Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring – hva

Download Report

Transcript Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring – hva

Vekst og innovasjon i norsk
sjømatnæring – hva kreves det for at
den blå revolusjonen kan forsette?
Global oppdrettsproduksjon – kan norske
storbyer spille en rolle?
Frank Asche
Storby marin, 22. januar 2013
Spørsmålene
• Hva er de globale og norske utviklingstrekk i
fiskeoppdrett?
• Hvilke muligheter gir dette norske storbyer?
En fascinerende næring med stor diversitet –
fiskeoppdretterne
Kina
Vietnam
Egypt
Papua Ny Guinea
Norge
Kypros
Global oppdrettsproduksjon:
Oppdrett er en ny næring…
Million tonnes
…som allerede svært viktig for verdens
sjømatproduksjon
Million tonnes
1
9
8
5
1
9
8
8
1
9
9
1
1
9
9
4
1
9
9
7
2
0
0
0
2
0
0
3
2
0
0
6
2
0
0
9
2
0
1
2
2
0
1
5
2
0
1
8
Mill. tonnes
og som dominerer noen segmenter som laks
5
4
3
2
1
0
Vill
Oppdrett
og Norge er ledende på laks
2500
1000 tonnes
2000
1500
Others
1000
Chile
Norge
500
0
En fascinerende næring med stor diversitet –
teknologien
Jorddammer tilapia
En fascinerende næring med stor diversitet –
teknologien
Lakseoppdrett med automatisert fôring
En fascinerende næring med stor
diversitet – produktene
Carpaccio
Dampet
Burger
Lakse taco
Salat med
røkelaks
Grillet
Røkelaks på
kjeks
Sushi
Lakse ”spread”
Pålegg
• Den «blå revolusjonen» er først og fremst en
kunnskapsdrevet innovasjonshistorie, som har
gjort oppdrett til verdens hurtigst voksende
matproduksjonsteknologi
• Mer kunnskap og mer innovasjon er
nødvendig for at veksten skal fortsette
Global akvakultur vokser ikke så
raskt som før
14
12
% årlig vekst
10
8
6
4
2
Vekst i akvakultur produksjonen globalt over ti år:
1980-tallet: 170%
1990-tallet: 130%
2000-tallet: 76%
0
1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010
Five year moving average growth rate. Data source: FAO Fishstat database
Produksjonsvekst og
produktivitetsvekst henger
sammen
Produksjon og produktivitetsvekst i
lakseoppdrett
100
Pris
2500
Kostnad
Produksjon
2000
NOK/kg
80
1500
60
1000
40
20
0
500
0
1,000 tonnes
120
Vekst takten til Atlantisk laks har beveget
seg ned mot et globalt gjennomsnitt
60
% growth (5 year moving average)
Atlantic Salmon Global
50
40
Atlantic Salmon Norway
Aquaculture global total
30
20
10
0
1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010
Produksjonsvekst og
produktivitetsvekst
• En langsiktig bærekraftig produksjonsvekst er i de fleste
tilfeller avhengig av produktivitetsvekst, selv om tilgang
på lokaliteter også hjelper
– I akvakultur er innovasjoner vanligvis årsaken til betydelige
fremskritt i produktivitet
– Mange innovasjoner i akvakultur gir mulighet for mer
bærekraftig vekst
• I noen perioder kan man ha produksjonsvekst fordi økt
markedsetterspørsel gir økte priser, på tross av fravær av
innovasjoner og produktivitetsvekst
– Men det er en risiko for at slik vekst er mindre bærekraftig (jfr.
Chile)
Tilapia – utvikling i pris og
produksjon
4000
REAL PRIS
(USD/KG)
7
3500
6
1000 TONN
Pris
3000
5
2500
4
2000
3
1500
Produksjon
1000
2
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
2012E
Kilde: FAO og Global Aquaculture Alliance
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
0
1992
0
1991
1
1990
500
1400
4,5
1200
4
1000
800
3,5
Pris
2,5
2
600
400
3
Produksjon
200
0
Kilde: Kontali og Global Aquaculture Alliance
1,5
1
0,5
0
Realpris (USD/kg)
1000 tonn
Pangasius – utvikling i pris og
produksjon i Vietnam
Noen årsaker til avtagende vekst i
produktivitet og produksjon
• For lite innovasjoner som
– Reduserer dødelighet og fiskens tilvekst knyttet til
sykdom
– Reduserer negative miljø effekter av oppdrett
• Miljømessig bærekraft er teknologibetinget
– Gir generelt mer effektiv fôr konvertering og raskere
tilvekst
• Dette handler både om å (1) løfte teknologi
fronten, og (2) spre state-of-the-art teknologi
– Norge og laks er teknologiledende, og kan bidra mye
mer globalt
Hva betyr norsk og global
fiskeoppdretts utfordringer for
norske storbyer?
Den gode nyheten er at alt har blitt
så mye VANSKELIGERE!
Vi har en rolle å spille når ting er
vanskelige…
…hvis alt var lett kunne resten av
verden løst problemene selv og det
ville ikke være noen rolle for oss
Hvis verdens oljeressurser var lett
tilgjengelige kunne vi ikke utviklet en
leverandørsektor som leverer globalt
Eksempel på lett tilgjengelig oljeressurs:
Dammam no. 7, den første kommersielle
oljebrønnen i Saudi Arabia i 1938
Økende
vanskelighetsgrad og
kompleksitet har gitt
norsk leverandørsektor
globale muligheter
Høy innovasjonsrate og globalt
lederskap – hva krever det?
• Kravene til den høykompetente arbeidskraften tvinger
kunnskapsintensive aktiviteter inn i urbane regioner
• Geografisk konsentrasjon («clustering») av relevante
bedrifter, kunnskapsaktører og arbeidskraft på et
regionalt nivå
– Men samtidig evne til å samhandle med ledende aktører
utenfor storbyregionen i innovasjonsprosesser
• Relativt stabil aktivitet for innovatørene, som i stor grad
er leverandørene. Jevn produksjonsvekst og
nyinvestering fremmer dette.
Fremtidig vekst i akvakultur må
baseres på nye innovasjoner
• En dobling eller tredobling av produksjonen i Norge
eller globalt er IKKE bærekraftig med dagens
teknologier
• Innovasjoner nødvendig på en rekke områder
– Fôr, genetikk, vaksiner, produksjonssystemer, etc.
• Betyr at det må satses mer og smartere på
FoU
Kunnskapsbehovet gjør akvakultur også til en
bynæring, selv om anleggene ligger langs kysten
• Storbyene har betydelige interesser i
forvaltningssystemene, og spesielt regionalpolitiske
preferanser
• Regional sub-optimering, som fremmes f.eks. i
arealavgiftsdebatten er negativt for næringen totalt, og
dermed for byene
– VG-oppslagene om tildelingspraksis for konsesjoner er ikke bare
skadelig for næringen, men også direkte for alle leverandørene,
som i stor grad befinner seg i storbyene
– Grønne konsesjoner?
Avsluttende kommentarer
• Akvakultur er en kunnskapsnæring, og det gjør at
det også er en bynæring
• Innovasjon og god forvaltning er de viktigste
faktorene for videre vekst i Norge og
internasjonalt
• Norsk laksenæring er teknologisk og
kunnskapsmessig ledende. Stabile rammevilkår
som fremmer bærekraftig vekst er det viktigste
bidraget for at dette skal fortsette
Takk for oppmerksomheten!