Transcript GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift http://www.sunnmorskart.no

GIS/LINE WebInnsyn - Kartutskrift
1 of 1
http://www.sunnmorskart.no/AdvancedPrintComponent/PrintFor...
05.02.2013 15:04
Utskriftsdato: 24.01.2013 15:41:55
Brukernavn: UNL002
EIENDOMSREGISTERET
Kilde og behandlingsansvarlig: EVRY AS
UBEKR. UTSKRIFT - SKJERM UTVIDET
Ubekreftet utskrift - skjerm utvidet
Enhet: 917 505 071 PEDER ØVSTEGÅRD AS
Type opplysninger:
Registrerte opplysninger:
Organisasjonsnummer
917 505 071
Dato for registr.:
19.02.1995
Navn
PEDER ØVSTEGÅRD AS
20.03.1990
Forretningsadresse
Vikegata 35
6150 ØRSTA
ØRSTA
25.11.2009
Postadresse
25.11.2009
6150 ØRSTA
ØRSTA
Organisasjonsform
Aksjeselskap (AS)
Du har søkt på: Knr.: 1520 Gnr.: 14 Bnr.: 227 Fnr.: Snr.:
Registreringsenhet:
STATENS KARTVERK TINGLYSINGEN Ajour pr.:22.01.2013
HJEMMELSOPPLYSNINGER
Hjemmelshavere:
08.12.2006 616199
HJEMMEL TIL GRUNN
Kjøpesum: 565 000
Omsetningstype: Fritt salg
Navn: ØVSTEGÅRD PEDER AS
ORG.NR: 917505071
Adresse:
Påtegning til hjemmel:
10.11.2011 930328
KONKURS, MELDING OM
Navn: ØVSTEGÅRD PEDER AS
ORG.NR: 917505071
Bobestyrer:Adv. Thore Heggen
Saksnr:11-180184KON-SOSU
Urådigheter
DOKUMENTER AV SÆRLIG INTERESSE FOR SALG- ELLER PANTSETTELSESADGANG
10.11.2011 930328
KONKURS, MELDING OM
PENGEHEFTELSER
07.11.2007 906239
PANTEDOKUMENT
Beløp: 70 000 000 NOK
Panthaver: SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE
ORG.NR: 937899785
GJELDER DENNE MATRIKKELENHETEN MED FLERE
17.10.2011 843109
Utskrift fra infotorg.no
UTLEGGSFORRETNING
Avholdt dato: 11.10.2011 kl.:12:00
Beløp: 114 164 NOK
EVRY Side 1 av 2
Saksøker: TEAM VERKSTED MØRE AS
ORG.NR: 935862957
Prosessfullmektig: LINDORFF AS
ORG.NR: 835302202
Saksøkt: ØVSTEGÅRD PEDER AS
ORG.NR: 917505071
GJELDER DENNE MATRIKKELENHETEN MED FLERE
25.10.2011 871971
UTLEGGSFORRETNING
Avholdt dato: 25.10.2011 kl.:12:00
Beløp: 27 070 NOK
Saksøker: COWI AS
ORG.NR: 979364857
Prosessfullmektig: KREDINOR SA
ORG.NR: 953556472
Saksøkt: ØVSTEGÅRD PEDER AS
ORG.NR: 917505071
GJELDER DENNE MATRIKKELENHETEN MED FLERE
SERVITUTTER
FOR SERVITUTTER ELDRE ENN FRADELINGSDATO OG
EVENTUELLE AREALOVERFØRINGER SOM KAN HA BETYDNING
FOR DENNE MATRIKKELENHET HENVISES TIL HOVEDBRUKET /
AVGIVEREIENDOMMEN. FOR FESTENUMMER GJELDER
HENVISNINGEN SERVITUTTER ELDRE ENN
FESTEKONTRAKTEN.
Ingen servitutter registrert.
GRUNNDATA
02.09.1940 600
REGISTRERING AV GRUNN
Denne matrikkelenhet utskilt fra: 1520/14/18//
RETTIGHET PÅ EIENDOM
Ingen rettigheter registrert.
EIENDOM
Matrikkelenhetsopplysninger:
Matrikkelenhetstype:
BEST. GRUNNEIENDOM
Matrikkelenhet etablert dato:
02.09.1940
Status matrikkelenhet EG:
Bruksnavn:
STRANDBU
Næringsgruppe:
Registrert i Matrikkelen:
JA
Matrikkelenhet tinglyst:
Matrikkelenhet er tinglyst
Areal:
271,9
Areal kilde:
Areal hentet fra eiendomsbase
Matrikkelenhet oppdatert dato:
Mikrofilm:
1009
BYGNING
Matrikkelenheten har ikke registrert bygning.
ADRESSE
Matrikkelenheten har ikke registrert adresse.
Utskrift fra infotorg.no
EVRY Side 2 av 2
ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER
side: 1 av 10
ØRSTA SENTRUM
Planidentifikasjon:
Kart-nr i kartarkivskap nr 1
RTK- 0003 105
Stadfestingsdato
Stadfesta av:
10.10.2000
Ørsta kommunestyre
1
GENERELT
1.1
Desse føresegnene gjeld for området innanfor reguleringsgrensa på plankartet.
Utbygging av området skal skje i samsvar med plankartet og føresegnene.
1.2
Føresegnene kjem i tillegg til det som vert bestemt i plan- og bygningslova med forskrifter,
samt vedtekter til plan- og bygningslova vedtekne av kommunestyret i Ørsta.
1.3
Etter at desse føresegnene er vedtekne, er det i planområdet ikkje tillate å inngå privatrettslege
avtalar i strid med reguleringsføresegnene.
1.4
Området er regulert til følgjande formål:
Byggeområde (pbl §25.1)
- Forretning/kontor/bustad
- Allmennyttig formål; kyrkje
- Offentlege formål
- Bensinstasjon
- Hotell
Offentlege trafikkområde (pbl §25.3)
- Køyreveg
- Gang- og sykkelveg, fortau
- Sideareal veg (grøft, skjering, fylling)
- Parkeringsplass
- Kai
Friområde (pbl.§25.4)
- Park, turveg
- Grøntanlegg
- Friområde i vassdrag
Fareområde (pbl §25.5)
Høgspenningsanlegg
Spesialområde (pbl §25.6)
- Bygningsvern – bustader (Kyrkjegata)
- Bygningsvern – allmennyttig formål (Svendsengarden)
- Kulturminnevern – Kjempehaugen
- Kulturminnevern – Støa
- Privat småbåtanlegg (land)
- Privat småbåtanlegg (sjø)
- Kommunalteknisk anlegg
- Frisiktsone
Fellesområde (pbl §25.7)
- Felles avkøyrsle/tilkomst
- Felles parkeringsplass
__________________________________________________________________________________________
ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER
side: 2 av 10
ØRSTA SENTRUM
Planidentifikasjon:
Kart-nr i kartarkivskap nr 1
RTK- 0003 105
Stadfestingsdato
Stadfesta av:
10.10.2000
Ørsta kommunestyre
1.
FELLES FØRESEGNER
1.1
Byggjegrenser
Der byggjegrenser ikkje er vist på planen, kan bygningen plasserast i formålsgrensa mellom
veg
og byggjeområde. Ved bygging på ledige areal langs Vikegata og Webjørn Svendsensgate skal
bygningsfasade plasserast i byggjeflukt med eksisterande bygningar langs gata.
1.2
Utnyttingsgrad og gesimshøgde
a) Utnyttingsgraden for kvar tomt skal ikkje vere større enn maksimal utnyttingsgrad for
feltet som er ført på plankartet.
b)Frå områda Sp8 (Svendsengarden) og A1 (Frikyrkja) er utnyttinga definert ved eksisterande
bygningar. Endra utnytting kan skje ved godkjenning av fylkeskonservatoren og etter
samråd/høyring hjå andre aktuelle partar.
Tillaten tomteutnytting vert oppgjeve som bebygd areal i prosent av tomtearealet, BYA.
Bebygd areal er definert i NS 3940. Maks BYA er påført byggjeområda på plankartet.
Definisjonen av gesimshøgde skal vere i samsvar med tekniske forskrifter 1997 § 4-2.
1.3
Krav til uteopphaldsareal for husvære
For alle husvære med meir enn to rom, skal det i rimeleg nær tilknyting til husværet
vere uteopphaldsareal som er eigna til rekreasjon, leik og opphald, jf. Pbl § 69. Sjå
elles kommunedelplanen for bumiljø. Som uteopphaldsareal kan reknast dei delar av
tomta som ikkje er bebygd eller avsett til køyring og parkering, og er eigna til
formålet. Plassen bør ha solinnfall og kan vere felles eller privat.
1.4
Parkeringsplassar
Kvar utbyggar skal på eigen grunn tilretteleggje eit tilstrekkeleg tal parkeringsplassar.
Kravet til parkeringsplassar er fastsett i Ørsta kommune sine vedtekter til §69 i Plan- og
bygningslova. Med eigen grunn meiner ein også dokumentert del av fellesareal.
Kommunen kan gjere unntak for einskildtomter ved at krav til parkeringsdekning vert gjort
gjeldande for fleire eigedomar sett under eitt i eit kvartal eller i eit felt.
Det vil vere høve til frikjøp av biloppstillingsplassar der dette etter kommunen si vurdering er
føremålstenleg.
1.5
Reklametiltak
Utforming og oppsetting av reklameskilt skal vere i samsvar med dei til eikvar tid gjeldande
kommunale vedtekter. Reklameskilt, transparenter, flaggstenger og andre reklameinnretningar
må ikkje oppsettast før løyve frå kommunen ligg føre. Det skal leggast spesiell vekt på ei god
estetisk utforming. Det vert vist til ”visuell profil” godkjent av Ørsta kommune.
1.6
Byggjemelding/byggjesøknad
Kommunen skal ved handsaming av byggjemeldingar/søknader sjå til at bygningane får ei
god form, og at bygningar i same gruppe får ei harmonisk utforming. Kommunen kan kreve at
det vert utarbeidd teikningar som viser tilpassing av nytt bygg i forhold til kringliggande
bygningar. Utvendige fargar, inkludert takfarge og materialbruk, som klednings- og
tekkingsmaterialar, skal godkjennast av Kommunen.
I samband med byggjemelding/søknad skal det leggast fram teikningar for uteareal med
køyreareal, gangareal, parkering, grøntanlegg, belysning, gatemøblering, leikeareal m.m. (jf.
bygningen sin funksjon/innhald) for godkjenning. Materialbruk og valg av armaturtypar /
__________________________________________________________________________________________
ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER
side: 3 av 10
ØRSTA SENTRUM
Planidentifikasjon:
Kart-nr i kartarkivskap nr 1
Stadfestingsdato
Stadfesta av:
RTK- 0003 105
10.10.2000
Ørsta kommunestyre
utemøblering skal vere i samsvar med Visuell profil. Det skal ikkje gjevast ferdigattest for
bygningar før uteareal er ferdig opparbeidd i samsvar med godkjende planar.
Bygningsutforming
Utbygging av nye bygningar og endring av eksisterande bygningar i Ørsta sentrum er ei
krevjande oppgåve. Området inneheld mange bygningar med høg arkitektonisk kvalitet frå
ulike tidsepokar. Ørsta er såleis kontrastane sin by når det gjeld bygningar – i positiv forstand
- viss ein klarer å stramme opp kvartalstrukturen og forbetre byen sine rom. Difor skal
ansvarleg foretak for bygningsutforming og for utarbeiding av utbyggplanar (jfr. pkt. 1.9) ha
godkjenning som PRO 210.3 i samsvar med til ei kvar tid gjeldande Forskrift om godkjenning
for ansvarsrett.
1.7
Gjerde og hekkar
Oppsetting av gjerde og hekkar mot offentlege køyrevegar og gangvegar skal meldast til
kommunen. Kommunen kan kreve at gjerde og hekkar mot offentleg veg vert
plassert i tilstrekkeleg avstand frå vegkant til at dei ikkje hindrar snørydding.
1.8
Landskap og vegetasjon. Bevaring av tre.
I utbyggplanar og byggesøknader skal eksisterande tre eller tregrupper som er verdfulle pga.
storleik/omfang, plassering eller art, vere innmålt og vist på kartet. Planforslaget skal vise kva
for nokre tre som skal bevarast samt planlagt ny vegetasjon. Tre med høgde større enn 5m og
stammediameter større enn 0,2m kan berre fellast etter løyve frå kommunen. Ein skal også i
størst mogeleg grad forsøke å ta vare på annan verdfull vegetasjon.
1.9
Utbyggplan (Bebyggelsesplan – Pbl §28-2)
Før det vert gjort vesentlege endringar i forhold til noverande situasjon, er det krav om
utbyggplan for fylgjande område:
a) F/K/B1, F/K/B 17 og F/K/B 18
b) F/K1
Planen skal vise:
- plassering av bygningar
- høgde og takform på bygningar
- disponering av ubebygd del av området med gangareal, trafikkareal, vareinntak, parkering,
leikeplassar, gjerde og evt. beplanting.
Utbyggplanen med tilhøyrande føresegner er underordna denne reguleringsplanen, men kan
endrast innan ramma av Pbl 28-2. Slik plan skal godkjennast av det fast utval for plansaker før
ordinære byggesaker i planområdet vert handsama, jf Pbl § 28-2
1.10
Bevaring, tilstelling og vedlikehald av bygningar og landskap/terreng
Bygningar, gjerde og andre konstruksjonar/anlegg skal haldast i slik stand at dei ikkje verkar
skjemmande i seg sjølv eller i høve til omgjevnadane. Likeeins skal ubebygde areal, også
ubebygd del av tomt, haldast ryddige og i ordentleg stand. (jfr. §89 og §104 i Plan- og
bygningslova). Manglande oppfylgjing av pålegg etter denne føresegn kan straffast med bøter,
jfr. Plan- og bygningslova §110, §111 og §112.
1.11
Avfall
Området skal haldast ryddig. Bygningar skal ha eige rom for oppbevaring av
<avfallscontainerar>. Utelagring er ikkje tillate. Kommunen kan om naudsynt pålegge eigaren
å rydde. Vert ikkje slikt pålegg etterkome kan kommunen utføre opprydding for eigaren si
rekning.
__________________________________________________________________________________________
ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER
side: 4 av 10
ØRSTA SENTRUM
Planidentifikasjon:
Kart-nr i kartarkivskap nr 1
RTK- 0003 105
Stadfestingsdato
Stadfesta av:
10.10.2000
Ørsta kommunestyre
1.12
Tiltak mot trafikkstøy
Miljøverndepartementet sine retningsliner om vegtrafikkstøy i rundskriv T-8/79 og T-1/86
skal leggast til grunn ved nybygging. Det vert vidare vist til teknisk forskrift §8-5
vedkomande ytre miljø. Dette gjeld både bygg og anlegg. Utbyggjar skal i samsvar med
ovannemnde leggje fram utrekningar av støynivået for dei aktuelle eigedomane.
1.13
Kulturminne
Innanfor sjøområda som er omfatta av planen kan det ligge marine kulturminne. Ved
gravearbeid i desse områda pliktar tiltakshavar å melde i frå til Bergen sjøfartsmuseum viss
han oppdagar restar etter skipsvrak, keramikk eller andre kulturminne, jf kulturminnelova.
1.14
Flaumfare, høgd 1. etg. på bygg
For bygningar som ligg i område som grensar til sjø eller som ligg slik til at det kan oppstå
farer som følgje av høg sjø og eller pålandsvind skal golvnivået for 1. etg fastsetjast som del
av utbyggplanen for dei områda der slik plan blir kravd etter desse føresegnene. For bygningar
innan område som det etter denne planen ikkje blir kravd utbyggplan for skal nødvendig
dokumentasjon ligge føre ved byggjemelding, jf Pbl §68. Fastsetjing av høgd på golvnivået
kan vurderast saman med evt. tiltak på tilstøytande område, t.d. i form av brystningsvern
dersom
arealbruken for det tilstøytande område gjev høve til det.
1.15
Før det vert sett i gang arbeid innan området som denne reguleringsplanen omfattar, skal
utbyggingstiltaket godkjennast av Arkeologisk institutt, Bergen Museum (jfr.
kulturminnelova).
Kravet fell vekk når frigjeving av arealet i høve kulturminnelova ligg føre.
2
BYGGEOMRÅDE
2.1
Allmennyttig formål
Område A1 skal nyttast til kyrkje.
2.2
Forretning, kontor, bustad
2.2.1
Felles føresegner for område F/K/B - områda
I områda kan oppførast bygningar for forretning, kontor og bustader. Bygningane kan
innehalde eitt eller fleire av formåla.
Byggehøgder i meter
Gesimshøgde Gesimshøgde Mønehøgde
min.
maks.
maks.
F/K/B1
F/K/B2-B5
F/K/B6-B18
6
6
6
11
11
11
12
12
15
Fasader mot offentleg veg eller plass skal utførast med vindauge. For fasader i 1. etg. bør det
leggast til grunn at minimum 30% av veggarealet er vindauge. For fasader i 2. etg. bør
minimum 15% av veggarealet vere vindauge. Vindauge skal som hovudregel ikkje dekkjast til
med innvendig avskjerming i form reklameplakatar, lause veggar eller reolar. Vindauge kan
likevel avskjermast dersom dei vert nytta til utstillingsvindu.
Område innafor byggelina som ikkje vert bebygd, skal opparbeidast med fortau mot offentleg
veg. Større ubebygde område innafor byggelina skal opparbeidast parkmessig og plantast til, jf
pkt. 1.10.
__________________________________________________________________________________________
ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER
side: 5 av 10
ØRSTA SENTRUM
Planidentifikasjon:
Kart-nr i kartarkivskap nr 1
RTK- 0003 105
Stadfestingsdato
Stadfesta av:
10.10.2000
Ørsta kommunestyre
Parkering, varetransport og vareinntak skal skje på eiga tomt eller på offentleg eller felles
trafikkområde som er sett av til slik bruk.
2.2.2
Område F/K/B1
Dersom det vert oppført bygning med mindre grunnflate enn det planen tillet, skal bygning
plasserast inntil formålsgrense mot Voldavegen og Holmegata. Før utbygging, skal det
utarbeidast ein samla utbyggplan for heile området. Planen skal vise tilkomst til alle
eigedomane. Planen skal godkjennast av det faste utval for plansaker før ordinære byggesaker
i planområdet vert handsama.
2.2.3
F/K/B17
Innan området kan det i tillegg til viste bruksføremål på plankartet også etablerast/drivast
bensinstasjon. Utbygging ut over noverande drift kan likevel først godkjennast som følgje av
ein godkjend utbyggplan, jf pkt. 1.9
2.2.4
F/K/B18
Innan området kan det i tillegg til viste bruksføremål på plankartet også etablerast/drivast
bensinstasjon og rutebilstasjon. Utbygging ut over noverande drift kan likevel først
godkjennast som følgje av ein godkjend utbyggplan, jf pkt. 1.9
2.3
Forretning/kontor
2.3.1
Felles føresegner for F/K-områda
I områda kan oppførast bygningar for forretning og/eller kontor.
Byggehøgder i meter
Gesimshøgde Gesimshøgde Mønehøgde
min.
maks.
maks.
F/K1-F/K6
6
11
15
Fasader mot offentleg veg eller plass skal utførast med vindauge. For fasader i 1. etg. bør det
leggast til grunn at minimum 30% av veggarealet er vindauge. For fasader i 2. etg. bør
minimum 15% av veggarealet vere vindauge. Vindauge skal som hovudregel ikkje dekkjast til
med innvendig avskjerming i form reklameplakatar, lause veggar eller reolar. Vindauge kan
likevel avskjermast dersom dei vert nytta til utstillingsvindu.
Område innafor byggelina som ikkje vert bebygd, skal opparbeidast med fortau mot offentleg
veg. Større ubebygde område innafor byggelina skal opparbeidast parkmessig og plantast til, jf
pkt. 1.10.
Parkering, varetransport og vareinntak skal skje på eiga tomt eller på felles eller offentleg
trafikkområde som er sett av til slik bruk.
2.3.2
Område F/K1
På området kan det oppførast bygning for forretning/kjøpesenter og kontor.
Tillatt bruksareal til kjøpesenter innan område F/K1 er avgrensa til 8.500m2 bruksareal rekna
for dei bruksføremål som <Rikspolitiske bestemmelsar etter § 17-1 andre ledd i Plan- og
bygningslova om midlertidig etableringstopp for kjøpesentra utanfor sentrale deler av byar og
tettstader> fastset. Dette skal gjelde inntil ovannemnde bestemmelse blir oppheva. Utviding av
__________________________________________________________________________________________
ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER
side: 6 av 10
ØRSTA SENTRUM
Planidentifikasjon:
Kart-nr i kartarkivskap nr 1
Stadfestingsdato
Stadfesta av:
RTK- 0003 105
10.10.2000
Ørsta kommunestyre
omtala kjøpesenter kan likevel takast opp som eiga sak i høve dei retningslinjene som gjeld for
handhevinga av denne rikspolitiske bestemmelsen.
Dersom det vert oppført bygning med mindre grunnflate enn det planen tillet, skal bygning
plasserast inntil formålsgrensa mot offentleg veg.
Ei utbygging innan området krev eit moderne bygg som med formspråk og arkitekturkvalitetar
gjev bygninga (-ane) i seg sjølv og omgjevnadene ein ny kvalitet.
2.3.3
Område F/K2
På området kan det oppførast bygning for forretning og/eller kontor.
2.3.4
Område F/K3, K4
På området kan det oppførast bygning for forretning og/eller kontor.
2.3.5
Område F/K5, K6
På området kan det oppførast bygning for forretning og/eller kontor. Ved utbygging skal
bygning plasserast inntil formålsgrense mot offentleg veg.
2.5
Allmennyttig formål
2.5.1
Område A1 - Frikyrkja
Området skal nyttast til kyrkje.
2.6
Område H1 – Hotell
Utbygging av dette arealet krev eit dristig og moderne bygg, med formspråk og
arkitekturkvalitetar som gjenspeglar Ørsta sin identitet som den kvite by ved fjorden.
Bygningen skal gje Ørsta sentrum og sjøfronten ein ny dimensjon og eit nytt og dynamisk
andlet mot hamnebassenget.
2.7
Bensinstasjon
Området skal nyttast til bensinstasjon. Gesimshøgde maks. 6m. Mønehøgde maks. 7m. For
tiltak på området vert det vist til rettleiing utarbeidd av Direktoratet for brann- og
eksplosjonsvern.
3
OFFENTLEGE TRAFIKKOMRÅDE
3.1
Køyrevegar
Areala er avsett til offentlege køyrevegar.
3.1
Gang- og sykkelveg, fortau
Areala er avsett til offentleg gangareal.
3.2
Sideareal veg (grøft, skjering, fylling)
Dette formålet omfattar areal som naturleg høyrer til vegen, som grøft, skjering, fylling. Slike
areal skal opparbeidast og ferdigstillast samtidig med veganlegget.
3.3
Parkeringsplass
Områda skal nyttast til offentleg tilgjengeleg parkeringsplass.
3.4
Vikegata
Vikegata er regulert til gågate. Det skal utarbeidast detaljplan/utbyggplan for Vikegata frå
Anders Aarseter gate til Ivar Aasen gata. Planen skal vise korleis området skal opparbeidast
__________________________________________________________________________________________
ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER
side: 7 av 10
ØRSTA SENTRUM
Planidentifikasjon:
Kart-nr i kartarkivskap nr 1
Stadfestingsdato
Stadfesta av:
RTK- 0003 105
10.10.2000
Ørsta kommunestyre
innanfor regulert trafikkområde. Planen skal også omfatte dei to kryssande gatene Sjøbrauta
og Torggata. Opparbeidingsstandarden skal vere høg.
3.5
E39
Vegen er regulert som MPG-gate frå rundkøyringa i Parkvegen til området sør for tidlegare
Ørsta bruk. Det skal utarbeidast detaljplan/utbyggplan for vegen. Det skal leggast stor vekt på
tryggleiken for kryssande gangtrafikk med breie opphøgde gangfelt i nivå med tilgrensande
gangareal. Gangfelta skal ha avvikande belegg, brustein eller liknande. Midtrabatt skal
tilplantast med høgstamma tre. Over ”Støa” skal vertikalkurvaturen på brubana løftast i ein
boge på ca. 0,5m over vegplanum på begge sider. Dette av omsyn til seglingshøgde og til
fartsdemping av vegtrafikken.
3.6
Kai
På område K1 skal det etablerast offentleg tilgjengeleg kai innanfor regulert kaifront. Det er
eit siktemål at kaien skal dimensjonerast for cruiseskip. I samband med utbygginga skal dette
vurderast nærmare.
På område K2 skal det etablerast starndpromenade og småbåtkai. Denne skal byggast i 2
høgdenivå for å lette tilkomsten med små båtar. Kaifronten skal etablerast med eit tiltalande
uttrykk og tilretteleggast for ålmenta til rekreasjon og opphald. Kaien skal planleggjast og
vurderast i samanheng med planlegginga/utbygginga av bakanforliggande areal. Det er ei
målsetting å byggje ut kaien samtidig med utbygging i bakanforliggjande areal.
3.7
Trafikkområde i sjø
Område T1 er regulert til båtferdsle og andre aktivitetar som naturleg skjer i tilknyting til
hamna. Faste fyllingar og konstruksjonar er ikkje tillate, men planutvalet kan godkjenne
plassering av flytebrygger og liknande anlegg der dette ikkje hindrar trafikken til og frå
kaiene.
3.8
Rutebilstasjon
Området skal nyttast til trafikkterminal for kollektivtrafikken. Langtidsparkering av bussar
skal skje på anna areal. På området kan byggast servicebygning med venterom for passasjerar,
kiosk, kvilerom for sjåførar og andre funksjonar som naturleg høyrer inn under drifta av
terminalområdet. Gesimshøgde maks. 7m. Mønehøgde maks. 9m.
4
FRIOMRÅDE
4.1
Park, turveg
Friområda er avsett til parkmessig opparbeiding. For område FR6 skal det utarbeidast
landskapsplan. Planen skal godkjennast av planutvalet før arbeid vert sett i verk.
4.2
Grøntanlegg
Områda er avsett til parkmessig opparbeiding og skal ferdigstillast samtidig med tilgrensande
bygge- og/eller trafikkareal.
4.3
Friområde i sjø og vassdrag
Det må ikkje iverksetjast tiltak i området som reduserer elva sin kvalitet som rekreasjons- og
friluftsområde.
5
SPESIALOMRÅDE
__________________________________________________________________________________________
ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER
side: 8 av 10
ØRSTA SENTRUM
Planidentifikasjon:
Kart-nr i kartarkivskap nr 1
RTK- 0003 105
5.1
Stadfestingsdato
10.10.2000
Bygningsvern. Felles føresegner.
Stadfesta av:
Ørsta kommunestyre
5.1.1
I desse områda skal ein oppretthalde eller forsterke særpreget områda har i forhold til
bygningsmiljø og kvalitetar på den ubebygde del av tomten.
5.1.2
Det er ikkje tillate å rive eksisterande bygningar innanfor spesialområda, jf plankartet.
Bygningane er regulert med noverande gesimshøgder, form og etasjetal.
5.1.3
Innanfor området kan eksisterande bygningar istandsettast under føresetnad av at målestokk,
takform, fasader, vindaugsinndeling, dør- og vindaugsutforming vert oppretthalden eller mest
mogleg tilbakeført. Ved utskifting av dører, vindauge, listverk, fasadekledning og takkledning
skal bygningane tilbakeførast til sin opprinnelege utsjånad. Fasadeendringar som bygningen
har gjennomgått over tid kan gje grunnlag for unntak frå tilbakeføring. Dette må kunne
dokumenterast. Gjenbruk av gamle bygningsdelar og detaljar vert tilrådd der dette er mogleg.
Vindauge og dører skal vere av tre viss ikkje anna materiale kan dokumenterast som
opprinneleg. Sprossedelte vindauge skal ha gjennomgåande sprosser med kittfals og enkelt
glas i ytre ramme, vere sidehengsla med tidsrette hengsler og vere utoverslåande.
Utvendig kledning og listverk skal vere høvla og ha same profil/breidde som eksisterande
kledning viss ikkje anna kan dokumenterast som opprinneleg.
Taktekkingsmateriale skal vere av tegl eller skifer, viss ikkje anna taktekking kan
dokumenterast som opprinneleg. Avslutning mot gavl og gesimsløysing med takrenne skal
vere lik den opprinnelege.
Takrenner og nedløpsrøyr skal der ikkje anna opprinneleg materiale kan dokumenterast vere
av sink, kopar eller aluminium. Utforming av kne og andre detaljar etter eldre førebilete.
Skorsteinar over tak skal utformast etter opprinnelege former. Kledning av skorstein med
metall utover tradisjonelle overgangsbeslag er ikkje tillate.
5.1.4
Planar om endra bruk av einskilde bygg, tilbygg, påbygg, ombygging eller utvendige
reparasjonar og oppussing skal leggast fram for- og godkjennast av Kulturseksjonen i
fylkeskommunen før kommunen handsamar planane.
5.1.5
Fargar: Kommunen skal godkjenne farge på bygningane. På hovedfasade skal utvendig dør
m/listverk i samsvar med tradisjonen gjevast ein annan stilriktig farge enn fasaden elles for å
markere inngangspartiet som eit hovedpoeng i fasaden.
5.1.6
Ved all utskifting av utvendige bygningsdelar skal byggherren ta kontakt med kommunen før
arbeidet vert sett i gang.
5.1.7
Belysning, skilt, reklame:
Lysarmaturar for gatebelysning og ytre belysning for øvrig skal ha ei utforming og storleik
som har ei dokumentert tilpassing til området sin karakter og særpreg, jf Visuell profil.
Skilt og reklame som vert sett opp skal ha direkte tilknyting til næringsverksemd i området, og
tilpassast området sin arkitektur og fargesetting.
5.1.8
Ved totalskade etter brann eller annan totalskade, gjeld same krav til tilpassing som nemnt
ovanfor for bygningar som kommunen meiner er viktige for heilskapen i området.
__________________________________________________________________________________________
ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER
side: 9 av 10
ØRSTA SENTRUM
Planidentifikasjon:
Kart-nr i kartarkivskap nr 1
RTK- 0003 105
Stadfestingsdato
Stadfesta av:
10.10.2000
Ørsta kommunestyre
5.1.9
Brannsikring:
For brannsikring kan tillatast røyropplegg på fasader. Desse kan berre monterast etter eigen
plan godkjend av kommunen. I samband med utbetringsarbeid på bygningane skal
brannverntiltak utførast der det er mogleg utan å forringe den antikvariske kvaliteten av
bygningen.
5.2
Bygningsvern: Bustadområde SP5, SP6 Kyrkjegata
Områda skal nyttast til bustadformål. Bygningane er regulert med noverande form. På område
SP6 kan oppførast garasje/uthus som i form harmonerer med omkringliggande bygningar.
5.3
Bygningsvern: SP8 Svendsengarden
Området skal nyttast til allmennyttige formål, kulturaktivitetar, utstillingar og/eller liknande.
Eksisterande bygningar er regulert med noverande form og detaljering. Hageanlegget skal
istandsetjast og vere tilgjengeleg for ålmenta. Mot Vikegata kan hagen integrerast som eit
”grønt” rom i gågata.
5.4
Kulturminnevern: SP7 Kjempehaugen
Gravhaugen i kulturminnevernområdet er freda i medhald av Lov om kulturminne §4. Det er
forbod mot inngrep i gravhaugen (Jfr. Lov om kulturminne §3). Området rundt skal
opparbeidast parkmessig. Gravhaugen kan tilretteleggjast med skilting etc. for publikum. Slik
opparbeiding og tilretteleggjing må berre gjennomførast etter planar som er lagde fram for
Kulturseksjonen i Fylkeskommunen for godkjenning.
5.5
Kulturminnevern: SP9 Støa
Planen skal sikre den gamle landgangsvoren frå 1866 med omkringliggande miljø.
Landgangsvoren, som har ei lengde på 32m, er dokumentert i SEFRAK registeret. Det vel 100
år gamle naustet tilhøyrande gnr/bnr 14/4 på område SP9a skal takast vare på. E39 er lagt som
bru over området (Sp9c). Brua skal ha eit spenn minst tilsvarande breidda på sjøarealet SP9b.
Brua skal over ei breidde på 3m på kvar side av landgangsvoren ha ei seglingshøgde på 2,0m
over middelvatn (NGO-0). Området skal opparbeidast parkmessig. Området kan
tilretteleggjast med skilting etc. for publikum. Slik opparbeiding og tilretteleggjing må berre
gjennomførast etter planar som er lagde fram for Kulturseksjonen i Fylkeskommunen for
godkjenning.
5.6
Privat småbåtanlegg (land). Område SP2 og Sp3.
Området skal nyttast til køyrevegar, gangvegar og parkeringsplass for småbåthamna. På SP3
kan det oppførast servicebygning/klubbhus for småbåtlaget sine aktivitetar. Utnyttingsgrad,
gesimshøgde, takvinkel og utvendig detaljering og farge skal godkjennast av kommunen.
5.7
Privat småbåtanlegg (sjø). Område SP1.
Området skal nyttast til trafikkområde i sjø. Utlegging av flytebrygger og andre permanente
installasjonar skal skje i samsvar med dei til ei kvar tid gjeldande reglar for drift av hamna.
5.8
Kommunalteknisk anlegg. Område SP4.
Området skal nyttast til bygningar og anlegg for kommunalt kloakkreinseanlegg. Området skal
opparbeidast og beplantast parkmessig.
5.9
Frisiktsone.
I området mellom frisiktline og køyreveg (frisiktsona) skal det vere fri sikt i ei høgd på 0,5
meter over nivået til dei tilstøytande vegane.
__________________________________________________________________________________________
ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER
side: 10 av 10
ØRSTA SENTRUM
Planidentifikasjon:
Kart-nr i kartarkivskap nr 1
Stadfestingsdato
Stadfesta av:
RTK- 0003 105
10.10.2000
Ørsta kommunestyre
Kommunen kan krevje sikthindrande vegetasjon og gjenstandar fjerna. Høgstamma tre,
trafikkskilt og lysmaster kan plasserast i frisiktsona.
6
FELLESOMRÅDE
6.1
Felles parkeringsplass
FP1 er avsett til felles parkeringsplass for områda A1 og F/K/B5
FP2 er avsett til felles parkeringsplass for områda F/K/B11 og F/K/B12
FP3 er avsett til felles parkeringsplass for område F/K/B13
FP4 er avsett til felles parkeringsplass for områda F/K/1 og H1. Plassen skal opparbeidast med
rabattar og beplantast med høgstamma tre mellom parkeringsradene.
******
Eigengodkjend i Ørsta kommunestyre sak 0059/00, møtedato 10.10.00
__________________________________________________________________________________________
ØRSTA KOMMUNE
TEKNISK SEKTOR
1.
I bygge- og reguleringsplanar skal det visast
plass for dei anlegg som er nemnde i § 69 nr.1.
I den grad behovet for slike anlegg er dekka,
må dette dokumenterast. Anlegga må visast
med køyrevegar, gangvegar og friareal.
BILOPPSTILLINGSPLASSAR
PARKERINGSVEDTEKT
-krav til talet på biloppstillingsplassar
i byggesaker.
Tilrådd i FUM
Endra tilråding i FUM :
Vedteke av formannskapet
Vedteke av kommunestyret
Ørsta kommunestyre sak
Forslag til revidering
GENERELT
: 16.03.2005
: 20.04.2005
: 25.04.2005
: 25.04.2005
: 10/2005
:
VEDTEKT TIL § 69 NR. 3 OG 4 I PLANOG BYGNINGSLOVA AV 14 JUNI 1985
FOR ØRSTA KOMMUNE.
2. Ved nybygg, tilbygg, påbygg, underbygg,
ombygging, bruksendring, og ved endra bruk av
eksisterande bygningar, krevst det
oppstillingsplass for bil (garasje eller
parkeringsplass), berekna i høve til bueningar
eller brutto golvareal (NS 3940), på eiga tomt
eller på fellesareal som er regulert til dette
føremålet. ”Historiske parkeringsplassar” som
ikkje er frikjøpte tidlegare, skal det ikkje gjevast
frådrag for i det tal parkeringsplassar
byggjesøknaden vil utløyse.Tidlegare frikjøpte
parkeringsplassar skal ikkje betalast for på ny.
Areal som er avsett til køyretrafikk (til dømes
framom garasjeport) kan ikkje reknast med. Det
er det fakiske talet på oppstillingsplassar som
gjeld (”historiske plassar” o.l kan ikkje trekkast
ifrå). Syner til plan- og bygningslova § 69.
- bustadbygg:
a.
Bustadbygg skal ha oppstillingsplass for 2
bilar pr. bueining, med unntak for
bueiningar som har 2 rom (rom for varig
opphald) eller færre, desse skal ha 1
oppstillingsplass.
Krav om parkeringsplassar i Ørsta sentrum
(mellom dei 3 store bruene og mot nord til
og med i høgde med bedehuset) vert sett til
0,5 plass for husvære t.o.m. 2 rom og 1
plass for bueinigar større enn 2 rom.
- forretningsbygg, kontor, og liknande:
b.
Forretningsbygg, kontor, o.l. skal ha
oppstillingsplass for 1 bil pr. 50 m2
bruttoareal. I tillegg kjem naudsynt
lasteareal for vare- og lastebilar etter
kommunen sitt skjøn.
- industri-, verkstad- og lagerbygg:
c.
Industri-, verkstad- og lagerbygg skal ha
oppstillingsplass for 1 bil pr. 100 m2
bruttoareal.
Bilverkstad og servicestasjon skal ha
oppstillingsplass for 3 bilar pr. 100m2
bruttoareal. I tillegg kjem naudsynt
lasteareal for vare- og lastebilar etter Ørsta
kommune sitt skjøn.
- hotell:
d.
Hotell skal ha oppstillingsplass for 2/3 bil
pr. overnattingsrom.
- restaurantar, kafear, og liknande:
e.
Restaurantar, kafear o.l. skal ha
oppstillingsplass for 1 bil pr. 8 sitjeplassar.
- skular:
f.
Skular skal ha oppstillingsplass for 1 bil
pr. lærar.
I tillegg skal vidaregåande skular,
høgskular o.l. ha oppstillingsplass for 1 bil
pr. 5 elevar. For vidaregåande skular kan
kommunen i særlege tilfelle fastsetje eit
høgre tal elevar pr. bilplass.
- alders- og sjukeheimar og liknande:
2
g.
Sjukehus, sjukeheim/aldersheim og
sjukehotell skal ha oppstillingsplass for 1
bil pr. sengeplass.
- forsamlingslokale:
h.
Forsamlingslokale, m.a. kyrkjer, bedehus,
ungdomshus, teater og kino skal ha
biloppstillingsplassar etter kommunen sitt
skjøn. Talet på biloppstillingsplassar skal
fastsetjast til minst 1 biloppstillingsplass
pr. 30 sitje-plassar, og høgst 1
biloppstillingsplass pr. 10 sitjeplassar.
- andre bygningar og anlegg:
i.
Andre bygningar og anlegg skal ha
oppstillingsplassar for bilar etter
kommunen sitt skjøn.
OMBYGGING
3.
Hovudombygging eller delvis ombygging
krev ikkje fleire biloppstillingsplassar etter
punkt 2, dersom bygningen etter
ombyggingsarbeidet samla sett framleis
skal nyttast til same føremål som tidlegare.
EV. FRIKJØP
4.
Kommunen kan samtykke i at det i staden
for bilopp-stillingsplassar på eigen grunn
eller på fellesareal blir innbetalt ein sum
pr. manglande plass til kommunen for
bygging av offentlege parkeringsanlegg.
Ørsta kommunestyre vedtek kva satsar som
skal gjelde. Den vedtekne summen skal
vere betalt inn før byggjearbeidet tek til,
igansettingsløyve kan ikkje gjevast før
summen er betalt inn til kommunen.
--------------------------------------------------------------VEDTEKT TIL § 69.3-4 I PLAN- OG BYGNINGSLOVA
Avgrensing av Ørsta
sentrum, jf.
parkeringsvedtekt § 2a