Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Download Report

Transcript Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet

Versjon : [] Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 03.04.2013 12:01:00

Datakvalitet AS

Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet

INNHOLDSFORTEGNELSE

Beskrivelse av organisasjonen

1.1.1 Presentasjon av Kristiansund videregående skole 1.1.5 1.1.4 Organisasjonskart kvalitetssikring Organisasjonskart

Lover, forskrifter og standarder

1.2.2.1 Styringsdokument for fagskolen 1.2.6.1 HMS fra 01.01.2013

Systematisk arbeid med HMS og skolemiljø.Politikk og mål

1.6.5 Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet 1.6.3 1.6.8 1.6.10 3.24.1 Kvalitetspolitikk HMS mål for skoleåret 2012/2013 Kvalitetsmål skoleåret 2012/2013 Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi

Reglement

4.16.4.2 Reglement for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal fylkeskommune. Vedtatt 23.11.11.

Arbeidsplan

4.16.7.1

Møter og samtaler

4.16.11.2 4.16.11.1 Arbeidsplan og krav til vurderingsmappe for fagskolen Studentsamtale Lærerteam ved fagskolen

Evaluering og refleksjon

4.16.13.2 Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale 4.16.13.1 Evaluering og refleksjon. Fagskolen

Fravær og manglende vurderingsgrunnlag

4.16.14.1 Fravær og manglende vurderingsgrunnlag/tilstedeværelse for fagskolen

Avvik, klage og forbedringsforslag

5.2.1.1 Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag 6SK-21.1 Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/HMS forhold /forbedringsforslag

Risiko

3.5.2 3.5.3 3.5.4 Risiko ved bruk av maskiner og utstyr Sikkerjobbanalyse Risikoområder i bygg ved KVS

Brann

3.13.1 3.13.2 3.13.4 Branninstruks Brannvern. Brannøvelse Kart over oppmøteplasser

Eksponering av kjemikalier

3.14.1.1 Stoffkartotek 3.14.3 Personlig hygiene- og renholdstiltak ved bruk av kjemikalier. Ryddighet på laboratoriet.

Renhold. Inneklima

3.25.4 3.25.6 3.25.7 Renhold og vedlikehold: Klasserom Renhold og vedlikehold: Kantine Renhold og vedlikehold: Spesialrom, naturfagsrom 6.00 8.00 7.00 1.01 2.00 13.03.2013 17.01.2013 21.03.2013 17.01.2013 21.01.2013 0.01 10.00 0.02 0.01 1.00 12.09.2011 13.03.2013 06.03.2013 26.09.2012 09.05.2011 0.03 03.01.2012 8.04 5.00 1.00 27.09.2012 03.01.2011 21.12.2010 18.00 5.00 14.03.2013 19.03.2012 3.00 14.03.2013 11.00 12.03 10.03.2011 07.05.2012 11.01 3.01 4.00 21.03.2012 23.09.2010 21.03.2012 8.00 6.00 3.01 9.00 2.01 27.11.2012 27.11.2012 27.11.2012 21.03.2012 03.09.2010 1.00 2.00 2.00 15.03.2011 11.04.2012 11.04.2012

Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet

Endringer i denne utgave:

1.1.1 Rev./Ver. 6.00 - Lagt til SH Presentasjon av Kristiansund videregående skole 1.1.5 Rev./Ver. 8.00 - Lagt til STD Organisasjonskart kvalitetssikring 1.1.4 Rev./Ver. 7.00 - Lagt til STD Organisasjonskart 1.2.2.1 Rev./Ver. 1.01 - Lagt til INFO Styringsdokument for fagskolen 1.2.6.1 Rev./Ver. 2.00 - Lagt til INFO HMS fra 01.01.2013 1.6.5 - Lagt til STD Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet 1.6.3 Rev./Ver. 10.00 - Lagt til SH Kvalitetspolitikk 1.6.8 - Lagt til INFO HMS mål for skoleåret 2012/2013 1.6.10 - Lagt til STD Kvalitetsmål skoleåret 2012/2013 3.24.1 Rev./Ver. 1.00 - Lagt til PRO Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi 4.16.4.2 - Lagt til STY Reglement for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal fylkeskommune. Vedtatt 23.11.11. 4.16.7.1 Rev./Ver. 8.04 - Lagt til PRO Arbeidsplan og krav til vurderingsmappe for fagskolen 4.16.11.2 Rev./Ver. 5.00 - Lagt til PRO Studentsamtale 4.16.11.1 Rev./Ver. 1.00 - Lagt til PRO Lærerteam ved fagskolen 4.16.13.2 Rev./Ver. 18.00 - Lagt til PRO Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale 4.16.13.1 Rev./Ver. 5.00 - Lagt til PRO Evaluering og refleksjon. Fagskolen 4.16.14.1 Rev./Ver. 3.00 - Lagt til PRO Fravær og manglende vurderingsgrunnlag/tilstedeværelse for fagskolen 5.2.1.1 Rev./Ver. 11.00 - Lagt til PRO Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag 6SK-21.1 Rev./Ver. 12.03 - Lagt til SK Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/HMS forhold /forbedringsforslag 3.5.2 Rev./Ver. 11.01 - Lagt til PRO Risiko ved bruk av maskiner og utstyr 3.5.3 Rev./Ver. 3.01 - Lagt til PRO Sikkerjobbanalyse 3.5.4 Rev./Ver. 4.00 - Lagt til INFO Risikoområder i bygg ved KVS

Studenthåndbok for fagskolen. Informasjon om HMS og kvalitetssikringsarbeidet 3.13.1 Rev./Ver. 8.00 - Lagt til INS Branninstruks 3.13.2 Rev./Ver. 6.00 - Lagt til INFO Brannvern. Brannøvelse 3.13.4 Rev./Ver. 3.01 - Lagt til INFO Kart over oppmøteplasser 3.14.1.1 Rev./Ver. 9.00 - Lagt til PRO Stoffkartotek 3.14.3 Rev./Ver. 2.01 - Lagt til PRO Personlig hygiene- og renholdstiltak ved bruk av kjemikalier. Ryddighet på laboratoriet. 3.25.4 Rev./Ver. 1.00 - Lagt til INS Renhold og vedlikehold: Klasserom 3.25.6 Rev./Ver. 2.00 - Lagt til INS Renhold og vedlikehold: Kantine 3.25.7 Rev./Ver. 2.00 - Lagt til INS Renhold og vedlikehold: Spesialrom, naturfagsrom

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 1.1.1

Presentasjon av Kristiansund videregående skole

Kvalitetshåndbok

Les mer om Kristiansund videregående skolen på skolens nettside: http://www.krsund.vgs.no/Kristiansund-VGS/Om-skolen

Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund – til tjeneste for Kristiansund og regionen Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund har mer enn 60 tilbud innen videregående opplæring, fagskole, yrkessjåfør, voksenopplæring og kurs for næringslivet. Med det store omfanget av tilbud på forskjellige områder er vi blant skolene i landet med det bredeste fagtilbudet. Vi er over 1000 elever og studenter, rundt 230 ansatte, og nærmere 1000 personer gjennomfører årlig kurs i regi av ressurssenteret, RiK . Vår rolle er å gi god utdanning til våre elever, studenter og kursdeltagere, i best mulig samsvar med samfunnslivets, næringslivets og den enkeltes behov. Tilbudene endrer seg blant annet i takt med den teknologiske utviklingen. Sommeren 2011 tok vi i bruk et totalrenovert bygg som er spesialinnredet for design og håndverk, medier og kommunikasjon og studiespesialisering med formgivingsfag. Byggeprosjektet vil fortsette, og skolen vil om noen år framstå som en av de mest moderne i landet. Sommeren 2014 vil vi ha nytt kombinert administrasjonsbygg, verkstedbygg for bygg- og anleggsfag og en etasje med nytt naturfagrom. I kristiansundsregionen har det de siste årene blitt en stor aktivitet innen petroleumsnæringen – en aktivitet som har en forventet økning. Det er mange og store prosessbedrifter, vi har stor fiskeriaktivitet, vi har stor aktivitet innen byggenæringen, og vi har en omfattende servicenæring – som alle har behov for ansatte innenfor et bredt spekter av yrker. Det er skolens rolle å hjelpe til med å skaffe disse ansatte. Vår pedagogiske plattform og mål- og tiltaksplan forteller mer om hva vi legger vekt på ved Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund. Utgave: 6.00

Opprettet : 23.08.2004

Skrevet av: Bjørn Johannessen Gjelder fra: 13.03.2013

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

Organisasjonskart med beskrivelse av ansvar for kvalitetssikring.

Kristiansund videregående skole. Skoleåret 2012/2013.

Rektor Bjørn Johannessen Assisterende rektor Marit Bjerkestrand Kvalitetsleder Kjersti Lyngvær Transport og logistikk + yrkessjåfør Avd leder Lisbeth Sandvik Transport og logistikk Faglig ansvarlig Thomas Grøvdal IK mat Avd leder Rigmor Gujord Avdelingsleder Ekstern kursvirksomhet (RiK) Marianne Myren Sertifisert opplæring transportfag og maritime fag Yrkessjåfør Faglig ansvarlig Nils Gunnar Lie Faglig leder Gunhild Bergem Faglig ansvarlig Marianne Myren Avdelingsleder Maritime fag vgs Aage Mokkelbost Faglig ansvarlig Aage Mokkalbost Avdelingsleder Fagskole Rune Dyrstad Sertifisert opplæring Faglig ansvarlig Rune Dyrstad Faglærer/kursholder transportfag Faglærer/kursholder Restaurant og matfag Faglærer/kursholder maritime fag Faglærer/kursholder maritime fag

Organisasjonskart Kristiansund videregående skole 12/13

Rektor Bjørn Johannessen Assisterende rektor Marit Bjerkestrand Kvalitetssikringsleder Kjersti Lyngvær Avdelingsleder Helse- og oppvekstfag, HO Restaurant og matfag, RM Rigmor Gujord Avdelingsleder Service og samf ,SS Påbygging til generell studkomp,PB Yrkessjåfør Lisbeth Sandvik Avdelingsleder Fagskole ,FS Rune Dyrstad Avdelingsleder Design og håndverk,DH Studiespes med formgivingsfag,SF Medier og kommunikasjon,MK Randi Berge Avdelingsleder Elektrofag, EL Arne Olav Pedersen Avdelingsleder Merkantilt + Økonomi + IKT + Eksamen Johan Vullum Avdelingsleder Teknikk og industriell produksjon, TP Bygg og anleggsteknikk BA Jørn Lie Avdelingsleder Teknisk allmenne fag, TAF Maritime fag Kjemi prosess Brønnteknikk Aage Mokkelbost Avdelingsleder Teknisk drift og renhold Johan Leithe Avdelingsleder RiK (Ressurssenteret) Marianne Myren Avdelingsleder Spesialpedagogikk Rådgivning Hallgeir Røsand Rådgivere: BA/RM/HO: MK/SF/TAF Ann Merete Lyster Paula R Lie SS/DH/PB: EL/TP: Karin Aasgaard Bjørn Grønseth Fagleder Paula R Lie OT-rådgivere: Hallgeir Røsand Kjell Bjarne Dahl Ressursteam spes.ped.: Avdelingsleder spes.ped. (leder) PPT Rådgiverne Helsesøster Kontorleder: Ledende vaktmester:: Ledende renholder: Bibliotekar: IT-ansvarlig: Inger Fikkan Nils Søderlund Lisbeth Røeggen Marianne Dahle Olav Angvik Hovedlærer yrkessjåfør: Nils Gunnar Lie Verneombud: Se egen oversikt. Arbeidsmiljøutvalg: Se egen oversikt.

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 1.2.2.1

Styringsdokument for fagskolen

Informasjon Lover/konvensjon STCW ISM Code Lov om fagskoleutdanning(fagskoleloven) Forvaltningsloven Forskrifter Kvalitetsforskriften http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20030509-0687.html

FOR 2011-12-22. nr 1523. Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20111222-1523.html

Sjøfartsdirektoratet- regelverk Standarder Standard for certifications No 3.403. Standard 3-403 Rundskriv RSV 1-2008 Instruks om godkjenning av maritime utdannings- og opplærings- institusjoner Sjøfartsdirektoratets oversikt over aktuelle rundskriv: http://www.sjofartsdir.no/regelverk/ Aktuelle nettsider Sjøfartsdirektoratet IMO Internasjonal maritim organisasjon Telenor. Maritim radio NOKUT NOF. Nasjonalt opptakskontor for fagskolen Nasjonale læreplaner. Fagskolen.info

Hjemmeside KVS IKT reglement Utgave: 1.01

Opprettet : 17.01.2013

Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: 17.01.2013

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

Kristiansund videregående skole HMS fra 01.01.2013

Lover Arbeidsmiljøloven Folketrygdeloven Forurensningsloven Brann- og eksplosjonsloven Eltilsynsloven Forskrifter Internkontrollforskriften FOR-2011-12-06 nr. 1355 Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning FOR-2011-12-06 nr.1356

Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften).

FOR-2011-12-06 nr.1357

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid).

FOR-2011-12-06 nr.1358

Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier).

FOR-2011-12-06 nr.1360

Forskrift om administrative ordninger på Arbeidstilsynets område (forskrift om administrative ordninger).

Forskrift om maskiner Dok.id.: 1.2.6.1

Informasjon Merknader Forlenget etter 01.01.2013 Forlenget etter 01.01.2013 Utgave: 2.00

Opprettet : 14.12.2012

Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: 21.01.2013

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 1.6.3

Kvalitetspolitikk

Kvalitetshåndbok Kristiansund videregående skole har som sitt overordnede mål å utvikle en organisasjon der elever, studenter, kursdeltakere og tilsatte i fellesskap skaper et levende og trygt lærings- og arbeidsmiljø, slik at alle kan få utviklet sine evner og realisert seg selv i et fruktbart samarbeid. HMS og kvalitetssikring skal være en naturlig del av alt lederskap og alt daglig arbeid for alle ansatte. I denne prosessen vil vi alle bestrebe oss på at kvaliteten på det arbeidet vi gjør, hver på vårt plan, skal bli best mulig. Kvaliteten på arbeidet skal formelt sikres gjennom at rutinene og tilbakemeldingsordningene stadig forbedres.

Iverksettelse:

Skolen utarbeider konkrete og målbare tiltak for det enkelte skoleår innenfor følgende områder:  HMS mål.  Kvalitetsmål  Kvantitative indikatorer for fagskolen

HMS mål:

HMS mål bygger på fylkeskommunens retningsmål for HMS arbeidet. Det utarbeides resultatmål innenfor følgende områder:  Fysisk arbeidsmiljø  Helse og sikkerhet  Organisatoriske faktorer  Psykososialt arbeidsmiljø  Ergonomi  Brann  Innkjøp  Energieffektivisering  Samferdsel  Avfall/forurensning AMU og miljøfyrtårnsgruppen har ansvar for å utarbeide skolens HMS mål. HMS mål er tema ved ledelsens gjennomgang, i AMU, skolens miljøfyrtårnsgruppe, revisjonsgruppe, fellesmøter og avdelingsmøter.

Kvalitetsmål:

Kvalitetsmål skal være skolens konkrete mål for å sørge for at det elektroniske kvalitetssikringssystemet er tilstrekkelig, hensiktsmessig og oppdatert. Kvalitetsmål utarbeides av skolens revisjonsgruppe. Utgave: 10.00

Opprettet : 23.08.2004

Skrevet av: Bjørn Johannessen Gjelder fra: 13.03.2013

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

Kvalitetspolitikk

Dok.id.: 1.6.3

Side : 2 av 2 Kvalitetsmål er tema ved ledelsens gjennomgang, i skolens revisjonsgruppe, fellesmøter og avdelingsmøter.

Kvantitative indikatorer for fagskolen:

Det skal fastsettes kvalitetsmål for skoleåret for følgende emner:  Samarbeid med næringslivet       Markedsføring av skolens tilbud Eksamenssamarbeid mellom skolene Kompetanseheving av ansatte Gjennomstrømning Eksamensresultat Studenter i relevant arbeid etter utdanning Kvantitative indikatorer utarbeides av skolens ledelse Kvantitative indikatorer er tema ved ledelsens gjennomgang, i skolens revisjonsgruppe, fellesmøter og avdelingsmøter.

Synlighet:

Skolens ledelse skal gjøre skolens kvalitetspolitikk synlig i organisasjonen.

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 1.6.8

HMS mål for skoleåret 2012/2013

Informasjon Fastsatt iht krav i Internkontrollforskriften §5,pkt 4. Skolens HMS -mål er underlagt de mål som Møre og Romsdal fylkeskommune setter.

HMS -nivå 1. Møre og Romsdal fylkeskommune:

Møre og Romsdal Fylkeskommune. Systemhåndbok 1.2. Retningsmål for HMT –arbeidet:  Møre og Romsdal fylkeskommune vil gjennom eit integrert kvalitetssystem søkje å førebyggje mot personulykker, helseskadar, materiellskadar og driftsavbrott  Møre og Romsdal fylkeskommune skal gjennom medveten miljøleiing leggje omsynet til ytre og indre miljø til grunn for all si verkemd.

 Møre og Romsdal fylkeskommune vil gjennom å halde ein god standard for helse, miljø og sikkerheit, leggje til rette for ei styrking av kvaliteten på produksjonen av Møre og Romsdal fylkeskommune sine tenester.

1.3. Resultatmål for HMT -arbeidet

HMS -nivå 2. Kristiansund videregående skole.

Skolen vil gjennom et systematisk interkontrollarbeid søke å skape et godt læringsmiljø og trygge og trivelige arbeidsforhold. Vi vil derfor prioritere HMS -arbeidet bl.a ved å gi alle medarbeidere informasjon om og opplæring i HMS og legge forholdene til rette for aktiv medvirkning både fra elever/studenter og ansatte.

Resultatmål: Fysisk arbeidsmiljø

Oppgradere skolens bygningsmasse slik at de tilfredsstiller alle gjeldene lover og forskrifter og kan oppfylle alle måle- og normverdier som er anbefalt.

Tiltak/Mål

Tilettelegge for funksjonshemmede iht universell utforming.

Målgruppe

Påbygg B10

Ansvar

BYVE

Tid

Iht byggeplan

Utført

Ventilasjon bygg 9 iht krav Sikre skolens el-anlegg Ventilasjon iht krav B9. Sikringsskap B2 Driftsleder HMS ansvarlig JL HMS ansvarlig JL Iht krav? X X X

Helse og sikkerhet

Skolen vil systematisk arbeide for å forebygge personskade på arbeidsplassen. Skolen skal arbeide aktivt for å gi alle ansatte kompetanse til å utføre sitt arbeid på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

Tiltak/Mål

Innkjøp av hjertestarter Introduksjon til bruk av hjertestartere og

Målgruppe

Alle ansatte

Ansvar

Rektor Hjelp 24

Tid

Skolestart 15.08.12

Utført

X X Utgave: 0.02

Opprettet : 05.09.2012

Skrevet av: [] Gjelder fra: 06.03.2013

Godkjent av: Sidenr: 1 av 6

HMS mål for skoleåret 2012/2013

Dok.id.: 1.6.8

hjerte/lungeredning Gjennomføre kurs i hjerte/lungeredning og bruk av hjertestarter. Hjelp 24 Mars 2013 Side : 2 av 6 X

Tiltak/Mål

Utarbeide beredskapsplaner etter fylkets retningslinjer Implementere nye forskrifter

Målgruppe Organisatoriske faktorer

Samarbeid med politiet

Ansvar

Rektor

Tid

I løpet av skoleåret I løpet av skoleåret

Utført

Er i kontakt med politi AMU deltar på kurs i regi av fylkeskommunen

Psykososialt arbeidsmiljø

Fremme trivsel og samarbeid bl.a ved å involvere alle i HMS -arbeidet gjennom informasjon og opplæring. Utvikle rutiner som bidrar til at arbeidsdagen blir enklere for den enkelte.

Tiltak/Mål

Følge opp kompetanseutviklingsprogram

Målgruppe

Alle ansatte

Ansvar

Ledelsen Settes opp som sak i ledermøte

Tid

I løpet av skoleåret

Utført

Kontinuerlig. Saken er tatt opp i Følge opp Fylkets arbeidsgiverpolitiske program Seniorpolitiske tiltak Alle ansatte Seniorer Ledelsen, tillitsvalgte og verneombud Ledelsen I løpet av skoleåret I løpet av skoleåret ledermøte Iverksatt

Ergonomi

Etablere trivelige og ergonomiske tilpassede arbeidsplasser til samtlige ansatte

Tiltak/Mål

Kurs i ergonomi

Målgruppe

EL/FS/TP2

Ansvar

HMS -ansvarlig MB/ Hjelp 24

Tid

Mars 2013

Utført X

Tilpasse arbeidsplasser til den enkelte arbeidstaker Alle ansatte Den enkelte melder behov til HMS- ansvarlig JL. Kontinuerlig

Brann

Vi vil forebygge brann ved øvelser, opplæring og kontroll av brannutstyr, elektriske anlegg og en forsvarlig bruk av kjemikalier.

Tiltak/Mål

Oppdatere skolens

Målgruppe

Bygg iht

Ansvar

MR -fylkeskommune

Tid Utført

Iht byggeprosess Under

HMS mål for skoleåret 2012/2013

Dok.id.: 1.6.8

brannvarslingssystem byggeprosess B10 Side : 3 av 6 arbeid- avsluttes nyttår

X

Revidere beredskapsplanene ved brann, kart over oppmøtested. HMS ansvarlig JL Høst 2012

Innkjøp

Anskaffelse i offentlig sektor bør skje med et minimum av miljøbelastning og med respekt for grunnleggende arbeider rettigheter og menneskerettigheter. Miljø- og etiske/sosiale hensyn i offentlige anskaffelser skal være et redskap som bidrar til en effektiv offentlig sektor og et konkurransedyktig næringsliv.

Tiltak/Mål

Informere elever om miljømerket Svanen, EU blomsten, Debio og Fairtrade

Målgruppe

Alle elever

Ansvar

Kvalitetssikringsleder

Tid

Aug 2012

Utført X

merket. Hjemmeside Salg av minst 2 miljømerket produkter i kantine. Skolekjøkkenet skal anvende minst 5 økologiske matvarer .

Innkjøpsansvarlig kantine Ledelsen: Marit Fagkoordinator RM Ledelsen: Rigmor Des 2012 Des 2012

X

Under arbeid Mål for 2013 Mål miljømerkede produkter til eget bruk Mål miljøsertifiserte leverandører Renhold: 80% Andre avd: 50% Renhold: ca 80% Andre: 50% Avdelingsleder merkantilt/økonomi Avdelingsleder merkantilt/økonomi Des 2012 Des 2012 2012: Renhold: ca 80% Kontor rekvisita: 31 produkt typer Renhold: 1 stk leverandør - NorEngros AS Kontorrekvisita: Leverandør W&J er miljøsertifisert Johan Leithe X Montere projektor i møterom for å hindre unødig papirbruk Sette fokus på bruk av læringsplattformen fronter for å reduser unødvendig papirbruk. Innkjøp av lesebrett for å redusere papirforbruk ved møteaktivitet Bunntekst om miljøhensyn på Lille møterom B3, 4.etg Ledelsen Ledelsen Bjørn Johannessen Johan Vullum Høst 2012 X X

X

HMS mål for skoleåret 2012/2013

mail. Redusere forbruket av papir fra 1,7 mill ark i 2001 til 1,62 mill ark i løpet av 2012 Johan Vullum Des 2012 Side : 4 av 6 Resultat 2012: 0,96 mill ark

Energieffektivisering

Møre og Romsdal fylke vil arbeide for at bruken av elektrisitet til oppvarming og belysning i alle offentlige energibruken i 2007. Dok.id.: 1.6.8

Tiltak/Mål

Lyssensorer monteres Temperaturregulering ved bruk av rom Energieffektive vindu Isolering tak

Målgruppe

B10 B10 B10 B10 Mål i forhold til energieffektivisering - kwh pr m 2 : reduseres med 20% i hvert bygg som har vært til renovering. B10

Ansvar

BYVE BYVE Johan Leithe

Tid

Iht byggeplan Iht byggeplan Iht byggeplan Iht byggeplan

Utført

Mål i forhold til energieffektivisering - kwh per elev

Samferdsel

CO 2

Tiltak/Mål

Skolens kjøretøy skal parkeres innendørs. Hall ved B10

Målgruppe

Biler yrkessjåfør

Ansvar

Vurdere tilkobling til fjernvarme Hele skolen BYVE Vurdere innkjøp av elbil

Tid

Iht byggeplan

Utført

Rør er lagt til B1,B2,B3 og B10. Utsatt pga

HMS mål for skoleåret 2012/2013

Dok.id.: 1.6.8

Side : 5 av 6 Montere ladestasjon til elbil. Montere utstyr som kan brukes til videokonferanse. Mål 2 videokonferanser Tilrettelegging av sykkelparkering prosjekteres inn i skolens uteområde Mål total mengde drivstoff HMS ansvarlig fysisk arbeidsmiljø Johan V tar kontakt med fylket HMS ansvarlig fysisk arbeidsmiljø HMS ansvarlig fysisk arbeidsmiljø/BYVE Juni 2013. økonomi Holde forbruket på samme nivå som 2011. 50 000 liter diesel. Dieselforbruket kan vanskelig reduseres når skolen tilbyr opplæring på kjøretøy. 2012: Ca 55 000 liter inkl yrkessjåfør Antatt: 50 l til tjenestereiser

Avfall/Forurensning

Vi vil forebygge forurensning av miljøet rundt oss. Videreføre arbeidet med bedre avfallshåndtering

Tiltak/Mål

Redusere bruken av engangsartikler til et minimum. Kjøpe flerbrukskopper og oppvaskmaskin Mål kildesortering:

Målgruppe

Personalrom B9 B10

Ansvar

HMS ansvarlig fysisk arbeidsmiljø HMS ansvarlig fysisk arbeidsmiljø

Tid Utført

Innføre kildesortering med dunker for papir/papp, restavfall, plast, glass, makulering Mål restavfall: Redusere restavfall med 5% i 2012 i forhold til 2011. Øke kildesorteringsgraden fra 59% i 2011 til 64% i løpet av 2012. Kjemikalieskap Mål klima (i tonn CO 2 ) B10 I byggeprosjekt Bygger på tall fra 2011. Her var flere av punktene ukjent slik at beregning ikke kunne foretas Des 2012. X X Mengden restavfall er redusert fra 57 632 kg i 2011 til 52 770 kg i 2012. Dette utgjør 8,43 % 2012: Ikke oppnådd. Kildesorteringsgrad: 46,4%

HMS mål for skoleåret 2012/2013

Kryssreferanser Eksterne referanser Dok.id.: 1.6.8

Side : 6 av 6

Kristiansund videregående skole Kvalitetsmål skoleåret 2012/2013

Dok.id.: 1.6.10

Standard Mål Implementering av nye retningslinjer fra NOKUT for fagskolen Arbeide for å bli sertifisert som miljøfyrtårn Kryssreferanser Eksterne referanser Tiltak: Tema på avdelingsmøte utover skoleåret. Ansvar Rune Dyrstad Kjersti Lyngvær Egen arbeidsgruppe ledet av Bjørn. Frist Kontinuerlig Skoleåret 2012/2013 Utført Under arbeid. Utgave: 0.01

Opprettet : 11.09.2012

Skrevet av: [] Gjelder fra: 26.09.2012

Godkjent av: Sidenr: 1 av 1

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 3.24.1

Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi

Prosedyre

Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi.

Kvalitetsmål:

I uttrykket "universell utforming" ligger det en ambisjon om at alle produkt, tjenester, bygninger og omgivnaden skal planleggast slik at de kan brukes på like vilkår av så mange som mulig. Dette fordi fysisk tilgjengelighet ofte legg grunnlaget for sosial tilgjengelighet og deltaking i samfunnet. Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Universell utforming dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltaking.

Pilotfylke for universell utforming

Miljøverndepartementet har utpekt Møre og Romsdal til pilotfylke for universell utforming. Hovedmålet for prosjektet er å skape oppmerksomhet og oppnå resultat i heile Møre og Romsdal – på tvers av fagområde og i alle kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheter, og gjennom dette medverke til å integrere universell utforming i offentlig forvalting og planverk.

Ansvar og myndighet:

Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for at skolens lokaliteter er bygd og tilrettelagt etter regelverket om universell utforming.

Mer informasjon:

Du kan finne mer informasjon om universell utforming på hjemmesiden for Møre og Romsdal fylkeskommune. Universell utforming. Informasjon fra Møre og Romsdal fylkeskommune er utformet med hensyn til universell utforming. Kristiansund videregående skole er i dag i en ombyggingsprosess. Arkitekten har som overordnet mål at kravene til universell utforming skal være ivaretatt. Alle ferdigstilte bygg Utgave: 1.00

Opprettet : 09.05.2011

Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: 09.05.2011

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

Universell utforming. Utforming og tilrettelegging av fysiske forhold. Ergonomi

Dok.id.: 3.24.1

Side : 2 av 2

Ergonomi

Ergonomi kan forenklet beskrives som er et tverrfaglig kunnskapsfelt som omhandler tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket. For å unngå sykdom og belastningsskader, må man ta hensyn til hva som er god ergonomi. Les mer om ergonomi på Arbeidstilsynets hjemmeside Kryssreferanser Eksterne referanser

Bedriftsnavn: Kristiansund videregående skole Reglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune

Innhold

§1 Formål ........................................................................................................................... 2 §2 Virkeområde.................................................................................................................. 2 §3 Studentenes rettigheter og plikter.................................................................................. 2 §5 Opptakskrav og vurdering av realkompetanse.............................................................. 3 §9 Modulvurdering . .......................................................................................................... 6 § 11 Eksamensordning........................................................................................................ 7 § 10 Rett til å gå opp til eksamen....................................................................................... 7 § 12 Særskilt tilrettelegging av eksamen ............................................................................ 7 § 13 Hjelpemidler til eksamen ............................................................................................ 7 § 14 Ny eksamen................................................................................................................. 7 § 15 Utsatt eksamen ............................................................................................................ 8 § 16 Bortvisning fra eksamen ............................................................................................. 8 § 17 Annullering av eksamen ............................................................................................. 8 §18 Ugyldig fravær ............................................................................................................. 8 § 19 Klage på eksamen ....................................................................................................... 9 § 20 Vitnemål...................................................................................................................... 9 § 21 Fravær og manglende vurderingsgrunnlag......................................................... 10 § 22 Utvisning og utestenging ......................................................................................... 10 §23 Rett til advokatbistand .............................................................................................. 10 § 24 Klagerett og klageinstans.......................................................................................... 10 § 25 Klagefrist og formkrav.............................................................................................. 11 § 26 Skolens og klageinstans behandling av klage.......................................................... 11 § 27 Studentråd ................................................................................................................ 11 § 28 Formål ...................................................................................................................... 12 § 29 Studentrådets oppgaver............................................................................................ 12 § 30 Styret ......................................................................................................................... 12 § 31 Styrets oppgaver........................................................................................................ 12 2 2

Reglement

for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune Vedtatt i Fagskolestyret den 23.11.2011.

Dette reglementet er utarbeidet med hjemmel i LOV 2003-06-20 nr. 56: Lov om fagskoleutdanning. Reglementet er revidert i juni 2011, vedtatt i Fagskolestyret 23.11.2011 og omfatter tidligere studentreglement, eksamensreglement og reglement for studentråd. Reglementet gjelder for alle studenter ved Fagskoleutdanningen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Styret for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune kan endre/gi utfyllende bestemmelser.

Kap I. Formål og virkeområde

§1 Formål

Reglementet skal sikre studentenes rettigheter til opplæring i samsvar med gjeldende studieordning for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune og bidra til å legge til rette for et godt læringsmiljø med vekt på samarbeid, respekt og medansvar.

§2 Virkeområde

Reglementet gjelder for alle studenter ved alle studiesteder i Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Reglementet gjelder også i forbindelse med aktiviteter utenfor skolens område når dette skjer under skolens ansvar og regi.

Kap II: Studentenes rett til opplæring

§3 Studentenes rettigheter og plikter

a. Studentene ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal har rett til opplæring og vurdering samt dokumentasjon i samsvar med gjeldende lov og forskrift, utdanningsplaner og reglement. b. Studentene plikter å sette seg inn i utdanningsplaner og studentreglement. c. Studentene ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune plikter å delta aktivt i den opplæringa som blir gitt. Studentene skal møte opp til undervisning og veiledning og delta i evalueringer og vurderinger som fagskolen tilbyr. d. Studentene har møte-, tale- og forslagsrett i fagskolestyret når styret behandler saker som har betydning for studentenes velferd eller gjennomføring av godkjent fagskoleutdanning. Studentrepresentantene skal velges i samsvar med Vedtekter for fagskolestyret i Møre og Romsdal. e. Studentene velger tillitsvalgte og representanter til studentråd i samsvar med §27. f. Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal skal legge til rette for at studentene deltar i behandling av saker som gjelder studentmiljø og studentvelferd. g. Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal skal legge til rette for at studentene kan gjøre seg kjent med gjeldende reglement og utdanningsplaner. h. Forvaltningsloven gjelder for den virksomhet som Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal driver. 3 3

§ 4 Arbeids- og læringsmiljøet

Det skal legges vekt på å skape et godt arbeids- og læringsmiljø prega av engasjement, aktiv deltakelse og gode samarbeidsformer mellom alle i fagskolen. Det er viktig å vise respekt og medansvar og unngå eller hindre adferd som har negativ innvirkning på miljøet. Alle må opptre hensynsfullt og høflig. Plaging, mobbing, vold eller annen krenkende adferd vil ikke bli akseptert, og alle parter i skolesamfunnet plikter å hindre at dette skjer. Studentene skal rette seg etter undervisningspersonalets anvisninger med hensyn til bruk av mobiltelefon, pc og annet elektronisk utstyr i undervisningstida. Studentene skal følge reglement og prosedyrer som gjelder for undervisningsstedet. Skolemiljøet skal være rusfritt.

Kap III: Inntaksreglement for Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune

Nasjonalt og lokalt inntak

Det er et samlet nasjonalt opptak for alle tilbud innenfor fylkeskommunale fagskoler og en del nettstudier (se fagskolekatalogen til NOF http://www.fagskoleopptak.no/ – Nasjonalt Opptakskontor for Fagskolen). Det kan søkes på internett eller på papirsøknad, og søknadsfristen er 15.april. Informasjon om hvordan det praktisk søkes på internett eller på papir finnes på NOFs hjemmeside: http://www.fagskoleopptak.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=2013&I=6608&mid=2468

eller Vigo:

www.Vigo.no

§5 Opptakskrav og vurdering av realkompetanse

a) Opptakskrav

For opptak til fagskoleutdanningene kreves: 1. Fullført og bestått videregående opplæring med fag- eller svennebrev eller vitnemål for annen yrkeskompetanse. Det vises til utdanningsplaner og nettsider for det enkelte studiested/fagskoletilbud om hvilke fag det kreves fag-, svennebrev i eller annen yrkeskompetanse på videregående nivå for opptak til fagskolen. 2. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering, se §5b) 3. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- /svenneprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve. 4. Kvalifiserte søkere kan tas inn fra venteliste, dersom det er ledige plasser etter sentralt opptak. Søkere vurderes da i forhold til reglene her i samråd med skoleeigar.

Spesielle opptakskrav:

I tillegg til kravene nevnt i 5a 1-3 ovenfor, må søkere til maritim utdanning dokumentere bestått grunnleggende sikkerhetsopplæring (IMO60).

4 4

b) Vurdering av realkompetanse

Realkompetansevurdering er en samlet vurdering av søkerens formelle og uformelle kompetanse ervervet gjennom formell utdanning, kurs og i praktisk lønnet eller ulønnet arbeid. Både dokumentasjon, intervju, egenvurdering og testing kan være metoder i realkompetansevurdering. Utdanningsplanen/katalogen gir nærmere opplysninger om prosedyrene for ulike studium. Studiestedet det søkes til er ansvarlig for å sikre en helhetlig faglig vurdering av søkere for å se om de har tilstrekkelig realkompetanse til å bli tatt opp ved fagskoletilbudet de har søkt. Søkarar må vere over 23 år for å søke opptak på grunnlag av realkompetanse-vurdering. Ved vurdering av realkompetanse vektlegges: 1. Minst fem års relevant yrkespraksis, vurdert opp mot aktuelle læreplaner i videregående opplæring og utdanningsplanene. 2. Kunnskapsnivå i norsk, engelsk og matematikk, tilsvarende karakteren 2 eller bedre på vg1 (tidligere grunnkurs) og vg2 (tidligere vk1) yrkesfaglige utdanningsprogram. 3. Relevant utdanning, ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid, tillitsverv med mer, vurdert opp mot aktuelle utdanningsplaner, jf punkt 1. Vurdering i forhold til praksiskravet på 5 år (1) gjennomføres av studiestedet det søkes til. Realkompetansevurdering og dokumentasjon i høve til kravet til norsk, engelsk eller matematikk (2) skal skje ved en videregående skole eller ressurssenter, etter regler for realkompetansevurdering i videregående opplæring. Studiestedet det søkes til skal vurdere dokumentasjonen i høve til punkt 3 om relevant utdanning, organisasjonsarbeid mm. Viktig dokumentasjon er attest fra arbeidsgiver hvor stillingsandel og arbeidsforholdets varighet er påført, eksamensdokumentasjon fra videregående skole, realkompetansevurdering fra ressurssenter/kompetansesenter, samt dokumentasjon som bevitner utenlandsopphold/-arbeid hvor engelsk har vært hovedspråk.

§6 Opptaksprosedyrer og behandling av inntaket

Saksgang ved søknad på grunnlag av realkompetansevurdering: • Søknad med vedlagt dokumentasjon sendes det aktuelle studiestedet. • Søker mottar informasjonsbrev og eventuell innkalling til samtale. I tillegg sendes et skjema med læreplanas mål • Det gjennomføres en eventuell samtale med fagvurderer • Svarbrev med resultat fra vurderingen og eventuell dokumentasjon sendes søker. Poengberegning og rangering Det generelle grunnlag for opptak til fagskole etter § 5a 1 – 3 gir 100 poeng. • Det gis gjennomsnittlig karakterpoeng i alle fag på VK 1/VG2 og tverrfaglig eksamen • Praksis utover det generelle grunnlag for opptak, 1 poeng pr måned • Fartstid (tid ombord), 1 poeng pr måned • Fagprøve med "bestått meget godt", 25 poeng • Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskrav, inklusive praksistid, 50 poeng Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon opplæringen skal føre fram til, kvoteres. Informasjon finner du også på NOFs hjemmeside/Poengbergning og rangering: 5 5

http://www.fagskoleopptak.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=2013&I=6864 §7 Klage på vedtak om opptak og realkompetansevurdering

Vedtak om opptak til fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune, herunder opptak på grunnlag av samlet realkompetanse etter § 5 b, pkt 1 og 3 kan påklages til klagenemnda for Fagskolen i Møre og Romsdal fylkeskommune, jf kap IX. Klagefristen er tre uker regnet fra da søker ble kjent med eller burde ha gjort seg kjent med avgjørelsen. Klage på opptak og realkompetansevurdering, jf § 5 b pkt 1 og 3, skal sendes til nasjonalt opptakskontor som sender klagen videre til det aktuelle studiestad. Klage på realkompetansevurdering på videregående opplæringsnivå etter § 5 b, pkt 2 sendes til Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal og blir behandlet etter reglene i opplæringsloven § 15-2.

Kap. IV Underveisvurdering og sluttvurdering (eksamensreglement)

§8 Felles retningslinjer for vurdering

Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til læreplanmål i det enkelte faget. Det skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A til og med F, hvor A er beste karakter og F er

Ikke bestått.

Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) har fastsatt at følgende beskrivelser skal legges til grunn for karaktersetting. Disse gjelder også for andre studium: A: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. B: Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger C: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. D: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger. E: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og holdninger. F: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdighet og holdninger. Ved vurdering av enkeltfag i enkelte deltidsstudium benyttes karakterer etter følgende gruppering: Bestått: Karakteren gir uttrykk for tilfredsstillende måloppnåing i faget. Ikke bestått: Karakteren gir uttrykk for svak eller ingen måloppnåing i faget. Sluttvurdering skjer ved eksamen og/eller ved modulvurdering med bl.a. mappevurdering, etter regler fastsatt i utdanningsplanene for den enkelte fagutdanning. Vurdering i det enkelte fag kan være sammensatt av enkeltprøver, mappevurdering, prosjektarbeider, innleverte øvinger, laboratorieøvinger, deleksamener og/eller eksamen etter regler i den enkelte utdanningsplan/undervisningsplan. For å få bestått i det enkelte faget må kravene/målene i den enkelte studie/undervisningsplan oppfylles.

6 6

Fullførte moduler fra annen fagskoleutdanning

v

il kunne inngå i studentens vitnemålsgrunnlag etter søknad. Sentrale emner fra tilsvarende eller høyere utdanning kan inngå i vurderingsmappen etter skriftlig søknad til rektor. Dersom modulen dette angår, trekkes ut til eksamen, må studenten gjennomføre denne dersom slik moduleksamen ikke er avlagt tidligere. Søknad må framsettes skriftlig innen én måned etter oppstart av modulen.

§9

Modulvurdering/funksjonsvurdering

Det gis en sluttkarakter i hver modul/funksjon. Denne skal fastsettes på grunnlag av en helhetlig vurdering av studenten, og skal gjenspeile studentens kunnskaper og ferdigheter i forhold til læreplanmålene. Faglærerne innen modulen samarbeider om fastsetting av modulkarakteren. Modulkarakteren/funksjonskarakteren fremkommer på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Sluttvurderingen utgjør hovedvekten av karaktergrunnlaget. Den skal knyttes til studentens vurderingsmappe/sluttrapport/produkt og muntlige presentasjon. Mappevurdering er et sentralt element ved underveisvurdering og sluttvurdering i modulen/funksjonen. Det benyttes en arbeidsmappe og en vurderingsmappe. Vurderingsmappen skal inneholde utvalgt dokumentasjon fra arbeidsmappen. Dersom minimumskravene til innholdet i arbeidsmappen ikke er tilfredsstilt, skal studenten gjøres kjent med dette. Studenten skal informeres om hva som må forbedres samt få muligheten til forbedring. Dersom minimumskravene, slik de er fastsatt i utdanningsplan for det enkelte studium ikke blir tilfredsstilt, vil han/hun få karakteren F som modulkarakter. For at studentene skal kunne avlegge uttrukket eller obligatorisk eksamen, må normalt vurderingsmappen i forkant være innlevert og modulkarakter fastsatt. Ved manglende vurderingsmappe, gis studenten tid frem til neste ordinære eksamen med å ferdigstille denne. Dersom modulkarakterer basert på vurderingsmappe er ikke bestått (F) før eksamen, vil studenten ikke bli gitt mulighet til å gå opp til eksamen. En modul/funksjon er bestått når: • de arbeidskravene som skal inngå i arbeidsmappen er gjennomført • utvalgte arbeid er overført til vurderingsmappen • arbeidene tilfredsstiller minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. • Alle fag i den enkelte modul må være bestått for å kunne få modulkarakter. Dersom en student ikke består enkelte fag i modulen/funksjonen, må faget tas på nytt, og modulkarakter kan fastsettes. Studenten har to forsøk på å få vurderingsmappen godkjent. I særlige tilfeller kan rektor gi dispensasjon for et tredje og siste forsøk. Dersom studentarbeidene ikke er levert innen frist fastsatt i utdanningsplan, regnes dette som ett og første forsøk. Fristen for andre forsøk er ti (10) virkedager fra innleveringsfrist for første forsøk. I særskilte tilfeller kan rektor gi utsatt innleveringsfrist etter skriftlig søknad. En modulkarakter kan kun forbedres ved betydelig utbedring, omarbeiding og supplering av arbeidsmappen med påfølgende ny vurderingsmappe. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er rom for modulkarakterforbedringer, og i så fall hvilke kostnader en slik ekstravurdering vil medføre. Dersom tilstrekkelig vurderingsgrunnlag ikke foreligger, vil studenten ikke få modulkarakter. Dersom modulen/funksjonen trekkes ut til eksamen, kommer eksamenskarakteren i tillegg til modulkarakteren. Studenten kan kreve begrunnelse for modulkarakteren/funksjonskarakteren.

7 7

§ 9a Klage på modulkarakter

Fastsettelse av modulkarakter kan påklages. Klagefristen er 3 uker regnet fra da studenten ble gjort kjent med eller burde ha gjort seg kjent med vedtaket. Ved klage skal modulkarakteren vurderes på nytt. Klagen kan føre til at karakteren blir stående uendret, eller endret til gunst eller til skade for kandidaten. Resultatet av ny vurdering kan ikke påklages.

§ 10 Rett til å gå opp til eksamen

Student som er tatt opp ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune har rett til å avlegge eksamen når følgende vilkår er oppfylt: a) Studenten har fått bestått i de moduler som utdanningsplanen fastsetter. b) Studenten ikke har mistet retten til vurdering eller eksamen pga stort fravær, jf § 21 ).

§ 11 Eksamensordning

Eksamen skal være i samsvar med utdanningsplanene for studietilbudene ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune.

§ 12 Særskilt tilrettelegging av eksamen

En student som av medisinske eller andre grunner har behov for særskilt tilrettelegging av eksamen, kan få det etter søknad til skolen. Rektor eller den han gir fullmakt fastsetter søknadsfrist og behandler søknaden. Student som søker om særskilt tilrettelegging av eksamen, må legge fram erklæring fra sakkyndig instans som dokumenterer behovet. Sakkyndig instans vil kunne være f.eks lege, psykolog, logoped. Tilretteleggingstiltak må ikke føre til at studenten får fordeler framfor studenter som ikke har tilrettelegging. Tilretteleggingstiltak må ikke føre til at studentens faglige kompetanse ikke blir prøvd. For maritim utdanning gjelder spesielle regler for tilrettelegging av eksamen jf krav i internasjonale konvensjoner. Vedtak om særskilt tilrettelegging kan påklages etter reglene i kap IX.

§ 13 Hjelpemidler til eksamen

a) Studenten har rett til å bruke hjelpemidler til eksamen som fastsatt i gjeldende utdanningsplan. Utover dette kan fagskolen gi egne bestemmelser om hjelpemidler når det ikke fører til at grunnlaget for å prøve studentens kompetanse blir svekket.

§ 14 Ny eksamen

Dersom avlagt eksamen blir vurdert til strykkarakter (F) har studenten rett til ny eksamen i faget ved første etterfølgende eksamen. Studenter som har gjennomført eksamen og bestått, kan melde seg opp til ny eksamen for å forbedre karakteren. Studenter som melder seg til eksamen for å forbedre karakteren, skal betale eksamensavgift. Den beste karakteren blir gjeldende. Ny eksamen kan maksimalt avlegges tre ganger. 8 8

§ 15 Utsatt eksamen

Student som har dokumentert fravær fra ordinær eksamen eller ny eksamen, har rett til å framstille seg til første etterfølgende eksamen. Ved trekking skal det trekkes på nytt. Som dokumentert fravær regnes når studenten er forhindret fra å møte til eksamen, og dette skyldes forhold som ikke kunne forutses og studenten ikke kan lastes for forholdet. Studenten må framlegge skriftlig dokumentasjon for fraværet. Dokumentasjon må framlegges så snart som mulig og seinest 5 dager etter at eksamen ble holdt. Ved rett til utsatt eksamen skal det ikke betales ny eksamensavgift.

§ 16 Bortvisning fra eksamen

Studenter som er oppe til eksamen, skal ikke hindre eller forstyrre gjennomføringa av eksamen. Dersom en student opptrer i strid med denne bestemmelsen, kan studenten vises bort fra eksamenslokalet etter å ha fått muntlig advarsel. Bortvisning skal avgjøres av rektor eller den rektor har gitt fullmakt. Før vedtak blir gjort, skal studenten få anledning til å forklare seg muntlig for rektor. Vedtak om bortvisning kan påklages etter reglene i kap IX. Dersom klage på bortvisning blir tatt til følge, har studenten rett til ny eksamen ved første etterfølgende eksamen.

§ 17 Annullering av eksamen

Fagskolestyret kan annullere eksamen dersom det ved eksamen er begått formelle feil ved avvikling av eksamen eller dersom eksamen av andre grunner ikke er gjennomført i samsvar med gjeldende regler. Studenter som får sin eksamen annullert etter denne bestemmelsen, har rett til å gå opp til ny eksamen ved første etterfølgende eksamen. a) Dersom en student har vært oppe i eksamen i et fag eller modul som ikke er bestått, blir eksamen annullert. b) Fagskolestyret kan annullere eksamen eller annen prøve eller godkjenning hvis studenten ved hjelp av dokumentfalsk eller annen urettmessig opptreden har skaffet seg tilgang til studiet eller til å avlegge eksamen eller prøve. c) Fagskolestyret kan annullere eksamen eller annen prøve dersom studenten har fuska eller forsøkt å fuske ved eksamen eller prøven. Dersom det under eksamen blir oppdaget fusk eller forsøk på fusk, har studenten likevel rett til å få fullføre eksamen. Student som får eksamenskarakter annullert etter denne bestemmelsen, beholder annen sluttvurdering i faget. Studenten kan ikke melde seg til ny eksamen før det er gått ett år. d) Etter avgjørelse om annullering plikter vedkommende å levere eventuelt vitnemål eller annen karakterutskrift tilbake til studiestedet. e) Vedtak om annullering kan påklages etter reglene i kap. IX.

§18 Ugyldig fravær

Studentene som skal opp til eksamen, skal møte 15 min før eksamen begynner. Studenter som kommer for seint kan nektes adgang til eksamenslokalet etter den eksamensansvarliges vurdering. Studenten må da vente til neste ordinære eksamen. Ved trekkfag skal det trekkes på nytt.

9 9

§ 19 Klage på eksamen

a) Klagefrist og formkrav

Klagefrist er 3 uker regnet fra det tidspunkt kandidaten ble gjort kjent med eksamensresultatet eller burde ha gjort seg kjent med resultatet. Klage skal være skriftlig og gi opplysninger om hvem som er klager, hva det klages over, samt begrunnelse for klagen. Klagen skal være underskrevet og datert.

b) Rett til begrunnelse for eksamenskarakter

Krav om begrunnelse for karakter ved muntlig eksamen eller praktisk prøve må framsettes umiddelbart etter at kandidaten er kjent med karakteren. Ellers må krav om begrunnelse framsettes innen utløpet av klagefristen. Dersom kandidaten krever begrunnelse, løper det ny klagefrist på 3 uker fra det tidspunkt kandidaten har mottatt begrunnelsen.

c) Rett til å gjøre seg kjent med sitt eget svar og eventuelle retningslinjer for sensorer ved skriftlig eksamen.

Etter at karakteren ved skriftlig eksamen er fastsatt, har kandidaten rett til å gjøre seg kjent med sitt eget svar og kan på forespørsel få kopi av besvarelsen. Kandidaten kan også kreve å få gjøre seg kjent med eventuelle retningslinjer som er utarbeidet for sensor. d)

Klage på karakteren til skriftlig eksamen. Klageinstans og klagebehandling

. Ved klage på karakteren til skriftlig eksamen, skal det foretas ny sensurering. Klagen kan føre til at karakteren blir stående uendret, eller endret til gunst eller til skade for kandidaten. Resultatet av ny sensurering kan ikke påklages. e)

Klage på karakter ved muntlig eksamen eller andre ikke-skriftlige eksamener.

Klageinstans og klagebehandling. Klageinstans er klagenemnda for fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune. Ved klage på karakter til muntlig eksamen eller praktisk prøve, kan klageinstansen bare prøve om det er gjort formelle feil som kan ha hatt betydning for utfallet av eksamen/prøven. Dersom klagen fører fram, skal eksamen eller annet prøveresultat annulleres og kandidaten har rett til ny eksamen/prøve med ny sensor.

Kap VI: Dokumentasjon av fagskoleutdanning

§ 20 Vitnemål

Studenter som har bestått alle moduler og eksamener, har rett til vitnemål. Dersom vilkårene for vitnemål ikke er oppfylt, blir det utstedt kompetansebevis. På sluttdokumentasjon skal fagretning og fordypning framgå. Sluttdokumentasjon skal omfatte de fagkoder med tilhørende fag og moduler, som inngår i utdanningen. Sluttdokumentasjon skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de modul/funksjoner- og eksamenskarakterer som er oppnådd. 10 10

Tittel, beskrivelse, omfang og vurdering av hovedprosjektet skal også framgå der det inngår i vurderingsgrunnlaget. Sjøfartsdirektoratet stiller krav til spesiell dokumentasjon i maritim utdanning.

Kap VII: Brudd på regelverket

§ 21 Fravær og manglende vurderingsgrunnlag

a) Studenter som har mindre enn 80 % oppmøte til det som i utdanningsplanene er fastsatt som obligatorisk undervisning, kan miste retten til å få vurdering og til å gå opp til eksamen. b) Vedtak om tap av rett til vurdering/eksamen blir gjort av rektor etter samråd med undervisningspersonalet. Ved vurderinga skal det bl.a. legges vekt på hva som er grunnen til fraværet. c) Studenter som pga stort fravær står i fare for å miste retten til vurdering/eksamen, skal så snart som mulig få varsel om dette slik at studenten har mulighet til bedre oppmøtet og beholde sine rettigheter. d) Varsel skal gis skriftlig og inneholde opplysninger om grunnen til at varsel blir gitt og om konsekvensene dersom studenten ikke forbedrer oppmøtet. e) Vedtaket kan påklages etter reglene i kap IX.

§ 22 Utvisning og utestenging

a) Dersom en student på tross av skriftlig advarsel fra rektor, opptrer alvorlig forstyrrende eller krenkende ovenfor andre studenter eller ansatte ved skolen, herunder opptrer ruset på skolen, kan rektor utvise vedkommende fra skolen for inntil 1 mnd. b) Før det blir fattet vedtak om utvisning, skal studenten ha forhåndsvarsel i samsvar med forvaltningsloven § 16 med en rimelig frist til å uttale seg. c) Dersom en student på tross av skriftlig advarsel, ikke etterkommer vedtak om utvisning, kan fagskolestyret utestenge studenten fra studiet og fra retten til å gå opp til eksamen i inntil 1 år. Det samme gjelder dersom studenten vedvarende viser slik atferd som nevnt ovenfor i § 21 a). d) Kandidat som har opptrådt som nevnt i § 17 b) eller c) kan utestenges fra studiet og fra retten til å gå opp til eksamen i inntil 1 år. Vedtak fattes av fagskolestyret. e) Før det blir fattet vedtak om utestenging, skal studenten ha forhåndsvarsel i samsvar med forvaltningsloven § 16 med en rimelig frist til å uttale seg. f) Vedtak om utvisning eller utestenging kan påklages etter reglene i kap.IX.

§23 Rett til advokatbistand

I sak om tap av rett til vurdering/eksamen og i sak om gjelder utvisning eller utestenging etter dette kapittel, har studenten rett til bistand av advokat. Rimelige og nødvendige advokatutgifter blir dekt av skolen.

Kap IX: Klage

§ 24 Klagerett og klageinstans

a) Studenter ved Fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune har etter dette kapittel klagerett på enkeltvedtak som skolen eller fagskolestyret gjør. Klage på 11 11

modulkarakter følger reglene i § 9a og klage på eksamen følger reglene i § 19. For klage på inntak gjelder reglene i dette kapitlet med de særregler som følger av § 7. b) Klageinstans er klagenemnda for fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune.

§ 25 Klagefrist og formkrav

Klagefristen er tre uker regnet fra den dagen parten ble gjort kjent med vedtaket eller burde har gjort seg kjent med vedtaket. Klage som er framsatt etter utløpet av klagefristen skal avvises uten realitetsbehandling. Avvisningsvedtak kan påklages etter reglene i dette kapitlet. Klage som er framsatt etter utløpet av klagefristen kan likevel tas til behandling dersom parten eller partens fullmektig ikke kan lastes for fristoversittelsen eller det foreligger særlige grunner som tilsier at det likevel er rimelig at klagen blir behandlet. Klagen skal være skriftlig og framsettes for den instans som har fattet vedtaket som det klages på. Klagen skal være begrunnet.

§ 26 Skolens og klageinstans behandling av klage

Rektor skal gjøre de undersøkelser som klagen gir grunn til. Rektor kan ta klagen til følge eller fastholde sitt vedtak og oversende saken til klageinstansen til avgjørelse. Klage på vedtak fattet av fagskolestyret, skal legges fram for fagskolestyret som avgjør om klagen skal tas til følge. Dersom fagskolestyret fastholder sitt vedtak skal saken sendes klagenemnda til avgjørelse. Klagenemnda kan prøve alle sider ved saken. Dersom klagenemnda finner klagen begrunnet, kan klagenemnda endre vedtaket eller oppheve det og sende saken tilbake til ny behandling. Klageinstansens avgjørelse skal være begrunnet. Klagenemndas vedtak er endelig og kan ikke påklages.

Kap X: STUDENTRÅD

§ 27 Studentråd

Det skal være et studentråd for hvert studiested. Hver klasse velger en tillitsvalgt med vararepresentant. De tillitsvalgte danner skolens studentråd, som velger eget styre og representanter til fagskolestyret. Tillitsvalgte fungerer også som klassens verneombud i saker som angår miljø og sikkerhet. Avdelingsleder er kontaktperson for klassenes tillitsvalgte. Samfunnskontakt er kontaktperson for Studentrådet.

12 12

§ 28 Formål

Studentrådet skal fremme studentenes interesser og arbeide for et godt læringsmiljø med vekt på samarbeid, respekt og medansvar. Studentrådet skal arbeide for å ivareta hensynet til studentens velferd. Studentrådet representerer skolens studenter i fellessaker innad og utad. Ledelsen for fagskoleutdanninga i Møre og Romsdal fylkeskommune ser det som svært viktig at studentene tar aktivt del i det daglige arbeidet med drift og utvikling av skolen.

§ 29 Studentrådets oppgaver

Studentrådet har uttalerett i saker som angår studentenes rettigheter, saker som har alminnelig interesse ved skolen, samt velferdssaker. Studentrådet kan foreslå endringer i Studentrådets vedtekter. Ved vedtektsendringer i Studentrådet kreves at minst 2/3 av de frammøte stemmer for forslaget. Endringer må godkjennes av skolens ledelse.

§ 30 Styre

Studentrådet velger eget styre og avgjør selv hvor mange medlemmer styret skal ha. Studentrådet velger styrets leder. Valgperioden er 1 år. Vedtak i studentrådet og i styret avgjøres med alminnelig flertall. Det skal føres møteprotokoll for alle møter i Studentrådet og styret. Protokollen skal underskrives av leder og referenten og sendes skolen v/rektor til orientering.

§ 31 Styrets oppgaver

Styret er ansvarlig for organisering og drift av Studentrådet og kontakt med skolens ledelse. Styret kan ikke engasjere seg partipolitisk eller i kommersiell virksomhet. Styret avgjør etter gjeldende retningslinjer hvorvidt studentrådet skal være tilknyttet landsdekkende studentorganisasjoner eller Studentsamskipnaden. Møter og styremøter i Studentrådet avholdes minst to ganger pr. halvår. Møtene legges fortrinnsvis til undervisningsfrie timer, ev. etter samråd med skolens studentkontakt. Hvis studentrådet eller en femdel av studentene ønsker det, skal det holdes allmøte for studentene på skolen. Studentrådet er bundet av flertallsvedtak i allmøtet i saker som er nevnt i innkallingen til møtet, når mer enn halvparten av studentene på skolen er til stede og avgir stemme.

13 13

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 4.16.7.1

Arbeidsplan og krav til vurderingsmappe for fagskolen

Prosedyre

Kvalitetsmål: Arbeidsplan:

 Beskrive evalueringskriterier  Lage oversikt over tid for gjennomføring    Sikre referanser til STCW/ styringsdokument Gi informasjon om arbeidsmetoder Sette spesifikke studiekrav hvis behov

Ansvar:

Faglærer Avdelingsleder

Arbeidsbeskrivelse: Arbeidsplan:

Den enkelte faglærer utarbeider arbeidsplan for det fag/modul/funksjon det undervises i før undervisningsstart. Følgende skjema benyttes: Arbeidsplan for fagskolen Faglærer legger arbeidsplanen på Fronter, og holder den kontinuerlig oppdatert. Avdelingsleder skal ha kopi av arbeidsplanen. Avdelingsleder kontrollerer at alle arbeidsplaner har kommet inn til fastsatt tidspunkt. Faglærer gjennomgår krav til vurderingsmappe med studentene. Maritim utdanning: Tillitsvalg signerer arbeidsplan ved undervisningsslutt

Vurderingsmappe:

Den enkelte faglærer utarbeider krav til vurderingsmappe for det fag/modul/funksjon det undervises i før undervisningsstart. Faglærer legger krav til vurderingsmappe på Fronter , og sørger for kontinuerlig oppdatering. Faglærer gjennomgår krav til vurderingsmappe med studentene. Kryssreferanser 6.22.2.1

Arbeidsplan for fagskolen Eksterne referanser Utgave: 8.04

Opprettet : 18.08.2010 Skrevet av: Rune Dyrstad Gjelder fra: 27.09.2012

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1 Kristiansund videregående skole

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 4.16.11.2

Studentsamtale

Prosedyre Utgave: 5.00

Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: 03.01.2011

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

Formål:

Skape et godt læringsmiljø der den enkelte student kan oppfylle arbeidskrav. Gi muligheter for samtale om skolehverdagen og eventuelle positive/negative sider om dette.

Omfang:

Studentsamtale skal gjennomføres minst to ganger pr skoleår.

Ansvar og myndighet:

Kontaktlærer har ansvar for å gjennomføre studentsamtale.

Arbeidsbeskrivelse:

Kontaktlærer innhenter opplysninger fra faglærer før han/hun setter i gang med studentsamtalene. Studentene får beskjed om når studentsamtalene skal finne sted minst en uke på forhånd. Aktuelle tema for studentsamtale gjennomgås med klassen på forhånd. Kontaktlærer ber om innspill fra faglærere på lærerteam i forkant av samtalen.

Aktuelle tema for en studentsamtale kan være:

 Læringsmiljøet  Utbytte av undervisningen         Mengden skolearbeid Positive og negative ting i skolehverdagen Studentens målsetninger for året Mål for utdanningen Fremgang i de ulike fagene/modulene/funksjonene Studentens syn på egen innsats Eventuelle behov for tilrettelegging Annet Kontaktlærer må kunne dokumentere at studentsamtaler er gjennomført slik regelverket krever. Kryssreferanser 4.16.13.2

Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess.

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 4.16.11.1

Lærerteam ved fagskolen

Prosedyre

Kvalitetsmål:

Skape et godt klasse og skolemiljø samt sikre et samarbeid mellom de enkelte faglærere i en klasse. Skape samarbeid og planlegging for oppfyllese av kvantitiative indikatorer

Omfang:

Lærerteam omfatter alle faglærere for en klasse. Det bør gjennomføres lærerteam minst tre ganger pr skoleår.

Ansvar og myndighet:

 Kontaktlærer har ansvar for innkallelse, møteledelse og referat fra møtet.

Aktuelle tema for lærerteam

: (ikke utfyllende)  Klassemiljø og skolemiljø  Den enkelte student  Undervisningssamarbeid  Planlegging av bedriftsbesøk  Diskusjon fra evaluering av klasse og skolemiljø. Fastsetting av tiltak  Forberedelse til studentsamtaler  Samarbeid rundt hovedprosjekt  Tverrfaglig samarbeid med fokus på integrering av støttefag/fellesfag i linjefag/programfag. Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 1.00

Opprettet : 21.12.2010

Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: 21.12.2010

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 4.16.13.2

Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale

Prosedyre

Kvalitetsmål:

Studentene skal gis anledning til å vurdere utdanningstilbudets innhold, undervisning, arbeidsmetoder (inkludert eventuell praksis), utstyr og annen infrastruktur, samt det totale læringsmiljøet. Studentvurderingene skal dokumenteres og benyttes aktivt i kvalitetsarbeidet.

Omfang:

Prosedyren gjelder alle utdanningstilbud ved fagskolen.

Ansvar og arbeidsfordeling:

Kvalitetssikringsleder Avdelingsleder Kontaktlærer Faglærer Studenter

Arbeidsbeskrivelse: Kartlegging av markedsføringstiltak.

Kontaktlærer har ansvar for gjennomføring av kartlegging av markedsføringstiltak blant 1.års studenter i august. Elektronisk kartlegging gjennomføres via Questback med link fra Fronter. Eksempel på kartlegging av markedsføringstiltak. Gjennomføring via Questback

Refleksjonsnotat:

Refleksjon over egen læring er et viktig moment i læringsprosessen. Studentene skal kunne reflektere over egen innstas/fremgang i fagene/modulene/funksjonene, og dermed oppnå en mer helhetlig forståelse over egen læringsprosess. Studentene skal fylle ut refleksjonsnotat som skal legges i vurderingsmappen for det enkelte faget/modulen. Gjennomføring i oktober. Ved fagskolen i Kristiansund er det besluttet at vi skal benytte programmet Questback for å fylle ut refleksjonsnotatet. Kvalitetssikringsleder har ansvar for å utarbeide den elektroniske evalueringen. Studentene henter dette på Fronter- ”Info fagskolen” Faglærer i det enkelte fag organiserer arbeidet med gjennomføring av refleksjonsnotatet. Studentene får sin egen besvarelse på mail etter at de har besvart spørsmåls -arket. Dette skal skrives ut, og leveres til faglærer. Refleksjonsnotatet skal deretter leveres tilbake til studenten slik at han/hun kan legge dette i vurderingsmappen. Refleksjonsnotatet er ikke anonymt. Innspill fra refleksjonsnotatet gis kontaktlærer for forberedelse til studentsamtaler. Kopi av undersøkelse: Refleksjonsnotat. Gjennomføres via Questback.

( Studentene fyller ut elektronisk versjon)

Vurdering av klasse- og skolemiljø

Kontaktlærer skal sørge for en tilbakemelding på klasse og skolemiljø. For fagskolen i Kristiansund skal vurdering skje via Questback. Kvalitetssikringsleder har ansvar for å utarbeide den elektroniske evalueringen. Det legges ut link til undersøkelsen på Fronter ( Info fagskolen). Gjennomføring i november. Kvalitetssikringsleder og avdelingsleder utarbeider rapporter fra den enkelte klasse samt samlerapporter for fulltidsstudenter og deltidsstudenter i fellesskap. Utgave: 18.00

Opprettet : 10.02.2010

Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: 14.03.2013

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale

Dok.id.: 4.16.13.2

Side : 2 av 3 Kontaktlærer har ansvar for å organisere arbeidet med evalueringen. Det avsettes tid i felleskap for gjennomgang. Kontaktlærer skal gjennomgå evalueringen med klassen. Kontaktlærer skal i samarbeid med klasse sette inn forslag til eventuelle tiltak. Kontaktlærer skal ta opp evalueringen i lærerteam. Avdelingsleder er tilstede på lærerteam. Erfaringer fra årets evalueringer skal drøftes på avdelingsmøte slik at disse kan gi innspill til utarbeidelse av tiltak og eventuelt gi innspill til nye kvantitative indikatorer. ( grønt- foreslås fjernet, gjøres når kartleggingen er gjennomført) Kopi av evaluering:

Evaluering av klasse og skolemiljø.Gjennomføres via Questback

( Studentene fyller ut elektronisk versjon)

Vurdering av faglærer og læringsmiljø i den enkelte modul:

Faglærer skal sørge for å få jevnlig dokumenterbar tilbakemelding fra sine studenter om hvordan læreren selv og ulike undervisningsopplegg har innvirkning på læringsutbyttet. For fagskolen i Kristiansund skal vurdering skje via Questback. Kvalitetssikringsleder har ansvar for å utarbeide den elektroniske evalueringen. Det legges ut link til undersøkelsen på Fronter ( Info fagskolen). Gjennomføring i desember. Kvalitetssikringsleder utarbeider rapporter evalueringene som sendes faglærer samt avdelingsleder. Faglærer skal gjennomgå evalueringen med klassen. Faglærer skal i samarbeid med klassen sette inn forslag til eventuelle tiltak. Avdelingsleder skal ha kopi av vurderingen. Resultatet av vurderingen drøftes med den enkelte faglærer under medarbeidersamtalen. Hvis behov må eventuelle forbedringstiltak drøftes. Avdelingsleder må dokumentere at vurderingen er gjennomført i den enkelte modul. Kopi av evaluering: Evaluering av faglærer og læringsmiljø. Gjennomføres via Questback.

( Studentene fyller ut elektronisk versjon) Evaluering av klasse og skolemiljø Refleksjons notat Evaluering av faglærer og læringsmiljø Hvem har ansvar for gjennom føring: Kontakt lærer Den enkelte faglærer Den enkelte faglærer Når skal undersøkels en være ferdig Høst Info om åpningstid på Fronter. Utføres innen utgang av des. Info om åpningstid på Fronter. Utføres innen utgang av des. Info om åpningstid på Fronter. Er undersøkels en anonym? Ja Nei Ja Får studenten mail med egen besvarelse? Nei Ja Nei Skal undersøkelse skrives ut og leveres inn? Nei Ja. Lever til faglærer. Faglærer leser gjennom.. Leveres tilbake til student. Legges i vurderingsmappa for de fag/moduler som krever dette. Nei

Studentsamtale:

Kontaktlærere har studentsamtale minst to ganger i skoleåret. Kontaktlærer har før samtalen fått innspill fra refleksjonsnotat i det enkelte fag, evaluering i det enkelte fag samt vurdering av klasse- og skolemiljø.

Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale

Dok.id.: 4.16.13.2

Prosedyre for : Studentsamtale benyttes Side : 3 av 3

Vurdering av utdanningstilbudet:

Det gjennomføres en kartlegging der 2.års studenteter/avgangsstudenter bes vurdere utdanningstilbudets ved undervisningsslutt. Skjema for vurdering av utdanningstilbudet ved fagskolen benyttes. Kontaktlærer har ansvar for at kartleggingen gjennomføres. Avdelingsleder skal ha kopi av kartleggingen. Resultatet av vurderingen skal drøftes i klasseteam. Eventuelle tiltak for forbedring fastsettes. Avdelingsleder skal delta på klasseteammøtene. Avdelingsleder må organisere når drøftingene skal gjennomføres, og kunne dokumentere at drøftingene er gjennomført. Erfaringer fra årets evalueringer skal drøftes på avdelingsmøte ved slutten av skoleåret slik at disse kan gi innspill til utarbeidelse av tiltak og eventuelt gi innspill til nye kvantitative indikatorer. Kryssreferanser 4.16.11.2

Studentsamtale 4.16.13.1

6.22.2.1

Evaluering og refleksjon. Fagskolen Arbeidsplan for fagskolen 6.22.3.1

6.22.3.2

6.22.3.3

Eksempel på kartlegging av markedsføringstiltak. Gjennomføring via Questback Evaluering av klasse og skolemiljø.Gjennomføres via Questback Evaluering av faglærer og læringsmiljø. Gjennomføres via Questback. 6.22.3.4

6.22.3.5

6.22.3.6

6.22.3.7

Refleksjonsnotat. Gjennomføres via Questback. Faglærers evaluering av utdanningstilbudet Eksempel på sensores vurdering av utdanningstilbudet. Skipsteknisk drift. Gjennomføres via 6.22.3.8

Studentenes vurdering av utdanningstilbudet. Gjennomføres via Questback. Eksterne referanser Retningslinjer for kvalitetsstyring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning, kap 6 (2) http://www.nokut.no/Documents/NOKUT/Artikkelbibliotek/Norsk_utdanning/Fagskoler/endelige%20retningslinj er%20for%20fagskoleutdanning.pdf

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 4.16.13.1

Evaluering og refleksjon. Fagskolen

Prosedyre Kvalitetsmål:  Studentene skal gis anledning til å vurdere utdanningstilbudets innhold, undervisning, arbeidsmetoder (inkludert eventuell praksis), utstyr og annen infrastruktur, samt det totale læringsmiljøet.  Studentvurderingene skal dokumenteres og benyttes aktivt i kvalitetsarbeidet    Faglærere og sensorer må gi sin egen skriftlige vurdering av styrker og svakheter i utdanningstilbudet, både som plan og gjennomført aktivitet i det enkelte studieåret/ semesteret. I vurderingen bør lærerne ta stilling til spesielle forhold(positive og negative avvik) som indikeres i den kvantitative informasjonen og i studentenes vurderinger. For at fagskoleutdanningen alltid skal ha nødvendig yrkesrelevans, må kvalitetssikringen omfatte periodiske undersøkelser av eksterne interessers vurderinger. Det gjelder arbeidslivet og/eller dets organisasjoner, herav aktuelle fagforeninger lokalt eller nasjonalt. På grunnlag av den informasjonen som kvalitetssikringssystemet frembringer, skal ledelsen årlig foreta en overordnet vurdering av kvaliteten for utdanningstilbudet(ene) og gi en kortfattet skriftlig fremstilling (årsrapport) av denne for styret. 1.termin Det enkelte fag. Utføres av faglærer Refleksjonsnotat i det enkelte fag. Evaluering av faglærer og læringsmiljø. Drøfting av evaluering i klassen Utarbeidelse av tiltak for faget Innspill fra refleksjonsnotat og evaluering gis til kontaktlærer Utgave: 5.00

Opprettet : 21.12.2010

Lærerteam. Des Studentsamtaler Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: 19.03.2012

Klasse Utføres av kontaktlærer Vurdering av klasse- og skolemiljø Drøfting i klasse. Forslag til tiltak utarbeides Gjennomgang av fellestiltak. Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

Evaluering og refleksjon. Fagskolen

Dok.id.: 4.16.13.1

Side : 2 av 3 2.termin Faglærer. Drøfter oppfyllelse av tiltak med klassen Kontaktlærer. Drøfter oppfyllelse av tiltak med klassen Lærerteam. Studentsamtale Oppsummering/sammendrag av undervisningsevalueringene til Kryssreferanser 4.16.6.2

studentene Avdelingsmøte Medarbeidersamtaler. Eventuelle tiltak i samråd med Oppsummering/sammendrag av vurderingene fra faglærer, sensorer og Erfaringer fra årets evalueringer Resultatoppnåelse av kvantitative indikatorer. Vurdering fra ledelsen ved studiestedet. Fremlegging av nye resultatmål og kvantitative indikatorer. Presentasjon av årsrapport for fagskolestyret ( sekretariatet). Årshjul for lærere ved fagskolen Styrebehandling avdelingsleder eksterne interesser.

Evaluering og refleksjon. Fagskolen

4.16.13.2

4.16.13.3

Dok.id.: 4.16.13.1

Side : 3 av 3 Studentenes kartlegging og evaluering. Refleksjon rundt egen læringsprosess. Studentsamtale Vurdering av utdanningstilbudet ved fagskolen for faglærere, sensorer og eksterne interesser.

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 4.16.14.1

Fravær og manglende vurderingsgrunnlag/tilstedeværelse for fagskolen

Prosedyre

Kvalitetsmål:

Sikre vurderingsgrunnlag i det enkelte fag/modul/funksjon

Ansvar:

Faglærer

Arbeidsbeskrivelse:

 Tilstedeværelse registreres, men føres ikke på vitnemål og kompetansebevis.  Ved fravær har studentene plikt til, på egen hånd, å skaffe seg oversikt over opplæringens innhold.  I de tilfellene det er obligatorisk fremmøte til undervisningen for å tilfredsstille arbeidskrav, må studenten møte oppfor å få tillatelse til å gå opp til eksamener, og for å få evaluering. Det samme gjelder der det skal gjennomføres og leveres øvelser og annet pålagt arbeid i henhold til undervisningsplanen.  Det skal orienteres om arbeidskrav i det enkelte fag ved undervisningsstart.  Faglærer skal sende varsel til studenten så snart han/hun ser at studenten står i fare for ikke å oppfylle arbeidskravene.  Skjema: Melding om manglende vurderingsgrunnlag. Avd. Fagskole benyttes. Faglærer sender utfylt skjema til kontoret som sørger for utsendelse til student og kopi i e-phorte. Faglærer beholder egen kopi samt sender kopi til kontaktlærer og avdelingsleder.  Presisering av tilstedeværelsen og konsekvenser ved manglende oppfylling av arbeidskrav finner du i Reglement for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal fylkeskommune. Vedtatt 23.11.11.

Kryssreferanser 4.16.4.2

6.22.4.1

Reglement for fagskoleutdanning i Møre og Romsdal fylkeskommune. Vedtatt 23.11.11. Melding om manglende vurderingsgrunnlag. Avd. Fagskole Eksterne referanser Utgave: 3.00

Opprettet : 23.08.2010

Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: 14.03.2013

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 5.2.1.1

Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag

Prosedyre

Kvalitetsmål:

Beskrive fremgangsmåte ved behandling av avvik, klage, revisjon og forbedringsforslag

Sørge for korrigerende tiltak/hindre gjentakelse av avvik

Skape et sikrere arbeidsmiljø

Oppfylle krav i lover, forskrifter, regelverk og egne prosedyrer.

Forbedre virksomhetens kvalitetsstyringssystem

Omfang:

HMS -faktorer

Nesten ulykker

Mindre alvorlige personskader (NB! Melding om alvorlige arbeidsulykker i egen prosedyre og skjema) Brudd på lover, forskrifter, regelverk og interne prosedyrer

    

Avvik og forbedringsforslag i undervisningssammenheng Forbedringsforslag til skolens kvalitetssikringssystem Vedlikehold og utstyr Klage

Definisjoner:

Avvik: mangel på oppfyllelse av krav.

Korrigerende tiltak: Tiltak for å fjerne årsaken til et avdekket avvik eller en annen uønsket situasjon.

Ansvar og myndighet

Alle som oppdager avvik, klage eller har forbedringsforslag plikter å melde dette i eget skjema.

 

Kvalitetssikringsleder AMU

Arbeidsbeskrivelse:

Fyll ut ” Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/HMS forhold /forbedringsforslag ” etter beste evne, og lever dette til skolens postmottak

Saksbehandler mottar kopi av avvik, og har ansvar for å behandle dette. Kvalitetssikringsleder får kopi for registrering i KS-system.

Kvalitetssikringsleder registrerer og kategoriserer avvik i virksomhetens elektroniske avvikssystem. Inndelt i behandlet og ubehandlet avvik.

Saksbehandler sørger for at avviket analyseres og behandles videre i rette fora mht:

o

Omfang, aktuelle kostnader, endring av

  

prosesser/prosedyrer/skjema/instrukser/rutiner/arbeidsmengde Saksbehandler gir tilbakemelding til avsender med kopi til kvalitetssikringsleder slik at oppfølging av avviket kan registreres i avvikssystemet. Dersom saksbehandler ikke tolker dette som avvik, gis dette beskjed til avsender og KS-leder. Avviksstatistikk behandles i AMU og på KS-revisjonsmøte.

Utgave: 11.00

Opprettet : 22.06.2004

Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: 10.03.2011

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

Prosedyre for avvik/klage/revisjon/forbedringsforslag

Dok.id.: 5.2.1.1

Side : 2 av 2 Kryssreferanser 3.8.2.1

3.8.2.3

Arbeidsulykke Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning 5.1.1.1

6SK-21.1

Intern revisjon. KS-revisjonsgruppe Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/HMS forhold /forbedringsforslag Eksterne referanser

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 6SK-21.1

Skjema for registrering av avvik/klage/revisjon/HMS forhold /forbedringsforslag

Skjema

Klassifiser: HMS Nesten ulykke Mindre alvorlig personskade Brudd på lover, forskrifter, regelverk eller interne prosedyrer Praktiske rutiner /uønsket hendelse Undervisning Forbedringsforslag til skolens kvalitetssikringssystem Vedlikehold og utstyr Klage Annet

Beskrivelse/kommentarer: Kommentarer/forslag til tiltak: Hyppighet/gjentakelse av avvik: ( Fylles ut for å kunne hindre gjentakelse av avvik) Konsekvens: ( Hvilken konsekvens kan avviket/hendelsen medføre?)

Dato Signatur Dette skjema skal leveres til skolens postmottak eller sendes til postmottak via mail: [email protected]

Utgave: 12.03

Opprettet : 17.06.2004 Skrevet av: Kjersti Lyngvær Gjelder fra: 07.05.2012

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1 Kristiansund videregående skole

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 3.5.2

Risiko ved bruk av maskiner og utstyr

Prosedyre

Kvalitetsmål:

Sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger Kristiansund videregående skole benytter retningslinjer utarbeidet av Møre og Romsdal Fylke:

Omfang:

Virksomheten skal kontinuerlig drive forebygging av risikofylt arbeid.

Ansvar og myndighet:

Avdelingsleder

Arbeidsbeskrivelse:

Møre og Romsdal Fylke har utarbeidet prosedyrer for risikovurdering av maskiner og utstyr.

Arbeidsbeskrivelse. Risiko ved bruk av maskiner og utstyr. Retningslinje nr 12

Avdelingsleder har ansvar for årlig kartlegging av risikoområder innenfor sitt ansvarsfelt. Risikoområder i bygg ved KVS

Godkjenning av faglærere for å drive opplæring på risikofylte maskiner og utstyr.

Avdelingsleder godkjenner faglærer for denne type opplæring. Avdelingsleder har ansvar for dokumentasjon på godkjenningen. Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og utstyr- teknikk og industriell produksjon Godkjenning av lærer for opplæring på farlige maskiner og utstyr - restaurant og matfag Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig på farlige maskiner DH-SF

Opplæring for elever og studenter:

Faglærer har ansvar for opplæring på maskiner og utstyr for elever ved skolestart eller der dette faller seg naturlig i opplæringsløpet. Retningslinje nr 12 fra Møre og Romsdal Fylke er erstattet med egne opplæringsplaner for den enkelte avdeling. Liste over gjennomgått opplæring skal finnes på verksted/verkstedkontor. Faglærer har ansvar for innholdet i permen. Avdelingsleder har ansvar for at perm er tilstede. Verneombud har ansvar for kontroll av dokumentasjon på vernerunde. Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted. TIP HMS opplæringsdokument for DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Skolen har i tillegg egne prosedyrer for: Vernerunde/HMS-runde Branninstruks Risiko- eksponering av kjemikalier Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og elever/studenter Retningslinjer for håndtering av konflikt Konflikthåndtering elev(er)-lærer Vold og trusselhandling mot tilsatte i skolen -forebygging og oppfølging Utgave: 11.01

Opprettet : 19.06.2009

Skrevet av: Møre og Romsdal Fylke Gjelder fra: 21.03.2012

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

Risiko ved bruk av maskiner og utstyr

Dok.id.: 3.5.2

Varsling av kritikkverdige forhold

IK mat.

IK mat skal risikovurderes etter prinsippene for HACCP. Identifikasjon av kritiske punkter HACCP Kryssreferanser 3.3.1

Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og 3.5.3

3.5.4

3.5.1.1

3.5.1.2

Risikoområder i bygg ved KVS Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted. TIP Side : 2 av 2 Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og 3.5.2.1

3.5.2.2

3.5.3.1

3.5.4.1

3.5.4.2

Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig på farlige maskiner DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Opplæring for elever på farlige maskiner og utstyr-restaurat og matfag Godkjenning av lærer for opplæring på farlige maskiner og utstyr - restaurant og matfag 3.5.6.1

3.5.6.2

3.6.1

3.11.1

3.12.1

3.12.2

3.13.1

3.14.1

Sikkerhet ved bruk av kraner og løfteredskap Truck- og truckkjøring. Rutiner, kontroll og risiko Vernerunde/HMS-runde Vold og trusselhandling mot tilsatte i skolen -forebygging og oppfølging Retningslinjer for håndtering av konflikt Konflikthåndtering elev(er)-lærer Branninstruks Risiko- eksponering av kjemikalier 4.19.1

4.19.2

5.2.1.2

6.17.1

Identifikasjon av kritiske punkter HACCP Varsling av kritikkverdige forhold Risikovurdering. Skjema utarbeidet av Møre og Romsdal fylkeskommune Eksterne referanser Møre og Romsdal Fylke- HMS system: http://www.mrfylke.no/Intranett/Kvalitetssystema/HMS/HMS-systemet-i-fylkeskommunen/HMS-retningslinjer

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 3.5.3

Sikkerjobbanalyse

Prosedyre

Sikkerjobbanalyse

Ved gjennomføring av en sikkerjobbanalyse følges følgende retningslinjer: 1.

De forskjellige deloppgavene noteres nedover i den første kolonnen. Hvor detaljert en velger å være må vurderes ut fra behovet. 2.

I kolonne to noteres mulige risiko ved de ulike deloppgavene. Det kan være fare for ras, fall fra en etasje, hengende last, tunge løft, farlige kjemikalier, mangel på informasjon, kommunikasjon, støy, monotont arbeid, arbeidsledelse, planlegging, sikring av område, arbeidsintensitet m.m. 3.

I den siste kolonnen vurderes mulige tiltak for å redusere risikoen for den enkelte deloppgaven. 4.

Nødvendige forebyggende tiltak iverksettes. Sikkerjobbanalyse skal utføres sammen med den som fysisk skal utføre jobben. Dette resulterer i at arbeidstakeren er godt forberedt på de mulige farer han/hun kan møte og vet hvilke tiltak som er iverksatt og hvilke tiltak som kan iverksettes ved behov.

Lovverket sier:

Det er ingen lovregler som pålegger arbeidsgiver å gjennomføre en sikkerjobbanalyse. Men for å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, jf. arbeidsmiljøloven § 3-2 . Sikkerjobbanalyse er en metode som kan benyttes for å få frem risikoforhold ved arbeidsoperasjoner. Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 3.01

Opprettet : 19.06.2009

Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: 23.09.2010

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 3.5.4

2 3 4

Risikoområder i bygg ved KVS

Informasjon

Skolens verksteder og laboratorier er å betraktes som risikoområder. Praktisk del av transportfagopplæringen kommer også med i risikoområdene. Bygg Verksted

1 Verksted 1 +2

Krav til opplæring for elever/studenter for følgende maskiner/utstyr: Avdeling TP1 og TP2:

R0121 5 dreibenker 3 fresemaskiner 3 boremaskiner 2 kappsager Platesaks 4 benkslipemaskiner Div. roterende håndverktøy(elektrisk/pneumatisk) Sveisemaskiner Gassveiseutstyr R0123 Hydraulisk presse Rørbøyer 2 søyleboremaskiner 1 radialboremaskin 6 + 13 Verksteder og laboratorier Ingen spesielle områder Alle fire verksteder + uteområde Kjøkken + naturfagrom

Avdeling TP1 og TP2:

R0413/415 4 dreibenker 2 CNC- maskiner Kappsager Knekkemaskin/platesaks 3 fresemaskiner Radialboremaskin Div. roterende håndverktøy Sveisemaskiner Gassveiseutstyr Hydraulisk presse Benkslipemaskiner Båndsliper Rørbøyer

Kjøkken:

Miksere Foodprosessor Kjøttkvern Utgave: 4.00

Opprettet : 23.06.2009

Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: 21.03.2012

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 3

Risikoområder i bygg ved KVS

7 8 9 10 Dok.id.: 3.5.4

Side : 2 av 3 Verksted for klima og energi samt bygg- og anleggsteknikk Bilverksted, Keramikkrom Smørehall og vaskehall Steikovn( rengjøring) Oppvaskmaskin (oppslag på vegg)

Avdeling TP1 og TP2:

Sveisemaskiner Gassveiseutstyr Kappsager Div. roterende håndverktøy Benksliper Båndsliper Søyleboremaskin Mekanisk knekkeapparat Hydraulisk presse

Bygg og anlegg:

Søyleboremaskin Platesaks Vinkelsliper Gjengemaskin Plateknekker Kapp og klyvsag

Design og håndverk. Studiespesialiserende formgiving

Bord -kappsag Søyleboremaskin Båndsag Elektrisk drill Glassovn Keramikkovn

TP:

Løftebukk 4-søyler 5 løftebukker 2-søyler Div. roterende håndverktøy Hjulmaskiner Plansliper Benksliper Høytrykksvasker Batterilader/ laderom

Risikoområder i bygg ved KVS

Dok.id.: 3.5.4

13 Kjøkken og kroppsøving Side : 3 av 3 Uteområde

Følgende avdelinger har nov 2010 meldt at de ikke har farlige maskiner:

Helse- og sosial Spes.ped Elektro Driftsavdeling Kryssreferanser 3.3.1

Krav til bruk av verneutstyr og reglementert arbeidsbekledning for ansatte og 3.5.2

3.5.1.1

3.5.1.2

3.5.2.1

Opplæring av elever på maskiner i verkstedene på verksted. TIP Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig for elever vedr HMS og bruk av maskiner og 3.5.2.2

3.5.3.1

Godkjenning av lærer som opplæringsansvarlig på farlige maskiner DH-SF Oplæring i bruk av farlige maskiner for elever på bygg og anlegg Eksterne referanser

BRANNINSTRUKS.

1) Brann varsles straks til Brann- og redningsvesen i kommunen,

telefon 110.

I etterkant varsles skolens på telefon: brannen.

BRANNVERNLEDER Nils Søderlund

90887254 eller internnr: 540.

På bygg uten brannalarm varsles de som oppholder seg på bygget av de som oppdager 2) Få ut alle personer som er truet av røyk og brann.

Bruk ikke heisene.

3) 5) Forsøk å slokke brannen. Lukk dører og vinduer før du forlater rommet og bygget. 4) Møt på oppmøteplass for registrering sammen med faglærer som har undervisningen. Informere Brannvernleder, vaktmester og Brann og redningstjenesten i kommunen om viktig informasjon fra brannstedet. Det er skolens BRANNVERNLEDER og vaktmester på møteplassen som gir beskjed til elever, studenter og ansatte når bygget kan tas i bruk igjen etter brannalarm.

Kristiansund videregående skole

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 3.13.2

Informasjon

Brannvern. Brannøvelse

BRANN

Skolens BRANNVERNLEDER er ledende vaktmester Nils Søderlund.

Ved

BRANNALARM

og redningsvesen. vil brannvernleder lede evakueringen fra de ulike bygg i samarbeid med andre ansatte. På bygg uten brannalarm må den som oppdager brann både varsle de som er på bygget, brannvernleder og Brann

OPPMØTE

skal skje på bestemte oppmøtested, jmf eget kart.

REGISTRERING

av elever og studenter. Faglærer har oversikt over oppmøte i klassen, og melder fra vil vaktmester. Vaktmester registrerer elever og studenter på avtalt oppmøtested. Avdelingsleder møter sammen med egen avdeling for å bistå registreringen. Følgende vaktmester registrerer på følgende møtested: Møtested 1: Anne Karina Fauskanger Møtested 2: Anders Taklo Møtested 3: Lars Fløystad Møtested 4: Terje Landre

BRANNVERNLEDER KONTAKTLÆRER BRANNVERNLEDER

er Brann- og redningsvesen sin kontaktperson ved BRANNALARM. De møtes på bygg 9 – hovedinngang 1. etasje mot bygg 2. gjennomfører teoretisk brannøvelse ved skolestart. Det er viktig at alle elever er klar over sitt oppmøtested. gjennomfører praktisk brannøvelse i samarbeid med skolens ledelse og ansatte før eller rett etter høstferien.

Følgende bygg har Brannalarm:

Bygg 2 Bygg 3 ( ute av drift skoleåret 2010 / 11 ). Braatthallen har egen alarm.

Følgende bygg har

ikke

Brannalarm:

Bygg 1.

Utgave: 6.00

Opprettet : 22.06.2009

Skrevet av: Johan Leithe Gjelder fra: 27.11.2012

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

Brannvern. Brannøvelse

Dok.id.: 3.13.2

3.13.1

Branninstruks Side : 2 av 2

Bygg 4. Bygg 6. Bygg 10. Bygg 11. Ved brann på disse byggene må den som oppdager brann varsle etter instruksen, og i tillegg sørge for at de som er på bygget blir varslet. Alle som er på bygg uten brannalarm har varslingsansvar til medelever, faglærer, kontaktlærer, Brannvernleder og Brann- og redningsvesen.

Kryssreferanser 3.13.4

Kart over oppmøteplasser Eksterne referanser

M 4 M 2 M 1 M 3

Møtested M1

:

SPES, RM, RENHOLD, MERKANTIL/TOPPLEDELSE

Møtested M2

:

TP1, DH/MK/SF

Møtested M3

:

SS, HS, BA, PB

Møtested M4

:

EL, FAGSKOLEN, TP2,RIK, ANSATTE I BYGG 2 OG BRAATHALLEN, YRKESSJÅFØR Hjertestarter : Plassert i bygg: 7, 13 og adm.brakke

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 3.14.1.1

Stoffkartotek

Kvalitetsmål:    Føre et oppdatert kartotek over kjemikalier som benyttes i virksomheten Systematisk arbeide for å finne substituenter som medfører mindre helsefare Fjerne kjemikalier som ikke er i bruk Prosedyre Skolen benytter elektronisk stoffkartotek, Ecoonline: http://ecoonline.no

Firmakode:1331 Passord og brukernavn er begge: kvs Superbruker: Lab ing Torsten Conrads Arbeidsbeskrivelse: Enhver ansatt må ikke ta i bruk eller benytte kjemikalier før risikoen er kjent, og/eller etter at nødvendig opplæring er gitt! (Alle ansatte skal ha opplæring i bruk av stoffkartoteket og kjenne til plasseringen av dette). Alle sikkerhetstiltak, bruk av personlig verneutstyr og rutiner rundt kjemikaliehåndtering skal følges!

Viktige punkter i sikkerhetsdatabladet som må gjennomgås før ansatte og elever/studenter benytter kjemikaliene:

Opplysninger om helsefare

Førstehjelpstiltak

Eksponering og personlig verneutstyr Alle sikkerhetstiltak, bruk av personlig verneutstyr og rutiner rundt kjemikaliehåndtering skal følges!

Kjemikalier kan medføre helsefare! Les skolens prosedyre om risiko i forbindelse med bruk av kjemikalier: Risiko- eksponering av kjemikalier Ta forhåndsregler ved bruk av kjemikalier: Personlig hygiene- og renholdstiltak ved bruk av kjemikalier. Ryddighet på laboratoriet.

Se skolens prosedyre for bruk av personlig verneutstyr: Bruk av personlig verneutstyr Før et nytt kjemikalie tas i bruk i virksomheten skal det gjennomføres en risikovurdering med bakgrunn i kjemikaliets helsefare, bruk, transport og oppbevaring. Innkjøp, kontroll, håndtering, oppbevaring og eksponering av kjemikalier Utgave: 9.00

Opprettet : 27.04.2009

Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: 21.03.2012

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2

Stoffkartotek

Dok.id.: 3.14.1.1

Side : 2 av 2 Sikkerhetsdatablad for det enkelte kjemikalie oppbevares i stoffkartotek. Det skal plasseres en kopi av databladet der kjemikalie benyttes. Stoffkartotekansvarlig er: KS-leder Kjersti S Lyngvær, lab.ing Einar Meek og lab.ing Torsten Conrads.

Kontroll av bruk av kjemikalier:

Lab.ing i samarbeid med fagkoordinator/faglærer foretar regelmessig kontroll over at stoffkartotek er oppdatert. Det gjennomføres en risikovurdering av det enkelte kjemikalie. Erstatningsstoffer vurderes.

Kjemikalier. Kontrollsspørsmål.

+ Kjemikalier. Kontrollspørsmål. Svaralternativ Lovverket sier:

Det følger av forskrift (14. april 2000 nr 412 om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter (Stoffkartotekforskriften) virksomheten. at arbeidsgiver skal foreta risikovurdering av alle stoffer som håndteres i virksomheten, særlig med hensyn til stoffenes helseskadelige egenskaper og eksponeringsforhold. Arbeidsgiver skal opprette stoffkartotek for de stoffene som kan medføre helsefare, deriblant de som dannes under prosesser i virksomheten. Stoffkartoteket skal opprettes før stoffene dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i For farlige kjemikalier skal det etter forskriften foreligge sikkerhetsdatablad. Disse skal være på norsk. Kryssreferanser 3.3.2

3.14.1

3.14.2

3.14.3

3.14.1.2

3.14.1.3

Bruk av personlig verneutstyr Risiko- eksponering av kjemikalier Innkjøp, kontroll, håndtering, oppbevaring og eksponering av kjemikalier Personlig hygiene- og renholdstiltak ved bruk av kjemikalier. Ryddighet på laboratoriet. Søk / brukertips i EcoOnline Melding om forbedringer i stoffkartoteket. Eksterne referanser Arbeidsmiljøloven Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen ( kjemikalieforskriften): Kjemikalieforskriften Stoffkartotekforskriften: Bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen

Kristiansund videregående skole Personlig hygiene- og renholdstiltak ved bruk av kjemikalier. Ryddighet på laboratoriet.

Kvalitetsmål:

Redusere eksponering av kjemikalier for å unngå helsefare.

Ansvar og myndighet:

Faglærer Elever/studenter

Informasjon:

Dok.id.: 3.14.3

Prosedyre Kryssreferanser Eksterne referanser Utgave: 2.01

Opprettet : 08.03.2010

Skrevet av: Kjersti S Lyngvær Gjelder fra: 03.09.2010

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

Kristiansund videregående skole Renhold og vedlikehold: Klasserom

ARBEIDSOPPGAVER KLASSEROM

Type areal Klasserom

a. Holde orden b. Samle avfall og søppel i avfalls -bøtte c. Tømme avfalls -bøtte d. Sette stoler og pulter på plass

Ren holder

x

Drifttekniker/ Vaktmester Lærer

x x x

Elev

x x x x e. Rengjøre inventar, innredning og gulv f. Tørke av tavle med svamp g. Rengjøre tavle h. Etterfylle papir og såpe i. tørke opp søl i rommet j. ta vare på igjen lagte ting k. ansvar for gardin -stenger l. ansvar for gardiner m. Lukke vinduer og slukke lys n. Skifte lyspærer Lås Kryssreferanser x x x x x x x x x x x x x x x x x x Eksterne referanser x x x Dok.id.: 3.25.4

Instrukser

Andre Brukere

x x

kommentarer

den som søler Egen prosedyre Den som forlater rommet sist Etter hver økt / time Utgave: 1.00

Opprettet : 15.03.2011

Skrevet av: Paula R Lie Gjelder fra: 15.03.2011

Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1

Kristiansund videregående skole

Renhold og vedlikehold: Kantine

ARBEIDSOPPGAVER KANTINE, B13.

Type areal Ren holder Drifttekniker/ Vaktmester Lærer Kantine- personell Kantine

a. Holde orden b. Samle avfall og søppel i avfallsbøtte c. Tømme avfalsbøtte x x x x x x x x

Andre Brukere/ elever

x x x x x

Kommentar

Utføres ved arbeidsdagens start og slutt. d. Sette stoler og bord på plass e. Rengjøre inventar, innredning / bord og stoler f. Rengjøre gulv g. Legge på plass aviser og blad x x x x x x Utgave: 2.00

Opp rettet : 15.03.2011

Skrevet av: Paula R Lie Gjelder fra: 11.04.2012

Godkjent av: Dok.id.: 3.25.6

Instrukser Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 2 Kristiansund videregående skole

Renhold og vedlikehold: Kantine

h. Samle og sette kopper, m.m. på tralle i. Renhold av innredning m.m. på kantine kjøkken j. Renhold av gulv i kjøkken k. Ansvar for vask av kopper m.m. x x x x x Dok.id.: 3.25.6

Side : 2 av 2

Kristiansund videregående skole

Dok.id.: 3.25.7

Renhold og vedlikehold: Spesialrom, naturfagsrom

Instrukser

ARBEIDSOPPGAVER SPESIALROM / NATURFAGROM

Type areal

Spesialrom naturfagrom

a. Holde orden b. Samle avfall og søppel i avfallsbøtte c. Tømme avfalsbøtte d. Sette stoler og pulter på plass e. Rengjøre inventar, innredning og gulv f. Tørke av tavle med svamp g. Rengjøre tavle h. Etterfylle papir og såpe i. Tørke opp søl i rommet j. Rengjøring av vasker

Ren holder

x x x x x k. Rengjøring av avtrekkskap m/ område rundt l. Rydde vekk glass og utstyr m. Samle glassavfall i egen beholder (risikoavfall) n. Tømme glassbeholder/ brannfarlig avfall Utgave: 2.00

x Opprettet : 15.03.2011

Drifttekniker/ Vaktmester

x Skrevet av: Paula R Lie

Lærer

x x x x x X x x x

Elev Andre Brukere

x x x x x x X x x Gjelder fra: 11.04.2012

x x x

kommentarer

den som søler Elever og lærere må skylle ned evt. kjemikalierester Elever og lærere må fjerne evt. kjemikalierester før rengjøring Godkjent av: Bjørn Johannessen Sidenr: 1 av 1 Kristiansund videregående skole