Transcript Kommunedelplan for kulturarenaer 2012-2024

Rådmannen
Kommunedelplan for
kulturarenaer 2012-2024
Statusdokument, 1.februar 2012
2
Innhold
1
2
2.1
2.2
2.3
3
4
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.6
5
5.1
5.2
5.3
5.4
5.5
5.6
5.7
5.8
5.9
6
6.1
6.2
7
7.1
7.2
7.3
7.4
8
9
9.1
10
11
12
13
Innledning...................................................................................................................... 3
Medvirkning og datainnsamling...................................................................................... 4
Deltakelse på dialogmøter høsten 2011 ...................................................................................4
Innspill og forslag via sosiale medier og prosjektets nettside ..................................................4
Spørreundersøkelse ..................................................................................................................4
Status ressursbruk og økonomi ....................................................................................... 6
Hovedfunn ..................................................................................................................... 8
Registrerte arenaer ...................................................................................................................8
Scener .................................................................................................................................... 11
Behov og utfordringer, hovedfunn det profesjonelle kulturlivet .......................................... 12
Behov og utfordringer, hovedfunn fritidskulturlivet ............................................................. 13
Status for kommunale planer og prosjekter, fritidskulturlivet .............................................. 14
Status for kommunale planer og prosjekter, det profesjonelle kulturlivet ........................... 14
Status arenaer for kunst og kultur .................................................................................17
Arenaer for film og audiovisuelle uttrykk .............................................................................. 17
Arenaer for kunst ................................................................................................................... 18
Arenaer for kulturarv ............................................................................................................. 21
Arenaer for litteratur ............................................................................................................. 25
Arenaer for musikk ................................................................................................................ 26
Arenaer for scenekunst.......................................................................................................... 28
Arenaer for Trondheim kommunale kulturskole ................................................................... 30
Fritidsklubber og aktivitetshus............................................................................................... 30
Kulturhus/kultursenter .......................................................................................................... 33
Status kommunale lokaler som kulturarenaer ................................................................37
Kartlegging av kommunale lokaler for utlån til frivillighetskulturen ..................................... 37
Handlingsprogram for kultur 2010 – 2013............................................................................. 39
Status utendørs kulturarenaer .......................................................................................41
Utfordringer ........................................................................................................................... 48
Uterommet som arena for større konserter og arrangement ............................................... 48
Uterommet som arena for kunstformidling .......................................................................... 49
Planlagte og nyetablerte friområder/byrom med potensiale som kulturarena .................... 49
Status, bydelsplaner ......................................................................................................50
Status, samfunnshus som kulturarena ...........................................................................52
Utfordringer ........................................................................................................................... 54
Status, kunnskapsbyen og kulturarenaer .......................................................................55
Kirken som kulturarena .................................................................................................56
Idrettsanlegg som kulturarena .......................................................................................58
Oversikt over alle arenaer. ............................................................................................59
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
3
1 Innledning
I vedtakene til Handlingsprogrammet for kunst (sak 2/10) og Handlingsprogrammet for kultur (sak
121/10) besluttet bystyret å utarbeide en egen arenaplan for kultur. Formannskapet behandlet
melding om oppstart av planarbeidet 25. mai 2011 (sak 161/11). Planen skal legges fram for politisk
behandling i bystyret i november 2012. Den skal være kommunens viktigste redskap for å etablere
nye kulturarenaer eller drifte og videreutvikle eksisterende kulturarenaer. Planen skal bidra til
målrettet og strategisk lokalisering og utvikling av kulturarenaer, tett knyttet opp til byens øvrige
planer. Den skal også synliggjøre behov på arenaområdet, og den skal definere mål og
satsingsområder. Planen vil i tillegg avklare hvilken rolle kommunen skal ha i forhold til utvikling av
kulturarenaer i Trondheim.
I meldingen som formannskapet behandlet heter det at arenaplanen vil bygge på en statusdel som
beskriver dagens arenasituasjon og behov innenfor kulturfeltet i Trondheim. Statusdokumentet
legges frem i forbindelse med behandlingen av planprogrammet. Følgende definisjon av kulturarena
legges til grunn for arbeidet: ”En kulturarena er en fysisk møteplass der kunst og kultur skapes,
utøves, formidles, oppleves og deles.”
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
4
2 Medvirkning og datainnsamling
Dette statusdokument inneholder en tilnærmet komplett oversikt over byens kulturarenaer, se tabell
nr. 21 og 22 i kap. 13. Det tas allikevel forbehold om at det kan finnes arenaer hvor det sporadisk er
kulturaktiviteter, som ikke har kommet med i oversikten.
I tillegg til ordinær registrering av byens kulturarenaer, er det foretatt en nærmere kartlegging av et
utvalg arenaer. Registrering, kartlegging og datainnsamling er gjennomført ved bruk av spørreskjema,
dialogmøter, sosiale medier og samtaler. I tillegg er tidligere kartlegginger også benyttet. Samlet gir
dette en betydelig mengde data om arenasituasjonen i Trondheim:





Antall arenaer fordelt på ulike kategorier
Geografisk fordeling
Universell utforming
Areal
Behov og utfordringer
På grunn av den store mengden data som er innhentet, og det betydelige antall arenaer som er
registrert i kartleggingen, har det ikke vært mulig å kvalitetssikre all innsamlet informasjon. Det kan
derfor være mangler ved statistikk og tall i statusdokumentet.
2.1
Deltakelse på dialogmøter høsten 2011
Det er gjennomført 16 dialogmøter i 2011. Dialogmøtene omfattet 70 institusjoner og
organisasjoner. Til sammen deltok 127 personer.
TABELL 1: Deltakelse på dialogmøter
Antall personer
Antall institusj./org.
Profesjonelle utøvere og organisasjoner
7
Profesjonelle institusjoner.
16
Frivillighetskulturen.
60
Arrangører, festivaler og kulturhus
19
Studentmiljøene, universitet og høyskole.
5
City Manager, UngHit, Kirkelig fellesråd, Barnas repr. og andre 20
SUM
127
2.2
7
12
32
12
2
5
70
Innspill og forslag via sosiale medier og prosjektets
nettside
Sosiale medier er benyttet i kommunikasjonen med byens befolkning. Det ble tidlig opprettet en
egen nettside og en Facebook-profil med muligheter til å komme med innspill. Muligheten til å si sin
mening på kommunens nettsider ble benyttet av kun 4 personer. På prosjektets facebookside har det
vært større aktivitet, med mellom 20 og 100 besøk i uka og 129 ”liker”.
2.3
Spørreundersøkelse
Høsten 2011 ble det gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot byens kulturarenaer. 113
arenaer mottok spørreskjema, hvorav 59 svarte. Det vil si en deltakelse på 52 %. De kommunale
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
5
arenaene ble kartlagt i 20091. 127 arenaer mottok spørreskjema, hvorav 93 svarte. Det vil si en
deltakelse på 73 %.
Hensikten med begge undersøkelsene var å kartlegge kapasitet, brukerprofil, universell utforming og
fysisk utforming forøvrig. Svarene fra undersøkelsene er benyttet i beskrivelsen av de enkelte
arenaer.
1
Kilde: ”Kartlegging av kommunale lokaler, 2009. Oppvekstkontoret, Kulturenheten»
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
6
3 Status ressursbruk og økonomi
Tabell nr. 2 viser status for kulturbygg i 2010 sammenliknet med andre kommuner (ASSS2
kommuner). Oslo er ikke med i oversikten, fordi de har en del funksjoner som hovedstad som setter
byen i en særstilling. Tabellen viser at areal for eide kulturbygg er en del lavere for Trondheim
sammenliknet med gjennomsnittet for ASSS kommuner. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til
statistikken for Trondheims del, fordi det er få kommunale kulturarenaer med i grunnlaget. I tillegg
bidrar Trondheim kommune til drift av kulturarenaer gjennom faste tilskudd og disse er ikke
inkludert her. Det er behov for en nærmere gjennomgang og vurdering av hvilke kulturarenaer som
bør rapporteres i Kostra-sammenheng.
TABELL 2: Statistikk for kulturbygg
Målt pr 1000 innbygger
1. Areal på eide kommunale
kulturbygg, konsern
2.Samlet areal på
kommunale kulturbygg,
konsern
3.Brutto
investeringsutgifter,
kommunale kulturbygg,
konsern
4.Netto driftsutgifter
folkebibliotek (funksjon
370)
5.Netto driftsutgifter til
kino (funksjon 373)
6.Netto driftsutgifter til
muséer (funksjon 375)
7.Netto driftsutgifter til
kunstformidling (funksjon
377)
8.Netto driftsutgifter
kommunale kulturbygg
(f386)
Gj snitt
Tr.heim
Bergen
Stav
anger
Bærum
Kr.sand
Fr.stad
Tromsø
Sand
nes
Dram
men
185,0
105,5
189,2
287,3
119,9
250,2
328,4
178,5
180,6
57,2
216,6
105,5
222,1
287,3
119,9
259,8
355,2
202,3
210,8
332,2
81,6
74,6
214,9
16,2
44,3
9,7
72,8
9,5
0,0
17,0
228,6
204,1
195,1
241,9
284,7
320,3
179,4
217,9
177,1
310,2
-5,8
-0,7
0,0
0,0
0,0
0,0
-27,9
-58,0
3,1
0,0
71,0
35,2
70,8
163,4
3,8
130,3
52,0
44,9
79,5
69,6
279,1
302,6
371,3
453,5
86,4
331,7
68,8
290,9
103,5
183,3
146,0
68,4
121,9
190,7
142,1
202,9
159,5
236,8
148,4
186,2
Tabellen viser at Trondheim ligger på det jevne når det gjelder brutto investeringer. Disse utgiftene
bør imidlertid sees over flere år, ettersom utbygging av kulturbygg ikke skjer hvert år. Rad 4 til 7 i
tabellen beskriver netto driftsutgifter knyttet til ulike kulturtilbud. Disse kostnadene er knyttet til
aktiviteten i byggene og ikke i så stor grad til drift av bygningene. Disse tallene kommenteres derfor
ikke i denne sammenheng.
Den siste raden i tabellen gir en oversikt over driftsutgiftene for kommunale kulturbygg. For
Trondheim sitt vedkommende, er disse relativt sett lave målt pr 1000 innbygger. Dette henger
sammen med at kommunen også har relativt sett lite areal i forhold til de andre kommunene. Dette
tallet er dessverre også påvirket av at man i regnskapet ikke alltid er flink nok til å fordele utgiftene
mellom kostnader som er knyttet til tjenesteproduksjon og kostnader som er knyttet til drift av
bygget. I en del tilfeller føres alt til tjenesteproduksjon, og ingen ting til drift av bygget. Dermed vil
kostnader til drift av kulturbygg bli for lavt.
2
ASSS kommuner består av de 10 største kommunene - KOSTRA
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
7
En annen måte å måle ressursbruken på er å se på antall kr pr m2 i Kostra-tabellen. I gjennomsnitt
benyttes 790 kr pr m2. Trondheim kommune bruker 650 kr pr m2, noe som litt mer enn Bergen, men
Trondheim er likevel blant de som bruker minst. Drammen kommune bruker 3255 kr pr m2. Dette
gjenspeiler nok måten drift av kulturbygg er organisert på. Drammen kommune har utstrakt bruk av
kommunale foretak, og det er derfor sannsynlig at tallene fra Drammen også inneholder
kapitalutgifter knyttet til bygningene.
Kapitalkostnader knyttet til kulturbygg kommer ikke frem i tabellen. Heller ikke indirekte støtte i
form av rente- og avdragsfrie lån til kulturbygg som Olavshallen og Trondheim kino. Trondheim
kommune yter et rente- og avdragsfritt lån på ca 22 millioner kroner til Trondheim kino.
Lånebetingelsen til Trondheim kino gir isolert sett en bedring i driftsresultatet for selskapet på om lag
1,2 millioner kroner, og en forbedret likviditet på om lag 3 millioner kroner. For Olavshallen gjenstår
det en restgjeld på om lag 61 millioner kroner, noe som medfører en rentestøtte på om lag 3,6
millioner kroner, og en forbedret likviditet på om lag 12,6 millioner kroner.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
8
4 Hovedfunn
Det er registrert totalt 335 arenaer for kultur i Trondheim (tabell 21 og 22, kap. 13). Av disse har 74
kulturproduksjon- og formidling som sitt primærformål. 262 av dem driver primært med noe annet,
men har kulturproduksjon- og formidling som en tilleggsaktivitet. Disse arenaene anses likevel som
sentrale og viktige kulturarenaer.
4.1
Registrerte arenaer
Kulturbyggregistreringen i 1991 omfattet 45 lokale samfunnshus, grendehus, klubbhus og lignende
bygg i Trondheim. Registreringen i 2000 omfattet 143 kulturbygg. Økningen fra 1991 til 2000 var i
hovedsak et resultat av departementets instruks om å registrere alle lokaler som ble benyttet til
kulturaktivitet for eksempel skoler, idrettshaller, helse/velferdssenter. Den registreringen som nå er
gjennomført er i hovedsak sammenlignbar med registreringen fra 2000.
4.1.1
Arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som primæraktivitet
Tabell nr. 3 tar for seg arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som primæraktivitet. Blant
disse er det flest i kategorien kunst og kulturarv i Trondheim, som omfatter museer. Fritidsklubber og
aktivitetshus er det også mange av.
TABELL 3: Antall arenaer fordel på kategorier
Arenaer for film og audiovisuelle uttrykk
Arenaer for kunst
Arenaer for kulturarv
Arenaer for scenekunst
Arenaer for litteratur
Fritidsklubber og aktivitetshus
Kulturhus/kultursenter
Arenaer for musikk7
Større verksteder og produksjonssteder8
SUM
4.1.2
Ant.
Areal3
2
12
12
3
8
13
11
3
10
74
6 700
8 925
86 375
22 315
12 4295
5 1916
76 822
3 277
xxxxx
Offent./privat4
1/1
2/10
4/8
2/1
4/4
8/5
6/5
0/3
7/3
46/28
Arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som tilleggsaktivitet
Tabellen under viser arenaer som brukes til kulturaktivitet selv om de primært har et annet
hovedformål. Hotell og idrettsanlegg er tatt med i tabellen fordi de er godt innarbeidede
kulturarenaer som gjennom mange år er benyttet til konserter, festivaler og andre
kulturarrangement.
3
m2areal. Kommunens eiendomsregister operer med arealtall på hele bygninger/adresser. Det er vanskelig å skille ut kulturdelen i et bygg.
Tallene må ses på som anslag.
4
Informasjon om eierskap, altså ikke hvem som driver, men hvem som eier bygget/arenaen.
5
Ikke medregnet Universitetsbiblioteket.
6
To av fritidsklubbene er ikke medregnet fordi de er en del av større skolebygninger.
7
Kun musikkscener som enten mottar offentlig tilskudd eller har musikkformidling som primærformål.
8
Bandrom, bandkontainere og øvingsrom for musikk er ikke medregnet da de som hovedregel inngår i andre kulturarenaer. Se egen tabell
under arenaer for musikk.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
9
TABELL 4: Antall arenaer fordelt på kategorier
Bydelskafeer/treffsteder
Helse og velferdssenter som brukes som kulturarenaer
Hoteller som brukes som kulturarenaer
Idrettsanlegg som brukes til kulturarena
Kirker og menighetshus
Samfunnshus og forsamlingslokaler
Skoler som brukes som kulturarena
Utendørs kulturarenaer
SUM
4.1.3
Ant.
Offent./privat9
17
29
4
9
38
52
65
48
262
11/6
21/8
0/4
910/0
28/10
3/49
64/1
47/0
184/78
Geografisk fordeling og antall innbyggere
Statusdokumentet har plassert alle typer kulturarenaer geografisk. Den geografiske inndelingen
følger skolekretsinndelingen, som har 13 bydeler. I oversikten i tabell 5 er også folketallet pr.
1.1.2011 lagt inn.11
TABELL 5: Inndeling i bydeler med folketall
Ant. Innb.
SENTRUM:
1.Sentrum:
Midtbyen, innenfor elveslyngen.
2. Sentrum u/midtbyen: Ila, Skansen, Øya, Østbyen opp til
festningen og ut mot Ladehalvøya.
3 894
26 733
SUM SENTRUM 30 627
ØST:
3.Indre øst:
4.Indre sørøst:
5. Ytre øst:
6.Ytre sørøst:
Lade, Leangen, Strindheim.
Nardo, Nidarvoll, Tyholt, Moholt, Othilienborg, Valentinlyst.
Charlottenlund, Brundalen, Jacobsli, Ranheim, Vikåsen.
Dragvoll, Bergheim, Jonsvannet, Risvollan, Tempe.
SUM ØST
12 221
16 240
19 562
19 666
67 689
VEST:
7.Indre vest:
8.Ytre vest:
Sverresborg, Stavne ned til Nidelva.
Byåsen, Ugla, Havstein, Halset, Selsbakk.
9 533
20 641
SUM VEST
9
Informasjon om eierskap, altså ikke hvem som driver, men hvem som eier bygget/arenaen.
10
Inkluderer Trondheim Spektrum som er 75 % offentlig eid, 25 % privat eid.
11
Kilde Kompas
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
30 174
10
SØR:
9.Sørbyen vest:
10.Sørbyen sør:
11.Sørbyen øst:
Saupstad, Flatåsen, Romolslia.
Heimdal, Kattem, Leinstrand.
Tiller, Rosten, Huseby, Sjetnemarka, Kroppanmarka.
13 800
13 427
12 064
SUM SØR
12.Bratsberg:
13.Byneset:
Bratsberg.
Byneset.
39291
892
4 504
TOTALT
173 486
Tabell 6 viser at 69 % av arenaene som har kulturproduksjon- og formidling som primæraktivitet
(ARENAER A) ligger i sentrum og sentrumsnære bydeler. Bratsberg og Byneset har ikke noen arenaer,
de resterende 31 % fordeler seg relativt jevnt mellom bydelene.
Arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som tilleggsaktivitet (ARENAER B) fordeler seg
annerledes: 35,5 % av disse ligger i sentrum hvor 18 % av innbyggerne bor. 27 % ligger i øst, hvor 39
% av innbyggerne bor. 11 % ligger i vest, hvor 17 % av innbyggerne bor. 22 % ligger i sør, hvor 23 % av
innbyggerne bor. 4,5 % ligger i Bratsberg og på Byneset hvor 3 % av befolkningen bor.
I tabellen opererer vi kun med antall arenaer fordelt på geografiske områder. Tabellen sier ingen
ting om samlet ”areal” (m2) og hvordan dette arealet fordeler seg mellom bydelene.
Eiendomsregisteret gjengir bruksareal for hele bygget, ikke bare kulturdelen i bygget. Det er heller
ikke alle bygg som er registrert i eiendomsregisteret med bruksareal. Det er vanskelig å finne gode
data som tar for seg bare kulturareal.
De ulike arenaenes geografiske beliggenhet vises for øvrig på egne kart under hver kategori.
TABELL 6: Geografisk fordeling av primær- og sekundærarenaerog folketall bydelsvis
BYDEL
ARENAER A
ARENAER B
ANT. INNB.
1. Sentrum
29
54
3 894
2. Sentrum u/midtbyen
23
39
26 733
SUM SENTRUM
51
93
30 627
3. Indre øst
4. Indre sørøst
5. Ytre øst
6. Ytre sørøst
SUM ØST
2
3
4
2
11
18
26
18
8
70
12 221
16 240
19 562
19 666
67 689
7. Indre vest
8. Ytre vest
SUM VEST
2
3
5
5
24
29
9 533
20 641
30 174
9. Sørbyen øst
10. Sørbyen vest
11. Sørbyen sør
SUM SØR
1
2
3
6
19
16
23
58
12 064
13 800
13 427
39 291
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
11
12. Bratsberg
13. Byneset
0
0
4
8
SUM TOTALT
74
262
4.2
892
4 504
173 486
Scener12
I spørreundersøkelsen fra 2011 er det registrert åtte store scener (over 60 m2). Fem av dem finnes i
kulturhus, to av dem finnes innenfor kategorien ”musikkscener” og én slik scene finnes innenfor hver
av kategoriene ”arenaer for kunst og kulturarv ”og ”arenaer for scenekunst”. I tillegg finnes 18 små
eller mellomstore scener. Ikke alle arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som
primæraktivitet har svart på spørreundersøkelsen. Rådmannen er kjent med at det finnes flere
scener enn det som kommer fram av undersøkelsen. For eksempel har store institusjoner som
Trøndelag Teater og Rockheim ikke besvart spørreundersøkelsen. Teateret har fem scener. Rocheim
har én.
TABELL 7: Scenefasiliteter på arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som primæraktivitet
besvart
Scene
stor
Scene
middels
Scene
liten
2
2
0
1
0
2. Arenaer for kunst og kulturarv
24
14
1
1
2
3. Arenaer for scenekunst
3
2
0
1
1
4. Bibliotek
8
6
0
0
0
5. Fritidsklubber og aktivitetshus
13
10
0
0
2
6. Kulturhus/kultursenter
11
8
5
3
3
7. Musikkscener
3
3
2
1
2
8. Større verksteder og produksjonssteder
10
5
0
0
1
SUM
74
50
8
7
11
Ant.
Ant.
totalt
1. Arenaer for film og audiovisuelle uttrykk
For arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som sekundærformål er det bare 79 av 228
arenaer svart på spørreundersøkelsen. Resultatet av undersøkelsen har derfor begrenset verdi i
spørsmål som gjelder scener. Svarene viser imidlertid at det finnes 5 store scener (over 60 m2) på
disse arenaene. Fire av dem finnes i skoler og én finnes i en idrettshall. Det finnes 21 middels store
scener og 16 små.
12
Stor scene: Over 60 kv.meter. Middels stor scene: Mellom 30 og 60 kv.meter. Liten scene: Under 30 kv.meter.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
12
TABELL 8: Scenefasiliteter på arenaer som har kulturproduksjon- og formidling som tilleggsaktivitet
besvart
Scene
stor
Scene
middels
Scene
liten
17
3
0
0
0
2. Helse og velferdssenter som brukes som
kulturarena
29
11
0
2
2
3. Hoteller som brukes som kulturarenaer
4
013
4. Idrettsanlegg som brukes til
kulturformidling
9
4
1
1
2
5. Kirker og menighetshus, som brukes som
kulturarenaer
38
014
6. Samfunnshus og forsamlingslokaler
52
14
0
2
6
7. Skoler som brukes som kulturarenaer
65
47
4
16
6
8. Utendørs kulturarenaer
48
15
0
SUM
262
79
5
21
16
Ant.
Ant.
totalt
1. Bydelskafeer/treffsteder
4.3
Behov og utfordringer, hovedfunn det profesjonelle
kulturlivet
I medvirkningsprosessen som er gjennomført i forbindelse med arenaplanen i 2011 peker det
profesjonelle kulturlivet på at:
 Ikke kommersielle aktører som Cinemateket, Filmklubben, Barnas filmklubb, Minimalen
kortfilmfestival og Kosmorama mangler visningssted for film.
 Torvet bør tilrettelegges bedre som kulturarena.
 Ikke-institusjonelle kunstnere/grupper har behov for lokaler for preproduksjon, spesielt gjelder
dette scenekunstfeltet.
 Det er behov for flere arenaer for scenekunst og bedre utnyttelse av den totale scenekapasiteten i
byen samt avklaring av hvilke eksisterende scener som kan brukes til dans.
 Det er behov for en styrking og mer helhetlig utvikling av den kulturelle infrastrukturen i tre av
byens mest sentrale bydeler, Kalvskinnet, Nedre Elvehavn og Brattøra.
 Kunsthåndverkere, billedkunstnere og musikere mangler lokaler for produksjon.
 Det er behov for å utvikle sambruk og samhandling av kulturarenaer, men det er viktig at denne
typen arenaer ikke blir for generelle slik at de ikke fungere optimalt for noen aktiviteter.
 Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum har behov for rehabilitering.
 Det litterære miljøet mangler arena for arrangementer, debatter samt
kontorer/skriveplasser/møteplasser for forfattere.
 Det er behov for en biblioteksfilial i byens østre bydeler samt videreutvikling av noen av de
eksisterende filialene.
 NTNU Vitenskapsmuseet, inkluderer Vitensenteret, Vitenskapsmuseet og Gunnerus-senteret, har
alle behov for nye lokaler, slike lokaler er under planlegging.
13
Spørreundersøkelse er ikke utsendt til disse.
14
Spørreundersøkelse er ikke utsendt til disse.
15
Spørreundersøkelse er ikke utsendt til disse.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
13
 Det er behov for en større visningsarena for samtidskunst.
 Det mangler både en utendørs og en innendørs arena tilrettelagt for større konserter.
 De av byens uterom som i dag brukes til kulturarrangement, må tilrettelegges bedre.
4.4
Behov og utfordringer, hovedfunn fritidskulturlivet
Trondheim har anslagsvis 350 – 400 fritidskulturorganisasjoner. Musikklivet har flest organisasjoner.
Fritidskulturlivets behov og utfordringer er kartlagt både i forbindelse med Handlingsprogram for
kultur i 2009, og nå i forbindelse med arenaplanen i 2011. De 173 organisasjoner som har deltatt i
undersøkelsene, oppgir å ha til sammen 13.000 medlemmer.
Undersøkelsen i 2009 viste at:
 Organisasjonene har en omfattende framføringsvirksomhet.
 50 prosent bruker kommunale lokaler til øving, produksjon og møter. 36 prosent bruker
kommunale lokaler til konserter, forestillinger og utstillinger.
 De fleste er fornøyd med de kommunale lokalene, men noen organisasjoner har store
utfordringer knyttet til spesifikke behov.
 Organisasjonene ga uttrykk for at det er viktig å sikre enklere og bedre tilgang til rimelige/gratis
lokaler for øving, produksjon og framføring.
I undersøkelsen som er gjort i 2011 peker fritidskulturlivet på at:
 Det mangler ikke arenaer/lokaler for øving og kulturformidling generelt i Trondheim, men mange
av lokalene burde vært bedre tilrettelagt og mer tilgjengelige. Kommunale arenaer som skoler og
sykehjem kan tilrettelegges bedre og gjøres mer tilgjengelige og attraktive som kulturarenaer.
Mange skoler er for eksempel dårlige tilrettelagt for korps med dårlig akustikk og mangel på
lagerplass.
 Det er for dyrt å leie konsertlokaler eller andre lokaler for fremføring/visning i Trondheim.
Kommunens egne kulturhus bør kunne operere med lavere priser til fritidskulturlivet.
 Videregående skoler har flere gode store saler som bør kunne brukes både som øvingsrom og
formidlingsarenaer.
 Et enhetlig regelverk for utleie av offentlige lokaler (både kommunale og fylkeskommunale)
hadde vært flott.
 Det er sterkt ønskelig å sette av ressurser til mindre grep– for å ta i bruk aktuelle lokaler raskt.
 Mange kirker har et stort potensial som kulturarenaer, men da må det gjøres fysiske tilpasninger
og endringer.
 Det mangler lett tilgjengelige ”lavterskel”scener for fritidskulturlivet, spesielt for amatørmusikken.
 En fast liten organisasjon for kommunale arenaer er nødvendig for å organisere/administrere
utleie slik at de kan brukes maksimalt/optimalt.
UngHit - Ungdomsundersøkelsen
Som en oppfølging av UngHit undersøkelsen ble det i 2011 gjennomført en bydelsvis
ungdomsmobilisering, med en rekke bydelsmøter. På møtene kom barn og unge med konkrete
behov, forslag og ønsker.
På arenaområdet kom følgende behov fram:
 Flere møteplasser for ungdom.
 Flere kulturhus, flerbrukshus og fritidsklubber for ungdom.
 Utvidet åpningstid ved fritidsklubbene.
 Utescener.
 Flere arenaer for fysisk aktivitet (skateramper- og parker, skianlegg, ballbinger, BMX baner,
klatrevegger).
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
14




Møteplass for dans og bevegelse.
Leüthenhaven som kulturpark.
Bedre oversikt over steder ungdom kan møtes.
Kunst-og grafittistasjon for ungdom.
4.5
Status for kommunale planer og prosjekter,
fritidskulturlivet
I et statusdokument er det naturlig å redegjøre for status også for planer og prosjekter som allerede
er vedtatt.
4.5.1
Handlingsprogram for kultur 2010-2013 (sak 121/10)
I programmet blir det slått fast at kommunens rolle er å tilrettelegge for frivillige
kulturorganisasjoners og andre aktørers kulturaktivitet. Det understrekes at et viktig virkemiddel for
kommunen er å kunne leie ut kommunale lokaler til øving, produksjon og formidling. Dette gjelder
også lokaler som kommunen selv leier og utleie er ett av åtte satsingsområder i
handlingsprogrammet.
Som en oppfølging av dette har rådmannen iverksatt arbeid med:
 Nye retningslinjer for utleie av kommunale lokaler
 Datasystem for utleie av kommunale lokaler
 Sentralt fordelingssystem for utlån/ utleie av kommunale lokaler til fritidskulturlivet og frivillige
aktører
 Database over frivillige kulturorganisasjoner
I tillegg er følgende tiltak iverksatt etter at handlingsprogrammet ble vedtatt:
 Prosjektering av nytt UFFA-hus
 Chappa fritidsklubb
 Skansen aktivitetshus
4.5.2
Plan for Trondheim kommunale kulturskole
Bystyret vedtok 18.juni 2009 ”Plan for Trondheim kommunes kulturskole”. Planen gjelder også
utvikling av kulturskolens lokaler og er nærmere beskrevet under kap. 5.7.
4.6
Status for kommunale planer og prosjekter, det
profesjonelle kulturlivet
For det profesjonelle kulturlivet er følgende planer vedtatt.
4.6.1
Handlingsprogram for kunst 2010 – 2013 (sak 2/10)
I programmet blir det slått fast at kommunen skal sørge for en god kulturell infrastruktur i samarbeid
med relevante aktører, instanser, arena og partnerskapsutviklere. Arenautvikling er ett av fem
hovedsatsingsområder i programmet. Det understrekes at en arenaplan skal inngå som et sentralt
element i byplanleggingen. I planarbeidet skal bedre ressursutnytting vurderes gjennom
samhandling og klare prioriteringer. Planen skal avklare kommunens rolle i forhold til arenautvikling
og foreslå prioriteringer av kommunens investeringer i et lengre tidsperspektiv.
Som en oppfølging av dette har rådmannen iverksatt arbeid med:
 Å videreføre av arbeidet med etablering av en kunsthall i Trondheim, nærmere beskrevet i kap.
5.2.
 Å legge til rette for at byens uterom skal gi gode muligheter for presentasjon av temporære
kunstprosjekter.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
15
 Å videreutvikle felles produksjonsarenaer for kunst- og kulturnæringer.
I tillegg har Trondheim kommune bidratt til følgende tiltak etter at handlingsprogrammet sist ble
vedtatt (2009):
 Utbygging av Ringve
 Utredning av Litteraturhus
4.6.2
Strategisk museumsplan for Sør-Trøndelag (Fylkesting og Bystyret 2009)
Planen omfatter primært museer som fylkeskommunen og vertskommunene sammen med staten
har et hovedansvar for. Planen rulleres i 2012 og vil bli lagt fram for behandling i fylkestinget og
kommunestyrene til de ulike vertskommunene for Museene i Sør-Trøndelag. Planen skal behandles
våren 2012. I arbeidet med rullering av museumsplanen vil strategier for museenes bygninger og
magasiner behandles overordnet. I den forrige planperioden ble det gitt midler til etablering av
Trondheim Kunstmuseums avdeling i Gråmølna, investeringer i Norsk Døvemuseum og Trondhjems
Sjøfartsmuseum samt utbygging av Ringve Museum,. De største utfordringene knyttet til fysiske
arenaer i Trondheim i neste planperiode gjelder Trondheim Kunstmuseum og Nordenfjeldske
Kunstindustrimuseum.
4.6.3
Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag 2009-2016
Denne planen ble vedtatt av Bystyret og Fylkestinget i 2009. Hovedmålet i strategiplanen er flere
sysselsatte i lønnsomme bedrifter innenfor kulturnæring. Planen dokumenterer at Trondheim har
særlige forutsetninger for vekst og innovasjon innenfor kulturnæringene, både gjennom å ha en stor
andel av kulturnæringene i regionen, og gjennom viktige kulturinstitusjoner og FoU-miljøene, særlig
knyttet til NTNU og Sintef.
Strategiplanen identifiserer følgende åtte temaområder med tilhørende kulturnæringsmiljøer i
Trøndelag som har fortrinn mht vekst og lønnsomhet: musikk, billedkunst, kunsthåndverk og
håndverk, teater, film, samisk kulturnæring, kulturarv, arkitektur og design samt festivaler og
idrettsarrangement. Strategi 1 og 2 av de 3 hovedstrategiene er spesielt knyttet til arenautvikling:
1. Støtte utviklingen av kulturnæringer på steder og i miljøer med fortrinn og vekstpotensial
2. Videreutvikle det offentlige støtteapparatet, aktuelle innovasjonsmiljø og virkemidler slik at de
blir relevante, forstått og funksjonelle for kulturnæringene.
4.6.4
Storbyhall
Formannskapet har gitt administrasjonen i oppdrag å utrede muligheten for å bygge et anlegg for
messeaktivitet, konserter og toppidrett.
Overordnete mål er:
 Realiseringsmulighetene for en stor publikumshall skal utredes.
 Anlegget skal kunne ha kapasitet for store idrettsarrangement, store konserter, store messer og
store kongresser.
 Anlegget skal ha en sentral beliggenhet.
 Et nytt anlegg må kunne utnytte eksisterende infrastruktur og kollektivtilbud best mulig
Formannskapet har i tillegg bedt om at det tas hensyn til følgende forhold:
 Hotellkapasitet i nærheten av storbyhallen eller mulighet for å etablere slik kapasitet må
vektlegges ved valg av lokalisering.
 En storbyhall må tilrettelegge for publikumsrettede tilbud som servering, kiosker, underholdning
osv. Hallen må planlegges slik at tilstrekkelige arealer blir satt av til slike inntektsskapende
virksomheter og slik at nødvendige ombygginger og utvidelser kan skje uten for store kostnader
og vansker.
 Internasjonale trender ved bygging av storbyhaller i Europa og USA må hensyntas.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
16
 Privat finansiering må utredes for de enkelte prosjektene.
 Mulige konfliktområder mellom breddeidrett og kommersiell aktivitet må kartlegges slik at slike
konflikter kan reduseres til et minimum. Breddeidretten vilkår må ikke forringes av valgt løsning.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
17
5 Status arenaer for kunst og kultur
5.1
Arenaer for film og audiovisuelle uttrykk
Arenaer for film og audiovisuelle uttrykk omfatter kinolokaler, andre visningslokaler og lokaler
knyttet til utvikling og produksjon av film, fjernsyn og elektroniske produkter som for eksempel
dataspill.
5.1.1
Formidlingsarenaer
Trondheim Kino AS er byens hovedarenaer for visning av film med tilhold i kinosentrene i Prinsens
gate og i Nova i Folkets Hus AS. Etablering av 10 nye kinosaler med 1 800 seter inngår i kommunens
planer for utbygging på Leüthenhaven. Dersom dette realiseres vil Trondheim Kino AS avvikle
aktiviteten i ett av de to andre kinosentrene. Kinoen leier visningslokaler i Folkets Hus AS.
Kontraktene for 4. etg. og for den nedre del av bygget går fram til 2014 og 2019. Kinoen ønsker en
fremtidig løsning med to kinosentre i byen. Fremtidig lokalisering av kinoene er avhengig av om
prosjektet på Leüthenhaven blir realisert, og av utfallet av forhandlingene mellom Trondheim Kino AS
og eierne av Folkets Hus AS.
Trondheim Kino AS disponerer til sammen 19 kinosaler. Disse fordeler seg på nesten 6 700
kvadratmeter areal.
Filmmiljøet i Trondheim (Midtnorsk Filmsenter, Midtnorsk Filmfond, Kosmorama Trondheim
internasjonale filmfestival, Minimalen kortfilmfestival, Cinemateket og Trondheim filmklubb) er nå
samlet i Kjøpmannsgaten, og har gode kontorforhold der. Flere av aktørene viser film i kinoens
lokaler, men dette fellesskapet etterlyser alternative visningslokaler som kan brukes i samarbeid med
de andre aktørene på filmområdet. Et slikt visningssted bør ha plass for til 200 personer.
Filmmiljøet, blant annet representert ved Cinemateket, Trondheim filmklubb, Minimalen og
Kosmorama understreker at Trondheim Kino AS er en viktig samarbeidspartner, men at Trondheim
Kino AS er en kommersiell aktør som leier ut kinosaler til markedspris. Filmmiljøet i byen sier de ikke
har økonomi til å leie på slike vilkår. I tillegg har digitalisering av norske kinoer ført til at det nå er få
kinosaler igjen som er tilrettelagt for visning av film i gamle formater.
TABELL 9: Oversikt, arenaer for film og audiovisuelle uttrykk
ARENA
BYDEL
AREAL
EIERSKAP,
BYGG
BEHOV FOR
REHAB.
UNIVERSELL
UTF.
Nova Kinosenter
Prinsen Kinosenter
Sentrum
Sentrum
4454
2200
Privat
Offentlig
Ja
Ja
Ja
Ja
5.1.2
Produksjonsarenaer
Selskapene som er involvert i filmproduksjon er små og rapporterer at de leier private lokaler på flere
steder i byen. Samlet rår de over mye utstyr, men mangler den overordnede strukturen for å kunne
tilby komplette pakkeløsninger for filmproduksjon. De har derfor dannet et postproduksjonsforum
som legger til rette for samarbeid mellom de ulike aktørene innen områder som lys, lyd, animasjon
og klipping. Det er smått med studiofasiliteter, og det meste av produksjonen foregår på midlertidige
arenaer. Drift av filmstudio anses samtidig som så kostbart at det hittil har vært som lite realistisk å
etablere.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
18
5.2
Arenaer for kunst
5.2.1
Formidlingsarenaer
Arenaer for kunst omfatter alle institusjoner som driver formidling innen området kunst og kulturarv
og arenaer drevet av stiftelser og foreninger, og som er offentlig støttet. To av disse institusjonene er
underlagt Museene i Sør-Trøndelag (MiST16), et offentlig eid selskap som ble etablert 2008 og med et
ideelt formål. MiST skal videreføre og utvikle driften ved enhetene som inngår i selskapet.
Trondheim har flere private gallerier som viser billedkunst og kunsthåndverk som er kommersielt
drevne. Disse gallerier utgjør et verdifullt supplement til formidlingsvirksomheten i byen. Vi har valgt
ikke å ta dem med i statusdokumentet fordi de driver forretningsmessig virksomhet og ikke mottar
offentlig støtte. Produksjonsarenaer for kunst omfatter kun større og formaliserte arbeidsfellesskap.
Arenaer innenfor kunst disponerer 8 925 m2 areal. De fleste bygg eies av stiftelser og det betyr at de
er privat eid.
TABELL 10: Oversikt, arenaer for kunst
ARENA
BYDEL
AREAL17
EIERSKAP
BYGG
Babel visningsrom for
kunst
Gråmølna
Sentrum
utenom
Sentrum
utenom
Sørbyen sør
Sentrum
110
Privat
350
Privat
Nei
JA
500
2 507
Privat
Privat
Noe
Noe
NEI
NEI
Sentrum
120
Privat
Sentrum
2 736
Privat
Stort
DELVIS
Sentrum
641
Privat18
Noe
NEI
Sentrum
1 961
Privat
Heimdal Kunstforening
Nordenfjeldske
Kunstindustrimuseum
Trondheim
Elektroniske
Kunstsenter
Trondheim
Kunstmuseum
Trondhjems
Kunstforening
Trøndelag Senter for
Samtidskunst
BEHOV
FOR
REHAB.
UNIVERSELL
UTF.
NEI
NEI
DELVIS
Babel visningsrom for kunst (www.babelkunst.no/)
Babel er et visningsrom for kunst drevet av Stiftelsen Lademoen Kunstnerverksteder (LKV). Babel
leier arealer i Mellomveien 4. Babel har som hovedformålet å gi gjestekunstnerne ved LKV anledning
16
MiST har ansvar for følgende institusjoner i Trondheim: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Ringve museum, Rockheim, Sverresborg
Trøndelag Folkemuseum, Sjøfartsmuseet, Døvemuseet, Trondheim Kunstmuseum og Gråmølna.
17
Det tas forbehold om at oppgitt areal i noen tilfeller kan gjelde hele bygget, ikke bare kulturdelen.
18
Medlemsorganisasjon. Trondheim kommune eier grunnen.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
19
til å presentere sitt arbeid for byens befolkning. Galleri ligger på bakkenivå med lett tilgang for
publikum, men mangler lager og kontorlokaler.
Heimdal Kunstforening (www.heimdal.kunstforening.net)
Heimdal Kunstforening ble etablert i 1953 og fikk eget bygg på 1980-tallet i Tiller Gamle Herredshus.
Bygningen rommer utstillingsrom, område for enkel servering og verksteder for kursvirksomhet.
Lokaler leies ut til faste leietakere. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Bygningen
har noe behov for rehabilitering.
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (www.nkim.no)
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum sto ferdig i 1968. Museet har på grunn av manglende
vedlikehold behov for rehabilitering. Et prosjekt for å sette inn helt nødvendige tiltak i forhold til
brann- og tyverisikring er igangsatt. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Bygningen
rommer magasiner for samlingene, men arealene er ikke store nok, spesielt med tanke på dagens
formater innen kunsthåndverket.
Det er gjennomført et forprosjekt for å bygge ut museet på egen tomt med til sammen i overkant av
1900 m2 brutto. Planen er å gi bedre tilgjengelighet og publikumsfasiliteter og å bedre
visningsmulighetene for museets samling av tekstilkunst. Planen forutsetter at dagens magasiner i
museet flyttes til andre lokaler. Det er samtidig behov for å utarbeide en helhetlig tilstandvurdering
for den eksisterende bygningen, og det bør vurderes om planene for utbygging/ombygging vil løse
museets bygningsmessige utfordringer.
Prosjekt Kunsthall (www.prosjektkunsthall.no)
Etter vedtak av handlingsprogram for kunst i 2005 satte formannskapet av midler til et forprosjekt for
etablering av kunsthall. Dette ble gjennomført som et delprosjekt i et treårig ABM-prosjekt med
målsetting å utvikle det tverrfaglige samarbeidet mellom arkiv, bibliotek og museum. Prosjektet ble
avsluttet i januar 2010. I desember 2011 la en ny styringsgruppe ledet av Museene i Sør-Trøndelag
fram et grunnlagsdokument der målet er å få til en kunsthall i byen innen 2015. Fem alternativer til
lokalisering av kunsthallen er utredet. Styringsgruppen anbefaler at det nedsettes et interimsstyre for
et selskap under etablering og at dette arbeider videre med alternativene. Styringsgruppen peker på
alternativene knyttet til den nye tverrforbindelsen mellom Brattøra og jernbanestasjonen som
spesielt interessante hovedsaklig på grunn av publikumspotensialet i området. Stasjonsplassen og
Fjordplassen på Brattørkaia er viktige utearealer knyttet til disse alternativene. Trondheim kommune
samarbeider med fylkeskommunen om å legge fram sak til politisk vedtak om kunsthallprosjektet i
mars/april 2012.
Trondheim Elektroniske Kunstsenter – TEKS (http://teks.no/)
TEKS leier lokaler i Verftsgata 4. Lokalene er fleksible og brukes til administrasjon, formidling,
produksjon, kurs og workshop. TEKS disponerer også lagerareal på DORA. Leieavtale for Verftsgata
går ut 2014. TEKS uttrykker usikkerhet mht. sine fremtidige behov av lokaler. TEKS står bak
Trondheims nye kunstbiennale Meta.Morf. Biennalens program blir i dag presentert på en rekke av
byens eksisterende kunstarenaer. TEKS har behov for et visningssted for elektronisk kunst, gjerne i
sambruk med annen nærliggende kulturvirksomhet. I perioder kan det også være behov for å stille
ut mer plasskrevende installasjoner samt tilgang til scene.
Trondheim Kunstmuseum med Gråmølna (www.tkm.museum.no)
Trondheim Kunstmuseum sto ferdig 1930 og ble bygget for Trondhjems Kunstforening. Bygningen
har et betydelig behov for rehabilitering, og det er i den forbindelse utarbeidet en tilstandsrapport.
Lokalene er generelt for små og de er heller ikke tilpasset visning av nyere kunstformer. Museet leier
lagerplass på Dora. Museet skal i løpet av våren 2012 oppgradere bygningsmassen noe, men ikke i
den grad det er behov for. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Det er tidligere
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
20
utarbeidet et forprosjekt for utbygging av museet i området mellom museet og Bispeboligen i
Bispegata 9A. Det er behov for å utarbeide en helhetlig tilstandvurdering for den eksisterende
bygningen, og det bør vurderes om planene for utbygging/ombygging vil løse museets
bygningsmessige utfordringer.
Gråmølna er Trondheim Kunstmuseums avdeling og visningssted for kunstgaven Håkon Bleken og
Inger Sitter skjenket til byen, samt skiftende utstillinger, og ble tatt i bruk i 2008. Bygningsmassen er i
god stand. Gråmølna har behov for at de som kunstinstitusjon skal bli mer synlig i bydelen. For mer
informasjon om bydelen Nedre Elvehavn og planer, se under beskrivelse av bydelen Nedre Elvehavn.
Trondhjems Kunstforening (www.tkf.no)
Trondhjems Kunstforening, stiftet i 1845, er en av Norges eldste kulturinstitusjoner. Kunstforeningen
har tilhold i den gamle bispeboligen fra 1853 i Bispegata 9A. Kunstforeningen (frivillig organisasjon)
eier bygningen og den rommer utstillingslokaler i begge etasjer samt cafe Ni Muser, som leier store
deler av 1.etasje. Bygningen er oppgradert i de seinere år mht brannsikring og nytt tak. Bygningen er
ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Trondheim kommune eier grunnen og kunstforeningen har
ikke anledning til å avhende bygningen til andre enn Trondheim kommune.
Trøndelag Senter for Samtidskunst (www.samtidskunst.no)
Trøndelag Senter for Samtidskunst (TSSK) eies av Trøndelag Bildende Kunstnere og Norske
Kunsthåndverkere Midt-Norge. TSSK har både formidlingsareal, kontor og møterom i leide lokaler i
Fjordgata 11. Leieavtalen går ut i 2013, og TSSK må innen mars 2012 avklare om de ønsker at
leiekontrakten for lokalene skal fornyes eller ikke. TSSK uttrykker usikkerhet mht. fremtidige behov
og rammer for finansiering knyttet til lokaler.
5.2.2
Produksjonsarenaer for billedkunst og kunsthåndverk
Trondheim kommune har siden tidlig 1970-tall tilbudt rimelige atelierer til kunstnere i bygg som
kommunen eier. Med etableringen av Lademoen kunstnerverksteder (LKV) i 1993 fikk denne
ordningen et stort løft. Siden har flere atelierfelleskap kommet til, både privat og kommunalt
initierte. Tilbudet i byen er bra sammenlignet med andre byer, men situasjonen kan fort endre seg
med opphør av private leieforhold. Økt prisnivå i det private utleiemarkedet og
oppgradering/endring av eksisterende lokaler som har hatt lav standard og lav leie, fører til
uforutsigbarhet for kunstnere som leier privat. Formannskapet vedtok (saksnr 88/09) i 2009
prinsipper for kommunens atelierordning etter å ha gjennomført en evaluering. I
medvirkningsmøtene gjennomført høsten 2011 fremkom det at kunsthåndverkene har behov for
atelier tilpasset sine spesielle faggrupper. Vedtaket fra 2009 innebærer at alle atelier som kommunen
leier ut skal være tilgjengelig for både kunsthåndverkere og billedkunstnere. Det fremgår av saken at
kommunen bør ha som mål å støtte ca. 100 atelierplasser. I dag er antallet ca. 60.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
21
TABELL 11: Oversikt, produksjonsarenaer for billedkunst og kunsthåndverk
ARENA
BYDEL
AREAL
Atelier Ilsvika SA
Gregus kunstnerverkst.
Lademoen
Kunstnerverksted
Rake Arbeidsfelleskap
Sentrum utenom
Sentrum utenom
Sentrum utenom
25019
731
4773
EIERSKAP
BYGG
Privat
Privat
Off.
Sentrum utenom
400
Off.
BEHOV
REHAB.
Nei
Nei
UNIVERSELL
UTF.
JA
NEI
NEI
JA
Tabell 11 viser areal, eierskap og rehabiliteringsbehov for produksjonslokaler for billedkunst og
kunsthåndverk.
Atelier Ilsvika SA (www.atelierilsvika.no)
Atelier Ilsvika SA ble etablert i 2000 og er et arbeids- og studiofellesskap sammensatt av
enkeltpersoner, små og mellomstore bedrifter i Ilsvika i Trondheim. Fellesskapet rommer 43
arbeidsplasser (2011). Fellesskapet leier privat, og leien er relativt høy. Konsekvensen av dette er at
antallet kunstnere i felleskapet er lav, og det er derfor en utfordring å utvikle fellesskapet videre som
produksjonsarena for kunstnere. Fellesskapet har muligheter for å leie ut sine lokaler til ulike
arrangement som for eksempel møter, konferanser og utstillinger.
Gregus Kunstnerverksteder (http://greguskunst.blogspot.com/)
Gregus Kunstnerverksteder har eksistert siden 1998 og har tilhold i en gammel fabrikkbygning på
Lademoen i Trondheim. Musikk- og kulturskolen disponerer store deler av første etasje, resten av de
tre etasjene brukes som atelier og arbeidsrom for billedkunstnere, kunsthåndverkere og en forfatter
- i alt 12 personer. Bygget er i privat eie, men leies av Trondheim kommune som står for videre
framleie til kunstnerne. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede.
Lademoen Kunstnerverksted (www.lkv.no)
Lademoen Kunstnerverksted (LKV) består av 38 utleide atelierer og holder til i lokaler som eies av
Trondheim kommune. LKV har 11 fellesverksteder og prosjektrom hvor også kunstnere som ikke har
fast tilhold i LKV kan leie seg inn. I anlegget inngår også to gjesteatelierer med bolig for utenlandske
kunstnere. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede.
Rake Arbeidsfelleskap (www.rake.trondheim.no)
Rake arbeidsfelleskap er et produksjonslokale for billedkunstnere, arkitekter og andre profesjonelle
aktører i kulturfeltet og rommer 16 arbeidsplasser. De holder til i leide lokaler ved Svartlamon kulturog næringsstiftelse.
5.3
Arenaer for kulturarv
5.3.1
Formidlingsarenaer
Arenaer for kunst og kulturarv omfatter alle institusjoner som driver formidling innen området
kulturarv og arenaer drevet av stiftelser og foreninger, og som er offentlig støttet. Flere av de
institusjonene som inngår er underlagt Museene i Sør-Trøndelag (MiST).
Til sammen disponerer arenaer innenfor kulturarv 92 004 m2 areal.
19
Det totale arealet som disponeres av Atelier Ilsvika er 1 200 m2.. Derav har kunstnerne 250 m2. til eget bruk.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
22
TABELL 12: Oversikt, arenaer for kulturarv
ARENA
BYDEL
AREAL20
EIERSKAP
BYGG
Arkivsenteret på Dora
Sentrum
utenom
Sentrum
Sentrum
50 936
Privat
921
2 200
Sentrum
Sentrum
Det Jødiske Museum
Museet i
Erkebispegården
inkl. Norges
Riksregalier
Norsk Rettsmuseum
NTNU
Vitenskapsmuseet
Ringve Museum
Rocheim
Rustkammeret
Sverresborg Trøndelag
Museum
Vitensenteret
BEHOV
FOR
REHAB.
Nei
UNIVERSELL
UTF.
Privat
Privat
Nei
DELVIS
JA
1 200
17 500
Off.
Off.
Stort
NEI
Indre øst
Sentrum
Sentrum
Indre vest
5 629
4 795
1 800
3 550
Privat
Privat
Off.
Privat21
Nei
Nei
Nei
JA
JA
JA
JA
Sentrum
3473
Off.
JA
DELVIS
Arkivsenteret (www.arkivsenteret.no)
Arkivsenteret i Dora består av Statsarkivet i Trondheim, Trondheim byarkiv, Interkommunalt Arkiv
Trøndelag iks, NTNU Universitetsbiblioteket i Trondheim og Forsvarsmuseets magasin Dora.
Arkivsenteret har felles lesesal som er åpen for publikum. Senteret ble i 2007 etablert i et nybygg
tilknyttet Dora, og har sine magasiner i Dora. I tillegg har flere av byens museer magasiner i Dora.
Etableringen av arkivsenteret har bidratt til en økt bruk av Dora som arena for kulturarrangement.
Lokalene eies av Dora AS. Leiekontraktene for de ulike virksomhetene har ulik tidsramme, og går
frem til 2017 og til 2027. Etter hvert som elektroniske arkiver utvikler seg vil det være viktig å vurdere
behovene mht størrelse og lokalisering av arkivene.
Det Jødiske Museet (http://www.jodiskemuseum.no/)
Det Jødiske Museet ligger i en bygning fra 1864. Museet åpnet i 1997 og var en gave til Trondheim i
anledning byens tusenårsjubileum. Bygningen er delvis tilrettelagt for funksjonshemmede. Det
foreligger ikke noen rehabiliteringsplaner.
Museet Erkebispegården (http://www.nidarosdomen.no/nbno/erkebispegarden+riksregaliene/museet+erkebispegarden/museet+erkebispegarden.
html)
Erkebispegården var opprinnelig residens for middelalderens erkebiskoper i Nidaros, og ble påbegynt
i andre halvdel av 1100-tallet. Anlegget rommer i dag et av landets mest fornemme
representasjonslokaler samt tre museumsenheter; Norges Riksregalier, Museet Erkebispegården og
20
Det tas forbehold om at oppgitt areal i noen tilfeller kan gjelde hele bygget, ikke bare kulturdelen.
21
Trondheim kommune eier deler av grunnen
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
23
Forsvarsmuseets Rustkammer. Anlegget eies av staten og forvaltes av Nidaros Domkirkes
Restaureringsarbeider. Uterommene tilknyttet anlegget er ofte brukt for utendørsarrangement.
Gjeldende planer for dette anlegget er å drive det som formidlingsarena for egen virksomhet og i
økende grad drive utleie til eksterne kulturbrukere bl.a. Olavsfestdagene. Representasjonslokalene
står til disposisjon for sentrale, regionale og lokale offentlige myndigheter.
Norsk Rettsmuseum/Slaveriet/Kriminalasylet (www.norsk-rettsmuseum.no)
Norsk Rettsmuseum finansieres av Justisdepartementet og er det nasjonale museet for
justissektoren. Museet er lokalisert i bygningen som er best kjent som Kriminalasylet fra 1833.
Bygningen er fredet både ut– og innvendig. Derfor er det vanskelig å gjøre tilretteleggende tiltak
fordi bygningen har stor bevarings- og formidlingsverdi som fengselsbygning. Bygningen er dårlig
egnet til museumsdrift og er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Driften finansieres over
statsbudsjettet, og ved at samarbeidspartnere er med på å finansiere formidlingsprosjekter. Det
foreligger utbyggingsplaner hvor man tar i bruk flere av nabobygningene, bl.a. Det militære sykehus
til kontorer, undervisningslokaler, butikk og kafeteria. Det borgelige sykehus bygges om til utstilling
og forenings/møtelokaler, Kriminalasylet til utstillinger og magasin og Vaskeribygningen til
museumsinterne formål. Planen inkluderer et nytt inngangsbygg over et underjordisk anlegg som
binder sammen bygningene og inneholder auditorium, toalettanlegg og tekniske rom.
Utbyggingsplanene er på til sammen 4210 m2 og kostnadsberegnet til 86 millioner kroner (2006).
Investeringsfinansiering er på plass, men det mangler driftsfinansiering.
NTNU Vitenskapsmuseet (www.ntnu.no/vitenskapsmuseet)
NTNU Vitenskapsmuseet omfattes her av Vitensenteret, Vitenskapsmuseet og Gunnerus-senteret.
Disse er i dag lokalisert på Kalvskinnet og i Kongensgt.1. Alle har et stort behov for nye bygg på grunn
av manglende plass og kvalitet på lokalene for samlingene og i forhold til formidlingen de skal drive.
Det foreligger konkrete planer om nybygg med arbeidstittel «Vitenskapssenter Kalvskinnet». NTNU
Vitenskapsmuseet, Vitensenteret, NTNU Gunnerus-biblioteket, Artsdatabanken og Det Kongelige
Norske Vitenskapers selskap (DKNVS) arbeider med å etablere et senter for kunnskapsformidling og
kunnskapsbasert samfunnskontakt på NTNUs campus på Kalvskinnet. Senteret skal være nyskapende
i internasjonal sammenheng innenfor kunnskapsbasert formidling, dialog, opplevelse og informasjon
til samfunnet utenfor akademia. I 2011 ba Kunnskapsdepartementet Statsbygg, som leder prosjektet,
om "å planlegge hele virksomheten rundt samling av Vitensenteret, sikring og bevaring av
Vitenskapsmuseets samlinger samt Vitenskapsmuseets utstillingsvirksomhet under ett.". Statsbygg
skal derfor gjennomføre en ny mulighetsstudie (arkitektkonkurranse). Deretter starter en
programmerings- og detaljplanleggingsfase. Det vil tidligst bli bevilget penger på Statsbudsjettet i
2013. Utbyggingen vil derfor tidligst være ferdigstilt i 2015/2016. Vitenskapssenter Kalvskinnet har
som uttalt målsetting å være en motor både for Kalvskinnet og byen, og ønsker å samarbeide
nærmere med naboinstitusjoner for å utvikle Kalvskinnet som en kulturarena, se beskrivelsen av
Bydelen Kalvskinnet, kap. 8.
Ringve museum (www.ringve.com)
Ringve museum (opprinnelig Ringve gård) har siden 1952 huset musikkhistorisk museum. Ringve
museum har i flere år arbeidet med utbyggingsplaner og er nå i ferd med å realisere disse. Det nye
tilbygget, samt ombygging av eksisterende bygningsmasse vil føre til en mer fleksibel formidling,
samtidig som behovet for tilrettelegging for funksjonshemmede blir ivaretatt.
For nærmere beskrivelse av uterommene, les om Ringve botaniske hage under Utendørsarenaer,
kap. 7.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
24
Rockheim (www.Rockheim.no)
Rockheim ble åpnet i 2010 i det tidligere Mellagret på Brattørkaia. Bygningen er restaurert og
spesialtilpasset formålet med et nytt tilbygg. Lokalene leies, og leieavtalen er på 20 år.
Rustkammeret (http://forsvaretsmuseer.no/nor/Rustkammeret)
Rustkammeret er et av de eldste museer her i landet og kan føres tilbake til den historiske våbensal
innredet 1826 i Erkebispegården. I 1932 ble Rustkammeret offisielt åpnet som museum. Etter
betydelige restaureringsarbeider i 1950- og 60-årene kunne de nåværende utstillingslokaler i
Feltfløyen og Vekthuset åpnes i 1968. Bygningen er tilrettelagt for funksjonshemmede. Museet
finansieres av Forsvarsdepartementet.
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum med Trondhjems Sjøfartsmuseum og Norsk
Døvemuseum (www.sverresborg.no)
Trøndelag Folkemuseum ble stiftet i 1913 og er et av landets største kulturhistoriske museer med
mer enn 60 antikvariske bygninger og ca. 300 dekar grunn, hvorav halvparten er tatt i bruk. I 1999 ble
et nytt publikumsbygg med utstillinger åpnet. Dette bygget ble delfinansiert gjennom en stor privat
gave. Sverresborg Trøndelag Folkemuseum har store utgifter til løpende vedlikehold og bygningsvern
av museets samlinger. Museet har fått et ekstra driftstilskudd til vedlikehold av den antikvariske
bygningsmassen.
Trøndelag Folkemuseum har i dag også ansvaret for drift og forvaltning av Trondhjems
Sjøfartsmuseum i Kjøpmannsgata 75 og Norsk Døvemuseum i Bispegata 9B. Trondhjems
Sjøfartsmuseum ble gjenåpnet etter rehabilitering i 2010, og Norsk Døvemuseum ble åpnet for
publikum etter ombygging og rehabilitering i 2009.
Vitensenteret (http://viten.ntnu.no/)
Vitensenteret er i dag lokalisert i Kongens gt. 1 (tidligere Norges Bank). Norges Bank ga lokalene til
kommunen i 1992 med en forutsetning om at de brukes til kulturformål. Bygningen har noe
rehabiliteringsbehov. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Vitensenteret inngår
som en del av planene for Vitenskapssenter Kalvskinnet der det planlegges samlokalisering med
NTNU Vitenskapsmuseet. Hvis disse planer realiseres vil det bety at Kongensgt. 1 vil være disponibel
for andre kulturformål. Dette vil tidligst skje i 2015/16.
5.3.2
Andre formidlingsarenaer
Under denne kategori er det plassert kulturarvarenaer som drives av frivillige.
Sporveismuseet på Munkvoll (www.graakallbanen.no/)
Sporveismuseet i Trondheim ble etablert i 1995, først i Gammelhallen fra 1924, og deretter i det
tidligere lagerbygget som ble oppført i 1984. Sporveismuseet drives og eies av Sporveihistorisk
forening, som i dag har 100 medlemmer. Museet viser historien til byens to sporveisselskaper, som
startet i 1901 og 1924, med historiske foto og en vognutstilling.
Ranheim Bydels Museum
Ble startet i 1986, og i 1997 flyttet museet inn i bygningene til Ranheim Jernbanestasjon.
Det drives av Ranheim Bydels Museums Historielag, og samlingene viser sider ved livet i en
bondebygd med en stor industribedrift. Museet har store samlinger av gjenstander og bilder fra
Ranheim og Trondheim.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
25
5.4
Arenaer for litteratur
Trondheim folkebibliotek har et hovedbibliotek sentralt plassert i midtbyen, og fem bydelsbibliotek
plassert i bydelene. Alle bibliotekene driver med formidling, både en til en, og formidling for grupper
via ulike arrangement. Biblioteket har ca 400 arrangement i året.
Til sammen disponerer kommunens biblioteker 12 429 m2 areal.
TABELL 13: Oversikt, arenaer for litteratur
ARENA
BYDEL
AREAL
EIERSKAP,
BYGG
Byåsen bibliotek
Heimdal bibliotek
Hovedbiblioteket
Moholt bibliotek
Risvollan bibliotek
Saupstad bibliotek
Sør-Tr.lag
fylkesbibliotek
NTNU bibliotek
Ytre vest
Sørbyen sør
Sentrum
Indre sørøst
Ytre sørøst
Sørbyen vest
Sentrum
349
407
10 386
479
358
450
Offentlig
Privat
Offentlig
Privat
Privat
Privat
Offentlig
BEHOV
FOR
REHAB.
Ja
UNIVERSELL
UTF.
JA
DELVIS
JA
DELVIS
DELVIS
DELVIS
JA
Hovedbiblioteket
Hovedbiblioteket i sentrum ble etablert i sin nåværende form i 1988. Det har en meget god
plassering, og en arkitektur som muliggjør endringer til nye moderne formidlingsformer. Biblioteket
har to formidlingsarenaer, Magistratsalen som tar 40 personer og Rådhussalen som rommer 100. I
tillegg arrangeres ulike forestillinger i utlånsarealene. Avdeling for Barn & unge har et eget
formidlingsareal, mens det ellers i huset rigges til ved behov. Lokaler for personalet og rom for
behandling av bøker bør bygges om for å få en bedre og mer effektiv drift.
Moholt bibliotek
Moholt bibliotek ligger i 1. etasje i et kontorbygg ved Omkjøringsvegen. Det er et godt besøkt
bibliotek, med mange faste, stabile lånere. Biblioteket mangler tilgang til eget rom for dataspill, og
møterom/undervisningsrom. Biblioteket bør flyttes slik at det blir samlokalisert med andre
kulturinstitusjoner og/eller kjøpesenter. Både for å fange opp spontane lånere og av
sikkerhetsmessige årsaker.
Risvollan bibliotek
Risvollan bibliotek er plassert i et noe slitt kjøpesenter på Risvollan. Bibliotekeket har bruk for eget
rom for dataspill og møterom/undervisningsrom. Biblioteket har også behov for et område for
formidling. Biblioteket bør flyttes til et mer aktivt sted, f.eks. et kjøpesenter.
Saupstad bibliotek
Saupstad bibliotek er godt lokalisert på Saupstadsenteret. Frivilligsentralen og Boxåpneren er
naboer, og gir god synergieffekt. De samlede ressursene utnyttes godt og gir innbyggerne et
spennende og godt bibliotek.
Heimdal bibliotek
Heimdal bibliotek har bofellesskap med NAV på østsiden av jernbanen. Lokalet er lyst og trivelig, men
også her mangler tilstøtende rom for dataspill og undervisning. Biblioteket er såpass tilbaketrukket at
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
26
man mister de ikke-planlagte besøkene. I tillegg gir denne plasseringen en sikkerhetsmessig
utfordring.
Byåsen bibliotek
Byåsen bibliotek er et kombinasjonsbibliotek med Byåsen videregående skole. Det har store fine
lokaler og tilgang til å leie tilstøtende rom. Det har tidvis vært vanskelig å markedsføre at dette er et
folkebibliotek.
Universitetsbiblioteket
Universitetsbiblioteket omfatter 11 bibliotek, nesten alle spesialisert og innrettet mot sin campus /
sine fag, mens noen også i større grad henvender seg til allmennheten. Det historiske
Gunnerusbiblioteket har eldre vitenskapelige bøker i magasin, mens biblioteket ved arkivsenteret på
Dora aktivt bidrar til formidling, så som utstillinger for skolen og allmennheten, både fysisk og
nettbasert. På Dora er det også flere arkiv, egnet for slektsforskning eller teknologihistorie, disse
gjøres tilgjengelig for mange. UB samarbeider på dette området med statsarkivet og Byarkivet.
Adianstua
Adrianstua ligger ved Ringvebukta på Lade. Den eies av Trondheim kommune, men disponeres av
Trøndersk Forfatterlag og leies ut til lokale forfattere for femårs-perioder. I avtalen mellom
Trondheim kommune og Trøndersk Forfatterlag inngår også at det hvert år skal avholdes et åpent
litterært arrangement i huset. En rekke bygningselementer i huset stammer fra det tradisjonsrike
revy- og restauranthuset Hjorten i Ila, også toppen av klokketårnet som står i hagen.
5.4.1
Behov og utfordringer
Forprosjektet Trondheim litteraturhus ble vinteren 2011 etablert på initiativ av litteraturmiljøet og
Trondheim Folkebibliotek. Prosjektet skal utrede behovet for et hus som kan samle det litterære
miljøet, og som kan gi Trondheims befolkning et tilbud på kveldstid. Det skal i tillegg være faste tilbud
for barn og ungdom, barnehager, skoler og pensjonister. Litteraturhuset vil være et viktig
supplement til biblioteket. Prosjektleder er tilsatt, og forprosjektet beregnes ferdig i løpet av 2012 –
2013.
5.5
Arenaer for musikk
Det er mange musikkscener i Trondheim. Dette dokumentet tar for seg de som har musikkformidling
og produksjon som primærformål, eller som mottar offentlig støtte som musikkarena. Kulturhusene
er ikke medregnet, de omtales i egen kategori i statusdokumentet.
Hvis man inkluderte klubber, kafeer, utesteder og hoteller så vil antallet musikkscener bli større. Men
dette er steder som ikke har musikkformidling som sin hovedaktivitet eller sitt primære formål. Det
er også stadige endringer i dette landskapet ved at nye utesteder etablerer seg og noen legges ned.
Derfor har vi valgt å ikke ta med disse i oversikten. Det er imidlertid viktig å understreke at mange av
disse stedene er gode kulturarenaer som arbeider seriøst med musikkformidling. For eksempel
benyttes flere av byens hoteller som sentrale arenaer for festivalene. Det finnes også flere utesteder
som kan presentere omfattende og kvalitativt gode program.
Til sammen disponerer de tre musikkarenaene i tabellen 3 277 m2 areal.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
27
TABELL 14: Oversikt, formidlingsarenaer for musikk
ARENA
BYDEL
AREAL
EIERSKAP,
BYGG
BEHOV FOR
REHAB.
UNIVERSELL
UTF.
Blæst
Byscenen
Dokkhuset
Sentrum
Sentrum
Sentrum
471
1200
1606
Privat
Privat
Privat
Stort
Nei
Noe
Delvis
Delvis
Delvis
Blæst (www.blaest.no)
Med et gjennomsnitt på over 100 arrangement gjennom året siden 2000 har Blæst vist at scenen er
viktig både lokalt, regionalt og nasjonalt. Blæst har plass til ca. 340 gjester og har som målsetting å
være en viktig scene for livemusikk innen det rytmiske feltet i Trøndelagsregionen. Blæst er medlem
av Musikkutstyrsordningen og mottar støtte fra Norsk Kulturråds arrangørstøtteordning. I tillegg til å
være en scene for de etablerte, gir Blæst nye bandkonstellasjoner mulighet til å vise seg frem for et
bredt publikum. Blæst planlegger i 2012 å foreta akustiske utbedringer. Med slike utbedringer kan
Blæst i noen grad også brukes som produksjonsarena.
Byscenen (www.byscenen.no)
Byscenen hadde 104 arrangement for 26 300 publikummere i 2011 og 75 arrangement for 20 090
publikummere i 2010. I storsalen er det publikumsplasser til 600 stående og 400 sittende. Byscenen
har lyd- og lysutstyr fra Musikkutstyrsordningen, men har et stort behov for å supplere dette slik at
scenen blir fullverdig og komplett.
Dokkhuset Scene as (www.dokkhuset.no)
Dokkhuset består av Dokkhuset Scene as og RestaurantenBar Passiar. Dokkhuset Scene er en regional
og nasjonal konsertscene innen hovedgenrene - jazz og kammermusikk. Konserthuset er godt
utrustet innen lyd, lys og audiovisuelt utstyr. Scenen ønsker å styrke sin rolle som arrangør,
produsent og tilrettelegger for konserter/kunstneriske produksjoner i samspill med eiere, NTNU og
nettverkspartnere. Dokkhuset deltar aktivt i utviklingen av bydelen og i arbeidet med å
ivareta arven fra TMV. Under vignetten "Fra industrikultur til kulturindustri" arbeides det med flere
konkrete prosjekter som skal styrke kultur- og opplevelsesarenaen Nedre Elvehavn. Dette omfatter
bl.a. en "konstellasjon/containerpaviljong" med utescene i Dokkparken, både som en praktisk løsning
på Dokkhusets arealbehov (lager/backstage) og som en ny attraksjon og et "landemerke" som
forsterker områdets kulturelle identitet. For mer info se kapittel 8 Status bydelsplaner.
5.5.1
Bandrom
Det er registrert 44 øvingsrom for band i Trondheim. I tillegg finnes det minst 30 rom eid og drevet av
private. Av de registrerte øvingsrommene er 32 av dem kommunale. I dette antallet ligger også
musikkbinger. I tillegg finnes 15 produksjonsstudioer for hiphop og elektronisk musikk. Dette er ikke
innspillingsstudioer for band, men ”øvingsrommene” til de som driver med elektronisk musikk
(elektronika, hiphop, listepop, med mer) og er primært for ungdommer/opplæring. De fleste
ungdomsskolene har også rom som brukes til bandøving, også noen barneskoler. Men her har vi
ingen oversikt, fordi dette er rom som ikke leies ut, men stort sett brukes av egne elever og ansatte.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
28
TABELL 15: Oversikt, øvingsrom, musikkbinge og studio
ARENA
BYDEL
ØINGSROM
Boxåpner
Buranhus
Caos Café
Chappa
Enter
kultursenter
Flatåsen skole
Gulhuset, Voll
ISAK
Kattemkjelleren
Koncept
Ristunet
Sunnland
Sør-Tr.lag
Musikkråd
Trikkstallen
UFFA
Svartlamoen
Kultur- og
næringsstiftelse
Sørbyen vest
Sentrum utenom
Ytre vest
Ytre øst
Sørbyen øst
Sørbyen vest
Indre sørøst
Sentrum
Sørbyen sør
Sentrum utenom
Ytre sørøst
Indre sørøst
Sentrum utenom
Sentrum utenom
Sentrum utenom
Sentrum utenom
SUM
5.6
MUSIKKBINGE/
BRAKKE
STUDIO
1
4
1
1
1
1
1
1
3
1
1
1
3
1
2
5
1
2
1
1
4
16
2
4
30
14
15
Arenaer for scenekunst
Trøndelag teater er byens hovedscene for teater og Teaterhuset Avantgarden (TAG ) er den
viktigste arenaen for frie teatergrupper. Fra 1980 –tallet og til i dag har Trondheim markert seg som
en by med mange friteatergrupper. Dansekunstfeltet har også hatt en utvikling de siste årene.
Etablering av Dansekunst i Trondheim ( DansiT ) i 2009 med eget produksjonslokale på Svartlamon
har bidratt til dette. I det følgende omtales de viktigste arenaene for produksjon og formidling av
scenekunst. I tillegg til har byen flere scener som er egnet og benyttes til formidling av
scenekunst. Disse omtales i kap. 5.9.
Til sammen disponerer de fem arenaene 22 315 m2 areal.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
29
TABELL 16: Oversikt, arenaer for scenekunst
ARENA
BYDEL
AREAL
EIERSKAP
BYGG
BEHOV
FOR REHAB
UNIVERSELL
UTF.
Cirka Teater
Sentrum
utenom
Sentrum
utenom
Sentrum
Sentrum
600
Privat
Stort
NEI
276
Off.
Nei
JA
40
1105
Off.
Privat
Noe
Stort
NEI
NEI
Sentrum
20 294
Off.
DansIt
Stillverk 1
Teaterhuset Avant
Garden
Trøndelag Teater
JA
Trøndelag Teater (www.trondelag-teater.no)
Teateret ble bygget i 1816 og er nordens eldste teater i kontinuerlig drift. I 1997 fikk teateret et
nybygg og rommer i dag 5 scener. Trøndelag Teater rehabiliterer nå Gamle Scene fordi scenen har
begrensninger når det gjelder sceneteknikk, brannsikring og publikumskomfort. Videre er
standarden på sceneriggen så dårlig at den ikke bør benyttes og det eksisterende elektriske anlegget
tilfredsstiller ikke dagens regelverk. Det er også planlagt en oppgradering av Theatercaféen. Arbeidet
forutsettes å være ferdigstilt sommeren 2012.
Teaterhuset Avantgarden (www.avantgarden.no)
TAG er en programmerende scene som viser internasjonale, nasjonale og lokale forestillinger .TAG
leier lokaler i Folkets Hus. Nåværende leieavtale går fram til 2015. Dagens teater- og prøvesal
oppfyller ikke krav om universell utforming og er dårlig tilrettelagt for publikum og arbeidstakere.
Teateret har en scene med 70-90 publikumsplasser. Scenen er for liten til å ta imot de fleste
internasjonale gjestespill. Såfremt det ikke foreligger nye planer for Folkets Hus, som inkluderer TAGs
fremtidige behov ,ønsker ikke TAG å forlenge dagens leieforhold . TAG ønsker å disponere to scener,
og det er også behov for en prøvesal, verksted, lager og bedre kontorlokaler for de ansatte.
Cirka teater (www.cirkateater.no)
Cirka Teater ble dannet 1984. Cirka Teater knytter en rekke partnere, musikere og skuespillere til sine
forestillinger. Cirka Teater leier produksjonslokaler i Fyringsbunkeren på Dora. I dag er lokalene i
bruk til kontor, produksjon, verksteder og lager. Lokalene har lav standard, men både Trondheim
Havn og Riksantikvaren er positive til en oppgradering og videreutvikling av lokalene. I forbindelse
med Cirka Teaters utviklingsprosjekt for en scenekunstarena for barn i Trondheim ønsker teateret å
utrede Fyringsbunkeren som en mulig lokalisering,
Stillverk1 (www.stillverk1.no)
Teater Visuell ble etablert i Trondheim i 1994. Siden 2004 har teateret disponert 'Stillverk 1' som
egen scene. Her produseres figurteater for barn, ungdom og voksne. I teateret er det plass til 28
barn. Stillverk1 åpner som Barnas teaterhus fra høsten 2012.
Dansit (www.dansit.no)
DansiT er et senter for dansekunst i Sør-Trøndelag som leier lokaler av Svartlamon Kultur- og
Næringsstiftelse (SKN). De har en dansesal og et kontor. DansiTs sal er et produksjonslokale for
profesjonelle dansekunstnere, men brukes også til kursvirksomhet og små produksjoner for andre
scenekunstnere. På kveldstid og helg leies salen ut til ulike frivillige danseaktiviteter. DansiT dag er
arrangør for MultiPlié dansefestival og medarrangør for ulike andre danseforetstillinger. Under slike
arrangement leier DansiT seg inn på Verkstedhallen. I samarbeid med Verkstedhallen ønsker DansiT
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
30
å videreutvikle seg som aktør for visning av dansekunst , og at Verkstedhallen også kan bli en
visningsarena for annen scenekunst. Forutsetningen er at forholdene på Verkstedhallen utbedres.
Det er behov for investeringer i nødvendig utstyr / vedlikehold og fast ansatt personell. Muligheten
for å heve taket bør også vurderes, slik at Verkstedhallen blir mer tilgjengelig også for konserter.
5.7
Arenaer for Trondheim kommunale kulturskole
Bystyret vedtok i 2009 (sak 75/09) at Trondheim kommunale kulturskoles (TKK) arealer i sentrum skal
prioriteres for visuelle kunstfag, teater/sirkus og dans. Teater og de andre visuelle kunstartene skal
ha egnede lokaler og skal prioriteres i bruken av Lille Sal i Olavshallen. Det skal søkes å opprette en
permanent scene for scenekunsten i TKK. Her kan andre barne- og ungdomsteatermiljøer i byen
trekkes inn. Parallelt skal det etableres kulturskolesenter som inkluderer flere uttrykk i alle bydeler. I
plan for Trondheim kommunale kulturskole 2009 – 2015 som fulgte saken heter det: …”Sentrale
skoler i hver bydel bør utvikles til kulturskolesenter etter samme modell som Byåsen og Blussuvoll
skoler. Med tanke på at det er særlig lav rekruttering til kulturskolen i Heimdal/Saupstad-området
bør det prioriteres å legge til rette for at det kan etableres lokaler der.”
Planen trekker også opp en modell hvor barnehagebarn får TKK-undervisning i bydelene, men
ministrykeropplegget videreføres i Olavskvartalet. Elever 1.-4.trinn skal ha undervisning på
hjemmeskolen, 5.-10.trinn i bydelssentra og i Olavskvartalet og elever i videregående skole i
Olavskvartalet eller bydelssentra. Talentutviklingstilbud (Lørdagsskolen) skal foregå primært i
Olavshallen, og kurs/workshop legges i størst mulig grad til bydelene.
5.7.1
Behov og utfordringer
Planen beskriver at det bør tilrettelegges lokaler i Olavskvartalet slik at sentrumsundervisningen i
musikk, visuelle kunstfag, teater, sirkus og dans samlokaliseres der. Det er behov for et
mottaksområde som er lett synlig. Det er mulig i Olavskvartalet. Formidlingsarenaer hvor elevene får
anledning til å vise frem resultater er en viktig del av undervisningen. Det er behov for å tilrettelegge
arenaer som ivaretar den enkelte kunstarts krav til presentasjon. Dette både med hensyn til scener
for visning av dans, teater/sirkus, litteratur og musikk – gallerier til formidling av visuelle kunstfag.
Det er et akutt behov for et kulturskolesenter i Heimdal/Saupstad bydel. Gjerne samlokalisert med
Huseby ungdomsskole og /eller Heimdal videregående skole som også har studieretning for estetiske
fag. Generelt har TKK et prekært behov for en scene med gode fasiliteter for tverrfaglig produksjon.
Dette kan for eksempel være Lille Sal i Olavshallen.
Visuelle kunstfag har i dag gode fasiliteter vest i byen (Byåsen skole), men det er behov for lokaler i
sør og øst. Lokalene ved Bispehaugen skole og Gregus gt. Dekker ikke de østlige bydelene.
Det er ikke nødvendig å tilby visuelle kunstfag i alle skoler. Kulturskolen selv mener at et godt utstyrt
bydelssenter i hver bydel – med lokaler tilpasset yngre aldersgrupper - og et tverrfaglig hovedsenter i
midtbyen - er det optimale.
Scenekunstundervisningen har behov for både dansesal, teaterrom med lager, sirkushall,
utstyrslager, scene og visningsrom. Dette bør samlokaliseres med andre fag i kulturskolens
virksomhet.
5.8
Fritidsklubber og aktivitetshus
Trondheim kommune driver i dag 9 fritidsklubber i bydelene. 8 drives i regi av Kulturenheten og én
drives i regi av Rosenborg skole med støtte fra Kulturenheten. I tillegg driver kommunen Skansen
aktivitetshus, Koncept kompetansesenter, Buranhus musikksenter og Trikkestallen med skatepark og
øvingsrom for band. 9 av byggene eies av Trondheim kommune. 4 av dem eies av private selskaper
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
31
eller stiftelser. I 2010 hadde Trondheim kommune sine fritidsklubber et besøkstall på totalt ca. 35
000 personer.
Samlet tilbyr fritidsklubbene aktiviteter innen de fleste kulturutrykk som film, foto, data , musikk ,
øvingsrom for band , dans, teater og forming/kunst med mer. Lokalenes utforming og tilgjengelig
utstyr gjør at tilbudet på den enkelte fritidsklubb vil variere noe. Alle klubbene har kjøkken/kafé og
flerbruksrom som benyttes i den daglige driften og til ulike kulturarrangement.
Få av byggene er tilpasset, eller utformet for den virksomheten som drives der. Flere av klubbene har
for små lokaler i forhold til antall besøkende. Mange av klubbene har tilhold i kjellere. Det gir store
utfordringer spesielt når det gjelder akustikk. For å kunne fungere godt som kulturarenaer har noen
av klubbene behov for en del nytt utstyr, for eksempel lysrigg. Mindre scener mangler også på noen
klubber.
Noen av fritisklubbene er dårlig vedlikeholdt og bærer preg av å være nedslitte. De er også i
varierende grad tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I tabell 16 under
framkommer hvilke klubber som har behov for rehablitering og om de er tilrettelagt for mennesker
med nedsatt funksjonsevne.
Til sammen disponerer alle disse klubbene/aktivitetshusene 519122 m2 areal.
TABELL 17: Oversikt, fritidsklubber og aktivitetshus
ARENA
BYDEL
AREAL
EIERSKAP
, BYGG
BEHOV
FOR
REHAB.
UNIVERSELL
UTFORMING
Boxåpner kultursenter
Sørbyen
vest
Sentrum
Ytre vest
Ytre øst
Sørbyen
øst
Sørbyen
sør
Sentrum
Ytre øst
Ytre
sørøst
Indre øst
Sentrum
utenom
Indre
sørøst
Sentrum
utenom
922
Privat
Nei
Ja
558
250
760
190
Offentlig
Offentlig
Privat
Offentlig
Noe
Noe
Nei
Noe
Delvis
Nei
Ja
Ja
480
Privat
Noe
Delvis
131
Ja
220
Privat
Offentlig
Offentlig
Ja
Nei
Ja
Nei
140
Offentlig
Offentlig
Nei
Nei
Ja
Ja
140
Offentlig
Ja
Delvis
1400
Offentlig
Noe
Nei
Buranhus musikksenter
Caos Cafe kulturhus
Chappa kulturhus
Enter kulturhus
Kattemkjelleren
Koncept
Marka fritidssenter
Ristunet allaktivitetshus
Rosenborg fritidsklubb
Skansen aktivitetshus
Sunnland fritidsklubb-Brakka
Trikkestallen skatepark
22
Marka fritidssenter og Rosenborg fritidsklubb er ikke medregnet da disse er en del av større skolebygninger .
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
32
I det følgende gis en kort beskrivelse av hver enkelt fritidsklubb, Skansen aktivitetshus, Trikkestallen
skatepark og Koncept.
Boxåpner kultursenter
Boxåpner kultursenter ligger på Saupstadsenteret i kjellerlokaler med egen inngang på gatenivå. Den
har et flerbruksrom med plass til 30 personer, nytt kjøkken, egne rom for dans, musikk og spillrom
med storskjerm. Senteret har ikke scene eller lysrigg. Klubben disponerer en musikkbinge som er
plassert ved idrettsanlegget på Kolstad. Klubben ble rehablitert i 2010.
Buranhus musikksenter
Aktiviteten på Buranhus musikksenter drives av Tempo og AKKS. Tempo er et kompetansesenter for
rytmisk musikk i Midt-Norge. AKKS er en idealistisk musikkorganisasjon som i hovedsak jobber med å
rekruttere, synliggjøre og motivere jenter i rytmisk musikk. Deres målsettingen er å utvikle Buranhus
musikksenter til et knutepunkt for hele regionens musikkliv. Senteret tilbyr kontorplass for
nystartede kulturbedrifter og har i tillegg to øvingsrom og et musikkstudio. Trondheim kommune
samarbeider tett med organisasjonene på senteret, og har selv to ansatte der.
Caos Café kulturhus
Caos Café kulturhus ligger i Ugla Folkets Hus. Huset har et flerbruksrom med plass for 30 personer,
kjøkken, egne rom for musikk og spill/data. Huset har en liten sceneplatt og lysrigg. Utenfor huset
disponerer Caos Café en musikkbinge. Ugla Folkets Hus leies ut til ulike møter, arrangementer og
feiringer, og fungerer som et bydelshus. I forhold til behovet er plassmangel en utfordring med for få
og små rom. Caos Café bærer preg av innvendig og utvendig slitasje.
Chappa kulturhus for barn og unge
Klubben holder til i kjelleren på Charlottenlund idrettshall. Klubben består av kafé, kjøkken og
festsal. I tillegg finnes egne rom for spill, tre bandrom og formingsaktiviteter. Klubben har scene, men
ikke lysrigg. Chappa kapasitet til 90 mennesker. Klubben ble fullstendig rehabilitert i 2009 og framstår
som ny.
Enter kulturhus for barn og unge
Enter kulturhus ligger i Rostenhallen. Klubben har et flerbruksrom, en kafé, en musikkbinge og et
produksjonsstudio. Lokalet tillater 108 personer og er for lite i forhold antall ungdom som vil brukke
klubben. Den er preget av hard bruk grunnet konstant høyt besøkstall. Selv om klubben ble pusset
opp for et år siden bærer den preg av betydelig slitasje.
Kattemkjelleren
Kattemkjelleren leier lokaler av Sameiet Kattem Ust og ligger i kjellerlokalet i Prixbygget .
Kattemkjelleren har et flerbruksrom og kafé med plass til 60 personer. Et spesialrom for musikk er
under etablering. Kattemkjelleren er utstyrt med scene , men ikke egen lysrigg. Kattemkjelleren har
god kapasitet og rikelig med plass. Fritidsklubben ble pusset opp av huseieren i 2010/2011. Lokalet er
gammelt , og mye av oppussingen er ” kosmetisk ”.
Ristunet allaktivitetshus
Kommune driver Ristunet Allaktivitetshus i samarbeid med Risvaollan borettslag.. Det frittstående
huset har et flerbruksrom til 30 personer og spesialrom for musikk. Ristunet Allaktivitetshus
disponerer dessuten en musikkbinge og en utendørs volleyballbane. Huset leies ut til leietakere med
tilknytning til Risvollanområdet. Huset er godkjent for 86 personer. Kapasiteten er derfor noe
begrenset. Huset har behov for en omfattende rehabilitering.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
33
Rosenborg fritidsklubb
Rosenborg fritidsklubb ligger på Rosenborg skole. Det er den eneste fritidsklubben i Trondheim som
ikke drives av Kulturenheten. Det er skolen selv som driver den, i helt nye og moderne lokaler.
Skansen aktivitetshus
"Askeladden" aktivitetshus ble gjenåpnet høsten 2010.. Skansen aktivitetshus brukes først og fremst
til aktiviteter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Smia barnehage benytter også lokalene. I
tillegg er det mulig for private lag å leie huset til enkeltarrangement. Huset består av et flerbruksrom,
kjøkken og to kontorer Huset er fullstendig rehabilitert.
Marka fritidssenter
Marka fritidssenteret ligger inne på Markaplassen skole på Vikåsen. Lokalene består av bandrom,
scene, kafé, og datarom.
Sunnland fritidsklubb-Brakka
Fritidsklubben ligger i et frittstående hus ved Sunnland skole. Huset brukes i samarbeid med skolen,
og består av en kantine, scene, men ikke lysrigg, kjøkken, et spillrom og et flerbruksrom. Kantinen
benyttes av skolen på dagtid. Klubben har få rom, noe som fører til at diskotek, kafe og til dels
kjøkken er i samme lokalet. Dette fører til støyproblemer. Kapasiteten er god nok i forhold til
behovet, men har behov for en omfattende rehabilitering .
Trikkstallen skatepark
Skateparken ligger i den gamle trikkestallen i Mellomveien på Lade, og er Norges største innendørs
skateanlegg. Det er Trondheim Skate Association (TSA) som driver aktivitetstilbudet i samarbeid med
Trondheim kommune. Målgruppe er jenter og gutter fra 8 til 35 år, på skateboard, blades og BMX
sykkel. Trikkestallen brukes også til konkurranser og konserter. Trikkestallen hadde i 2010 et besøk
på 4600. Aktiviteten på øvingsrommene på Trikkestallen drives av Tempo og AKKS, mens Trondheim
Skate Association driver tilbudet i Trikkestallen skatepark.
Koncept
Koncept ligger i Innherredsveien. Senteret har spesialisert seg innenfor musikksjangere som hiphop,
r´n´b, soul og funk. Koncept tilbyr gratis kurs for ungdom mellom 12-18 år innenfor innspilling av
musikk, rapping eller synging, laging av beats og breakdance. Senteret består av kafé, spillrom og
musikkstudio.
5.9
Kulturhus/kultursenter
Trondheim har 12 kulturhus/kultursenter. Disse favner bredt når det gjelder bruksområder og
brukerprofil, og framstår som svært forskjellige både i størrelse og innhold. 6 av dem er offentlig eid.
Fem eies av private. 6 av dem retter seg mot den profesjonelle delen av kunst- og kulturlivet. 4 har
fritidskulturlivet som målgruppe. Én av arenaene retter seg like mye mot begge deler.
Til sammen disponerer disse husene 76 822 m2.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
34
TABELL 18: Oversikt, kulturhus og kultursenter
ARENA
BYDEL
AREAL
EIERSKAP
BYGG
Frimurerlogen
Gulhuset
ISAK Kultursenter
Kulturbunker Dora
Sentrum
Indre sørøst
Sentrum
Sentrum
utenom
Ytre øst
400
120
2 338
50 936
Privat
Privat
Offentlig
Privat
Delvis
Delvis
Ja
150
Offentlig
Ja
Sentrum
Sentrum
utenom
Sentrum
utenom
Sentrum
utenom
Sentrum
Sentrum
utenom
16 000
850
Offentlig
Privat
Ja
5 110
Privat
Nei
261
Offentlig
77
580
Offentlig
Offentlig
Kultursenteret for eldre,
Strinda
Olavshallen as
Rosendal teater23
Studentersamfundet
UFFA-huset24
Verdens beste stasjon
Verkstedhallen
BEHOV
FOR
REHAB.
UNIVERSELL
UTF.
Delvis
Frimurerlogen
Frimurerlogen i Trondheim sto ferdig i 1900, og er en av byens mest karakteristiske bygninger.
Frimurerlogen var i nesten hundre år Trondheims viktigste konsertlokale, og er fortsatt en viktig
kulturarena.
Gulhuset
Gulhuset ligger på tunet til Voll gård og er et aktivitetssenter for alle aldersgrupper. Senteret drives
av kommunen.Huset har et kafélokale/stue som blant annet benyttes til teaterøvinger for
teatergrupper, datakurs og datakafé. I tillegg lånes stua ut til møter og kurs. Huset har kjøkken,
bandrom, og et tegneserieverksted for barn. Det er et tett samarbeid mellom kommunen, Voll gård
og Strinda frivillighetssentral om ulike ferietilbud, juleforestillinger og lignende. Gulhuset ble i 19951999 restaurert og bedre tilpasset kulturaktiviteter.
Kulturbunker Dora
Det er selskapet Dora AS som står bak Kulturbunker Dora. Selskapet arbeider for å etablere et anlegg
for alle typer aktivitet innen kunst og kultur. Målet for Dora er at Kulturbunker skal være en kulturell
drivkraft i Østbyen. Dora AS samarbeider med ulike kulturaktører og institusjoner i Arkiv, Bibliotek og
Museumssektoren.
23
Er under etablering/utvikling.
24
Er under prosjektering.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
35
Kultursenteret for eldre, Strinda
Kultursenteret for eldre i Strinda er Trondheims eneste tradisjonelle eldresenter, og er samlokalisert
med Brundalen helse- og velferdssenter og omsorgsboligene. Kultursenteret ble åpnet i 1991 og
drives av Trondheim kommune. Senteret tilbyr faste aktiviteter hver dag: Seniordans,
hobbyaktiviteter, trim og sittedans, musikk, opplesninger osv. I tillegg kommer sporadiske
kulturarrangementer. Aktivitetene er en del av tilbudet gjennom Kulturvertprosjektet og Den
kulturelle spaserstokken.
Kultursenteret ISAK
Kultursenteret ISAK er et rusfritt senter for ungdom som vil utøve, produsere eller oppleve kultur.
Hovedmålgruppen er ungdom 16-25 år. Besøkstallet på Kultursenteret ISAK er ca. 125 000 personer i
året. Senteret består av en eldre bygård, en femetasjers brygge og et nytt bygg som med amfisal,
flerbruksrom, øvesal, garderober og teknisk rom. Lydgjennomgang er generelt et problem i hele
bygget. Dette reduserer mulighetene til maksimal utnyttelse av rom og arealer. Dårlig lydisolering av
bandrommene fører til at andre rom ikke kan benyttes samtidig. Amfisalens utforming, med et bratt
amfi og vanskelige akustiske forhold, gjør at salens potensial og kapasitet ikke blir utnyttet fullt ut.
Sikkerhetsmessige krav begrenser antall besøkende under de største arrangementene. Det er behov
for flere inn- og utganger. Dette ville også økt tilgjengeligheten til senterets kafé og til amfisalen.
Olavshallen AS
Olavshallen as har 260-300 konserter i året og et besøk på ca. 150 000. Selskapets formål er å
fremme midtnorsk musikk- og kulturliv ved å leie ut sine eiendommer og lokaler til kulturelle formål
og private og offentlige arrangementer. Trondheim Symfoniorkester har sitt faste tilholdssted i
Olavshallen og benytter store sal til prøver og konserter.
Kulturhuset består av to saler. Store sal har en setekapasitet på 1240 og Lille sal har 350 seter. Eget
scenehus for orkester gjør salen spesielt egnet for akustiske produksjoner. Det er moderne lys- og
lydutstyr i begge saler. Det er montert fiberoptisk kabel som gjør det mulig å transportere store
mengder lyd/bilde til mottakere andre steder. Salen er egnet for store konferanser og
presentasjoner. Lille sal ble rehabilitert i 2007 med hovedvekt på fleksibel bruk. Den motoriserte
teleskopiske tribunen gjør det mulig å raskt endre salen til en ”blackbox” med flatt gulv eller
oppbygd scene etter behov.
Etter 22 års drift er det utfordringer knyttet til vedlikehold og løpende offentlige byggningsmessige
krav . Disse blir spesielt store i et så komplisert bygg som Olavshallen. I eierskapsmeldingen heter det
også at de siste års ombygginger i Olavskvartalet har vært utfordrende. De har ført til at flere
arrangører velger andre arenaer for sine arrangement. Etter at hotellet ble bygget om, er det heller
ingen kjøkkenfasiliteter utover kafe-nivå. Det begrenser Olavshallens egnethet til store kongresser
med bespisning og bankett. Etter ombygging av lokalene forsvant også muligheten for grupperom i
tilknytning til møter og seminar i Lille Sal. OlavsHallens fysiske utforming er svært arealeffektiv i
forhold til beskjedne fellesarealer og foajè.
Rosendal Teater (planer)
Rosendal Teater ble solgt av Trondheim kommune i 2011 til private aktører. De ønsker å videreføre
det som et flerbruks kultur- og arrangementshus. De bærende elementene i virksomheten er planlagt
å være galleri, restaurant, filmframvisning og arrangementslokaler. Eierne planlegger faste
leietakere og brukere, men i tillegg vil det i stor grad åpnes for at lokalene kan leies ut til frittstående
arrangementer som seminarer, konserter, markeringer etc. Eierne har planer om å rehabilitere og
bygge om eiendommen, og målsettingen er at dette skal være ferdig i 2013.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
36
Studentersamfundet
Det karakteristiske røde runde bygget huser konserter, ulike kulturarrangementer, møter, utallige
barer, kafé og restauranter. Studentersamfundet har tre konsertscener. Studentmediene i
Trondheim Under Dusken, Student-TV og Studentradion drives også delvis i bygningen. Norges
største kulturfestival UKA, og verdens største internasjonale tematiske studentfestival ISFiT, har
mange av sine arrangementer her. Samfundet er Trondheims største kulturinstitusjon og drives på
frivillig basis, og eies og drives av de rundt 9000 medlemmene. Formålsparagrafen sier at
”Studentersamfundet skal være det naturlige samlingsstedet for studenter i Trondhjem”.
Samfundet har ca 3500 kvm. offentlig areal (Konsertscener, barer, kafeer, restaurant o.l - inkludert
ganger, trapper og vrimleområder). Resten er privat område - til kontorer, verksteder, tekniske rom
o.l. Det er likevel behov for mer plass til møtelokaler, verksteder, studio, øvingslokaler til kor og
orkester/band og teatergruppe, lager, kontorer, pauserom og garderober til ansatte.
Samfundsbygningen er en meget spesiell bygning med store utfordringer. Bygningen er ikke
universelt utformet, og utformingen av huset gjør all logistikk og transport i forbindelse med
produksjoner og personforflytting vanskelig. Dette setter derfor begrensninger mht. brannsikkerhet
og rømning. Det er derfor ikke mulig å utnytte den reelle publikumskapasiteten i bygget i dag. Det er i
tillegg akustikkproblemer fordi lokalene opprinnelig var beregnet på en noe annen bruk en dagens.
Lokalene er også vanskelige med tanke på renhold.
UFFA-huset
UFFA-huset brant ned i mellomjula 2010, og huset skal bygges opp igjen på samme tomt.
Utfordringen blir å bygge et nytt hus innenfor forsikringsbeløpet på kr. 4,5 mill. UFFA (Ungdom for fri
aktivitet) sine aktiviteter krever støyskjerming, universell utforming og heis. I tillegg er det behov for
øvingsrom. Bygget planlegges reist som et råbygg, der medlemmene av UFFA utfører innvendig
arbeid som maling, montering av kjøkken m.m. Huset skal tilpasses nåværende og framtidige
brukere. Det er ikke avsatt noen kommunale investeringsmidler til dette prosjektet i planperioden.
Det er søkt Musikkutstyrsordningen om tilskudd til øvingsrom og scene/sal.
Verdens beste stasjon
Bygget ble totalrenovert i 2011 og er nå arena for profesjonell kunst og kultur for barn, fortrinnsvis
små forestillinger og konserter. I tillegg er stasjonen kontor og prøvelokale for RohdeAass
Produksjoner. Den leies også ut til andre profesjonelle kunstnere og grupper i byen. Verdens beste
stasjon har en sal på 41 kvadratmeter med tilhørende toalett, dusj og kjøkken.
Verkstedhallen
Verkstedhallen ligger på Svartlamoen og har kapasitet på opptil 620 publikummere. Etter åpningen i
januar 2009 har hallen hatt store arrangement og et mangfold av aktiviteter som teater,
danseoppsetninger, rockekonserter, preproduksjoner, kunstutstillinger og litteraturseminar med
mer. Hallen er fleksibel, og kan innredes og tilrettelegges på mange ulike måter. Men scenehøyde
begrenser mulighetene for visse forestillinger innen dans og scenekunst. Hallen er enkelt utstyrt, og
leietakere og arrangører må selv leie inn lys- og lydutstyr. Dette kan påvirke potensielle leietakeres
valg av arena.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
37
6 Status kommunale lokaler som
kulturarenaer
6.1
Kartlegging av kommunale lokaler for utlån til
frivillighetskulturen
I ”Handlingsprogram for kultur 2010 – 2013 ”, vedtatt av Bystyret i 2010 (sak nr. 121/10) er
tilrettelegging av kommunale lokaler /kulturarenaer for fritidskulturlivet vedtatt som ett av åtte
satsningsområder. Bakgrunnen for dette satsningsområdet er en kartlegging av kommunale lokaler
for utlån til frivillighetskulturen gjennomført høsten 2009 (jfr. handlingsprogrammets vedlegg nr. 1 ”
Statusdokument for kultur 2010 -2013” punkt 4 og 5).
Kartleggingen er basert på to ulike spørreundersøkelser:
 Fritidskulturlivet ble spurt om bruk av kommunale lokaler.
 Kommunale enheter ble spurt om sitt utlån av lokaler til frivillighetskulturen.
I det følgende gjengis de viktigste resultatene av disse to undersøkelsene.
6.1.1
Fritidskulturlivets bruk av kommunale lokaler
Undersøkelsen ble sendt til 307 lag og organisasjoner og ble besvart av 173 (svarprosent 56).
Halvparten av de som svarte bruker kommunale lokaler til øving, kurs, produksjon og møter. Av disse
bruker:
 39 organisasjoner skoler
 15 organisasjoner gymsaler/idrettsanlegg
 13 organisasjoner Kultursenteret ISAK
 6 organisasjoner helse – og velferdssentre
 4 organisasjoner fritidsklubber
 3 organisasjoner bibliotek
 1 organisasjon barnehage
 11 organisasjoner andre lokaler, som Buranhus, Granskogen, Rosendal teater, Tempehallen og
gamle Breidablikk skole.
52 organisasjoner har gratis leie i kommunale lokaler, og 6 organisasjoner betaler fra kr.10 000 til
over kr. 50 000 for lokaler i Kultursenteret ISAK, gymsal/idrettsanlegg og helse – og velferdssentre.
30 prosent, 49 organisasjoner, benytter kommunale lokaler til konsert, forestilling eller utstilling.
Av disse bruker:
 26 organisasjoner skoler
 12 organisasjoner gymsaler/idrettsanlegg
 10 organisasjoner Kultursenteret ISAK
 8 organisasjoner helse – og velferdssentre
 2 organisasjoner fritidsklubber
 4 organisasjoner bibliotek
 1 organisasjon barnehage
 8 organisasjoner andre lokaler som Buranhus, Granskogen, Rosendal teater, Tempehallen og
gamle Breidablikk skole
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
38
40 av de organisasjonene som bruker kommunale lokaler til konsert, forestilling eller utstilling, har
gratis leie i kommunale lokaler, og 5 organisasjoner betaler fra kr. 10 000 til over kr. 50 000 for leie av
Kultursenteret ISAK og helse – og velferdssentre. Undersøkelsen inneholder også spørsmål om
fornøydhet med en skala fra 1 – 6 i forhold til pris, lagermulighet, andre fasiliteter, adkomst,
tilgjengelighet og mulighet til å leie på kort varsel. Resultatet viser at brukerne er over middels
fornøyd, de fleste skårene ligger mellom 3.4 og 4.8, med lagermulighet på bunn og leiepris (ofte
gratis) på topp.
6.1.2
Utfordringer og behov
De viktigste behovene som framkommer til øvings-, kurs-, produksjons- og framføringslokaler er:
 Tilstrekkelig antall stoler
 Tilfredsstillende akustikk
 Store nok rom
 Riggingsmuligheter for lyd og lys
 Tilgang til kjøkken
Disse resultatene varierer imidlertid mye fra kulturform til kulturform. I undersøkelsen kommenterer
enkelte organisasjoner at de har behov for helt spesielt utstyr for å kunne drive sin aktivitet.
Eksempel på dette er kor som trenger kortrapper eller dansere som må ha spesielt dansegulv.
Trondheim kulturnettverk opplyser at de får mange henvendelser fra lag og organisasjoner
vedrørende leie av kommunale lokaler. De opplever at fritidskulturlivet mangler kunnskap om
kommunale lokaler, hvem som har krav på å få leie, hvor man skal henvende seg, og om det finnes
klageinstans. De opplever også at nybygde skoler fungerer vesentlig dårligere for kulturformål enn de
gamle. Dette gjelder særlig akustikk, lagerplass og gjennomgangstrafikk/støy i åpne flerbrukslokaler.
Muligheter for fast lagerplass oppgis å være den største utfordringen. Korps og orkester trenger plass
til slagverk, notearkiv og annet utstyr som ikke kan bæres frem og tilbake til hver øving.
Det frivillige kulturlivet trenger også langvarige, forutsigbare leieavtaler. I dag opplever noen å få svar
på søknad om tildeling av lokaler etter semesterstart, og beskjed om endringer uten forvarsel. Det
rapporteres også om manglende fleksibilitet, blant annet fra skoler, som vanskeliggjør leie av
kommunale lokaler. I tillegg er det mange av organisasjonene som jobber prosjektrelatert, med svært
varierende aktivitet gjennom året. For disse er det en ekstra utfordring å skaffe lokaler. Enkelte
grupper som tradisjonelt ikke samarbeider med skolene, mangler kunnskap om leiemulighetene.
Andre grupper opplever at utleielokalene ikke er egnet for deres aktiviteter. De største gruppene her
er dans, billedkunst og husflidslag.
6.1.3
Enhetenes lokaler for utlån til frivillighetskulturen
Av 53 skoler som ble invitert til å delta svarte 45 (svarprosent 84,9 ). Alle svarte at de har lokaler for
utleie.34 av byens barnehager ble invitert til å delta. Det kom svar fra 19 (svarprosent 56). 16 svarte
at de har lokaler som kan leies ut. Disse har til sammen 12 flerbruksrom. Alle har tilgang til kjøkken,
flere har tilgang til garderober med dusj og diverse utstyr. Av 19 helse- og velferdssentre kom det
svar fra 11 (svarprosent 58). 10 svarte at lokalene kan benyttes til utleie. Kulturenheten oppga at 12
av deres 15 lokaler er egnet for utleie. 2 av de 15 lokalene ligger på skoler som selv har ansvar for
utleie. Hovedbiblioteket og 1 filial kan leies ut, 4 filialer egner seg ikke for utleie.
Samlet for skolene, barnehagene, helse- og velferdssentrene, Kulturenhetens lokaler og biblioteket
er det faste leietakere i 55 lokaler. De nevnte enhetene disponerer flerbruksrom, kafeer, festsaler,
auditorier, møterom og ulike spesialrom. Undersøkelsen viser at det er mye ledig kapasitet ved
samtlige enheter både på kveldstid på hverdagene og i helgene. Som eksempel kan nevnes at
barnehagene samlet har ledige flerbruksrom 53 kvelder per uke. Skolenes kantiner, festsaler og
auditorium er ledig til sammen 83 kvelder i uka, og gymnastikksaler er ledig 61 kvelder per uke.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
39
Tilgjengeligheten for mennesker med nedsatt funksjonsevne varierer. Alle enhetene som har svart på
kartleggingen oppgir at de ser positive effekter for nærmiljøet og byen ved utleie av lokaler. De ser at
utleie gir møteplasser, flere fritidstilbud og bedre samarbeid i lokalmiljøet. De er også positiv til økt
utleievirksomhet ved at flere kan få tilhørighet til institusjonen, og at det kan styrke kommunens og
egen enhets omdømme.
Enhetene ser følgende utfordringer ved økt utleie:
 Økt energibruk
 Større slitasje, økt behov for vedlikehold og renhold
 Økt bruk av administrativ ressurs og beredskap for uventede hendelser.
6.2
Handlingsprogram for kultur 2010 – 2013
Satsningsområde 5 i ovennevnte handlingsprogram omhandler kommunale lokaler/kulturarenaer. I
det følgende gjengis de viktigste behovene og utfordringene knyttet til dette satsningsområdet:
 Kommunen har betydelig ledig utleiekapasitet som kan tas i bruk
 En større utnyttelse av kapasiteten vil medføre økte utgifter i form av økte energiutgifter,
vedlikehold og administrasjon
 Det er behov for å etablere et enhetlig regelverk for kommunale lokaler og et sentralt system for
fordeling av utlån til leietakere
 Fritidskulturlivet har behov for en database med informasjon om kommunale utlånslokaler
Dialogmøtene med fritidskulturlivet høsten 2011 bekreftet at behov og utfordringer som kom frem i
handlingsprogram for kultur knyttet til kommunale utlånslokaler fortsatt er aktuelle.
I tillegg kom følgende generelle innspill knyttet til kulturarenaer for fritidskulturlivet:
 Det mangler ikke arenaer/lokaler for kulturformidling og øving i Trondheim. Men mange av
lokalene burde vært bedre tilrettelagt og mer tilgjengelig. Det mangler lett tilgjengelige lavterskelarenaer for fritidskulturlivet, spesielt for amatørmusikken
 Det er for dyrt å leie konsertlokaler eller andre lokaler i Trondheim. Kommunens egne kulturhus
bør kunne operere med lavere priser til fritidskulturlivet.
 Eiere/drivere ser ikke mulighetene og at bruken kan være mangfoldig.
 Store saler er gode på videregående skoler, viktig å få bruke dem også som ”øvingsrom”, ikke bare
som formidlingsarenaer.
 Arkitektur må vike for fornuft og hensiktsmessige og brukervennlige løsninger. Prisen for utleie
blir for dyr når byggene blir dyre
 Mange kirker har et stort potensial som kulturarenaer, men da må det gjøres fysiske tilpasninger
og endringer. Kirken selv gir uttrykk for det samme.
6.2.1
Status
Rådmannen har iverksatt følgende tiltak knyttet til disse utfordringene i ”Handlingsprogram for
kultur 2010-2013”:
 Utarbeidelse av nye retningslinjer for utlån av kommunale lokaler til frivillige.
 Etablering av et sentralt fordelingssystem for utlån/ utleie av kommunale lokaler til
fritidskulturlivet og frivillige aktører.
 Etablering av en database over kommunale utlånslokaler.
 Etablering av database frivillige kulturorganisasjoner.
En forutsetning for realisering av disse tiltakene er at det utvikles og implementeres et godt
dataverktøy som kan håndtere utlån av kommunale lokaler. Dette arbeidet har vist seg å bli mer
omfattende enn forutsatt. Nåværende framdriftsplan tilsier at tiltakene tidligst kan realiseres i 2013.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
40
I budsjett – og økonomiplan 2012- 2015 ble det vedtatt å avsette investeringsmidler til utvikling av IT
program og midler til drift av datasystem for utlån av kommunale lokaler til frivillige. Bystyret vedtok
videre at det ved ledig kapasitet skal være kostnadsfri utlån av lokaler i helse- og velferdssentre til lag
og organisasjoner i nærmiljøet, og at rådmannen bes om å innarbeide bruksavtale med private
barnehager for utleie av rom til organisasjoner og arrangement.
I funksjonsprogrammet til Nye Leütenhaven utredes muligheten for å etablere en kultur – og
møteplass for fritidskulturlivet i det nye bygget. Rådmannen vil komme tilbake til dette når det
legges fram til politisk behandling våren 2012.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
41
7 Status utendørs kulturarenaer
Trondheim har en rekke flotte parker, plasser og friområder som brukes til ulike aktiviteter og
arrangementer. Stedene har ulik grad av tilrettelegging og egnethet som arena for arrangement eller
formidling.
Sentralt eller sentrumsnært beliggende parker, plasser og friområder er mest etterspurt og brukt
som kulturarena. Her kan nevnes Torvet, Nordre gate, Kongens gate og Munkegata. City
management administrerer utlån av utendørs byrom i Trondheim. De gir også veiledning i forhold til
plassering på arrangement, slik at riktig arena velges for arrangementet.
I bydelene finner vi noen anlegg eller bydelsparker som er tilrettelagt for arrangement. I bydelene er
også skolegårdene en viktig og samlende arena for ulike typer kulturarrangement, de fleste knyttet
opp mot skolen og nærmiljøet.
TABELL 19: Oversikt, utendørs kulturarenaer
ARENA
BYDEL
AREAL
m2
ANTALL
PUBLIKU
M
EIERSKAP
*
FASILITE
TER**
DAGENS Kategori/
BRUK** type
*
areal
Bakklandstorvet
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
350
100
O, TK
E
M
Lite torg
4 400
3 500-4
000
O, NDR
E
K/F
Borggård
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
Ytre
vest
Sentru
m
Sentru
m
utenom
Borggården
m/Bastionen
Borkeplassen
Cicignons plass
Duedalen
Dokkparken
«Dødens dal» eller
Høgskoledalen
Fosenkaia
Frostakaia
Gamle bybro
Granåsen p-plass
Gåsaparken
Ilaparken
500
P
Bakgård
1 100
200
O, TK
E/S
U
Plass
24
000
2 200
2 000
O, TK
B
S
300-500
O, TK
E/S
15 000
5 000
O, TK
B/S
K/M/U/
F
K
1 500
1 000
O, TH
Friområd
e
friområde
/ park
Idrettsanl
egg/friom
råde
Kai/plass
1 800
1 000
O, TH
Kai/plass
600
O, TK
K/F
Gate/bro
10 000
O, TK
F
P-plass
1 000
800
O, TK
11 000
1 000
O, TK
E/B/T/S
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
Friområd
e/park
Bydelspar
k
42
Jomfrugateallmen
n.
Killingdalen
Sentru
m
Kirkebakken foran
Vår Frue kirke
Kongensgate øst
mot Torvet
Kongensgateallme
n.
Korsvika
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
Indre
øst
Sentru
m
Sentru
m
Indre
øst
Krana
Krigsseilerplassen
Ladehammeren/
Våttakollen
Lademoen park
Ladeparken
Marinen
Munkegata – sør
for Torvet
Munkegata – nord
for Torvet
Munkholmen ytre
Nedre Elvehavn
ved kranene
Nordre gate
Park ved
Rockheim
Peter Egges plass
Ravnkloa
Ringve botaniske
hage
Sentru
m
utenom
Indre
øst
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
utenom
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
Indre
øst
1 100
500
1 000
1 000
25 000
O, TK
E/S
Plass
O, TK
E/B
Friområd
e
Plass
O, DNK
M
O, TK
E/B/S
1 000
300
O, TK
B
2 500
500
O, TK
T
500
500
O, TK
E
4 000
200
O, TK
2 500
11 000
16
000
17
000
8 800
4 000
3 600
1 000
Gate/plas
s
Plass
Friområd
e
Plass
Plass
O, TK
2 000
K/M/
F
Friområd
e
K
Bydelspar
k
O, TK
E
O, TK
B
O, TK
B
O, TK
B
Gate
O, TK
B
Gate
K
O, TK
Bydelspar
k
Park
Friområd
e
800
O, TK
F
Plass
2 800
O, TK
F
Gate
2 500
O, TK
1 000
500
O/P
1 000
200-500
O, TK
13
000
E/T/S
Park
F
S
K/U
O, NTNU
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
Plass/tor
g
Plass
Friområd
e/botanis
k hage
43
Sjetnmarka
bydelspark
Skansen
”festplassen”
Skansen park
Skipakrok
Stiftsgårdsparken
Tordenskioldspark
en
Torvet
Vestfrontplassen
Ytre kongsgård
Sørbyen
øst
Sentru
m
utenom
Sentru
m
utenom
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
Sentru
m
2 400
O, TK
S
bydelspar
k
O, TH
5 500
100-150
O, TK
Plass
Park/
friområde
1 100
100
O, TK
Plass
3 500
1 000
O, TK
1 500
500
O, DNK
E/S
7 500
15 000
O
E/S/T
1 700
1 500
O, NDR
5 000
2 000
O, NDR
K/F
Park
Park
K/M/F
Plass
Plass
F/U
Plass
*Eierskap. O=offentlig eid areal, P=privat eid areal.
**Fasiliteter. E=EL, V=vann, A=Avløp, T=Toalett, S=at det finnes scene/overbygg på stedet, eller at det er egnet for å sette opp scene på
arealet, B=belysning.
***Dagens bruk. K=konsert, M=marked, F=forestilling/performance/utendørs aktiviteter, U=utstilling.
Her følger en redegjørelse for almenninger og plasser som brukes for kulturaktiviteter- og
arrangement. Almenninger og plasser som egner seg små lokale arrangement er ikke nevnt her, og
ikke heller plasser hvor det ikke er ønskelig med arrangement. En komplett oversikt finnes derimot i
kap. 13, tabell 22.
Borggården m/Bastionen
Borggåden eies av Fornyings-/administrasjons- og kirkedepartementet og ligger i Erkebispegården
ved Nidarosdomen. Den benyttes til middelaldermarked og konserter under Olavsfestdagene. Ved
rigging skjer dette fra Bastionen.
Borkeplassen
Borkeplassen ligger bak bygget i Nordre gate som ble reist etter brannen i desember 2002.
Bakgården er per i dag lite attraktiv, mørk, og bortgjemt. Det er lagt til rette for uteservering på deler
av området. Bakgården blir avstengt nattestid og er derfor godt egnet til utstillinger.
Cicignons Plass
Plassen mellom Krambugata og Søndre gate ble regulert som allmenning etter bybrannen 1841.
I dag er det uteservering på deler av området, men plassen brukes også under Filmfestivalen og til
konserter. Tidligere var plassen godt egnet til utstillinger, men deler av plassen nyttes i dag til
scooter- og sykkelparkering. Plassen kan sees i sammenheng med Skipakrok. Det er mulig å ha scene
med ryggen mot Skipakrok, men da kreves trafikken i Krambugata omdirigert.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
44
Dokkparken
Dokkparken ligger på Nedre Elvehavn ved siden av Dokkhuset. Området passer for store og små
arrangement, men krever koordinering med andre arrangement i Dokkhuset. Arealet er gjerne brukt
som "satellitt" ved større arrangement spredt over flere steder i byen. arrangement kan tilpasses
Naboskap til beboere og adkomstmulighetene for større kjøretøy begrenser bruken av området.
Arrangement må videre tilpasses den anlagte gressplenen på området.
Duedalen
Duedalen ligger ved Kristiansten festning. Dalen er opparbeidet med en grusbane og brukes som
friområde. Friområdet er i dag noe brukt, eksempelvis under VM i orientering og for ulike
studentarrangement. Begrensninger for bruk av området er naboskapet ifht støy og grunnforhold ifht
adkomst. Om vinteren er det skøytebane på deler av området.
Dødens dal/Gløshaugen idrettspark/Høgskoledalen
Dødens dal er et dalsøkk øst for Gløshaugen. Dalen har gjennom årene vært brukt til idrett, både
organisert, av ulike NTNUI-grupper, og for løkkefotball og lek. Sommeren 2011 ble området
oppgradert med flere baner for ballidrett og kunstgressbane. Området er brukt som konsertarena
under UKA og er lite egnet for flere arrangementer pga støy i forhold til naboer.
Granåsen p-plass
Arealet er stort og ligger usjenert til og brukes i dag til sirkus. Arrangørene synes beliggenheten ikke
ligger sentralt nok i forhold til publikum. Dårlige grunnforhold er en stor utfordring, spesielt ved
snøsmelting eller perioder med mye nedbør.
Gåsaparken
Gåsaparken, et grøntområde ved Nidelva på Bakklandet . Parken er i dag noe brukt under
Olavsfestdagene med en scene på elva. Den er egnet for små arrangement.
Ilaparken
Parken ble anlagt i 1891, og har i dag mange bruks- og rekreasjonsmuligheter. Den kunstneriske
utsmykkingen, fontenen og musikkpaviljongen er viktige elementer i parken. Den er godt tilrettelagt
for underholdningsarrangement. Den har imidlertid begrensninger i forhold til større arrangement .
Strømstyrke er for liten og scenen/musikkpaviljongen er ikke universell utformet .
Arrangement må tilpasses parkens utforming og materialbruk. Parken passer best for mindre
arrangement og er i dag brukt, eksempelvis under 17.mai og for skolene i Ila.
Killingdalen
Nytt friområde beliggende i vestre del av Ilsvika. I 2010 ble det gamle anlegget for
utskipningsområdet av malm revet . Området satt i stand som friområde med stier, oppholdsplasser
og fiskebrygge. Området inneholder blant annet åpne gressareal og det er tilrettelagt for strømuttak
Det er ønskelig å ta området er i bruk som kulturarena.
Kongensgateallmenning
Allmenningen , også kalt Rådhusallmenningen ligger i forlengelsen av Kongensgt ved Nidelva, mellom
bryggehusene Kjøpmannsgata 25 og 27 som brukes lite i dag. Varm, lun og solfylt plass sommerstid
med mulighet å gå ned til Nidelven. Vinterstid brukes arealet til parkering. Bør vurderes brukt som
friområde/arena sommerstid men egner seg best til mindre arrangement. Behov for rehabilitering. )
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
45
Korsvika
Korsvika ligger ved Strindfjorden og er en av byens viktigste badeplasser med sandstrand, svaberg og
store grassletter for opphold og soling. Området er møblert med benker, bord og bålplasser, og
tilrettelagt for fiske. Det naturlige amfiet brukes av Korsvikaspillet til årlige forestillinger og til
friluftsgudstjenester. Det er et uttrykt behov for å utvikle gressbakken/det naturlige amfiet til en
mer permanent utendørs kulturarena i som også kan brukes av andre aktiviteter som konserter og
teaterforestillinger. At dette er en populær badeplass begrenser antall mulige arrangement.
Arrangement må tilpasses omgivelsene og eksisterende vegetasjon.
Ladehammeren
Plassen ligger på toppen av Ladehammarenog brukes som utendørsarena for den årlige
Ladehammerfestivalen. Det er behov for at plassen tilrettelegges noe bedre for kulturarrangement,
bl.a. må adkomst istandsettes. Det er heller ikke tilrettelagt med strømuttak. Områdets karakter
tilsier at det ikke bør arrangeres flere større arrangement her.
Lademoen park
Parken ble opprustet og fikk ny utforming og ny kunstnerisk utsmykking i 2008. Parken gir mulighet
fysisk aktivitet og rekreasjon og det er lagt vekt på å beholde det grønne preget. I parken finnes
flere utsmykninger, både i form av skulpturer, lyskunst og en bauta. Selv om parken ikke er beregnet
og tilrettelagt for større arrangement gjennomføres årlig bydelsdager. Begrensninger for
arrangement er adkomsten, utstyr av større slag må bæres inn og arrangement må tilpasses parkens
utforming og materialbruk. For bydelsdager og andre middels-/til store arrangement bør man i
samråd med Kirkelig Fellsråd vurdere mulighet å ta i bruk Eliplass foran Lademoen kirke.
Ladeparken
Parken er en ny bydelspark på Lade i i nærheten av store handlesentra som Ladetorget, City Lade og
Lade Arena. Den ble åpnet 2011 og inneholder bl.a. lite amfi med sceneopphøyning med
strømuttak. Det er ikke lagt til rette for tunge kjøretøy og stort utstyr må derfor bæres/trilles inn.
Området er ikke tatt i bruk, men ønskes benyttet til mindre lokale arrangement.
Marinen
Marinen ligger bak Nidarosdomen og Erkebispegården ved bredden til Nidelven og er et stort
grøntområde. Marinen er et av de mest besøkte friområdene i kommunen og brukes bl.a. til
rekreasjon, lek og aktivitet, og til soling. Det finnes ikke strømuttak, toalett eller søppelcontainere
innenfor eller i umiddelbar nærhet til arealet. Pstereofestivalen er det eneste store arrangementet
som arrangeres her årlig. Området er sårbart og tåler ikke flere større arrangement per år.
Munkholmen
Munkholmen er et viktig friområde og mye besøkt badeplass i sommerhalvåret. Adkomsten skjer kun
via båt og øya er derfor egnet for lukkete arrangement. Teaterlaget i BUL har årlige
sommerteaterforestillinger i tårnet på Munkholmen. Munkholmens venner utarbeidet i 2002 en
kulturhistorisk tiltak- og formidlingsplan. Trondheim kommune utarbeidet i 2008 en plan for
synliggjøring av klosterruinene på Munkholmen. Den eies av Statsbygg.
Nordre gate
Nordre gate er gågate og Trondheims promenadegate, med et yrende folkeliv på fine dager. Nordre
gate mellom Dronningens gate og Kongens gate er den mest etterspurte delen på grunn av nærheten
til Torvet. Nordre gate ved Borkeplassen er den biten av Nordre som ligger mellom Dronningens gate
og Thomas Angells gate. Her er det mulig å ha mindre arrangementer i gateløpet mellom fortauene.
Alle konstruksjoner som brukes må være av en slik art at de lett kan flyttes i tilfelle utrykninger.
Trondheim parkering har ansvaret for å fordele standplassene øverst i Nordre gate. I følge
kommunens retningslinjer tillates ikke salg eller ren kommersiell virksomhet ved lån av standplass på
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
46
Nordre. Arrangement må tilpasses og ta hensyn til eksisterende vegetasjon (gatetrær) og allmenn
ferdsel. Gateløpet er egnet for forestillinger/”pop-up”-teater i liten skala med noe lyd, samt kort
varighet.
Park ved Rockheim
Parken ble ferdigstilt 2010, ( ennå uten eget navn ) ligger utenfor det nye nasjonale
opplevelsessenteret for pop og rock, Rockheim, på Brattøra. Plassen er ikke tatt i bruk til
arrangement enda, men er tilrettelagt for strømuttak og med teleslynge i bakken. Det er også mulig
og sette opp scene her med ryggen mot Nordre avlastningsveg, men nivåforskjeller i underlaget kan
være en utfordring ifht publikum. Arrangement må tilpasses plassens utforming og materialbruk.
Plassen egner seg godt for mindre konserter og til utstilling.
Peter Egges plass
Plassen ligger mellom Folkebiblioteket og Norges bank og er delvis offentlig/privat eid. Plassen er
utsmykket med skulpturer, beplantet og skjermet for biltrafikk. De er noe slitt og har litt
problematisk naboskap med parkeringsplass, miljøstasjon og avfallsbeholdere. Benyttes i dag til
mindre arrangement. Arrangement må tilpasses eksisterende vegetasjon, kunst og areal. Ønskes mer
brukt, men behov for rehabilitering og opprydding ifht naboskap..
Ravnkloa
Allmenningen ligger i nordenden av Munkegata og haramfi med sittebenker. Den er egnet og brukt
som salgsrom, møterom, festarena og til underholdning. En utfordring er adkomsten til
parkeringsplasser ved Fiskehallen og bakgården til Olav Tryggvasons gate 42. Det gjør det vanskelig
å plassere en stor scene fordi det sperrer adkomst til Munkholmbåtene eller scenen blir stående
med ryggen til uteservering ved Fiskehallen. Det kan også være problematisk med arrangement her
ifht trafikkstøy fra Fjordgata.
Ringve botaniske have (www.ntnu.no/vitenskapsmuseet)
Ringve botaniske hage dekker ca. 130 dekar og inneholder blant annet et arboret og en
landskapspark i engelsk romantisk stil. Parken formidler både lokal flora og lokalhistorie. I tillegg har
parken en rekke store og små uterom som egner seg for alle typer kulturaktivitet gjennom hele året.
Ringve botaniske hage har de siste årene hatt flere samarbeidsprosjekt med Ringve museum og i
forbindelse med nybygg på Ringve museum er det aktuelt å se hagen som en mer integrert del av
formidlingstilbudet på Ringve. NTNU Vitenskapsmuseet ønsker mer arrangement inn i hagen. Med
omtrent 50000 besøkende i året er hagen en kilde for rekreasjon og inspirasjon, og kan også bli et
enda bedre tilbud som en kunnskaps- og kulturarena.
Sjetnmarka bydelspark
Sjetnemarka bydelspark er en park som strekker seg fra Øvre Sjetnhaugan i vest til den nybygde
delen av Lykkmarka i øst med seniorboliger i nord og vest og Prix med parkeringsplass i sør.
Parken skal være et sted for alle aldersgrupper og en grønn lunge som kan brukes til ulike aktiviteter
og rekreasjon. Selv om parken er liten består den av 3 deler. Delen lengst vest er den rolige delen
med plenflater og frukttrær. I midten ligger en sirkelrund grusplass med benker og et podium. Podiet
har flere bruksmuligheter; sitte/opphold, lek og som scene. Lengst nord ligger streetbasketbanen, en
liten asfaltert plass med basketmål. Parken brukes lite i dag, men det er ønskelig med mer aktivitet
her, og parken er egnet for mindre, lokale arrangement.
Skansen ”festplassen” og Skansen park
Gammel festplass som eies og forvaltes av Trondheim havn og brukes av Trondhjems Seilforening.
Skansen park er en ny park på nordsiden av jernbanelinja, beliggende på Nedre Ila. Tilrettelagt med
liten scene og amfi, ved gamle Askeladden barnehage, men ikke tilrettelagt med strømuttak.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
47
Området består ellers av store, åpne gressbakker og er tilrettelagt med bålplass. Egnet for mindre
arrangement og utstillinger.
Skipakrok
Området er en forlengelse av Cicignons plass og regnes som et historisk viktig område i byen. Det var
her man antar at Trondheim en gang ble grunnlagt. Plassen er oppdelt i en midtsone med
kunstnerisk utsmykking, et vannspeil og skulpturer i granitt, og fortauer langs husfasadene.
Arrangement må tilpasses kunsten og bassenget. Plassen er egnet til performance og utstilling.
Arealet kan sees i sammenheng med Cicignons plass.
Stiftsgårdsparken
Park i tilknytning til Stiftsgården med fontene og kongemonument over Kong Olav V. Under
renoveringen av parken i perioden 1996 - 1997 ble parken åpnet og innarbeidet i et
sammenhengende gangstrøk mellom Bispegata og Jomfrugata. Under renoveringen ble parken
tilpasset de historiske elementene som opprinnelige akser, vegetasjon og gjerder. I 2004 ble det
massive gjerdet mellom parken og Sommerveita fjernet og erstattet med smijerngjerde med port,
slik at parken fikk direkte adkomst til Torvet. Parken har vært benyttet til piknikarrangement under
Olavsfestdagene og små konserter. Arrangement må tilpasses beliggenheten, eksisterende
vegetasjon og areal, og egner seg til mindre arrangementer på dagtid.
Tordenskioldsparken
Parkområde avgrenset av Kongensgate, Frimurerlogen, Vår Frue strete og Vår Frue gate. Området var
opprinnelig en del av Vår Frue kirkes kirkegård, men ble utlagt til park i 1850 da Vår Frue gate ble
anlagt. Begrensninger ifht kirka sin bruk og med en scene som ikke er brukervennlig på grunn av for
lav takhøyde og manglende bakvegg. Parken ligger litt i bakevja og er noe skyggefull og kald
sommerstid. Ingen dirkete adkomst, verken fra Søndre gate eller Nordre gate. Eies av Kirkelig
fellesråd. Arrangement må ta hensyn til omgivelsene.
Torvet
Det pågår et planarbeid for opprusting av Torvet. Gjennom opprustningen ønsker man også å legge
bedre til rette for store arrangement på Torvet. Planen skal behandles i formannskapet og bystyret
våren 2012. I planarbeidet for Torvet ønsker man å tilrettelegge for de store konsertene, men
hovedfokus for planleggingen av Torvet er på hverdagsbruken. Derfor vil man legge bedre til rette for
de små arrangementene bl.a. med en ny permanent hverdagsscene.
Torvet i dag brukes mest til Torghandel, som har foregått i Trondheim fra byens grunnleggelse. På
kveldstid er det ofte underholdning og konserter. I juni har Martnan sitt sentrum på Torvet og to uker
i desember er hele Torvet avsatt til Julemarkedet.
Gatestrekkingen Munkegata, fra soluret på Torvet til Dronningens gate, brukes som avslapningsareal
ved store arrangement på Torvet. Arrangement må tilpasses eksisterende vegetasjon (gatetrær) og
allmenn ferdsel.
Gatestrekkingen Munkegata, fra soluret til Bispegata, er i dag noe brukt, eksempelvis under
Martnan, Matfestivalen, "Den store styrkeprøven” og som skøytebane under 1000-årsjubileet.
Arrangement må tilpasses allmen ferdsel, eksisterende vegetasjon (gatetrær) og trafikkavvikling i
Erling Skakkes gate.
Gatestrekkingen Kongens gate, fra Vår Frue kirke mot Torvet, er i dag noe brukt, eksempelvis under
Matfestivalen og for Bondens marked, samt som bufferareal ved store arrangement på Torvet.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
48
Vestfrontplassen
Vestfrontplassen utenfor Nidarosdomens har en sentral beliggenhet, omkranset av Nidarosdomen,
Erkebispegården og det nye besøkssenteret.
I dag brukt under Olavsfestdagene, Kammermusikkfestivalen og for ISFIT. En god arena som er fin og
lunt med det nye publikumsbygget. Arrangement må ta hensyn til omgivelsene. Eies av Den norske
kirke/Nidarosdomen.
Ytre Kongsgård
Plassen mellom Nidarosdomen/Erkebispegården og Prinsensgate. Eies av Fornyings/administrasjonsog kirkedepartementet. Fin arena for barne- og familiearrangementer og brukt som oppstillingsplass
for opptog bl.a. i forbindelse med 1.og 17.mai. Plassen er også brukt under Olavsfestdagene til bl.a
ridderturnering og småskala sirkus, og for billettsalg/inngang for Pstereofestivalen.
7.1
Utfordringer
Mange av de utendørs arenaene er forholdsvis små eller har sterke begrensninger fordi det må tas
hensyn til naboskapet i forhold til støy, trafikkavvikling, fremkommelighet, antikvariske eller etiske
hensyn. De fleste parker og byrom egner seg derfor kun til mindre arrangement. Alle utendørs
arrangement må tilpasses og ta hensyn til beliggenheten, arealet, eksisterende vegetasjon,
markdekke, underlag og materialbruk, samt evt. kunstnerisk utsmykning på stedet. Ved bruk av åpne
byrom er arrangørene pliktige til å skåne miljøet mest mulig.
Ved arrangement i det offentlige rom er det viktig at arrangementet ikke er til hindrer for allmenn
ferdsel. Dette kan være en utfordring spesielt på små plasser og ved arrangement i gaterommet. For
arrangement hvor det kreves betaling må en kunne avstenge publikumsarealet. Mulighet for
inngjerding må ofte samtidig kombineres med gode, åpne passasjer for allmenn ferdsel.
City Team, som består av representanter fra flere relevante etater, peker på at parker og andre
offentlige rom ofte er dårlig tilrettelagt for kulturformidling og arrangementer, spesielt med hensyn
til strømtilgang, toaletter/avløp, riggmuligheter og annen infrastruktur. Noen steder er tilrettelagt
med scene, men ofte ønsker arrangørene å sette opp egen scene. Ved konserter i rom omgitt av
harde fasader kan det være en stor utfordring å få en god lydstyring.
Det er flere hovedgateløp i Trondheim sentrum som brukes som arena for formidling, underholdning
og salg. Arrangement i gaterommene er lettere arrangement, som publikum kan ”ta med seg i
forbifarta”. Arrangement som krever at publikum oppholder seg på samme sted over litt lengre tid
kan føre til problemer for allmennhetens fremkommelighet i gata.
For å dekke behovet fra kulturaktører om å bruke gaterommet som arena bør man se på muligheten
til å utnytte trottoarsonen/møbleringssonen i gatene som utstillingssone i større grad.
Flere allmenninger som avslutter gateløpet mot Nidelven eller Kanalen, bør utvikles til eller tas
tilbake som oppholdsrom og kulturarena. Dette gjelder spesielt Kongensgateallmenning,
Jomfrugateallmenning og Ravnkloa.
7.2
Uterommet som arena for større konserter og
arrangement
Store arrangement krever store, slitasjesterke arealer med en god infrastruktur med strøm, vann,
avløp, m.m. som gjør det enkelt å avsperre, rigge til scene, toalett og andre nødvendige/ønskelige
fasiliteter. Arenaen bør ha god tilknytning til kollektivnettet, i tillegg til gode parkeringsmuligheter.
Videre er det viktig å ha god fremkommelighet som muliggjør en effektiv logistikk og som har stor
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
49
nok kapasitet til å håndtere store publikumsmengder. Naboskapet bør også være lite sårbart i
forhold til støy og trafikk.
Pågående planer
Som tidligere nevnt pågår det planarbeid for opprusting av Torvet. Selv om Torvet også kan fungere
som en god arena for de store konsertene, er det behov for en utendørs arena for større konserter
og andre større arrangement. Bystyret har derfor bedt rådmannen starte en utredning for å legge til
rette for dette i området rundt Kristiansten festning. Kristiansten festning har en veldig sentral
beliggenhet og store tilgjengelige arealer. Utredningene vil bli gjennomført i løpet av 2012.
Behov
Trondheim Rock ønsker seg Leangen kunstisbane som arena for konserter, festivaler og lignende. De
mener at Leangen er best egnet fordi det bor relativt få folk i nærområdene, området er allerede
inngjerdet, det er gode parkeringsmuligheter og god tilgjengelighet for store trailere. På Leangen
finnes det i tillegg allerede idrettslag med tilknytning til anlegget som kan bli viktige
samarbeidspartnere ifht. vakthold, rydding, rigging og andre tilsvarende oppgaver.
I forbindelse med UKA som arrangeres annenhver høst er det behov for en stor konsertarena.
Dødens dal fungerer godt for arrangøren, men arrangørene skulle helst ha sett at dette kunne blitt
en permanent løsning for å sikre trygghet og forutsigbarhet for denne konsertarenaen. Dødens dal er
blitt en svært viktig del av festivalen UKA.
7.3
Uterommet som arena for kunstformidling
Gjennom Trondheim kommunes satsing på kunst i det offentlige rom (etablert i 2003) er det i de
seinere årene brukt betydelige midler til utendørs satsinger, spesielt i bydelene utenfor sentrum.
Uterommet er blitt en naturlig arena for kunstformidling. Dette har ført til et økt fokus på byens
uterom som arena for kunstopplevelser og bidratt til en berikelse av byens fysiske miljø. Aktivisering
av byrom gjennom kunstprosjekter er også en viktig del av utviklingen av samtidskunsten og
alternative arenaer for kunstformidling. Dette betinger en helhetlig planlegging av byens fysiske
utvikling og forutsetter at kunstens rolle ivaretas i alle utviklingsprosjekter.
I forbindelse med omformingen av bydelen Brattøra er det utarbeidet en plan for kunstens rolle i
området. Det er også vedtatt (Handlingsprogrammet for kunst 2010-2013) å lage en plan for kunst i
offentlig rom i forbindelse med den nye kommunedelplanen for Nyhavna. Gjennomføringen av
temporære kunstprosjekter i uterommene har gitt verdifull kunnskap og erfaring om hvilken rolle
kunsten kan ha i det offentlige rommet og hvordan byens rom fungerer som arena for kunst. Det har
i den forbindelse blitt etterspurt en mer permanent utendørsarena for temporære kunst og
arkitekturinstallasjoner tilrettelagt for mange ulike typer uttrykk og behov. Planer om en slik type
arena foreligger nå på Brattøra og vil konkretiseres i løpet av 2014-2015.
7.4
Planlagte og nyetablerte friområder/byrom med
potensiale som kulturarena
Det er startet opp utredning, planlegging og prosjektering av flere områder, parker og byrom som er
egnet som kulturarena. Noen av disse har potensiale til å utvikles til arenaer for små og store
arrangement. Dette gjelder deler av Brattøra (nærmere beskrevet under kap. 8.) Strandveiparken planlagt ferdigstilt 2014, Torvet – planlagt ferdigstilt tidligst 2014 og et nytt byrom på Leüthenhaven
– planlagt ferdigstilt ca 2015.
I løpet av de siste årene er det opparbeidet flere nye friområder, parker og byrom som parken ved
Rockheim, Killingdalen og Ladeparken, som er egnet og delvis tilrettelagt for bruk som kulturarena,
men disse er ikke tatt i bruk til dette formålet enda.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
50
8 Status, bydelsplaner
Det foreligger egne konkrete planer for utvikling av kunst og kultur i noen bydeler i Trondheim:
Kalvskinnet
Utvikling av Kalvskinnet er en sentral del av NTNU:s campusplan og Vitenskapsmuseets strategi for
2016. Planene er at bydelen skal bli mer profilert bl.a. gjennom etableringen av «Vitenskapssenter
Kalvskinnet» (nærmere beskrevet i kap. 5.3) og samhandling med de andre kunnskaps- og
formidlingsinstitusjonene25 i bydelen. HiST satser også tungt på videreutvikling av Kalvskinnet. Gamle
ingeniørhøgskolen i Gunnerus gate 1 skal rehabiliteres, og et nytt Teknologibygg skal bygges. Det
foreligger også planer om å flytte hit lærerutdanningen fra Rotvoll. Gjennom Trondheim kommunes
planer for utbygging på Leüthenhaven, Sør-Trøndelag fylkeskommunes planer for ny videregående
skole i tilknytning til Adolf Øien, HiSTs planer om utbygging og NTNU Vitenskapsmuseets planer for
senteret vil dette kunne føre til en utvikling av en bydel hvor formidling av kunst og kultur styrkes
betydelig. Arkitekturen i området er i tillegg en viktig kilde til kulturformidling, ettersom Kalvskinnet
har en – for Trondheim – unik samling bygninger.
Kulturminneløypa og pilegrimsleia går begge gjennom Kalvskinnet, og den nyrestaurerte
Museumsplass med kunstverkene Cissi Klein og Reflexions har bidratt til å gjøre uterommene
attraktive fysisk, men også som formidlere av kunnskap. Det foreligger samtidig konkrete planer om
å opparbeide Julius Paltiels plass på Kalvskinnet til et sted som skal formidle Paltiels holdninger.
Prosjektet beregnes å være ferdig i 2013 forutsatt at finansiering er på plass.
Nedre Elvehavn
Det er inngått et samarbeid mellom kulturaktørene på Nedre Elvehavn, «Kulturarena Nedre
Elvehavn», med målsetting om å styrke kultur- og opplevelsesarenaen Nedre Elvehavn.
Kulturaktørene i området opplever at svært få blant byens befolkning kjenner til den kulturelle
virksomheten i området. De planlegger et felles løft som baserer seg på det eksisterende tilbudet i
området som konserter (Gråmølna - Blæst - Dokkhuset), festivaler, utstillinger, skulpturpark
("Trekanttomta"), handel, restauranter, barer og hoteller. Aktørene planlegger også å koble tiltakene
opp mot områdets historie med industrien som bakteppe. Eksempel på konkrete tiltak i planen er å
utvikle Dokkparken til en ny utendørs konsertscene i regi av Dokkhuset. Dette er planlagt som et
samarbeid med arkitekter, NTNU og Norsk Fotofagskole samt aktørene i området. Arenaen skal også
fungere som et landemerke som skal bidra til å forsterke områdets kulturelle identitet.
Denne satsingen må ses i sammenheng med øvrige planer i området som planene for plassen foran
Vital-bygget (Beddingen 16) og planene for den offentlige plassen «Trekanttomta» som skal
opparbeides i krysset ved Bassengbakken, Innherredsveien og Trenerys gate.
Brattøra
Utbyggingen av deler av Brattøra er et av de betydeligste byutviklingsprosjektene i Trondheim de
kommende årene. Brattøra skal, ved hjelp av tverrforbindelsen, utvikles til en integrert del av
sentrum. Samtidig vil området representere en selvstendig bydel med en egen identitet og bli et
moderne tilskudd til Midtbyens øvrige historiske preg.
25
Vitenskapsmuseet, Gunnerusbiblioteket, Norsk rettsmuseum, Døvemuseet, Det jødiske museet, steinhoggerverkstedet
til Nidarosdomens restaureringsarbeider, flere ulike trossamfunn, Trøndelag teater, Prinsen kinosenter samt Høyskolen i
Sør-Trøndelag og Artsdatabanken som representerer viktige kunnskapsinstitusjoner.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
51
Bydelen vil, når den står ferdig, være et av Trondheims viktigste byrom, blant annet som regionens
viktigste knutepunkt for kollektivtrafikk, samtidig som den vil huse et betydelig antall
kunnskapsarbeidsplasser, hotell og opplevelsesnæring. Et av kommunens mål er at Trondheim i 2020
skal ha et levende bysentrum som er attraktivt med mange ulike kulturuttrykk. Derfor vil det være
viktig at det etableres kulturarenaer i dette område, både utendørs og innendørs, slik at Brattøra blir
en levende bydel med mangfold. Området inneholder i dag arenaer for kultur og opplevelse med
Pirbadet og "Rockheim", det nasjonale museet for pop og rock, hvor det er både innendørs- og
utendørs scene. Det er utarbeidet en plan for kunst i offentlig rom for området. Den bygger på den
felles visjonen for området som ble utarbeidet i 2010 i forbindelse med konkurransen om en
helhetsplan for uterommene. Visjonen er å synliggjøre hva Trondheim er i dag og skape stolthet og
tilhørighet til bydelen og byen. Gjennom etableringen av Trondheims nye bydel har kommunen
sammen med aktørene i området mulighet og rom til å tenke visjonært og etablere nye
stedsspesifikke kunstprosjekter som midtbyen til nå har manglet. Det er blant annet planlagt en
utendørs arena for temporære kunst- og arkitekturprosjekter på den nye plassen på nordsiden av
tverrforbindelsen, Fjordplassen. Denne arenaen vil i en tre års periode prøves ut som arena og vil
administrativt legges under Kunsthallprosjektet. Etter prøveperioden er planen at driften av plassen
etableres med en permanent løsning. Lokalisering av en ny kunsthall i Trondheim vurderes også i
dette område. Se nærmere beskrivelse under Prosjekt Kunsthall.
Områdeløft Saupstad-Kolstad
Rådmannen har besluttet å starte opp et forprosjekt for et områdeløft for å se på hvilke positive
faktorer som bør styrkes og koordineres for å fremme en mer bærekraftig utvikling for bydelen.
Prosjektet vil involvere både kommunale og private parter, og ikke minst områdets beboere.
Rådmannen har søkt og fått innvilget statlig støtte fra Husbanken, kr 750.000, til forprosjekt. I
statsbudsjettet for 2012 er det forslag om å bevilge 1,5 mill kr. til Trondheim til oppstart av
områderettet arbeid i Saupstad/Kolstad. I forprosjektet vil man gjennomføre en større kartlegging
samt beskrive hvilke områder som satsingen bør omfatte og utvikling av bydelens kulturelle
infrastruktur vil være en del av dette arbeid. Prosjektleder er engasjert og forprosjektet starter opp i
februar 2012 og ferdigstilles i løpet av ett år.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
52
9 Status, samfunnshus som
kulturarena
Det er registrert 51 samfunnshus som brukes til ulike formål. Noen få eies av det offentlige. Mange er
klubbhus for idretten, flere er eid av borettslag eller ideelle foreninger. De fleste har faste brukere,
og mange leier fast ut til ulike formål som har med kultur å gjøre. En hel del utleie skjer i forbindelse
med feiringer og selskaper, enten på det åpne markedet, eller knyttet til samfunnshusets lokale eiere
og brukere. Slik utleie gir velkomne inntekter. Samlet utgjør samfunnshusene et betydelig areal som
særlig fritidskulturlivet benytter.
TABELL 20: Oversikt, samfunnshus/forsamlingslokaler
NAVN
BYDEL
AREAL EIERSKAP
Bakke bydelshus
Bergheim, Storstua
Bratsberg idrettshus
BUL-salen
Dalatunet borettslag
Flotten forsamlingshus
Folkets Hus Nova
Folkets hus Ranheim
Folkets hus Selsbakk
Folkets hus Ugla
Folkvang samfunnshus
Fykenborg samfunnshus
Gamle Tiller herredshus
Hornemansgården
Håndverkern
Ila Aktivitetshus
Jernbanebyens
Grendehus
Jernbanefolkest Hus
Jonsborg klubbhus
Kolstad klubbhus
Kvik klubbhus
Kaaret grendahus
Lademoen Bydelshus
Leinstrand samfunnshus
Lialøkken grendahus
Lian grendehus
Nardo fotballklubb
Sentrum
utenom
Ytre sørøst
Bratsberg
Sentrum
Sørbyen vest
Sørbyen øst
Sentrum
Ytre øst
Ytre vest
Ytre vest
Byneset
Ytre øst
Sørbyen sør
Sentrum
Sentrum
Sentrum
utenom
Sørbyen sør
Sentrum
Ytre sørøst
Sørbyen vest
Sentrum
utenom
Indre sørøst
Sentrum
utenom
Sørbyen sør
Sørbyen sør
Ytre vest
Indre sørøst
UTLEIE
KAPASITE
T SAL
UNIVERS
ELL UTF.
150
H, T,R
R
Privat
367
115
75
16 600
570
102
265
275
400
275
176
250
400
190/
590?
370
160
90
100
Privat
Privat
Privat
privat
Privat
Privat
Privat
Privat
Offentlig
Privat
Privat
Privat
Offentlig
Privat
Privat
F
F (A)
F, A
F,A
F(A)
F,A
100
40
T,R
R
festlokale
90
F (A)
F
60
F,A
100
F,A
40
Privat
Privat
F
F, A
80
Privat
Privat
privat
Privat
F,A
200
F,A
60 + 40
H,T, R
H
Privat
privat
Privat
Privat
Privat
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
R
R
R
53
klubbhus
Nasjonalforeningens
eldresenter
Ranheim il. Klubbhus
Rolia grendahus
Rye samfunnshus
Rævgården grendehus
Sanitetens hus
Sif-huset, Selsbakk
idrettsforening
Sjetne grendehus
Sjetnebrinken grendehus
Skogly grendehus
Skytterhuset Nielsbyen
Storstua Kattem
Storstua Lyngmyra
Storstua Risvollan
Storstua Skjetlein
Strindheim
Forsamlingshus
Sæthervang grendahus
Tiller bydelshus
Tjønnstuggu
Tonstad grendehus
Trygg Lade klubbhus
Trønderkjelleren
Tunstua (borettsl)
Vestbyen idrettshus
Vonheim, Rye
Sentrum
Privat
Ytre øst
Sørbyen vest
Byneset
Sørbyen vest
Sørbyen sør
Ytre vest
477
300
323
200
350
Sørbyen øst
Sørbyen øst
Sørbyen vest
Ytre vest
Sørbyen sør
Sørbyen sør
Ytre sørøst
Sørbyen sør
Indre øst
765
92
90
205
Bratsberg
Sørbyen øst
Ytre øst
Sørbyen øst
Indre øst
Sentrum
Sørbyen vest
Indre vest
Byneset
190
150
81
150
100
147
160
privat
Privat
offentlig
privat
Privat
Privat
F,A
F
F,A
F, A
50
R, T
Privat
privat
privat
Privat
Privat
Privat
Privat
Privat
Privat
F, A
200
H,T,R
90
R
Privat
Privat
Privat
privat
Privat
privat
privat
Privat
Privat
F
F,A
F
F, A
F
F,A
F,A
F,A
F,A
F
F,A
25
R
60
40
80
Det er registrert hvorvidt samfunnshusene er tilrettelagt for rullestolbrukere (R), har teleslynge(T)
eller, der det er nødvendig, har heis(H). Videre har vi registrert om de leies ut på det åpne
markedet(A) eller bare til faste / spesifiserte leietakere(F). Registreringen mht.
tilgjengelighet/utleiepolitikk er ikke komplett, men søkes fullført i prosjektperioden.
Samfunnshusene varierer i størrelse, fra hus som kan ta inntil 200 gjester, til hus som passer for 25
personer. Scener finnes i flere av husene. Kvaliteten på scenen og evt tilhørende utstyr som lyd, lys,
og annen infrastruktur varierer. For mye av fritidskulturlivet vil kvaliteten på sceneforholdene ikke
være avgjørende for bruken. Det er leieprisen som avgjør om slike lokaler kan brukes fast for
produksjon eller framføring. Samtidig ligger det en stor ressurs og et betydelig potensiale i
samfunnshusene. Ofte er det lite som skal til av tilrettelegging og oppgradering for å bedre
forholdene.
Samfunnshusene er i variabel fysisk tilstand. Her er godt vedlikeholdte bygninger med sterke frivillige
krefter som ressurs, men vi finner også lokaler som trenger vedlikehold og der ingen slike frivillige
har tatt ansvar akkurat nå.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
54
Folkets Hus (sentrum) skiller seg ut fra de øvrige på grunn av størrelse og innhold. Det arbeides med
planer for videre utvikling av huset, der et av formålene er å være en arena for kunstnerisk aktivitet.
9.1
Utfordringer
Det typiske for denne typen bygninger, er at eierformen gjør dem svært utsatt for de svingninger i
aktiviteten som frivilligheten preges av. Vedlikehold og oppgradering blir avhengig av ildsjeler. Det
har tidligere vært gitt kommunal støtte til drift av samfunnshus, etter søknad. Fra 2012 er denne
støtten falt bort.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
55
10 Status, kunnskapsbyen og
kulturarenaer
Det er flere arenaer som har sterk tilknytning til kunnskapsinstitusjonene. Eksempler er
Studentersamfundet, Vitenskapsmuseet, Vitensenteret og Dokkhuset. Disse er beskrevet under
andre kapittel i statusdokumentet. De fleste kunnskapsinstitusjonene i Trondheim har
utviklingsplaner som i større eller mindre grad også inkluderer kulturarenaer. I dette dokumentet har
vi beskrevet noen av de mest konkrete planene nærmere. Dette er planer som er initiert av
kunnskapsinstitusjonene som »Vitenskapssenter Kalvskinnet», men også planer hvor
kunnskapsinstitusjonene er en samarbeidspart, som «Prosjekt Kunsthall» og «Kulturarena Nedre
Elvehavn». Det foreligger i dag også planer om utvidelse av Studentersamfundet, og å samle NTNUs
kunst-, arkitekt-, og musikkmiljøer i Høgskolebakken (KAM-prosjektet). Studentersamfundet
forhandler nå med NTNU om salg av Fengselstomta, for å kunne realisere et nybygg innenfor rimelig
kort tid. Utbyggingen for NTNUs KAM-miljøer ligger lengre fram i tid, men planlegges parallelt for å få
til en samlet ”Kulturarena Høgskolebakken”. KAM-prosjektet er en viktig del av NTNUs campusplan,
og oversendes til Kunnskapsdepartementet våren 2012, med håp om at KD gir Statsbygg i oppdrag å
sette i gang prosjektet.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
56
11 Kirken som kulturarena
Kirkene i byen har som primærfunksjon å være et rom for kirkelig aktivitet. Noen av kirkene fungerer
i tillegg som et sted for møter og som arena for kulturaktiviteter og formidling. Følgende kirker har et
større fokus på aktiviteter og formidling av kultur:
Strinda kirke
Prostiets hovedkirke som også brukes hyppig som konsertkirke.
Strindheim kirke
Menighetskirke med mangfoldig generasjonsarbeid og samarbeidsarena/verksted for kulturutvikling i
bydelen, spesielt innenfor musikk, drama og dans.
Ilen kirke
Seremonikirke som i tillegg har aktiviteter som babysang, konserter og orgelundervisning. Har
aktiviteter for ungdommer og har hatt en målsetting om å være ”ungdomskatedral”.
Havstein kirke
Seremonikirke som også brukes for konserter, men kirka blir fort for liten. Arrangerer
”Høstdialogene”- samtaler om ulike temaer på kveldstid.
Byåsen kirke
Arbeidskirke og seremonirom. Har egnede ungdomsrom, er en arena for konserter og utleies til
diverse møtevirksomhet. Huset fungerer litt som et bydelshus.
Heimdal kirke
Kirken har høy aktivitet med kulturaktiviteter av alle slag.
Kolstad kirke
Arbeidskirke som også er godt egnet til konserter.
Nidaros domkirke
Domkirken brukes i stor grad som arena for kulturarrangement og tar inntil 1500 publikum (anbefalt
maks er 1 000). Ferdigstiller et profesjonelt lysanlegg som skal kunne brukes for alle typer
arrangement.
Vår Frue kirke
Omsorgskirke med lav dørterskel, som er arena for mange kulturarrangement med varierte uttrykk.
Ønsker arrangement som går inn i profilen "Vår Frue - Åpen kirke". Tar inntil 730 publikumsplasser
(anbefalt maks 650). Har lys- og lydanlegg som tilfredsstiller de fleste typer arrangementer.
Hospitalskirken
Brukes som arena for kulturarrangement og tar inntil 150 publikum.
Lademoen kirke
Kirke som er åpen for bruk av mange og varierte kulturuttrykk. Stort rom med fleksibel innredning.
Inntil 550 publikumsplasser. Har lys- og lydanlegg som passer de fleste arrangementer.
Bakke kirke
Brukes som arena for kulturarrangement og tar inntil 300 publikum, hvorav 50 på galleriet.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
57
Lade kirke
Brukes som arena for kulturarrangement og tar inntil 140 publikum.
Lade Kirkelige Aktivitetssenter (KA-senteret)
Møtelokaler med mange bruksmuligheter som tar inntil 90 personer og har et storkjøkken.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
58
12 Idrettsanlegg som kulturarena
Noen av byens idrettshaller benyttes også til kulturarrangement. De mest benyttede er Trondheim
Spektrum, Rostenhallen og Leangenhallen. Husebyhallen benytes sporadisk til kulturelle aktiviteter.
Idrettshaller har dårlig tilgjengelighet grunnet stort belegg samt problemer med akustikk. Siden
idretten fortsatt mangler arenaer så vil denne type lokaler bare kunne brukes ved spesielle
behov/anledninger.
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
59
13 Oversikt over
alle arenaer.
Vitensenteret Trondheim
Arenaer for litteratur
Byåsen bibliotek
TABELL 21: Oversikt, arenaer som har
kulturproduksjon- og formidling som
primæraktivitet
Heimdal bibliotek
Moholt bibliotek
NTNU Universitetsbiblioteket
Risvollan bibliotek
Saupstad bibliotek
Arenaer for film og audiovisuelle uttrykk
Nova Kinosenter
Sør-Trøndelag fylkesbibliotek
Trondheim Folkebibliotek, hovedbiblioteket
Prinsen Kinosenter
Arenaer for musikk
Arenaer for kunst/kulturarv
Arkivsenteret på Dora
Babel visningssted
Blæst
Byscenen
Dokkhuset Scene as
Det jødiske museum
Gråmølna
Arenaer for scenekunst
Heimdal Kunstforening
Middelalderutstillingen, Suhmhuset
Museet i Erkebispegården
Stillverk 1
Teaterhuset Avant Garden
Trøndelag Teater
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum (MIST)
Norsk Døvemuseum (MIST)
Norsk Rettsmuseum
Norsk Telemuseum
NTNU Vitenskapsmuseet
Ringve Museum (MiST)
Rockheim (MiST)
Rustkammeret
Fritidsklubber/aktivitetshus
Boxåpner kultursenter
Buranhus musikksenter
Caos Cafe kulturhus
Chappa kulturhus for barn og unge
Enter kulturhus for barn og unge
Kattemkjeller´n
Sporveishistorisk museum
Sverresborg Trøndelag folkemuseum (MIST)
Sør-Trøndelag fylkesbibliotek
Trondheim Elektroniske Kunstsenter
Trondheim Kunstmuseum (MiST)
Trondhjems Kunstforening
Trondhjems Sjøfartsmuseum (MiST)
Koncept kompetansesenter
Marka fritidssenter
Ristunet allaktivitetshus
Rosenborg fritidsklubb
Skansen aktivitetshus
Sunnland fritidsklubb-Brakka
Trikkestallen skatepark
Trøndelag Senter for Samtidskunst
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
60
Laugsand bydelskafé
Kulturhus/kultursenter
Munkvoll bydelskafé (PRIMA)
Frimurerlogen
Sommerstua Treffsted
Gulhuset og Voll gård
Søbstadstua bydelskafé
Kulturbunker Dora
Tempe bydelssenter
Kultursenteret for eldre, Strinda
Tiller bydelskafé
Kultursenteret ISAK
Trondhjems Hospitals bydelskafé
Olavshallen as
Valentinlyst bydelskafé
Rosendal teater
Veiskillet Treffsted
Studentersamfundet
Zion helse og velferdssenters bydelskafé
(PRIMA)
UFFA
Verdens beste stasjon
Helse/velferdsenter
Verkstedhallen
Bakklandet Menighets Omsorgsenter
Større verksteder/produksjonslokaler
Brundalen helse og velferdssenter
Adrianstua
Buran helse og velferdssenter
Atelier Ilsvika
Byneset helse og velferdssenter
Circa Teater
Charlottenlund helse- og velferdssenter
Dans It
Havstein helse og velferdssenter
Gregus Kunstnerverksteder
Havsteinekra helse og velferdssenter
Lademoen Kunstnerverksteder
Hjorten omsorgssenter
Rake Arbeidsfellesskap
Ilevollen og E.C. Dahls helse og velferdssenter
Svartlamoen kultur- og næringsstiftelse
Ilsvika helse og velferdssenter
Trikkestallen Loftet øvingsrom for band
Kattem helse og velferdssenter
Verket kunstarena
Kystad helse- og velferdssenter
Ladetunet helse og velferdssenter
TABELL 22: Arenaer som har
kulturproduksjon- og formidling som
tilleggsaktivitet
Laugsand helse og velferdssenter
Moholt helse og velferdssenter
Munkvoll helse og velferdssenter
Bydelskaféer/treffsteder
Nidarvoll helsehus
Bakklandet menighets omsorgssenters
bydelskafé
Nypantunet helse og velferdsenter
Byneset bydelskafé (PRIMA)
Ranheim helse og velferdssenter
Havstein bydelskafé
St Jørgens Hus
Heimdal Treffsted
Søbstad helsehus
Kattem helse og velfredssenters bydelskafé
Tempe helse og velferdssenter
Kattemstua
Tiller helse og velferdssenter
Ladestua bydelskafé (PRIMA)
Trondhjems Hospital
Olavsgården Rehabiliteringssenter
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
61
Tyholt og Bromstad helse og velferdssenter
Ilen kirke
Valentinlyst helse og velferdssenter
Jesu kristi kirke Av Siste Dagers Hellige
Zion helse og velferdssenter
Kolstad kirke
Øya helsehus
Lade kirke
Lademoen kirke
Hoteller
Leinstrand kirke
Britannia Hotel
Metodistkirken i Trondheim
Hotell Prinsen
Moholt kirke (Strinda kirke)
Radisson Blue Royal Garden
Moskeen i Kjøpmannsgt.
Rica Nidelven Hotell
Moskeen i Olav Trygvasons gt.
Nardo bedehus
Idrettsanlegg
Nidaros pilegrimgård
Husebyhallen
Nidarosdomen
Leangenhallen
Ranheim kirke
Munkvoldhallen
Salem menighet
Ranheim friidrettshall
Selsbakk Menighetshus
Rosenborghallen
St. Olav kirke
Rostenhallen
Stavne kapell
Trondheim Spektrum as
Strinda kirke
Vikåsenhallen
Strindheim kirke
Åsheimhallen
Synagogen i Trondheim
Tempe kirke
Kirker/menighetslokaler som har
kulturaktivitet
Tiller kirke
Vår Frue kirke
Bakke kirke
Berg arbeidskirke
Samfunnshus/forsamlingslokaler
Betel Trondheim
Bakke bydelshus
Bratsberg kirke
Bergheim, Storstua
Byneset kirke
Bratsberg idrettshus
Byåsen kirke
BUL-salen
Charlottenlund kirke
Dalatunet
Det buddhistiske tempel
Flotten forsamlingshus
Det hinduistiske tempel
Folkest Hus, Nova
Frikirken
Folkets hus Ranheim
Havstein kirke
Folkets hus, Selsbakk
Heimdal kirke
Folkets hus, Ugla
Hoeggen kirke
Folkvang samfunnshus
Hospitalskirken
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
62
Fykenborg samfunnshus
Trønderkjelleren
Gamle Tiller herredshus
Tunstua
Hornemansgården
Vestbyen idrettshus
Håndverkern
Vonheim, Rye
Ila Aktivitetshus
Jernbanebyens Grendehus
Skoler
Jernbanefolkets Hus
Berg skole
Jonsborg klubbhus 100
Bispehaugen skole
Kolstad klubbhus
Blussevold skole
Kvik klubbhus
Bratsberg skole
Kaaret grendahus
Breidablikk skole
Lademoen Bydelshus
Brundalen skole
Leinstrand samfunnshus
Byåsen skole
Lialøkken grendahus
Byåsen vgs.
Lian grendehus
Charlottenlund barneskole
Nardo fotballklubb klubbhus
Charlottenlund ungdomsskole
Nasjonalforeningens eldresenter
Charlottenlund vgs.
Ranheims IL. S klubbhus
Dalgård skole
Rolia grendahus
Eberg skole
Rye samfunnshus
Flatåsen skole
Rævgården grendehus
Hallset skole
Sanitetens hus
Heimdal vgs.
Sif-huset, Selsbakk idrettsforening
Hoeggen skole
Sjetne grendahus
Huseby skole
Sjetnebrinken grendehus
Hårstad skole
Skogly, Sommarkvila
Ila skole
Skytterhuset Nielsbyen
Kalvskinnet skole
Storstua Kattem
Kattem skole
Storstua Lyngmyra
Kolstad skole
Storstua Risvollan
KVT
Storstua Skjetlein
Lade skole
Strindheim Forsamlingshus
Ladejarlen vgs.
Sæthervang grendahus
Lianvatnet skole Skoleavd. BUP-klinikk
Tiller bydelshus
Lilleby skole
Tjønnstuggu
Markaplassen skole
Tonstad grendehus
Nardo skole
Trygg Lade klubbhus
Nidarvoll skole
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
63
Nyborg skole
Bakklandstorvet
Nypvang skole
Borkeplassen
Okstad skole
Brattøra
Ranheim skole
Cicignons Plass, Lilletorget
Romolslia skole
Dokkparken
Rosenborg skole
Duedalen
Rosten skole
Dødens Dal
Rye skole
Erkebispegården
Saupstad skole
Fosenkaia
Selsbakk skole
Frostakaia
Singsaker skole
Gamle bybro
Sjetne skole
Granåsen parkeringsplass
Skjetlein vgs.
Gåsaparken
Skolen ved St. Olav
Ilaparken
Solbakken skole
Jomfrugateallmenningen
Spongdal skole
Killingdalen
Stabbursmoen skole
Kirkebakken, Vår Frue kirke
Stavset skole
Kongensgate øst mot Torvet
Steindal skole
Kongensgateallmenningen
Strinda vgs.
Korsvika
Strindheim skole
Krana
Sunnland skole
Krigsseilerplassen
Sverresborg skole
Kristiansten festning
Thora Storm vgs.
Ladehammeren
Tiller vgs.
Lademoen park
Tonstad skole
Ladeparken
Trondheim Katedralskole
Leangen utendørsanlegg
Ugla skole
Lerkendal stadion
Utleira skole
Marinen
Vikåsen skole
Munkegata nord for Torvet
Åsheim barneskole
Munkegata sør for Torvet
Åsheim ungdomsskole
Munkholmen
Åsvang skole
Nedre Elvehavn ved kranene
Åsveien skole
Nidarø
Nordre gate
Park ved Rockheim
Utendørs kulturarenaer
Peter Egges Plass
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.
64
Ravnkloa
Ringve Botaniske have
Sjetnmarka bydelspark
Skansen festplass
Skansen park
Skipakrok
Stiftsgårdsparken
Tordenskjoldsparken
Torvet
Vestfrontplassen
Ytre Kongsgård
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURARENAER 2012-2024. STATUSDOKUMENT, 1.FEBRUAR 2012.