i
kommuner og
fylkeskommuner.
Bodøs distrikts-områder har
andre utfordringer en
bysenteret. På sikt kan
fokus på dette området
medføre utbyggingsprosjekter eller andre tiltak
rettet mot distriktsområdene.
Husbankens regionale
ledelse og representanter
for kommunen møtes minst
to ganger i året for å
gjennomgå halvårlig
rapport om planlagte
aktiviteter, ressursbruk og
finansielle rammer.
NEBOS
TA
OK
HO
Eiendomsk.
Husbanken
KS
Utviklere,
utbyggere,
utleier,
entreprenører
og andre.
K1, K2
A3, A5, A6,
A7
Alle
K1, K2, K3
NEBOS
K1, K2, K3
NEBOS
Husbanken
K2, K3
A6
NEBOS
Husbanken
K1
Private
A7
aktører
Kommunedelsutvalgene
Lokalbefolkning.
Prosjektleder
partnerskapsavtalen.
Husbanken
Alle
Kommunens
avdelinger
Bodø, 18.mars 2013
6
Boligpolitisk arbeidsplan 2013 for ivaretakelse av partnerskapsavtalen mellom Bodø kommune og Husbanken
Side131