Transcript VELKOMMEN TIL Informasjonshåndbok skoleåret 2012/2013

VELKOMMEN TIL
Stavanger offshore tekniske skole
www.sots.no
Informasjonshåndbok
skoleåret 2012/2013
1.
Innholdsfortegnelse
1.
INNHOLDSFORTEGNELSE
2
2.
REKTOR HAR ORDET…
3
3.
VÅR VISJON
4
4.
SKOLERUTE 2012/2013
5
5.
SKOLENS STRUKTURELLE OPPBYGNING
6
6.
SKOLENS ANSATTE PR. AUGUST 2012
7
7.
SKOLENS HISTORIKK
9
8.
PRAKTISKE OPPLYSNINGER
10
9.
STUDENTBYEN STAVANGER
11
10. SOTSBIKES
11
11. SKOLENS NETTSTED
11
12. SKOLENS DATASYSTEMER
12
13. OVERSIKT OVER UTDANNING FREM TIL FAGBREV
14
14. SKOLENS FAGSKOLETILBUD
15
15. REGLER OM OPPTAK TIL TEKNISK FAGSKOLE
16
16. NASJONAL PLAN FOR TOÅRIG TEKNISK FAGSKOLEUTDANNING
18
17. STUDIEREGLEMENT FOR TEKNISK FAGSKOLE
28
18. BESKRIVELSER AV FAGRETNINGENE (TEKNISK FAGSKOLE)
A) BYGG OG ANLEGG
B) ELEKTRO
C) TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON (TIP)
D) PETROLEUMSTEKNOLOGI
36
40
43
45
19. SKOLEREGLER FOR ELEVER OG STUDENTER VED SOTS
49
20. VEILEDNING FOR VURDERING
50
21. FYLKESKOMMUNAL FORSKRIFT TIL ORDENSREGLEMENT
59
22. REGLER FOR ORDEN OG ADFERD VED VIDEREGÅENDE SKOLE
64
23. BRUK AV DATAANLEGGET VED SOTS
65
24. VEDLEGG
67
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 2 av 76
2.
Rektor har ordet…
På vegne av Stavanger offshore tekniske skole vil jeg ønske deg velkommen til et nytt skoleår.
Vår visjon er at vi skal være den foretrukne leverandøren av
fagkompetanse lokalt, nasjonalt og til utvalgte internasjonale
prosjekter. Dette betyr at vi arbeider iherdig for at utdanningen du
nå skal starte på hos oss skal holde et høyt nivå. Det betyr også at
vi samarbeider tett med næringslivet for at utdanningen du tar hos
oss skal være ettertraktet. Og det betyr at vi bruker betydelige
midler for å holde oss som arbeider ved skolen, faglig oppdatert.
Dette heftet gir en del informasjon om skolens tilbud, om skolens
administrasjon og ledelse, reglement, skolerute, eksamen og
diverse praktiske detaljer som vi ber deg studere nøye. Har du
spørsmål eller kommentarer, vil vi gjøre vårt aller beste for å svare,
samt hjelpe deg med å komme godt i gang med skoleåret ditt.
Skolen har de siste årene gjennomgått mange bygningsmessige
endringer og oppgraderinger til glede for både elever, studenter og
ansatte. Det som vil prege skolestart, er de pågående
byggearbeidene i forbindelse med etablering av nytt kjemilaboratorium i verkstedsbygget samt
oppgradering av enkelte klasserom. Arbeidene har dessverre ikke blitt helt ferdigstilt, men vil ikke ta
lang tid. I mellomtiden får vi leve med de ulemper byggeaktiviteten medfører og glede oss til å ta i
bruk nyoppussede lokaler.
Vi vil gjøre vårt aller beste for å bidra til at du får en god og interessant jobb etter endt tid hos oss. Til
gjengjeld krever vi en stor innsats og et høyt engasjement fra deg mens du er ved skolen. Kunnskap
kommer ikke av seg selv, men gjennom hardt og målrettet arbeid. Årene du investerer ved skolen er en
meget viktig tid for deg og for oss - de skal være med på å legge et viktig grunnlag for din fremtid.
Jeg ser frem til et nytt skoleår. La oss alle bidra til å gjøre skoleåret til en hyggelige og god opplevelse.
Jeg håper du vil trives.
Lykke til!
Stavanger, 4. august 2012
Helge Torkildsen
Rektor
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 3 av 76
3.
Vår visjon
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 4 av 76
Stavanger offshore tekniske skole
4.
Skolerute 2012/2013
Måned
Ferie/fridager/diverse
August
Onsdag 15.8
Torsdag 16.8
Fredag 17.8
Antall skoledager
Elev
10
Lærer
13
20
20
Oktober
Mandag 8.10 - fredag 12.10
18
18
November
22
22
3 planleggingsdager
for lærerne
Skolestart for elever
Mandag 20.8
September
Merknader
Høstferie uke 41
Desember
Torsdag 20.12
14
14
Siste skoledag før juleferien
Januar
Onsdag 2.1
Torsdag 3.1
21
22
Planleggingsdag for lærerne
Første skoledag etter juleferien
Februar
Mandag 11.2 – fredag 15.2
15
15
Vinterferie uke 7
Mars
F.o.m. mandag 25.3 –
t.o.m. mandag 1.4
16
16
Påskeferie
April
Tirsdag 2.4
21
21
Første skoledag etter ferien
Mai
Onsdag 1.5
Torsdag 9.5
Fredag 10.5
Fredag 17.5
Mandag 20.5
Fredag 21.6
Mandag 24.6
Tirsdag 25.6
18
18
15
17
Offentlig høgtidsdag
Kristi Himmelfartsdag
Fridag
Grunnlovsdag
2. pinsedag
Siste skoledag
Planleggingsdag (flytende)
Planleggingsdag (flytende)
190
196
Juni
Sum
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 5 av 76
5.
Skolens strukturelle oppbygning
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 6 av 76
6.
Skolens ansatte pr. august 2012
(se skolens nettsted for oppdatert oversikt)
Kontortjeneste og administrasjon:
Navn
Galta, Sigfrid
Harestad, Britt Helen
Hetta, Jon Mathis
Johnsen, Håkon Lund
Nordmark, Sigbjørn
Nygaard, Ole
Salbo, Lisbeth
Torkildsen, Helge
Telefon
kontorleder/lønn
51 500 316
sektorleder dokumentasjon 51 500 333
IKT systemansvarlig
51 500 335
IKT lærling
51 500 399
kontormedarbeider
51 500 310
avdelingsleder administrasjon 51 500 314
kontormedarbeider
51 500 311
rektor
51 500 309
Fag, ansvar eller funksjon
E-post
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Avdeling videregående skole:
Navn
Ingebretsen, Kent Terje
Endresen, Kåre
Gjøse, Atle
Gundersen, Hans Magnus
Hansen, Eva Karin
Hatlestad, Rolf Yngve
Hodnefjell, Eva Irene
Haakull, Cathrine
Jørgensen, Kim
Kalvå, May Hodne
Kapstad, Gry
Nilsen, Hans
Selvær, Mette
Simonsen, Nina
Vorland, Cecilie Hertervik
Øvrehus, John Arild
Aasheim, Eli
Aasland, Kjell Gunnar
Fag, ansvar eller funksjon
avdelingsleder
maritim
brønnteknikk
(permisjon)
filolog
maritim
filolog
filolog
TIP
brønnteknikk
brønnteknikk
laborant
(permisjon)
laboratoriefag
realfag
TIP
brønnteknikk
kroppsøving
Telefon
51 500 305
51 500 365
51 500 383
E-post
[email protected]
[email protected]
[email protected]
51 500 377
51 500 368
51 500 347
51 500 350
51 500 367
51 500 382
51 500 317
51 500 341
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
51 500 385
51 500 357
51 500 366
51 500 384
51 500 349
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Avdeling teknisk fagskole petroleum og TIP
Navn
Øiom, Torstein
Ask, Terje Kent
Braaten, Anna Marita
Bø, Odd
Gjedrem, Sigbjørn
Harestad, Børge
Idland, Mari Anne
Indreland, Heming
Larion, Ioan
Lidal, Linda
Moe, Kristian
Paaske, Sissel
Rusnes, Dag Eigil
Sørbø, Jostein
Tangen, Bergitte
Vesterhus, Tor
Infohåndbok 2012/2013
Fag, ansvar eller funksjon
avdelingsleder
petroleum
petroleum
petroleum
petroleum
petroleum
petroleum
TIP
TIP
petroleum
petroleum/elektro
petroleum
kommunikasjon
lab.ing. petroleum
kommunikasjon
TIP
Telefon
51 500 308
51 500 376
51 500 356
51 500 358
51 500 353
51 500 375
51 500 381
51 500 339
51 500 337
51 500 379
51 500 342
51 500 380
51 500 354
51 500 342
51 500 338
51 500 336
E-post
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Stavanger offshore tekniske skole
Side 7 av 76
Avdeling teknisk fagskole bygg/anlegg og elektro
Navn
Tuftedal, Geir
Bertheussen, Frank
Bjerke, Elin Fagerheim
Garvik, Terje
Ingebrigtsen, Sturla
Johnsen, Kjell
Lund, Magne
Myrhaugen, Einar
Myrvang, Richard
Nordvik, Ellen
Ravnanger, Helen
Reve, Kjell Terje
Rosseland, Gjermund
Tengesdal, Gustav
Waldow, Max
Walgermo, Inge M.
Øvrebekk, Svend
Fag, ansvar eller funksjon
avdelingsleder
elektro/lab.ing.
bygg/anlegg
elektro
elektro
realfag
elektro
bygg/anlegg
elektro
LØM-fag
kommunikasjon
LØM-fag
elektro
bygg/anlegg
bygg/anlegg
bygg/anlegg
elektro
Telefon
51 500 312
51 500 318
51 500 370
51 500 355
51 500 323
51 500 374
51 500 323
51 500 369
51 500 324
51 500 348
51 500 378
51 500 351
51 500 323
51 500 361
51 500 360
51 500 373
51 500 323
E-post
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
SOTS kurssenter
Navn
Førsvoll, Øystein
Fag, ansvar eller funksjon
avdelingsleder
Telefon
51 500 307
E-post
[email protected]
Aguirre, Stella
Bamerni, Mahmoud
Blanchard, Kjell-David
Bru, Anne
Bøe, Inge Rune
Falch, Jardar
Hareide, Kenneth
Kristoffersen, Atle
Lawson, Paul
Lyse, Gaute
Middelthon, Grete Irene
Nesse, Arne
Osmundsen, Jan
Rahmouni, Hadria
Reve, Jorunn
Tenmark, Cecilie
Tønnesen, Brit
Tønnesen, Jarl
Prosjektleder RKK
laboratorieingeniør
prosjektleder RKK
kurskoordinator
koordinator kranavd.
instruktør
senterleder
laboratorieingeniør
instruktør
instruktør
kantine/vedlikehold
vedlikehold
instruktør
kurskoordinator
instruktør
kontorlærling
kurskoordinator
laboratorieingeniør
51 500 315
51 500 393
51 500 394
51 500 322
51 500 306
51 500 346
51 500 331
51 500 326
51 89 16 03
51 500 346
51 89 16 03
51 500 340
51 89 16 03
51 500 329
51 500 346
51 500 303
51 500 302
51 500 392
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Telefon
51 500 313
51 500 332
51 500 318
51 500 318
51 500 325
51 89 16 03
51 500 332
51 500 318
51 500 318
E-post
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
[email protected]
Telefon
51 500 317
51 500 324
E-post
[email protected]
[email protected]
Avdeling for service
Navn
Ringbakken, Knut
Hodnefjell, Heidi Breen
Johnsen, Turid
Kalseth, Nina
Kilibarda, Nenad
Krolikowska, Natalia
Paulsen, Ivar Bjarne
Svela, Mayumi
Wiatrowska, Magdalena
Fag, ansvar eller funksjon
avdelingsleder
bibliotekar
renholder
ledende renholder
driftsleder
renholder
bibliotekar
renholder
renholder
Rådgivingstjeneste:
Navn
Kapstad, Gry
Myrvang, Richard
Infohåndbok 2012/2013
Fag, ansvar eller funksjon
YOU-rådgiver
språk/sos.-ped. rådgiver
Stavanger offshore tekniske skole
Side 8 av 76
7.
Skolens historikk
Stavanger offshore tekniske skole ble navnet etter sammenslåingen av skolene Stavanger
maritime videregående skole og Stavanger tekniske fagskole pr. 1.januar 2001. Dette
medførte blant annet at Stavanger offshore tekniske skole styrket sin stilling som en av
landets største tekniske fagskoler.
Stavanger maritime videregående skole
Innen maritim utdanning hadde Stavanger tidligere to selvstendige skoler: Stavanger
maskinistskole og Stavanger navigasjonsskole. Sistnevnte het opprinnelig Stavanger
sjømannskole og ble opprettet i 1853, men navnet ble i 1956 endret til Stavanger
navigasjonsskole. Rundt 1870 begynte en gradvis omlegging fra seilskip til dampskip. Dette
skapte et nytt kompetansebehov, og i 1891 ble Stavanger maskinistskole opprettet. I 1956
flyttet de to skolene til Kalhammaren og ble sammenslått til Stavanger maritime videregående
skole i 1980. Da oljevirksomheten var under oppbygging på 1970-tallet, ble Stavanger
maskinistskole et naturlig opplæringssenter for offshorepersonell, både med tanke på
sikkerhet og petroleumsteknisk utdanning.
Stavanger tekniske fagskole
Den tekniske utdanningen i Stavanger har sin bakgrunn i elementærteknisk skole som ble
opprettet i 1913. I 1937 fikk Stavanger sin første tekniske fagskole, og i 1950 var Stavanger
den første byen i landet som fikk en toårig, teoretisk teknisk skole. I 1963 fusjonerte disse tre
skolene under fellesbetegnelsen ”Stavanger tekniske skoler” og flyttet inn i nye bygninger i
Rogalandsgaten 44. Den tekniske skolen ble etter hvert endret til ingeniørhøgskole, den
tekniske fagskolen ble omlagt og den elementærtekniske skolen ble nedlagt. I 1979 ble skolen
delt i Stavanger tekniske fagskole og Stavanger ingeniørhøgskole. Ingeniørhøgskolen begynte
deretter gradvis å flytte virksomheten sin til høgskolesenteret på Ullandhaug. I tilknytning til
fagskoledriften, har skolen i flere tiår drevet med kommersiell materialprøving innen
mekanisk prøving/verkstedtekniske målinger, betongprøving/geoteknikk, lyd/støymåling og
termografisk måling.
Stavanger offshore tekniske skole
Skolen er i dag lokalisert i Kalhammaren og har tilbud innen teknisk fagskole og
videregående opplæring. Den tekniske fagskolen er i følge lov om fagskoler fra 2003,
betegnet som en tertiærutdanning som skal gi tilbud om opplæring til fagfolk som har
avsluttet videregående skole, men som ønsker en kortere utdanning enn de tradisjonelle
høgskoleutdanningene.
Skolen er betydelig rustet opp de siste årene, med bl.a. nytt teknisk utstyr, ventilasjonsanlegg
og læringshjelpemidler. Verksteder, laboratorier og simulatorer er rehabilitert og tilpasset
krav til opplæring både i dag og i fremtiden. Skolens datasystemer er tilrettelagt for utstrakt
bruk i læringsarbeidet.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 9 av 76
8.
Praktiske opplysninger
Kantine
Stavanger offshore tekniske skole har egen kantine i kjelleretasjen. Skolen ligger også i nær
tilknytning til en dagligvarebutikk.
Søknad om lån/stipend
Elever/studenter kan søke om lån/stipend i Statens lånekasse. Informasjon om hvordan du
søker, finner du på www.lanekassen.no og på www.vigo.no. Skolens rådgivere kan gi råd og
veilede deg i hvordan du går fram for å søke. Det er primært YOU-rådgiver Gry kapstad som
håndterer saker vedrørende lånekassen.
Fritak fra fag
Normalt skal elever og studenter følge alle fag i et programområde. Rektor kan likevel gi
elever fritak i fag, dersom disse tidligere har bestått likeverdig eller mer omfattende opplæring
i faget. Skjema for fritakssøknad fås ved henvendelse til skolens kontor. I fagskolen gis det
ikke fritak.
Skolebibliotek
Betjent bibliotek er plassert sentralt i 2. etasje i hovedbygningen. Samlingen inneholder
faglitteratur, leksika, skjønnlitteratur, aviser og tidsskrifter. I tillegg finner du PC-er med
internett til oppgaveskriving og prosjektarbeid. Du kan låne bøker, få hjelp til dokumentsøk
samt referanse- og kopieringstjenester. Bibliotekets åpningstider er kl. 08:00 – 15:00.
Bokhandel
Elever i den videregående skolen får låne bøker av skolen. For studenter ved teknisk fagskole
har skolen inngått en samarbeidsavtale med bokhandelen Notabene Gardum i Søregata 22 –
24 i Stavanger sentrum.
Timestart-/sluttider
Mandag – fredag
Start
08.00
Slutt
09.30
1. dobbeltime
09.40
11.10
2. dobbeltime
11.10
11.50
lunsjpause
11.50
13.20
3. dobbeltime
13.30
15.00
4. dobbeltime
15.10
16.40
5. dobbeltime
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 10 av 76
9.
Studentbyen Stavanger
Studentbyen Stavanger samler årlig flere tusen studenter og er et pulserende og travelt senter
for utdanning på ulike nivå og innen en rekke områder. Byen og regionen har gjennom flere
tiår vært i sterk vekst, ikke mint takket være olje- og gassvirksomheten. Det igjen har gitt
gode kår for utdanning, blant annet innen teknisk orienterte fag.
Folken, studentenes eget hus
På Løkkeveien i Stavanger sentrum ligger Folken, som er et samlingssted for en rekke
spennende kulturaktiviteter gjennom hele skoleåret. Byen er også kjent for sitt yrende uteliv i
området omkring Vågen. Innen ulike kulturtilbud er kino, teater og konserter godt utbygde
tilbud i Stavanger. Selvsagt gir også byen og distriktet mange muligheter for den som er
interessert i sport, og som vil holde eg i form, enten ved å delta i organiserte idrettsaktiviteter
eller ta seg ut i flott natur på egenhånd.
Hybelsituasjonen i Stavanger kan tidvis være vanskelig, og det er som regel en fordel at
elevene løser spørsmålet om hvor man skal bo på egen hånd før skolen begynner.
På www.sis.uis.no kan du lese mer om Studentsamskipnaden i Stavanger og de tilbud den har.
10.
SOTSbikes
Skolen startet skoleåret 2011/2012 et prosjekt som bidrar til at mennesker i fattige strøk i
Cape Town får muligheten til å få en sykkel som ikke lenger er i bruk i Norge. Både ledelsen,
ansatte og elever ved skolen er engasjerte i prosjektet, og deler av prosjektet integreres i flere
ledd i virksomheten vår.
Vi nådde vår målsetting forrige skoleår:
”Målsettingen vår er at dette prosjektet skal erstatte det årlige Operasjon Dagsverk prosjektet
som alle videregående skoler deltar i. Vi tror et eget prosjekt gjennom hele skoleåret vil gi et
større eierskap og bidra til økt stolthet blant elever og ansatte.”
Prosjektet videreføres dette skoleåret, og våre nye elever inviteres til å delta i dette spennende
prosjektet.
Nettside: www.sotsbikes.no
11.
Skolens nettsted
Sots.no - skolens nettsted – gir deg oppdatert og nyttig informasjon for deg som elev/student,
og for andre interesserte. Nettstedet inneholder nyheter som kan vise omverdenen noe av
skolens mangfold. Web-redaktør Ellen Nordvik ([email protected]) tar gjerne imot innspill og
tips.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 11 av 76
12. Skolens datasystemer
a)
Datanett
Skolen har trådløst nettverk med standardprotokoll som dekker store deler av
gangarealer og klasserom. For å kommunisere mot nettverket kreves trådløst
nettkort med protokoll 802.11 B/G/N.
Ved behov kan elever og studenter få adgang til skolens datasystem. Elever og
studenter kan benytte noen datamaskiner som er tilgjengelige på skolens bibliotek og
datarom.
b)
it’s learning, skolens lærings- og kommunikasjonsplattform på Internett
Skolen bruker it’s learning som lærings- og kommunikasjonsplattform. Det legges
opp til at it’s learning skal brukes aktivt i læringsarbeidet og i
informasjonssammenheng. I forkant er det viktig å sikre at påloggings- og andre
basiskunnskaper er på plass. Pålogging gjøres fra nettstedet www.itslearning.com.
Ved å oppsøke adressen https://www.itslearning.com, får du opp bildet under:
1
2
3
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 12 av 76
Forklaring:
1. Påloggingsvindu; velg Tilhørighet: Rogaland fylkeskommune (RFK)
Påloggingsopplysninger vil du få ved skolestart. Ved din første innlogging på it’s
learning, gå til ”Mine innstillinger” og Endre detaljer. Her legger du inn din
personlige e-postadresse. Hvis du senere skulle komme til å glemme brukernavn
og/eller passord, kan du bruke "Glemt-passord-funksjonen" på påloggingssiden
og få nye brukeropplysninger tilsendt til din personlige e-postadresse.
2. Nyheter; generelle beskjeder/informasjon fra systemadministrator i fylket.
3. Glemt-passord? Se punkt 1.
Når du har logget deg på, møter du bildet du ser på neste side.
Viktig når du skal logge av it's learning:
Når du klikker ”Logg av” endres URL’en til:
https://www.itslearning.com/elogin/default.aspx?CustomerId=94.
Dersom du får problemer med å logge på it's learning igjen, må du markere og slette
alt etter ”https://www.itslearning.com”. Trykk deretter F5 eller Enter for å laste siden
på nytt.
c)
SkoleArena
SkoleArena er en webløsning som gir bl.a. informasjon om karakterer, fravær og
varsel til elever/studenter og foresatte.
Som elev/student er du selv ansvarlig for å sjekke ditt fravær på SkoleArena.
Pålogging til SkoleArena gjøres ved å klikke på lenken øverst mot høyre i it’s
learning.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 13 av 76
13. Oversikt over utdanning frem til fagbrev
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 14 av 76
14. Skolens fagskoletilbud
Teknisk fagskole krever yrkesbakgrunn som vilkår for opptak. Det stiller spesielle
krav til oss, blant annet med tanke på nærheten til og kontakten med næringslivet i
regionen. Det nyter du godt av, enten du er student hos oss fordi du selv arbeider
ved en bedrift i regionen og nå trenger økt kompetanse, eller du har valgt fagskolen
som din yrkesmessige utfordring.
Ved siden av at Stavanger offshore tekniske skole utdanner fagteknikere som senere
går ut i ulike stillinger i små og store bedrifter, samarbeider vi med lokale
hjørnesteinsbedrifter som vil oppgradere egne medarbeidere. Når det er
hensiktsmessig, tar vi i bruk videokonferanseutstyr i læringen. Vi står også bak
kortere og lengre kurs gjennom Rogaland kurs- og kompetansesenter (RKK), ikke
sjelden innen emner som har med nye fagfelt eller ny teknologi å gjøre.
En del av studiet ved Stavanger offshore tekniske skole organiseres som
prosjektarbeid hvor studentene i stor grad selv velger oppgaver, og hvor konkrete
bedrifter i regionen er gjenstand for oppmerksomhet og kontakt. Skolen møter stor
velvilje når studentene tar kontakt for å få informasjon til arbeidet sitt, og mange
viktige og spennende forbindelser mellom studenter og bedrifter knyttes på denne
måten.
De fleste studentene kommer nok fra Rogaland, men store deler av landet er
representert rundt omkring i klasserommene. Gjennomsnittsalderen blant studentene
er ca 24 år, men her finner du også 40-åringer som er toppmotiverte til å gå i gang
med en kompetansegivende etter- og videreutdanning. Skolemiljøet preges av dette
og av målrettet arbeid. Det er en sikkerhet for at også du får realisert dine planer for
å nå målet om et kompetansegivende eksamensbevis.
Her ser du en oversikt over skolens fagretninger og tilhørende fordypninger:
Fagretning
Bygg og
anlegg
Fordypning
bygg
Fagretning
Elektro
Fagretning Teknikk
og industriell
produksjon (TIP)
Fordypning
Fagretning
Petroleum
Fordypning
elkraft
maskinteknikk
Fordypning
boring
Fordypning
Fordypning
anlegg
automatisering
Fordypning
brønnservice
Fordypning
klima, energi
og miljø,
KEM
Fordypning
petroleumsproduksjon
Fordypning
havbunnsinstallasjoner
Skolen har søkt om godkjenning av to nye fordypninger: Hydraulikk og bioenergi. Planlagt oppstart i 2013.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 15 av 76
15. Regler om opptak til teknisk fagskole
Etter fullmakt fra FFU (Forum for fylkesutdanningssjefer) har RFF (Rådet for fylkeskommunale
fagskoler) og NUTF (Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler) den 16. oktober 2006 behandlet og
vedtatt følgende reviderte regler for opptak til teknisk fagskoleutdanning.
KAPITEL 1 VIRKEOMRÅDE
§ 1 Virkeområde
Reglene gjelder opptak til toårig teknisk fagskoleutdanning etter Lov 2003-06-20 nr 56: Lov
om fagskoleutdanning, og gjelder for alle tilbydere som er eid av fylkeskommunene.
Toårig teknisk fagskoleutdanning er en yrkesrettet tertiærutdanning som bygger på
videregående opplæring. Utdanningen gir høyere kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet
uten ytterligere opplæringstiltak.
KAPITEL 2 FORSKJELLIGE BESTEMMELSER
§ 2 Nasjonalt opptakskontor
Det nasjonale opptakskontoret skal organisere og gjennomføre opptak til heltidsstudier ved
fylkeskommunale toårige tekniske fagskoler. FFU (Forum for fylkesutdanningssjefer)
utarbeider retningsliner for de oppgavene som opptakskontoret skal ha.
§ 3 Informasjon
Det nasjonale opptakskontoret skal sørge for nødvendig skriftlig informasjon om
utdanningstilbud, søknadsfrister, opptakskrav, realkompetansevurdering, sertifikatkrav,
skolepenger, klagerett m.m. til søkerne.
§ 4 Søknadsfrist og kunngjøring
Det nasjonale opptakskontoret fastsetter søknadsfrister for toårige fulltidsstudier og
tilsvarende fjernstudier. Det nasjonale opptakskontoret fastsetter søknadsskjema og
informerer om søknadsfrister 5 måneder på forhånd.
§ 5 Opptak
Søknader sendes til primærskolen, som foretar poengberegning og rangering av søkerne.
Søknadene oversendes fortløpende til det nasjonale opptakskontoret som foretar det endelige
opptaket.
§ 6 Realkompetansevurdering
Primærskolen som det søkes til er ansvarlig for realkompetansevurdering av søknader, jfr § 8
b. Jfr. Lov 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 4A-3.
§ 7 Klage på opptak
Vedtak om opptak til fagskolen er enkeltvedtak og gjenstand for klage i samsvar med Lov om
fagskoleutdanning § 7 og forvaltningsloven.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 16 av 76
KAPITEL 3 OPPTAKSKRAV
§ 8 Fullført videregående opplæring
Det generelle grunnlaget for opptak til toårig teknisk fagskole er:
a) fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev
b) minst 5 års relevant praksis uten fagbrev, og med realkompetanse i felles allmenne fag
tilsvarende læreplanene i grunnkurs og videregående kurs I i yrkesfaglige studieretninger.
c) søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen,
kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve.
§ 9 Spesiell opptakskrav
I tillegg til kravene nevnt under § 8 må søkere til maritim utdanning dokumentere bestått
grunnleggende sikkerhetsopplæring (IMO 60).
§ 10 Søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for
opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt
opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk toårig teknisk fagskole.
Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha
bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende grunnkurs
og videregående kurs I i yrkesfaglige studieretninger.
§ 11 Poengberegning og rangering
 Det generelle grunnlag for opptak § 8, a-c, 100 poeng
 Det gis gjennomsnittlig karakterpoeng av karakterene i alle fag på videregående kurs I og
tverrfaglig eksamen (multiplisert med 10)
 Praksis utover det generelle grunnlag for opptak, 1 poeng pr md
 Fartstid (tid om bord), 1 poeng pr md
 Fagprøve med ”bestått meget godt”, 25 poeng
 Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskrav, inklusive praksistid, 50 poeng
Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon
opplæringen skal føre fram til, kvoteres.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 17 av 76
16. Nasjonal plan for toårig teknisk
fagskoleutdanning
Generell del
(tidligere kalt Rammeplanen)
Revisjon pr. 13. juni 2006
Supplert med kapittel 8 og 9 pr. 14. mai 2007
Oppdatert kapittel 9 samt presisering av kapittel 4.3 pr. 1. oktober 2007
Oppdatert matrise over planstruktur og godkjenningsinstanser (kapittel 2) pr. 21. mai 2008
Godkjent av Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF)
1 Innledning
Tilbudet av fagskoleutdanning i Norge er omfattende og skal være tilpasset det teknologiske
samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en
rekke fagretninger med fordypninger.
Utdanningene består av 4 utdanningsenheter som normalt går over to år som heltidsstudium.
Alle som fullfører og består utdanningen, får tittelen fagtekniker. For maritim fagretning gir fullført
og bestått utdanning tittelen maritim offiser.
I Lov om fagskoler slås det i § 1. Formål og virkeområde, fast hva som menes med
fagskoleutdanning:
Med fagskoleutdanning menes korte yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående
opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et
halvt studieår og maksimum to studieår.
Fullført toårig fagskoleutdanning gir, etter særskilte vilkår, også muligheter til å fortsette i
høgskoler for å få den akademiske graden bachelor i ingeniørfag,
De nasjonale planene bestemmer de sentralt fastsatte rammene for innhold og struktur i denne
utdanningen. Skolene utarbeider selv mer detaljerte opplæringsplaner for utdanningen i
samsvar med de mål, rammer og retningslinjer som er gitt i de nasjonale planene.
Dette skal sikre et nasjonalt faglig nivå slik at utdanningene framstår som enhetlige og
gjenkjennelige, uavhengig av skole.
Planene skal også sikre at utdanningene er på et høyt internasjonalt nivå.
1.1 Mål med utdanningen.
Utdanningen skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter
gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.
Gjennom studiet skal studentene utvikle:
Faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagteknikere eller
maritime offiserer. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver
og arbeid som utføres av andre i henhold til gitte krav og spesifikasjoner og hvor det
reflekteres over gjennomførte oppdrag.
Sosial kompetanse, slik at de kan samarbeide med medarbeidere, utvikle team, lede og delta i
gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende, og som
tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å
kunne samarbeide med kolleger, ledelse og fagmiljø.
Ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser, å beregne, kalkulere og styre
økonomiske og administrative gjøremål, samt organisere, lede, dokumentere og vurdere
lærings- og utviklingsprosesser.
Holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger,
ledelse og fagmiljø.
1.2 Opptakskrav
For opptak til de tekniske/teknologiske fagskoleutdanningene kreves fagbrev eller minst 5 års
praksis innenfor fagområdet. Søkere med fagbrev/svennebrev før Reform 94, eller bare med
praksis, må i tillegg ha realkompetanse i allmenne fag, ikke eldre enn 10 år, tilsvarende VK1nivå, yrkesfaglig kompetanse.
Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Det er opp til den enkelte
fagskole å fastsette regler for vurdering av realkompetanse.
For øvrig vises det til gjeldende opptaksforskrift.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 18 av 76
2 Organisering av utdanningen
Tilbudene innen fagfelt teknikk/teknologi er organisert i fagretninger og fordypninger. En
fagretning består normalt av flere fordypninger. Utdanningen er 2-årig og består av 4
utdanningsenheter som normalt er på 30 fagskolepoeng hver. Den skal være helhetlig og kan
tas som heltids- eller deltidsstudium. Hver utdanningsenhet består av en eller flere moduler.
En modul består av ett eller flere fag.
Ved maritim fagretning har begrepet modul en annen betydning. Moduler refererer seg her direkte til
sertifikatnivå i henhold til STCW-konvensjonen. Hver modul inneholder funksjoner som igjen er sammensatt av
kompetansekrav.
Utdanningen skal ha et omfang på 120 fagskolepoeng i et poengsystem som er særskilt for
skoleslaget. I denne strukturen er det mulighet for integrering av nye fagområder i samarbeid
med industrien. 20 % av studietiden er avsatt til lokal tilpassing.
• Opplæringsplaner
Skolene organiserer selv sine fagretninger og fordypninger og utarbeider opplæringsplaner
for hvert utdanningstilbud. Opplæringsplanene skal være i samsvar med de mål, rammer og
retningslinjer som er gitt i de nasjonale planene for utdanningen. Opplæringsplanene må
dekke NOKUTs krav for godkjenning av utdanningen.
• Planstruktur og godkjenningsinstanser
Matrisen under beskriver hvilke plantyper som er knyttet til utdanningen på de forskjellige
nivåene og hvilken instans som står for godkjenning.
Nivå
Plantype
Utarbeides av
Forberedes av
Godkjennes av
Nasjonalt
Nasjonal plan for
2-årig teknisk
fagskoleutdanning
Generell del
Fagspesifikk del
Opplæringsplan
for fordypning
Plangrupper
oppnevnt av NUTF
Rådet for
fylkeskommunale
fagskoler (RFF) for
NUTF
Nasjonalt utvalg for
tekniske fagskoler
(NUTF)
Fagressurser ved
skolen etter
oppdrag
fra rektor.
Rektor for styret
(som søker
NOKUT)
Nasjonalt organ for
kvalitet i
utdanningen
(NOKUT)
Fordypning
Aktivitetsplan
Teamet for
avdelingsleder
Rektor
Modul
Arbeidsplan
Team (lærere og
stud.representant)
Avdelingsleder
M-team (faglærere i
modulen)
M-team for
avd.leder
Rektor
Skole
2.1 Organisering av fag
Fagene utgjør byggesteiner i modulene. Det er modulene som er gjenstand for vurdering.
Dette planverket benytter begrepene LØM-fag, redskapsfag, grunnlagsfag, fordypningsfag,
valgfrie moduler og hovedprosjekt.
• Ledelse, økonomi og markedsføringsledelse (LØM-fag)
Disse fagene forkortes LØM-fag og skal gi studentene kompetanse på økonomiske og
administrative fagområder, samt innen ledelse. LØM-fagene består av:

Markedsføringsledelse (3 fagskolepoeng)

Organisasjon og ledelse (5 fagskolepoeng)

Økonomistyring (6 fagskolepoeng)
Det trekkes veksler på praktisk erfaring fra arbeidslivet, slik at teoretisk kunnskap i størst
mulig grad integreres i opplæringen. Planen for disse fagene dekker Mesterbrevnemndas krav.
Ved maritim fagretning blir LØM-fagene ivaretatt og vurdert som en integrert del av funksjonene F3 – D3/D1 og
F4 – M3/M1.
• Redskapsfag (Kommunikasjonsfag og realfag)
Redskapsfagene skal brukes som støttefag i utdanningen og samtidig danne grunnlag for
livslang læring. Redskapsfagene skal i størst mulig grad integreres i de øvrige fagene.
Anvendelse av IKT inngår også. Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal
integreres i hovedprosjektet.
Kommunikasjonsfagene består av:
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 19 av 76

Norsk kommunikasjon (9 fagskolepoeng)

Engelsk kommunikasjon (3 fagskolepoeng)
Realfagene består av:

Matematikk (6 fagskolepoeng)

Fysikk (4 fagskolepoeng)
• Grunnlagsfag og fordypningsfag inklusiv valgfrie moduler
Grunnlagsfag er betegnelsen på fag som er felles for flere fordypninger innen en fagretning.
Fordypningsfag er spesifikke for den enkelte fordypning. I fag der det er relevant, skal det
være praktisk laboratoriearbeid.
Valgfrie moduler skal bidra til faglig bredde eller oppfylle opptaksbetingelser for
videreutdanning i inn- og utland og/eller bidra til faglig fordypning. For å sikre god
rekruttering til fagskolene bør det etableres lokale valgfag som gir studentene det nødvendige
grunnlag for å kunne studere videre ved høgskole og universitet.
Ved maritim fagretning forekommer ikke valgfrie moduler.
• Hovedprosjekt
Minimum to fagskolepoeng av kommunikasjonsfagene skal integreres i hovedprosjektet som
skal organiseres som følger:
Den enkelte skoles opplæringsplan skal sette rammer for

hvilke andre fag enn kommunikasjonsfagene som skal integreres i hovedprosjektet

valg av oppgave, størrelse og sammensetning av prosjektgruppen

organiseringen og lengden på prosjektperioden

organisering av læringsarbeidet i faglig fordypning, veiledning og vurdering

krav til dokumentasjon som problemformulering, framdriftsplan, prosjektdagbok,
 statusrapporter, møtereferater, prosjektmappe, refleksjonsnotat og sluttrapport.
Det vises også til planenes fagspesifikke del.
Ved maritim fagretning utføres hovedprosjektet slik det er beskrevet i den nasjonale planens fagspesifikke del og
evalueringsresultatet blir her integrert i relevante funksjoner.
2.2 Poengfordeling
En modul består av ett eller flere fag. Det enkelte fags omfang synliggjøres i fagskolepoeng.
Denne tabellen viser fordelingen av fagskolepoeng:
Redskapsfag: Kommunikasjon
12 fagskolepoeng minimum
Realfag
10 fagskolepoeng minimum
LØM-fag
14 fagskolepoeng
Grunnlags- og fordypningsfag inkl. valgfrie
78 fagskolepoeng maksimum
moduler
Hovedprosjektet
6 fagskolepoeng minimum
Totalt
120 fagskolepoeng
3 Arbeidsformer
Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene for utdanning. Dette
innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid,
kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal videre utvikle evne til å se
teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles
læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktivkritisk holdning til studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til
rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.
Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med og trenes opp til refleksjon i
egen læringsprosess.
Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som
omfatter både kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og holdninger.
Skolen må legge til rette for læringsformer der studentene kan bruke denne kompetansen.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 20 av 76
Konkret vil dette blant annet si at man bør bruke:
 gruppearbeid med logg og refleksjon
 prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
 lærerstyrt undervisning
 praksisorientert undervisning
 veiledning
 individuelle arbeidsoppgaver
 presentasjoner
 nettstøttet læring
Til hver modul skal det utarbeides arbeidskrav. Studentenes arbeid i forhold til disse kravene
samles i en mappe for hver student. (Jfr. 4.2 Mappevurdering).
Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å
demonstrere helheten i utdanningen og fagenes forhold til hverandre. Arbeid med slike
problemstillinger skal derfor inngå i studiet.
Hospitering i arbeidslivet kan brukes som et ledd i utdanningen. Dette skal da være relevant i
forhold til studentens fordypning. Det bør utarbeides en plan for hospitering der mål, innhold
og arbeidsoppgaver fremkommer.
4 Vurdering
Vurderingsformene skal være i samsvar med utdanningens mål og innhold, samt arbeids-,
lærings- og vurderingsformer.
4.1 Vurderingsgrunnlag
Vurderingen skal fremme en kontinuerlig læringsprosess hos studentene, hvor refleksjon
omkring egen læring er et viktig element. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg
underveis i løpet og derved erfare at den første kunnskapen i et fag/modul vil kunne suppleres
med ny kunnskap. Studentene skal også kunne reflektere over egen innsats/framgang i
fagene/modulene og derved oppnå en mer helhetlig forståelse.
Vurdering foretas på en slik måte at skolene på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere
om studentene har tilegnet seg den kunnskapen og kompetansen som er skissert i målene for
utdanningen.
Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Det
skal benyttes bokstavkarakterer. Karakterskalaen går fra A til F, hvor A er beste karakter og F
er Ikke bestått.
Mappevurdering skal brukes.
4.2 Mappevurdering
Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette
oppnås blant annet ved at innleveringer og prøver ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert,
men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for
veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med. Forutsetningen er også at det skal
være en tettere dialog mellom faglærer og student om progresjon og utvikling i læringen, noe
som innebærer at lærer og student går gjennom innholdet i arbeidsmappen ved minst et par
milepæler i løpet av skoleåret. Studenten skal føre logg over det som plasseres i
arbeidsmappen. Den bør inneholde elementer som tidspunkt for når noe blir lagt inn,
beskrivelse av arbeid som er gjort, egen vurdering av arbeidet og synspunkter rundt egen
progresjon og læring. I tillegg skal studenten skrive refleksjonsnotat over egen prosess i
forhold til den dokumentasjonen som legges i arbeidsmappen.
Det skilles mellom arbeidsmappen og vurderingsmappen:
Arbeidsmappen skal minimum inneholde dokumentasjon på alle obligatoriske aktiviteter i
fagene (jfr. arbeidskrav). Dokumentasjonen skal vurderes av faglærer som gir tilbakemelding
til studenten.
Vurderingsmappen skal inneholde utvalgt dokumentasjon fra arbeidsmappen. Lærer og
student bestemmer i fellesskap hva som skal inngå i vurderingsmappen.
Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig vurdering av
studenten. I tillegg til vurderingsmappen vil da momenter som faglig interesse, deltakelse og
aktivitet i timene og samarbeid med medstudenter og lærere bli vurdert.
Alle arbeidene i arbeidsmappen er blitt evaluert tidligere. Det er derfor ikke gitt at det er de
beste arbeidene som bør velges ut, men heller de som studenten kan dokumentere å ha lært
mye av, vist stor framgang gjennom og synes det har vært mest interessant å arbeide med.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 21 av 76
4.3 Vurdering av hovedprosjektet
Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen modulkarakter. Denne
fremkommer på grunnlag av en underveisvurdering og en sluttvurdering.
Underveisvurderingen utgjør 30 % av grunnlaget for karakteren og omfatter:

faglig innhold

kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering

prosjektarbeidet som prosess og den helhetlige kompetansen
Sluttvurderingen utgjør 70 % av grunnlaget for karakteren. Den skal knyttes til gruppas
sluttrapport/produkt og muntlig presentasjon (for oppdragsgiver, medstudenter, lærere og
andre). Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen med egen karakter.
4.4 Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn
Nasjonalt utvalg for tekniske fagskoler (NUTF) har fastsatt at følgende beskrivelser skal
legges til grunn for karaktersetting:
Trinn/symbol Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode
A
kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og
B
holdninger
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har
C
gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså
D
gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har
E
oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og holdninger.
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke
bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter
F
eller holdninger.
5 Eksamensordning
Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:
 Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et
individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet
karakter.
 Modulen som omfatter de tre LØM-fagene (organisasjon og ledelse,
markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen.
Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes
mesterbrevordning.
 I tillegg skal to moduler trekkes ut til eksamen. Øvrige moduler kan også avsluttes
med eksamen.
Skolen skal gi utfyllende bestemmelser for organiseringen av eksamen.
Ved maritim fagretning kan eksamensordningen avvike noe for å tilfredsstille Sjøfartsdirektoratets
godkjenningskrav.
6 Dokumentasjon
6.1 Vitnemål
Etter fullført og bestått teknisk fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål.
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framgå.
Vitnemålet skal omfatte de moduler, med tilhørende fag, som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i fagskolepoeng og de karakterene som er
oppnådd.
Tittel og beskrivelse av hovedprosjektet skal framgå.
6.2 Kompetansebevis
For deltidsstudenter utstedes det kompetansebevis etter hver fullført modul, der mål og
innhold beskrives i samsvar med nasjonal plan. Etter fullført, men ikke bestått
fagskoleutdanning utstedes det kompetansebevis.
Ved maritim fagretning vil sluttdokumentasjonen være tilpasset sertifikatgodkjenning for maritime
offiserssertifikater.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 22 av 76
7 Fagkoder
Fagkodene1 for det enkelte fag er normalt bygget opp med 6 posisjoner (for eksempel
FTB02C).
Posisjon 1 betegner skoleslaget: F står for fagskole.
Posisjon 2 betegner fagfelt: T står for teknisk/teknologisk fagfelt.
Posisjon 3 betegner fagretning: B står for bygg og anlegg, E for elektro osv. For LØM-fag
brukes L i denne posisjonen, for redskapsfag R og valgfag V.
Posisjon 4 og 5 betegner fordypningene. Fordypningene nummereres tosifret fra 01 til 35
innenfor hver fagretning. Grunnlagsfag innen en fagretning betegnes 00. Ved LØM-fag og
redskapsfag settes også disse to posisjonene til 00. Ved valgfag settes disse posisjonene til 40
– 98, der sifrene utgjør en unik skolekode. For hovedprosjekt settes de til 99.
Posisjon 6 betegner faget: Fagene gis fortløpende bokstav fra A til Å (Ved behov kan denne
utvides til to bokstaver (og posisjon 7) som AA, AB, AC osv.) For hovedprosjekt brukes H i
denne posisjonen.
1 De første 5 posisjonene i fagkodene benyttes imidlertid også i tilbudskodene. For å oppnå harmonisering med
nasjonalt kodeverk, betegner da posisjon 6 årstrinn (5 er første fagskoleår og 6 andre fagskoleår) og posisjon 7
tilbudsorganisering (H er heltidsstudium, D er deltidsstudium osv.).
8 Alternativt løp til fagskolens 2-årige heltidsutdanning
For personer som ønsker å gjennomføre fagskolen med større andel av selvstudium og løsere
tilknytning til skolen enn ved to-årige fulltidsløp, vil skoler kunne tilby såkalte alternative løp,
eller deltidsløp.
Mulige studiestrukturer:
1) Full fagskole gjennomført på lengre tid enn 2 år
2) Deler av fagskolen
3) Enkeltfag
Gjennomføringsmodell:
Den enkelte skole kan tilby slike alternative løp.
8.1 Full fagskole, gjennomført på lengre tid enn 2 år
Skoler som tilbyr alternative løp, kan velge om studentene skal følge en eller flere moduler
sammen med de ordinære fulltidsstudentene, eller om de skal tilby egne opplegg spesielt
tilrettelagt for slike studenter. Uansett vil da studenten få status som deltidsstudent.
Deltidsstudenter deltar i opplæringen i de deler av utdanningen som de har gjort avtale med
skolen om å gjennomføre. Det stilles de samme krav til en deltidsstudent når det gjelder
tverrfaglighet og helhetlig kompetanse som til en fulltidsstudent, og arbeidskravene til
arbeidsmapper og vurderingsmapper skal være de samme som for heltidsstudenter.
8.2 Deler av fagskolen
En student som har som mål å gjennomføre enkelte moduler i fagskolen, men ikke hele
fagskolen, kan delta i et tilsvarende opplegg som nevnt i punkt 1).
Gjennomførte moduler vil da ved en senere anledning kunne fylles på med nye moduler til et
fullstendig vitnemål.
8.3 Enkeltfag
En person som kun ønsker å følge et fag, kan dersom skolen tillater, få delta i opplæringen i
en modul som inneholder faget. Vedkommende vil ikke få vurdering underveis. Han/hun må
selv melde seg opp til ekstraordinær eksamen i faget, og eventuelle krav til laboratoriearbeid
og andre obligatoriske arbeider som ligger i modulen, men er knyttet opp til det aktuelle faget,
må være godkjent før eksamen kan avlegges. Slike enkelteksamener vil ikke kunne settes
sammen til moduler.
Utgifter til dette må dekkes fullt og helt av den enkelte kandidat.
8.4 Vurderingsform:
En deltidsstudent som beskrevet under punkt 1) og 2), vil vurderes etter samme retningslinjer
som en heltidsstudent. Det vil si at det settes arbeidskrav til modulen, og disse skal vurderes
via arbeidsmapper og vurderingsmapper. Disse studentene skal også delta i en trekkordning
på lik linje med heltidsstudentene. Det påligger derfor skolen å sørge for at disse trekkes ut til
et tilstrekkelig antall eksamener slik som beskrevet i nasjonal plan.
For helhetlig vurdering vises det til nasjonal plan pkt. 4.4.
For kandidater/hospitanter som kun ønsker enkeltfag, kan skolen arrangere ekstraordinær
eksamen i faget. Det vil da bli foretatt en faglig vurdering av eksamensbesvarelsen. Det
benyttes da karakterskalaen bestått – ikke bestått.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 23 av 76
8.5 Dokumentasjon:
For deltidsstudenter, beskrevet i pkt. 1) vil det utstedes et vitnemål med modulkarakterer og
eksamenskarakterer, som er identisk med vitnemålet for heltidsstudenter.
For deltidsstudenter, som beskrevet i pkt 2) vil det utstedes et modulbevis med modul- og
eventuell eksamenskarakter.
For kandidater/hospitanter, som beskrevet i pkt 3) vil det utstedes et kursbevis med
eksamenskarakter i faget. Flere slike kursbevis vil ikke kunne omgjøres til en modul med
tilhørende modulbevis eller vitnemål fra fagskolen. Kursbevis for enkeltfag vil ikke danne
grunnlag for fritak i fag som en del av en modul, da denne vurderingsformen ikke er en
helhetsvurdering, men kun en faglig vurdering i enkeltfaget. Ved vurdering av enkeltfag
benyttes karakterer etter følgende gruppering:
Trinn
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
Bestått meget godt
Karakteren gir uttrykk for svært tilfredsstillende måloppnåing i faget.
Bestått
Karakteren gir uttrykk for tilfredsstillende måloppnåing i faget.
Ikke bestått
Karakteren gir uttrykk for svak eller ingen måloppnåing i faget.
8.6 Opptak:
For opptak til deltidsstudier vil kravene være de samme som for ordinært opptak. Det er
skolen som avgjør hvilken rekkefølge de ulike modulene kan tas, og det vil derfor kunne være
krav til at enkelte moduler skal være gjennomført før andre kan påbegynnes.
Når det gjelder muligheten for å gjennomføre eksamen i enkeltfag som hospitant, vil det ikke
stilles krav til tidligere kompetanse for å melde seg til slik eksamen.
9 Regler for eksamensgjennomføring
9.1 Krav for å kunne gå opp til eksamen.
For at studenten skal kunne avlegge uttrukket eller obligatorisk eksamen, må normalt
vurderingsmappen i forkant være innlevert og modulkarakter fastsatt. Ved manglende
vurderingsmappe, gis studenten tid frem til neste ordinære eksamen til å ferdigstille denne.
Dersom modulkarakteren basert på vurderingsmappen er vurdert til stryk (F) før eksamen, vil
studenten ikke bli gitt mulighet til å gå opp til eksamen. Dersom modulkarakteren basert på
vurderingsmappen vurderes til stryk (F) etter at eksamen er avholdt, vil eksamenskarakter i
aktuell modul annulleres. Grunnen til dette er at modulkarakteren skal ivareta kriterier ut over
det rent faglige og dermed ikke kan bli overprøvd av en eksamenskarakter.
9.2 Ny oppmelding ved ikke bestått eksamen
Dersom en student har oppnådd bestått modulkarakter (A, B, C, D, E) og den avlagte
eksamen blir vurdert til strykkarakter, er det mulig så snart eksamenskarakteren er blitt
offentliggjort og klagefristen er utløpt, å melde seg opp til neste ordinære eksamen. Skolen vil
normalt i løpet av ½ år kunne tilby en slik eksamen uten ekstra kostnad.
9.3 Oppmelding til forbedringseksamen
Det vil også være mulig, innen tidsfrist som nevnt over, å melde seg opp til
forbedringseksamen. Slik oppmelding vil måtte betales av den enkelte. Eksamensavgiften
fastsettes årlig og vil for 2008 være kr. 1000,- pr. eksamen. Det forutsettes at ordinær
eksamen er avlagt før en kan melde seg opp til forbedringseksamen. Forbedringseksamen kan
maksimalt avlegges tre ganger.
9.4 Sykdom ved eksamen
Fravær ved eksamen må dokumenteres med sykemelding samme dag. Dette vil gi grunnlag
for utsatt eksamen uten ekstra kostnad for studenten. Skolen vil normalt i løpet av ½ år kunne
tilby ny eksamen.
9.5 Forbedring av modulkarakter
En modulkarakter kan kun forbedres ved betydelig utbedring, omarbeiding og supplering av
arbeidsmappen med påfølgende ny vurderingsmappe. Skolen vurderer i hvert enkelt tilfelle
om det er rom for modulkarakterforbedringer, og i så fall hvilke kostnader en slik
ekstravurdering vil medføre. Dette reglementer gjelder alle typer eksamen som er beskrevet i
dette kapittel.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 24 av 76
9.6 Veiledende prinsipper for eksamensformer (tekniske/maritime fag)
a) Eksamen i kommunikasjon
Skriftlig og/eller muntlig tverrfaglig eksamen
b) Eksamen i matematikk og fysikk
Skriftlig og/eller muntlig tverrfaglig eksamen
c) Eksamen i modulen som omfatter LØM-fag (Ledelse, økonomi og
markedsføringsledelse) (kun for landbaserte fagretninger).
PPD-eksamen (planlegging, produksjon og dokumentasjon)
Eksamen går over tre dager, og avvikles slik:
Det avsettes to dager til planlegging og produksjon. Utlevering av produksjonsdelen
skjer kl 09.00 første eksamensdag, innlevering av denne kl 15.00 dag 2. Eksamen
avsluttes med en tverrfaglig dokumentasjonsdel som er en skriftlig prøve over 4 timer
dag 3.
d) Eksamen i hovedprosjektet
Eksamen i hovedprosjektet tar utgangspunkt i et prosjekt som gjennomføres mot
slutten av studiet. Det skal gis en modulkarakter og en eksamenskarakter i
hovedprosjektet.
Eksamenskarakteren fastsettes på grunnlag av:
• En skriftlig del, et eget oppsummeringsnotat fra prosjektgjennomføringen.
Dette kan eventuelt avvikles som en 3 timers skriftlig eksamen.
• En muntlig del, en samtale med sensor og faglærer med utgangspunkt i
prosjektrapporten og oppsummeringsnotatet.
e) Eksamen i andre moduler
PPD-eksamen (planlegging, produksjon og dokumentasjon)
eller Skriftlig tverrfaglig eksamen
f) Funksjoner (innen maritim fagretning)
Skriftlig og/eller muntlig eksamen.
Kapittel 9, vedlegg 1 - LØM-eksamen
Eksamensoppgaven
• Eksamen gjennomføres med en produksjonsdel og en dokumentasjonsdel over 3 dager.
• Oppgavesettet vil være bygget opp rundt en case.
• Oppgavesettet skal i den grad det er mulig, måle kandidatens helhetlige kompetanse (fagkompetanse, sosiale
kompetanse, ferdigheter og holdninger).
• Eksamen vil inneholde oppgaver fra de tre fagene, og det legges opp til stor grad av tverrfaglighet.
• Oppgavesettet bygges opp slik at innholdet i produksjonsdelen i minst mulig grad kan kopieres inn/brukes
uforandret i dokumentasjonsdelen.
Om produksjonsdelen
Besvarelsen fra produksjonsdelen skal skrives på PC og leveres i 2 eksemplarer inn til skolen som utskrift. Dette
for å lette arbeidet med sensureringen. Skolen oppbevarer besvarelsene til neste dag til bruk i
dokumentasjonsdelen. Oppgaven og besvarelsen leveres da samlet ut til kandidaten. Studenten må gjerne
samarbeide med andre i produksjonsdelen, men besvarelsen som leveres skal være individuell. Det er fastsatt et
maksimalt omfang på 5 utskriftssider i 12 punkts skriftstørrelse og enkel linjeavstand. Skisser, tegninger, planer,
utskrift av regnearkmodeller o.l. kan legges ved i tillegg til de 5 sidene. Studenten kan selv legge inn egne
forutsetninger, utover dem som er gitt i oppgavene. Egne forutsetninger må begrunnes. Alle hjelpemidler er
tillatt under produksjonsdelen, men det er svært viktig å angi kildehenvisning dersom det gjengis stoff fra
læremidler eller andre kilder.
Oppgaven utleveres 1. eksamensdag kl. 0900 og besvarelsen innleveres 2. eksamensdag kl. 1500.
Om dokumentasjonsdelen
Eksamenstid er kl. 0900 – 1300 på 3. eksamensdag.
Tillatte hjelpemidler under dokumentasjonsdelen vil være:
Besvarelsen fra produksjonsdelen, NS 4101, NS 4102, lovsamling, kalkulator, skrivesaker og oppgaveteksten fra
produksjonsdelen.
Vurderinger og sensorveiledning
• Det utarbeides en forholdsvis detaljert sensorveiledning der det fremgår hvilke forhold som skal vektlegges og
i hvor stor grad disse skal vektlegges ved sensur.
• Eksamensoppgaven kunngjøres for eksamensansvarlig ved skolene innen 31. mai.
• Sensorveiledning kunngjøres for eksamensansvarlig på skolene den siste eksamensdagen.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 25 av 76
Kapittel 9, vedlegg 2 - Hovedprosjektet
Informasjon om hovedprosjektet
Hovedprosjektet er en egen modul som gjennomføres i slutten av studiet.
Prosjektgjennomføringen omfatter:
• Forberedelse og planlegging
• Gjennomføring
• Presentasjon
Hovedprosjektets omfang (antall fagskolepoeng) er regulert av planen for aktuell fordypning.
Hovedprosjektet utgjør en selvstendig modul og gis en egen modulkarakter på grunnlag av en
underveisvurdering og en sluttvurdering.
Underveisvurderingen omfatter:
• faglig innhold
• kommunikasjon, samarbeid, problemløsing, rapportering
• prosjektarbeidet som prosess og den helhetlige kompetansen
Sluttvurderingen skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og presentasjon (for
oppdragsgiver, medstudenter, lærere og eventuelt andre involverte i prosjektet).
Om eksamen, se pkt 9.6 d) foran.
Gjennomføring av hovedprosjektet
1. Arbeidsform Studentene skal samarbeide under hele eller deler av prosjektgjennomføringen.
Studentene, lærerne og skolen bør sammen finne fram til en hensiktsmessig arbeidsform og
gruppesammensetning.
2. Tidspunkt Prosjektgjennomføringen bør gjennomføres i siste delen av studiet.
3. Tidsrammer Skolen skal avsette tid i årsplanleggingen til prosjektgjennomføringen.
4. Tema Tema for hovedprosjektet skal bestemmes i fellesskap mellom studentene og de
involverte lærerne ved skolen. Det vil også være naturlig å samarbeide med fagmiljøet utenfor
skolen under valg av tema. Temaet skal være så vidt at det åpner for ulike problemstillinger,
Hensikten er at alle studentene får utfordringer. Problemstillingene og arbeidet må forholde seg til
de mål fra utdanningsplanene som studentene i samarbeid med de involverte lærerne velger inn i
prosjektet.
5. Veiledning Under hele hovedprosjektet skal studentene ha minst én veileder (hovedveileder).
Veilederen skal normalt være faglærer i ett eller flere av fordypningsfagene. Når studenten (eller
studentene som samarbeider) har flere veiledere, skal veilederne avklare ansvarsforhold og
veiledningsfunksjon. Det kan også være naturlig å benytte faglige veiledere fra fagmiljøet utenfor
skolen. Omfanget av veiledningen skal normalt utgjøre minst 20 % av tida avsatt til prosjektet.
Studentens veileder har faglærers rolle ved skriftlig og muntlige eksamen.
6. Produkt og presentasjon Studentene bestemmer i samråd med veileder hvordan produktet
(rapporten osv.) skal utformes og lager en presentasjon. Studentene skal presentere
prosjektarbeidet for medstudenter, andre grupper i skolemiljøet eller eventuelt andre involverte i
prosjektet.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 26 av 76
Nasjonal standard for begreper brukt i forbindelse med teknisk fagskole.
Begrep
Nasjonal plan for 2årig teknisk
fagskoleutdanning,
generell del
Definisjon
Betegnelse på plan felles for alle
fagretningene som inneholder
overordnet mål for utdanningen,
organisering, arbeidsformer, vurdering,
eksamensordning, dokumentasjon etc.
Generell betegnelse på plan som beskriver
det den enkelte fordypning ned på fagnivå
Eksempel
Fagplan
Nasjonal plan for 2årig
fagskoleutdanning,
fagspesifikk del
Spesifikk betegnelse på navngitt plan for
Nasjonal plan for 2fagretning/fordypning.
årig teknisk
fagskoleutdanning
innen….(fagretningsn
avn/fordypningsnavn).
Opplæringsplan
Arbeidsplan
Fagfelt
Fagretning
Fordypning
Fagskolepoeng
Grunnlagsfag
Fordypningsfag
Redskapsfag
Utgått begrep
Rammeplanen
Nasjonal plan for Fagplan for…..
2-årig teknisk
fagskoleutdanning
innen elektro,
fordypning
automatisering.
Studieplan
Betegnelse på den enkelte skoles plan for
opplæringen basert på nasjonal plan.
Denne planen utgjør den faglige delen av
skolens Nokut-søknad.
Betegnelse på plan som beskriver
Undervisningsplan
fremdriften for læringsarbeidet innen en
modul.
Betegnelse på en enhet i hovedinndelingen
av fagskoleutdanningen
Betegnelse på enhet i underinndelingen av
et fagfelt.
Betegnelse på enhet i underinndelingen av
en fagretning.
Teknisk fagfelt,
fagfelt helse.
Elektro
Linje
Automatisering
Studiepoeng
Betegnelse på enhet som angir omfanget
av fag og moduler i fagskoleutdanningen.
Utdanningen totalt utgjør 120
fagskolepoeng.
Betegnelse på tekniske fag som er felles Tegning og
Linjefag
for flere fordypninger under en fagretning. dokumentasjon
Betegnelse på tekniske fag som er spesielle Styring med
for en fordypning.
laboratoriearbeid
Engelsk
Betegnelse på realfag og
kommunikasjon
kommunikasjonsfag som skal være
redskap og støtte til de tekniske fagene.
Innen maritim fagretning benyttes begrepet støttefag.
LØM-fag
Hovedprosjekt
Modul
Utdanningsenhet
Infohåndbok 2012/2013
Betegnelse på ledelse- og økonomifag som Markedsføringsle
er felles for de tekniske fagretningene
delse
unntatt de maritime.
Betegnelse på tverrfaglig, avsluttende
prosjektarbeid som legges til siste del av
opplæringen og vurderes separat.
Betegnelse på gruppe av fag som, så langt
det lar seg gjøre, skal integreres i
hverandre og vurderes helhetlig med en
enkelt karakter (modulkarakter).
Studieenhet
Betegnelse på inndelinger av utdanningen.
Teknisk fagskole består av 4
utdanningsenheter som hver normalt har en
varighet på et halvt år eller 30
fagskolepoeng.
Stavanger offshore tekniske skole
Side 27 av 76
17. Studiereglement for teknisk fagskole
FAGSKOLEN ROGALAND
Studiereglement
for
utdanningsløp i regi av fagskolen
Dette reglementet er utarbeidet med hjemmel i LOV 2003-06-20 nr. 56: Lov om
fagskoleutdanning. Reglementet gjelder for alle studenter ved Fagskolen Rogaland.
Reglementet skal bidra til riktig saksbehandling og samtidig gjøre det klart hvilke plikter og
rettigheter partene har. Reglementet skal også gjøre det lettere for studentene å ta ansvar for
egen læring.
Styret for Fagskolen Rogaland kan endre/gi utfyllende bestemmelser.
§1 Opptakskrav og vurdering av realkompetanse
a) Generelle regler og søknadsfrist
Opptak av studenter til fagskoletilbudene ved Fagskolen Rogaland skal skje i henhold til de til
enhver tid gjeldende bestemmelser i:



Fagskoleloven
Fagskolelovens forskrifter
NOKUT’s retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om
fagskoleutdanning.
Søknadsfristen for skolens heltidstilbud offentliggjøres medio desember på
http://www.fagskoleopptak.no/ og den enkelte avdelings hjemmesider. Søknadsfristen har de
siste årene vært 15.april.
For andre studietilbud ved Fagskolen Rogaland, offentliggjøres søknadsfristen på avdelingenes
hjemmesider i god tid før fristen..
b) Opptakskrav
Generelle opptakskrav
 fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev/svennebrev
eller
 tilsvarende realkompetanse




For utdanning innen bygg og anlegg kreves fagbrev/svennebrev fra utdanningsprogram
bygg- og anleggsteknikk eller tilsvarende.
For utdanning innen elektro kreves fagbrev/svennebrev fra utdanningsprogram elektrofag
eller tilsvarende.
For utdanning innen TIP kreves fagbrev/svennebrev fra utdanningsprogram teknikk og
industriell produksjon, eller tilsvarende.
For utdanning innen fagretning petroleum kreves fagbrev/svennebrev fra
utdanningsprogram innen TIP eller elektro.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 28 av 76





For utdanning innen helse- og sosialfag kreves fagbrev innen helsefag
For utdanning innen bedriftsleiing i landbruk kreves VG3 landbruk, VG3 Gartner eller
tilsvarende.
For utdanning innen kjøkken- og restaurantledelse kreves fagbrev innen kokk-, servitøreller matfag
For utdanning innen make-up Artist kreves fagbrev innen frisør, eller 3-årig
hudpleierutdanning
For utdanning innen maritimefag:
o Nautisk linje krever fagbrev som matros/fisker
o Skipsteknisk linje krever fagbrev som motormann
Flere av studiene har spesifikke opptakskrav utover fag/svennebrev eller fagbrev innen andre
utdanningsprogram. Disse er omtalt i studieplanen for studiet.
Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fag-/svenneprøve etter opptaksfristen,
kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve før studiestart.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifisert for
opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag
til tertiærutdanning tilsvarende norsk toårig teknisk fagskole.
Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha
bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG1 og VG2 i yrkesfaglige
utdanningsprogram.
Søker må ha kunnskaper i norsk tilsvarende Test for høyere nivå (Bergenstesten)
Vurdering av realkompetanse
Søkere som ønsker å bli realkompetansevurdert, må ha en alder som er minst normalalderen
for fullført aktuell videregående opplæring.
Ved vurdering av realkompetanse vektlegges:
 Relevant yrkespraksis.
 Tilstrekkelig kunnskapsnivå i norsk, engelsk og matematikk.
 Relevant utdanning, ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid, tillitsverv med
mer.
 Motivasjon og egenvurdering.
Vurderingen av realkompetanse baseres på gjeldende utdanningsprogram i videregående
opplæring for utdanningen. Det må også kunne dokumenteres tilstrekkelig grunnlag i felles
allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglig utdanningsprogram.
Det er den enkelte avdeling ved Fagskolen Rogaland som foretar vurderingen og rektor fatter
endelig vedtak.
Viktig dokumentasjon er attest fra arbeidsgiver hvor stillingsandel og arbeidsforholdets varighet
er påført, eksamensdokumentasjon fra videregående skole, kompetansevurdering fra
ressurssenter/kompetansesenter, anbefaling fra arbeidsgiver samt dokumentasjon som bevitner
utenlandsopphold/-arbeid hvor engelsk har vært hovedspråk.
c) Søknad om studieplass
Søknad på fulltids fagskoleutdanning skjer via det nasjonale
opptakskontoret. Det søkes elektronisk på: www.vigo.no. Dette er et nasjonalt opptak for alle
heltidstilbud innenfor teknisk fagskole. Søknadene sendes til skolen som foretar
poengberegning og rangering av søkerne. Søknadene oversendes til nasjonalt opptakskontor
som foretar det endelige opptaket
For andre studietilbud ved Fagskolen Rogaland, herunder også nett- og deltidsutdanning i
tekniske fag, fremsettes søknad direkte til det utdannings-sted ved Fagskolen Rogaland som
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 29 av 76
har det aktuelle studietilbudet i sin studie-portefølje. Avgjørelse om opptak for slike studietilbud
er tillagt institusjonens rektor.
Poengberegning og rangering






Det generelle grunnlag for opptak 1 - 3, 100 poeng
Det gis gjennomsnittlig karakterpoeng i alle fag på Vg1/Vg2 og tverrfaglig eksamen
Praksis utover det generelle grunnlag for opptak, 1 poeng pr måned
Fartstid (tid ombord), 1 poeng pr måned
Fagprøve med "bestått meget godt", 25 poeng
Fagprøve i annet fag utover det generelle opptakskrav, inklusive praksistid, 50 poeng.
Ved lik poengsum skal det kjønn som er underrepresentert i det yrket eller den profesjon
opplæringen skal føre fram til, kvoteres.
d) Klagerett
Klage på opptak er omtalt i § 3.
§2 Eksamen og vitnemål
a) Felles retningslinjer for vurdering
Det skal foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle
kompetanse. Det skal benyttes bokstavkarakterer.
Karakterskalaen går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er Ikke bestått.
Mappevurdering er et sentralt element ved karakterfastsettelse i modulen. Det benyttes en
arbeidsmappe og en vurderingsmappe. Vurderingsmappen skal inneholde utvalgt
dokumentasjon fra arbeidsmappen.
Etter hver fullført modul legges modulkarakteren og evt. eksamenskarakter tilgjengelig for
studentene gjennom det skoleadministrative systemet.
Karakterutskrifter utstedes normalt halvårsvis og i tilfeller der det ønskes dokumentasjon på
fagskoleutdanning som ikke er fullført.
Vedrørende karakterskala og tilhørende karakterbeskrivelse, henvises det til kapittel 4, punkt 4 i
Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning – generell del.
b) Modulvurdering
Det gis en sluttkarakter i hver modul. Denne skal gjenspeile studentens kunnskaper, ferdigheter
og generelle kompetanse. Faglærerne innen modulen samarbeider om fastsetting av
modulkarakteren. Når sluttkarakter i modulen fastsettes, blir det gjort på grunnlag av en helhetlig
vurdering av studentens prestasjoner. En modul er ikke bestått før:



de arbeidskravene som skal inngå i arbeidsmappen er gjennomført
utvalgte arbeid er overført til vurderingsmappen
arbeidene tilfredsstiller minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og
generell kompetanse.
Dersom tilstrekkelig vurderingsgrunnlag ikke foreligger, vil studenten ikke få
modulkarakter.
Dersom modulen trekkes ut til eksamen, kommer eksamenskarakteren i tillegg til
modulkarakteren.
Modulen som omfatter hovedprosjektet skal gis modulkarakter. Denne fremkommer på grunnlag
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 30 av 76
av en underveisvurdering og en sluttvurdering. Sluttvurderingen utgjør hovedvekten av
karaktergrunnlaget. Den skal knyttes til gruppas sluttrapport/produkt og muntlige presentasjon.
Dersom minimumskravene til innholdet i arbeidsmappen ikke er tilfredsstilt, skal modulteamet
gjøre studenten kjent med dette. Studenten skal informeres om hva som må forbedres samt fått
muligheten til forbedring. Dersom minimumskravene ikke blir tilfredsstilt, vil han/hun få
karakteren F som modulkarakter.
Studenter som har fått karakteren F som modulkarakter, har strøket i modulen og må ta denne
modulen om igjen.
c) Forbedring av modulkarakter
En modulkarakter kan kun forbedres ved betydelig utbedring, omarbeiding og supplering av
arbeidsmappen med påfølgende ny vurderingsmappe. Skolen vurderer i hvert enkelt tilfelle om
det er rom for modulkarakterforbedringer, og i så fall hvilke kostnader en slik ekstravurdering vil
medføre.
d) Fritak for moduler
Fullførte moduler fra samme eller annen fagskole vil kunne inngå i studentens
vitnemålsgrunnlag etter søknad. Sentrale emner fra tilsvarende eller høyere utdanning kan
inngå i arbeidsmappen etter individuell avtale med rektor. Dersom modulen dette berører,
trekkes ut til eksamen, må studenten gjennomføre denne dersom slik moduleksamen ikke er
avlagt tidligere. Søknad, som nevnt over, må framsettes skriftlig innen én måned etter oppstart
av modulen vedlagt karakterutskrift eller vitnemål.
Vedtak på fritak for moduler fattes av rektor.
e) Rett til å gå opp til eksamen
For at en student skal kunne avlegge eksamen, må modulkarakteren være bestått (A, B, C, D,
E). Jfr. §2 b: Studenter som har fått karakteren F som modulkarakter, har strøket i modulen og
må ta denne modulen om igjen. Om modulkarakteren av ulike årsaker ikke blir fastsatt før
eksamen, tillates studenten likevel å avlegge eksamen. Dersom modul-karakteren basert på
vurderingsmappen vurderes til stryk (F) etter at eksamen er avholdt, vil eksamenskarakter i
aktuell modul annulleres.
Dersom avlagt eksamen blir vurdert til strykkarakter (F), er det mulig når eksamenskarakteren er
offentliggjort og klagefristen er utløpt, å melde seg opp til ny eksamen. Skolen vil normalt kunne
tilby en slik eksamen i løpet av et halvt år.
Det vil også være mulig å melde seg opp til ny eksamen med tanke på forbedring. Høyeste
karakter blir da gjeldende. Slik oppmelding betales av den enkelte student. Eksamensavgiften
fastsettes årlig. Ny eksamen kan maksimalt avlegges tre ganger.
Det gis rett til utsatt eksamen uten ekstra kostnad for studenten, dersom fravær fra ordinær
eksamen dokumenteres med sykemelding samme dag. Skolen vil normalt kunne tilby en slik
eksamen i løpet av et halvt år.
f) Eksamensvurdering
Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:

Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt
oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis én karakter.

LØM-modulen (som innbefatter organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og
økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen.
I tillegg trekkes minimum to moduler ut til eksamen.
Kortere utdanningsløp har egen vurderingsordning. Se den aktuelle opplæringsplan for
nærmere redegjørelse.
Ved maritim fagretning kan eksamensordningen avvike noe for å tilfredsstille
Sjøfartsdirektoratets godkjenningskrav. Se fagets opplæringsplan for nærmere detaljer.



Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 31 av 76
g) Eksamen under særlige vilkår
Skolen kan gi eksamen under særlige vilkår etter søknad og individuell vurdering. Med dette
forstås: Studenter som av medisinske eller andre grunner (for eksempel dysleksi eller studenter
med annet morsmål enn norsk) har behov for spesiell tilrettelegging ved den praktiske
gjennomføringen av eksamen, må framsette søknad til rådgiver om dette ved skolestart hvert år.
Dersom det oppstår akutte behov, kan det gjøres unntak fra søknadsfristen. Søknaden må
inneholde oppdatert dokumentasjon fra sakkyndig instans (f.eks. lege, logoped, psykolog) og
beskrivelse av behovet for særordning i eksamenssituasjonen.
Særordninger kan være spesiell fysisk tilrettelegging, bruk av særskilte hjelpemidler og/eller
utvidet tid til eksamen, eller i spesielle tilfeller alternativ eksamensform. (Særordninger kan f.eks.
være eget eksamenslokale, bruk av PC, skrivehjelp, muntlig eksamen i stedet for skriftlig,
høytlesing av oppgaven, høytlesing av besvarelsen for korrektur, lydopptak av besvarelsen,
spesialstol, spesialbord, ekstra pauser med mulighet for å hvile, ammepauser.)
Ved skriftlig eksamen med tilsyn kan det gis utvidet tid med inntil 25 % av normal eksamenstid,
maksimalt 1 time. Eksamen uten tilsyn vurderes særskilt.
Særordninger skal være slik at eksamensprestasjonen vurderes på lik linje med de andre
eksaminandenes besvarelser.
Søknad ang. eksamen under særlige vilkår stilles til rektor som fatter vedtak.
h) Fusk og forsøk på fusk
Det anses som fusk når en student handler i strid med oppgitte retningslinjer (så som regler om
kildebruk, hjelpemidler og uautorisert kommunikasjon) for eksamen eller andre
vurderingssituasjoner.
Dersom det under avleggelse av eksamen under tilsyn oppstår situasjoner som gjør at en
student kan mistenkes for fusk, skal studenten straks gjøres oppmerksom på at forholdet vil bli
rapportert til eksamensansvarlig for videre håndtering. Det samme gjelder for studenter som har
medvirket til fusk hos andre. Student som oppdages i fusk eller forsøk på fusk, har rett til å
fullføre eksamen. Han/hun har også rett til å uttale seg før et eventuelt vedtak om fusk blir
fattet. Vedtaket kan påklages. Etter at et eventuelt vedtak om fusk er fattet, vil den aktuelle
eksamen bli annullert.
Brukes informasjon fra internett i skolearbeid som skal danne grunnlag for vurdering, skal alltid
nettadresse oppgis som kildehenvisning. Forsøk på å utgi slikt materiale som egenprodusert
anses som fusk.
Vedtak ang. fusk og annullering av eksamen fattes av rektor.
i) Vitnemål
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framgå. Vitnemålet skal omfatte de moduler, med
tilhørende fag, som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres modulenes omfang i
fagskolepoeng og de modul- og eksamenskarakterer som er oppnådd. Tittel, beskrivelse,
omfang og vurdering av hovedprosjektet skal også framgå.
Rektor kan annullere vitnemål hvis studenten:
a) ved hjelp av falsk dokumentasjon eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg
adgang til studiet eller til å avlegge eksamen.
b) har fusket eller forsøkt å fuske ved avleggelsen av, eller forut for sensur av eksamen.
Adgangen til annullering foreldes ikke. Etter avgjørelse om annullering, pliktes eventuelt
vitnemål eller karakterutskrift tilbakelevert skolen. Blir ikke vitnemålet eller karakterutskriften
tilbakelevert i rett tid, kan skolen kreve namsmannens hjelp til tilbakelevering i samsvar med
reglene i tvangsfullbyrdelseslovens Kap. 13.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 32 av 76
Hvis vitnemålet kan danne grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving, skal skolen gi melding om
annulleringen til vedkommende myndighet. Andre institusjoner kan informeres om annullering av
eksamen eller prøve.
j) Klageadgang i forhold til § 2 omtales under § 3.
§3 Klagebehandling
a) Klage
Opptak til fagskole er enkeltvedtak etter Forvaltningslovens § 2b og kan påklages etter denne
lovens bestemmelser i § 28 og § 29.
Avgjørelser om opptak, avsluttende vurdering, bortvisning, utestenging, andre
disiplinærsanksjoner samt annullering av vitnemål og bortvisning fra eksamen skal behandles
etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Jf. Fagskoleloven §7.
Enkeltvedtak etter foregående ledd kan påklages. Alle klager skal stilles til skolen v/rektor.
Dersom klagen ikke gis fullstendig medhold vil den gå videre til skolens klagenemnd
Klagen må fremstilles skriftlig innen tre uker etter at studenten er eller burde ha gjort seg kjent
med vedtaket. Ved krav om begrunnelse for vedtaket, avbrytes klagefristen. Ny klagefrist løper
fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelse er kommet frem eller vedkommende på annen
måte er gjort kjent med den.
b) Rett til begrunnelse og klage over modulvurdering
En student har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine modulkarakterer og
vurderingsgrunnlaget for disse. Begrunnelsen skal være gitt skriftlig.
Krav om begrunnelse må framsettes fra studenten skriftlig innen to uker etter at karakteren er
meddelt. Begrunnelse for karakteren skal være studenten i hende innen to uker fra skolen
mottok skriftlig krav fra studenten.
Det er klagerett på modulkarakterer og vurderingsgrunnlaget for disse.
Klage må fremstilles skriftlig til rektor innen tre uker etter at studenten er eller burde ha gjort seg
kjent med vurderingsresultatet. Ved krav om begrunnelse for fastsatt karakter, avbrytes
klagefristen. Ny klagefrist løper fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelse er kommet frem
eller vedkommende på annen måte er gjort kjent med den.
Det er også klagerett på formelle feil i forbindelse med karakterfastsetting (ved f.eks.
utilstrekkelige vurderingsmuligheter og vurdering av forhold som ikke inngår i læreplanenes
mål).
For håndtering av klage, se § 3 f
c) Klage på eksamenskarakterer ved skriftlig eksamen.
Klage på vurderingsresultatet, samt klage på formelle forhold så som at eksamen ikke er blitt
avholdt under forsvarlige forhold, må fremstilles skriftlig til rektor innen tre uker etter at
studenten er eller burde ha gjort seg kjent med eksamensresultatet.
Behandling av klage på formelle forhold se § 3 d
Ved klage på eksamenskarakter, blir det oppnevnt nye sensorer. Klagen kan føre til at
karakteren settes opp, det gis samme karakter eller at karakteren settes ned. Karakteren blir
bare endret dersom de nye sensorene mener karaktersettingen i første runde er urimelig.
Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 33 av 76
d) Klage på eksamenskarakter ved muntlig eksamen og
hovedprosjekteksamen
Det er ikke klagemulighet på vurderingsresultatet. Klage på formelle forhold så som at eksamen
ikke er blitt avholdt under forsvarlige forhold, må fremstilles skriftlig til rektor innen tre uker etter
at studenten er eller burde ha gjort seg kjent med forhold som begrunner klagen.
Ved klage på formelle forhold ved eksamen, innhenter rektor nødvendige opplysninger fra
eksamensansvarlig. Disse opplysningene oversendes skolens klagenemnd som vurderer om
det er blitt foretatt formelle feil. Ved formelle feil avgjør nemnda om kandidatens besvarelse skal
vurderes på nytt, eller om resultatet skal annulleres og ny eksamen avholdes. Dersom det er
rimelig å anta at den formelle feilen kan ha hatt betydning for flere studenters prestasjon eller
vurdering av denne, kan nemnda avgjøre om resultatet av klagebehandlingen også skal gjelde
disse kandidatene.
e) Ved klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen
Ved klage over karakterfastsettingen på gruppeeksamen, må alle gruppens medlemmer samlet
samtykke i og skrive under på klagen.
f) Om klage på eksamen og mudulvurdering
Den skriftlige klagen skal inneholde:
- hvem som klager (navn, adresse og evt. eksamensnummer)
- det vedtak det klages over (modul, evt. eksamensdato, karakter)
- begrunnelse for klagen
- dato og underskrift.
Klagen sendes til skolen ved rektor.
Ved klage på modulvurdering, må aktuelt modulteam ved avdelingsleder redegjør for hvordan
vurdering er foretatt og karakteren er satt, eller hvorfor karakter ikke er gitt. Rektor gir en
uttalelse om skolens saksbehandling
Ved klage på eksamenskarakter, kan studenten be om begrunnelse for karakteren, studenten
kan også kreve å få se eventuelle retningslinjer som sensorene har brukt ved sensureringen.
Studenten har rett til å få kopi av sin egen besvarelse slik at han kan gjøre seg kjent med den.
I følge forvaltningslovens føringer stilles det ingen krav om at det skal gis en begrunnelse for
fremsetting av klage. Klage som ikke inneholder slik begrunnelse kan derfor ikke avvises, men
skal behandles.
§ 4 Studentens plikter/disiplinære sanksjoner
Studenten må rette seg etter de bestemmelser, reglementer og instrukser som er fastsatt for
Fagskolen Rogaland.
Studenten har plikt til å delta i alle typer læringsaktiviteter som er planlagt i forhold til
utdanningsløpet. Studenten må skaffe seg det undervisningsmateriell og lærebøker som
opplæringen krever, og som fagskolen ikke holder.
Studenten plikter å følge verneregler og bruke verneutstyr når dette er pålagt.
Bruk, besittelse eller oppbevaring av rusmidler på skolens område er ikke tillatt.
Når en student vedvarende har vist en oppførsel som i alvorlig grad går ut over orden og
arbeidsro ved skolen, utøver hærverk eller når en student i alvorlig grad forsømmer sitt arbeid
eller sine plikter kan det iverksettes disiplinære sanksjoner:
a) Bortvisning.
En student som tross muntlig og deretter skriftlig advarsel fra skolens ledelse, opptrer i strid med
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 34 av 76
Studiereglement for fagskoleutdanningen ved Fagskolen Rogaland, kan etter vedtak av rektor
bortvises fra nærmere bestemte områder ved skolen for en periode på inntil et halvt år.
Hvis en student etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan
styre utestenge ham eller henne fra studiet inntil ett år.
Studenten skal gis anledning til å forklare seg. Ved en slik forklaring gis studenten anledning til å
ha med en bisitter f.eks. student tillitsvalgt.
b) Utestenging.
En student som har opptrådt grovt klanderverdig slik at det er skapt fare for liv eller helse for
medstudenter og/eller ansatte, eller andre som studenten har å gjøre med som del av
opplæringen, eller som har gjort seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt
usømmelig opptreden, kan etter vedtak av rektor utestenges fra studiet. Studenten skal gis
anledning til å forklare seg. Ved en slik forklaring gis studenten anledning til å ha med en bisitter
f.eks. student tillitsvalgt.
C) Klageadgang i forhold til § 4 omtales under § 3.
Infohåndbok 2012/2013
Stavanger offshore tekniske skole
Side 35 av 76
18. Beskrivelser av fagretningene (teknisk fagskole)
a) Bygg og anlegg
Fagretning for bygg og anlegg består av tre fordypninger: bygg, anlegg og KEM
og gir deg realistiske utfordringer i samarbeid med bygge- og VVS-bransjen.
Bygg og anlegg tilbys på heltid, mens KEM tilbys på deltid.
Fagteknikerens kompetanse er bygget opp gjennom utdanning og erfaringslæring på
tertiærnivå, og på praksis fra relevant fagområde.
Etter avsluttet utdanning skal fagteknikeren:
 Ha kompetanse som kvalifiserer for arbeid og oppgaver på operasjonelt ledernivå
innenfor ulike typer yrker i privat og offentlig arbeidsliv og forvaltning.
 Kunne kombinere praktiske og teoretiske arbeidsoppgaver og ta et bevisst ansvar for
samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn både nasjonalt og internasjonalt.
 Kunne stimulere til nyskapning, etablering og drift av ulik virksomhet og ha grunnlag
for undervisnings- og opplæringsvirksomhet.
 Ha en kompetanse som gir grunnlag for godkjenninger etter plan- og bygningsloven,
bidrar til personlig og faglig utvikling og gir grunnlag for videre utdanning.
Vektleggingen av de enkelte fag er gitt som fagskolepoeng, vi har 60 poeng på et studieår,
arbeidsmengden pr. fagskolepoeng vil da tilsvare ca. 30 timer.
Studenten plikter å gjennomføre obligatoriske aktiviteter i henhold til studieplanen for å få
rett på evaluering.
Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling:
Utdanningsenheter
Fordypning Bygg og anlegg/ Bygg
Modul
Poeng
Fag
1
2
3
4
Høst
Vår
Høst
Vår
Poeng Poeng Poeng Poeng
52TB00A
1 Kommunikasjonsfag
10
10
52TB00C
LØM-fag
14
4
5
52TB00D
Byggeprosessen
52TB00E
Byggesaken
2
FTR00D Engelsk kommunikasjon
52TB00B
2
Realfag
3
FTR00C Norsk kommunikasjon
16
10
Infohåndbok 2012/2013
5
3
FTR00A Matematikk
6
FTR00B Fysikk
4
FTL00A Organisasjon og ledelse
5
FTL00B Markedsføringsledelse
3
FTL00C Økonomistyring
6
FTB00J Geomatikk 1
2
FTB00B Bygg –og anleggskonstruksjoner
1
FTB00C Konstruksjonslære 1
2
2
4
FTB00D Materiallære
3
FTB00E Tegn. forståelse/IKT
2
FTB00H Kvalitetsstyring og HMS
3
FTB00F Søknadsprosedyrer
4
FTB00G Anbud/kontrakter
3
Stavanger offshore tekniske skole
Side 36 av 76
Fordypning bygg
52TB01A
6 Konstruksjon/
beregning
7
52TB01B Drift
Produksjon
14
16
8
52TB01C
Fordypningsfag
10
9
52TB01D
Hovedprosjekt
20
FTB01A Betongkonstruksjoner
5
FTB01B Stål –og trekonstruksjoner
5
FTB01C Bygningsfysikk
2
FTB01E Konstruksjonslære 2
2
FTB01F FDV
FTB01G Bygningsproduksjon/
byggeplassledelse
5
FTB01H Anleggsdrift
3
FTB01D Stikning
FTV51B VVAR for bygg
FTV51B FDV/ prosjektledelse
FTV51B Praktisk konstruksjonslære
2
6
3
3
4
Hovedprosjekt
Norsk kommunikasjon (integrert)
Studieforberedende fag kan integreres
120
18
2
30
30
30
30
Fordypning anlegg
52TB02A
6 Konstruksjon/
beregning
52TB02B Drift
7
Produksjon
8
9
16
14
52TB02C
Fordypningsfag
10
52TB02D
Hovedprosjekt
20
120
Infohåndbok 2012/2013
FTB02L Kommunalteknikk
5
FTB02C Anleggskonstruksjoner
3
FTB02D Geoteknikk
3
FTB02E Betong –og stålkonstruksjoner
3
FTB02F Konstruksjonslære 2
2
FTB02H Fjellarbeid
FTB02I Anleggsdrift/
byggeplassledelse
4
FTB02K Geomatikk 2
FTV51B Stål -og trekonstruksjoner
FTV51B Geomatikk 3
FTV51B Anleggskonstruksjoner
4
6
10
18
2
FTB99H Hovedprosjekt
FTR00C Norsk kommunikasjon
Studieforberedende fag kan integreres
30
Stavanger offshore tekniske skole
30
30
Side 37 av 76
30
Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling; 3-årig deltid
Utdanningsenheter
Fordypning Bygg og anlegg/ bygg
Modul
Poeng
52TB00A
1 Kommunikasjonsfag
10
52TB00B
Realfag
10
2
52TB00C
3
LØM-fag
14
4
52TB00D
Byggeprosessen
16
5
52TB00E
Byggesaken
10
Fag
1
Høst
2
Vår
3
Høst
4
Vår
5
Høst
6
Vår
Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng
FTR00C Norsk kommunikasjon
7
FTR00D Engelsk kom.
FTR00A Matematikk
FTR00B Fysikk
FTL00A Organisasjon og ledelse
FTL00B Markedsføringsledelse
FTL00C Økonomistyring
FTB00J Geomatikk 1
FTB00B Bygg – og
anleggskonstruksjoner
FTB00C Konstruksjonslære 1
FTB00D Materiallære
FTB00E Tegn. forståelse/IKT
FTB00H Kvalitetsstyring og HMS
FTB00F Søknadsprosedyrer
FTB00G Anbud/kontrakter
3
6
4
5
3
6
4
3
4
3
2
3
4
3
Fordypning bygg
52TB01A
6 Konstruksjon/
beregning
14
7
52TB01B Drift
Produksjon
16
8
52TB01C
Fordypningsfag
10
52TB01D
9
Hovedprosjekt
20
120
Infohåndbok 2012/2013
FTB01A Betongkonstruksjoner
FTB01B Stål –og trekonstr.
FTB01C Bygningsfysikk
FTB01E Konstruksjonslære 2
FTB01F FDV
FTB01G Bygningsproduksjon/
byggeplassledelse
FTB01H Anleggsdrift
FTB01D Stikning
FTV51B VVAR for bygg
FTV51B FDV/ prosjektledelse
FTV51B Praktisk
konstruksjonslære
Hovedprosjekt
Norsk kommunikasjon (integrert)
Studieforberedende fag kan
integreres
5
5
2
2
5
6
3
2
3
3
4
18
2
20
20
Stavanger offshore tekniske skole
20
19
21
Side 38 av 76
20
Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling; 3-årig deltid
Utdanningsenheter
Fordypning Bygg og anlegg/ KEM
Modul
Poeng
52TB00A
1
KommunikaST
sjonsfag
10
2 52TB00B
ST Realfag
10
3 52TB00C
MB LØM-fag
14
52TB03R
4
Klimatekniske
ST
anlegg I bygg
11
5 52TB00E
MB Byggesaken
10
52TB03T
6
ProsjektMB
gjennomføring
52TB03U
7 Kjøle og
ST Oppvarmingssystemer
52TB03V
8
VentilasjonsST
anlegg
52TB03W
9
Elektro og
ST
Automasjon
52TB03X
10 AvslutningsST prosj m/IKT for
servicetekniker
5
9
7
8
6
52TB03Y
11
VVS tilpasset
PR
hovedprosjekt
12
12 52TB03Z
PR Hovedprosjekt
8
13 52TB03Æ
PR Valgfag
10
Fag
1
Høst
2
Vår
3
Høst
5
Høst
7
FTR00D Engelsk kom.
FTR00A Matematikk
FTR00B Fysikk
FTL00A Org. og ledelse
FTL00B Markedsføringsledelse
FTL00C Økonomistyring
FTB03D Klimatekniske anlegg
FTB00B Bygg –og
anleggskonstruksjoner
FTB03A Energi og miljø i bygg
FTB00E Tegn. forståelse/IKT
FTB00H Kvalitetsstyr. og HMS
FTB00F Søknadsprosedyrer
FTB00G Anbud/ kontrakter
3
6
4
5
3
6
3
3
3
2
3
4
3
FTB03T FDV
FTB03W Prosjektgjennomføring
med faglig kalkulasjon
FTB03H Kjøle og oppvarm.
syst. i bygg 1
FTB03H Kjøle og oppvarm.
syst. i bygg 2
2
3
5
4
FTB03N Ventilasjonsanlegg i
bygg
FTB03O Elektro og automasjon
FTB03U Elforskrifter, ettersyn
og kontroll
FTB03E IKT, kommunikasjon og
kundebehandling
FTB99A Avslutningsprosj. for
servicetekn
FTB03R Ventilasjonsteknikk
FTB03V Varmeteknikk
FTB03S Sanitærteknikk
FTB99H Hovedprosjekt
FTR00C Norsk (integrert)
Valgfag 1
Valgfag 2
3
6
4
2
3
3
4
4
2
20
20
20
20
20
*ST: Servicetekniker, *MB: Mesterbrev, *PR: Prosjekterende
Infohåndbok 2012/2013
6
Vår
Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng
FTR00C Norsk kom.
120
4
Vår
Stavanger offshore tekniske skole
Side 39 av 76
2
6
2
5
5
20
b) Elektro
Fagretning elektro gir deg en attraktiv, teoretisk teknisk utdanning.
Velger du elektro, blir du en del av et miljø hvor det blir lagt vekt på tilnærmingen til det
næringslivet som en fagtekniker vil være en del av. Skolen har god kontakt med aktuelle
bedrifter, og det fremkommer blant annet ved realistiske prosjekter tilpasset de ulike fagene.
Næringslivet setter stor pris på kombinasjonen praktisk bakgrunn, etterfulgt av en solid
teoretisk utdanning. Med en toårig utdanning innen fordypning elkraft ved fagretning elektro
som utgangspunkt, har du mange yrkesmessige muligheter: Saksbehandler, installatør,
planlegger, kontrollør ved energiverk, ingeniør – mulighetene er dine. Velger du fordypning
automatisering innen samme fagretning, kan du få ulike jobber innen service, utvikling og
ledelse. Utdanningen er også et godt utgangspunkt for arbeid i mindre bedrifter, du kan bli en
ressursperson på ulike nivå eller kanskje etablere din egen virksomhet.
Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling:
Utdanningsenheter
Fordypning elektro automatisering
Modul
1
2
1
2
3
4
Høst
Vår
Høst
Vår
Poeng
Poeng
Poeng
Poeng
FTR00C Norsk kommunikasjon
3
4
FTR00D Engelsk kommunikasjon
3
Poeng
52TE00A
Kommunikasjonsfag
14
52TE00B
Realfag
10
Fag
FTE00D Tegning og dokumentasjon
3
52TE00C
LØM-fag
4
52TE00D
Elektro
grunnlagsfag 1
15
52TE00E Elektro
grunnlagsfag 2
8
52TE01A
Automatisering
fordypningsfag 1
16
52TE01B
Automatisering
fordypningsfag 2
24
14
4
FTR00A Matematikk
6
FTR00B Fysikk
4
FTL00A Organisasjon og ledelse
5
FTL00B Markedsføringsledelse
3
FTL00C Økonomistyring
5
6
7
8
9
52TE01C
Hovedprosjekt
9
52TE01D
Lokal tilpasning
10
6
FTE00A Elektroteknikk m. Lab.
6
3
FTE00C Elektroniske systemer m. lab.
3
3
FTE00E Måleteknikk m.lab.
4
FTE00B Nettverkskommunikasjon m. lab.
4
FTE01A Energitekniske komponenter
m.lab
5
3
FTE01B Instrumentering m. lab.
4
4
FTE01D Reguleringsteknikk m. lab.
6
4
FTE01C Styring m. Lab.
9
FTE01E Operatørstøttesystemer m. lab.
5
FTE99H Hovedprosjekt
6
FTR00C Norsk kommunikasjon (integrert)
2
FTE00D Tegning og dokumentasjon (int.)
1
Valgfag 1
5
Valgfag 2
120
Infohåndbok 2012/2013
5
30
Stavanger offshore tekniske skole
30
30
Side 40 av 76
30
Alternativer for Valgfag 1:
FTV51D Grunnleggende IT-verktøy
FTV51E Emner fra fysikk og
elektroteknikk
Alternativer for Valgfag 2:
FTV51F Høgskolematematikk/-fysikk
5
FTV51AF Offshoreprosesser og sikkerhet
5
5
5
Utdanningsenheter
Fordypning elektro elkraft
Modul
Poeng
Fag
1
2
3
4
Høst
Vår
Høst
Vår
Poeng
Poeng
Poeng
Poeng
1
2
3
52TE00A
Kommunikasjonsfag
14
52TE00B
Realfag
10
52TE00C
LØM-fag
14
FTR00C Norsk kommunikasjon
3
FTR00D Engelsk kommunikasjon
3
4
FTE00D Tegning og dokumentasjon
4
FTR00A Matematikk
6
FTR00B Fysikk
4
FTL00A Organisasjon og ledelse
5
FTL00B Markedsføringsledelse
3
FTL00C Økonomistyring
4
5
6
7
52TE00D
Elektro
grunnlagsfag
1
52TE00E
Elektro
grunnlagsfag
2
52TE03A
Elkraft
fordypningsfag
1
52TE03B
Elkraft
fordypningsfag
2
8
52TE03C
Hovedprosjekt
9
52TE03D
Lokal
tilpasning
6
FTE00A Elektroteknikk m. Lab.
6
3
FTE00C Elektroniske systemer m. lab.
3
3
15
FTE00E Måleteknikk m.lab.
8
21
4
FTE00B Nettverkskommunikasjon m.
lab.
FTE03A Energiprod. og -distribusjon
m.lab
FTE03B El. maskiner og omformere
m.lab.
4
5
4
8
4
FTE03D Elektriske installasjoner m. lab.
7
5
FTE03C Automatiserte anlegg m. lab.
4
19
9
10
3
FTE99H Hovedprosjekt
FTR00C Norsk kommunikasjon
(integrert)
FTE00D Tegning og dokumentasjon
(int.)
6
2
1
Valgfag 1
5
Valgfag 2
5
120
Alternativer for Valgfag 1:
Alternativer for Valgfag 2:
Infohåndbok 2012/2013
30
FTV51D Grunnleggende IT-verktøy
FTV51E Emner fra fysikk og
elektroteknikk
FTV51F Høgskolematematikk/-fysikk
FTV51G Forberedelse til
installatørprøven
30
30
30
5
5
5
(med
forbehold)
Stavanger offshore tekniske skole
Side 41 av 76
5
Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling; 3-årig deltid
Utdanningsenheter
Fordypning elektro/ elkraft
Modul
52TE00A
1 Kommunikasjonsfag
2
3
Poeng
14
52TE00B
Realfag
10
52TE00C
LØM-fag
14
52TE00D
Elektro
4
grunnlagsfag
1
15
52TE00E
Elektro
5
grunnlagsfag
2
8
52TE03A
Elkraft
6
fordypningsfag
1
52TE03B
Elkraft
7
fordypningsfag
2
8
52TE03C
Hovedprosjekt
52TE03D
9 Lokal
tilpasning
21
19
9
10
Fag
FTR00C Norsk
kommunikasjon
FTR00D Engelsk
kommunikasjon
FTE00D Tegning og
dokumentasjon
1
2
3
4
5
6
Vår
Høst
Vår
Høst
Vår
Høst
Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng
7
3
4
FTR00A Matematikk
6
FTR00B Fysikk
FTL00A Organisasjon og
ledelse
FTL00B
Markedsføringsledelse
4
5
3
FTL00C Økonomistyring
FTE00A Elektroteknikk
m. Lab.
FTE00C Elektroniske
systemer m. lab.
FTE00E Måleteknikk
m.lab.
FTE00B
Nettverkskommunikasjon
m. lab.
FTE03A Energiprod. og distribusjon m.lab
FTE03B El. maskiner og
omformere m.lab.
FTE03D Elektriske
installasjoner m. lab.
FTE03C Automatiserte
anlegg m. lab.
6
2
7
6
4
4
5
4
8
4
7
5
7
FTE99H Hovedprosjekt
FTR00C Norsk
kommunikasjon
(integrert)
FTE00D Tegning og
dokumentasjon (int.)
6
1
Valgfag 1
5
2
Valgfag 2
120
Infohåndbok 2012/2013
5
20
20
21
Stavanger offshore tekniske skole
20
19
20
Side 42 av 76
c) Teknikk og industriell produksjon (TIP)
TIP kombinerer spennende fag med moderne laboratoriearbeid.
Fagretning teknikk og industriell produksjon kombinerer studiet med arbeider i moderne
laboratorier og ekskursjoner til industri og næringsliv i inn- og utland. Som student får du
også anledning til å arbeide med prosjektoppgaver sammen med ulike bedrifter. Studiet er delt
opp i ulike faggrupper med spesiell fordypning i maskinteknikk i det andre året. Studentene
kan også velge mellom ulike valgfag som sveiseteknikk, VVS/rørteknikk eller spesiell
kompetanse for videre studier.
Yrkesmulighetene er mange: Ulike stillinger i privat og offentlig virksomhet innen for
eksempel konstruksjon, produksjon, kontroll, vedlikehold og service. Fagretningens
laboratorier har utstyr innen ulike felt, og studentene kan drive med prosjektarbeid, forsøk og
demonstrasjoner innen disse hovedområdene: Reguleringsteknikk, termodynamikk,
verkstedsteknikk, verkstedsautomatisering, verkstedstekniske målinger, sveiseteknikk, VVSteknikk, materiallære og materialprøving. Fagskolen har for øvrig en godkjent prøvestasjon
for ulike materialer. Her drives omfattende virksomhet for næringslivet nasjonalt og
internasjonalt, et arbeid som har gitt skolen mange viktige kontakter.
Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling:
Utdanningsenheter
Fordypning TIP Maskinteknikk
Modul
52TT04A
1 Kommunikasjonsfag
14
52TT04C
LØM-fag
14
52TT04D TIP
4 grunnlagsfag 1 m/
fordypning
14
52TT04E TIP
grunnlagsfag 2
9
52TT04F TIP
grunnlagsfag 3
7
6
52TT04G TIP
7 grunnlagsfag 4 m/
fordypning
52TT04H
8 Maskinteknikk
fordypningsfag 2
52TT04I
9 Maskinteknikk
fordypningsfag 3
3
4
Høst
Vår
Høst
Vår
Poeng
Poeng
Poeng
Poeng
FTR00C Norsk kommunikasjon
3
4
FTR00D Engelsk kommunikasjon
3
FTL00A Organisasjon og ledelse
3
2
FTL00B Markedsføringsledelse
1
2
FTL00C Økonomistyring
3
3
Fag
FTT00A Miljøfag
14
5
2
Poeng
52TT04B
2
Realfag
3
1
4
FTR00A Matematikk m/fordypning
9
FTR00B Fysikk m/fordypning
5
FTT00F Mekanikk
6
3
FTT00H Termodynamikk
3
2
FTT04A Tilvirkningsteknikk
4
FTT04D Materiallære
5
FTT04B Verkstedsteknisk automasjon
4
FTT00D Elektro og automasjon
8
10
11
Infohåndbok 2012/2013
3
FTT00G Teknisk dokumentasjon
5
FTT04I 3D DAK
3
FTT04C Konstruksjonsteknikk
5
FTT04C Dataassistert konstruksjon
5
FTT04J Ventilasjonsteknikk
4
FTT04K Vedlikeholdsstrategi
4
FTT04L Oljehydraulikk
3
Stavanger offshore tekniske skole
Side 43 av 76
10
52TT04J Prosjekt og kvalitetsstyring
10
52TT04K
11
Hovedprosjekt
9
FTT00B HMS og kvalitetsledelse
6
FTT00C Prosjektadministrasjon
4
FTT99H Hovedprosjekt
6
FTR00C Norsk kommunikasjon (integrert)
FTR00D Engelsk kommunikasjon
(integrert)
2
120
29
30
1
31
30
Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling; 3-årig deltid
Utdanningsenheter
Fordypning TIP/ maskinteknikk
Modul
Poeng
52TT04A
1 Kommunikasjonsfag
14
52TT04B
Realfag
14
52TT04C
LØM-fag
14
2
3
52TT04D TIP
4 grunnlagsfag 1
m/ fordypning
14
5
52TT04E TIP
grunnlagsfag 2
9
6
52TT04F TIP
grunnlagsfag 3
7
52TT04G TIP
7 grunnlagsfag 4
m/ fordypning
52TT04H
Maskinteknikk
8
fordypningsfag
2
52TT04I
Maskinteknikk
9
fordypningsfag
3
52TT04J
10 Prosjekt -og
kvalitetsstyring
11
52TT04K
Hovedprosjekt
8
Fag
FTR00C Norsk kommunikasjon
FTR00D Engelsk
kommunikasjon
FTT00A Miljøfag
FTR00A Matematikk
m/fordypning
FTR00B Fysikk m/fordypning
FTL00A Organisasjon og ledelse
FTL00B Markedsføringsledelse
FTL00C Økonomistyring
FTT00F Mekanikk
1
Vår
2
Høst
3
Vår
11
10
9
120
Infohåndbok 2012/2013
5
Vår
6
Høst
Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng Poeng
7
3
4
6
4
3
1
5
3
6
FTT00H Termodynamikk
FTT04A Tilvirkningsteknikk
FTT04D Materiallære
FTT04B Verkstedsteknisk
automasjon
FTT00D Elektro og automasjon
FTT00G Teknisk dokumentasjon
6
3
3
4
5
2
4
3
5
FTT04I 3D DAK
FTT04C Konstruksjonsteknikk
10
4
Høst
3
5
FTT04C Dataassistert
konstruksjon
FTT04J Ventilasjonsteknikk
FTT04K Vedlikeholdsstrategi
5
4
4
FTT04L Oljehydraulikk
FTT00B HMS og kvalitetsledelse
3
6
FTT00C Prosjektadministrasjon
FTT99H Hovedprosjekt
FTR00C Norsk kommunikasjon
(integrert)
FTR00D Engelsk
kommunikasjon (integrert)
4
6
2
20
19
Stavanger offshore tekniske skole
21
20
21
Side 44 av 76
1
19
d) Petroleum
Fagretning petroleum gir deg solid kompetanse innen offshore og onshore rettet virksomhet
Opplæringen i petroleum tar sikte på å utdanne personell som fungerer som bindeledd mellom
fagarbeidere og ingeniører. Sentrale oppgaver for petroleumsteknikere vil være å forestå
operasjon, feilsøking og iverksetting av korrigerende tiltak. Petroleumsteknikeren skal ha
tilstrekkelig faglig kunnskap til å lede operasjonspersonell, og derfor er økonomiske og
administrative fag vektlagt i tillegg til de tekniske fagene. Det er viktig at du som velger
denne utdanningen har interesse for teoretisk kunnskap og det å kunne omsette denne
kunnskapen i praksis.
For å imøtekomme de studentene som har skiftarbeid er petroleumslinja lagt opp som
deltidsstudier over tre år. Opplegget innebærer at studentene har studiesamlinger på skolen i 2
uker og deretter en periode med 4 uker til selvstudium. Dette medfører at studentene får noe
redusert timetall i hvert enkelt fag, noe som vi forsøker å kompensere for ved å tilrettelegge
for selvstudier med oppfølging på Internett og oppgaver i perioden borte fra skolen.
Utdanningsenheter, moduler og fagfordeling:
1. Utdanningsenhet/år
Modul
52TP00A
Modul 1
52TP00B
Modul 2
Fagkode
Fag
Poeng
FTP00C
brønnplanlegging
5
FTP00E
mekanikk
4
FTR00A
redskapsfag – matematikk
1
FTR00B
redskapsfag - fysikk
1
sum
11
FTP00D
HMS
4
FTP00I
vedlikeholdsstrategi
3
FTP00F
materiallære
3
FTR00C
redskapsfag norsk kommunikasjon
1
sum
52TP00C
Modul 3
52TP00D
Modul 4
52TP00E
Modul 5
11
FTR00C
redskapsfag norsk kommunikasjon
4
FTR00D
redskapsfag engelsk kommunikasjon
1
sum
5
FTR00A
redskapsfag matematikk
3
FTR00B
redskapsfag fysikk
3
sum
6
FTV51A
valgfag praktisk matematikk
2
FTV51B
valgfag EDB
5
sum
7
Totalt 1. utdanningsenhet
Infohåndbok 2012/2013
40
Stavanger offshore tekniske skole
Side 45 av 76
Moduloppbygging 2. utdanningsenhet (2. år):
Modul
Fagkode
Fag
Poeng
52TP00F
FTP00A
produksjon
6
Modul 6
FTP00H
reguleringssystemer
4
FTR00A
redskapsfag – matematikk
1
FTR00D
redskapsfag – engelsk kommunikasjon
1
sum
12
52TP00G
FTP00B
reservoargeologi
3
Modul 7
FTP00G
brønnvæsker
4
FTR00C
redskapsfag - norsk kommunikasjon
1
sum
8
52TP00H
FTP00J
trykkontroll 1
4
Modul 8
FTR00A
redskapsfag - matematikk
1
FTR00D
redskapsfag – engelsk kommunikasjon
1
sum
6
52TP00I
FTL00A
Organisasjon og ledelse
5
Modul 9
FTL00B
Markedsføringsledelse
3
FTL00C
Økonomistyring
6
sum
14
Totalt 2. utdanningsenhet
40
Moduloppbygging 3. utdanningsenhet boring (første del av 3 årstrinn) petroleum
Modul
52TP01A
Modul 11
52TP01B
Modul 12
52TP01C
Modul 13
52TP01D
Modul 14
Fagkode
FTP01A
FTP01C
FTP01F
FTP01B
FTP01E
FTP01D
FTP01G
FTV51X
FTV51X
Fag
borekunnskap
trykkontroll 2
pneumatikk og hydraulikk
sum
boreteknologi
foringsrør
sum
bore- og kompletteringsvæsker
hydraulisk utstyr
sum
valgfag 1
valgfag 2
sum
totalt 3. utdanningsenhet - boring
Poeng
3
4
3
10
6
3
9
3
3
6
2
1
3
28
Moduloppbygging 4. utdanningsenhet boring (andre del av 3 årstrinn) petroleum
Modul
52TP01E
Modul 15
Fagkode
FTR00C
FTP99H
Infohåndbok 2012/2013
Fag
redskapsfag norsk kommunikasjon
hovedprosjekt
sum
Poeng
3
9
12
totalt 4. utdanningsenhet - boring
12
Stavanger offshore tekniske skole
Side 46 av 76
Moduloppbygging 3. utdanningsenhet brønnservice (første del av 3 årstrinn) petroleum
Modul
52TP01A
Modul 11
52TP02B
Modul 22
52TP02D
Modul 24
Fagkode
FTP02A
FTP02B
FTP02F
FTP02C
FTP02D
FTP02E
FTV51X
FTV51X
Fag
borekunnskap
trykkontroll 2
pneumatikk og hydraulikk
sum
kabeloperasjoner
hydraulisk brønnoverhaling
testing og ferdigstillelse
sum
valgfag 1
valgfag 2
sum
Poeng
3
4
3
10
4
4
7
15
2
1
3
28
totalt 3. utdanningsenhet - brønnservice
Moduloppbygging 4. utdanningsenhet brønnservice (andre del av 3 årstrinn) petroleum
Modul
52TP02E
Modul 25
Fagkode
FTR00C
FTP99H
Fag
redskapsfag norsk kommunikasjon
hovedprosjekt
sum
Poeng
3
9
12
12
totalt 4. utdanningsenhet - brønnservice
Moduloppbygging 3. utdanningsenhet petroleumsproduksjon (første del av 3 årstrinn)
Modul
52TP03A
Modul 31
52TP03B
Modul 32
52TP03D
Modul 34
Fagkode
FTP03A
FTP03B
FTP03C
FTP03D
FTV51X
FTV51X
Fag
prosessystemer
sentrale hjelpesystemer
sum
automasjon
kjemikalier
sum
valgfag 1
valgfag 2
sum
totalt 3. utdanningsenhet - produksjon
Poeng
10
3
13
10
2
12
2
1
3
28
Moduloppbygging 4. utdanningsenhet petroleumsproduksjon (andre del av 3 årstrinn)
Modul
52TP03E
Modul 35
Fagkode
FTR00C
FTP99H
Fag
redskapsfag norsk kommunikasjon
hovedprosjekt
sum
totalt 4. utdanningsenhet - produksjon
Infohåndbok 2012/2013
Poeng
3
9
12
12
Stavanger offshore tekniske skole
Side 47 av 76
Moduloppbygging 3. utdanningsenhet havbunnsinstallasjoner (første del av 3 årstrinn)
Modul
52TP04A
Modul 41
52TP04B
Modul 42
52TP04C
Fagkode
FTP04A
FTP04B
FTP04G
FTP04C
FTP04F
FTP04D
FTP04E
Fag
Borekunnskap
Trykkontroll 2
sum
Intervensjoner
Subsea Team
Komplettering/prod.-tre
Brønnhoder
sum
Kontrollsystemer
Poeng
3
4
7
2
1
6
3
12
2
Modul 43
FTP04H
FTP04I
52TP04D
Modul 44
FTV51X
FTV51X
Koblingssystemer (Tie-ins)
Kontrollkabler
sum
valgfag 1
valgfag 2
sum
2
2
6
2
1
3
totalt 3. utdanningsenhet - produksjon
28
Moduloppbygging 4. utdanningsenhet havbunnsinstallasjoner (andre del av 3 årstrinn)
Modul
52TP04E
Modul 45
Fagkode
FTR00C
FTP99H
Fag
redskapsfag norsk kommunikasjon
hovedprosjekt
sum
totalt 4. utdanningsenhet - produksjon
Poeng
3
9
12
12
Deltidstilbud
Nærmere informasjon om hva som tilbys og hvordan dette foregår, finnes på skolens nettsted.
19. Skoleregler for elever og studenter ved SOTS


















Elever og studenter har rett til den opplæring, hjelp og veiledning som samsvarer med de regler
som til en hver tid gjelder for skoleslaget.
Skolen vil i samarbeid med elevrådet og studentrådet arbeide for at det fysiske og psykiske
arbeidsmiljøet er sikret med tanke på helse, miljø, sikkerhet og velferd.
Eleven og studenten skal holde seg orientert om meldinger og bestemmelser og annen
informasjon som blir gitt fra skolens pedagogiske personell og ledelse.
Eleven og studenten må rette seg etter de bestemmelser, reglement og instrukser som er fastsatt
for skolens aktiviteter.
Eleven og studenten må selv anskaffe det læremateriell og de læremidler som opplæringen
krever, og som skolen ikke tilbyr.
Eleven og studenten må møte presis og delta aktivt i opplæringen, utføre pålagte arbeidskrav så
som innleveringer, oppgaveløsing, laboratoriearbeid, simulatorøvinger og andre praktiske
øvinger, demonstrasjoner og ekskursjoner innen avtalte frister.
Det forutsettes at elever og studenter møter etter oppsatt timeplan, og gir melding til faglærer /
kontaktlærer ved uteblivelse.
Elever og studenter må følge de verneregler og bruke det verneutstyr som kreves i opplæringen.
Elever og studenter skal ikke være påvirket av alkohol eller andre rusmidler på skolens område,
eller ved arrangementer utenfor skolen når disse er under skolens ledelse eller ansvar.
Røyking er ikke tillatt på skolens områder.
Parkering må kun skje på anvist student-/elevparkeringsplass.
Oppstår det skade på bygninger, inventar og utstyr, eller på skolens eiendom for øvrig, må dette
meldes ansvarlig personale ved skolen av den som er skyld i skaden, eller de som observerer den.
En elev eller student som er ansvarlig for en skade som skyldes uvøren opptreden eller uaktsom
behandling av inventar og utstyr m. m., kan måtte erstatte skaden etter takst.
Elever/studenter og elev-/studentorganisasjoner har anledning til å drive lovlig politisk og
organisasjonsmessig arbeid på fagskolen. De kan benytte skolens anlegg til sine aktiviteter etter
nærmere avtale med rektor.
Elever/studenter og elev-/studentorganisasjoner har videre rett til å benytte avsatte oppslagstavler
til formidling av informasjon. Bruk av vegger, dører etc. til informasjonsformidling er ikke tillatt
Institusjoner eller privatpersoner som ikke har tilhørighet til skolen, må ha spesiell tillatelse fra
rektor for å drive å informasjonsvirksomhet ved SOTS.
Politiske partier og organisasjoner kan ikke drive informasjonsarbeid på skolens område uten at
dette på forhånd er avtalt med rektor.
Informasjon hentet fra Internett må ikke stride mot norsk lov eller virke støtende eller ubehagelig
på andre.
Det påligger den enkelte elev og student å utvise respekt for medstudenter og ansatte
ved skolen i forbindelse med nettbruk som innbefatter omtale, bilder, videoopptak eller
andre former for eksponering/publisering. Egne datamaskiner skal kun brukes til
skolerelatert arbeid mens opplæringen pågår.
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 49 av 76
20. Veiledning for vurdering
VEILEDNING FOR
VURDERING
I
ROGALAND FYLKESKOMMUNE
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 50 av 76
FORORD
Dette heftet «Veiledning for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til
opplæringsloven gjelder hele det 4-årige løpet i videregående opplæring. Derfor er lærere og instruktører nevnt
under ett, likeens elever, lærlinger og lærekandidater.
Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til vurdering, både underveis- og sluttvurdering.
Formålet med dette vurderingsheftet er at det skal :

tjene som veiledning for lærerne og instruktørene i vurderingsarbeidet og si noe om hva Rogaland
fylkeskommune definerer som kjennetegn på god underveisvurdering, dvs. vurdering for læring

bidra til at det blir en mest mulig rettferdig og likeverdig sluttvurdering av elever, lærlinger og
lærekandidater ved alle de fylkeskommunale videregående skolene og i lærebedriftene i Rogaland

være et mandat til ledelsen ved den enkelte skole og lærebedrift når det gjelder å utvikle gode systemer og
rutiner i vurderingsarbeidet tilpasset lokale forhold, inkludert samordning av vurderingsopplegget for
elever, lærlinger og lærekandidater som følger samme læreplan
Vurderingsheftet er skrevet i samsvar med den nasjonale satsingen Vurdering for læring (se Utdanningsdirektoratets
nettside om underveisvurdering – Vurdering for læring) og selvsagt Forskrift til opplæringslova og seinere
presiseringer fra Utdanningsdirektoratet. Nasjonal og internasjonal forskning viser at utviklingen av bedre
vurderingspraksis er en kontinuerlig prosess for den enkelte lærer / instruktør.
Føringer gitt i dette dokumentet gjelder fra 1. august 2012.
Stavanger, 7. juni 2012.
Magne Nesvik
Fylkesdirektør for opplæring
Joar Loland
Seksjonssjef for opplæring i skole
Infohåndbok 2011/2012
Kjell-Reidar Hetland
Seksjonssjef for fagopplæring
Stavanger offshore tekniske skole
Side 51 av 76
Innhold
Sidetall:
Fire prinsipper for god underveisvurdering
53
Underveisvurdering – vurdering for læring
54
Grunnlag for vurdering
56
Halvårsvurdering
56
Sluttvurdering - vurdering av læring
56
Standpunktkarakterer i fag
56
Elever med IOP
57
Vurdering i orden og i atferd
57
Varsling
57
Eksamen
58
Fag-/svenneprøve og kompetanseprøve
58
Klage på sluttvurdering
58
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 52 av 76
4 prinsipper for vurdering
Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de:
1.
forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
2.
får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
3.
får råd om hvordan de kan forbedre seg
4.
er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 53 av 76
UNDERVEISVURDERING – VURDERING FOR LÆRING
Vurdering for læring er underveisvurdering – se forskrift § 3-11
Vurdering for læring, Vfl, er vurdering som fremmer læring. Vurderingen skal gis
løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig.
Underveisvurderingen må bygge på de fire prinsippene for vurdering – som nedenfor utdypes hver for seg.:
Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de:
1. forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem
2. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen
3. får råd om hvordan de kan forbedre seg
4. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen utvikling
Formålet med underveisvurderingen:
 Den skal være et redskap i læreprosessen og en integrert del av undervisningen/opplæringen.
 Den skal gi et grunnlag for tilpasset opplæring.
 Den skal bidra til øking av kompetansen hos eleven, lærlingen og lærekandidaten.
De fire prinsippene forutsetter at det på den enkelte skole og lærebedrift utarbeides:
 konkretiseringer av kompetansemål i læreplanene
 kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier), dvs en beskrivelse av hva som kjennetegner kvaliteten på
kompetansen på ulike nivå sett i forhold til aktuelle kompetansemål og tilpasset arbeidsoppgavene som
eleven/lærlingen skal utføre
Prinsipp 1
►Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av
dem









Fagets hensikt og helhet presenteres i starten av læreprosessen for å gi elever, lærlinger og lærekandidater
motivasjon og helhetlig forståelse.
Opplæringen tar utgangspunkt i elevens, lærlingens og lærekandidatens bakgrunnskunnskap.
Elevens, lærlingens og lærekandidatens forståelse sjekkes ut – felles begrepsforståelse av viktige uttrykk.
Opplæringen og de enkelte arbeidsoppgavene tilpasses elevenes, lærlingens og lærekandidatens ståsted.
Læringsmålene fordeles på perioder og økter som gir oversikt over læringsarbeidet.
Kjennetegn på måloppnåelse er positivt formulert; de beskriver det som skal kunnes.
En beskrivelse av det som skal måles i en arbeidsoppgave, utarbeides tidlig i læringsprosessen, sammen
med eleven, lærlingen og lærekandidaten.
Oppgaveformen velges ut fra en grundig gjennomtenking i forkant: hva vil jeg vurdere og hvordan?
Hver læringsøkt starter som regel med å forberede eleven, lærlingen og lærekandidaten til læring og
avgrense læringsfokuset. Likeens avsluttes økten oftest med å sjekke ut hva som er lært.
Se forskrift § 3-1, 4. ledd:
Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir
vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse.
Se forskrift § 3-3, 1. ledd:
Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 54 av 76
Prinsipp 2
► Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de får tilbakemeldinger som forteller dem om
kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen

Kjennetegn på gode tilbakemeldinger er at de
– tar utgangspunkt i de beskrevne kjennetegn på måloppnåelse
– er konkrete og beskrive hva som er bra og hvorfor
– gis mens man fortsatt arbeider med kompetansemålene og før eventuelle karakterer; karakterer
kan skygge for tilbakemeldingen
– kan dokumenteres
Se forskrift § 3-11, 1. ledd: Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og
skriftleg.
Se forskrift § 3-11, 2. ledd: Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven,
lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.
Prinsipp 3
► Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de får råd om hvordan de kan forbedre seg


Skolen/bedriften har gode systemer og rutiner for fagsamtaler.
Elevens, lærlingens, lærekandidatens forbedring er i fokus – hva han/hun kan gjøre for å utvikle seg videre.
Som en støtte i denne dialogen kan følgende fokus benyttes overfor eleven, lærlingen, lærekandidaten:
o Hva er målet?
o Hvordan står jeg i forhold til målet?
o Hva gjør jeg for å komme videre?
Se forskrift § 3-11, 2. ledd: Undervegsvurderinga… skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.
Se forskrift § 3-11, 3. ledd: Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale
med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga.
Prinsipp 4
► Elever, lærlinger og lærekandidater lærer best når de er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å
vurdere eget arbeid og egen utvikling




Eleven, lærlingen og lærekandidaten blir fortalt målet og hensikten med vurderingsarbeidet, slik at han/hun
skal kunne delta i vurderingsprosessen.
Kjennetegn på måloppnåelse blir utgangspunktet ved egenvurdering.
Det brukes rutiner så som logg eller tilsvarende som ivaretar progresjon/egenvurdering over tid.
Elevene, lærlingene og lærekandidatene vurderer hverandre – kameratvurdering. Å lage kjennetegn
sammen med elevene, lærlingene, lærekandidatene for hva som skal vurderes, gir trygghet i
kameratvurderingen.
Se forskrift § 3-12: Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen
kompetanse og eiga fagleg utvikling.
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 55 av 76
GRUNNLAG FOR VURDERING I FAG
Både lærer/instruktør og elev/lærling/lærekandidat må kjenne grunnlaget for vurdering i fag – se forskrift § 3-3
 De samlede kompetansemålene i læreplanene skal legges til grunn for sluttvurderingen. Det er ikke i tråd
med forskriften å bare bruke et utvalg av kompetansemålene som grunnlag for sluttvurderingen.
 Elevens, lærlingens og lærekandidatens forutsetninger, fravær eller orden/atferd skal ikke trekkes inn i den
faglige vurderingen.
 Både eleven/lærlingen/lærekandidaten og læreren/instruktøren har ansvar for at det foreligger grunnlag for
vurdering.
 Eleven, lærlingen og lærekandidaten har plikt til frammøte og aktiv deltaking for å kunne bli vurdert.
 Læreren og instruktøren skal legge til rette for at han/hun får tilstrekkelig vurderingsgrunnlag.
 Stort fravær eller andre grunner kan føre til at det mangler grunnlag for vurdering.
HALVÅRSVURDERING
Elever har rett til halvårsvurdering – med og uten karakter – se forskrift § 3-13.
Halvårsvurdering med karakter skal dokumenteres skriftlig – se forskrift § 3-16.
Lærlinger og lærekandidater har rett til halvårsvurdering – uten karakter – se forskrift § 3-14.
Det skal kunne dokumenteres at underveisvurdering er gitt – se forskrift § 3-16.
SLUTTVURDERING - VURDERING AV LÆRING – se forskrift § 3-17 og 3-18
§ 3-17, 1. ledd: Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven,
lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf. §
3-3.
STANDPUNKTKARAKTERER I FAG – gjelder bare elever
§ 3-18, 2. ledd: Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen
eleven har i faget, jf. § 3-3. Eleven skal ha høve til å forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er
fastsett. Eleven skal bli gjort kjend med kva det er lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans
standpunktkarakter.
Det er viktig å se underveisvurderingen og sluttvurderingen i sammenheng. Det innebærer:



Standpunktkarakteren skal settes på et bredt grunnlag. Ulike typer elevarbeid/elevprestasjoner gjennom
året skal inngå i grunnlaget, inkludert arbeid/prestasjoner som ikke tidligere er vurdert med karakter.
Større elevarbeid som inneholder flere kompetansemål, bidrar mer til helhetsbildet av elevens
sluttkompetanse, enn mindre arbeid som omfatter et mer avgrenset kompetanseområde.
Det skal legges vekt på elevens utvikling i faget og særlig utviklingen i siste del av opplæringen.
Standpunktkarakteren skal være et mål på elevens kompetanse ved avsluttet opplæring. Lærerens
profesjonelle skjønn avgjør her.
Det skal bare gis hele karakterer ved halvårsvurdering og sluttvurdering.
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 56 av 76
ELEVER MED IOP
Se opplæringslova kapittel 5 og forskrift § 3-17, 6. ledd og § 3-18, 6. ledd, og § 3-20 og § 3-45 og 3-46.
Se også brosjyren: Spesialundervisning i videregående opplæring i Rogaland fylkeskommune.
Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Det
kreves sakkyndig vurdering, og det skal fattes et enkeltvedtak hvor det går fram at eleven følger en individuell
opplæringsplan, IOP, i ett eller flere fag. For elever med IOP kan det gjøres unntak fra læreplanene for fag slik at
eleven har en individuelt tilpasset læreplan med færre mål- og kompetansekrav. Elevene skal ha underveisvurdering
og veiledning i forhold til innholdet i den individuelle læreplanen.
Det er viktig å merke seg at elever med IOP ikke kan fritas for vurdering med karakter dersom de skal kunne få
standpunktkarakter. Grunnlaget for karaktervurdering skal være de samlede kompetansemålene i læreplanen. Heller
ikke for elever med IOP er det adgang til å sette standpunktkarakter bare på grunnlag av noen av
kompetansemålene. Elever med IOP der læreplanen avviker fra læreplanen fastsatt i Læreplanverket, skal ikke
vurderes med karakter, men de skal ha skriftlig vurdering uten karakter.
Elever som ikke har vurdering med karakter i ett eller flere fag, får ikke vitnemål, men kompetansebevis.
VURDERING I ORDEN OG I ATFERD – gjelder bare elever
Se forskrift §§ 3-2, 3-5 og 3-6, § 3-15 og § 3-19
► Rogaland fylkeskommune presiserer følgende praksis:
 Vurderingen i orden og i atferd skal knyttes til ordensreglementet.
 Skolen må definere tydelig hvilke forhold som gjelder orden og hvilke som gjelder atferd.
 Det er ikke adgang til å vurdere orden eller oppførsel på noe annet grunnlag enn kriteriene i
ordensreglementet.
 Skolens vedlegg til Fylkeskommunal forskrift til ordensreglement må være i tråd med disse.
 Vurdering i orden og atferd holdes atskilt fra vurdering i fag.
VARSLING – gjelder bare elever
Se forskrift § 3-7
► Rogaland fylkeskommune presiserer følgende:
 Varsel skal være skriftlig.
 Varsel gis ved fare for manglende vurderingsgrunnlag til hver halvårsvurdering og til standpunkt.
 Varsel skal gis ved fare for nedsatt karakter i orden eller atferd til hver halvårsvurdering og til standpunkt.
 Varsel skal gis så tidlig at eleven får mulighet til å forbedre seg.
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 57 av 76
EKSAMEN
Se forskrift §§ 3-25 til 37
Se Rogaland fylkeskommunale retningslinjer for lokalgitt eksamen på Itslearning – RFK_info ansatte.
► Rogaland fylkeskommune presiserer følgende:
 Karakteren 1 (én) til eksamen gir ikke bestått, selv om eleven har 2 (to) eller bedre i
standpunktkarakter. Bestått eksamen gir bestått i faget selv om standpunktkarakteren er
1 (én).
 Ved tverrfaglig eksamen: Ved karakteren 1 (én) i standpunktkarakter i ett eller flere
programfag som inngår i tverrfaglig eksamen, regnes ikke kurset som bestått selv om
eleven består tverrfaglig eksamen. Eleven beholder eksamenskarakteren, men må ta
særskilt eksamen i programfaget/fagene eleven har 1 (én) i, for å få bestått.
 Dersom en elev ikke får standpunktkarakter i et avsluttende fag, blir en eventuell
eksamen eleven har vært oppe til, annullert, og han må ta privatisteksamen i faget. En
elev som ikke får standpunktkarakter i ett eller flere programfag som inngår i tverrfaglig
eksamen, må ta privatisteksamen i faget og tverrfaglig eksamen.


Vær oppmerksom på elevens rett ved behov for særskilt tilrettelegging av eksamen – se forskrift § 3-32.
Søknad om tilrettelegging sendes rektor. Det må dokumenteres behov for dette f. eks. ved lese- og
skrivevansker, kronisk sykdom eller funksjonshemninger.
Særskilt, ny og utsatt eksamen – se forskrift §§ 3-33 til 35
FAG-/SVENNEPRØVE OG KOMPETANSEPRØVE
Det er egne regler for krav til innhold og omfang av prøven, framstilling til prøven, gjennomføring og vurdering av
prøven, ny eller utsatt prøve, og særskilt tilrettelegging av prøven.
Se forskrift §§ 3-48 til 68
KLAGE PÅ SLUTTVURDERING
Se forskrift kapittel 5
Det kan klages på standpunktkarakterer, karakterer ved skriftlig, muntlig og praktisk eksamen, karakterer til
fag/svenneprøver og kompetanseprøve, og realkompetansevurdering. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette
standpunktkarakterer.
All klage skal skje skriftlig – se forskrift § 5-6
Elevers klagefrist er 10 dager – se forskrift § 5-5
Lærlingers, lærekandidaters og praksiskandidaters klagefrist på den praktiske delen av fag-/svenneprøve og
realkompetansevurdering er 3 uker – se forskrift § 5-5
Gjelder elever:
God underveisvurdering i samsvar med de 4 vurderingsprinsippene vil redusere elevens behov for å klage på
standpunktkarakteren.
Eleven har rett til begrunnelse for standpunktkarakteren. Gis denne før karakteren føres, kan klage ofte avverges.
Fylkeskommunen har utarbeidet skjema som skal brukes ved klager på standpunktkarakterer. Faglærerskjema og
elevskjema ligger i It’s learning, i faget RFK Info Ansatte. Der fins også en veiledning til rektor og lærer.
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 58 av 76
21. Fylkeskommunal forskrift til ordensreglement
for elever i videregående skoler i Rogaland
Rogaland fylkeskommune
Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland
Forskrift
Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i ”Lov om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61 § 3-7”.
Vedtatt i Fylkestinget 7. juni 2011.
Bokmål
Gjelder fra 1. august 2011.
Ev. revisjoner av denne forskrift behandles og vedtas av Fylkestinget, og publiseres på www.rogfk.no
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 59 av 76
Kapittel 1: Formål og virkeområde
1.1 Formål
Formålet med ordensreglementet er å bidra til samarbeid, trivsel og respekt for hverandre. Reglementet
skal fremme god orden og gode arbeidsvaner slik at læringsmiljøet blir best mulig.
1.2 Virkeområde
Ordensreglementet gjelder for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Rogaland.
Reglementet gjelder på skolens område, i skolens nærområde i skoletiden, på skoleveien, på skolens
læringsplattform, ved ekskursjoner og ved andre aktiviteter i skolens regi, uavhengig av tid og sted.
Reglementet gjelder også andre forhold som har klar sammenheng med skolegangen.
Kapittel 2: Elevens rettigheter
2.1 Generelt
Elevene har rett til et opplæringstilbud som er i samsvar med opplæringsloven med forskrifter.
2.2 Elevdemokrati
Elevene har rett til å kunne påvirke sin egen skolehverdag, blant annet gjennom noen formelle organ. Det
skal være skoleutvalg og skolemiljøutvalg på hver skole, og elevene har rett til å være representert i disse.
Det skal også være et elevråd på alle skoler. Elevrådet skal arbeide for å skape et sosialt fellesskap,
utvikle arbeids- og læringsmiljøer og bidra til at elevenes rettigheter ivaretas, jf. Opplæringslova § 11 –
5,6.
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#11-5
2.3 Psykososialt opplæringsmiljø
Skolen skal arbeide aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev
kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet.
Alle i skolesamfunnet har plikt til å gripe inn om de får kunnskap eller mistanke om at elever blir utsatt
for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Vedkommende skal
snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen. Slike tilfeller skal registreres i fylkeskommunens system
for avvikshåndtering, jfr. Opplæringslovens § 13.10.”
Elevene, i den grad det er naturlig, skal engasjeres i planlegging og gjennomføring av det systematiske
arbeidet for helse, miljø og sikkerhet ved skolen.
2.4 Gratisprinsippet
Opplæringen i offentlig videregående skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvaret for
å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Fylkeskommunen kan
pålegge elevene, lærlingene og lærekandidatene å holde seg med annet individuelt utstyr som
opplæringen gjør det nødvendig å ha.
I Rogaland fylkeskommune får elevene låne bøker på skolen, og de får tilbud om å kjøpe datamaskin for
et årlig beløp tilsvarende Lånekassens utstyrsstipend.
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 60 av 76
Kapittel 3: Elevens plikter, orden og atferd
3.1 Generelt
Eleven skal møte til og delta aktivt i opplæring og i alle læringsoppdrag slik at læreren får grunnlag for å
vurdere kompetansen i faget.
Vurdering i orden og i atferd er knyttet til i hvilken grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet, jf.
Forskrift til opplæringslova § 3 – 5.
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-005.html
3.2 Orden
 Eleven skal rette seg etter lover, regler og instrukser som til enhver tid gjelder, og følge
anvisninger fra skolens personale.
 Eleven skal møte presis og skal gjøre pålagt skolearbeid til avtalt tid.
 Eleven plikter å skaffe seg, og ha med til undervisning, det materiell og utstyr som opplæringa
krever.
 Eleven plikter å behandle skolens lokaler, bøker og utstyr på en forsvarlig måte.
 Alle elever har ansvar for å holde det rent og ryddig på skolen, i nærområdet og på steder der
opplæringa foregår.
 Eleven plikter å bruke påbudt verneutstyr og ellers overholde gjeldende regler for helse, miljø og
sikkerhet (HMS).
 Eleven skal varsle lærer/kontaktlærer når han må forlate skolen i opplæringstida.
3.3 Atferd
 Elevene skal bidra til et godt arbeidsmiljø ved å opptre hensynsfullt og høflig, holde arbeidsro i
timene og vise respekt for andre både i undervisningssituasjoner og i pauser.
 Krenkende atferd (mobbing, diskriminering, rasistiske utsagn, seksuell trakassering, vold o.l.), det
være seg fysisk, verbalt eller digitalt, aksepteres ikke.
 Røyking er ikke tillatt på skolens inne- og uteområde, og det er heller ikke tillatt å bruke snus på
skolens inneområde.
 Kjøp, salg, besittelse og bruk av rusmidler på skolens område er forbudt. Det er heller ikke tillatt
å være påvirket av rusmidler i skoletiden eller ved aktiviteter i skolens regi. Den enkelte skole har
utfyllende regler for behandling av overtredelse av dette.
 Det er ikke tillatt å ha med seg farlige gjenstander eller våpen på skolens område eller ved
aktiviteter i skolens regi.
 Fusk eller forsøk på fusk vil normalt føre til nedsatt karakter i atferd.
3.4 Karakter i orden og i atferd
Karakterene i orden og i atferd er God, Nokså god og Lite god. Elevene får vurdering med karakter hvert
halvår. Når opplæringa avsluttes, skal eleven ha standpunktkarakter. Det er klagerett på
standpunktkarakter i orden og i atferd, ikke på halvårsvurdering, jf. Forskrift til opplæringslova § 3 – 6.
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-005.html
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 61 av 76
Kapittel 4: Permisjon og fravær
4.1 Permisjon
Ved planlagt fravær skal det søkes om permisjon. Det gis normalt ikke permisjon til feriereiser. Søknader
om permisjon skal være begrunnet og innleveres i god tid. Fravær føres dersom det ikke kommer inn
under unntaksbestemmelsene i forskriftens § 3-47.
Rektor avgjør om permisjon skal gis. Myndighet til å avgjøre permisjonssøknader kan delegeres til
avdelingsleder.
Avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak
4.2 Fravær
Fravær skal meldes så snart som mulig i løpet av første fraværsdag. Dersom eleven må forlate skolen pga
sykdom eller andre årsaker, skal lærer eller kontaktlærer få beskjed. Skolen har rutiner for melding av
fravær.
Fravær som ikke er avtalt med skolen, og som ikke er nødvendig som følge av for eksempel helse- og
velferdsgrunner, kan anses som brudd på ordensreglementet og gi grunnlag for refsingstiltak.
Alt fravær skal i prinsippet føres på vitnemålet. Noe fravær kan likevel unntas fra fraværsføring. Eleven
kan kreve at fravær på inntil 10 dager i opplæringsåret ikke skal føres på vitnemålet dersom det kan
dokumenteres at fraværet skyldes:
a.
b.
c.
d.
e.
f.
helse- og velferdsgrunnar
arbeid som tillitsvald
politisk arbeid
hjelpearbeid
lovpålagt oppmøte
representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå.
Søknad til rektor med dokumentasjon leveres så langt det er mulig på forhånd. Det kreves legeattest som
dokumentasjon for fravær av helsemessige grunner.
Sammenhengende enkeltfravær kan strykes fra og med fjerde dagen, jf. Forskrift til opplæringslova § 3 47.
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/td-20060623-0724-012.html
Et eventuelt avslag på slik søknad behandles som et enkeltvedtak.
Kapittel 5: Refsingstiltak ved brudd på ordensreglementet
Dersom eleven bryter ordensreglementet, kan skolen bruke ulike refsingstiltak. Skoleeier kan anmelde
straffbare forhold til politiet.
5.1 Refsingstiltak uten klageadgang:
 Anmerkning, muntlig/skriftlig advarsel fra lærer eller rektor
 Pålegg om oppgaver for å rette opp skade eleven har påført skolens eiendom eller eiendeler
(rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging o.l.)
 Erstatningsansvar
 Beslag av ulovlige gjenstander
 Midlertidig eller permanent klassebytte
 Bortvisning fra gruppen for resten av timen/arbeidsperioden eller resten av dagen
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 62 av 76


Begrenset adgang til spesielle aktiviteter ved gjentatte brudd på instrukser eller anvisninger som
er gitt for slike aktiviteter
Begrenset tilgang til eller utestengning fra skolens IKT-ressurser/nettverk for en angitt periode og
omfang
5.2 Refsingstiltak med klageadgang
 Midlertidig eller permanent skolebytte
 Bortvisning fra skolen for lengre tid enn resten av skoledagen (rektor)
 Bortvisning fra videregående skole for resten av skoleåret (fylkesrådmannen)
 Tap av retten til videregående opplæring for elever som går i videregående opplæring
(fylkesrådmannen)
Kapittel 6: Saksbehandling ved refsingstiltak
Før det treffes avgjørelse om refsing, blant annet om bortvising eller tap av rettigheter, skal eleven ha
mulighet til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen, jf. Opplæringsloven § 3 – 7, siste ledd.
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#3-7
Refsingstiltak og begrunnelse for disse skal nedtegnes. Før det treffes vedtak om bortvisning eller tap av
rettigheter, skal det vurderes om det er mulig å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak, jf.
Opplæringsloven § 3 – 8
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#3-7.
Ved refsingstiltak med klageadgang skal forvaltningslovens regler om enkeltvedtak følges. Eleven har da
rettigheter i samsvar med bestemmelsene i kapittel IV – VI i forvaltningsloven.
http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.html#map004
Vedtaket skal være begrunnet og opplyse om klageadgang, klagefrist, den nærmere fremgangsmåte ved
klage og om retten til å se sakens dokumenter. Det skal også opplyses om muligheten til å be om at
gjennomføringen utsettes, jf forvaltningsloven § 42.
http://www.lovdata.no/all/hl-19670210-000.html#map004
Kapittel 7: Utfyllende retningslinjer
Skoleutvalget på den enkelte skole kan vedta utfyllende retningslinjer til denne forskriften.
Skolen skal ha rutiner for melding av fravær og behandlingsprosedyre for eventuell overtredelse av
rusbestemmelsene.
Ordensreglementet gjøres kjent for elevene og gjennomgås med dem så snart som praktisk mulig etter
skolestart.
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 63 av 76
22. Regler for orden og adferd ved videregående skole
Vår visjon er at vi skal være den foretrukne leverandøren av fagkompetanse, lokalt, nasjonalt og til
utvalgte internasjonale prosjekter. Viktige verdier for oss er å være et godt sted å lære og et godt sted å
arbeide.
I orden og adferd betyr dette i praksis:
1. Du skal møte presis til all undervisning
2. Du skal alltid ha med nødvendige lærebøker og materiell til undervisningen
3. PC skal benyttes til læringsarbeid, og internett skal kun brukes til skolerelatert arbeid. Lærer
avgjør når pc skal brukes/ikke brukes.
4. Du plikter å levere avtalt arbeid innen fastsatte tidsfrister. Det skal fremgå av besvarelsen hvem
som har utført arbeidet. Kildebruk og sitater skal knyttes til opphavsmann/kvinne.
5. Karakteren i orden skal gi uttrykk for om dine arbeidsvaner er preget av ansvar, orden og at du er
ryddig, punktlig og pålitelig. Ugyldig fravær ut over 9 dager og/eller 20 læretimer i løpet av et
skoleår medfører nedsatt karakter i orden. Sykdom utover 9 dager krever gyldig dokumentasjon.
6. Du skal bidra til et godt arbeidsmiljø i klassen som inkluderer nødvendig arbeidsro.
7. Det skal være ryddig i klasserommet.
8. Det er ikke tillatt å spise i læretiden. Mat kan tillates ved prøver.
9. Det er ikke tillatt å lytte til musikk i læretiden, med mindre annet er avtalt med faglærer.
10. Skader eller ødelegger du en annens elevs læremidler herunder PC og tilbehør, er du selv
erstatningspliktig ovenfor eleven som har fått skadet eller ødelagt sitt utstyr.
Syv (7) brudd på skolereglementet, evt. enkeltstående alvorlige brudd, kan medføre nedsatt karakter i
orden og/eller adferd. Slike brudd / anmerkninger føres i skolearena, og eleven plikter seg å følge med på
dette selv.
Stavanger 6. august 2012
Helge Torkildsen
Rektor
Kent Terje Ingebretsen
Avdelingsleder v.g.s.
Det bekreftes herved at ovennevnte regelverk er lest, og at eleven har satt seg inn i innholdet i skolens
informasjonshefte.
______________________________
_______________________________
Elev
Foresatt (v/elev under 18 år)
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 64 av 76
23. Bruk av dataanlegget ved SOTS
Det er ikke lov å hente inn informasjon fra internett eller legge ut stoff på nettet som strider mot
norsk lov eller som kan virke støtende eller ubehagelig for andre. Dette gjelder blant annet
pornografi, rasistisk eller satanistisk propaganda, diskriminering av kjønn/religion, bilder som
inneholder vold o s v. I tvilstilfeller skal du kontakte lærer. Ved sending av elektronisk post skal
det alltid oppgis fullt navn.
Det skal ikke hentes inn eller lastes ned spill eller programvare fra internett uten etter avtale med
lærer.
Filer hentet inn fra nettet kan lagres på oppgitt område etter avtale med skolen. Filer som er
lagret på andre områder, eller filer med uønsket innhold, slettes uten varsel.
Brukes informasjon fra internett i skolearbeid som skal danne grunnlag for vurdering, skal alltid
nettadresse oppgis som kildehenvisning. Forsøk på å utgi slikt materiale som egenprodusert
anses som fusk og kan føre til nedsatt karakter i orden og atferd.
Brudd på dette reglementet kan medføre utestenging fra skolens dataanlegg. Dessuten kan det
reises krav om økonomisk erstatning og/eller politianmeldelse.
Spesielle forhold ved SOTS:
Data må kun lagres på anviste områder for elevene. Installasjon/avinstallasjon av
programvare/spill o.a. er ikke tillatt uten tillatelse fra lærer eller systemansvarlig. Det er ikke
tillatt å gjøre endringer på område C:.
Øvrige presiseringer:
1. Internett skal kun benyttes til skolerelatert arbeid. PC skal kun benyttes når
læringsaktivitet er igangsatt av lærer. Det er ikke tillatt å laste ned film, musikk eller
annet som bryter med opphavsretter eller unødig belaster skolens nettkapasitet. Dataspill
over nettet eller Internett tillates ikke.
2. Skolen er bestykket med datamaskiner som opererer under operativsystemene Windows
XP og Windows 7. Maskinene skal være en hjelp til elevene i læringsarbeidet og ikke et
underholdningsmedium.
3. Skrivere finnes i enkelte klasserom samt på datarom og på biblioteket. På biblioteket kan
elevene også få kopiert og skannet dokumenter til epost.
4. Oppdages defekter med utstyret (mus, skjerm, funksjon etc.) sendes melding om dette til
[email protected]
5. Ved behov for brukernavn og passord; send melding til dataansvarlig
([email protected])
6. Elever/studenter skal ikke legge inn programmer eller spill på skolens maskiner eller
foreta endringer i konfigurasjonen av disse.
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 65 av 76
7. Data som lagres på elevenes/studentenes hjemmeområder på SOTS-serveren regnes ikke
som private, og kan bli gjenstand for innsyn fra skolens ledelse.
8. Kabeltilknytning mot skolens nettverk tillates ikke.
9. Mat eller drikke skal ikke inntas i datarom.
10. Brudd på over nevnte regler og forordninger vil kunne medføre anmerkning, utestenging
fra læringsaktivitet eller utestenging fra skolens nettverk for en kortere eller lengre
periode.
11. For bruk av trådløst nettverk gjelder særskilte tilleggsregler.
Særskilte regler for trådløst nettverk ved
Stavanger offshore tekniske skole
Ordning og krav.
1. Alle datamaskiner som skal knyttes trådløst til skolens nettverk må ha installert aktivt
antivirusprogram som blir automatisk oppdatert mot Internett (gyldig abonnement).
2. Skolen bruker Microsoft Office 2010 i læringsarbeidet. Skolen anbefaler denne
versjonen, men eldre versjoner kan brukes. Denne programvaren må elevene/studentene
skaffe selv eller eventuelt bruke gratisalternativet Open-Office.
3. Brudd på disse reglene vil kunne medføre at skolen må revurdere ordningen med trådløst
nettverk for elever/studenter og eventuelt stenge trådløs kommunikasjon.
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 66 av 76
24. Vedlegg
På de følgende sidene finner du vedleggene:
 Branninstruks
 Søknad om fritak i fag
 Samtaleskjema for elevsamtaler
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 67 av 76
STAVANGER OFFSHORE TEKNISKE SKOLE
Branninstruks
Alle skal være kjent med hvor brannmeldere og slokkeutstyr finnes
i skolebygningene. Alle må være kjent med hvordan slokkeutstyret
brukes.
1. Varsling av brann skjer ved automatisk varslingsanlegg, bruk
av manuelle brannmeldere eller telefon nr. 110.
2. Personer som oppdager brann/røyk slår straks alarm.
3. Ansvarlig lærer og tillitsvalgt for hver klasse sørger for å få
elevene/studentene rolig ut til avtalt sted: ELEVPARKERINGSPLASSEN og sørger for at dører og vinduer
blir lukket. Ansvarlig lærer gir melding til brannvernleder om
status.
4. Etasje- og bygningsansvarlig kontrollerer sitt område.
5. Brannvernleder kontrollerer at alle er kommet ut.
6. Brannvernleder møter brannvesenet og gir opplysninger om
noen er igjen inne i bygningene og hvor det brenner.
7. Brannvernleder sørger for fri atkomst for brannvesenet.
8. Ingen må bruke heisen ved brann.
Ordensregler for forebyggelse av brann
Branndører holdes lukket, kaffetraktere skal være tilkoblet
sikkerhetsbryter og andre nødvendige forhåndsregler skal til en
hver tid tas for å hindre brann.
Det avholdes to brannøvelser per skoleår.
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 68 av 76
B) SØKNAD OM FRITAK I FAG
Gjelder elever i videregående skole
PERSONOPPLYSNINGER
Navn……………………………………………Personnummer……………………………..
Klasse……………………….
Fritak fra fag eller del av fag på grunn av tilsvarende kompetanse
Dersom du tidligere har bestått det samme faget, eller har bestått likeverdig eller mer omfattende
opplæring i faget, kan du søke rektor om fritak både fra opplæring og vurdering i faget. Dette gjelder
ikke i faget kroppsøving.
Selv om du er fritatt i et fag, vil du normalt ikke få fritak fra å delta i tverrfaglige arbeid der det aktuelle
faget/de aktuelle fagene inngår.
Rektor må derfor foreta en reell vurdering av den enkelte søknad.
Jeg søker med dette fritak for skoleåret …………………………i følgende fag:
_______________________________
1. Fag
Grunnlag:________________________________
_______________________________
2. Fag
Grunnlag:________________________________
_______________________________
3. Fag
Grunnlag:________________________________
Grunnlaget for fritakssøknaden skal dokumenteres med bekreftet kopi av
vitnemål/kompetansebevis.
Søknaden med nødvendig dokumentasjon leveres til kontaktlærer som bringer den videre til
avdelingsleder for avgjørelse.
Stavanger,……../………20…….
………………………………………………..
Signatur
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 69 av 76
ELEVSAMTALER - GJENNOMFØRING VIDEREGÅENDE SKOLE
Bakgrunn:
Kunnskapsløftet legger opp til en formell oppfølgning av hver enkelt elev gjennom
skoleåret.
Hensikten er at eleven skal få en konstruktiv tilbakemelding i forhold til sin faglige utvikling.
Spesielt skal det fokuseres på å gi en tilbakemelding som skal motivere for ytterligere
innsats – og som i annen rekke skal føre til enda bedre resultater.
Hvordan:
Det gjennomføres tre formelle samtaler i løpet av skoleåret. Samtalene gjennomføres av
kontaktlærer.
Første elevsamtale:
Gjennomføres i innen 14 dager etter skolestart. Skjema (Elevsamtale 1) benyttes.
Relevante opplysninger som fremkommer og som har betydning for andre faglærere
kommuniseres.
Underveis samtaler 2 og 3 :
Det gjennomføres to underveis samtaler. Den første i oktober - november og den andre
underveis samtalen gjennomføres i tidsrommet mars - april. Skjema (Elevsamtale 2)
benyttes.
Det enkelte team tidsfester frister for tilbakemelding fra den enkelte faglærer og dato for
gjennomføringen av selve elevsamtalen. Beskrivelsen fra faglærer må inneholde status om
faglig utvikling og forbedringsområder for den enkelte elev. Den enkelte elev blir under
samtalen med kontaktlærer informert om tilbakemeldinger i alle fag.
Uformelle samtaler:
Det er viktig at uformelle samtaler mellom faglærer og elev vedrørende faglig utvikling er
en kontinuerlig prosess gjennom hele skoleåret - uavhengig av de ovennevnte formelle
samtaler.
Med vennlig hilsen
Stavanger Offshore Tekniske Skole
Kent Terje Ingebretsen
Avdelingsleder videregående skole
Vedlegg 1 – Samtaleskjema for første elevsamtale
Vedlegg 2 – Samtaleskjema for underveis samtale 1 og 2
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 70 av 76
ELEVSAMTALE 1
–
unntatt offentligheten §5A -
I løpet av skoleåret skal vi ha tre avtalte elevsamtaler. Hensikten er å kunne tilrettelegge og veilede deg på best
mulig måte. I denne første samtalen ønsker vi å bli kjent med deg, og der er derfor viktig at du arbeider litt med
spørsmålene på forhånd og fyller inn så mye du kan. Til denne første samtalen ønsker vi at foresatte skal være
med, slik at vi tidlig kan etablere den viktige kontakten mellom skole og hjem
Navn
E-post
Gruppe
Kommer til å bo
 Hjemme
 På hybel
Sett kryss for den påstanden du mener passer best
Min orden på ungdomsskolen/vg1 var
Min innsats på ungdomsskolen/vg1 var
Min innsats i norsk var
Min innsats i engelsk var
Min innsats matematikk var
På ungdomsskolen/vg1 var fraværet mitt
Meget
Meget
Meget
Meget
Meget
Meget






god
god
god
god
god
stort
God
God
God
God
God
Stort






Nokså
Nokså
Nokså
Nokså
Nokså
Lite






god
god
god
god
god






Lite god
Lite god
Lite god
Lite god
Lite god
Veldig
lite
Her skal du notere litt om hvordan og hvorfor du valgte dette vg1/vg2 studiet
På ungdomsskolen/vg1 arbeidet jeg

Nummerer i rekkefølge hva som har hatt
størst betydning for dine valg
Mye
Nokså
mye

__ Interesse
__ Familie

Litt

Lite med yrkes- og
utdanningsorientering
__ Utdanningsyrkesorientering
__ Venner
__ Annet
Hvilket kursønske kom du inn på? 1,2,3 osv.____
Hvilket skoleønske kom du inn på? _____
Ville du bytte dersom det var mulig?
ja
nei
Skriv hvilke forventninger du har til dette skoleåret og til skolen.
Skriv også litt om hvilke forventninger du har til deg selv.
Kryss av for hvilke mål du har
for dette skoleåret:

Ståkarakter

Middels

Topp karakter
Læringsmetoder: Når du begynner hos oss vil du i stadig større grad måtte ta ansvar for din egen læring. Dine
valg vil i stor grad bestemme hva og hvor mye du lærer. Samtidig skal vi tilrettelegge best mulig for din læring, og
da må vi vite litt om hvordan du mener du lærer best.
Kryss av hva du mener du har ansvar for
 Hjemmearbeid
 Møte presis
 Vernearbeid
 Orden
 Klassemiljø
 Arbeidsro
 Elevrådsarbeid
 Selvstendig studiearbeid
 Fravær
 Skolemiljø
Sett kryss i de undervisningsmetoder du mener du lærer
best av
Infohåndbok 2011/2012





Tavleundervisning
Prosjektarbeid
Gruppearbeid
Drama rollespill
Fravær
Stavanger offshore tekniske skole





Lesing
Oppgaveløsing
Diskusjon
Praktisk arbeid
Kombinasjon av praksis
og teori
Side 71 av 76
Sett kryss i de felt som du mener er de beste
arbeidsformer for deg selv.



Individuelt
Toergruppe
Større gruppe



Prosjektarbeid
Drama/rollespill
Variert
Er det spesielle ting vi bør vite om deg

Evt. sykdom (epilepsi, allergier eller annet)

Fritak for fag eller vurdering

Tilrettelegging støtte

Mobbing
Hvilke fritidsinteresser har du:
Arbeider du i tillegg til å gå på skolen ?
Hvor mange timer / uke ?
Hvordan forsikrer du deg at arbeidet ikke går ut over skolearbeidet. ?
Hvilke fremtidsplaner har du (hva har du tenkt å bli?)

Sikker
Usikker
Vet ikke
De opplysningene du gir i dette skjemaet gir du frivillig. Skolen vil behandle opplysningene konfidensielt, men
bruker dem for å tilrettelegge for et best mulig skoleår for deg.
Stavanger den : _____________
___________________________________
_______________________________________
Sign .elev
Infohåndbok 2011/2012
Sign. kontaktlærer
Stavanger offshore tekniske skole
Side 72 av 76
ELEVSAMTALE 2
–
unntatt offentligheten §5A -
I løpet av skoleåret skal vi ha tre avtalte elevsamtaler. Denne samtalen er en underveis samtale. Samtalen har
til hensikt å evaluere skoleåret ditt så langt, og gi deg faglige innspill for å kunne oppnå enda bedre resultater.
Navn
Mob. telefon
Klasse
Dato for samtale
Orden og adferd
Antall fraværsdager/timer så langt: _______dager _______timer
Antall anmerkninger så langt: ________
Står eleven i fare for å få nedsatt orden og adferdskarakter?
ja
nei
Dersom ja, hva tiltak skal settes i verk av eleven for å unngå nedsatt orden og oppførselskarakter?:
Eleven vil med dagens
situasjon kunne forvente å
oppnå:
Faglig utvikling
Generell beskrivelse av elevens faglige utvikling så langt:

Stryk karakter

Ståkarakter

Middels

Topp karakter
Tilbakemelding i de enkelte fag fra faglærer (kontaktlærer viser til samlede skriftlige på innspill fra
faglærer, eget skjema)
Dato : ____ / ____ - ________
_____________________________
____________________________
Sign. elev
Sign. kontaktlærer
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 73 av 76
ELEVSAMTALE 3
–
unntatt offentligheten §5A -
I løpet av skoleåret skal vi ha tre avtalte elevsamtaler. Denne samtalen er en underveis samtale. Samtalen har
til hensikt å evaluere skoleåret ditt så langt, og gi deg faglige innspill for å kunne oppnå enda bedre resultater.
Navn
Mob. telefon
Klasse
Dato for samtale
Orden og adferd
Antall fraværsdager/timer så langt: _______dager _______timer
Antall anmerkninger så langt: ________
Står eleven i fare for å få nedsatt orden og adferdskarakter?
ja
nei
Dersom ja, hva tiltak skal settes i verk av eleven for å unngå nedsatt orden og oppførselskarakter?:
Eleven vil med dagens
situasjon kunne forvente å
oppnå:
Faglig utvikling
Generell beskrivelse av elevens faglige utvikling så langt:

Stryk karakter

Ståkarakter

Middels

Topp karakter
Tilbakemelding i de enkelte fag fra faglærer (kontaktlærer viser til samlede skriftlige på innspill fra
faglærer, eget skjema)
Dato : ____ / ____ - ________
_____________________________
____________________________
Sign. elev
Sign. kontaktlærer
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 74 av 76
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 75 av 76
Infohåndbok 2011/2012
Stavanger offshore tekniske skole
Side 76 av 76