Transcript BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT
Avsagt:
06.01.2014 i Borgarting lagmannsrett
Saksnr.:
12-087681ASD-BORG/O1
Dommere:
Lagmann
Lagdommer
Ekstraordinær lagdommer
Espen Bergh
Hedda Remen
Sissel R. Langseth
Meddommere:
Jan Alexis Pappas
Øyvind Smedseng
Sjefskonsulent
Patentrådgiver
Ankende part
Sts Gruppen AS
Advokat Anne Marie Sejersted
Rettslig medhjelper:
Advokat Andreas Bernt
Ankemotpart
Ankemotpart
Stillasgruppen AS
Stillastjenester AS
Advokat Rune Nordengen
Advokat Rune Nordengen
Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
Saken gjelder tvist om gyldigheten av et patent, inngrep i samme patent og krav om
erstatning for inngrepet. Stridspatentet er norsk patent NO 317 999, som gjelder et system
for å overvåke og sikre driften av et overtrykkshabitat for varme arbeider på en gass- eller
oljeproduserende installasjon.
Patentinnehaver er StS Gruppen AS, i det følgende også kalt StS. Selskapet ble stiftet i
1972 som StS Stillasservice AS. Det har hovedkontor i Bergen og har ca. 480 ansatte. Det
leverer vedlikeholds- og modifikasjonstjenester
til olje- og gassindustrien. Siden 1997 har
selskapet arbeidet med mobile overtrykkshabitater.
Stillastjenester AS ble stiftet i 1993 og har hovedkontor på Karmøy. Selskapet leverer
stillaser og tilknyttede produkter og tjenester til olje- og gassindustrien, blant annet
modeller for mobile gassdetektorer som settes i system med overtrykkstelt.
Stillasgruppen AS ble stiftet i 1997 og eier samtlige aksjer i datterselskapet Stillastjenester.
StS innga patentsøknaden 28. juni 2002. Oppfinner var Nils Kristian Paulsen. Fullmektig
var AS Bergen Patentkontor.
I sammendraget beskrives patentet slik:
Det omtales en anordning for sikring av driften ved et habitat på en installasjon
hvori et objekt hvorpå det utføres arbeid som innebærer varmeutvikling, gnister o.l.
så som sveising, sliping, skjæring og/eller sandblåsing, er isolert fra omgivelsene, og
hvor det i habitatet opprettes et overtrykk av luft for å hindre inntrengning av
brannfarlige gasser som kan antennes av sveisetlammen etc, og omfattende et
alarmsystem som kan varsler uregelmessigheter og lignende. Anordningen er
kjennetegnet ved at sikkerhetssystemet for driften av habitat omfatter en
detektorsentral hvortil det er tilkoplet:
et antall detektorer plassert i eller tilstøtende til habitatet, og som kan registrere
parametre som gasser, temperaturer, endringer in temperatur, samt trykkforhold
tilstøtende til og/eller i habitatet,
et system for strømforsyning til apparatene som drives inne i habitatet.
Hva som anses som et habitat, er nærmere forklart slik:
Et habitat betyr det samme som et lukket kammer, et arbeidstelt, hus eller lignende
hvor objektet helt kan isoleres fra omgivelsene. Slike habitater er som regel
konstruert av tlammehemmende duk eller av plater aluminiums- eller blikk, i
anpasning til det spesielle anvendelsestilfellet. Habitatet kan ha et stort antall ulike
fasonger, alt etter de spesielle bruksformål.
-2-
12-087681ASD-BORG/01
Om formålet heter det at oppfinnelsen innebærer en løsning som fjerner mer av risikoen
med varmt arbeid på petrokjemiske installasjoner off- eller onshore. Løsningen innebærer
"en mer helhetlig sikkerhetsfilosofi" enn gjeldende løsninger. Det heter videre:
Ved oppfinnelsen slik den er definert, er det oppnådd et stort fremskritt når det
gjelder sikkerheten ved slike habitatanlegg. Således er det frembragt en
helautomatisk løsning som fjerner det menneskelige risikomoment.
Ved deteksjon av gass, for høy temperatur, for sterk temperaturstigning pr tidsenhet,
og for lavt trykk stenges strømmen til tennkilden eller de varme eller gnistdannende
apparater som benyttes inne i kammeret. Ved tap av overtrykk stenges altså
strømmen til disse tennkildene.
Hvis man bruker luft fra et annet system enn installasjonens trykkluftsystem vil dette
også omfatte et separat nedstegningssystem, som vil føre til at overtrykket tapes, så
slås strømmen til tennkilden av.
Ulike elementer i oppfinnelsen er definert som følger:
Manometer:
Et trykkmåleinstrument som sender signal til "nedstegningssentralen" når det
registreres et trykk som er lavere enn en gitt verdi (nødvendig overtrykk). Da stenges
samtidig strømtilførselen til sveiseutstyret o.l.
Gassdetektor:
Detektor som sender signal til "nedstegningssentral"
nivåer av gasser, særlig brannfarlige gasser.
ved deteksjon av unormale
Temperatursensor:
En føler som registrerer temperaturen i miljøet inne i og utenfor habitatet. Viktige
parameter er når temperaturen er for høy eller nå temperaturen stiger for raskt, dvs.
en endring pr. tidsenhet.
Vifte:
Tilfører luft med overtrykk til habitatet. Stenges automatisk når detektoren ved
inntaket registrere unormale nivåer av gass.
Nedstengningssentral:
En mobil el-utstyrsvogn med elektronikken som er nødvendig for å få manometer,
temperaturfølere og gassdetektorer til å levere elektriske signaler til
nedstegningsenheten slik at strøm til utstyr inne i habitatet stenges ned (tennkilden),
bortsett fra spesielt utstyr som nødlys og lignende, som skal stå på.
Systemet ifølge oppfinnelsen kan drives både med et intern eget viftesystem til
produksjon av overtrykksluften, eller kan utnytte installasjonens eget
kompressorsystem.
Med søknaden fulgte to tegninger som viste alternative utførelsesmåter.
-3-
12-087681ASD-BORG/01
Figur 1 viser en variant av oppfinnelsen der habitatet er tilkoblet installasjonens egen
strømforsyning. Man benytter trykkluft fra installasjonens eget trykkluft system for å holde
det indre overtrykket i habitatet. I forbindelse med beskrivelsen av de ulike detektorene og
deres plassering, heter det: "En ikke vist detektor kan være anordnet i det området hvor
plattform-trykkluften
kommer inn i habitatet". Det heter videre:
Det framgår av figur 1 at deteksjonssystemet er kun strømtilkoplet til
installasjonen. Systemet vil selv ta hånd om sikkerheten i miljøet rundt habitatet.
Dersom noe uregelmessig oppstår rundt habitatet, kuttes strømmen til de apparater
som er i bruk. Sikkerhetsmessig vil dette være mer enn tilstrekkelig. De
grenseverdier som de ulike detektorer er innstilt på vil normalt være lavere enn de
grenseverdier som det opereres med på en slik installasjon. Habitatsystemet ifølge
oppfinnelsen har derfor en innebygget sikkerhet som er tilstrekkelig for formålet.
Detektorsystemet får sin strømforsyning fra installasjonen. Koplingen er videre
utformet slik at dersom det oppstår en uregelmessig situasjon på installasjonen så vil
den selv kutte strømmen til detektorsystemet.
I beskrivelsen heter det om figur 2:
I den utførelse som vises på figur 2, fremstilles trykkluft i et eget trykkluftanlegg 40 i
tilknytning til habitatet. Men strømforsyningen til trykkluftanlegget skjer fra
plattformens el-anlegg.
Videre heter det:
På figurene er det angitt de strømkabler som knytter sammen de enkelte elementer i
systemet. Men det er klart at dette også innebærer en sammenkopling av
varslingssystemene.
Patentkravene i søknaden er formulert slik:
1. Anordning for sikring av driften ved et habitat på en installasjon hvori et objekt
hvorpå det utføres arbeid som innebærer varmeutvikling, gnister o.l. så som
sveising, sliping, skjæring og/eller sandblåsing, er isolert fra omgivelsene, og
hvor det i habitatet opprettes et overtrykk av luft for å hindre inntrengning av
brannfarlige gasser som kan antennes av sveiseflammen etc, og omfattende et
alarmsystem som kan varsler uregelmessigheter og lignende, kar akt e ris ert
ved
at sikkerhetssystemet for driften av habitat omfatter en detektorsentral hvortil
det er tilkoplet:
et antall detektorer plassert i eller tilstøtende til habitatet, og som kan registrere
parametre som gasser, temperaturer, endringer in temperatur, samt trykkforhold
tilstøtende til og/eller i habitatet,
et system for strømforsyning til apparatene som drives inne i habitatet.
2. Anordning i samsvar med krav 1,
-4 -
12-087681ASD-BORG/01
kar akt e ris ert ved at habitatets sikkerhetssystem og eventuelt dets
trykkluftsystem er strømforbundet med installasjon.
3. Anordning i samsvar med krav 1 - 2,
kar akt e ris ert ved at gassdetektorkontrollsystemet (30) har tilkopling til
en detektor (32) som er plassert innvendig i habitatet (10), og en rekke ytterligere
detektorer (34,36,38) er tilkoplet gassdetektorenheten og plassert i området
rundt habitatet, samt at en detektor er anordnet i området hvor det tilføres
trykkluft til habitatet.
4. Anordning i samsvar med krav 1 - 3,
kar akt e ris ert ved at når det oppstår uregelmessigheter
habitatet, koples kilden for det varme arbeid ut av drift.
ved driften av
5. Anordning i samsvar med krav 1 - 4,
kar akt e ris ert ved at når det oppstår uregelmessigheter
installasjonen, utkoples strømforsyningen til habitat-uniten.
ved driften av
6. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,
kar akt e ris ert ved at det er innkoplet et manometer, såsom et digital
manometer, som kan varsle evt. avstenge strømtilførsel, når trykket i habitatet
faller til under et gitt trykk, eller når man innvendig i habitatet får et brått
trykkfall som overskrider en gitt verdi pr. tidsenhet.
7. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,
kar akt e ris ert ved at overtrykket inne i habitatet oppnås ved at det er
tilkoplet (20) installasjonens trykkluftanlegg.
8. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,
kar akt e ris ert ved at habitatets og installasjonens sikkerhetssystemer er
sammenkoplet slik at installasjonens eget kontrollsystem kan overvåke samtlige
av habitat-funksjonene, og så slå av strømtilførselen når noe unormalt oppstår i
selve habitatet.
9. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,
kar akt e ris ert ved at hele anlegget er svært mobilt, og kan enkelt og
raskt flyttes rundt på en aktuell installasjon.
Ved brev 18. august 2003 fra Bergen Patentkontor til Patentstyret ble det som svar på en
henvendelse fra Patentstyret oversendt endrede krav, endret beskrivelsestekst og endrede
figurer.
Ioversendelsesbrevet
heter det:
Det vesentlige trekk ved oppfinnelsen er den såkalte nedstengningssentralen, angitt
med henvisningstallet 30, som er innrettet til å overvåke driften av habitatet.
Nedstengningssentralen er innrettet til å stenge av forsyningen av strøm og luft til de
varmeutviklende apparatene. Dessuten er det et viktig trekk ved oppfinnelsen at
-5-
12-087681ASD-BORG/01
systemet forsynes med strøm fra selve installasjonen, og evt. også luft via et eget
viftesystem.
Revisjonen av beskrivelsen er gjort for å tydeliggjøre de nevnte trekk ved
foreliggende oppfinnelse. På figurene og i beskrivelsen er det innført en rekke nye
henvisningstall.
Ved de nevnte rettelsene er det kun angitt tekst-detaljer som allerede er i den
opprinnelig innsendte beskrivelse og/eller som tydelig framgår av originalfigurene.
Avsnittet som beskriver figur 2 er i den nye beskrivelsen slik:
I den utførelse som vises på figur 2, fremstilles det trykkluft i et eget trykkluftanlegg
60 i tilknytning til habitatet 10 idet trykkluften tilføres til habitatet 10 via ledningen
61. En gassdetektor 64 er anordnet i innløpet til viften og er med ledning 66
forbundet med nedstengningssentralen 30. Når detektoren 64 detekterer gass i
innløpet til trykkluftviften stenges all strømforsyning til habitatet 10 via
nedstengningssentralen 30 og til trykkluftanlegget 60. Strømforsyningen til
trykkluftanlegget skjer følgelig fra plattformens el-anlegg.
Patentkravene var annerledes utformet på mange punkter. Blant annet var det tilføyd
følgende nye underpunkt under krav l:
[k a rak ter ise r t ved] at nedstengningssentralen (30) er innrettet til å avstenge
driften av de varmeutviklende apparater når det oppstår uregelmessigheter ved
driften av habitatet (32).
Underkrav 2 var nytt og lyder slik:
Anordning i samsvar med krav l,
kar akt er ise r t ved at nedstengningssentralen (30) avstenger driften ved å
avbryte forsyningen av strøm og luft til de varmeutviklende apparater.
Videre var underkrav 5 nytt:
Anordning i samsvar med et av de foregående krav,
kar akt e ris ert ved at nedstengningssentralen (30) har tilkopling til en
detektor (64) som er anordnet i området hvor det tilføres trykkluft til habitatet.
På de reviderte tegningene var det inntegnet en forbindelseslinje (66) mellom sensorene i
luftinntaket (60) og nedstengningssentralen
tegningene.
(30) som ikke var med på de opprinnelige
Partene er uenige om endringene foretatt i august 2003 inneholder noe nytt som ikke var
omfattet av den opprinnelige søknaden, eller om de bare innebærer presiseringer innenfor
den opprinnelige søknadens rammer.
-6-
12-087681 ASD-BORG/O 1
Endringene ble godtatt av Patentstyret, som meddelte patent NO 317 999 den 17. januar
2005.
Patentkravene er som følger:
l.
Anordning for sikring av driften ved et habitat (10) på en installasjon hvori et
objekt hvorpå det utføres arbeid som innebærer varmeutvikling, gnister o.l. så
som sveising, sliping, skjæring og/eller sandblåsing, er isolert fra omgivelsene,
og hvor det i habitatet (10) opprettes et overtrykk av luft for å hindre
inntrengning av brannfarlige gasser som kan antennes av sveiseflamme etc., og
omfattende et system for levering av strøm og overtrykksluft til apparatene i
habitatet (10), samt et alarmsystem som kan varsle uregelmessigheter og
lignende,
karakterisert
ved
at sikkerhetssystemet for driften av habitat omfatter en nedstengningssentral
(30) hvortil det er tilkoplet:
et antall detektorer (32-38) plassert i eller tilstøtende til habitatet, og som kan
registrere parametere som gasser, temperaturer, endringer i temperatur, samt
trykkforhold tilstøtende til og/eller i habitatet, og
at nedstengningssentralen (30) er innrettet til å avstenge driften av de
varmeutviklende apparater når det oppstår uregelmessigheter ved driften av
habitatet (32).
2. Anordning i samsvar med krav l,
kar akt e ris ert ved at nedstengningssentralen (30) avstenger driften ved å
avbryte forsyningen av strøm og luft til de varmeutviklende apparater.
3. Anordning i samsvar med krav l - 2,
kar akt e ris ert ved at nedstengningssentralen
installasj onen.
(30) er strømforbundet med
4. Anordning i samsvar med krav l - 3,
kar akt e ris ert ved at habitatets (10) trykkluftsystem er strømforbundet
med installasjon.
5. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,
kar akt er ise r t ved at nedstengningssentralen (30) har tilkopling til en
detektor (64) som er anordnet i området hvor det tilføres trykkluft til habitatet.
6. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,
kar akt e ris ert ved at nedstengningssentralen (30) er innrettet til å kople
kilden for det varme arbeid, så som strømforsyningen, ut av drift når det oppstår
uregelmessigheter ved driften av habitatet.
7. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,
kar akt e ris ert ved at et manometer innvendig i habitatet er tilkoblet
detektorsentralen (30) som så kan varsle evt. sørge for avstengning av
strømtilførsel, når trykket i habitatet faller til under et gitt trykk, eller når man
-7 -
12-087681ASD-BORG/01
innvendig i habitatet får et brått trykkfall som overskrider en gitt verdi pr.
tidsenhet.
8. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,
kar akt e ris ert ved at et overtrykkssystem for habitatet (10) er via ledning
(22) tilkoplet til installasjonens (20) trykkluftanlegg.
9. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,
kar akt e ris ert ved at habitatets og installasjonens sikkerhetssystemer er
sammenkoplet slik at installasjonens eget kontrollsystem kan overvåke samtlige
av habitatfunksjonene, eksempelvis via nedstengningssentralen (30), og er
innrettet til å avstenge strømtilførselen når noe unormalt oppstår innvendig i
habitatet.
Den 12. mars 2010 begjærte Acapo AS på vegne av StS administrativ begrensning av
patentets omfang etter patentloven § 39 a. I begjæringen ble det gitt uttrykk for at
patenthaver ønsket at patentvernet skulle uttrykke det som var det unike ved løsningen og
som samsvarte med det reelle produktet. Det unike er fremhevet å være at gassdetektoren
64 har en egen funksjon i systemet. Så vel denne som de øvrige detektorene er tilkoplet
nedstengningssentralen,
som stenger både strøm og overtrykksluft. Dette er nærmere
beskrevet slik:
Det endrete og begrensede krav 1 spesifiserer at det til nedstengningssentralen (30)
er tilkoplet
et antall detektorer (32-38) plassert i eller tilstøtende til habitatet (10), og som
kan registrere parametere som gasser, temperaturer, endringer i temperatur, samt
trykkforhold tilstøtende til og/eller i habitatet, og
en gassdetektor (64) anordnet i trykkluftsystemet som leverer overtrykksluft til
habitatet (10),
hvori nedstengningssentralen (30) er innrettet til å avstenge strøm til habitatet når
det oppstår uregelmessigheter, ved deteksjon fra en eller flere av nevnte detektorer
(32-38), og at nedstengningssentralen (30) er innrettet til å avstenge strøm og
overtrykksluft til habitatet når det oppstår uregelmessigheter, ved deteksjon fra
nevnte gassdetektor (64).
Gassdetektoren (64) har således en egen funksjon i systemet, og stenger strømmen til
utstyret og tilførsel av overtrykksluft til habitatet. Gassdetektoren (64) medvirker
følgelig til å stenge "alt", dvs. både strøm og overtrykksluft. De andre detektorer (3238) vil ved deteksjon av uregelmessigheter, som eksempelvis registrering av
gassinnhold i luften eller endringer av temperatur og trykk i og rundt habitatet, i
utgangspunktet kun stenge for strøm til utstyret i habitatet og stenger ikke for
overtrykksluft inn i habitatet. Hensikten med sistnevnte er at det fremdeles skal
tilføres luft for å opprettholde overtrykk i habitatet når det oppstår uregelmessigheter
andre steder enn ved luftforsyningen, for å hindre at gass trenger inn. Dette er
vesentlig for sikkerheten, slik at styresystemet med detektorer fullstendig automatisk
kan kontrollere og styre prosessen inne i habitatet.
I begjæringen var patentkravene endret slik at krav nr. 1 ble utvidet til å lyde:
-8 -
12-087681ASD-BORG/01
1. Anordning for sikring av driften ved et habitat (10) på en installasjon hvori et
objekt hvorpå det utføres arbeid som innebærer varmeutvikling, gnister o.l. så
som sveising, sliping, skjæring og/eller sandblåsing, er isolert fra omgivelsene,
og hvor det i habitatet (10) opprettes et overtrykk av luft for å hindre
inntrengning av brannfarlige gasser som kan antennes av sveiseflamme etc, og
omfattende et system for levering av overtrykksluft og strøm til apparatene i
habitatet (10), samt et alarmsystem som kan varsle uregelmessigheter og
lignende, og at sikkerhetssystemet for driften av habitat omfatter en
nedstengningssentral (3O),
karakterisert
ved
at det til nedstengningssentralen (30) er tilkoplet:
-et antall detektorer (32-38) plassert i eller tilstøtende til habitatet (10), og som
kan registrere parametere som gasser, temperaturer, endringer i temperatur, samt
trykkforhold tilstøtende til og/eller i habitatet, og
-en gassdetektor (64) anordnet i trykkluftsystemet som leverer overtrykksluft til
habitatet (10),
hvori nedstengningssentralen (30) er innrettet til å avstenge strøm til habitatet
når det oppstår uregelmessigheter, ved deteksjon fra en eller flere av nevnte
detektorer (32-38), og at nedstengningssentralen (30) er innrettet til å avstenge
strøm og overtrykksluft til habitatet når det oppstår uregelmessigheter ved
deteksjon fra nevnte gass detektor (64).
De uselvstendige kravene 2, 4 og 5 ble slettet, og de øvrige ble omnummerert.
Ved avgjørelse 10. mai 2010 godtok Patentstyret begrensningen i samsvar med
begjæringen. Patentkravene for norsk patent nummer 317 999 B3 etter begrensningen lyder
slik:
1. Anordning for sikring av driften ved et habitat (10) på en installasjon hvori et
objekt hvorpå det utføres arbeid som innebærer varmeutvikling, gnister o.l. så
som sveising, sliping, skjæring og/eller sandblåsing, er isolert fra omgivelsene,
og hvor det i habitatet (10) opprettes et overtrykk av luft for å hindre
inntrengning av brannfarlige gasser som kan antennes av sveiseflamme etc., og
omfattende et system for levering av overtrykksluft og strøm til apparatene i
habitatet (10), samt et alarmsystem som kan varsle uregelmessigheter og
lignende, og at sikkerhetssystemet for driften av habitat omfatter en
nedstengningssentral (30),
kar akt e ris ert ved at det til nedstengningssentralen (30) er tilkoplet:
- et antall detektorer (32-38) plassert i eller tilstøtende til habitatet (10), og som
kan registrere parametere som gasser, temperaturer, endringer i temperatur, samt
trykkforhold tilstøtende til og/eller i habitatet, og
- en gassdetektor (64) anordnet i trykkluftsystemet som leverer overtrykksluft
til habitatet (10),
hvori nedstengningssentralen (30) er innrettet til å avstenge strøm til habitatet
når det oppstår uregelmessigheter, ved deteksjon fra en eller flere av nevnte
detektorer (32-38), og at nedstengningssentralen (30) er innrettet til å avstenge
strøm og overtrykksluft til habitatet når det oppstår uregelmessigheter ved
deteksjon fra nevnte gassdetektor (64).
-9 -
12-087681ASD-BORG/01
2. Anordning i samsvar med krav 1,
kar akt e ris ert ved at nedstengningssentralen
installasj onen.
(30) er strømforbundet med
3. Anordning i samsvar med krav 1,
kar akt e ris ert ved at habitatets (10) trykkluft system er strømforbundet
med installasj on.
4. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,
kar akt e ris ert ved at et manometer innvendig i habitatet er tilkoblet
detektorsentralen (30) som så kan varsle evt. sørge for avstengning av
strømtilførsel, når trykket i habitatet faller til under et gitt trykk, eller når man
innvendig i habitatet får et brått trykkfall som overskrider en gitt verdi pr.
tidsenhet.
5. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,
kar akt e ris ert ved at et overtrykkssystem for habitatet (10) er via ledning
(22) tilkoplet til installasjonens (20) trykkluftanlegg.
6. Anordning i samsvar med et av de foregående krav,
kar akt e ris ert ved at habitatets og installasjonens sikkerhetssystemer er
sammenkoplet slik at installasjonens eget kontrollsystem kan overvåke samtlige
av habitatfunksjonene, eksempelvis via nedstengningssentralen (30), og er
innrettet til å avstenge strømtilførselen når noe unormalt oppstår innvendig i
habitatet.
Det er patentet slik det foreligger etter denne begrensningen som er stridspatentet.
Høsten 2009 ble StS Gruppen AS kjent med at Stillastjenester AS leverte habitatløsninger
på det norske markedet som StS mente krenket patentet. Partene forhandlet uten at det
lyktes å komme til enighet.
Ved stevning 11. juni 2010 til Haugaland tingrett reiste StS inngrepssøksmål mot
Stillasgruppen AS. Stillasgruppen innga tilsvar 3. september 2010 og nedla prinsipalt
påstand om avvisning, subsidiært påstand om frifinnelse. Samme dag tok Stillastjenester
AS ut stevning ved Oslo tingrett med krav om at patentet kjennes ugyldig. StS nedla
påstand om frifinnelse. Inngrepssaken ble overført til Oslo tingrett og forent med
ugyldighetssaken til felles behandling.
Oslo tingrett avsa 14. februar 2012 dom med slik domsslutning:
I ugyldighetssaken:
Norsk patent NO 317 999 kjennes ugyldig
Iinngrepssaken:
Stillastjenester AS og Stillasgruppen AS frifinnes.
- 10-
12-087681ASD-BORG/01
I begge saker:
StS Gruppen AS dømmes til innen 2 - to uker - fra forkynnelse av dommen å betale
Stillastjenester AS og Stillasgruppen AS saksomkostninger med l 594396enmillionfemhundredeognittifiretusentrehundredeognittiseks
- kroner.
StS Gruppen AS dømmes også til å dekke rettens utgifter, herunder utgiftene til
fagkyndige meddommere. Størrelsen blir å fastsette i engen avgjørelse.
For nærmere detaljer om sakens faktum vises til tingrettens dom og til lagmannsrettens
bemerkninger nedenfor.
Sts Gruppen AS har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt i
tiden 12.-21. november 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. For Stillastjenester AS og
Stillasgruppen AS møtte styreleder Brian Sjøen sammen med prosessfullmektigen.
Sjøen,
som også er daglig leder i Stillastjenester AS, avga forklaring. Patentingeniør Morten Balle
overvar ankeforhandlingen
i medhold av tvisteloven § 24-6 annet ledd. For StS Gruppen
AS møtte prosessfullmektigen.
I medhold av tvisteloven § 24-6 annet ledd møtte
avdelingsleder i StS Einar Gjerde og patentingeniør Trond Øvsttun. Gjerde avga
vitneforklaring. Det ble avhørt ytterligere tretten vitner. Om bevisføringen for øvrig vises
til rettsboken. Dommen er ikke avsagt innen fristen i tvisteloven § 19-4 femte ledd som
følge av sakens omfang og kompleksitet samt andre gjøremål for dommerne.
Den ankende part, StS Gruppen AS, har i hovedtrekk anført:
Patentet er gyldig. Innenfor rammene av basisdokumentet har patenthaver en rett til å endre
patentet. Retten kan bare kjenne patentet ugyldig på det grunnlag at det omfatter noe som
ikke har dekning i basisdokumentet, jf. patentloven § 52 første ledd nr. 3 og § 13.
Patentkravene i B3 omfatter ikke noe som ikke også fremgikk av den opprinnelige
søknaden. Patentet etter endringen ligger innenfor det fagmannen kunne slutte seg til på
grunnlag av basisdokumentene og fagets alminnelige kunnskap.
Den opprinnelige søknaden må vurderes på bakgrunn av de regler og den praksis som
gjaldt på søknadstidspunktet. Det kan ikke tas hensyn til senere endringer i regelverk og
praksis, som innebærer en strengere holdning til endringer. Under enhver omstendighet
ville endringen i patent 317 999 ha stått seg også under dagens rettstilstand.
Endringen ble godtatt av Patentstyret. Domstolene må utvise forsiktighet med å overprøve
Patentstyrets skjønn. Det har alvorlige konsekvenser for patenthaver dersom et meddelt
patent i ettertid kjennes ugyldig.
Det er helt klart at fagmannen ville lese ut av basisdokumentet at det var en kopling
mellom gassdetektoren i luftinntaket og nedstengningssentralen. Det bestrides ikke at
- 11 -
12-087681ASD-BORG/01
denne forbindelsen mangler på tegningene, men det fremgår direkte av krav 3 i
basisdokumentet og av definisjonene av vifte og gassdetektor lest i sammenheng.
Fagmannen vil også ut fra basisdokumentene forstå at det er nedstengningssentralen
som
via denne koplingen på signal fra gassdetektoren i luftinntaket stenger både
overtrykksluften og strømmen til arbeidsapparatene. Det fremgår av basisdokumentene
en gassdetektor er anordnet i trykkluftsystemet, at nedstengningssentralen
gassdetektoren, at nedstengningssentralen
at
mottar signal fra
stenger av strøm til habitatet ved deteksjon av
gass og at overtrykksluft avstenges når gassdetektoren i trykkluftsystemet detekterer gass.
Avstengning av luft ved deteksjon av gass i trykkluftsystemet forutsetter at det finnes en
enhet for å registrere det som detekteres og at det finnes en enhet for å foreta
avstengningen. Det eneste elementet som er beskrevet i basisdokumentet som kan utføre en
slik handling, er nedstengningssentralen.
Nyhetskravet ipatentloven
§ 2 første ledd er oppfylt. Patentets løsning var ikke kjent på
tidspunktet for innlevering av den opprinnelige søknaden. Det er heller ikke dokumentert
at det er skjedd noen åpenlys utnyttelse av oppfinnelsen før prioritetsdatoen.
Sveisolatet utviklet av Bjørge Norcoat, som BP sendte 16. mai 2002 for bruk på Valhall,
må betegnes som en prototype som ikke var testet og ferdig utviklet, og det er usikkert når
det ble tatt i bruk. Det er også usikkert hva det inneholdt.
Under enhver omstendighet har ikke sveisolatet vært allment tilgjengelig, jf. § 2 annet
ledd, idet det ikke har vært tilgjengelig for en større eller ubestemt krets. Sveisolatet ble
plassert vanskelig tilgjengelig på plattformen. Det er ingen bevisførsel som tilsier at
utenforstående har hatt tilgang til det. De som har hatt tilgang til det, har alle hatt en
tilknytning til prosjektet. Uansett ble prosedyrene oppbevart nedlåst, og
nedstengningsprosedyren
var ikke synlig for en som besiktiget sveisolatet.
Det er BP og Bjørge Norcoat som er nærmest til å dokumentere en eventuell
nyhetshindrende utnyttelse, og denne bevisbyrden er ikke oppfylt.
Subsidiært, dersom det legges til grunn at sveisolatet var nyhetshindrende, er utnyttelsen av
oppfinnelsen skjedd som følge av et åpenbart misbruk overfor StS, jf. § 2 femte ledd nr. 1.
Misbruket består i at BP oversendte informasjon om det utviklingsarbeidet
som StS hadde
gjort, til Bjørge Norcoat. Denne informasjonen omfattet "Habitat Shutdown Philosphy"
(filosofidokumentet) med blokkdiagrammene,
"Habitat Description and Data Sheet", der
Bjørge Norcoat satte sin logo på StS' dokumentasjon, samt StS' sjekkliste. Det er
årsakssammenheng mellom misbruket og utnyttelsen. Dersom lekkasjen fra BP tenkes
borte, er det ingen mulighet for at Bjørge Norcoat ville vært i stand til å levere et system
tilsvarende oppfinnelsen, i alle fall ikke før prioritetsdatoen. Seksmånedersfristen
oppfylt, og vilkårene ipatentloven
er
§ 2 femte ledd foreligger.
- 12 -
12-087681ASD-BORG/01
Også kravet i § 2 første ledd tiloppfinnelseshøyde
er oppfylt. Oppfinnelsen skiller seg
vesentlig fra det som var kjent fra før.
Oppfinnelsen var ikke nærliggende for fagmannen ut fra det nærmeste kjente motholdet,
som det er enighet om utgjøres av Technorvognen, også kalt "blekkspruten". Den hadde
vært på markedet siden 1987 og ble anvendt til å bryte strømtilførselen ved deteksjon av
gass i tilkoplede gassensorer. Men den hadde ikke de samme funksjoner som oppfinnelsens
nedstengningssentral,
med overvåkning og nedstengning av overtrykksluft, overvåkning og
nedstengning av trykkfall og ulike funksjoner for de tilkoplede sensorene. Det var heller
ingen alminnelig kunnskap at Technorvognen kunne brukes i forbindelse med
sveisehabitater, selv om den var brukt i enkelte tilfeller. Technorvognen som mothold ble
også vurdert av Patentstyret.
Heller ikke på bakgrunn av standarder, lovtekst, forarbeider eller annet regelverk ville
fagmannen ha kommet frem til oppfinnelsen.
Stillastjenester og Stillasgruppen har ved levering av "Alusafe Habitat" foretatt rettsstridig
inngrep i den eneretten StS etter patentloven § 1 og § 3 har til utnyttelsen av et gyldig
patent. Inngrep foreligger så lenge nedstengningssentralen
er innrettet for å avstenge
overtrykksluft. Det er i praksis erkjent inngrep for all omsetning frem til april 2012. Også
etter dette tidspunktet er produktet levert med denne egenskapen. Endringer i
nedstengningssentralen
ved omprogrammering
av PLS har tidligst skjedd april/mai 2013,
og først da foreligger det ikke lenger inngrep.
StS har krav på erstatning etter patentloven § 58 for inngrepet. Bare to aktører på markedet
har lovlig adgang til å levere det patenterte produktet, StS selv og Beerenberg Corp.
Beerenberg er eksklusiv lisenstaker og har overdratt sitt erstatningskrav til StS.
Beregningen av StS' økonomiske tap må ta utgangspunkt i den omsetning Stillastjenester
og Stillasgruppen har hatt av "Alusafe Habitat", da det må legges til grunn at disse
kontraktene ellers ville ha tilfalt StS eller Beerenberg. Ankemotpartene har anført at
kundene likevel ville ha valgt noe annet. Et slikt hypotetisk hendelsesforløp må de ha
bevisbyrden for, og den bevisbyrden er ikke oppfylt.
Det er ubestridt at antallleiedøgn
for den perioden inngrep er erkjent, utgjør 4558. Frem til
april 2012 er det levert utstyr tilsvarende ytterligere 4776 leiedøgn. Etter april 2012 er
antall utleiedøgn skjønnsmessig beregnet til 8 795. Basert på gjennomsnittlig tapt inntekt
for StS på 2000 kroner per leiedøgn, utgjør tapet om lag 36 millioner kroner. Det må
eventuelt gjøres fradrag for utleie foretatt etter omprogrammering.
Subsidiært kreves erstatning tilsvarende en rimelig lisensavgift, dersom retten kommer til
at en rimelig lisensavgift vil være høyere enn økonomisk tap. Rimelig lisensavgift utgjør 7
prosent av omsetningen til Stillastjenester/Stillasgruppen.
- 13 -
12-087681ASD-BORG/01
Lemping av erstatningsansvaret er uaktuelt. Lemping er en snever unntaksregel, og i
næringsforhold er det bare i sjeldne tilfeller grunnlag for lemping. Ankernotpartene har
krenket patentet med fullt kjennskap til det, og har tatt en bevisst risiko.
Stillasgruppen AS må gjøres solidarisk ansvarlig sammen med Stillastjenester AS.
Stillasgruppen har markedsført produktet, utstedt betalingssertifikater,
gitt morselskapsgarantier
mottatt bestillinger,
og drevet koordinering. Dette utgjør en selvstendig
inngrepshandling og er under enhver omstendighet erstatningsbetingende
medvirkning.
Anførselen om at ankernotpartenes levering av "Alusafe Habitat" er i strid med
markedsføringsloven
§ 25 opprettholdes ikke for lagmannsretten.
StS Gruppen AS har nedlagt slik påstand:
I inngrepssaken:
1. Stillasgruppen AS og Stillastjenester AS forbys å tilvirke, utby, bringe i
omsetning eller anvende de i saken omhandlede produkter ("Alusafe Habitat").
2. Stillasgruppen AS og Stillastjenester AS dømmes in solidum til å betale
erstatning til StS Gruppen AS utmålt etter rettens skjønn.
I ugyldighetssaken:
StS Gruppen frifinnes.
I begge tilfeller:
StS Gruppen AS tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett.
Ankernotpartene, Stillastjenester AS og Stillasgruppen AS, har i hovedtrekk anført:
Tingrettens dom er korrekt, både i begrunnelse og resultat.
Det bestrides ikke at domstolene i utgangspunktet skal være tilbakeholdne med å
overprøve Patentstyrets vurderinger, men dette gjelder først og fremst det faglige skjønn og
ikke i samme grad andre sider av Patentstyrets avgjørelser. I dette tilfellet har Patentstyret
anvendt patentloven feil, og patentet ble heller ikke vurdert opp mot forskrifter og Norsok
Z-015. Det må også tas hensyn til andre aktører i markedet, som har krav på at et patent
som ikke fyller kravene, kjennes ugyldig.
Det er regelverket på tidspunktet for begrensningen i patentet som kommer til anvendelse.
Patentet er ugyldig fordi det omfatter noe som ikke fremgikk av den opprinnelige
søknaden,jf. patentloven § 52 første ledd nr. 3 og § 13. Trekket om at
nedstengningssentralen stenger av både arbeidsstrøm og luft, kan fagmannen ikke utlede av
basisdokumentene og fagets alminnelige kunnskap.
- 14 -
12-087681ASD-BORG/01
Subsidiært er patentet ugyldig på det grunnlag at nyhetskravet ikke er oppfylt, jf.
patentloven § 2 første ledd og § 52 første ledd nr. 1. Kravet innebærer at patentet må
fremvise nyhet overfor teknikkens stilling slik den fremkommer av de påberopte mothold,
slik at hvert mothold vurderes enkeltvis. Et mothold er nyhetshindrende dersom det
beskriver alle trekk ved oppfinnelsen, eksplisitt eller implisitt, på en slik måte at
fagmannen på bakgrunn av det kan utøve oppfinnelsen ved hjelp av sin alminnelige
fagkunnskap. En del av fagmannens alminnelige fagkunnskap er forskrift 7. februar 1992
om sikkerhet og kommunikasjonssystemer
Norsokstandardene
på innretninger i petroleumsvirksomheten
Z-015 og S-OOlN og ISO 13702.
Den åpenlyse bruken av sveisolatet er nyhetshindrende. Det ble montert på Valhall i mai
2002, testet og tatt i bruk før prioritetsdagen. Sveisolatet inneholder alle patentets trekk,
også den automatiske stengningen av luft dersom gass ble detektert av sensoren som var
plassert i luftinntaket. Sveisolatet var allment tilgjengelig. Det var ikke på noen måte
sperret av. Det må legges til grunn at dokumentasjonen til sveisolatet var tilgjengelig for
alle interesserte, i alle fall etter at Bjørge Norcoats montør forlot plattformen. Personell fra
en rekke ulike leverandører gikk fritt omkring på plattformen. Fagmannen ville ved en
besiktigelse utlede hvordan systemet virket.
At oppfinnelsen var allment tilgjengelig, er ikke en følge av åpenbart misbruk, og regelen i
patentloven § 2 femte ledd kommer ikke til anvendelse. Misbruk er ikke dokumentert. Det
er ikke dokumentert at filosofidokumentet
dannet grunnlaget for Bjørge Norcoats produkt.
Det er heller ikke dokumentert hva som var StS' bidrag, om noe, til filosofidokumentet.
Det er skrevet på BPs papir og er mest sannsynlig BPs eget produkt. I den grad BP kan ha
kopiert enkelte prosedyrer, viser ikke disse oppfinnelsen. Om retten skulle komme til at
StS har bidratt til filosofidokumentet,
er det fortsatt BP som eier resultatet av arbeidet som
er gjort for BP mot betaling. Et eventuelt misbruk er i alle fall ikke åpenbart.
Atter subsidiært er patentet ugyldig fordi vilkåret om oppfinnelseshøyde ikke er oppfylt, jf.
patentloven § 2 første ledd og § 52 første ledd nr. 1. Patentet skiller seg ikke vesentlig fra
det som var kjent teknikk på prioritetsdagen, Technor-vognen. Fagmannen med sin
alminnelige fagkunnskap ville på bakgrunn av kjent teknikk og gjeldende regelverk slutte
seg til løsningen. Det følger av patentretningslinjene
at to mothold kan kombineres.
Selv om patentet anses gyldig, foreligger det likevel ikke noen krenkelse av patentet etter
patentloven § 3 første ledd fra Stillasgruppens side. Stillasgruppen AS har verken leid ut
eller markedsført det produktet som hevdes å krenke patentet, og har heller ikke medvirket
til det. Det er i denne sammenheng ikke tilstrekkelig at Stillas gruppen har bidratt med
midler av generell natur for konsernet, at konsernnavnet som varemerke har vært brukt i
markedsføringen eller at praksis med firmanavn i betalingssertifikater
o. l. har vært
inkonsekvent.
- 15 -
12-087681ASD-BORG/01
Dersom det foreligger et gyldig patent, erkjenner Stillastjenester AS å ha krenket patentet
for de av selskapets habitatløsninger som har differensiert effekt på gassens or i luftinntaket
(system 2). Krenkelsen omfatter en omsetning på 6 184665 kroner. Noe økonomisk tap for
StS er imidlertid ikke dokumentert. Det er flere konkurrenter i markedet, og det er ikke
sannsynliggjort at StS ville fått avtalene. Uansett er det ikke årsakssammenheng mellom
det tap StS hevder å ha lidt og patentinngrepet. Vilkårene for erstatning etter patentloven §
58 er således ikke oppfylt.
Det krevde beløpet er under enhver omstendighet for høyt. Prisene som er grunnlaget for
beregningen av kravet, er satt for høyt. Stillastjenester kan i alle fall ikke pålegges å betale
mer enn en rimelig lisens tilsvarende markedsleie, som utgjør maksimalt 7 prosent av
omsetningen. Et eventuelt erstatningsbeløp må under enhver omstendighet lempes.
De løsninger som for øvrig er levert av Stillastjenester, inneholder ikke alle patentets trekk
og innebærer derfor intet inngrep i patentet.
Stillastjenester AS og Stillasgruppen AS har nedlagt slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. STS Gruppen AS dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten
er kommet til samme resultat som tingretten og ser langt på vei saken på
samme måte. Lagmannsretten bemerker:
Retten tar først stilling til om norsk patent nr. 317 999 B3 er gyldig.
Ankemotpartenes hovedanførsel er at patentet fra 2010 er ugyldig fordi det omfatter noe
som ikke har dekning i basisdokumentene fra 2002.
Patentloven § 13 slår fast at en "søknad om patent må ikke endres slik at det søkes patent
på noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt". Bestemmelsen omfatter både
endringer i beskrivelsen og endringer i patentkravene. Dersom et patent er meddelt i strid
med § 13, er konsekvensen at patentet er ugyldig. Ugyldighet reguleres av patentloven
§ 52, der første ledd lyder:
Et patent kan kjennes helt eller delvis ugyldig ved dom dersom
l) det er meddelt til tross for at vilkårene i §§ l til 2 ikke er oppfylt,
2) det gjelder en oppfinnelse som ikke er så tydelig beskrevet at en fagkyndig på
grunnlag av beskrivelsen kan utøve den,
3) det omfatter noe som ikke fremgikk av søknaden da den ble inngitt,
4) patentvernets omfang er blitt utvidet etter at patentet ble meddelt, eller
5) det er endret etter begjæring om patentbegrensning på en slik måte at
patentvernets omfang er blitt utvidet.
- 16 -
12-087681ASD-BORG/01
Det er ikke tvilsomt at domstolene ved prøvingen av et patents gyldighet kan prøve alle
sider av Patentstyrets avgjørelse, også det konkrete skjønnet. Imidlertid har Høyesterett
slått fast at domstolene bør vise en viss forsiktighet ved prøvingen av Patentstyrets
fagtekniske skjønn. Det vises til avgjørelsen i Rt. 1975 side 603 (Swingballdommen) side
606 og til Rt. 2008 side 1555 (Biomardommen) avsnitt 40. Lagmannsretten tar som
utgangspunkt at terskelen for å overprøve Patentstyrets vurderinger vil senkes dersom det i
ettertid viser seg at Patentstyret ikke har tatt hensyn til all relevant informasjon på
søknadstidspunktet. Dette kommer lagmannsretten tilbake til.
Det karakteristiske ved patentet etter patentbegrensningen i 2010 bestod i at gassdetektoren
i luftinntaket hadde en annen funksjon enn de øvrige gassdetektorene, ved at den ved
deteksjon av gass ga signal til nedstengningssentralen om automatisk å stenge ikke bare
strømmen, men også tilførselen av luft. Etter begrensningen som, i samsvar med
begjæringen, er fastsatt i Patentstyrets avgjørelse 10. mai 2010, omfatter patentet ifølge
krav nr. 1 en nedstengningssentral, karakterisert ved at det til den er tilkoplet et antall
detektorer plassert i eller tilstøtende til habitatet, samt:
... en gassdetektor (64) anordnet i trykkluftsystemet som leverer overtrykksluft til
habitatet (10), hvori nedstengningssentralen (30) er innrettet til å avstenge strøm til
habitatet når det oppstår uregelmessigheter, ved deteksjon fra en eller flere av nevnte
detektorer (32-38), og at nedstengningssentralen (30) er innrettet til å avstenge strøm
og overtrykksluft til habitatet når det oppstår uregelmessigheter fra nevnte
gass detektor (64).
I begjæringen 12. mars 2010 beskrives dette nærmere slik:
Gassdetektoren (64) har således en egen funksjon i systemet, og stenger strømmen til
utstyret og tilførsel av overtrykksluft til habitatet. Gassdetektoren (64) medvirker
følgelig til å stenge "alt", dvs. både strøm og overtrykksluft. De andre detektorer (3238) vil ved deteksjon av uregelmessigheter, som eksempelvis registrering av
gassinnhold i luften eller endringer av temperatur og trykk i og rundt habitatet, i
utgangspunktet kun stenge for strøm til utstyret i habitatet og stenger ikke for
overtrykksluft inn i habitatet. Hensikten med sistnevnte er at det fremdeles skal
tilføres luft for å opprettholde overtrykk i habitatet når det oppstår uregelmessigheter
andre steder enn ved luftforsyningen, for å hindre at gass trenger inn. Dette er
vesentlig for sikkerheten, slik at styresystemet med detektorer fullstendig automatisk
kan kontrollere og styre prosessen inne i habitatet.
Slik innholdet i patentet er beskrevet etter begrensningen i 2010, er det et helt
grunnleggende trekk ved oppfinnelsen at det er nedstengningssentralen som sørger for at
det skjer avstengning av lufttilførselen når det detekteres gass i luftinntaket. Også ved
endringene som ble oversendt Patentstyret 18. august 2003, fremsto dette som et sentralt
element. Ioversendelsesbrevet var det særskilt fremhevet at nedstengningssentralen er
innrettet til å stenge forsyningen av "strøm og luft".
- 17 -
12-087681ASD-BORG/01
Innholdet av patentet slik det er fastatt etter Patentstyrets avgjørelse 10. mai 2010, må
sammenholdes med det som fremgår av basisdokumentene i den opprinnelige søknaden,
som ble inngitt 28. juni 2002. Disse består av den verbale beskrivelsen, tegningene og
patentkravene. Det skal derimot ikke tas hensyn til sammendraget, jf. patentloven § 8
tredje ledd annet punktum.
I søknaden er det beskrevet at ved deteksjon av gass, stenges strømmen til tennkilden eller
de varme eller gnistdannende apparatene som brukes inne i habitatet. Det heter videre
samme sted at ved tap av overtrykk stenges strømmen til disse tennkildene. Dersom
overtrykksluften kommer fra et annet system enn installasjonens overtrykkssystem, vil et
separat nedstengningssystem på samme måte føre til at overtrykket tapes, hvoretter
strømmen slås av. I motsetning til i de endrede kravene som ble innsendt 18. august 2003,
sies det i den generelle beskrivelsen ingenting om at lufttilførselen stenges som følge av
gassdeteksjon i viften.
Nedstengningssentralen er beskrevet som en mobil el-utstyrsvogn med den elektronikken
som er nødvendig for å få blant annet gassdetektorene til å "levere elektriske signaler til
nedstengningsenheten slik at strøm og utstyr inne i habitatet stenges ned (tennkilden),
bortsett fra spesielt utstyr som nødlys og lignende, som skal stå på". Bare nedstengning av
arbeidsstrøm er nevnt her, ikke stengning av lufttilførsel.
I definisjonen av viften som tilfører luft med overtrykk til habitatet, fremgår det riktig nok
at viften "stenges automatisk når detektoren ved inntaket registrere[r] unormale nivåer av
gass". Imidlertid sies det ikke at det er nedstengningssentralen som besørger
nedstengningen, og det fremgår ikke om nedstengningen skjer direkte eller som en følge av
at strømmen brytes først.
Definisjonen av gassdetektor nevner at alle detektorene er tilkoblet nedstengningssentralen.
Det kan hevdes at definisjonene av vifte og gassdetektor sett i sammenheng gir
holdepunkter for at avstengning av viften skjer gjennom nedstengningssentralen. Dette er
imidlertid på ingen måte klart, og en leser av basis søknaden må uansett se definisjonene i
sammenheng med beskrivelsene i søknaden for øvrig.
I beskrivelsen av figur 1 heter det at en gassdetektor kan være plassert der hvor
plattformens egen trykkluft kommer inn i habitatet. Det heter at "[d]ersom noe
uregelmessig oppstår, kuttes strømmen til de apparater som er i bruk" og videre at
"[s]ikkerhetsmessig vil dette være mer enn tilstrekkelig." Også her omtales bare
nedstengning av arbeidsstrømmen, ikke av lufttilførselen.
Videre sies det:
På figurene er det angitt de strømkabler som knytter sammen de enkelte elementer i
systemet. Men det er klart at dette også innebærer en sammenkopling av
varslingssystemene.
- 18 -
12-087681ASD-BORG/01
Det er imidlertid ikke presisert hvorvidt kablene brukes til signaloverføring eller
krafttilførsel. I søknadens angivelse av patentkravene heter det i krav 1 at
sikkerhetssystemet omfatter en detektorsentral som er tilkoplet et antall detektorer plassert
i eller utenfor habitatet og et system for strømforsyning til apparatene som drives inne i
habitatet. Krav nr. 3 inneholder en nærmere angivelse av de ulike detektorene, herunder "at
en detektor er anordnet i området hvor det tilføres trykkluft til habitatet". Av krav nr. 5
følger at når det oppstår uregelmessigheter ved driften av installasjonen, "utkoples
strømforsyningen til habitat-uniten". Av krav nr. 8 fremgår det at "habitatets og
installasjonens sikkerhetssystemer er sammenkoplet slik at installasjonens eget
kontrollsystem kan overvåke samtlige av habitat-funksjonene, og så slå av strømtilførselen
når noe unormalt oppstår i selve habitatet". Dette fremstår som uklart og sier intet entydig
om hva det i denne sammenheng siktes til med varslingssystemer. Varsling innebærer ikke
automatisk nedstengning. Etter dette må det konstateres at det heller ikke ipatentkravene
sies at nedstengningssentralen slår av lufttilførselen.
I teksten til figur 2 er det i tilknytning til gassdetektoren i luftinntaket angitt: "If GD
detects gas at fan intake, power is cut and "shutter" doses, all system down, result the
pressure in FOS drops below 5 mm and shuts down the MGD". I tillegg til at strømmen
stenges, er det her også nevnt at en "shutter" - som antas å være en ventil eller et spjeldstenger (underforstått) lufttilførselen. Det er naturlig å forstå dette slik at vifte enheten
stenger seg selv. Ved dette vil trykket i habitatet falle, noe som igjen villede til fullstendig
nedstengning. Det vil i tilfelle innebære at nedstengningen skjer som en indirekte følge av
gassdeteksjon og ikke ved noe direkte signal fra viften til nedstengningssentralen.
Det er anført at det ikke er beskrevet noen annen enhet i søknaden som kan sørge for
nedstengning av lufttilførselen ved gassdeteksjon i luftinntaket, og at det derfor må trekkes
den slutning at også denne nedstengningen foretas av nedstengningssentralen.
Lagmannsretten er ikke enig i dette. Blant annet teksten til figur 2, sitert ovenfor, kan mest
naturlig forstås slik at det er en lokal enhet i forbindelse med viften som foretar
nedstengningen.
Lagmannsretten ser det etter dette slik at basisdokurnentene ikke inneholder noen direkte
beskrivelse av den funksjonen som består i at nedstengningssentralen på signal fra
gassdetektoren i luftinntaket stenger ned både arbeidsstrøm og lufttilførsel, verken i det
som er fremhevet ovenfor eller i andre deler av basisdokumentasjonen.
Kravet om at den patenterte oppfinnelsen må fremgå av basisdokumentene, innebærer ikke
at oppfinnelsen må beskrives uttrykkelig så lenge oppfinnelsen ligger innenfor det en
fagmann kunne slutte seg til på grunnlag av basisdokumentene og fagets alminnelige
kunnskap. Det vises til Stenvik, Patentrett (2013) side 81. Det avgjørende for
lagmannsretten blir derfor hva den såkalte fagmannen kunne slutte seg til.
- 19 -
12-087681ASD-BORG/01
Fagmannen er en tenkt gjennomsnittsfagmann på området. Fagmannen er fullt ut kjent med
teknikkens stand på området på søknadstidspunktet, og han har evne til å utnytte alt kjent
materiale på en fagmessig måte. Herunder kan han foreta nærliggende nye konstruksjoner,
men han er ikke i besittelse av innovative evner. Partene er enige om at fagmannen i dette
tilfelle er ingeniør med bakgrunn fra universitet eller høyskole, med erfaring innen sveising
og utstyr for sveising i petroleumsindustrien. Lagmannsretten legger det til grunn. I tillegg
må fagmannen etter lagmannsrettens syn også ha erfaring med sikkerhetsarbeid i
petroleumsindustrien, ettersom det sentrale formålet med patentet nettopp er å vareta
sikkerheten under utføringen av såkalte "varme arbeider" om bord på installasjonen.
Til fagets alminnelige kunnskap hører forskrifter og standarder som gjaldt på
søknadstidspunktet.
I forskrift om sikkerhets- og kommunikasjonssystemer på innretninger i
petroleumsvirksomheten, fastsatt av Oljedirektoratet 7. februar 1992, heter det i § 17 om
brann- og gassdeteksjonssystemer at det i områder med risiko for utilsiktet gassutslipp skal
være tilgjengelige systemer for å kunne detektere gass (bokstav a). Systemet skal sikre
hurtig og pålitelig deteksjon og varsling med utløsning av alarm (bokstav b). Ved varsling
skal det automatisk iverksettes tiltak som kan hindre eller begrense konsekvensene aven
gasslekkasje (bokstav c). Systemene skal være uavhengige av andre systemer (bokstav d)
og skal ha høy pålitelighet (bokstave). Av veiledningen til bestemmelsen følger det at
gassdetektorer skal installeres på hensiktsmessig måte og i et tilstrekkelig antall på steder
hvor det utilsiktet kan forekomme gass, og alltid i alle luftinntak. Ved gassdeteksjon skal
ventilasjonssystemer nedstenges automatisk, og alle potensielle tennkilder skal elimineres.
Norsokstandardene er utviklet av den norske petroleumsindustrien for blant annet å vareta
tilfredsstillende sikkerhet i industrien. Norsok Z-015 gjaldt på søknadstidspunktet, sist
revidert 1. juli 1998, og omhandler midlertidig utstyr. Tekniske krav til kontainere er
regulert i kapittel 4. Partene er uenige om et habitat som beskrives i patentsøknaden, kan
anses som en kontainer. Det var dessuten angitt i standarden punkt 4.2.3 at "[v]armt arbeid
type "A" ikke er tillatt". Alt arbeid med åpen flamme, herunder sveising, er varmt arbeid
type "A". Ut fra dette kan det hevdes at Norsok Z-015 ikke gjaldt for habitater med det
formål som er angitt i patentet.
Etter lagmannsrettens syn er det formelle virkeområdet for Norsok Z-015 ikke avgjørende
ved bedømmelsen av fagmannens kunnskap. For fagmannen, som forutsettes å kjenne
Norsok Z-015, er det er ingen grunn til å vurdere et habitat som beskrevet i patentet
annerledes enn en kontainer i standardens forstand når begge brukes til samme formål, i
dette tilfelle varme arbeider, med de samme risiki og sikkerhetsbehov.
Fra Norsok Z-015 vil lagmannsretten særlig fremheve punkt 4.4.3. Det fremgår her at
systemet for gass- og eksplosjonsvern skal gi hurtig og pålitelig varsling av
eksplosjonsfarlige gasser, at gassdetektorer skal anbringes i alle luftinntak til mekanisk
ventilerte kontainere, at gassdeteksjon skal varsles med blinkende gult lys og at et lokalt
- 20-
12-087681ASD-BORG/01
nødavstengningssystem skal besørge sikker og kontrollert nedstengning av utstyret med
utkobling av alle tennkilder. Krav til gassdeteksjon, varslingssystemer, overtrykk m.m. er
behandlet flere steder i standarden, men dette gir etter lagmannsrettens syn ingen
ytterligere veiledning for vurderingen av stridspatentet.
Norsok S-OOl gjaldt på søknadstidspunktet i en versjon som sist var revidert i 2000 og
gjelder teknisk sikkerhet mer generelt, med prinsipper og krav til den sikkerhetsmessige
utformingen av produksjonsinnretninger til havs. Den har bestemmelser om brann- og
gassdeteksjon i kapittel 9.2 og om nødavstengning i kapittel 9.3 samt i vedlegg F.
Standarden stiller krav om gassdeteksjon i brann- og eksplosjonsfarlige områder, antall og
plassering av detektorer blant annet i luftinntak, om utløsning av alarm og om
nedstengning. Det er bestemt at ved gassdeteksjon i inntak for ventilasjonsluft skal den
aktuelle ventilasjonsviften stoppes, eventuelle spjeld skal lukkes og varmeelement skal
koples ut. Det er ikke nærmere bestemmelser om hvordan nedstengningen skal skje.
Også allment tilgjengelig teknikk hører til fagets alminnelige kunnskap. Partene er enige
om at den nærmeste allment tilgjengelige teknikk er den såkalte Technorvognen, som er en
flerkanals mobil gassvarslingsenhet. Den kom på markedet i 1987 og har vært produsert i
flere senere modeller. Technorvognen var ikke særskilt rettet mot habitater, men har i
enkelte tilfeller vært i bruk sammen med overtrykkshabitater. l brosjyren for modell
TN2000-4 er vognens funksjon beskrevet slik:
TN2000-4 is a further development of our first Mobile Gas detection System, which
was designed for use on refineries and onshore plants. TN2000-4 portable gas
detection system is especially designed for use on offshore installations for detection,
alarm and shutdown in case explosive gases are present.
lf gas is detected, the system gives acoustic and visuallocal alarm, while power
outlets are switched off.
Technorvognen inneholder altså et system for deteksjon, varsling og nedstengning. Men
bare nedstengning av strøm er nevnt, ikke luft.
Ut fra det som er påpekt foran, legger lagmannsretten til grunn at fagmannen ved lesing av
basisdokumentene vil forstå oppfinnelsen slik at den omfatter et habitat med et automatisk
sikkerhetssystem med to funksjoner: et første system med et antall sensorer som
kontrollerer strømmen til tennkildene via nedstengningssentralen, og et system rundt
luftforsyningen, som er innrettet til å stenge ned luftforsyningen ved deteksjon av gass i
tilførselsluften. Etter lagmannsrettens syn gir basisdokumentene ikke fagmannen grunnlag
for å forstå at det skal være en forbindelse mellom detektoren i viften og
nedstengningssentralen slik at nedstengning av lufttilførselen skjer gjennom
nedstengningssentralen. Det vil være mest naturlig for fagmannen å forstå det slik at viften
skal kontrolleres aven lokal enhet eller av installasjonen, og ikke av
nedstengningssentralen. Teksten i søknaden som angår viftenlfriskluftforsyningen og
- 21 -
12-087681 ASD-BORG/O 1
tegningene indikerer dette, mens nedstengningssentralen
at den bryter strømmen til tennkildene inne i habitatet.
bare er nevnt i sammenheng med
Det er heller ikke holdepunkter i fagets alminnelige kunnskap for å forstå søknaden på
noen annen måte. Verken forskriften eller Norsokstandardene - som begge beskriver
funksjoner og ikke utførelse - eller den kjente teknikken på søknadstidspunktet leder
fagmannen til den konklusjon at oppfinnelsen som beskrevet i søknaden innebærer at både
arbeidsstrøm og lufttilførsel styres og nedstenges av samme nedstengningssentral.
Ved vurderingen av gyldighetsspørsmålet har lagmannsretten lagt en viss vekt på at
Patentstyret ved behandlingen av søknaden ikke kjente til noen av Norsokstandardene,
verken ved den opprinnelige behandlingen i 2002-2003 eller ved behandlingen av
begrensningssøknaden i 2010. Ved den opprinnelige behandlingen av søknaden var heller
ikke Technorvognen kjent for Patentstyret. Den var derimot kjent ved behandlingen i 2010.
Slik lagmannsretten ser det, har Patentstyrets manglende kunnskap om Norsokstandardene
gjort det vanskelig å vurdere hvilke elementer i det beskrevne som innebar en oppfinnelse
og hvilke elementer som ikke innebar mer enn en anvendelse av kjent teknologi og krav
som fulgte blant annet av Norsokstandardene. Dette kan ha gjort det vanskelig for
Patentstyret å avdekke det som etter lagmannsrettens gjennomgang ovenfor utgjorde en
endring av den opprinnelige søknaden.
Lagmannsrettens konklusjon er at norsk patent nummer 371 999 B3 omfatter noe som ikke
fremgikk av basisdokumentene, og at det er ugyldig på grunnlag av patentloven § 52 første
ledd nr. 3. Det er følgelig ikke nødvendig for lagmannsretten å gå nærmere inn på om
patentet også kunne vært kjent ugyldig i medhold av § 52 første ledd nr. 1 fordi
nyhetskravet ikke var oppfylt eller på grunn av manglende oppfinnelseshøyde, jf. lovens
§ 2. Heller ikke er det aktuelt for lagmannsretten å ta stilling til om det foreligger noe
rettsstridig inngrep, da dette forutsetter at patentet er gyldig.
Stillasgruppen AS og Stillastjenester AS har fått fullt medhold i ankesaken, jf. tvisteloven
§ 20-2 første og annet ledd. StS Gruppen AS pålegges i samsvar med lovens hovedregel å
erstatte deres sakskostnader for lagmannsretten. Det foreligger ikke tungtveiende grunner
som gjør det rimelig å anvende unntaksregelen i § 20-2 tredje ledd.
Advokat Nordengen har på vegne av sine parter krevd dekket 979500 kroner i salær. I
tillegg er det krevd 578 201,50 kroner til dekning av utgifter. Av dette utgjør 312 305
kroner utgifter til sakkyndig bistand under saksforberedelsen og ankeforhandlingen fra
patentingeniør Morten Balle. Reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med
ankeforhandlingen og forberedelsen til den for vitnet Ian Langham utgjør 102 475 kroner.
Reiseutgifter og diett for partsrepresentant Brian Sjøen utgjør 51 339 kroner. Reiseutgifter,
diett og dels tapt arbeidsfortjeneste for ytterligere fem vitner utgjør til sammen 51 756,50
kroner. Utgifter til utdrag, kopiering mv. er 22 705 kroner, og det øvrige er reiseutgifter og
diett for prosessfullmektigen. Det samlede beløpet er høyt, men saken har vært omfattende
- 22-
12-087681ASD-BORG/01
og ankeforhandlingen har gått over sju dager. Lagmannsretten finner kostnadene
nødvendige, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd, idet det ut fra betydningen av saken har vært
rimelig å pådra dem. Samlet utgjør kostnadsbeløpet l 557701,50 kroner. Til
sammenlikning utgjør salærkravet for lagmannsretten på den ankende parts side 3,3
millioner kroner, og utgiftene utgjør l 284861 kroner. Dette er betydelig høyere selv om
det tas i betraktning at det normalt er mer arbeidskrevende å representere den ankende part,
og at advokatene på den ankende parts side i motsetning til advokat Nordengen var nye i
ankeomgangen.
I tillegg pålegges StS Gruppen AS å dekke kostnadene til de fagkyndige meddommerne
etter lagmannsrettens særskilte fastsettelse, det vil si også den halvdelen som i
utgangspunktet skal betales av ankemotpartene.
Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre endringer i tingrettens kostnadsavgjørelse,
viser til tingrettens begrunnelse.
og
Dommen er enstemmig.
- 23-
12-087681ASD-BORG/01
Domsslutning:
1. Anken forkastes.
2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler StS Gruppen AS 1 557701,50enmillionfemhundreogfemtisjutusensjuhundreogen 50/100 - kroner til
Stillastjenester AS og Stillasgruppen AS i fellesskap innen to uker fra
forkynnelsen av denne dommen.
I tillegg betaler StS Gruppen AS innen samme frist Stillastjenester AS' og
Stillasgruppen AS' andel av utgiftene til de fagkyndige meddommerne.
Espen Bergh
HeddaRemen
Jan A Pappas
Sissel R Langseth
Øyvind Smedseng
Rett utskrift: ~~
- 24-
12-087681ASD-BORG/01