krokstad sykehjem byggeprogram

Kommunestyret har besluttet å avvikle Solberglia som sykehjem (57 plasser) og endre bruken av Spinnerislettas 8 plasser for personer med demens. Dette førte til en opprinnelig plan om at første byggetrinn på Krokstad sykehjem skulle ha 160 plasser fordelt på 20 tilnærmet like bogrupper á 8 boenheter med en størrelse på ca. 30 m2 inkl. baderom på ca. 6 m2. I behandlingen av justert økonomiplan for 2015-2017 vedtok kommunestyret 13.05.14 å arbeide videre med et prosjekt som omfatter 128 plasser fordelt på 16 avdelinger. 128 plasser er dermed rammen for forprosjektet. I disponeringen av tomtearealet er det lagt til rette for senere byggetrinn med ytterligere 100 + 32 plasser, dvs. totalt 260 plasser. Kommunen har kjøpt eiendommen gbnr. 38/259, Brekkeveien 2, på ca. 25 daa på Krokstadjordet i Krokstadelva til formålet. Å samle 8 bogrupper i hver etasje legger bl.a. til rette for et rasjonelt bemanningsnivå både på dagtid og natt, samtidig som mulighetene for oppdeling/skjerming i mindre enheter er ivaretatt. De 64 beboerne i nederste boligetasje (2. etasje) vil få tilnærmet direkte kontakt med utearealene. Politiske vedtak: Kommunestyrets møte 28.09.11, sak 63/11: Forprosjekt - Utredning fremtidig behov for nytt sykehjem. H2's møte 29.08.12, sak. 46/12 - Sluttrapport sykehjems prosjektet Nedre Eiker 2011-12. Kommunestyrets møte 25.09.13, sak 72/13 - Krokstad sykehjem-prosjektomfang og funksjonsbeskrivelse. Kommunestyrets møte 10.04.14, sak 21/14 – Rapport av 18.02.14 for skisseprosjekt Krokstad sykehjem. Kommunestyrets møte 13.05.14, sak 37/14 – Justert økonomiplan 2015-2017.

A1.1 M

lsetting

Dette byggeprogrammet er ment å danne kravgrunnlag for prosjektering og bygging av det nye sykehjemmet.

A1.2 Programforutsetninger

Byggeprogrammet er basert på Nedre Eiker kommunens vedtak og Husbankens krav og retningslinjer for denne type sykehjem. Nedre Eiker kommune skal oppføre og drifte det nye sykehjemmet. 5

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

A1.3 Sammendrag

Tomta for sykehjemmet er omregulert fra tidligere jordbruksjord til byggetomt. Tomta ligger i overgangen mellom småhusbebyggelse mot øst og landbruksjord mot vest. Mot øst består tomta av et platå som går over i skrånende terreng mot vest. I foten av skråningen blir terrenget igjen tilnærmet flatt. Det er ca. 4 meter høydeforskjell mellom de flate partiene mot henholdsvis øst og vest. Tomtas terrengfall mot vest tenkes utnyttet på en positiv måte. Mot øst etableres et parkdrag som utformes og kan brukes av boligbebyggelsen. Regulert gangvei i boligområdet fanges opp og ledes inn i parken. Parken blir således en positiv kontaktflate mellom beboere og ansatte på sykehjemmet og de som bor i nærområdet. Innkjøring og parkering trekkes lenger inn på tomta mot sørvest. Bygningen har et programmert nettoareal 12.958m2. Bygningens bruttoareal anslås å bli ca. 13.799 m2. Byggeprogrammet er basert på bygging av 128 plasser, som er fordelt på 64 beboerrom på grunnplan i 2. etasje og 64 beboerrom i 3. etasje. Forprosjektet viser en bygningsmasse på 3 etasjer, der 1. etasje inneholder en rekke service- og fellesfunksjoner. Byggeprogrammet er basert på gjeldende byggeforskrifter og Husbankens krav til sykehjem. Bygget skal forberedes for Smart-hus-funksjoner (trekkerør, forberedt for deteksjon av dører til beboerrom med mer). Sykehjemmet skal legges til rette for beboere med demens.

Plan 1: Første etasje er delvis gravet inn i terreng mot øst. Første etasje består av vestibyle/ kantine, frisør og fotpleie i tilknytning til et dagsenter med tilrettelagt uteareal. Sentralkjøkken skal betjene institusjonene og hjemmeboende i hele Nedre Eiker kommune. Mot nord ligger varemottak. Mot syd er det innkjøring til bårerom og utvendig plass for ambulanse. Dessuten finnes et auditorium, garderober, kontorer og møterom. Det er lagt opp til effektiv logistikk. Plan 2-3: Etasjene har lik utforming. Hver av de 2 boligetasjene består av 4 fløyer, hver med 2 bogrupper for 8 beboere. Fløyene bygges ut fra et sentralt rom omkring et stort atrium som slipper dagslys ned gjennom etasjene. Fellesfunksjoner er sentralt plassert. Hver bogruppe har direkte atkomst fra sitt fellesareal til uteareal på terreng eller til terrasse. I andre etasje får alle 64 beboere tilnærmet direkte atkomst til terreng. Det er i skisseprosjektet arbeidet for å optimalisere utformingen av selve bogruppen som i hovedsak er beboernes tilholdssted. Skisseprosjektet viser en løsning hvor 6 beboere kommer rett ut i et felles oppholdsareal / stue fra sin private boenhet. To boenheter kan om ønskelig skjermes ved å lukke dør inn til deres atkomstareal. I 12 av bogruppene er det også en liten felles oppholdssone/-stue for de som bor på rom som er skjermet. Kjøkken med spiseplass ligger i fellesarealet. Terrasse / utearel på terreng ligger inn mot dette fellesarealet og atkomstsonen for de 2 skjermete boenhetene. En egen stue/oppholdsrom for hver bogruppe er plassert mot yttervegg med gode lysforhold. Tilsvarende stue/oppholdsrom i nabo-bogruppen ligger inntil. De to stuene er kun delt av en foldbar vegg som kan åpnes etter behov. Beboerne kan vandre rundt i fellesarealet/avdelingskjøkkenet, stuen og terrassen rett fra egen boenhet. 6

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

A2 Organisasjon

A2.0 Oppdragsgivers organisasjon

Nedre Eiker kommune ved Eiendomsavdelingen har hatt ansvar for at byggeprogram blir utarbeidet. Oppdragsgivers prosjektansvarlig har vært Steinar N. Buttedal. Prosjektet har hatt en egen styringsgruppe ledet av kommunalsjef Tekniske tjenester Siri Marie Skøien og en prosjektgruppe ledet av innleid prosjektleder Andre Linders. Begge gruppene har hatt representanter fra kommunens administrasjon. Innleid arkitekt Geir Fossland har også deltatt på møtene i styringsgruppen og prosjektgruppen. I tillegg har prosjektet hatt 5 referansegrupper med representanter fra politisk nivå: Eldrerådet, Råd for funksjonshemmede, Flerkulturelt råd, Utvalg for sentraladministrasjon og tekniske tjenester (H1) og Utvalg for helse og omsorg (H2).

A2.1 Brukere / Arbeidsgrupper

I løpet av skisseprosjektet har 7 arbeidsgrupper behandlet spesielle tema og utarbeidet sine rapporter: - Helhetlig fremtidsplan for de hjemmebaserte tjenestene og institusjonene. - - Oppstart Krokstad sykehjem. Organisering av spesielle driftsfunksjoner Krokstad sykehjem. - - - - Storkjøkken på Krokstad sykehjem. Handtering av avfall og urent/rent tøy fra Krokstad sykehjem. Velferdsteknologi i Krokstad sykehjem Krokstad sykehjem – dagsenter for personer med demens. Det er gjennomført møter med representanter for en rekke brukergrupper: 1. Ledere i etat Helse og omsorg: kommunalsjef, virksomhetsleder, tjenesteledere. 2. Fagpersonell på bogruppene.

-

Somatisk. Demens. Demens/psykiatri. Rus/psykiatri.

-

Funksjonshemmede. Ego-/fysioterapi. 3. Hjemmetjenestene. 4. Legene. 5. Merkantile, resepsjon, mv. 6. Tillitsvalgte/hovedverneombud/verneombud (spesielt vedr. garderober, WC, møterom, kontorer, kantine, mv.). 7. Personer med nedsatt funksjonsevne – tilrettelegging/universell utforming. Gjelder både beboere og besøkende (bevegelseshemmede, r ullestolbrukere, syns /hørselshemmede, m.fl.). 8. Driftsansvarlig, driftspersonell, vaktmester. 9. Renhold. 10. Kjøkken, kantine, matombringing, tilberedning på boenhetene. 11. Velferdsteknologi og IKT 12. Utomhusdrift, park, grønt, mv. 7

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

13. Bedriftshelsetjenesten. 14. Pårørende og frivillige. Fra februar 2014 har hovedverneombudet vært fast medlem av prosjektgruppen. Skisseprosjektrapporten er også behandlet av kommunens Hoved-AMU.

A2.2 Programmeringskonsulenter

Byggeprogrammet er utarbeidet av arkitekt Geir Fossland, Nedre Eiker kommune og tekniske rådgivere.

A3 Fremdrift

Forprosjektet for Krokstad sykehjem er forutsatt gjennomført i perioden mars-oktober 2014. Videre fremdrift og bygging skal godkjennes av kommunestyret når forprosjektet er ferdig. Byggeprogrammet ferdig før 19.09.2014. Behandling kommunestyret 19.11.2014.

A4 Økonomi

Forventet prosjektkostnad er foreløpig beregnet til 567,5 mill. kr. I kommunestyrets vedtatte økonomiplan er beløpet innarbeidet som følger:

-

2014: 2015: 2016: 2017: 40 mill. kr. 120 207,5 150

-

2018: 50 Det forutsettes da ett bygg med et bruttoareal på 13.800 m2 fordelt på 3 etasjer. I tillegg kommer utgifter til oppgradering av vei og vann/avløp utenfor tomten pluss kostnader for eventuelle krav om rundkjøring og støydempende tiltak.

A5 Navn- og adresselister

A5.0 Programmeringsgruppe

Byggherre: Nedre Eiker kommune Eiendomsavdelingen Rådhusgata Postboks C 3051 Mjøndalen Prosjektansvarlig Steinar N. Buttedal E-post: Prosjektleder Andre Linders E-post: Hovedverneombud Anne Mette Johansen E-post: Bruker: Nedre Eiker kommune Tlf.: Tlf. 32 23 25 00 94 52 42 58 [email protected]

Tlf.: 90 57 05 47 [email protected]

Tlf.: 97 09 48 28 [email protected]

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Etat Helse og omsorg Rådhusgata Postboks C 3051 Mjøndalen Tor Erik Befring Ingunn Lillenes Wiker Birgit Åse Wollebæk Solberg [email protected]

Tlf.: 32 23 25 00 E-post: [email protected]

[email protected]

Programmeringsarkitekt: Arkitekt Geir Fossland Arkitekt Fossland AS Kirkegata 8 3016 Drammen Tlf.: E-post: 90 52 45 01 / 32 84 74 54 [email protected]

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

B RAMMEBETINGELSER

B0 Generelt

Krokstad sykehjem skal bygges på et areal i Krokstadelva på ca. 25 daa avsatt til offentlig formål, dvs. nytt sykehjem for Nedre Eiker kommune. Sykehjemtomten har gbnr. 38/259 og adresse Brekkeveien 2.

B1 Offentlige bestemmelser

B1.1 Reguleringsplan

Er under arbeid i regi av Arealplan-avdelingen i kommunen. Forslaget til plan ble behandlet 1. gang i Utvalg for Sentraladm. og Tekn. Tjenester 13.05.14. Frist for høring/offentlig ettersyn er 01.07.14. 2. gangs behandling er beregnet å skje høsten 2014. Foruten disponering av sykehjemstomten omfatter planen Bedehusgata og Brekkeveien inkl. ny rundkjøring i krysset FV 283/Brekkeveien i vest.

B1.2 Kulturvern

Kulturminneundersøkelser er gjennomført. Det foreligger ingen vernebestemmelser vedrørende kulturminner eller verneverdig bebyggelse på tomta.

B1.3 Plan- og bygningsloven

For byggeprosjektet gjelder TEK 10 og eventuelle tilleggskrav stillet av Husbanken eller byggherre. Husbankens krav og retningslinjer for utforming av sykehjem skal følges. Det vises spesielt til HB 8.F.7. Rom for trygghet og omsorg. (www. Husbanken.no). Det forutsettes at bebyggelse og uteområder planlegges og utformes iht. gjeldende plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Spesielt vises til kravene i NS 11001 Universell utforming samt at Husbankens krav til energibruk skal være tilfredsstilt. Se også pkt. B1.6 Annet lovverk.

B1.4 Arbeidsmilj

loven

Virksomheten vil omfattes av en rekke forskrifter og veiledninger hjemlet i Arbeidsmiljøloven. Bygninger og uteanlegg skal utformes slik at de oppfyller kravene i alle lover og forskrifter som er relevante for virksomheten, bl.a. Best. Nr. 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen Best. Nr. 512 Veiledning om arbeidsmiljø i helseinstitusjoner

B1.5 Husbanken

Prosjektet skal planlegges, prosjekteres og oppføres slik at det tilfredsstiller krav fra Husbanken til investeringstilskudd for sykehjem. Husbankens retningslinjer er beskrevet i en egen veileder HB 8,C.8 som finnes på Husbankens hjemmeside husbanken.no, under rubrikken tilskudd. Husbankens krav er formulert slik: 10

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

”Det forutsettes at et prosjekt har funksjonell og god standard, slik at det blir et godt sted å bo og en god arbeidsplass ”. Det skal legges vekt på kvaliteter som bidrar til at både boliger og sykehjem kan fungere som gode hjem og gi rammen om et verdig liv. Sykehjem og omsorgsboliger skal være tilpasset eldre personer med demens og kognitiv svikt i tråd med Demensplan 2015. Dette innebærer små avdelinger og bofellesskap med rom for aktiviteter og tilgang til tilpasset uteareal. Boliger og sykehjem skal ha energieffektive løsninger og baseres på prinsippene om universell utforming, se for øvrig veilederen. Det forutsettes at krav i Arbeidsmiljøloven, plan- og bygningsloven og byggeforskriftene blir oppfylt. Boliger og sykehjem skal oppfylle kravene som stilles i risikoklasse 6 iht. branntekniske krav, og det skal installeres sprinkleranlegg (evt. tåkeanlegg). Når det gjelder selve utformingen gjelder Husbankens veileder «Rom for trygghet og omsorg – HB 8.F.7 fra mars 2009. Denne omhandler dimensjoneringsgrunnlaget, viser eksempler og har et eget avsnitt om demens.

B1.6 Annet lovverk

Annet lovverk har også bestemmelser og krav som vil gjelde for denne type bygninger, og som skal tilfredsstilles. Nødvendige godkjenninger skal innhentes. Det vises bl.a. til Hygieneforskriften som forvaltes av Mattilsynet. Prioritetslisten fra SFT inneholder i underkant av 30 stoffer eller stoffgrupper. Det nasjonale målet er at utslipp av disse stoffene skal stanses eller reduseres vesentlig. Prioriteringslisten er tilgjengelig på nettstedet Miljøstatus i Norge. Produkter som inneholder stoffer på denne listen tillates ikke benyttet i dette prosjektet. OBS-listen er norske miljøvernmyndigheters liste over spesielt helse- og miljøfarlige stoffer som benyttes i et slikt omfang at de kan representere særlige problemer på nasjonalt nivå. Listen er ikke en fullstendig liste over alle slike stoffer, men inneholder eksempler på ca. 250 stoffer/stoffgrupper. Bruken av disse stoffene bør reduseres dersom det er risiko for helse- og/eller miljøskade ved bruk, produksjon, lagring eller håndtering av avfall. Listen kan være til hjelp når virksomheter skal gjennomgå sin kjemikaliebruk med tanke på substitusjon. Substitusjonsplikten er lovfestet i Produktkontrolloven § 3a, og innebærer en plikt til å erstatte helse- og miljøskadelige stoffer med mindre farlige alternativer straks dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Opplysninger om stoffene er hentet fra Produktregisteret. Obs-listen er søkbar og tilgjengelig for publikum på nettstedet Miljøstatus, Miljøstatus i Norge.

B1.7 Kunstnerisk utsmykking

Det er avsatt 1 mill. for kunstnerisk utsmykking til sykehjemmet. 11

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

B2 Tomteforhold

B2.1 Bebyggelse og landskap

Tomta består av to markante flater/ partier. Ett høyere nivå i forlengelsen av villa bebyggelsen langs Skogliveien, og et lavere område mot syd/vest. Tomta ligger i overgangssone mellom småhusbebyggelse og landbruksareal. Det er god utsikt oppover dalen mot Hokksund og Jonsknuten mot syd/vest og opp mot åsen mot nord/vest. Fremherskende vindretning er i dalens hovedretning. Tomta er på ca 25 dekar. Ved å utnytte tomtas topografi bevisst mener vi å ha oppnådd god kontakt til terreng for de ulike funksjoner. Dette gir gode lys- og utsiktsforhold for de ulike avdelinger, og mulighet for å skape gode sansehager for beboerne. Besøkende til sykehjemmet vil få mulighet til å bruke utearealene på en positiv måte.

B2.2 Belastninger fra ytre milj

ø Byggetomta har ikke støybelastning som må spesielt hensyntas. Rambøll har foretatt støyvurdering i forbindelse med Krokstad sykehjem, byggetrinn 1. Det er beregnet støysonekart og punkter på fasader for byggetrinn for nabobebyggelse langs Bedehusgata. Ingen av boligene er beregnet til å få en økning av støynivå med mer enn 3 db som følge av endringen av trafikkbildet i Bedehusgata. Det er derfor ikke nødvendig med noe tiltak på nærliggende boliger i forbindelse med byggetrinn 1.

B2.3 Grunnforhold

Tomta har vært dyrka areal til nå. Grunnundersøkelser har påvist kvikk leire på et begrenset område av tomta, men det er kort avstand til fjell. Dybde til fjell er mellom 1,5 og 15,5 meter. Det forutsettes pæling under hele bygget.

B2.4 Forsyningsanlegg

Vann og avløp Det er etablert offentlig vann- og avløpsnett i området. Det forutsettes at all prosjektering og planlegging av vann- og avløpsledninger skjer i samarbeid med virksomhet Bestiller Kommunalteknikk i Nedre Eiker kommune. Vannforsyning hentes fra boligfeltet langs Egil Halandsvei, 400 mm vannrør. Avløp fra Krokstad sykehjem føres til pumpestasjon, som også skal brukes av noen boliger langs Brekkeveien. Overvannsrør legges i samme grøft og føres ned til Drammens elva. Ingen fordrøyningsbasseng på eget tomt. Pumpestasjon kobles videre til Stenberghaugen. Varmeanlegg Sykehjemmet skal tilrettelegges for bruk av fornybar energi i form av, vannbåret varmeanlegg via bio-energi. Bio-sentralen vil bli plassert sentralt på tomten. Energi kilden vil være flis/eller pellets lagret i tanker, plassert sentralt med bio sentralen. Bio-sentralen dimensjoneres til å dekke 80% av det årlige energibehovet, spisslast dekkes av elektro kjel. Elektro kjel dimensjoneres for 100% med tanke på backup for bio-sentralen. 12

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Elforsyning EB nett er netteier i området. Nettstasjon plasseres på sykehjemstomta, som et frittstående bygg. Nødaggregat til sykehjemmet, plasseres i samme bygg som trafo.(antatt 1250kVA) Det forutsettes forsyning med 400V TN-system. Nødaggregatet starter automatisk når strømmen blir borte og stopper når den kommer tilbake. Elverk leverer hovedkabler fra trafo til ny hovedtavle. El. entreprenøren skal bistå hovedentreprenøren med legging i grøft. Tilkobling i hovedtavle utføres av el. entreprenøren. Telenett / Datanett Rør legges parallelt med rør for elkraftkabler inn i grube i byggets hovedtavle. Hoved kabler for tele og fiberkabel for data og eventuelt kabeltv føres videre til teleteknisk rom i 1. etg. El. entreprenør er ansvarlig for inntrekking av tele- og datakabler. Kabler er forutsatt lagt inn på tomta fra nettleverandør som må bestilles av byggherren. Datanett i bygget Generelt skal, NEK 700:2012 - "Prosjektering og installasjon av kommunikasjonssystemer - Normsamling del A - Kablingssystemer for tele og data", gjelde. Kategori 6 Skjermet (skjermet uttak). Sambandsklasse E.

B3 Naboforhold

Tomta har tidligere vært benyttet til jordbruk. Det er et boligområde med småhusbebyggelse øst for tomta. Det etableres et parkdrag mellom det nye sykehjemmet og villabebyggelsen. Regulert gangvei i boligområdet kan da fanges opp og ledes inn i den nyetablerte parken. Parken blir således en positiv kontaktflate mellom beboere og ansatte på sykehjemmet og befolkningen i nabolaget.

B4 Utvidelsesmuligheter

Utbyggingen av sykehjemmets 1. byggetrinn starter lengst inn på tomta mot nordvest. Dette åpner mulighet for å innpasse senere byggetrinn mot sydvest på tomta , over foreslått parkering. 13

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

C BRUKSKRAV

C0 Generelt om virksomheten

C0.1 Virksomheten

Nedre Eiker kommune vil etablere et nytt sykehjem på eiendommen gbnr. 38/259 i Brekkeveien i Krokstadelva. Målgruppen for beboerne er personer som har behov for sykehjemsplass, herunder personer med demens. Krokstad sykehjem skal ha 128 sykehjemsplasser fordelt på 16 bogrupper á 8 boenheter. I tillegg skal det være et storkjøkken, et dagsenter for hjemmeboende personer med demens, kafé/kantine, frisør, fotterapeut, rom/kontorer for studenter, auditorium med plass til 50 personer, pluss øvrige ordinære service- og fellesfunksjoner som hører til i denne type bygg.

C0.2 Målsetting for virksomheten

Prosjektet skal dekke behovet for 128 sykehjemsplasser, behovet for matleveranser fra kommunens storkjøkken med inntil 500 porsjoner pr. dag, behovet for dagsenterplasser for personer med demens (inntil 8 på dagtid og inntil 8 på kveldstid) og behovet for gode utearealer for brukerne. Prosjektet skal også legge til rette for bruk og utvikling av moderne velferdsteknologi. Prosjektet skal ha løsninger som gir effektiv drift. Dette gjelder både for brukerne, de ansatte og bygningsdriften. Løsningene skal også bidra til at de ansatte ikke får belastningsskader i arbeidet.

C0.3 Effektmål

1. Byggeprosjektet skal gjennomføres på en kostnadseffektiv måte og med god kvalitet. 2. Bygningene skal ha et godt inneklima og skal legge til rette for et godt arbeidsmiljø der brukere og ansatte trives. 3. Bygningene skal inneholde fleksible løsninger som kan tilpasses ulike brukergruppers behov. 4. Bygningenes utforming og kvalitet skal bidra til en effektiv drift med lav kostnad både på kort og lang sikt. 5. Det skal anlegges gode uteområder for brukerne, sikre trafikkløsninger og 6.

tilfredsstillende parkeringsmuligheter. Prosjektet skal bidra til godt bomiljø for beboere og godt arbeidsmiljø for de ansatte.

Sykehjemmet skal være et positivt bidrag til lokalmiljøet.

C0.4 Organisasjon og personale

Nedre Eiker kommune vil oppføre og eie sykehjemmet og stå for driften av tjenestetilbudet. Sykehjemmet skal ha 16 bogrupper á 8 boenheter. Sykehjemmet skal ha egen virksomhetsleder, 4 tjenesteledere som hver får ansvaret for 32 beboere, egen tjenesteleder for dagsenteret, og egen tjenesteleder for storkjøkkenet. Sykehjemmet skal ha egen husøkonom, egne renholdere og egen bygg ansvarlig. Både frisør og fotterapeut vil være private foretak som får drifts- og vedlikeholdsansvar for lokalene de leier. Omfanget av øvrige personalressurser blir bestemt senere. Sykehjemmet skal også legge til rette for studenter med tanke på tilgang på ekstra arbeidskraft og langsiktig rekruttering. 14

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

C1 Brukerfunksjoner

C1.0 Generelt

Sykehjemmet skal fungere for personer med forskjellige behov, men i hovedsak være innrettet på disse oppgavene:  Langtids- eller kort tidsplasser  Dagsenter for personer med demens Alle boenhetene vil ha i prinsippet ha samme planløsning og areal (ca. 24 m2 inkl. baderom på 6 m2) og utforming.1 rom i hver bogruppe vil være noe større ( i alt 16 rom) ( ca 38m2 inkl baderom på 8,3m2). I 12 av 16 bogrupper vil det være mulig å avskjerme én eller to av boenhetene. De skjermede boenhetene skal være forsterket når det gjelder vegger og utstyr - i tillegg til å være spesielt støyisolert. Dagsenteret skal ha en planløsning og utstyr som er hensiktsmessig når det gjelder brukernes atferd og utvikling, samtidig som det gir en god arbeidssituasjon for de ansatte. Storkjøkkenet skal produsere sunn og smakfull mat både til beboerne på sykehjemmet og hjemmeboende etter behov. Tilberedningsprinsipp for mat er ”sous vide” (kok/kjøl).

C1.1 Funksjoner

Sykehjemmet skal ha følgende funksjoner:

-

Selvstendig bofunksjon for enkeltpersoner med behov for sykehjemsplass Helse- og sosialtjenester samt andre fellesaktiviteter for beboerne og brukerne av dagsenteret

-

Dagsenter for hjemmeboende med demens Kommunens storkjøkken Personalfunksjoner Driftsfunksjoner Selvstendig bofunksjon: Det forutsettes at den enkelte beboer skal ha en størst mulig grad av selvstendig liv.

C1.2 Arealprogram

Arealprogrammet er delt i hovedområder. Sykehjemsavdelinger / bogrupper

-

Dagsenteret

-

Servicefunksjoner Kjøkken / Kantine Hovedinngangen Drift Seremonirom Garderobe Bygningsmessig drift Tekniske rom Varemottak I tillegg er angitt arealbehov for utendørs, uisolerte og andre utendørs konstruksjoner. Arealer for de respektive rom er angitt som nettoareal (NTA) slik dette er definert i NS 3940 utgave 2007. 15

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Viser til vedlagte romprogram for arealer.

C2 Bygningsfunksjoner

Alle rom skal tilfredsstille krav til areal, brukbarhet, sikkerhet og innemiljø i henhold til lover og forskrifter, Husbankens krav og anbefalinger, mattilsynets krav.

C.2.0 Tilretteleggelse for personer med demens

Erfaring viser at Husbankens livsløpsstandard alene ikke er tilstrekkelig for sykehjem. Sykehjem er også en arbeidsplass, og det må være plass til at hjelper kan utføre sitt arbeid.

Et gjennomtenkt fysisk miljø gjør det lettere for mennesker med demens å fungere i sine omgivelser. Demensvennlige omgivelser er gode for alle, også for ansatte og besøkende. Sykehjemmet skal utformes med god tilgjengelighet for personer med kognitiv svikt. Det skal være lett å orientere seg i bygget. Retningsforandringer som kan virke forvirrende bør unngås. Det skal monteres retningsindikatorer for blinde og svaksynte i gangarealer på dører etc. Skilting, fargekoding med mer skal ta hensyn til demensrammede beboere. Følgende punkter fra GERIAs veileder til demensvennlige omgivelser skal vektlegges: De fysiske miljøfaktorene:

-

Velg interiør som beboerne kan kjenne seg igjen og føle seg komfortable med.

-

Vurder funksjonalitet, sittehøyde, stabile stoler, vaskbare puter med trekk som kan tas av.

-

Tone ned institusjonspreget og vektlegg hjemlig atmosfære. Sørg for god belysning, hjemlige møbler og bilder i korridor og oppholdsrom. Oversiktlige fysiske omgivelser:

-

Sørg for at det er enkelt å orientere seg til og fra eget rom og toalett, samt fellesområder som stue og spiserom/kjøkken.

-

Bruk gjenstander eller møbler som kan gi referansepunkter og landemerker i omgivelsene og bidra til å bryte ensformigheten. Merking og skilting:

-

Gjøre nødvendig informasjon enkel, konsekvent og tydelig. Det er enklest å oppfatte en beskjed av gangen på et skilt.

-

Bruke skilt med tekst eller bilde.

-

Plasser skiltene i øyenhøyde eller litt lavere slik at beboerne kan se dem. Bokstavene skal være minst 7,5 cm høye.

-

Det er spesielt viktig å merke toaletter, fellesområder og eget rom. Lik farge på toalettdørene gjør det lettere å finne toalettet selv. Hensyn til hørsel og støy:

-

Ha et bevisst forhold til bruk av TV, CD-spiller og radio.

-

Flytt bråkete ting bort fra åpent miljø. Hensyn til syn og belysning:

-

Sørg for sterkere lys der man leser, spiser og i de områdene man beveger seg eller der det foregår aktiviteter.

-

Belys vegger, tak og gulv for å gi god almen belysning. Unngå blanke gulv. Farger og kontraster: 16

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

-

Sørg for at det er klar forskjell på fargene og tydelige kontraster på skilt: f.eks. svat mot hvitt, gult mot mørkeblått. Skill elementer fra bakgrunn: dører, toalettseter, sittemøbler, navneskilt, gulv mot vegg, toalettpapir mot vegg. Gjør områder og elementer i miljøet som man ikke ønsker å fremheve, f.eks. dører til skyllerom, tøyrom og utgangsdører, mindre synlige ved å gi dem samme farge som veggen. Trygghet og sikkerhet:

-

Sørg for nok støttehåndtak, gelendere og gode hvileplasser.

-

Bruk teknologiske varslingssystemer, f.eks. sengevakt eller dørvakt, for å unngå ulykker og uheldige opplevelser. Vurder et eventuelt tiltak i tråd med Pasientrettighetsloven. Materialer og løsninger:

-

Ivareta hygieniske krav (tåle desinfeksjonsmidler, evt. kok vask) f. eks. stolseter har avtakbare setetrekk som tåler vask. Velge løsninger som er med på og reduserer smittespredning (kontaktsmitte).

-

Velge bygningsmessige løsninger som er renholds vennlige som ikke krever dyre løsninger for å vedlikeholdes eks, vanskelig tilgjengelige vinduer, taklamper og

-

lignende. Materialvalg med lav porøsitet, middels glans, jevne flater så smuss ikke kan feste seg. Gulvflater som er lette å rengjøre og som ikke krever voks eller polish. Vedlikeholdet bør kunne vedlikeholdes med skånsomme metoder som krever minimalt med kjemi bruk og periodisk renhold/vedlikehold. Demente reagerer på støy og mye maskinbruk.

C.2.0.1 Hørselshemmede

Teleslyngeanlegg monteres i fellesstuer til avdelinger, aktivitetsrommet dagsenteret og ved resepsjon. Må prosjekteres slik at anleggene ikke har innvirkning på hverandre.

C.2.0.2 Svaksynte

L øsninger hvor trafikkarealer, møteplasser og ”steder” har sterk karakter/uttrykk gir både arkitektonisk kvalitet og gjør det lettere for alle å orientere seg i bygget. Ut over dette må ulike deler av sykehjemmet som ofte har lik utforming få egen identitet. Bevisste valg av materialer, farger, kontraster, tekstur og belysning kan være til stor hjelp for personer med orienteringshemming. Bevisste variasjoner i overflater bør være konsekvent gjennomført. Ulike materialer gir ulik utstråling, og blinde og svaksynte behøver nødvendigvis ikke å ta på overflater for å kunne orientere seg. Seende ser lett et rom i perspektiv, mens svaksynte har vanskelig med romfølelsen fordi alt blir “en grøt”. Belysningen skal være en kombinasjon av indirekte og direkte belysning. - unngå blanke overflater - variasjoner i gulvflatenes farger relatert til ulike romtyper - unngå mørke belegg - kontrastfarger ved gulv /vegg for bedre perspektivfølelse - lyse farger på innvendig tak - bevisst forskjell på høyre og venstre i gangsoner - ekstra markering av trappeneser og andre hinder - håndløpere på vegg som støtte med kontrastfarge til vegg 17

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Alle rekkverk i trappeganger mm. der det er fare for å falle ned, skal ha høyde min.110 cm.

C.2.0.3 Branntekniske løsninger

I sykehjem skal det legges vekt på enkle branntekniske løsninger med klare skiller og lettfattelige rømningsveger. Bygningen skal full sprinkles, lav trykk vanntåkeanlegg. Kummer utvendig ihht brannrapporten. Brannsikkerhet også utendørs, for eksempel at rømningsvei ikke ender i en brøytekant som de eldre ikke klarer å forsere, gangveier må kunne brøytes og ha kvaliteter som gjør at brannbil kan kjøre på dem.

C.2.0.4 Lyd og akustikk

God lydisolasjon både internt og eksternt er av stor betydning. Ulike brukergrupper må plasseres i forhold til hverandre og i forhold til omverden med omtanke for mulige lydproblemer.

C.2.0.4 Renhold

Krav til valg av materialer og løsninger som vil ha innvirkning på hygiene og renhold skal legges til grunn:

-

Byggforsk 700.214 renhols i sykehus og andre helseinstitusjoner, siste utgave.

-

Byggforskserien 379.243 Tilrettelegging for rasjonelt renhold legges til grunn. I prosjekteringsfasen gjøres valg av renholdsvennlige løsninger og tas hensyn til behovet for renholdssentral og renholdsrom. Når bygget kommer i driftsfasen er det viktig å utarbeide en skriftlig dokumentasjon på hvordan renholdet skal utføres slik at krav til inneklima og utseende blir tilfredsstilt. Smuss og støv gjør romluftens kvalitet dårligere og kan forårsake allergi og andre overfølsomhetsreaksjoner. Smuss i fuktig og varmt miljø, f.eks. i baderom, gir dessuten god grobunn for mugg og andre mikroorganismer. Renhold er viktig både av estetiske og hygieniske grunner, og alle tilgjengelige flater i en bygning må rengjøres jevnlig. Renholdsfaget har i de senere år gjennomgått en betydelig utvikling med nye metoder og utstyr. Løst støv og partikler fjernes best ved hjelp av tørre eller lett fuktige metoder. Undersøkelser har vist at disse metodene er langt mer effektive enn de tradisjonelle renholdsmetoder med vann og såpe. Vann og/eller rengjørings-midler bør derfor benyttes kun hvor flekker og annen fast tilsmussing skal fjernes. Unødvendige terskler og hjørner bidrar til at renholdet blir mindre effektivt. Radiatorer og elektriske panelovner bør ha en plan overside og glatt overflate for øvrig. For å lette renholdet må underkant plasseres minimum 300 mm over gulv og avstanden mellom radiator og vegg bør være ca 100 mm. Alle vertikale rør må kasses inn, men på en slik måte at de kan inspiseres. Nedforede himlinger må utføres så tette at støv ikke kan trenge inn. Alternativt må himlingene være slik utført at de lett kan tas ned for tilfredsstillende rengjøring av overflater i hulrommet. Kjøkken og garderobeskap 18

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Samtlige kjøkkenskap og garderobeskap er store støvsamlere og skal derfor gå opp til himling. Eventuelt med en toppføring. Overflater Man skal i størst mulig grad benytte materialoverflater som er rengjøringsvennlige. Det bidrar til enklere og bedre rengjøring og mindre støvdannelse. Ingen tekstiler. Overflater som kan avgi støv må forsegles. Samtlige hulldekker skal støvbindes på undersiden. Samtlige veggoverflater i hulrom over nedforede (system)himlinger må støvbindes De viktigste forutsetningene for rengjøringsvennlige overflater er at:

-

de har lav porøsitet de har middels glans (halvmatt - halvblank) de har jevn, glatt overflate uten strukturering og ikke skjuler smuss og støv pga. farge eller mønster

-

Vinduer: de har god slitasjemotstand og lavt behov for vedlikehold de tåler vann de har god kjemikaliebestandighet Vindusflater som er vanskelig tilgjengelig i høyden, utføres i selv rensende glass. Lysarmaturer: Lysarmaturer bør være så mye som mulig innfelte, for å unngå støvsamlinger som er vanskelig tilgjengelig Ved valg av andre typer belysning må det tenkes på at disse skal holdes ved like og må rengjøres. Unngå at lifter må brukes. Gulv i vestibyle, kafé, korridor og lignende. Skifer fliser med fuger som flukter med flisene, lik det som er lagt på Bråta og Killingrud skole. Gulvbelegg vinyl. Gulvbelegget utføres med vinyl Acczent Acoustic med tredjegenerasjon pur (har god akustikk og gangkomfort) eller tilsvarende. Dette belegget er bestandig mot riper, har en smussavvisende evne som har god motstand mot hælmerker og andre flekker. Lite friksjon mellom mopp og gulv. Lett å gjøre rent og vedlikeholde som er en stor fordel i dement avdelinger. Renhold bruker minimalt med kjemi, med tanke på at kommune er miljøfyrtårn. Gulv som i varetar en bedre ergonomi for renholder på grunn av. mindre friksjon mellom mopp og gulv. Om det blir valgt andre tilsvarende typer vinyl, må det legges fram referanser fra andre bygg, som har belegget og at det har ligget noen år. Vinyl som legges i faste renholdssoner/bruksområder må tåle meget hard bruk og gi minst 5 års garanti Leverandøren må dokumentere at den:

-

Tåler slitasje ihht ISO 105 X 12

-

Tåler lys ihht ISO 105 B02 19

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

-

Tåler vann ihht ISO 105 E01 Flammehemming/metode BS4790, BS5287 og NT007 Godkjent av astma og allergiforbundet

C2.1 Generelt

Sykehjemmet skal ha beboere og andre brukere med komplekse lidelser og funksjonshemminger. Det må være god tilgjengelighet med rullestol og gåstol både innendørs og utendørs, slik at bevegelseshemmede brukere kan klare seg på egen hånd og med minst mulig hjelp fra andre. Et like viktig krav er at beboere og besøkende lett skal kunne orientere seg om hvor de ulike funksjonene ligger. Store avstander bør unngås. Videre må man søke å unngå retningsforandringer som kan virke forvirrende på mange brukere, dvs oppstykkede korridorer og korridorer som skifter retning, passasje gjennom ulike typer rom, mange dører i innvendige kommunikasjonsveier, mv. Det skal monteres førelister for blinde og svaksynte. Personalet skal i beboelsesrom, baderom ha muligheter for å benytte takløfter og/eller plasskrevende løfte- og transportutstyr. Alle beboerrom og bad/wc i sykehjem skal utstyres med skinne til tak til takheis. Senger skal uhindret kunne flyttes mellom etasjer og innen senterets bo- og behandlingsfunksjoner. Alle dører hvor senger transporteres gjennom, utføres i stål. Senteret skal – ut fra de brukerkravene som er skissert over – utformes med gjennomgående terskelfrie løsninger, 2 heiser dimensjonert for sykeseng og ambulansebåre (140x240 cm), brede transportveier (korridorer og dører) og kortest mulig avstand innen og mellom samarbeidende avdelinger. Det uønskede institusjonspreget en rett korridor kan gi, bør motvirkes ved ulike interiørmessige tilpasninger (valg av dører, kunstig belysning, fargevalg, m.v.). Videre kan korridorene med fordel planlegges med møtesteder og sosiale rom, så fremt dette ikke går ut over orienterbarheten i anlegget. Husbankens livsløpsstandard kan benyttes som retningsgivende. Det må i tillegg tas hensyn til at større elektriske stoler og personer som ikke behersker finmanøvrering kan trenge et noe større manøvreringsareal enn en liten, manuell stol. I relasjon til tung pleie skal Arbeidstilsynets krav (som på enkelte punkt er høyere enn Husbanken sine minstekrav) oppfylles (plass til løfteutstyr, hjelp ved personlig hygiene, m.v.). Skyvedør kan mange steder gi en god løsning, og skal benyttes i boenheter mellom bad/beboerrom. 20

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Der skinne går mellom to rom, må det monteres ekstra trinser for evt. skyvedør. Der det benyttes vanlig dør på grunn av lydkrav, m.v., bør denne ha senkelist kombinert med flat stålterskel. Døren må ikke være for tung, samtidig som den må sikre god passasje for rullestol og evt. sengetransport. Ingen dør skal være mindre enn 10M. Dørhåndtak skal være utformet som bøyle, sirkulert tverrsnitt, kontrastfarge til dørblad. Automatiske døråpnere som kan betjenes fra rullestol forutsettes benyttet i hoved adkomstene til anlegget, i inngangene til bogruppene, eller der det er behov. Dragkraft til dørblader skal ikke overstige 2 kg. Automatisk døråpner for dører inn til den enkelte boenhet skal enkelt kunne monteres ved behov (dvs. det forberedes med trekkerør). Alle dører med automatisk døråpner må ha en kvalitet som tåler omfattende og lang tids bruk. I alle fellesområder der det kan være trangt å manøvrere med rullestol eller der det er aktuelt med sengetransport, skal det velges overflatematerialer som tåler små slag og skraping fra fotbrett, hjul og sengekanter. Her monteres fendring på begge sider og eventuelt kombinert med håndløper hvis beboerne benytter seg av disse arealer. Fender skal utføres som stiv plastplate som limes på veggen. Utvendige hjørner skal ha utenpåliggende forsterkning i min 120 cm høyde, RVS eller tilsvarende plast som fenderlister. I fellesområdene bør man også kunne sette lyset i nattstilling, slik at pasientene forstår at det er natt hvis de går ut av rommet. Gulvbelegg i fellesområdet skal ha demping (korkmenteunderlag) ifm komfort hensyn, slik at det ikke blir for hardt for personalet å gå på, men ikke for mykt slik at trailere med hjul etc synker ned. Gulvbelegg utenom fellesarealer utføres uten demping. Samtlige gulver får en oppkant, 7 cm. Ingen gulvlister. Systemhimlinger i alle fellesarealer, kontorer og bad med A-kant. Faste himlinger i alle beboerrom. Samtlige himlinger må være vaskbare. I samtlige oppholdsrom, skal det monteres skinner til eventuelt gardiner og bilder. Skinnene må ikke festes kun i gipsplatene, men monteres inn i treverket eller betong. Alle dører må være brede nok til å få ut senger, også ut på terrassen. Anlegget forutsettes i sin helhet utformet i tråd med gjeldende krav og forskrifter, i samsvar med krav fra Husbanken, Arbeidstilsynet, Næringsmiddeltilsynet, Mattilsynet, m.v. De prosjekterende må ha / skaffe seg inngående kjennskap til disse. Dette gjelder også prinsippene for universell utforming. I samtlige rom med vinduer/glass, skal det monteres skinner til eventuelle gardiner og bilder. Skinner til bilder gjelder bare frie veggfelter som er bredere enn 2 meter.

C2.2 SYKEHJEMSAVDELING / BOGRUPPER

Det blir totalt 128 boenheter. 32 av boenhetene kan skjermes. 24 av disse er også knyttet til eget oppholdsrom/stue for 2 og 2 boenheter. I tillegg skal det være en mulighet til å knytte sammen 2 beboerrom via en dør mellom beboerrom. Totalt 4 steder, totalt berøres 8 beboerrom, fordelt likt over hver etasje. Ingen doble signalanlegg.

Beboerrom, 96 stk (ikke skjermet).

Boenhet for 1 person. 21

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Rommet omfatter oppholds- /soverom samt entre, og bad med wc. I rommet skal det være mulig å plassere en sykeseng slik at det lar seg gjøre å hjelpe til fra begge sider av sengen samtidig samt ved sengens ende. Mulighet for å plassere sengen på tvers i hjørnet. Todelt dør inn til beboerrommet, skal være bred nok til å få seng inn og ut. Dørkarmen må utføres i stål, slik at den tåler støtt/slag ved inntransport av senger. Brystningsplater foran sengen monteres med høyde 1,2 meter fra gulvet, over hele bredden av veggen. Brystningsplate trekkes ut 2 m mot ytterveggen for å hindre skade når sengen snus. Brystningsplater må tåle støt/slag av senger og ha en hard overflate. Beskyttelseshjørner monteres på alle utvendige hjørner i samme utførelse. Det skal kunne manøvreres med rullestol. Lys i tak, oppdelt i flere soner. Hver sone skal kunne dimmes. Dimmere monteres ved dør. Blendingsfritt nattlys ved gulv eller ev. under sittebenk. Leselampe / undersøkelseslampe ved seng. Bryter for manuell styring av persienneanlegg ved vindu. Sykeromskanal over seng med lysbryter og stikkontakter. Herav en stikkontakt på reservekraft for medisinsk utstyr. Pasientsignalanlegg ved dør og i sykeromskanal (trekkontaktmulighet i kanal). Stikkontakt for heve / senke anordning for seng. Stikkontakt for sengeheis Stikkontakter jevnt fordelt i rommet. Termostat for varmeregulering. Uttak for TV Uttak for IP telefoni. Datauttak for nettverk (trådløst) Datauttak for nettverk ( adm.nett) ved tak ved dør. Veggfeste til montering av tv med mulighet til å snu tv slik at den kan ses fra både seng og stol. Uttak til tv og strøm i nærhet til veggfeste. Tilstrekkelig spikerslag til veggfeste tv. Bad skal være lett tilgjengelig fra soveplass. Terskelfri overgang mellom bad/beboerrom. Innervegger utføres med 2 lag robust gipsvegger, Gulvbelegg utføres i vinyl med oppbrett 7 cm, sklisikker. Vinyl leveres med hardt underlag. Gulvbelegget må være lett å holde rent og kan gjerne ha farger/mønster som gir hjemmepreg. Himling utføres i gipsplater som lektes ut under betongdekke, for å skjule kabler/rør. Himlingsarealet langs badet utføres i systemhimling og skal ha samme høyde som på badet. Gjennomgående takskinner til takheis fra sengen inn til badet helt frem til wc. Åpning over skyvedøren hvor takskinne går gjennom, ønskes. 2 flyttbare motorer med løftekapasitet på minst 220 kg leveres pr. avdeling, inklusiv løfteseil. Egen vekt motorer bør ikke overstige 9 kg. Radiator plassert under vindu. Varmestyring individuelt pr. rom. Listverk på rommet må være av materiale som det ikke blir merker i. Fastmontert garderobeskap, med sokkel ca. 10 cm, delt opp i 3 seksjoner. Skaphøyde minst 2 meter, dybde minst 40 cm. Utføres i høytrykkslaminat eller tilsvarende med håndtak i kontrastfarge. 2 seksjoner a 60 cm er til beboer, 1 seksjon med 5 trådhyller og 1 seksjon med hengedel med hylle i toppen. 1 seksjon 60 cm er til personalet, utføres med 5 hyller og er låsbart. 22

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Skinner til oppheng av bilder på alle veggflater langs garderobeskap, mot ytterveggen. Skinner til gardiner foran vinduer. Monteres på veggen eller i taket. Under alle vinduer på beboerrom, monteres blomsterbrett, dybde minst 20 cm fra forkant vindu. Hver beboerrom skal ha et åpningsbart vindu med barnesikker åpningsfunksjon. Hver bogruppe skal ha fellesareal i form av 1 spisekjøkken / aktivitetsrom og 1 dagligstue. Det skal være lett å orientere seg fra beboerrom til fellesareal.

Beboerrom (32 stk) og oppholdsrom (12 stk) som kan skjermes.

Hver av de 16 bogruppene/avdelingene har 2 boenheter som skal skjermes, i alt 32 boenheter. 12 bogrupper skal ha skjermet oppholdsrom/stue., 1 pr. avdeling, totalt 12 stk. Utføres som vanlig beboerrom/oppholdsrom, men med følgende endringer: Alle innervegger og mot ytterveggen vil bli utført med ett lag kryssfiner og med robust gipsplate, som tåler slag/støt. Gjelder også for tilhørende oppholdsrom og korridor som ligger foran disse beboerrom. Det kan av og til være en del skriking og støy fra beboerne, så lydmessig må disse rommene ha bedre lydisolering enn de vanlig beboerrommene. Alle garderobeskap må kunne låses. Ingen skinner til oppheng av bilder eller gardiner Lite synlige lysbrytere.

Bad / WC til beboerrom, 128 stk.

Baderoms innredning skal ha kvalitet Bano eller tilsvarende. Badet utformes ihht våtromsnormen. Samtlige vegger på badet skal tåle 500 kg belastning ved montering av utstyr. Hele veggen skal kunne tåle ettermontering av baderoms innredning. Toalettet og servant justeres elektrisk i høyde. Badet må være utformet, slik at det er mulig å komme til med rullestol, samt at det skal være mulig å ha en hjelper på hver side av rullestolen/toalettet. Sisterner til toalettet integreres ikke inn i veggen, men monteres synlig mot veggen, på gulvet. Toalettet monteres i motsatt vegg av skyvedør, og må ha armlener på begge sider. Farget toalettsete og deksel i kontrastfarge. Speil over vasken som kan brukes både stående og fra rullestol. Høyskap langs servant, bredde 40 cm, dybde 40 cm med støttehåndtak på siden. Skapet er delt opp i en høy skuff med kurv (nederst), smal skuff og hylleseksjon med minst 3 hyller. I hylleseksjon monteres stikkontakt bak døren. Skaphøyde totalt 1,8 m. Skroget utføres i melaminbelagt fuktbestandig sponplate og frontene i fuktbestandig MDF belagt med plast. Dusjarmatur monteres 75 cm over gulv med dusjstang/støttehåndtak. Dusj sete monteres med separate støttehåndtak langs dusj sete. Såpedispenser/avfallsbøtte leveres via rammeavtale Nedre Eiker kommune. Beholdere/dispensere for håndsåpe bør plasseres over avfallskurv for å unngå søl på gulvet eller vasken. Avfallskurver og toalettbørste bør plasseres på vegg for å få fri gulvflate. 23

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Sklisikker våtroms vinyl på badet med min 7 cm oppbrett. Vegger kledd med keramiske fliser. Gulv og vegger må tåle hard bruk/vask og behandling med sprit. Systemhimling i taket, A kant, til våtrom Alt materialet i tilknytning til badet må tåle vann og fukt. Dører mellom beboerrom og badet må tåle fuktig miljø og rengjøring med sprit. I bad monteres lys i tak og over speil. Stikkontakt i speilarmatur. Elektriske varmekabler i gulv. Trekkontakt ved wc / dusj. Vannalarm ved wc/ under vaskeservant. Strøm til heve / senke anordninger for wc. Alle møbler og inventar på badet må tåle lang tids fuktighet.

Fellesareal til avdelingene, 16 stk.

Sentralt plassert i avdelingene med lett adkomst fra beboerrom. Består av sittegruppe, avdelingskjøkken og gang/korridorer. Samtlige dører som kommer ut i fellesarealet til avdelinger, skal har karmer utført i stål. Dette gjelder også for hoveddøren til avdelingen. Fellesarealet og hoveddøren må ha tilstrekkelig bredde for inn og uttransport av senger. Arealer til avdelingskjøkken må kunne adskilles fra gangarealer (angitt som stiplet linje på plantegninger). Skjørt monteres, slik at skillevegger kan ettermonteres. Systemhimling i taket med A-kant. Teleslynge. Belysning må kunne dimmes.

Avdelingskjøkken, 16 stk.

Kjøkkenet skal ha kjøkkeninnredning med gode arbeidsmuligheter for beboere og ansatte. 2 av overskapene skal være låsbare. Det skal innredes med laminatinnredning av solid kvalitet. Benkeplate: Benkeplatene i tykkelse 30 mm skal være i hvitt høytrykkslaminat og posformet i fronten. Øvrige tre sider tettet med kantlist. Overskap og benkeskap: To regulerbare hyller i hvert skap. Bøylehåndtak i stål minimum lengde 125 mm. Hengsler utført i helmetall skal være skjult, justerbare i 3 retninger, åpnes minimum 105 grader Dør i 19 mm sponplate belagt med høytrykkslaminat på begge sider. Overskap skal gå til tak med toppføring. Skuffer: Skuffer skal ha sider og bakstykke i epoxylakkerte stålplater med melaminbelagt sponplate tykkelse minimum 15 mm som bunn. Bøylehåndtak i stål minimum lengde 125 mm. Front i 19 mm sponplate belagt med høytrykkslaminat på begge sider, kantlist i klarlakkert heltre bøk. Skuffen skal ha hel-uttrekk. Skuffen skal ha føringsskinner i epoxylakkert stål med trinser. Utstyr på kjøkken: Alle kjøkken skal ha skyllekum for mat. Ettgreps blandebatteri med høy tut. Separat håndvask med berøringsfri armatur. Nedfelt kokeplate med to soner. Stekeovn med varmluftsfunksjon i benkehøyde. (Ca. 100 cm over gulv) 24

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Mikrobølgeovn integrert i overskap. Oppvaskmaskin, selvkondenserende, med to faste kurver. Skal tilfredsstille Mattilsynets krav. Bør være kompositt rundt der oppvaskmaskinen skal stå. Kjøleskap med ventilert kjøling. Skal tilfredsstille Mattilsynets krav. Utstyr for kildesortering, for alle fraksjoner husholdningsavfall; restavfall våtorganisk avfall, papir, plast, samt glass og metall.

Oppholdsrom 16 stk

Arealene utgjør et felles areal som kan deles inn i mindre, intime stuer med TV, med maks sitteplass for 8 personer. 2 oppholdsrom deles opp med en foldevegg. Skinner til oppheng for gardiner og bilder på minst 2 veggflater. Det må være separat håndvask armatur/blandebatteri med lang hendel på hvert oppholdsrom. Belysning må kunne dimmes.

Lager rent tøy 8 stk.

Lager til lintøy og pleierrekvisita. Forsyning via sentralt lager 1. etasje. Fastmonterte stålhyller på begge langvegger, fra gulv til tak. Lagerrommet etableres sentralt og deles mellom 2 bogrupper.

Nærlager for tekniske hjelpemidler 8 stk.

Lager for tekniske hjelpemidler som ansatte bruker til daglig. Fastmonterte stålhyller på en langvegg. Mange stikkontakter bortover motsatt vegg, for ladning av utstyr. Lagerrommet etableres sentralt og deles mellom 2 bogrupper.

Skyllerom, 8 stk.

Hvert skyllerom skal ha sluk i gulvet og følgende funksjoner:

-

Dyp utslagsvask med dusj, håndvask med berøringsfritt blandebatteri og speil, tørk, sprit/såpe.

-

Plass til oppbevaring av skittentøy og søppel. (5-6 stativer). Kildesortering til søppelet

-

Stål benk på 1 side, over hele lengde, montert på veggen (ingen bein) Overskap på 1 side, hele lengde med lys under skapet. 2 skap 60 cm med 3 hyller, må være låsbare til kjemikalier og øvrige.

-

Fliser over benken, hele lengde med stikkontakter Forsterket ventilasjonsanlegg.

-

Kvern til engangspapp, knyttet til avløpsrør, vannopplegg. Skyllerom etableres sentralt og deles mellom 2 bogrupper. Rommet deles inn i ren og uren sone.

Grovkjøkken 8 stk.

Må bygges som våtrom. Med gulvrenner ved døren. Utstyr: Oppvaskseksjon med rustfri forvaskbenk med kum dim 550 x 550 med løs glideskinne. Oppvaskmaskin i hett utførelse, støyisolert med funksjon for selvkondensering og varmegjenvinning. Rustfri tørkebane. Maks støy 63dB oppvaskseksjonen må ha sluk i gulv (dim 300 x 300 mm med løs rustfri rist og silspann). To regenereringsvogner tilpasset kapasitet til avdelingen den skal betjene. Med pusteskjerm og utleveringshylle. Nedfellbar brettbane. Dokumentert støynivå. 25

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

To kjøleskap for kald middagsmat. GN – tilpasset. Kapasitet minimum 500 liter netto. Med seks regulerbare hyller. Ventilert kjøling. Toppmontert aggregat. Utvendig display som viser temperatur. Må kunne tilkoples loggefunksjon. Fryseskap. GN – tilpasset. Kapasitet minimum 500 liter netto. Med seks regulerbare hyller. Ventilert kjøling. Toppmontert aggregat. Utvendig display som viser temperatur. Må kunne tilkoples loggefunksjon. Laminat høyskap for tørrvarer og rekvisita. Rustfritt understell. Arbeidsbenk for fordeling av mat. Håndvask med berøringsfri armatur. Transportvogner for rent servise. Ryddevogner for urent gods. Slagdører til grovkjøkken skal utføres som lyddører. Forsterket ventilasjonsanlegg for å ta ut dampen fra steamer.

Vaktrom 16 stk.

Det skal være plass til vanlig kontorutstyr, møtebord, samt hylleplass til alle cardekser og annet oppslagsverk. Kontorhyller i 2 høyder plasseres på langveggen over bordet, motsatt side av døren. Glassvegg mot fellesrom. Belysning i tak med dimming. Veggkanal med flere stikkontaktuttak, telefonuttak (IP telefon) og datauttak(trådløst og adm. nett).

Ladestasjon 2 stk.

Ladestasjon i 2. og 3. etasje. Rikelig med stikkontakter på begge langvegger. Forsterket ventilasjonsanlegg.

Møterom / samtale, 2 x 2 stk.

I hver etasje skal det være 2 møterom med ulik størrelse. På det største møterommet, i hver etasje monteres kjøkken for ansatte. Skal ha benk med lengde 3 m og oppvask. Vanlig kjøkkenkran. Integrert vaskemaskin og mikrobølgeovn. Skufferekke med skap med hyller. Integrert kjøl- og fryseskap og komfyr med 2 kokesoner og avtrekksvifte. Kaffetrakter. Overskap over hele benken med lys under og stikkontakter. Komfyrvakt. 2 skap må være låsbare. Mange stikkontakter på veggen, fordelt over rommet. Flatskjerm 50’’ henges opp på veggen med tilgang til trådløs system. Datapunkter, skriver/kopimaskin og telefon. Stikkontaktuttak for hvitevarer og kjøkkenutstyr i kjøkken. Veggkanaler med mange stikkontaktuttak, telefonuttak (IP telefon) og datauttak (trådløst og adm. nett) Panel for pasientsignalanlegg. Fastmonterte kontorhyller til permer, 2 rader over bordet, lengde pr. møterom 4 meter. Belysning med dimming i 2 soner.

Personal toalett, 16 x 1 + 2 x 2, totalt 20 stk.

Toaletter pr. avdeling til personal, totalt 16 avdelinger. 2 Toaletter i fellesarealene 2. og 3. etasje, totalt 4 stk, totalt 20 stk. Veggmontert toalett med veggmontert toalettrullholder. Vask med speil. Lys over speil. Sisterner integreres i veggen. Veggen kles med keramiske fliser 30x40 cm. 26

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Såpedispenser/avfallsbøtte leveres via rammeavtale Nedre Eiker kommune.

Avfallsrom, 2 stk.

Uttak/inntak til søppelavsug og skittent tøy. Søppelsug via sentralt avsugsystem. Gjelder restavfall. Skittent tøy via vertikal sjakt til oppsamlingsrom i 1. etasje. Forsterket ventilasjonsavtrekk. Utslagsvask med dusj, håndvask med berøringsfritt blandebatteri. Varmt og kaldt vann. Plass til maskin for kverning av engangsartikler av papp.

Toalett besøkende / HC WC, 2 stk.

Veggmontert toalett med armlener . Vask med speil. Lys over speil. Sisterner integreres i veggen. Kledd med keramiske fliser på veggen Såpedispenser/avfallsbøtte leveres via rammeavtale Nedre Eiker kommune.

Renholdsrom, 2 stk.

Renholdsrom i 2. og 3. etasje. Brukes til renholdsavdelingen til renholdstralle, maskin, utstyr og papir. Må kunne låses av renholdspersonalet. Utslagsvask (dyp) med berøringsfritt blandebatteri. Varmt og kaldt vann. Det må være mulig å sette en bøtte i utslagsvasken, mens den fylles med varmt eller kaldt vann. Sluk i gulvet. Rustfrie hyller fra gulv til tak, bredde 2 meter. Bøttestativ og plass for renholds trailere. 3 stk. doble stikkontakter.

Røykerom for beboere, 2 stk

Røykerom i 2. og 3 etasje for beboerne. Ekstra bred dør (M12) med automatisk døråpner. Separate avtrekk, avskilt fra ventilasjonsanlegget. Fast gipshimling. Fliser på gulv (skifer eller tilsvarende). Slokningsutstyr tilgjengelig på rommet. Glassfelt - med minst 2 m bredde - mot gangen, slik at ansatte kan følge med. Belysning med dimming. Rommene må ha røykdetektorer som tåler den spesielle røykmengden.

Medisinlager, 2 stk.

Medisinlager i 2. og 3. etasje. Rommet benyttes kun av ansatte. Adgangskontroll med kort/kode. Ventilasjonsavtrekk for bruk ved blanding av antibiotika. Stålbenk på hele langveggen med under- og overskap. Samtlige skap må være låsbare. Kum i benken og godt lys under overskapet. Skap utføres med hyller. Mange stikkontakter over benken. Det må avsettes plass til legemiddelautomat. Berøringsfri håndvask. Fliser over benken. På motsatt vegg, stålhyller, fra gulv til tak.

Kontorer tjenesteleder, 2 stk x 2, totalt 4 stk.

Kontorer, 2 stk, på 2. etasje og 3. etasje. Utformes som vanlige kontorplasser med 2 kontorhyller på langveggen og nødvendige strømuttak og datapunkter. Veggen mot korridor utføres i glass.

Undersøkelse, 2 stk.

Bevegelig undersøkslampe fra tak. Lys i tak med dimming. Berøringsfri kran til vask m/speil. Lys over speil. Vanntett sjikt over vasken. 27

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Rikelig med stikkontakter.

Svakstrøms rom, 2 stk.

Underfordelere på 2. og 3. etasje.

C2.2 DAGSENTER

Dagsenteret skal bidra til å opprettholde/ bedre livskvalitet inklusiv ernæringsmessige forhold, samt psykisk og sosial funksjonsevne til hjemmeboende brukere som får tildelt plass i dagsenter. Ved planlegging og dimensjonering av dagsenter skal bla. følgende generelle krav legges til grunn:

-

Dagsenteret skal plasseres med god/nær forbindelse til kafeteria og hoved adkomst for sykehjemmet. Planløses med flerbruksmuligheter av rom, eksempelvis vestibyle, kafeteria og oppholds stue / aktivitetsrom.

-

Dagsenteret skal ha et hjemlig reg. Inngangsdøren til dagsenteret utføres som doble dører, M10 og M4. Det skal være mye glass i inngangsdøren. Adgangskontroll. Garderobe med hengedel. Vinyl på gulvet med oppkant 7 cm. Gipshimlinger på lekter. Terskelfrie dører. Fender med håndløper på alle oppholdsrom.

Kontor, 1 stk.

Hele veggen mot oppholdsrommet, utføres i glass. Utformes som vanlige kontorplasser med 2 kontorhyller på langveggen og nødvendige strømuttak og datapunkter. Veggen mot korridor utføres i glass. Tilstrekkelig med stikkontakter.

HC WC m/ dusj for brukere, 2 stk.

Utføres som baderommet til beboerrom. Viser til denne beskrivelsen. Plass til dreietårn, som trenger minst 2 m. omkrets. Tas vekk etter bruk.

Personal toalett, 1 stk.

Toalett til personalet i dagsenteret. Veggmontert toalett med veggmontert toalettrullholder. Vask med speil. Lys over speil. Sisterner integreres i veggen. Kledd med keramiske fliser på veggen. Såpedispenser/avfallsbøtte leveres via rammeavtale Nedre Eiker kommune.

Opphold / aktivitet 1 stk.

Rommet deles opp med en fast vegg i en kjøkkendel og stue del. Dobbel dør mellom kjøkken og stue del (10M + 4M). Belysning deles opp i 2 soner. Kjøkkendel: Kjøkkenet skal ha kjøkkeninnredning med gode arbeidsmuligheter for beboere og ansatte. 2 Av overskapene skal være låsbare. Kjøkkeninnredning med god benkeplass. Overskap med minst to hyller. Plass for avfallssorteringskurver for organisk avfall, papir, plast, glass og metall og restavfall i benkeskap. Skufferekke med 3-4 skuffer, gryteskap, langskap. Integrert kjøleskap m/frys, integrert mikrobølgeovn, integrert stekeovn- i arbeidshøyde, komfyr med komfyrvakt, hurtig oppvaskmaskin- integrert (industri). Oppvaskkum av stål med høy kran (berøringsfritt), fliser over oppvaskbenken. Ren til uren sone. Belysning under overskap. Tydelige håndtak til dører kjøkken. 28

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Dører innvendig og verandadør må være bred nok til rullestol. Det beregnes at all mat leveres og oppbevares på storkjøkkenet. Tørrmat til dagsforbruk oppbevares på kjøkkenet i dagsenteret. Kjøkkenet skal være stort nok og utformes slik at det er mulig for enkelte beboere å delta i matlaging eller kunne oppholde seg på kjøkkenet under tilberedning av mat. Sittegruppe. Skinner til oppheng av gardiner og bilder.

Stue:

Horisontal stang for beboerne, til å komme seg ut av rullestol. Skinner til oppheng av gardiner og bilder. Veggfeste til montering av tv med mulighet til å snu tv slik at den kan ses fra hele rommet. Uttak til tv og strøm i nærheten av veggfestet. Tilstrekkelig spikerslag til veggfeste tv.

Hvilerom 1 stk.

Bred dør inn til rommet, slik at en seng kan trilles inn. Skinner til oppheng av gardiner og bilder. Stikkontakter på veggen. Lys i tak + vegg m/dimming.

Lagerrom til 1 stk.

Noen stikkontakter. Plassere døra slik at veggplassen blir utnyttet i størst mulig grad. På alle vegger skal det bli montert stålhyller.

C2.3 SERVICEFUNKSJONER

Kontor lege, 2 stk

Utformes som vanlige kontorplasser med 2 kontorhyller på langveggen. Mange strømuttak og datapunkter på grunn av medisinsk utstyr. Veggen mot korridor utføres som tett vegg. Høy lydkrav til innervegger og skillevegger, samt inngangsdøra.

Lite laboratorium, 1 stk.

Rom for prøvetaking, rustfri stålbenk, lengde 2 m. Overskap over benk med lys under. Fliser over benken. Låsbart lite kjøleskap for oppbevaring av prøver. God ventilering av rommet. Rikelig med stikkontakter over benken.

Frisør, 1 stk.

2 frittstående vasker til frisør. Vaskene bør kunne heves og senkes. En av vaskene må også kunne benyttes av person i rullestol som må sitte foroverlent under hårvask. Frisørvask, vegghengt med speil 1 x 1,5 m, 2 stk. Rikelig med stikkontakter. Bred dør minst 10M med stort glassparti ifm inn/utsyn. Oppbevaringsskap for produkter og utstyr, 2 x 60 cm med hyller. Høyde min. 2 meter. Garderobedel langs skapet. Vinyl på gulvet

Fotpleie, 1 stk.

Fliser på gulv. Rikelig med stikkontakter. Bred dør minst 10M med stort glassparti ifm in/utsyn. 29

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Utslagsvask, håndvask, oppbevaringsskap for produkter og utstyr, 2 x 60 cm med hyller. Høyde min. 2 meter. Garderobedel langs skapet. Vinyl på gulvet.

Stillerom 1 stk.

Dimming av lys. Rikelig med stikkontakter og datauttak. Innredning med utsmykking og gardiner.

C2.4 STORKJØKKEN / KANTINE

Utstyres i henhold til plantegninger og posisjonsliste. Storkjøkken og kantine med tilhørende funksjoner må defineres som våtrom. Alle kjøle og fryserom og nedkjølingsutstyr skal ha loggefunksjon og alarm (HACCP) Gulvrenner, sluk og gulvbrønner skal ha rustfri løs rist og silspann.

Varemottak, rampe, 1 stk.

Mottak og utpakking av inngående matvarer og rekvisita. Varekontroll. Utstyr: Utpakkingsbenk, kontrollvekt, traller, papp – presse.

Revisitlager, 1 stk.

Lager for rekvisita, emballasje for pakking av mat. Utstyr: Reoler.

Lager for kolonial og tørrvarer, 1 stk.

Temperert lager for matvarer som ikke har behov for kjøling. Matvarer for institusjonen og distribusjon til eksterne brukere.

Hentekjøl, temperatur – 1 - + 4 C, 1. stk.

Kjølelager for kolonialvarer som skal distribueres og har behov for kjøling. Utførelse i prefabrikkerte elementer. Utstyr: Reoler i eloksert aluminium.

Melkekjøl, temperatur – 1 - + 4 C, 1 stk.

For lagring av meierivarer. Utførelse i prefabrikkerte elementer. Utstyr: Reoler i eloksert aluminium.

Grønt kjøl, temperatur + 4 - + 7 C, 1 stk.

Kjølerom for frukt og grønnsaker. Utførelse i prefabrikkerte elementer. Utstyr: Reoler i eloksert aluminium.

Kjølerom råvarer, temperatur – 1 - + 4 C, 1 stk.

For lagring av kjølevarer. Utførelse i prefabrikkerte elementer. Utstyr: Reoler i eloksert aluminium.

Fryserom, 1. stk.

For lagring av frysevarer. Utførelse i prefabrikkerte elementer. Utstyr: Reoler i eloksert aluminium.

Grovkjøkken, 1. stk.

For bearbeiding av råvarer. Utstyr: Rustfrie benker med kummer. Grønnsakkutter. Kjøttkvern. Kjøttsag. Håndvask.

Diettkjøkken, 1 stk.

For produksjon av dietter og spesialkost. Utstyr: Koketopp, kombidamper, rustfrie benker, skyllekum. Avtrekk. 30

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Varmtkjøkken, 1 stk.

Produksjon av middagsretter. Utstyr: Rustfrie benker, kummer, håndvask, koketopp, stekepanne, kokegryter, matpumpe, kombidampere, reoler. Utstyr for hurtig nedkjøling.

Kjølt mellomlager, temperatur – 1 - + 4 C, 1. stk.

For oppbevaring av nedkjølt mat i påvente av pakking. Utførelse i prefabrikkerte elementer.

Skjære pakke kjølerom, temperatur + 10 - + 12 C, 1 stk.

For porsjonering og pakking av mat. Produksjon av kald mat. Utstyr: Pakkemaskiner, rustfrie benker, kummer, håndvask. Vekter, etikettmaskiner. Skjæremaskin.

Ferdigvarekjøl, temperatur -1 - +4 C, 1. stk

For oppbevaring av ferdig pakket mat i påvente av distribusjon. Utstyr: Reoler, distribusjonsutstyr.

Kvern, 1. stk.

For kverning av matavfall. Utstyr: Avfallskvern.

Vask, 1. stk.

Rom for vasking av distribusjonsutstyr. Utstyr: Oppvaskmaskin tilpasset distribusjonsutstyr.

Garderober, wc, dusj, 1. stk.

Kun for kjøkkenpersonale. Dame og herregarderobe plassert slik at man skifter og går inn i ren sone.

Hente kjøl avdelinger, temperatur -1 - +4 C, 1 stk.

For vogner med mat som skal til avdelingene på huset. Utførelse i prefabrikkerte elementer. Utstyr: Transportvogner.

Vognvask, 1 stk.

Vaskerom for vogner som bringer mat til avdelingene. Utstyr: Vaskeutstyr for rengjøring av vogner.

Pauserom, 1 stk.

Rom for pause, kurs møter. Med adkomst slik at besøkende ikke kommer inn i ren sone. Hele veggen mot storkjøkken, utføres i glass.

Kontor, 1 stk.

Arbeidsplass for kjøkkensjef og produksjonsleder. Hele veggen mot storkjøkken, utføres i glass. Utformes som vanlige kontorplasser med 2 kontorhyller på langveggen og nødvendige strømuttak og datapunkter. Tilstrekkelig med stikkontakter.

Kantinekjøkken – servering, 1 stk.

For tilbereding og servering av mat i kafeteria/kantine. Utstyr: Kombidamper, koketopp, kjøleskap, benk med skyllekum, håndvask, kafeteriadisk, vannbad,

Oppvask, 1 stk.

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

For oppvask av servise fra kafeteria/kantine. Utstyr: Rustfrie benker, kum, oppvaskmaskin, rangeringsutstyr.

C2.5 HOVEDINNGANGEN

Utsiden bør ha en brønn med avskrapningsrister, som er delt opp i flere felt slik at de kan løftes opp og spyles under. Omkring 70-80% av kostnadene til gulv renholdet forårsakes av smuss utenifra som trekkes inn via inngangspartiet. Vindfang skal ha en skrapematte av god kvalitet. Hele arealet skal dekkes, lengde på minimum 6 skritt.

Vestibyle / foaje / ekspedisjon, 1 stk.

Sykehjemmet skal ha et inngangsparti / vestibyle / kantine som skal fungere som ”storstue” og treffsted med ulike aktiviteter og arrangementer for beboere og besøkende. Disse arealene skal danne hoved adkomsten til sykehjemmet. Hoved adkomsten skal være lys og innbydende, lett å orientere seg i, og binde sammen de ulike deler av sykehjemmet på en mest mulig oversiktlig måte. Det skal etableres en kjøkkenfunksjon i kantina med sikte på servering ved tilstelninger og lignende. Dimensjoneres for opp til 50 besøkende pr. dag, lokalisert i vestibyle / inngangsparti. Infotavle, flatskjerm 50 tommer monteres ved inngangspartiet. Det avsettes plass til automater for drikke etc. som et tilbud utenom kantinas åpningstid. Gulvbelegg utføres i skiferfliser med fuger som flukter med flisene

Resepsjon, 1 stk.

Resepsjon skal etableres litt tilbaketrukket og ikke utformes som en kontrollinstans. Resepsjonen skal utformes slik at resepsjonist har god oversikt over områdene inngang, kantine og dagsenteret, og slik at rullestolbrukere lett kommer i kontakt med resepsjonist. Bak resepsjonsskranken må det etableres et rekvisitt lager, kopimaskin samt div. tekniske utstyr. Uttak for pc, skriver og telefon. Teleslynge skal etableres. Nok hyller og reoler for lagring av informasjonsbrosjyrer etc.

HC toalett, 1 stk.

Veggmontert toalett med armlener . Vask med speil som fungerer for stående og sittende. Lys over speil. Sisterner integreres i veggen. Kledd med keramiske fliser på veggen. Såpedispenser/avfallsbøtte leveres via rammeavtale Nedre Eiker kommune.

WC personal, 3 stk.

Veggmontert toalett. Vask med speil og fliser på veggen. Lys over speil. Sisterner integreres inn i veggen. Sklisikker våtroms vinyl på badet med min 7 cm oppbrett og varmekabler i gulv. Kledd med keramiske fliser på veggen Såpedispenser/avfallsbøtte leveres via rammeavtale Nedre Eiker kommune.

C2.6 ADMINISTRASJON

Generell beskrivelse angående kontorarealer. Kontorarealer bør være åpne med minst halvparten av vegg arealer mot korridor i glass. 32

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Glass i alle dører inn til kontorene. Tilstrekkelig antall stikkontakter og datauttak. Angitte møterom utføres med f lattskjerm 50’’ som henges opp på veggen med tilgang til trådløs data system. Kopirom skal ha tilstrekkelig antall stikkontakter og ekstra avsug. Samtlige gulvarealer utføres i vinyl med mykt underlag i gangarealer/korridorer. Systemhimlinger med E-kant, med integrerte lysarmaturer.

Fellesarkivrom / fjernarkiv

Hyllesystem i stål fra gulv til tak på alle vegger. Bevegelig reol midt i rommet.

Møte/Auditorium

Auditorium skal ha flatt gulv. Det skal kunne dels i 2 deler med elementvegg (lydkrav). Dimming i tak. Deles opp i 2 soner. Lyd og bildesystem tilkoblet bærbar datasystem via VGA tilkoblingsplugg og HDMI. Styring av videoprojektor, lerret og lyd skjer via et trykkfølsomt styringspanel. Gulv monterte stikkontakter. Store deler av veggen mot gangen/korridor i glass. Systemhimling med E-kant og vinyl på gulvet

Møte / opphold renhold

Håndvask med berørngsfritt armatur. Keramiske fliser, speil og overlys over vask. Rikelig med stikkontakter og tilgang til trådløst data system. Lite kjøkken, lengde 2 meter med kjøleskap med fryseseksjon, utslagsvask og overskap. Lys under overskap med stikkontakter over benken. Deler av veggen langs inngangsdøren i glass.

WC Personal

Veggmontert toalett med veggmontert toalettrullholder. Vask med berøringsfri armatur, speil og lys over speil. Sisterner integreres i veggen. Sklisikker våtroms vinyl på badet med min 7 cm oppbrett og varmerør i gulv. Kledd med keramiske fliser på veggen. Såpedispenser/avfallsbøtte leveres via rammeavtale Nedre Eiker kommune.

HCWC / stell

Veggmontert toalett med armlener på begge sider . Tilgang fra personell fra begge sider. Vask med berøringsfri armatur, speil og fliser. Lys over speil. Sisterner integreres i veggen. Sklisikker våtroms vinyl på badet med min 7 cm oppbrett og varmerør i gulv. Kledd med keramiske fliser på veggen. Såpedispenser/avfallsbøtte leveres via rammeavtale Nedre Eiker kommune.

Renholds rom

Utslagsvask (dyp) med berøringsfritt blandebatteri. Varmt og kaldt vann Sluk i gulvet. Rustfri hyller og bøttestativ, og plass for renholds tralle. Minst 2 doble stikkontakter.

C2.7 DRIFT

Lager rent tøy, 1 stk.

Stålhyller, dybde minst 50 cm, fra gulv til tak. Hele rommet fylles opp med stålhyller, med gangareal 1,2 m.

Hovedlager bleier / pleierekvisita.

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Stålhyller, dybde minst 50 cm, fra gulv til tak. Hele rommet fylles opp med stålhyller, med gangareal 1,2 m.

Urent tøy, 1 stk.

Plass til veksler for vogner for skittent tøy. Samlingsrom for skittentøy som forsynes via sjakter fra 2. og 3. etasje. Epoksy på gulvet og malte flater på vegger og tak. Karmen til inngangsdøren utføres i stål. Døren med sparkeplate på innsiden. Rommet skal ha kjøling.

Restavfall 1 stk.

Samlingsrom for restavfall. Oppstillingsplass til kontainer som tas ut og tømmes av RfD. Restavfall transporteres til dette rommet via avsugsystem, fra avfallsrommet 2. og 3. etasje. Epoksy på gulvet og malte flater på veggen og tak. Industriport 3 x 3 m. med el. motordrift. Rommet må kjøles. Ingen himling.

Vifterom 1 stk.

Vifterom til søppelsug. Epoksy på gulvet og malte flater på vegger og tak. Stålkarmer med dør og sparkeplate på begge sider. Ingen himling.

Filterrom søppelsug, 1 stk, a 3 m2

Filterrom til søppelsug. Epoksy på gulvet og malte flater på vegger og tak. Stålkarmer med dør og sparkeplate på begge sider. Ingen himling.

Glass og spesialavfall, 1 stk, a 6,8 m2

Oppsamlingsrom for glass og spesialavfall i kontainere med hjull. Epoksy på gulvet og malte flater på vegger og tak. Stålkarmer med dør og sparkeplate på begge sider. Ingen himling.

Varemottak / utpakking, 1 stk.

Oppsamlingsrom for plast og papir. Papir komprimeres. Plast samles opp i sekker. Epoksy på gulvet og malte flater på vegger og tak. 2 Industriporter 3 x 3 m. med el. motordrift. Løfteplattform, med løftekapasitet minst 4000 kg. Ingen himling.

C2.8 SEREMONIROM

Bårerom, 1 stk.

Rommet skal være religions nøytralt Fast himling med dimming av lyset i 2 soner. Fliser på gulvet, malte veggflater. Innredning med utsmykking og gardiner.

Morsrom, 1 stk.

Systemhimling og vinyl på gulvet med malte veggflater. Vask med berøringsfri armatur, speil og fliser. Lys over speil. Kjølt oppbevaringsskap med 3 plasser. God belysning med dimming 34

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Garderobe besøkende, 1 stk.

Garderobedel med hengestang. Vask med berøringsfrie armatur, speil og fliser. Lys over speil. 4 låsbare skap på veggen, med sittebenk, samme utførelse som i garderober menn/kvinner. Fliser på gulvet, malte veggflater.

HC WC, 1 stk.

Toalett for besøkende Veggmontert toalett med armlener på begge sider . Vask med berøringsfri armatur, speil og fliser. Lys over speil. Sisterner integreres i veggen. Kledd med keramiske fliser på vegger. Vinyl på gulvet. Såpedispenser/avfallsbøtte leveres via rammeavtale Nedre Eiker kommune.

Stillerom, 1 stk.

Fast himling, fliser på gulvet Malte veggflater. Taklys med dimming.

C2.9 GARDEROBE

Garderobe damer m dusj og toalett, 1 stk.

Garderoben dimensjoneres for ca 80 ansatte, kun kvinner. 3 faste dusjer, oppdelt med faste vegger og tett dør. Dusjer oppdeles i dusjdel og omkledningsdel med kroker på veggen. 4 faste vasker med berøringsfrie kraner, med fliser over vasken, speil og overlys. 2 toaletter med vegghengte toaletter. Garderobeskap dimensjoneres etter antall ansatte og er låsbare. Benker med bein. Skap står opp på benken, til himling. Himling minst 2,4 m. Ingen åpning mellom skap og himling. Benken stikker ut foran stålskap, minst dybde 50 cm. Kroker på veggen, minst 40 stk.

Garderobe herrer m dusj og toalett, 1 stk.

Garderoben dimensjoneres for ca 30 ansatte, kun menn. 1 fast dusj. Dusj oppdeles i dusjdel og omkledningsdel med kroker på veggen. 1 toalett med vegghengte toalett og separat urinal, dusj, toalett og urinal skilt med faste vegger og dører. 2 faste vasker med berøringsfrie kraner, med fliser over vasken, speil og overlys. Garderobeskap dimensjoneres etter antall ansatte og er låsbare. Benker med bein. Skap står opp på benken, til himling. Himling minst 2,4 m. Ingen åpning mellom skap og himling. Benken stikker ut foran stålskap, minst dybde 50 cm. Kroker på veggen, minst 20 stk.

Urent tøy personale, 1 stk.

Oppbevaringsrom til urent tøy til personale, i trailere. Traller trilles til varemottaket, hvis de er fylt opp. Stålkarmer og dør med sparkeplate på innsiden. Rommet skal kjøles.

Rent tøy personale, 1 stk

Tøyautomat for registrering av uttak av arbeidstøy. Tøy ligger ferdig brettet i automat. Det ligger sortert etter størrelser. Rent tøy lager til personalet langs garderobene. Rommet fylles opp med stålhyller, dybde minst 50 cm, fra gulv til tak. 35

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Midtbane med dobbel rekke med hyller.

C2.10 BYGNINGSMESSIG DRIFT

Utstyr lager / verksted vaktmester, 1 stk

Betonggulv, ingen himling. Malte vegger. Utslagsvask (dyp) med berøringsfritt blandebatteri. Varmt og kaldt vann. Det må være mulig å sette en bøtte i utslagsvasken, mens den fylles med varmt eller kaldt vann. Sluk i gulvet. Rustfrie hyller fra gulv til tak, bredde 2 meter. Bøttestativ og plass for renholds trailere. Minst 8 stk. doble stikkontakter.

Kontor vaktmester, 1 stk.

Utformes som vanlige kontorplass med 2 kontorhyller på langveggen og nødvendige strømuttak og datapunkter. Veggen mot varemottaket utføres delvis i glass.

Sentralt renholds rom, 1 stk.

Hovedlager, vaskemaskin, kjøleskap, maskiner div. utstyr til renholdsavdelingen. Utslagsvask (dyp) med berøringsfritt blandebatteri. Må være mulig å sette en bøtte inn i vasken for å fylle med vann. Varmt og kaldt vann. 2 Sluk (1 for moppemaskiner og 1 for å tømme gulvvaskemaskiner). 16 amperesikring for 2 moppemaskiner (kunne kobles til både varmt og kaldt vann.) Rikelig med kontakter til flere kjøleskap og maskiner. Fliser på gulvet og systemhimling i taket. Vegger blir malt. Stålkarmer og dør med sparkeplate på innsiden. Dobbel dør, 2 x 10 M.

Sentral lager renhold, 1 stk.

Stålhyller på alle vegger, fra gulv til tak. Vinyl på gulvet og malte veggflater.

Hovedtavle, 1 stk

Hovedfordeling med hovedsikringer i 1.etg.

Svakstrøm, 1 stk.

Hovedfordeling i 1.etg. med hovedfordeling for data

Sprinkler sentral 1 stk.

Oppstillingsrom for sprinklersentral.

C2.12 TRANSPORT / KOMMUNIKASJON

Generelt

Det skal være gode oversiktlige og naturlige adkomstforhold for fotgjengere, syklister, bilister, ulike typer servicetrafikk, ambulanse-, renovasjons- og brannbiler mv. Det skal legges vekt på trafikksikkerhet. 36

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

God fremkommelighet både ute og inne skal ivaretas for personer, transport av varer og rekvisita, avfall og renholdsmaskiner- / utstyr. Det skal etableres god flyt i trafikkmønsteret, uten for store avstander mellom viktige funksjoner. I trafikkarealer skal to rullestoler kunne passere hverandre. Innendørs trafikkarealer skal også utformes for sikker rømning ved brann i hht forskrift. Alle inngangspartier er basert på vannbåren varmlufts-gardin, og det skal være sitteplass hvor beboere kan vente på drosje innenfor ytterdørene ved hovedinngang. Bygningen skal sikres transportåpninger og manøverplass tilpasset den aktuelle aktivitet. Det skal tilrettelegges for effektiv snøbrøyting og settes av tilstrekkelig opplagsplass for snø.

Universell utforming

Bygninger og anlegg skal ha universell utforming i hht krav i lover og forskrifter. Å finne riktig inngang kan være avgjørende for den videre orienteringen i bygningen. Brukere skal ledes inn mot rett inngang ved hjelp av oversiktlig utforming og naturlige ledelinjer. Det skal legges vekt på at inngangene har ulike «identiteter» og at veifinnings informasjon skjer gjennom flere ulike informasjonskanaler. Sykebil og drosje / minibuss skal kunne kjøre fram til alle innganger. Se også kap. C3. Heis skal dimensjoneres for rullestol og båretransport (Min 140x240 cm). De enkelte beboerrommene skal utformes slik at sykeseng kan transporteres inn i oppholdsrom eller soverom. Sykeseng har mål 100 x 220 cm.

Varer

Varer må kunne leveres hver dag til felles varemottak. Disse blir levert med små og store biler tilpasset transporten. Alle varer må kunne leveres i transportbur på hjul.

Avfall

Krav til tilgjengelighet til kontainere og avfallsrom for søppeltømmingsbil må avklares med aktuell renovatør. Uttak vil skje via varemottaket 1. etasje. Som utgangspunkt skal kommunens retningslinjer vedrørende renovasjon følges, og valg av avfallscontainere må tilpasses bilene som renovatørene disponerer. Containere skal kunne trilles på hjul. Avfallsrom skal ha kjøling, ha lett vaskebare overflater, og vann og avløp for spyling av flater.

Kjøretøy

Sykkelparkering : 0,2 plasser pr 100m2 BRA = 26 plasser ( sykkelparkering skal være overdekket og nær inngang). Bilparkering: 0,8 plasser pr 100m2BRA = 104 plasser. 5% av plassene skal være for HC parkering, totalt 6 plasser av 104. Parkering tilfredsstiller kravene i reguleringsbestemmelser, § 5.1.6. Det blir satt opp 10 parkeringsplasser av 104, hvor el-biler skal lades opp (ingen hurtigladere). For drift av utomhusarealer forutsettes minitraktor for gressklipping og traktor for snøbrøyting. Disse lagres inn i bygget.

C2.13 FORSYNING

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Generelt

Energiforsyning i bygningen skal baseres på energi- og miljøeffektive løsninger som tilfredsstiller gjeldende byggeforskrifter. Minimum TEK 10 med lavenergibelysning i fellesarealer. Ved prosjektering skal energitiltaksmodellen benyttes mht bygningens energiforbruk. Forsyningsbehov og utstyr som er listet opp i programmet må verifiseres vis-a-vis brukere og byggherre i prosjekteringsprosessen.

Energi

Det skal sikres tilstrekkelig energiforsyning til alle tekniske anlegg, teknisk utrustning og det omfang av utstyr som er angitt. Det skal også legges til rette for supplering av utstyr og installasjon av nytt utstyr over tid. Bygningen skal forsynes med 400V.

Reservekraft / nødstrøm

Det er forutsatt reservekraft / nødstrøm utenfor bygningen, i sammenheng med frittstående trafo.

UPS

Det skal medregnes komplette lokale nødstrøms sentraler (én eller flere UPS´er), samt kabling og tilkobling av alle dører med dørmotorer, dvs. ytterdører og dører i rømningsveier skal tilkobles nødstrøm. Behov for UPS (avbrudd i strømforsyning til databaserte installasjoner og nettverk) forutsettes å være brukerutstyr. Tilkobling tele-data besørges av Nedre Eiker kommune v/ D-IKT, andre funksjoner inngår i totalentreprisen.

Varmeanlegg

Varmeanlegget baseres primært på vannbåren varme med radiatorer, gulvvarme ved enkelte inngangspartier og fellesarealer. Hver enkelt beboer skal kunne regulere temperaturen i de enkelte rom uavhengig av de øvrige rommene og fellesarealene. OBS 3°C (+/-). Det legges opp til vannbårent snøsmelte anlegg på utvendige arealer ved varemottak, ambulanse/personalinngang og hovedentre.

Vann

Bygningen skal ha tilstrekkelig forsyning av vann til forbruksvann og for sprinkleranlegg (vanntåkeanlegg). Legionella i kaldt og varmt forbruksvann håndteres etter veiledning fra FHI (Folkehelse instituttet). Oppvarming/forvarming av tappevann gjøres ved gjenvinning av varme fra kjøl/-frys anlegget, behov utover dette gjøres via energi fra vannbårent varmeanlegg i fyringssesongen. Kapasitet og trykkbehov må avklares nærmere i prosjekteringen, det samme gjelder evt. behov for brannkummer

Luft

Det skal innstalleres komplett balansert ventilasjonsanlegg som tilfredsstiller alle gjeldende lover og forskrifter for denne type bygning. Ventilasjonsanlegget skal ha varmegjenvinner med min. 80 % virkningsgrad. Det skal medtas 15% reservekapasitet for ventilasjonsaggregatene, kanaler, luftavkast og luftinntak. UV rensing brukes til kanaler til storkjøkkenet. 38

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Det skal etableres separate ventilasjonsanlegg for boenheter, fellesareal og storkjøkken. Luftmengder mv i boenhetene dimensjoneres ut fra krav til ventilasjonsanlegg i boliger. Fellesarealer og de øvrige arealene skal ha ventilasjon ihht gjeldende retningslinjer for arbeidsplasser. I boenheter, kontorer og mindre rom mm benyttes tilstedeværelsesfølere, slik at luften reguleres mellom høy og lav. Møterom, grupperom, etc. benytter variabel luft regulering basert på CO2- (pusting)/ temperaturføler. Det legges ikke opp til komfortkjøling for sykehjemmet. Luftinntak skal fortrinnsvis plasseres, slik at det ikke blir påvirket av avgasser eller luft som er forurenset, f.eks lukt fra spillvannsledninger, eksosavtrekk, storkjøkken avkast, piper eller spesiell avtrekksluft. Se også kap. D36.

Avfallshåndtering og skittent tøy

Følgende løsninger legges til grunn for sykehjemmet:

-

Nedkastsjakt for tøy til vognveksler i 1. etasje. Nedkastsjakt for restavfall tilkoblet stasjonært avfalls sug. Sugestasjonen plasseres i 1. etasje. Nedkastene skal plasseres i avfallsrom, ett i 2. og ett i 3. etasje. Her må det også være plass til mellomlagring av andre avfallstyper som ikke skal i sjaktsystemene. I 1. etasje må det avsettes plass til et rom for veksler for vogner for tøy. Dette har blitt plassert under avfallsrommene. Sugesentralen plasseres i første etasje. Porten på den ene kortveggen plasseres mot kjørbart areal med plass til manøvrering og snuing av krokbil. Sugeledningen legges i kulvert fra der nedkastrøret kommer ned fram til sugesentralen.

C2.14 INFORMASJON

Generelt

Nedre Eiker kommune v/ D-IKT etablerer fiberkabel som betjener ansatte i sine bygninger.

Data

Bygningen skal tilknyttes Nedre Eiker kommunes datanett via fiberkabel. Nettet skal etableres i alle deler av bygningen. Se også kap. D52. Gjesteaksess til nettet baseres på trådløs forbindelse.

Telefoni og personsøking

Telefoni i bygningen baseres på trådløse telefoner og mobiltelefoner, som er tilkoblet sykesignalanlegg, brannvarsling og evt adgangskontroll kveld og natt. Bruker besørger selv innkjøp av mobiltelefoner. Det skal etableres et system med sykesignalanlegg, hvor personalet varsles over trådløse telefoner og mobiltelefoner. Trådløse brikker tilhørende sykesignalanlegget skal kunne benyttes overalt i bygningen og på utendørs oppholdsarealer .

Lyd og bilde

Boenheten skal ha tilgang til nett for kabel TV og bredbånd. Alle felles oppholdsrom skal ha kabel TV-tilknytning (ikke i spisestuer), samt på dagsenteret. 39

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

De samme oppholdsrommene samt aktivitetsrom i dagsenteret skal ha teleslynge-anlegg.

C2.15 KLIMA

Generelt

Det skal legges til rette for et godt innemiljø og et effektivt renhold. Det skal velges materialer som ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Utformingen av inngangssoner skal vies spesiell oppmerksomhet og utformes slik at støv og skitt ikke spres inn i bygningen.

Termisk klima

Dimensjonerende utetemperatur i området er -22 o C. For bolig, arbeids- og oppholdslokaler er temperaturkravet minst 21 o C om sommeren og 20 o C om vinteren på dagtid. Dimensjonerende maks temperatur sommer er 26 o C. Hver boligenhet skal ha mulighet for å regulere temperaturen separat. Det skal etableres solavskjerming for alle beboerrom og fellesarealer det det er behov for det for å unngå overoppheting av rommene. Det foretrekkes utvendige solide skinnegående persienner, med lameller min 7-9 cm.

Atmosfærisk klima

Der evt. forurensende aktiviteter skjer, eks. kjøkken / komfyr skal fjerning av gasser etc. ivaretas ved spesialavtrekk. Lagring av medisiner og evt. kjemikalier mv. skal skje forskriftsmessig. Medisinrom skal ha spesielt medisinsk avtrekksskap, for blanding av medikamenter.

Lyd og vibrasjon

Det forutsettes at bygningens enkeltrom tilfredsstiller krav til tilsvarende rom i NS 8175 pkt. 5 Boliger. Relevante krav hentes fra de ulike kapitler i standarden. Det skal minst prosjekteres med kravene til klasse C med mindre spesielle krav er fastlagt i dette dokumentet.

Lys

Alle arbeids- og oppholdsrom skal sikres dagslys og utsyn, god allmennbelysning og nødvendig plassbelysning. Det vises til retningslinjer fra Lyskultur, spesielt publikasjon «11 97 Belysning for eldre og svaksynte» samt publikasjonen «Lys = se eller ikke se» fra Norges Blindeforbund. Prinsipper for universell utforming skal følges (f.eks. mest mulig indirekte belysning). All belysning skal planlegges med sikte på å unngå motlys, sjenerende reflekser og blending, og være slik at lyset er funksjonelt for personer med demens. Det skal benyttes indirekte belysning der det er hensiktsmessig. Utforming av steder i bygningen, og viktig informasjon for brukere, skal ha god luminanskontrast (gråtonekontrast). Belysning baseres på lyskilder med lavt energiforbruk. Det skal gjennomgående være ensartede lyskilder, med lave innkjøpskostnader.

Eksterne belastninger

Belastninger fra utendørs trafikkstøy skal være ihht gjeldende forskrifter og normer for arealer både inne og ute. Miljøverndepartementets gjeldende retningslinjer vedrørende trafikkstøy og støybelastninger innendørs og utendørs skal følges. Se også kap. B.

C2.16 SIKKERHET

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Generelt

Utforming av bygninger og anlegg skal være i henhold til lover og forskrifter og legge til rette for sikker oppføring, bruk og drift av bygningen. Spesielt skal det planlegges for ivaretakelse av sikkerhet for personer med demens. Det skal legges vekt på risikoanalyser i prosjekteringen. Det skal velges utforming og løsninger som er trygge og bidrar til å forebygge ulykker for de aktuelle beboergruppene, og det skal legges spesiell vekt på å forebygge fallulykker (bruk av kontrastfarger, sklisikring av gulv i inngangspartier og baderom, utforming av trapper, håndlister i korridorer, flate elastiske belegg, mv.). Se også kap. D. Ved valg av løsninger under prosjekteringen skal Byggherreforskriften følges, dvs at alternative løsninger skal vurderes dersom bygningsdel eller installasjoner er forbundet med risiko for skade på personer eller bygning i byggefasen. Det samme gjelder risiko for skade i bruksfasen.

Brannsikkerhet

Det må medregnes at alle beboere kan ha behov for assistert rømning, dvs personlig assistanse ved nødsituasjoner. 1. etasje på bakkeplan skal ha rømning direkte ut på terreng. Dører skal være enkle å betjene for funksjonshemmede og personer med demens. Det må tas spesielle hensyn ved varsling av brann. Brannvarsling og annen relevant informasjon skal skje både ved visuell og auditiv varsling. Sykehjemmet skal få ett lavtrykk vanntåkeanlegg (sprinkling). Sykehjemmet utstyres med et adresserbart brannalarmanlegg med melding til sykesignalanlegg, personalets bærbare telefoner og brannvesenet. Dekningsgrad skal være den samme som for røykvarslere.

Innbrudssikkerhet

Bygningen har ingen spesielle krav til innbrudds sikkerhet med unntak av medisinrom. Rommet skal kunne låses og dør skal være innbruddssikker. Generelt: Adgangssystem med kort/kode til:

-

Medisinrom Hovedinngang Personalinngang Varemottaket Dører til alle avdelinger

Driftskontroll

Det skal etableres et anlegg for sentral driftskontroll (SD-anlegg). Alle byggtekniske anlegg styres fra en driftssentral, hvor det kommuniseres med de forskjellige bygg via kommunens intranett. Anlegget skal ha kapasitet til å dekke hele bygningsmassen. Kommunen bruker SD-anlegg i dag med toppsystem levert av Johnson Controls. Nærmere detaljering tas med i D56. 41

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Personsikkerhet

Utforming av bygningen skal være slik at den ikke medfører risiko for skade på personer. Utstyr, installasjoner og tekniske innretninger skal være tilpasset aktuelle brukergrupper og for øvrig tilfredsstille gjeldende forskrifter og krav som berører personsikkerhet. Låser skal kunne åpnes fra begge sider. El-utstyr skal ha faste tidsbrytere (for kaffetraktere, vannkokere mm). Rom utenfor boenhetene som kan medføre fare for beboere eller grupper av beboere, skal ha begrensinger i tilgjengelighet enten ivaretatt ved plasseringen i bygget eller ved avlåsing. Det skal etableres løsninger med nattlys der det er viktig at beboerne finner fram i mørket, for eksempel fra seng til bad.

C2.17 INVENTAR OG UTSTYR

All fast montert innredning skal være av god kvalitet og tilpasset brukernes krav og behov. Det stilles særskilte krav til møbler i våtrom i fht fukt- og spritresistens. Bygningen skal ha et skilt- og informasjonssystem som bidrar til at veifinning og nødvendig informasjon kommuniseres gjennom flere ulike informasjonskanaler. Slike systemer kan være skilt, talevarsling, ledelinjer mv. Informasjon fra de ulike informasjonskanalene skal være konsistent, og retningsinformasjon skal ha en hierarkisk struktur. Informasjon skal repeteres og være hyppig. Pictogrammer skal benyttes der dette er hensiktmessig. Det skal være en helhetlig utforming av skilt og signaler slik at informasjon er gjenkjennelig på tvers av situasjoner.

C3 Utendørs funksjoner

C3.0 GENERELT

Dette avsnittet omfatter brukskrav til utendørs funksjoner. Utendørsarealer skal utformes for personer med demens og for øvrig være planlagt og utformet ihht prinsippene for universell utforming. Anlegget skal utformes slik at det er lett å finne frem og at beboere ledes til de ulike inngangene. Omgivelsene skal utformes slik at de er enkle å oppfatte. Informasjon om vei og retning fram til inngangsdører skal kommuniseres gjennom både utforming og andre informasjonskanaler som skilting og ledelinjer. Retningsinformasjon er essensiell og skal være hierarkisk. Ulike innganger skal være lett å skille fra hverandre. Informasjon skal være strukturert, lettfattelig og utformet med tanke på at den skal være lett å huske. Brukerne skal ledes stegvis inn i bygningen.

C3.1 UTENDØRSFUNKSJONER

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Retningsinformasjon er essensiell og skal være hierarkisk. Ulike innganger skal være lett å skille fra hverandre. Informasjon skal være strukturert, lettfattelig og utformet med tanke på at den skal være lett å huske. Brukerne skal ledes stegvis inn i bygningen.

C3.1.1 Adkomst og parkering

Det skal etableres et system med kjøreadkomster og gangadkomster fra omkringliggende veinett til inngangen til sykehjemmet. Gangadkomster og gangveier skal være ført utenom parkeringsplasser på bakkeplan. Det skal legges vekt på trafikksikkerhet og tilrettelegges for at alle beboergrupper og besøkende lett skal finne veien fram til boligene. Adkomst, parkeringsplasser og kjøreveier er planlagt slik at de ikke belaster utendørs oppholdsarealer med støy, og slik at de ikke virker visuelt forstyrrende for personer med demens. Det skal være mulig å kjøre til alle innganger, men kjøreadkomsten skal ikke dominere inngangspartiene. I nærheten av hovedinngangen skal det være utendørs HC-plasser med el-uttak for motorvarmer reservert for besøkende på bakkeplan nært inngangspartiet, samt et antall P-plasser reservert el-bil. Parkeringsplasser for besøkende ligger langs adkomstveien til bygget.

C3.1.2. Driftsarealer utendørs

Det skal avsettes arealer til snølagring og plass til beholdere for strøsand mv på et gunstig sted vest for adkomstveien mellom vei og jorde eller i sør mellom adkomstvei og Brekkeveien. I sørvestre hjørnet står det en biosentral med plass for pelletsleveranse vsa. Langs fasade i vest står hhv tørrkjøleretrafo og nødstrømsaggretat plassert. Vareleveranse skjer i det nordvestre hjørnet av tomten. Brannvei som skal vinterbrøytes rundt hele sykehjemmet.

C3.1.3. Oppholdsarealer utendørs

Arealene øst for parkeringsplassen skal være parkmessig opparbeidet med gress og blomstereng, trær og noen busker og planter, stier, kantstein og gode plasser å sitte med plass til rullestol vsa benker. Belegning skal være egnet for bevegelseshemmede (anbefalt luminanskontrast 0.8, jevn osv) og rullestolbrukere. I parkarealet brukes primært naturlige ledelinjer, med unntak av oppmerksomhetsfelt og farefelt ved utendørs trapper o.l. Se også kap. D7.

C3.1.4. Sansehager, takhager og uteareal ved dagsenter

Sansehager: Arealene på terreng mellom den østvendte bygningsmassen tilrettelegges som inngjerdede sansehager med gress, stier, opphøyde plantebed, busker og et fåtall mindre trær, små sitteplasser med benker og terrasser for større sosiale sammenkomster, samt et utvalg kjente elementer basert på lokale tradisjoner og kultur. Det nordøstre arealet er benevnt Sansehage 1 og det sørøstre arealet er benevnt Sansehage 2. Takhager: Arealene på taket mot vest tilrettelegges som takhager med sedum- og terrassedekke, opphøyde plantebed, pergola, benker og skilt med referanser til lokalt arbeids- og kulturliv. Det nordvestre arealet benevnes Takhage 1 og det sørvestre arealet er benevnt Takhage 2. Terrasse over hovedinngang Arealet belegges med trebelegg, en benk og et par kumringer. Uteareal dagsenter: 43

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Arealet mot vest mellom vareleveringsvei og bygningskropp tilrettelegges som inngjerdet aktivitetsareal for personer på dagsenteret. Det tilrettelegges for terrassedekke, gress, stier, opphøyde plantebed, bærbusker og et fåtall mindre frukttrær, samt flatt aktivitetsareal for ballspill (petanque og landhockey) og et mindre areal med balansetrening.

C3.2 TRANSPORT

Det skal sørges for et trafikksikkert utendørsmiljø for alle brukergruppene. Ved alle innganger skal det avsettes skjermet plass under tak til benk hvor beboerne kan sitte for å vente på drosje, ta på seg isbrodder og for øvrig følge med på hvem som kommer og går. Inngangspartier skal være overdekket og isfritt vinterstid. Alle gangveier og utearealer skal ha universell utforming og være egnet for bruk av rullestol. Belegg på gangveier, i innganger og på plasser for uteopphold skal ha jevn overflate og være egnet for bevegelseshemmede. Ledelinjer opprettes langs adkomstvei og inn til hovedinngang. HC-parkering skiltes og belyses spesielt ihht krav om UU. Det skal anordnes hvilebenker med maks 150 m avstand langs gangveier slik at beboere som har gangbesvær kan sette seg ned og hvile. Omfang og avstander iht. brukernes ønsker klarlegges i neste fase av totalentreprenørens LARK.

C3.2.1 Forsyningsanlegg utendørs

Utendørs forsyningsanlegg skal være iht. gjeldende lover og forskrifter samt krav og bestemmelser som gjelder for Nedre Eiker kommune eller framkommer fra kommunens vann- og avløpsseksjon, nettleverandør, renovasjonsfirma og tilsvarende eiere / brukere.

C3.2.2. Vann og avløp

Det skal sørges for tilstrekkelig frostfrie utekraner til å betjene alle utendørsarealer som krever vanning eller rengjøring / spyling. Maks. avstand 30m. Ved hovedinngang installeres frostfri utekran med både varmt og kaldt vann, de øvrige kun kaldt vann. Slokkevann til Brannvesenet skal ivaretas iht. krav fra Brannvesenet. Ny nettstasjon etableres. Arealer som brukes til utendørs opphold skal ikke bli liggende i stasjonens magnetfelt (avstand min. 10 meter). Det samme gjelder strømførende ledninger mellom nettstasjonen og hovedtavle i bygget. Det skal sørges for god tiltalende belysning av utendørs bruksarealer iht. normer fra Lyskultur og prinsippene for universell utforming. Fra parkeringsplassene skal det være ledelys for besøkende til alle innganger. Det skal sørges for at utendørsarealene er godt belyst når det er mørkt, slikt at hele området er oversiktlig og lett å orientere seg i. Det skal også her benyttes LED lyskilder, for god energi økonomi.

C3.4 Informasjon

Det skal være porttelefon ved hovedinngangen med forbindelse til personalets bærbare telefoner/mobiltelefoner, fellesarealer, sykesignalanlegg og personalrom. Skilting skal være slik at det er lett for beboerne og finne fram og til riktig inngangsdør. Skilting skal være belyst når det er mørkt.

C3.5 Klima

Utluft og utslipp av forurenset inneluft skal skje slik at det ikke gir sjenanse på arealer som benyttes til utendørs opphold eller arbeid. Utendørs oppholdsarealer skal være skjermet mot trafikkstøy og eksos.

C3.6 Utstyr

Alt utendørs utstyr og tekniske installasjoner skal ha universell utforming og være tilpasset de aktuelle beboergruppene. 44

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

D KRAV TIL FYSISKE LØSNINGER

D1 Bygningsmessige anlegg

D1.1 GRUNN OG FUNDAMENTER

Krokstad sykehjem skal etableres på jomfruelig mark. Det er foretatt grunnboringer i tidligere faser, både av Geo Støm og Rambøll. Terrenget skrår opp mot nord og øst. Skråningshelningen er ca 1:5. Grunnen består hovedsaklig av tørrskorpeleire over leire. Løsmassemektigheten varierer og er størst i midtre deler av tomta. I nord er det registrert fjell i dagen. Det er registrert kvikkleire i opphøyningen i midtre deler av tomta. Dagens terreng har tilfredsstillende skråningsstabilitet. Det er relativt små dybder til fjell og det antas at bygget i sin helhet må fundamenteres til fjell. Det kan være aktuelt å benytte stålkjernepeler og/eller sjaktede pilarer til fjell. Ved alle oppfyllings- og utgravingssituasjoner må skråningsstabiliteten kontrolleres på nytt

D1.2 BÆRESYSTEM

. Bæresystemet for overbygget vil være stålsøyler. Betongsøyler kan være aktuelle i enkelte områder. Taket og dekkene vil bli båret enten av prefabrikkerte bjelker i betong eller stål. Overbygget vil bli stivet av med et avstivningssystem av stålkryss. Stålkryssene vil for en stor del bli integrert i vegger fra grunnen til tak. Sjaktene kan benyttes til avstivning. Sykehjemmet må dimensjoneres for jordskjelv. Det antas inntil videre seismisk klasse 3

D1.3 YTTERVEGGER

Isolert bindingsverk av tre med teglsteinsforblending. Atrium kles inn med lett kledning. Nedsenket del av 1. Etasje utføres av isolerte betongelementer. Vinduer av tre med utvendig aluminiumskledning. Ytterdører av aluminium med automatikk. Felter rundt vinduer med lerketre eller båndtekking av zink. Utvendige persienner med automatikk. Gardin skinner beboerrom og oppholdsrom.

D1.4 INNERVEGGER

Innervegger utføres hovedsakelig med bindingsverk av stålrigler med gipsplatekledning som males og hjørnebeskyttere av stål. Fendring og håndløpere i kommunikasjons- og korridorsoner. Beskyttelse bak sengegavl på beboerrom. Heissjakter og eventuelt trapperom utføres av betong. Keramisk flis på morsrom, wc, dusjer og bad. Våtromsplater på garderober, lab. og rengjøringrom, morsrom. Dører på kjøkkenavdeling med karmer av stål og dørblad av laminat, aluminiumsdører i korridorer, trapperom og transportveier. Øvrige dører har karmer av tre eller stål og dørblad med laminat. Henger sammen med bruken og sengetransport. Innebygde skyvedører mellom beboerrom og bad.

D1.5 DEKKER OG HIMLINGER

Etasjeskillene vil sannsynligvis være av hulldekker. 45

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Generelt benyttes banebelegg, vinyl. Keramisk flis på vindfang, morsrom, wc, dusjer og bad. Våtromsbelegg på kjøkkenavdeling, ventilasjonsrom, garderober, rengjøringsrom, bøttekott etc. Malt betong, 2-komponent epoxy, på lager og birom. Generelt benyttes t-profilhimling. Hygienehimling på kjøkkendel. Fast gipshimling på hoveddelen av beboerrom, t-profil i garderobesone. Malt betongelementhimling på ventilasjonsrom, lager og andre birom.

D1.6 YTTERTAK

Yttertaket vil være oppforet tretak, vekselvis varmt og kaldt. Tak med fall skal ha to-lags papptekking eller takstein. Sluker med varmeelement.

D1.7 FAST INVENTAR

Storkjøkkeninnredning som vist på plantegning. (Egen leveranse). Kjøkkeninnredninger med oppvaskmaskiner, kjøleskap og kokeplater eller stekeovner med avtrekkshette avdelingskjøkken. Garderobeskap av rustfritt stål på personalgarderober. Garderobeskap av tre/laminat med garderobestang og hyller på beboerrom. Sanitærgarnityr som speil, holdere og dispensere på alle wc/dusjer og bad. Bad på beboerrom skal ha veggmontert sete og håndtak i dusj, håndklestang og baderomsskap. (Innredning i henhold til Bano innredning eller tilsvarende). Hyller på lager rom.

D1.8 TRAPPER, BALKONGER M.M.

Innvendige trapper av betongelementer, med keramisk flis. Utvendige branntrapper av galvanisert stål. 46

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

D2 VVS Tekniske installasjoner

D2.1 ORIENTERING

Det er tatt utgangspunkt i bygningsdeltabellen (NS3451:2009), og de enkelte avsnitt er generelt på 2-siffer nivå.

D2.2 GENERELT

Installasjoner utføres iht. Plan- og bygningslov av 1985, Teknisk forskrift TEK 10 med tilhørende veiledning og refererte standarder. De klimatekniske installasjonene skal i tillegg til å oppfylle kravene i denne kravspesifikasjon og byggeforskriftene, også oppfylle kravene i Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 ”Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen”. NS-EN 15251:2007 «Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygninger energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk» skal legge grunn for prosjektering av klimaanlegg hvor annet ikke er definert.

D2.3 SANITÆR D2.3.1. Generelt

Generelt skal bygget tilknyttet offentlig nett for vannforsyning, avløp og overvann. Vann- og avløpsinstallasjoner vil bli bygget opp i henhold til Normalreglement for sanitæranlegg. Alle installasjoner skal utføres iht. Standardabonnementsvilkår for vann og avløp, stedlige bestemmelser, Håndbok 42 Rør og våtrom samt våtromsnormen. Sanitæranlegget deles inn i følgende hovedavsnitt:  Vannforsyning  Kaldt- og varmtvann  Spillvann  Overvann  Utstyr

D2.3.2. Vannforsyning

Inntak med vannmåler, filter, reduksjonsventil, lekkasjevarslingssystem med magnetventil mv plasseres i teknisk rom. Det skal installeres lekkasjedeteksjonssystem for vanninntak som kobles opp mot automatikk-tavlen for VVS.

D2.3.3. Varmtvannsproduksjon

Varmt tappevann produseres størst mulig grad via akkumulering og varmegjenvining fra kjøl og frys (kjøl og frys = storkjøkken leveranse). Kjølemaskin plasseres i teknisk rom med gjenvinningsvarmeveksler for tappevann og utvendig plassert tørrkjøler. Anlegget skal utformes og styres slik at tappevannsproduksjon via gjenvinning fra kjøl/frys utnyttes i størst mulig grad. Avgitt varmeeffekt til bruk på tappevann vil være ca. 20 kW ved normal drift. Ved maks drift og omgivelsestemperatur på ca. +25 C° vil avgitt effekt kunne komme opp i 120 kW. Dette er effekter hentet fra storkjøkken konsulent. Ved legionella sikring installeres det el. kolbe i siste beredere montert i serie. 47

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Blandeventil skal kunne reguleres slik at alle hovedledninger i anlegget kan gjennomspyles med vann av +70 °C ved intervaller (eller annet valgt av driftsavdeling) rutine for legionellakontroll. Ved normalbruk skal blandeventil for varmt forbruksvann være innstilt på 55 °C. Det legges ikke opp til noe videre prosessanlegg for legionella behandling. Temperatur i varmtvannsrør opprettholdes med sirkulasjon min. 60°C. Dette for til enn hver tid å være sikret varmt forbruksvann rundt i bygget jamfør krav TEK-10. Varmtvann sirkulasjonsledninger legges helt frem til alle boenheter og ved fordelerskap. Generelt skal alle røropplegg utføres som skjult anlegg der dette er mulig eller hensiktsmessig. På alle hovedkurser og opplegg, samt fordelingskurser i etasjene, skal det være avstengningsventiler. Alle rør monteres skjult må trykkprøves - om nødvendig seksjonsvis. Arbeidene utføres i henhold til det lokale vannverkets bestemmelser. De rom som det ikke er mulig å legge føringer som skjult anlegg, men må benyttes som synlige rørføringer, legges det forkrommede kobberrør. I produksjonskjøkken skal det hvor det benyttes åpne løsninger, velges rustfrie rør. Det skal tas med tilknytning til utstyr og armaturer levert av kjøkkenleverandør eller andre. For innbygde vannledninger benyttes rør-i-rør-system med muligheter for utskifting. Det benyttes godkjent medie-rør og trekkrør i plast. Kaldtvannsledninger skal kondensisoleres mens varmtvannsledninger og sirkulasjonsledninger må varmeisoleres.

D2.3.4. Spillvann

Alt spillvann som føres ut av bygget på selvfall til kommunalt ledningsnett. Grensesnitt mot VA-anlegg er 1 m fra grunnmur. Bunnledninger legges av PVC / PP-rør og deler. Det benyttes generelt MA-rør på alle innvendige avløpsrør med tanke på brann og støy. Avløp fra servanter etc. utføres med PP-rør fra utstyr til ok gulv. Forkrommet fremføring til utstyr der hvor synlig. Lufting av avløpsnettet føres over tak slik at det ikke er fare for at sjenerende lukt blir dratt inn i luftinntaket. Det etableres vertikale avløpsledninger i hovedrørsjakter pluss noen separate rørsjakter for desentraliserte kjøkken. Det skal medtas sluk og golvbrønner i hht. anbefaling fra kjøkkenleverandør til produksjonskjøkken, samt tilknytning til utstyr levert av denne. Fettholdig spillvann fra produksjonskjøkken, føres via bunnledninger og ut til nedgravd fettutskiller ved varemottak. Foreløpig estimert størrelse er: Våtvolum på 2300 liter og fettvolum på 330liter. Det må vurderes i neste fase om det skal tilknyttes fettholdig spillvannsledning fra grovkjøkken i 2 og 3 etasje for fløyene A, B, C og D og ut til fettutskiller.

D2.3.5. Overvann

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Alt overvann som føres ut av bygget på selvfall til kommunalt ledningsnett. Grensesnitt mot VA-anlegg/entreprise er 1 m fra grunnmur. Det benyttes generelt MA-rør på alle innvendige overvannsrør med tanke på brann og støy. Innvendige taknedløp kondensisoleres. Alt overvann fra "flate takflater" samles i taksluk og føres til vertikale overvannsrør i rørsjakter. I områder med "flate takflater" anvendes tradisjonelle taksluk. Taksluk utstyres med Aiwell snøsmelteanlegg. Alt overvann fra "skrå tak" samles i takrenner og føres til vertikale taknedløp med løvsil utvendig på fasaden. Det forutsettes utvendige taknedløp medtas av arkitekt.

D2.3.6. Utstyr

Det benyttes standard sanitærutstyr av normal/god kvalitet. Utstyret plasseres som vist på arkitekt tegninger med tillegg av sluk, u-vasker i teknisk rom, tappekraner osv. HC-servanter i boenheter: Tilbaketrukket vannlås og ettgreps batteri. Øvrige servanter: HC-WC i Leveres med vannlås og ettgreps batteri. boenheter: WC med innebygget sisterne med stål trykknapp. Universal utforming og lekkasjesikring ivaretas. Forlenget toalettskål, forhøyet montasje. Sete og lokk i hardplast m/mykstenging. Nedfellbare armstøtter som festes i vegg. Øvrige WC: Vaskemaskiner: Garderober/bad: Renhold i kjeller: Tekniske rom: WC med innebygget sisterne med stål trykknapp. Lekkasjesikring. Toalettskål. Sete og lokk i hardplast m/mykstenging. Vaskemaskintrakt med vannlås og tappekran med sl.kupling. Sluk og rist i rustfritt stål. Tilpasses gulvbelegg/fliser. Slukbrønn m/silkurv, tilpasses gulvbelegg. Stål vaskekar og veggbatteri. Varmtvann og kaldtvann med avst. til moppvaskemaskin og vaskemaskin. Lofilter i rustfritt stål, avløp fra moppvaskemaskin. Vaskemaskintrakt til vaskemaskin Utstyres med sluk og u-vask i rustfritt stål m/bøtterist. Kaldt og varmt tappevann. Pulverapparat. 49

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Produksjonskjøkken: Utvendige spyling: Fordelingsskap: Brannskap: Håndvasker med armatur og armatur til kummer i rustfrie benker skal leveres av storkjøkkenleverandør. Gulvrenner, sluk og gulvbrønner skal være i rustfri utførelse og ha løs rist og silspann. Rørlegger har ansvar for nødvendige stoppekraner og sikring mot utilsiktet vannutstrømming der dette er nødvendig. Vannuttak for spyling av gulv er kun kaldt vann 1/2" tilkopling (stoppekran) Det henvises til posisjonsliste fra storkjøkken konsulent for grensesnitt mellom entrepriser. Det medtas utvendige frostfrie slangekraner på vegg med god dekningsgrad rundt alle fasader, kun kaldt vann. Ved varemottak og hovedinngang skal det medtas for kaldt og varmt vann. Det skal medtas kopllingsskap for skult røranlegg, såkalt rør i rør. Plasseres lett tilgjengelig for innsyn. Samtlige utgående vannkurser skal merkes i klartekst med hvilket utstyr som betjenes og hvor. Monteres så langt det lar seg gjøre, for innfelling i vegg. Maksimal slangelengde 25 m. Det skal installeres lekkasjedeteksjonssystem for alle toalettkjerner /våtrom uten sluk. Det etableres sluk med vannlås i teknisk rom i kjeller og avløp fra ventilasjonsaggregat føres til sluk. I tillegg etableres sluk i bøttekott og dusj rom.

D2.4.VARME D2.4.1. Generelt

Anlegget skal designes slik at det oppnås optimal temperatur i hele bygget med et lavest mulig energiforbruk. Bygget har relativ stabil personbelastning. Hovedkilden for oppvarming vil være biovarme. Bygget forutsettes å bli oppvarmet ved hjelp av vannbåren varme som er tilknyttet biovarme/biosentral. Biosentralen prosjekteres og leveres av andre. Varmeanlegget prosjekteres i henhold til gjeldende retningslinjer med følgende dimensjonerende temperaturforhold: Radiatorkurser: Gatevarmekurser: Ventilasjonskurs: 70/50 °C 35/20 °C 70/50 °C ( ΔT=20) ( ΔT=15) ( ΔT=20) Oppvarming: Ventilasjon: Tappevann: 253 kW (simien) 180 kW 200 kW* *delvis forvarming fra kjøl og frys 50

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Gatevarmeeanlegg: 385 kW Grensesnitt mellom leveranse av biosentral og totalentreprenør (resten av varmeanlegget) går ved stusser på sekundærsiden av biosentralen (se nedstående systemskisse). Nødvendig areal for biosentralen/container med silo som plasseres på tunet. Vi kan estimere størrelse til ca. 12 x 6m, eller 60m². I denne sentralen plasseres også noen "tyngre" komponenter for å frigjøre plass i teknisk rom 1-etg., som; elektrokjel(er), ekspansjonstank, akkumulator, varmtvannsberedere, vannbehandlingsanlegg, pumper, rørledninger og ventiler. Temperaturene skal utekompenseres etter de gitte verdier gjelder ved dimensjonerende forhold dvs. en utetemperatur på -21 °C. Teknisk rom (hoved) er plassert i 1-etg., undersentraler for varme plassseres her, og varmefordelingen er delt opp i kurser til varmebatterier for ventilasjon og til romoppvarming, og snøsmelteanlegg. Vertikale hovedstammer for forsyning av varme til radiatoranlegget legges i hovedsak i sjakter. Horisontale rørføringer skal forlegges oppunder tak over himling, ved gulv skal rørføringer begrenses. Det vil bli etablert delmåling av betydelig energibruk, separate tilgjengelige delmålere for energi, merket med sluttbruk/formål for den energien som blir målt, finnes for følgende systemer: a. Romoppvarming b. Ventilasjonsvarme c. Varmtvann d. Vifter og pumper (hoved) e. Gatevarme Vannbehandlingsanlegg skal medtas. Et slikt anlegg fjerner luft fra vannet som brukes til oppvarming. Jo mindre luft det er i vannet, desto bedre blir energitransporten når det fraktes rundt. Det gir høyere energioverføringsgrad for vannet som benyttes til kjøling og oppvarming ved at sirkulasjonsmengden økes. Dessuten reduseres korrosjon, behovet for vedlikehold, samtidig som levetiden økes for en rekke av komponentene i det vannbårne energisystemet. Et slikt anlegg vil utgjøre en anleggskostnad, men vil redusere en del drift og vedlikeholds kostander på sikt. Det beskrives et Airsep system som reduserer/eliminerer kostander til eksempelvis mikrobobleutskiller, trykkekspansjon, utluftingsutstyr etc.

D2.5. BRANNSLOKKEANLEGG

Det vises til ”Brannteknisk konsept” fra Asplan Viak.

D2.5.1. Installasjon for manuel brannslokking med vann

Det installeres brannskap med slange som plasseres strategisk med henhold til at dekningsgrad blir forskriftmessig utført, og i henhold til ”Brannteknisk konsept”. Brannslangetromler skal tilpasses til behov og miljø. 51

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

D2.5.2. Installasjon for brannslokking med sprinkler

Bygget full-sprinkles i henhold til NS-EN 12845, og det skal benyttes Quik-respons sprinklere i alle arealer. I utgangspunktet er bygg av denne art i sprinklerfareklasse OH1. (Beboelsesrom kan sprinkles i henhold til INSTA 900-01) Derfor er det dette som skal legges til grunn for vannmengdebehovet og nødvendig trykk ved sprinklerventilen. På bakgrunn av NS-EN 12845, er nødvendig vannmengde og trykkbehov ved sprinklerventilen følgende: Vannmengde: 540 l/min Trykkbehov: 2,2 bar Det er lagt frem forslag til byggherren om å installere vanntåkeanlegg, og i dette tilfelle et lavtrykk anlegg. Vanntåke har den fordelen at det trengs mindre dimensjoner på rørføringer. Til en sammenligning vil normalt en maksimal dimensjon på lavtrykk tåkeanlegg ha en dimensjon på 2" mens sprinkleranlegg vil kunne ha maksimal dimensjon på 4". Dette vil i mange tilfeller ha et plassbesparende potensiale ved lave etasjehøyder og ved kryssninger i korridor. Vanntåke har like bra, eller om ikke bedre slokkeeffekt som sprinkling etter NS-EN 12845. Kostnadsinnvestering er marginalt i sammenligning mot et sprinkler anlegg. Sprinklersentral etableres i VVS-teknisk rom i kjeller.

D2.5.3. Installasjon for brannslokking med pulver

Sentralt og i spesielle rom, installeres bærbare brannslokkeapparater. CO 2 pulverapparat og brannteppe i kjøkken og tekniske rom.

D2.6. PROSESSKJØLING (KULDE) (35) D2.6.1. Generelt

Kjøl og fryserom er storkjøkken leveranse. Et separat kuldeanlegg skal installeres for kjøle og fryserom til produksjons kjøkkenet. Produksjons kjøkkenet skal kunne produsere for 500 kuverter. Restavfall kjøling på 80m² er medtas av storkjøkken leveranse. Kuldeanlegg for oppvarming av varmt tappevann er beskrevet under 3.1.3 varmtvannsproduksjon. Kjøkken konsulent kan foreløpig estimere effektbehovet (avgitt) til frys på 12 kW frys og 90 kW kjøl. Dette må dimensjoneres når endelige kjøle fryseroms løsninger er valgt.

D2.7.LUFTBEHANDLINGSANLEGG (36) D2.7.1. Generelt

Bygget bli ventilert av et mekanisk, balansert luftbehandlingsanlegg. Luftfordelingen i bygget er basert på omrøringsventilasjon. Tilluftsventiler i vegg og tak. Avtrekksventiler i tak og vegg. Overstrømningsventiler til våtrom. Det etableres ikke befuktning i bygget. Foreløpig estimert total luftmengde 92.000m³/h, totalt hele bygget. 52

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

D2.7.2. Boenheter

Luftbehandlingsaggregatet for boenheter fløy A, B, C og D plasseres på varmt loft i 4 etasje. Hvert aggregat server 2 og 3 etasje, og håndterer 36 stk boenheter. Luftinntak hetes fra fasade på loft, fortrinnsvis mot nord/vest. Avkast føres overtak via jetthetter. Tilluft og avtrekk kanaler føres ned i egne VVS sjakter som ligger innenfor egne brannceller. I boenheter benyttes tilstedeværelsesfølere, slik at luften reguleres mellom høy (100%) og lav (30%). Her benyttes trykkuavhengige motorstyrte VAV enheter.

Luftmengde typisk boenhet: 170-180 m³/h. Foreløpig estimert luftmengde pr.fløy boenhet: 12.000m³/h.

D2.7.3. Kjøkken fellesrom

Kjøkkenhetter/damphetter i fellesrom for fløy A, B C og D leveres med filter, lys, trinnbryter, vifte, tilbakeslagsspjeld. Kanal over tak med jethette. Luftmengde 0-300 m³/h.

D2.7.4. Produksjonskjøkken

Luftbehandlingsaggregatet for produksjonskjøkken fløy A, plasseres i teknisk rom i 1-etasje. Produksjonskjøkken skal ha eget aggregat med helt adskilte luftstrømmer for tilluft og avtrekk. Luftinntak og avkast er forklart under pkt. 3.5.10 inntak og avkast. Tilluft og avtrekk kanaler føres ut via rom A138 og 137. Det skal leveres ejektorhetter, damphetter og kjøkkenehetter i rustfri utførelse. Dimensjoner og omfang skal være ihht anbefaling fra kjøkkenleverandør til produksjonskjøkkenet. Det bør vurderes at fettinnholdet fra kjøkkenavtrekk fjernes i kjøkkenhettene. Det kan benyttes fettfilter i kombinasjon med UV-filter. Fettfilteret fjerner 95 % av fettpartiklene. Det resterende brytes ned ved hjelp av UV-filteret. Avtrekksluften er da så lite forurenset at den kan føres tilbake til aggregat via det ordinære avtrekksnettet, og varmen kan da gjenvinnes i roterende varmegjenvinner. Pakke rom har stort krav til temperatur, 12°C og luftmengder, dette ivaretas grunnet pakkemaskiner. Fortrengningsventilasjon skal ivaretas. I produksjonskjøkken styres aggregatet via ur, og konstant luftmengde. Foreløpig estimert luftmengde: 15.000m³/h

D2.7.5. Atrium

Luftbehandlingsaggregatet for atrium fløy E, 2 og 3 etasje, plasseres i teknisk rom i 1-etasje. Aggregatet server atrium sonen og tilstøtende rom som kontorer, undersøkelse, røykerom, møte/samtale, medisin lager og renhold m.m. Luftinntak og avkast er forklart under pkt. 3.5.10 inntak og avkast. Tilluft og avtrekk kanaler føres opp i egne VVS sjakter som ligger innenfor egne brannceller. 53

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Foreløpig estimert luftmengde: 9.000m³/h

D2.7.6. Andre arealer 1-etg

Luftbehandlingsaggregatet for fløy A, B og D, 1 etasje, andre arealer, plasseres i teknisk rom i 1-etasje. Aggregatet server resterende av det produksjonskjøkken ikke dekker for disse fløyene i 1-etg. Luftinntak og avkast er forklart under pkt. 3.5.10 inntak og avkast. Tilluft og avtrekk fordeler seg fra teknisk rom og ut i de forskjellige fløyer. Foreløpig estimert luftmengde: 20.000m³/h

D2.7.7. Heisventilering

Heissjakter ventileres med egne vifter som styres basert på temperatur i heissjakt. Vifte forriglas mot branndetektor i heissjakt for røykventilasjon. Disse systemer forsynes med spjeld som er lukket når anlegget ikke er i drift, dette med henblikk på at redusere utilsiktede luftlekkasjer.

D2.7.8. Røykventilasjon – fellesområder

Generelt vises til melding HO-3/2000, og det vises til RIBR eget avsnitt. RIBR har foreslått plassering av kanal.

D2.7.9. Luftbehandlingsaggregat

Det benyttes prefabrikkert enhetsaggregater som skal tilfredsstille krav i NS-EN 1886. Aggregatene bygges opp med spjeld, filter, roterende gjenvinnere, vannbårent varmebatteri, eventuelt kjølebatteri, vifter, lydfeller og inspeksjonsdeler. Det forutsettes at tillufts- og avtrekksdelene monteres over hverandre på samme ramme. Aggregatene utstyres med utrustning for kapasitetsregulering av tillufts- og avtrekksmengde ved bruk av turtallsregulerende motor med frekvensomformer og måling av luftmengder.

D2.7.10. Inntak og avkast

Inntak og avkast utføres som "skreddersydde" ventilasjonstårn siden uteluften må være mest mulig frisk og avkastluften bør ikke være til sjenanse for noen. Ved bruk av ventilasjonstårn oppnås en fleksibilitet i forhold til plassering. Felles luftinntak plasseres over teknisk rom, ved bakkenivå over plan 1 etasje. Kammer for inntak S kal ha sluk og varmekabler. Felles luftavkast føres opp gjennom teknisk rom ved akse F minus og akse 12 minus, langs fasaden og opp over tak. (Løsning avklares med ARK). Gjelder alle balanserte anlegg bortsett fra boenheter.

D2.7.11. Ventilasjonsprinsipper

Strenge krav til energibruk nødvendiggjør utstrakt bruk av behovsstyrt ventilasjon. Nødvendige luftmengder til et areal avgjøres av minimumskrav i forskriftene, personbelastning og eventuelt kjølebehov. I kontorer, møterom, grupperom og undervisningsrom etc. benyttes det omrøringsventilasjon med behovsstyrt regulering av friskluftmengder. Tekniske rom, «ikke publikumssoner» som korridorer i kjeller, lager o.lign utføres som et «åpent anlegg» som benytter omrøringsventilasjon med behovsstyrt regulering av friskluftmengder.

D2.7.12. Reguleringsprinsipper

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Systemer for oppvarming og kjøling vil selvsagt også bli tilpasset det til enhver tid forekommende behov. Prinsippet gir betydelige besparelser i form av reduserte kostnader til klimatisering av luft og arealer, samt til transport av luft, kulde- og varmebærere. Behovsstyring på rom-nivå skjer via byggets KNX system, hvor temperatur, bruksmønster, optimalisering. Grensesnitt, leveranser mm må samordnes med elektro entreprenør. Generelt skal ventilasjonssystemet levere frisk luft basert på tilstedeværelse og temperatur mens i rom med tyngre belastning anvendes også CO ₂ -nivå som reguleringsparameter.

D2.8. KOMFORTKJØLING (37) D2.8.1. Generelt

I forhold til klimaforandringer, ekstrem vær og især den seneste sommer, har byggherren ønsket en vurdering av behovet for kjøling. Det er ikke noe forskriftskrav som direkte pålegger en utbygger å installere kjøling i sykehjem, men i TEK-10 under§ 13-4 punkt 1, står det i "

Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk".

NS-EN 15251 definerer grenseverdier. Det er vurdert forskjellige løsninger samtidig at det er utarbeidet et kostnadsestimat som er vedlagt i eget bilag.

D2.8.2. Simuleringer

Det er utført inneklimaberegninger for de mest utsatte rom i beregningsprogrammet Simien (hele bygget er ikke simulert). Utvendig solavskjerming er lagt til grunn, og lukkede vinder er lagt til grunn. For beboerrom vil underkjølt luft teoretisk dekke all kjølebehov. For f.eks kjøkken vil underkjølt temperatur i luften teoretisk dekke ca.60% av kjølebehov, de resterende 40% må da dekkes opp av annen tilleggskjøling, om optimalt komfortkjøling skal ivaretas. Vi ser av tabell 2 at 28,8°C for kjøkken og 31,0°C opphold er ikke en akseptabelt inne temperatur, men temperaturforhold må vurderes om er akseptabel noen timer i året, den tidsmessige lengden for disse temperaturene er svært vanskelig å forutsi. Tabell 1 og 2, viser teoretisk inneklima med kun underkjølt temperatur i luften. Tabell 3, viser tilleggskjøling via baffler el. lignende, kjørt med isvann. Ved tilleggskjøling via baffler el. lignende ville kjølebehovet som vist vært 100% dekket.

Tabell 1

Type rom:

Beboerrom Kjøkken Møterom

Nr:

D318 D302 D322

Solvendt: Temperatur: Tidspunkt:

Syd Nei Syd 29,9°C 33,2°C 36,4°C 18:00 18:00 18:00

Kjøling:

nei nei nei 55

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Tabell 2

Type rom:

Beboerrom

Nr:

D318 Kjøkken Opphold D302 D322 Syd Nei Syd 24,6°C 28,8°C 31,0°C

Tidspunkt:

18:00 23:00 23:00

Kjøling:

660w 1500w 1800W

Tabell 3

Type rom:

Kjøkken Opphold

Nr:

D302 D322 Nei Syd 22,3°C 22,4°C

Tidspunkt:

23:00 23:00

Kjøling:

2600w 4100w

D2.8.3. Kjølefunksjon

Komfortkjøling=dvs. at det brukes kjøleaggregat av en eller annen form som forklart under, for nedkjøling av inneluften på grunn av menneskelig komfort. Den mest vanlige formen for kjøling i bygninger er ventilasjonskjøling, der tilluften fra ventilasjonsanlegget kjøles ned av et kjølebatteri. Kjølebatteri kan forsynes med isvann hentet fra en isvannsmaskin, eller forsynes med væske, da fra en såkalt DX-kjøler.

D2.8.4. Løsning 1, DX anlegg

System med direkte ekspansjon, figur A, er enklest i oppbygging. Kuldemediet koker inne i rørkretsene i kjølebatteriet. Ofte betegnes dette som “DX-anlegg” (direct expansion). DX anlegg er plassert inne i et enhets ventilasjonsaggregat med kjølingen innebygget. Noe større i fysisk størrelse en et ventilasjonsaggregat uten kjøling. Aggregat med DX-kjøling er dyrere i innkjøp, dyrere i drift en et aggregat uten DX-kjøling.

D2.8.5. Løsning 2, Isvannsanlegg

Figur B, har et eget kjøleaggregat som kjøler en kuldebærer (vann, vann/glykol). Såkalt indirekte system med kuldebærer. Dette sirkuleres så til kjølebatterier med egne rørkurser til de forskjellige kjølebatteriene. Det vil si egne kjølekurser rundt til de forskjellige kjølebatterier, eventuelt fancoil eller kjølebaffler. 56

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

D2.8.6. Systemløsning - konklusjon

Hvilket av de to prinsipper som er mest fordelaktig må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Isvannsanlegg (figur B) er ofte mest brukt der det er mange kjølesteder og hvor ikke bare ventilasjonskjøling skal ivaretas, men også kjøletak, kjølebaffler og fancoil. For Krokstad Sykehjem vil et isvannsanlegg ikke være fordelaktig med tanke på alle de forskjellige luftbehandlingsaggregatene (foreløpig beregnet til 7 stk), hvorav 4 stk er plassert på loft over fløyene, altså plassert desentralisert med lange rørtrasèer. Rør med isolasjon opptar f.eks. mer plass. Ved en eventuell drift stans, vil hele sykehjemmet være uten kjøling med et isvannsanlegg, mens med et desentralisert DX system, vil omfanget være begrenset til det anlegget som er ute av drift. Isvannsanlegg systemet har en noe høyere innvestering og noe høyere energiforbruk en et direkte system (DX). COWI anbefaler at byggherren med tanke på kjøleløsninger, må foreta sine valg på bakgrunn av vurderinger av behovet for kjøling fremsatt av COWI – altså må byggherren vurdere om hva som er akseptabelt termisk inneklima, og deretter ta valget om nivået på kjøling. Det er anbefalt å supplerende kjøling i de mest utsatte områdene, som nevnt ovenfor. Dog dette er også et kostnadsspørsmål, innvestering og driftsutgifter. Foreløpig estimert kjølebehov via ventilasjonsluft: Ca. 320 kW. (Kjølebehov for tillegskjøling for å dekke opp hele kjølebehovet via f.eks bafler er ikke medregnet).

D2.9.AUTOMATISERING (56) D2.9.1. Generelt

Det er i forprosjektet forutsatt etablert et sammenhengende tverrfaglig anlegg for automatisering basert på et KNX-anlegg for kursopplegg på rom nivå. På overordnet nivå forutsettes anlegget koblet opp mot kommunens toppsystem av fabrikat Johnson Controls.

D2.9.2. Anleggstyper

Følgende anleggstyper skal tilkobles: - Luftbehandlingsanlegg (inkl. DX kjøling om aktuelt). - Vannbåren varmeanlegg inkl. snøsmelteanlegg. - Biokjel - Romkontroll (KNX). - Brannsentral. 57

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

- Heis. - Varmt tappevann – legionella. - Lys – styring. - El-forbruk Biosentral/ elektrokjel. - Persiennestyringer.

D2.9.3. Tavler/undersentraler

I kalkyle for forprosjektet er underfordelinger for driftstekniske anlegg i varetatt som en del av den enkelte anleggskostnaden. Det er forutsatt installert undersentral skal være av typen DDC eller PLS og stå som selvstendig enhet i et desentralisert system. US skal tilknyttes overordnet SD-anlegg. Lokalt på US skal det være mulig å kommunisere med respektive system ved hjelp av operatørtablå fastmontert i tavle. Det skal være enkel og logisk betjening.

D2.9.4. Reguleringsfunksjoner

Det skal leveres et komplett automatikk anlegg som oppfyller alle nødvendige funksjoner for sikker og energiøkonomisk drift av alle VVS-anleggene.

D2.9.5. Romkontroll – tverrfaglig kablingssystem -KNX

Det er i forprosjektet forutsatt levert et overordnet tverrfaglig styringsanlegg basert på KNX protokoll for kabling og styringer på rom nivå. Anlegget skal hovedsakelig betjene sykehjemmets lokale romfunksjoner.

D2.10. UTVENDIG VVS-ANLEGG D2.10.1 Generelt

For prosjektering og utførelsen av vann- og avløpsanlegg gjelder:

-

Nedre Eiker kommune, kommunalteknisk-norm. Nedre Eiker kommune, retningslinjer for vann og avløp. Nedre Eiker kommune, hovedplan vannmiljø og avløp. REN-norm gjelder for etablering av kabler og trekkerør. For link http://www.nedre-eiker.kommune.no/index.php?cat=85706

D2.10.2. Prosjektering

Nedre Eiker kommune har lagt frem en løsning om at avdeling virksomhet bestiller og at kommunalteknikk tar ansvar for å prosjektere og gjennomføre oppgavene som gjelder vei, vann og avløp utenfor sykehjemstomten. Denne løsningen må Nedre Eiker kommune bekrefte at er ivaretat. Videre tar totalentreprenør for sykehjemmet tar ansvar for all prosjektering av VA inne på sykehjemstomten.

D2.10.3. Vannforsyning

Det etableres nye vanntilførsler på eksisterende kommunalt hovedledningsnett. Det er forutsatt at dette har tilstrekkelig kapasitet til å dekke behovet for kaldt- og varmt tappevann. Nærmeste vannledning (kun 150 mm) finnes i krysset Skogliveien/Egil Hålands vei. Den vil sannsynligvis ikke gi nok vann til sykehjemmet. 58

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Nærmeste store vannledning (400 mm) stopper ca. 200 meter nordvest for Tråkka. Det betyr at den evt. må forlenges via Egil Hålands vei eller Eikebakken frem til sykehjemstomten. I dag er det en vannledning som krysser elva fra sør til Horgenområdet, ca. 6-700 meter vest for krysset FV 283/ Brekkeveien. På sikt er det interessant for kommunen å få til en ”rundkjøring” av vann ved å forlenge denne vannledningen østover til Krokstadjordet. Det skal på sykehjemstomten etableres en egen kum for vanninntak som skal ha to separat avgreninger; en for bruksvann og en for sprinkleranlegg. Dimensjon på ledningene vil fremkomme i forbindelse med detaljprosjekteringen. Avgrening for sprinkler skal utstyres med tilbakeslagsventil, for væskekategori 4 iht. NS-EN 1717. Brannkum etableres på tomten iht. krav fra RIBr.

D2.10.4. Spillvann

Alt spillvann føres på selvfall til offentlig ledningsnett. Det nærmeste spillvannsnettet er i Skogliveien/Egil Hålands, vei vil med stor sannsynlighet få for liten kapasitet, spesielt med tanke på fremtidig bruk av engangsartikler i papp som det er aktuelt å kverne og sende ut i avløpsvannet fra sykehjemmet. Alt tyder på at det fortsatt er mest aktuelt å føre spillvann fra sykehjemmet ved selvfall vestover til en ny pumpestasjon som er planlagt øst for krysset FV 283/Brekkeveien. Herfra må avløpsvannet pumpes i ny ledning langs Brekkeveien til pumpestasjonen ved Lusevjaveien. Videre prosjektering vil avklare dette. Foreløpig estimert dimensjon spillvann ut av tomten er: Ø200/250mm.

D2.10.5. Overvann

Alt overvann føres på selvfall til offentlig ledningsnett. Overvann fra sykehjemmet føres i samme trase som spillvann, ut fra tomten, videre i Brekkevien og ut i Drammenselven. Foreløpig estimert dimensjon overvann ut av tomten er er: Ø315/400mm.

D2.10.6. Gatevarme

Det etableres gatevarme i et angitt areal hvor returvannet fra radiatorvarme anvendes til et snøsmelteanlegg. Dette er aktuelt i områder hvor det kan være vanskelig å brøyte, og snøen må fjernes manuelt. Snøsmelte anlegg bør medtas som en opsjon for alle områder, slik at byggherren fritt kan velge å innfri valgte arealer. Områder som er ønsket som gatevarme vises på LARK sin landskapsplan LA 001.

-

Stier ca.370 m² Arealer uten vegetasjon på takterrasser ca. 550 m² Varemottak ca. 300 m² Personal inngang ca. 30 m V/sermonirom ca. 30 m² Samlet areal er dette ca. 1280 m², og 384 kW i installert effekt. 59

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Et godt designet anlegg bør ha et gjennomsnittlig spesifikt energiforbruk på under 100 kWh/m²*år.

D2. 10.7. Biosentral

Nedre Eiker kommune har egen leveranse av biosentral. Nedre Eiker kommune jobber med en løsning der TreBio AS søker konsesjon om fjernvarmeutbygging også i Krokstadelva. Dette er også i tråd med tidligere politiske saker, bl.a. saken om Klima- og energiplan for Nedre Eiker. I dag har denne bedriften konsesjon for Mjøndalen. Hvis dette går i orden vil TreBio bygge et midlertidig biobrenselanlegg ved sykehjemmet inntil et fjernvarmenett i Krokstadelva blir etablert. Det må derfor etableres tilførselsledninger mellom biosentral og undersentral i teknisk rom i 1-etg. Tilførselsledningen legges nedgravd i grunnen med egnede rør beregnet for dette.

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

D3 Elkraft installasjoner

D3.1. Elkraft generelt

Det presenteres anbefalinger til valg av konsepter og tekniske løsninger som er basert på gjeldende byggeforskrifter og Husbankens krav til sykehjem, samt brukerkrav. Spesielt er det lagt vekt på å identifisere konsepter, systemer og utstyrskomponenter som representerer energieffektive løsninger. Tilretteleggelse for et godt miljø for ansatte og beboere har likeledes vært betraktet som en grunnleggende premiss.

D3.2. Basisinstallasjoner for elkraft

Det legges vekt på fornuftige og rasjonelle løsninger, og for fremtidig utvidelse medregnes det 25 % reservekapasitet i alle fordelinger og på føringsveier. Føringsvei fra hovedfordeling i plan 1 er beregnet som kabler på broer over himling fram til el. underfordelinger (sjakter) i plan 2 og 3, samt underfordelinger i plan 1. etg. og VVS fordelinger. Føringsveier i sykehjemmet er planlagt med kabelbroer hovedsakelig plassert over nedforede himlinger i korridorer. Det er hovedsakelig forutsatt separate føringsveier for elkraft og tele- og automatiseringsanlegg. Der det er planlagt felles føringsvei medregnes skillevegg mellom de forskjellige strømarter. I kontorarealer og i sengerom, på vegg ved seng, er det medregnet montasje av veggkanaler med el. – og tele uttak. Alle kabelgjennomføringer i brann- og lydskiller sikres med godkjente materialer i forhold til skillets krav. I hovedføringsveier og i sjakter er det beregnet innsatt reserve gjennomføringer for fremtidig kabelutvidelse («Knipere»). Hovedjordingsanlegg for nybygget planlegges utført som ringmursjord, med kobberline forlagt i bakken under byggets fundamenter, tilkoblet jordskinne i hovedtavle. Jording utføres iht. NEK 400:2014. Det er ikke medregnet eget lynvern anlegg utover grovvern og mellomvern montert i fordelinger iht. NEK 400:2014. Det er utført en vurdering som tilsa et anlegg med god kvalitet. Byggherren har valgt å ikke montere dette.

D3.3.Høyspent forsyning

I posten er medtatt kostnader for anleggsbidrag ifm. ny høyspent trafo 1600kVA som plasseres i et eget frittstående bygg ved sykehjemmets nord/vest side, utenfor bygg B. Fra trafo til hovedtavle er det beregnet installert tilførselskabler forlagt i grunn fram til hovedfordeling i 1.-etg.. Merkespenning i sykehjemmet blir 400V-TN-S.

D3.4.Lavspent forsyning

Hovedfordelingen for sykehjemmet etableres i hovedtavlerom i 1.-etg. i bygg B. Elverk leverer hovedkabler fra trafo til ny hovedtavle. El. entreprenøren skal bistå hovedentreprenøren med legging i grøft. Tilkobling i hovedtavle utføres av el. entreprenøren. 61

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Hovedfordelingen utstyres med nettanalysator, utstyr for fjernavlesing, samt multiinstrument med overføring via buss av utvalgte verdier til SD-anlegget. I sykehjembygget etableres det nye underfordelinger i hvert bygg, i hver etasje (i vertikale sjakter) og i 1.-etg., ved kjøkken og i kontordel inneholdende automatsikringer, kontaktorer, KNX utstyr, etc. for området som de er montert i. De nye fordelingene skal tilfredsstille krav iht. NEK 400:2014 og EN 60 439-1 og 3. Krav til form 2B skal oppfylles. Fordelinger for driftstekniske anlegg medregnes av RIV (Rådgivende Ingeniør VVS). Montering og tilkobling er medtatt hos el.entreprenør. Fra hovedfordeling føres hovedkabler (i aluminium) fram til reservekraftaggregat, alle underfordelinger, automatikkskap, el.kjele, energisentral og til heiser. Stigekabler er sikret med effektbrytere og overvåkes med strømstyrt isolasjonsovervåkning tilkoblet SD anlegg via buss. Stigekabler dimensjoneres for utvidelsesmulighet på 25 %. Alle underfordelinger er oppdelt i en prioritert del og en uprioritert del mtp. reservekrafttilførsel til de forskjellige anleggene. Kursopplegg for lys og stikkontakter er beregnet utført som en kombinasjon av skjult og åpent el. anlegg. Kabler føres på kabelbroer fra fordelinger og ut i korridorer. Lysstyring er beregnet utført med KNX anlegg. Se også kap. 5.6. Det medregnes tilstrekkelig antall stikkontaktuttak tilpasset virksomheten. I Hvert beborerom medregnes en stikkontakt tilkoblet reservekraftaggregatet. Stikkontakten skal være for medisinsk utstyr. Omfang av de tekniske løsningene for de ulike VVS-tekniske systemer er beskrevet av RIV (Rådgivende Ingeniør VVS) i kap. for VVS. Tilførsler til, og komplett kursopplegg for varme og ventilasjonstekniske installasjoner er medregnet her i dette forprosjektet. VAV og varmestyring er beregnet utført med KNX anlegg. Det er medtatt kostnader for automatikk til solavskjerming på utsatte fasader. Styring er beregnet utført med KNX anlegg. Se også kap. 5.6. Det er medregnet tilkobling av åpningsmotorer og døråpningsbrytere på ytterdører/innerdører for å oppfylle TEK 10’s krav til automatisk døråpning iht. universell utforming. Kraftforsyning til dører leveres med reservekraft (UPS). Se også kap. 4.6. For storkjøkkenleveransen blir den elektriske forsyningen 1 fase 230V og 3 fase 400V. El. entreprenør skal montere stikk, koplingsboks eller servicebryter på vegg til aktuelle maskiner og utstyr. I tillegg et antall ekstra veggmonterte stikkontakter over benk i arbeidsstasjoner. Arbeidsbenker har høyde 900 mm med ca. 50 mm oppkant. Storkjøkkenleverandøren leverer 1 fase utstyr med kabel uten støpsel. 3 fase apparater leveres uten kabel og utstyret tilkoples nettet av el.entreprenør. Det tas hensyn til at noen apparater må kunne flyttes noe på ved service. Storkjøkkenleverandøren utfører ikke tilkoplingsarbeider som krever autorisasjon, dette utføres av el.entreprenøren. 62

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

D3.5. Lys

Lysanlegget skal tilfredsstille NS EN 12464-1 og være i samsvar med retningslinjer fra Selskapet for Lyskultur. Universell utforming er også lagt til grunn for lysanlegget. Det er lagt vekt på valg av energiøkonomiske lysarmaturer, hovedsakelig bestykket med elektronisk forkoblingsutstyr, med LED lyskilder / lysrør / kompaktlysrør, og med høy armaturvirkningsgrad kombinert med god optikk / avskjerming. Armaturvalg er planlagt i forhold til de forskjellige roms aktiviteter og arkitektoniske løsninger. Lysanlegget designes som en kombinasjon av takbelysning, nedhengt pendelbelysning, spotlights og downlights. Forslag til lysanlegg er presentert i eget lysteknisk notat «Prinsippløsninger», utarbeidet av Norconsults lysdesigner. Se vedlegg. Forskrifter og normer for nødlysanlegg: NEK400: 2014, ES 1838, legges til grunn for detaljprosjekteringen av nødlysanlegget. Anlegget utføres i henhold til krav i publikasjon nr. 7 "Nødlysanlegg" fra Selskapet for Lyskultur. Anlegget skal være i henhold til krav om personsikkerhet som er hjemlet i Plan- og Bygningsloven med gjeldende byggeforskrifter, Lov om brannvern med forskrifter og Arbeidsmiljøloven. Det legges opp til et sentralisert nød- og ledelys hvor det benyttes nødlysarmaturer basert på LED teknologi. Nødlysanlegget kobles opp mot byggets SD anlegg.

D3.6. Elvarme

Det skal etableres bioenergisentral med flis fyring og el.kjele som spisslast. Bygget oppvarmes hovedsakelig med vannbåren oppvarming i form av radiatorer. I samtlige bad installeres elektriske varmekabler innstøpt i gulv, styrt av romtermostater og gulvfølere. All varme styres av byggets KNX anlegg.

D3.7. Reservekraft / UPS

Det er medregnet et reservekraftaggregat på 350kVA (400V) for sykehjemmet, montert i eget bygg ved siden av nettstasjon. Det er beregnet at noe varmeanlegget (sirkulasjonspumper for varmeproduksjon), kjøleanlegg, noe kjøkkenutstyr, UPS, en heis og kurser for lys og sikkerhet tilkobles reservekraft. Stikkontaktuttak for matoppvarming tilkobles ikke reservekraftaggregat. Det kables mot SD-anlegget for overføring av status- og feilsignaler. Det er medregnet en komplett lokale avbruddsfri strømforsyning (UPS) for sikker strømforsyning av alle dører med dørmotorer. Ytterdører og dører i rømningsveier skal iht. krav til universell utforming tilkobles nødstrøm. I tillegg skal UPS’en benyttes for sikker strømforsyning til adgangskontrollanlegg, pasientsignalanlegg, IKT anlegg og KNX anlegg. Det medregnes en UPS på 10kW og med batterikapasitet for minimum 0,5 times drift. UPS tilkobles reservekraftaggregatet. Det kables mot SD-anlegget for overføring av status- og feilsignaler. 63

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

D4 Tele og automatisering

D4.1. Tele og automatisering generelt

Det vises til generelle forhold beskrevet i kapittel 40 Generelt, som også gjøres gjeldende for kapittel 5 Tele og Automatisering.

D4.2. Basisinstallasjoner for tele og automatisering

Føringsveier for teleanlegg er beskrevet under kapittel for elkraftanlegg, kfr. kapittel 4.1. Rør for teleanlegg legges parallelt med rør for elkraftkabler inn i grube i byggets hovedtavle. Hoved kabler for tele og fiberkabel for data og eventuelt kabeltv føres videre til teleteknisk rom i 1. etg. El. entreprenør er ansvarlig for inntrekking av tele- og datakabler. Kabler er forutsatt lagt inn på tomta av nettleverandør (som må bestilles av byggherren). Mobiltelefonisignaler inne i bygget vil kreve en forsterkning av signalene utenfor bygget. På grunn av kravene til et tettere bygg har dette blitt en ekstra kostnad. Denne kostnaden vil falle på byggherren. Siden dette er et nytt problem, kan løsningene bli mange, og kostnadene variere mye. Byggherrens leverandør av mobiltelefonitjenester kan komme med forslag til løsninger. Kostnader for løsning av dette er medtatt som en rund sum på kr. 300.000,- eks. mva. Varsling fra pasientsignalanlegget vil ikke vil bli berørt av dette med dårlig dekning inne i bygget, da smarttelefon som skal benyttes for varsling, har all kommunikasjon over wifi internt i bygget.

D4.3. Integrert kommunikasjon

Det er medtatt et spredenett for tele- data (strukturert kabling) som generelt skal følge, NEK 700:2012 - "Prosjektering og installasjon av kommunikasjonssystemer - Normsamling del A - Kablingssystemer for tele og data". Kategori 6 Skjermet (skjermet uttak). Sambandsklasse E. Det etableres patcheskap i 2. og 3. etg. i bygg E(4 stk totalt), i tillegg til hoved patcheskap i IKT rom i 1.-etg. i bygg E. Mellom patcheskapene monteres singelmodus fiberkabler og parkabler (30p). I patcheskapene medregnes utstyr for terminering av det horisontale spredenettet for bygget, samt fiberterminering. Installasjonen skal tilfredsstille NEK700/EN50173. I beboerrom er det medregnet uttak ved seng og ved dør. Uttak ved dør er beregnet for tilkobling av touch skjerm, som Visma ol. I hele bygget i korridorer og fellesarealer legges det opp uttak for Wifi (tråløst nett) for gjester og beboere. 64

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

I kontorarealene legges det opp til et rikelig antall uttak for PC. Det medregnes i tillegg et eget spredenett for de tekniske anleggene i hele bygget. Dette nettet termineres i et eget skap.

D4.4. Telefoni og personsøking

Det er ikke medtatt kostnader for senere innkjøp av et nytt IP telefonanlegg i sykehjemmet. Kun et kablingssystem for tele og data er medtatt i forprosjektet. Innkjøp må utføres i samarbeid med kommunes IT avdeling. Det monteres ingen telefoner i kontorer og i rom for beboere. Det legges ikke opp til at beboerne kan flytte med seg sine egne hjemmetelefoner til sykehjemmet, anleggets/kommunens telefoner må benyttes. Ved hoveddør til bygg A og bygg D, samt ved innkjøring til varemottak i 1. etg. vil det bli montert et panel for dørtelefonanlegg med kamera for påringing til vaktrom eller annet utvalgt rom. Dørtelefonanlegget kobles mot pasientsignalanlegget. Det legges opp til mulighet til å fjernåpne ytterdøren fra svarapparat.

D4.5. Alarm- og signalsystemer

Brannalarmanlegget utføres i henhold til TEK 10 og NS 3960 Brannalarm-Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold. Anlegget er automatisk, adresserbart med angivelse av brannsted i klartekst. Brannsentral med ev. undersentraler vil bli montert i telesjakter / IKT rom, og betjeningstablå monteres ved hovedinngang. Varsling av brann baseres på akustisk signal med brannklokker og optisk signal som egne lamper som skal tilfredsstille EN 54-23. Optisk signal er ikke lenger godkjent montert i enkelte detektorer. Brannalarmanlegget kobles også sammen med pasientsignalanlegget, slik at betjening får rask beskjed om brannsted (på sin Smarttelefon). I tillegg medregnes automatisk varsling til brannvesenet ved utløst brannalarm eller utløst sprinkleranlegg. Manuelle brannmeldere monteres i rømningsveier og ved utgangsdører, med maks 30 m innbyrdes avstand. En del dører i korridorer er utstyrt med dørholdermagneter som løser ut ved brannalarm. Disse dører tilkobles dørmotorer for motorisert åpning, se også kap. 4.6. Det er medtatt et komplett pasientsignalanlegg med varsel til vaktrom/betjening. Sentral for pasientsignalanlegget er beregnet montert i IKT rom i 1-etg. Hendelser / alarmer i pasientsignalanlegget skal presenteres i/på smart telefoner som hver av betjeningen blir utstyrt med. Smart telefoner er begrenset til 24 stk. I tillegg monteres en PC for pasientsignalanlegget på hovedvaktrom for bygget. I hvert vaktrom for den enkelte avdeling monteres et panel (totalt 8 stk) hvor hendelser og alarmer også blir presentert. Alle beboere utstyres med «smykkesender» for tilkalling av betjening. Det er også medregnet 16 stk. smykkesendere for personalet som benyttes som overfallsalarm. 65

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Smykkesendere for beboere og for personalet kan benyttes i hele sykehjemmet, og gir løpende adresser til pasientsignalanlegget om hvor en befinner seg i byggene. Ved samtlige senger og i WC arealer installeres det i tillegg trekksnorer (smykkesender kan også benyttes her). Det er medregnet 16 stk tråløse gulvalarmer i bygget. Pasientsignalanlegget utstyres med programvare for tilkobling mot brannalarmanlegget og adgangskontrollanlegget. Det legges opp til varsel fra bad dersom det kommer mye vann på gulvet fra wc eller vask. Varsel skal gis til betjeningen via pasientsignalanlegget. Det er medregnet et PC basert adgangskontrollanlegg med adgangskontroll på 10 stk. ytterdører til bygget og 20 stk. innerdører til avdelinger og medisinrom. PC og sentral for adgangskontrollanlegget monteres i resepsjon, vaktmesterrom eller annet kontor i 1 etg. Utenfor dører med adgangskontroll monteres berøringsfrie kortlesere med tastatur. Det er lagt opp til bruk av brikker som adgangskort. Resterende ytterdører (rømningsdører) er utstyrt med overvåkning lukket og låst, tilkoblet adgangskontrollanlegget. Adgangskontrollanlegget kobles opp mot brannalarmanlegget, slik at dører låses opp automatisk ved utløst brannalarm. Dører til beboerrom utstyres med et enkelt stand alone adgangskontrollanlegg integrert i lås, som type Trio Ving TS1000 eller lignende. Det legges opp til at samme brikker som benyttes i adgangskontrollanlegget for øvrig også benyttes på disse dørene. Betjening kan enkelt sette dørene i ulåst posisjon dersom låsing skaper problemer. Låser i dørene til beboerrom er medregnet i kostnadsoverslaget til arkitekt. Det er ikke medregnet innbruddsalarmanlegg i bygget. Fra alle sentraler i alarm- og signalsystemet kables det mot SD-anlegget for overføring av status- og feilsignaler.

D4.6.Lyd- og bildesystemer

Det er medtatt kostnader for komplett antenneuttak i alle beboerrom og i fellesareal. Tilknytningsavgift til kabel-tv-selskap er ikke medtatt. Det innhentes priser fra aktuelle kabel TV firmaer i området. Det er medtatt installasjon av teleslyngeanlegg i fellesrom/TV stuer til avdelingene og ved resepsjon. Forsterkerutstyr og mikrofoner for 9 anlegg er medregnet. Teleslyngeanlegg i beboerrom ivaretas av Hjelpemiddelsentralen.

D4.7. Automatisering

SD anlegg. Det skal etableres eget teknisk spredenett (TCP/IP) for kommunikasjon mellom undersentraler og SD-anlegg. Nettverket skal kun benyttes til tekniske installasjoner som kommuniserer over TCP/IP. Nettverket skal være fysisk adskilt fra byggets øvrige nettverk. Nettverksutstyret skal være forsynt med avbruddsfri kraftforsyning for ivareta sikkerheten av alarmoverføringer. Alle undersentraler i automatikkskapene skal knyttes sammen i dette tekniske spredenettet. 66

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

SD anlegget er medregnet i beskrivelse fra RIV. Alarmer og signaler fra heiser, dieselaggregat, UPS, adgangskontrollanlegg, pasientsignalanlegg, brannalarmanlegg, røykluker, branngardiner, nødlysanlegg, waterstop, værstasjon og utelysanlegg overføres fra KNX anlegget og presenteres i SD anlegget. Enkelte elektriske installasjoner som e-målere, UPS, nettanalysatorer blir levert med modbus og kommuniserer med SD-anlegget via gateway. Bygningsautomasjon i dette prosjektet skal utføres som en KNX bussinstallasjon. KNX anlegget skal kobles opp mot SD anlegg via egen gateway KNX anlegget er for sikker drift tilkoblet egen UPS og i tillegg et dieselaggregat. Følgende funksjoner skal leveres og integreres i KNX bus anlegget: Persiennestyring, varmestyring, VAV/CAV styring, stikkontaktstyring, lysstyring, sykesignalstyring og signalering. Lysarmaturer i korridorer, boliger, møterom, stuer, kafeteria, og store rom skal leveres med Dali forkobling, og styres av KNX / Dali konvertere. Annet lys tilkobles binære utganger i fordelinger eller i bokser på kabelbro. Bruker ønsker ikke bevegelsesdetektor i boenheter. Bevegelsesdetektorer monteres i fellesstuer for bruk til å styre ev. VAV anlegg. Denne bevegelsesdetektoren vurderes også benyttet til lystenning. Funksjon kan programmeres hvis ønskelig. Lyset skal slukke automatisk 20min (justerbart) etter siste bevegelse der det er bevegelsesdetektorer. Lys i korridorer skal dimmes på natt. Ved "stor" aktivitet i korridoren skal lyset øke til normal styrke. Denne løsningen gjelder ikke i WC, boder og andre birom der lyset legges over vanlig konvensjonelle bevegelsesdetektorer. Det er lagt opp til at stikkontakter for TV, komfyrer, microovner, kaffetraktere, vaskemaskiner, varmekilder, etc. tilkobles KNX utganger, slik at disse kobles ut ved for eksempel brannalarm, tidsstyring etc.. Komfyrer tilkobles også egen komfyrvakt via KNX buss anlegget. Ved utløst alarm, slås alt lys i korridorer seg på, og alle kurser / stikkontakter til varmekilder slås av via KNX anlegget (se styring av lys og stikkontakter / uttak). Persienner og motorer leveres av bygningsentreprenør og er beskrevet av arkitekt. Persienneanlegget tilkobles KNX anlegget. Vind- og solfølere styrer anlegget automatisk. I beboerrom monteres i tillegg separate bussbrytere for overstyringsmulighet. I persiennestyringen er det beregnet et eget program som regulerer lameller iht. solvinkel, breddegrad, tidsskjema og dato. Ved service skal man kunne styre persiennene fra SD-anlegget.

Radiatorer (som leveres av rørlegger) skal styres av KNX termostater. Ventilaktuatorer leveres av el. entreprenør og tilkobles radiatorene. 67

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Det monteres KNX termostater / temp følere i samtlige oppholdsrom med radiatorer. Varmen styres i sekvens med VAV. Endring av varmesettpunkter utføres fra SD-anlegget, ikke lokalt. SD skal kunne lese ER verdier. Varmekabler på bad styres av KNX termostat / romføler med tilkoblet gulvføler. Endring av varmesettpunkter utføres fra SD-anlegget, ikke komponent. Det legges opp til mulighet for nattsenking og dagsenking av varmen i rom som er lite benyttet. Vinduer utstyres med magnetkontakt tilkoblet KNX-anlegget. Åpent vindu stenger varmen ned til 5 grader(frostsikring). VAV anlegget styres av KNX. VAV styres av bevegelse, tid, temperatur og CO 2 . Kafeteria, aktivitetsrom, store møterom, store felleskontorer og stuer vil være aktuelt å styre med CO 2 føler og temperatur. Termostat og CO 2 føler i disse rom vil være integrert i en enhet. Spjeld i anlegget som styrer luftmengde etter belastning, kables direkte til undersentraler. Behovsstyring av ventilasjon på romnivå styres av KNX anlegget.

D5 Andre installasjoner

D5.1 Andre installasjoner generelt D5.2. Person- og varetransport

Det er i medregnet 2 stk. wireheiser med maskinrom i sjakt. Stolmål og lysåpning tilpasses transport av senger. Heisene tilfredsstiller kravene til universell utforming. Det er medtatt 2 veis automatisk høyttalende kommunikasjon i heiser. Det kables mot SD-anlegget for overføring av status- og feilsignaler. En heis kan benyttes ved drift fra reservekraftanlegget. Utendørs anlegg EL beskrives under D7 Utomhus

D6. Prinsippløsninger belysning

Lyskonsepter er løst med tanke på mest mulig blendingsfrie løsninger (siden eldre er mer utsatt for blending), estetisk utforming på armaturer (for bedre trivsel) og et lavt energiforbruk. Lyskilder bør ha en varm fargetemperatur på rundt 3000 Kelvin siden eldre ser best i dette. Armaturer og lyskilder skal tilfredsstille kravene satt av Lyskultur.

D6.1. Innkjøp, drift og vedlikehold

Lysrør er av de mest benyttede lyskildene i helsebygg fordi lysrørarmaturer er rimelig i innkjøp. Prisene på LED har falt kraftig den siste tiden og vil sannsynligvis gå ned noe mer. Det er viktig å tenke på at pris ofte følger kvalitet på LED. Men LED vil være rimeligere i drift og vedlikehold. LED av god kvalitet har lang levetid (minst 50.000 timer) og man sparer derfor betydelig på driftskostnader. Ved bruk av LED må valgte løsning tilfredsstille kravene som er beskrevet av Lyskultur. 68

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

D6.2. Forslag til armaturliste. Beboerrrom, forslag 1:

-

Tibi pendel 800 LED 71W Easy LED 7W, downlight Pleiad comfort G3 LED 24W med dekorring RiG A55-W LED 66W sengelys

Beboerrrom, forslag 2:

-

Tibi pendel 800 LED 71W Pleiad comfort G3 LED 24W med dekorring RiG Amalia leselampe LED 9W 69

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Beboerrrom, forslag 3:

-

Eira utenpåliggende LED 69W, utenpåliggende Pleiad comfort G3 LED 12/24W med dekorring RiG Amalia leselampe LED 9W

Beboerrrom, bad:

-

Telescope Aqua T16 21/14W på hver side av speil Pleiad Compact basic LED 24W IP44, innfelt

Beboerrom, stemningslys:

-

Buzz bord 28W 70

Fellesstue:

-

Tibi pendel 600 LED 65W Easy LED 7W, downlight

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Spisekjøkken:

-

Tibi pendel 600 LED 65W Easy LED 7W, downlight Notor innfelt LED opal dropped 44W LED SL LED 5W, benkearmatur

Korridor:

- -

Notor innfelt LED opal dropped 44W Wallwing dobbeltskjerm veggarmatur, LED 18W

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Vestibyle, kantine:

Pleiad comfort G3 LED 12W med dekorring RiG

- -

Tibi tak/vegg 600 LED 49W Tibi pendel 600 LED 65W

Kontor:

- -

Closs Beta Direkte/Indirekte 2x28W Pleiad Comfort G3 12/24W

Arbeidsrom, møterom, kjøkken, etc:

Multilume Flat Delta 42W

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Garderobe med dusj:

Pleiad Comfort G3 12/24W IP44

Lager, teknisk, trapperom:

14x Notor G2 tak opal T16 1x28/49W (ikke DALI)

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

D7 Utendørs anlegg

D7.0 Generelt

Uteområdet skal opparbeides ihht landskapsplan LA 001. Arbeidene består av opparbeidelse og tilpasning av ny vei til eksisterende vei (Brekkeveien), opparbeidelse av adkomstvei med fortau, parkeringsplasser, trapp i terreng, forplass til hovedinngang, plass for varelevering, plass for levering av pellets til biosentral, offentlig park og 5 tilrettelagte uteareal (1 uteareal til dagsenter, 2 takhager og 2 sansehager) og en mindre terrasse i 2.etg, samt opparbeidelse av et innvendig atrium/lyssjakt. Arbeidene skal på en god måte tilpasses eksisterende og omgivende terrengsituasjon og selve bygget. Gjeldende krav til universell utforming (UU) skal følges. Arbeidene skal prosjekteres og utføres i samsvar med gjeldende reguleringsplan og følgende norske forskrifter, bestemmelser og standarder, samt kommunale krav, dersom de ikke strider mot andre bestemmelser i denne funksjonsbeskrivelsen. Utomhusanlegget skal utformes ihht gjeldende krav om universell utforming. NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg NS 3002 Naturstein, terminologi NS 3005 Plater, bruddheller og gatestein av naturstein NS 3006 Kantstein NS 3108 Murmørtel, benevnelser og kvalitetskrav NS 3190 Utendørs utrustning NS 2895 Klassifisering av jord til park og hage NS 4400 Standard for planteskolevarer med forskrift vedrørende kvalitet, krav til sortering og bunting. Lov 1976-06-11 nr 79. Lov om kontroll med produkter og forbrukstjenester For 1996-07-19 nr 703: Forskrifter om sikkerhet ved lekeplassutstyr For 2003-04-25-486: Forskrift om miljøretta helsevern For 1996-12-06-1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) NS- En 1176-1/7: Lekeplassutstyr NS- EN 1177: Støtabsorberende lekeplassunderlag- sikkerhetskrav og prøvingsmetoder. TEK, forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. Universell utforming. NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder – Krav og anbefalinger Tilgjengelige bygg og uteområder. Norges handikapforbund Lekeplasser skal til enhver tid tilfredsstille krav om sikkerhet. Utstyr, fallsoner og belegg, konstruksjoner og kanter skal være ihht gjeldende forskrifter angående sikkerhet. For plassering, omfang og utførelse av beskrevne elementer vises til planer for utomhusanlegget. Dette omfatter: Landskapsplan – ILLUSTRASJONSPLAN Krokstad sykehjem, LA001. Der det er prosjektert i detalj, skal entreprenør se kritisk gjennom. Dersom noe ikke er tilfredsstillende, plikter han å meddele dette til byggherre, og foreslå alternative forslag. Entreprenør er ansvarlig for endelig oppbygging. Entreprenør er ansvarlig for all utstikking og for å sjekke alle mål på planen før arbeidet igangsettes. Etter at hovedutstikking er gjort skal byggherren orienteres/innkalles til befaring før utførelse starter. 74

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Dersom det vurderes hensiktsmessig i detaljeringen, i forhold til den totale massebalansen er det mulig å løfte bygget noe og løse dette videre med tilpasning til omgivende terreng uten bruk av mur og med gjeldende krav om universell utforming som førende prinsipper. Dette må sees i sammenheng med geotekniske vurderinger, og massenes beskaffenhet. Totalentreprenør må selv avgjøre dette.

D7.1 Terrengbehandling

Terrenget på tomten skal arronderes ihht koter som er angitt på utomhusplanen og prosjektert til forprosjektnivå. Videre detaljering må påregnes. Senkning, oppfylling av terreng, avtaking av matjord, utskiftning av masser skal utføres ihht gjeldende krav for det enkeltes areal sin funksjon. Brukbare masser fra utgravning av tomten kan brukes til arrondering av terrenget som vist på utomhusplanen. I området hvor det skal anlegges gressplen- og blomstereng skal arrondering av terrenget avsluttes ca 0,2 m under de nivåer som er angitt på utomhusplanen. Massene legges ut lagvis og komprimeres slik at det ikke oppstår senere setninger som kan gi uønskede forsenkninger i terrenget.

D7.1.1 Annen terrengbehandling – oppfylling

Oppfylling er vist med 1m koter i landskapsplan LA001. Oppfylling skal skje med steinmasser som komprimeres og som tilføres et topplag som dekker fremtidig bruk av arealet. Oppfylling skal skje slik at man tar vare på det omgivende terreng rundt. Overganger mellom nytt og eksisterende, omgivende terreng må fremstå med myke overganger. På samme måte må nye fyllmasser tilpasses og bygges slik at den avhjelper transport av vann vekk fra bygningskroppen. Massene bør være stedlige om mulig, og hvis ikke så korttransportert som mulig og oppfyllingen må skje ihht aktuelle norske standarder.

D7.1.2 Annen terrengbehandling – skråningsflater og tilpasning til omgivende landskap

Terrengforming av jordmasser primært i skråningsflatene i nord, nordøst og vest må skje i overenstemmelse med prosjektert terreng på landskapsplan LA001. (Med mindre det er endret jf. avsnitt om mulighet for å heve bygget!) Jordmassene skal formes til en eksakt og jevn skråning, med presise overganger til omgivende terreng. Overganger og tilslutninger skal skje i samråd med totalentreprenørens LARK.

D7.1.3 Annen terrengbehandling – massebalanse og tilpasning av terreng

Grovt beregnet massebalanse basert på kotering i LA001, viser skjæring 14500m 3 , fylling 20500 m 3 . Det gir en differanse med behov for tilførte masser på ca 6000 m 3 .

D7.2 Konstruksjoner

For steinarbeider, betongarbeider og konstruksjoner generelt beskrives kun utforming og overflate her. For oppbygging, fundamenter og betongarbeider, skal dette fremkomme av totalentreprenørens videre prosjektering. Viktige detaljer skal utformes av totalentreprenørens LARK/RIB. Alt treverk utendørs utføres i Kebony, royal impregnert eller tilsvarende. 75

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

For tre som er i kontakt med pukk eller lignende benyttes trykkimpregnert tre klasse A. Dersom treverk av trykkimpregnert treverk blir synlig, påføres royalolje for at overflatene skal få samme utseende. Alt treverk skal skrus med syrefaste bolter/skruer.

D7.2.1 Skråning

I forbindelse med opparbeidelse av adkomstvei, brannvei og plass for vareleveranse vil det bli behov for skråning beregnet til 1:2 i sørvest, nord og nordøst for å utnytte tomt best mulig. Det er ikke ønskelig å bruke murer i ytterkant av tomta. Det er derfor spesielt viktig med eksakte og jevne skråninger for å sikre at skråningsmasser ikke sklir ut mot bygningskropp og vareleveranseplass.

D7.2.2 Støttemur

Mellom ambulanse- og personalinngang på byggets søndre side og den offentlige parken er det behov for en 4.3 m høy og 9 m lang mur mot øst. Muren kan avtrappes, og den må sikres med et gjerde på toppen. Dette gjerdet skal sees i sammenheng med rekkverk i trapp, og tilsluttes møtende dette . Støttemur skal utføres i krav gitt i Statens vegvesen håndbok N200 og NS 3420.

D7.2.3 Trapp i terreng

Mellom ambulanse- og personalinngang på byggets søndre side og den offentlige parken er det behov for en trapp. Trappen utføres med nødvendig antall repos, farefelt nede og oppmerksomhetsfelt oppe, luminanskontraster på min første og siste trappenese og rekkverk med håndlister i to høyder ihht gjeldende regelverk. Rekkverk skal starte og slutte forskriftsmessig 30 cm før første og etter siste trappetrinn. På toppen skal rekkverk tett tilsluttes gjerdet på toppen av mur.

D7.2.4 Pergola

På hver av de to takterrassene skal det etableres en pergola. Pergolaene skal være i tre med benker innunder, benkens sittehøyde skal være mellom 45 og 50cm. Taket skal være med regnbuefargede akrylplater. I takhage 2 skal det plasseres et par hoppski som et kjent element. Det skal festes innvendig i veggen på pergolaen. Se eks. på pergola med akryltak på figur 1.

D7.2.5 Opphøyet sedumdekke

På takterrassene skal det etableres opphøyde sedumdekker der det på landskapsplanen (LA001) er vist vegetasjon. Underbygningen til sedumdekket er løse lecakuler. Over løslecaen legges det fiberduk og over den igjen en vannholdig filtmatte, alt. 3-4 cm grus eller næringsfattig vekstmedium. Avgrensingen rundt utføres i 58 cm høye formboss (?) i cortenstål fra safeplay.no eller likeverdig. Se eks. figur 2.

D7.2.6 Benk rundt trær

Rundt 3 trær, hhv i dagsenter, og sansehage 1 og 2 skal det bygges en benk rundt et tre, totalt 3 benker. Benken skal ha topp sittehøyde på mellom 45 cm og 50 cm og rygglene. Benkens sitteflate og rygglene skal utføres i tre. Se eks. figur 3. 76

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

1. 2. 3.

Figur 1: Eks Pergola. Direktørens hage, Sørlandet sykehus, Kristiandssand. LARK Ellen Elisabeth Grefsrød. Figur 2: Eks. Opphøyet sedumdekke Bilde fra http://www.vitalvekst.no/takhager/ Figur 3. Eks. Benk rundt tre

D7.2.7 Balansestokker

I dagsenterhagen skal det etableres et balansefelt med rekkverk på begge sider. Balansefeltet skal være maks 90-100 m bredt slik at rekkverket kan nåes med begge hender samtidig. Balansefeltet utføres i laftetømmer med flat topp. Tømmerstokkene legges på et lag av pukk. Laftetømmerets topphøyde kan varieres for økt balansetreningseffekt. Håndløper skal være i tre, plasseres i 90 cm høyde og enten løpe fritt plassert innvendig eller på toppen av rekkverket. Se eks figur 4 og 5.

4. 5.

Figur 4: Eks Balansestokker Figur 5: Eks Tosidig rekkverk til balansestokker.

D7.2.8 Opphøyde bed på takhager, dagsenterhage og sansehage 1

Opphøyde bed på takhager, i dagsenterhage og sansehage 1 etableres med kumring Ø 1000 mm og høyde 500 mm med utløp for drenering, totalt 8 stk. Utløpet dekkes med et nett på innsiden for å sikre at lecakuler ikke renner ut, samtidig som nettet skal sørge for god utstrømning av overskuddsvann. 77

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Disse fylles med 20 cm lecakuler i bunnen. Over lecakulene settes en bigbag med jord med høyde 30 cm og maks Ø 1000mm. Kumringene beplantes med stauder i varierende høyder og farger slik at hele årstid april oktober dekkes med blomstrende, allergi-, gift- og tornefrie stauder.

D7.2.9 Opphøyd bed og benk i sansehage

1 I sansehage 1 skal det mures opp 4 opphøyde bed. De skal være min 80 cm høye og maks 80 cm brede. Utstrekning ihht landskapsplan. De skal fylles med godt drenerende masser i bunnen (ex lecakuler), geotekstil og de øverste 30 cm med plantejord. Et bed skal ha jordbærplanter og de tre andre bedene skal ha fargerike stauder. Gangbaneheller legges tett imellom de opphøyde bedene. Min 90 cm mellom bedene.

D7.2.10 Gammeldags tørkestativ

I sansehage 1 etableres et gammeldags tørkestativ i tre. Tørkestativet skal ha to høyder for oppheng, en høyde på 170 cm og en på 140 cm slik at både personer stående og sittende kan nå opp. Belegg under tørkestativet skal være rullestolkjørbare gressarmeringsmatter. Se eksempel på utforming av tørkestativ på figur 6.

6. 7.

Figur 6: Eks Gammeldags tørkestativ Figur 7: Eks: Staur med fugleskulptur. Figur 8: Eks: Steinhaug 8.

D7.2.11 Staur med fugleskulptur

I sansehage 2 skal det være en "fugleskog" med 6 staur plassert i buen innerst i sansehagen. Staurene skal ha var. høyde 130cm - 170 cm. På toppen av staurene skal det være en skulptur av ulike lokale fugler og på den ene stauren skal det være en fuglekasse/fuglematebrett. Fugleskuptur, -kasse og -matebrett lages i tre. Se eksempel på utskjært fugl i tre i figur 7.

D7.2.12 Steinhaug i kulestein i sansehage 2

I sansehage 2 skal det lages en illusjon av en elv. Denne formes som en steinhaug av større kulestein. Steinene skal mures fast. Det skal integreres 2 benker, en robåt, et gjerde med fiskeutstyr og en dam. Se eksempel på steinhaug med benk på figur 8. 78

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

D72.13 Dam med pumpe

I steinhaugen skal det integreres en liten dam. Dammen skal ha et lite vannfall og pumpe som sørger for sirkulasjon. Se eksempel på figur 8. Dette er fra sansehagen på Haugmotun i Notodden kommune. Sansehagen er i drift og kan ev. besøkes for inspirasjon.

D73 Utendørs VVS-anlegg

Viser til beskrivelse RIV.

D74 Utendørs El-kraft

Det er medtatt kursopplegg til utvendig stikkontakter og belysning. Utelysanlegget styres av fotocelle tilkoblet KNX anlegget. I tillegg skal lyset kunne slås på - av fra SD anlegget og bryter i fordeling. Det er hovedsakelig benyttet LED belysning utvendig, noe som reduserer energiforbruket ytterligere. Det er medregnet kostnader for parkbelysning og lysmaster, men utomhusplan har ikke angitt noe antall eller typer. Kostnaden her har derfor en begrensning på valg av type belysning. Lysmastene er beregnet med nedlys for å unngå lysforurensning. For lading av el. biler er det medregnet 7 stk. stikkontaktuttak på parkeringsplass.

D7.6 Veier og plasser

Alle veier og plasser skal bygges opp slik at de tilfredsstiller gjeldende krav til belastninger. Totalentreprenøren er ansvarlig for alle beregninger. Totalentreprenøren har alt mengdeansvar. Eventuelle poster som er nødvendig for en komplett vei/plass med tilhørende adkomst, og som ikke er nevnt nedenfor, er totalentreprenørens ansvar. For dimensjonering og utforming av veier og plasser gjelder Statens Vegvesen håndbok nr N100 og N200. Områder som er tenkt brukt til søppelhåndtering, vareleveranse og adkomst og oppstillingsplass for brannbiler/redningskjøretøy skal dimensjoneres for akseltrykk 12 tonn ihht Statens vegvesens håndbøker og Veiledning "brannredningsarealer og tilrettelegging for brannvesenets innsats", rev. 31.01.2014 fra Drammensregionens brannvesen". Brannveien rundt sykehjemmet skal dimensjoneres ihht brøyteredskap som skal benytte det, jf. kommunens krav. Resterende asfalterte arealer dimensjoneres for parkeringsplass for lettere trafikk, men skal tåle normal brøyting jf. kommunens krav. Dekker skal ha fall slik at det ikke samles vann på flatene, det må sørges for tilstrekkelig fall mot sluk eller terreng, ihht til kommunens VA-normer. Høyder på plasser og veier er vist på landskapsplanen, prosjektert til forprosjektnivå. Høyder og plassering av sluk utføres av totalentreprenørens LARK i samråd med totalentreprenørens RIVA. Dersom det eventuelt er dårlig grunn, skal det medtas nødvendig masseutskiftning for å redusere setninger i ferdig overflate, konferer totalentreprenørens RIB. Det skal angis komplette priser inkludert transport, komprimering, utlegging av dekke, bærelag og forsterkningslag evt. isolasjon, evt. armering etc samt tilslutninger og avslutninger mot eks terreng.

D7.6.1 Plasser

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Postene gjelder alle harde flater, trafikkarealer og gangarealer som vist på landskapsplanen.

D7.6.2 Asfaltflate

r Adkomstområde med kjøre-, parkering- og gangarealer som vist på landskapsplanen, samt gangarealer inne i sansehagene og dagsenterhagen. Konferer totalentreprenørens RIB for oppbygging, fundament og asfalttype og asfalttykkelse. Ved nedsenk over kort distanse (maks 5 m) skal maks fall på asfaltdekke være 1:12 ihht. universell utforming. Tilslutning til omkringliggende areal skal være terskelfritt i gang- og kjøresoner. Inkludert skal være oppmerking av parkeringsplasser inkl. HC-plasser, EL-plasser, sykkelplasser og gangfelter med hvit termoplast. Hvit farge og stripe, bredde 10 cm.

D7.6.3 Dekke av betonghe

ller Det skal legges betongheller i hovedinngangsområdet, på oppholdsplass i offentlig park, på to korte stibiter i sansehage 1 og 2, og mellom opphøyde bed i sansehage 1. Dekket i hovedinngangsområdet dimensjoneres for arealer med lett trafikk, og skal gi trinnfri adkomst til 1 etg. Dekket i offentlig park dimensjoneres for oppstillingsplass for brannbil ihht landskapsplan, og dekket på piknikplass og dekket i sansehage 1 dimensjoneres for gangtrafikk. Betonghellene legges på avrettet og komprimert lag ag grus, dimensjonert til overstående. Heller skal ikke deles, og suppleres i eventuelle overganger med gatestein i granitt ved behov. Det anvendes betongheller i str 40x60, 60x60 og 60x90 cm. Farge skal være lys grå, tykkelse min. 8 cm.

D7.6.4 Dekke av pukk, veiareal

Gjelder brannvei rundt sykehjemmet, og tilsluttende adkomstvei fra boligareal i øst med grus som er kjørbare og skal brøytes. Dimensjoneres og fundamenteres ihht. brøyteredskap, jf. kommunens krav. Stabilt toppdekke i pukk eks 2-11 mm som skal komprimeres godt. Massene må være drenerende og tilpasset universell utforming.

D7.6.5 Dekke av pukk, gangarealer (vandresti) og sansehage 1

Fra parkeringsplass og mot brannvei, samt fra trapp i terreng mot brannvei og i vedarealet i sansehage 1 skal det være et dekke av pukk. Området bygges med solid fundamentering og stabilt toppdekke i pukk eks. 2-11 mm som skal komprimeres godt.

D7.6.6 Dekke av grus i atrium

I atrium skal det legges et drenerende lag med grus i to ulike fargesjateringer (varm grå og rødlig), utforming ihht. landskapsplan. Geotekstil i bunnen for å hindre blanding av materialer. Tykkelse slik at det visuelt oppfattes som heldekkende og tett. Mellom de to ulike fargene av grus benyttes kantavgrensning i stål. Farge corten. Høyde 100mm. Formboss fra safeplay.no eller likeverdig.

D7.6.7 Dekke av fallunderlag

Gressarmeringsmatter legges som fallunderlag i sikkerhetssone under fugleredehuske, og for å sikre universell utforming under gammeldags tørkestativ i sansehage 1. Gressarmeringsmattene skal kunne kjøres på av rullestol. Gressarmeringsmatter eks fra Norplay eller likeverdig. Trinnfri tilslutning til omgivende areal for å sikre universell utforming. Dvs legges i samme høyde og med tilsvarende fall som omliggende arealer. Detaljeres videre i neste fase. Form tilpasses det generelle utrykket på sykehjemmet. 80

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

D7.6.8 Kanter i granitt, storgatestein/kantstein

Der ikke annet er beskrevet skal det anvendes kant av storgatestein ved alle materialskifter, og i overganger mellom veier, dekker og grønne arealer/forskjellige arealer. Alle kanter/overganger av storgatestein settes i betong avrettet dekke av grus. Det skal brukes storgatestein i en varm, grå farge. Storgatesteinen settes i terrengflaten med vis 0 cm, jevn linjeføring og maks 10 mm fuge. All vanlig kantstein med vis skal ha fas i ytterkanten. Kantstein langs fortau, mot steinsatt midtrabatt på parkeringsplass og i rundkjøring skal ha vis 12 cm. Der kurvene er krappere enn R=12m skal det benyttes radiusstein med riktig radius for kurven. Kantstein i fallende lengder, dog skal det ikke settes stein som er kortere enn 50 cm. Overflatestruktur skal være saget og flammet med jevn linjeføring og maks 10 mm spekket fuge. Nedsenk for tilpasning ihht. universell utforming av stein og viskanter detaljeres i neste fase av totalentreprenørens LARK.

D7.6.9 Dekke av kulestein

Det skal etableres en rekke med kulestein satt i betong rundt hele bygget, samt i midtrabatt på parkeringsplass for å sikre enkelt vedlikehold. Bredde varierer på østfasade i forhold til rundt resten av bygget.

D7.6.10 Terrasser i sansehage, dagsenter og takhager

Det skal etableres to terrasser i med dekke av tre i hver av de to sansehagene. Det skal etableres en terrasse av tre i dagsenterhagen. Takhagene skal ha belegg av tre der det ikke er sedumdekke. Alle terrassene/dekkene i tre skal trinnfritt tilsluttes utgangsdører på sykehjemmet og evnt. omgivende gangsti for å sikre universell utforming.

D7.7 Park og hage D77.0 Generelt

Alle poster for gressetablering og beplantning skal være komplette og skal inkludere utsjakting/oppfylling, ugrasfri vekstjord, gjødsling/jordforbedring/sandinnblanding, levering, planting/utsåing/utlegging, oppbinding av trær og beskyttelse under etablering med enkle gjerder. Plantefelt med busker og trær skal dekkes med 8 cm dyp kompostert bark. I neste fase bør totalentreprenørens LARK fastsette gras- og frøblanding, samt iblanding av blomsterfrø for blomstereng. Dette må avgjøres endelig avhengig av hva som er å få på markedet den aktuelle sesongen.

D7.7.1 Gressarealer

Arealer med gressdekke som vist på landskapsplanen. Terrenget skal være jevnt, og ha jevne flater uten svanker og lignende. Vekstjord legges ut med den nødvendige overhøyden som gir varig terrenghøyde. Under fugleredehuske i den offentlige parken og under gammeldags tørkestativ i sansehage 1 skal det legges gressarmeringsmatter oppå gresset. Jf. pnkt D76.7

D77.2 Blomsterengarealer

Arealer med blomstereng som vist på landskapsplanen. Terrenget skal være jevnt, og ha jevne flater uten svanker og lignende. Vekstjord legges ut med en jorddybde på ca. 30 cm og den nødvendige overhøyden som gir varig prosjektert terrenghøyde. 81

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

D7.7.3 Beplantning

Vekstjord legges ut med den nødvendige overhøyden som gir varig terrenghøyde og lagtykkelse. Det skal være fall på overflaten, vekk fra bygningskropp slik at vann ikke blir stående i bedene eller ved trærnes stamme. Vekstjorda skal ha god kontakt med underlaget.

D7.7.4 Trær

Planting og plassering av trær som vist på landskapsplanen. For å oppnå varierte sanseopplevelser, samt sikre et minimum av løvfall foreslås det å bruke en variasjon av følgende løvtrær. I sansehage 1 og 2 foreslås eple (gjerne bæreple, Malus baccata), plomme og rogn. I dagsenterhage foreslås eple, pære, plomme og rogn. I offentlig park foreslås eple, pære og plomme, viftelønn, naverlønn, småbladlind og rogn . I parkeringsarealet foreslås det småbladlind. Det skal leveres og legges ut vekstjord i en lagtykkelse på 100 cm i drenerte plantehull for trær, 1m 3 pr tre i plantefelt/gressdekke/blomstereng. Jord fa deponi blandes med sand og evt. andre jordforbedringsmidler til optimal vekstmedium for trærne. Trærne skal plantes like dypt som de har stått under planteproduksjonen eller ubetydelig grunnere. Trær skal ha forsvarlig oppstøtting og oppbinding med 3 stokker. Det skal ikke benyttes trykkimpregnerte stolper eller oppbinding som kan skade treets stamme. Alle trær skal ha gjennomgående stamme og aktivt toppskudd, og være høystamma. Det skal plantes store trær (min. so 14-16). Forøvrige detaljer om antall, treslag, planteavstand og planteliste defineres i neste fase av totalentreprenørens LARK.

D7.7.5 Buskfelt

Det skal leveres og legges ut vekstjord i en lagtykkelse på 50 cm for områder markert som buskfelt på landskapsplanen. noen av buskfeltene er i bratte skråninger på 1:2. Her skal busker primært binde jord og sikre skråning. Busker skal være markdekkende og kreve lite vedlikehold, samt tåle snøbrekk. Jorda skal tilfredsstille plantenes krav til næringsinnhold og pH. Det skal plantes arter som gir varierte sanseopplevelser både i form, farger, duft og tekstur. Samtidig som det skal være røffe stedstilpassede og lokalt gjenkjennelige buskplanter som etableres raskt og krever et minimum av vedlikehold. Tett planteavstand for å hindre ugrasoppslag. Plantevalg og planteavstand, samt detaljert planteliste defineres i neste fase av totalentreprenørens LARK.

D7.7.6 Stauder

Det skal leveres og legges ut vekstjord i en lagtykkelse på 30 cm for områder markert som stauder på landskapsplanen. Jorda skal tilfredsstille plantenes krav til næringsinnhold og pH. Det skal plantes arter som gir varierte sanseopplevelser både i form, farger, duft og tekstur. Samtidig som det skal være røffe stedstilpassede og lokalt gjenkjennelige staudearter som etableres raskt og krever et minimum av vedlikehold. Staudefeltene skal aldri være bredere enn 80 cm for å sikre god tilgang fra en side både for vedlikehold, men også for bruk av planter som miljøterapi. 82

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Plantevalg og planteavstand, samt detaljert planteliste defineres i neste fase av totalentreprenørens LARK.

D7.7.7 Utstyr

I postene skal det inkluderes levering, fundamentering, montering og tilbakefylling av masser og evt. tilpasning av belegg/tilsåing. Alt treverk på utstyr skal være Kebony eller tilsvarende eller annet godkjent tremateriale fra produsent. Dette må godkjennes av totalentreprenørens LARK. Farge natur. Utstyr av metall/utstyr med deler av metall skal være i korrosjonsbeskyttet og lakkert stål/galvanisert stål. Detaljert materialvalg samt farge og garanti av valgte produkter avklares med byggherren og totalentreprenørens LARK i neste fase. Fugleredehusken og annet produsentlevert utstyr fundamenteres i forhold til leverandørens forskrifter og sikkerhetssoner. Valg skal ha høy estetisk, og funksjonell verdi. Stedstilpasset utstyr fundamenteres solid ihht utstyrets funksjon og forventede bruk.

D7.7.7.1 Benker

Benker skal ha ryggstø og armlene og sittehøyde mellom 45 og 50 cm. De skal være mulig å montere fast i grunnen. Benkenes sitteflate og ryggstø skal være i tre. Ytterligere detaljer utarbeides av totalentreprenørens LARK i neste fase. De stedstilpassede benkene skal ha ryggstø og sittehøyde mellom 45 og 50 cm. Benkenes sitteflate og ryggstø skal være i tre. Ytterligere detaljer utarbeides av totalentreprenørens LARK i neste fase.

D7.7.7.2 Sykkelstativer

Sykkelstativer plasseres som vist i landskapsplanen. Sykkelparkering skal ha plass for 19 sykler under tak ved personal- og ambulanseinngang, og 6 sykler under tak ved hovedinngangen.

D7.2.7.3 Flettverksgjerde

Det skal etableres flettverksgjerde rundt dagsenterhage og mellom bygg for sansehage 1 og 2. Høyde ferdig bygget min. 120 cm.

D7.2.7.4 Port

Det skal etableres port i gjerdet i dagsenterhagen og for sansehage 1 og 2. Høyde 120 cm. Stående "kledning" med solide metalldetaljer i galvanisert/rustfritt stål. Gangporten skal sikres på utsiden fordi den ikke skal synes innenfra hagen for personer med demens. Sikring av gangport kan være barnesikring som brukes i barnehager eller tilsvarende.

D7.2.7.5 Gjerde med fiskeutstyr

I sansehage 2 skal det midt i steinhaugen være et gjerde på ca 2 m bredde og høyde som det skal festes ulikt fiskeredskap og fiskeutstyr på.

D7.2.7.6 Båt

En mindre (12-14 fots) robåt med årer integreres i steinhaugen.

D7.2.7.7 Hoggestabbe

I sansehage 1 skal det plasseres en hoggestabbe. Den bør være min 60 cm høy. Den skal stå helt stødig på et underlag av pukk. 83

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

D7.2.7.8 Ved

I sansehage 1 skal det være en rekke med ved stødig stablet. Veden skal være minst 1 m høy og utstrekning ihht landskapsplan. Det skal også lages en vedstabel i sirkel.

D7.2.7.9 Skilt i takhagene, sansehage 1 og vandresti (kjent element)

I takhagene og langs vandresti skal det settes opp skilt. Skiltene skal være godt synlige i sittehøyde og skal forankres i sedumdekket. Selve skiltet skal lages i metall og skrift og symboler skal preges inn og males i sort. Luminanskontrast og skriftstørrelse skal være i henhold til krav om universell utforming og NS 3041 skilting – veiledning for plassering og detaljer. Teksten skal være enkel og et tema pr skilt. 3-5 setninger pr skilt og et bilde eller en illustrasjon. Temaer på skiltene i takhage 1 skal være kjente arbeidsplasser og kjente steder i kommunen. Temaer på skiltene i takhage 2 skal være kjente aktiviteter og personer i kommunen (ex. skihoppere, diktere etc). Tema på skilt i sansehage 1 skal være utdrag av et dikt av Herman Wildenway. Temaer på skiltene langs vandresti skal være fra kjente aktiviteter i kommunen, kjente arbeidsplasser og kjente steder i kommunen.

D7.2.8.0 Fugleredehuske

I offentlig park skal det etableres en fugleredehuske. Dimensjonering for bruk av primært eldre personer (dvs tenk på vektbelastning). Utseende skal være nøytralt. Gjerne stolper i robiniatre og svart fugleredehuske.

D7.7.8.1 Juletrefot

Ved hovedinngangen skal det lages et egnet hull der juletrefot kan senkes ned. Hullet skal ha lokk når det ikke er i bruk.

D7.7.8.2 Flaggstang

Ved hovedinngangen vsa korttids parkeringsplassens skal det etableres en flaggstang med korrekt høyde på stang ihht gjeldende regelverk og sykehjemmets totalhøyde.

D7.7.8.3 Basketballkurv

I offentlig park i ytterkant av oppstillingsplass for brannbil skal det settes en basketballstang med nett.

D7.7.9 Annet for park og hager D7.7.9.1 Vedlikehold i garantitiden

Vedlikehold av vegetasjon, dekker og utstyr i 3 år skal medtas i tilbudet. Opsjon på ytterligere 2 år. Plantene skal overgjødsles årlig. Ugress skal fjernes før det virker hemmende på plantenes utvikling og alltid før ugresset setter frø. Ugress skal aldri dekke mer enn 10 % av den åpne jorden i plantefeltene. Det skal vannes i tørkeperioder hvis det er fare for veksthemning eller død pga. vannmangel. Oppstøtting, oppbinding og beskyttelse av trær, busk og staudebed skal istandsettes eller etterplantes ved behov. Oppbindingen skal løsnes i takt med trærnes tykkelsesvekst. Det skal være fortløpende erstatning av alle døde planter i avtaleperioden. 84

KROKSTAD SYKEHJEM BYGGEPROGRAM

Det skal være vedlikehold av provisoriske stengsler og oppbinding av trær, samt fjerning når behovet for støtte er over. Det skal påregnes slått av blomstereng 2 ganger på forsommer (før juli) og en gang på ettersommeren. Utgåtte gras- og blomsterengarealer skal såes til og nødvendig provisoriske stengsler settes opp under etableringsperioder, og fjernes når man har oppnådd tilfredsstillende tilvekst. Avtalen gjelder også justering av evt. setninger og utskiftning av skadde steiner, hvis ikke garantien ivaretar dette. Mekanisk ugrasbekjempelse i faste belegg og langs kanter er også inkludert. Nivå/lagtykkelse for bark ettersees og etterfylles ved behov. Tilstramning av bolter ettersees og etterstrammes ved behov. Innen avtaletidens opphør skal det være inngått ny, forpliktende avtale for vedlikehold. 85