Transcript Brukerveiledning Betonganalyse - Norconsult Informasjonssystemer

G-PROG BETONG Betonganalyse
(Ver. 6.2.2 Mai 2009)
Brukerveiledning
Betonganalyse
side ii
G-PROG BETONG Betonganalyse
Programsystemet G-PROG Betong er utarbeidet og eid av :
Norconsult Informasjonssystemer as
VESTFJORDGATEN 4
1338 SANDVIKA
Sentralbord
Telefaks
E-post
Internett
67 57 15 00
67 54 45 76
[email protected]
http://www.g-prog.no
Support
E-post support
67 57 15 30
[email protected]
© Copyright 1998-2004
Merk!
Innholdet i dette dokumentet vil bli endret etter behov uten forutgående varsel.
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystemer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side i
Innhold
1
Introduksjon
1.1
1.2
1.3
2
1.1
2.3
2.4
2.5
3
Oppbyggingen av brukerveiledningen................................................................... i
1.1.1 Generelt ................................................................................................... i
1.1.2 Oppdeling ................................................................................................ i
1.1.3 Hvordan veiledningen brukes .................................................................. i
Programoppfølging............................................................................................... ii
1.2.1 Support ................................................................................................... ii
1.2.2 Programvedlikehold................................................................................ ii
1.2.3 Programvareutvikling ............................................................................. ii
Kort oversikt........................................................................................................ iii
1.3.1 G-PROG Konseptet ............................................................................... iii
1.3.2 Programoversikt Betonganalyse ............................................................ iii
Hvordan bruke programmene
2.1
2.2
3.4
5
Kom i gang ........................................................................................................... 5
Brukergrensesnittet............................................................................................... 5
2.2.1 Hjelpevinduet ......................................................................................... 6
2.2.2 Bruk av Registry..................................................................................... 7
2.2.3 Utskriftsmaler ......................................................................................... 7
2.2.4 Angre og Gjenopprett ............................................................................. 7
2.2.5 Utklippstavle (Klipp og lim)................................................................... 8
2.2.6 PopUp menyer (høyre mustast) .............................................................. 8
Lisenshåndtering .................................................................................................. 8
Armering og kapasitetskontroll ............................................................................ 8
Viktigste nyheter i versjon 6.1.3........................................................................... 9
Viktigste nyheter i versjon 6.20............................................................................ 9
Kjørebeskrivelse
3.1
3.2
3.3
i
11
Start av programmet ........................................................................................... 11
Oppbygging av vinduet. ..................................................................................... 11
Fil ....................................................................................................................... 12
3.3.1 Ny ......................................................................................................... 13
3.3.2 Åpne ..................................................................................................... 13
3.3.3 Lukk...................................................................................................... 13
3.3.4 Lagre..................................................................................................... 13
3.3.5 Lagre som ............................................................................................. 13
3.3.6 Send som E-mail................................................................................... 13
3.3.7 Dokumentinformasjon .......................................................................... 13
3.3.8 Firmaopplysninger................................................................................ 14
3.3.9 Utskriftsformat ..................................................................................... 14
3.3.10 Innhold utskrift ..................................................................................... 18
3.3.11 Forhåndsvisning ................................................................................... 19
3.3.12 Skriv ut ................................................................................................. 19
3.3.13 Velg skriver .......................................................................................... 19
3.3.14 Dokumentliste....................................................................................... 19
3.3.15 Avslutt .................................................................................................. 19
Rediger ............................................................................................................... 19
3.4.1 Angre .................................................................................................... 19
 Norconsult Informasjonssystemer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Innhold
side ii
G-PROG BETONG Betonganalyse
3.5
3.6
3.7
3.8
3.9
3.10
4
Fortegnelse over innleste data og resultater
4.1
4.2
5
5.3
5.4
43
Inndata ................................................................................................................ 43
4.1.1 Materialdata .......................................................................................... 43
4.1.2 Tverrsnittsgeometri............................................................................... 44
4.1.3
Generelle armeringsdata ....................................................................... 45
4.1.4
Armering............................................................................................... 46
4.1.5 Snittkrefter ............................................................................................ 47
Resultater ............................................................................................................ 48
4.2.1 Hoved- og bøylearmering ..................................................................... 48
4.2.2
Minimumsarmering .............................................................................. 48
4.2.3 Utnyttelser og tøyninger ....................................................................... 49
4.2.4 N/M-diagram og søylestivheter ............................................................ 50
Forståelse av resultater
5.1
5.2
Innhold
3.4.2 Gjenopprett ........................................................................................... 19
3.4.3 Klipp ut ................................................................................................. 20
3.4.4 Kopier ................................................................................................... 20
3.4.5 Lim inn ................................................................................................. 20
3.4.6 Slett....................................................................................................... 20
3.4.7 Sett inn.................................................................................................. 20
3.4.8 Endre grenser ........................................................................................ 20
Vis ...................................................................................................................... 21
3.5.1 Verktøylinje .......................................................................................... 21
3.5.2 Statuslinje ............................................................................................. 21
3.5.3 Hjelpevindu .......................................................................................... 21
3.5.4 Alternativer ........................................................................................... 22
3.5.5 Farver.................................................................................................... 22
Modell ................................................................................................................ 22
Data .................................................................................................................... 23
3.7.1 Materialdata .......................................................................................... 23
3.7.2 Geometri ............................................................................................... 24
3.7.3 Armering............................................................................................... 28
3.7.4 Snittkrefter for armering/kapasitetskontroll.......................................... 34
3.7.5 Snittkrefter for torsjon .......................................................................... 36
3.7.6 Snittkrefter for risskontroll ................................................................... 36
3.7.7 Beregning.............................................................................................. 37
Resultater ............................................................................................................ 37
3.8.1
Minimumsarmering .............................................................................. 38
3.8.2 N/M-diagram ........................................................................................ 40
3.8.3 Søylestivheter ....................................................................................... 41
1.1.1 Minimumsarmering ikke oppfylt .......................................................... 41
Vindu .................................................................................................................. 41
Hjelp ................................................................................................................... 42
53
Generelt .............................................................................................................. 53
Dekke og bjelke .................................................................................................. 53
5.2.1 Dekkearmering ..................................................................................... 53
5.2.2 Bjelkearmering ..................................................................................... 54
5.2.3
Snittkrefter og resultater ....................................................................... 54
5.2.4 Torsjon.................................................................................................. 54
5.2.5
Risskontroll........................................................................................... 55
Søyle ................................................................................................................... 55
5.3.1
Armering............................................................................................... 55
5.3.2 Snittkrefter og resultater ....................................................................... 56
5.3.3
Risskontroll........................................................................................... 56
5.3.4
N/M-diagram. ....................................................................................... 57
5.3.5
Søylestivheter ....................................................................................... 57
Fortegnsregler..................................................................................................... 57
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystemer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
6
Teori
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
7
8
59
Generelt .............................................................................................................. 59
Materialdata........................................................................................................ 59
6.2.1
Generelt ................................................................................................ 59
6.2.2
Valg av 6. utgave av NS3473 ................................................................ 59
6.2.3
Betongens terningfasthet (punkt 11.1.1): .............................................. 59
6.2.4
Betongens sylinderfasthet (punkt 11.1.1):............................................. 59
6.2.5 Betongens korttids E-modul ( punktene 9.2 og A.9.2.1): .................... 60
6.2.6
Betongens E-modul i arbeidsdiagrammet ( punkt 11.3.1):.................... 60
6.2.7
Betongens konstruksjonsfasthet for trykk (punkt 11.1.1):.................... 60
6.2.8
Betongens strekkfasthet (punkt 11.1.1):................................................ 60
6.2.9
Betongens konstruksjonsfasthet for strekk (punkt 11.1.1): ................... 60
6.2.10 Grensetøyninger i %0 (punkt 11.3.1):.................................................... 60
6.2.11 Sammenheng mellom spenninger og tøyninger i betongen: ................. 61
6.2.12 Kryptall (punkt A.9.3.2):....................................................................... 61
6.2.13 Langtids E-modul (punkt A.9.3.2):....................................................... 61
6.2.14 Kryptøyning (punkt A.9.3.2):................................................................ 61
6.2.15 Svinntøyning (punkt A.9.3.2): .............................................................. 61
6.2.16 Risslastkoeffisient (punkt 15.2.5):......................................................... 61
6.2.17 Ståltøyning (punkt 11.3.6):................................................................... 62
Dimensjonering .................................................................................................. 62
6.3.1
Effektivt armeringsareal (punkt 12.8): .................................................. 62
6.3.2
Kapasitetskontroll for moment og skjærkraft. ...................................... 62
6.3.3 Skjærkapasitet....................................................................................... 64
6.3.4 Kapasitetskontroll for normalkraft og moment..................................... 64
6.3.5 Torsjon.................................................................................................. 66
Minimumsarmering. ........................................................................................... 67
6.4.1
Minimum armeringsareal i plater (punkt 18.1.3): ................................. 67
6.4.2
Minimum armeringsareal i bjelker (punkt 18.3.2): ............................... 68
6.4.3
Minimumsarmering i søyler (punkt 18.4.2): ......................................... 68
6.4.4
Minimumsarmering i vegger (punkt 18.5): ........................................... 69
Armeringsberegning i betonganalysen ............................................................... 69
N/M-diagram og Stivhetstall .............................................................................. 69
6.6.1
N/M-diagram ........................................................................................ 69
6.6.2 Stivhetstall ............................................................................................ 70
Risskontroll ........................................................................................................ 70
6.7.1
Tillatt rissvidde (punkt 15.2.4):............................................................. 70
6.7.2
Dimensjonerende krefter for risskontroll (punkt 15.2.5):..................... 70
6.7.3 Ekvivalent treghetsmoment .................................................................. 70
6.7.4 Kantspenninger..................................................................................... 71
6.7.5 Urisset betong ....................................................................................... 71
6.7.6 Risskapasitet ......................................................................................... 71
Feilsituasjoner
7.1
75
Feilmeldinger som kan komme i Betonganalysen .............................................. 75
7.1.1 Kan komme ved selve betongdimensjoneringen: ................................. 75
Programhistorikk
8.1
8.2
8.3
8.4
8.5
8.6
8.7
8.8
8.9
8.10
side iii
77
Generelt .............................................................................................................. 77
Rev. 5.0, Mars 1996 ........................................................................................... 77
Rev. 5.0.1, September 1996................................................................................ 77
Rev. 5.0.2, Mars 1997 ........................................................................................ 77
Rev. 5.0.3, Desember 1997 ................................................................................ 78
Rev. 5.0.4, Oktober 1998.................................................................................... 78
Rev. 5.1.0, Mars 1999 ........................................................................................ 78
Rev. 5.1.1, Oktober 1999.................................................................................... 79
Rev.6.0.0, Mars 2000.......................................................................................... 79
Rev.6.0.1 April 2000 .......................................................................................... 79
 Norconsult Informasjonssystemer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Innhold
side iv
G-PROG BETONG Betonganalyse
8.11
8.12
8.13
8.14
8.15
8.16
8.17
1.2
1.3
9
Eksempler
9.1
9.2
9.3
Innhold
Rev 6.0.2 Oktober 2000...................................................................................... 80
Rev. 6.1.0 April 2001 ......................................................................................... 80
Rev. 6.1.1 September 2001................................................................................. 80
Rev. 6.1.2 Juni 2002 ........................................................................................... 80
Rev. 6.1.3 April 2003 ......................................................................................... 81
Rev. 6.1.5 Januar 2004 ....................................................................................... 81
Rev. 6.1.6 August 2004 ...................................................................................... 81
Rev. 6.20 Oktober 2006...................................................................................... 82
Rev. 6.22 Mai 2009 ............................................................................................ 82
83
Dekke.................................................................................................................. 83
Bjelke.................................................................................................................. 88
Søyle ................................................................................................................... 94
10
Ordforklaringer
ciii
2
Indeks
107
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystemer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side i
1 Introduksjon
1.1 Oppbyggingen av brukerveiledningen
1.1.1 Generelt
Brukerveiledningen leveres i to formater på CD sammen med programmene.
Dels leveres den på Acrobat-format, slik at den kan leses og skrives ut med
Adobe Acrobat Reader ver. 4.0. Dels leveres den som Hjelp-fil, slik at de enkelte
punktene kan leses og skrives ut med Hjelpe-kommandoene i Windows. Heri
ligger også OnLine Hjelp, som gjør at du fra de enkelte valgene i programmet
direkt kan åpne tilsvarende punkt i Hjelpe-filen.
Ved at det er lagt vekt på at de enkelte punktene på Hjelpe-filen skal være
komplette blir det noen gjentakelser i Acrobat-filen.
Det er lagt vekt på bruk av eksempler. Dette for å illustrere bruken av
programmet.
Vi forutsetter at du har kjennskap til Windows. Av den grunn har vi ikke
beskrevet hvordan du håndterer Windows. Trenger du kunnskaper om dette
henviser vi til annen litteratur, eller hjelpesystemet.
1.1.2 Oppdeling
Kap 0 gir en oversikt over denne brukerveiledningen samt support.
Kap 1 Introduksjon gir en orientering om G-PROG generelt og programmet i
denne brukerveiledningen spesielt.
Kap 2 Hvordan bruke programmene viser hvordan du skal komme igang med
programmene.
Kap 3 Kjørebeskrivelse inneholder en omfattende kjørebeskrivelse av
programmene.
Kap 4 Fortegnelse over innleste data og resultater inneholder en fortegnelse
over alle inndata med grenseverdier og alle resultater.
Kap 5 Forståelse av resultater gir en forståelse av resultatene.
Kap 6 Teori viser teorien programmene bygger på.
Kap 7 Feilsituasjoner tar opp de feilsituasjonene du kan komme i.
Kap 8 Programhistorikk gir en programhistorikk.
Kap 9 Eksempler viser eksemplene.
1.1.3 Hvordan veiledningen brukes
Hvis du ikke kjenner programmet
 Norconsult Informasjonssystemer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Innhold
Side ii
G-PROG BETONG Betonganalyse
Kap. 2 Hvordan bruke programmene forteller deg det du trenger for å starte
programmet. Her finner du også svar på de spørsmål som ikke er innlysende for
alle. Nå kan du starte programmet og begynne å bruke det. Parallelt foreslår vi at
du leser kap. 3 Kjørebeskrivelse i brukerveiledningen. Dette kapitlet forklarer alle
menyvalg og vinduer du kommer til. Denne informasjonen vil også være
tilgjenglig i Hjelp OnLine.
Som ny bruker kan det være en fordel å kjøre gjennom demoeksemplene som er
lagt ved i Kap 9Eksempler.
Vi anbefaler også at du gjør deg kjent i teorikapitlet.
Hvis du kjenner programmet
Kap. 2 Hvordan bruke programmene forteller deg det du trenger for å starte
programmet. Her finner du også de viktigste endringene i bruken av versjon 6.1,
sammenlignet med tidligere versjoner. Nå kan du starte programmet og begynne å
bruke det. Bruk hjelp-systemet, evt. slå opp i kap. 3 Kjørebeskrivelse i
brukerveiledningen når det er noe du lurer på.
1.2 Programoppfølging
1.2.1 Support
Norconsult Informasjonssystmer as har en fast betjent supporttelefon hvor du får
svar på spørsmål om våre programmer.
Norconsult Informasjonssystemer as
Vestfjordgt. 4
1338 SANDVIKA
Sentralbord
Brukerstøtte
Telefaks
E-post
Internett
67 57 15 00
67 57 15 30
67 54 45 76
[email protected]
http:/www.g-prog.no
1.2.2 Programvedlikehold
Norconsult Informasjonssystmer as tilbyr vedlikeholdsavtale på våre produkter
som gir deg nye revisjoner av programvare, brukerveiledninger samt gratis
supporttjeneste pr. telefon.
Du vil også bli holdt orientert om, og selv kunne påvirke, nyutvikling og
revisjonsarbeid gjennom informasjonsblader, seminarer og brukermøter.
1.2.3 Programvareutvikling
Alle våre programmer er under stadig utvikling og forbedring. Nye standarder,
programmeringsverktøyer, brukere og prosjekttyper gjør at programmet
revideres. Brukerveiledningene revideres sammen med programmene.
Vi er opptatt av at våre programmer skal tilfredsstille brukernes behov, og
ønsker derfor å holde kontakt med brukerne av Norconsult
Informasjonssystmer's standardprogrammer eller spesialutviklede programmer.
Dette for å kunne oppdatere programmene slik at disse er tidsmessige og i tråd
med det som er brukernes behov.
Introduksjon
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side iii
1.3 Kort oversikt
1.3.1 G-PROG Konseptet
Betegnelsen G-PROG står for Norconsult Informasjonssystmer's programvare,
og denne programvaren er etterfølgeren til de velkjente og utbredte
programsystemene i den tidligere Grønerpakken.
G-PROG er inndelt i to hoveddeler: G-PROG Teknikk og G-PROG PA. G-PROG
Betong er en del av G-PROG Teknikk.
G-PROG-Teknikk er et verktøy for løsing av de fleste beregningsoppgaver
konsulentene møter i sitt daglige prosjekteringsarbeid, for eksempel betong-,
stål- og tredimensjonering, statikk- og geoteknikkoppgaver, arbeidstegninger og
overføring til DAK-systemer.
G-PROG PA er et velegnet verktøy for kommuner, fylkeskommuner, byggherrer,
byggeledere, konsulenter, arkitekter og entreprenører i deres arbeid med prosjektadministrative oppgaver.
1.3.2 Programoversikt Betonganalyse
Dette er en kraftig, kompakt programpakke som brukes til å analysere
betongtverrsnitt etter NS3473. Analysen går i korthet ut på å komme frem til
nødvendig armering for snitt hvor du angir snittkrefter. Programmet dekker
følgende modeller:
Dekketverrsnitt (enveisdekke)
Rektangulært bjelketverrsnitt
T-formet bjelketverrsnitt
Vilkårlig bjelketverrsnitt
Rektangulært søyletverrsnitt
Sirkulært søyletverrsnitt (også sirkulært hull i midten)
For alle programmene er det 4 hovedgrupper av data som skal legges inn. Det er
materialdata, geometri, armering og snittkrefter. I flere av delene vil programmet
selv komme med forslag. Forslagene kan du overstyre på permanent basis, eller
bare i den aktuelle beregningen.
Det vises skisser av alle geometrimodeller slik at du lett ser hvilke verdier som skal
legges inn. Vilkårlig tverrsnitt kan du også tegne opp grafisk. Det er satt romslige
grenser for geometristørrelser, slik at de mest ekstreme ting skal kunne
dimensjoneres.
Når det gjelder armering, kan programmet komme med forslag, eller du kan legge
inn en bestemt armering for å sjekke at eksisterende konstruksjoner klarer nye
belastninger.
Programmet dimensjonerer det snittet du angir snittdata for. Det er også mulig å
legge inn mange sett med snittkrefter. Snittkreftene finner du i overslag eller
statikkprogrammer.
I tillegg til armering gir programmet:
Minimumsarmering
Kapasitetsutnyttelser for moment og skjær
Tøyninger
Risskontroll med rissvidder
Tilleggsmoment for søyler
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Introduksjon
Side iv
G-PROG BETONG Betonganalyse
Torsjonskontroll for bjelker
N/M-diagram for søyler
Søylestivhet
I programmet er det også en avansert og oversiktlig utskriftstyring. Med denne kan
du få skrevet ut akkurat det du trenger. Du kan også bestemme layouten på
utskriften.
Introduksjon
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 5
2 Hvordan bruke programmene
2.1 Kom i gang
Dobbelklikk på ikonet Betonganalyse.
Hvis du skal lage en nytt dokument klikker du på Fil/Ny og velger deretter riktig
modell. Hvis du skal ta opp et eksisterende dokument, klikker du på Fil/Åpne,
og møter Windows normale Åpne Fil-vindu.
Hvert dokument vises i et tredelt vindu. Venstre del av vinduet viser data som en
trestruktur, hvor du velger hvilke data du vil ha frem. Disse vises i øvre høyre
del av vinduet, samtidlig som nedre høyre del gir et grafisk bilde av disse eller
nærliggende data. I de tilfeller du kan gi inn data grafisk bruker du dette
delvinduet. Du kan endre størrelse både på hele vinduet og de inngående
delvinduene.
Statuslinjen, lengst ned i vinduet, viser en forklarende tekst til det datafelt du
velger.
Du får også opp et eget hjelpevindu, som kan slåes av og på med
Vis/Hjelpevindu. Dette vinduet viser en grafisk forklaring av de inndata du
holder på med, ekstra informasjon om det skjermbilde som er aktivt, og
forklarende tekst for det datafelt du velger. Du kan endre størrelse både på
hjelpevinduet og de inngående delvinduene, og du kan la det flyte eller låse det
til en side.
En naturlig rekkefølge å angi data på i fagdelen er Materialdata, Tverrsnitt,
Armeringsdata og Snittkrefter (for armering/kapasitetskontroll, torsjon og riss).
Så velger du beregning, ved å klikke på Data/Beregning, eller på "=" på
verktøylinjen.
Deretter kan du se på de resultatene du måtte ønske.
Før utskrift og beregning er det naturlig å lagre data. Dette kan også gjøres
oftere. Du kan lagre eksisterende dokumenter på nytt ved å klikke Fil/Lagre.
Gjelder det et nytt dokument, eller du skal skifte navn på dokumentet, klikker du
på Fil/Lagre som.
Før utskrift velger du hva som skal være med på utskriften ved å klikke på
Fil/Innhold utskrift. Deretter skriver du ut ved å klikke på Fil/Skriv ut. Du kan
også endre på utskriftsformatet og foreta en forhåndsvisning. Dette gjøres også
under Fil.
For å avslutte et dokument kan du lukke tilhørende vindu eller klikke på
Fil/Avslutt.
De fleste av disse funksjonene er også tilgjenglige fra verktøytastene.
2.2 Brukergrensesnittet
Brukergrensesnittet i versjon 6.0.1 er helt omarbeidet i forhold til tidligere
versjoner. Dette er gjort for å oppnå størst mulig brukervennlighet og likhet med
andre Windowsprogrammer. I tillegg er prosjektboken sløyfet.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Hvordan bruke programmene
Side 6
G-PROG BETONG Betonganalyse
I prinsippet vises hvert dokument i et vindu, og det er mulig å ha mange
dokumenter åpne samtidlig. Hvis det er behov for det er det også mulig å åpne
flere vinduer fra samme dokument.
For å forstå brukergrensesnittet er det nødvendig å forstå forskjellen på
funksjoner og data.
Funksjoner er mulige handlinger som du kan foreta. Alle funksjoner er
tilgjenglige som menyvalg, og i tillegg er de viktigste funksjonene tilgjenglige
som verktøytaster.
Data er de tallverdier du gir inn, og de resultater som beregnes. Data er
organisert i datagrupper, som vises i datavinduer. Her kan du endre alle inndata.
I tillegg kan en del inndata gis eller endres grafisk.
Trestrukturen, til venstre i dokumentets vindu, viser hvordan datagruppene er
strukturert. Her kan du åpne og lukke de datagruppene som har undergrupper.
Når du velger en datagruppe i trestrukturen blir denne vist i tilhørende vindu.
Ikonene i treet har forskjellig farve. Gult betyr at det er denne datagruppen som
er vist i delvinduene ved siden av. Rødt betyr enten at datagruppen mangler
nødvendige inndata, eller at datagruppen skal inneholde resultater som ikke er
beregnet ennå.
Det er også mulig å oppfatte det å velge en datagruppe som en funksjon. Derfor
finnes visning av alle datagrupper som menyvalg, og de viktigste datagruppene i
tillegg som verktøytaster.
Rekkene med verktøytaster kan flyttes, og du kan velge om du vil låse dem til en
av kantene eller la dem flyte.
2.2.1 Hjelpevinduet
For mange brukere kan det føles tungvint å måtte velge hjelp hver gang en lurer
på noe. Derfor har vi laget et eget hjelpevindu som kan være åpent under hele
kjøringen. Her viser vi veiledende tekst både for vinduet og det enkelte datafelt. I
tillegg viser vi en skisse, hvor inndata i det aktive vinduet er vist grafisk, og hvor
de data du arbeider med akkurat nå er fremhevet. Dette vinduet kan slåes av og
på på samme måte som verktøytastene og statuslinjen. Du kan også forandre
Hvordan bruke programmene
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 7
størrelsen på hjelpevinduet, og på delvinduene i dette, og du kan la vinduet flyte
eller låse det til en av kantene.
2.2.2 Bruk av Registry
Windows inneholder et system hvor all bruker- og programspesifikk informasjon
lagres i et system som heter Registry. G-PROG Betong versjon 6.0 og senere
benytter dette til å lagre størrelse og plassering av vinduer, fargevalg,
utskriftsformat osv. De gamle INI-filene, og filene med brukerinitaler som
suffiks benyttes ikke lenger.
2.2.3 Utskriftsmaler
Den tidligere prosjektboken, som inneholdt både en liste over inngående
dokumenter og en beskrivelse av utskriftsformatet er, etter innspill fra brukerne,
fjernet. Isteden er det innført maler for utskriftsformat.
Disse kan du lagre og åpne på samme måte som dokumenter. De har suffikset
.gtp, noe også prosjektboken tidligere hadde. De tidligere prosjektbøkene kan
faktisk brukes som maler av de som ønsker dette, selvfølgelig uten at fillisten
lenger er relevant.
I tillegg kan du lagre ett utskriftsformat som standard. Dette blir benyttet for alle
nye dokumenter som blir laget. Dette utskriftsformatet ligger i Registry.
De nye funksjonene Hent standard og Hent mal brukes for endre
utskriftsformatet for det aktive dokumentet i henhold til det format du valgt.
Se også Fil/Utskriftsformat.
2.2.4 Angre og Gjenopprett
Under Rediger finnes valgene Angre og Gjenopprett. Med Angre kan du
oppheve hver endring av inndata som du har gjort, enten det er gjort i det
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Hvordan bruke programmene
Side 8
G-PROG BETONG Betonganalyse
grafiske eller det alfanumeriske vinduet. Hvis du har opphevet for mange
endringer kan du også tilbakeføre dem med Gjenopprett.
Derimot er det ikke mulig å oppheve funksjoner du har utført. Derfor vil bufferet
med Angre-data tømmes hver gang du beregner. Bufferet med Gjenopprett-data
vil tømmes hver gang du gir inn data.
Disse valgene finnes også som verktøytaster.
2.2.5 Utklippstavle (Klipp og lim)
Under Rediger finnes nå valgene Klipp ut, Kopier og Lim inn. Disse
funksjonene virker på forskjellig måte, avhengig av hvilket delvindu som er
aktivt.
Hvis det alfanumeriske vinduet er aktivt virker de på samme måte som i for
eksempel et tekstbehandlingsprogram. Markert tekst, eller markerte felter i en
tabell, blir kopiert til utklippstavlen, og kan limes inn igjen i valgfritt inndatafelt
eller tabell. Verdiene blir kontrollert og godkjent etter at de er lest inn. Verdiene
kan også limes inn i andre programmer som tar vanligt tekstformat.
Hvis vinduet som viser datastrukturen er aktivt kopieres hele datagruppen inn til
utklippstavlen. Disse dataene kan kun limes inn i en lik datagruppe. For
eksempel kan materialdata for et dekketverrsnitt limes inn i materialdata for et
søyletverrsnitt, mens geometridata for et dekketverrsnitt kun kan limes inn i
geometridata for et annet dekketverrsnitt. Hvis du har flere dokumentvinduer
åpne samtidlig kan du også bruke trekk og slipp for kopiere data mellom
forskjellige datastrukturer. Markøren viser om data kan kopieres eller ikke.
2.2.6 PopUp menyer (høyre mustast)
Programmet bruker høyre mustast for å aktivisere så kalte PopUp menyer for
funksjoner som er nært knyttet til bestemte objekter i vinduet. I en tabell kan du
på denne måten slette og tilføye linjer, samtidlig som du kan bruke
utklippstavlen. I trestrukturen for data kan du få frem funksjonene til
Utklippstavlen, og i det grafiske vinduet kan du slette markerte objekter og
editere data (egenskaper) for dem. Du kan også endre de generelle grafiske
dataene.
Alle disse funksjonene, unntatt editering av egenskaper for grafiske objekter, er
også tilgjenglige fra hovedmenyen.
1.1 Lisenshåndtering
Fra versjon 6.20 har vi implementert et nytt og sikrere lisenshåndteringssystem.
Dette er samme system som bl.a. AutoCad benytter, og det er svært driftssikkert.
Flerbrukerlisenser forutsetter at din PC er knyttet til en sentral lisensserver, som
administrerer lisensene. Singellisenser kan enten knyttes til en USB-lås, hvis du
ønsker å kunne flytte rettigheten mellom flere maskiner, eller knyttes til en
bestemt maskin hvis du ikke trenger å kunne flytte lisensen.
Vi har samlet all dokumentasjon om lisenssystemet i en egen brukerveiledning.
2.3 Armering og kapasitetskontroll
Programmet er laget slik at det kan benyttes både til å beregne nødvendig
armering og til å kontrollere kapasiteten for en valgt armering. Nødvendig
armering beregnes på grunnlag av kreftene i bruddgrensetilstanden, mens
kapasitetskontrollen blir utført både i bruddgrensetilstanden ( for moment- og
skjærkapasitet) og i bruksgrensetilstanden (for riss og nedbøyning).
Hvordan bruke programmene
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 9
Minste lovlige overdekning etter NS3473 skal nå beregnes som verdiene i punkt
17.1.8 pluss den toleranse for plassering av jern vertikalt som er gitt i punkt L21
d i NS3420-L:1999. Dette gjelder både for plassering av jern ved
armeringsberegning, og for å finne minste nominelle overdekning ved
risskontroll (punkt 15.2.3).
Materialkoeffisientene (tabell 4 under punkt 10.4.3) kan heller ikke brukes for å
slippe å ta hensyn til toleranse for armeringplassering. Det som står under dette
punktet gjelder kun for avvik i betongens tverrsnittsdimensjoner.
Når du vil at programmet skal beregne nødvendig armering velger du Beregne
under Armering når du velger Data/Beregninger. Programmet skriver da over den
armering som eventuellt ligger i programmet fra før, og benytter deretter denne
armeringen til å kontrollere at alle kapasiteter er oppfylt.
Hvis du har gitt inn diameter i tabellene for langsgående armering blir denne
benyttet, ellers bruker programmet standardverdier for disse.
Hvis du ønsker å kontrollere kapasiteten for en armering som du selv gir inn, skal
du isteden velge Kontrollere. Dette valget er kun mulig når tverrsnittet inneholder
armering.
2.4 Viktigste nyheter i versjon 6.1.3
Risskontrollen for T-bjelker med moment i overkant er gjort mere fleksibel. Som
kjent er rissvidden avhengig av forholdet mellom betongens areal og
armeringens omkrets i strekksonen. Når programmet ikke har tatt hensyn til
armeringen i flensen har dette gitt for stor utnyttelse. Tidligere måtte du enten
legge inn fordelingsarmeringen i flensen manuelt, eller gjøre en ny beregning
med rektangulært tverrsnitt for å få ned utnyttelsen. Nå kan programmet
automatisk legge inn flensarmeringen med den beregnete minimumsarmeringen,
eller du kan velge om du vil se bort fra flensen ved risskontrollen.
Videre er det lagt inn beregning av skjærarmering for søyler.
For øvrige mindre endringer henvises til programhistorikken.
2.5 Viktigste nyheter i versjon 6.20
Det er lagt inn to nye beregningsmodeller, dobbeltarmert vegg og enkelarmert
vegg. Fordi NS3473 ikke gir noen klare retningslinjer for når en vegg må regnes
som søyle, har vi lagt noen begrensninger på dette, se ”Begrensninger for
vegger” på side 66.
Det er også lagt inn en kontroll av at de forskjellige reglene i NS3473 er oppfylt,
slik som minste overdekning, største og minste senteravstand osv.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Hvordan bruke programmene
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 11
3 Kjørebeskrivelse
3.1 Start av programmet
Du starter programmet ved å dobbeltklikke på ikonet Betonganalyse. Du
kommer da inn i vinduet som er vist nedenfor. Når dette er gjort, velger du enten
et nytt dokument eller åpner et eksisterende. Se Kom i gang.
Vi har implementert et nytt og sikrere lisenshåndteringsssytem fra versjon 6.20.
Dette er beskrevet i en egen brukerveiledning.
3.2 Oppbygging av vinduet.
Vinduet Betonganalyse består av meny-, verktøy- og statuslinje. På
arbeidsområdet åpner du de dokumentvinduene du vil jobbe med. Se
Brukergrensesnittet.
Øverst i vinduet finner du en linje hvor navnet på programmet står, og i hvert
dokumentvindu finner du navnet til dokumentet.
På menylinjen er det opp til åtte valg: Fil, Rediger, Vis, Modell, Data,
Resultater, Vindu og Hjelp.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 12
G-PROG BETONG Betonganalyse
Verktøylinjen inneholder 23 knapper, som er et utvalg av det du også kan velge
på menylinjen. Følgende valg er tilgjengelige på verktøylinjen:
Ny, Åpne, Lagre
Innhold utskrift, Skriv ut, Forhåndsvisning
Angre, Gjenopprett
Dekketverrsnitt, Rektangulært bjelketverrsnitt, T-formet bjelke-tverrsnitt,
Vilkårlig bjelketverrsnitt, Rektangulært søyletverrsnitt, Sirkulært
søyletverrsnitt
Beregning
Materialdata, Geometri, Armering, Snittkrefter for
armering/kapasitetskontroll, Snittkrefter for torsjon, Snittkrefter for
risskontroll
Hjelp indeks, Hjelp
I tillegg finnes seks verktøytaster som kun er tilgjenglige når du gir inn
geometrien for vilkårligbjelketverrsnitt.
3.3 Fil
Under dette menyvalget inngår alt som gjelder åpning av nye/eksisterende
dokumenter og utskrift.
I tillegg kan du velge utskrift, utforming av utskriften og innhold.
Tilgjengelige verktøyknapper til denne menyen er: Ny, Åpne, Lagre, Innhold
utskrift, Utskrift og Forhåndsvisning.
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 13
3.3.1 Ny
Her starter du en nytt dokument.
Du velger også hvilken modell du vil bruke. Nederst kan du skrive inn en
utdypende forklaring som følger dokumentet. Denne forklaringen gjør det lettere
å kjenne igjen dokumentet senere.
3.3.2 Åpne
Her kommer du inn i dialogboksen for Åpne fil i Windows.
3.3.3 Lukk
Med dette menyvalget lukker du dokumentet. Hvis dokumentet ikke er lagret, får
du spørsmål om du vil lagre det. Du oppnår samme resultat ved å lukke vinduet
til dokumentet.
3.3.4 Lagre
Med dette menyvalget lagrer du dokumentet under samme navn. Hvis
dokumentet ikke har fått noe navn, vises automatisk dialogboksen Lagre som.
3.3.5 Lagre som
Her kommer du inn i dialogboksen for å lagre dokumenter. Dokumentene lagres
automatisk som filtype GW1 for Betonganalyse.
3.3.6 Send som E-mail...
Denne er valgbar hvis du har mulighet å sende E-mail. Da får du opp en mail
med denne filen som vedlegg, og hvor du må fylle ut resten.
3.3.7 Dokumentinformasjon
Velg Dokumentinformasjon for å vise informasjon om det aktuelle
dokumentet. Teksten under Innhold kan du redigere.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 14
G-PROG BETONG Betonganalyse
3.3.8 Firmaopplysninger
Her gir du inn de firmaopplysningene som kommer på utskriften. Det du gir inn
blir lagret i Registry, og brukes for alle programmer i G-PROG Betong.
3.3.9 Utskriftsformat
I denne dialogboksen endrer du utskriftsformatet for dette dokumentet. Du kan
også forandre utskriftsformatet for alle nye dokumenter, og lage maler for
utskriftsformat, som du benytter for å få utskrifter som hører sammen like.
Du lagrer endringer ved å klikke på OK, og opphever endringer ved å klikke på
Avbryt (eller Cancel, hvis du har engelsk versjon av Windows).
Sidenummerering
Du bestemmer teksten foran sidenummereringen og hvilket sidetall utskriften
skal starte på. Om sidenummeret skal være med bestemmer du under
toppteksten.
Marger
Her kan du definere topp-, bunn-, venstre- og høyremarger for utskriften. Hvis
høyre og venstre marg velges så stor at den virkelige sidebredden blir mindre
enn den som er forutsatt i programmet, vil teksten kuttes ved høyre kant.
Diverse
Her kan du bestemme om du skal ha sideskift mellom kapitler på nivå 1, og om
tabellhodet i tabellene skal gjentas ved sideskift i tabellene. Du kan også
bestemme om tabellforklaringen og innholdsfortegnelsen skal være med.
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 15
Grafikk
Hvis du ønsker det, kan du få en ramme rundt hele siden. I tillegg kan du også få
en ramme rundt selve figurene. Strektykkelsen for rammene velger du selv.
Hent standard
Med dette valget setter du ut alle data for utskriftsformat til de verdier som du
har lagret som standardverdier i Registry.
Lagre standard
Med dette valget lagrer du gjeldende data for utskriftsformat som
standardverdier i Registry.
Hent mal…
Med dette valget setter du alle data for utskriftsformat til de verdier du har lagret
på en malfil. Programmet bruker en standard dialogboks for Åpne Fil.
Lagre mal…
Med dette valget lagrer du gjeldende data for utskriftsformat på en malfil.
Programmet bruker en standard dialogboks for Lagre Som. Programmet
beholder ikke informasjon om malfilens navn, derfor brukes ikke Lagre uten
filnavn.
Første side
Her skal du krysse av for om du vil ha med Firmanavn, Adresse,
Prosjektoverskrift, Dokumentavhengig overskrift, Dato, Tid, Signatur,
Programidentifikasjon og Dokumentidentifikasjon.
Du kan endre både prosjektoverskrift og dokumentavhengig overskrift. Den
prosjektavhengige overskriften lagres sammen med andre data på utskriftsmaler
og standardverdier, mens den dokumentavhengige overskriften kun gjelder det
aktuelle dokumentet. På samme måte blir den prosjektavhengige overskriften
byttet ut når du henter inn verdier fra en utskriftsmal eller fra standardverdier.
Teksten skrives ut slik den er lagt inn med hensyn til linjeskift.
Initialene dine vises automatisk.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 16
G-PROG BETONG Betonganalyse
Har du krysset av for Program-identifikasjon, vil navnet på programmet vises på
utskriften. Navn på dokumentfilen vil vises hvis du krysser av for Dokumentidentifikasjon.
Du lagrer endringer ved å klikke på OK, og opphever endringer ved å klikke på
Avbryt.
Siste side
Her kan du legge inn tekst som blir skrevet ut til slutt. Denne teksten blir lagret i
resp. mal.
Topptekst
Du velger om du vil ha følgende med i toppteksten: Firmanavn,
Prosjektoverskrift, Dokument-avhengig overskrift, Modulnavn og versjon,
Kapitteloverskrift, Horisontalstrek før og etter topptekst, Dato og tid samt om
Sidenummer skal tas med.
Du kan endre både prosjektoverskrift og dokumentavhengig overskrift. Den
prosjektavhengige overskriften lagres sammen med andre data på utskriftsmaler
og standardverdier, mens den dokumentavhengige overskriften kun gjelder det
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 17
aktuelle dokumentet. På samme måte blir den prosjektavhengige overskriften
byttet ut når du henter inn verdier fra en utskriftsmal eller fra standardverdier.
Bunntekst
Her kan du velge om du skal ha Bunntekst og Horisontalstrek før og etter
teksten. Du kan også velge om du vil ha en linje med dokumentidentifikasjon,
dvs filnavnet, i bunnteksten. Fri bunntekst blir lagret i resp. mal.
Skrift
Du kan velge skrift, skrifttype, skriftstørrelse og effekter på alt fra overskrifter til
tabeller.
Du velger den aktuelle teksttypen og klikker deretter på Rediger. Du kommer da
til dialogboksen for valg av skrifttyper o.l. Her klikker du på de aktuelle valgene
og bekrefter dem med OK eller avbryter med Avbryt.
Utseendet på skrifttypene vises i feltet Skrift utseende.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 18
G-PROG BETONG Betonganalyse
Blanke linjer
Her bestemmer du antall blanke linjer som skal brukes i utskriften. Klikk på
teksttypen du vil bruke, og sett deretter inn riktig tall nederst.
3.3.10
Innhold utskrift
I denne dialogboksen krysser du av det som skal være med på utskriften. For
materialdata kan du velge om bare inndata eller om alle data skal være med. De
resterende punktene viser til de tilsvarende vinduene.
Hvis det er datagrupper som ikke inneholder data, vil de ikke bli skrevet ut selv
om de er krysset av.
Med de tre tastene for full utskrift, Liten utskrift og Ingen utskrift kan du enkelt
velge å krysse av alle datagrupper, de viktigste datagruppene eller ingen
datagrupper.
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
3.3.11
side 19
Forhåndsvisning
Velger du dette menyvalget, får du fram en forhåndsvisning av utskriften. Når du
er inne i forhåndsvisningen, er følgende valg tilgjengelige: Skriv ut, Se på neste
og forrige side, Zoom inn og ut, To sider og Lukk.
3.3.12
Skriv ut
Her vises dialogboksen for utskrift.
3.3.13
Velg skriver
Her vises dialogboksen for valg av skriver.
3.3.14
Dokumentliste
Dette er en liste over de fire siste dokumentene du har åpnet. Her kan du velge
dokument.
3.3.15
Avslutt
Programmet avsluttes med dette valget. Hvis noen dokumenter ikke er lagret når
du velger dette alternativet, vil du få spørsmål om du vil lagre dem.
3.4 Rediger
Under dette menyvalget finner du valg som gjelder utklippstavlen, innlegging og
sletting av linjer i tabeller og redigering av grenser og standardverdier.
Tilgjenglige verktøyknapper til denne menyen er Angre og Gjenopprett.
3.4.1 Angre
Med Angre opphever du siste endring. Teksten angir hva siste endring besto av.
3.4.2 Gjenopprett
Med Gjenopprett opphever du siste Angre. Teksten angir hva siste Angre besto
av.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 20
G-PROG BETONG Betonganalyse
3.4.3 Klipp ut
Klipp ut brukes i forbindelse med utklippstavlen i Windows. Hvis delvinduet
med trestrukturen er aktivt klippes hele datagruppen ut, noe som ikke brukes i
betonganalyse, ellers brukes det på markert tekst eller markerte felter i en tabell.
3.4.4 Kopier
Kopier brukes i forbindelse med utklippstavlen i Windows. Hvis delvinduet med
trestrukturen er aktivt brukes dette på hele datasettet som er vist i det
alfanumeriske delvinduet, ellers brukes det på markert tekst eller markerte felter
i en tabell.
3.4.5 Lim inn
Lim inn brukes i forbindelse med utklippstavlen i Windows. Avhengig av hva
som er plassert på utklippstavlen vil dette enten lime inn tekst i det aktive feltet
eller skrive over tilsvarende datagruppe i aktivt dokument. Hvis en datagruppe
kan slettes, noe som ikke er aktuellt i betonganalyse, vil Lim inn tilføye en slik
datagruppe.
3.4.6 Slett
Slett sletter markerte linjer i tabellene.
3.4.7 Sett inn
Sett inn tilføyer blanke linjer i tabellene.
3.4.8 Endre grenser
Når du er i det aktive feltet og velger Endre grenser på menyen, får du fram
dette vinduet. (Du kan også bruke Ctrl F1.) Her vises den faste øvre og nedre
grensen. I tillegg får du også fram de brukerdefinerte grensene. Hvis du
overskrider disse grensene får du en advarsel. Du kan også endre grensene.
Standardverdiene definerer du også her.
Endringer du gjør her, vil gjelde for alle dokumenter du tar opp i dette
programmet.
For de feltene hvor det er aktuelt, har vi oppgitt to sett med grenseverdier. Det
ene settet er faste øvre og nedre grenser som ikke kan overskrides, mens det
andre settet er brukerdefinerte øvre og nedre grenser. De siste brukes til
rimelighetskontroll i programmet, og de kan endres etter ønske, men du må
holde deg innen de faste grensene. ”Fortegnelse over innleste data og resultater”
på side 43 viser de faste grenseverdiene for Betonganalyse.
I programmet er det også angitt et forslag til standardverdier. Disse kan du også
endre. Standardverdiene i programmet vises sammen med grensene.
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 21
Når du forlater det aktuelle feltet, kontrolleres verdiene i feltet mot
grenseverdiene. Er verdiene utenfor grensene, får du en melding om dette. I
tillegg til at det foretas en sjekk av det aktuelle feltet, vil det også kontrolleres at
dataene er logiske i forhold til hverandre. Denne kontrollen utføres når du velger
beregning. De betingelsene som ikke er oppfylt, vises i en meldingsboks.
3.5 Vis
3.5.1 Verktøylinje
Her velger du om du skal vise eller skjule verktøylinjen for programmet. Den
grafiske verktøylinjen håndterer du under alternativer nedenfor.
3.5.2 Statuslinje
Her velger du om du skal vise eller skjule statuslinjen. Statuslinjen står helt
nederst i vinduet. Linjen inneholder hjelpetekst.
3.5.3 Hjelpevindu
Her velger du om du skal vise eller skjule hjelpevinduet.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 22
G-PROG BETONG Betonganalyse
3.5.4 Alternativer
I denne dialogboksen bestemmer du zoomingen og gridavstanden.
I tillegg krysser du av hvis du vil at den verktøylinje, den statuslinje og de
linjalene som hør til det grafiske vinduet skal vises. Du bestemmer også om det
skal være snap, og om griden skal synes.
De viktigste valgene finnes også som verktøyknapper i grafikkvinduet.
3.5.5 Farver
I denne dialogboksen bestemmer du fargevalget i grafikkvinduet. Merk det
aktuelle elementet og trykk på knappen for redigering. Dermed kommer du inn i
Windows dialogboks for fargevalg. Der velger du farge.
3.6 Modell
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 23
Ønsker du å begynne på et nytt dokument, kan du gjøre det i menyen. Du kan
velge mellom Dekketverrsnitt, Rektangulært bjelketverrsnitt, T-formet
bjelketverrsnitt, Vilkårlig bjelketverrsnitt, Rektangulært søyletverrsnitt,
Sirkulært søyletverrsnitt, Dobbelarmert vegg og Enkelarmert vegg. Det
gjeldende valget er haket av.
Alle valgene har sin verktøyknapp:
3.7 Data
Hva som kan velges på denne listen, vil variere fra modell til modell. De data
som er vist i det alfanumeriske delvinduet, vil være haket av.
For bjelkene vil alle valgene Materialdata, Geometri (alfanummerisk),
Armering, Snittkrefter for armering/kapasitetskontroll, Snittkrefter for
torsjon, Snittkrefter for risskontroll og Beregning være tilgjengelige.
For øvrige konstruksjoner vil Snittkrefter for torsjon ikke kunne velges.
Tilgjengelige verktøyknapper for denne menyen er:
Beregning kommer først, ellers er rekkefølgen som nevnt over.
Datagruppene kan også velges ved å åpne resp ikon i trestrukturen til venstre i
dokumentvinduet.
3.7.1 Materialdata
Materialdata er felles for alle modellene. Programmet vil komme med
standardforslag til de fleste parameterne. Disse kan du endre ved å overskrive
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 24
G-PROG BETONG Betonganalyse
dem. I de feltene hvor du kan skrive inn tallverdiene ved hjelp av comboboks
eller spinbutton, kan du også skrive de verdiene du ønsker direkte.
Logisk kan en se materialdata delt opp i: inndata for betong, beregnete
materialdata for betong, materialdata for stål og tverrsnittsavhengige
materialdata.
Fordi utgave 6 av NS3473 er nokså ny, er det prosjekter hvor det fortsatt er
nødvendig å benytte forrige utgave. Derfor er første valg hvilken utgave som
skal benyttes.
Inndata for betong består av Materialfaktor for betong (GammaC),
Betongkvalitet (B), Betongens spesifikke tyngde (Rho) eksklusive armering,
Relativ fuktighet (RH), Alder ved pålastning (t0) og til sist Andel variabel last
som er langtidslast (QL/Q).
For betongkvalitet og relativ fuktighet er det også mulig å skrive inn verdier
mellom de som er vist.
Videre har vi for risskontrollen Eksponeringsklasse (Eksponer) med de 20
valgene fra NS3473, Korrosjonsømfintlighet (Korrosj) med Lite
korrosjonsømfintlig eller Korrosjonsømfintlig og til sist dimensjonerende levetid
(Levetid). Disse påvirker verdiene for konstantene Tillatt karaktristisk rissvidde
(wd), Faktor kt fra tabell 10 (kt) og Minimum overdekning (Minc). For
miljøklasse XSA kan du overstyre disse verdiene.
Beregnete materialdata for betong kan skrives over. Programmet beregner dem
påny når du endrer betongkvaliteten. Feltene er: Betongens korttids E-modul
(Eck), Betongens E-modul i arbeidsdiagrammet (Ecn), Betongens
grensetøyninger (Eps.cn), Betongens trykktøyning ved maks. spenning
(Eps.c0), Betongens bruddtøyning (Eps.cu), Betongens beregnede
strekkfasthet (ftk), Betongens strekkfasthet (ftn) og Betongens trykkfasthet
(fcn).
Armeringens materialdata består av Materialfaktor for stål (GammaS),
Strekkarmeringens flytegrense (fsk), Bøylenes flytegrense (fskb) og Toleranse
for plassering av jern vertikalt (Toleranse)
Tverrsnittsavhengige materialdata består av Kryptall (Fi), Betongens langtids Emodul (EcL) og Risslastkoeffisient for nyttelast (Rissdel). Disse kan også
skrives over, og programmet beregner dem påny når betongkvalitet, fuktighet eller
dimensjoner blir endret.
Hvis du velger å benytte forrige utgave av NS3473 blir betongklassen betegnet
med C, eksponeringsklassen byttes ut mot miljøklasse, og dimensjonerende levetid
utgår.
Sammen med materialdata viser programmet en skisse over geometrien i den
grafiske delen av dokumentvinduet.
3.7.2 Geometri
Dekke
Dette vinduet består av to felter. Den Effektive tverrsnittstykkelsen (h0)
beregnes utfra Dekketykkelsen (t) som du oppgir. Denne verdien inngår i
beregning av kryptall. For dekker er den effektive tverrsnittstykkelsen normalt
lik dekketykkelsen.
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 25
Rektangulært bjelketverrsnitt
Dette vinduet består av tre felter. Den Effektive tverrsnittstykkelsen (h0)
beregnes utfra Bjelkehøyden (h) og Bredden (b) du oppgir. Hele omkretsen for
tverrsnittet brukes av programmet når den effektive tverrsnittstykkelsen regnes
ut.
En modell av tverrsnittet vises med verdiangivelser i grafikkvinduet.
T-formet bjelketverrsnitt
Dette vinduet består av seks felter. Den Effektive tverrsnittstykkelsen (h0)
beregnes utfra Bjelkehøyde (h), Dekketykkelse (t), Bjelkebredde (b) og
Flensbredde til høyre og venstre (bfv og bfh) som du oppgir. Hele omkretsen
for tverrsnittet minus to ganger dekketykkelsen (dekkeendene) brukes av
programmet når den effektive tverrsnittstykkelsen regnes ut. Dette kan du
overskrive, hvis du for eksempel ønsker å ta med hele omkretsen.
En modell av tverrsnittet vises med verdiangivelser i grafikkvinduet.
Vilkårlig bjelketverrsnitt
Dette vinduet består av en liten tabell med to kolonner, samt et felt for den
Effektive Tverrsnittstykkelsen (h0) og Stegbredde for skjærkontroll (bw).
Tverrsnittet bygges opp ved hjelp av z- og y-koordinater (x og y). Tverrsnittet
lukker seg selv. Den effektive tverrsnittstykkelsen beregnes utfra tverrsnittet som
du angir. Hele omkretsen for tverrsnittet brukes av programmet når den effektive
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 26
G-PROG BETONG Betonganalyse
tverr-snittstykkelsen regnes ut. Stegbredden for skjærkontroll må du selv
skrive inn.
Tverrsnittet vises grafisk, og du kan også legge det inn grafisk (se Vilkårlig
bjelketverrsnitt, grafisk)
Rektangulært søyletverrsnitt
Dette vinduet består av fire felter. Den Effektive tverrsnittstykkelsen (h0)
beregnes utfra Søylehøyden (h) og Bredden (b) du oppgir. Hele omkretsen for
tverrsnittet brukes av programmet når den effektive tverrsnittstykkelsen regnes
ut. Knekklengen (lk) oppgir du selv. Setter du knekklengenden til 0, blir det
ikke tatt hensyn til eksentrisk plassering av lasten. Er knekklengden større enn 0,
tas det hensyn til eksentrisk plassering av lasten. Er knekklengden større eller lik
lengden for lastavhengig slankhet, tas det også hensyn til 2. ordens teori i
henhold til standarden.
En modell av tverrsnittet vises med verdiangivelser i grafikkvinduet.
Sirkulært søyletverrsnitt
Dette vinduet består av fire felter. Den Effektive tverrsnittstykkelsen (h0)
beregnes utfra Ytre søylediameter (dy) som du angir. Hele omkretsen for
tverrsnittet inklusive eventuelt innvendig diameter brukes av programmet når
den effektive tverrsnittstykkelsen regnes ut. Oppgir du en verdi for den Indre
diameteren (di), blir søylen et rør. Knekklengen (lk) oppgir du selv. Setter du
knekklengenden til 0, blir det ikke tatt hensyn til eksentrisk plassering av lasten.
Er knekklengden større enn 0, tas det hensyn til eksentrisk plassering av lasten.
Er knekklengden større eller lik lengden for lastavhengig slankhet, tas det også
hensyn til 2. ordens teori i henhold til standarden.
En modell av tverrsnittet vises med verdiangivelser i grafikkvinduet.
Vegg
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 27
Dette vinduet består av tre felter. Den Effektive tverrsnittstykkelsen (h0)
beregnes utfra Dekketykkelsen (t) som du oppgir. Denne verdien inngår i
beregning av kryptall. For vegger er den effektive tverrsnittstykkelsen normalt
lik veggtykkelsen. Knekklengen (lk) oppgir du selv. Setter du knekklengenden
til 0, blir det ikke tatt hensyn til eksentrisk plassering av lasten. Er knekklengden
større enn 0, tas det hensyn til eksentrisk plassering av lasten.
En modell av tverrsnittet vises med verdiangivelser i grafikkvinduet.
Grafisk visning av tverrsnitt
Her ser du en skisse av det tverrsnitt du holder på å gi inn. For søyler vises også
momentaksens retning.
Vilkårlig bjelketverrsnitt, grafisk
Grafikkvinduet består av en vertikal og en horisontal linjal og en statuslinje med
koordinatene for markøren. I tillegg til dette har du selve arbeidsområdet.
Under menyen Vis finner du Alternativer og Farger . Her kan du bestemme en
del av parameterne til grafikkvinduet, bl.a. hvorvidt linjaler og statuslinje skal
vises.
Verktøytastene finnes i en egen tasterekke, som du kan låse til kanten av
arbeidsområdet eller la flyte fritt i vinduet. Med verktøyknappene:
Rediger koordinater, Nye koordinater, Zoom inn, Zoom ut, Vis grid og
Bruk grid har du de fleste funksjonene lett tilgjengelig.
Når du skal legge inn et nytt tverrsnitt, klikker du på knappen Nye koordinater.
Vi anbefaler også at du bruker Bruk grid. Hvis gridavstanden ikke passer
modellen din, kan du endre på det i menyen Vis/Alternativer. Ligger det
koordinater midt i mellom, kan du også kombinere tabellen og det grafiske
vinduet. For å legge inn selve tverrsnittet, klikker du der det skal være
knekkpunkter. Tverrsnittet lukker seg selv. Siste punkt du har lagt inn, er
markert.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 28
G-PROG BETONG Betonganalyse
Du kan også endre tverrsnittet. Da trykker du inn knappen Rediger koordinater.
Du har da mulighet til å merke, slette og flytte punkter. Du merker ved å klikke på
punktet. Merkede punkter slettes ved at du trykker på Delete-tasten eller ved at du
velger Rediger/Slett på menyen. Punktet flyttes ved at du holder museknappen
nede over punktet og drar det til ønsket posisjon. Du kan også markere flere
punkter samtidig ved å holde nede musekappen og dra, slik at det dannes en
ramme rundt de aktuelle punktene.
Hvis du vil legge inn flere punkter, trykker du inn knappen for Nye koordinater
igjen. Merk punktet som ligger foran det som skal legges inn. Deretter klikker du
inn de nye punktene.
Du kan flytte deg mellom det grafiske og alfanumeriske vinduet ved å klikke i
aktuelt vindu.
Ved å bruke høyre mustast får du opp en PopUpMeny for det grafiske vinduet.
Grafisk PopUpMeny
Funksjonene Slett, Sett inn, Alternativer… og Farger… er også tilgjenglige
fra hovedmenyen. Egenskaper åpner en dialogboks med koordinatene for det
punkt som er markert, og gir deg mulighet til å redigere disse.
Du kan også få opp denne ved å dobbeltklikke på punktet.
3.7.3 Armering
Generelle armeringsdata for dekke
Her velger du hvilken diameter og overdekning programmet skal benytte når det
beregner nødvendig armering. For dekker kan du velge forskjellige verdier for
underkant og overkant.
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 29
Generelle armeringsdata for bjelke
Her velger du hvilken diameter og overdekning programmet skal benytte når det
beregner nødvendig armering. For bjelker kan du velge forskjellige verdier for
underkant og overkant. I tillegg kan du velge diameter for bøylene og
overdekningen sideveis.
Generelle armeringsdata for T-formet bjelke
Her velger du hvilken diameter og overdekning programmet skal benytte når det
beregner nødvendig armering. For bjelker kan du velge forskjellige verdier for
underkant og overkant. I tillegg kan du velge diameter for bøylene og
overdekningen sideveis.
For T-tverrsnitt velger du også om du skal spre overkantarmeringen i flensen, om
du vil beregne og legge inn fordelingsarmering i flensen, og om du vil regne med
flensen og dens armering ved risskontroll.
Generelle armeringsdata for rektangulær søyle
Her velger du hvilken diameter og overdekning programmet skal benytte når det
beregner nødvendig armering. For rektangulære søyler kan du velge forskjellige
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 30
G-PROG BETONG Betonganalyse
verdier for underkant og overkant. I tillegg kan du velge diameter for bøylene og
overdekningen sideveis.
Generelle armeringsdata for sirkulær søyle
Her velger du hvilken diameter og overdekning programmet skal benytte når det
beregner nødvendig armering. I tillegg kan du velge diameter for bøylene.
Generelle armeringsdata for dobbeltarmert vegg
Her velger du hvilken diameter og overdekning programmet skal benytte når det
beregner nødvendig armering. For dobbeltarmerte vegger kan du velge forskjellige
verdier for venstre og høyre side.
Generelle armeringsdata for enkelarmert vegg
Her velger du hvilken diameter og overdekning programmet skal benytte når det
beregner nødvendig armering.
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 31
Armering for dekke
Dette vinduet inneholder en tabell for underkantarmeringen og en for
overkantarmeringen.
For hver armeringsgruppe angir du verdier for Diameter (Ø), Senteravstand (cc),
Antall jern pr bunt (n/b) og Overdekning (c). Når det gjelder overdekningen, må
du huske å ta hensyn til diameteren for eventuell kryssende armering som ligger
utenfor. Verdiene som kommer fram i combobokser og spinbutton, kan
overskrives.
Ved beregning av nødvendig armering trenger du ikke å skrive inn noe i disse
tabellene. Programmet velger selv diameter, senteravstand og overdekning i
henhold til NS3473. Hvis du ikke er fornøyd med diameteren eller overdekningen
endrer du dette i generelle armeringsdata.
Når du arbeider med armeringen viser det grafiske bildet en skisse over den
armering du har lagt inn.
Armering for bjelke
Dette vinduet inneholder en tabell for underkantarmeringen og en for
overkantarmeringen. I tillegg inneholder det datafelter for bøylearmeringen.
For hver armeringsgruppe angir du verdier for Diameter (Ø), Antall (n), Antall
jern pr bunt (n/b) og Overdekning (c). Når det gjelder overdekningen, må du
huske å ta hensyn til diameteren for bøyler. Verdiene som kommer fram i
combobokser og spinbutton, kan overskrives.
For bøylene angir du Diameter for bøyler (Øb), Overdekning for bøyler (cb) og
Senteravstand for bøyler (ccb).
Ved beregning av nødvendig armering trenger du ikke å skrive inn noe i disse
tabellene. Programmet velger selv diameter, senteravstand og overdekning i
henhold til NS3473. Hvis du ikke er fornøyd med diameteren eller overdekningen
endrer du dette i generelle armeringsdata.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 32
G-PROG BETONG Betonganalyse
Når du arbeider med armeringen viser det grafiske bildet en skisse over den
armering du har lagt inn.
Flensarmering for T-bjelke
Dette vinduet inneholder en tabell for underkantarmeringen og en for
overkantarmeringen. I tillegg inneholder det datafelter for bøylearmeringen.
For hver armeringsgruppe angir du verdier for Diameter (Ø), Antall (n), Antall
jern pr bunt (n/b) og Overdekning (c). Når det gjelder overdekningen, må du
huske å ta hensyn til diameteren for bøyler. Verdiene som kommer fram i
combobokser og spinbutton, kan overskrives.
Ved beregning av nødvendig armering trenger du ikke å skrive inn noe i disse
tabellene. Programmet velger selv diameter, senteravstand og overdekning i
henhold til NS3473. Hvis du ikke er fornøyd med diameteren eller overdekningen
endrer du dette i generelle armeringsdata.
Når du arbeider med armeringen viser det grafiske bildet en skisse over den
armering du har lagt inn.
Armering for rektangulær søyle
Dette vinduet inneholder en tabell for armeringen i venstre kant og en for
armeringen i høyre kant. I tillegg inneholder det datafelter for bøylearmeringen.
For hver armeringsgruppe angir du verdier for Diameter (Ø), Antall (n), Antall
jern pr bunt (n/b) og Overdekning (c). Når det gjelder overdekningen, må du
huske å ta hensyn til diameteren for bøyler. Verdiene som kommer fram i
combobokser og spinbutton, kan overskrives.
For bøylene angir du Diameter for bøyler (Øb), Overdekning for bøyler (cb) og
Senteravstand for bøyler (ccb). Under minimumsarmering kan du se hva reglene
i NS3473 gir.
Ved beregning av nødvendig armering trenger du ikke å skrive inn noe i disse
tabellene. Programmet velger selv diameter, senteravstand og overdekning i
henhold til NS3473. Hvis du ikke er fornøyd med diameteren eller overdekningen
endrer du dette i generelle armeringsdata.
Når du arbeider med armeringen viser det grafiske bildet en skisse over den
armering du har lagt inn.
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 33
Armering for sirkulær søyle
Dette vinduet inneholder en tabell for all strekkarmering i søylen. I tillegg
inneholder det datafelter for bøylearmeringen.
For hver armeringsgruppe angir du verdier for Diameter (Ø), Antall (n), Antall
jern pr bunt (n/b) og Overdekning (c). Når det gjelder overdekningen, må du
huske å ta hensyn til diameteren for bøyler. Verdiene som kommer fram i
combobokser og spinbutton, kan overskrives.
For bøylene angir du Diameter for bøyler (Øb), Overdekning for bøyler (cb) og
Senteravstand for bøyler (ccb). Under minimumsarmering kan du se hva reglene
i NS3473 gir.
Ved beregning av nødvendig armering trenger du ikke å skrive inn noe i disse
tabellene. Programmet velger selv diameter, senteravstand og overdekning i
henhold til NS3473. Hvis du ikke er fornøyd med diameteren eller overdekningen
endrer du dette i generelle armeringsdata.
Når du arbeider med armeringen viser det grafiske bildet en skisse over den
armering du har lagt inn.
Armering for dobbelarmert vegg
Dette vinduet inneholder en tabell for armeringen i venstre side og en for
armeringen i høyre side.
For hver armeringsgruppe angir du verdier for Diameter (Ø), Senteravstand (cc),
Antall jern pr bunt (n/b) og Overdekning (c). Når det gjelder overdekningen, må
du huske å ta hensyn til diameteren for eventuell kryssende armering som ligger
utenfor. Verdiene som kommer fram i combobokser og spinbutton, kan
overskrives.
Ved beregning av nødvendig armering trenger du ikke å skrive inn noe i disse
tabellene. Programmet velger selv diameter, senteravstand og overdekning i
henhold til NS3473. Hvis du ikke er fornøyd med diameteren eller overdekningen
endrer du dette i generelle armeringsdata.
Når du arbeider med armeringen viser det grafiske bildet en skisse over den
armering du har lagt inn.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 34
G-PROG BETONG Betonganalyse
Armering for enkelarmert vegg
For hver armeringsgruppe angir du verdier for Diameter (Ø), Senteravstand (cc),
Antall jern pr bunt (n/b) og Overdekning (c). Når det gjelder overdekningen, må
du huske å ta hensyn til diameteren for eventuell kryssende armering som ligger
utenfor. Verdiene som kommer fram i combobokser og spinbutton, kan
overskrives.
Ved beregning av nødvendig armering trenger du ikke å skrive inn noe i disse
tabellene. Programmet velger selv diameter, senteravstand og overdekning i
henhold til NS3473. Hvis du ikke er fornøyd med diameteren eller overdekningen
endrer du dette i generelle armeringsdata.
Når du arbeider med armeringen viser det grafiske bildet en skisse over den
armering du har lagt inn.
Grafisk visning av armering
Her kan du se hvordan armeringen du har lagt inn ser ut. Også armeringsbunter
blir vist. Er her nok plass til at tverrsnittet lar seg støpe ut?
3.7.4 Snittkrefter for armering/kapasitetskontroll
Dekke og bjelke
Når det gjelder snittkrefter, må du legge inn Påført moment (Mf), Største
moment i samme del (Mgr), Tilhørende skjær-kraft (Vtilh), Maksimal
skjærkraft (Vf) og Redusert skjærkraft (Vred). Når du har lagt inn de settene
du ønsker, velger du beregning. Endrer du på noen av verdiene, eller legger inn
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 35
flere sett, vil resultatene bli tatt vekk. For å få fram nye resultater må du velge
beregning igjen.
Alle kreftene som oppgis, skal være i bruddgrensetilstanden. Påført moment
og tilhørende skjærkraft gjelder det snittet du vurderer. Tilhørende skjærkraft
benyttes for å beregne bergningsmessig moment, Maksimal skjærkraft for å
beregne trykkbruddkapasiteten, og Redusert skjærkraft for å beregne
strekkbruddkapasiteten. Ved å gi en verdi til Største moment i samme del kan du
begrense beregningsmessig moment etter punkt 12.3.4 i NS3473. Når du setter 0
her blir det ikke satt noen øvre grense for beregningsmessig moment.
Ved å legge inn flere linjer kan du beregne flere snitt i samme bjelke på en gang.
Alle resultatene baserer seg på den samme hovedarmeringen.
Du får følgende resultater: Kapasitetsutnyttelse for moment (Mf/Md),
Beregningsmessig moment (Mf+),Tøyningen i betongen (Eps.c) (som oftest
stukning) og Strekkarmeringen (Eps.s). Disse er basert på momentkapasiteten
(Md). Videre får du Statisk nødvendig skjærarmering (Ab) (dette har ikke noe
med minimumsarmeringen å gjøre) og Kapasitetsutnyttelsen for strekkbrudd
og trykkbrudd (Vred/Vd og Vf/Vdt).
Søyle
Når det gjelder snittkrefter, må du legge inn Moment fra permanent last (Mfg),
Moment fra variabel last (Mfp), Normalkraft fra permanent last (Nfg),
Normal-kraft fra variabel last (Nfp), Tilhørende skjærkraft (Vtilh) og Andel
Variabel last som er langtidslast (QL/Q). Vær oppmerksom på at negativ
normalkraft er trykk. Verdien på QL/Q hentes fra materialdata, men du kan
skrive over den med egne verdier. Når du har lagt inn de settene du ønsker,
velger du beregning. (Enten velger du i menyen, eller trykker på knappen for
beregning.) Endrer du på noen av verdiene, eller legger inn flere sett, vil
resultatene bli tatt vekk. For å få fram nye resultater må du velge beregning på
nytt.
Alle kreftene som angis skal være i bruddgrense. Ved å legge inn flere linjer,
kan du beregne flere snitt i samme søyle samtidig.
Du får følgende resultater: Moment fra eksentrisitet (Me), Tilleggsmoment
(Mt), Kapasitetsutnyttelse (Mf, Nf/Md, Nd), Tøyninger i strekkarmeringen
(Eps.s), Tøyninger i betongen (Eps.c)(som oftest stukning), Nødvendig
skjærarmering (Ab), Kapasitetsutnyttelse for strekkbrudd ( Vred/Vd) og
Kapasitetsutnyttelse for trykkbrudd (Vf/Vdt). Det blir tatt hensyn til både
moment fra eksentrisitet og tilleggsmoment. Knekklengden som styrer dette,
legges inn i vinduet for geometri.
Vegg
Når det gjelder snittkrefter, må du legge inn Moment fra permanent last (Mfg),
Moment fra variabel last (Mfp), Normalkraft fra permanent last (Nfg),
Normal-kraft fra variabel last (Nfp) og Andel Variabel last som er
langtidslast (QL/Q). Vær oppmerksom på at negativ normalkraft er trykk.
Verdien på QL/Q hentes fra materialdata, men du kan skrive over den med egne
verdier. Når du har lagt inn de settene du ønsker, velger du beregning. (Enten
velger du i menyen, eller trykker på knappen for beregning.) Endrer du på noen
av verdiene, eller legger inn flere sett, vil resultatene bli tatt vekk. For å få fram
nye resultater må du velge beregning på nytt.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 36
G-PROG BETONG Betonganalyse
Alle kreftene som angis skal være i bruddgrense. Ved å legge inn flere linjer,
kan du beregne flere snitt i samme søyle samtidig.
Du får følgende resultater: Moment fra eksentrisitet (Me), Tilleggsmoment
(Mt), Kapasitetsutnyttelse (Mf, Nf/Md, Nd), Tøyninger i strekkarmeringen
(Eps.s), Tøyninger i betongen (Eps.c)(som oftest stukning). Det blir tatt hensyn
til moment fra eksentrisitet og kontrollert at tilleggsmomentet er 0.
Knekklengden som styrer dette, legges inn i vinduet for geometri.
3.7.5 Snittkrefter for torsjon
Torsjonskontrollen er bare aktuell for bjelker. Du skal skrive inn verdien for
Torsjonsmomentet (Mt) i ett eller flere aktuelle snitt. Husk at snittene skal
samsvare med snittene i kapasitetskontrollen. Dette skal være i
bruddgrensetilstanden. Når du har lagt inn de aktuelle linjene, velger du
beregning.
Du vil da få følgende verdier: Kapasitetsutnyttelse for trykkbrudd (Vf/Vdt),
Langsgående armeringsareal og stenger på hver side (ATS og nTS),
Langsgående armeringsareal og antall stenger i under- og overkant (ATU,
nTU, ATO og nTO), Nødvendig bøyleareal (ATb), Statisk nødvendig
senteravstand (ccb) og Største senteravstand mellom bøylene (ccmaks). Alt
dette er tilleggsarmering for å ta torsjon. Husk at dette er tilleggsarmering til
statisk nødvendig armering, og ikke minimumsarmering.
3.7.6 Snittkrefter for risskontroll
Dekke og bjelke
Snittkreftene Moment fra permanent last (Mg) og Moment fra variabel last
(Mp) må du legge inn. Andel av variabel last som er langtidslast (QL/Q) og
Risslastkoeffisient for variabel last (Rissdel) kan du legge inn. Ellers får de
samme verdi som du har materialdata. Når du har lagt inn de settene du ønsker,
velger du beregning. Endrer du på noen av verdiene, eller legger inn flere sett,
vil resultatene bli tatt vekk. For å få fram nye resultater må du velge beregning
igjen.
Alle kreftene som angis, skal være i bruksgrense. Det er vanlig å bruke de
samme snittene som i kapasitets-kontrollen.
Du får følgende resultater: Karakteristisk rissavstand (srk), Karakteristisk
rissvidde (w0k), Beregningsmessig rissvidde (w1k), Forhold
nødvendig/virkelig overdekning (c1/c2), Tillatt rissvidde (wd),
Utnyttelsesgrad (wk/wd) og svinntøyning i beregningen (Eps.cs). Merk at
rissvidder som overskrider tillatt rissvidde med mindre enn 0.05 mm ikke gir
melding om overskridelser.
Søyle og vegg
Snittkreftene Moment fra permanent last (Mg), Moment fra variabel last
(Mp), Normalkraft fra permanent last (Ng) og Normal-kraft fra variabel
last (Np) må du legge inn. Andel av variabel last som er langtidslast (QL/Q)
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 37
og Risslastkoeffisient for variabel last (Rissdel) kan du legge inn. Når du har
lagt inn de settene du ønsker, velger du beregning. Endrer du på noen av
verdiene, eller legger inn flere sett, vil resultatene bli tatt vekk. For å få fram nye
resultater må du velge beregning igjen.
Alle kreftene som angis, skal være i bruksgrense. Det er vanlig er å bruke de
samme snittene som i kapasitetskontrollen.
Du får følgende resultater: Karakteristisk rissavstand (srk), Karakteristisk
rissvidde (w0k), Beregningsmessig rissvidde (w1k), Forhold
nødvendig/virkelig overdekning (c1/c2), Tillatt rissvidde (wd),
Utnyttelsesgrad (wk/wd) og svinntøyning i beregningen (Eps.cs). Merk at
rissvidder som overskrider tillatt rissvidde med mindre enn 0.05 mm ikke gir
melding om overskridelser.
3.7.7 Beregning
Først velger du om du vil beregne nødvendig armering eller kontrollere
kapasiteten for eksisterende armering. Deretter krysser du av hvilke beregninger
du ønsker utført. For dekker og bjelker kan du velge mellom
Minimumsarmering, Kapasitetskontroll, Torsjonskontroll (ikke for dekker)
og Risskontroll. For søyler kan du velge mellom Minimumsarmering,
Kapasitetskontroll, Risskontroll, N-M-diagram og Søylestivheter.
3.8 Resultater
Resultatene som ligger i samme vinduet som snittkreftene, finner du under Data.
N/M-diagrammer og Søylestivhet gjelder kun for søyler.
De vinduene som vises framme, er haket av.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 38
G-PROG BETONG Betonganalyse
3.8.1 Minimumsarmering
Minimumsarmering for dekke
I dette vinduet gir programmet deg minimumsarmeringen, og ingen av feltene
kan redigeres. Programmet gir deg Senteravstand for jern i underkant (ccU),
Diameter for underkantarmering (ØU), Minste areal for
underkantarmering (ASU), Senteravstand for jern i overkant (ccO),
Diameter for overkantarmering (ØO) og Minste areal for
overkantarmering (ASO).
Minimumsarmering for bjelke og rektangulær søyle
I dette vinduet gir programmet deg minimumsarmeringen, og ingen av feltene
kan redigeres. Programmet gir deg: Antall jern i underkant (nU), Diameter for
underkantarmering (ØU), Minste areal for underkantarmering (ASU),
Antall jern i overkant (nO), Diameter for overkantarmering (ØO), Minste
areal for overkantarmering (ASO), Senteravstand for bøyler (ccb),
Diameter for bøylearmering (Øb) og Nødvendig bøyleareal (Ab).
Minimumsarmering for T-formet bjelke
I dette vinduet gir programmet deg minimumsarmeringen, og ingen av feltene
kan redigeres. Programmet gir deg: Antall jern i underkant (nU), Diameter for
underkantarmering (ØU), Minste areal for underkantarmering (ASU),
Antall jern i overkant (nO), Diameter for overkantarmering (ØO), Minste
areal for overkantarmering (ASO), Senteravstand for bøyler (ccb),
Diameter for bøylearmering (Øb) og Nødvendig bøyleareal (Ab). I tillegg
vises minimumsarmering for fordelingsarmering i flensen, Diameter for
flensarmering (ØF), Minste areal for flensarmering (AF), Antall jern i
flensen (NF) og Minste areal for sidearmering (ASS).
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 39
Minimumsarmering for sirkulær søyle
I dette vinduet gir programmet deg minimumsarmeringen, og ingen av feltene
kan redigeres. Programmet gir deg: Antall jern (n), Diameter for
hovedarmering (Ø), Minste areal for hovedarmering (AS), Senteravstand
for bøyler (ccb), Diameter for bøylearmering (Øb) og Nødvendig bøyleareal
(Ab).
Minimumsarmering for dobbelarmert vegg
I dette vinduet gir programmet deg minimumsarmeringen, og ingen av feltene
kan redigeres. Programmet gir deg Senteravstand for jern i venstre side (ccV),
Diameter for armering i venstre side (ØV), Minste areal for armering i
venstre side(ASV), Senteravstand for jern i høyre side (ccH), Diameter for
armering i høyre side (ØH) og Minste areal for armering i høyre side
(ASH). I tillegg får du Senteravstand for horisontale jern i venstre side
(cchV), Minste areal for horisontal armering i venstre side(AShV),
Senteravstand for horisontale jern i høyre side (cchH) og Minste areal for
horisontal armering i høyre side (AShH).
Minimumsarmering for enkelarmert vegg
I dette vinduet gir programmet deg minimumsarmeringen, og ingen av feltene
kan redigeres. Programmet gir deg Senteravstand for jern (cc), Diameter for
armering (Ø), Minste areal for armering(AS), Senteravstand for horisontale
jern (cch) og Minste areal for horisontal armering (ASh).
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 40
G-PROG BETONG Betonganalyse
3.8.2 N/M-diagram
Tabellen viser N/M-diagrammet. Verdiene som vises er: Ytre trykkraft (Nf),
Ytre Moment (Mf), Moment fra eksentrisitet (Me), Tilleggsmoment (Mt),
Total moment-kapasitet (Md) og Krumning (r). Husk at du må dividere
verdien på krumningen med 1.000.000 for å få radianer.
N/M-diagrammet vises også grafisk. Kurven er en funksjon av ytre trykkraft og
moment.
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 41
3.8.3 Søylestivheter
I dette vinduet får du fram: Trykkraft (Nf), Totalt moment (Md), Tøyning i
strekkarmeringen (Eps.s), Betongtøyning (Eps.c), Krumning(r) og
Søylestivhet (EI). Husk at du må dividere verdien på krumningen med
1.000.000 for å få radianer.
1.1.1 Minimumsarmering ikke oppfylt
Programmet gjør en grundig kontrollberegning av alle minimumskrav for å sjekke
at de er oppfylt. I tillegg kontrolleres at ingen armering ligger utenfor tverrsnittet.
Dette vinduet viser de krav som ikke er oppfylt. Der det er mulig, angir
programmet også beregnet grenseverdi.
3.9 Vindu
Under dette menyvalget bestemmer du plasseringen av vinduene, og du har en
oversikt over de vinduene som er framme. Vinduet du klikker på, vil bli aktivert
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Kjørebeskrivelse
Side 42
G-PROG BETONG Betonganalyse
Nytt vindu lager et nytt vindu med samme dokument som aktivt vindu. På den
måten kan du se flere datagrupper samtidlig.
Overlappet legger alle vinduene oppå hverandre, litt forskjøvet.
Side ved side plasserer alle vinduene ved siden av hverandre. De blir redusert,
slik at det blir plass til alle.
Ordne ikoner ordner vindusikonene nederst på arbeidsområdet.
3.10 Hjelp
Under Innhold får du fram en innholdsfortegnelse.
Med Søke etter hjelp om skriver du inn eller velger emner og stikkord som du
får hjelp om.
Hvordan bruke hjelp forteller deg hvordan du skal bruke hjelpsystemet.
G-PROG viser en oversikt over programmene, mens Om Betonganalysen gir
deg opplysninger om den aktuelle modulen.
Kjørebeskrivelse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 43
4 Fortegnelse over innleste
data og resultater
4.1 Inndata
4.1.1 Materialdata
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Materialfaktor betong
γc
Betongkvalitet (6. utg)
fcck
MPa
Betongkvalitet (5. utg)
fck
MPa
3
Default
Grenser
1.4
1.0 (0.1)
2.0 (100.0)
30.0
10.0 (10.0)
95.0 (95.0)
35.0
15.0 (15.0)
105.0 (105.0)
Betongens spesifikke tyngde
ρ1
kg/m
2400
900 (100)
2500 (3000)
Relativ fuktighet
RH
%
40
0 (0)
100 (100)
Alder ved pålastning
t0
døgn
28
1 (1)
500 (1000)
Eksponeringsklasse (6. utg)
Eksponer
XC3
X0,XC1,XC2,XC3,XC4,XD1,
XD2,XD3,XS1,XS2,XS3,
XF1,XF2,XF3,XF4,XA1,
XA2,XA3,XA4,XSA
Miljøklasse (5. utg)
Miljø
NA
LA, NA, MA, SA
Korrosjonsømfintlighet
Korrosj
Lite
Lite Korrorsjonsømfintlig,
Korrosjonsømfintlig
Dimensjonerende levetid (6.utg)
Levetid
50
50 (50)
Ståltype
Stål
Kamstål
Kamstål, preget stål, Glattstål,
Nett
Andel variabel som er langtidslast
QL/Q
0.0
0.0 (0.0)
1.0 (1.0)
Betongens korttids E-modul
Eck
MPa
ber.
1000 (1000)
40000
(100000)
Bet. E-modul i arb.diagram.
Ecn
MPa
ber.
1000 (1000)
40000
(100000)
Betongens grensetøyning
εcn
0
/00
ber.
-5.0 (-10.0)
-0.5 (-0.1)
Betongens trykktøyning ved maks spenning
εco
0
/00
ber.
-5.0 (-10.0)
-0.5 (-0.1)
Betongens bruddtøyning
εcu
0
/00
ber.
-10.0 (-20.0)
-2.0 (-0.1)
Betongens ber. Strekkfasthet
ftk
MPa
ber.
0.0 (0.0)
5.0 (10.0)
Betongens strekkfasthet
ftn
MPa
ber.
0.0 (0.0)
5.0 (10.0)
Betongens trykkfasthet
fcn
MPa
ber.
10.0 (1.0)
100.0 (200.0)
 Norconsult Informasjonssystmer as
år
Mai 2009 Versjon 6.2.2
100 (100)
Fortegnelse over innleste data og resultater
Side 44
G-PROG BETONG Betonganalyse
Materialfaktor armering
γs
1.25
1.0 (0.1)
2.0 (100.0)
Strekkarm. Flytegrense
fsk
MPa
500
230 (100)
1700 (3000)
Bøylenes flytegrense
fskb
MPa
500
230 (100)
1700 (3000)
Toleranse for plassering av armering
vertikalt
Toleranse
mm
10
5.0 (5.0)
50.0
Kryptall
ϕ
ber.
0.0 (0.0)
10.0 (10.0)
Betongens langtids E-modul
EcL
ber.
1000 (1000)
40000
(100000)
Risslastkoeff. for nyttelast
Rissdel
ber.
0.5 (0.5)
1.0 (1.0)
Grenseverdi for karakteristisk rissvidde
wd
Faktor kt fra tabell 10
kt
Minimum overdekning
Minc
mm
ber.
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Dekketykkelse
t
mm
200
60 (60)
10000
Effektiv tverrsnittstykkelse
h0
mm
ber.
60 (60)
10000
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Bjelkehøyde
h
mm
600
60 (60)
10000
Bjelkebredde
b
mm
300
60 (60)
10000
Effektiv tverrsnittstykkelse
h0
mm
ber.
60 (60)
10000
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Bjelkehøyde
h
mm
600
60 (60)
10000
Bjelkebredde
b
mm
300
60 (60)
10000
Flensbredde til venstre
bfv
mm
0
0 (0)
10000
Flensbredde til høyre
bfh
mm
0
0 (0)
10000
Flenstykkelse
t
mm
200
60 (60)
10000
Effektiv tverrsnittstykkelse
h0
mm
ber.
60 (60)
10000
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Z-koordinat
z
mm
-10000
10000
Y-koordinat
y
mm
-10000
10000
Effektiv tverrsnittstykkelse
h0
mm
ber.
60 (60)
10000
Bredde for skjærberegning
bw
mm
300
60 (60)
10000
MPa
mm
ber.
ber.
4.1.2 Tverrsnittsgeometri
Dekke
Rektangulært bjelketverrsnitt
T-formet bjelketverrsnitt
Vilkårlig bjelketverrsnitt
Fortegnelse over innleste data og resultater Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 45
Rektangulært søyletverrsnitt
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Søylehøyde
h
mm
300
60 (60)
10000
Søylebredde
b
mm
300
60 (60)
10000
Knekklengde
lk
mm
0 (0)
100000
Effektiv tverrsnittstykkelse
h0
mm
ber.
60 (60)
10000
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Ytre søylediameter
dy
mm
300
60 (60)
10000
Indre søylediameter
di
mm
0
0 (0)
10000
Knekklengde
lk
mm
0 (0)
100000
Effektiv tverrsnittstykkelse
h0
mm
ber.
60 (60)
10000
Sirkulært søyletverrsnitt
4.1.3 Generelle armeringsdata
Dekke
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Diameter for armering i underkant
φU
mm
12.0
3.0 (1.0)
40.0
Diameter for armering i overkant
φO
mm
12.0
3.0 (1.0)
40.0
Overdekning i underkant
cU
mm
25
15 (10)
500
Overdekning i overkant
cO
mm
25
15 (10)
500
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Diameter for armering i underkant
φU
mm
12.0
3.0 (1.0)
40.0
Diameter for armering i overkant
φO
mm
12.0
3.0 (1.0)
40.0
Bøylediameter
φB
mm
10.0
3.0 (1.0)
32.0
Overdekning i underkant
cU
mm
25
15 (10)
500
Overdekning i overkant
cO
mm
25
15 (10)
500
Overdekning sideveis
cV
mm
25
15 (10)
500
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Skal overkantarmering sprees i overflensen
Ja
Ja/Nei
Skal det legges langsgående
fordelingsarmerig i flensen
Ja
Ja/Nei
Bjelke
T-Bjelke
Beskrivelse
Diameter for langsgående flensarmering
φF
mm
12.0
3.0 (1.0)
32.0
Overdekning for langsgående flensarmering
cF
mm
25
15 (10)
500
Ja
Ja/Nei
Skal betong og armering i flensen tas med i
risskontrollen
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Fortegnelse over innleste data og resultater
Side 46
G-PROG BETONG Betonganalyse
Rektangulær søyle
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Diameter for armering i venstre side
φV
mm
12.0
3.0 (1.0)
40.0
Diameter for armering i høyre side
φH
mm
12.0
3.0 (1.0)
40.0
Bøylediameter
φB
mm
10.0
3.0 (1.0)
32.0
Overdekning i venstre side
cV
mm
25
15 (10)
500
Overdekning i høyre side
cH
mm
25
15 (10)
500
Overdekning sideveis
cV
mm
25
15 (10)
500
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Diameter for armering
φ
mm
12.0
3.0 (1.0)
40.0
Bøylediameter
φB
mm
10.0
3.0 (1.0)
32.0
Overdekning
c
mm
25
15 (10)
500
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Diameter for armering
φ
mm
12.0
3.0 (1.0)
40.0
Senteravstand
cc
mm
0
50 (10)
1000
Antall jern pr. bunt
n/b
st
1
1 (1)
4
Overdekning
c
mm
25
15 (10)
500
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Diameter for armering
φ
mm
12.0
3.0 (1.0)
40.0
Antall jern i laget
n
st
0
1 (1)
20
Antall jern pr. bunt
n/b
st
1
1 (1)
4
Overdekning
c
mm
25
15 (10)
500
Bøylediameter
φB
mm
10.0
3.0 (1.0)
32.0
Overdekning for bøyler
cB
mm
25
15 (10)
500
Senteravstand for bøyler
ccB
mm
300
50 (10)
500
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Diameter for armering
φ
mm
12.0
3.0 (1.0)
40.0
Antall jern i laget
n
st
0
1 (1)
20
Antall jern pr. bunt
n/b
st
1
1 (1)
4
Overdekning
c
mm
25
15 (10)
500
Bøylediameter
φB
mm
10.0
3.0 (1.0)
32.0
Overdekning for bøyler
cB
mm
25
15 (10)
500
Sirkulær søyle
4.1.4 Armering
Dekke
Bjelke
Rektangulær søyle
Fortegnelse over innleste data og resultater Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
Senteravstand for bøyler
side 47
ccB
mm
300
50 (10)
500
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Diameter for armering
φ
mm
12.0
3.0 (1.0)
40.0
Antall jern i laget
n
st
0
1 (1)
20
Antall jern pr. bunt
n/b
st
1
1 (1)
4
Overdekning
c
mm
25
15 (10)
500
Bøylediameter
φB
mm
10.0
3.0 (1.0)
32.0
Overdekning for bøyler
cB
mm
25
15 (10)
500
Senteravstand for bøyler
ccB
mm
300
50 (10)
500
Default
Grenser
Sirkulær søyle
4.1.5 Snittkrefter
Kapasitetskontroll for dekke og bjelke
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Dimensjonerende moment
Mf
kNm
-100000
100000
Øvre grense for moment
Mgr
kNm
-100000
100000
Tilhørende skjærkraft
Vtilh
kN
-100000
100000
Maksimal skjærkraft
Vf
kN
-100000
100000
Redusert skjærkraft
Vred
kN
-100000
100000
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Dimensjonerende moment
MT
kNm
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Moment av permanent last
Mg
kNm
-100000
100000
Moment av variabel last
Mp
kNm
-100000
100000
Andel variabel som er langtidslast
QL/Q
Fra mtrl.
data
0.0 (0.0)
1.0 (1.0)
Risslastkoeff. for nyttelast
Rissdel
ber.
0.5 (0.5)
1.0 (1.0)
Default
Grenser
Torsjonskontroll for bjelke
Default
Grenser
-100000
100000
Risskontroll for dekke og bjelke
Default
Grenser
Kapasitetskontroll for søyle
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Moment av permanent last
Mfg
kNm
-100000
100000
Moment av variabel last
Mfp
kNm
-100000
100000
Normalkraft av perm. last
Nfg
kN
-100000
100000
Normalkraft av var. last
Nfp
kN
-100000
100000
Tilhørende skjærkraft
Vtilh
kN
-100000
100000
Andel variabel som er langtidslast
QL/Q
0.0 (0.0)
1.0 (1.0)
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Fra mtrl.
data
Fortegnelse over innleste data og resultater
Side 48
G-PROG BETONG Betonganalyse
Risskontroll for søyle
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Default
Grenser
Moment av permanent last
Mg
kNm
-100000
100000
Moment av variabel last
Mp
kNm
-100000
100000
Normalkraft av perm. last
Ng
kN
-100000
100000
Normalkraft av var. last
Np
kN
-100000
100000
Andel variabel som er langtidslast
QL/Q
Fra mtrl.
data
0.0 (0.0)
1.0 (1.0)
Risslastkoeff. for nyttelast
Rissdel
ber.
0.5 (0.5)
1.0 (1.0)
4.2 Resultater
4.2.1 Hoved- og bøylearmering
Se inndata for armering.
4.2.2 Minimumsarmering
Dekke
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Senteravstand i UK
ccUmin
mm
Diameter for UK-armering
φU
mm
Minste areal for UK-armering
ASU
mm2
Senteravstand i OK
ccOmin
mm
Diameter for OK-armering
φO
mm
Minste areal for OK-armering
ASO
mm2
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Antall jern i UK
nU1
stk
Diameter for UK-armering
φU
mm
Minste areal for UK-armering
ASU
mm2
Antall jern i OK
nO1
stk
Diameter for OK-armering
φO
mm
Minste areal for OK-armering
ASO
mm2
Senteravstand for bøyler
ccB
mm
Diameter for bøyler
φB
mm
Areal for bøyler
Ab
mm2/m
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Diameter for flens-armering
φF
mm
Minste areal for flens-armering
AF
mm2
Bjelke
T-formet bjelke
Fortegnelse over innleste data og resultater Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
Antall jern i flensen
nF
stk
Minste areal for armering i bjelkeside
ASS
mm2
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Antall jern i VK
nU1
stk
Diameter for VK-armering
φU
mm
Minste areal for VK-armering
ASU
mm2
Antall jern i HK
nO1
stk
Diameter for HK-armering
φO
mm
Minste areal for HK-armering
ASO
mm2
Senteravstand for bøyler
ccB
mm
Diameter for bøyler
φB
mm
Areal for bøyler
Ab
mm2/m
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Antall jern i 1. lag
n
mm
Diameter for hovedarmering
φ
mm
Minste areal for hovedarmering
A
mm2
Senteravstand for bøyler
ccB
mm
Diameter for bøyler
φB
mm
Areal for bøyler
Ab
mm2/m
side 49
Rektangulær søyle
Sirkulær søyle
4.2.3 Utnyttelser og tøyninger
Dekke og bjelke
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Kapasitetsutnyttelse
Mf/Md
Beregningsmessig moment
Mf+
kNm
Tøyning i strekkarm fra Md
εs
0
/00
Betongtøyning fra Md
εc
0
/00
Stat. nødv. skjærarmering
Ab
mm2/m
Utnyttelse for strekkbrudd
Vred/Vd
Utnyttelse for trykkbrudd
Vf/Vdt
Torsjonskontroll for bjelke
Beskrivelse
Ref. navn
Utnyttelse for trykkbrudd
Vf/Vdt
Langsgående armering i side
ATS
mm2
Antall jern i side
nTS
stk
Langsgående armering i UK
ATU
mm2
 Norconsult Informasjonssystmer as
Dimens.
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Fortegnelse over innleste data og resultater
Side 50
G-PROG BETONG Betonganalyse
Antall jern i UK
nTU
stk
Langsgående armering i OK
ATO
mm2
Antall jern i OK
nTO
stk
Nødvendig bøyleareal
ATb
mm2/m
Statisk nødvendig senteravstand
ccb
mm
Største bøyleavstand
ccmax
mm
Risskontroll for dekke, bjelke og søyle
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Karakteristisk rissavstand
srk
mm
Karakteristisk rissvidde (15.6.2)
w0k
mm
Beregningsmessig rissvidde (15.2.4)
w1k
mm
Forhold nødvendig/virkelig overdekning
c1/c2
Tillatt rissvidde
wd
Utnyttelsesgrad
wk/wktil
Svinntøyning
εcs
%0
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Moment fra eksentrisitet
Me
kNm
Tilleggsmoment
Mtil
kNm
Kapasitetsutnyttelse
Mf, Nf/Md,
Nd
Tøyning i strekkarm fra Mf
εs
0
/00
Betongtøyning fra Mf
εc
0
/00
Stat. nødv. skjærarmering
Ab
mm2/m
Utnyttelse for strekkbrudd
Vred/Vd
Utnyttelse for trykkbrudd
Vf/Vdt
mm
Kapasitetskontroll for søyle
4.2.4 N/M-diagram og søylestivheter
N/M-diagram for søyle
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Trykkraft
Nf
kN
Moment
Mf
kNm
Moment fra eksentrisitet
Me
kNm
Tilleggsmoment
Mt
kNm
Totalt moment
Md
kNm
Krumning
r
Stivhetsberegning for søyle
Beskrivelse
Ref. navn
Dimens.
Fortegnelse over innleste data og resultater Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
Trykkkraft
Nf
Totalt moment
Md
kNm
εs
0
/00
Betongtøyning
εc
0
/00
Krumning
r
Søylestivhet
EI
Tøyning i strekkarm
 Norconsult Informasjonssystmer as
side 51
kN
kNm2
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Fortegnelse over innleste data og resultater
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 53
5 Forståelse av resultater
5.1 Generelt
Dette er et utdrag av resultatene. Ønsker du å se alle resultatene og hvordan de
henger sammen, henvises det til ”Eksempler” på side 83. I tabellen brukes det
forkortelser pga av plassmangel. Forklaringen på disse forkortelsene er tatt med i
dette kapittelet. Disse forklaringene kan også tas med på utskriften.
I utskriften brukes utnyttelsesgrad flere steder. For å ligge på den sikre siden må
denne være lik eller mindre enn 1.
5.2 Dekke og bjelke
5.2.1 Dekkearmering
Arm.grp
Ø
mm
cc
mm
c
mm
Forklaringer:
Ø:
Diameter for jern i armeringsgruppen
cc:
Senteravstand for jern i armeringsgruppen
c:
Overdekning for armeringsgruppen
Overdekningen måles fra ytterkant betong til denne armeringsgruppen.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Forståelse av resultater
Side 54
G-PROG BETONG Betonganalyse
5.2.2 Bjelkearmering
Arm.grp
Ø
mm
n
st
c
mm
Forklaringer:
Ø:
Diameter for jern i armeringsgruppen
n:
Antall jern i armeringsgruppen
c:
Overdekning for armeringsgruppen
Overdekningen måles fra ytterkant betong til armeringsgruppen. Dette gjelder
både underkantarmering, overkantarmering og ev. flensarmering.
5.2.3 Snittkrefter og resultater
Tilf.
Mf
kNm
Mgr
kNm
Vtilh
kN
Vf
kN
Vred
kN
Mf/Md
Mf+
kNm
Eps.s
Eps.c
Ab
mm2/m
Vred/Vd Vf/Vdt
Forklaringer:
Mf:
Dimensjonerende moment
Mgr:
Største moment i samme del (kfr pkt 12.3.4.3 i NS3473)
Vtilh:
Tilhørende skjærkraft
Vf:
Maksimal skjærkraft
Vred:
Redusert skjærkraft
Mf/Md:
Kapasitetsutnyttelse for moment
Mf+:
Beregningsmessig moment (kfr pkt 12.3.4 i NS3473)
Eps.s:
Tøyning i strekkarmering fra Md
Eps.c:
Tøyning i betongen fra Md
Ab:
Statisk nødvendig skjærarmering
Vred/Vd: Kapasitetsutnyttelse for strekkbrudd (skjærkraft)
Vf/Vdt:
Kapasitetsutnyttelse for trykkbrudd (skjærkraft)
Kapasitetsutnyttelsen for momentet er forholdet mellom det dimensjonerende
momentet og bjelkens/dekkets momentkapasitet i det aktuelle snittet.
Betongtøyningen måles i ytterkant tverrsnitt på trykksiden, mens ståltøyningen i
senter for det ytterste armeringslaget for strekkarmeringen. Tøyningen baserer
seg på momentkapasiteten, og ikke dimensjonerende moment.
Skjærarmeringen er den armeringen som trengs i snittet for å ta opp redusert
skjærkraft. Verdien som skrives ut er total armering i kvadratmillimeter pr.
løpemeter. Her er det ikke tatt hensyn til minimumsarmeringen.
Minimumsarmeringen blir skrevet ut under et eget avsnitt.
Kapasitetsutnyttelsen for skjærkraften er forholdet mellom den maksimale
skjærkraften og bjelkens/dekkets skjærkraftkapasitet for strekk- og trykkbrudd i
det aktuelle snittet.
5.2.4 Torsjon
Tilf.
Mt
Vf/Vd
ATS
kNm
t
mm2
nTS
ATU
mm2
nTU
ATO
mm2
nTO
ATb
ccb
ccmaks
mm2/m
mm
mm
Forklaringer:
Mt:
Torsjonsmoment
Forståelse av resultater
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
Vf/Vdt:
ATS:
nTS:
ATU:
nTU:
ATO:
nTO:
ATb:
ccb:
ccmaks:
side 55
Kapasitetsutnyttelse for trykkbrudd
Langsgående armeringsareal i side
Langsgående armeringstenger i side
Langsgående armeringsareal i underkant
Langsgående armeringstenger i underkant
Langsgående armeringsareal i overkant
Langsgående armeringstenger i overkant
Nødvendig bøyleareal
Statisk nødvendig bøyleareal
Største tillatte senteravstand
Kapasitetsutnyttelsen for trykkbrudd er forholdet mellom den maksimale
skjærkraften som kommer fra torsjonsmomentet pluss skjærkraften ovenfor, og
bjelkens skjærkraftkapasitet for trykkbrudd i det aktuelle snittet.
Arealet for den langsgående sidearmeringen som kommer fram, skal legges inn
på hver side. All armeringen du får fram her er tilleggsarmering til
hovedarmeringen. Hvor mye av denne armeringen du må legge inn, avhenger av
kapasitetsutnyttelsen for hovedarmeringen. Her må du gjøre en vurdering.
5.2.5 Risskontroll
Tilf.
Mg
kNm
Mp
kNm
QL/Q
Rissdel
srk
mm
w0k
mm
w1k
mm
c1/
c2
wd
mm
wk/wd
Eps.cs
Forklaringer:
Mg:
Moment fra permanent last
Mp:
Moment fra variabel last
QL/Q:
Andel variabel last som er langtidslast
Rissdel:
Risslastkoeffisient for variabel last
srk:
Karakteristisk rissavstand
w0k:
Karakteristisk rissvidde (15.6.2)
w1k:
Beregningsmessig rissvidde (15.2.4)
c1/c2:
Forhold nødvendig/virkelig overdekning
wd:
Tillatt rissvidde
wk/wd:
Utnyttelsesgrad
Eps.cs:
Svinntøyning
Utnyttelsesgraden er forholdet mellom den aktuelle rissvidden og den tillatte
rissvidden som hentes fra standarden.
5.3 Søyle
5.3.1 Armering
Arm.grp
 Norconsult Informasjonssystmer as
Ø
mm
n
Mai 2009 Versjon 6.2.2
c
mm
Forståelse av resultater
Side 56
G-PROG BETONG Betonganalyse
Forklaringer:
Ø:
Diameter for jern i armeringsgruppen
n:
Antall jern i armeringsgruppen
c:
Overdekning for armeringsgruppen
Overdekningen er fra ytterkant betong til denne armeringsgruppen.
5.3.2 Snittkrefter og resultater
Tilf. Mfg
kNm
Mfp
kNm
Nfg
kN
Nfp
kN
Vtilh QL/Q
Me Mt
kNm kNm
Mf,Nf/ Eps.s
Md,Nd
Eps.c
Ab
mm2
Vred/ Vf/
Vd
Vdt
Forklaringer:
Mfg:
Moment fra permanent last
Mfp:
Moment fra variabel last
Nfg:
Normalkraft fra permanent last
Nfp:
Normalkraft fra variabel last
Vtilh:
Tilhørende skjærkraft
QL/Q:
Andel variabel last som er langtidslast
Me:
Moment fra eksentrisitet
Mt:
Tilleggsmoment
Mf,Nf/ Kapasitetsutnyttelse
Md,Nd:
Eps.s:
Tøyning i strekkarmering
Eps.c:
Tøyning i betongen
Ab:
Statisk nødvendig skjærarmering
Vred/Vd: Kapasitetsutnyttelse for strekkbrudd (skjærkraft)
Vf/Vdt:
Kapasitetsutnyttelse for trykkbrudd (skjærkraft)
Momentet fra eksentrisitet og tilleggsmomentet baserer seg på knekklengen som
du gir inn under geometrien. Er knekklengden 0 blir også momentet fra
eksentrisiteten satt til 0. Tilleggsmomentet får først verdi når knekklengden er
større enn den lastavhengige slankheten.
Kapasitetsutnyttelsen er en funksjon av forholdet mellom det dimensjonerende
moment, den dimensjonerende normalkraften og moment-,
normalkraftkapasiteten i det aktuelle snitt. Det blir tatt hensyn til moment fra
eksentrisitet og tilleggsmoment.
Tøyningene baserer seg på de aktuelle kreftene og ikke kapasiteten.
5.3.3 Risskontroll
Tilf
.
Mg
kNm
Mp
kNm
Ng
kN
Np
kN
QL/Q
Riss
-del
srk
mm
w0k
mm
w1k
mm
c1/c2
wd
mm
Forklaringer:
Mg:
Moment fra permanent last
Mp:
Moment fra variabel last
Ng:
Normalkraft fra permanent last
Np:
Normalkraft fra variabel last
QL/Q:
Andel variabel last som er langtidslast
Rissdel:
Risslastkoeffisient for variabel last
srk:
Karakteristisk rissavstand
w0k:
Karakteristisk rissvidde (15.6.2)
w1k:
Beregningsmessig rissvidde (15.2.4)
c1/c2:
Forhold nødvendig/virkelig overdekning
wd:
Tillatt rissvidde
wk/wd:
Utnyttelsesgrad
Eps.cs:
Svinntøyning
Utnyttelsesgraden er forholdet mellom den aktuelle rissvidden og den tillatte
rissvidden som hentes fra standarden.
Forståelse av resultater
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
wk/
wd
Eps.
cs
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 57
5.3.4 N/M-diagram.
Nf
Mf
Me
Mt
Md
kN
kNm
kNm
kNm
kNm
Forklaringer:
Nf:
Ytre trykkraft
Mf:
Ytre moment
Me:
Moment fra eksentrisitet
Mt:
Tilleggsmoment
Md:
Total momentkapasitet
r:
Krumning
r
(mm-1)*1E6
Programmet gir 20 linjer med likt intervall mellom normalkraften (den ytre
trykkraften). Den totale momentkapasiteten er det momentet tverrsnittet tåler
med den aktuelle normalkraften. Det totale momentet er summen av: Ytre
moment, Moment fra eksentrisitet og Tilleggsmomentet.
Den grafiske versjonen av N/M-diagrammet viser Ytre kraft og Ytre moment.
For søyler med usymetrisk armering, gjentas utskriften for moment med
omvendt fortegn.
5.3.5 Søylestivheter
Nf
kN
Md
kNm
Eps.s
Eps.c
r
mm-1
EI
kNm2
Forklaringer:
Nf:
Trykkraft
Md:
Totalt moment
Eps.s:
Tøyning i strekkarmeringen
Eps.c:
Betongtøyning
r:
Krumning
EI:
Søylestivhet
Denne tabellen gir opptil 5 grupper med samme trykkraft innen hver gruppe og
med varierende moment innen gruppen. For hver kombinasjon av trykkraft og
moment blir først verdiene dividert med 1,4 (for å få tilnærmet riktig brukslast)
dernest blir: Betongtøyning, Tøyning i strekkarmering, krumning og
Søylestivhet beregnet. Betongtøyning måles i ytterkant betong og Tøyning i
strekkarmering måles i senter for det ytterste armeringslaget.
Søylestivheten kan øke når momentet øker og trykkraften er lik 0. Dette skyldes
innvirkning fra svinn. Når tøyningen er lik på begge sider er krumningen lik 0,
og stivheten kan ikke beregnes.
5.4 Fortegnsregler
Positivt moment gir strekk i underkant for bjelker.
Positivt moment gir strekk i høyre side for søyler.
Positiv normalkraft gir strekk.
Positive og negative skjærkrefter gir samme resultater i dette programmet.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Forståelse av resultater
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 59
6 Teori
6.1 Generelt
Formlene gjelder for beregning av betongtverrsnitt i henhold til NS3473, 5 utg.
nov. 1998. I den grad formelene er hentet direkte fra standarden er punkt/tabellnummer i standarden gitt.
Den benyttede tekstbehandleren gir stor fleksibilitet mhp. bruk av tegn og
symboler. Imidlertid er det vanskelig å vise hvor stor del av formelen som
dekkes av summetegn og rottegn. Vi benytter derfor alltid paranteser for disse:
∑ ( ) og √ ( )
6.2 Materialdata
6.2.1 Generelt
Betongkvalitet = betongens terningstrykkfasthet = fck
For betong med lett tilslag (ρ1 < 2200 kg/m3) kontrolleres at fcck ≤ 94 * (ρ1 /
2200)2.0
6.2.2 Valg av 6. utgave av NS3473
6. utgave av NS3473 (september 2003) inneholder endrete betegnelser for
betongklassen, samtidlig som miljøklassen erstattes av eksponeringsklasse. For
betongklassen er den gamle C-klassen, som baserte seg på terningfastheten,
erstattet med B (resp. LB for lettbetong) og en tallverdi for sylinderfastheten.
Tabellene i NS3473 viser derfor terningfastheten og konstruksjonsfasthetne for
de forskjellige verdiene på sylinderfastheten. Ved at verdiene er avrundet i
standarden blir kurven nokså ruglete. Vi har allikevel valgt å programmere den
inn slik, da avvik på noen desimaler ellers ville ha virket nokså forvirrende.
6.2.3 Betongens terningfasthet (punkt 11.1.1):
Denne beregnes kun etter 6. utgave av NS3473. Etter 5. utgave er den inndata.
For de nøyaktige formlene henvises til standarden.
For betong med høyere kvalitet enn B75 og for alle kvaliteter av lettbetong må
brukeren selv dokumentere verdiene for fcck, Ecn og εc0 basert på
prøvingsresultater. For all betong beregnes verdiene, mens brukeren kan
overskrive dem hvis han har prøvningsresultater som tilsier andre verdier. (
Punkt 11.1.1 og 11.3.1)
6.2.4 Betongens sylinderfasthet (punkt 11.1.1):
Denne beregnes kun etter 5. utgave av NS3473. Etter 6. utgave er den inndata.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Teori
Side 60
G-PROG BETONG Betonganalyse
fcck = 0.8 * fck for fck ≤ 55
fcck = 44 + (fck - 55) for fck > 55
For betong med høyere kvalitet enn 85 MPa og betong med lett tilslag må
brukeren selv dokumentere verdiene for fcck, Ecn og εc0 basert på
prøvingsresultater. For all betong beregnes verdiene, mens brukeren kan
overskrive dem hvis han har prøvningsresultater som tilsier andre verdier. (
Punkt 11.1.1 og 11.3.1)
6.2.5 Betongens korttids E-modul ( punktene 9.2 og
A.9.2.1):
Eck = 9500 * (fcck)0.3 * (ρ1 / 2200)2.0
6.2.6 Betongens E-modul i arbeidsdiagrammet ( punkt 11.3.1):
Ecn = 10000 * (fcn)0.3 * (ρ1 / 2200)2.2
6.2.7 Betongens konstruksjonsfasthet for trykk
(punkt 11.1.1):
for beregning etter 5. utg. gjelder
fcn = 11.2 + (fck -15.0) * 0.56
For beregning etter 6. utgave henvises til standarden
6.2.8 Betongens strekkfasthet (punkt 11.1.1):
for beregning etter 5. utg. gjelder
ftk = (1.55 + (fck -15.0) * 0.055) * (0.15+0.85 * ρ1 / 2200) for fck < 25.0
ftk = (2.10 + (fck -25.0) * 0.045) * (0.15+0.85 * ρ1 / 2200) for 25.0 ≤ fck < 35.0
ftk = (2.55 + (fck -35.0) * 0.040) * (0.15+0.85 * ρ1 / 2200) for 35.0 ≤ fck < 45.0
ftk = (2.95 + (fck -45.0) * 0.035) * (0.15+0.85 * ρ1 / 2200) for 45.0 ≤ fck < 75.0
ftk = (4.00 + (fck -75.0) * 0.030) * (0.15+0.85 * ρ1 / 2200) for 75.0 ≤ fck
For beregning etter 6. utgave henvises til standarden
6.2.9 Betongens konstruksjonsfasthet for strekk (punkt 11.1.1):
for beregning etter 5. utg. gjelder
ftn = (1.00 + (fck -15.0) * 0.040) * (0.15+0.85 * ρ1 / 2200) for fck < 25.0
ftn = (1.40 + (fck -25.0) * 0.030) * (0.15+0.85 * ρ1 / 2200) for 25.0 ≤ fck < 45.0
ftn = (2.00 + (fck -45.0) * 0.025) * (0.15+0.85 * ρ1 / 2200) for 45.0 ≤ fck < 65.0
ftn = (2.50 + (fck -65.0) * 0.010) * (0.15+0.85 * ρ1 / 2200) for 65.0 ≤ fck < 85.0
ftn = 2.70 * (0.3+0.7 * ρ1 / 2400) for 85.0 ≤ fck
For beregning etter 6. utgave henvises til standarden
6.2.10
Grensetøyninger i %0 (punkt 11.3.1):
εc0 = -0.0019 - 0.004 * fcn/1000.0
εcn = - fcn / Ecn
εcu = 2.5 * εc0 - 1.5 * εcn
Teori
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
6.2.11
side 61
Sammenheng mellom spenninger og tøyninger i betongen:
σcn = Ecn * εc for 0 ≤ εc < 0.6 * εcn
σcn = Ecn * εc + (m - 1) * fcn * ((Ecn * εc + 0.6 * fcn) / ((0.6 - m) * fcn))(m-0.6)/(m-1)
for 0.6 * εcn ≤ εc < εc0
σcn = - fcn for εc0 ≤ εc < εcu
hvor m = εc0 / εcn
Bemerk at alle trykktøyninger og trykkspenninger er negative.
6.2.12
Kryptall (punkt A.9.3.2):
ϕ = (1 +(1 - RH / 100) / (0.08 * h01/3 )) * (8.3 / (3 + √(fcck))) *( 2.4 / (0.1 + t00.18))
hvor h0 = 2 * AC / U, AC er betongareal, U er omkrets som utsettes for uttørring.
Her er faktoren βc i NS3473 satt til 1. Begrunnelsen er at denne alltid er mindre
enn 1, og går mot 1 når tiden øker, mens vi ønsker å beregne maksimalt kryp.
For betong med lett tilslag, (ρ1 < 2200) gjelder at ϕ skal multipliseres med (ρ1 /
2200)2 når ρ1 ≥ 1800 og 1.3 * (ρ1 / 2200) når ρ1 ≤ 1500.
6.2.13
Langtids E-modul (punkt A.9.3.2):
EcL = Eck / (1 + ϕ)
(Eck gjelder kun etter at 28-døgns-fastheten er oppnådd.)
6.2.14
Kryptøyning (punkt A.9.3.2):
εcc = σc / Eck * ϕ
Denne adderes til elastisk tøyning εc for å gi total tøyning. Bemerk at i en del
litteratur benyttes den enklere formlen εcc = εc * ϕ. Det som er angitt her er
korrekt.
εcc-max = -fcn / Eck * ϕ
Ved bruk av formel for sammenheng mellom spenninger og tøyninger i betongen
endres grenseverdiene for tøyninger:
εcn = εcn + εcc-max
εc0 = εc0 + εcc-max
εcu = εcu + εcc-max
Ecn = fcn / εcn ( den nye verdien, nærmest ovenfor)
6.2.15
Svinntøyning (punkt A.9.3.2):
εcs = - 0.55 / 1000.0 * (1 - (RH/100)3 ) * (25500 / (0.035 * h02 + 25500)) .
I formlene for sammenheng mellom spenninger og tøyninger i betongen benyttes
(εc - εcs) i steden for εc ved beregning av σcn.
6.2.16
Risslastkoeffisient (punkt 15.2.5):
f = 0.4 + 0.6 * QL / Q, f ≥ 0.5.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Teori
Side 62
6.2.17
G-PROG BETONG Betonganalyse
Ståltøyning (punkt 11.3.6):
εs = σs / Es for σs ≤ fsk
Es = 200.000 MPa (punkt 9.2.5)
6.3 Dimensjonering
6.3.1 Effektivt armeringsareal (punkt 12.8):
Aseff = As * ffakt.
ffakt = L / LB ≤ 1.0, hvor L ≤ 80 * φ
Den siste betingelsen begrenser bruken av høyfast glattstål til vanlig
slakkarmering. For spennarmering gjelder andre formler.
LB = 0.25 * φ * fsd / fbd + 3.0 * φ
fbd = kred * k1 * k2 * ftd * (0.333 + 0.667 * cx / φ) ≤ 2 * k1 * ftd
for glatt armering gjelder fbd = k1 * ftd
kred = 1.0 for cv ≤ 100
kred = 1.0 - 0.3 * (cus - 100) / 150 for 100 ≤ cus ≤ 250
kred = 0.7 for 250 ≤ cus
k1 = 1.4 for kamstang
k1 = 1.2 for preget stang og tråd samt spenntau
k1 = 0.9 for glatt stang
k1 = 0.5 for glatt tråd i nett og spennarmering
cx = min( cv, ch, (sl - φ) / 2)
cv = overdekning vertikalt.
cus = understøp.
ch = overdekning horisontalt.
s1 = avstand mellom jernene.
k2 = 1.0 for sl ≤ max(5 * φ, 3 * cx + φ)
k2 = 1.0 + 0.6 * (sl - max(5 * φ, 3 * cx + φ)) / (max(9 * φ, 6 * cx + φ) - max(5 * φ,
3 * cx + φ))
for max(5 * φ, 3 * cx + φ) ≤ sl ≤ max(9 * φ, 6 * cx + φ)
k2 = 1.6 for max(9 * φ, 6 * cx + φ) ≤ sl
Ved bruk av buntet armering forutsettes at samtlige stenger avsluttes i samme
punkt. Det regnes med ekvivalent diameter, unntatt ved beregningen av k2. Her
er det buntens geometriske utforming som avgjør, og programmet antar at en
bunt er like bred som to jern.
6.3.2 Kapasitetskontroll for moment og skjærkraft.
Denne beregningen benyttes for dekker og bjelker.
Beregningsmessig moment (punkt 12.3.4):
MfB = Mγ ± (Vf * Z - Vsd * 0.5 * Z * (1- cotα))
Teori
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 63
MfB ≤ Max (Mf innenfor det sammenhengende område hvor M har samme
fortegn)
α = vinkel mellom tverrarmering og lengdeakse.
Z = Indre momentarm.
Vsd = Skjærarmeringens kapasitet.
Indre momentarm er avhengig av valgt armering og skjærarmeringens kapasitet
er avhengig av innlagt skjærarmering. Se Skjærkapasitet.
For betonganlyse brukes Vtil = tilhørende skjærkraft i denne beregning. Da
programmet ikke kjenner momentkurven utgår kontrollen mot største moment i
området.
Effektiv flensbredde (punkt 9.5):
beff = Min(bf, 8 * t, 0.1 *(M02 - M01))
beff <= 0.075 *(M02 - M01) når bjelken har flens bare på den ene siden.
M01 = plassering av venstre nullmomentpunkt (ukjent i betonganalysen)
M02 = plassering av høyre momentnullpunkt ( ukjent i betonganalysen)
Tøyninger (punkt 12.1):
Betongtverrsnittet deles opp i 20 lameller av lik tykkelse. Det blir beregnet
nøyaktig areal, og det blir antatt at tyngdepunktet ligger midt i lamellen, og at
betongspenningen er konstant i hver lamell. (Vilkårlige tverrsnitt deles først opp
i triangler)
Tøyningene med innlagt armering blir beregnet gjennom iterasjon. Først velges
startverdier. For moment uten normalkraft benyttes:
εc = εcu (tøyning på trykksiden)
εs = 10 %0 for ytterste armering på strekksiden.
Deretter beregnes tøyningene for hvert jern og hver lamell:
Det beregnes en tøyningstilstand som gir maks moment.
ε = εc + y / d * (εs - εc) Husk at εc er negativ. y måles fra trykksiden.
For hver lamell beregnes spenningene σ etter formlene ovenfor under
Sammenheng mellom spenninger og tøyninger i betongen: på side 61 og under
Ståltøyning (punkt 11.3.6): på side 62.
NI = Σ(σc * Ac) + Σ(σs * As) + Σ(σs * As') - Σ(σc * As')
MI = Σ(σc * Ac* y) + Σ(σs * As* y) + Σ(σs * As' * y) - Σ(σc * As' *y)
Her måles y fra tyngdepunktet.
Hvis NI < 0 reduseres εc.
Hvis NI > 0 reduseres εs.
Dette blir kjørt gjennom en iterasjonsprosess. Når NI = 0 har vi fått momentkapasiteten Md med valgt armering og derved kapasitetetsutnyttelsen. Bortsett
fra at NI her sammenlignes med 0 er formlene like med punkt Kapasitetskontroll
for normalkraft og moment på side 64 nedenfor.
Hvis momentkapasiteten ikke er overskredet beregnes tøyningene for Md.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Teori
Side 64
G-PROG BETONG Betonganalyse
6.3.3 Skjærkapasitet
Trykkbruddkontroll (punkt 12.3.2.5):
vccd = 0.3 * fcd *bW * Z * (1+ cotα) ≤ 0.45 * fcd * bW * Z
bw for vilkårlige tverrsnitt må gis inn.
Strekkbruddkontroll (12.3.2.1 og 12.3.2.4):
Kapasitet uten skjærarmering.
Vcd = 0.3 * ftd * (bW * d + 100 * As / ftn ) * kv ≤ 0.6 * ftd * bW * d *kv
Verdien 100 ovenfor forutsetter måleenhetene MPa og mm.
σV = Vcd / (bW * d)
As = Effektiv strekkarmering
kv = 1.5 - d, hvor d måles i meter. Dog 1.0 ≤ kv ≤ 1.4.
Tilleggskapasitet fra skjærarmering.
Vsd = ( fsd * Asv / s ) * Z * (1 + cotα ) * sinα
α = vinkel mellom skjærarmering og lengdeaksen.
Strekkbruddkontroll ved aksialkraft:
Kapasitet uten skjærarmering.
Vc0 = Vcd ovenfor.
Kapasiteten ved skjærkraft og samtidlig aksialtrykk er
Vcd = Vc0 + 0.8 * M0 * | Vf / Mf | ≤ (ftd * kv - 0.25 * Nf / Ac) * bW * Z1
Her er
M0 = -Nf * Wc / Ac
Z1 = 0.7 * d. For rektangulære tverrsnitt dette alltid større enn Ic / Sc.
Ved skjærkraft ogsamtidlig aksialstrekk er kapasiteten den største av
Vcd = Vc0 * (1 - Nf / (1.5 * ftd * Ac) ≥ 0
Vcd = Vc0 * ( 1 - εs / εsy)
Deretter beregnes nødvendig skjærarmering for å ta resterende skjærkraft på
samme måte som ovenfor.
6.3.4 Kapasitetskontroll for normalkraft og moment
Denne beregningen brukes for søyler og vegger. Ytre krefter forutsettes å
angripe i betongtverrsnittets tyngdepunkt.
Tøyninger (punkt 12.1):
Betongtverrsnittet deles opp i 20 lameller av lik tykkelse. Det blir beregnet
nøyaktig areal, og det blir antatt at tyngdepunktet ligger midt i lamellen.
Tøyningene med innlagt armering blir beregnet gjennom iterasjon. Først velges
startverdier. For moment og normalkraft benyttes:
a = Nf / (AC * Ecn) + εcs
b = Mf / (IC * Ecn)
εs = a + b * ys’
Teori
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 65
εc = a + b * yc’
AC = betongareal for uoppsprukket tverrsnitt.
IC = betongens treghetsmoment for uoppsprukket tverrsnitt.
ys’ = strekkarmeringens avstand fra betongtverrsnittets tyngdepunkt.
yc’ = trykkrandens avstand fra betongtverrsnittets tyngdepunkt.
Krefter og avstander regnes med fortegn.
Deretter beregnes tøyningene for hvert jern og hver lamell:
ε = εc + y / d * (εs - εc) Husk at startverdi for εc er negativ. y måles fra
trykksiden.
For hver lamell beregnes spenningene σ etter formlene ovenfor:
NI = Σ(σc * Ac )+ Σ(σs * As )+ Σ(σs * As') - Σ(σc * As')
MI = Σ(σc * Ac* y) + Σ(σs * As* y) + Σ(σs * As' * y) - Σ(σc * As' *y)
Her måles y fra tyngdepunktet.
Hvis NI < Nf reduseres εc.
Hvis NI > Nf reduseres εs.
Trykkrefter har negativt fortegn. Sammenligningen skjer med fortegn, dvs -10 <
-5.
For sirkulære søyler får hvert jern sin egen momentarm. Når antallet jern er 3
eller større vil disse alltid ha samme treghetsmoment i alle retninger, og en kan
derfor anta at et jern alltid ligger rett til høyre for tyngdepunktet. Da fås
momentarmen:
y' = y * cos (2 * π * i / n) hvor i går fra 1 til n.
Dette beregnes gjennom en iterasjonsprosess. Når NI = Nf har vi fått momentkapasiteten Md med valgt armering. Hvis vi får en trykktøyning på strekksiden
som er større enn εc0 eller en strekktøyning på trykksiden som er større enn εsy er
kapasiteten overskredet, og løsning savnes. Punkt 12.1.1 i NS3473 krever at
gjennomsnittlig trykktøyning over tverrsnittet < (εco + εcu) /2. Også dette blir
kontrollert.
For beregning av kapasiteten økes Nf til Nf * MI / Mf i kontrollen ovenfor, og det
kontrolleres at MI ligger mellom Md og Mf. Hvis dette ikke gir et svar halveres
økningen, inntil vi finner en ny startverdi.
Moment fra eksentrisitet. (punkt 12.1.2 og 12.2.3):
Me = Nf * max(0.02, le / 300, h / 30)
Hvis momentkapasiteten er større enn Me + Mf beregnes aktuelle tøyninger etter
iterasjonsformler.
2. ordens moment (punkt 12.2):
Krumning:
r = (εs - εc) / d
Mtil = -Nγ * r * Lk2 / 10 for λN > 10
Me = -Nγ * max ( 20.0, Lk / 300, h / 30) for Lk > 0
Lastavhengig slankhet:
λN = λ * √(- nf / (1 + 4 * ωt))
λ = Lk / i, i = √(Ic / Ac)
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Teori
Side 66
G-PROG BETONG Betonganalyse
nf = Nf / (fcd * Ac)
ωt = (Σfsd * As) / (fcd * Ac)
Bemerk at økningen av grensen for λN i punkt 12.2.5 kun gjelder for
uforskyvlige ender og ingen tverrlaster. Denne økningen blir derfor ikke tatt med
i programmet.
2. ordens moment beregnes ved iterasjon, og programmet starter med 2. ordens
moment = 0.
Langtids- og korttidslaster.
Beregningene ovenfor utføres først for langtidslaster, hvor det blir tatt hensyn til
kryp ved spenningsberegningen. Deretter lagres tøyningen εL og spenningen σL
for hver lamell og hvert jern. Det blir også lagret hvor stor del av tøyningen som
er kryptøyning (εcc, i punkt Kryptøyning (punkt A.9.3.2): på side 61.) Dette
betyr, at langtidsberegningen alltid vil måtte gjøres med virkelige tøyninger.
Så blir beregningen utført for korttidslastene. Korttidslastene blir beregnet ut fra
hvor stor andel av variabel last som er korttids, og denne faktor kan variere fra
lasttilfelle til lasttilfelle. Her er arbeidsdiagrammet forskjøvet avstanden εcc til
høyre i forhold til formlene i punkt Sammenheng mellom spenninger og
tøyninger i betongen: på side 61. Vi går inn med antatte tøyninger og søker
tilleggsspenningene. Det betyr at vi erstatter εn med εc - εcc, og sender tilbake σcn
- σL i formlene. Da får vi fortsatt korrekte tøyninger til avsnittet ovenfor.
Begrensninger for vegger
Fordi kravene til veggarmering er betraktelig lavere enn kravene til
søylearmering, er det nødvendig å legge begrensninger på når et tverrsnitt kan
beregnes som et veggtverrsnitt. Vi har valgt å kreve at et enkeltarmert
veggtverrsnitt må ha trykk i hele tverrsnitt, og at en dobbeltarmert vegg skal
oppfylle kravene for å se bort fra 2. ordens moment.
6.3.5 Torsjon
Torsjon kan kun beregnes for bjelker.
Tverrsnittsform. (punkt 12.4.2):
Først beregnes bruttotverrsnittet:
br = b
hr = h
Hultverrsnitt br * hr *t
t = min(0.2 * br, 0.2 * hr)
NS3473 punkt 12.4.2 angir at når avstanden fra bøylens senterlinje til betongens
overflate er større enn t/2, når tverrsnittet kurmmer utover, og når samlet
skråtrykkspenning er større enn 0.4 * fcd, skal vi isteden benytte nettotverrsnittet:
br = b - 2 * c - φb
hr = h - 2 * c - φb
Hultverrsnitt br * hr *t
t = min(0.2 * br, 0.2 * hr)
Dette blir kontrollert.
Teori
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 67
Trykkbruddkontroll. ( punkt A.12.4.4):
Her forutsettes at A0 ≈ (hr - t) * ( br - t) og at Θ = 45o
Dette er den formel som benyttes av bl.a. Lenschow og Sørensen, og den er mer
nøyaktig enn den formeln som står i NS3473.
Td = 0.6 * fcd * (hr - t) * (br - t) * t
Vd = Vccd (se avsnitt 3.3.1)
Tf / Td + Vf / Vd ≤ 1.0
Strekkbruddkontroll. (punkt A.12.4.5):
Bøylearmering pr side:
Asy = Tf / (fsb * 2 * (br - t) * (hr - t) )
Da bøylene skal ta opp skjærkraften i hver side av hultverrsnittet blir kun et
bøyleben medregnet ved beregning av senteravstand.
Langsgående armering pr sideflate:
Asy = Tf / (fsl * 2 * (br - t) * (hr - t)) * hr
Langsgående armering på strekksiden for torsjon (tilleggsarmering):
Asy = Tf / (fsl * 2 * (br - t) * (hr - t)) * br
Langsgående armering på trykksiden for torsjon (tilleggsarmering):
Asy = Tf / (fsl * 2 * (br - t) * (hr - t)) * br - N / fsl
Trykkraften N i trykksonen antas være:
N = 0.7 * M / (hr - t)
Minimumsarmering. ( punkt 12.4.6 og 12.3.1.5):
Asmin = 0.25 * Ac * ftk / fsk, ftk ≥ 2.55
Ac regnes på hulltverrsnittet nevnt ovenfor. Det betyr at ved beregning av min.
bøyler er
Ac = 2 * t * 1000.
For beregning av min. armering i side resp. over- og underkant er
Ac = 2 * t * hr resp. 2 * t * br
cc0 = 300
cc ≤ min (1.0, (Td / Tγ ) * 0.5) * cc0
For bøylearmeringen gjelder disse verdier på hver side av tverrsnittet. For
strekkarmeringen gjelder disse verdier målt langs bøylen.
I trykksonen kan disse verdiene underskrides.
6.4 Minimumsarmering.
6.4.1 Minimum armeringsareal i plater (punkt 18.1.3):
Minimum strekkarmering.
Asmin = 0,25 * kW * Ac * ftk / fsk
kW = 1.5 - h / 1.0 ≥ 1.0, hvor h måles meter.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Teori
Side 68
G-PROG BETONG Betonganalyse
For fordelingsarmering kan denne armeringen deles med halvparten i overkant
og halvparten i underkant.
For hovedarmering på strekksiden er verdien ovenfor minimumskrav. For
underkantarmering på trykksiden gjelder halvparten av armeringen ovenfor mens
det ikke trengs overkantarmering på trykksiden, unntatt ved endeopplegg.
For å finne momentnullpunktet brukes ”Beregningsmessig moment (punkt
12.3.4):” på side 62.
Største senteravstand i plater:
For strekkarmering
300 mm og 2 * h
For fordelingsarmering
500 mm og 3 * h
For minimumsarmering på trykksiden og avtrappet armering 600 mm og 4 * h
Minimum skjærarmering (punkt 18.1.6):
0, eller Asmin = 0.2 * ftk / fsk
6.4.2 Minimum armeringsareal i bjelker (punkt 18.3.2):
Minimum strekkarmering.
Asmin = 0.25 * kW * b * h * ftk / fsk
Dette gjelder for strekksiden. På trykksiden kreves halvparten av dette. I tillegg
skal minimumsarmeringen bestå av minst 2 stenger.
For T-tverrsnitt gjelder formelen ovenfor for steget. I tillegg trengs i flensen
(punkt 18.3.3):
for strekk As = Acf * ftk / fsk
Acf = hf * beff
Ifølge NS3473 kan dette reduseres til halvparten når nøytralaksen ligger nær
flensen. Dette blir ikke gjort i programmet.
For trykk As = 0.25 * Acf * ftk / fsk (fsk for strekkarmeringen)
Minimum skjærarmering (punkt 18.3.6):
Asmin = 0.2 * Ac * ftk * sinα / fsk, ftk ≥ 2.55 (fsk for bøylearmeringen) mm2 / m
Ac = bw *1000.0
Dette gjelder også som minimumskrav til langsgående armering på bjelkesider
hvis bjelkehøyde eller steghøyde > 1200 mm. Halvparten av
minimumsarmeringen på hver side.
Maks tillatt bøyleavstand: cc = min (0.6 * h', 300) mm
h' = avstand mellom ytterste jern i strekk- og i trykkarmeringen.
Maksimal avkortning av feltarmering (punkt 18.1.4 og 18.3.4):
Asmin = 0.30 * Asmax ved fritt opplegg (nullmomentpunkt)
Asmin = 0.25 * Asmax ved kontinuerlig opplegg (innspenning)
6.4.3 Minimumsarmering i søyler (punkt 18.4.2):
Minimum strekkarmering.
Asmin = Max (0.01 * Ac, 0.2 * Ac * fcn / fsk)
Teori
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 69
Minimum bøylearmering i søyler (punkt 18.4.2):
ccmax = 15 * φh for fasthetsklasse ≤ C65
ccmax = 10 * φh for fasthetsklasse > C65
φbmin = 10 mm for fasthetsklasse > C65
Ved bruk av buntet armering er φh diameteren for et enkelt jern, ikke ekvivalent
diameter.
6.4.4 Minimumsarmering i vegger (punkt 18.5):
Minimum vertikalarmering.
Asmin = 0.3 * Ac * ftk / fsk
Minimum horisontalarmering.
Asmin = 0.3 * Ac * ftk / fsk
Dobbeltarmerte vegger, som får strekk i den ene eller begge sidene, betraktes
som hovedsakelig påkjent av bøyning, slik at reglene for plate også kontrolleres.
Asmin = 0,25 * kW * Ac * ftk / fsk
6.5 Armeringsberegning i betonganalysen
For armering i dekker og bjelker regnes i utgangspunktet trykkarmeringen lik
minimumsarmeringen, og strekkarmeringen beregnes ved iterasjon. Hvis εs < 2 *
εsy økes strekk- og trykkarmering med 1.0 resp. εsy / εs' ≥ 1.0.
For armering i søyler regnes med lik armering på trykk og strekksiden.
Armeringen beregnes vha iterasjon, slik at den for dekker gir senteravstander i
multipler av 25 mm for avstander > 250 mm, og 10 mm for mindre avstander, og
for bjelker og søyler hele antall jern på hver side.
Det blir ikke laget buntet armering ved armeringsgenerering.
Overdekningen beregnes ut fra minstekravene i NS3473 pluss en toleranse for
plassering av jern vertikalt på 10 mm i hht. punkt L20 d i NS3420-L:1999, hvis
ingen overdekning er angitt i inndata, ellers benyttes denne.
6.6 N/M-diagram og Stivhetstall
6.6.1 N/M-diagram
Først beregnes normalkraftskapasiteten uten ytre moment. Denne må itereres
frem. Vi starter med N = fcd * A og trinn = N / 2. Etter at vi første gang har
funnet en normalkraft som gir kapasitetsoverskridelse blir trinnet halvert for hver
iterasjon. Vi stopper når vi finner en momentkapasitet som er mindre enn N *
0.01 1/m, eller trinnet er mindre enn N * 0.005. Hvis vi i det siste tilfellet har
kapasitetsoverskridelse brukes samme trinn for å redusere N inntil tverrsnittet
holder.
Deretter deles normalkraften i trinn på N/20 og programmet beregner momentkapasiteten og tøyningene etter avsnitt Tøyninger (punkt 12.1): på side 64 uten
hensyn til minste eksentrisitet og 2. ordens moment. Deretter beregnes disse
verdier og trekkes fra.
Det blir tatt hensyn til kryp ved at det blir beregnet et midlere kryptall:
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Teori
Side 70
G-PROG BETONG Betonganalyse
ϕ' = ϕ * NL / N som benyttes i beregningen. (Avviket fra å beregne langtidslast
og kortidslast separat blir svært lite.)
6.6.2 Stivhetstall
Vi benytter samme beregning av største normalkraft som ovenfor, og beregner
også momentkapasiteten for N = 0. Disse to verdiene deles på 1.4 for å gi største
realistiske brukslast.
Deretter settes trinnene til N / 5 og M / 3. Vi starter med største N og minste M
(dog ikke M = 0). Stivhetstallet beregnes:
EI = M / r
hvor r hentes fra avsnitt 2. ordens moment (punkt 12.2): på side 65, men med
bruksgrenseverdier på M og N. For å kontrollere om verdien skal skrives ut i
tabellen kontrolleres det at vi ikke har kapasitetsoverskridelse med
Nγ = N * 1.4 og Mγ = M * 1.4.
6.7 Risskontroll
Tabellene 9, 10 og 12 i NS3473 benyttes, uten at de blir gjengitt her.
6.7.1 Tillatt rissvidde (punkt 15.2.4):
w1k = w0k / Max (0.7, c1 / c2)
w0k er beregnet rissvidde etter pkt 15.6.2, se nedenfor.
c1 er minste overdekning fra tabell 12, med tillegg for toleranse etter pkt. L21 d i
NS3420 –L:1999. Tallene gjelder bøyler for bjelker og strekkarmering for
dekker.
c2 er aktuell overdekning for ytterste bøyler resp. strekkarmering.
Kravet som skal oppfylles er at w1k <= wd fra tabell 9 i NS4573.
6.7.2 Dimensjonerende krefter for risskontroll
(punkt 15.2.5):
ML = MG + QL/Q * MP
NL = NG + QL/Q * NP
MK = (1 - QL/Q) * MP
NK = (1 - QL/Q) * NP
MR = ML + fK * MK
NR = NL + fK * NK
fK er korttidsdelen av risslastkoeffisienten "Risslastkoeffisient (punkt 15.2.5):" på
side 61
Merk at QL/Q og fK nå kan være forskjellig for hvert lasttilfelle.
6.7.3 Ekvivalent treghetsmoment
Dette beregnes for urisset tverrsnitt, for kontroll av hvorvidt risslasten er
oppnådd.
N = ES / Eck -1 (for å kompensere for hull i betongen fra armeringen)
δTp = ∑ (AS* N * xS) /( ∑ (AS * N) + AC)
ITOT = IC + AC * δTp 2 + ∑ (As * N * (xS - δTp)2 )
Teori
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 71
Tp = TpC + δTp
ATOT = ∑ (AS * N) + AC
xS er avstanden fra betongtverrsnittets tyngdepunkt til armeringsjernet, hvor
positiv verdi er oppover.
Avstanden til tyngdepunktene måles fra underkant betong.
6.7.4 Kantspenninger
Nf = Ng + Np
Mf = Mg + Mp + Nf * ( Tp - TpC )
σI = Mf * TpS / ITOT + kv * Nf / ATOT
TpS er avstanden fra strekkanten til tyngdepunktet. Positiv verdi måles oppover.
kv se ovenfor under skjær. For trykk er kv = 1.0.
6.7.5 Urisset betong
σI ≤ kv * ftn / kt hvor kt hentes fra tabell 10 i NS3473.
Videre beregning forutsetter at vi ikke har urisset betong.
6.7.6 Risskapasitet
Forholdet armeringsspenning ved risslast / armeringsspenning i risset.
Da vi er innenfor stålets flytegrense gjelder:
σsr2 / σs2 = εsr2 / εs2
For å få frem ståltøyningen ved risspenning i strekkanten av betongen må vi først
beregne risslasten. Dette gjøres slik:
σfik = Tps * MR / IC + NR / AC (Strekkspenning i betongen hvis denne hadde hatt
ubegrenset strekkfasthet)
Tps : se Ekvivalent treghetsmoment side 70, ovenfor.
Nr = NR * ftk / σfik
Mr = MR * ftk / σfik
εsr2 beregnes som angitt ovenfor under tøyninger ( avsnitt Tøyninger (punkt
12.1): på side 64 med Nr og Mr.
εs2 beregnes som angitt ovenfor under tøyninger (avsnitt Tøyninger (punkt 12.1):
på side 64 med NR og MR.
Tøyningene beregnes for ytterste armeringslag.
Det tas hensyn til kryp og svinn ved beregning av tøyningene. Langtidsdel og
korttidsdel beregnes i hvert sitt trinn, på samme måte som ved
bruddgrensekontroll, se avsnitt Langtids- og korttidslaster. på side 66.
Effektivt betongareal.
Vi finner ytterste lag og beregner en midlere diameter φm , et antall n og en
kantavstand cn:
Effektiv betonghøyde hcef = 2.5 * (h - d) ≤ h -x (dvs. virkelig strekksone).
bekv = 15 * φm * (n - 1 ) + 2 * c + φm ≤ b, hvor c = cb + φb
For dekker benytter vi 15 * φm ≤ b
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Teori
Side 72
G-PROG BETONG Betonganalyse
Acef = bekv * hcef
For bjelker vil senteravstanden sjelden være større enn 15 * φ, slik at bekv oftest
er lik b.
For vilkårlige tverrsnitt kontrolleres at Acef ≤ virkelig areal innenfor hcef.
For sirkulære tverrsnitt er det nødvendig å regne noe anderledes.
For å beregne effektivt betongareal antas jernene likformig fordelt rundt hele
omkretsen, med overdekningen
c = cb + φb.
D = ytre diameter, hs = strekksonens høyde
hcef = 2.5 * (h - d)
Det beregnes en sektorvinkel for arealet: ω = asin ( (D - hs ) / d)
Betongarealet blir da:
Acef = (D / 2)2 * ω / 2 - (D - hs ) * cos(ω )
For hcef > hs er dette hele arealet, ellers beregnes vinkelen og indre radius
ωi = asin ( (D / 2 - hs ) / (D / 2 - hcef ) )
ri = (D / 2 - hcef )
og betongarealet:
Acef = (D / 2)2 * ω / 2 - hs * cos(ω ) - ri2 * ωi / 2 + (D - hs ) * cos(ωi )
For D - Di < hs regnes tilsvarende.
Hvis senteravstanden s målt langs omkretsen er større enn 15 * φ reduseres
betongarealet proporsjonalt:
Acef = Ae * 15 * φ / s
Beregning av rissvidder (punkt A.15.6.2):
kc = ( 1 + εII / εI ) / 2
εI er tøyningen i ytterkant på strekksiden.
εII er tøyningen i avstanden hcef .
Alle tøyninger er korrigert for svinn.
srk = 1.7 * (c + kc * Acef / (Ash / (ftk * kb / τbk )) )
c er overdekningen.
Ash er heftflaten for armeringen i strekksonen. For buntet armering summeres
omkretsene for hvert enkeltjern. For T-bjelker innefatter dette også angitt
fordelingsarmering i flensen, med mindre du har valgt å se bort fra denne.
srk ≤ 2.0 ∗(h -x) og srk ≥ 2.5 * c når c < h - x.
ftk / τbk =
0.75
for kamstang
1.15
for preget stang
1.50
for glattstål
wk = srk * ( ( 1- βs * σsr2 / σs2 ) * σs2 / Esk - εcs)
eller med bruk av tøyningene:
wk = srk * ( ( 1- βs * εsr2 / εs2 ) * εs2 - εcs)
Merk at denne formelen er korrigert i revisjon 6.1.3.
Teori
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 73
βs kan variere fra 0.4 til 0.6 avhengig av lastvarighet, med størst verdi for
kortvarige laster som ikke gjentas. Den settes derfor lik 0.4.
kb er en koeffisient som tar hensyn til redusert heft for buntet armering. kb =
(0.15 * n + 0.85).
Kapasitetsutnyttelse = wk / wk1. Merk at NS3473 skal tolkes slik at wk og wk1
kun måles med en desimal. Det betyr at en rissvidde på 0.349 mm er lovlig når
kravet er 0.3 mm.
Kommentarer
For T-bjelker med strekk i overkant inkluderer Acef også flensen, noe som i
utgangspunktet fører til en betraktelig høyere rissutnyttelse. Derfor kan
programmet også ta hensyn til flensarmeringen. Under generelle armeringsdata
velger du hvorvidt flensarmering og betongareal i flensen skal regnes med eller
ikke. For vilkårlige tverrsnitt er det ikke mulig å gjøre tilsvarende. Derfor får
normalt rissberegningene for identiske tverrsnitt forskjellige resultater når de
beregnes som T-bjelker og når de beregnes som vilkårlige tverrsnitt.
Punkt 15.6.4 i NS3473 angir at for konstruksjoner med væsketrykk på
strekksiden skal sprengvirkningen av dette beaktes ved beregning av
strekkspenningen σs2 i stålet. Dette blir ikke gjort i denne programversjonen.
I NS3473 punkt 15.2.3 er risskravene angitt med en desimal. Ifølge autoritetene
er dette gjort bevisst, da hele risskapitlet baserer seg på erfaringsmessige verdier.
Det er derfor ikke meningsfylt å kreve større nøyaktighet, og en verdi som
avrundet gir samme verdi som tabellen er derfor godkjent.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Teori
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 75
7 Feilsituasjoner
7.1 Feilmeldinger som kan komme i Betonganalysen
7.1.1 Kan komme ved selve betongdimensjoneringen:
For stor betongtøyning
Betongtøyningen med påførte krefter og valgt armering er større enn εcu.
For stor ståltøyning
Ståltøyningen med påførte krefter og valgt armering er større enn 10 promille.
Flyting i hele tverrsnittet
En endring i tøyningene påvirker ikke de indre kreftene i tverrsnittet. Derfor kan
ikke iterasjonen fortsette. Dette kan skyldes at kreftene er alltfor store for
tverrsnittet, men det kan også komme av at effektiv strekkarmering er nesten
null.
Iterasjonen konvergerer ikke
Iterasjonen i tøyningsberegningen konvergerer ikke. Dette skyldes oftest at
kreftene er for store.
Strekkarmering mangler
Det er ikke lagt inn armering på strekksiden i dette tverrsnitt.
Trykkbruddkapasiteten overskredet
Trykkbruddkapasiteten er mindre enn maksimal skjærkraft i snittet.
Dekker kan ikke ha bøylearmering
Dekketverrsnittet trenger bøyler, noe dette programmet ikke supporterer.
Nødvendig armering rommes ikke
Du har valgt å la programmet beregne nødvendig armering. Denne plassereres
automatisk i henhold til NS3473. Når hele strekksonen er fylt, er fortsatt
momentkapasiteten for liten.
Programmet mangler diameter for bøylene
Du har ikke gitt inn noen bøylediameter.
Momentkapasiteten er overskredet
Du har fått en kapasitetsutnyttelse for moment som er større enn 1.0. For bjelker
og dekker er fortsatt alle beregnede verdier gyldige, mens de ikke kunne
beregnes for søyler.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Feilsituasjoner
Side 76
G-PROG BETONG Betonganalyse
Skjærkapasiteten er overskredet
Du har fått en kapasitetsuntyttelse for skjær som er større enn 1.0. Alle
beregnede verdier er gyldige.
Risskapasiteten er overskredet
Du har fått en kapasitetsutnyttelse for riss som er større enn 1.0. Alle beregnede
verdier er gyldige.
Determinanten er lik null for beskjedne krefter
Tøyningsberegningen savner løsning. Da kreftene her er små, kan grunnen være
at det er strekk i hele tverrsnittet, f.eks. på grunn av svinn. Oftest kan du gå rundt
problemet ved å bruke større krefter. Spesielt kan dette oppstå for enkeltarmerte
vegger, hvor trykktøyningen er mindre enn svinntøyningen. En realisitisk
knekklengde gir vanligvis tilstrekkelig eksentrisitetsmoment til å løse dette
problemet.
Iterasjonen konvergerer ikke for beskjedne krefter
Iterasjonen i tøyningsberegningen konvergerer ikke. Da kreftene er små, kan
grunnen være at startverdien har strekk i hele tverrsnittet, f.eks. på grunn av
svinn. Oftest kan du gå rundt problemet ved å bruke større krefter. Spesielt kan
dette oppstå for enkeltarmerte vegger, hvor trykktøyningen er mindre enn
svinntøyningen. En realisitisk knekklengde gir vanligvis tilstrekkelig
eksentrisitetsmoment til å løse dette problemet.
Trykkarmeringen er valgt større enn strekkarmeringen
Programmet kontrollerer at trykkarmeringen ikke er større enn strekkarmeringen
for søyler fordi dette kan indikere at momentet er gitt inn med galt fortegn. Dette
er kun en advarsel, og beregningsresultatene er derfor gyldige.
For stor midlere tøyning i tverrsnittet
Etter punkt 12.1.1 i NS3473 må ikke midlere tøyning i tverrsnittet være større
enn (εu + ε0) / 2. Denne verdi er overskredet.
Strekkraften er så stor at skjærkapasiteten forsvinner!
Ved beregning av skjærkrefter på søyler med strekk kan formlene gi negativ
skjærkapasitet. Slike søyler er selvfølgelig svært uheldig å bruke.
Lastavhengig slankhet > 10. Må regnes som søyle.
Vegger som får 2. ordens moment etter punkt 12.2.5 må regnes som søyler.
Vegger kan ikke ha bøylearmering.
Beregningsformlene for veggen krever bøylearmering, noe som ikke er mulig.
Bruk søyleberegning isteden.
Programmet forutsetter trykk i hele tverrsnittet for enkelarmerte vegger.
Enkelarmerte vegger forutsetter trykk i hele tverrsnittet. Bruk dobbeltarmert
vegg isteden.
Feilsituasjoner
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 77
8 Programhistorikk
8.1 Generelt
Dette kapitlet er en logg for programmene som blir beskrevet i denne
brukerveiledningen. Etterhvert som programmene blir revidert vil programnavn,
revisjonsnummer, dato og hva revisjonen inneholder bli beskrevet her. Hvilke
sider som skal byttes ut i denne brukerveiledningen er også nevnt. Fra versjon
6.0.1 foreligger brukerveiledningen på elektronisk format, noe som betyr at hele
brukerveiledningen blir levert påny ved hver revisjon.
8.2 Rev. 5.0, Mars 1996
Revisjon 5.0 av Betonganalyse erstatter revisjon 4. av Grunnmodulen med
grafikk, som er en dos-versjon. Windowsversjonen er kraftig utvidet og
forbedret når det gjelder brukergrensesnitt, grafiske kontroller, presentasjoner og
grafisk innlegging av data.
Vi har også tatt i bruk prosjektbøker. Dette går ut på å samle dokumentene i
samme prosjekt i en prosjektbok. Dette gjør det enklere å ha oversikt, samt å ha
felles prosjektdata.
Revisjon 5.0 er ikke avhengig av en startmodul.
Brukerveiledningen er nyskrevet.
8.3 Rev. 5.0.1, September 1996
Revisjon 5.0.1 av Betonganalyse erstatter revisjon 5.0 av samme program.
Følgende korreksjoner er foretatt:
Ved beregningen av r i risskontrollen ble β satt til samme verdi som
risslastkoeffisienten. Dette er endret til 0.5.
Ved plassering av jern med gal overdekning, f.eks. 0 mm, ga programmet
divisjon med 0 og ukontrollert avslutning. Det samme skjedde i enkelte tilfeller
med spesielle verdier på momentene ved nedbøyningskontroll. Dette er rettet
opp.
Sidene 0-1, 0-7, 6.01-14, 8-1, A3, A4, A7, A10, C4, C5, C11, C13, C14 og C17 i
brukerveiledningen er revidert.
8.4 Rev. 5.0.2, Mars 1997
Revisjon 5.0.2 av Betonganalyse erstatter revisjon 5.0.1 av samme program.
Følgende korreksjoner er foretatt.
Det er foretatt endringer i kontrollen av brukerrettigheter.
Denne revisjon blir kun sendt ut til de som melder problemer med revisjon 5.0.1,
samt de som får nyutsendelser av andre grunner.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Programhistorikk
Side 78
G-PROG BETONG Betonganalyse
8.5 Rev. 5.0.3, Desember 1997
Revisjon 5.0.3 av Betonganalyse erstatter revisjon 5.0.2 av samme program.
Følgende korreksjoner er foretatt:
Bruddlaster betegnes nå konsekvent som Mf, Nf og Vf isteden for Nγ, Nγ og Vγ.
En rekke brukerfeil, som tidligere kunne få programmet til å abortere, er
uskadeliggjort.
En rekke skjønnhetsfeil, f.eks. for små Combobokser, er rettet opp.
Brukerveiledningen er fortydliget på en rekke punkter.
Hele brukerveiledningen er trykket opp påny.
8.6 Rev. 5.0.4, Oktober 1998
Revisjon 5.0.4 av Betonganalyse erstatter revisjon 5.0.3 av samme program.
Følgende korreksjoner er foretatt:
Søyler med usymmetrisk armering gir nå en advarsel når trykkarmeringen er
større enn strekkarmeringen. Grunnen er at dette ofte skyldes at brukeren har
snudd momentet feil i forhold til hva han ønsket. Beregningene har ingen
problemer med dette, slik at de som ønsker mest armering på trykksiden bare
kan overse advarselen.
Det er lagt inn standard diametre på 6, 14 og 40 mm i tillegg til de som fantes fra
før.
Det er gjort en mindre korreksjon i formlen for svinntøyningen, noe som kan gi
en endring av denne på opp til 10%. For det totale bergningsresultatet vil
forskjellen i de fleste tilfeller ikke være synlig.
Beregningen av minimumsarmering for søyler er korrigert. Nå blir begge
formelene i NS3473 pkt. 18.4.2 kontrollert.
Beregning av maksimalt antall jern i et lag er korrigert. Nå tar programmet også
hensyn til NS3473 pkt 17.1.7, med minste krav på fri avstand mellom jernene lik
2*Ø
I noen tilfeller fant ikke kapasitetskontrollen for søyler noen balanse når dette
faktisk var tilfelle. Konsekvensen ble at det ble lagt inn noe for mye armering
ved armeringsgenerering. Dette er nå rettet opp.
Når normalkraften på søyler ble angitt som kun langtidslast, og momentet som
kun korttidslast, eller omvendt, ble deler av eksentrisitetsmomentet og
tilleggsmomentet gitt fortegn uavhengig av ytre moment, slik at de enkelte
ganger motvirket hverandre. Dette er nå rettet opp.
Når brukerrettigheten mangler eller er gått ut på dato går nå programmet over i
DEMO-modus. Tidligere kunne det ikke starte opp.
Et par brukerfeil, som tidligere kunne få programmet til å abortere, er
uskadeliggjort.
8.7 Rev. 5.1.0, Mars 1999
Revisjon 5.1.0 av Betonganalyse erstatter revisjon 5.0.4 av samme program.
Programmene er nå 32-bits, noe som betyr at de benytter fordelene ved 32-bits
Windows, og derfor kjører hurtigere. Disse programmene kan ikke kjøre under
Windows 3.11 eller eldre.
Programhistorikk
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 79
Programmene er bakoverkompatible, noe som betyr at de kan lese filer som er
laget av eldre programversjoner. Derimot kan ikke eldre programversjoner lese
filene fra denne versjonen.
Videre er den nye NS3473, som kom i november 1998 lagt inn. Dette betyr
følgende endringer.
Formlene for beregning av materialdata for betong med lett tilslag er endret.
Formlene for skjærkontroll har fått noe endrete koeffisienter.
Risskontrollen er nyskrevet.
Videre er følgende mindre korreksjoner er foretatt:
Når minimums bøylearmering og nødvendig bøylearmering ga større
senteravstand enn 1000 mm ga automatisk generering av bøyler denne
senteravstand. Dette er korrigert.
Feilmeldingen ”Iterasjonen konvergerer ikke” kunne oppstå enkelte ganger fordi
iterasjonen prøvde en betongtøyning på omtrent 0. Dette er korrigert ved at
iterasjonstrinnet er endret.
8.8 Rev. 5.1.1, Oktober 1999
Revisjon 5.1.1 av Betonganalyse erstatter revisjon 5.1.0 av samme program.
Mulige problemer som kunne oppstå ved manglende INI-filer er korrigert, slik at
brukeren kan få gitt inn sine initialer ved oppstart.
8.9 Rev.6.0.0, Mars 2000
Revisjon 6.0.0 av Betonganalyse erstatter revisjon 5.1.1 av samme program.
Programmene er bakoverkompatible, noe som betyr at de kan lese filer som er
laget av eldre programversjoner. Derimot kan ikke eldre programversjoner lese
filene fra denne versjonen.
Brukergrensesnittet er modernisert. Det betyr bl.a. at hvert dokument nå har et
vindu, og flere dokumenter kan være åpne samtidlig. Det betyr også at Angre og
Klipp/Lim er tilgjenglig i programmet. Også INI-filene er sløyfet og erstattet av
Registry.
Prosjektboken er sløyfet.
Programmet viser armering i tverrsnittet.
Følgende endringer i beregningene er gjort:
Programmet kan nå regne med buntet armering.
Programmet kontrollerer midlere trykktøyning etter pkt 12.1.1 i NS3473.
Når flere linjer med armering ble lagt med samme overdekning ga programmet
for lav rissutnyttelse. Dette er nå korrigert.
8.10 Rev.6.0.1 April 2000
Revisjon 6.0.1 av Betonganalyse erstatter revisjon 6.0.0 av samme program.
Toleranse for plassering av jern vertikalt etter punkt L20 d i NS3420-L:1999 er
inkludert og er som standard satt til 10mm hvis annet ikke er gitt.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Programhistorikk
Side 80
G-PROG BETONG Betonganalyse
8.11 Rev 6.0.2 Oktober 2000
Revisjon 6.0.2 av Betonganalyse erstatter revisjon 6.0.1 av samme program.
Utskrift av irrelevante verdier viser nå ****** isteden for 0.
Hvis det oppsto problemer å lese inn en eksisterende kjøring, var det ikke lenger
mulig å lese inn nye filer uten å starte programmet påny. Dette er nå korrigert.
8.12 Rev. 6.1.0 April 2001
Revisjon 6.1.0 av Betonganalyse erstatter revisjon 6.0.2 av samme program.
Grunnet mangler ved operativsystemet Windows 98 fikk noen brukere problem
med programmets stabilitet under dette. Denne versjonen kringgår disse
problemene.
Vi har oppgradert et av de tredjepartsprodukter vi benytter, nemlig
SpreadControl fra FarPoint Technologies, noe som fører til at du trenger noen
nye systemfiler. Så lenge du benytter de normale installasjonsprosedyrene blir
disse installert automatisk. For nettverksløsninger betyr det at alle brukere må
kjøre en klientinstallsjon påny for at programmene skal fungere.
Det grafiske vinduet for vilkårlige tverrsnitt kan nå vokse for å håndtere ekstremt
store tverrsnitt.
Det er lagt inn muligheten å benytte Alt + piltaster i vinduene for inndata og
resultater. Disse har samme funksjon som piltastene når trekontrollen er aktivert.
I rissberegningen kontrolleres nå at w0k * (c1/c2) ≤ wd, mens det tidligere ble
kontrollert at w0k ≤ wd * (c2/c1). Videre er det nå bekreftet at c1 og c2 måles til
bøylene. Det er også lagt inn at overskridelser som kun går på 2. desimal skal
godkjennes. Til sist er det lagt inn visning av flere mellomresultater.
I rissberegningen er det nå mulig å velge forskjellig andel av variabel last som er
langtidslast, og forskjellig risslastkoeffisient for variabel last.
I kapasitetskontrollen for søyler er det nå mulig å velge forskjellig andel av
variabel last som er langtidslast.
Største senteravstand for bøyler i bjelker beregnes nå som 0.6 * h', hvor h' er
avstanden mellom ytterste jern i strekk- og trykkarmeringen. Tidligere ble den
forenklete formeln 0.5 * h benyttet.
Brukerveiledningen er korrigert.
8.13 Rev. 6.1.1 September 2001
Revisjon 6.1.1 av Betonganalysen erstatter revisjon 6.1.0 av samme program.
Beregningen av torsjon er revidert. NS3473 tillater bruk av bruttotverrsnitt for
hultverrsnittet under gitte betingelser, noe programmet nå benytter. Beregningen
av senteravstand for bøyler benytter nå kun et bøyleben for å beregne arealet for
hver bøyle.
8.14 Rev. 6.1.2 Juni 2002
Revisjon 6.1.2 av Betonganalyse erstatter revisjon 6.1.0 av samme program.
Det blir benyttet generelle armeringsdata for å styre valg av diameter og
overdekning ved beregning av armering.
Bøylearmeringen for søyler blir vist.
Programhistorikk
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 81
Kapasitetskontrollen av dekker og bjelker reflekterer punkt 12.3.4 i NS3473
(Kraftbidrag i lengdearmeringen fra skjærkraft) på en bedre måte. Brukeren kan
bestemme øvre grense for beregningsmessig moment direkte, og se hvor stort
dette er blitt.
Det er gjennomført mindre endringer i brukergrensesnittet, som gjennomføres
samtidig for alle programmene i G-PROG Betong. Disse er:
Det er mulig sende filen som E-mail ved et enkelt menyvalg under Fil.
Det er mulig å skrive ut filnavnet i bunnteksten for hver side ved å krysse av
under Bunntekst i Utskriftsformat.
Utskriftsvalget benytter en trekontroll isteden for checkbokser.
Brukerveiledningen er korrigert.
8.15 Rev. 6.1.3 April 2003
Revisjon 6.1.3 av Betonganalyse erstatter revisjon 6.1.2 av samme program.
Torsjonsarmeringen blir vist som armering i overkant og underkant, mens den i
tidligere ble beregnet som armering på trykk- og strekksiden. (Armeringen på
strekksiden er alltid størst). Dette er nå korrigert, slik at positive bøyemomenter
gir størst torsjonsarmering i underkant, mens negative bøyemomenter gir størst
torsjonsarmering i overkant.
Det er nå mulig å beregne skjærkrefter på søyler, dvs kombinasjonen av
normalkraft, moment og skjærkraft.
For miljøklasse SA angir NS3473 at rissviddens øvre grenseverdi wd, rissfaktorn
kt og minimumsoverdekningen cmin skal vurderes særskilt. Tidligere brukte
programmet egne, strenge verdier for dette. Det er nå det mulig å gi inn disse
verdiene manuelt for miljøklasse SA.
Rissberegningen for T-tverrsnitt med negativt moment tok tidligere ikke hensyn
til den positive innvirkningen av påkrevd flensarmering. Denne kan nå taes med
i beregningen. Dette velges under generelle armeringsdata.
Formeln for beregning av rissvidde er korrigert mhp. materialfaktor.
I skjermbildene for Vilkårlig tverrsnitt blir det punkt brukeren velger markert
samtidlig i både det alfanumeriske og det grafiske skjermbildet.
Brukerveiledningen er korrigert.
8.16 Rev. 6.1.5 Januar 2004
Revisjon 6.1.5 av Betonganalyse erstatter revisjon 6.1.3 av samme program.
Denne revisjonen er foranlediget av at det er kommet en ny utgave av NS3473
(utgave 6). Her er betongklassen basert på sylinderfastheten isteden for
terningfastheten, og miljøklassen er erstattet av eksponeringsklasse. Programmet
er revidert i henhold til dette. Fordi det er et krav å bruke samme standard
gjennom et helt prosjekt er det gitt mulighet til fortsatt å benytte forrige utgave
av NS3473.
Videre er det lagt inn mulighet til å kopiere generelle armeringsdata over
clipboard. Tidligere gjaldt dette kun de inndatagrupper som også ble skrevet ut.
Brukerveiledningen er korrigert.
8.17 Rev. 6.1.6 August 2004
Revisjon 6.1.6 av Betonganalyse erstatter revisjon 6.1.5 av samme program.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Programhistorikk
Side 82
G-PROG BETONG Betonganalyse
Revisjonen korigerer en mindre feil i utskriften av exponeringsklasse i
materialdata
1.2 Rev. 6.20 Oktober 2006
Revisjon 6.20 av Betonganalyse erstatter revisjon 6.1.6 av samme program.
Programmet kan nå beregne dobbeltarmerte og enkeltarmerte vegger.
Programmet viser nå hvilke krav i NS3473 som ikke er oppfylt.
Noen mindre endringer i beregningen av rissvidder fra utgave 6 av NS3473 er
lagt inn.
Rutinen for å skille på trykk- og strekkside er forbedret.
Vi har implementert et nytt og forbedret system for lisenshåndtering.
Brukerveiledningen er korrigert.
1.3 Rev. 6.22 Mai 2009
Revisjon 6.22 av Betonganalyse erstatter revisjon 6.20 av samme program.
Det er gjort noen mindre endringer i brukergrensesnittet, bl.a. er det lagt inn
Tooltips på alle kontroller.
Momentet 0 kunne, sammen med andre sett med snittkrefter med positive
momenter gir melding om at strekkarmering savnes. Dette er endret.
Beregning av treghetsmoment i rissberegningen for vilkårlige tverrsnitt kunne bli
feil. Dette er rettet opp.
For svært små permanente snittkrefter gir antakelsen at betongen ikke kan ta
strekkspenninger, sammen med svinntøyninger som ikke er neglisjerbare, et
unøyktig bilde av betongens tøyninger. Ved små armeingsmengder kunne dette
skape vanskeligheter for beregningen av de variable snittkreftene. Dette er nå
ivaretatt.
Programhistorikk
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
side 83
9 Eksempler
9.1 Dekke
Inneholder et dekketverrsnitt med armering, kapasitets- og risskontroll.
Åpne fil
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Eksempler
Side 84
Eksempler
G-PROG BETONG Betonganalyse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
side 85
Eksempler
Side 86
Eksempler
G-PROG BETONG Betonganalyse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
side 87
Eksempler
Side 88
G-PROG BETONG Betonganalyse
9.2 Bjelke
Inneholder et T-bjelketverrsnitt med armering, kapasitets-, torsjons- og
risskontroll.
Åpne fil
Eksempler
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
side 89
Eksempler
Side 90
Eksempler
G-PROG BETONG Betonganalyse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
side 91
Eksempler
Side 92
Eksempler
G-PROG BETONG Betonganalyse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
side 93
Eksempler
Side 94
G-PROG BETONG Betonganalyse
9.3 Søyle
Inneholder en rektangulær søyle med armering, kapasitets- og risskontroll. I
tillegg er også N/M-diagram og søylestivheter tatt med.
Åpne fil
Eksempler
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
side 95
Eksempler
Side 96
Eksempler
G-PROG BETONG Betonganalyse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
side 97
Eksempler
Side 98
Eksempler
G-PROG BETONG Betonganalyse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
side 99
Eksempler
Side 100
Eksempler
G-PROG BETONG Betonganalyse
Mai 2009 Versjon 6.2.2
 Norconsult Informasjonssystmer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
side 101
Eksempler
G-PROG BETONG Betonganalyse
side ciii
10 Ordforklaringer
Aktivt vindu
Det vindu som har fokus, dvs. tar imot inndata fra tastaturet.
Data
Verdier for parametre eller grupper av parametre, som brukeren gir inn eller
programmet beregner.
Delvindu
Et område innenfor et vindu som brukeren kan endre størrelse på, men ikke flytte
rundt.
Dialogboks
Et vindu som må avsluttes før det er mulig å komme videre i programmet.
Dokument
En datafil som inneholder en kjøring. Et dokument vises i ett vindu.
Funksjoner
Handlinger brukeren utfører.
Hjelpevindu
Vindu som viser informasjon om de data du gir inn. Vinduet kan låses til valgfri
kant.
Mal
I G-PROG Betong er dette en mal for hvordan utskriften skal formatteres.
Modalt vindu
Se dialogboks
Statuslinje
Linje lengst ned i hovedvinduet, som viser status.
Verktøylinje
Lite vindu med verktøytaster. Vinduet kan låses til valgfri kant.
Vindu
En ramme med innhold som brukeren kan flytte rundt og endre størrelse på.
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Ordforklaringer
G-PROG BETONG Betonganalyse
 Norconsult Informasjonssystmer as
Mai 2009 Versjon 6.2.2
side cv
Ordforklaringer
G-PROG BETONG Betonganalyse
bøylearmering 38–39, 38–39, 39, 48, 67, 69, 75, 78,
79
bøyler 31–33, 32, 31–33, 32, 33, 38–39, 38–39, 39,
46–49, 46–49, 46–49, 47, 48, 67, 70, 75, 78, 79–
80, 79, 80
2 Indeks
D
2
2. ordens moment 65, 69–70, 70
2. ordens moment (punkt 12.2) 65
A
Aktivt vindu 41, 42
Alternativer 21–22, 21, 22, 27–28, 28
Angre 7, 11, 12, 19, 79
Angre og Gjenopprett 7
armering iii, 5, 8, 12, 23–24, 28–34, 28, 29, 30, 31,
32, 33, 34, 36, 37, 44–49, 44, 45, 47, 48, 49, 54–
55, 57, 62–63, 62, 63, 64–69, 65, 66, 67, 68, 69,
72, 75, 78–79, 78, 79, 83, 88, 94
Armering for bjelke 31
Armering for dekke 31
Armering for rektangulær søyle 32
Armering for sirkulær søyle 33
Armering og kapasitetskontroll 8
Armeringsberegning i betonganalysen 69
Avslutt 5, 19
B
Beregning 5, 12, 20, 21, 23–24, 24, 31–37, 31, 32, 33,
31–37, 31–37, 34, 36, 37, 59, 61–63, 61, 62, 65,
67, 70–73, 70, 71, 72, 73, 78–79, 78
Beregning av rissvidder (punkt A.15.6.2) 72
Beregningsmessig moment (punkt 12.3.4) 62
Betongens E-modul i arbeidsdiagrammet ( punkt
11.3.1) 60
Betongens konstruksjonsfasthet for strekk (punkt
11.1.1) 60
Betongens konstruksjonsfasthet for trykk (punkt
11.1.1) 60
Betongens korttids E-modul ( punktene 9.2 og
A.9.2.1) 60
Betongens strekkfasthet (punkt 11.1.1) 60
Betongens sylinderfasthet (punkt 11.1.1) 59
Betongens terningfasthet (punkt 11.1.1) 59
bjelke 11, 12, 29, 31, 32, 34, 36, 38, 46–50, 46–50,
45, 46–50, 47, 48, 49, 50, 53, 88
Bjelke 88
Bjelkearmering 54
Blanke linjer 18, 20
Bruk av Registry 7
Brukergrensesnitt 77
Brukergrensesnittet 5
Bunntekst 17
 Norconsult Informasjonssystemer as
side 107
Data ii–iii, ii, iii, 5–9, 5, 6, 7, 8, 11, 15–16, 15, 16, 18,
23, 37, 43, 47–48, 48, 77
Dekke 24, 28, 31, 34, 36, 38, 44–50, 45, 47, 48, 49,
50, 53, 83
Dekke og bjelke 53
Dekkearmering 53
Dekker kan ikke ha bøylearmering 75
Dekketverrsnitt iii, 8, 11, 12, 22, 23, 83
Delvindu 8
Determinanten er lik null for beskjedne krefter 76
Dialogboks 15, 22, 28
Dimensjonerende krefter for risskontroll (punkt
15.2.5) 70
Dimensjonering 62
Diverse 14
Dokument 5–6, 5, 11, 13, 15, 16, 19–20, 19, 20, 22,
23, 41, 42, 79
Dokumentinformasjon 13
Dokumentliste 19
E
Effektiv flensbredde (punkt 9.5) 63
Effektivt armeringsareal (punkt 12.8) 62
Effektivt betongareal. 71
Eksempler i–ii, i, 83
Ekvivalent treghetsmoment 70
Endre grenser 20
F
Farver 22
Feilmeldinger som kan komme i Betonganalysen 75
Feilsituasjoner 75
Fil i, 5, 7, 11–13, 12, 13, 15, 83, 88, 94
Firmaopplysninger 14
Flensarmering for T-bjelke 32
Flyting i hele tverrsnittet 75
For stor betongtøyning 75
For stor midlere tøyning i tverrsnittet 76
For stor ståltøyning 75
Forholdet armeringsspenning ved risslast /
armeringsspenning i risset. 71
Forhåndsvisning 5, 11, 12, 19
Forståelse av resultater 53
Fortegnsregler 57
Funksjoner 5, 6, 7, 8
Første side 15
G
GBS data as ii
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Indeks
Side 108
G-PROG BETONG Betonganalyse
Generelle armeringsdata for bjelke 29
Generelle armeringsdata for dekke 28
Generelle armeringsdata for rektangulær søyle 29
Generelle armeringsdata for sirkulær søyle 30
Generelle armeringsdata for T-formet bjelke 29
geometri iii, 12, 23–24, 35, 36
Geometri 24
Gjenopprett 7, 11, 12, 19
G-PROG i, iii, 7, 14, 42
G-PROG Konseptet iii
Grafikk 15, 77
Grafisk iii, 5–6, 5, 6, 26–28, 27, 28, 34, 40, 77
Grafisk PopUpMeny 28
Grafisk visning av armering 34
Grafisk visning av tverrsnitt 27
Grensetøyninger i %0 (punkt 11.3.1) 60
H
Hent mal 7, 15
Hent mal… 15
Hent standard 7, 15
Hjelp i–ii, i, 6, 11, 24, 25, 42
Hjelpevindu 5–6, 5, 6, 21
Hjelpevinduet 6
Hoved- og bøylearmering 48
Hvordan veiledningen brukes i
I
Inndata i, 5–6, 5, 6, 7, 18, 24, 43, 48, 69, 80
Innhold utskrift 5, 11, 12, 18
Iterasjonen konvergerer ikke 75
Iterasjonen konvergerer ikke for beskjedne krefter 76
K
Kan komme ved selve betongdimensjoneringen 75
Kantspenninger 71
Kapasitetskontroll for dekke og bjelke 47
Kapasitetskontroll for moment og skjærkraft. 62
Kapasitetskontroll for normalkraft og moment 64
Klipp ut 8, 20
Kom i gang 5
Kommentarer 73
Kopier 8, 20
Kort oversikt iii
Kryptall (punkt A.9.3.2) 61
Kryptøyning (punkt A.9.3.2) 61
L
Lagre 5, 7, 11, 12, 13, 15, 19
Lagre mal 15
Lagre mal… 15
Lagre som 5, 13, 15
Lagre standard 15
Langtids- og korttidslaster. 66
Lim inn 8, 20
Lukk 13, 19
Indeks
M
Maksimal avkortning av feltarmering (punkt 18.1.4
og 18.3.4) 68
Mal 7, 15–17, 15, 16, 17
Marger 14
materialdata iii, 5, 8–9, 8, 9, 12, 18, 23, 35–36, 35–
36, 36, 43, 59, 78, 79
Materialdata 59
Minimum iii
Minimum armeringsareal i bjelker (punkt 18.3.2) 68
Minimum armeringsareal i plater (punkt 18.1.3) 67
Minimum bøylearmering i søyler (punkt 18.4.2) 69
Minimum skjærarmering (punkt 18.1.6) 68
Minimum skjærarmering (punkt 18.3.6) 68
Minimumsarmering iii, 32–33, 33, 36, 37–39, 38, 39,
48, 67–68, 67, 68, 78
Minimumsarmering for bjelke og rektangulær søyle
38
Minimumsarmering for dekke 38
Minimumsarmering for sirkulær søyle 39
Minimumsarmering for T-formet bjelke 38
Minimumsarmering i søyler (punkt 18.4.2) 68
Minimumsarmering. 67
Minimumsarmering. ( punkt 12.4.6 og 12.3.1.5) 67
Modell 5, 11, 13, 22–23, 22, 23, 25–26
Moment fra eksentrisitet. (punkt 12.1.2 og 12.2.3) 65
Momentkapasiteten er overskredet 75
Momentkontroll 47, 50
N
N/M-diagram iv, 40, 50, 57, 69, 94
N/M-diagram for søyle 50
N/M-diagram og Stivhetstall 69
N/M-diagram og søylestivheter 50
N/M-diagram. 57
Ny i, ii, 5, 11, 12, 13, 65
Nødvendig armering rommes ikke 75
O
Oppbygging av vinduet. 11
Oppbyggingen av brukerveiledningen i
Oppdeling i
overskrift 15–16, 16
P
PopUp menyer (høyre mustast) 8
Programhistorikk i, 77
Programmet mangler diameter for bøylene 75
Programoppfølging ii
Programoversikt Betonganalyse iii
Programvareutvikling ii
Programvedlikehold ii
prosjektbok 77
prosjektoverskrift 15–16, 16
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Norconsult Informasjonssystemer as
G-PROG BETONG Betonganalyse
R
Rediger 7, 8, 11, 17, 19, 27
Rektangulært bjelketverrsnitt iii, 11, 12, 22, 23, 25,
44
Rektangulært søyletverrsnitt iii, 12, 22, 23, 26, 45
Resultater i, 5, 6, 11, 35–37, 36, 37, 43, 48, 53–54,
53, 54, 56–57, 57, 80
Rev 6.0.2 Oktober 2000 80
Rev. 5.0
Mars 1996 77
Rev. 5.0.1
September 1996 77
Rev. 5.0.2
Mars 1997 77
Rev. 5.0.3
Desember 1997 78
Rev. 5.0.4
Oktober 1998 78
Rev. 5.1.0
Mars 1999 78
Rev. 5.1.1
Oktober 1999 79
Rev. 6.1.0 April 2001 80
Rev. 6.1.1 September 2001 80
Rev. 6.1.2 Juni 2002 80
Rev. 6.1.3 April 2003 81
Rev. 6.1.5 Januar 2004 81
Rev. 6.1.6 August 2004 81
Rev.6.0.0
Mars 2000 79
Rev.6.0.1 April 2000 79
Risskapasitet 71
Risskapasiteten er overskredet 76
risskontroll iii, 8, 9, 12, 23, 36, 37, 47–50, 47, 48, 49,
50, 55–56, 70, 83, 88, 94
Risskontroll 70
Risskontroll for dekke
bjelke og søyle 50
Risskontroll for dekke og bjelke 47
Risskontroll for søyle 48
Risslastkoeffisient (punkt 15.2.5) 61
Snittkrefter for risskontroll 36
Snittkrefter for torsjon 36
Start av programmet 11
Statuslinje 11, 21–22, 21, 22, 27
Stivhetsberegning for søyle 50
Stivhetstall 70
strekkarmering 33, 54, 56–57, 57, 64, 67–68, 68, 70,
75
Strekkarmering mangler 75
Strekkbrudd 35, 49, 50, 54, 56
Strekkbruddkontroll (12.3.2.1 og 12.3.2.4) 64
Strekkbruddkontroll ved aksialkraft 64
Strekkbruddkontroll. (punkt A.12.4.5) 67
Strekkraften er så stor at skjærkapasiteten forsvinner!
76
Support i–ii, i, ii
Svinntøyning (punkt A.9.3.2) 61
søyle 32–33, 29, 32–33, 32, 33, 35, 36, 38–39, 38–39,
38, 39, 46–50, 46–50, 47, 48, 49, 50, 55, 94
Søylestivhet iv, 37, 41, 50, 51, 57
Søylestivheter 37, 41, 50, 57, 94
T
T-Bjelke 45
Teori 26, 59
T-formet bjelke 48
T-formet bjelketverrsnitt iii, 22, 23, 25, 44
Tillatt rissvidde (punkt 15.2.4) 70
Topptekst 16
torsjon 5, 12, 23, 36, 54, 66–67, 66, 67
Trykkarmeringen er valgt større enn
strekkarmeringen 76
Trykkbrudd 35, 36, 49, 54–55, 54–55
Trykkbruddkapasiteten overskredet 75
Trykkbruddkontroll (punkt 12.3.2.5) 64
Trykkbruddkontroll. ( punkt A.12.4.4) 67
Tverrsnittsform. (punkt 12.4.2) 66
Tverrsnittsgeometri 44
Tøyninger iii, 35, 36, 49, 61–63, 61, 62, 63, 61–63,
64–66, 65, 66, 61–63, 64–66, 71–72, 64–66, 64–
66, 71, 72
S
U
Sammenheng mellom spenninger og tøyninger i
betongen 61
Send som E-mail... 13
Sett inn 20, 28
Sidenummerering 14
Sirkulært søyletverrsnitt iii, 12, 22, 23, 26, 45
Siste side 16
Skjærkapasitet 64
Skjærkapasiteten er overskredet 76
skjærkraft 34, 47, 54, 56, 62–63, 62, 75
Skrift 17
Skriv ut 5, 11, 12, 19
Slett 20, 27, 28
snittkrefter iii, 5, 12, 23, 34–36, 34, 36, 47, 54, 56
Snittkrefter 47
Snittkrefter for armering/kapasitetskontroll 34
Urisset betong 71
Utklippstavle (Klipp og lim) 8
Utnyttelser og tøyninger 49
utskrift 5, 11, 12, 18–19, 18, 19, 80
Utskriftsformat 7, 14–15, 14, 15
Utskriftsmaler 7
 Norconsult Informasjonssystemer as
side 109
V
Valg av 6. utgave av NS3473 59
Velg skriver 19
Verktøylinje 21–22, 21, 22
Viktigste nyheter i versjon 6.1.3 9
Vilkårlig b 11
Vilkårlig bjelketverrsnitt iii, 12, 22, 23, 25, 26, 27, 44
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Indeks
Side 110
G-PROG BETONG Betonganalyse
grafisk 27
Vindu 5–6, 5, 11, 27, 28, 41, 79
Vis 5, 11, 21, 27
Å
Åpne i, 5–8, 5, 6, 7, 8, 11, 12, 13, 15, 23, 79, 83, 88,
94
Indeks
Mai 2009 Versjon 6.2.2
Norconsult Informasjonssystemer as