Transcript jubileumskomiteen publiserte sin egen rapport

Jubileumsberetning 2011
Innhold
4
Forord 1
Innledning 2
Nyanlegg og restaureringer 4
Kontakt med skoleverket 6
Festivaler 8
Kunst og kultur 12
Universitetshistorien 15
Jubileumshelgen 16
Lokalt engasjement 20
Presse og kommunikasjon 22
Økonomi 24
Prosjektets egen historie 26
Andre begivenheter
28
Konferanser 30
Jubileumsutstillinger 2010–2012 32
Heder og ære
34
Prosjektorganisasjonen 36
Program 2011 – Universitetet i Oslo 200 år 37
Jubileumsberetning 2011/UiO:200
Forord
Denne rapporten oppsummerer UiOs jubileumsprosjekt, UiO:200. Vi forteller
historien om prosessen forut for jubileet, om valg som ble gjort og ideer og
prosjekter som ble prioritert. Og vi omtaler store og små begivenheter i 2011
– først og fremst de åpne arrangementene som var tilbud til den store
allmennheten, inkludert universitetets 7000 ansatte og 28 000 studenter.
Den faglige virksomheten knyttet til jubileet, ytes på ingen måte rettferdighet
her. Universitetet i Oslo var vertskap for hele 38 konferanser i 2011. Rundt 8000
deltakere fra inn- og utland fikk møte vitenskapelige eksperter i verdensklasse
innen sine fagfelt. Konferansene speiler UiOs store, internasjonale forskersamarbeid i 2011, og mange faste, faglige begivenheter ble lagt til Oslo dette året i
anledning UiOs 200-årsjubileum. Fagmiljøene var selv arrangører, med
imponerende engasjement, innsats og stor faglig bredde.
Det ble også tatt en rekke lokale initiativ til mindre fagseminarer, møter og åpne
forelesninger. Rapporten omtaler det vi har kjennskap til, men det foregikk
ganske sikkert mer. Slik er Universitetet i Oslo: en stor, uoversiktlig institusjon
der det faglige mangfoldet blomstrer i høyst ulike kulturer med relativt svake
bånd på tvers. UiO:200 hadde en ambisjon om å samle alle til felles feiring.
Det var en naiv og nærmest uoppnåelig drøm, men 2. september 2011 lyktes
det faktisk langt på vei!
Stor takk fra UiO:200 til universitetsledelsen som ga oss svært frie tøyler,
og takk til alle andre som bidro – både internt og eksternt – med tid og ekstra
penger og med gode ideer og kreative løsninger!
Blindern, 20. mars 2012
Inger Stray Lien
Prosjektdirektør UiO:200
Jubileumsberetning 2011
1
Innledning
Universitetet i Oslo kan føre sine
aner tilbake til 1811. Etableringen av
landets første universitet har vært
feiret – til dels kraftfullt – i 1861, 1911
og 1961. 200-årsjubileet i 2011 ville
opplagt påkalle betydelig, offentlig
interesse. Men hvordan skulle 7000
ansatte og drøyt 28 000 studenter
feire begivenheten? Og hva kunne vi
by på i 2011 som ville gjøre det attraktivt for andre å delta? Var det mulig å
bevege tidligere studenter til å ta del i
feiringene ved deres gamle lærested?
Allerede i 1992 lanserte historikeren Sivert Langholm ambisiøse planer om et større universitetshistorisk
verk til UiO-jubileet i 2011. Initiativet førte til dannelsen av Forum for
universitetshistorie, som påtok seg
oppgaven å organisere arbeidet. Det
var også dette forum som først reiste
spørsmålet om hva som ellers skulle
skje i jubileumsåret og som etterlyste
en plan for jubileumsfeiringen.
Hva gjør andre universiteter når
de feirer runde år? I Sverige markerte Uppsala universitet sine 500
år med styrke i 1977. Universitetet i
Bergen feiret 50-årsjubileum i 1996.
Cambridgeuniversitetet passerte 800
år i 2009 og planla å feire stort. I Berlin ville Humboldt-universitetet – en
historisk viktig samarbeidspartner
for UiO – runde 200 år i 2010, kunne
det gi grunnlag for dialog?
Her hjemme kom jubileene i vår
sektor på løpende bånd: Det Norske Videnskaps-Akademi fylte 150 år
i 2007, Bergseminaret på Kongsberg feiret 250-årsjubileum samme
år, i 2009 var det 150 år siden Norges landbrukshøgskole og 200 år
siden Selskabet for Norges Vel ble
grunnlagt. I Trondheim skulle Norges tekniske høgskole og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab feires i 2010. En viss jubileumstretthet
kunne med andre ord lett melde seg
i 2011.
Vi ble raskt fanget opp på eventbyråenes radar, men jo mer fantasifullt de profesjonelle presenterte sine
ideer, desto sikrere ble vi på at det
jubilerende Universitetet i Oslo måtte
2
Jubileumsberetning 2011
finne sin egen vei, stole på egne krefter og bygge videre på egen historie
og egne tradisjoner. Det var faktisk
mer enn nok å ta av når vi så nærmere etter.
Universitetet i Oslo har i de senere år gjennomført en rekke store
prosjekter med betydning for hele
organisasjonen. Som regel er det
administrative endringer og forbedringsprosesser som organiseres som
prosjekter, og de får gjerne presise
mandater, klare mål og forankres i
en stabsavdeling i sentraladministrasjonen.
Jubileumsprosjektet hadde en annen begrunnelse, en annen risikoprofil, og prosjektmålene var helt fra
starten av vagt formulert og beveget
seg på et generelt nivå. Men deadline
var definitiv, og i 2011 ville jubileet
både sette sitt sterke preg på universitetsledelsens agenda og åpne unike eksponeringsmuligheter for UiO.
Det tilsa umiddelbar nærhet til ledelsen i organiseringen av prosjektet.
Med den begrunnelse fikk prosjektet
UiO:200 fra 2009 direkte rapporteringslinje til universitetsdirektøren.
I løpet av 2008 ble den opprinnelige
styringsgruppen faset ut, noe som
markerte at idéutviklingsfasen var
over. En programkalender forelå, og
de økonomiske rammene var vedtatt
av Universitetsstyret. Men mange detaljer gjensto.
Våren 2009 var det rektorvalg.
Universitetets rektor ville få en fremskutt posisjon i 2011, og endelig versjon av jubileumsprogrammet måtte
forankres hos institusjonens kommende ledelse. De to rektorkandidatene som stilte til valg, fikk begge
presentert planene for 2011 før valgkampen startet. I august 2009, da Ole
Petter Ottersens rektorteam var på
plass, ble programmet grundig gjennomgått.
Rektor viste stor interesse for
jubileet og formulerte FASITEN for
hva som burde prege året: det måtte
være Fremtidsrettet, invitere til Aktiv
deltakelse, gi grunnlag for Selvrefleksjon, ha et Internasjonalt per-
spektiv, vise verdien av Tverrfaglig
samarbeid, Engasjere og være relevant. Endelig måtte programmet få
frem universitetets Nasjonale betydning. Det var en inspirerende, men
krevende bestilling som kalenderens
ulike arrangementer ble vurdert opp
mot.
Det nye rektoratet startet arbeidet
med “Strategi 2020” høsten 2009.
Strategidokumentet forelå i april året
etter og introduserte mottoet Et nos
petimus astra, både for perioden frem
til 2020 og for året 2011. Samtidig
presenterte UiO:200 planene for jubileumsåret, og 2011-versjonen av UiOs
logo ble vist for første gang.
Ett av strategiplanens fem hovedkapitler handlet om det samfunnsengasjerte universitetet. Arbeidet med
Idéfestivalen 2011 pågikk for fullt,
den skulle bli jubileumsårets hovedsatsing når det gjaldt fagformidling.
De fire temaene var allerede fastlagt
og sto svært godt til strategiplanens
overskrift.
Programideene var i det hele tatt
mange og gode, men jobben som
lå foran oss, var stor og forutsatte
tett samspill med mange interne og
eksterne aktører og stram koordinering. Den største utfordringen var
å mobilisere mange nok til å våge
et slikt løft. Var det mulig i en travel hverdag? Vi måtte være forberedt på kritikk av hvordan UiO valgte å presentere seg, hva vi inviterte
til og hvordan vi disponerte ressursene. Intern begeistring ville farge
den eksterne oppfatningen, mens
ditto misnøye raskt ville føre til negativ medieomtale med påfølgende omdømmetap. Arrangementer og produkter måtte skape intern stolthet,
men også gi utbytte for samarbeidspartnerne. Det var bare å kaste seg ut
i det!
Jubileumsberetning 2011
3
Nyanlegg og restaureringer
Aulaen
Da vårt universitet feiret sitt 100-årsjubileum i 1911, ble den nye, flotte
festsalen – et tilbygg til Domus Media
– innviet. Den var reist for innsamlede midler. Aulaen skulle være et
rom for de store anledninger og ble
ikke bare universitetets storstue,
men også en sentral arena for landets og byens største kulturbegivenheter. Salen beholdt denne posisjonen lenge, men utover på 1970-tallet
ble den for liten for Oslo-Filharmonien og gikk derfor mer og mer i glemmeboken. Da rektor Geir Ellingsrud
i 2006 ba statsråd Øystein Djupedal
om midler til å restaurere Aulaen til
UiOs 200-årsjubileum, var salen nedslitt, den tekniske utrustningen gått
ut på dato og Edvard Munchs veggmalerier var i dårlig forfatning. Oslos
byrådsleder Erling Lae og fylkesordfører i Akershus, Hildur Horn Øyen,
engasjerte seg begge i arbeidet med
å sikre bred politisk tilslutning, og i
Dagsrevyen 19. august 2007 kunngjorde finansminister Kristin Halvor-
4
Jubileumsberetning 2011
sen at penger til restaureringen ville
komme i statsbudsjettet samme år.
Regjeringen besluttet sågar å oppgradere alle gjenstående deler av sentrumsanlegget. Aulaen skulle stå klar
til 2011, mens resten etter planen vil
være fullført i 2014.
Regjeringens gave medførte at
Aulaen naturlig nok kom til å innta
en helt sentral plass i jubileumsåret. Å
feire gjenåpningen 16. juni var viktig,
men historien om Universitetets Aula
måtte også gjenfortelles, og musikere og publikum måtte få oppleve – og
gjenoppleve – dette unike konsertlokalet med sin verdenskunst og sin
utrolige akustikk.
Observatoriet
En tidligere styrebeslutning forutsatte at universitetets eldste bygning, det gamle Observatoriet på Solli, skulle rehabiliteres og stå ferdig
til jubileet i 2011. Men styret fastsatte ikke presist hvilken funksjon den
gamle bygningen skulle ha. En nødvendig innledende oppgave ble der-
for å avklare dette. Deretter fulgte
en omfattende prosjekteringsprosess
i regi av Teknisk avdeling og en komplisert restaurering både av selve bygningen og av gamle instrumenter, der
både UiOs eget Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV)
og Norsk Teknisk Museum medvirket. Gjenåpningen av Observatoriet
fant sted 18. november. Kulturministeren var hovedgjest og overrakte en
nyrestaurert himmelglobus som gave
til jubilanten – et klenodium med historisk tilknytning til Observatoriet.
Observatoriet er universitetets egen
jubileumsgave til byens barneskoler,
og lærere og elever på 7. klassetrinn
ønskes velkommen fra august 2012.
Ole-Johan Dahls hus og Georg
Morgenstiernes hus
Åpningen av Ole-Johan Dahls hus
– den nye informatikkbygningen i
Gaustadbekkdalen – var blitt utsatt
flere ganger, og da det ble klart at
formell overlevering først ville finne
sted i 2011, ble arrangementet lagt til
2. september. Allerede samme kveld
ble huset tatt i bruk som festlokale
for studenter og ansatte, og mer enn
3000 personer var innenfor dørene
samtidig. Senere ble Lund Hagem
Arkitekter tildelt Oslo kommunes
arkitekturpris for denne bygningen.
Georg Morgenstiernes hus ble
også innviet i 2011. Moderniseringen
av den tidligere PO-bygningen innebar en betydelig investering som UiO
har tatt over eget budsjett. Også dette
huset var festlokale 2. september og i
bruk under idéfestivalene.
Oppgradering utendørs
Teknisk avdeling engasjerte seg bredt
i jubileet, blant annet med å oppgradere utomhusarealene på Blindern,
inkludert en effektfull bruk av sommerblomster. Ideen til det store tulipanprosjektet på Tørtberg kom fra
Parkavdelingen og ble gjennomført i
samarbeid med Kultur- og velferdsutvalget og med Samskipnadens barnehager. Barn og voksne satte 16 500
tulipanløk i september, og våren 2011
blomstret en 30 x 30 meter stor, rød
versjon av jubileumslogoen i gressbakken ned mot Chateau Neuf.
Et nytt belysningsanlegg for Øvre
Blindern ble tatt i bruk 6. januar 2011
og omfatter en blanding av energieffektiv bruksbelysning og vakker
lyssetting av utendørs kunstverk.
Parkanlegget på Blindern ble i 2011
kåret til “Årets grønne park” av Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører (NAML).
Urealiserte byggeprosjekter
Åpninger og klipping av snorer står
sentralt i mange jubileumsfeiringer.
Vi jaktet også på slike begivenheter,
men mistet noen underveis.
Nytt kulturhistorisk museum hadde lenge 2011 som et endelig årstall
for ferdigstillelse, og selv da jubileumsplanleggingen startet opp, var
det naturlig å ta høyde for at et nytt
museumsanlegg var underveis. Kanskje kunne vi i alle fall legge ned en
grunnstein? Slik gikk det ikke – fortsatt er det ikke bestemt hvor museet
ender opp.
Et annet prosjekt sto også høyt
på ønskelisten. Allerede våren 2005
tok UiO et konstruktivt initiativ til en
lenge etterlengtet fornyelse av Blindern T-banestasjon. “Alle” erkjente
behovet, og et omfattende prosjekt
ble igangsatt i samarbeid med Oslo
kommune og Kollektivtrafikkproduksjon AS. Arkitektkonkurranse ble
avholdt og et vinnerprosjekt utpekt,
men i kommunens budsjett for 2008
ble anlegget dessverre ikke prioritert
– det stundet mot VM på ski i Oslo og
oppgraderingen av Holmenkollbanen
gikk foran.
Åpningen av nytt realfagsbibliotek i Vilhelm Bjerknes’ hus på Blindern inngikk som siste post i jubileumsprogrammet, men arbeidet ble så
omfattende at åpningen måtte utsettes til mars 2012.
Jubileumsberetning 2011
5
Kontakt med skoleverket
I en tidlig fase av arbeidet drøftet
UiO:200 muligheten for å benytte
jubileet til å gjøre universitetet bedre kjent blant fremtidige, potensielle
søkere, særlig skoleelever i Oslo-regionen. Fra tidlig på 2000-tallet hardnet konkurransen til mellom norske
universiteter om å tiltrekke seg de
beste søkerne. UiO har allerede et rikholdig spekter av rekrutteringstiltak,
dels i regi av sentraladministrasjonen og dels forankret i fagmiljøene,
men de er rettet mot årets kommende søkere. Kunne tilbudet suppleres
i 2011, slik at vi gjennom jubileumstiltak også etablerte kontakt med nye
og yngre elevgrupper? Oslo kommune var begeistret, og drøyt 15 000
unge elever stiftet bekjentskap med
UiO gjennom året i UiO:200s regi.
Allerede i januar 2010 gikk det ut
en henvendelse til ca 200 vitenskapelig ansatte. Studenter hadde tipset
om hvem de virkelig gode foreleserne
var, og spørsmålet var om de kunne
tenke seg å medvirke i en foredragsturné til videregående skoler i østlandsområdet. De skulle besøke hver
sin videregående skole i følge med en
student. Studenten tilrettela reisen
og bidro med informasjon om UiO.
Professorens jobb var å gjøre eget fag
spennende for de unge – selvvalgt i
form og innhold. Så ønsket vi gjenbruk av gode foredrag på Åpen dag
på Blindern i mars.
Oppslutningen var overveldende.
150 av 200 inviterte ønsket å være
med på opplegget – mange flere enn
antallet videregående skoler som ba
om besøk. I perioden januar–mars
2011 var 55 professorer på tur, og mer
enn 6000 elever stiftet bekjentskap
med UiO på sin hjemmebane. Det ble
laget opptak for podcasting av noen
foredrag, og 23 av turneens fagpresentasjoner ligger på nettet.
I månedsskiftet januar/februar ble
prosjektet “Katta-dagene” gjennomført. Foranledningen var å minne om
de nære historiske båndene mellom
Oslo Katedralskole og UiO, og opplegget var basert på en idé fra UVfakultetet. Først ble skolens nærmere
6
Jubileumsberetning 2011
600 elever og lærere invitert til Chateau Neuf til et faglig program gjennom en hel skoledag. Høy aktualitet
og stor faglig bredde preget programmet. Neste dag overtok vitenskapelig
ansatte fra UiO all undervisning på
skolen, mens skolens lærere fikk faglig og pedagogisk etterutdanning på
Blindern. Evalueringen viste at dette var populært på Katta, og mange
begeistrede tilbakemeldinger fortalte
at det var en positiv opplevelse også
for de medvirkende fra UiO. Spesielt hyggelig var det at tidligere Kattaelev og UiO-student Jens Stoltenberg
åpnet dagen i Chateau Neuf.
I september sto 10.-klassingene
for tur. Hele klassetrinnet i Oslo-skolen ble invitert til en dag på Blindern,
med et bredt, faglig tilbud tilpasset
aldersgruppen. 100 klasser takket ja,
og i løpet av to dager besøkte 3000 avgangselever fra ungdomsskolen universitetet.
Den ambisiøse målsettingen om
at universitetet også bør møte yngre
elever, betones sterkt gjennom det
såkalte Observatorieprosjektet. Det
er fortsatt under forberedelse, men
fra høsten 2012 inviteres Oslos 7.klassinger til “En dag på Observatoriet”. Undervisningsopplegget tar
utgangspunkt i den gamle bygningens faglige historie og kopler direkte til læringsmålene for sentrale skolefag på 7. klassetrinn. Etter at den
gamle bygningen er rehabilitert og
historiske instrumenter istandsatt og
tilbakeført, utrustes nå lokalene for
å ta imot ca 6000 elever årlig. Prosjektet er et krevende og kostbart
spleiselag som det knyttes store forventninger til. Det har fått sin faglige
forankring på MN-fakultetet, og gjennom prosjektet har fakultetet fått en
dør inn til alle byens skolebarn.
Vi har blitt styrket i troen på at
UiO bør møte Oslo-skolens elever i
ung alder og flere ganger gjennom 13
års skolegang. Men forutsetningen
er at de kan tilbys spesialutviklede,
pedagogiske tilbud som vekker interesse og er intuitive.
UiOs museer fikk støtte til å utvikle et opplegg kalt “Forskerspiren”,
som i stor grad er nysgjerrighetsdrevet og tilrettelagt for 4. klassetrinn.
Naturhistorisk museums tilbud kalles “Geospiren – kjenn ditt landskap”,
mens Kulturhistorisk museum tilbød
to opplegg: “Livet i jernaldergården”
og “Livet i igloen”. Vellykket bruk forutsetter både for- og etterarbeid for
lærere og elever. Det har vært godt
besøk på begge museer, og deler av
opplegget gjøres nå permanent.
I sum har jubileumsåret 2011 vært
brukt meget aktivt til å fornye og forsterke kontakten med elever og lærere – særlig i Oslo-skolen, og kontakt-
flaten mellom Oslo-skolen og UiO er
vesentlig utvidet. I tillegg utvikles
nye samarbeidsflater, som Universitetsskoler, der elevene får anledning til å ta undervisningsemner. Vi
mener at den omfattende skoleret-
tede aktiviteten gjennom 2011 også
medvirket positivt til rekordoppslutning på årets Faglig-pedagogiske dag,
der hele 1700 lærere deltok.
Jubileumsberetning 2011
7
Festivaler
Idéfestivalen
Idéfestivalen 2011 ble UiO:200s svar
på behovet for et synlig, kraftfullt
og godt besøkt arrangementskonsept rettet mot et allment publikum.
Premissene for planleggingen var at
konseptet måtte egne seg til å ta opp
problemstillinger med politisk brodd
og bred relevans. Samtidig skulle
planleggingen være godt forankret i
noen av de sterkeste fagmiljøene ved
UiO. Det var også et premiss at arrangementene skulle gå av stabelen på
Blindern campus – vi ville vise potensialet denne godt utrustede arenaen
har og hvor flott det er her.
Å forene et seriøst fokus på fremragende forskning med bred appell
og samtidig etablere et umiskjennelig festivaluttrykk, var den sentrale
utfordringen. Selv om tradisjonelle,
akademiske sjangre som foredrag og
samtaler skulle være en bunnplanke,
forsøkte vi å tenke utradisjonelt om
formidlingsformer. Det var også en
sentral ambisjon å invitere inn representanter – og dermed perspektiver –
fra politikk, næringsliv og organisasjonsliv. Forskningen skulle få bryne
seg mot resten av samfunnet.
Idéfestivalen 2011 ble presentert
for publikum som fire festivaldager
på Blindern: to lørdager i løpet av
våren og to på høsten. Publikum møtte et omfattende og intenst festivalprogram; hver av de fire dagene bød
på rundt 70 programposter, avviklet
8
Jubileumsberetning 2011
i løpet av fem timer. Man måtte sette seg inn i programmet på forhånd
for å få fullt utbytte av det, og besøket på nettsidene tyder på at et engasjert publikum virkelig utforsket tilbudet i forkant. Det var i tråd med
våre ambisjoner om å nå et nysgjerrig publikum som ville tilbringe flere
timer på arenaen.
Tematikk og program
Vi brukte mye tid på å velge temaer som kunne representere noen av
de mest presserende utfordringene
for samfunnet, eller som forårsaker
omfattende omveltningene i vår tid.
Det vil alltid være strid om en slik liste, men vi tror vi traff godt med overskriftene: Klima, Mangfold, Digitalisering og Menneskekroppen.
Det er vitenskapelig konsesus om
at menneskeskapte klimaendringer
finner sted, men mindre folkelig og
politisk gjennomslag for at erkjenn-
elsen må få konsekvenser. Det var
utgangspunktet for planleggingen av
det første programmet, som også ble
preget av en fruktbar dynamikk mellom teknologisk-naturvitenskapelige
perspektiver og mer samfunnsvitenskapelige og aktivistiske.
Overskriften “mangfold” skulle
ikke omfatte etnisk mangfold alene,
men vise flere former for mangfold
og presentere forskning på ulikheter
og identitet. Programmet fikk etter
hvert preg av et særlig fokus på Oslos
utfordringer og framtid.
Programmet for de to første festivaldagene adresserte akutte kriser i
det moderne samfunnet som krever
kraftig, vitenskapelig respons. Høstens festivaler handlet om vitenskapelige revolusjoner som endrer samfunnet på en gjennomgripende måte.
Festivaldagen om digitalisering
skulle reflektere over utviklingen
frem til i dag og drøfte sentrale dilem-
maer knyttet til det digitale. Blant disse fikk framveksten av overvåkingssamfunnet prioritet i planleggingen.
Det var også klart at denne festivalen
måtte ha et tydelig lekent preg, og
studenter deltok aktivt i utviklingen
av omfattende opplevelsesaktiviteter.
“Menneskekroppen” avsluttet rekken av fire temaer. Grunnlaget for
valget var den genetiske og molekylære revolusjonen i legevitenskapen,
men programplanleggingen bar preg
av sterk vilje til å studere kroppen fra
mange ulike perspektiver.
Det var et tydelig premiss at noen
av UiOs mest engasjerte og profilerte forskere skulle ha vide fullmakter i planleggingen av programmet.
De fem programsjefene viste et stort
personlig engasjement og ønsket å
fornye den offentlige samtalen om
temaene.
Det var like viktig for utviklingen
av et helhetlig program at UiO:200
hadde det siste ordet i programutviklingen. Publikum og temaene skulle ha
prioritet framfor forskningens egne
interesser, og det krevde aktivt programarbeid i sekretariatet helt frem til
arrangementsstart for alle festivalene.
Festivalstemning
Idéfestivalen 2011 var en stor dugnad. Mer enn 300 UiO-forskere bidro,
mange studenter og flere andre miljøer ved UiO la inn betydelig egeninnsats i selve avviklingen. Teknisk
avdelings fleksibilitet var uvurderlig,
og både Kommunikasjonsavdelingen
og UiO Alumnus bidro til å sikre et
godt resultat.
Festivalene var alle preget av et
publikum som brukte hele arenaen.
Inntrykket er at en typisk besøkende fikk med seg både smale foredrag,
bredt anlagte debatter og opplevelser
som nysirkus, turbanknytting, akttegning og saunatelt. I tillegg til akti-
Jubileumsberetning 2011
9
vitetene som krevde aktiv deltakelse,
var arenaen preget av installasjoner og utstillinger som ga det hele et
gjennomført festivalpreg. Besøkende
under festivaldagen om klimaendringer kunne blant annet oppleve at en
fem meter stor isøgle smeltet sakte i
løpet av dagen.
Festivalens hovedarena var Blindern mellom kl 12 og 17 de aktuelle
lørdagene. I tillegg tilbød vi et mer
underholdningspreget program på
kveldstid: “Forsker-Grand Prix” og
sceneversjoner av Thomas Seltzers
“Trygdekontoret”.
Et fast konsept som gledet mange,
og som økte i popularitet utover året,
var Barneuniversitetet. Det bidro til
å trekke familier til Blindern. Vi ble
også positivt overrasket over at det
gjerne var de tradisjonelle, mindre
foredragene som var best besøkt. Det
desidert best besøkte arrangementet under festivalene var likevel Anthony Giddens’ åpningsforedrag på
Mangfoldsfestivalen 18. juni – køen
for å få plass var et syn!
NRK P2 var en verdifull samarbeidspartner som gjennom EKKOredaksjonens tretimers direktesendinger fra Blindern under festivalene
om klima og menneskekroppen flerdoblet arrangementenes faktiske publikumsnedslag. Vi hadde også fruktbart samarbeid om aktivitet med
samfunnsaktører som Kulturutvalget
i Det Norske Studentersamfund og
Aftenposten. Flere andre forskningsinstitusjoner deltok med egen aktivitet. Vi klarte å åpne opp UiO, både på
innholdssiden og på publikumssiden.
Idéfestivalen 2011 var en stor satsing, og ikke all avvikling gikk helt
knirkefritt. Konseptet viste seg likevel å gi høy avkastning. En svært bred
og aktiv markedsføring, og etableringen av en unik merkevare, bidro til
10
Jubileumsberetning 2011
godt besøk, men fungerte også som
et generelt signal til samfunnet om
UiOs vilje til å satse for å bidra i samfunnsdebatten.
Samlet sett viste festivalene veien
for nye former for en forskningsformidling med utbytte for både avsender
og mottaker. Erfaringene var svært
positive og tilsier etter vår mening at
UiO også i fremtiden må tenke stort
med hensyn til forskningsformidling og samfunnsengasjement. Mer
enn noe annet kan det medvirke til å
få frem verdien av den store, faglige
bredden som universitetet besitter.
Programsjefer:
Dag Hessen, Karen O’Brian (Klimafestivalen), Thomas Hylland Eriksen (Mangfoldsfestivalen), Morten
Dæhlen (Digitaliseringsfestivalen) og
Inger Sandli (Menneskekroppfestivalen)
fløy over Blindern, og punktum ble
satt med tidenes flotteste fyrverkeri,
ledsaget av musikk. Festivalmannskapet alene omfattet nesten 300
mennesker. I dagene etter festivalen
ble det arrangert forelesninger om
ulike temaer fra astrofysikkens verden. Det hele ble høytidelig avrundet
med gjenåpningen av Observatoriet.
“Også vi søker stjernene” – i uke 46
skjedde det bokstavelig talt!
15 000 besøkende
300 programposter
200 foredrag
300 forskere
300 andre bidragsytere
Astrofestivalen
Skuffelsen var stor da Astrofestivalen
ble nedlagt i 2008, og allerede samme
år tok UiO:200 initiativ til en aller siste jubileumsversjon i 2011. Konseptet
skulle være som tidligere, men med
et noe romsligere budsjett. Årets store stjerne var astronauten Christer
Fuglesang. Suksessen var stor, med
fire fulle hus på forelesning og lasershow – hver gang med 500 tilhørere
i auditoriet. Med et anslått deltakerantall på 7000 med smått og stort,
var Astrofestivalen det enkeltarrangementet som samlet aller flest mennesker på Blindern i jubileumsåret –
på en søndagskveld i november! Det
startet med et kraftig smell da F16-fly
Alumnus
Studenter som har fullført en grad
ved Universitetet i Oslo, har gjerne et
sterkere forhold til fagmiljøet enn til
institusjonen. Dette har preget alumnusarbeidet ved UiO, og fagmiljøenes
innsats for å holde kontakt med tidligere studenter varierer mye. For flere arrangementer i 2011 var tidligere
studenter en sentral målgruppe, ikke
minst gjaldt det for idéfestivalene.
Men hvordan nå dem? Adresser ble
skaffet og 77 000 alumnusinvitasjoner gikk ut til Klimafestivalen i mai.
Rundt 1200 tidligere studenter kom.
En del brukte anledningen til å kontakte tidligere medstudenter på forhånd, og gjensynsglede ble uttrykt på
mange måter.
Invitasjonen ble gjentatt i mer
beskjeden skala til festivalen i oktober. Antallet alumni registrert i den
sentrale databasen økte ikke med
mer enn ca. 2000 i løpet av året, men
den overveldende responsen fra de
som kom, indikerer at UiO har et
stort alumnuspotensial. Om alumnusarbeidet styrkes med attraktive hendelser som trekkplaster, er
vi overbevist om at mange tidligere
studenter vil bidra positivt til å bygge
institusjonens omdømme fremover,
uten svært høye kostnader.
Jubileumsberetning 2011
11
Kunst og kultur
Vi mottok tidlig flere forslag om at
det i anledning jubileet burde bestilles kunstverk; musikk, dramatikk og
billedkunst ble foreslått. Det tilhører tradisjonen fra tidligere feiringer,
men – har det vist seg i ettertid – ofte
med betinget suksess. Et skinnende
unntak er Arnold Haukelands skulptur Air, skjenket av Freia til 150-årsjubileet i 1961 og avduket på Øvre
Blindern i 1962.
Kunst
Sammen med UiOs kunstforvalter og
to professorer drøftet vi hva som ville
være hensiktsmessig i 2011. Det var
betydelig skepsis til enhver form for
bestillingsverk. I stedet ble vi rådet til
å bruke UiOs historie og våre egne arenaer bevisst, også med kunstneriske
opplevelser for øyet, og gjerne gi unge
kunstnere anledning til å eksponere
seg. Flere av ideene fra de første samtalene ble videreutviklet og på ulike
måter integrert i jubileumsprogrammet. Slik gikk det til at Edvard Munch
kom i fokus; utstilling om aulamalerier i Munch-museet, omvisninger i
Aulaen, film om restaureringen vist
på NRK, bok om aulamaleriene, som
var gave til alle gjester 2. september,
og valget av kunsthistorikeren Patricia Berman som foreleser i Aulaen 2.
september. Et eget kunstprosjekt inngikk også som en del av Idéfestivalen
2011, der fire unge kunstnere ble invitert til å medvirke. Idéfestivalen fikk
disponere Galleri Sverdrup for dette
formålet i hele perioden fra 1. mai til
31. oktober.
12
Jubileumsberetning 2011
Konserveringen av Edvard Munchs
11 aulamalerier var forberedt som et
forskningsprosjekt av Institutt for
arkeologi, konservering og historie
(IAKH) da beslutningen kom om at
Aulaen skulle restaureres til jubileet. Det oppsto behov for samordning
både i tid og i forhold til hva oppgaven
måtte omfatte, stramt styrt av bygningsrestaureringens forutsetninger.
Teknisk avdeling og IAKH gikk inn i
et tett samarbeid for å få det hele vel i
havn til åpningen i juni 2011. De største aulamaleriene er 4,5 x 12 meter,
så det var bokstavelig talt et kjempestort og meget krevende prosjekt
som er foreviget i NRKs film ”Munch
på flyttefot”.
Flere andre kunstprosjekter fant
sted i årene forut for jubileet : Utstillingen Kunst fra 100 rom vist på Henie-Onstad kunstsenter i 2009 og Bård
Breiviks Ligninger i rustfritt stål vist
på Universitetsplassen sommeren
2010 før permanent montering på
vestfasaden av Ole-Johan Dahls hus.
UiO har et veletablert samarbeid
med Oslo kommune og flere kommunalt eide kunstverk er langtidsdeponert på universitetet. Ervin Løfflers
skulptur Delt form ble flyttet til Blindern i 2010 og kommunen var også
samarbeidspartner for to kunstprosjekter i 2011:
– Langtidsdeponi av bysten av Fridtjof Nansen, utført av kunstneren Kai
Nielsen i 1922. Avduket i universitetshagen på Nansens fødselsdag 10.
oktober 2011. Eier: Oslo kommune.
– Byste av arkitekt Christian Heinrich
Grosch, utført av kunstneren Merete
Sejersted Bødtker i 2011 og avduket
i Observatoriet på gjenåpningsdagen 18. november 2011. Gave fra Oslo
kommune.
Kunstprosjektet History Forms My
Revolution i Galleri Sverdrup under
Idéfestivalen 2011 omfattet arbeider
av fire kunstnere:
Helene Sommer: Hytteliv
Paolo Chiasera: Painting 1 – Analyses
and Convergences
Marte Johnslien: Black and White
and Everything In-Between – Prints,
Reprints and Mental Prints of Eritrea.
Judi Wertrein: El Norte no va a estar
arriba, va a ser todo SUR.
Våren 2012 blir Judi Wertreins plakater i tapetversjon montert i kantinen
i Georg Sverdrups hus som et minne
om universitetsjubileet i 2011. Jubileumsgave fra Studentsamskipnanden
i Oslo og Akershus.
Kultur
I jubileumsprogrammet inngikk et
stort antall utstillinger, konserter,
forestillinger og foredrag – det meste
var åpent for publikum og mye var
gratis. Et flertall av arrangementene
ble til på initiativ fra UiO:200, men
programmet ble også styrket ved å
inkludere arrangementer planlagt
og drevet frem av andre enheter ved
UiO: universitetsmuseene og andre
fagmiljøer, Teknisk avdeling og Kul-
BONDESTUDENTAR
tur- og velferdsutvalget (KVU). Kulturkonsulenten var en viktig samarbeidspartner for å få dette til.
ter direkte knyttet til Universitetet
i Oslos 200-årsjubileum, alle meget
godt besøkt.
Tanken om aktivt å søke samarbeid
med byens museer og øvrige kulturinstitusjoner, særlig innen musikk
og scenekunst, oppsto tidlig. På denne måten rakk pengene lenger, og
vi fikk tilgang til høyt motiverte og
kompetente, profesjonelle samarbeidspartnere. Gjennom dette arbeidet ble universitetsjubileet markert
på mange og svært ulike arenaer og
nådde et langt større publikum enn
vi ville ha klart på egen hånd.
Uten unntak ble våre ønsker om
samarbeid møtt med positiv interesse fra dem vi kontaktet. Ideene til
hva vi kunne gjøre sammen, var alltid historisk eller faglig begrunnet,
og de skulle være direkte relevante
for partneren. UiO:200 finansierte
ofte et forprosjekt for å teste ut om
konseptet lot seg realisere og for å
få frem et realistisk budsjett. Noen
ganger fulgte vi selv med på arbeidet
frem til endelig resultat, andre ganger overtok andre enheter ved UiO.
Mange av samarbeidsprosjektene var kostbare og hadde behov for
tilleggsfinansiering. UiO:200 hentet
inn sponsormidler og tok økonomisk
medansvar gjennom å stille garantier. Flere av prosjektene oppnådde
også viktig støtte fra Norges forskningsråd og fra ulike departementer. Oslo kommunes store kulturnattprogram 16. september 2011 hadde
70 000 deltakere, og i det rikholdige
programmet var åtte programpos-
Her følger en omtale av kulturarrangementene, ordnet etter felt:
Høsten 2011 var det en særlig oppgave å sette Universitetets Aula på
kartet igjen etter omfattende rehabilitering og langvarig stenging. Tonen
ble slått an på åpningskonserten 16.
juni, der Oslo-Filharmonien var tilbake på sitt gamle territorium med
norske komponister på programmet.
Publikum fikk en storslagen musikalsk påminnelse om hva den unike
salen har betydd for norsk musikkliv gjennom 100 år. Etter konserten
inviterte Oslo kommune til mottakelse i Oslo rådhus, der ordfører Fabian
Stang presenterte byens jubileumsgave til UiO: et fullverdig konsertflygel til Aulaen!
Også på det høytidelige festmøtet i
Aulaen 2. september spilte musikk en
sentral rolle. Barratt Dues Unge Symfoniorkester med solister tok hånd
om alle musikkinnslagene og imponerte stort med høyt, profesjonelt
nivå i alle ledd.
Begge disse arrangementene var
for inviterte gjester, og vi ønsket derfor også et åpent tilbud for et større,
musikkinteressert publikum. Allerede i 2009 tok vi initiativ til å få på
plass konserter i Universitetets Aula
i samarbeid med Oslo Kammermusikkfestival, Oslo Jazzfestival, Det
norske kammerorkester, Kringkastingsorkesteret (KORK) og Oslo-Filharmonien. I tillegg holdt UiOs eget
symfoniorkester og de mange universitetskorene konserter i løpet av
høsten. Grex Vocalis – som er sprunget ut av UiO – feiret sitt 40-årsjubileum med en svært vellykket konsert
i samme periode. Det ble gjort opptak
av flere av konsertene, og publikumsbesøket var gledelig godt.
Første helg i november ble flere
musikkarrangementer i Aulaen og i
Frokostkjelleren markedsført under
fellesparaplyen “Musikkfestdager i
sentrum”. Her opptrådte blant annet
operasangeren Eir Indrhaug med sitt
Garborg-program, Leif Ove Andsnes
holdt formiddagskonsert, og jazz- og
operatoner kunne høres fra Frokostkjelleren.
Den musikalske aktiviteten i Aulaen toppet seg i desember da Oslo fikk
besøk av Verdens ungdomkor (World
Youth Choir). De 60 unge sangerne
fra 40 nasjoner var invitert til Oslo på
initiativ fra UiO:200 i samarbeid med
Musikk & ungdom og med økonomisk bistand fra Bergesen-stiftelsen.
Koret sang under ledelse av professor
Grete Pedersen (Norges musikkhøgskole) og med Gjermund Larsen som
solist på fiolin. De medvirket både
under Nobelpristildelingen i Oslo
rådhus og på Nobelkonserten i Oslo
Spektrum, men det store, musikalske
høydepunktet fant sted i Universitetets Aula.
Det ble gjort flere fremstøt overfor
profesjonelle teatre for å få satt jubileumsaktuell dramatikk på spilleplanen i 2011. Riksteatret og Det Norske
Teatret ble våre to samarbeidspart-
Jubileumsberetning 2011
13
nere, og sammen med dem ble to
ambisiøse prosjekter realisert. Riksteateret valgte å sette opp “Baby Univers” – et dukketeater for voksne,
med realfaglig tematikk – i regi av
teatergruppen Wakka Wakka. Etter
prøver på Chateau Neuf dro stykket
på turné i Østlandsområdet og møtte
UiO-forskere på flere av spillestedene. Det Norske Teatret sa ja til å dramatisere og sette opp Arne Garborgs
“Bondestudentar” instruert av Otto
Homlung. Her medvirket 10 studenter som skuespillere. 30 forestillinger
ble spilt for fulle hus på Scene 2.
Til sammen 12 utstillinger inngikk i
jubileumsprogrammet i 2011, og én utstilling følger våren 2012. Universitetets egne museer sto for to, mens MUV
hadde kuratoransvar for tre utstillinger i Galleri Sverdrup og spilte også
en viktig rolle i “Byen og Blindern” på
Nasjonalmuseet – Arkitektur. De øvrige utstillingene var samarbeidsprosjekter – dels med museer i byen og
dels med andre aktører (se vedlegg).
“Modernitet og dannelse” presenterte historien til TF-fakultetet gjennom 200 år. Utstillingen ble produsert på norsk og tysk og vist i Berlin
14
Jubileumsberetning 2011
under Humboldt-universitetets jubileumsfeiring høsten 2010. I Oslo var
visningstedet i R5 i Akersgata, og forut for åpningen var det festgudstjeneste i Oslo Domkirke. Utstillingen
brukes i ettertid i fakultetets undervisning.
UiOs 200-årsjubileum falt sammen med 150-årsjubileet for Fridtjof
Nansens fødsel. UiO:200s idé var å
lage en utstilling som rettet oppmerksomheten mot Nansen som vitenskapsmann. I samarbeid med tre
andre forskningsinstitusjoner (Meteorologisk institutt, Havforsk-ningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt) løftet
vi frem fire av dagens aktive forskere
som alle faglig sett står i gjeld til Nansen. Utstillingen “Arven etter Nansen – vitenskap ved verdens ende”
ble åpnet i Bergen i januar og vist i
Tromsø i desember. I perioden mars
til november var den på en omfattende turné i utlandet: St. Petersburg,
Berlin, Nuuk på Grønland og Arkhangelsk. Utenriksdepartementet finansierte reisen, mens utstillingsproduksjonen var et stort spleiselag der Fritt
Ord, Norges forsk-ningsråd og Kunnskapsdepartementet også bidro.
Publikum i Oslo fikk se utstil-
lingen på Universitetsplassen i september, og den sto fortsatt der da
Nansens fødselsdag ble feiret samme
sted 10. oktober med kongefamilien,
statsministeren og FNs generalsekretær til stede.
Munchmuseets utstilling “Munchs
laboratorium – Veien til Aulaen” var
også direkte knyttet til universitetsjubileet med faglige bidrag fra UiO.
For første gang fikk publikum se
kunstnerens forarbeider til de berømte aulamaleriene. I tilknytning
til utstillingen var det gjennom hele
høsten en rekke foredrag og spesialomvisninger både i utstillingen og
i Aulaen og egne opplegg for skoleklasser. Utstillingskatalogen er stor
og meget innholdsrik.
Norsk Teknisk Museum ble kåret
til “Årets museum” i 2011. Museets
hovedutstilling, “Mind Gap”, ble til på
UiO:200s initiativ og med økonomisk bidrag fra oss. Utstillingen handler om moderne hjerneforskning, der
Norge har en sterk, internasjonal
posisjon. Mange enkeltforskere og
miljøer ved UiO var involvert i produksjonen. Museet engasjere den
verdenskjente teatermannen Robert
Wilson som utstillingsarkitekt. Hans
Universitetshistorien
særpregede design bidro til å gi utstillingen betydelig, offentlig oppmerksomhet.
Den har blitt en publikumsmagnet og vil
være åpen ut 2012. Katalogen gir en god
oversikt over norsk hjerneforskning.
I Nasjonalmuseet – Arkitektur var
universitetets arkitektur tema for høstens todelte utstilling: I Sverre Fehnpaviljongen ble universitetets tilstedeværelse i byen markert på et enormt
flyfoto av Oslo, mens universitetsutbyggingen på Blindern gjennom nær 100
år ble presentert i tegninger, modeller,
fotografier og gjenstander i den andre
utstillingssalen. Initiativet til utstillingen, som fikk navnet “Byen og Blindern”
ble opprinnelig tatt av UiO:200, men det
var først og fremst Teknisk avdeling og
MUV ved UiO som var museets samarbeidspartner da prosjektet ble realisert.
Også til denne utstillingen ble det laget
en omfattende katalog.
Naturhistorisk museum valgte den
egenprodusert utstillingen “Apejenta
Ida” som sitt jubileumsbidrag, og Kulturhistorisk museum hentet “Øtzi – Ismannen fra Alpene” til Oslo høsten 2011.
Begge utstillinger ble svært godt besøkt,
og museene hadde også andre attraktive
tilbud til publikum.
I egen regi – og i samarbeid med
Forum for universitetshistorie og med
medvirkning fra Oslo Museum – produserte UiO:200 utstillingen “Universitetspionérene. Universitetet i Kvadraturen
1811–1852” i det gamle Teatermuseets
lokaler på Christiania Torv. Utstillingen
ble supplert med en foredragsserie tilrettelagt av HF-fakultetet, om Oslos universitets- og studenthistorie.
Universitetet i Oslo 1811–2011:
Universitetshistorisk bokserie i ni bind, utgitt av Unipub og Forum
for universitetshistorie og redigert av John Peter Collett (hovedredaktør), Edgeir Benum, Dag Gjestland og Ivar Torgersen.
Bd 1. John Peter Collett: Universitetet i nasjonen 1811–1870
Bd 2. Tor Inge Rørvik og Jon Røyne Kyllingstad: Vitenskapenes universitet 1870–1911
Bd 3. Jorunn Sem Fure: Inn i forskningsalderen 1911–1940
Bd 4. Jorunn Sem Fure: Universitetet i kamp 1940–1945
Bd 5. Kim Helsvig og Fredrik Thue: Den store transformasjonen 1945–
1975
Bd 6. Kim Helsvig: Mot en ny samfunnskontrakt? 1975–2011
Bd 7. Samtidshistoriske perspektiver, med bidrag av Peder Anker,
Magnus Gulbrandsen, Eirinn Larsen, Johannes W. Løvhaug og Bent Sofus
Tranøy
Bd 8. Jan Eivind Myhre: Kunnskapsbærerne 1811–2011. Akademikere
mellom universitet og samfunn
Bd 9. Studentminner, redigert av Tor Ivar Hansen
Bokserien ble utgitt 18. oktober 2011 og er sluttproduktet fra et omfattende forskningsprosjekt. Historien har gitt underlag for utallige
taler og foredrag i jubileumsåret og vekker stor interesse både i pressen og hos publikum. Anmeldelsene har vært mange og omfattende.
Jubileumsberetning 2011
15
Jubileumshelgen
Universitetet i Oslo feirer sin stiftelsesdag 2. september hvert år, med
tradisjonsrikt festmøte med taler og
prisutdelinger. Hvert tredje år utnevnes æresdoktorer. De senere årene
har stiftelsesdagen også vært feiret
med kake på Frederikkeplassen og
med populærforelesninger på Blindern og i Gamle Festsal. Senere i september har Kultur- og velferdsutvalget invitert ansatte til festmiddag.
Disse arrangementene har sine sterke
tilhengere og tiltrekker seg noen hundre deltakere hver.
Et ønske om å samle langt flere til
200-årsfest ble møtt med skepsis fra
mange hold – dels oppsto et sterkere
forsvar av tradisjonene enn vi hadde forutsett, og dels møtte vi svært
sprikende signaler om hva studenter
og ansatte ville synes var attraktivt.
Drømmen om å bruke store ressurser
på én felles feiring med bred deltakelse måtte rett og slett modnes lenge.
Utfordringen var å finne et festkonsept som ga alle anledning til å
feire 200-årsdagen og – ikke minst
– presentere et tilbud som både stu-
16
Jubileumsberetning 2011
denter og ansatte ville ønske å være
med på. Universitetets historie tilsa at dagen ikke utelukkende kunne
være en intern UiO-feiring, men også
måtte være en nasjonal begivenhet,
og en form for invitasjon til Oslo by.
Gjester, taler, antrekk, tidspunkt, servering, valg av musikk, kapasitet og
logistikk ville engasjere mange, men
noen grunnleggende valg måtte treffes. Hva var attraktivt for studentene? Hvordan få ansatte til å delta
etter arbeidstid en fredag? Hva burde
ledelsen prioritere?
Vi antok at de viktigste suksessfaktorene var et opplegg som tillot
lokal variasjon og som stimulerte til
konkurranse fakultetene og sentrene
imellom. En standard jubileumspakke bestående av musserende vin og
kransekake, bidro til å skape oppslutning og gi retning til lokale vorspiel.
Det var svært betydningsfullt at
vi fikk anledning til å presentere og
drøfte et forslag på UiOs ledersamling
i februar. Én konklusjon var krystallklar: lokal forankring og lokal oppstart måtte sikres forut for et stort
fellesarrangement.
Ved påsketider startet planleggingsprosessen med lokale festkomiteer, koordinert av UiO:200. Store, felles innkjøp forutsatte tidkrevende anbudsprosesser, artister skulle
bookes, frivillige rekrutteres og informasjon skulle ut på riktig tidspunkt. I
Jubileumsberetning 2011
17
perioden frem til juli pågikk forberedelsene både lokalt og sentralt, med
egen Facebookside som nyttig hjelpemiddel. Det var fascinerende å se
hvordan interessen for den store festen bygde seg opp. Vi høstet åpenbart
fruktene av positiv oppmerksomhet
om tidligere jubileumsarrangementer og nøt godt av lokale entusiasters
innsats. Etter sommerferien skulle
UiO:200 være på plass 25. juli, klare
for høstens innspurt med jubileumshelgen som førsteprioritet. Det var
dagen da hele Norges befolkning var
lamslått etter terroranslaget 22. juli.
Et viktig spørsmål for UiO:200 var om
det inntrufne burde få konsekvenser
for noen av arrangementene i jubileumshelgen eller senere på året.
Universitetsledelsen besluttet at
jubileumshelgen skulle gå som planlagt, med æresdoktorkreering 1. september som første post og med festgudstjeneste i Slottskapellet som
avslutning tre dager senere.
Totalt omfattet jubileumshelgen 46
små og store arrangementer, inkludert 16 godt besøkte æresdoktorforelesninger, samt en Kristine Bonnevieforelesning som samlet 500 personer
i Sophus Lies auditorium.
Inkludert 14 vorspiel i regi av museer og fakulteter, var 18 arrangementer særlig rettet mot studenter
og ansatte, og Det Norske Studentersamfund åpnet Chateau Neuf for
nachspiel.
Kunnskapsdepartementets
festmiddag på Akershus festning 2. september var en feiring av alle de åtte
norske universitetene på det eldste universitetets 200-årsdag. Statsbygg var medarrangør av åpningen av Ole-Johan Dahls hus. Munchmuseet inviterte til åpning av utstillingen “Munchs laboratorium – Veien
til Aulaen” 3. september, og kongehuset stilte Slottskapellet til disposisjon
for festgudstjeneste søndag 4. Det var
kongelige gjester ved fire av begivenhetene.
Festmøtet i Universitetets Aula
fredag 2. september ble i sin helhet overført på UiOs interne nett, og
18
Jubileumsberetning 2011
mange fulgte med direkte på storskjerm. Gjestene fra inn- og utland,
med det norske kongeparet og den
danske dronningen i spissen, fikk
høre rektor Ole Petter Ottersens jubileumstale og professor Patricia Bermans forelesning om aulamaleriene.
Det musikalske programmet sto Barratt Dues Unge Symfoniorkester for,
og gjestene fikk oppleve universitetets nyrestaurerte Aula i all sin prakt
og med sin unike akustikk i behold.
Æresdoktorkreeringen skjedde i en
egen seremoni 1. september, og de
deltok alle 17 i prosesjonen på det store festmøtet i Aulaen dagen etter.
Anslagvis 9000 deltok på vorspiel i
lokal regi – like mange studenter som
ansatte. Grove anslag tilsier 5–6000
på Frederikkeplassen da Big Bang
med venner spilte. Senere på kvelden
var det fulle hus på “Klassisk klubb”
i Georg Sverdrups hus, på festen i
Ole-Johan Dahls hus og på nachspiel
i Chateau Neuf.
Deltakelsen på jubileumshelgens
øvrige begivenheter var også overveldende. Alle arrangementer med inviterte gjester var smekkfulle, det samme var de åpne forelesningene. Da vi
lørdag 3. september åpnet sentrumsbygningene for publikum, benyttet
mer enn 3000 mennesker anledningen til å bese de kjente bygningene i
løpet av tre timer.
Alle hendelser er godt dokumentert i fotografier og på film, og det
foreligger filmopptak både av æresdoktorkreeringen i Georg Sverdrups
hus og av hele festmøtet i Aulaen. Det
var massiv presseomtale og flere TVinnslag både på Østlandssendingen
og i landsomfattende NRK-sendinger
og på TV2.
Teknisk avdeling bisto med all
sin kompetanse i sikkerhets- og risikovurderingene, og UiO:200 hadde et
stort korps av vakter og hjelpepersonell. Det var ingen ulykker eller uønskede hendelser, værgudene var på
vår side og stemningen var – etter
manges mening – bare helt magisk.
Minneverdige dager!
Jubileumsberetning 2011
19
Lokalt engasjement
De første initiativene til vitenskapelige konferanser handlet om å posisjonere UiO som søker og mulig arrangør i 2011, og det var velrenommerte,
internasjonale konferanser med årelange tradisjoner miljøene siktet mot.
Et godt eksempel er The 26th Annual
Congress of the European Economic
Association and the 65th European
Meeting of the Econometrics Society
(EEA-ESEM), som bragte godt over
1500 økonomer fra hele verden til
UiO. 17th Annual Meeting of the European Association of Archaeologists
(EAA) var et annet, og den begivenheten samlet mer enn 850 arkeologer
i Oslo. Og det skulle bli mange flere
konferanser. Noen var knyttet direkte til store forskningsprosjekter eller
–programmer. Flere seminarer samlet
også universitetsadministratører på
UiO i anledning jubileumsåret.
Konferansene var en viktig del
av feiringen – ikke minst fordi de er
et levende uttrykk for universitetets
faglige virksomhet i dag. UiO er Norges største og mest internasjonalt
orienterte forsknings- og utdanningsinstitusjon, og hvert år arrangeres det
mange viktige vitenskapelige konferanser, faglige møter og seminarer
på universitetet, men et omfang som
i 2011 har vi aldri tidligere hatt på ett
år. Oversikten omfatter 38 konferanser og mindre seminarer, samlet med
rundt 8000 deltakere som også var
UiOs jubileumsgjester i 2011. Arrangementsansvaret for konferansene lå
lokalt – både faglig, administrativt og
økonomisk. UiO:200 bidro til intern
koordinering når det gjaldt tidspunkt
og bruk av lokaler, oppfordret alle
arrangører til å gjøre bruk av jubileumsutstillinger og våre egne kor og
orkestre, velge gaveartikler og annet
som kunne bidra til å gi konferansene jubileumspreg, og maste på alle
arrangører om å tilgodese studentene
for eksempel med gjesteforelesninger.
Vi bidro også til eksternt kommunikasjonsarbeid så langt kapasiteten rakk.
Den nordiske konferansen “Forskningsuniversitetet som studiested”
skilte seg litt fra de andre; den var
et samarbeid mellom Studieavdelin-
20
Jubileumsberetning 2011
gen og UiO:200, og med Studentparlamentet ved UiO som aktiv tredjepart. Denne konferansen hadde både
studenter og universitetsansatte som
målgruppe, og vårt utmerkede samarbeid med ski-VM gjorde det mulig
å tilby de nordiske gjestene en uforglemmelig VM-opplevelse i Oslo i
mars 2011 som ekstrabonus. Temaet
var viktig fordi det knyttet direkte an
til studiekvalitet, som i 2011 var universitetets hovedsatsingsområde, og det
ble en engasjert, nordisk diskusjon
med verdifull studentdeltakelse.
Det lokale jubileumsengasjementet omfattet også andre typer arrangementer – både publikumsrettede
og interne – og svært mange enheter
stilte sine faglige ressurspersoner fritt
til disposisjon for medvirkning i store
fellestiltak som skolebesøk og festivaler.
Mange enheter hadde også egne
feiringer – gjerne knyttet til lokale
jubileer: MN-fakultetet feiret 150-årsjubileum som eget fakultet og arrangerte flere faglige uker med forelesninger og andre aktiviteter, og
TF-fakultetet markerte sin 200-årshistorie med store arrangementer
høsten 2011. Kulturhistorisk museum
feiret 200-årsjubileum for Oldsaksamlingens opprettelse, JUS-fakultetet
presenterte juristutdanningens historie og utvalgte tema fra fakultetets
virksomhet i en egen seminarserie, og
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
– som rundet 40 år i 2011 – arrangerte seminarserien “Historier om
kjønn og universitet 1811–2011”. HFfakultetets historiske forelesningsrekke fant sted i Gamle Rådhus, med
utstillingen “Universitetspioné-rene”
som nærmeste nabo. Museene hadde
flere tilbud enn det som fremgår av
UiO:200s program, og flere av fakultetenes årlige æresforelesninger fikk
jubileumsrelatert innhold i 2011 (eks.
UV-fakultetets Jonas-forelesning og
SV-fakultetets Vilhelm Auberts minneforelesning). SV styrket også sin populære “Frokost med Bernt”. Realfagsbiblioteket forberedte innflytting i eget
hus med en stort anlagt forelesningsrekke støttet av Fritt Ord. Selve åpnin-
gen av det nye biblioteket måtte utsettes til våren 2012. USIT utsatte også
sin 40-årsmarkering og utgivelsen av
boken om USITs historie til våren 2012.
Det er laget flere omfattende utstillingskataloger. I tillegg ble også
andre bøker utgitt med jubileet som
begrunnelse eller i anledning arrangementer i 2011:
Almanakkens historie.
Artikler fra mange bidragsytere
Forelesningens kunst.
Arne Skodvin, Karl Henrik Flyum,
Geir Knudsen og Eva Simonsen (red.)
Dannelse. Tenkning. Modning. Refleksjon. Bernt Hagtvet og Gorana Ognjenovic (red.)
Kunnskap – Samlinger – Menneske.
Universitetsbiblioteket og forskningen gjennom 200 år. Signe Brandsæter og Svein Engelstad (red.)
Botanisk hage. En oase i Oslo.
Naturhistorisk museum
Kriminologiske byvandringer.
Kristian Andenæs, Turid Eikvam,
Per Jørgen Ystehede (red.)
Akademiske gullkorn.
Kjell M. Paulssen og Thore Lie (nyutgivelse)
På vandring.
Bibliotek for medisin og helsefag
Christopher Hansteens annus mirabilis.
Vidar Enebakk og Nils Voje Johansen
En cocktail av kjemikalier.
Svein Stølen
IT-historien@Universitetet i Oslo.
Per H. Jacobsen
Det kan ha funnet sted både arrangementer, bokutgivelser og annet
utover det UiO:200 har klart å fange
opp. For utfyllende informasjon om
nevnte begivenheter, søk UiOs nettsider.
The conference is organised by the research programme Knowledge in
Schools (KiS), the Department of Teacher Education and School
Research (ILS) and the UiO Master Level Teacher Education
Programme, in collaboration with Union of Education Norway.
I 2008 fordelte styringsgruppen penger til åtte lovende, lokale jubileumsinitiativ. Fem ble gjennomført i 2011,
ett prosjekt er knyttet til Studentersamfundets jubileum i 2013, og to prosjekter ble skrinlagt.
Søker
Prosjekt
SumResultat
Det teologiske fakultet
Fra det enkulturelle til det flerkulturelle, 100.000 Utstillingen “Dannelse og modernitet” og tilhørende
moderne universitetet. Nettverkssamarbeid katalog forteller historien til Det teologiske fakultet
mot Humboldt-universitetet i Berlin
gjennom 200 år. Tysk og norsk. Vist i Berlin (2010)
og Oslo (2011). Seminar og konferanser i Berlin
og Oslo.
Institutt for kriminologi Avvik og sosial kontroll i 1811-1911-2011 75.000 Byvandringer 23.–28. mai 2011. De 13 foredragene fra
og rettssosiologi byvandringene er samlet i boken “Kriminologiske byvandringer” på Novus forlag.
Det humanistiske fakultet
Universitetet og byen
50.000 Forelesningsrekke om temaet hver torsdag hele høsten 2011 i den gamle bystyresalen i Gamle Rådhus
ved Christiania Torv.
Økonomisk institutt
EEA-ESEM Oslo 2011
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
Forståelse av kjønn 1811–2011
100.000
Forarbeid for å få konferansen “Congress of the
European Economic Association & Econometric
Society” til Oslo i 2011.
75.000 Tre seminarer gjennomført i 2011 i tilknytning til
feiringen av STKs eget 40-årsjubileum.
Det Norske Studenter-
Prosjekt studentjubileum 2011–2013 120.000 Dokumentasjon og sikring av historisk materiale.
samfund/Forum for Forberedelsesarbeider for DNS’ 200-årsjubileum i 2013.
universitetshistorie
Kulturhistorisk museum
Samling og sammenheng
75.000
Forberedelse av fellesutstilling KHM/NHM. Prosjektet ble skrinlagt. KHM viste “Ötzi – Ismannen fra Alpene” som jubileumsutstilling.
Naturhistorisk museum
Samling og sammenheng
75.000
Se over. Midlene ble ikke benyttet. NHM viste
“Apejenta Ida” som jubileumsutstilling.
Jubileumsberetning 2011
21
Presse og kommunikasjon
I en omdømmeundersøkelse fra 2008
ble Universitetet i Oslo sammenliknet
med en arrogant og litt loslitt, eldre
herre – jubileumsåret måtte bidra
til å korrigere dette bildet. Universitetsstyret hadde bedt om en utadrettet feiring, men vi forsto at gjestene
ikke bare måtte komme – de måtte
gå begeistret hjem, helst med lyst til å
komme tilbake.
“Et nos petimus astra”, som var
spent opp som et overordnet jubileumsmotto, var trygt forankret i historien til Det Kongelige Frederiks Universitet: “Også vi søker stjernene” og
ble supplert med mer tradisjonelle
målformuleringer knyttet til institusjonens virksomhet og posisjon. Men
UiO:200 hadde også laget prosjektmål med direkte følger for kommunikasjonsarbeidet: “Norge skal vite at
UiO jubilerer” og “Oslo skal merke det”.
Ambisjonen var å utnytte begivenhetene aktivt gjennom året til å berette
institusjonens historie og fremheve
aktuell forskning med positiv effekt
for universitetets generelle omdømme:
“UiO skal utnytte det”. Slike mål tilsa en
stor kommunikasjonsinnsats gjennom
hele 2011 i mange kanaler: web, medieinnsalg, annonsering, trykte medier,
sosiale medier og – ikke minst – effektiv internkommunikasjon.
UiO:200 lanserte sitt trykte program 18. november i 2010. 20 000
eksemplarer gikk ut i løpet av 2011.
Programmet ble først presentert for
de interne avis- og magasinredaksjonene; Uniforum, Universitas og Apollon og siden for ekstern presse. Og
den flotte billedboken som var klar til
jul i 2010, fungerte med stor suksess
som pressemateriell.
Å formidle UiOs historie var en
viktig del av oppdraget til UiO:200.
Men å børste støv av 200 års universitetshistorie, måtte ikke bare fremheve
institusjonens historiske og nasjonale
betydning, men også vise universitetets betydning for det moderne kunnskapssamfunnet. Vi skulle fremheve
og understøtte rektors hovedbudskap
i jubileumsåret: “Universitetet er viktigere enn noen gang!”
22
Jubileumsberetning 2011
Redaksjonell omtale var viktig i kommunikasjonsarbeidet. Erfaringen var
at jo mer konkrete vi var i kontakten med redaksjonene, desto større var interessen. Vi hadde så mye
å invitere til at selve “jubileumsbudskapet” kunne spares til den offisielle feiringen i september. Dermed
kunne vi bygge opp interessen hos
og dyrke kontakten med journalister
og redaksjoner flere måneder før det
braket løs for alvor. Det var en stor
fordel som hjalp oss å tilpasse stoff til
redaksjonenes interessefelt.
UiO:200 definerte som sin utfordring nummer én å sikre høy deltakelse. Målgruppene var mange, og vi
drøftet nøye hvem som burde prioriteres når. Diskusjoner om å fylle
lokaler og arenaer ble en gjenganger i
kommunikasjonsarbeidet. Og resonnementet var enkelt: gode arrangementer med fulle hus og begeistrede
deltakere ville i etterkant ha betydelig, positiv omdømmeeffekt.
Denne arrangements- og deltakerfokuserte strategien styrte også
beslutningen om å lage websider som
var arrangementsbaserte. Vi gjorde
et stort arbeid for å få med alle lokale arrangementer og vitenskapelige
konferanser under samme paraply.
I løpet av året tiltok interessen for
websidene både internt og eksternt.
Forholdet mellom UiO:200s nettsider
og uio.no var slik at begivenheter fra
jubileumsnettsidene ble feedet opp
på UiOs hjemmeside. Vi konkurrerte
på linje med alle andre om plassen på
UiOs hjemmeside.
Websidene fremsto med saklig
informasjon om de ulike arrangementene. I tillegg ble Facebook og
Twitter brukt aktivt for å fortelle
enkeltpersoners historier – gi små
teasere og glimt fra forberedelser og
“bak kulissene”-opplevelser knyttet
til arrangementene. Facebook som
uformell og supplerende kommunikasjonskanal ga nærhet til jubileumsaktivitetene både internt og for
samarbeidspartnerne. Opplevelsen
av jubileumsåret har åpenbart vært
noe forskjellig for dem som fulgte
med i sosiale medier og dem som ikke
var til stede der.
UiO hadde verken egen Facebookside eller Twitter-konto da UiO:200
besluttet å ta dem i bruk, så vi prøvde
oss frem. Antallet følgere økte jevnt
og trutt i begge kanaler gjennom året,
og gruppene ble ganske ulike, med
betydelig innslag av mediefolk og
journalister i Twitter-gruppen.
Et annet svært effektivt kommunikasjonsgrep åpnet samarbeidet med
Oslos kulturinstitusjoner for. Jubileumsprogrammet i 2011 omfattet 12
utstillinger og to teaterstykker. Vi
kunne nyte godt av – og bare forsterke – det arbeidet som institusjonene selv sto for. Samarbeidet utvidet
også UiO:200s publikumspotensial.
I ettertid viser det seg at rundt 350
000 mennesker besøkte jubileumsutstillingene og de teaterforestillingene
som ble vist i 2011 – et tall langt over
våre forventninger!
Et annet viktig kommunikasjonsgrep var å løsrive Idéfestivalen 2011
fra resten av UiO:200s arrangementer, både visuelt og i vår målgruppetenkning. Idéfestivalen 2011 fikk derfor egen logo, egne Facebook-sider og
egen Twitter-konto. Valget var kontroversielt, men markerte at festivalene var annerledes enn mye annet
i jubileumsprogrammet. Vi ville skape en lett gjenkjennelig festival. Det
var et ukjent konsept – nytt og atypisk for UiO – og utfordringen var å
samle et stort publikum på Blindern
på lørdager. UiO fremsto som avsender med all sin tillit og troverdighet,
men samtidig var ambisjonen at Idéfestivalen 2011 skulle lokke til seg
besøkende fra andre målgrupper enn
UiOs faste publikum. Estetikken var
åpenbart et vellykket element. Det
særegne designuttrykket som preget
nettsider, annonser, aviser, program,
funksjonærvester, skilt etc., bidro til
at vårens festivaler åpnet vei for de
to på høsten – gjenkjennelsen hadde
effekt. Men festivalene hadde også
en annen og langt mer spesifikk målgruppetenkning. Vi inviterte til eventer via Facebook og Twitter og drev
Mediestatistikk (basert på tall per 23. november)
Profil: UiO200
intens telefonering og sendte ut personlige invitasjoner i stor skala.
Det ble laget papiraviser for tre
av festivalene og digitalavis som app
i september. Kommunikasjonsavdelingen tok redaktøransvaret, med studenter som journalister og fotografer. Blant studentene dannet det seg
en kjernegruppe som jobbet med å
markedsføre alle de fire festivalene.
Generell annonsering av enkeltarrangementer i Oslo-avisene ble ikke
prioritert – unntaket var festivalene.
Men forut for jubileumshelgen gratulerte UiO seg selv med dagen på
dagsavisenes forsider, samtidig som
vi inviterte til besøk i universitetsbygningene på Karl Johans gate.
Studenter og ansatte ved UiO var
viktige målgrupper for jubileumsarrangementene, men det var en utfordring å finne velfungerende interne kommunikasjonskanaler. Facebook styrket den interne kommunikasjonen, og vi opprettet to lukkede grupper: én for å koordinere
studentene som jobbet med kommunikasjon, og én for å samordne
lokale forberedelser til den store festen 2. september. Dette førte til stort
grasrot-engasjement, og Facebook
fungerte som et slags intranett. Ved
enkelte store begivenheter fikk vi
også anledning til å sende informasjon per mail direkte til alle ansatte
og studenter. Studentavisen Universitas viste fra starten av begrenset
interesse for jubileet, men laget
utover året flere gode oppslag og var
også distribusjonskanal for festivalavisen i mai.
UiOs tradisjonsrike forskningsmagasin Apollon kommer ut fire ganger
årlig og holder et generelt høyt nivå.
I 2010 gjennomgikk vi jubileumskalenderen med Apollon og drøftet idéer som kunne egne seg for magasinet.
Apollon var også med da vi presenterte jubileumsplanene for Aftenposten høsten 2010. Utgivelsesplanen ble
endret i jubileumsåret og – på rektors initiativ – ble det besluttet å distribuere et Apollon-nummer ultimo
august til alle avisens abonnenter –
dvs. sende det ut til ca. 260 000 husstander. 2011-årgangen av Apollon
har mange store oppslag som direkte
knytter an til jubileumsbegivenhetene. UiO:200 bruke også Apollonstoff i møter med annen presse.
Også andre magasiner viet universitetsjubileet stor plass. Gode eksempler er Statsbyggs Åpent Rom 2/2011
(opplag 8700) og Riksarkivets [arkiv]
magasinet 2/2011 (opplag 2700).
Rektor og prorektor holdt begge
en lang rekke taler i løpet av året og
i tillegg hadde svært mange rektorblogger jubileumsinnhold. Det var til
betydelig hjelp og til stor inspirasjon
i kommunikasjonsarbeidet.
Opoint as er medieovervåker for
UiO og har bistått UiO:200 med
underlagstall for en egen rapport om
ulike sider ved jubileets kommunikasjonsarbeid. UiO:200 hadde i løpet av
2011 ca. 1500 store og små medieoppslag i aviser og nettaviser. Vi anslår
at det har vært 20–25 norske TV-innslag knyttet til jubileet, og NRK-Radio
hadde mange sendinger.
Her er noen eksempler:
• Filmen “Munch på flyttefot” om
aulamaleriene (sett av 270 000)
• Direktesending fra Universitetshagen 17. mai (seks UiO-innslag
knyttet til jubileet)
• Direktesendinger på P2 fra to av
Idéfestivalene (EKKO-redaksjonen
på Blindern)
• Direkteoverføring av åpnings- og
medaljeseremoniene på Universitetsplassen under VM på ski (jevnlige,
små kommentarer om universitetet
og plassen)
• Filmen “Hva Grønland lærte
Nansen” (sett av 420 000)
UiO bestilte i januar 2012 en undersøkelse om folks generelle oppfatning av UiO, og benyttet anledning
til å sjekke hvorvidt jubileet var registrert og om det eventuelt hadde
hatt virkning på folks oppfatning av
UiO. Undersøkelsen, som er utført av
IPSOS/MMI, viser at budskapet om at
Universitetet i Oslo fylte 200 år nådde ut til 40 % av Norges befolkning.
Av disse viser 73 % til media som kilde. Vi tolker dette slik at mediestrategiene har fungert godt.
Gledelig er det også at andelen
som har et godt eller meget godt bilde
av UiO, har økt fra 50 % 2010 til 55 %
i januar 2012 på Østlandet.
Jubileumsberetning 2011
23
Økonomi
Regnskapstallene fra UiO:200 viser
inntekter og utgifter fordelt på hovedposter over årene 2009–2011. Gjenstående bevilgninger fra 2006–2008 er
lagt til, og midler fra Kultur- og velferdsutvalget til fest og andre velferdstiltak i 2011, ble overført til UiO:200s
budsjett og er tatt med som inntekt.
Utover dette er det nedlagt betydelig innsats både en rekke andre steder
på UiO og hos eksterne samarbeidspartnere. Slike utgifter er regnskapsført lokalt. UiO:200 har skilt mellom
tilskudd fra eksterne bidragsytere
som er ført i UiOs regnskap, og tilskudd som har gått direkte fra giver
til våre samarbeidspartnere og inngår
i deres regnskaper. Særlig utstillinger
er finansiert på denne måten. Valget er
gjort av praktiske grunner fordi utstillingsproduksjonen har skjedd i museenes regi. Giver har gitt sin tilslutning
til løsningen, og alle slike bidrag er
omtalt i kataloger eller på andre måter
i samsvar med givers ønske. Dette er
jubileumsgaver til Universitetet i Oslo
som vi er svært takknemlige for, og
som har bidratt til å eksponere UiO i
jubileumsåret langt utover det vi hadde fått til på egenhånd.
Ole-Johan Dahls hus ble presentert som den store fødselsdagsgaven
og høytidelig overrakt av Statsbygg og
statsråd Tora Aasland 2. september.
Regjeringens bevilgning til restaureringen av sentrumsbygningene var
også en overveldende og svært kjærkommen gave, og gjenåpningen av
Aulaen, som ble markert 16. juni, var
ett av høydepunktene i jubileumsåret. Oslo kommune ga universitetet
to flotte gaver: konsertflygel til Aulaen (på plass våren 2012) og bysten av
arkitekt Christian Heinrich Grosch,
som er plassert i Observatoriet. Fra
Kulturdepartementet og Nasjonalbiblioteket kom den nyrestaurerte himmelglobusen til Observatoriet. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus
var en generøs samarbeidspartner
ved flere anledninger gjennom året,
og vil også bidra til realiseringen av
Judi Wertreins kunstverk våren 2012,
som vil bli et permanent minne om
24
Jubileumsberetning 2011
INNTEKTER
Rammetilskudd fra UiO 2009–2012
Ubrukte midler fra rammen i 2006–2008 1)
Støtte fra Kultur- og velferdsutvalget
Eksterne tilskudd
SUM RAMMEtilskudd og andre INNTEKTER
Herav rammetilskudd eller interne overføringer ved UiO
Eksterne tilskudd inntektsført i UiOs regnskap
Eksterne tilskudd inntektsført hos samarbeidspartnere 2)
24 000 000 944 386 660 000 8 730 000 34 334 386 25 604 386 2 490 000 6 240 000 NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
Noter: 1) Rammen 2006–2008 var 2 800 000. 2) Tilskudd som ble overført fra kilden direkte til partneren som
sto for gjennomføring.
inntekter i prosent
18 %
Rammetilskudd fra UiO 2009–2012
Ubrukte midler fra rammen i 2006–2008
7%
Støtte fra Kultur- og velferdsutvalget
2%
3%
70 %
Støtte fra andre
Innvilget støtte som UiO:200 skaffet til
veie på vegne av samarbeidspartner
GAVER/TILSKUDD FRA EKSTERNE – Samlet oversikt
FormålGiverBeløp
Nansenutstillingen
Utenriksdepartementet
1 805 000 NOK
Nansenutstillingen
Meteorologisk inst.
150 000 NOK
Nansenutstillingen
Havforskningsinst.
300 000 NOK
Nansenutstillingen
Polarinst.
420 000 NOK
Mind Gap og Universitetspionerene
Anders Jahre med.
1 000 000 NOK
Universitetspionerene
Anders Jahre hum.
100 000 NOK
Teologiutstillingen, Universitetspionérene Sparebankstiftelsen DNB Nor 2 150 000 NOK
og jubileumsfilm
Nansenutstillingen
Norges forskningsråd
540 000 NOK
Verdenskoret
Norsk kulturråd
120 000 NOK
Nansenutstillingen
Kunnskapsdepartementet
500 000 NOK
Verdenskoret
Bergesenstiftelsen
370 000 NOK
Idéfestivalen og Nansenutstillingen
Stiftelsen Fritt Ord
1 100 000 NOK
Verdenskoret
Tom Wilhelmsens stiftelse
25 000 NOK
Byen og Blindern
Statsbygg
150 000 NOK
SUM
8 730 000 NOK
STØTTE TIL OBSERVATORIET (Inngår ikke i UiO:200s regnskap)
OBOS
Sparebankstiftelsen DNB Nor
Kunnskapsdepartementet
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
SUM
2 000 000 NOK
2 850 000 NOK
1 000 000 NOK
200 000 NOK
6 050 000 NOK
UTGIFTER
Administrasjon 1)
Prosjekter 1)
SUM UTGIFTER 2009–2012
Herav utgiftsført ved UiO per regnskapsåret 2011
Herav utgiftsført hos samarbeidspartnere
Gjenstående 31.12.2011
Avviklingsbudsjett 2012 2)
Rest +/-
1 860 093 31 204 994 33 065 087 26 825 087 6 240 000 1 269 299 766 000 500 000
jubileumsåret. Universitetet i Bergen
ga “Dannelseskonferansen” som gave
– et flott arrangement som fant sted
i november. Gavelisten er lang også
utover dette.
Mandatet for jubileet omfattet opprinnelig et punkt om etablering av
jubileumsfond. Etter innledende sonderinger gikk universitetet bort fra
denne tanken og valgte i stedet å profesjonalisere arbeidet med gaver og
donasjoner mer permanent i Kommunikasjonsavdelingen.
UiO:200 konsentrerte derfor innsatsen om å hente inn eksterne midler til konkrete jubileumsprosjekter,
inkludert gaver øremerket Observatoriet. Noen gaver hadde helt spesifikke
formål. NOK 850 000 fra Sparebankstiftelsen DNB Nor er brukt til restaurering av gamle instrumenter, mens
øvrige midler brukes til å utvikle skoleprosjektet som starter i august 2012.
Observatoriegaver er ikke regnskapsført hos UiO:200, men overført Observatorieprosjektet på MN-fakultetet.
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
nok
Noter: 1) Av kontorkostnader og det faste sekretariatets lønn er 80 % fordelt på “prosjekter”, 20 % på “administrasjon”. 2) Avviklingskostnader inkluderer lønn, forsinkede oppgjør og dokumentasjon (rapport og utstilling).
UTGIFTER FORDELT PÅ aktiviteter
Administrasjon
Trykksaker og kommunikasjon Festhelg
Idéfestivalen 2011
Skoleprosjekter
Utstillinger
Konferanser/lanseringer
Musikk/teater
Diverse tiltak
SUM
1 860 093 3 527 237 3 456 380 7 932 435 2 743 393 9 450 932 721 171 2 060 980 1 312 465 33 065 087 NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
NOK
UTGIFTER iFORDELT
% FORDELT
PÅ PROSJEKTER
PÅ aktiviteter
I Prosenter/MILLioner
NO
Utstillinger 29 %
Konferanser/lanseringer 2 %
Musikk/teater 6 %
Diverse tiltak 4 %
Gjenstående 2 %
Administrasjon 6 %
Skoleprosjekter 8 %
Trykksaker og
kommunikasjon 10 %
Idéfestivalen 2011 24 %
Festhelg 10 %
Jubileumsberetning 2011
25
Prosjektets egen historie
Idéfasen var lang og forankringsarbeidet krevende – ulike ønsker og
interesser skulle tilgodeses i ett samlet program for en stor og mangfoldig
institusjon. Underveis kom beslutningen om å oppgradere jubileet betydelig, og styringsgruppen fikk et
viktig arbeid å skjøtte. Mange hensyn måtte avveies da årskalenderen
ble lagt. 2011 skulle jo også være et
helt vanlig arbeidsår for studenter og
ansatte.
Høsten 2003 hadde fungerende
universitetsdirektør og UiOs daværende informasjonsdirektør dratt til
Stockholm for å lytte til ferske erfaringer ved Stockholms universitet
(125 år i 2003) og Kungliga Tekniska
Högskolan (175 år i 2002). Ved UiO
var Forum for universitetshistorie i
gang med å utarbeide sitt jubileumsverk. Og i kjølvannet av en opphetet
intern strid om fremtidig bruk av det
gamle observatoriet, hadde universitetsstyret i 2001 opprettet MUV, med
det kommende jubileum som viktig
milepæl. Men hvordan feire begivenheten?
Representantene fra begge de
svenske institusjonene understreket
at forberedelsene burde starte tidlig og at det var nødvendig å skaffe
oversikt over andre viktige aktørers
planer i jubileumsåret. Hadde ikke
universitetet et tydelig budskap, var
det vanskelig å få oppmerksomhet –
et jubileum i seg selv er ikke nok. De
delte dyrekjøpte erfaringer med oss.
Den kommende jubileumsmarkeringen ble diskutert i Universitetsstyret første gang våren 2004. Året
etter fastsatte styret en samlet kostnadsramme på 12 millioner kroner
– et signal om en nøktern feiring.
Rektor Arild Underdal ble bedt om
å starte, lage et mandat og opprette en arbeidsgruppe. Forum for universitetshistorie og MUV fikk plass i
gruppen, og rektor håndplukket selv
de øvrige medlemmene. Mandatet
omfattet ikke bare å lage planer for
hva som skulle skje i 2011, men forutsatte også at UiOs alumnusarbeid
skulle gis et løft og at det skulle etab-
26
Jubileumsberetning 2011
leres et eget jubileumsfond.
Tiden som fulgte ble brukt til idédugnader, diskusjoner, kartlegginger
og sonderinger i prosjektgruppen. I
2006 fikk prosjektet sin første bevilgning, som gjorde det mulig å lønne en
sekretær i halv stilling. I juni 2006
ble Universitetsstyret presentert for
de aller første ideene, og det utløste
en engasjert diskusjon. Styret tenkte
offensivt og ønsket et jubileum med
utadvendt profil, som tok hele året i
bruk, men med et markert tyngdepunkt rundt 2. september.
Geir Ellingsrud, som hadde tiltrådt
som rektor fra årsskiftet, tok til orde
for at 200 år burde markeres mer
kraftfullt enn den opprinnelige kostnadsrammen ville tillate, og fikk støtte for det. Han tok også selv ledelsen
da styringsgruppen ble etablert, noe
som ga arbeidet direkte og god ledelsesforankring. De nye signalene ble
lagt til grunn da styringsgruppen tok
fatt på sitt arbeid. Oslo kommunes
daværende kulturdirektør Gro Balas
ble medlem av gruppen. Med personlig erfaring som daglig leder av
byens 1000-årsfeiring i 2000, ble hun
en entusiastisk pådriver, med nyttige
råd og gode ideer. Takket være hennes mellomkomst, knyttet vi sterkere
bånd til Oslo kommune, og planene
fikk en tydeligere bydimensjon.
I perioden fra september 2006 til
desember 2008 var styringsgruppen
aktiv og hadde i alt 10 møter.
Det ble også etablert en stor referansegruppe for å sikre dialog med
hele organisasjonen. Men det var for
tidlig, og få hadde lokale ideer eller
planer. Det ble tydelig at dialogen
med museer og fakulteter måtte få en
annen form om den skulle fungere
– vi måtte ta initiativ og drøfte konkrete ideer med utvalgte personer og
miljøer, og det skjedde i flere runder.
I august 2007 dro prosjektgruppen til Isegran ved Fredrikstad, der
de beste ideene vi hadde, ble satt
sammen til et mulig program for hele
året 2011.
I løpet av to dager lagde vi en
kalender der jubilanten fikk innfridd
mange store drømmer. Urealistisk
kanskje, men til stor inspirasjon. Vel
tilbake på UiO gikk vi løs på budsjettarbeidet: Hva slags stab måtte til for
å gjennomføre et slikt år, og hva ville
det koste? Fantes det andre, eksterne
finansieringskilder?
Både rektor og universitetets nye
direktør, Gunn-Elin Aa. Bjørneboe,
mente det var riktig å gjøre 200-årsjubileet større enn opprinnelig tenkt.
Styret ble igjen presentert for muligheter og mer konkrete forslag i oktober 2007. I tråd med styringsgruppens innstilling, ble 24 millioner kroner stilt til disposisjon for årene
2009–2011.
Beløpet ga retning til styringsgruppens videre arbeid, og en rekke avklaringer ble gjort det følgende
året. Ikke minst var det i denne fasen
at mange av de mest krevende ideene ble testet ut for alvor, gjerne
bearbeidet gjennom forprosjekter.
Noen ble skrinlagt. Viktige kontakter med eksterne samarbeidspartnere ble også tatt. Hva hadde vi av
ideer som andre kunne ha interesse
av å være med på å realisere? Særlig
kulturinstitusjoner legger sine planer
med lang tidshorisont, og vi måtte
inn i deres kalendre for 2011.
Å inkludere studenter i planleggingen var en utfordring, og det
krevde fornyet kontakt mange ganger underveis. Studenter deltok i prosjektgruppen og styringsgruppen,
men andre grep måtte til da 2011
nærmet seg. Da ble både Det Norske
Studentersamfund og lokale studentforeninger viktige samarbeidspartnere. Chateau Neuf var en god arena
for store anledninger, og mange studenter deltok som mannskap under
festivalene. Invitasjonen til festlighetene 2. september var rettet både til
studenter og ansatte. CYB – studentforeningen på Institutt for informatikk – fortjener stor ros for at de sto
for festopplegget i Ole-Johan Dahls
hus 2. september.
Overraskende mye av det endelige jubileumsprogrammet gjenfinnes i den gamle planen fra Isegran.
Noe ble forkastet, og noe fikk en
litt annen form eller ble flyttet til
et annet tidspunkt på året, men det
meste av det vi gjorde i 2011, er godt
tuftet på ideene fra 2007. Den lange
modnings-tiden har også gjort dem
godt – og god tid til realisering var
nødvendig for å sikre finansiering og
få dem i havn.
Fra 2009 ble styringsgruppen nedlagt og jubileumsprosjektet ble knyttet direkte til universitetsdirektørens kontor. Sekretariatet – UiO:200
– fikk stor frihet og åpen tilgang til
å drøfte presserende saker i rektoratmøter og i andre ledermøter på UiO.
Fremdrift er jevnlig rapportert – også
til Universitetsstyret. Gjennom hele
2011 fikk assisterende universitetsdirektør Tove Kristin Karlsen et særlig
ansvar for å følge opp prosjektet.
Behovet for skjerming og arbeidsro tiltok jo nærmere 2011 vi kom.
Arbeidspresset var stort, og viktige premisser måtte slås fast. Rundt
70 begivenheter omfattet programmet for 2011, og selv om andre enn
UiO:200 sto i spissen for mange av
dem, hadde vi direkte gjennomføringsansvar for de største arrangementene, og vi møtte klare forventninger om bidrag også til mange av
de øvrige. Mye skulle produseres, og
pressearbeidet hadde ingen grenser.
Kommunikasjonsavdelingen har
vært en god medspiller, og avdelingens medarbeidere trådte til som reddende engler når ting vokste oss over
hodet. Teknisk avdeling ble direkte
berørt av et jubileumsprogram som
innebar betydelige ekstraoppgaver.
Vi er blitt møtt med velvilje, innsatsvilje og kreativitet på alle plan,
og fikk bistand på de mest odde
tidspunkt til de mest utrolige ting.
Internrevisjonen hjalp oss å vurdere ulike risiki i programmet, og vi
hadde nær kontakt med de sikkerhetsansvarlige i Teknisk avdeling i
forkant av store arrangementer og
når vi ventet VIP-gjester.
To helt avgjørende grep ble tatt
tidlig: Det første var beslutningen om
å forsterke arrangementer som UiO
gjennomfører hvert eneste år, med
litt ekstra penger og innlemme dem
i programmet med ulik grad av “jubileumsrød” farge. Det andre var å ta
kontroll over rombookingen i 2011.
Det måtte ikke oppstå uheldig konkurranse om rom mellom jubileumsarrangementer og løpende undervisning. Studentene skulle oppleve
jubileumsårets mange celebre gjester
som et attraktivt pluss.
Fra august 2010 etablerte UiO:200
seg sentralt og synlig på Blindern.
Kontorlandskapet i 1. etasje i Kristian Ottosens hus styrket prosjektets teamarbeid, ga nødvendig lagerplass og kontorplass til flere når det
trengtes, og ble ikke minst et velegnet hovedkvarter når det blåste
som friskest.
Store ressurser er brukt på et
jubileumsår med mye aktivitet.
Alle som ønsket, kunne
delta i 200-årsfeiringen av en institusjon
som har betydd mye
for Norges utvikling. Alt har selvsagt ikke fungert
perfekt – det er
amatører som
har stått for
det meste. Men oppslutningen internt
oversteg alt vi hadde drømt om, og
interessen utenfra var meget stor
– og tiltakende gjennom året.
Om det var verdt innsatsen, vil
ettertiden vise. Vi håper at UiO:200
har bidratt til å styrke den interne
stoltheten og universitetets “vi-følelse” og at stempelet “Det samfunnsengasjerte universitetet” vil bli tydeligere i årene som kommer.
Et omfattende materiale fra jubileumsforberedelsene og fra selve
året er arkivert på UiO: brev, saksdokumenter, mailer, arrangementsmateriell, fotografier, film og bøker.
Noe finnes i det elektroniske arkivet
ePhorte, og noe er samlet i arkivbokser eller ligger åpent tilgjengelig på
uio.no/200, på andre nettsider under
uio.no, på andre nettsteder eller på
YouTube.
Jubileumsberetning 2011
27
Andre begivenheter
To store begivenheter ville åpenbart også
sette sitt preg på 2011: Ski-VM i Oslo
og feiringen av våre norske polarhelter. Sommeren 2006 ble Oslo valgt som
VM-arrangør, og i februar 2008 startet
UiO:200 drøftinger med VM-organisasjonen om mulig samarbeid. Feiringen
av Nansen og Amundsen hadde mange
aktører sterke meninger om. For UiO
handlet det om Fridtjof Nansen – en pionér innen nevrovitenskap som ble professor ved universitetet – først i zoologi
og senere i oseanografi. Han var en særdeles kreativ forsker og fortsatt aktuell
hundre år senere. Da “Nansen-Amundsen-året 2011” fant sin form i 2009, var
UiO:200 allerede godt i gang med ideer
om hvordan vitenskapsmannen Nansen
kunne hedres fra akademisk hold i 2011.
Vi ville fremheve Nansens aktualitet
og betydning som nasjonal aktør, også
innen forskning. Mange medvirket til å
realisere utstillingen “Arven etter Nansen”, som med generøs støtte fra Utenriksdepartementet også ble vist fire steder utenlands i løpet av 2011.
Men det var også andre store begivenheter i 2011 som vi merket oss – dels
fordi de forutsatte en viss koordinering
og dels fordi det ga muligheter for positiv eksponering av Universitetet i Oslo til
begge parters fordel. Det internasjonale
kjemiåret 2011 var et Unesco-tiltak som
Norsk kjemisk selskap var ansvarlig for
her hjemme. UiO:200 fulgte planleggingen av kjemiåret på nært hold, og god
dialog gjorde det enkelt å kople kjemiaktiviteter til Idéfestivalen om klima.
Kulturetaten i Oslo kommune arrangerte Kulturnatt for 7. gang i september 2011. Kulturnatt har vokst til et stort
arrangement. UiO har også vært med
tidligere år, men høsten 2011 ville vi ha
mye å by på som med fordel også kunne
presenteres under Kulturnattsparaplyen. Åtte programposter fra UiO inngikk
i programmet: utstillinger, omvisninger,
konserter og teater, samt miniforelesninger i regi av Institutt for offentlig rett.
Nærmere 70 000 Oslo-folk var på kulturvandring i hovedstaden 16. september, og besøket var meget bra også på
UiOs tilbud.
Universitetsjubileets nasjonale dim-
28
Jubileumsberetning 2011
ensjon kom tydelig til uttrykk da Norges forskningsråd inviterte til sin år-lige
festaften i Oslo Konserthus 21. september. Og da Oslo Byes Vel feiret sitt
200-årsjubileum i mai, var UiOs rektor blant hedersgjestene. Ved en rekke
andre små og store begivenheter gjennom året har også rektor og andre holdt
taler, og jubileumsåret ble på svært
mange måter en påminnelse om hvilken
viktig rolle Norges eldste universitet har
spilt for landets utvikling gjennom 200
år – også gjennom store, flotte oppslag i
dagspresse og i fagpresse.
Vi hadde tidlig et ønske om at UiO
skulle ta del i byens feiring av nasjonaldagen i 2011, fordi det er sterke historiske bånd mellom universitetet og byens
17. mai-tradisjoner. Planene fikk en helt
annen dimensjon da det ble klart at NRK
ønsket å flytte hele sin direkte TV-sending til Universitetshagen dette året.
Rektor og rundt 50 utenlandske studenter gikk i 17. mai-tog, det var frokost i
hagen for internasjonale stipendiater og
forskere, mens UiO:200 bisto NRK med
gode TV-innslag knyttet til UiOs historie. Til sammen seks innslag ble jubilantens hilsen til det norske folk – blant
annet kunne en stolt rektor vise frem
den nyrestaurerte Aulaen en måned før
åpningen.
Kunnskapsdepartementet ble holdt
løpende orientert om UiOs jubileumsplanlegging helt fra 2006, og regjeringen
besluttet å feire begivenheten med middag for alle de åtte norske universitetene
på Akershus 2. september. Flere initiativ
ble også tatt for å få til samarbeid med
de andre universitetene, men det ble for
komplisert.
Da Kunnskapsdepartementet introduserte Vitenskapsåret 2011 ved inngangen til jubileumsåret, justerte UiO
noen av sine planer og stilte også Aulaen
til disposisjon for årets siste signalkonferanse, “Kan vi stole på vitenskap?”.
Vitenskapsåret var KDs start på arbeidet med ny forskningsmelding. I sin
oppsummering av Vitenskapsåret fremhever departementet UiOs omfattende
aktivitet i 2011 som en positiv inspirasjon til å nå utover vitenskapens egne
rekker også med sitt anliggende.
Jubileumsberetning 2011
29
Konferanser
Januar
03.01.:
Brøggerfrokost
Markering av at W. C. Brøggers verker falt i det
fri for digitalisering 01.01.2011
Tøyen Hovedgård
Arrangører: UBO og UiO:200
13.01.–14.01.:
2nd International Conference on Democracy
as Idea and Practice
Arrangør: Demokratiprogrammet
20.01.:
FEMCIT Final Conference: Remaking
Citizenship: Women’s Movements, Gender
and Diversity
Arrangører: Femcit i samarbeid med Senter for
tverrfaglig kjønnsforskning (STK)
05.05.–07.05.:
NorClinLing 2011: The 2nd Nordic
Conference of Clinical Linguistics
Arrangør: Institutt for lingvistiske og nordiske
studier (ILN)
06.05.–08.05.:
Det menneskelige terreng: Antropologi,
akademi og samtid
Arrangører: Norsk Antropologisk Forening og
Sosialantropologisk institutt (SAI)
Februar
10.02.:
Fagseminar med lansering av ISPs
50-årsjubileumsskrift
Arrangør: Institutt for spesialpedagogikk (ISP)
18.05.–20.05.:
Visions for Teaching and Teacher Education
Arrangører: Det utdanningsvitenskapelige
fakultet (UV), Institutt for lærerutdanning og
skoleforskning (ILS), Lektorprogrammet (LAP)
og Kunnskap i skolen (KiS)
Mars
03.03.–04.03.:
Studentsentrert læring:
Forskningsuniversitetet som studiested
Arrangører: Studieavdelingen (STA), UiO:200
18.05.–21.05.:
18th EBHL meeting – European Botanical
and Horticultural Libraries
Arrangører: Realfagsbiblioteket og
Naturhistorisk museum (NHM)
April
08.04.:
Global Development Challenges: Are
European Higher Education Institutions
concerned?
Arrangører: Forskningsadministrativ avdeling
(FA) og European Association for International
Education (EAIE)
23.05.:
Oslo Sustainability Summit
Arrangør: Senter for utvikling og miljø (SUM)
08.04.–10.04.:
The Child and the Book 2011
Arrangør: Institutt for lingvistiske og nordiske
studier (ILN), i samarbeid med Norsk
barnebokinstitutt
30
Mai
05.05.–06.05.:
Den 7. nordiske handikaphistoriske
konferansen: Futures past – visjoner
som var
Arrangør: Institutt for spesialpedagogikk (ISP)
Jubileumsberetning 2011
23.05.–27.05.:
3rd Workshop on Level Density and Gamma
Strength
Arrangør: Senter for akseleratorbasert
forskning og energifysikk (SAFE)
23.05.:
Universitet i förändring – utmaningar för
dokumenthantering och arkiv
Arrangør: Det nordiska
universitetsadministratörsamarbetet (NUAS)
30.05.–01.06.:
11th International Conference on New
Interfaces for Musical Expression
Arrangører: Institutt for musikkvitenskap (IMV)
og Norges musikkhøgskole i samarbeid med
Institutt for informatikk (UiO), NOTAM, BEK,
Simula og NTNU
Juni
01.06.–05.06.:
ICAME32: International Computer Archive of
Modern and Medieval English
Arrangør: Institutt for litteratur, områdestudier
og europeiske språk (ILOS)
05.06.–07.06.:
Healthy Brain: Aging and Brain Disease
Arrangør: Centre for Molecular Biology and
Neuroscience (CMBN)
15.06.–18.06.:
ISB8: International Symposium on
Bilingualism
Arrangør: Institutt for lingvistiske og nordiske
studier (ILN)
19.06.–22.06.:
The 4th Congress of Scandinavian-Baltic
Society for Parasitology
Arrangør: Naturhistorisk museum (NHM)
28.06.–29.06.:
Reimagining Democratic Societies: a New
Era of Personal and Social Responsibility?
Arrangører: Council of Europe (Europarådet)
/ The European Wergeland Centre
(Wergelandsenteret)
August
03.08.–06.08.:
ISCH2011: History – memory – myth:
Re-presenting the past
Arrangører: International Society for Cultural
History, Institutt for kulturstudier og orientalske
språk (IKOS), Kungliga Gustav Adolfs
Akademien för svensk folkkultur og Kultrans
04.08.–07.08.:
Power and Participation: The 25th
Conference of the Nordic Sociology
Association & Economic Society
Arrangører: Nordisk sosiologiforening, Institutt
for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS)
25.08.–29.08.:
EEA – ESEM 2011: Congress of the European
Economic Association & Econometric
Society
Arrangører: Økonomisk institutt (ØI), European
Economic Association (EEA) og Econometric
Society
28.08.–31.08.:
MIE2011: 23rd International Medical
Informatics Conference
Arrangører: Forum for databehandling i
helsesektoren, European Federation for
Medical Informatics (MIE), Institutt for
sykepleievitenskap og helsefag
31.08.–01.09.:
IMB 200th Anniversary Conference
Arrangør: Institutt for medisinske basalfag
(IMB)
September
04.09.–08.09.:
ISAM2011: The International Society of
Addiction Medicine
Arrangører: Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), International Society for
Addiction Medicine
14.09.–16.09.:
Conceptualizing the World
Arrangør: Kultrans
14.09.–18.09.:
17th Annual Meeting of the European
Association of Archaeologists (EAA)
Arrangører: European Association of
Archaeologists (EAA), Kulturhistorisk museum
(KHM), Institutt for arkeologi, konservering og
historie (IAKH)
15.09.–16.09.:
9th Annual CHFR Symposium on Heart
Failure
Arrangør: Senter for hjertesviktforskning
(Center for Heart Failure Research)
17.09.–19.09.:
ESC Working Group on Cardiac Cellular
Electrophysiology 2011
Arrangør: Senter for hjertesviktforskning
(Center for Heart Failure Research)
November
23.11.–25.11.:
Church and Money
Arrangør: Kulturhistorisk museum (KHM)
24.11.–26.11.:
RECON outreach conference
Arrangør: RECON – Reconstituting Democracy
in Europe i samarbeid med ARENA – Senter
for europaforskning
19.09.–23.09.:
Protestantisk arv, konflikt og nytenkning.
Det teologiske fakultet 200 år
Arrangør: Det teologiske fakultet (TF)
22.09.–23.09.: Frie ytringar på eit fritt universitet –
ytringsfridom, pressefridom og akademisk
fridom på nordiske universitet
Arrangør: Uniforum
Oktober
10.10.:
Inkluderende skole for alle – Hvilken
betydning har spesialpedagogisk
kompetanse?
Arrangør: Institutt for spesialpedagogikk (ISP)
12.10.:
Rehabilitering og trygdemedisin i et
folkehelseperspektiv
Arrangører: Institutt for klinisk medisin, UiO
(KLINMED), Sunnaas sykehus HF og Institutt
for helse og samfunn, UiO (HELSAM)
28.10.–30.10.:
ICHU International Commission for the
History of Universities
Arrangør: Forum for universitetshistorie (FFU)
Jubileumsberetning 2011
31
Jubileumsutstillinger 2010-2012
Dannelse og modernitet
Arven etter Nansen
Mind Gap
Dannelse og modernitet
Norsk universitetsteologi i 200 år
Produsent/kurator: Det teologiske fakultet
Finansiering: Sparebankstiftelsen DNB Nor,
Norges ambassade i Tyskland
Katalog: Foreligger på norsk og tysk
Visningssted 1: Humboldt-universitetet,
Berlin
Utstillingsperiode: 18. oktober–7. november
2010
Åpning: Rektor Ole Petter Ottersen
Visningssted 2: Galleri R5,
Regjeringskvartalet, Oslo
Utstillingsperiode: 18. september–19. oktober
2011
Åpning: Statsråd Rigmor Aaserud
Arven etter Nansen
Vitenskap ved verdens ende
Medvirkende forskere/forskningstema:
Cecilie Mauritzen – fysisk oseanografi (MET),
Jan-Gunnar Winther – varmeopptak i snø
(NPI), Olav Sigurd Kjesbu – marin biologi
(HAV), John Grue – indre bølger (UiO)
Produsent/kurator: Idé UiO:200. Prosjektleder
Olav Christensen. Utstillingen er produsert
med mange medvirkende og i samarbeid
av Frammuseet. Innlån av gjenstander fra
Meteorologisk institutt, Nansen-senteret i
Bergen, Skimuseet, Fridtjof Nansens Institutt,
Norsk Teknisk Museum
Finansiering: UiO:200, Meteorologisk
institutt, Havforskningsinstituttet, Norsk
Polarinstitutt, Norges forskningsråd,
Stiftelsen Fritt Ord, Kunnskapsdepartementet,
Utenriksdepartementet
Katalog: Foreligger på norsk, tysk og
russisk
Visningssted 1: Bryggens Museum, Bergen
Utstillingsperiode: 17. januar–18. mars 2011
Åpning: Rektor Ole Petter Ottersen
Visningssted 2: Petrov Museum of
Communications, St. Petersburg
Utstillingsperiode: 6.–26. april 2011
Åpning: Generalkonsul Rune Aasheim
Visningssted 3: Nordische Botschaften,
Berlin
Utstillingsperiode: 12. mai–1. juli 2011
Åpning: Statsråd Tora Aasland
Visningssted 4: Grønlands Universitet, Nuuk,
Grønland
Utstillingsperiode: 22. juli–19. august 2011
Åpning: Rektor Ole Petter Ottersen
Visningssted 5: Universitetsplassen, Oslo
Utstillingsperiode: 28. september–16. oktober
2011
Åpning: Utenriksminister Jonas Gahr Støre
Visningssted 6: Gostinnyi Dvor-museet,
Arkhangelsk
Utstillingsperiode: 31. oktober–22. november
2011
Åpning: Generalkonsul Øyvind Nordsletten
Visningssted 7: Tromsø kulturhus
Utstillingsperiode: 12.–20. desember 2011
Åpning: Ordfører Jens Johan Hjort
Adresse Kristiania
Universitetsjubileet i 1911
Produsent/kurator: MUV
Finansiering: MUV/Galleri Sverdrup
Katalog: Nei
Visningssted: Galleri Sverdrup, Blindern
Utstillingsperiode: 3. desember 2010–25.
februar 2011
Åpning: Rektor Ole Petter Ottersen
32
Jubileumsberetning 2011
Reale damer!
Kvinnelige pionérer i realfagene
Produsent/kurator: MUV
Finansiering: MUV/Galleri Sverdrup
Katalog: Nei
Visningssted: Galleri Sverdrup, Blindern
Utstillingsperiode: 8. mars–30. april 2011
Åpning: Prorektor Inga Bostad
Mind Gap
Produsent/kurator: Prosjektleder Henrik
Treimo, Nasjonalt medisinsk museum/Norsk
Teknisk Museum i samarbeid med forskere fra
UiO, OUS og NTNU. Utstillingsdesigner Robert
Wilson i samarbeid med Serge von Arx.
Finansiering: Norsk Teknisk Museum, Anders
Jahres fond til vitenskapens fremme, UiO:200,
Boehringer Ingelheim, ExtraStiftelsen Helse og
Rehabilitering, NFR NevroNor, Legeforeningen
Katalog: Foreligger på norsk/engelsk
Visningssted: Norsk Teknisk Museum, Oslo
Utstillingsperiode: 16. april 2011–ut 2012
Åpning: Tidligere rektor ved UiO, Inge Lønning
Kunnskapsbanken
Universitetsbiblioteket og forskningen 200 år
Apejenta Ida
Kunnskapsbanken
UiO – en uke
Apejenta Ida
Produsent/kurator: Naturhistorisk museum,
UiO. Prosjektleder Jørn Hurum
Kunstneren Esther van Hulsen
Finansiering: Naturhistorisk museum
Katalog: Barnebok av Jørn Hurum, Torstein
Helleve og Esther van Hulsen
Visningssted: Robert Colletts hus (tidl.
Zoologisk museum), Oslo
Utstillingsperiode: 9. juni 2011–26. februar
2012
Åpning: Prorektor Inga Bostad
Nasjonens hukommelse
Produsent/kurator:
Nasjonalbiblioteket
11. november 2011 - 8. februar 2012
Finansiering: Nasjonalbiblioteket
Katalog: Nei
Visningssted: Nasjonalbiblioteket, Oslo
Utstillingsperiode: 24. august–22. oktober
2011
Åpning: Rektor Ole Petter Ottersen
Kunnskapsbanken
Universitetsbiblioteket og forskningen 200 år
Produsent/kurator: Universitetsbiblioteket,
MUV
Finansiering: Universitetsbiblioteket, MUV,
Galleri Sverdrup
Katalog: Boken Kunnskap – Samlinger –
Mennesker. Signe Brandsæter og Svein
Engelstad (red.)
Visningssted: Galleri Sverdrup, Blindern
Utstillingsperiode: 11. november 2011–
8. februar 2012
Åpning: Prorektor Inga Bostad
Universitetspionérene
Universitetet i Kvadraturen 1811–1852
Produsent/kurator: UiO:200 og Forum for
universitetshistorie i samarbeid med Oslo
Museum. Prosjektleder Nicolay Strøm-Olsen
Finansiering: UiO:200, Anders Jahres
Humanitære Stiftelse, Anders Jahers fond til
vitenskapens fremme
Katalog: Nei. Tilknyttet forelesningsprogram
Visningssted: Gamle Rådhus, Oslo
Utstillingsperiode: 18. august–18. desember
2011
Åpning: Byrådsleder Stian Berger Røsland
Munchs laboratorium
Veien til Aulaen
Produsent/kurator: Munch-museet i samarbeid med IFIKK, MUV og Teknisk avdeling,
alle UiO
Finansiering: E.On Ruhrgas
Katalog: Foreligger på norsk
Visningssted: Munch-museet, Oslo
Utstillingsperiode: 3. september 2011–
8. januar 2012
Åpning: HM Dronning Sonja
Universitetsbiblioteket og Museum for universitets- og vitenskapshistorie (MUV)
Ötzi – ismannen fra Alpene
Produsent/kurator: Vandreutstilling. Produsert
av South Tyrol Museum of Archaeology i
samarbeid med MuseumsPartner
Finansiering: Kulturhistorisk museum, UiO,
UiO:200
Katalog: Utstillingsavis
Visningssted: Historisk museum, Oslo
Utstillingsperiode: 5. august–27. november
2011
Åpning: Rektor Ole Petter Ottersen
Byen og Blindern
Universitetet i Oslo 200 år
Produsent/kurator: Nasjonalmuseet –
Arkitektur
MUV og Teknisk avdeling ved UiO
Prosjektleder Pål Henry Engh, LPO Arkitekter
Finansiering: Nasjonalmuseet – Arkitektur
Teknisk avdeling, UiO, Statsbygg
Katalog: Foreligger på norsk, inkludert forkortet engelsk versjon
Visningssted: Nasjonalmuseet – Arkitektur,
Oslo
Utstillingsperiode: 16. september 2011–12.
februar 2012
Åpning: Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa.
Bjørneboe
UiO – en uke
Produsent/kurator: Fotografer ved Universitetet
i Oslo
MUV/UiOs Kunstforvalter
Finansiering: UiO:200/Galleri Sverdrup
Katalog: Billedkatalog. Grafisk design: Kirsten
Berrum, HF
Visningssted: Galleri Sverdrup, Blindern
Utstillingsperiode: 27. februar–27. april 2012
Åpning: Prorektor Inga Bostad
Jubileumsberetning 2011
33
Heder og ære
Æresdoktorer
Det teologiske fakultet
Professor Christoph Markschies,
Humboldt-universitetet, Tyskland
Det juridiske fakultet
Professor Lars Björne,
Åbo universitet, Finland
Det juridiske fakultet
Professor Boel Flodgren,
Lunds universitet, Sverige
Det medisinske fakultet
Professor Eugene Braunwald,
Harvard Medical School, USA
Det medisinske fakultet
Professor Jean Claude Mbanya,
Universitetet i Yaoundé, Kamerun
Det humanistiske fakultet
Professor Donna Haraway,
University of California, Santa Cruz, USA
Det humanistiske fakultet
Professor Quentin Skinner,
University of London, England
Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Professor Anne Edwards,
University of Oxford, England
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Fysiker og forretningsmann Fred Kavli,
The Kavli Foundation, USA
Kulturhistorisk museum
Professor Kristian Kristiansen,
Göteborgs universitet, Sverige
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Professor Richard Dawkins,
University of Oxford, England
Rektoratet
Dr. Vandana Shiva,
Institute of Science og Institute of
Management, Bangalore, India
Det odontologiske fakultet
Professor Jacob Martien ten Cate,
Academic Centre for Dentistry Amsterdam,
Nederland
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Professor David Orlinsky,
University of Chicago, USA
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Professor Debraj Ray,
New York University, USA
Rektoratet
Professor Linda Alcoff,
Hunter College of The City University of New
York, USA
Rektoratet
Professor Ada Yonath,
Department of Structural Biology, Weizmann
Institute of Science, Israel
Richard Dawkins kreeres til æresdoktor i Georg Sverdrups hus 01.09.2011. Rektor Ole Petter Ottersen og universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe
overrekker doktordiplomet og doktorringen.
34
Jubileumsberetning 2011
Prisvinnere i 2011
Universitetet i Oslo delte ut fire interne priser
1. september i 2011:
Forskningsprisen gikk til professor Cathrine
Fabricius Hansen ved Institutt for litteratur,
områdestudier og europeiske språk, Det
humanistiske fakultet.
Læringsmiljøprisen gikk til Computers
in Science Educations-prosjektet ved Det
matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Formidlingsprisen gikk til Kjemisk institutt
v/instituttleder, professor Svein Stølen ved
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Innovasjonsprisen (ny i 2011) gikk til
professor Inger Sandlie ved Institutt for
molekylær biovitenskap, Det matematisknaturvitenskapelige fakultet.
Andre prisutdelinger i jubileumsåret i regi
av UiO eller med direkte tilknytning til
universitetsjubileet:
Universitetets menneskerettighetspris,
Lisl og Leo Eitingers fond ble den 14.
november 2011 tildelt den egyptiske
menneskerettighetsforkjemperen Dr. Nawal El
Saadawi.
Anders Jahres medisinske priser ble den 14.
oktober 2011 tildelt professorene May-Britt og
Edvard I. Moser ved NTNU. Prisen for yngre
forskere ble delt mellom professor Johanna
Ivaska, Universitetet i Turku, Åbo og professor
Søren Paludan, Universitetet i Aarhus.
Anders Jahres kulturpris ble delt ut av Anders
Jahres Humanitære Stiftelse i Universitetets
Aula 8. september 2011 og gikk til
billedhuggerne Kristian Blystad og Bård Breivik,
og årets juniorpriser gikk til Kristine Roald
Sandøy og Signe Løvland Solberg.
Bård Breivik har laget det store kunstverket
“Ligninger i rustfritt stål” som pryder det
nye Ole-Johan Dahls hus på UiO. Sammen
med professor Fritz Albregtsen, Institutt for
informatikk, medvirket han på Idéfestivalen
om digitalisering 17. september 2011.
May-Britt og Edvard I. Moser er blant
hjerneforskerne som presenteres i utstillingen
Mind Gap på Norsk Teknisk Museum, og
de medvirket også under Idéfestivalen om
menneskekroppen 15. oktober.
Fra utdelingen av UiOs menneskerettighetspris i Gamle Festsal 14. november 2011. Eitinger-samtalen med prisvinner Nawal El Saadawi og
assisterende kommunikasjonsdirektør Marina Tofting.
Jubileumsberetning 2011
35
Prosjektorganisasjonen
Styringsgruppen
Geir Ellingsrud
Rektor (leder)
Trond Skar Dokka
Professor, Det teologiske fakultet
Fanny Duckert
Professor, instituttleder Institutt for psykologi, leder av KVU
Gro Balas
Kulturdirektør, Oslo kommune
Silje Winther
Styreleder, Studentsamskipnaden
Egil Heinert
Styreleder, Studentsamskipnaden
Siv Nordrum
Kommunikasjonsdirektør, UiO
2006–2008
Prosjektgruppen
Inger Stray Lien
Spesialrådgiver, Universitetsdirektørens kontor (leder)
John Peter Collett Leder, Forum for universitetshistorie
Bjørn Vidar Johansen
Daglig leder, MUV
Henning Dybvik
Professor, Institutt for geofag
Dag Gjestland
Universitetslektor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Bente Hennie Strandh
Seniorkonsulent, Informasjonsavdelingen
Maria Veie Sandvik
Leder, Studentparlamentet
Lina Johanne Strand
Leder, Studentparlamentet
Heine Skipnes
Leder, Studentparlamentet
2005–2008
2006–2007
2008
2006
2007
2008
Prosjektet hadde også en referansegruppe som i løpet av 2007 hadde 3 møter. Dette fungerte ikke godt, og gruppen ble nedlagt og erstattet med
andre former for dialog med lokale enheter.
Sekretariat (fase 1)
Inger Stray Lien (30%)
Prosjektdirektør (leder)
Bård Frydenlund (30%) Rådgiver
Bård Frydenlund (100%)
Rådgiver
Ulla Heli (50%)
Prosjektsekretær (50% stilling ved Forum for universitetshistorie)
Dag Gjestland (20%)
Rådgiver
Julie Øybø (50%)
Rådgiver
2005–2008
Fra januar 2005–
Fra april 2006–ut 2007
Fra november 2008–til februar 2009
Fra august 2005–til september 2008
Fra januar 2007–
Fra september 2008–
UiO:200 (fase 2) Spesialrådgiver Inger Stray Lien Jubileumsgeneral (80–100%)
Prosjektleder Dag Gjestland Kultur (40–60%) Spesialrådgiver Julie Øybø Skole (100%)
Rådgiver Unni Irmelin Kvam Kommunikasjon (100%)
Prosjektleder Espen Røsbak Idéfestivalsjef (100%)
Prosjektleder Torbjørn Valum Logistikk (100%)
2009–2012
1.1.2009–31.03.2012
1.1.2009–31.03.2012
1.1.2009–31.12.2011
1.1.2010–31.12.2011
1.4.2009–29.02.2012
1.4.2009–31.12.2011
Andre som bør nevnes: Gunn Camilla Stang (prosjektleder Forsker-Grand Prix), Jan B. Ommundsen (prosjektleder Observatoriet), Nicolai StrømOlsen (prosjektleder for “Universitetspionérene”) og Olav Christensen (prosjektleder for “Arven etter Nansen”). Og så var det mange, mange andre
som også gjorde sitt og som skal ha stor takk for innsatsen!
36
Jubileumsberetning 2011
2010
Fr 3.12: Utstillingsåpning: Adresse Kristiania.
Universitetets hundreårsfeiring i 1911.
Sted: Galleri Sverdrup, Blindern.
Januar
Ma 10.1: UiO-ambassadørene kommer. 100 av UiOs
fremste forelesere besøker videregående skoler på
Østlandet i perioden frem til 3. mars.
Fr 14.1: Premiere: Baby Universe. Et festlig eventyr om apokalypsen. UiO samarbeider med Riksteatret om figurteaterforestillingen Baby Universe. Stykket spilles på engelsk.
Turnerer parallelt med UiO-ambassadørene i østlandsområdet. Tre forestillinger i Oslo. Sted: Chateau Neuf. Billettsalg.
Universitetet
i Oslo 200 år
Ma 17.1: Utstillingsåpning: Arven etter Nansen.
Vitenskap ved verdens ende. En internasjonal
vandreutstilling i anled-ning Fridtjof Nansens 150 års
fødselsdag. Sted: Bryggens Museum, Bergen.
februar
Universitetet i Oslo
Ma 31.1–on 2.2: Fra Oslo Katedralskole til
Det Kongelige Frederiks Universitet, tur/retur.
Fr 4.2: Årets første Lunsj med kultur i Georg Sverdrups
hus, Blindern. Einar Steen-Nøkleberg spiller. Åpent for alle.
Universitetsplassen er arena for åpningsseremonien for
Ski-VM 2011 23. februar. Hver kveld i to uker er det
folkefest i sentrum med premieutdeling på plassen.
mars
To 3.3: Jubileumsfrokost med Bernt. Dagsaktuell
samfunnsdebatt. Sted: Georg Sverdrups hus, Blindern.
Åpent for alle.
Ti 8.3: Utstillingsåpning: Reale damer. Realfagenes
kvinnelige pionerer. Sted: Galleri Sverdrup, Blindern.
Åpent for alle.
april
Ill.: Øivind Hovland
To 10.3: Åpen dag for videregående skole. Opplev
hvordan det er å være student ved UiO. Velg mellom
flere enn 100 ulike miniforelesninger og besøk vårt
utdanningstorg. Sted: Blindern. Åpent for alle.
To 7.4: Jubileumsfrokost med Bernt. Dagsaktuell
samfunnsdebatt. Sted: Gamle festsal, Oslo sentrum.
Åpent for alle.
mai
Ti 17.5: Universitetet i Oslo feirer nasjonaldagen.
Lø 21.5: Sted: Blindern.
Ti 24.5: Det Norske Videnskaps-Akademi deler ut
Abel-prisen 2011. Sted: Gamle Logen, Oslo sentrum.
Åpent for alle.
Juni
Lø 16.4: Utstillingsåpning: Mind gap. En utstilling om
hjernen og hvordan den fungerer, basert på dagens
hjerneforskning. Sted: Norsk Teknisk Museum, Kjelsås.
To 9.6: Utstillingsåpning: Idas liv. Utstilling og lansering
av den nye billedboken om Idas liv for 47 millioner år
siden. Sted: Naturhistorisk museum, Tøyen.
On 15.6: 100 år i Drammensveien 78. Det Norske
Videnskaps-Akademi holder jubileumsfest i eget hus.
Inviterte gjester.
Jubileumsberetning 2011
37
Ma 27.6: UiOs internasjonale sommerskole åpnes for
65. gang. Sted: Universitetets aula, Oslo sentrum.
For sommerskolens studenter.
Lø 18.6: Sted: Blindern.
Fr 5.8: Utstillingsåpning: Ötzi: Ismannen fra Alpene.
Sted: Kulturhistorisk museum, Oslo sentrum.
august
To 16.6: Gjenåpning av Universitetets aula.
Festkonsert med Oslo-filharmonien. Sted: Universitetets
aula, Oslo sentrum. Inviterte gjester.
Fr 12.8: Åpningskonsert for Oslo kammermusikkfestival. Sted: Universitetets aula, Oslo sentrum.
Billettsalg.
On 17.8: Konsert under Oslo jazzfestival.
Sted: Universitetets aula, Oslo sentrum. Billettsalg.
september
Ill.: Øivind Hovland
Lø 20.8: Utstillingsåpning: Universitetet i Kvadraturen.
Det Kongelige Frederiks Universitet 1811–1852.
Sted: Gamle rådhus, Oslo sentrum.
To 25.8: Utstillingsåpning: Et dukkehjem for
Dumdumboys. Nasjonens hukommelse gjennom 200
år. Sted: Nasjonalbiblioteket, Solli plass.
To 1.9: Jubileumsfrokost med Bernt. Dagsaktuell debatt.
Sted: Sophus Lies auditorium, Blindern. Åpent for alle.
Lø 3.9: Utstillingsåpning: Munchs laboratorium – veien
til aulaen. Sted: Munchmuseet, Tøyen.
To 1.9–sø 4.9: Jubileumshelg. Universitetet i Oslo fyller
200 år og markerer jubileet fire dager til ende.
To 8.9: Anders Jahres Humanitære Stiftelse deler ut
Anders Jahres kulturpris 2011. Sted: Universitetets
aula, Oslo sentrum. Åpent for alle.
To 15.9: Utstillingsåpning: Byen og Blindern.
Universitetet i Oslo 200 år. Sted: Nasjonalmuseet Arkitektur, Oslo sentrum.
Fr 16.9: Oslo kulturnatt. Et årlig arrangement i regi
av Oslo kommune med 300 arrangementer gjennom
kvelden. Universitetet bidrar med kultur i sentrum.
Sted: Oslo sentrum. Åpent for alle.
38
Jubileumsberetning 2011
Ill.: Øivind Hovland
Ti 6.9–on 7.9: UiO-dager for 10. klasse. Alle Oslos
10.-klassinger inviteres til en dag på UiO med aktiviteter,
miniforelesninger og realfagsshow. Sted: Blindern.
Klassevis påmelding.
Lø 17.9: Sted: Blindern.
Ti 20.9: Religion i sentrum. Det teologiske fakultet
inviterer til åpent møte. Sted: Gamle festsal, Oslo sentrum.
Åpent for alle.
Ti 20.9: Utstillingsåpning: Dannelse og modernitet.
Det teologiske fakultet gjennom 200 år. Sted: Galleri R5,
Regjeringskvartalet, Oslo sentrum.
On 21.9: Festaften for norsk forskning. Sted: Oslo
Konserthus, Oslo sentrum. Norges Forskningsråd inviterer.
Fr 23.9–lø 24.9: Forskningstorget. Nysgjerrige i alle aldre
får mulighet til å prøve, smake, spørre, diskutere, undre seg
og bli overrasket sammen med engasjerte forskere. Et titall
forskningsmiljøer i Oslo og Akershus bidrar.
Sted: Universitetsplassen, Oslo sentrum. Åpent for alle.
Ill.: Øyvind Hovland
Lø 24.9: Konsert med Oslo-filharmonien.
Sted: Universitetets aula, Oslo sentrum. Billettsalg.
Sø 25.9: Grex Vocalis 40 år. Jubileumskonsert.
Sted: Universitetets aula, Oslo sentrum. Billettsalg.
Fr. 28.9: Utstillingsåpning: Arven etter Nansen.
Vitenskap ved verdens ende. Vandreutstillingen i
anledning Fridtjof Nansens 150 års fødselsdag kommer til
Oslo. Sted: Universitetsplassen, Oslo sentrum.
oktober
Ma 10.10: Nasjonal markering av Fridtjof Nansens
150-årsdag. Nansen-Amundsenåret 2011 inviterer til
seminar med mange bidragsytere. Det Norske
Videnskaps-Akademi inviterer til Nansens Minneforelesning for femtiende gang. Sted: Universitetets aula, Oslo
sentrum. Begge arrangementene er åpne for alle.
To 6.10: Akademisk festkonsert med UiOs kor og
orkestre. Sted: Universitetets aula, Oslo sentrum. Billettsalg.
To 13.10: Jubileumsfrokost med Bernt. Dagsaktuell
samfunnsdebatt. Sted: Eilert Sundts hus, Blindern.
Åpent for alle.
Sø 13.11: Astrofestivalen for siste gang! En helt
annerledes kulturbegivenhet med opplevelser hentet fra
astronomi, romfart, naturvitenskap og teknologi.
Sted: Blindern. Åpent for alle.
Fr 14.10: Premiere: Bondestudentar. Dramatisering av
Arne Garborgs studentroman. Sted: Det Norske Teatret,
Oslo sentrum. Billettsalg.
Ma 14.11: Universitetet i Oslo deler ut Menneskerettighetsprisen – Lisl og Leo Eitingers fond 2011.
Sted: Gamle festsal, Oslo sentrum. Åpent for alle.
Fr 14.10: Universitetet i Oslo deler ut Anders Jahres
medisinske priser. Sted: Universitetets aula, Oslo
sentrum. Åpent for alle.
Fr 18.11: Observatoriet gjenåpnes. Fra vitenskapelig
antikvitet til realfagsinspirasjon for Oslos skoleelever.
Sted: Nasjonalbiblioteket, Solli plass. Inviterte gjester.
Lø 15.10: Sted: Blindern.
Sø 27.11: Adventskonsert med Universitetets
symfoniorkester. Sted: Universitetets aula, Oslo
sentrum. For ansatte med familie. Julegranen på
Universitetsplassen tennes.
To 27.10: Faglig-pedagogisk dag. UiO inviterer lærere til
faglig påfyll for 25. gang. Sted: Blindern.
Fr 11.11: Utstillingsåpning: Kunnskapsbanken.
Universitetsbiblioteket og forskningen 200 år.
Sted: Galleri Sverdrup, Blindern. Åpent for alle.
Desember
november
To 3.11–lø 5.11: Musikkfestdager i sentrum.
Konserter, konferanser, klubb. Steder: Universitetets
aula, Gamle festsal og Frokostkjelleren, Oslo sentrum.
Billettsalg.
Fr 9.12: Fred er å skape. Konsert med Verdens
Ungdomskor og Gjermund Larsen
Sted: Universitetes Aula.
Jubileumsberetning 2011
39
Norges Bank gjennomførte
en konkurranse om utformingen
av jubileumsmynten til 200-årsmarkeringen og valgte en sirkulasjonsmynt med spesialpreg.
Kunstneren Enzo Finger
vant, og 3. mai ble den nye
10-kronemynten presentert
av sentralbanksjefen i
Myntkabinettet i Kulturhistorisk
museum, med samtlige norske
universitetsrektorer til stede.
Posten Norge utga et frimerke
i anledning universitetsjubileet 2. september. Motivet er laget
av kunstneren Arild Yttri.
Førstedagsstemplet frimerke og
mynt i proofversjon var gave til
regjeringens middagsgjester på
Akershus slott 2. september, da
universitetsjubileet ble markert
der.
Den storslåtte billedboken 200
år. Universitetet i Oslo – en
historie i bilder ble trykt i 13 000
eksemplarer på engelsk og norsk,
og ble gitt som gave til ansatte
og pensjonister ved inngangen
til jubileumsåret. Gjennom
året har den også vært hyppig
brukt som gave til bidragsytere,
samarbeidspartnere og gjester.
Forum for universitetshistorie var
prosjektleder for utgivelsen.
Universitetets jubileumsmarsj
er et bestillingsverk og en gave
fra Forum for universitetshistorie
i anledning professor Edgeir
Benums 70-årsdag. Benum var
leder av Forum for universitetshistorie i perioden 1997–2002.
Marsjens komponist er Lage
Thune Myrberget. Marsjen er
innspilt i Fredrikstad Domkirke
av Det Norske Blåseensemble,
etablert i 1734 og med adresse
Halden.
Redaksjon: Inger Stray Lien, Dag Gjestland
Omslagsfoto: Francesco Saggio/Ola Sæther
Øvrige foto: Francesco Saggio, Ola Sæther, Arthur Sand, Anders Lien, Paal Mork-Knudsen, Yngve Vogt, Paal Audestad,
Unni Irmelin Kvam, Kathrine Daniloff, Judi Werthein, Sebastian Dahl, Lill-Ann Chepstow-Lusty, Lesley Leslie-Spinks, Ivan Brody, Scanpix/Espen Bratlie.
Grafisk formgiving: Anders Lien. Språkvask/korrektur: Alv Reidar Dale
Trykk: 07-Gruppen
03-2012
40
Jubileumsberetning 2011
Jubileumsberetning 2011/UiO:200
5
Et nos petimus astra...