Transcript 14 - Berg kommune

Utvalg:
KOMMUNESTYRET
Møtested: Kommunestyresalen
Møtedato: 14.12.2011
Tid: 09.00
Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 85 90 13
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
SAKSLISTE
Saksnr.
75/11
Arkivsaksnr.
Tittel
11/1584
BUDSJETT 2012
76/11
11/1585
ØKONOMIPLAN 2012 - 2015
77/11
11/1176
BUDSJETTREGULERING
78/11
11/1602
REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGEN
79/11
11/1625
OPPDISPONERING AV MIDLER PÅ INVESTERINGSBUDSJETT 2011
80/11
11/1624
BETALINGSREGULATIV 2012
81/11
08/420
TILLEGGSBEVILGNING - FLYTEBRYGGEANLEGGET I
SENJAHOPEN
82/11
11/1357
KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012-2015
83/11
11/1491
SØKNAD OM FORNYET SALGSBEVILLING - JOKER SKALAND
84/11
11/1492
FORNYELSE AV SALGSBEVILLING - TO-SØSTRE AS
001
85/11
11/1532
NY SKJENKEBEVILLING - SENJATROLLET AS
86/11
11/1586
SØKNAD VIDEREFØRING AV SKJENKEBEVILLING - SENJA
REISELIV AS
87/11
11/1577
FORNYET SØKNAD SKJENKEBEVILLING - SKALAND MOTELL
88/11
11/1563
SØKNAD OM FORNYELSE AV EKSISTERENDE
SKJENKEBEVILLING - MEFJORD BRYGGE
89/11
11/1575
SAKSKYNDIG NEMND - EIENDOMSSKATT
90/11
11/1576
SAKSKYNDIG ANKENEMND - EIENDOMSSKATT 2011 - 2015
91/11
11/1544
FORHANDLINGSUTVALG2012 - 2015
92/11
11/1552
VALG AV LIKESTILLINGSUTVALG FOR PERIODEN 2012 - 2015
93/11
11/1546
LANDBRUKSNEMND FOR PERIODEN 2012 - 2015
94/11
11/1539
VALG AV ELDRERÅD FOR PERIODEN 2012 - 2015
95/11
11/1540
VALG AV KOMMUNALT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE
96/11
11/1550
KOMMUNENS REPRESENTANT I SAMARBEIDSUTVALGENE VED
BERG SKOLE OG VED BERG MONTESSORISKOLE
97/11
11/1551
KOMMUNENS REPRESENTANT I SAMARBEIDSUTVALGENE VED
BARNEHAGENE
98/11
11/1541
MØTEFULLMEKTIGER I FORLIKSRÅDET
002
99/11
11/1569
REPRESENTANT TIL MEGLERUTVALGET I KONFLIKTRÅDET I
TROMS
100/11
11/1548
TALSPERSONER I BARNEVERNSSAKER SOM SKAL BEHANDLES
AV FYLKESNEMNDA
101/11
11/1549
VALG AV PERSON MED SÆRSKILT ANSVAR FOR BANRNS
INTERESSE I PLANSAKER
102/11
11/1610
VALG AV MEDLEMMER TIL MIDT-TROMS
KOMMUNIKASJONSUTVALG 2011-2015
103/11
11/1556
REPRESENTANT MED VARAREPRESENTANT TIL KSEKRETARIATET IKS
104/11
11/1557
REPRESENTANT OG VARAREPRESENTANT TIL
REPRESENTANTSKAPET I IKAT (INTERKOMMUNALT ARKIV)
105/11
11/1558
KOMMUNENS REPRESENTANT I FELLESRÅDET
106/11
11/1555
NATURFORVALTNINGSNEMND 2012 - 2015
107/11
11/1571
SAMARBEIDSUTVALGET FOR JAKT- OG FISKEADMINISTRASJON
SENJA. VALG VED MEDLEM OG VARAMEDLEM
108/11
11/1570
MEDLEM OG VARAMEDLEM TIL SENJA VILTREGION
109/11
11/1572
REPRESENTANT/VARAREPRESENTANT I
GENERALFORSAMLINGEN I BEDRIFTER HVOR KOMMUNEN
AKSJER
110/11
11/1574
VALG AV MEDLEM TIL MIDT-TROMS FRILUFTSRÅD
003
111/11
11/1573
SENJA AVFALL IKS - REPRESENTANTSKAPET OG STYRET VALG
AV MEDLEMMER/VARAMEDLMMER
112/11
11/1578
HEIMEVERNSNEMND 2011 - 2015
113/11
11/1579
INNKVARTERINGSNEMND 2011 - 2015
114/11
11/1580
TILFLYTTINGSNEMND 2011 - 2015
115/11
11/1581
KRIGSSKADENEMND 2011 - 2015
116/11
11/1582
FORSYNINGSNEMND/RASJONERINGSKONTOR 2011 - 2015
117/11
11/1583
BEREDSKAPSRÅD 2012 - 2015
118/11
11/1593
MØTEPLAN 2012
119/11
11/1499
SENJAHOPEN VANNVERK - SJØVANNSPUMPESTASJON
120/11
11/1330
MØTE- OG TALERETT FOR ELDRERÅDET I KOMMUNESTYRET
Skaland, 06.12.11
Guttorm Nergård
ordfører
004
Sak 75/11
KST-Sak 75/11
BUDSJETT 2012
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Synnøve Eriksen
11/1584
Arkiv: 151
Saksnr.: Utvalg
41/11
Formannskapet
75/11
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
1. Skattøret fastsettes til høyeste lovlige sats i henhold til Stortingets vedtak.
2. Renten på nærings-og kraftfondslån settes til 4 %.
3. Årsbudsjettet - drift vedtas med følgende hovedtall:
(Tall i 1000 kr.)
Skatt på inntekt og
formue
Rammetilskudd
Eiendomsskatt
Andre frie inntekter
Sum frie inntekter
Netto finansinntekter/utgifter
Netto avsetninger
Overført til investering
Til fordeling drift
Prosjekter
Sentrale
styringsorgan/kirke
Undervisning/oppvekst
Helse/sosial/pleie- og
omsorg
"Næringsfondene"
Kultur
Teknisk avd.
Selvkostområdet
Konsesjonskraft
Gebyr egen innfordring
Sum
2011
2012
16 875
40 180
3 000
5 927
65 982
17 530
41 662
3 350
4 778
67 320
6 312
999
450
58 221
-
6 594
-80
200
60 606
-
15 962
14 176
15 082
14 484
26 467
-750
575
5 371
- 2 611
- 919
-50
58 221
28 420
-330
697
5 578
-2 379
-941
-5
60 297
4. Tiltak for å tilpasse driften til inntektsforutsetningene vedtas i henhold til vedlagt
oversikt - Sum tiltak er kr. 1 745 900,-.
Side 5 av 110
005
Sak 75/11
5. Berg kommune har innført eiendomsskatt i hele kommunen, jfr. eiendomsskatteloven
§§ 2 og 3.
5.1 Den generelle skattesatsen for de skattepliktige eiendommene settes til 7
promille. Med hjemmel i eiendomsskatteloven § 12 a benyttes 4 promille for
boliger og fritidseiendommer.
5.2 Boliger/fritidseiendommer skal ha et bunnfradrag på kr. 100 000,-, jfr.
eiendomsskatteloven § 11 annet ledd.
5.3 I medhold av eiendomsskatteloven § 7 bokstav b, fritas forsamlingshus og
samfunnshus for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis
brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven § 7 bokstav c i 10 år, eller til
kommunestyret endrer eller opphever fritaket.
5.4 Eiendomsskatten skal betales i 4 terminer, samtidig med de kommunale
eiendomsgebyrene.
5.5 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere
vedtatte skattevedtekter.
6. Det tas opp lån med kr. 820 000,- for å finansiere følgende investeringer:
• Ny brannbil
kr. 500 000,• Forlengelse av gang-og sykkelvei Skaland kr. 320 000,Løpetid 20 år.
Skaland, den 23.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 6 av 110
006
Sak 75/11
Vedlegg:
- Budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B.
- Økonomisk oversikt drift og investering.
- Detaljbudsjett 2012.
- Tiltaksliste
Saksopplysninger:
Nasjonale forutsetninger
Regjeringa la den 6. oktober 2011 fram statsbudsjettet for 2012. Regjeringa mener at det
samlede budsjettopplegget for 2012 legger til rette for en balansert økonomisk utvikling, men
at handlingsrommet i budsjettpolitikken er begrenset. Det legges vekt på at det er nødvendig å
holde igjen på pengebruken i statsbudsjettet for å holde kronekursen og rentenivået nede.
Kommunene får samlet sett en vekst i frie inntekter på 3,15 milliarder i 2012. Dette innebærer
på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,7 %, målt ut fra revidert
nasjonalbudsjett 2011. Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie
inntektene på 3,8 %.
Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet
til befolkningsutviklingen, samt økte pensjonskostnader.
Kommunal deflator er for 2012 anslått til 3,25 %. Dette bygger bl.a. på et lønnsvekstanslag på
4 % og et anslag på 1,8 % for prisvekst på kjøp av varer og tjenester. Lønn teller ca. 2/3 i
deflatoren, mens prisvekst på varer og tjenester teller 1/3.
Skatteinntekter og rammetilskudd er frie inntekter, og kan disponeres fritt innenfor rammen av
lovverket. Frie inntekter er den viktigste finansieringen av store kommunale sektorer som
skole og omsorgstjenester. Veksten i de frie inntektene er derfor av stor betydning for det
kommunale tjenestetilbudet.
Berg kommune er tildelt kr. 1 294 000,- i basisskjønn fra fylkesmannen. Dette er med i
rammetilskuddet.
Samhandlingsreformen
Nye lover fra 1. januar 2012:
• Lov om folkehelsearbeid
• Lov om kommunale helse-og omsorgstjenester
5 mrd.kr. overføres til kommunal medfinansiering. Ytterligere 560 mill.kr. overføres fra
helseforetakene til kommunene ifm betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Midler til
dette er lagt inn i rammetilskuddet.
Skole – Innføring av 1,5 timer valgfag for 8. trinn.
Barnehage
Norminell videreføring av makspris på foreldrebetaling. Kr. 2 330,- per mnd. for en
heltidsplass. Dessuten foreslås det omlegging av kontantstøtteordningen, slik at ordningen
Side 7 av 110
007
Sak 75/11
avvikles for toåringer fra 1. august 2012 og at det fra samme tidspunkt innføres
aldersdifferensierte satser for ettåringer. Disse endringene kan medføre økt
barnehageetterspørsel.
Barnevern
Det er foreslått å øremerke 290 mill.kr. til det kommunale barnevernet i 2012 – en økning på
50 mill.kr. fra 2011. Fylkesmannen skal fordele disse midlene etter søknad.
Budsjettarbeidet startet opp i september i virksomhetene. Det har vært avholdt 2 arbeidsmøter
i formannskapet. Administrasjonen, virksomhetslederne og tillitsvalgte har vært med på disse
møtene. Administrasjonen la frem et kosekvensjustert budsjett til formannskapet, der vi
forutsatte videreføring av dagens drift. I det konsekvensjusterte budsjettet var det en
budsjettutfordring (underdekning) på kr. 1 745 900,-. Som en følge av arbeidsmøtene er det
laget en tiltaksliste for å komme i balanse, jfr. vedlagte liste.
1. Budsjettets rammebetingelser/forutsetninger
(I diagrammene er 2011 og 2012 budsjett-tall.)
1.1. Frie inntekter og andre inntekter
Frie inntekter er rammetilskudd og skatt.
Rammetilskudd Berg kommune
Innbyggertilskudd
18 965 000,+ Utgiftsutjevning
9 646 000,+ Saker særskilt fordeling
257 000,+ Inntektsgaranti
1 491 000,= Innbyggertilskudd
30 359 000,+ Nord-norge-tilskudd
2 610 000,+ Småkommunetilskudd
4 996 000,+ Skjønnstilskudd Fylkesmannen
1 294 000,= Sum rammetilskudd
eks. inntektsutj.
39 259 000,+ Netto inntektsutjevning
2 403 000,= Sum rammetilskudd
41 662 000,Netto inntektsutjevning vet vi ikke eksakt, da det er innbyggertallet pr. 01.01.2012 som skal
brukes.
Skatt er lagt inn med kr. 17 530 000,-. Totalt i frie inntekter er det lagt inn kr. 59 192 000,-.
Eiendomsskatt er satt til kr. 3 350 000,-.
1.2. Lønn
Lønn er budsjettert i henhold til vedtatte hjemler + nye tiltak.
Vi har budsjettert med 4 % i lønnsreserve (fra 1. mai) – kr. 1 100 000,-, og det er i samsvar
med de føringer som ligger i statsbudsjettet.
Side 8 av 110
008
Sak 75/11
Lønn inkl. sos.utg. i % av sum driftsutgifter
66,00
65,00
64,96
64,00
63,00
62,00
61,80
61,34
61,00
60,00
59,47
59,15
59,00
58,00
57,93
57,00
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Av de totale driftsutgiftene i 2012 utgjør lønn inkl. sosiale utgifter 59,47 %. Årsaken til at
prosenten går ned fra 2011 er bl.a. at vi bruker kr. 1 000 000,- av premiefondet i Vital til å
dekke pensjonspremien. Dessuten får vi helårsvirkningen av stillingsreduksjonene i budsjett
2011. Også i 2008 og 2009 reduserte vi pensjonspremien med bruk av premiefondet.
Prosenten i 2011 og 2012 baserer seg på budsjett-tall, og som regel blir regnskapstallene litt
lavere.
1.3. Renter og avdrag
Det er budsjettert med en rentebuffer på 0,5 % fra 01.01.12.
Pr. 31.12.11 vil vi ha en lånegjeld (uten formidlingslånene) på ca. 72 mill.kr., og herav har vi
ca. 33 mill.kr. i fastrentelån. Vi har refinansiert låneporteføljen vår, og i den forbindelse har vi
gjort avtale om manuelle avdrag. Det betyr at vi selv bestemmer når tid vi vil betale avdraget i
løpet av året, og hvor mye vi vil betale (bare vi betaler alt innenfor avtalt løpetid). I 2012 har
vi budsjettert med kr. 4 413 500,- i avdrag.
Kapitalutgifter i % av driftsinntekter
10 , 0 0
9 , 50
9 ,4 8
9 ,0 0
8 , 50
8 ,4 2
8 ,0 0
7, 9 2
7, 50
7, 9 9
7, 4 5
7, 0 0
6 , 50
6 ,3 8
6 ,0 0
5, 50
5, 0 0
2007
2008
2009
2010
2011
2012
I 2008 og 2009 hadde vi avdragsutsettelse med kr. 1 600 000,- pr. år, og i 2010 hadde vi kr.
500 000,-. Det ble innbetalt kr. 500 000,- ekstraordinært på lån i 2010, men det er ikke med i
Side 9 av 110
009
Sak 75/11
overnevnte diagram, da det føres i investeringsregnskapet. Som vi ser har prosenten økt fra
2009 – 2012.
Berg kommune har en svært høy lånegjeld, og vi er svært sårbar ved renteøkninger.
Utviklingen de siste årene er at vi betaler ned mindre på lånene, enn vi tar opp, og dermed
øker lånegjelden.
1.4. Netto driftsresultat
Netto driftsresultat viser hva kommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle
driftsutgifter inkl. renter og avdrag (netto) er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes
til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Tallet sier noe om det
økonomiske handlingsrommet i kommunen.
Netto driftsresultat i % av driftsinntektene
10,00
8,25
8,00
6,00
4,00
2,00
0,00
2007
-1,45
-2,00
1,00
2008
1,75
1,42
2009
0,14
2010
2011
2012
Fylkesmannen har en tommelfingerregel om at dette tallet over tid bør ligge på minst 3 % av
driftsinntektene. Årsaken til økningen av netto driftsresultat fra 2009 til 2010 er positivt
premieavviket (inntekt), flyktningetjenesten (overskudd) og momskompensasjon investering
(inntekt). Så over tid har vi egentlig ligget under anbefalingen fra fylkesmannen. Grunnen til
at vi ikke går med underskudd, er at vi har hatt avdragsutsettelser og bruker av ulike fond for å
komme i balanse.
1.5. Betalingsregulativ
Viser til egen sak til kommunestyret.
1.6. Endringer pr. rammeområde
Ramme 1 Sentrale styringsorgan/kirke
Reduksjon i ramme 1 på ca. kr. 880 000,- skyldes at bruk av premiefond på kr. 1 mill.kr. er
ført på denne rammen. Skatteoppkreverstillingen er redusert fra 100 % til 50 %.
Ramme 2 Undervisning/oppvekst
Rammen økes med ca. kr. 300 000,-. Oppvekstkonsulentstillingen er økt med 50 % og endret
til oppvekstleder. Denne stillingen skal også ha kultur som sitt ansvarsområde, og
lønnsmidlene er hentet fra reduksjon av skatteoppkreverstillingen, jfr. ovenfor.
Side 10 av 110
010
Sak 75/11
1 2012 får vi helårsvirkningen av stillingsreduksjonene ved Berg skole, som var gjort i
budsjett 2011. Dette utgjør ca. 1 mill.kr. Spesialundervisning (privatskolen) øker med kr.
320 000,-. I tillegg økes bemanningen både i Skaland og Senjahopen barnehage, jfr.
tiltakslisten.
Ramme 3 Helse/sosial/pleie-og omsorg
Rammen økes med ca. 1,95 mill. kr..Vi har budsjettert med det samme i utgift som det vi får i
rammeoverføring vedr. samhandlingsreformen. Utgiften på kr. 1 268 000,- er lagt på denne
rammen. Økningen vi vedtok i 2011 på barnevern med kr. 880 000,- er videreført.
Ramme 4 ”Næringsfondene”
Endringen her er kun budsjett-teknisk, har ingen resultateffekt.
Ramme 5 Kultur
Rammen er økt med ca. kr. 120 000,-. Vi får ikke lenger inntekter på Senjahallen. Dessuten
vedtok kommunestyret i forbindelse med salg av det gamle kommunehuset, at Midt-Troms
Museum skulle få tilskudd på kr. 80 000,- per år i 10 år.
Ramme 6 Teknisk
Rammen økes med ca. kr. 200 000,-, og det skyldes at vi hadde flere investeringer i 2011 som
ga oss momskompensasjon. Momskompensasjonen føres som inntekt i driftsbudsjettet, selv
om det gjelder investeringer.
Ramme 7 Selvkostområdene
Rammen er redusert med ca. kr. 230 000,-. Det meste skyldes økning av utgiftene innenfor
vann. Likevel har vi en dekningsgrad på 112 % på vann og 105 % på kloakk. Egentlig skal
dekningsgraden være 100 %, men siden vi har akkumulerte underskudd fra tidligere må vi
være over 100 % noen år til.
2. Investeringer
Følgende investeringer er lagt inn i budsjettet:
• Ny brannbil
kr. 625 000,• Forlengelse av gang-og sykkelvei Skaland kr. 1 920 000,• Uteområdet Berg skole
kr. 375 000,-
3. Tiltak for å få balanse mellom inntekter og utgifter.
Vedlagt følger listen på de tiltak som er innarbeidet for at budsjett 2012 skal være i balanse.
Sum tiltak er kr. 1 745 900,-.
Stillingsreduksjoner:
• 50 % aktivitør ved sykehjem/strandheimen fra 01.07.12
• 7,7 % dirigent i kulturskolen fra 01.01.12
• 50 % skatteoppkrever (overført oppvekstleder) fra 01.01.12
Stillingsøkninger:
• 50 % oppvekstleder (til 100 %) fra 01.04.12
Side 11 av 110
011
Sak 75/11
•
•
•
40 % assistent i Skaland barnehage fra 01.01. – 31.08.12
60 % pedagog i Skaland barnehage fra 01.01. – 31.08.12
60 % assistent i Senjahopen barnehage fra 01.01. – 30.06.12
Vurdering:
Det er utarbeidet et budsjett for 2012 i balanse, men for å få dette til har vi bl.a. brukt av
premiefond og disposisjonsfond, istedefor å ta ned driftsnivået. Bruk av disposisjonsfondet på
kr. 666 000,- er helt greit, da dette tilsvarer ”underskuddet” på flyktningetjenesten i 2012. I
2010 tilførte vi disposisjonsfondet ca. 1,9 mill.kr. som var ”overskudd” fra
flyktningetjenesten.
Politikerne har gitt klart uttrykk for at de ønsker ”full barnehagedekning”, ved å øke stillinger
i begge barnehagene. I tillegg har de redusert foreldrebetalingen med 25 %, i håp om å få flere
til å flytte til kommunen eller bli værende i Berg. Dersom de lykkes med dette, vil dette betyr
bl.a. mer i rammetilskudd i årene fremover.
Kommuneloven § 46 pkt. 3 sier at ”årsbudsjettet skal være realistisk, og det er det fremlagte
forslag til budsjett 2012.
Skaland, den 23.11.11
Synnøve Eriksen
økonomisjef
Side 12 av 110
012
Sak 76/11
KST-Sak 76/11
ØKONOMIPLAN 2012 - 2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Synnøve Eriksen
11/1585
Saksnr.: Utvalg
42/11
Formannskapet
76/11
Kommunestyret
Arkiv: 149
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Økonomiplanen for 2012 – 2015 vedtas.
Skaland, den 23.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 13 av 110
013
Sak 76/11
Vedlegg:
- Økonomiplan 2012 – 2015
o Budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B.
o Økonomisk oversikt drift og investering.
o Nettotall på rammeområdene
- Tiltaksliste
Saksopplysninger:
I henhold til kommuneloven § 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en rullerende
økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte minst de 4 neste budsjettårene. Det er relativt
fleksible krav til innhold, men det er likevel krav til balanse og realisme.
Økonomiplanen for 2012 – 2015 bygger på en videreføring av forslag til budsjett 2012
(1.
året i økonomiplanen), og tiltakslisten som formannskapet vedtok i formannskapsmøte den
23.11.11, jfr. vedlegg.
Skatt og rammetilskudd er budsjettert med samme beløp som 2012. Dette fordi det er svært
vanskelig å vite hvilke viktige forutsetninger som vil bli lagt inn i statsbudsjettet hvert år,
dette vet vi tidligst i mai året før. Dersom vi får en økning i innbyggertallet, vil de frie
inntektene øke og dersom vi får en nedgang i innbyggertallet vil de frie inntektene reduseres.
Flyktningetjenesten har redusert både inntekter og utgifter i perioden 2012 – 2015, i henhold
til hvor langt flyktningene er kommet i introduksjonsprogrammet. I 2012 er det lagt inn bruk
av disposisjonsfondet med kr. 666 000,- og 2013 kr. 251 000,- for å ”dekke underskuddet” på
denne virksomheten.
Lønnsreserven er redusert med kr. 500 000,- i 2013 og 2015, da det disse årene kun er et
mellomoppgjør. I 2013 og 2015 har vi kr. 600 000,- i lønnsreserve, mens vi i 2012 og 2014
har 1,1 mill.kr.
Det er budsjettert med følgende i rente:
o 2012:
3,65 %
o 2013:
4,15 %
o 2014:
4,65 %
o 2015:
4,65 %
Siden vi har manuelle avdrag, er det budsjettert med følgende:
o 2012:
kr. 4 413 500,o 2013:
kr. 4 280 600,o 2014:
kr. 4 421 500,o 2015:
kr. 4 421 500,Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er
på kr. 140 900,-. Da Berg kommune har svært høy lånegjeld, er det greit å betale fulle avdrag,
for da blir vi mindre sårbar ved en evt. renteøkning.
Side 14 av 110
014
Sak 76/11
Det er også lagt inn et tiltak på ramme 3 – Helse/sosial/pleie-og omsorg i tiltakslisten som
medfører at hele ramme 3 må spare kr. 500 000,- fra 2013 – 2015.
Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene endrer seg fra 0,14 % i 2012 til 0,7 % i 2015.
Selv om vi har en stigning i dette nøkkeltallet, så er vi langt under fylkesmannens anbefaling
på 3 % over tid. Eneste måten å få en bedring av dette nøkkeltallet, er å øke inntektene eller
redusere utgiftene.
I perioden 2013 – 2015 er det ikke lagt inn nye investeringer.
Dersom vi ikke klarer å stabilisere innbyggertallet, er vi nødt å ta ned driften ytterligere.
Viser for øvrig til saksframlegg – Budsjett 2012.
Skaland, den 23.11.11
Synnøve Eriksen
økonomisjef
Side 15 av 110
015
Sak 77/11
KST-Sak 77/11
BUDSJETTREGULERING
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Synnøve Eriksen
11/1176
Saksnr.: Utvalg
24/11
Kommunestyret
77/11
Kommunestyret
Arkiv: 153
Møtedato
21.06.2011
14.12.2011
Innstilling:
1. Investeringsbudsjettet reguleres med en endring på kr. 795 150,-., jfr.
oppstilling.
2. Driftsbudsjettet reguleres med en endring på kr. 1 040 700,-, jfr.
oppstilling.
Skaland, den 25.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 16 av 110
016
Sak 77/11
Vedlegg:
Oppstilling – budsjettregulering investering og drift.
K-sak 9/11 – Investeringer i forbindelse med kongeparets besøk i Berg.
K-sak 13/11 – Ekstrabevilgning barnevernstjenesten 2011.
K-sak 35/11 – Småbåthavn på Skaland.
K-sak 46/11 – Tilleggsbevilgningen flytebryggen i Senjahopen.
Saksopplysninger:
I kommuneloven § 45 pkt. 2 står det at kommunestyret selv skal vedta budsjettreguleringer.
Kommunestyret kan ikke delegere myndigheten til andre.
Budsjettregulering investering skal vedtas på artsnivå, mens budsjettregulering drift skal
vedtas på ramme. Jeg har likevel lagt med et skjematisk oppsett - drift - på artsnivå, da det er
enklere å forklare.
Investeringsbudsjettet:
Asfaltering Senjahallen m.m. og vei Berg skole ble kr. 83 950,- lavere enn budsjettert, dette er
overført til finansiering av flytebryggen i Senjahopen.
Det er kjøpt inn materiell til sikring av gang-og sykkelveien i Senjahopen, og dette tas av de
ubrukte lånemidlene til denne investeringen.
I k-sak 35/11 ble det vedtatt at dersom vi fikk mer i tilskudd fra Troms Fylkeskommune, så
skulle låneopptaket reduseres. Vi har nå fått tilsagn om ytterligere kr. 830 000,- i tilskudd, og
vi har derfor tatt bort hele låneopptaket, og finansiererer avviket med momskompensasjon.
I k-sak 46/11 ble det vedtatt en tilleggsbevilgning på kr. 996 000,- til flytebryggen i
Senjahopen. I pkt. 3 i dette vedtaket sto det at finansieringen skulle tas opp i kommunestyret i
desembermøtet. Tilleggsbevilgningen finansieres med momskompensasjon, ubundet
investeringsfond, bruk av lån, salg av tomter og overføring fra drift. Viser for øvrig til egen
sak om dette.
Egenkapitaltilskuddet sykepleierne på kr. 16 900,- finansieres med salg av tomter.
I forbindelse med kongebesøket ble det bevilget kr. 375 000,- til opprydding Steinneset. Det er
ikke brukt noe av denne bevilgningen, og den tas derfor bort, og låneopptaket er overført til
flytebryggen i Senjahopen.
Driftsbudsjettet:
Eiendomsskatteprosjektet er ferdig, og alle klagesakene er behandlet. Det er brukt kr.
120 000,- i 2011 som må reguleres inn.
I forbindelse med kongebesøket ble det bevilget kr. 300 000,- til diverse, og dette skulle tas av
disposisjonsfondet. Det er brukt kr. 270 000,- og vi har mottatt fra fylkesmannen
kr.
40 000,- i skjønnsmidler til dette, så derfor reduseres bruk av disposisjonsfondet med kr.
70 000,-.
Vi har også fått kr. 56 500,- fra fylkesmannen i skjønnsmidler til politikeropplæringen, og
derfor er dette budsjettert som utgift. Hvor store utgifter vi har hatt, vet vi ikke pr. i dag.
Side 17 av 110
017
Sak 77/11
I k-sak 13/11 ble barnevernstjenesten tilført kr. 880 000,-, og dette skulle dekkes av
disposisjonsfondet. Vi søkte fylkesmannen om skjønnsmidler, og vi har nå fått kr. 500 000,-.
Dette gjør at vi kan redusere bruk av disposisjonsfondet tilsvarende.
Et støttetiltak innenfor pro har ikke vært gjennomført i 2011, og derfor reduseres ansvar 361
med kr. 197 400,-.
Snøbrøyting må økes med kr. 600 000,-. Revisjonen har påpekt at anordningsprinsippet må
følges, selv om fakturaene ikke betales før i 2012. Dette gjør at vi får en ekstra utgift på kr.
600 000,- i 2011.
Vi får ikke lenger rentekompensasjon for Skaland skole (inntekt), da skolen er lagt ned. Vi må
redusere med kr. 41 000,-.
Premieavviket for 2011 utgjør kr. 3 383 000,- (foreløpig beregning) i inntekt. Berg kommune
har vedtatt at vi skal føre premieavviket i sin helhet påfølgende år, jfr. k-sak 13/04, og det
betyr at kr. 3 383 000,- må utgiftsføres i 2012. For å ha disse midlene tilgjengelig, foreslås det
at dette beløpet avsettes til disposisjonsfondet i 2011.
For å komme i balanse totalt sett har jeg økt eiendomsskatten med kr. 750 000,-, økt
sykepenger med kr. 200 000,-, redusert kapitalutgiftene med kr. 183 350, og økt renter
bankinnskudd med kr. 100 000,-.
Skaland, den 25.11.11
Synnøve Eriksen
økonomisjef
Side 18 av 110
018
Budsjettregulering
Ill
11
KONTO
UTGIFTER
NED
023000.660.334
023000.660.334
023001.660.334
042900.660.333
042900.660.334
097000.980.880
094800.660.334
091000.660.870
65000
18 950
023000.662.325
042900.662.325
097000.980.880
093000.662.325
091000.662.870
287 000
16 000
67700
16000
18 950
65000
287 000
921300
Endring
INNTEKTER
OPP
338000
365 000
18 950
75250
75000
300000
1 557100
Egenkapitaltilskudd sykepl.
795150
1396250
.
Flytebryggen
Momskompensasjon
Overført fra drift
Bruk av lån
Bruk av ubundne invest.fond
Overført fra drift
20000 Salg av hyttetomter
Opprydding Steinneset
Momskomøensasjon
Momskompensasjon
Bruk av lån
16900
761 950
'
Molo Skaland
Momskompensasjon
287 000 Overført fra drift (moms)
830 000 Tilskudd fra fylket
Bruk av lån
338000
300000
75000
TEKST
Asfaltering Sanjahallen m.m.
Vei Berg skole
Gang- og sykkelvei Senjahopen
Momskompensasjon
Momskompensasjon
67700 Overført fra drift (moms)
Bruk av ubundne lnvest.fond
189 500 Bruk av lån
658000
052900.910.180
Sum
UTGI.FTER INNTEKT~R
OPP
•.. 'NED
189 500
023000.666.325
042900.666.325
097000.980.880
091000.666.870
094800.660.325
097000.980.880
067000.671.315
023000.671.265
042900.671.265
097000.980.880
091000.671.870
1
2191400
795150 Endring
019
'"
Budsjettregulering - drift
~
' l.'
~
Ansvar
11
UTGIFTER
NED
127001.005.120
187400.800.800
112000.008.180
194000.008.180
l
[i
li
UTGIFTER
OPP
INNTEKTER
NED
Il
Polttlkeropplæring
200000 Sykepenger
Bruk av disp .fond
500 000
Fastlønn
PensJon
Arbeidsgiveravgift
154 900
32900
9600
Snøbrøyting
Andre statlige overføringer
600000
41000
150000.900.870
190000.900.870
100 000
151000.910.870
85350
109005. 180.170
109900. 180.170
154000.180.170
3 219 000
Endring
.
Kongebesøket
Bruk av disp.fond
58500
124010.660.333
181000.840.840
Sum
TEKST
OPP
70000
194000.360.252
172800.666.333
172800.660.334
172800.662.325
172800.666.325
172800.671.265
157000.980.880
INNlEKTER
30000
171000.180.190
101000.361.234
109002.361.234
109900.361.234
"r
Eiendomsskatteprosjektet
750000 Eiendomsskatt annen eiendom
120000
112000.100.100
{
Renteutgifter lån
100 000 Renter bankinnskudd
Avdrag på lån
Premieawik 2011
Avgift premieawik 2011
Avsatt disposisjonsfond
164 000
3383000
16000
MomskompensasJon
67700 Momskompensasjon
287 000
338 000 Momskompensasjon
75000
91 000
767950
3886 750
4927450
1040700
Overført til investering
702 000
1742 700
1040 700 Endring
020
INVESTERINGER I FORBINDELSE MED KONGEPARETS BESØK I BERG
Virref.
1119Sl-4/BS
Arkiv kode
212
Derea ret
Dato
04.04.2011
Kommunestyret behandlet i møte 31.03.2011 sak 9/11. Følgende vedtak ble fattet:
Pkt. l Forseres til l. halvlr. Ferdig mai 2011.
Pkt. 3 300.000,- fra ubrukte linemidler- kto. 2910 0005
Resterende inn1il300.000,- fra disposisjonsfondet Til disposisjon for de forskjellige
komiteer.
Kitker- Kvithus etc. tas fra vedlikehold bygninger.
Med vennlig hilsen
Berg kommune
Berit Skogland
formannskapssekretær
938S Skalmd
Tc!llfilu:
TaJdBb:
7715 90 13
77 85 90 01
021
DTAK
Økonomisjef
EKSTRABEVILGNING BARNEVERNSTJENSTEN 2011
Virret
Arki\'kode
11167-7/SE
153
Dato
02.0S.2011
Kommunestyret behandlet i møte 28.04.2011 sak 13/11. Følgende vedtak ble fattet:
l. Bamevernsgenesten- ansvar 360 • tilføres kr. 880.000,- for 2011.
2. Kr. 880 000,- dekkes av disposisjonsfondet.
3. Det søkes kriseskj.ønnsmidler fra Fylkesmannen i Troms.
Med vennlig hilsen
Berg kommune
Berit SlcoglBDd
formannskapssekretær
!138S Sblll!lll
Tolefila:
Telll&b:
77 15 !10 IS
77 IS !10 01
022
Berg
kommune
Økonomisjef
SMÅBÅTHAVN PÅ SKALAND
VArret
09/174-Sl/EB
Armkode
Dcranf.
Dato
10.10.2011
PS2
K.omnnmestyret behandlet i møte 11.07.2011 sak 35/11. Følgende vedtak ble fattet:
Kommunestyret bevilger kr. 1.526,625 inkl.. mva til tilleggsarbeidet satt opp ovenfor
til ferdigstillelse av Skaland Molo.
Mva pA kr. 305.325,- tilbakeføres prosjektet
Finansiering av kr. 1.221.300,- foretas gjennom Jmeopptat pl kr. 921.300.- og
tilskudd tia Næringsfondet på kr. 300.000.-
Eventuelle tilskudd fra Troms fylkeskommune samt evt. kreditnotaer fra
hovedentreprenør reduserer nevnte låneopptak.
Med vmmlig hilsen
Berg kommune
Even Berntsen
teknisk sjef
Kopi til:
Pomdrale:
B..tladn:uø:
9315Sblmd
Sblmd
T~
TlåMI:
77159021
171S 90 Ol
023
TILLEGGSBEVILGNING - :FI..Vl'EBRYGGEA.NLEGGET I SENJAHOPEN
Vir~.
A~khkøde
08/4204nES
P28
Dldo
24.10.2011
Kommunest,rct bcfuandlet i møte 19.10.2011 sak 46/11. Følgende vedtak ble &ttct:
1.
K.omunme$tyret ~kr. 996.000,- til fl.ytebryggeanleggoct i Senjahopen.
023000 666 325
04l900 666 325
Kr. 6S8.000,Kl:. 338.000,-
2.
.Moml&Dn:aponsasjon på. kr 338.000,- tilbabføres investeringer.
3.
Fimmsiering tas ø:PP l komnmnestyrcmøte i desember 2011.
4.
:Kan\plett kostaadsrcgnsksp forelegges kommunestyret iDrum mars 2012.
,
Berit Skogldnd
formønn~sektefær
Postadresse:
9385 Skaland
Telabr.
l'ell6b:
T715 to 11
T7 15 ,., 01
024
Sak 78/11
KST-Sak 78/11
REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGEN
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Synnøve Eriksen
11/1602
Saksnr.: Utvalg
78/11
Kommunestyret
Arkiv: 203
Møtedato
14.12.2011
Innstilling:
1. Reglement for finansforvaltningen vedtas.
2. Administrative rutiner for finansforvaltningen tas til orientering.
Skaland, den 21.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 19 av 110
025
Sak 78/11
Vedlegg:
Reglement for finansforvaltningen
Administrative rutiner for finansforvaltningen
Uavhengig attestasjonsrapport fra KomRev Nord
Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning
Saksopplysninger:
Kommunestyret er ansvarlig for at finansforvaltningen er underlagt reglement fastsatt i
samsvar med kommuneloven § 52 og forskrift om kommuners og fylkeskommuners
finansforvaltning, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni 2009.
Reglementet skal utarbeides og vedtas minst en gang i hver kommunestyreperiode, og det skal
vurderes av uavhengig instans før behandling i kommunestyret.
Forskriften regulerer plassering av ledig likviditet og forvaltning av gjeldsporteføljen i
kommuner og fylkeskommuner.
Det presiseres også at kommunens finansforvaltning må samsvare med egen kunnskap på
feltet.
Kommunestyret i Berg vedtok reglement for finansforvaltning den 24.06.10 sak 37/10.
Kommunestyret valgte å stryke pkt. 7.6. i forslag til reglement, der det sto hvor mye av
gjeldsporteføljen som minimum skulle ha flytende rente og fastrente. Dette ble strøket, da
man mente at flytende rente gir lavest rentekostnad på sikt, og så lenge vi hvert år
budsjetterer med rentebuffer burde det være greit. I tillegg ville administrasjonen kunne
vurdere hva som er mest hensiktmessig til enhver tid.
I forbindelse med at vi skulle lage en statusrapport for finansforvaltningen til kommunestyret,
viste det seg at en del punkter i det gjeldende finansreglementet gjorde denne arbeidsoppgaven
svært tidkrevende. Derfor har vi laget et forslag til nytt reglement, som holder seg innenfor
regelverket, men medfører mindre arbeid ved utarbeidelse av statusrapporter. Kommunen skal
også ha administrative rutiner for finansforvaltningen. Rutinene er oppdatert, slik at de er i
samsvar med forslag til finansreglement. Rutinene legges frem som orientering til
kommunestyret.
KomRev Nord har som uavhengig instans vurdert om Berg kommunes finansreglement legger
rammer for en finansforvaltning som er i tråd med gjeldende lover og regler. De har også
vurdert rutinene for finansforvaltningen.
I attestasjonsrapporten fra KomRev Nord står det bl.a.:
”Vi har ved våre kontrollhandlinger registrert følgende forhold som må tas hensyn til:
Finansreglementet gir ikke rammer for fordeling mellom fast/flytende rente på kommunens
innlånsportefølje, noe som medfører at kommunen utsettes for renterisiko. Dette bryter også
med kommunens ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader.
Vi mener at det fremlagte reglement og administrative rutiner for finansforvaltningen, med
unntak av overnevnte forhold, tilfredsstiller kommunelovens og forskriftens krav.”
Side 20 av 110
026
Sak 78/11
Selv om det ikke står i reglementet at minimum så mye av gjeldsporteføljen skal ha flytende
renter og fastrente, så vurdere administrasjonen dette, bl.a. ved nye låneopptak. Ved årsskiftet
har vi ca. 73 mill.kr. (uten formidlingslån) i gjeld, og av dette er 33 mill.kr. med fastrente. Vi
har refinansierte låneporteføljen vår, og tatt opp 2 fastrentelån på henholdsvis 3 år og 5 år.
Dette på et tidspunkt da fastrenten er historisk lav i forhold til flytende rente.
KomRev Nord som har kvalitetssikret reglementet, skal ikke bestemme hvor mye risiko Berg
kommune skal ta, det er det kommunestyret som avgjør. Det er heller ingen krav i forskriften
om at man skal innarbeide/akseptere alle kommentarer fra uavhengig instans.
På bakgrunn av overnevnte foreslås det at Reglement for finansforvaltningen vedtas og at
Administrative rutiner for finansforvaltningen tas til orientering.
Skaland, den 21.11.11
Synnøve Eriksen
økonomisjef
Side 21 av 110
027
Berg kommune
Reglement for
finansforvaltning
028
Innholdsfortegnelse
l.
F
TNANSREGLEMENTETS
vlRKnovrnÅnn
I.1 HENSIKTENMEDREGLEMENTET
I.2 Hvgv nEGLEMENTET GJELDER FOR
2.
GYLDIGHET.......
HJEMMEL OG
2.1.
........3
J
H:eÀÆr¡et-
-'t
3. FORVALTNING OG FORVALTNINGSTYPER
¿.
........3
roRruÅr-ET MED KoMMUNENS FINANSFoRvALTNING
5. GENERELLE
RAMMER OG BEGRENSNINGER
6. FORVALTNING
4
AV LEDIG LIKVIDITET OG ANDRE MIDLER BEREGNET FOR
5
6.1
INNSKUDD I 84NK.....,...,
5
..5
7. FORVALTNING AV KOMMUNENS GJELDSPORTEFøLJE OG ØVRIGE
FINANSIERINGSAVTÁ.LER............
.I
7.2
7.3
7.4
7.5
7.6
7.I
7.8
7
.........5
5
VEDTAK oM OPPTAK AV LÅN
FULLMAKTERTILRÄDMANNEN
VALG AV LÄNEINSTRuN4ENTER.....
TTDSPUNKT
6
6
6
ron I-ÅNBopprar.
KONKT]RRERENDETILBUD,
VALG AV RENTEBINDINGSPERIODE - BRUK AV SIKRINGSINSTRUMENTER..,..
STØRRELSE pÅ ENTPLTI-ÅN - SPREDNING AV LÄN¡OPPTAK ...............
RAPPORTERTNG.........
8. FORVALTNING AV KOMMUNENS
9. KONSTATERING AV
LANGSIKTIGE F'INAì{SIELLE AKTIVA..
6
6
6
7
1
AVVIK OG VTJRDERING OG KVALITETSSIKRING AV FINANSIELL
7
AWIK..
9.1
KONSTATERTNG AV
9.2
RISIKOVURDERINGER
7
7
9.3
KVALITETSSIKRING,.,........
8
2
029
1.
F
inansreglementets virkeområde
L.L Hensikten med reglementet
Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet
utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende
fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de
avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler
og midler beregnet for driftsformåI, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og
forvaltning av langsiktige finansielle aktiva.
1.2 Hvem reglementet gielder
for
Reglementet gjelder for Berg kommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i
kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter
kommuneloven $ 27.I dengrad disse virksomhetene har en egen finansforvaltning skal denne
utøves i tråd med dette reglementet.
2. Hjemmel og gyldighet
2.l Hiemmel
Dette reelementet er utarbeidet på bakgfunn av:
o
.
Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, ç 52
Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9
juni 2009 (FOR 2009-06-09 nr 635).
2.2 Gvldiehet
a
Reglementet trer i kraft fra og med xx.xx.2}ll. Finansreglementet skal vedtas minst
én gang i hver kommunestyreperiode.
Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som kommunestyret eller
annet politisk organ har vedtatt for Berg kommunes finansforvaltning.
3. Forvaltning og forvaltningstyper
I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fulkeskommuners
finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva
(plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt
målsettinger, strategier og rammer for:
¡
o
Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål.
Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler.
Det er ikke utarbeidet målsetninger, strategier eller rammer for plassering av langsiktige
finansielle aktiva, da kommunen per d.d. ikke har langsiktige finansielle plasseringer, jfr.
pkt.8.
J
030
4. Formålet med kommunens finansforvaltning
Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre enrimelig øvkastning samt stabile og
lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer
Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål:
a
o
Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke
løpende forpliktelser.
Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning
innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på
plasseringene.
a
Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav
refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i
lånekostnader.
til
5. Generelle rammer og begrensninger
o
.
o
¡
.
o
r
Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette f,rnansreglement, ta stilling til
hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr.
kommunelovens $ 52.
Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og
instrumenter.
Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen. Det
påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for
kommunestyret som anses som prinsipielle.
Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer
og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen
utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for.
Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet.
Rådmannen skal, med hjemmel i dette finansreglement, utarbeide nødvendige
fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i
overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser.
Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukf gjennom
dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning.
Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkl.
ledig likviditet) og gjeldsporteføljen omtales i fortsettelsen hver for seg.
4
031
6. Forvaltning av ledig tikviditet og andre midler beregnet for driftsformål
Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) skal plasseres i bankinnskudd.
Alle plasseringer skal giøres i norske kroner (NOK).Ett enkelt innskudd skal ikke utgjøre mer
enn 10 mill.kr. (gjelder ikke innskudd i hovedbank). Det kan kun plasseres innskudd i banker
med minimum kredittrating BBB.
Kommunen skal inngå rammeavtale for å ivareta løpende behov for banktjenester. Ved valg
av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum kredittrating BBB eller tilsvarende
kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet.
Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover hva som trengs til dekning
av kommunens løpende forpliktelser de nærmeste 6 måneder, kan plasseres etter følgende
retningslinjer:
6.1. Tidsinnskudd i bank
elder
F
a) Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 6 måneder.
b) Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn 5 mill.kr.
c) Det kan kun plasseres tidsinnskudd i banker med minimum kredittrating A-.
6.2. Rapporterine
Rådmannen skal i forbindelse med kvartalsrapportering per 31. mars og per 30. september,
legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet
og andre midler beregnet for driftsformåI. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge
frem en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved
utgangen av året.
Rapporten skal angi følgende:
o Sammensetning av aktiva
o Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva
o Vesentlige markedsendringer
o Endringer i riskikoeksponering
o Awik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet
o Markedsrenter og egne rentebetingelser
7. Forvaltning av kommunens gieldsportefølje og øvrige
finansieringsavtaler
7.1. Vedtak om opptak av lån
Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettäret.
5
032
7.2.
Fullmakter til rådmannen
Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal rådmannen gjennomføre låneopptak,
herunder godkjenning av lånevilkår (løpetid og rentebetingelser). Rådmannen delegeres
myndighet til å underskrive lanedokumentene. Kommunens innlån skal for øvrig forvaltes
etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet og i Íåd med bestemmelsene i
Kommunelovens $ 50 om laneopptak.
Det kan også tas opp lan til refinansiering av eksisterende gjeld.
7.3. Vale av låneinstrumenter
Det kan kun tas opp lan i norske kroner.
Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private frnansinstitusjoner, samt i livselskaper
Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing.
7.4. Tidspunkt for låneopptak
Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett,
forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold.
7.5.
Konkurrerende tilbud
Laneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal normalt
innhentes minst 2 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Prinsippet kan fravikes ved
låneopptak i statsbank (f.eks etableringslan i Husbanken).
- bruk av sikrinssinsfrumenter
7.6.Yalpav
Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i
forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt
et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader.
Forvaltnineen skal lesses opp i henhold til føleende:
a) Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall
b) Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente, bør fordeles i 1 til 5 års segment, på
en slik mäte atkommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko.
7.7. Størrelse på enkeltlån
-
sprednins av låneopntak
Forvaltninsen lesses opp i henhold til føleende:
a) Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved
b)
ordinære låneforfall begrenses.
Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler
låneopptakene på flere lånegivere.
6
033
7.8.
Rapporterins
Rådmannen skal i forbindelse med kvartalsrapportering per 31. mars og per 30. september
rapportere status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang
rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen
av ätret.
For gjeldsforvaltningen skal det rapporteres om fiølgende:
o Sammensetning av passiva
o Løpetid for passiva
o Pålydende verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva
o Vesentlige markedsendringer
o Endringer i risikoeksponering
o Awik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet
o Markedsrenter og egne rentebetingelser
8. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva
Berg kommune har per dags dato ingen langsiktige finansielle plasseringer.
Hvis det åpnes for plassering av langsiktige finansielle aktiva, må finansreglementet endres og
vedtas av kommunestyret på nytt.
9. Konstatering av ayvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell
risiko
9.1 Konstatering av
awik
Ved konstatering av awik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer,
skal slikt awik umiddelbart lukkes. Awiket slik det har fremstått og eventuelt økonomisk
konsekvens av awiket dersom det er større enn NOK 100 000,- skal uten ugrunnet opphold
rapporteres til kommunestyret s¿ünmen med forslag til rutineendringer som vil redusere
sannsynligheten for slikt alr¡ik i fremtiden.
Dersom den konstaterte økonomiske konsekvens av awiket er mindre enn NOK 100 000,-,
kan slik rapportering utestå til neste ordinære finansrapportering til kommunestyret.
9.2 Risikovurderinger
Det skal til hver rapportering til kommunestyret gjøres følgende atskilte risikovurderinger:
a) Renterisikoen
for plasseringer av ledig likviditet og andre midler beregnet for
driftsformål og gjeldsporteføljen sett i sammenheng,
7
034
o
En 'onetûo" gieldsbetraktning som visor kommunens renterisiko angitt i NOK
ved en I Yo andel generell endring i rentekurven.
9.3 Kvalitetssikrins
Finansfo,rsl<riften pålegger kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om
finansreglemen-tet legger rammer for en finansforvalüring som er i tråd med kommunelovens
regler og reglone i finansforskriften I tillegg skal uavhengig kompetanse vrr'dore rutinene for
vurdering og håndtering av ûnansiell risiko, og rutiner for å avdekko awik fra
finansreglementet.
Rådmannen pålegges ansvar for at slike vurderinger innhentes eksternt eller gjennom
komnûunerevisjonea.
Kvalïtetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, ogfør
kommunestyret vodtar nytt endret finansreglement.
I
035
November 2011
Administrative rutiner for finansfo rvaltnin g
1 Formål
Hensikfen med rutinene er å sikre at den administrative behandlingen og oppfølgingen er iht.
Berg kommunes reglement for finansforvaltning.
2 Omfang
Rutinene gjelder for kommunens medarbeidere som arbeider med innlan og forvaltning av
kommunens gjeldsporteføIje, de som følger opp at kommunen har likviditet til å betale sine
forpliktelser ved forfall, kommunens hovedbankavtale og eventuelle plasseringer av ledig
likviditet.
3 Ansvar/myndighet
Ansvar og myndighet for ajourhold av disse reglene tillegges rådmannen. Ved eventuelle
fremtidige endringer i finansreglementet vil rådmannen påse at rutiner for finansforvaltningen
blir ajourført der det anses nødvendig.
4
Beskrivelse/fremgangsmåte
Under følger en beskrivelse av hvordan de ulike forvaltningstypene skal følges opp.
4.1 Kortsiktig likviditet
4.1.1 Likviditetsoppfølging
o
o
Kommunens likviditetssituasjon følges løpende av økonomisjefen.
Ledig likviditet, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende
forpliktelser (fratrukket estimerte innbetalinger) de nærmeste 6 måneder, kan plasseres
av rådmaruren etter retningslinjer gitt i finansreglementet.
4.1.2 Handler
Rådmannen har ansvar for:
o
o
o
o
Det skal gjennomføres en forsvarlig saksutredning, sett i forhold til avtalens omfang
og kompleksitet, før avtaler inngås.
Før enhver handel skal det kontrolleres at avtalen er i overensstemmelse med
reglement for finansforvaltning, og at endringen heller ikke medfører at en kommer i
konflikt med reglementets rammer og begrensninger for den samlede porteføljen.
Handler skal gjennomføres innenfor kravene i kommunens innkjøpsreglement og lov
om offentlige anskaffelser. Ved tvil om unntaksregler, prosedyre og lignende
kontaktes Troms Fylkeskommunes innkjøpskontor for råd.
Alle transaksjoner krever to underskrifter, jfr reglement for attestasjon og anvisning.
Side
Berg kommune
1
036
November 2011
a
a
Det skal sørges for atskilte funksjoner slik at de som har fullmakt til å inngå avtaler,
ikke har fullmakt til å disponere bankkonto.
Avtaler arkiveres i kommunens arkivsystem, saÍrmen med saksutredning og evt.
protokoll.
4.1.3 Etterkontroll
Rådmannen skal kontrollere at avtalen blir implementert med de avtalte betingelser
4.1,4 Oppfølging og rapporter¡ng
Rådmannen rapporterer status vedrørende kortsiktig likviditet til kommunestyret som en del
av kommunens faste finansrapportering, iht kravene i finansreglementet pkt.6.2. Herunder
rapporteres også om forvaltningen er foregått uten avvik.
4.2 Innlån og gjeld
4.2.1 Styring av gjeldsporteføljen
Rådmannen har ansvar for at det legges opp til en årssyklus der det tidlig i året foretas en
drøfting av strategi og legges planer for gjennomføring av nye låneopptak og oppfølging av
gjeldsporteføljen for året.
4.2.2 Låneopptak og sikringsavtaler
Rådmannen har ansvar for:
o
o
o
o
o
o
o
o
Kommunestyrets vedtak knyttet til årets budsjett fastlegger årets låneramme, dvs.
administrasjonens fullmakter til å ta opp nye lan i budsjettåret. Nye innlån skal
gjennomføres innenfor de gitte rammer, og sett i sammenheng med kommunens
helhetlige gj eldsforvaltning.
Dersom investeringsaktiviteten awiker fra planene, kan lånebehovet også awike ift
vedtatt låneramme. Oppdatert lånebehov fremkommer i de tertialvise rapportene til
kommunestyret, og gir rammer for låneopptaket for året.
Det skal gjennomføres en forsvarlig saksutredning, sett i forhold til avtalens omfang
og kompleksitet, før avtaler inngås.
Før enhver handel skal det kontrolleres at avtalen er i overensstemmelse med
reglement for finansforvaltning, og at endringen heller ikke medfører at en kommer i
konflikt med reglementets raÍrmer og begrensninger for den samlede porteføljen.
Det søkes å oppnå gunstigst mulige priser i markedet gjennom å innhente
konkurrerende tilbud, j fr reglement for finansforvaltning.
Handler skal giennomføres innenfor kravene i kommunens innkjøpsreglement og lov
om offentlige anskaffelser. Ved tvil om unntaksregler, prosedyre og lignende
kontaktes Troms Fylkeskommunes innkjøpskontor for råd. Det føres protokoll for
anskaffelser iht de alminnelige interne innkjøpsregler.
Alle transaksjoner krever to underskrifter, jfr reglement for attestasjon og anvisning.
Det skal sørges for atskilte funksjoner slik at de som har fullmakt til å inngå avtaler,
ikke har fullmakt til å disponere bankkonto.
Side 2
Berg kommune
037
November 2011
a
Avtaler arkiveres i kommunens arkivsystem med, saÍrmen med saksutredning og evt.
protokoll.
4.2.3 Oppfølging og rapporter¡ng
o
Økonomisjefen har ansvar for at alle lane- og sikringsavtaler registreres og følges opp
ennom kommunens økonomisystem.
Rådmannen skal føre kontroll med at den faktiske forvaltningen overholder de aktuelle
raÍrmene. Dette skjer minimum i forbindelse med den faste finansrapporteringen, pr.
31. mars, pr. 30. september og ved årsslutt.
Rådmannen rapporterer status vedrørende gjeldsporteføIjentil kommunestyret som en
del av kommunens faste finansrapportering, iht kravene i f,rnansreglementet pkt 7.8.
Henrnder rapporteres også om forvaltningen er foregått uten awik.
gj
o
o
4.2.4 Utlån
o
Økonomisjefen inngår avtaler om forvaltning av kommunens formidlingslån (startlan
o
o
NAV (sosial)
o.1.)
saksbehandler formidlingslån.
Formannskapettildelernæringslån.
4.3 Langsiktige finansielle aktiva
Berg kommune har per dags dato ingen langsiktige finansielle plasseringer
Hvis det åpnes for plassering av langsiktige finansielle aktiva, må finansreglementet endres og
vedtas av kommunestyret på nytt. I tillegg må det lages rutiner for disse plasseringene.
4.4 Hàndtering av avvik og uforufsefúe hendelser (alle
forualtningstyper)
o Awik mellom faktisk finansforvaltning
.
o
og finansreglementets rammer, skal lukkes
umiddelbart. Ved konstatering av brudd skal dette omgående rapporteres rådmannen,
og løsning for å komme innenfor reglementet avtales og gjennomføres uten ugrunnet
opphold.
Ved hver rapportering til kommunestyret skal det informeres om eventuelle brudd i
perioden, og håndteringen av dette.
Ved svært alvorlige awik skal kommunestyret orienteres uten ugrunnet opphold, og
rutinene skal gjennomgås med sikte på å redusere sannsynligheten for slikt avvik i
fremtiden.
4.4,1 Uforutsette hendelser
Ved akutte markedshendelser skal saksbehandler informere overordnet leder og rådmann om
situasj onen omgående. Videre oppfølging avtales.
Side 3
Berg kommune
038
Noveinber 2011
$ Kvalitetssikring
Kvalitetssikring av finansreglementet og tilhørende rutiner skal fïnne sted ved hver endring av
reglementet og/eller rutinene agfør kommunestyret vedtar nytt endret finansreglement eller
rutiner for finansforualtning. Rådnannen vil da forespørre revisjonen om å foreta ekstern
kontroll ihtfinansforskriften $ I ogreglement for finansforvalhing med tilhørende rutiner.
Side 4
Berg kommune
039
E
KomÃev NORD
lnterkommunalt
l4úWrWref
frarflãlllt
NtrIr-l-J
Til Kommunestyret
i Berg kommune
Unntatt off. ihht. offl. $ 13, I ledd,
jf.
kon¡l. g 78nr.7
Uavhengig attestasjonsrapport om reglement og administrative rutiner for
Berg kommunes finansforvaltning
Vi har gjennomgått Berg kommunes reglement og administrative rutiner
finansforvaltningen gjeldende fra november 201
for
l.
Kommunestyret er ansvarlig for at finansforvaltningen er underlagt reglement fastsatt i
samsvar med kommuneloven $ 52 og forskrift om kommuners og fylkeskommuners
fìnansforvaltning, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni 2009.
i henhold til $ S i forskrift om kommuners og fylkeskommuners
finansforvaltning, som uavhengig instans å vurdere Berg kommunes regler for
finansforvaltningen. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med ISAE 3000
"Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk økonomisk
informasjon". Denne standarden krever at vi planlegger og giennomfører kontrollhandlinger
for å kunne avgi en uttalelse med hgy, men ikke absolutt sikkerhet for at det ikke foreligger
vesentlige feil eller mangler ved Berg kommunes regler for finansforvaltningen.
Vår oppgave er
Vår vurdering er basert på følgende kontrollhandlinger:
utgangspunkt i kornmuneloven $ 52 tredje ledd, har vi kontrollert at lovens
bestemmelser er innarbeidet i Berg kommunes reglement for finansforvaltning, herunder
at reglementet:
r giør det mulig for Berg kommune å oppnå en tilfredsstillende avkastning giennom
forvaltningen
r ikke tillater en forvaltning som medfører vesentlig finansiell risiko for Berg kommune
r har bestemmelser om at forvaltningen må ta hensyn til at Berg kommune skal ha
midler til å dekke sine forpliktelser ved forfall.
1. Med
2.
Med utgangspunkt i $ 4 i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning,
har vi kontrollert at reglementets innhold tilfredsstiller forskriftens krav, herunder at det
omfatter forvaltningen av:
ledig likviditet
langsiktige finansielle aktiva
gieldsportefgljen og Øvrige finansieringsavtaler.
r
r
o
3.
i $ 3 i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning,
kontrollert at forskriftens bestemmelser orn rammer for finansforvaltningen er
tilfredsstillende ivaretatt i reglementet.
Med utgangspunkt
har
Sjøgt.
vi
HARSTAD
Postboks 823
9488HARSTAD
www.komrevnord.no oost@komrcvnord,no
Tromsø, Finnsnes,
Sortland, Storslett
Narvik
'17
M
040
689
4.
Med utgangspunkt i $ I i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning,
har vi kontrollert at de administrative rutinene tilfredsstiller forskriftens krav, herunder at
de sØrger for:
at finansforvaltningen utØves tråd med finansreglementet, gjeldende lover og
forskrift
at finansforvaltningen er gienstand for betryggende kontroll
vurdering og håndtering av finansiell risiko
å avdekke awik fra finansreglementet
.
i
.
o
r
Vi
mener at våre kontrollhandlinger gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.
Vi har ved våre kontrollhandlinger registrert fglgende forhold som det må tas hensyn til:
Finansreglementet gir ikke rammer for fordeling mellom fast/flytende rente på kommunens
innlansportefglje, noe som medfører at kommunen utsettes for renterisiko. Dette bryter også
med kommunens overordnede Ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader.
Vi
mener at fremlagt reglement og administrative rutiner
for finansforvaltningen, med unntak
av ovennevnte forhold, tilfredsstiller kommunelovens og forskriftens krav.
Denne uttalelsen er utelukkende utarbeidet for det formål som er beskrevet ovenfor og til
Berg kommunes informasjon, og skal ikke brukes til noe annÊt formåI.
Tromsø, 17.11.2011
Do^"
Çnt*n'*a
n
Doris Gressmyr
Revisor
041
Side 2 av 2
Ny forskrift om kommuners og frlkeskommuners finansforvalûring
Fastsatt au Kotnmunøl- og regionøIdeþartementet g. juni 2009 med hjemmel i lou au 25.
seþtember 1992 nr. 107 om kommaner ogfylkeskoÌwnuner (hornmuneloaen) $ 52 nr. 2.
S
1.
Virkeområde
Forskriften gjelder for kommuners og fylkeskommuners virksomhet.
2.
Regflement for finansforvalbringen
Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller
fylkeskommunens fi nansforvaltning.
S
Reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyre- og
flkestingsperiode.
3.
Rammer for reg¡lementet
Kommunestyret og fylkestinget skal ved fastsettelsen av reglementet vektlegge
hensynet til en forsvarlig økonomiforvaltning og hensynet til å kunne dekke sine
løpende betalingsforpliktelser. Reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer
kommunen eller fylkeskommunen fra ätavesentlig finansiell risiko i sin
S
finansforvaltning.
Ved forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnetfor driftsformål skal det
legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet.
Det skal i kommunen eller fylkeskommunen være kunnskap om finansforvalfiring
som til enhver tid er tilstrekkelig for at komrrunen eller fylkeskommunen kan utøve sin
finansforvaltning i tråd med sittfinansreglement. Dette gjelder også nårkommunen
eller fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre.
S
4.
Innholdet i regflementet
Reglementet skal omfatte forvaltningen av kommunens eller firlkeskommunens
midler og gjeld, herunder:
a) Iædig likviditet og andre midler beregnetfor driftsformål.
b) I¿ngsiktige finansielle aktiva.
c) Gjeldsporteføljen og wngefinansieringsavtaler.
Reglementet skal minimum angi:
a) Formålet med forvaltningen.
b) Hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva.
c) Rammer og begrensninger for forvalhringen av de ulike forvaltningstyper
som angitt i første ledd, herunder tillatt risikonivå, krav til risikospredning og
tillatte finansielle instrumenter.
d) Tidspunkt for og innhold i statusrapporteringen for finansforvalt¡ringen i tråd
med gg 6 og7.
1
042
e)
S
5.
Håndtering av awik fra finansreglementet.
Kvalitetssikring av regflementet
Kommunestyret og fylkestinget skal påse at uavhengig instans med kunnskap om
finansforvaltning vurderer om finansreglementetlegger raûrmer for en
finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i denne forskrift.
Vurderingen skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret og fylkestinget.
S
6.
Rapportering
til kommunestyret eller frIkestinget
Administrasjonssjefen skal minst to ganger i året legge fram rapporter for
kommunestyret eller fylkestinget som viser status for kommunens eller
fylkeskommunens fi nansforvaltning.
I ti[egg skal administrasjonssjefen etter årets utgang legge fram en rapportfor
kommunestyret eller fylkestinget som viser utviHingen gjennom året og status ved
utgangen av året.
Bestemmelsen gielder tilsvarende for kommuneråd eller fytkesråd i kommuner og
fylkeskommuner med parlamentarisme.
S
7.
Innholdet i rapporteringen
Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av:
a) Aktiva
- Sammensetningen av aktiva
- Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer akttva
- Vesentligemarkedsendringer
- Endringer i risikoeksponering
- Awik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet
- Markedsrenter og egne rentebetingelser
b) Passiva
- Sammensetning av passiva
- Iøpetid for passiva
- Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer passiva
- Vesentligemarkedsendringer
- Endringer i risikoeksponering
- Awik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet
- Markedsrenter og egne rentebetingelser
S
8.
Rutiner for finansfonralüringen
Det skal etableres administrative rutiner som sØrger for atfinansforvaltningen
utøves i tråd med finansreglementet, gjeldende lover og denne forskrift, og at
finansforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Det skal herunder etableres
rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risfüo, og rutiner for å avdekke awik
fra finansreglementet.
2
043
Kommunestyret og fldkestinget skal påse at uavhengïg instans med kunnskap om
finansforv,altning vurderer rutïnene.
Kommunest¡rret og fylkestinget skal påse at slike rutiner er etablert og etterleves.
S
9.
Ikrafttredelse
ForskrÍften frer i kraft 1.7.201.0.
Fra samme tidspunkt opphevesforskrift 5. mars 2001 nr. 299 omkommuners og
fylkeskommuners fi nan sfo rvaltning.
3
044
Sak 79/11
KST-Sak 79/11
OPPDISPONERING AV MIDLER PÅ INVESTERINGSBUDSJETT 2011
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Odd Olsen
11/1625
Saksnr.: Utvalg
79/11
Kommunestyret
Arkiv: 153
Møtedato
14.12.2011
Innstilling:
1. Det omdisponeres ubrukte midler på investeringsbudsjett for 2011 kr.375 000,- fra
”Gulv Berg skole” til ”Tak Berg skole”.
2. Det omdisponeres ubrukte midler på investeringsbudsjett for 2011 kr.250 000,- fra
”Strømaggregat Strandheimen” til ” Senjahopen barnehage”.
Skaland, 01.12.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 22 av 110
045
Sak 79/11
Saksopplysninger:
1. I kommunestyremøte 16.12.10 ble investeringsbudsjett for 2011 vedtatt. Imidlertid er
det kun asfaltering ved Senjahallen/Berg vekst og vei til Berg skole som er
effektuert,ferdigstillet og belastet dette budsjett. Øvrige planlagte prosjekter er ikke
igangsatt og dermed står finansierte midler urørt.
En av postene i investeringsbudsjett som var tenkt utført er ” Gulv Berg skole” med
kr. 375 000,-. I ettertid viser det seg at taket på gymnastikksalen på Berg skole lekker
som en sil i deler av året. Dette er et problem , og gjennom langvarig taklekkasje vil
det uten tvil dannes ”muggsopp” som igjen er helseskadelig for disponerte personer.
Rektor ved skolen tok kontakt med tekn.vedlikeholdsavdeling å ønsket at tak skal
prioriteres før gulv repareres. Alle kan leve med litt knirk i gulv , mye viktigere å
stoppe vannlekkasje i tak for å sikre bygg og brukere.
Av denne grunn ønsker vedlikeholdsavdelingen å få kommunestyrets
godkjenning for omdisponering av finansierte midler fra ”Gulv Berg skole” til
”Tak Berg skole”.
2. Vedr. ”Strandheimen drenering/vinterhage ” med finansiering kr.375 000,- går som
planlagt.Forsøker å skifte belegg i stua og kjøkken innenfor samme ramme. Det er
innhentet på priser på dette.
3. Senjahopen barnehage er og har vært over tid et sorgens kapittel når det gjeder
gulvvarme og belegg i flere av de aller viktigste og mest brukte rommene. ” Esva
gulvvarme ” er defekt og virker bare flekkevis.Etter målinger vises en resteffekt på
ca.30 %.Dette er uholdbart for barn som kryper og leker på gulv. I tillegg er
gulvbelegg enormt slitt å må skiftes. Det er flere alternativer for reparasjon av dette
,men alle alternativer vil beløpe seg til over kr.100 000,-. 2 stk firmaer har gitt pris på
disse jobber. Økonomisk vil dette være så store innhugg i vanlig ordinære
vedlikeholdsbudsjett for kommunale bygg at det uansett må ekstra midler for å kunne
effektuere denne jobb. Som et tillegg til dette vil det måtte skiftes ca.43 meter defekt
takrenner rundt bygget.
Når det gjelder kostnader til barnehagen er det i grenseland hva man kan definere som utsatt
/forsømt vedlikehold og skulle vært dekket av vedlikeholdsbudsjett eller om en kan definere
det som standardheving og kan finansieres gjennom investering. Det viktigste nå er at
arbeidene prioriteres ,effektueres og settes i gang og fullføres i tilfredshet til brukerne og eiere.
Undertegnede har vært i kontakt med revisor og har dialog om løsning. Økonomiske midler
finnes om det er villighet å bruke / styre dem der det er mest behov. Vedlikeholdsavdelingen
foreslår for å kunne gjennomføre disse nødvendige tiltak å omdisponere kr. 250 000,fra investeringsbudsjett ” Strømaggregat Strandheimen kr.437 000 ” og til ”
Senjahopen barnehage ”. Regnestykket vil da bli : Kr.437 000 – kr.250 000,- = kr.187
000,-.
Vurdering:
Side 23 av 110
046
Sak 79/11
Samlet sett på saken ut fra saksopplysninger er det uhyre viktig med vedlikehold og at det tas
konkrete tak og utføres før forfallet har gått for langt. Dette for at det ikke skal være en
unødig belastning eller helseskadelig for ansatte og øvrige brukere.
Både tak ,gulvvarme ,belegg og takrenner er ting som vi mener må forseres . Økonomiske
midler er tilstede bare vi prioriterer om litt. Strømaggregat til Strandheimen kan fullt ut
monteres for drift av lys og varme på stua i di perioder evt.strøm er borte for resterende
kr.187 000,Skaland, 01.12.11
Odd Olsen
formann vedlikeholdsavd.
Side 24 av 110
047
Sak 80/11
KST-Sak 80/11
BETALINGSREGULATIV 2012
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Rolf Erik Søreide
11/1624
Saksnr.: Utvalg
80/11
Kommunestyret
Arkiv: 231
Møtedato
14.12.2011
Innstilling:
Berg kommunestyre vedtar vedlagte Betalingsregulativ for 2012.
Skaland, 05.12.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 25 av 110
048
Sak 80/11
Vedlegg:
Saksopplysninger:
Det vises til vedlagte betalingsregulativ for Berg kommune 2012. hvor endringene fra det
dagens regulativ er innarbeidet:
Kapittel 6.1 og kapittel 7 fjernes.
Disse erstattes med følgende kapittel:
-
Gebyrregulativ for kart- og oppmålingsarbeider
Betalingsregulativ for behandling av byggesaker, delingssaker og
konsesjonssaker.
Betalingsregulativ for behandling av arealplaner.
Videre er det følgende endringer:
Kap 1 - Husleie kommunale bygg.
Utgår.
Kap 3 - Barnehager:
Foreldrebetaling – tatt ned med 25%
Kap 4 – Skolefritidsordning:
Foreldrebetaling: Like satser for begge barnehagene.
Kap 5 – Pleie og omsorg:
Hjemmehjelp fra 1 – 2 G – Staten regulerer satsene.
Kortidsopphold i institusjon – Staten regulerer satsene.
Side 26 av 110
049
Sak 80/11
Kap. 8 - Renovasjon.
Private og næring – ulike satser – Senja Avfall fastsetter gebyrene.
Kap 12 – Skjenkegebyr.
Gebyr ambulerende bevilling – økes med kr. 50,-.
Betalingsregulativ 2011 og nytt regulativ med innarbeidet endringer vedlegges.
Skaland, 05.12.11
Berit Skogland
formannskapsekretær
Side 27 av 110
050
at
iv
G
am
m
el
tr
eg
ul
Betalingsregulativ for Berg kommune 2011 051
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
Innholdsfortegnelse 1 G
am
m
el
tr
eg
ul
at
iv
Husleie kommunale bygg ................................................................................................................ 1 1.1 Husleie per mnd ......................................................................................................................... 1 2 Kulturskolen .................................................................................................................................... 1 2.1 Elevbetaling per år ..................................................................................................................... 1 2.2 Elevbetaling per år – søskenmoderasjon ................................................................................... 1 3 Barnehager ...................................................................................................................................... 1 3.1 Foreldrebetaling per mnd. ......................................................................................................... 1 3.2 Foreldrebetaling per mnd. – søskenmoderasjon ....................................................................... 1 4 Skolefritidsordning .......................................................................................................................... 2 4.1 Foreldrebetaling per mnd. – Senjahopen .................................................................................. 2 4.2 Foreldrebetaling per mnd. – Skaland ......................................................................................... 3 5 Pleie og omsorg ............................................................................................................................... 4 5.1 Trygghetsalarm per mnd. ........................................................................................................... 4 5.2 Husleie Strandheimen per mnd. ................................................................................................ 4 5.3 Matombringing ........................................................................................................................... 4 5.4 Hjemmehjelp per mnd. .............................................................................................................. 4 5.5 Opphold i institusjon .................................................................................................................. 4 6 Bygge‐ og plansaker m.m. ............................................................................................................... 5 6.1 Bygge‐ og plansaker ................................................................................................................... 5 6.1.1 Boligbygg ........................................................................................................................... 5 6.1.2 Andre kategorier bygg ....................................................................................................... 5 6.1.3 Driftsbygninger i landbruket .............................................................................................. 5 6.1.4 Byggesaker som ikke kommer til utførelse ....................................................................... 5 6.1.5 Trinnvis behandling ........................................................................................................... 5 6.1.6 Søknadsplikt m.m. ............................................................................................................. 6 6.1.7 Ulovlig byggearbeid ........................................................................................................... 6 6.1.8 Lokal godkjenning av foretak ............................................................................................. 6 6.1.9 Lokal godkjenning av person ............................................................................................. 6 6.1.10 Reguleringsarbeid etter pbl kapittel 12 og §§ 12‐1 til 12‐15 ........................................ 6 6.1.11 Befaring/undersøkelse i forbindelse med arealplaner/byggeprosjekter og anlegg ..... 6 6.1.12 Kunngjøringskostnader ................................................................................................. 6 6.1.13 Digitalisering av reguleringsplaner ................................................................................ 6 6.1.14 Sakkyndig bistand .......................................................................................................... 6 6.1.15 Urimelig gebyr ............................................................................................................... 7 6.1.16 Endring av regulativet ................................................................................................... 7 6.1.17 Betalingsbestemmelser ................................................................................................. 7 6.2 Andre gebyrer ............................................................................................................................ 7 6.2.1 Eiendomsmegleroppdrag .................................................................................................. 7 6.2.2 Tjenester utført av kommunalteknisk avdeling ................................................................. 7 7 Forvaltningsoppgaver etter Matrikkelloven .................................................................................... 8 7.1 Forord ......................................................................................................................................... 8 7.2 Lokal forskrift etter matrikkelforskriftens § 18 .......................................................................... 8 7.3 Hjemmelsgrunnlaget .................................................................................................................. 9 7.3.1 § 32 Offentlige gebyr og betaling for matrikkelopplysninger ........................................... 9 7.3.2 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven .............................................................................. 9 7.3.3 Bakgrunn for gebyrene ...................................................................................................... 9 7.3.4 Prinsipper som gjelder ved fastsettelse av gebyrsatser .................................................. 10 7.4 Generelle bestemmelser .......................................................................................................... 10 7.4.1 Betalingsplikt ................................................................................................................... 10 052
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
G
am
m
el
tr
eg
ul
at
iv
7.4.2 Hvilket regulativ skal brukes ............................................................................................ 10 7.4.3 Betalingstidspunkt, betalingsbestemmelser ................................................................... 10 7.4.4 Urimelig gebyr ................................................................................................................. 10 7.4.5 Fritak for gebyr ................................................................................................................ 11 7.4.6 Klage ................................................................................................................................ 11 7.4.7 Avbrutt arbeid ................................................................................................................. 11 7.4.8 Endring av regulativet eller gebyrsatsene ....................................................................... 11 7.4.9 Gebyr til statlige etater .................................................................................................... 12 7.4.10 Timepris ....................................................................................................................... 12 7.5 Beskrivelse av gebyrbelagte oppgaver ..................................................................................... 12 7.5.1 Oppretting av matrikkelenhet ......................................................................................... 12 7.5.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning ................................. 15 7.5.3 Grensejustering ............................................................................................................... 15 7.5.4 Arealoverføring ................................................................................................................ 15 7.5.5 Klarlegging av eksisterende grense, matrikkelloven § 17, forskriftenes § 36. ................ 16 7.5.6 Utstedelse av matrikkelbrev ............................................................................................ 16 7.5.7 Private grenseavtaler ....................................................................................................... 16 7.6 Gebyrer ..................................................................................................................................... 17 7.6.1 Oppretting av matrikkelenhet ......................................................................................... 17 7.6.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning ................................. 17 7.6.3 Grensejustering ............................................................................................................... 18 7.6.4 Arealoverføring ................................................................................................................ 18 7.6.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning .................................................................................................................... 18 7.6.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter ...................................................................................................... 19 7.6.7 Privat grenseavtale .......................................................................................................... 19 7.6.8 Urimelig gebyr ................................................................................................................. 19 7.6.9 Betalingstidspunkt ........................................................................................................... 19 7.6.10 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken ............................................. 19 7.6.11 Utstedelse av matrikkelbrev ....................................................................................... 19 8 Vann‐ og kloakkgebyr .................................................................................................................... 20 8.1 Rammer for gebyrberegning .................................................................................................... 20 8.2 Engangsgebyr for tilknytning .................................................................................................... 20 8.3 Årsgebyr ................................................................................................................................... 20 8.3.1 Abonnementsgebyr ......................................................................................................... 20 8.3.2 Forbruksgebyr .................................................................................................................. 21 8.4 Gebyr for stenging/åpning av kommunale vannledninger ...................................................... 21 8.4.1 Vanlig stenging med åpning innenfor normal arbeidstid ................................................ 21 8.4.2 Vanlig stenging med åpning utenfor normal arbeidstid .................................................. 22 8.4.3 Omfattende eller komplisert avstenging med åpning ..................................................... 22 8.5 Gebyr for kommunal avlesing av vannmålere ......................................................................... 22 8.6 Tømming av slam ..................................................................................................................... 22 8.6.1 Tømming fra slamavskillere ............................................................................................. 22 8.6.2 Tømming fra tette oppsamlingstanker ............................................................................ 22 8.7 Midlertidig bruk av vann og avløp ............................................................................................ 23 9 Feiing ............................................................................................................................................. 23 10 Renovasjon ............................................................................................................................... 23 11 Salg og bortfeste av kommunale grunnarealer ........................................................................ 23 11.1 Salg av arealer ...................................................................................................................... 23 11.2 Bortfeste av arealer ............................................................................................................. 23 12 Skjenkegebyr ............................................................................................................................ 23 053
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
1 Husleie kommunale bygg 1.1 Husleie per mnd Kontorer rådhuset – NAV Kontorer rådhuset – fysioterapi Kontor gamle rådhuset kr kr kr 9 390 1 500 2 000 at
iv
2 Kulturskolen Full plass (barn) Voksne Gruppe Instrumentleie kr 1 897 kr 2 098 kr 1 423 kr 200 eg
ul
2.1 Elevbetaling per år 2.2 Elevbetaling per år – søskenmoderasjon kr kr 949
474
3 Barnehager el
tr
Full plass – elev nr 2 – 50 % rabatt Full plass – fra elev nr 3 – 75 % rabatt am
m
3.1 Foreldrebetaling per mnd. 100 % plass 60 % plass (3 dager) 40 % plass (2 dager) kr 2 330 kr 1 528 kr 1 060 G
3.2 Foreldrebetaling per mnd. – søskenmoderasjon 100 % plass ‐ barn nr. 2 ‐ 50 % rabatt 100 % plass ‐ fra barn nr. 3 ‐ 75 % rabatt 60 % plass ‐ barn nr. 2 ‐ 50 % rabatt 60 % plass ‐ fra barn nr. 3 ‐ 75 % rabatt 40 % plass ‐ barn nr. 2 ‐ 50 % rabatt 40 % plass ‐ fra barn nr. 3 ‐ 75 % rabatt kr 1 165 kr 583 kr 764 kr 382 kr 530 kr 265 1 054
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
4 Skolefritidsordning 4.1 Foreldrebetaling per mnd. – Senjahopen kr 706 kr 485 kr 1 087 kr at
iv
866 kr 1 084 kr eg
ul
863 kr 1 460 kr 1 245 kr 9 073 G
am
m
el
tr
Alt. 1: Basetid 1. + 2. årstrinn Fredag kl 09.00 – 14.30 Basetid 3. + 4. årstrinn Fredag kl 09.00 – 14.30 Alt. 2: Tidlig + base 1. + 2. årstrinn Hver dag kl 07.15 – kl 09.00 Fredag kl 09.00 – 14.30 Tidlig 3. + 4. årstrinn Hver dag kl 07.15 – 09.00 Fredag kl 09.00 – 14.30 Alt. 3: Base + sen 1. + 2. årstrinn Fredag kl 09.00 – 14.30 Hver dag kl 14.30 – 15.45 Base + sen 3. + 4. årstrinn Fredag kl 09.00 – 14.30 Hver dag kl 14.30 – 15.45 Alt. 4: Tidlig + base + sen 1. + 2. årstrinn Hver dag kl. 07.15 – 09.00 Fredag kl 09.00 – 14.30 Hver dag kl 14.30 – 15.45 Tidlig + base + sen 3. + 4. årstrinn Hver dag kl. 07.15 – 09.00 Fredag kl 09.00 – 14.30 Hver dag kl 14.30 – 15.45 Alt. 5: Barnehagens åpningstider 50 dager á kr 176,‐ 2 055
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
4.2 Foreldrebetaling per mnd. – Skaland kr 706 kr 485 kr 908 kr 704 kr 1 104 at
iv
kr kr 1 354 kr 1 154 kr 9 073 eg
ul
899 G
am
m
el
tr
Alt. 1: Basetid 1. + 2. årstrinn Fredag kl 08.45 – 14.15 Basetid 3. + 4. årstrinn Fredag kl 08.45 – 14.15 Alt. 2: Tidlig + base 1. + 2. årstrinn Hver dag kl 07.30 – 08.45 Fredag kl 08.45 – 14.15 Tidlig + base 3. + 4. årstrinn Hver dag kl 07.30 – 08.45 Fredag kl 08.45 – 14.15 Alt. 3: Base + sen 1. + 2. årstrinn Fredag kl 08.45 – 14.15 Hver dag kl 14.15 – 16.00 Base + sen 3. + 4. årstrinn Fredag kl 08.45 – 14.15 Hver dag kl 14.15 – 16.00 Alt. 4: Tidlig + base + sen 1. + 2. årstrinn Hver dag kl 07.30 – kl 08.45 Fredag kl 08.45 – 14.15 Hver dag kl 14.15 – 16.00 Tidlig + base + sen 3. + 4. årstrinn Hver dag kl 07.30 – kl 08.45 Fredag kl 08.45 – 14.15 Hver dag kl 14.15 – 16.00 Alt. 5: Barnehagens åpningstider 50 dager à kr 176,‐ 3 056
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
5 Pleie og omsorg 5.1 Trygghetsalarm per mnd. Leie av trygghetsalarm kr 125 kr 3 110 kr kr kr kr 22 16 86 22 kr kr kr kr kr 160 498 782 1 066 1 422 kr 121 5.2 Husleie Strandheimen per mnd. Husleie 5.3 Matombringing el
Husstandens netto inntekt, 1 – 2 G Husstandens netto inntekt, 2 – 3 G Husstandens netto inntekt, 3 – 4 G Husstandens netto inntekt, 4 – 5 G Husstandens netto inntekt, over 5 G tr
5.4 Hjemmehjelp per mnd. eg
ul
at
iv
Frokost * Kaffe/kaker (form./etterm.) * Middag Kveldsmat * * = Strandheimen 5.5 Opphold i institusjon am
m
Korttidsopphold per dag G
4 057
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
6 Bygge‐ og plansaker m.m. 6.1 Bygge‐ og plansaker Gebyrregulativ for bygge‐ og plansaker er fastsatt med hjemmel i plan‐ og bygningslovens § 33‐1 og vedtatt første gang i kommunestyret 16.12.2008. 6.1.1 Boligbygg For boligbygg betales et byggesaksgebyr per selvstendig boenhet, inkl. fastbygd garasje 1 753 at
iv
6.1.2 Andre kategorier bygg kr tr
eg
ul
For andre kategorier nybygg, samt tilbygg, påbygg, underbygg, hovedombygging og bruksendring, betales byggesaksgebyr etter bruksareal (NS 3940). kr 1 495 0 – 50 m2 2
51 – 100 m kr 2 629 101 – 150 m2 kr 3 815 151 – 200 m2 kr 5 000 2
201 – 400 m kr 7 475 401 – 600 m2 kr 10 826 Fra 601 m2 kr 10 826 Per påbegynt 100 m2 f.o.m. 601 m2 kr 464 el
6.1.3 Driftsbygninger i landbruket G
am
m
For driftsbygning i landbruket etter pbl § 20‐2 betales byggesaksgebyr etter bruksareal (NS 3940). kr 722 0 – 50 m2 2
51 – 100 m kr 1 289 101 – 150 m2 kr 1 856 151 – 200 m2 kr 2 475 201 – 400 m2 kr 4 227 401 – 600 m2 kr 5 413 2
Fra 601 m kr 5 413 Per påbegynt 100 m2 f.o.m. 601 m2 kr 464 6.1.4 Byggesaker som ikke kommer til utførelse For behandling av byggesaker som ikke kommer til utførelse, refunderes gebyret med 50 % av satsene i punkt 1 – 3. 6.1.5 Trinnvis behandling Ved trinnvis behandling av søknaden betales 50 % av gebyret ved rammetillatelse og 50 % ved første søknad om igangsetting. 5 058
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
6.1.6 Søknadsplikt m.m. For behandling av byggesaker etter pbl kapittel 20 og §§ 20‐1 og 20‐2 betales et gebyr på kr 1 051 6.1.7 Ulovlig byggearbeid For behandling av søknader/meldinger som fremmes etter pålegg fra bygningsmyndighetene, eller tiltak som er igangsatt uten tillatelse, regnes dobbelt gebyr. 6.1.8 Lokal godkjenning av foretak 6.1.9 Lokal godkjenning av person eg
ul
For lokal godkjenning av person gjelder følgende satser: Godkjenning av person og funksjoner Fornying av godkjenning uten endring kr kr 1 051 361 kr kr 1 051 361 kr 1 186 kr 2 938 kr 5 877 kr 11 754 at
iv
For godkjenning av ansvarlig foretak gjelder følgende satser: Godkjenning av foretak Fornying av godkjenning uten endring 6.1.10 Reguleringsarbeid etter pbl kapittel 12 og §§ 12‐1 til 12‐15 el
tr
Forberede reguleringsarbeid til politisk forhåndsuttalelse Reguleringsendringer Enkel reguleringsplan og bebyggelsesplan Sammensatt reguleringsplan og bebyggelsesplan am
m
6.1.11 Befaring/undersøkelse i forbindelse med arealplaner/byggeprosjekter og anlegg For tiltak som utløser undersøkelsesplikt etter kulturminneloven, andre lover og forskrifter, dekkes dette av tiltakshaver/forslagsstiller. 6.1.12 Kunngjøringskostnader G
For reguleringsplaner og bebyggelsesplaner skal forslagsstiller betale kunngjøringskostnadene. 6.1.13 Digitalisering av reguleringsplaner For digitalisering av private planforslag til gjeldene SOSI‐standard beregnes dette på grunnlag av anvendt timeverk med 0,12 % av brutto årslønn for den enkelte. 6.1.14 Sakkyndig bistand For nødvendig bruk av sakkyndig bistand etter pbl § 3‐1, dekkes dette av tiltakshaver. Tiltakshaver kan selv sørge for nødvendig utredning. 6 059
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
6.1.15 Urimelig gebyr Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes. 6.1.16 Endring av regulativet at
iv
Gebyrsatsene reguleres automatisk per 1. januar hvert år i forhold til Statens kartverk indeks for oppmålingsarbeid. Kommunestyret kan gjøre endringer i regulativet ut over indeksregulering, når kommunestyret finner det nødvendig. De nye gebyrene skal kunngjøres på tilfredsstillende måte. 6.1.17 Betalingsbestemmelser eg
ul
Alle gebyrer skal betales til Berg kommune etter regningsoppgave fra teknisk avdeling. Gebyr beregnes etter det regulativ og de satsene som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger. Byggesøknaden blir behandlet når kvittering for betalt byggesaksgebyr forevises teknisk avdeling. 6.2.1 Eiendomsmegleroppdrag tr
6.2 Andre gebyrer kr 515 kr kr kr kr kr kr kr kr kr 165 217 423 577 5 0 252 335 392 am
m
el
Per oppdrag Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av gebyret. 6.2.2 Tjenester utført av kommunalteknisk avdeling G
Tjenester per time Tjenester per arbeid med verktøy per time Gravemaskin med 1 mann per time Gravemaskin med 2 mann per time Transport av gravemaskin per km Stakeband 25 og 50 m Overtid 50 % per time Overtid 100 % per time Overtid 133 % per time Overtidstillegg beregnes mellom kl. 16.00 og 07.00 på virkedager. Overtidstillegg beregnes fra fredag kl. 16.00 til mandag kl. 07.00. Mva. kommer i tillegg. 7 060
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
7 Forvaltningsoppgaver etter Matrikkelloven 7.1 Forord eg
ul
at
iv
Kommunen har hjemmel i Lov 2005‐06‐17 nr 101: Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) § 32 til selv å fastsette gebyrregulativ. Det vil si at gebyrregulativet må vedtas av kommunestyret selv. Denne vedtaksmyndigheten kan ikke delegeres. Gjennom dette skal kommunen skaffe seg kostnadsdekning for arbeid etter loven. Matrikkelloven har økt krav til dokumentasjon i tilknytning til oppmålingsforretning, klarlegging av rettigheter med videre. Heretter er det ikke bare grenselinjer som skal være i fokus men også rettigheter. Kommunen kan vedta lokal forskrift vedta at frister gitt i forskriftens § 18 ikke skal løpe i en bestemt periode om vinteren. Tekst som er kopiert fra matrikkelloven eller forskriftene til denne er satt i kursiv. 7.2 Lokal forskrift etter matrikkelforskriftens § 18 G
am
m
el
tr
LOKAL FORSKRIFT ETTER MATRIKKELFORSKRIFTENS §18 (3) 3. SETNING Matrikkelforskriften inneholder bestemmelser om tidsfrister. Maksimal behandlingstid for kommunen fra det foreligger et vedtak til matrikkelbrevet skal foreligge, er generelt satt til 16 uker. Ved overskridelse av denne fristen skal kommunen tilbakebetale deler av gebyret. Forskriften er fastsatt av Berg kommunestyre 15.12.2009 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd. A Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. B Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkeforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november til 1. mai. I de deler av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt etter 1. mai, løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet etter vinterstenging. C Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den er kunngjort i Norsk Lovtidend. 8 061
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
7.3 Hjemmelsgrunnlaget Matrikkelloven §§ 30, 32 med tilhørende forskrift §§ 16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven. 7.3.1 § 32 Offentlige gebyr og betaling for matrikkelopplysninger eg
ul
7.3.2 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven at
iv
Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Gebyra kan i sum ikkje vere høgare enn nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonslova § 7 femte ledd. Det kan krevjast betaling for opplysningar frå matrikkelen. Det kan ikkje takast gebyr eller anna betaling for innsyn i matrikkelen ved personleg frammøte hos lokal eller sentral matrikkelstyresmakt. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om gebyr og om betaling for opplysningar frå matrikkelen, under dette reglar om fordeling av slike inntekter mellom kommunen og staten. G
am
m
el
tr
I matrikkelforskriften § 16 står det: 1. Gebyr for arbeid etter matrikkelloven skal betales etter de regler og satser som gjelder den dagen saken blir fremmet for kommunen. Kommunen kan i tillegg kreve dekket nødvendige tinglysingsgebyr og eventuell dokumentavgift. 2. Kommunen skal ikke kreve gebyr for: a. sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter, b. fastsetting av samlet fast eiendom, c. fastsetting av adresse, d. føring av opplysninger i matrikkelen i andre saker uten oppmålingsforretning med unntak av saker etter matrikkelloven § 19. 3. Kommunen skal heller ikke kreve gebyr etter matrikkelloven for oppretting eller endring av eierseksjon, jf. eierseksjonsloven § 7 femte ledd. Kommunen kan likevel ta gebyr for oppmålingsforretning ved oppretting av eierseksjon som omfatter uteareal, eller ved nytt eller endret uteareal til eksisterende eierseksjon. 4. Kommunen kan i alle saker ta et særskilt gebyr per utstedt matrikkelbrev. Statens kartverk fastsetter maksimalsatsen for dette gebyret. 5. Kommunen kan kreve gebyr innbetalt forskuddsvis. Dersom kommunen oversitter fristen for oppmålingsforretning eller matrikkelføring, skal gebyret avkortes etter reglene i §§ 18 og 19. Avkortningen gjelder ikke gebyr for utstedt matrikkelbrev, jf. fjerde ledd. Dersom kommunen krever forskuddsbetaling, skal avkortet gebyr tilbakebetales så snart fristene er oversittet. 7.3.3 Bakgrunn for gebyrene I premissene for matrikkelloven er det sagt at kommunene skal får dekket sine kostnader i forbindelse med loven i form av gebyrer. Det skal være ett samlet gebyr for oppmålingsforretning og matrikkelføring. 9 062
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
For myndighetsoppgaver skal det generelt ikke kreves merverdiavgift. Alle oppgavene spesifisert i matrikkellovens kap.5 og 6 er myndighetsoppgaver, og derfor fritatt for merverdiavgift. Jfr. Merverdiavgiftslovens §5b, første ledd nr 7. 7.3.4 Prinsipper som gjelder ved fastsettelse av gebyrsatser 7.4 Generelle bestemmelser 7.4.1 Betalingsplikt eg
ul
at
iv
Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. På grunn av årlige variasjoner i sakstilgangen og kostnadsvariasjoner mellom enkeltsakene, vil en kommune, som krever full kostnadsdekning, enkelte år kunne ha ”overskudd”, andre år ”underskudd” i regnskapet for saksområdet, uten at gebyrsatsene derved er i strid med lovens begrensning. Dersom kommunen krever full kostnadsdekning, må den sørge for gebyrsatser som gir balanse over noen år (3 ‐ 5 år). Medfører utviklingen økte kvalitetskrav til tjenestene, som medfører økte kostnader, eller økt kommunalt kostnadsnivå, kan kommunen øke gebyrsatsene. Motsatt skal forhold som senker kostnadsnivået, medføre reduserte gebyrsatser tilsvarende kostnadsreduksjonene der kommunen har et gebyrnivå som gir full kostnadsdekning. am
m
el
tr
Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot rekvirent hvis ikke annet er skriftlig avtalt. Saksgebyrer etter matrikkeloven skal betales selv om saken ikke blir fullført, men etter en redusert gebyrsats. Dersom rekvirent av forskjellige årsaker har betalt for mye i gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt, tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg for mye betalt gebyr. 7.4.2 Hvilket regulativ skal brukes G
Gebyrene for arbeider etter matrikkelloven skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en fullstendig rekvisisjon. 7.4.3 Betalingstidspunkt, betalingsbestemmelser I medhold av Matrikkelforskriften § 16 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven, 5. ledd har Berg kommunestyre bestemt at gebyret skal betales etterskuddsvis. Gebyrene betales til Berg kommune etter regningsoppgave fra oppmålingsmyndigheten. Eventuelle tinglysingsgebyr vil komme i tillegg til gebyrene. Utgifter til merkemateriell er innbakt i gebyrene. 7.4.4 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. 10 063
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 7.4.5 Fritak for gebyr eg
ul
at
iv
Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter kommunalt fastsatte retningslinjer helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. ”Særlige grunner” kan være tiltaksorientert eller tiltakshaverorientert. Eksempel på en tiltaksorientert sak er: Melding/søknad som gjelder et fredet eller verneverdig kulturminne. Eksempel på tiltakshaverorientert forhold er: Tiltakshavers betalingsevne eller samfunnsfunksjon f.eks. en humanitær‐ eller idretts‐, bygdelags‐, grendelagsorganisasjon. 7.4.6 Klage am
m
el
tr
Enkeltvedtak etter dette regulativet kan påklages. Fylkesmannen er klageinstans. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. Det er ikke adgang til å klage på kommunestyrets vedtak om gebyrregulativ. Ved klage skal forvaltningslovens regelverk følges. Klagefristen er 3 uker. Jfr.: Matrikkellovens § 46. 7.4.7 Avbrutt arbeid Når en rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det arbeidet kommunen har eller må utføre. G
7.4.8 Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av økonomiplan og budsjett for kommende år. Som vedlegg til gebyrregulativet skal det vedlegges en selvkostkalkyle. Denne skal etterkalkuleres ved regnskapsavslutning påfølgende år. Gebyret reguleres i samsvar med Statens Kartverks indeks for kart‐ og oppmålingsarbeider, hvor indekstallet for juli måned legges til grunn. De regulerte prisene gjøres gjeldende fra 1. januar påfølgende år. 11 064
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
7.4.9 Gebyr til statlige etater Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater som f.eks. tinglysingsgebyr og dokumentavgift for saker etter dette regulativet, skal utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer skje samordnet. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretning, viderefaktureres til rekvirenten. 7.4.10 Timepris eg
ul
at
iv
Timekostnadene skal dekke både de direkte og de indirekte kostnadene. Satsene skal således dekke: brutto lønnskostnader, forbruksmateriell, reisekostnader + forholdsvis del av utstyrs‐ og inventarkostnader, kontorutgifter, renhold, lys, varme og husleie, opplærings‐, utviklings‐, fraværs‐ og administrasjonskostnader + andel av sentraladministrasjonens kostnader som vedkommer aktuell(e) arbeidstaker(e) og aktuelt arbeid. For gebyrarbeidet og for kunden er det tjenlig med kjent, fast og avrundet timepris. For oppmåling bør kommunen ha et minstegebyr, for det vil alltid være en del ”faste” kostnader i forbindelse med målearbeidene (tilrettelegging). Timeprisen for arbeider etter matrikkelloven settes til kr. 700,‐ 7.5 Beskrivelse av gebyrbelagte oppgaver tr
el
7.5.1 Oppretting av matrikkelenhet G
am
m
Matrikkellovens § 10 sier: Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen, må det liggje føre løyve etter plan‐ og bygningslova § 93 bokstav h. For innføring av ny eigarseksjon må det liggje føre kommunalt seksjoneringsvedtak etter eigarseksjonslova § 9. Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på. Ny matrikkeleining kan opprettast med delar frå fleire matrikkeleiningar med ulike heimelshavarar dersom vilkåra for å slå saman delane elles er oppfylte. Ny matrikkeleining kan opprettast sjølv om nokon av dei eksisterande grensene ikkje er merkte og målte, dersom dette ikkje er til ulempe for utnytting av matrikkeleininga, og: a) det er godtgjort at vedkommende grense er omstridd, b) eininga er så stor at det er urimeleg å krevje oppmåling av vedkommande grense, eller c) det av andre grunnar ikkje er formålstenleg å krevje måling eller merking av vedkommande grense. Ny matrikkeleining kan også førast inn i matrikkelen når opprettinga er bestemt av jordskifteretten. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om matrikkelføring av ny matrikkeleining, under dette om unnatak frå plikt til matrikulering. 12 065
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
am
m
el
tr
eg
ul
at
iv
Forskriftene utdyper dette slik i § 27: 1) Ved matrikkelføring av sak som krever oppmålingsforretning, skal kommunen kontrollere at alle nødvendige offentlige tillatelser og annen nødvendig dokumentasjon foreligger, herunder: a) protokoll for gjennomføring av forretningen, b) redegjørelse for eventuelle avvik fra offentlige tillatelser, c) hvilke matrikkelenheter ny matrikkelenhet opprettes fra eller på, d) erklæring fra landmåler om at grunnboken, herunder bruksretter og servitutter, er undersøkt for de berørte arealene, e) at landmåleren har informert partene om hvorvidt vedkommende er personlig eller økonomisk knyttet til noen av partene, f) kart over grenser og grensemerker for den matrikkelenhet eller grensestrekning som saken gjelder, måledata, beregninger og andre opplysninger som kreves for føring av matrikkelen, g) hvilke grenser som er nye eller endret, og hvilke eksisterende grenser som inngår i forretningen uten endring. 2) Kommunen skal herunder også kontrollere om: a) rekvirenten fortsatt har hjemmel til å rekvirere oppmålingsforretning eller har hjemmel til å kreve matrikkelføring på tidspunktet for matrikkelføring, b) det foreligger fullmakt fra part som er representert ved fullmektig, og om det går fram at fullmektigen på vegne av parten kan ta stilling til de forhold som kreves matrikkelført, c) det foreligger nødvendige tillatelser for avvik gjort under oppmålingsforretningen, d) det foreligger dokument som er nødvendig for å oppfylle vilkår fastsatt i kommunale tillatelser, e) det foreligger dokumenter vedrørende rettigheter som partene ønsker tinglyst samtidig med matrikkelføringen, f) det foreligger begrunnelse som oppfyller vilkårene for eventuelt ikke å merke eller måle alle grensene. 3) Gjelder matrikkelføringen oppretting av ny matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, skal det ligge ved særskilt begrunnelse. G
7.5.1.1 Vedrørende oppretting av festegrunn I matrikkellovens § 12 står det: Matrikulering skal gjennomførast før del av grunneigedom eller jordsameige blir festa bort, dersom festet kan gjelde i meir enn 10 år. Tilsvarande gjeld ved forlenging for meir enn 10 år av festerett til umatrikulert festegrunn, og for festegrunn som skal nyttast som tilleggsareal til matrikkeleining. Festerett som gjeld for ei tid av 10 år eller kortare, kan ikkje matrikulerast. Oppmålingsforretning som endrar grensene for festerett, kan berre matrikkelførast når det ligg føre samtykke frå festaren. 13 066
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
7.5.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn I § 31 i matrikkelforskriftene står det: 1) Ved matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn skal det også foreligge dokumentasjon for eiendomsrett eller festerett. 2) Kommunen skal undersøke om det er gitt nødvendige tillatelser etter de ordninger som gjaldt på etableringstidspunktet. 3) Gjelder saken eksisterende umatrikulert festegrunn, skal det også foreligge dokumentasjon på at bortfester ikke bestrider festeretten. G
am
m
el
tr
eg
ul
at
iv
7.5.1.3 Vedrørende oppretting av uteareal på eierseksjon I matrikkellovens § 34 står det blant annet: I oppmålingsforretning for ny grunneigedom, ny festegrunn, nytt jordsameige og uteareal til eigarseksjon, skal alle grensene merkjast og målast i marka og oppgivast med koordinatar. Koordinatane skal fastsetjast i eit geodetisk grunnlag godkjent av sentral matrikkelstyresmakt. I forskriftenes § 35 står det: 1) Tinglysingsmyndigheten kan kreve at eksklusiv bruksrett for eierseksjon til del av ubebygd fellesareal, skal være klarlagt i oppmålingsforretning og være ført i matrikkelen før tinglysing. 2) Det kan ikke matrikkelføres nytt eller endret uteareal til eierseksjon på festegrunn som er registrert som punktfeste. I merknadene til matrikkelforskriftenes § 35 står det: Ved opprettelse av eierseksjon med uteareal skal det holdes oppmålingsforretning over utearealet, jf. matrikkellova § 6 bokstav e og eierseksjonsloven § 9 andre ledd. Det samme gjelder når uteareal for eierseksjon endres. Ved etablering av eierseksjonssameie hvor en eller flere eierseksjoner skal få tillagt eget uteareal, må det foreligge begjæring om seksjonering. Ved oppretting eller endring av uteareal til eierseksjoner, må det foreligge begjæring om reseksjonering. Krav om oppmålingsforretning kan ikke omgås ved å tinglyse bruksrett til ubebygde deler på annen måte. Det gjelder både varig bruksrett stiftet ved seksjonering og midlertidig bruksrett stiftet ved vedtektsbestemmelse. Annet stiftingsgrunnlag vil ikke være gyldig og skal uansett ikke tinglyses. 7.5.1.4 Vedrørende oppretting av anleggseiendom I matrikkellovens § 11 står det: Ved oppretting av anleggseigedom må det liggje føre dokumentasjon for nødvendig godkjenning etter plan‐ og bygningslova som viser grensene for den bygningen eller konstruksjonen som blir søkt oppretta som anleggseigedom. Det same gjeld når eksisterande bygning og konstruksjon skal opprettast som anleggseigedom. Matrikulering av anleggseigedom som gjeld anlegg som ikkje eksisterer, kan først skje når vilkåra for igangsetting av tiltaket etter plan‐ og bygningslova er oppfylte. Vedkommande anleggseigedom skal vere ei sjølvstendig funksjonell eining, klart og varig skilt frå den eller dei grunneigedommane eller anleggseigedommane den nye anleggseigedommen eventuelt blir skilt frå. Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom, kan berre opprettast dersom: 14 067
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
a) bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg inn over eller under ein annan eigedom, og b) den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål. at
iv
Grensene for anleggseigedommen skal svare til dei fysiske yttergrensene for eininga, med nødvendige tilpassingar. Anleggseigedom i undergrunnen skal omfatte nødvendig tryggleikssone. Anleggseigedom kan ikkje opprettast for bygning eller konstruksjon, eller del av bygning eller konstruksjon, som tenleg kan etablerast som eigarseksjonssameige. Dersom anleggseigedom og grunneigedom skal utnyttast under eitt, må det liggje føre dokument om dette og fråsegn om at eigedommane ikkje kan omsetjast eller pantsetjast kvar for seg. el
tr
eg
ul
7.5.1.5 Vedrørende registrering av jordsameie I matrikkellovens § 14 står det: Jordsameige kan registrerast i matrikkelen med eige matrikkelnummer når det er gjort sannsynleg at eininga er eit jordsameige. Jordsameige kan registrerast sjølv om det ikkje er fullstendig avklart kven som har partar i sameiget og kor store partane er. Føresegnene i § 10 fjerde til sjette ledd gjeld tilsvarande. Registrering av jordsameige kan krevjast av nokon som har gjort sannsynleg å ha part i sameiget, eller av staten, fylkeskommune eller kommune. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om registrering av jordsameige. 7.5.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning am
m
Samme forhold som for matrikkelenhet med fullført oppmålingsforretning. Oppmålingsforretning må gjennomføres innen 3 år. Det henvises for øvrig til matrikkelforskriftens § 25. 7.5.3 Grensejustering G
Det henvises til matrikkelloven § 16 og forskriftenes § 34. Arbeidsomfanget ved denne type arbeidsoppgave er vurdert i lovframlegget til matrikkelloven som tilnærmet likt arbeidsomfang som etter tidligere lovanvendelse. Det henvises generelt til forskriftene § 34 når det gjelder hvilke dokumentasjonskrav som kreves. Grense mellom matrikkeleiendommer kan justeres/endres uten at pantefrafall innhentes, følgelig skal grensejustering ikke tinglyses. Ved justering/endring kan kun mindre areal overføres mellom de aktuelle/involverte eiendommene. Kun ulagelige grenser tillates grensejustert. Ensidig overføring av mindre areal kan utføres som grensejustering. Panterett følger de nye grensene slik det blir framlagt ved grensejusteringen. Grensejustering kan kreves etter matrikkelloven § 16, 5. ledd som henviser til hvem som kan kreve grensejustering i henhold til § 9. Grensejustering av umatrikulert eiendom kan bare skje samtidig/parallelt med at eiendommen blir matrikulert. 7.5.4 Arealoverføring Det henvises til matrikkelloven § 15 og forskriftenes § 33. 15 068
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
Areal kan overføres mellom tilgrensede matrikkeleiendommer uten at arealet opprettes som egen selvstendig matrikkeleiendom. Oppmålingsforretning og tinglysing foretas. Erklæring fra panthavere vedrørende pantefrafall må foreligge i form av et skjøtelignende dokument. Hvem som kan kreve arealoverføring går fram av matrikkelloven § 9, 1. ledd bokstav a og f. Arealoverføring som omfatter umatrikulerte eiendommer, kan kun skje i saker som er krevd etter § 9, 1. ledd bokstav f, og kun bare samtidig med at eiendommene blir matrikulerte. Arealoverføring er søknadspliktig etter plan‐ og bygningsloven § 93, bokstav h. Det henvises til forskriftene til matrikkelloven § 33 når det gjelder hvilke saksbehandlingskrav som er satt. Arealoverføring medfører en betydelig/omfattende saksbehandling som følgelig vil gi seg utslag i gebyrets størrelse. 7.5.5 Klarlegging av eksisterende grense, matrikkelloven § 17, forskriftenes § 36. el
tr
eg
ul
at
iv
Ved klarlegging av eksisterende grenser skal det alltid avholdes oppmålingsforretning. a) Dersom klarlegging av eksisterende grense gjelder en grense som er koordinatbestemt ved tidligere oppmålingsforretning (kartforretning), og nye koordinater ikke avviker fra tidligere koordinater med mer en 10 cm skal matrikkelbrev kun utstedes dersom en part krever det. Dersom ikke matrikkelbrev utstedes skal kommunen alltid informere involverte parter om at forretningen er gjennomført. b) Dersom klarlegging av eksisterende grense gjelder en grense som ikke tidligere er koordinatbestemt / og – eller klarlegging av rettigheter, ‐ skal matrikkelbrev utstedes. Kommunen kan kreve at partene bekrefter klarleggingen. Arbeidsoppgavene under avsnitt a) avviker ikke vesentlig fra de oppgavene som ble utført etter tidligere lovanvendelse. Unntak er de krav som settes etter matrikkelloven § 17, forskriftene § 36, mens arbeidsoppgaver under avsnitt b) vil være betydelig/omfattende saksbehandling som følgelig vil gi seg utslag i gebyrets størrelse. 7.5.6 Utstedelse av matrikkelbrev am
m
Det henvises til matrikkelloven § 24 og forskriftenes § 16. Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. 7.5.7 Private grenseavtaler G
Det henvises til matrikkelloven § 19 og forskriftenes § 44. Kommunen kan kreve gebyr for å registrere referanse til privat grenseavtale i matrikkelen. En grenseavtale kan bestå i alt fra en enkel beskrevet avtale til en koordinatbestemt grensefastsettelse. Kommunen må foreta en vurdering av avtalens detaljering og kvalitet. 16 069
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
7.6 Gebyrer Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens § 32, forskriftene § 16) fastsettes som følger: 7.6.1 Oppretting av matrikkelenhet eg
ul
7.6.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal fra 0 – 500 m² Areal fra 501 – 2000 m² Areal fra 2001 m² – økning per påbegynt da. kr 6 800 kr 10 200 kr 12 500 kr 14 000 kr 1 300 at
iv
7.6.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal fra 0 – 500 m² Areal fra 501 – 1000 m² Areal fra 1001 – 1500 m² Areal fra 1501 – 2000 m² Areal fra 2001 m² – økning per påbegynt da. kr kr kr kr 4 000 6 000 8 000 600 el
tr
7.6.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal per eierseksjon. Areal fra 0 – 50 m² Areal fra 51 – 250 m² Areal fra 251 – 2000 m² Areal fra 2001 m² – økning per påbegynt da. kr 6 800 kr 14 000 kr 1 300 am
m
7.6.1.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. Volum fra 0 – 2000 m³ Volum fra 2001 m³ – økning per påbegynt 1000m³ G
7.6.1.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Pris per time kr 15 000 kr 800 kr 700 7.6.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Gebyr for opprettelse av matrikkelenhet kr 3 000 I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning i samsvar med pkt. 7.6.1.1 – 7.6.1.5 innen fristen på tre år. 17 070
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
7.6.2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 7.6.1 og 7.6.2. 7.6.3 Grensejustering at
iv
7.6.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg‐ eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal fra 0 – 250 m² kr 3 000 Areal fra 251 – 500 m² kr 5 000 tr
7.6.4 Arealoverføring eg
ul
7.6.3.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³. Volum fra 0 – 250 m³ kr 7 500 Volum fra 251 – 1000 m³ kr 8 500 am
m
el
7.6.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg‐ og jernbaneformål. Areal fra 0 – 250 m² kr 4 650 Areal fra 251 – 500 m² kr 6 700 Arealoverføring per nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på kr 2 500 G
7.6.4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ‐ ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Volum fra 0 – 250 m³ kr 9 500 Volum fra 251 – 500 m³ kr 12 000 Volumoverføring per nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på kr 600 7.6.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, per punkt kr kr 2 000 500 18 071
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
7.6.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, per punkt Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid, pris per time kr kr kr 4 000 1 500 700 kr kr 2 000 500 For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde Billigste alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid, pris per time 7.6.8 Urimelig gebyr at
iv
7.6.7 Privat grenseavtale kr 700 7.6.9 Betalingstidspunkt tr
eg
ul
Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. el
Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis. am
m
7.6.10 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 7.6.11 Utstedelse av matrikkelbrev G
Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175 Matrikkelbrev over 10 sider kr 350 Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. 19 072
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
8 Vann‐ og kloakkgebyr Vedtatt første gang av Berg kommunestyre i møte 16. februar 2006 med virkning fra 1. april 2006. 8.1 Rammer for gebyrberegning 


Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en periode på 3‐5 år. Overslag over forventede kostnader (drifts‐ og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes. Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass‐ og kloakkutgifter av 31. mai 1974 samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann‐ og avløpsgebyrer. Alle priser tillegges mva. at
iv

8.2 Engangsgebyr for tilknytning am
m
el
tr
eg
ul
Engangsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann‐ og/eller avløpledningsnett. Beregningen av arealet gjøres etter NS 3940. Arealet som det skal beregnes tilknytning etter, er bruksareal (BRA). Engangsgebyr Vann Avløp 2
kr 97,80 kr 74,71
Tilknytning per m , boliger Engangsgebyr for næringsbygg og andre typer bygninger, trappes ned etter følgende modell: Fullt gebyr 0 – 300 m2 2
301 – 1 500 m 80 % av fullt gebyr 1 501 – 5 000 m2 60 % av fullt gebyr Over 5 000 m2 40 % av fullt gebyr 8.3 Årsgebyr 8.3.1 Abonnementsgebyr G
Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori:  Næring stor (over 10 000 m3 per år)  Næring middels (mellom 2 000 og 10 000 m3 per år)  Næring liten (under 2 000 m3 per år) Næringskategoriene innbefatter både næringsliv og offentlig virksomhet.  Bolig (inkluderer også inntil 1 utleieleilighet eller 2 hybler)  Fritidsbolig  Samfunnshus Alle abonnenter i én brukerkategori betaler likt abonnementsgebyr. 20 073
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
Abonnementsgebyr Næring stor Næring middels Næring liten Bolig (maks 1 utleieleilighet eller virksomhet – evt. inntil 2 hybler med felles bad) Fritidsbolig Samfunnshus kr
kr
kr
kr
Vann 38 744 16 144 3 068 3 068 kr
kr
kr kr kr kr Avløp 31 154
15 577
1 385
1 385
1 534 1 534 kr kr 692
692
8.3.2 Forbruksgebyr am
m
el
tr
eg
ul
at
iv
Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på nedenstående enhetspris. Forbruksgebyret skal beregnes: Fra vannmåler er montert eller fra og med måneden etter at innflytting skjer, brukstillatelse eller ferdigattest gis. Enhetspris Vann Avløp Per kubikkmeter kr 1,44 kr 6,52
Målt forbruk Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) eller beregnes ut fra areal per m2. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Gebyret beregnes etter følgende tabell (omregningsfaktor er 2,5): Vann Kloakk Eneboliger og leiligheter per m2 kr 3,63 kr 16,25
kr 3,63 kr 16,25
Hytter og fritidshus per m2 Tillegg til årsgebyret betales i henhold til forskriftene. G
8.4 Gebyr for stenging/åpning av kommunale vannledninger Stenging/åpning av kommunale vannledninger skal utføres av kommunen. 8.4.1 Vanlig stenging med åpning innenfor normal arbeidstid Arbeid Kjøring (min) 4,5 timer 20 km á kr 288,00 = kr 1 296,00
á kr
5,50 = kr 110,00
kr 1 406,00
21 074
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
8.4.2 Vanlig stenging med åpning utenfor normal arbeidstid Arbeid Kjøring (min) 4,5 timer 20 km á kr 578,00 = kr 2 601,00
á kr
5,50 = kr 110,00
kr 2 711,00
8.4.3 Omfattende eller komplisert avstenging med åpning at
iv
Omfattende eller komplisert avstenging med åpning faktureres etter medgått tid. Prisene omfatter det fysiske arbeidet med avstenging og åpning, samt administrasjon av dette. Alle forutsigbare avstenginger skal planlegges og avklares med teknisk avdeling i kommunen. Det må tas hensyn til at frist for varsling er satt til 3 dager. Ved tilleggskunngjøring gjennom massemedia er denne fristen minimum 5 dager. eg
ul
8.5 Gebyr for kommunal avlesing av vannmålere Kommunal avlesing av vannmåler (gjelder når målerkort ikke er innlevert) tr
8.6 Tømming av slam kr 808
8.6.1 Tømming fra slamavskillere am
m
el
Slamavskillere blir tømt hvert 2. år, hos fritidsbebyggelse hvert 4. år. Gebyr for tømming inkl. behandling/avvanning er avhengig av slamavskillerens størrelse. Gebyr for slamtømming faktureres årlig. Tømmegebyr for Bolig Fritidsbebyggelse Tømmevolum inntil 4 m3 kr
542 kr 271
3
3
Over 4 m faktureres det årlig et tillegg per m på kr
189 kr 95
8.6.2 Tømming fra tette oppsamlingstanker G
Tette oppsamlingstanker blir tømt hvert år, hos fritidsbebyggelse hvert 2. år. Gebyr for tømming er avhengig av tankens størrelse. Gebyr for slamtømming faktureres årlig. Tømmegebyr for Bolig Tømmevolum inntil 4 m3 kr
1 084 Over 4 m3 faktureres det årlig et tillegg per m3 på kr
378 Fritidsbebyggelse kr 542
kr 189
22 075
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2011
8.7 Midlertidig bruk av vann og avløp Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann‐ og avløpsanlegg skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet. Se pkt. 7.3.1 og 7.3.2. 9 Feiing kr 10 Renovasjon eg
ul
Renovasjon Renovasjon – hytte og fritidsboliger, jfr. K‐sak 46/02 at
iv
Feieavgift kr kr 180
3 113
779
11 Salg og bortfeste av kommunale grunnarealer 11.1 Salg av arealer el
tr
Hyttetomt Svandalen, jfr. K‐sak 49/06 Nausttomt Svandalen, jfr. K‐sak 49/06 Finnsæter hyttefelt, jfr. K‐sak 46/06 kr kr kr 20 000
3 000
120 000
11.2 Bortfeste av arealer am
m
Festeavgift hytte Festeavgift nausttomt kr kr 1 031
206
kr kr kr 3 500
1 200
250
12 Skjenkegebyr G
Bevillingsgebyr skjenking, minimum Bevillingsgebyr salg, minimum Gebyr ambulerende bevilling 23 076
Betalingsregulativ for Berg kommune 2012 Til behandling i kommunestyret 14. desember 2011. 077
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
Innholdsfortegnelse 1 Kulturskolen .................................................................................................................................... 1 1.1 Elevbetaling per år ..................................................................................................................... 1 1.2 Elevbetaling per år – søskenmoderasjon ................................................................................... 1 2 Barnehager ...................................................................................................................................... 1 2.1 Foreldrebetaling per mnd. ......................................................................................................... 1 2.2 Foreldrebetaling per mnd. – søskenmoderasjon ....................................................................... 1 3 Skolefritidsordning .......................................................................................................................... 2 3.1 Foreldrebetaling per mnd. ......................................................................................................... 2 4 Pleie og omsorg ............................................................................................................................... 3 4.1 Trygghetsalarm per mnd. ........................................................................................................... 3 4.2 Husleie Strandheimen per mnd. ................................................................................................ 3 4.3 Matombringing ........................................................................................................................... 3 4.4 Hjemmehjelp per mnd. .............................................................................................................. 3 4.5 Opphold i institusjon .................................................................................................................. 3 5 Kart‐ og oppmålingsarbeider ........................................................................................................... 4 5.1 Generelle bestemmelser ............................................................................................................ 4 5.2 Gebyrer for arbeider etter plan‐ og bygningsloven (§ 33‐1) ...................................................... 5 5.2.1 Kart og eiendomsoppgaver ............................................................................................... 5 5.3 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (§ 32) og matrikkelforskrift (§ 16) .......................... 6 5.3.1 Kart og delingsforretning for nytt registernummer til utbyggingsformål eller fradeling av eksisterende bebyggelse ................................................................................................................. 6 5.3.2 Kartforretning over hel eller del av eksisterende grense for et registernummer ............. 6 5.3.3 Justering av eksisterende grense ....................................................................................... 6 5.3.4 Kartforretning over punktfeste ......................................................................................... 6 5.3.5 Kart og delingsforretning som utføres uten markarbeider ............................................... 7 5.3.6 Gebyr til kommunen når kartforretningsarbeidet delvis blir utført av kommunen, delvis av andre ........................................................................................................................................... 7 5.3.7 Avbrudd i kartforretningsarbeidet .................................................................................... 7 5.3.8 Registrering uten kartforretning ....................................................................................... 7 5.3.9 Grensepåvisning ................................................................................................................ 7 Utstedelse av matrikkelbrev ......................................................................................... 8 5.3.10 5.4 Gebyrer for arbeider etter lov om eierseksjoner (§ 7) ............................................................... 8 5.4.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom ...................................... 8 5.4.2 Utarbeiding av matrikkelbrev for grunnareal som inngår i en seksjon ............................. 8 5.4.3 Ny behandling av avslått søknad ....................................................................................... 8 5.5 Andre tjenester .......................................................................................................................... 8 5.5.1 Utsetting av bygg (husplassering) ...................................................................................... 8 6 Behandling av byggesaker, delingssaker og konsesjonssaker ......................................................... 9 6.1 Boliger ........................................................................................................................................ 9 6.2 Hytter ......................................................................................................................................... 9 6.3 Andre bygg ................................................................................................................................. 9 6.4 Driftsbygninger ......................................................................................................................... 10 6.5 Bruksendring ............................................................................................................................ 10 6.6 Riving ........................................................................................................................................ 10 6.7 Vesentlige terrenginngrep ....................................................................................................... 10 6.8 Anlegg av veg eller parkeringsplass.......................................................................................... 10 6.9 Bygningstekniske installasjoner ............................................................................................... 11 6.10 Diverse tiltak ........................................................................................................................ 11 6.11 Behandling av ansvarsretter ................................................................................................ 11 078
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
6.12 Behandling av igangsettingstillatelse ................................................................................... 11 6.13 Behandling av utslippstillatelse for mindre avløpsanlegg ................................................... 11 6.14 Behandling av avfallsplan i bygge‐ og rivesaker .................................................................. 11 6.15 Ikke igangsatt, stanset eller avslått tiltak ............................................................................. 11 6.16 Dispensasjonssaker i forbindelse med byggesaker .............................................................. 12 6.17 Delingssaker ......................................................................................................................... 12 6.18 Konsesjonssaker ................................................................................................................... 12 6.19 Diverse bestemmelser ......................................................................................................... 12 6.20 Revisjon ................................................................................................................................ 12 7 Behandling av arealplaner (reguleringsplaner og endring av bebyggelsesplaner) ....................... 13 8 Andre gebyrer ................................................................................................................................ 15 8.1 Eiendomsmegleroppdrag ......................................................................................................... 15 8.2 Tjenester utført av kommunalteknisk avdeling ....................................................................... 15 9 Vann‐ og kloakkgebyr .................................................................................................................... 16 9.1 Rammer for gebyrberegning .................................................................................................... 16 9.2 Engangsgebyr for tilknytning .................................................................................................... 16 9.3 Årsgebyr ................................................................................................................................... 16 9.3.1 Abonnementsgebyr ......................................................................................................... 16 9.3.2 Forbruksgebyr .................................................................................................................. 17 9.4 Gebyr for stenging/åpning av kommunale vannledninger ...................................................... 17 9.4.1 Vanlig stenging med åpning innenfor normal arbeidstid ................................................ 17 9.4.2 Vanlig stenging med åpning utenfor normal arbeidstid .................................................. 18 9.4.3 Omfattende eller komplisert avstenging med åpning ..................................................... 18 9.5 Gebyr for kommunal avlesing av vannmålere ......................................................................... 18 9.6 Tømming av slam ..................................................................................................................... 18 9.6.1 Tømming fra slamavskillere ............................................................................................. 18 9.6.2 Tømming fra tette oppsamlingstanker ............................................................................ 18 9.7 Midlertidig bruk av vann og avløp ............................................................................................ 19 10 Feiing ........................................................................................................................................ 19 11 Renovasjon ............................................................................................................................... 19 12 Salg og bortfeste av kommunale grunnarealer ........................................................................ 19 12.1 Salg av arealer ...................................................................................................................... 19 12.2 Bortfeste av arealer ............................................................................................................. 19 13 Skjenkegebyr ............................................................................................................................ 19 079
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
1 Kulturskolen 1.1 Elevbetaling per år Full plass (barn) Voksne Gruppe Instrumentleie kr 1 897 kr 2 098 kr 1 423 kr 200 1.2 Elevbetaling per år – søskenmoderasjon Full plass – elev nr 2 – 50 % rabatt Full plass – fra elev nr 3 – 75 % rabatt kr kr 949
474
2 Barnehager 2.1 Foreldrebetaling per mnd. 100 % plass 60 % plass (3 dager) 40 % plass (2 dager) kr 1 750 kr 1 150 kr 800 2.2 Foreldrebetaling per mnd. – søskenmoderasjon 100 % plass ‐ barn nr. 2 ‐ 50 % rabatt 100 % plass ‐ fra barn nr. 3 ‐ 75 % rabatt 60 % plass ‐ barn nr. 2 ‐ 50 % rabatt 60 % plass ‐ fra barn nr. 3 ‐ 75 % rabatt 40 % plass ‐ barn nr. 2 ‐ 50 % rabatt 40 % plass ‐ fra barn nr. 3 ‐ 75 % rabatt kr kr kr kr kr kr 875 440 575 290 400 200 1 080
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
3 Skolefritidsordning 3.1 Foreldrebetaling per mnd. Alt. 1: Basetid 1. + 2. årstrinn Fredag kl 09.00 – 14.30 Basetid 3. + 4. årstrinn Fredag kl 09.00 – 14.30 Alt. 2: Tidlig + base 1. + 2. årstrinn Hver dag kl 07.15 – kl 09.00 Fredag kl 09.00 – 14.30 Tidlig 3. + 4. årstrinn Hver dag kl 07.15 – 09.00 Fredag kl 09.00 – 14.30 Alt. 3: Base + sen 1. + 2. årstrinn Fredag kl 09.00 – 14.30 Hver dag kl 14.30 – 15.45 Base + sen 3. + 4. årstrinn Fredag kl 09.00 – 14.30 Hver dag kl 14.30 – 15.45 Alt. 4: Tidlig + base + sen 1. + 2. årstrinn Hver dag kl. 07.15 – 09.00 Fredag kl 09.00 – 14.30 Hver dag kl 14.30 – 15.45 Tidlig + base + sen 3. + 4. årstrinn Hver dag kl. 07.15 – 09.00 Fredag kl 09.00 – 14.30 Hver dag kl 14.30 – 15.45 Alt. 5: Barnehagens åpningstider 50 dager á kr 176,‐ kr 706 kr 485 kr 1 087 kr kr 1 087 kr kr 1 460 kr 1 245 kr 9 073 866 866 2 081
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
4 Pleie og omsorg 4.1 Trygghetsalarm per mnd. Leie av trygghetsalarm kr 125 kr 3 110 kr kr kr kr 22 16 86 22 kr kr kr kr kr 165 498 782 1 066 1 422 kr 129 4.2 Husleie Strandheimen per mnd. Husleie 4.3 Matombringing Frokost * Kaffe/kaker (form./etterm.) * Middag Kveldsmat * * = Strandheimen 4.4 Hjemmehjelp per mnd. Husstandens netto inntekt, 1 – 2 G Husstandens netto inntekt, 2 – 3 G Husstandens netto inntekt, 3 – 4 G Husstandens netto inntekt, 4 – 5 G Husstandens netto inntekt, over 5 G 4.5 Opphold i institusjon Korttidsopphold per dag 3 082
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
5 Kart‐ og oppmålingsarbeider Gebyrer vedtatt av kommunestyret med hjemmel i:  § 33‐1 i Plan og bygningsloven av 27. juni 2008  §§ 30‐32 i Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven)  §§ 16 og 17 i Forskrift om eiendomsregistreringer (matrikkelforskriften)  § 7 i Lov om eierseksjoner av 20. mars 1997 5.1 Generelle bestemmelser 1. Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver, rekvirent eller bestiller. Kommunen kan kreve dekket nødvendige tinglysningsgebyr og eventuell dokumentavgift jfr. Matrikkelforskriftens § 16. Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kan kommunen kreve et purregebyr på 10 % av rettsgebyret. Må kommunen purre flere ganger, skal kommunen i tillegg til purregebyr kreve morarente i samsvar med morarenteloven fra forfallsdato. Dersom en kunde av forskjellige årsaker har betalt for mye i gebyr, skal kommunen så snart forholdet er klarlagt, tilbakebetale for mye betalt gebyr. Det kan ikke kreves rentetillegg for for mye betalt gebyr. 2. Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende søknad eller begjæring/rekvisisjon i henhold til eierseksjonsloven/delingsloven. Kommunen kan kreve inn gjeldende tinglysningsgebyr når det gjelder saker hvor kommunen ikke rår over hele saksbehandlingen, saker som kommer inn sent på høsten og må utsettes til neste sesong eller trinnvis feltutbygging, som kan foregå over flere år. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med oppmålingsforretning, viderefaktureres til rekvirenten. 3. Ved bruk av matrikkellovens § 15 og matrikkelforskriftens § 33 om arealoverføring er kjøper/selger ansvarlige for å framskaffe grunnlag for Statens kartverks krav om dokumentavgift. Søker er også ansvarlig for å rydde opp i eventuelle heftelser som ligger på eiendommen, i forhold til kravet om at det skal foreligge en erklæring om pantefrafall ved arealoverføring. 4. Gebyrene og aktuelle tinglysningsgebyr skal være betalt før det utstedes matrikkelbrev. Også for andre arbeider kan kommunen kreve at gebyret er betalt før kommunens arbeider starter. For arbeider som skal godtgjøres etter brukte timeverk, skal kommunen ved krav om forhåndsbetaling, stipulere gebyret. Til vanlig bør gebyrer som skal utregnes etter brukte timeverk og kommunens utgifter til fagkyndig bistand, utskrives etterskuddsvis. Ved store oppdrag kan kommunen skrive ut regning på utførte deler av arbeidet, men ikke oftere enn månedsvis. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke 4 083
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
utsettelse av betalingsfrist. 5. Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den hun/han har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 6. Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter kommunalt fastsatte retningslinjer helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. 7. Enkeltvedtak etter dette regulativet kan påklages i henhold til bestemmelser i forvaltningsloven. 8. Når en tiltakshaver/rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har eller må utføre. Minstegebyr vil uansett være kr 1 750,‐. 9. Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for kommende år. Revidering av regulativet gjennomføres annet hvert år. 10.Timepris for tjenester beregnet etter medgått tid er kr 500,‐ per time. 11.Kommunale kart‐ og oppmålingsarbeider etter matrikkelloven er myndighetsoppgaver og er foreløpig ikke belagt med merverdiavgift. 5.2 Gebyrer for arbeider etter plan‐ og bygningsloven (§ 33‐1) 5.2.1 Kart og eiendomsoppgaver Situasjonskart i henhold til plan‐ og bygningsloven Kart til plan‐, prosjekterings‐ og dokumentasjonsarbeider betales i henhold til satsene i geovekstavtalen Uttakskostnadene faktureres i henhold til medgått tid per time Minstegebyr kr 1 000 kr kr 500 300 5 084
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
5.3 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (§ 32) og matrikkelforskrift (§ 16) 5.3.1 Kart og delingsforretning for nytt registernummer til utbyggingsformål eller fradeling av eksisterende bebyggelse Kart og delingsforretninger over arealer til bolig og utbyggingsformål Antall kvadratmeter For arealer over 5 000 m2 økes gebyret med kr 650,‐ per påbegynt dekar inntil kr 35 000,‐ som er makspris. Kart og delingsforretninger over arealer til hytte og fritidsformål Antall kvadratmeter For arealer over 4 000 m2 økes gebyret med kr 750,‐ per påbegynt dekar inntil kr 35 000,‐ som er makspris. Fra (m2)
0
1 501
2 001
2 501
3 001
3 501
4 001
4 501
Til (m2) 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 4 000 4 500 5 000 Fra (m2)
0
1 501
2 001
2 501
3 001
3 501
Til (m2) 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 4 000 kr kr kr kr kr kr kr kr 7 500 10 000 12 500 15 000 17 500 20 000 22 500 25 000 kr kr kr kr kr kr 11 250 15 000 18 750 22 500 26 250 30 000 5.3.2 Kartforretning over hel eller del av eksisterende grense for et registernummer Grenselengde inntil 50 m Grenselengde 50 – 200 m Grenselengde over 200 m etter medgått tid. Minstegebyr kr kr kr 2 745 4 585 4 585 5.3.3 Justering av eksisterende grense Grensejustering i forbindelse med kartforretning etter pkt. C 1.1.1, inngår i nevnte gebyr. For grensejustering utført som egen sak, skal det betales gebyr etter C 1.1.1. 5.3.4 Kartforretning over punktfeste Kartforretning over punktfeste uten markarbeid per punktfeste Kartforretning over punktfeste med markarbeid per punktfeste kr kr 1 750 3 525 6 085
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
5.3.5 Kart og delingsforretning som utføres uten markarbeider Dersom kartforretning blir utført uten markarbeider faktureres 65 % av ovenstående satser. 5.3.6 Gebyr til kommunen når kartforretningsarbeidet delvis blir utført av kommunen, delvis av andre Ved gebyrberegningen nyttes følgende prosentsatser for de ulike delene av arbeidene og satser i 5.3.1 – 5.3.6: Oppgave 1 – Fremskaffe datagrunnlag 25 % 2 – Varsling og kartforretningsmøte 15 % 3 – Tekniske arbeider og doumentasjon 35 % 4 – Registerarbeidene (sluttarbeidene) 25 % Fordelingen mellom oppgave 3 og 4 forutsetter at koordinatdokumentasjonen er i digital og SOSI‐
kodet form. Der dokumentasjonen er analog, skal aktivitet nr. 4 sin andel økes og aktivitet nr. 3 minskes med 5 %. 5.3.7 Avbrudd i kartforretningsarbeidet Minstegebyr kr 1 750 kr 1 750 5.3.8 Registrering uten kartforretning 5.3.8.1 Registreringsbrev Utstedelse av registreringsbrev 5.3.8.2 Utstedelse av målebrev for grunnareal til seksjon – per seksjon Utarbeiding av målebrev som krever markarbeid kr 3 525 Utarbeiding av målebrev uten markarbeid kr 1 750 Ved reseksjonering som medfører endring av grensene for en seksjons uteareal, skal det utstedes nytt målebrev. Gebyr skal betales i samsvar med ovenstående satser. 5.3.8.3 Utstedelse av ajourført målebrev etter kap. 20 i forskriftene Ajourføring av målebrev kr 575 5.3.9 Grensepåvisning For påvisning av grensebeliggenhet ut fra koordinatbestemt målebrev eller eiendomskart av tilfredsstillende standard, er gebyret for: Til og med tre punkter kr 1 750 Tillegg per punkt fra og med punkt nr. fire kr 575 7 086
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
5.3.10 Utstedelse av matrikkelbrev Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen i henhold til forskriftens § 16. Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175 Matrikkelbrev over 10 sider kr 350 5.4 Gebyrer for arbeider etter lov om eierseksjoner (§ 7) 5.4.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom Sak som krever befaring – fem rettsgebyr (per 1.1.2006) Sak som ikke krever befaring – tre rettsgebyr kr kr 4 300 2 580 5.4.2 Utarbeiding av matrikkelbrev for grunnareal som inngår i en seksjon Gebyr fastsettes etter reglene i kap. 5.3.8. 5.4.3 Ny behandling av avslått søknad Der fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et bruksnummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere betalt gebyr komme til fratrekk dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag. Kommer det ny søknad på et senere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr. 5.5 Andre tjenester 5.5.1 Utsetting av bygg (husplassering) Enkelt bygning Enkelt bygning + garasje/uthus (samtidig) Garasje under 50 m2 Ekstrautstikking Nærings‐/offentlige bygg beregnes på grunnlag av anvendt tid med en timepris på kr kr kr kr 1 500 2 000 1 000 500 kr 500 8 087
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
6 Behandling av byggesaker, delingssaker og konsesjonssaker Hjemlet i Plan‐ og bygningsloven § 33‐1, forurensingsloven, lov om kommunale vass‐ og kloakkutgifter og forskrift om gebyr for behandling av saker etter konsesjonssaker fastsatt av Landbruksdepartementet 29. desember 1993. Definisjoner: Behandling = Søknadskontroll + tilsyn Bebygd areal = Som fastlagt i NS 3940 6.1 Boliger For behandling av rene boligbygg, betales per selvstendig boenhet som inkluderer ansvarsrettssøknader, samt tekniske installasjoner. For hybler/leiligheter under 50 m2, betales per enhet kr 3 000 kr 2 000 kr 4 500 6.2 Hytter For behandling av rene hyttebygg, betales per selvstendig boenhet som inkluderer ansvarsrettssøknader, samt tekniske installasjoner. 6.3 Andre bygg For behandling av alle andre kategorier bygg, tilbygg, garasjer, terasser, svømmebasseng, hangarer, næringsbygg, naust, haller, skoler og sykehjem, samt hovedombygging, betales det etter arbeidets bebygde areal. Påbygg betales etter brutto gulvflate, unntatt påbygg av selvstendig boenhet, som betales etter kap. 6.1. Priser per kvadratmeter: kr 35 Inntil 50 m2 2
50 – 199 m kr 25 kr 20 200 – 399 m2 400 m2 og større kr 15 I tillegg betales gebyr for eventuelle tilleggsarbeider og tekniske installasjoner i henhold til kap. 6.8 og 6.9. For hver etasje over betales et tillegg på 50 % av grunnflatetaskene. For uoppvarmede frittstående bygg uten tekniske installasjoner reduseres gebyret med 50 %. Ved hovedombygging foretas en skjønnsmessig vurdering av omfanget og gebyret. Midlertidige bygg, som består inntil 3 år, avkreves 30 % av fullt gebyr. 9 088
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
6.4 Driftsbygninger For behandling av driftsbygninger etter plan‐ og bygningsloven betales gebyr etter bygningens bebygde areal og bygningstype. Priser per kvadratmeter: 0 – 199 m2 kr 10 2
Over 200 m kr 8 For hver etasje over betales et tillegg på 50 % av grunnflatetakstene. Ved søknad om tiltak betales tillegg på 50 %. Brygge (driftsbygning i fiske) kr 1 500 Kai, flytebrygge, molo kr 2 500 Høring: Oppdrettsanlegg o.l. anlegg i sjø (eks. annonsering) kr 3 000 6.5 Bruksendring For hver bruksendring betales et gebyr kr 3 000 6.6 Riving Bygg under 100 m2 kr 500 Bygg mellom 100 og 500 m2 kr 1 000 Næringsbygg, produksjonslokaler, etc. over 500 m2 kr 2 000 Fagansvarlig kan i særlige tilfeller rekvirere sakkyndig bistand i samsvar med bestemmelsen i plan‐ og bygningsloven for å få gjennomført nødvendig inspeksjon. Ekstrakostnader i den forbindelse dekkes av søker. 6.7 Vesentlige terrenginngrep Vesentlige terrenginngrep etter plan‐ og bygningslovens § 20‐1 kr Ved søknad om konsesjonspliktige anlegg, massetak, pukkverk, etc. betales 100 % tillegg. 2 000 6.8 Anlegg av veg eller parkeringsplass Mindre parkeringsplasser (inntil 10 biler) Større parkeringsplasser Veganlegg, gang‐/sykkelveg, fortau kr kr kr 1 000 2 000 4 000 10 089
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
6.9 Bygningstekniske installasjoner Piper Varmeanlegg – bolig Varmeanlegg – nærings‐ og offentlige bygg Ventilasjonsanlegg – bolig Ventilasjonsanlegg – nærings‐ og offentlige bygg Kuldeanlegg Sanitæranlegg – bolig Sanitæranlegg – nærings‐ og offentlige bygg Tekniske anlegg i grunnen – mindre anlegg Tekniske anlegg i grunnen – større anlegg Ny installasjon av alle typer heiser Brannvarslings‐ og brannslokningsanlegg Nettstasjoner, pumpestasjoner og svømmebasseng kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 500 1 000 2 000 1 000 2 000 2 000 1 000 2 000 2 000 4 000 2 000 2 000 1 000 kr 1 000 kr 500 kr 1 000 kr 1 000 kr 1 000 6.10 Diverse tiltak For arbeider etter Plan‐ og bygningslovens § 85 og saker etter § 93 som ikke kan måles etter grunnflate, for eksempel fasadeendringer, reklameskilt, antenner, støyskjermer, innhegning og forstøtningsmur, er gebyret for hvert tilfelle 6.11 Behandling av ansvarsretter Gebyr for behandling av ansvarsretter, per stk. 6.12 Behandling av igangsettingstillatelse Gebyr for hver igangsettingstillatelse 6.13 Behandling av utslippstillatelse for mindre avløpsanlegg Gebyr betales i form av et engangsgebyr ved behandling av søknad om utslippstillatelse eller ending/omgjøring av utslippstillatelse. Gebyret er hjemlet i forurensingsforskriften og er på 6.14 Behandling av avfallsplan i bygge‐ og rivesaker Krav om avfallsplan for nybygg over 300 m2 bruksareal og riving eller rehabilitering av bygninger som overskrider 100 m2 bruksareal. Gebyret er hjemlet i avfallsforskriften og er på 6.15 Ikke igangsatt, stanset eller avslått tiltak Ved ikke igangsatte tiltak, men etter at behandling er foretatt, refunderes 50 % av gebyret. Ved ikke igangsatte tiltak, men før behandling er foretatt, refunderes hele gebyret. Ved avslått søknad, refunderes 50 % av gebyret. 11 090
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
6.16 Dispensasjonssaker i forbindelse med byggesaker Dispensasjonssaker i forbindelse med behandling av byggesaker: Delegert behandling Politisk behandling/uttalelse fra sentrale myndigheter (unntatt vegvesenet) kr 0 kr 1 500 6.17 Delingssaker Behandling etter plan‐ og bygningsloven kr 1 500 Behandling bare etter jordloven kr 750 Behandling etter plan‐ og bygningsloven og jordloven kr 2 250 Dersom saken først har vært behandlet som en dispensasjonssak fra kommuneplanens arealdel, kommunedelplan, reguleringsplan eller bebyggelsesplan, innkreves ikke gebyr etter dette punkt, jfr. kapittel 7, pkt. 3. 6.18 Konsesjonssaker Gebyr betales i henhold til forskrifter om gebyr for behandling av saker etter konsesjonsloven, odelsloven og jordloven, fastsatt av Landbruksdepartementet 29. desember 1993 (http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td‐19931229‐1354‐0.html). 6.19 Diverse bestemmelser a) Alle gebyrer skal betales til økonomiavdelingen. b) Dersom søker har en forfalt fordring i tidligere sak ved virksomheten, skal gebyr for ny sak være betalt eller garanti være stilt, før behandling påbegynnes. c) Nødvendig tinglysningsgebyr kommer i tillegg til de foran angitte satser. d) I spesielle tilfelle kan kommunen etter søknad fravike nærværende regulativ. Søknad forelegges formannskapet for endelig avgjørelse. e) Forvaltningslovens behandlingsregler gjelder, herunder klageadgang i de tilfeller det betales gebyr etter utøvet skjønn. f) Behandling av søknader etter dette kapittelet forutsetter at saksbehandlingsgebyret er betalt. Det vises til plan‐ og bygningslovens § 33‐1. g) Det vises til saksbehandlingsforskriftens angående tidsfrister for saksbehandlingen. Forskriften angir også regler for tilbakebetaling av gebyr ved overskridelse av tidsfristen. Oversittes behandlingsfristen, reduseres gebyret. 6.20 Revisjon Betalingsregulativet tas opp til revisjon annet hvert år. Årlig indeksregulering av gebyrsatsene vurderes i forbindelse med budsjettbehandlingen. 12 091
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
7 Behandling av arealplaner (reguleringsplaner og endring av bebyggelsesplaner) Hjemlet i Plan‐ og bygningslovens § 33‐1. 1. For kontroll og behandling av reguleringsplan (detaljregulering) i hht. §§ 12‐3, 12‐10 og 12‐12: Fast minstepris som innbefatter annonseutgifter for to kunngjøringer. Flere kunngjøringer faktureres tiltakshaver særskilt. 0 – 10 da kr 30 000 Per dekar i tillegg til fast minstepris for forenklet reguleringsplan der det er krav om bebyggelsesplan (områdeplan) 10 – 60 da kr 400 Per dekar i tillegg til fast minstepris for detaljert reguleringsplan der det ikke er krav om bebyggelsesplan (detaljplan) 10 – 60 da kr 800 Fast maksimumspris for detaljert reguleringsplan (detaljregulering) 60 da og mer kr 75 000 2. Nytt planvedtak i henhold til § 12‐4 for forlengelse av gjennomføringsfrist av opprinnelig private reguleringsplanforslag etter § 12‐11, som ikke ble satt i gang i løpet av fem år etter vedtak av planen kr 4 000 3. Utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan/bebyggelsesplan behandles som en ordinær reguleringssak og gebyr kreves i henhold til dette, jfr. § 12‐14, første ledd, jfr. punkt 1. 4. Mindre endringer i henhold til § 12‐14, 2. ledd, som behandles i planutvalget kr 8 000 5. Mindre endringer i henhold til § 12‐14, 2. ledd, som behandles kr 3 000 administrativt 6. For behandling av tomtedelingsplan (pbl § 28‐1 og 2) og for søknad som forutsetter kun en behandling i planutvalget kr 9 000 7. Ved vedtak om planprogram (§ 12‐9) betales gebyr i tillegg til kontroll og behandling av reguleringsplan (detaljregulering), jfr. punkt 1 kr 6 000 8. Konsekvensutredning hvor kommunen er godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredninger (jfr. vedlegg I og II i Forskrift om konsekvensutredning etter plan‐ og bygningslovens § 4‐2) betales kr 75 000 I tillegg kommer eventuelle utgifter som kommunen måtte ha hatt til fagkyndig bistand, samt annonseutgifter ut over to kunngjøringer. 9. Om det i forbindelse med planarbeidet må legges ned ekstra arbeid med konsekvensutredninger, belastes dette per time med kr 500 10. I de tilfeller der kommunen blir engasjert til å utføre konsulentvirksomhet ut over ordinær saksbehandling, belastes dette per time inkl. mva. med kr 800 13 092
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
11. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner (pbl § 19‐2) Gebyret inkluderer behandlingsgebyr for delingssak i henhold til betalingsregulativ for behandling av byggesaker, delingssaker og konsesjonssaker. 12. Dispensasjon (pbl § 19‐2) som ikke involverer regionale myndigheter Tilhørende bestemmelser/retningslinjer: 




kr 6 000 kr 3 000 Gebyr skal være innbetalt før første gangs behandling i planutvalget. Det skal utvises skjønn hvis arealer tas med i reguleringsplanen ut over det som tiltaket krever. Det skal utvises skjønn om gebyr kreves for små endringer i henhold til § 12‐14, 2. ledd, hvis endringen(e) både er delegert til administrasjonen og endringen(e) ikke krever ny tolking av planformålet. Ved mindre eller små endringer av regulerings‐ eller bebyggelsesplaner eller reguleringsbestemmelser, må endringene innarbeides i de eksisterende planene/bestemmelsene. Dette skal innarbeides digitalt, der eksisterende planer/bestemmelser forefinnes digitalt. Gebyrregulativet tas opp til revisjon annet hvert år. Eventuell indeksregulering vurderes årlig ved budsjettbehandling. 14 093
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
8 Andre gebyrer 8.1 Eiendomsmegleroppdrag Per oppdrag Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av gebyret. kr 515 kr kr kr kr kr kr kr kr kr 165 217 423 577 5 0 252 335 392 8.2 Tjenester utført av kommunalteknisk avdeling Tjenester per time Tjenester per arbeid med verktøy per time Gravemaskin med 1 mann per time Gravemaskin med 2 mann per time Transport av gravemaskin per km Stakeband 25 og 50 m Overtid 50 % per time Overtid 100 % per time Overtid 133 % per time Overtidstillegg beregnes mellom kl. 16.00 og 07.00 på virkedager. Overtidstillegg beregnes fra fredag kl. 16.00 til mandag kl. 07.00. Mva. kommer i tillegg. 15 094
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
9 Vann‐ og kloakkgebyr Vedtatt første gang av Berg kommunestyre i møte 16. februar 2006 med virkning fra 1. april 2006. 9.1 Rammer for gebyrberegning 



Gebyrene skal ikke overstige kommunens kostnader, men kan avregnes over en periode på 3‐5 år. Overslag over forventede kostnader (drifts‐ og kapitalkostnader) for de nærmeste 4 årene skal foreligge før gebyrenes størrelse fastsettes. Gebyrberegning baseres på Lov om kommunale vass‐ og kloakkutgifter av 31. mai 1974 samt nasjonale og kommunale forskrifter om vann‐ og avløpsgebyrer. Alle priser tillegges mva. 9.2 Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann‐ og/eller avløpledningsnett. Beregningen av arealet gjøres etter NS 3940. Arealet som det skal beregnes tilknytning etter, er bruksareal (BRA). Engangsgebyr Vann Avløp 2
kr 97,80 kr 74,71
Tilknytning per m , boliger Engangsgebyr for næringsbygg og andre typer bygninger, trappes ned etter følgende modell: Fullt gebyr 0 – 300 m2 2
301 – 1 500 m 80 % av fullt gebyr 1 501 – 5 000 m2 60 % av fullt gebyr Over 5 000 m2 40 % av fullt gebyr 9.3 Årsgebyr 9.3.1 Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori:  Næring stor (over 10 000 m3 per år)  Næring middels (mellom 2 000 og 10 000 m3 per år)  Næring liten (under 2 000 m3 per år) Næringskategoriene innbefatter både næringsliv og offentlig virksomhet.  Bolig (inkluderer også inntil 1 utleieleilighet eller 2 hybler)  Fritidsbolig  Samfunnshus Alle abonnenter i én brukerkategori betaler likt abonnementsgebyr. 16 095
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
Abonnementsgebyr Næring stor Næring middels Næring liten Bolig (maks 1 utleieleilighet eller virksomhet – evt. inntil 2 hybler med felles bad) Fritidsbolig Samfunnshus kr
kr
kr
kr
Vann 38 744 16 144 3 068 3 068 kr
kr
kr kr kr kr Avløp 31 154
15 577
1 385
1 385
1 534 1 534 kr kr 692
692
9.3.2 Forbruksgebyr Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på nedenstående enhetspris. Forbruksgebyret skal beregnes: Fra vannmåler er montert eller fra og med måneden etter at innflytting skjer, brukstillatelse eller ferdigattest gis. Enhetspris Vann Avløp Per kubikkmeter kr 1,44 kr 6,52
Målt forbruk Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) eller beregnes ut fra areal per m2. Avløpsmengde regnes lik vannmengde. Unntak fra dette må dokumenteres av abonnenten. Gebyret beregnes etter følgende tabell (omregningsfaktor er 2,5): Vann Kloakk Eneboliger og leiligheter per m2 kr 3,63 kr 16,25
kr 3,63 kr 16,25
Hytter og fritidshus per m2 Tillegg til årsgebyret betales i henhold til forskriftene. 9.4 Gebyr for stenging/åpning av kommunale vannledninger Stenging/åpning av kommunale vannledninger skal utføres av kommunen. 9.4.1 Vanlig stenging med åpning innenfor normal arbeidstid Arbeid Kjøring (min) 4,5 timer 20 km á kr 288,00 = kr 1 296,00
á kr
5,50 = kr 110,00
kr 1 406,00
17 096
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
9.4.2 Vanlig stenging med åpning utenfor normal arbeidstid Arbeid Kjøring (min) 4,5 timer 20 km á kr 578,00 = kr 2 601,00
á kr
5,50 = kr 110,00
kr 2 711,00
9.4.3 Omfattende eller komplisert avstenging med åpning Omfattende eller komplisert avstenging med åpning faktureres etter medgått tid. Prisene omfatter det fysiske arbeidet med avstenging og åpning, samt administrasjon av dette. Alle forutsigbare avstenginger skal planlegges og avklares med teknisk avdeling i kommunen. Det må tas hensyn til at frist for varsling er satt til 3 dager. Ved tilleggskunngjøring gjennom massemedia er denne fristen minimum 5 dager. 9.5 Gebyr for kommunal avlesing av vannmålere Kommunal avlesing av vannmåler (gjelder når målerkort ikke er innlevert) kr 808
9.6 Tømming av slam 9.6.1 Tømming fra slamavskillere Slamavskillere blir tømt hvert 2. år, hos fritidsbebyggelse hvert 4. år. Gebyr for tømming inkl. behandling/avvanning er avhengig av slamavskillerens størrelse. Gebyr for slamtømming faktureres årlig. Tømmegebyr for Bolig Fritidsbebyggelse Tømmevolum inntil 4 m3 kr
542 kr 271
3
3
Over 4 m faktureres det årlig et tillegg per m på kr
189 kr 95
9.6.2 Tømming fra tette oppsamlingstanker Tette oppsamlingstanker blir tømt hvert år, hos fritidsbebyggelse hvert 2. år. Gebyr for tømming er avhengig av tankens størrelse. Gebyr for slamtømming faktureres årlig. Tømmegebyr for Bolig Tømmevolum inntil 4 m3 kr
1 084 Over 4 m3 faktureres det årlig et tillegg per m3 på kr
378 Fritidsbebyggelse kr 542
kr 189
18 097
Betalingsregulativ for Berg kommune – 2012
9.7 Midlertidig bruk av vann og avløp Eier/fester av eiendom som midlertidig knyttes til kommunens vann‐ og avløpsanlegg skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet. Se pkt. 7.3.1 og 7.3.2. 10 Feiing Feieavgift kr 180
kr kr kr 3 113
779
3 900
11 Renovasjon Renovasjon private Renovasjon – hytte og fritidsboliger, jfr. K‐sak 46/02 Renovasjon næring 12 Salg og bortfeste av kommunale grunnarealer 12.1 Salg av arealer Hyttetomt Svandalen, jfr. K‐sak 49/06 Nausttomt Svandalen, jfr. K‐sak 49/06 Finnsæter hyttefelt, jfr. K‐sak 46/06 kr kr kr 20 000
3 000
120 000
12.2 Bortfeste av arealer Festeavgift hytte Festeavgift nausttomt kr kr 1 031
206
kr kr kr 3 500
1 200
300
13 Skjenkegebyr Bevillingsgebyr skjenking, minimum Bevillingsgebyr salg, minimum Gebyr ambulerende bevilling 19 098
Sak 81/11
KST-Sak 81/11
TILLEGGSBEVILGNING - FLYTEBRYGGEANLEGGET I SENJAHOPEN
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Saksnr.:
57/09
23/10
36/10
46/11
81/11
Synnøve Eriksen
08/420
Utvalg
Kommunestyret
Kommunestyret
Kommunestyret
Kommunestyret
Kommunestyret
Arkiv: P28
Møtedato
22.09.2009
27.04.2010
24.06.2010
19.10.2011
14.12.2011
Innstilling:
1. Kommunestyret bevilger kr. 996.000,- til flytebryggeanlegget i Senjahopen.
023000 666 325 kr. 658.000,042900 666 325 ” 338.000,2. Momskompensasjon på kr. 338.000,- tilbakeføres investeringer.
3. Kr. 658 000,- finansieres med momskompensasjon, ubundet investeringsfond,
bruk av lån, salg av tomter og overføring fra driften.
4. Komplett kostnadsregnskap forelegges kommunestyret innen mars 2012.
Skaland, 25.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 28 av 110
099
Sak 81/11
Saksopplysninger:
Oppsett over midler som må tilleggsbevilges for å kunne honorere entreprenørene som har
utført og skal utføre arbeider på anlegget.
På grunn av ikke medtatte kostnader, større kostnader til arbeider/leveranser og som ikke er
tatt med i kostnadsoverslag, er overforbruket oppsatt nedenfor kommet fram.
Anlegget er budsjettert med kr 2.750.000,- inkl mva.
Forbrukt pr 9/9-11 inkl mva
Konsulentarbeider inkl mva
Sum brukt
inkl mva
kr 2.988.326,12
” 269.970,75
kr 3.258.296,87
Brukt mer enn budsjettert er inkl mva Kr 508.297,- (Kr 3.258.296,87 – Kr 2.750.000,= Kr 508.297,- )
Gjenstående arbeider før bryggen kan leies ut er:
Elektrisk leveranse og arb. inkl mva
kr. 297.000,Filming- kontroll av forankring inkl mva
” 10.000,Sum midler som må investeres før utleie kan skje blir kr 307.000,I tillegg er det blitt asfaltert fra veien og ned til gangveien og et område for parkering av
bryggeleiernes biler. Dette var nødvendig for brøytingen og for reguleringen av trafikken.
Dette arbeidet vil koste Kr. 180.000,- inkl mva.
For å fullfinansiere bryggen må vi derfor be om tilleggsbevilgning på Kr. 996.000,- inkl
mva
(Kr 508.297,- + kr 307.000,- + kr 180.000,- = kr 996.000,-)
Merforbruket er kommet fram på følgende måte:
Materiell levert av Maritim Installasjon, fakturaer fra Bovikfisk AS på materiell til fortøyning
inkl. transportkostnader og slepekostnader av bryggen, Arvid Adolfsen honorert for stabling
stein og plannering rundt fundament for bryggen, Mottakskostnader til Maritim installasjon
for mottak, sleping og fortøyning av bryggen ved ankomst, sammenskruing av bryggene samt
dybdemålinger i området hvor bryggen skulle legges, laging av daviter på langangen inkl
montering, levering av fortøyningstau og utstyr samt arbeid med innfesting av tau til
festearrangement.
Frammåking av tråldører, framkjøring og laging /kutting av kjetting til forankring samt
produksjon og montering av leidere, transport av landgang fra Finnsnes til Senjahopen,
leie av båt for transport og senking av ankerplater i forbindelse med forankring av bryggen,
produksjon av vannposter på flytekaien samt montering av disse.
Skaland, 11.10.11
Even Berntsen
teknisk sjef
Side 29 av 110
100
Sak 81/11
Nye opplysninger:
Vedlegg: K-sak 46/11.
I kommunestyret den 19.10.11 k-sak 46/11 pkt. 3 vedtok kommunestyret at finansieringen av
tilleggsbevilgningen skulle tas opp i desembermøtet.
Bevilgningen på kr. 996 000,- kan finansieres med følgende:
Momskompensasjon
Ubundet investeringsfond
Bruk av lån
Overført fra drift
Salg av tomter
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
533 700,18 950,365 000,75 250,3 100,996 000,-
Bruk av ubundet investeringsfond var tidligere budsjettert brukt til vei Berg skole med
110 000,-, men denne investeringen ble kr. 18 950,- billigere enn budsjettert.
kr.
Bruk av lån er ubrukte lånemidler + kr. 65 000,- som egentlig var budsjettert til asfaltering
Senjahallen m.m. Asfalteringen ble kr. 65 000,- billigere enn budsjettert.
I tillegg står det en rest igjen på salg av tomter på kr. 3 100,-, og da mangler vi kr.75 250,for å komme i balanse. Dette tas fra drift.
Viser for øvrig til budsjettreguleringen som legges frem i kommunestyret i desember.
Skaland, den 25.11.11
Synnøve Eriksen
økonomisjef
Side 30 av 110
101
Sak 82/11
KST-Sak 82/11
KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2012-2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Wenche Pedersen
11/1357
Saksnr.: Utvalg
39/11
Kommunestyret
82/11
Kommunestyret
Arkiv: 146
Møtedato
19.10.2011
14.12.2011
Innstilling:
Kommunestyret tar informasjon om kommunal planstrategi til orientering.
Administrasjonen bes iverksette følgende:
• innhente grunnlagsdata
• sette opp oversikt over planer i Berg med status
• utarbeide utfordringsnotat
• lage prosessplan for Kommunal planstrategi
Utfordringsnotat og prosessplan legges fram for kommunestyret i desember 2011.
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 31 av 110
102
Sak 82/11
Vedlegg:
Utfordringsnotat versjon 07.12.2011 utarbeidet av administrasjonen
Prosessplan Kommunal planstrategi 2011-2012
Saksopplysninger:
Fra 1. juli 2009, trådte plandelen i den nye plan- og bygningsloven i kraft. I forhold til gammel
lov, er det store endringer. I kapittel 10 er det kommet inn et nytt begrep: Kommunal
planstrategi (KPS).
”Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter
konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en
drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig
arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens
planbehov i valgperioden.”
Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som
lå i tidligere plan- og bygningslov (PBL 1985).
I dette ligger en mulighet for kommunen til å gjennomgå eget plansystem og gjennom en styrt
prosess ende opp med en planstrategi som styringsverktøy for et oppdatert, målrettet og
behovsstyrt plansystem for en positiv utvikling i Berg. Planlegging skal ikke gjøres mer
omfattende enn nødvendig.
Kommunen skal gjøre strategiske valg i forhold til kommunens planbehov, både som samfunn
og som organisasjon. Erfaring med eksisterende plansystem og statistikk på sentrale områder,
som befolkningsutvikling, utdanning og kompetanse, næring og arbeidsplasser, helse,
folkehelse og levekår samt miljøutfordringer skal danne grunnlaget for en prosess hvor
politikere og administrasjon samarbeider om å etablere felles ståsted: ”Hvor står vi?”.
Deretter skal politikerne legge de strategiske føringene ved å bestemme: ”Hvor vil vi?” og
”Hvordan kommer vi dit?”.
Nærings- og utviklingsleder har deltatt på studium i Kommunal planstrategi, et samarbeid
mellom blant annet Troms fylkeskommune og Universitetet i Tromsø. Eksamen er avlagt og
bestått.
Vurdering:
Det vises til folkevalgtopplæring i regi av Fylkesmannen i Troms, hvor Kommunal
planstrategi var ett av temaene.
Prosessplan for Kommunal planstrategi legges med dette fram og bes vedtatt av
kommunestyret.
Utfordringsnotat utarbeidet av administrasjonen legges fram for kommunestyret. De politiske
grupperingene bes gå gjennom utfordringsnotatet og vurdere utfordringene med tanke på å
komme med innspill i første prosessamling i januar 2012.
Skaland 04.12.2011
Wenche Pedersen
Nærings- og utviklingsleder
Side 32 av 110
103
Sak 83/11
KST-Sak 83/11
SØKNAD OM FORNYET SALGSBEVILLING - JOKER SKALAND
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1491
Saksnr.: Utvalg
45/11
Formannskapet
83/11
Kommunestyret
Arkiv: U63
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Joker Skaland – Skaland Dagligvare AS får fornyet sin salgsbevilling for øl og
alkoholholdig drikk inntil 4,7%.
Bevillingshaver er daglig leder Sissel Grande.
Skaland, 15.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 33 av 110
104
Sak 83/11
Saksopplysninger:
Fra Joker Skaland – Skaland Dagligvare AS er det kommet søknad om fornyet salgsbevilling
for øl og alkoholholdig drikk inntil 4,7%.
Bevillingshaver er daglig leder Sisel Grande.
Det er ikke kommet noen form for klage på utøvelsen av bevillingen og det anbefales at
søknaden innvilges.
Skaland, 15.11.11.
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 34 av 110
105
Sak 84/11
KST-Sak 84/11
FORNYELSE AV SALGSBEVILLING - TO- SØSTRE
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1492
Saksnr.: Utvalg
46/11
Formannskapet
84/11
Kommunestyret
Arkiv: U63
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
To-Søstre AS, Senjahopen får fornyet sin salgsbevilling for øl og
alkoholholdig drikk inntil 4,7%.
Bevillingshaver er daglig leder Anne-Lise Larsen.
Skaland, 15.11.11.
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 35 av 110
106
Sak 84/11
Saksopplysninger:
Fra To-Søstre, Senjahopen er det kommet søknad om fornyet salgsbevilling for øl og
alkoholholdig drikk inntil 4,7%.
Bevillingshaver er daglig leder Anne-Lise Larsen.
Det er ikke kommet noen form for klage på utøvelsen av bevillingen og det anbefales at
søknaden innvilges.
Skaland, 15.11.11.
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 36 av 110
107
Sak 85/11
KST-Sak 85/11
NY SKJENKEBEVILLING - SENJATROLLET AS
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1532
Saksnr.: Utvalg
47/11
Formannskapet
85/11
Kommunestyret
Arkiv: U63
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Senjatrollet AS (Hulder og Trollparken) får innvilget sin søknad om fornyet
skjenkebevilling for øl, vin og brennevin.
Skjenkebevillingen gjelder for alle bedriftens lokaler samt uteområdene i hulder og
trollparken.
Skaland, 15.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 37 av 110
108
Sak 85/11
Saksopplysninger:
Fra Senjatrollet AS (Hulder og trollparken) er det kommet søknad om fornying av
eksisterende skjenkebevilling for øl, vin og brennevin.
Bedriften har skjenkebevilling i alle bedriftens lokaler samt uteområdene i hulder og
trollparken.
Det er ikke kommet klager på bedriften og det anbefales at søknaden innvilges.
Skaland, 15.11.11.
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 38 av 110
109
Sak 86/11
KST-Sak 86/11
SØKNAD VIDEREFØRING AV SKJENKEBEVILLING - SENJA REISELIV AS
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1586
Saksnr.: Utvalg
48/11
Formannskapet
86/11
Kommunestyret
Arkiv: U63
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
1.
Senja Reiseliv AS får fornyet sin skjenkebevilling for øl, vin og brennevin.
Bevillingen gjelder for følgende områder:
Samtlige bygninger, badesjarken, kailområdet, uteplatting ved Fyrlykta, Grotta,
Ørneberget og fiskebrygga.
2.
Som skjenkestyrer godkjennes Heidi Munkvold med Janita Sebergsen som
stedfortreder.
3.
Senja Reiseliv AS for fornyet sin serveringsbevilling for samtlige bygninger og
samtlige uteområder tilhørende bedriften.
Serveringsbevillingen gjelder til den blir trukket tilbake eller faller bort som
følge av konkurs, død, salg eller lignende.
Skaland, 15.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 39 av 110
110
Sak 86/11
Saksopplysninger:
Fra Senja Reiseliv AS er det kommet søknad om fornying av eksisterende skjenkebevilling for
øl, vin og brennevin.
Det søkes i tillegg om å få skjenkebevilling for Senjas nye ”fiskebrygge”. Brygga er ikke
ferdig bygd enda, men ligger i tilknytning til hovedkaia og skal brukes sporadisk til små
arrangementer.
Bedriften har allerede skjenkebevilling i samtlige bygninger på området og på følgende
uteområder: Badesjarken, kaiområdet, uteplatting ved fyreløkte, Grotta og Ørneberget.
Bevilling for Fiskebrygga kan uten vanskeligheter tas med i bedriftens skjenkebevilling.
Det søker om godkjenning for Heidi Munkvold som skjenkestyrer med Anita Sebergsen
som stedfortreder.
Begge har avlagt eksamen i alkohollovgivningen.
Det er også kommet henvendelse pr telefon om kopi av bedriftens serveringsbevilling.
Det har ikke lykkes å finne tak i denne, men i 2004 hadde bedriften 10-års jubileum og det er
sannsynlig at serveringsbevillingen er fra oppstarten i1994. Det er slik at serveringsbevilling
ikke må fornyes. I motsetning til en tidsbegrenset skjenkebevilling gjelder en
serveringsbevilling inntil den blir trukket tilbake eller faller bort som følge av konkurs, salg,
død og lignende
Den nye serveringsloven, som riktignok ikke er vedtatt i departementet enda, men det
foreslås at bevillingsplikten for servering skal falle bort når det gis skjenkebevilling.
Men det foreslås at kommunestyret fornyer serveringsbevillingen slik at bedriften har et
dokument på at en slik bevilling finnes.
Skaland, 15.11.11.
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 40 av 110
111
Sak 87/11
KST-Sak 87/11
FORNYET SØKNAD SKJENKEBEVILLING - SKALAND MOTELL
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1577
Saksnr.: Utvalg
49/11
Formannskapet
87/11
Kommunestyret
Arkiv: U63
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Skaland Motell får innvilget sin søknad om fornyet skjenkebevilling for øl, vin og
brennevin.
Bevillingen gjelder for bedriftens lokaler samt terrassen.
Skaland, 15.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 41 av 110
112
Sak 87/11
Saksopplysninger:
Fra Skaland Motell er det kommet søknad om fornying av eksisterende skjenkebevilling for øl
og vin.
Bedriften har bevilling for skjenking i bedriftens lokaler samt på terrassen.
Bedriften har godkjente skjenkestyrere med eksamen i alkoholloven.
Det er ikke kommet klager på bedriften og det anbefales at søknaden innvilges.
Skaland, 15.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 42 av 110
113
Sak 88/11
KST-Sak 88/11
SØKNAD OM FORNYELSE AV EKSISTERENDE SKJENKEBEVILLING MEFJORD BRYGGE
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1563
Saksnr.: Utvalg
50/11
Formannskapet
88/11
Kommunestyret
Arkiv: U63
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Mefjord Brygge AS får fornyet sin skjenkebevilling for øl, vin og brennevin.
Bevillingen gjelder for bedriftens lokaler, samt terrassen og velværeavdelingen
(grillhytte, sauna og badestamp).
Som skjenkestyrer godkjennes Tommy Schanke Hansen med Johnny Storbukt som
stedfortreder.
Skaland, 15.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 43 av 110
114
Sak 88/11
Saksopplysninger:
Fra Medfjord Brygge AS er det kommet søknad om fornying av eksisterende skjenkebevilling
for øl, vin og brennevin.
Bedriften har bevilling for skjenking i bedriftens lokaler samt terrassen og velværeavdelingen
(grillhytte, sauna, badestamp).
Det søkes også om godkjenning for Tommy Schanke Hansen som skjenkestyrer med
Johnny Storbukt som stedfortreder.
Begge har tatt eksamen i alkohollovgivningen.
Det er ikke kommet klager på bedriften og det anbefales at søknaden innvilges.
Skaland, 15.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 44 av 110
115
Sak 89/11
KST-Sak 89/11
SAKSKYNDIG NEMND - EIENDOMSSKATT
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1575
Saksnr.: Utvalg
51/11
Formannskapet
89/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Sakskyndig nemnd – eiendomsskatt 2012 – 2015:
Johnny Wilsgård – leder
Ann Marit Skogstad – nestleder
Bent Einarsen –medlem
Varamedlemmer:
Tove Eriksen
Øystein Johansen
Kristian Høgstad
Side 45 av 110
116
Sak 89/11
Saksopplysninger:
Kommunestyret vedtok 16.02.09 å innføre eiendomsskatt til å gjelde for hele kommunen.
Skatteøret ble fastsatt til 4%0.
I rundskriv KS Eiendomsskatteforum står det bl.a.
Til å verdsette eiendommer i kommunen etter byskatteloven §§ 4 og 5 jfr.
eiendomsskattelovens § 33 velger kommunestyret en eller flere sakskyndige nemnder.
Hver sakskyndig nemnd skal bestå av tre medlemmer – leder, nestleder og et medlem.
I tillegg velges tre varamedlemmer.
Kommunestyret velger leder og nestleder.
Medlemmer av formannskapet kan ikke velges.
I sakskyndig nemnd for perioden 2007 – 2011 var følgende valgt:
Johnny Wilsgård
Annie T. Heitmann
Ingvald Kofoed
lede
nestleder
Varamedlemmer:
Roger Ersfjord
Ann Marit Skogstad
Bent Einarsen
Skaland, 14.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 46 av 110
117
Sak 90/11
KST-Sak 90/11
SAKSKYNDIG ANKENEMND - EIENDOMSSKATT 2011 - 2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1576
Saksnr.: Utvalg
52/11
Formannskapet
90/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Sakskyndig ankenemnd – eiendomsskatt 2012 – 2015
.
Teknisk sjef
Monika Wilsgård
Janita Olsen
Varamedlemmer:
Inger Olsen
Per Steinar Eilertsen
Jann Olsen
Side 47 av 110
118
Sak 90/11
Saksopplysninger:
Det skal velges tre personer med like mange varamedlemmer til sakskyndig ankenemnd.
Kommunestyret skal velge leder og nestleder til nemnda.
Formannskapets medlemmer er ikke valgbare.
Følgende personer har vært i nemnda 2007 – 2011:
Teknisk leder
Jorid Meyer
Janita Olsen
Varamedlemmer:
Inger Olsen
Per Steinar Eilertsen
Jann Olsen
Skaland, 14.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 48 av 110
119
Sak 91/11
KST-Sak 91/11
FORHANDLINGSUTVALG2012 - 2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1544
Saksnr.: Utvalg
53/11
Formannskapet
91/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Guttorm Nergård
Roar Åge Jakobsen
Hildegunn Simonsen
Varamedlemmer:
Unni Antonsen
Jan Harald Jansen
Side 49 av 110
120
Sak 91/11
Saksopplysninger:
Administrasjonsutvalget fatt i 1999 vedtak om at forhandlingsutvalget skal bestå av
3 medlemmer med 2 varamedlemmer og at medlemmene skal velges av og blant de politisk
valgte representantene i administrajsonsutvalget.
For perioden 2008 – 2011 har følgende vært medlemmer/varamedlemmer:
Jan Harald Jansen
Guttorm Nergård
Ingrid Evertsen
Varamedlemmer:
Dagmar Strøm
Roy-Willy Hansen
Skaland, 08.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 50 av 110
121
Sak 92/11
KST-Sak 92/11
VALG AV LIKESTILLINGSUTVALG FOR PERIODEN 2012 - 2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1552
Saksnr.: Utvalg
55/11
Formannskapet
92/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
For valgperioden 1012 – 2015 fungerer Administrasjonsutvalget som Likestillingsutvalg.
Skaland, 30.11.11
Rolf rik Søreide
rådmann
Side 51 av 110
122
Sak 92/11
Saksopplysninger:
Barne- og familiedepartementet har det administrative ansvaret for likestillingsloven med
forskrifter.
Likestillingsloven har eksistert i over 20 år. Loven skal fremme likestilling og tar særlig sikte
på å bedre kvinners stilling.
Loven har en regel om at alle styrer, utvalg og nemnder som et statlig eller kommunalt organ
oppnevner skal ha minst 40% av hvert kjønn representert.
I Berg kommune ble det første gang valgt likestillingsutvalg i valgperioden 1992/95. Den
gang ble det vedtatt at Administrasjonsutvalget skulle være likestillingsutvalg.
Ordningen med at Administrasjonsutvalget er likestillingsutvalg har vært videreført frem til nå
Side 52 av 110
123
Sak 93/11
KST-Sak 93/11
LANDBRUKSNEMND FOR PERIODEN 2012 - 2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1546
Saksnr.: Utvalg
56/11
Formannskapet
93/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Som landbruksnemnd for kommunestyreperioden 2012 – 2015 velges formannskapet
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 53 av 110
124
Sak 93/11
Saksopplysninger:
I kommunens delegasjonsreglement har kommunestyret delegert til formannskapet om å
ivareta kommunens ansvar etter jordlovens § 3 og etter skogbrukslovens § 5.3, §6,3 og 4,
§§ 7,8,9 og 10.
Formannskapet delegerer avgjørelsesmyndighet til rådmannen i kurante saker.
Det er formannskapet som de siste kommunestyreperiodene har vært landbruksnemnd.
Skaland, 08.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 54 av 110
125
Sak 94/11
KST-Sak 94/11
VALG AV ELDRERÅD FOR PERIODEN 2012 - 2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1539
Arkiv: 033
Saksnr.: Utvalg
57/11
Formannskapet
94/11
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Eldreråd for perioden 2012 – 2015:
Dagmar Strøm
Sverre Abel
Aud Johansen
Kristoffer Paulsen
Arne Johansen
Roar Jakobsen
leder
nestleder
formannskapets repr.
Vararepr.
Hermod Heitmann
Jarl Eriksen
Judith Sørensen
Anny Nymo
Haga Olsen
Unni Antonsen
formannskapets repr.
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådman
Side 55 av 110
126
Sak 94/11
Saksopplysninger:
Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd § 1.
I hver kommune skal det være et eldreråd som skal velges av kommunestyrt for valgperioden.
Kommunestyret avgjør hver mange medlemmer eldrerådet skal ha. Pensjonistforeningen har
rette til å komme med forslag. Flertallet av medlemmene skal være alderspensjonister i
kommunen.
Eldrerådet er et rådgivende organ for kommunen og skal ta opp saker som gjelder levekårene
for de eldre. Protokollene fra møtene i eldrerådet skal refereres i kommunestyret.
Eldrerådet skal ha nødvendig sekretærhjelp.
I Berg kommune har eldrerådet i siste kommunestyreperiode bestått av fem medlemmer og
seks varamedlemmer. I tillegg en representant med varamedlem fra formannskapet.
Solfrid Eriksen har vært leder.
Evelyn Johansen ha vært nestleder
Trygve Eriksen – medlem
Kåre Fredriksen – medlem
Laila Hansen – medlem
Guttorm Nergård – formannskapets repr.
Varamedlemmer:
Kristoffer Paulsen
Elly Kristoffersen
Jarl Eriksen
Rolf Ervik
Kåre Olsen
Dagmar Strøm – formannskapets vararepresentant.
Side 56 av 110
127
Sak 94/11
Fra Berg Pensjonistforening er det kommet følgende forslag. Det er ikke sagt noe om hvem
som skal være medlemmer eller varamdlemmer, men det er satt nummer foran navnene:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Dagmar Strøm, Skaland (leder)
Sverre Abel, Skaland (nestleder)
Aud Johansen, Senjahopen
Kristoffer paulsen, Mefjordvær
Arne Johansen, Senjahopen
Hermod Heitmann, Bergsbotn
Jarl Eriksen, Skaland
Judith Sørensen, Ersfjord
Anny Nymo, Skaland
Haga Olsen, Straumen.
Skaland, 07.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 57 av 110
128
Sak 95/11
KST-Sak 95/11
VALG AV KOMMUNALT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1540
Arkiv: 033
Saksnr.: Utvalg
58/11
Formannskapet
95/11
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Kommunalt råd for funksjonshemmede:
Sverre Abel
Ragnhild Hellemo
Benny Heitmann
Roar Jakobsen
Berit Skogland
leder
nestleder
formannskapets repr.
sekretær
Varamedlemmer:
Eli Abel
Evelyn Johansen
Dagmar Strøm
Hildegun Simonsen
formannskapet repr.
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 58 av 110
129
Sak 95/11
Vedlegg: Skriv fra FFO Midt-Troms
Saksopplysninger:
I henhold til rundskriv fra Arbeids- og inkluderingsdep. om kommunale- og fylkekommunale
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal det være et slikt råd i hver kommune.
Kommunen skal sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir sikra åpen, brei og
tilgjengelig medvirkning i saker som er særlig viktig for denne gruppen.
Kommunestyret velger råd med leder og nedsleder.
Kommunestyret skal også velge en representant fra politikerne og en fra administrasjonen
Valget skal gjelde for kommunestyreperioden.
I inneværende periode har følgende vært i rådet.
Sverre Abel leder
Personlig varamedlem
Eli Abel
Ragnhild Hellemo
”
Evelyn Johansen
Benny Heitmann
”
Tove Olsen
Guttorm Nergård – formannskapets repr. ”
Dagmar Strøm
For peroden 2012 – 2015 er det forslått fra FFO følgene sammensetning:
Sverre Abel leder
Ragnhild Hellemo
Benny Heitmann
Varamedlemmer - ikke personlige
Eli Abel
Evelyn Johansen
Dagmar Strøm
Som formannskapets medlem foreslås: Unni Antonsen
Som sekretær foreslås: Formannskapsssekretær Berit Skogland
Skaland, 08.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 59 av 110
130
Sak 96/11
KST-Sak 96/11
KOMMUNENS REPRESENTANT I SAMARBEIDSUTVALGENE VED
BERG SKOLE OG VED BERG MONTESSORISKOLE
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1550
Arkiv: 033
Saksnr.: Utvalg
59/11
Formannskapet
96/11
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Som kommunens representanter i samarbeidsutvalget ved Berg skole velges:
1.
2.
3.
Rektor
Jan Harald Jansen
Hildegunn Smonsen
Som kommunes representanter i styret ved Berg Montessoriskole velges:
Anita Sebulonsen
Kjel Egil Johansen
- repr.
- vararepr.
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 60 av 110
131
Sak 96/11
Saksopplysninger:
Samarbeidsutvalg ved skolene er et lovpålagt utvalg.
I en uttalelse fra departementet står det følgende:
Samarbeidsutvalgene for den offentlige skole er ganske formelt organiserte organer som
består av to representanter for undervisningspersonalet, en for andre tilsatte, to for
foreldrerådet, to for elevene og to for kommunen. Den ene av representantene for kommunen
skal være rektor ved skolen (opplæringslova § 11-1) Samarbeidsutvalget har lovfestet rett til å
uttale seg i alle saker som angår skole. Utvalget har i utgangspunktet ingen selvstendig
beslutningsmyndighet, men kan tildeles styringsoppgaver av kommunen. I så fall kan
kommunen oppnevne flere medlemmer i utvalget.
Kommunestyret skal altså velge to representanter med vararepresentanter for Berg skole.
Den en av representantene skal, som det fremgår ovenfor, være rektor ved skolene.
Privatskoleloven skiller seg fra opplæringsloven på noen punkter. Sentralt i privatskolene er et
styre. Dette har klart definerte oppgaver. Privatskolens vertskommune skal velge 1
representant til styret (jfr. privatskolelovens § 5-1.
Foreldrerådet, som består av alle foreldre/foresatte til barna ved private skoler, kan velge et
arbeidsutvalg.(jfr. privatskolelovens § 5-4) Normalt gjøres dette, men det er ikke lovpålagt
som i den offentlige skolen.
Skaland, 09.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 61 av 110
132
Sak 97/11
KST-Sak 97/11
KOMMUNENS REPRESENTANT I SAMARBEIDSUTVALGENE VED
BARAMEHAGENE
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1551
Saksnr.: Utvalg
60/11
Formannskapet
97/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Kommunens representant i samarbeidsutvalgene ved barnehagene 2012 – 2015:
Skaland barnehage:
Representant:
Vararepresentant:
Lisa Grande
Bengt Larsen
Senjahopen barnehage:
Representant:
Vararepresentant:
Melissa Lorentzen
Ståle Wilsgård
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 62 av 110
133
Sak 97/11
Saksopplysninger:
Barnehagelovens kap. II § 4 – foreldreråd og samarbeidsutvalg.
For å sikre samarbeid med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et
samarbeidsutvalg.
Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende organ. Samarbeidsutvalget
består av foreldre/foresatt og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert.
Barnehagenes eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av
de andre gruppene.
Kommunen skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldreråd og samarbeidsutvalg.
Kommunen har i alle år hatt en representant med vararepresentant i samarbeidsutvalget ved de
to barnehagene.
Forrige valg:
Skaland barnehage: Lisa Grande, repr. - Bengt Larsen, vararepr.
Senjahopen barnehage: Melissa Lorentsen, repr. – Håvard Høgstad, vararepresentant.
Skaland 09.11.11.
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 63 av 110
134
Sak 98/11
KST-Sak 98/11
MØTEFULLMEKTIGER I FORLIKSRÅDET
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1541
Arkiv: 033
Saksnr.: Utvalg
62/11
Formannskapet
98/11
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Møtefullmektig i forliksrådet:
Sissel Kristoffersen
Roar Jakobsen
representant
vararepresentant
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 64 av 110
135
Sak 98/11
Saksopplysninger:
Justisdepartementet har bedt fylkesmannen minne kommunene om følgende:
Det følger av lov 17. juni 2005 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) § 6 at
hvert forliksråd skal he et utvalg av faste møtefullmektiger. Medlemmene skal oppnevnes av
kommunen hvert fjerde år.
Antallet møtefullmektiger tilpasses saksmengden.
Det er ikke krav om at en møtefullmektig må være bosatt i kommunen. Flere kommuner kan
gå sammen om et utvalg.
Som fast møtefullmektig kan enhver person som er over 25 år med alminnelig god
samfunnsmessig kunnskap og god behersker skriftlig og muntlig norsk.
Møtefullmektigen skal av parten ha en skriftlig møtefullmakt som legges frem for
forliksrådet. Av denne skal det fremgå at møtefullmektigen har anledning til å møte på vegne
av parten.
Under forliksrådsbehandlingen må møtefullmektigen hele tiden være klar over at han/hun
representerer partens interesser. Møtefullmektigen har ikke anledning til å gå ut over partens
påstander uten at parten har samtykket til dette. Møtefullmektigen har heller ikke anledning til
å inngå forlik uten partens samtykke. Dersom parten har gitt møtefullmektigen fullmakt til å
inngå forlik, må innholdet av forliket være overensstemmelse med partens ønsker.
I Berg kommune har det ikke vært valgt møtefullmektig tidligere og har derfor fått purring fra
departementet.
For de få sakene som er innom forliksrådet i løpet av året vil det kanskje være tilstrekkelig å
velge en møtefullmektig med en vararepresentant.
I 2008 kom det ei lovendring som innebærer at nytt forliksråd skal velges innen15. oktober
året etter kommunestyrevalget og gjelde fra 1, januar det påfølgende år.
Det sittende forliksrådet er valgt frem til 1.januar 2013.
Det er kanskje naturlig at valg av møtefullmektig følger den samme valgperioden.
Skaland, 08.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær.
Side 65 av 110
136
Sak 99/11
KST-Sak 99/11
REPRESENTANT TIL MEGLERUTVALGET I KONFLIKTRÅDET I TROMS
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1569
Saksnr.: Utvalg
63/11
Formannskapet
99/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Representant til meglerutvalget i konfliktrådet i Troms:
Finn Halvard Markussen
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 66 av 110
137
Sak 99/11
Vedlegg: Mail fra Konfliktrådet i Troms.
Saksopplysninger:
Konfliktrådsordningen i Norge er omogranisert og er i dag et statlig organ.
Tidligere lå disse arbeidsoppgavene under Senja Politidistrikt,
Omorganiseringen medførte at konfliktrådet i Troms nå har ansvaret for alle kmmunene
tilhørende Troms Politidistrikt.
For å være helt sikker på at det ikke er blitt noen forandringer på de siste fire årene ble
Konfliktrådet i Troms v/Elisabeth Holthe kontaktet. Vedlagt finnes hennes svar.
Det er da slik at Berg kommune skal oppnevne en representant som skal være med på å
oppnevne nye meglere i vår kommune dersomnoen melder sin interesse nå det søkes etter nye
meglere til Konfliktrådet.
For perioden 2007 – 2011 ble Finn Halvard Markussen valgt.
Skaland, 14.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 67 av 110
138
Sak 100/11
KST-Sak 100/11
TALSPERSONER I BARNEVERNSSAKER SOM SKAL BEHANDLES AV
FYLKESNEMNDA
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1548
Saksnr.: Utvalg
64/11
Formannskapet
100/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Talspersoner i barnevernssaker som skal behandles av fylkesnemnda:
Inger Olsen
Dagmar Strøm
Skaland, den 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 68 av 110
139
Sak 100/11
Saksopplysninger:
Barn kan få oppnevnt en egen talsperson i barnevernssaker som skal behandles i
fylkesnemnda. Formålet med talspersonordningen er å gi barnet større mulighet til å få frem
sine synspunktet og sitt budskap.
Ordningen med barnets talsperson trådte i kraft i 1994. Det er fylkesnemnda som oppnevner
talsperson for barnet.
I følge fylkesnemnda for sosiale saker skal det fra Berg kommune velges to personer.
I forrige kommunestyreperiode var det Dagmar Strøm og Inger Olsen som ble valg.
Skaland, 08.11.11.
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 69 av 110
140
Sak 101/11
KST-Sak 101/11
VALG AV PERSON MED SÆRSKILT ANSVAR FOR BANRNS INTERESSE I
PLANSAKER
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1549
Saksnr.: Utvalg
65/11
Formannskapet
101/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Person med særskilt ansvar for barns interesse i plansaker:
Bård Lysberg
Jeanette Nergård
- vararpresentant
Skaland, 30.11.11.
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 70 av 110
141
Sak 101/11
Saksopplysninger:
I Lovkommentaren til plandelen i ny plan- og bygningslov står det bl.a. følgende:
Medvirkning i planleggingen.
Bestemmelsen om medvirkning er en selvstendig bestemmelse som viderefører informasjonsog medvirkningsbestemmelsene i tidligere lov, men som også styrker disse reglene på flere
viktige punkter. Barn og unge står i en særstilling som gruppe i forhold til andre som krever
spesiell tilrettelegging i forhold til planarbeidet, og er derfor spesielt fremhevet i loven.
Alle som utarbeider og fremmer planforslag har en plikt til å legge til rette for aktiv
medvirkning. Det vil si at plikten til å sørge for en tilrettelegging for aktiv medvirkning skal
være den samme enten det er planmyndigheten selv, andre myndigheter eller private som
utarbeider planforslaget.
Imidlertid påhviler det kommunen som planmyndighet en særskilt plikt og oppgave med å
påse at krevet om tilrettelegging for medvirkning er fulgt der andre myndigheter og private har
utarbeidet planforslaget. Dette er nødvendig for å kvalitetssikre saksbehandlingen i forhold til
medvirkningskravet generelt. Dessuten ha kommunen en særskilt oppgave med å tilrettelegge
for at grupper som ellers ikke så lett kommer til ordet i planprosesser, aktivt skal bringes inn.
I loven er barn og unge nevnt direkte som en slik gruppe, men også grupper med forskjellig
funksjonsnedsettelser kan ha behov for slik tilrettelegging.
Det skal velges en person med særskilt ansvar for interesser i plansaker. I forrige periode var
det Bård Lysberg som ble valgt med Jorid Meyer som vara.
Skaland, 08.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 71 av 110
142
Sak 102/11
KST-Sak 102/11
VALG AV MEDLEMMER TIL MIDT-TROMS KOMMUNIKASJONSUTVALG
2011-2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1610
Saksnr.: Utvalg
102/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
14.12.2011
Innstilling:
Som representant i Midt-Troms kommunikasjonutvalg velges ordfører.
Som vararepresentant velges varaordfører.
Side 72 av 110
143
Sak 102/11
Saksopplysninger:
Det skal velges representant og vararepresentant til Midt-Troms kommunikasjonsutvalg for
perioden 2012 – 2015.
I følge opplysninger fra Kåre Rasmussen som var sekretær for Regionrådet i 2007 så var
Midt-Troms kommunikasjonsutvalg inngått i regionrådet og det derfor burde være ordfører og
varaordfører som ble valgt til henholdsvis representant/vararepresentant.
Skaland, 30.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 73 av 110
144
Sak 103/11
KST-Sak 103/11
REPRESENTANT MED VARAREPRESENTANT TIL K-SEKRETARIATET IKS
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1556
Arkiv: 033
Saksnr.: Utvalg
66/11
Formannskapet
103/11
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Til representantskapet i K-sekretariatet IKS velges:
Leder i kontrollutvalget Svein Heitmann som representant.
Nestleder i kontrollutvalget Trond Abelsen
Skaland, 09.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 74 av 110
145
Sak 103/11
Saksopplysninger:
Det skal velges en representant og en vararepresentant til representantskapet i
K-sekretariatet IKS.
Det er leder og nestleder i kontrollutvalget som har vært valgt tidligere.
Skaland, 09.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 75 av 110
146
Sak 104/11
KST-Sak 104/11
REPRESENTANT OG VARAREPRESENTANT TIL REPRESENTANTSKAPET I
IKAT (INTERKOMMUNALT ARKIV)
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1557
Saksnr.: Utvalg
67/11
Formannskapet
104/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Som Berg kommunes medlem i representantskapet i IKAT velges ordfører.
Som varamedlem velges varaordfører.
Skaland, 09.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 76 av 110
147
Sak 104/11
Saksopplysninger:
Berg kommune er medlem i IKAT (Interkommunalt arkiv).
Det skal i h.h.t selskapsavtalens § 8 velges et medlem med varamedlem til representantskapet
fra hver av medlemskommunene.
Funksjonstiden er lik den kommunale valgperioden.
Fra kommunen ble medlem i IKAT er det ordfører som har vært kommunens sin representant
med varaordfører som vararepresentant.
Skaland, 09.11.11
Berit Skogland
formanskapssekretær
Side 77 av 110
148
Sak 105/11
KST-Sak 105/11
KOMMUNENS REPRESENTANT I FELLESRÅDET
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1558
Arkiv: 033
Saksnr.: Utvalg
68/11
Formannskapet
105/11
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Kommunens representant i fellesrådet:
Anita Sebulonsen
Jan Harald Jansen
Repr.
Vararepr.
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 78 av 110
149
Sak 105/11
Saksopplysninger:
Fellesrådet består av meninghetsrådsmedlemmene, prest og et medlem fra kommunen.
Det er fra kirkevergen ønske om at den som blir valgt fra kommunen er formannskapsmedlem
Kirkevergen antyder at den som kommunen velger bør komme fra formannskapet.
Forrige periode: Reiner Schaufler medlem med Dagmar Strøm som varamedlem
Skaland, 10.11.11
Berit Skogland
formanskapssekretær
Side 79 av 110
150
Sak 106/11
KST-Sak 106/11
NATURFORVALTNINGSNEMND 2012 - 2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1555
Arkiv: 033
Saksnr.: Utvalg
69/11
Formannskapet
106/11
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Naturforvaltningsnemnd 2012 – 2015:
Hans Ole Møller
Dag Erik Johnsen
Eli Ann Jensen
Bent Einarsen
Linda Andersen
leder
nestleder
Varamedlemmer:
Øystein Johansen
Toralf Iversen
Line Lindkvist
Wivi Jakobsen
Johnny Storbukt
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 80 av 110
151
Sak 106/11
Vedlegg: Reglement for naturforvaltningsnemnd i Berg.
Saksopplysninger:
Det vises til vedlagte reglement for naturforvaltningsnemnda. Reglementet er fra 1996 og har
ikke vært revidert siden.
Naturforvaltningsnemnda skal ha 5 medlemmer og like mange varamedlemmer + to.
Nemnda kan velges ved forholdsvalg.
For perioden 2008 – 2011 ble følgene valgt:
Hans Ole Møller
leder
Roy-Willy Hansen nestleder
Wivi Jakobsen
Bent Eivind Johansen
Lisa Grande
Varamedlemmer:
Rigmond Abelsen
Arna Jensen
Benedikte Wilsgård
Alf-Jørgen Wilsgård
Mona Pedersen
Knut Hofsøy
Skaland, 09.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 81 av 110
152
1
~ &_j. ~~
MIL.iØVEltNLEDERBE.RG· KOMMt.JNK
938S SKALAND ·Teieron: 77 85 81 02 Faks: 77 85 82 40
. .; .
l"
.·:
•• -
'.
.
.
.R
I BERG. EGLEMENT
.
. '.FOR NAtlJRFORV
.
.
... - AL
-. TNINGSNEL\'ID
.. . .
.
l.
ORGAN~SERING-
VALG
i
•
••
Na.Wr.fo.:ryaltrtingsnemd.a~kal ha~ ~edle.DlAler. Derso~ det foretigg~r fo~lag Qtit 4etslqtl det
foretas som.f@rb,og~valg~ :Kotllqlunestyret vctger leder og.n~tleder. V~lg~e gjeld~r for h~te
vålgperioden.
.
. ·
·
.
D~ et medlem dør ener:- løses fra -vervets. velges~ nytt mee:llem ~elv
.
O@.. d~t-er va_lgt
v.åriunedlem:
·
.
_
..· ,
.
Dersom valget foretas etter forholdsvalg skal det suppleres fra den· gnippe som står.bak. den
utredende. De.f sam.tl).e ·gj~lder dersom medlem h8j før;fall.
.
~ .
.
DØr lederen eUer han løses fra vervet, skal det velges ny leder selv om det tidligere er valgt
nestleder.
- .
..
.... ~
.
.
.
.
-
~~
Na1:1;!;t:fqn7a.lt11ingsnemd~. er et selctoroyergr!peude organ spm skal arbei,d..e me._
d..It!tljønaturf~rvaltning_ i vi <i foq;~d og_sk"al uttate s-eg i.a,He plausakers9rn har med l?ruk
og• .
av
,
ko~uue~ ar(faier.og gj~re. Utvalget~_skal være kønunun~-q,s uriljøiQstans~og styringsorg_an,
.
ett~·
·
·
·
...
-
;""
.. Friluftsloven
- Motorfer.dselloven
.; Lov oin lakse- og innlanqsfiske
- Viltloven
3.
KQUPET~~~
•
~ ..
..:
;-
, ..
l
••
·:
..... ••.:
:
... l
.. '
,.
..;. •
•
•
-
•
•
••
•
•
,.
Kommunestyrets adgang til.å -å~gJøre saker ett~r. v.Ut-;i:tlnlandsfiske-, ~otorterdsei- og •
fril~ftsloven, delegere;s tit nattufbrv~·itningsueQida. N~~or-vaitningsnemda o·/erføres tidiiger~
.I~la:rrdsfiske~etnd's my~digh~..t. for" belian~ling, tilde'ling, kontroll og ·~tbetållng ~y midler fra .- . _:.
<<lnnlåndsfis~efonciet>>, .kooto 2'.5-100 ..0.06. · ·· <.: .~ .. ~: .: .,,· ·,_.. ·.. -i-.··
,
·....·- 1:;:.:~':-:,i~Ji.
. . . . ·.. : . •... --~. ,.,_..,y:.,:.~~:;..~-::'-'"'-'"·~~-· - ..l~~.:'·~ .. ·~. ,_·... ~ __.; .....: .. - ·:-~:-.··-··~~~-~.-....;;·
Nc~d,;:~~~ :~:~~~~:e~i"{~~[~~.~ak~: . .-~. ·. ·"· ~;_~E,;:. ~-~~ .-: ~·-~ ,'~<~~<-:·.~..._.."f' .~ ..0;. ;~~~~· ~,;~0;~,
· - KoJ:tii:tl~epla~ 8.\.~lpl~ner~ anlegg av veger>herunder traktor~ .og *ogsbUveger, ~tak, .. ·. ·• '; :-;,:.
forv.re~ii;lgss~er, delingssaker·vedrø'rende hyttebyggi.og, skogsavvirf.ØJ.g,
,-.· :~-~?~~i~~
k;ulturlatrdsk_ap~(ofhold ~~· -· .... .·~··.
. ···· '
._: ·· ·····.:·~-
~
.
-:4'":.:.,.· ·: 1,
~
·
. ~-'
•• ••
l
.....
·,
·-~.
~ ·.~.·· '
·> ~;~t~~~~~~
..
153
·..\.,
J.o-:...........
..
..
~··-~
.o
. · o:~pne.~fe(. N~ s~1hu.møtc ~.i_~~~~odetpaiaevd:~~­
t.e:-:ttV'rn~~<Ht~l"ill"Jl;ic[ie ~\3v~r det. !>et ~wt~ides tn~rtepløtifoton~e.ste. ~lvh a.v -gangejl~
·~kri~~..qr~d å~e dagers \iå,rs~l. ·sa~tt6k\ifil.eoten~ sencl$
J. ~;#fa:tnetl(e.tri. s~t ~rdfØrer ·o ~ r4dinal,lll. .· .
.. '··"·
00
•
,,o
rlfrtriii1S1-Ii.e1:;
..--'-o ... o . ~{Uolo!!i~"
21\tr"-'-.Æ.....~e-i;tti1Bæd6. A
o. 1!et
~møre
,
u,~~~ o
'f":E;tt~.Ji~niited'~~ljfPlf.Øalltg flitilta:U.'ve~ steqmm~~ ~I~ ~~~v~e.
o,
..
"o
,·.
-:
.. ;,:..._ · '..
. føres o:'l~ot>k sog'J ti'tiderskrives'av møtedeltakerne.. utilkræ:.av møteboka s~ndes·
_:-Innen en uke til gwt~d-e l~etn~?~ m~41-e?Jinene, samt otdlører ?g råd~~- -
-·~
:
'!,_
.. •
•
'
,.4 •
•
Ordfører og rådmann hår rett til å-å~lta p~ 11tvalgets inøter med taJe- og ·for~l~gsrett.
.;,.. ·
;:· ..
..·:
,
....
'o\
. ... S..RLAGE.
~
o•
o
•
"'
.'
t.
l''
~:.
~..:....··...
....
.. • •
o
••
..·?<
o
. ·.·
'o
..
•
o
o o
:
..._.
:" ..
$~
.., . '
.. ~·."'~ .~·'
~
'
'(
• ,o
....
.
...
f
·.
•
~-
: ;
:: ..
~ •
r
. ...
__
:
r
1 :·..
··.
~
...
.,
"
,
""":i·
. •. ' .'o; . . .
. l.. !, ..:. ~: .
..
.. ..... .....
•
.;
.,\
:~,
..,....
~·....
.
1
•
~
-
,•
o•
154
,.
~o
Sak 107/11
KST-Sak 107/11
SAMARBEIDSUTVALGET FOR JAKT- OG FISKEADMINISTRASJON SENJA.
VALG VED MEDLEM OG VARAMEDLEM
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1571
Arkiv: 033
Saksnr.: Utvalg
70/11
Formannskapet
107/11
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Samarbeidsutvalget for jakt- og fiskeadministrasjone Senja:
Hans Ole Møller
Dag Erik Johnsen
Repr.
Vararepr.
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 82 av 110
155
Sak 107/11
Saksopplysninger:
Samarbeidsutvalget for jakt- og fiskeadministrasjon tar seg av saker som gjelder jakt- og
innlandsfiske på statsgrunn på Senja.
Fra ordningen ble opprettet har det vært valgt en representant med vararepresentant fra hver
av kommunene i regionen.
For kommunestyreperioden 2007 – 2011 ble leder for naturforvaltningsnemnda
Hans Ole Møller med nesteleder Roy Willy Hansen valgt.
Skaland, 14.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 83 av 110
156
Sak 108/11
KST-Sak 108/11
MEDLEM OG VARAMEDLEM TIL SENJA VILTREGION
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1570
Arkiv: 033
Saksnr.: Utvalg
71/11
Formannskapet
108/11
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Senja Viltregion:
Hans Ole Møller
Dag Erik Johnsen
repr.
Vararepr.
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 84 av 110
157
Sak 108/11
Saksopplysninger:
Fra Tranøy kommune v/Reidun Aspmo – fagleder landbruk er det kommet anmodning om at
Berg kommune oppnevner medlem til Senja Viltregion.
Hans Ole Møller som har vært leder for Naturforvaltningsnemnda i kommune den siste
perioden sier at han ble innkalt til møte i januar i år, men kunne ikke møte på grunn av at det
var gått snøskred og veiene var stengt.
Han opplyser at Senja Viltregion skal bestå av Lenvik, Tranøy, Torsken og Berg og ikke må
forveksles med Samarbeisutvalget for jakt og fiskeadministrasjonen hvor staten innkaller til
møtene for behandling av saker som gjelder statsgrunn.
Skaland, 14.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 85 av 110
158
Sak 109/11
KST-Sak 109/11
REPRESENTANT/VARAREPRESENTANT I GENERALFORSAMLINGEN I
BEDRIFTER HVOR KOMMUNEN HAR AKSJER
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1572
Saksnr.: Utvalg
74/11
Formannskapet
109/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Kommunens representant og vararepresentant i generalforsamlingen i bedrifter hvor
kommunen har aksjer.
Ordfører
Varaordfører
repr.
repr.
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådamann
Side 86 av 110
159
Sak 109/11
Saksopplysninger:
Kommunen skal ha en representant i generalforsamlingen i bedrifter hvor kommunen har
aksjer. Det vises til vedlagte liste.
I mange år har det vært slik at ordfører/varaordfører har vært henoldsvis representant og
vararepresentant, eller ordføreren har gitt fullmakt til en annen som da har representert
kommunen.
Skaland, 14.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 87 av 110
160
Sak 110/11
KST-Sak 110/11
VALG AV MEDLEM TIL MIDT-TROMS FRILUFTSRÅD
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1574
Saksnr.: Utvalg
72/11
Formannskapet
110/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Som medlem til Midt-Troms friluftsråd velges:
Berit Sivertsen
Som varamedlem til Midt-Troms friluftsråd velges:
Bård Lysberg
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 88 av 110
161
Sak 110/11
Vedlegg: Skriv fra Midt-Troms friluftsråd med vedtekter
Saksopplysninger:
Som det fremgår av vedlagte skriv så skal det velges styremedlemmer til Midt-Troms
friluftsråd.
Berg kommune skal oppnevne en representant med vararepresentant. (Representant og
vararepresentant skal være av motsatt kjønn)
Skaland, 14.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 89 av 110
162
Midt-Troms friluftsråd
Bøsøl~sadressø:
Postadresse; Pb
Kommunehuset i Bardu
~O~, 9365 Bardu
llf; 77 10 52 56/45 29 27 42
E-post: mlf@l~arcJsl.ko!l!muna.no
Hjc mmcsidr.: ~-~l~Ht.c.r.ns,~_q/f.!J14r\,'l.~d
Kommunene l midt-Troms
-6 Strt 2011
Vtrref.
Stk5N.-/øpflllt'.
11/58·1116288-4
OppgfB vrtd ... henv.
Dato
31.08.2011
Valg av medlemmer til Midt· Troms frlluftslid -påminning.
Etter høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg skal det velges medlemmer til en rekke utvaJg og
råd. Dette gjelder også valg av styremedlemmer til Midt- Troms friluftsråd.
l vedtekter for Midt- Troms friluftsråd, §2om medlemmer stlr det:
Kommunene l Midt- Troms reglonr*l kan v•nt madlemmw. Medlemmene oppnevner en
,.",_.,.,.,.,hvermØ wraNprøentant. D•tte utgjør frlluffwl•t (atyret). Repi'Qentant og
va,.reptHentant slt•l .,.,.. •v mots•tt kJønn. Represenfln..,. veJøes •"
medlemsltommunene lett.rhnf av kommunestyrenlget. Del alml tl/ahbes en
represent.sjon l lrlluflstRdet •om er mest mulig l/let fordelt mellom kjønnene. V.lgperlotMn
fø/øer ltommunatyntperioden.
Representantene kan være politikere, administrativt ansatte l kommunen elter privatpersoner med
spesiell Interesse for friluftsliV. Midt· Troms regionråd har som prinsipp at den enkelte
medlemskommune stAr for utgiftene til styre- og årsmøtene som representantene er innkalt til.
Vedlagt ligger vedtektene for Midt- Troms friluftsråd.
Midt· Troms frfluftsrtd ønsker tilbakemelding fra kommunene på valgte representanter i friluftsrådet.
Lykke til med valget.
Med hilsen
lOOt
~W1~>\ ~Ø-W\
Tove Amundsen Fugtem
Daglig leder
Vedlegg: Vedtekter for Midt- Troms friluftsråd.
---· - - ------------··---- --·-. -· · ---·-··-··- -- -------Friluftslivsf:amMboid i kommunen~:
163
§ 5 FrD'IIftlrldet
Friluftsrldet (styret) møtes 2.-4 ganger i Aret, eller nAr ledere eller minst 2 av
mcdlemskommunene krever det. Friluftsrådet er ansvarlig for virksomheten mellom
lnmøtenc. Dette innebærer l:
a) løse oppgavene i samsvar n1ed vedtekter og Anmøtevcdtak
b) lede driften og stå økonomisk ansvarlig
c) velge leder og nestleder
d) avgjøre behov for opprettelse av arbeidsutvalg og velge cvcmtuellc medlemmer til
arbeidsutvalg
e) BDScttelse av administtativ ledelse
Funksjonstid for leder, nestleder og eventuelle medlemmer i arbeidsutvalg er 2 Ir. Unntatt er
funksjonstid for nestleder i første valgperiode spm er l Ar.
Friluftsrådet er beslutningsdyktis når minst halvparten av medlemmene er til stede.
Avgjørelser treffes ved alminnelig flertall og ved stemmelikhet er møtelederens stemme
avgjørende.
Det føres møteprotokoll fra møæne.
l 6 .Koatlllpnt
Kontinscnt blir fastsatt av irsmøtet for påfølgende 4r.
Kontingentcm fastsettes etter tre kriterier.
a) En grunnsum utregnet pr 1000 innbygger
b) Et tak for totaJsum pr kommune.
c) Ved vedtak om uforandret medlemskontingent fra ett Ir til et annet jfr pkt a) og b) vil
kon1ingenten uansett automatisk bli oppreg\llert jfr. deflator.
§7 EkttraoniJnært lnmøte
Ekstraordinacrt Arsmøte kan innkalles når ftiluftsridet eller minst 2 av medlemskommunene
krever det. Innkalling og sakliste skal være utsendt med minst 2 ukers varsel.
§ 8 VedtektlendriDg
Vedtektene kan bare endres på irsmøtet. Vedtektsendring krever 213 flertall.
§ 9 Utm.eldiøg
Medlemskommuncne må vise til kommun~tyrevedtak om utmeJding.
Medlemskontingent skal betales for det Aret utmeldingen er gjort.
Utmelding må skje senest to mAneder i forlænt av avholdelse av oniinært lrsmøte med
virkning tidligst pifølgende kalender!r.
Medlem som melder seg ut av friluftsrådet har ikte krav pl noen av friluft!lrldets aktiva.
110 OppiiiJllng
Oppløsning av fiiluftsridet kan bare skje pl ordinært irsmøte. Sak om oppløsning skal være
oppført pl utsendt sakliste. Vedtak om oppløsning krever 2/3 flertall. Ved oppløsning gjelder
kommunelovens regler for fordeling av fiiluftsridetø eiendeler og forpliktelser.
164
VEDTEKTER FOR MIDT-TROMS FRILUFI'SRÅD
Jf~dtølt
l MJdt-Tromtlnget 14.føbntar 2006 (Jfr søle 03106)
'Endret j Midt-TroN regionrld J$. fobT'IMlr 201O
Il Formll
Friluftsrldet skal i samarbeid med medlemskom.muncnc, andre offcatlige myndigheter og
fiivillip organisasjoner arb=de for:
a) økt forst!else for friluftslivets betydning, bedre ftiluft&kultur oa utbredelse av
friluftslivet
b) l sikre og utvikle ~gionens fiiluftsmuligheter
FriJuftsrldct skal bidø til l samordne innsatsen :fia ulike aktører, og i egen regi utføre
prosjekilcttcdc oppgaver.
Il Medlemmer
Kommunene j Midt-Troms regiomid kan være medlemmer. Medlemmene oppnevner en
representant hver med vararepresentant. Dette utgjør friJuftsrAdet (styret). Representant og
varareprcs'cntant skal være av motsatt kjønn. R.cprelentanter velges av medlemskommunen i
etterbnt av kommunestyrevalget. Det skal tilstrebes en repn:seatasjon i ftiluftsrldet som er
mest mulig likt fordelt mellom kjønnene. Valgpmiodcm følger kommunestyreperioden.
§ 3 Organller.inø
Midt-Troms friluftsrid er et underutvalg av Midt-Troms regionrld. Regionridet er
fiiJuftsrldets 6nmøtc og høyeste myndighet. Friluftørlclet kan opprette ameidmtvalg pi inntil
S medlemmer. Friluftsrådets administrasjon e:r underlagt regionddcts administrasjon og kan
tillegges innstillingsrett til friluftsrådet og arbcidsutvaJg. Friluftsrådets virksomhet skal skilles
fra rcgiomidets øvrige virksomhet ved eget regnskap, inmøteprotok.oll, !nnnelding og
møteprotokoller, jfr §f 4 og S.
14 ÅraJUtet
Årsmøtet slca1 avholdes innen utgangen av juni.
Årsmøtet utgjøres av Midt-Troms regioJII'åd. Friluftsradets medlemmer kan delta med tale- og
f0111lagsrctt, men uten stemmerett.
Årsmøtet skal innkalles med minst 3 ukers varsel og skal blant annet:
a) Godkjenne innkalling og sakliste
b) Godkjenne lrsmelding
c) Godkjcmne regnskap
d) Vedta arbeidsprogram for påfølgende år
e) Vedta budsjett
f) Fastsette kommunal mcdlemskontingeot for plfølgende Ar
g) Behandle innkomne saker
Revisjon foretas av vertskommunen for sekretariatet (i dag Bardu kommune).
165
Sak 111/11
KST-Sak 111/11
SENJA AVFALL IKS - REPRESENTANTSKAPET OG STYRET
VALG AV MEDLEMMER/VARAMEDLMMER
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1573
Saksnr.: Utvalg
73/11
Formannskapet
111/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
SENJA AVFALL IKS .
Representantskapet.
Gunvald Wilsgård
Heidi Jacobsen
Personlig varamedlem:
-”-
Eldbjørg Bjørklund
Kjell Johansen
Styret:
Gunvald Wilsgård
Heidi Jakobsen
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 90 av 110
166
Sak 111/11
Vedlegg: Revidert Selskapsavtale
Saksopplysninger:
Eierkommunene velger medlemmer og varamedlemmer til representantskapet og til styret i
Senja Avfallselskap IKs.
Fra Berg kommune skal det velges to medlemmer med personlige varamedlemmer til
representantskapet.
I perioden 2007 – 2011 har følgende personer vært valgt:
Gunvald Wilsgård
Personlig varamedlem:
Eldbjørg Bjørklund
Heidi Jacobsen
-”Kjell Johansen
Styret:
Gunvald Wilsgård – det ble ikke valgt varamedlem.
Telefon i dag 14.11.11 med Avfallselskapet:
Det skal velges to representanter med personlige vararepresentanter til representantskapet
(slik som ble gjort ved forrige valg)
Det skal foreslås to representanter til styret – en av hvert kjønn.
Styret velges av representantskapet og skal bestå av 6 medlemmer med personlige
varamedlemmer fra eierkommunene.
Skaland, 11.11.11
Nye opplysninger.
I selskapsavtale for Senja IKS under §11 Styret - står det at administrerende direktør eller
representantskapsmedlem kan ikke være medlem av styret.
I formannskapets innstilling til kommunestyret er de samme to personene foreslått som
medlem både til representantskapet og til styret.
Det må dermed foreslås to andre personer til styret eller til representantskapet.
Skaland, 02.12.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 91 av 110
167
SENJA AVFALL
SENJA AVFALL
Selskapsavtale
for
Senja Avfall l KS
Gjeldende fra 10.06.2011
168
SENJA AVFALL
Innhold
§ 1 Selskapet
§ 2 Rettslig status
§ 3 Hovedkontor
§ 4 Form61 og ansvarsområde
§ 5 Innskuddsplikt og eierandel
§ 6 Kostnadsfordeling
§ 7 Underskrift
§ 8 Organisering av selskapet
§ 9 Representantskapet
§ 1ORepresentant&kapebi møter
§ 11 Styret
§ 12 Styrets møler
§ 13 Administrerende diraktllr
§ 14 Organisering av tilsynsfunksjoner
§ 15 Personvem og atl'entlighelaloven
§ 16 Økonomiforvaltning
§ 17 LAneopptak og garantistillelse
§ 18 Arbeidsgiveransvar
§ 19 Personalreglement
§ 20 Lokala lønnsforhandlinger
§ 21 Møtegodtgjørelse
§ 22 Regnskap og revisjon
§ 23 Endring av selskapsavtalen
§ 24 Ultreden og oppløsning
§ 25 Voldgift
§ 26 ØVrige bastømmelser
l
169
SENJA AVFALL
§ 1 Selskapet
Senja AvfaiiiKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov av
29.01.1999 nr. 06 om interitommunale selskaper.
Selskapet har følgende deltakere:
Berg kommune
Dyrøy kommune
Lenvik kommune
Målselv kommune
Sørreisa kommune
Torsken kommune
Tranøy kommune
§ 2 Rettslig status
Senja Avfall lKS er et eget rettssubjekt, og styret har arbeidsgiveransvaret.
§ 3 Hovedkontor
Senja Avfall lKS har sitt hovedkontor/forretningsadresse i Lenvik kommune.
§ 4 FormAt og ansvarsområde
Senja AvfaiiiKS:
Selskapets formål er å gl husholdningene og næringsaktører en milJømessig og
økonomisk forsvarlig avfalls- og sfambehandlingsqeneste. Selskapet skal bidra til lokal
forvaltning av gjenvinnbare resurser.
Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli
enige om.
Selskapet kan Inngå samarbeidsevtaler med kommuner, endre selskaper og
virksomheter.
Selskapet kan selv stifte datterselskap eller delta på eiersiden i andre selskaper, når
dette ligger innenfor de rammer kommuneloven og eventuelle andre lover/forskrifter
angir for kommunens deltagelse i selskaper/forretningsdrift.
2
170
SENJA AVFALL
§ 5 Innskuddsplikt og eierandel
Den enkelte kommunes eierandel i selskapet er den andel kommunenes innbyggertall
utgjør av samtlige kommuners innbyggertall. Eierbrøken revideres ved endring i antall
eierkommuner.
Eierandeler
Berg kommune
Dyrøy kommune
Lenvik kommune
Målselv kommune
Sørreisa kommune
Torsken kommune
Tranøy kommune
Samlet eierandeler
4,9%
5,3%
39.1%
25,6%
12.4%
5,3%
7,4%
100"
§ 8 Kostnadsfordeling
Selskapets kostnader skal dekkes inn ved salg av selskapets ljenester og produkter.
Ererkommunene skal godtgjøre selskapet for utførelse av renovasjons-- og slam~eneste
ihhl gJeldende retningslinjer.
§ 7 Underskrift
Selskapet forpliktes ved underskrift av administrerende direktør og styrets leder, eller i
dennes fravær nestleder, i fellesskap.
Selskapet ledes av administrerende direktør som har anvisningsrett innen rammen av
vedtatte budsjetter.
§ 8 Organisering av selskapet
Organer tll røsning av felles oppgaver har tre nivå:
• Representantskapet
•
Styret
•
Administrerende direktør
§ 9 Representantskapet
Representantskapet er selskapets øverste myndighet Samtlige deltakerkommuner
velger hver sin(e) representant(er) med personlig vararepresentant.
3
171
SENJAAVFAU
Representantskapet består av representanter for eierkommunene med det samme
antall personlige varamedlemmer etter følgende fordeling
Ant. Innbyggere
Ant. medlemmer
0-5000
5000-10000
2
3
Over 10000
4
Valgperioden følger kommunevalgperioden.
Den enkelte deltaker kan være representert i representantskapets møter gjennom andre
ved bruk av fullmakt.
Representantskapet fungerer til nytt representantskap er valgt og konstituert.
Representantskapet velger selv leder og nestleder.
§ 10 Repr~lanf&kapets møter
Representantskapets leder Innkaller til representantskapsmøte. Innkalling til ordinært
representantskapsmøte skal skje skriftlig, innen utgangen av mai måned og minst fire
uker før møtet. Tilsvarende frist gjelder for varsling av deltakerne i selskapet.
Innkallingen skal inneholde en saksliste.
Ordinært representantskapsmøte skal behandle:
• Årsmelding og regnskap
• Valg til styret
• Valg av revisor
• OVerordnede mål og retningslinjer for driften
• Budsjettforutsetninger og rammer
• Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne
• Andre saker som er forberedt ved innkallingen
• Godtgjørelse for styret og representantskapet, samt andre råd og utvalg nedsatt
av representantskapet.
Representantskapet skal gjøre vedtak om Aforeta Investeringer som er av vesentlig
betydning for selskapet eller en eller flere av eieme
Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av
møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets
begynnelse.
Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvparten av eierkommunene er
representert.
4
172
SENJA AVFALl
Representantskapet gjør sine vedtak med vanlig flertall av de stemmer som er avgitt.
Ved stemmelikhet, gjør lederens stemme utslaget.
Spørsmål om kjøp av aksjer i andre selskap og Inngåelse av langsiktige
samarbeidsavtaler avgjøres av representantskapet.
Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal
Innkalles med to ukers varsel når tre styremedlemmer eller 113 av eierkommunene ber
om det eller om representantskapets leder finner behov for dette.
Adminjstrerende direktør og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle
styremedlemmene og administrerende direktør har møte og talerett.
Valgkomiteen består av representantskapets leder og nestleder samt 1 representant
valgt av representantskapet
§ 11 Styret
Styret i selskapet består av 7 medlemmer med personlige varamedlemmer. For styrets
kjønnsfordeling gjelder reglene i aksjelovens § 20-6 tilsvarende.
6 styremedlemmer og 6 varamedlemmer velges av representantskapet i henhold til
aksjelovens bestemmelser. Etter Innstilling fra valgkomiteen og etter forslag fra
eierkommunene.
Hver av eierkommunene kan foreslå 2 kandidater, en av hvert kjønn. Av disse foreslår
valgkomiteen 6 faste medlemmer med 6 personlige varamedlemmer som det Innstilles
på ovenfor representantskapet.
En representant med vararepresentant for de ansatte velges av og bfant de fast ansatte.
Administrerende direktør eller representantskapsmedlem kan ikke være medlem av
styret.
Representantskapet velger styreleder og nestleder.
Styremedlemmene velges for 2 år av gangen, første gang l første kvartal l året etter
valgåret.
Unntaket er første året etter at dan nye selskapsavtalen er trådt i kraft. Da skal3
medlemmer velges for 1 år.
§ 12 Styrets møter
Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved
votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme
dobb~l
5
173
SENJA AVFALL
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert
møtende varamedlemmer. Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra
styremøtene. Protokollen underskrives av styrets medlemmer.
De ansattes representant i styret har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som
gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne,
arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av
tariffavtaler.
Representantskapets leder har møterett.
§ 13 Administrerende direktør
Administrerende direktør leder virksomheten og har ansvaret for at enhver
arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og l henhold
til de vedtak som er fattet av styret og representantskapet.
Administrerende direktør er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har taleog forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende
ikke skal kunne møte.
§ 14 Organisering av tilsynsfunksjoner
Administrerende direktør skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av
betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal
rapportere til styret på en slik måte og så ofte som srtuasjonen tilsier det og styret for
øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har
nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner.
Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne.
§ 15 Personvern og affentlighetsloven
De lo'Jbestemte rutiner og saksbehendlingsreg1er som er etablert for ivaretakelse av
personvern skal gjelde for selskapet.
§ 16 Økonomiforvaltning
Det skal føres regnskap for selskapets totale virksomhet og for hvert enkelt
tjenesteområde.
Felleskostnader, og kostnader som ikke kan føres tilbake til bestemte tjenesteområder,
fordeles forholdsmessig.
Regnskap skar føres etter regnskapslovens prinsipper, jf. lov om interkommunale
selskap.
6
174
SENJA AVFAlL
Virksomheten skal følge et vedtatt økonomireglement og finansreglement
§ 17 LAnaopptak og garan11sUIIelse
Representantskapet vedtar rammer for vif1(somhetens Janeopptak- begrenset til kr
110.000.000. Låneopptak skal godkjennes av departementet; jf. kommuneloven§ 50 nr.
1.
VIrksomheten kan tkke stilla garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres
økonomiske forpliktelser. Viri<:somheten kan Ikke selv låne ut penger.
Kommunene er utad proraterisk ansverlige for de lån selskapet opptar.
Kommunenes ansvar for selskapet samlede gjeld fordeler seg l forhold til eierandelen i
selskapet Jfr. §5.
§ 18 Atbeldsglveransvar
Styret har arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i
virksomheten. Arbeidstakernes rettigheter etter arbeidsmiljøloven skall sin helhet
ivaretas av styret. Selskapet er medlem av pensjonsordning.
§ 19 Personalreglement
Representantskapet kan vedta et eget personalreglement for virksomhetens ansatte.
§ 20 Lokale lønnsfortlandlinger
Styrets leder og/eller administrerende direktør ivaretar selskapets interesser under
lokale forhandlinger. Styret vedtar forhandlingsresultatet.
Styret fastsetter rammene og administrerende direktørs lønn.
§ 21 MøtegodtgJørelse
Godtgjørelse for møter mv. til medlemmer av styret og representantskapet utbetales i
henhold til de til enhver tid gjeldende satser og reglement for virksomheten.
§ 22 Regnskap og revisJon
7
175
SENJA AVFALL
Styret har plikt til å se etter et det føres tovrnesslge regnskap og at det foretas revisjon
av selskapet.
Regnskap skal føres etter regnskapsloven. og fastsettes ev representantskapet.
Selskapets regnskap skal revideres av statsautorisert, registrert revisor eller av
kommunal revisor. Revisor velges av representantskapet.
§ 23 Endring av selskapsavtalen
Selskapsavtalen kan endres. Ved avstemning gJelder reglene l § 4 l lov om
interkommunale selskaper av 29.01. 1999 nr. 06.
§ 24 Ultreden og oppløsning
Den enkelte deltaker kan ensidig si opp sin deltakelse. Oppsigelse må varsles av
deltakeren minimum 1 år før uttredelse. Tidligste uttredelse for nye kommuner er 3 år
etter inngåelse av avtalen.
Ved uttreden fra selskapet skal deltakeren tilbakebetales sin andel av egenkapitalen på
uttredelsestidspunktet- jf§ 5.
UUøsnlngssummen fastsettes Ul andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp.
Utløsningssummen kan likevel ikke overstige verdien av deltakerens innskudd.
Forslag til oppløsning av selskapet rn6 vedtas enstemmig av representantskapet.
Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige deltakere og av departementet Jf
Lov om interkommunale selskaper§ 30 og 32.
Styret plikter å melde fra om awiklingen til Foretaksregisteret.
§ 25 Voldgift
EvenNell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller l
forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning. avgjøres endelig av en
voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen
ordning følger av lov eller forskrift.
§ 26 Øvrige bestemmelser
For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper.
Endringer i selskapsavtalen kan gjøres av representantskapet med 213 flertall, bortsett
fra § 9 som ogsA krever vedtak i kommunestyrene.
8
176
Sak 112/11
KST-Sak 112/11
HEIMEVERNSNEMND 2011 - 2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1578
Arkiv: 033
Saksnr.: Utvalg
75/11
Formannskapet
112/11
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Heimevernsnemnd 2012 – 2015:
Ole Ragnar Leistad
Stina Møller
leder
Varamedlemmer:
Torkel Wilsgård
Bent Einarsen
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 92 av 110
177
Sak 112/11
Saksopplysninger:
Heimevernsnemnd er en lovpålagt statlig nemnd på kommunenivå.
I forskriften til Lov om Heimevern heter det:
Pkt. 22:
I hver kommune skal det være en kommunal heimevernsnemnd med rådgivende myndighet. I
en kommune skal det opprettes flere slike nemnder når kommunestyret vedtar dette etter
anmodning fra distriktssjefen.
Pkt. 23: Medlemmer:
Nemnda skal ha to medlemmer oppnevnt av kommunestyret + et medlem fra
politietmyndighetene.
Nemnda velger selv leder og sekretær blant medlemmene.
Nemnda skal tre i funksjon 1. januar og har ei funksjonstid på 4 år.
Det stilles ikke krav til at medlemmene skal være valgt blant kommunestyrets medlemmer,
men det er heller ikke et hinder.
Den kommunale heimevernsnemnda er en del av Heimevernets organisasjon og
kommunestyets ansvar er knyttet opp til valget av de to representantene.
Departementet anbefaler at kommunelovens regler legges til grunn også ved valg av
medlemmer til statlige nemnder. Det må da velges en representant av hvert kjønn.
I perioden 2007 – 2011 har
Ole Ragnar Leistad vært leder
Dagmar Strøm – representant
Politiets representant har vært sekretær
Varamedlemmer:
Torkel Wilsgård og Bent Einarsen.
Skaland, 14.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 93 av 110
178
Sak 113/11
KST-Sak 113/11
INNKVARTERINGSNEMND 2011 - 2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1579
Saksnr.: Utvalg
76/11
Formannskapet
113/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Innkvarteringsnemnd 2011 – 2015:
Skaland:
Helmi Wang
Evy Richardsen
Bård Lysberg
Senjahopen:
Berit Sivertsen
Liv Simonsen
Bent Einarsen
Straumsnes/Hamn:
Annie T. Heitmann
Anita Heiberg
Toralf Iversen
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 94 av 110
179
Sak 113/11
Saksopplysninger:
Innkvarteringsnemnd er en lovpålagt statlig nemnd på kommunenivå.
For at samfunnet skal ha en tilfredsstillende beredskap i krise og krig, stilles det krav til
beredskapsforberedelsene på alle forvaltningsnivåer.
Det er nødvendig at ulike myndigheter må planlegge for å håndtere ekstraordinære situasjoner
innenfor eget ansvarsområde. Det er behov for at det planlegges etter et felles mønster og at de
ulike tiltak som iverksettes er koordinerte.
Departementet anbefaler at kommunelovens regler legges til grunn også ved valg av
innkvarteringsnemnd – representanter fra hvert kjønn.
Valgt for 2007 – 2011:
Skaland:
Helmi Wang
Evy Richardsen
Bård Lysberg
Senjahopen:
Berit Sivertsen
Liv Simonsen
Bent Einarsen
Straumen/Hamn
Annie T. Heitmann
Anita Heiberg
Toralf Iversen
Skaland, 14.11.11
Berit Skogland
Formannskapssekretær
Side 95 av 110
180
Sak 114/11
KST-Sak 114/11
TILFLYTTINGSNEMND 2011 - 2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1580
Saksnr.: Utvalg
77/11
Formannskapet
114/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Tilflyttingsnemnd:
Ordfører
Lensmann
Teknisk sjef
Leder for oppvekst
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 96 av 110
181
Sak 114/11
Saksopplysninger:
Også Tilflyttingsnemnd er ei lovpålagt nemnd på kommunenivå.
Hjemmel: Forskrift om krigsutflytting, fastsatt ved kgl.res. 05.07.63.
Tilflyttingsnemnda skal bestå av 3 – 7 personer. Antallet fastsettes av kommunestyret.
Ordfører og politi skal være medlemmer.
Medlemmer av kommunestyret kan velges. Det bør velges medlemmer som har kjennskap til
kommunens forsyningsmyndigheter, helse-, skole og sosialomsorg.
Tilflyttingsnemnda skal forberede og lede tilflytting etter direktiv fra Sivilforsvarets
myndigheter.
Nemnda bør ha et nært samarbeid med den kommunale innkvarteringsnemnda.
Tilflyttingsnemnd 2007 – 2011:
Ordfører
Lensmann
Teknisk leder
Leder for oppvekst.
Skaland, 14.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 97 av 110
182
Sak 115/11
KST-Sak 115/11
KRIGSSKADENEMND 2011 - 2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1581
Saksnr.: Utvalg
78/11
Formannskapet
115/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Krigsskadenemnd 2012 – 2015:
Ordfører
Siv Wilsgård
Bjarne Nergård
Pers. varamedlem
Pers. varamedlem
Pers. varamedlem
Varaordfører
Lisa Grande
Kjell Egil Johansen
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 98 av 110
183
Sak 115/11
Saksopplysninger:
I henhold til Rundskriv fra Regjeringen så er ikke Krigsskadenemnda på lista over lovpålagte
statlige nemnder.
Det er kommunestyret som bestemmer hvilke nemnder som skal være i kommunen utover de
lovpålagte. Kommunestyret bestemmer også hvilke oppgaver og hvor mange medlemmer hver
nemnd skal ha.
Nemnda oppgaver er nå:
Den kommunale krigsskadenemnd har til oppgave å dra omsorg for at krigsskade på fast
eiendom og løsøre innen kommunen snarest mulig blir anmeldt, gransket og taksert.
Nemnda skal først og fremst sørge for at bestemmelsene om melding av krigsskade blir kjent
for kommunens innbyggere og veilede de skadelidte om fremgangsmåten og gjeldende
bestemmelser for skadeerstatning.
Forrige periode besto nemnda av tre medlemmer med prsonelige varamedlmmer.
Ordfører
Siv Wilsgård
Roy-Willy Hansen
Personlig varamedlem:
-”-”-
Varaordfører
Lisa Grande
Kjell Egil Johansen
Skaland, 14.11.11.
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 99 av 110
184
Sak 116/11
KST-Sak 116/11
FORSYNINGSNEMND/RASJONERINGSKONTOR 2011 - 2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1582
Saksnr.: Utvalg
79/11
Formannskapet
116/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Forsyningsnemnd/rasjoneringskontor 2012 – 2015:
Synnøve Eriksen
Unni Antonsen
Einar Isaksen
leder
Skaland, 30.11.11
Rolf Eriks Søreide
Rådmann
Side 100 av 110
185
Sak 116/11
Saksopplysninger:
Det er ikke lovpålagt at det skal finnes et forsyningskontor/rasjoneringskontor i kommunen,
men kommunestyret har i mange år valgt personer til å ivareta denne oppgaven.
Kommunestyret har alltid tidligere ment at ansvaret bør ligge et sted hvor de valgte hurtig kan
ivareta oppgavene som skal iverksettes ved en eventuell krise eller knapphetssituasjon.
Papirer og annet materiell ligger forsvarlig nedlåst hos kommunen.
Synnøve Eriksen har vært leder i mange år. De øvrige som ble valgt for 2007 – 2011 var
Morten Eriksen og Einar Isaksen.
Skaland, 14.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 101 av 110
186
Sak 117/11
KST-Sak 117/11
BEREDSKAPSRÅD 2012 - 2015
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1583
Arkiv: 033
Saksnr.: Utvalg
80/11
Formannskapet
117/11
Kommunestyret
Møtedato
23.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
Beredskapsråd 2012 – 2015:
Rådmann
Formannskapssekretær
Teknisk sjef
Ordfører
leder
sekretær
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 102 av 110
187
Sak 117/11
Saksopplysninger:
Det vises til overordnet kriseplan , juli 2009 som bl.a i pkt. 1.1 omhandler Beredskapsråd.
Bedredskapsrådet består i dag av:
Rådmann
Formannskapssekretær
Teknisk sjef
Ordfører
leder
sekretær
Lederen skal sammenkalle og sørge for en beredskap med nødvendige personellressurser når
en gitt situasjon krever det.
Skaland, 14.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 103 av 110
188
Sak 118/11
KST-Sak 118/11
MØTEPLAN 2012
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1593
Saksnr.: Utvalg
118/11
Kommunestyret
Arkiv: 026
Møtedato
14.12.2011
Innstilling:
Kommunestyret vedtar vedlagte møteplan for 2012.
Skaland, 01.12.2011
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 104 av 110
189
Sak 118/11
Vedlegg: Forslag til møteplan.
Saksopplysninger:
Kommunelovens § 32 fastslår – Fastsetting av møter, saksliste, innkalling, møteledelse:
Møte i folkevalgte organer skal holdes på de tidspunkt som er vedtatt av
organet selv, kommunestyret eller fylkestinget, og ellers når organets leder finner det
påkrevet eller minst 1/3 av medlemmene krever det.
De øvrige punktene i § 32 omhandler saksliste og innkalling, samt møteleders funksjon.
Som det fremgår så er det kommunestyret selv som skal vedta møteplan for det kommende
år. Det kan dermed ikke overlates til et annet organ gjøre vedtak i saka.
I forslag til møteplan for 2012 er det satt opp 3 ekstra kommunestyremøter hvor det kun skal
stå ei sak på kartet – planprosses.
I tillegg er det satt opp fem ”vanlige” kommunestyremøter og som tidligere et
formannskapsmøte i hver måned med unntak av desember.
Møteplan for Regionrådet – Administrativt råd og Midt-Tromstinget er allerede vedtatt. Det
er tatt hensyn til disse datoene når møtene i kommunestyret og formannskapet er satt opp.
NAV sentralt ønsker å ha møte med kommunen den 3. mai og den 24. oktober.
Disse datoene er unngått i kommunenes møteplan.
Skaland, 01.12.2011
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 105 av 110
190
BERG KOMMUNE
MØTEPLAN
2012
Utvalg/Nemd/Råd
Januar
Februar
Mars
April
Kommunestyre
25 P
21/28P
29 P
25
Formannskap
12
9
8
3
RegionRådet (RR)
20
19
Administrativt Råd (AR)
8
7
Midt-Troms tinget
Mai
Juni
Arkiv:
Sist oppdatert:
Juli
Aug.
20
9
6
Sept.
Okt.
Nov.
12
4
29
11
23
Sak
22
Des.
12
27
18
3
29
17
23
20
10
28
12
Ledergruppemøter kl.08.30
Arbeidsmiljøutvalg
Møte mellom HVO og ADM
Personalmøte adm.
Astafjordprosjektet - besøk
26
Planstrategimøter merket P
F-møte 20.11.12 må ikke flyttes - Budsjett til off.ettersyn 14. d før k.møte
191
Sak 119/11
KST-Sak 119/11
SENJAHOPEN VANNVERK - SJØVANNSPUMPESTASJON
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Odd Olsen
11/1499
Saksnr.: Utvalg
40/11
Formannskapet
119/11
Kommunestyret
Arkiv: M12
Møtedato
03.11.2011
14.12.2011
Innstilling:
1. Nergård AS får kjøpe sjøpumpestasjon i Senjahopen for kr.700 000,-. Vedtak fra
formannskapsmøte 03.11.2011 opprettholdes.
2. Kr.700 000,- betales ekstraordinært ned på lån.
Skaland, 30.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 106 av 110
192
Sak 119/11
Vedlegg:
1. Saksfremlegg sak 11/1499 til formannskapsmøte 03.11.2011.
2. Vedtak sak 11/1499 i formannskapsmøte 03.11.2011.
Saksopplysninger:
Etter formannskapsmøte 03.11.2011 ble vedtak ( se vedlegg ) oversendt Nergård for
bedriftsinterne vurderinger , behandling og avgjørelser.
I etterkant av dette er det kommet henvendelse fra Nergård der de vil betale kr.
600 000,- for sjøvannspumpestasjonen.
På bakgrunn av dette , tidligere behandling og vedtak ønsker rådmann at kommunestyre
behandler denne sak og eventuelt opprettholder eller fastsetter ny pris.
Nergård er største forbruker av sjøvann,Coldvater Prawns bruker kun til tining.
Vurdering:
Berg kommune er best tjent med at Nergård får kjøpe stasjonen. Uten salg har bedriften lagt
opp til at de selv investerer og bygger ny stasjon med den økte kapasitet de trenger. I et slikt
tilfelle og situasjon vi Berg kommune ha stående en sjøvannspumpestasjon som har for liten
kapasitet og ikke er i drift . Rett ut vil det ikke være noen abonnenter å levere til .Stasjon
forringes ,forfaller og Berg kommune må allikavel forsvare kapitalkostnader som påløper .
Dette er den verst tenkelige situasjon. Visst en bare tenker å selge brukt utstyr og
komponenter vil en oppnå max. Ca.kr.200 000,-.
Stasjonen står plassert på eiendom tilhørende Nergård.
Skaland, 30.11.11
Odd Olsen
Side 107 av 110
193
Saksbehandler:
Odd Olsen
Arlrlvsaksnr.:
1111499
Arkiv:Ml2
SENJAHOPEN VANNVERK.- SJØVANNSPUMPESTASJON
... Sett inn saksutredningen under denne linja"'
Vedlea:
l. Spesifikasjon av stasjon.
2. Møtereferat
3. Anleggskostnader
Saløopplysninger:
I 2006 monterte Berg kommune etter ØJlSke fra industrien en sjøvannspumpestasjon i
Seqjahopen. S18Sjonen ble dimensjonert for 35 Vsek da Nergård sild AS signaliserte et max
behov ca.30 l/sek og CbitiNor AS ca.Sl/sek.
I lspet av et års tid da sjøvann var blitt tilgjengelig viste det seg at stasjonen var for liten i
fodlold det som hadde vært stipulert behov og i forhold til det som hadde utviklet seg etter
hvert av behov.
N Ar først sjøvann var tilgjengelig og god erstatter for ferskvann i tørre perioder ble det
benyttet i stor skala pA brygga,saltfisk,sild og sist i tining av reka.
l 201O fOibruk.te Nergård og rekefabrikk ca.330 000 m.3 sjøvann.
Ved flere anledninger har Nergtrd signalisert etter div. utbygginger at de har behov for mer
sjøvann i stmrelseorden 3 - 4 ganger mer enn kommunal stasjon kan levere altså l 00 -120
l/sek. I møte 25.05.2011 med.Nergård og Coldwater Prawns ble vannsituasjonen i
Senjahopen diskutert og bedriftenes fremtidige vannbehov både sjØVBIID og ferskvann. (Se
vedlegg). Berg kommune har også 10.10.2011 vært i møte med Nergård der bedriften gjorde
kjent sine nært forestående utvidelsesplaner .
Det ble også tillgennegitt at Nergård blir å bygge sin egen sjøvannspumpestasjon med stor
kapasitet 1il eget bruk , men kan også innenfor visse grenser være interessert i l overta Berg
kommunens sjøvannspumpestasjon for Abygge videre på denne.
7
Skal Berg kommune kunne levere slike vannmengder mA stasjonen bygges om med montasje
av nye pumper~ siler, UV-anlegg og ny oppdimensjonert 1200 meter sugeledning. Dette er
en investering som beløper seg til sjusiffrede tall. Slike kos1nader gjør at vannavgiften mest
sannsynlig må økes siden investeringer på VA - sektoren skal være et nullsumsspill. I
realiteten må samtlige vannabonnenter i Berg da være med l betale kab. for at industrien har
behov for for mer vann.
194
Berg kommune vil selvfølgelig tape vannavgiften fra produsert og levert vann, men vil
samtidig spare betydelige beløp som strøm, oppsigelse av ekstern serviceavtale på UV etter
pilegg fra Mattilsyn,dyre deler som må skiftes hvert år på UV-rensin& slitedeler og øvrig
drift og vedlikehold.
Det riktige her vil være at kommunen avhender Sjøvannspumpesta.sjonen til Nergird for en
fastsatt sum . Drift og vedlikehold ml bedriften selv forestå og kommunen kan ta oppgjør for
stasjon til nedbetaling av lin.
Rundt om er det vanlig at sjøvannsstasjoner eies og driftes av bedriftene selv
Anleggøkostuader i 2006 var ekskl. mva kr. l 257 663,-. Finansieringen pl stasjon har
en nedbeUillngøtid pl 20 Ar og med S % avskri.ving pr. 6r gjenstAr i 2011 ea. kr.
l 018 247,25.
Vurdering:
Beste løsning i dette tilfelle er at Berg kommune avhender sjøvannspumpestasjonen til
Nergård I realiteten er det bedre at Berg kommune konsentrerer seg mer om å sikre
ferskvann til Senjahopen enn å investere i dyrt sjøvannsanlegg som ttenger mye oppfølging
og vedlikehold.
Bedriften har pl kort sikt behov for store mengder vann , og en evt. utbygging i kommunal
regi vil ta veldig lang tid. På møte lO.oktober 2011 ble det opplyst at bedriften allerede var i
gang med sine forberedelser.
Om ikke kommunen selger stasjonen, blir Nergird uansett å bygge egen og da vil Berg
kommune inneha en stillestående stasjon uten l. ha noen å levere sjøvann til. En slik situasjon
kan ikke Berg kommune ha.
.. . Sett inn saksutredningen over denne linja 1'
Vedtaklbmstilling til vedtak:
:::Sett inn innstillingen under denne l~a""
1. Nergalrd AS får kjøpe øjøpumpeøtaøjon i Senjahopen for kr.700 000,-.
2. Kr.700 000,- betales ekstraordinært ned pi lb.
3. Vedtaket er gjort i h.h.t kommunelovens § 13.
::: Sett inn innstillingen over denne linja 1'
Odd-E Olsen
Vedlikeholdsleder
195
NcrgådAS
S~ahopen
SENJAHOPEN VANNVERK- SJØVANNSPUMPESTASJON
V6rref.
ll/1499-l!OO
Arlldvkode
Ml2
Deres ref.
Dato
03.11.2011
Formannskapet behandlet i møte 03.11.2011 sak 40/11. Følgende vedtak ble fattet:
l. Nergård AS får kjøpe ~øvarmspumpestasjon i Senjahopenforkr.700 000,-.
2. Kr.700 000,- betales ned pA Jin som tilhører sjøvannspumpestasjonen.
3. Vedtaket er gjort i h.h.t kommuneJovens § 13.
Dette vedtaket 1can etter forvaJbdDøa1ovc paragraf28-29 plklagcs til formmms1capct imlr.n 3 ubr fta
mottablsen av dr.ltt\'1 vedta'kGt.
En eventuell Jda&e skal ftamsettes alai:ftlig og ømdes til Berg .kommune, 9385 Skaland. Denom det u ØDSblig.
lam kommunens sabbehan.dlar gi .DIIII'IIlCI'C infonnujon om rettigheter til i.onayn i sabdok:ument:m" og cvcut.I:Ue]p
med utforming av klagen.
Med vennlig hilsen
Berg kommlDle
Berit Skogland
formannskapssekretær
9315Sbland
Teh:foa:
Tcltdib:
77 85 90 29
77 8.5 90 01
196
Sak 120/11
KST-Sak 120/11
MØTE- OG TALERETT FOR ELDRERÅDET I KOMMUNESTYRET
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Berit Skogland
11/1330
Saksnr.: Utvalg
120/11
Kommunestyret
Arkiv: 033
Møtedato
14.12.2011
Innstilling:
Reglementet for Berg eldreråd tilføyes et punkt:
Eldrerådet har møterett i kommunestyret i saker som angår eldre, ved at en
representant for rådet får inntil 5 min. for å redegjøre for deres syn på saken.
Saken må stå på sakskartet og redegjørelsen tas før behandling av saka.
Saken må være innmeldt til ordfører tre dager i forkant av møtet.
Skaland, 22.11.11
Rolf Erik Søreide
rådmann
Side 108 av 110
197
Sak 120/11
Vedlegg:
Reglemet for eldrerådet Berg
Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd
Saksopplysninger:
Fra Berg Pensjonistforening er det kommet henvendelse om møte- og talerett for eldrerådet i
kommunestyremøtene.
Det har i årenes løp vært flere henvendelser fra eldrerådet om denne saken. Siste gang i 2009.
Kommunestyret avslo de gang søknaden med begrunnelse at Lov om eldreråd samt
muligheten til å benytte åpentalerstol dekket dette.
Det var bare Torsken kommune som i 2009 hadde innført møte- og talerett for eldrerådet og
på telefon ble det opplyste at retten ikke hadde vært benyttet noen gang.
Men nå har, i henhold til søknaden fra Pensjonistforeningen, Tranøy og Lenvik endret
reglementet for sine eldreråd og innført møte- og talerett for sine eldrerådene.
Eldrerådet i Berg bør vel få den samme rettigheten som de omkringliggende kommuner har
gitt sine eldreråd.
Hvis eldrerådet ønsker å uttale seg i saken som angår eldre og som står på kommunestyets
innkalling så må dette meldes inn til administrasjonen tre dager før møte skal avholdes.
Eldrerådet representant får da ordet i fem minutter i forkant av kommunestyrets behandling til
å redegjøre for eldrerådets syn på den aktuelle saka.
Norsk Pensjonistforbund har hatt saka hos fylkesmannen for å få klarert om det var innenfor
loven å be om slik møte- og talerett.
Fagsjef Ole Ramberg hos fylkesmannen har svart slik:
Andre personer enn de folkevalgte – etter særskilt vedtak i kommunestyret selv - kan få ordet
i en sak, men da må dette være klart utskilt fra det alminnelige ordskiftet. Andre enn
folkevalgte har under ingen omstendighet forslagsrett i en konkret sak som er under
behandling i et folkevalgt organ.
Side 109 av 110
198
Sak 120/11
Det forelås at reglementet for Berg eldreråd tilføyes et punkt:
Eldrerådet har møterett i kommunestyret i saker som angår eldre, ved at en
representant for rådet får inntil 5 min. for å redegjøre for deres syn på saken.
Saken må stå på sakskartet og redegjørelsen tas før behandling av saka.
Saken må være innmeldt til ordfører tre dager i forkant av møtet.
Skaland, 22.11.11
Berit Skogland
formannskapssekretær
Side 110 av 110
199
Sak 97/0046
REGLEMENT FOR ELDRERÅDET I BER.G
FORSLAG TIL VEDTAK:
Lov om konununale og fylkeskommunale eldreråd
vedtu som Berg eldrerAdets reglement med tillegg
av følgende punkter under §3:
Sakstyper som eldreridet skal ha mulighet til A.
saksbehandle:
1.
Ånbudsjett, økonomiplan og kommuneplaner
2.
3.
4.
S.
Tiltak og planer i be~ og so.siabelaoren
Boligprogram og reguleringssaker
Samferdselssbper og kommunikasjonsplanu
Kulturelle og andre kommunale tiltak som gjelder eldre.
KOMMUNESTYRETS ENSTEMMIGE VEDTAK:
.·
Lov om kommuoale og fylkeskommunale eldrerld
vedtas som Berg eldrerådets reglement med tillegg
av følgende punkter under l 3:
Sakstyper som eldrertdet skal ha uttalerett i:
l.
2.
3.
4.
S.
Årsbudsjett, økonomiplan og kommuneplaner
Tiltak og planer i helse- og sosialsektoren
Boligprogram og reguleringssaker
Samferdselsskaper og knmmunikasjonsplaner
Kulturelle og andre .kommunale tiltak som gjelder eldre.
200
MELDING OM VEDTAK
K.oDimunestyret
Utvalg: Eldreddet i Berg
Møteda!o: 23.04.97
1.nr.: 97100408
Sak 9'7/0001
REGLEMENT FOR ELDRERÅDET l BERG
FORSLAG TIL VEDTAK:
Lov om kommunle og fylkr.skommunele eldærtd
vedtas som Berg eldreråds reglement med tillegg
av følgende punkter under § 3:
Sakstyper son eldrerådet slcal behaDdle:
l.
2.
3.
4.
S.
Årsbudsjett, økonomiplan og kommuneplaner.
Tiltak og planer i helse- og sosialsektoren.
Boligprogram og reguleringssaker.
Samferdselssaker og kommuoibajonsplaner.
Kulturelle og andre kommune tiltak som gjelder eldre.
Eldrerldet behandlet saka i møte 22.04. 97 og ti1rAr enstemmig kommunestyret
fa«e slikt
VEDTAK.
Som innstillinga.
Berg kommune, administrasjonen
23. apri11997
o~~ flrdrs-solfrid Eriksen
leder
201
8 DOV, 1991 nr. 76
8
DØV.
Eldrerldsloven
l
1991111'. 7&
Lov om kommunale og fylkeskommnnøle eldrerlcL
Kapittel L KømmuaaJa eldrerid
l l. (Sidpinf GD iommunale eldreråd)
I kvar kammuae &kal det vete eit eldrerld som akal veljut av kommunestyret for
valperioden.
Departementet kan gjere unnanta.k frå regelen i (frate leden når kommunen vU
ha eldreråd for geografisk avgrensa oxnrlda inllan kommunen. I kommunar der
oppgåvene som gjeld eldre er overført til bydelsutval, skal det vere eldreråd i alle
bydelar. For slike eldreråd ivaretek bydelsutvala dei rettar OI plikter aom etter
denne lov er lagt til kommunestyret. Eldreråd for pogralisk avgreua omrlda
skal ha same arbeidsområde som omhandla i l 3. I alike htl-ve skal det og veQut eit
sentralt eldreråd.
1
(Vc:U og sa.mansetjing av kommunc:Ue eldrsrrfd) '
Kommunestyret avgjer kor mange medlemmer eldreridet aka! ba. Reglane om
høvetalsval i §§ 36 og 37 i lov om kommuner • fylkubmmuDer av
25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av aldrerld.
Pensjonistforeiningar har rett til å koma med fi'amleø om medlemmer til
eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene akal vare alderapenajcmiøtar i
kommunen.
RAdet peik11r Qflv ut leiar og aestleiar, aom akll veUut ut mallom
§ 2.
pen~onistue.
l Eauka mad lov 11 jaal 1111 u. 811.
l
a.
(Oppgåva.M for Mmam.n4lc •IJrenld)
Eldrerådet er e.ii rådgjevande organ for kommunen.
1\Jle saksdokument&Sk"al leggjast fram for rådet i pel tid før kommunestyret
~
lum.dlamar •abaa.
Eldrerådet skal ha til buda1øtfD1 aDe aaker som gjeld levekåra for eldre.
.Elådrdserådet kan·~ t& opp uker aom wdkjem eldre ali kommunen. P~~!:~~
f:ra r
møtet skal fyløje ••lædoDimeota t.i1 clai kommun e organ som teA e -.;
avgjerd i saka.
,
1
§ 4:. (Andre føresegru!r for kommunale eldrm!tl)
Kommunen skal skipa høveleg sekretariatbielp for rldet.
Eldrerådet har rett til å uttale seg før kommunestyret skipar sekretariat,
vedtek budsjett for rådet, og gjev utfyllande reglar for saksførehavinga i rådet.
Reglane i kommunestyrelova om kommunale nemnder gjeld tilsvarande for
verksemda i eldrerådet så langt ikkje anna går fram av denne lova.
Eldrerådet skal kvart år utarbeide ei meldblc om yarkMmda ai. MeJdinp. abl
leggjast fram for kommunestyret.
KapiUel U. .."..."...,.,...,,. eldleld
l L (Sitiping cw fylkalwmmunøl. eltbvnW)
l kvar fylkeskommune Ua1 dn 't'8l'e eit eldrerld som økal veljut av
tylbstinget for valperioden.
1
§ 6. (Val og ICU'nlUUe(jing cw (yllealwmmunak eldreråd)
Fylkestinget avgjer kor mange medlemmer eldrerådet alral ha. RePmø om
høvetalaval i §§ 36 og 37 i lov om kommuner og f7DE.JmmmU1181' aT
25. september 1992 nr. 107 gjeld ikkje ved val av eldreråd.
Fyl.keapensjonistforeiningar bar Nfit til l koma med fral1eø om medlemmer til
eldrerådet. Fleirtalet av rådsmedlemmene akal vera al.clenpaDIIIøDiltar lrl f'y1bt.
Rådet peikar IQ~ ut leiar og aeatleiar, øom øb1 ft\jut ut mellom
pensjonistane.
l Endra med lov 11 jwd lltll u.lli.
l 7. (OppgåveTU! for (ylkealt.ommuna.le eldreråd)
Eldrerådet er eit rådgjevande organ for fylke.s komøumøn.
Alle saksdokument& skal leggjast fram for rldet i &Ø tid f.. f7lbllt:inp~
handsamar sakene.
Eldrwådet abl.ba til huda~i~Øiq alla 11akar aom sjeld leftkka for eldre.
EJ.dreridet kul !QølY ta opp •Øar IIOJD ~ eldre i fylbt.
202