Transcript NORDLIGE LANDSKAP OG TERRITORIER

NORDLIGE LANDSKAP OG TERRITORIER
Videreutdanning i landskapsarkitektur i Tromsø
OM STUDIET ............................................................................................................................................ 1 STRUKTUR ............................................................................................................................................... 1 Modul 1: Endringer i nordlige territorier og landskap ................................................................................ 2 Modul 2: Byutvikling i Nord........................................................................................................................ 3 Modul 3: Territoriell og lokal forvaltning i Nord.......................................................................................... 3 Modul 4: By- og landskapsforming ............................................................................................................ 5 Modul 5. Utstilling ...................................................................................................................................... 5 OM STUDIET
Studieprogrammet i landskapsarkitektur er et deltidsstudium fordelt på 5 – fem – moduler over 2 – to –
semestre og gir 30 studiepoeng. Modulene er selvstendige, og man kan delta på en eller flere. Helt
studium anbefales. Studiet er rettet mot ingeniører og sivilingeniører, samfunnsvitere, landskapsarkitekter
og arkitekter som jobber med by- og landskapsplanlegging i privat og offentlig sektor i Nord-Norge.
AHOs Institutt for urbanisme og landskap er faglig ansvarlig for studiet. Det skal gi deltagerne en
forståelse av de særegne utfordringene i nordlige og arktiske byer og landskap. Modulene vil være basert
på teoretisk tilnærming til landskap fra et biologisk, geologisk, samfunnsfaglig og økologisk perspektiv.
Læringsformer inkluderer forelesninger, felttur, studiokurs og gjennomgang av eksisterende planer og
prosjekter. Studiet vil belyse de særlige hensyn man må ta når man jobber med urbane og
landskapsmessige prosjekter i nordlige områder.
Innholdet i de enkelte modulene vil forandre seg noe fra år til år ettersom samfunnsaktualitet er svært
viktig.
Videreutdanningen vil være eksternt finansiert med noe ressurser fra AHO og UiT. AHO vil ha det faglige
og administrative ansvaret med praktisk og økonomisk støtte fra UiT.
Videreutdanningsstudiet tilbys fra høsten 2011.
STRUKTUR
Fem moduler à 6 studiepoeng vil avholdes fem ganger i året. Disse etterfølges av en 10 dagers skriftlig
hjemmeeksamen som må bestås. Den femte modulen involverer praktisk arbeid med utstilling og strekker
seg over 4 dager inkl. en lørdag. Denne bedømmes i gjennomgang av arbeider med ekstern sensor.
Det tenkes en viss forbindelse til januar-seminaret i Tromsø, Landscapes in Change / Arctic Frontiers,
samt med aktuelle utfordringer i regionen, både byplanmessig, territorial og i forhold til forurensning, postog preindustrielle landskap og demografiske spørsmål.
Studiet har rom for ulike pedagogiske komponenter: felttur, workshops, halvdags gruppearbeid i hver
forlesningsserie, temadager arrangert av studenter og utstilling av arbeider.
Den arkitekturfaglige og landskapsteoretiske kompetansen kommer fra AHO, men de naturvitenskapelige
og samfunnsfaglige komponenter av studiet kommer fra Universitetet i Tromsø. Studiet tilstreber en stor
grad av internasjonalisering.
1
Nordlige landskap og territorier - Sist oppdatert 27.04.2011
Modul 1: Endringer i nordlige territorier og landskap
26. – 30. september 2011
Klimaforandringer og geopolitiske spørsmål i Barentsregionen, Svalbard og Grønland danner bakteppe for
en læringsmodul der oppmerksomheten rettes mot forbindelsen mellom geopolitikk, samfunnsplanlegging
og biologiske systemer og økosystemer i nordområdene. Målsetningen er å gi deltakerne en
basiskunnskap om hvordan de nordlige landskapene er dannet som følge av geologiske prosesser, hva
som særmerker deres biologiske systemer. Læringsutbytte er kjennskap til landskapssystemer og
utvikling av landskapsforståelse i en region der ulike geopolitiske og samfunnsmessige interesser og
prosesser påvirker den konkrete landskapsplanleggingen og -utformingen.
De to siste dagene 29. – 30. september: FELTTUR til Skibotten – Kilpisjärvi.
Dag 1. Geopolitikk, klima og økologi. Situasjonen i nord.
 Klaus Dodds (Royal Holloway, London): Bakteppe for situasjonen i nord
 Salve Dahle, (Akvaplan Niva): Det marine miljøet og kysten
 Kari Anne Bråthen, (AMB, UiT): Landskap i endring; forståelse for økologiske prosesser som former
naturlige landskap (eksempler på endring i sirkumpolare landskap)
Dag 2. Landskapsarkitektenes rammer - en innføring i ulike plansystemer som preger den
nordnorske tilpasningen
Idéen er å gi en kort og presis innføring i noen av de plantyper som preger det nord-norske landskapet og
den nord-norske debatten.
 Maike Knol eller Bjørn Hersoug (begge NFH, UIT): Forvaltningsplanen for Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten.
 Peter Arbo (NFH; UIT): Vekt på fylkesplanen som strategisk rammeplan for utviklingen i fylket
 Bjørn Hersoug (NFH, UIT): Sektorplaner i ulike departementer (hvordan ulike sektorplaner griper inn
i lokal planlegging og legger begrensninger på hva som kan planlegges lokalt)
 Nils Aarsæther (UIT) og/eller Bjørn Hersoug: Kommuneplaner. Vekt på hvordan ny plan- og
bygningslov (PBL) legger premisser for utviklingen på lokalt plan og hvordan nye
planbestemmelser kan bidra til en mer deltakerorientert planlegging.
Dag 3. Landskapsforståelse
 Janike Kampevold Larsen (AHO): Innføring i landskapsbegrepet
 Bjørnar Olsen (HSL, UiT): Det nordlige landskapet som ruinlandskap
 Henning Wærp (HSL, UIT): Forestillinger om det nordlige landskap i norsk litteratur
½ dag: oppsummering i grupper, forberedelse av skriveoppgave
Dag 4 & 5: FELT-TUR Skibotten – Kilpisjärvi
Travers fra kyst til vidde m/ geologisk og biologisk perspektiv
v/ Geoff Corner og Lennart Nilsen
Fokus: Regionale geologiske og botaniske systemer: landskap og vegetasjon
 Landformer og løsmasser etter istiden: naturarv
 Geofarer (skred) og grunnforhold (fjell, løsmasser, grunnvann).
 Berggrunn og løsmasser som forutsetning for biologiske systemer
 Plantesamfunn, invaderende arter og forflytningsmønster
2
Nordlige landskap og territorier - Sist oppdatert 27.04.2011
Modul 2: Byutvikling i Nord
14. – 18. november 2011
Modulen tar for seg territorielle strukturendinger som følge av urbaniserings- og
nyindustrialiseringsprosesser. Internasjonale og norske eksempler brukes som grunnlag for å analysere
endringsprosessene i Nord-Norge. Framtidig nyindustrialisering vil påvirke arbeidsmarkedet,
bosettingsmønster og byutvikling. Hvilke scenarioer kan man tenke seg for byer og bosetting i Nord
Norge? Hvordan skal byene restruktureres i forhold til de pågående endringene?
Modulen eksemplifiseres med case-studier og prosjektpresentasjoner fra arkitekter som arbeider i
nordområdene. Læringsutbytte: Hvordan se sammenhenger mellom overordnede samfunnsprosesser og
byutvikling.
Dag 1 & 2: Endringskrefter i Nordnorske kystbyer
 Karl Otto Ellefsen (AHO): Byhistorie, nordnorske kystbyer
 Kystverket: Status havner i Nord-Norge i forhold til nye handelsruter, endring av havneforhold
 Dag Tvilde (AHO): Nyindustrialisme og effekten av denne på mindre steder og byer i nord
 Knut Eirik Dahl: Spillet om Tromsø: medvirkningsprosesser
Hvordan reorganisere byen i forhold til pågående endringer?
Dag 3: Prosjektpresentasjoner
Dahl og Uhre Arkitekter presenterer byplan for Nuuk, Grønland
70º nord: Å planlegge i Nord-Norge
Dag 4: Prosjektpresentasjoner
Asplan Viak presenterer case fra Tromsø-regionen
Dag 5: Workshop v/ Gisle Løkken 70° Nord
Modul 3: Territoriell og lokal forvaltning i Nord
13. – 17. februar 2012
Historiske og samtidige perspektiver på forvaltning av nordområdene. Fokus på Finnmarkseiendommen
og sameretten og forvaltning av sikkerhet og reguleringer langs kysten av Nord-Norge. Modulen vil ta for
seg særlige hensyn til regelverk og særinteresser ved prosjektering i regionen. Forholdet til NordvestRussland vil belyses i en temadag sammen med ulike aktører som har erfaring fra samarbeid og
relasjonsbygging med Nordvest-Russland. Fremtidsscenarioer for forvaltning av nordområdene vil
skisseres med særlig vekt på samordning og samspill mellom fagmiljøer og private aktører i regionen.
Læringsutbytte: grunnleggende kjennskap til forvaltningsmessige hensyn ved planlegging i nordlige
landskap og territorier.
3
Nordlige landskap og territorier - Sist oppdatert 27.04.2011
Dag 1: Folkerett og eiendom i nord
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø, ansvarlig førsteamanuensis Øyvind Ravna:
 Eiendoms- og bosettingsforhold i Finnmark
 Samisk rettshistorie
 Tingsrett
 Finnmarkseiendommen
 Sameretten (lokale interesser vs sentrale samfunnsinteresser, etnisk likestilling i Finnmark)
 Samarbeid med Nordvest-Russland (Arkangelsk)
 Sjøsamespørsmål
Dag 2: Sikkerhet og reguleringer langs kysten
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø, ansvarlig professor Tore Henriksen:
 Grunnleggende introduksjon i havrett i nord
 Kystsone i endring (klima)
 Svalbard
 Skipsfart
 Ressursforvaltning, olje, gass, fisk
 Brukskonflikter, olje, gass, fisk, skipsfart
 Grenseavtalen med Russland
 Om russlandsamarbeidet ifht til handelseruter og olje/gass/fisk/handel (hvordan det som skjer på
havet påvirker det som skjer på land).
 Oppdrettsnæringen
Dag 3: TEMA: Norge/ Nordvest-Russland
 Pikene på Broen
 Barentssekretariatet
 Buromoskow: Murmansk: industrihistorie og urbanisme
 Kirsti Methi: attraktive Tromsø
Dag 4: Fremtidsscenarioer for forvaltning i nord
 Britt Kramvig (HSL, UiT): Landskapsforvaltning fra et urfolksperspektiv
 Anniken Førde (AMB, UiT): Fastfrosne landskapsidealer: utfordringer i forvaltningen
 Bente Åsjord: Hva er landskap, lokale perspektiver
 Janike Kampevold Larsen (AHO): Arkitektur og landskap
 Arvid Viken (HSL, UiT): Reiselivsutviklingens betydning for lokal identitet
Dag 5: Miljøproblemer i forhold til ny industri
Stian Røberg (U-VETT, UiT) og Alf Haukeland (AHO):
 tiltak i forhold til forurensning både av industristeder og havneområder
 havn og mineralnæring
 alternative strategier for sedimenthåndtering i havn (Hammerfest, Tromsø, Harstad, Kirkenes)
Halvor Pettersen (Havnedirektør, Tromsø): Geoteknikk i havn
4
Nordlige landskap og territorier - Sist oppdatert 27.04.2011
Geoff Corner (GI, UiT): Vern av landformasjoner, en ny utfordring
Modul 4: By- og landskapsforming
21. – 25. mai 2012
Modulen er i hovedsak et studiokurs. Deltagerne vil i samarbeid med veiledere arbeide med å
planlegge/restrukturere en faktisk landskapssituasjon. Tromsø er i gang med en storstilt omorganisering
av sine havnearealer og utbygging av nye. Studiokurset vil arbeide med deler av indre havn med
strandpromenade og inkludere hensyn til sedimenthåndtering.
Læringsutbytte: praksisorientert forståelse av prosjektering i bymiljøer og territorier i nord. Dialog med
oppdragsgiver.
Dag 1: Landskapsarkitektur nå
 Enrico Fontanari (Venezia): Fagets ståsted internasjonalt. Historie og utvikling av
landskapsarkitektur som disiplin. Fagkritikk.
 Alessandra Ponte (Montreal): Contemporary Landscape Theory
 Dag Tvilde (AHO): Fagets ståsted nasjonalt
 Alice Labadini (AHO): Estetiske dimensjoner ved immaterielle og materiell landskap.
Dag 2: Arktisk design
Lateral Office: presentasjon av arkitekturprosjekter i Nord-Canada
Situasjonsanalyse, gjennomgang av relevante prosjekt.
Dag 3 – 5: Prosjektutvikling studio
Prosjekt: Tromsø Havn
Ansvarlig: Alf Haukeland
Modul 5. Utstilling
13 .– 16. juni 2012
Utstilling av prosjekter fra studiokurset på modul 4. Deltakere arbeider i forkant med materiale til
utstillingen. Oppsummeringsseminar med innbudte gjester, forberedelse av utstilling, åpning av utstilling
lørdag 16. Juni.
Læringsutbytte: Hvordan presentere prosjekter muntlig og visuelt.
Modulen gir studiepoeng ved forberedelse av materiale til utstilling og godkjennelse ved gjennomgang
med ekstern sensor.
5
Nordlige landskap og territorier - Sist oppdatert 27.04.2011